Bilde og media.

Nå bruker jeg ikke å legge ut bilder du kan kjenne igjen guttene mine her på bloggen, men siden vi har vært i media de i dag velger jeg å legge ut link til disse sakene her. Så kan de som ønsker se dem. 

Bilder som blir postet på nett vil for alltid være der, så om noen flere ser dem får det bare være. Vi har tenkt lenge gjennom dette før vi la ut noe personlig om oss selv, og jeg føler at alle dem som støtter oss skal få en mulighet å se dem de snakker om 🙂 

Intervju i Nettavisen

Saken i lokalavisen itromsø

Saken i lokalavisen Nordlys

(Nordlys fikk også lov å komme hjem til oss på besøk og ta bilder.) 


(Håper noen minner meg på sminke før neste gang jeg skal klistres utover en forside på en avis…men dette er altså en veldig daglidags meg, min bedre halvdel og mine små englebarn!) 


21 kommentarer
    1. trond666: Hehe, ja vi ble voldsomt populære. Det skal vi gjøre, har vel ikke noe annet valg når jeg tenker meg om 😉 Da forstår du vel også en del av det jeg skriver!

    2. Det gjør jeg.. Vi hadde også svært mange henvendelser (spes min ex) etter at vi hadde reportasje i Hjemmet som senere har vært på ABC startsiden noen ganger… setter fokus og folk i lignende situasjoner tar kontakt

    3. Takk for en fin blogg Yvonne, der du lar oss få en liten bit av deres hverdag. Må bare si at æ beundre styrken dere viser. Håpe at dere snart får noen svar som kan hjelpe Gabriel.Sender en varm klæm til dere alle.

    4. Hei,
      skjærer meg i hjertet å lese om gutten din. Jobber i helsevesenet og har sett mange skjebner, men tror jeg har til gode å treffe noen uten en diagnose. Og da det i deres tilfelle samtidig er vanskelig å finne noe medisin som hjelper må det jo bare være frustrerende.
      Vet ikke helt hva jeg skal skrive for at du skal få tiltro nok til å kontakte meg, men gjør det så skal jeg sette deg i forbindelse med noen som kan forsøke å hjelpe sønnen din.

    5. Hei,
      jeg leste om dere i Nordlys. Så trist med din sønn. Ettersom jeg har jobbet på UNN tidligere med forskning, vet jeg at leger i USA er blant verdens beste. De har stor forskningsmessig interesse for “rare sykdommer” fordi hvis man kan bli de første til å beskrive disse i publikasjoner kan det gi priser/penger til sykehuset osv. Hvis det ikke er “så rart” likevel, kan de kanskje gi deg noen hint om hva slags diagnose det kan være. Du kan prøve å kontakte dem direkte, f.eks. gjennom http://www.ama-assn.org/ama, men sannsynligvis har du mest sjanse på å komme igjennom hvis legene dine bruker sine kontakter. Rtg avdelingen på UNN har f.eks. et samarbeid med amerikanske John Hopkins sykehuset (et av verdens fremste sykehus). Du kan også prøve å kontakte den norske legeforening http://legeforeningen.no/, men også her er det sannsynligvis best om å kan få legen til å gjøre det for deg fordi du kanskje da blir trodd lettere. Skriver du selv bør du beskrive testene og utfallet av disse så nøye som mulig, gjerne med hjelp av lege.
      Jeg ønsker dere all lykke til – håper dere finner ut av det!

    6. trond666: Ja, og det er på mange måter veldig godt å snakke med andre som vet hva du opplever, for du trenger ikke forklare så mye. Selv om jeg helst sku ønske ingen trengte å være så plaget! Håper alt står bra til hos dere!

    7. Anonym: Tusen takk for tilbakemeldingen, skal snakke med legen vår om dette. Tankene har helt klart vært der at vi ønsket å gå utenfor norge med dette, men vi har ikke vist hvordan vei vi burde ta!

    8. Hei! Vil anbefale dåkker å ta guttn me til osteopat, dæm kan mildne smertan og e dåkker heldig vet han også ka som feile. Verd å prøve. Fikk hjelp der for et prob. legene ikke fant ut av og va bra me tre behandlinge

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg