Gi meg en mannerumpe på forsiden NÅ!

Kjære Det Nye, som dynker meg i tilbudsmailer med forlokkende tilbud om bladet deres med en jåleting på kjøpet, som ringer meg opp til flere ganger i måneden for å friste meg til et abonnement. Som legger sin flid i å friste siden jeg en gang for lenge siden mottok bladet i posten og var en ønsket og kjær kunde. At mine interesser kanskje har endret seg er åpenbart ikke noe problem, og en av selgerne kunne triumfere med at det mist var 4-5 sider som omhandlet noe annet en mote, skjønnhet og sminketips. Men nåja, det skal mer til for å friste meg. Og jeg har et aldri så lite tips å komme med, for den nakne damerumpen som flagrer i vinden fra butikkdøren passer dårlig som godbit for meg. (Og nå som de andre som liker den sorten godbit har fått sin del, ønsker jeg for min egen del og en god del andre lik behandling.) 

Jeg har ingen problemer med at andre kvinner skal vise frem rumpen sin og det kan jo være at jeg i min ungdom lot min egen titte ut av et bilvindu. (Mamma den har ikke det, æ bare tulle før å høres tøff ut!) Men det betyr ikke at jeg vil “lese” om det i magasinet jeg betaler en anselig sum for, tatt i betrakting at jeg sender det til gjenbruk når det har samlet tilstrekkelig med støv i stuen min. Selvfølgelig er jeg raus, så jeg skal ikke klage over at de med annen smak en meg får nyte synet de liker best, men jeg føler meg ganske urettferdig behandlet siden jeg så og si aldri opplever menn på bladene ment for kvinner og heller ikke på mannfolks. Og om jeg ikke vil oppleve en lekker mannerumpe som tilhører en riktig breiskuldret arbeidsmann som vasker skittentøy med et glis om munnen i et nedslitt vaskerom, vil ikke mine følelser endre seg, og jeg vil med stor sannsynlighet ikke kjøpe magasiner for damer heller. Men om ønsket mitt skulle bli oppfylt skal jeg løpe til butikken (les:kjøre), kjøpe bladet, klippe ut bildet og henge det opp i klesskapet mitt når jeg har lest det jeg finner av interesse innenfor permene. Det vil ikke ta seg så godt ut at en småbarnsmor han den typen bilder innrammet på veggen, og siden jeg ikke jobber på et verksted som tillater den slags veggkunst er klesskapet løsningen. 

Og tenk på signalene jeg sender ut, der jeg sitter på bussen og leser et blad med nakne damer på forsiden. Nå snakker jeg ikke om moralske overbevisninger, men det faktum at jeg foretrekker menn. Og tro meg, om min bedre halvdel hadde sett meg sikle over damerumper ville han jogget unna lenge før jeg så han. Hadde det igjen vært en mann på forsiden, så ville kamplysten skint ut av øynene hans og han ville garantert lagt seg etter meg. Heldigvis startet vår romantiske historie med at han kjørte fra meg, og endte ikke i tragedie fordi jeg sendte ut feil budskap som var misledende for min beiler. 

Så kan dere være så snill å slenge ut noen nakne mannfolkrumper på forsidene innimellom, og gjerne i midten av bladet også? Jeg er hellig overbevist om at dere vil få tilsvarende lesertall som når dere publiserer damerumper, men dog mindre kritikk siden de fleste kvinner foretrekker å se perfekte kropper, så lenge det ikke er av samme kjønn. Og ikke minst vil jeg bli særdeles fornøyd, og det samme de rundt meg jeg har diskutert temaet med. 


Saken som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, og sannelig får enda litt mer nå! Jeg vil ha meg frabedt kritikk av hovedpersonen, så fremst du aldri har vist rumpen din til andre selv. (Ikke engang da du var ung og dum, eller bare hadde det fantastisk morsomt!) Har du ikke det kan du si noen ord, men prøv å gjør det på en høflig måte. 

Facebooksiden min finner du her, dessverre helt fri for nakene mannerumper. (Og damerumper, jeg er sluttet med å vise min frem annet en om noen går forbi stuevinduene når jeg drikker vann midt på natten.)

Jeg burde finne frem støvkluten, men…

En titt rundt meg sier at jeg absolutt ikke børe bruke tiden min foran en dataskjerm, men på en annen side stikker ikke skittene sokker som er strødd utover gulvet avgårde. Det gjør heller ikke de enorme hybelkaninene som er er blitt så tamme at de har kommet frem fra hulen under sofaen. De har til og med tatt med seg noen legodeler, som jeg helt sikker burde rydde opp før jeg trør på dem, i morgen tidlig før småfuglene står opp.

Jeg burde også finne frem støvkluten, og fjerne det tykke laget av grå masse som dekker absolutt alle overflater, inkludert skjermen jeg titter på. Men slik det er nå gjemmer støvet små skraper og riper i hyller og skap som har sett bedre dager. 

Jeg burde rydde papirene som ligger på både kjøkkenbord, stuebord og ledige hyller, før haugene utgjør en risiko for skred. Papirer som enten kan kastes, eller som skal settes sirlig i perm for videre oppbevaring. 

Jeg burde pakke bort søte sommersko og finne frem de som hører vinteren til, og koste ut sandkassen som har tatt bolig i yttergangen. Eller fylle sanden i en bøtte, så vi har når når isen kommer utenfor døren. 

Jeg burde vaske de lette sommerklærne og pakke dem bort, og finne fram gode og varme ullklær, før ungene etterlyser dem. For nå er vel sommeren over, dessverre.

Jeg burde skrive en handleliste, og planlegge middagene så vi kan skryte av et sunt og variert kosthold, istedenfor å stresse på butikken etter jobb hver eneste dag å røske med seg det første og beste jeg finner i frysedisken. 

Jeg burde bruke tiden min på å sortere de nyvaskede sokkene, og lokalisere deres partner som enten ligger under en seng, bak en sofapute, under et skap eller inni en lekekasse.

Jeg burde rydde utenfor døren, og sette inn alt som ikke hører høsten og vinteren til før det fryser fast. Og fjerne malingsspann som har stått der alt for lenge. 

Jeg burde legge trekk på etternøleren med navn engelsk-bok, før den mister sin nye glans, og før jeg stiller meg i et dårlig lys hos lærerne. 

Jeg burde sjekke at vi har nok medisiner også for neste uke, slik at jeg ikke må stresse på apoteket i siste liten. 

Jeg burde vel lage meg en kopp kakao med krem, men ikke engang det orker jeg i kveld. 

Men når jeg virkelig tenker meg om, er alle disse oppgavene her i morgen, så nå kan jeg like greit kose meg med en varm kopp te, og en rolig kveld foran tv nå som guttene er i seng. Jeg skal nyte synet av rotet, og glede meg over at jeg har et hjem, en familie og en mulighet til å la rote ligge litt lenger. 

Facebooksiden min finner du her, og meg finner du i sofaen med beina godt plassert under et pledd med en stor kopp te i hendene. 

Åpen dag på politistasjon.

Lørdag var det åpen dag på politistasjon, og med gutter i hus måtte den besøkes. Når minstemann hørte at det skulle være politihund der ble han i hundre, for han skal enten bli brannmann eller politimann med hund. Han hoppet rundt og jublet, og ville helst ha på seg det alt for lite politikostymet. Men vi klarte å overtale han til vanlige klær, heldigvis. Det er ikke så lenge siden vi hadde en brannmann med oss på handling, og den holdt liksom. Vi fikk en del oppmerksomhet for å si det sånn. Eldstemann så også frem til besøket, men han lurte mest på om de kanskje fikk noen sukkertøy der og om politiet hadde våpen på seg. 


Først var det fingeravtrykk som skulle testet, og eldstemann tok på seg rollen som lærer og informerte broren om at alle har forskjellig mønster på fingrene. De fikk også se på avtrykket med forstørrelsesglass. 


Det var mye folk og minstemann syntes det var litt skummelt, så det var kjekt å holde pappa i hånden. 

Guttene inspiserte politibilene, og fikk prøvesitte dem.

Dagens høydepunkt var lasermålingen, og politimannen skal ha ros for den gode forklaringen. Det var stor stas når minstemann klarte å måle hastigheten. 

Eldstemann fikk også prøve, og mente at det var bra han hadde spilt så mye dataspill så han klarte å treffe. Han insisterer på at han bare må spille mer, sånn i tilfelle han skal bli politi. Jeg vet ikke hvor enig jeg er i akkurat det, men han skal ha for forsøket! 

Det ble også utdelt klubber og ballonger, til eldstemanns fornøyelse. Vi fikk også se hunden søke etter narkotika i en bil, men siden bildene mine har så mange folk på velger jeg å ikke publisere dem. Men om du sjekker ut denne linken til avisen itromsø får du se han i aksjon. Vi var vist på bildene, og står helt i bakgrunnen og ser på. 

Til slutt gikk vi inn og der fikk guttene hveteboller. Minstemann husket også på den gangen tyven rømte bak ryggen til politiet, og vi måtte le litt av iveren når han fortalte om det. (En helt ekte tyv!) 

Det var en super dag, og begge guttene storkoste seg masse! Minstemann er nesten helt sikker på at han skal bli en av dem i hundepatruljen, og snakker stort sett ikke om andre ting nå om dagen. Han lurer veldig på når vi får møte en sånn hund neste gang. Han har foresten ikke helt glemt ønsket om å bli brannmann, men jeg er ganske sikker på at det blir enten eller. Mulig vi må legge en tur innom brannstasjon når dem har åpen dag, men det blir vel ikke før neste år. Eldstemann har foresten bestemt seg for at han ikke skal kjøre for fort når han får lappen, selv om han fortsatt skal feste mye. (Det kan du lese mer om her: Neida, æ skal drikke masse sprit!) Han er vist på vei å bli stor! 

Facebooksiden min finner du her.