Etter en lang dag er det ingen ting som er så godt som en godt og varm dusj i det litt slitene dusjkabinette vårt. Jeg kaster av meg klærne og forter meg inn under vannet. Og til min store irritasjon oppdager jeg at brillene fortsatt sitter fast på nesen min. At jeg aldri kan lære å ta dem av, det sier seg selv at det er svært upraktisk å vaske håret og ansikte med dem på. 

Til tross for svært mange år som «brilleslange» har jeg enda ikke lært meg hva det vil si å bruke briller, og siden jeg ikke fungerer så bra uten dem skulle man tro at det mest naturlige i verden var å huske at de var der. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg bruker også å glemme at jeg bruker dem når jeg endelig skal få litt søvn, og det er alltid like stor nedtur når jeg våkner med noen briller klistret fast i hode mitt. For det føles nemlig som at de har smeltet fast i løpet av natten, og det er allt annet en behagelig. Det kan nesten sammenlignes med følelsene du får av å trø på en legokloss! Ofte kommer brillene litt ut av stilling, for jeg er ganske «tykk i hode» og som hos de fleste av oss veier det så mye at det lett kan bøye noen briller iløpet av noen timer med feilbruk. 

Og hvor mange ganger har jeg ikke opplevd at jeg har kræsjet brillene i vindusruten når jeg prøvde å snike på noen utenfor vinduet?! Au sier jeg bare, det gjør vondt! (Mulig det også er straffen for å være nysjerrigper, ikke vet jeg…)

De er også ganske dumme når klær skal av og på, som regel går det svært fint å ta på seg truse og bukse, sokker og bh, men når det kommer til overkroppen blir utfordringen større. Så fort jeg må trø noe over hode for å få det på meg, er brillene flagret langt bort. (Har vurdert å bare bruke jakker, ettersom jeg tydeligvis er seinlært på noen punkter. Men jeg liker ikke glidelås og knapper som kan finne på å gå opp, og noe sier meg at bårrelås ikke er det smarteste heller…) 

Til tross for dette har jeg bare ei fire stykk «vanlige» briller iløpet av mitt liv, noe som nesten er litt merkelig med tanke på hvor lenge synet mitt har krevd spesialbehandling. (Solbriller har jeg ikke tall på, så de velger jeg å ikke snakke om. Ville ikke bli beskyldt for å sløse med penger og skade miljøet med mitt overforbruk. Trøster meg med at jeg «bare» har kjøpt to nye de siste årene. ) 

Mitt første par briller fikk jeg en gang på barneskolen, og jeg var ikke spesielt begeistret for dem. I dag synes jeg de er ganske søte, men husker med skrekk hvor forferdelig de var da jeg fikk dem. 

Neste par valgte jeg helt selv, en eller annen gang etter barneskolen og de hadde jeg i veldig mange år. Ikke de styggeste brillene som fantes, men de var heller ikke spesielt pene. Men jeg likte dem og de var veldig robuste. 

Neste par kjøpte jeg for 4år siden ca, og det var de tøffeste brillene som var på markede den gang.

Jeg måtte også innse at smaken min var ganske dyr, og at jeg var usedvanlig kresen når det kom til hva jeg ville ha på nesen. Jeg digger fortsatt disse brillene og vurderer å sette inn nye glass med rett styrke i dem. 

Brillene jeg bruker i dag ble naturligvis lilla, jeg har hatt dilla på fargen i mange år og ble veldig begeistret når jeg fant noen jeg var fornøyd med. Men i det siste har jeg innsett at jeg faktisk kjenner trangen til noen nye igjen, men blir heldigvis stoppet på den økonomiske siden. (Blæææ, jeg prøver i det minste å være positiv!) 

Høre du sammen med meg i kategorien brilleslange?