Noen dager har ungene klistret igjen øynene, og uansett hva du sier hører de ikke etter. Og desverre har jeg ikke all verdens tålmodighet, så det ender med en sur mamma som gir seg totalt faen i hva som er pedagogisk riktig. Jeg gir ungene klar beskjed om at nå er mamma sur, og at om de ikke slutter med ropingen, springingen, diskusjon, kranglingen, ropingen, rotingen, hylingen og ropingen vil mamma eksplodere og bli virkelig sint.
Selvfølgelig hører de ikke etter, og jeg kjenner at den tynne tråden jeg har igjen av tålmodighet stadig blir tynnere, helt til jeg får min dose ulydighet. Jeg hever stemmen, noe jeg vet er veldig lite effektivt i lengden og sender de på rommet. (Mens jeg tenker at ungene kan være usannsynlig irriterende og at de garantert må ha arvet dette av fedrene…)
Det blir stille i ca fem minutter etter dette, og jeg nyyyter dem uten det minste dårlig samviktighet.
Etter en stund går jeg inn til ungene og forklarer hvorfor jeg ble sint og hvorfor jeg brukte «utestemme» inne. Og jeg husker alltid å si at selv om jeg er sint så er jeg like glad i dem, og at det blir akurat det samme som når de er sinte på meg fordi de ikke får lov til noe de vil eller ønsker. Og de bruker jo å være like glad i mamma en liten stund etterpå, og vi blir fort venner.
Det ser faktisk ikke ut til at de tar skade av det, til tross for alle meninge enkelte faglærte skulle ha om saken. For jeg er veldig sikker på at alle barn bør få se at foreldrene har følelser, både positive og negative.
Og jeg tror også det er helt greit at foreldre noen dager gleder seg til at ungene er i seng og sover søtt, for vi har faktisk lov å være sliten vi også. Og det betyr overhode ikke at vi er mindre glad i ungene våre av den grunn.
(Om du vil lese mer om voksene og trass alderen kan du finne det her!)
Og har du noe imot det jeg skriver i dag, vil jeg anbefalle deg å vente til i morgen før du kommenterer noe om det. Ellers kan jeg garantere at jeg svarer på en veldig frekk og usaklig måte jeg ikke kommer til å være stolt over, så du er herved advart.
selektiv hørsel er et kjent fenomen 🙂 og er enig i at av og til må utestemme til.. så lenge en forklarer hvorfor etter en liten pause
trond666: Ja har skrevet om det før, og det har gjerne en sammenheng med selektiv hukommelse også…Gahh, skal være glad når dagen er over og jeg kan krype til senga.
Ører til pynt er ikke noe nytt, det har de her også når det passer dem ;-).
Synes det er flott du sender dem på rommene så du får roet litt selv, for ellers blir dagen bare sur, men viktig som du skriver å fortelle hvorfor og si at du er glad i dem.
4 barns mamma: Ja, noen ganger er det lettere å få veggen til å lytte og svare 😉
Den pausen gjør underverker 🙂 Og det er helt klart viktig å forklare dem hvorfor, og håpe på at det blir veldig lenge til neste gang;)