Mye nytt er kjøpt inn til lille prinsessen som er ventet om ikke så alt for lenge, men langt fra alt. Og siden formen min har vært i veldig dårlig dette svangerskapet har jeg ikke fått pusset opp vuggen vi egentlig skulle bruke. Det er litt kjipt, men sånn er det bare. Den får gjemmes bort, kanskje mine barn en dag får barn og jeg kan ordne den da.
Men pappaen min har tatt ansvar og hentet vuggen som har vært brukt i familien hans i årevis. Også jeg lå i den som baby, så det blir stas å bruke den til lillemor. Det var vel bestefar min som laget den når de fikk sin førstefødte, og etter det har utallige unger fått sove i vuggen. Og den har virkelig sjarm, med alle merkene etter bruk. Så nå er spindelvev vasket bort, og ny madrass kjøpt og skjært til.
Inntil videre får bamsen som i vugga.
Minstemann legger i bunnen, viktig at det blir gjort riktig. For det hadde ikke vi gjort. Fikk spørsmål om vi i det hele tatt kunne telle siden numrene på plankene var hulter til bulter.
Guttene synes det var gøy å få den hjem, for nå ble det plutselig veldig synlig at de venter en søster. Og jo mer utsyr vi får på plass, jo mer gleder de seg. Minstemann deltar aktivt i prosessen med både innkjøp og klargjøring av det som skal i hus, mens eldstemann inspiserer og følger med at det når opp til hans standard når det er kommet i hus. De vil bli verdens beste storebrødre!
Siden det meste av babytøyet er blått har vi handlet inn litt nytt, bare fordi jeg endelig har muligheten å finne frem kjoler og rosa blonder. Mannen klager over at jeg har tatt helt av, men det får så være. Han skal bare klage, det blir ikke bedre med tiden når lillefrøkna får egen vilje og skal finne seg klær. Slektes hun på moren blir jo det et kapittel for seg selv! Heldigvis er det en egen sjarm med p vaske opp babyklær, så jeg kosa meg der jeg hengte opp bittesmå plagg.
Dessverre har jeg en aldri så liten pause i de koselige forberedelsene, for kroppen min er angrepet av bakterier og formen er helt på bunn. Vet ikke helt hvor de bakteriene holder hus, men de slår meg helt ut og gir meg økt antall kynnere som innimellom blir litt i overkant voldsomme. Forhåpentligvis vil antibiotikaen virke fort så det roer seg, og så jeg i det inste kan prøve å nyte resten av tiden frem til termin!
Facebooksiden min finner du her. (Jeg er å finne som @steinihavet på snap og instagram, men dessverre er jeg fortsatt uten telefon fra dette århundre så det blir ikke oppdateringer der før jeg får telefon hjem igjen!)