Campingvogndo!

Jeg er av typen som liker campinglivet, men det er en ting som trekker ned gleden over å være stolt eier av ei vogn. Det er campingdoen, som er så liten at selv barna sliter med å få plass. Inne på et rom som er mindre en klesskapet hjemme skal det stappes inn et do, vask, skap og varmtvannsberder. For ikke snakke om en dusj.

Det kan være svært utfordende å rengjøre der inne, og desverre må dotanken tømmes. Det er bokstavelig talt et dritarbeid uten sidestykke, som jeg heldigvis har deligert videre til min bedre halvdel. Sa at jeg var så svak, å siden han var så supersterk måtte han gjøre det.

Doen er ekstremt liten, og selv ungene har dårlig plass når den skal brukes. Det er nesten umulig å sette seg ned og om du får til å plasere beina er du heldig! Aromaen som treffer deg når du åpner luken er ubeskrivelig, å det beste er å være tett i nesen…Doen er også laget for at det skal gjøre vondt å sitte der, så ingen må vente på tur. Det heter seg at du kan skylle etterpå, men jeg vil ikke påstå at tre vanndråper er å spyle. OBS! Unngå for all del bremsespor…de blir ikke borte av seg selv!

Når du vasker fingrene må du gjøre det i tidenes dårligste trykk, og du må huske å være snar så ikke vanntanken tømmes. Ikke så lett når du prøver å skylle bort såpe.

Det er dør inn til doen, men den kunne like greit vært fjernet. Du kan glemme all form for privatliv, for alle hører din minste lyd på yttersiden, og om du skulle være så uheldig å lage lukt siver den også ut. Ikke er det spesielt gøy å høre andre der inne heller!

Det skal ifølege produsenten være mulig å dusje inne på doen, med jeg kan ikke klare å få det til å fungere i praksis. Ikke her du plass å løfte armene og du må beregne å dusje i kaldtvann. For deb pittelille varmtvannstanken holder bare til en fot. Så personlig hygiene må pleies andre plasser.

Familien på campingtur, endelig!

«Wræææællll…..» minstemann var ikke helt enig i at mamma skulle bruke tiden på fredag til å forberede helgetur til hytta/campingvognen. Han hadde en dårlig dag og jeg var et par ganger sikker på at navelstrengen enda var festet mellom oss. Eldstemann igjen hadde en «vil ikke høre etter mamma, hvordan kan jeg få henne til å eksplodere» dag, og han brukte hver minste lille mulighet til å finne på noe nytt som han godt vet ikke er lov. Han fant også ut at han skulle komme med noen feil ord minst hvert 15min, så broren skulle skrike og jeg bli opptatt av noe annet en han. Det hele endte med null pakking og en mamma som hylte ut at det ikke blir campingtur om dere ikke slutter. (Mulig jeg burde tatt en timeout, men da kunne jeg vært sikker på at de rev ned huset i mellomtiden.) Heldigvis er det svært sjeldent jeg mister tålmodigheten, og en gang innimellom må det faktisk være lov for en mamma å bli sit og frustrert. 

 

Da pappen endelig kom hjem hadde jeg mest lyst å beskylde han for å slippe billig unna, for det kunne umulig være like slitsomt å være på jobb som hjemme. Men han skjønte tegningen fort å tok med ungene ut av mammas synsfelt. 

 

Etter litt frem og tilbake ble vi enig om at vi skulle kjøre, men om det ble noe mer tull med eldstemann retunerte vi til byen igjen. Så på en liten time fikk jeg pakket alt av utstyr, ordnet med medisiner og puttet ungene i bilen. Siden jeg ikke hadde en sjangs i havet å handle på dagen ble pappa sendt inn på butikken med en usannsynlig lang handleliste, særlig med tanke på at vi bare skulle være borte et par dager. (Så går det når alt skal gjøres på sparket og hode mitt ikke vil sammarbeide når jeg prøver å huske hva vi faktisk har i vogna.) Og som den romantikern jeg har stoppet vi i tromsdalen så jeg fikk meg en kaffelatte, humøret kom seg og jeg klarte å stenge ute lyden av to gutter som kranglet i baksete. Jeg klarte til og med å presse frem et takk og smil til min bedre halvdel! 

 

Vel fremme hadde minstemann sovnet på veien, og vi konstaterte at valget av ny bil var genialt. Bilen kjørte opp den nesten umulige bakken som om det bare skulle være en rett vei. Selvfølgelig hadde minstemann sovnet på veien, og var ikke helt fornøyd med at vi tok han ut av bilen. Men siden «nanni og pestefar» var på plass gikk det greit, under tvil. Og verdens snilleste mamma hadde holdt maten varm til oss, så det ble gryterett og loff til kveldsmat/middag, og det varmet hjerte å se at minstemann endelig spiste litt. For han er inne i en preiode han bare pirker i maten. 

 

Når ungene endelig var puttet i seng og sovnet sank jeg sammen. Ikke snakk om at jeg skulle gjøre mer en høyst nødvendig. (Om du noen gang har prøvd å legge to barn på samme tid i en køyeseng i en campingvogn, skjønner du hvorfor jeg sier endelig…Til dere andre kan jeg bare si at det er nesten like vanskelig som å vinne i lotto!) 

 

Natten gikk ikke så bra, lilleskatten hadde vondt, og desverre er sengen mindre i vogna en hjemme, så i løpet av natten måtte jeg flere ganger innse at jeg lå på gulvet. (Som forøvrig trenger en vask etter en lang vinter…) Og klokken 0446 var det morgen. Etter litt diskusjon fikk vi ungene bort fra tanken om å gå opp til bestemor, og de gikk med på å leke litt mens vi sov med et øye åpent. Og utrolig nok gikk det bra, de lekte og vi fikk slappet av noen timer til. (Det er fordelen med campingvogn, vi får det med oss om de gjør noe galt.) 

 

Lørdagen ble tusen gang bedre en fredagen, og vi var ute hele dagen. Jeg fikk til og med muligheten til en liten fototur mens minstemann sovn i bilen, kjæresten var sjåfør og eldstemann var med besteforeldrene på tur. Roen og stilheten langt unna byen veier opp for ekstraarbeide vi må ha for å komme oss dit. For svært ofte må vi bli hjemme siden formen til minstemann svinger veldig, og barna går før alt annet. Det er ikke så lett for oss å dra avgårde, vi må planlegge mye og alt som skal pakkes tar sin tid. Det er også litt av grunnen til at jeg kjøpte en helt ny vogn, slik at vi kan ha en del av utstyret vi trenger der. 

 

Jeg fikk også vansket i vognen, noe jeg konstanterte var på tide. (Det var like mye småstein inne i vogna som utenfor…) 

 

I løpet av dagen hadde jeg, kjæresten og min pappa prøvd å tømme energilagrene til eldstemann, men det hele endte med at vi lå strød rundt inne på hytten og guttungen hoppet rundt å lurte på hva mer vi kunne gjøre…Så om du noen gang skal prøve å holde følge med en energisk 7åring, bare gi opp før du starter 😉 

 

Minstemann hadde ikke vært i form, og vi merket på kvelden at han fikk vondt. Han sjanglet når han gikk og språket ble dårligere, og til slutt kom gråten. Han er så tapper den lille skatten, og til slutt fikk han endelig sove. Natten ble ikke bra, minstemann gråt mye og jeg hadde mest lyst å gråte sammen med han. Men jeg vet at jeg ikke kan, for da blir han mer urolig og lei seg for å se at mamma ikke har det bra. Til slutt fikk han noen timer med rolig søvn, og han sov faktisk et par timer lenger en storebror, som fant ut at han like greit kunne stå opp i 6tiden. (Han er heldigvis veldig flink til å lese og kan holde på med en bok i timesvis. Noe som gjør at den superstolte mammaen kjøper mange nye bøker til storegullet sitt.)  

 

I dag kjørte vi tidlig hjem, minstemann er i dårlig form, og det er bedre for han å være hjemme da. Og siden jeg har en liten gutt som bare vil ligge i fanget og har dårlig matlyst hentet vi «hamburgermat» til lunsj/middag. Så håper jeg at resten av dagen blir bedre, og at han ikke holder på å bli syk igjen. 

 

Så dette er altså vår helg, og grunnen til at jeg ikke har blogget i helgen. Så i kveld skal jeg kose meg med blogglesing etter at guttene har sovnet. 

 

Kunne du tenke deg å høre mer om hvordan vi har det når vi er i campingvognen eller om hvorfor jeg valgte å kjøpe meg en campingvogn?  Har liksom ikke lyst til å skrive om det hvis ingen vil lese det. 

 

Håper det har vært en super helg for deg 🙂 

 

(PS. Blir å legge ut noen av bildene jeg tok i helgen i kveld.) 

 


(En smule mye rot, men sån er det å ha en liten familie med seg på tur. )