Spring, spring, solen skinner!

Tenk, endelig fikk vi et glimt av sola og vi slapp alt vi hadde i fingrene og stormet ut døren. Ikke snakk om at vi kaster bort dyrebare minutter med sol når man er bosatt på en plass det snør småjævler halve året og regner resten av det. 

Solstolene ble rotet frem fra spindelvev og rotteskit, og ble plassert strategisk i retning solen. Og i dag var det jo lett å sitte vendt mot sola, for nå så vi den jo klart og tydelig fra knallblå himmel med bare et par-tre skyer. Vanligvis ser vi den så sjeldent at vi ikke vet helt i hvordan retning vi bør titte, og da kan det hende vi går glipp av dyrebare solsekunder fordi vi har ryggen til når værgudene letter litt på skjørte og slipper frem de gule strålene. 

Gleden var i alle fall til å ta og føle på, og du kan trygt si at det var magiske tilstander mellom fjellene av snø som omkranser huset. Ja ikke engang bråket fra hjullasteren som fortvilet prøver å holde snømassene unna veien klarte å forstyrre den magiske stemningen. Og når vi lyttet ekstra godt kan det hende vi hørte småfuglene. (Måser er jo ganske små, ikke sant?!) 


Vi nyter våren de 10 minuttene den er her! 

Vel, jeg gjør det meste for å unngå dagens dose tran som inneholder livsviktige d-vitaminer, så med det samme jeg kjente varmen fra den gule steikeovnen varme, brettet jeg frem armer og mage. Ikke snakk om at jeg skal kaste bort det som kan bli den enste soldagen denne våren! Det ble rabalder på innsiden når magen ble brettet frem, så det er mulig at lillelarven fikk sjokk når lyset traff. Vi vaser jo gjerne rundt i halvmørke store deler av året, så hun er jo mest vant til mørke. 

Vi fikk en god time i solen før et slør av hvit kastet seg rundt solen og sende ned hvite klumper på oss, men det går helt fint For det var rett før vi svimte av i varmen og jeg er redd vi ikke var langt unna solstikk. Og nå kunne vi jo gå inn å gi ungene mat, det ville jo vært helt uaktuelt så lenge solen var fremme. Så enten måtte de ha sultet ved siden av brødboksen, eller så måtte de laget maten selv. 


Dagens barnearbeid. Guttungen tok jobben og sa at det var like greit for gravide kjærringer har ingen ting å gjøre på et tak! 

For syns skyld løftet jeg litt på spaden til ære for fotografen. 

Nøye inspeksjon av nesen viser tre nye fregner, noe som betyr at kraften fra solen var betydelig. Min bleike hudfarge er blitt en liten nyanse mørkere bleik, og det sier jeg meg fornøyd med. 


“Ehh mamma, kor han skal få plass til den snyen?!” Jeg kunne ikke gi han noe godt svar, for som vanlig når jeg ikke vil ha snø laver det ned i ekstreme mengder! 

Det har vært en perfekt lørdag, og vi blir å legge oss med et smil om munnen. Dette er minner vi skal leve lenge på, om vi ikke er veldig heldige og møter solen når vi skal reise til sør i neste uke! 

Ha en strålende dag! 

Facebooksiden min finner du her!