hits

Svangerskap og smbarnstiden.

Hvordan f antibiotika i en sta 1ring.

Vel, det har vrt en kamp uten sidestykke f medisin i den febersyke klumpen som har holdt oss vken de siste ukene. Det har fltes som bde frste og andre verdenskrig, og jeg har gtt rundt med en flelse av mishandle den lille frkna som overhode ikke  ville ha giften inn i munnen. Og med gift mener jeg antibiotika.  Hun hater smaken, og etter sist runde i juni var hun snar klappe igjen kjakene. 

Og n m jeg bite i meg mine egene ord, de jeg har utalt tidligere. For jeg var faktisk i den troen at med en god teknikk kunne du lure mikstur i hvordan unge som helst. Vel, ikke med denne jenta. Hun holder heller pusten helt til hun blir bl, isteden for svelge. 

Vi prvde spryter, vi prvde den magiske greia du skal bruke til tran, vi prvde kamuflere i bde yoghurt og sviskemos og syltety og bestikke med sjokolade. Tvang hjalp ikke, frivillig var helt uaktuelt. S i et par dager gikk jeg rundt luktet bakterier, for all gugga havnet p meg og ikke i magen p lillemor.

S nr feberen kte og formen ble verre mtte vi innse at her mtte det andre tiltak til. Og vi ringte legen, og ba om tabletter til en baby p 15mneder. Skal sies hun tror hun er 5r og hun spiser bde skorper, druer, br, tomater og andre spennende varer som gjerne er strre enn den lille pillen. For det har seg jo slik at babyer ikke skal ha samme dosen som voksene, s tablettene er mye mindre og kan puttes i en skje yoghurt. Vel, du kan tro vi ble mtt med skepsis, og jeg forstr den alts. Men noe mtte gjres og medisin mtte hun ha. 

S jeg var lite hy i hatten da vi henta pillene p apoteket og fikk gjentatte sprsml om jeg var sikker p at dette var s lurt. 

Men folkens, bit det i dere! Det har gtt over all forventning. Den lille hvite tabbisen flyver inn i magen sammen med en skje yoghurt som er den absolutte favoritten i matveien og spises selv med 40,9 grader mlt i pannen! 

Hurra for mageflelsen som sa at dette vil g bra, til tross for skepsis. 

N er frkna mye bedre, og prver rmme ut ytterdra hver gang den pnes. Hun er ikke akkurat av typen som ligger i ro blir frisk, s med det samme feberen gikk ned kte aktivitetsnivet til maks igjen. 

Facebooksiden min finner du her! Og flg meg gjerne p snap og instagram. 

Frste ret i barnehagen...

Aiai, første året i barnehagen er i gang og vi kjører på med alle basilusker som er å oppdrive! Og krydrer det opp med gjentatte ørebetennelser. Farsarven til dattra, jeg skylder på han. Han var et ørebarn og har fortsatt regelmessig øreverk.

Men som regel går det jo over, om noen år. Før den tid må vi bare holde på skjørtekantene og balansere på den syltynne linen mellom hversagslykke og hverdagsgalskap.

For når sant skal sies føles det av og til som at vi lever i en såpeserie med skiftende scener hvert femte minutt. I det ene øyeblikket brenner det til høyre og i det neste ramler himmelen ned i hode på oss.

Vi er jo rammet av kronisk uflaks, og det var ikke bare sommeren som serverte ubehageligheter på rekke og rad. Takk og pris for alle de gode folka vi omgir oss med, dem holder mote vårt oppe.

Men jeg har en mistanke om at det jeg beskriver egentlig er en gjennomsnittlig småbarnsfamilie. Så vi er neppe alene.

Så for å holde ut fokuserer vi på de små magiske øyeblikkene vi får. For vi har heldigvis fått utdelt fine unger med mange gullkorn på lur.

Følg oss gjerne på snap. Den oppdateres daglig, med unntak av de dagene jeg ligger godt gjemt under senga å venter på bedre vær.

Hjelp, bagnehagestart!

Hjelpe meg, hun er jo bare 13mnd. En liten baby, langt fra klar for andres omsorg. Bare mamma er best. Kanskje hun nekter å spise,kanskje hun vil sulte. Enn om hun blir lei seg å ingen ser henne. Hva om hun klatrer over gjerde og strikker av. Skal jeg slippe henne alene ut i verden!! Hva om mor i huset eksploderer før morgendagen av vanskelige tanker?!

Hjelp, for i morgen starter lillemor i barnehagen. Å hun er mer en klar, men det er ikke mammaen. Jeg går rundt med alle slags katastrofe tanker og det er tett før jeg biter negler av nervøsitet og frustrasjon. Livredd, skrekkslagen og temmelig hysterisk! Hvorfor i alle dager skal dette være så skummelt. Egentlig er det jo helt ok, og vi har jo hatt god tid å forberede oss. Men nei, mammahjerte vil ikke slappe av. Å det enda det har vært gjennom det samme to ganger før. Jeg vet at det går bra, all logikk sier at jeg kan slappe av og hjernen sender ut krisetanker. Enn om, hva hvis og hvordan?! Vel, det er bare å innse at jeg er å blir en mamma, og da får jeg finne meg i å være slik.

Og feige ut kan jeg ikke, for neste uke skal jeg på jobb. Og jeg gleder meg, selv om det er motstridende følelser som sliter meg alle veier i kveld!

Følg oss gjerne på snap for det er der vi er mest aktive i en hektisk hverdag 😊 eller på instagram der jeg legger ut romantiske bilder av de fine perfekte  øyeblikkene vi innimellom har. Og husk at det altså ikke er sånn hele tiden! 😂

Ammefengsel.

Gaaaah, noen dager fler jeg meg bare som en eneste stor pupp! Ja en slapp, hengende og rennende mammapupp. En slags vandrende melkestasjon uten andre forml i livet enn vre parat ved minste tegn til misnye. Jeg fler meg uten frihet, som i et fengsel. 

Inni meg hyler jeg av frustrasjon, griner mine modige trer og fordmmer mannen som ikke kan amme. Ja for jeg skulle gladelig delt litt av denne fine flotte tiden med han. Han kunne tatt alle rundene hvor jeg holder p tisse meg ut, nr jeg nsker sitte se p tv i ro og mak med armene fri, nr jeg vil sove hele natten og nr de sm skarpe priaja tennene biter meg til blods. 

Men utenp smiler jeg, ser ned p det lille bustetrolle mitt og venter p bedre dager. 

For egentlig synes jeg ammingen er fryktelig herlig, selv om den er hardere arbeid en hva jeg hadde forestilt meg. Tenk at jeg kan gi denne nrheten og denne nringen til den fine lille jenta vr. Det er godt slippe styret med flasker. Vi kan vre spontan, vi har alltid en melkeskvett med oss, ikke m vi ha rent vann, ingen flasker og ingen dyr morsmelkerstatning.

Endelig var det min tur amme lenge, for det var det jeg nsket.

S neste gang jeg fler meg fanget, innestengt og smspr skal jeg bite tennene sammen og huske at smbarnstiden plutselig er over. Som jeg har gjort alle de andre dagene. For selv om jeg synes ammingen er bra, s kan den vre temmelig slitsom ogs. 

Men ikke snakk om at vi orker noen grusom runde med avvenning om vi ikke m, nei da skal hun heller f henge fast i puppen min selv om jeg blir bde lei og sur innimellom. Hun digger den, den er hennes store trygghet, hennes trst, hennes pute, hennes ultimate belnning. S kan jeg heller forbanne at mannfolk slipper billig unna, og sende noen skulende blikk p min tv-seende mann. Heldigvis er det mange,mange fine studer, der jeg kan se dypt inn i ynene p den lille jenta som ser p verden med undring. Stunder hvor jeg kan se den lille dukka sovne trygg og mett, hud mot hud. Stunder hvor jeg kjenner den ultimate flelse av lykke.

"Ja, der var det en brkete mse! Se p den du mens melkespruten st opp i nesen min, midt under den verste utdrivingen. Vi sitter heldigvis ikke midt i sentrum viser puppen til alle som gr forbi..."

Og snart er det 1rsjubileum, vi har klart det denne gangen! Og jeg er s uendelig stolt over egen innsats, for det var langt fra enkelt! 

Facebooksiden min finner du her! 

Ryggsekk med baby!

Det er når du virkelig plages at oppmuntrende ord er gull verd. Og det kan trygt sies at jeg trengte det i dag.

Jeg er blitt en av de raringene som knyter fast barna mine, på meg selv. Og frem til nå har vi kjørt den gode og trygge vrien som er på magen. Men siden lillemor vokser, må hun nå bak på rygg om jeg skal ha sjans å gjøre noe annet en å kose med henne.

Så vi øver og øver på det som kalles ryggsekk. At lillemor knytes på ryggen med sjalet rundt seg som en sekk. Men det er virkelig ikke lett, for vi har laget en liten urokråke som ikke har tid å være i ro. Og jeg misunner alle dem med rolige babyer som har filmet teknikken å slengt ut på youtub for å lære nybegynnere som oss kunsten med sjal. Men jeg er tunglært, og uansett hvor mye jeg strammer å vikler blir det ikke perfekt.

Heldigvis er jeg sta, og i dag bestemte jeg meg for første gang å knyte opp på rygg på butikken. For når dattra sitter relativt bra der bak avlaster det mer en bæresellen. Men jeg bommet på klesvalget, og innser at garderoben min bestående av telt ikke er helt forenelig med sjal. Alt klumper seg.

Så der sto jeg å freste og prøvde å være rasket mulig, med økende puls og anger i bagasjen. Kunne ikke den lille ålen på ryggen være litt roligere, bare noen minutter?!

Vel, mens jeg sto der å fomlet med mange meter tøy kom en dame gående. Og om jeg tipper rett hadde hun opphav i India. Hun syntes det var så koselig å seg meg bære i sjal, for vi var de første hun hadde sett her i byen. I hennes hjemland var det vanlig, og det var så godt å se nærheten barna fikk. Så med et par tips om å huske på rett kroppsholdning når jeg bærer og en lykke til, sank blodtrykket mitt. Endelig fikk jeg fast makken der bak, og handlingen kunne starte. Mote kom tilbake, og med rak rygg trasket vi avgårde selv om knytingen har store forbedringspotensial.

Det skal så lite til for å glede andre!

S kom dagen vi ventet p!

Så kom dagen mange har ventet på! Den lille skjurungen vår gikk sine første skritt.

Lille søte babyen som ikke helt har tid å være en baby!

Etter flere uker hvor hun bare har reist seg opp midt på gulvet og stått og veivet med armene og laget ablegøyer turte hun endelig å flytte begge bena. Til nå har hun bare gått et skritt, og så satt seg ned å ropt oioi.

Så det blir spennende å se hvor lang tid det tar før hun springer over gulvet i full fart.

Hun er en travel liten frøken på 9 måneder.

Facebooksiden min finner du her!

Ukens foreldrepermisjons tips.

Flere som synes det er litt kjedelig vre hjemme i foreldrepermisjon? Dagene kan bli lange og jeg skal innrmme at jeg blir en smule urolig i kroppen om vi er alt for mye inne. Og de fleste med aktive babyer vet at det er liten vits prve seg p kafe og shopping for ofte. S en av vre favoritter er g i fjra nr vret ikke er for ufyselig. Det kan vre veldig gy kaste stein i havet, selv om ikke motorikken er helt der enda for den minste. Ved hjelp av ringslynga har jeg armene fri, og kan hjelpe til med kastene.

9mnd og klatrer ut av senga.

Gi meg styrke! Ni måneder og klatrer over kanten på senga si... Som hun forøvrig har sett på som fengsel, for det var den eneste plassen hun ikke har klart å rømme fra. Hvordan skal jeg liksom gjøre det nå? Selv om hun klarer å kravle over kanten vil hun falle rett i gulvet. Å det vil man jo helst unngå med små barn. Og hvorfor fulgte det ikke med seller til senga?!

Vel jeg innser at det kanskje ikke er normalen at søte små uskyldige babyer skal holde på med hardtrening til klatre VM. Det er nesten så jeg vurderer et besøk i klatreveggen for å se om hun kommer seg opp.

Mulig hun øver til hun skal på fjelltur til sommeren, men jeg hadde jo tenkt å gå på mer flate fjell. Sånne hvor du ikke må bruke tau. Hun skal sikkert utfordre gumora til å bli en klatrer i tillegg, så tror nesten jeg skal sende dem alene på tur!

Hun er i alle fall sterk den lille rampen, for hun drar seg opp etter armene og slenger bare foten etter som om det var det enkleste i verden. Hun drar ikke ut skuffene på kjøkkenet for å se hva som er inni, men for å klatre på kjøkkenbenken. Ingen plass er trygg, og jeg vurderer nå med min 3unge å kjøpe en hjelm til henne.

Og det værste av alt, jeg overdriver ikke. Hun er usannsynlig dyktig i klatrekunsten, og kommer til å gi meg grå hår, magesår og hjerteinfarkt!

Så hjelp, hvordan kan jeg gjøre henne trygg i senga uten å ta av en av sidene? Har du noen forslag, sleng dem ut 😊 Jeg trenger jo søvn av og til, jeg også.

Facebooksiden min finner du her!

Vi fdekvinner krever bedre behandling, helseminister!

La oss kateterisere en mann! Se for deg at du som mann ikke får til å tisse, blæren din er full, den verker og det eneste du trenger er hjelp. Se så for deg at jeg som kvinne finner det lite kostnadseffektivt å gi deg bedøvelse, for det koster for mye i ekstra minutter. Før jeg presser et rør gjennom urinrøret for å nå blæren. Se så for deg at jeg stresser, og bare presser på uten å være varsom. Så kan du se for deg at dette må gjøres flere ganger daglig, og isteden for opplæring gir jeg deg en liste over hva du trenger av utstyr, og en klapp på skulderen. Pell deg hjem å gjør det selv, uten støtte, uten opplæring. Såpass må en mann tåle.

Litt sånn føles det for oss kvinner som akkurat har født, og som skal sparkes ut av sykehuset 6-8timer etter fødsel.

En fødsel krever enormt av en kvinnekropp, og en fødekvinne trenger enorme mengder trygghet for å gå inn i rollen som nybakt mamma med den psykise helsen i behold. Og la oss innse fakta, det tar mer en 8timer å bli trygg! Spesielt om det er ditt første barn, ja eller ditt tredje.

Noen kan godt dra hjem etter 8timer ja, men enda flere trenger dagevis før de kan stå på egene ben. Så standaren bør være minst 3 døgn på barsel, og ikke en fot sparket i den blodige ræva som har fått real mishandling.

Men om nå ikke det skal bli tatt hensyn til at kvinnen har presset ut 3-4kilo av et lite nåløye nedentil, og enda lever på sjokk, skrekk og adrenalin etter åtte timer, kan du i det minste ta hensyn til barnet og anbefalingen fra den norske stat.

For barnets beste er og blir morsmelk, og det er ikke noe hemmelighet at det gjerne tar 3-4 dager før melken kommer igang. Til tross for hva enkelte tror er ikke de fleste damer levende melkemaskiner og de aller fleste barn må faktisk lære seg å die. Et fåtall jafser i seg puppen som om det var det eneste de hadde gjort inne i rugekassen. Men det er langt fra normalen. Og for at mor og barn skal lære dette, trenger de kyndig hjelp. (Som det dessverre allerede er for lite av!) Hjelp vi ser ut til å bli tvunget å mota i en Facebook gruppe. Ære være ammehjelpen altså, men det skulle virkelig ikke være nødvendig når vi bor i Norge som visstnok er dritgod på helse. Les med ironi, for vi kan da ikke være gode når ernæring til nyfødte nedprioriteres for å spare penger. For ikke snakk om at barselkvinnen nedprioriteres i høysete grad. 

I gamle tider hadde kvinnen andre kvinner rundt seg etter en fødsel, hun lå i barselseng. Men i dagens moderne samfunn skal kvinnene fungere likt som mennene, og alle de som ville vært der å hjulpet er nå på jobb. Fødekvinnen blir sittende alene med et enormt ansvar, uten støtten hun trenger. For selv om det er flott og fint å ha mannen hjemme 14dager, om hun er heldig. Er ikke han noen ekspert på hemoroider, blødninger, rifter, barseltårer, blodige brystvorter eller det nyfødte barnet.  Mor trenger kyndig støtte, og den får hun ingen annen plass en på barselavdelingen. Hvor ressursene allerede er skrellet ned til beinet. Kommunehelsetjenesten kan ikke være tilgjengelig 24timer i døgnet den første tiden etter fødsel.

I den ene enden skal vi oppfordres til å få barn, vi skal amme som hovednæring til barnet er i alle fall et år, men vi skal ikke trygges de mest sårbare dagene etter ar barnet er kommet til verden. De dagene som virkelig legger grunnlaget for den tøffe og krevende jobben det er å være ammende småbarnsmor.

Vi går helt feil vei, for egentlig burde fødselsomsorgen forsterkes, det bør bli standaren med minst 3 døgn på barsel og du som mor skal slippe å sitte med følelsen av at du er uønsket. Sånn føles det nå. Og jeg er glad for at jeg har fått mitt siste barn. For hvem vet om jeg er en av de som trenger 8timer eller 5dager  ved en ny fødsel.

Så vær så snill å gjør noe med fødselsomsorgen som skal raseres, lytt til de som virkelig har kjent på kroppen hvordan det er! Vi krever å få den tiden vi trenger og vi krever at vi skal få denne uten å føle oss uvelkommene. Det er tross alt vi som har den harde jobben det er å sette et barn til verden. Og la de som skal trygge oss få en verdig arbeidsdag!

Og kjære mann som leser dette, hjelp oss kvinner i denne kampen. For barna våre er en investering for både mor og far.

Del gjerne!

Facebooksiden min finner du her!

Hjrnetann frst!

Ja la oss kjøre på med tre nye tenner på en gang, så er vi helt sikre på dårlig nattesøvn og timevis med bæring.  Litt koselig med bæringen altså, så lenge det er i sjal.

De siste ukene har vært krevende, for lillemor er ikke særlig fan av nye tenner. Med det samme tennene vokser ut blir hun full av feber og uro. Hun er ikke en av de ungene som ligger i ro når de er syke, hun girer heller opp et hakk, og blir misfornøyd, med alt.

Det hjelper ikke på at hun også har oppdaget at faren forsvinner med gjevne mellomrom ut av ytterdøren, så hun passer ekstra godt på han å tar til tårene hver gang han tar jakke eller genser på. Her i huset er det i alle fall ikke noe i veien med tilknytningen selv om far ikke kan benytte seg av sin permisjon.

De siste ukene hadde det vært fint om han kunne hjelpe mer med lillemor, men  det begrenser seg hvor mye han kan løfte på henne. Så jeg har i grunnen følt meg en smule fanget. For selv om jeg har vondt av den lille gullskatten vår, blir jeg sliten og lei. Sosial omgang med voksene er en mangelvare, å det er nok ikke lenge før jeg glemmer hvordan jeg snakker.

Vel ikke engang tenner fikser vi som normalen, og sannelig var det en hjørnetann som vant kappløpet med fortennene! En sylskarp liten spiss som klør voldsomt. Men de to fortennene er ikke langt unna og har så vidt kjempet seg gjennom gommene.

Så jeg kan forstå at hun var urven. Nå er hun stort sett i toppform igjen, men vi må enda jobbe litt med maten. Grøt slår hun bort og middagsmaten kan spises under tvil. Men puppen er både trøst og god mat, så vi lider ingen nød enda.

Facebooksiden min finner du her!

Og følg meg gjerne på snap og instagram som steinihavet.

Hold om meg mamma!

Mamma ikke flytt deg, jeg trenger deg nå. Du er så varm og myk og rolig, gi meg din nærhet. Du lukter så godt, og det er så trygt i armkroken din.

Jeg kan jo ikke forstå at du må rydde, vaske eller jobbe. For meg er hele verden deg!

Puppen er trøst, ikke ta den fra meg selv om jeg kjemper, eller sover. La den være der så jeg finner den lett, når uroen kryper inn i den lille kroppen min.

Omfavne meg med din kjærlighet, din styrke og din trøst. Verden er så stor  og skummel.

La meg ligge nært, selv om jeg er varm.  Jeg kan ikke ligge alene, for feberen er ukjent og vond.

Mamma, ta den tiden jeg trenger. Ingen tar fra deg husvask eller arbeid, jeg er den som som trenger deg mest. Alt det andre kan vente til jeg er bedre!

Mamma, kjære gode mamma pass på meg og vern om meg.

Facebooksiden min finner du her.

Følg oss gjerne på instagram og snap som steinihavet.

Mamma med nesen i en dataskjerm!

Jeg er en av de mdrene som ser ungene vokse opp gjennom kameralinsen, og jeg har ingen planer om slutte med det. Jeg har jo etter hvert innsett at jeg ikke er s fryktelig ille som en del artikler p nett om samspill og oppdragelse skal ha det til, og jeg tror heller ikke barna mine vil huske at hode mitt er en passe svr linse. Men at jeg tar mye bilder er det ingen tvil om. 

Den siste tiden har to av tre nektet la seg fotografere, og for alle utad ser det ut til at bare lillemor er ved vise frem. Men snn er det alts ikke. Det er heller det at guttene har sakt at n klarer de seg uten bilder en stund, og det har jeg bare med respektere. S nr en av dem ber meg om ta bilder er jeg snar slippe alt jeg har i hendene og finne frem den svarte klumpen av plastikk og metall jeg har et forhold til. 

Jeg er av den paranoide typen, s jeg har utsatt i det lengste lagre bildene mine i nettsky, men for noen dager siden inns jeg at det var p tide slippe litt av hysteriet og la meg fre med av strmmen mot fremtiden. S n skal samtlige bilder lastes opp, bort eller ned, fuglene m n vite hvor de havner. Heldigvis er ikke vre bilder srlig morsomme spre videre, s jeg er ikke s veldig redd for bli hacket. Hvem i alle dager finner glede i se hundre nesten like biler av ungene som presterer noe magisk, eller de to bildene av meg i bikini. Og det vil uten tvil bli lettere finne dem frem se p dem oftere. 

Dessverre viser det seg at ikke alle bildene har overlevd ferden fra en krasjet hardisk til en annen, og en leteaksjon uten sidestykke har tatt form i hjemmet. Hver en minste cd-plate er endevend, og den eldste dinosauren av en hardisk har hostet seg til liv og spyr ut bilder i seglefart. det ser ut til at en del av bildene har overlevd, men jeg er usikker p om det er snakk om alle. Det tar vel noen dager fr alle bildene er mysommelig overfrt fra pcen til macen. 

Men jeg gleder meg til alle bildene er p plass, og gruer meg til den enorme jobben det blir rydde i dem. For jeg elsker ta bilder, og hater slette. S 50prosent kan sikkert gjres ende p uten grte en tre. S der vil jeg gjre meg skyldig i enda en foreldretabbe, nemlig fordypning i en skjerm mens barna er tilstede. Stakkars, tenk at de m finne p ting selv, det er jo fryktelig! 

Facebooksiden min finner du her. 

"Mte klokken 18:00?!! H?"

"Tell sakte til ti og pust, jeg gjentar! TELL SAKTE TIL TI OG PUST!" 

Kvelden har vrt krevende, og var av den typen som fr meg til stille sprsmlstegn med hvorfor jeg ikke ble avholden nonne for snart 13r siden. Jeg har fordmt mine ivrige eggstokker og ja mannen. Etter en natt med ca 3-4timer svn var det siste jeg trengte et mte klokken 18, som jeg ikke kan dra p fordi denne forelderen er utrustet med pupper, og frken sta p 7mneder ikke liker flaske. S mannen fikk den fantastiske muligheten forlate hjemmet, igjen. Han som allerede har et sosialt liv som inkluderer voksene individer. Tipper at det er en som har det likt hjemme som bestemte tidspunktet foresten, for det hadde jo vrt svrt godt om det var jeg som skulle ut av huse, midt i leggetiden. 

Vel, frkna er ikke i form og har brukt dagen til surke hylytt, med svre grnne buser hun snuser ut p duker og buksebein og sofaen. Hun har tilsynelatende sovet for lite, og bikket overtrtt nyaktig klokken 18. Hplst, for det betydde at halve grtfatet ble klistrert i hret mens hun frset ut alt innen 2meter med seig gugge som sitter overraskende godt fast. Og som om ikke matingen var oppgave nok, skulle jeg prve gjre lekser samtidig med 8ringen. Leselekser, som var umulige hre gjennom brlene p den illsinte babyen. Jeg tror leksene gikk bra, han s i alle fall flink ut! Og jeg fikk skviset inn to,tre ord om forsiden mellom hylene. Og det hadde i grunnen holdt med alt dette, men selvflgelig fant 12ringen ut at han ville dra p kjpesenter. Han hadde vist noen kroner som svir i lommen. S mellom hyll og hytlesing prvde jeg og instruere om smart og vettig pengebruk med streng stemme. OG ikke minst en streng beskjed om at han ikke fikk bruke pengene p godteri, uansett slag. Det ble ikke tatt helt positivt opp, men jeg tror vi ble enige til slutt. Vi gikk i alle fall over til diskutere nr han skulle vre hjemme igjen. Smartingen prvde seg p at bussturen mtte trekkes fra tiden...

S var det tid for rydde opp alle lekene som s ut til vre flyttet av en tornado, putten en klisset baby i badekaret, gi medisiner til mellomste og mekle litt mellom brdrene som diskuterte et eller annet. Tror ikke de selv vet hva det var heller. Det positivet med badestunden var at den trtte lille melklumpen ble strlende fornyd, men det varte dessverre bare den tiden hun satt i karret. Oh lord...jeg var p sammenbruddets rand nr vi var ferdige p badet. 

Jeg hadde regnet med at leggetiden ville ta all evighet, men merkelig nok la den overtrtte prinsessen seg uten noe srlig protester, og etter bare ett vampyrbitt i puppen min. (Jeg vrlte faktisk, s vondt var det.) S n hper jeg hun vil sove godt til i morgen, men det er vel litt mye hpe p. 

Det fine med at hun var tidlig i seng var at jeg og mellomste fikk litt alenetid uten pappa og storebror, for det har ikke blitt s ofte i det siste siden lillesster naturligvis har krevd en del fra meg. Ikke hjelper det p at pappaen m begrense alle lft av henne. Men i dag fikk vi litt alenetid, og enda s trtt og sliten jeg var fltes det veldig godt. 

Men jeg hper uansett at det er en stund til neste gang et mte legges midt i den mest kritiske tiden av dgnet, for det er ekstremt irriterende mtte be seg selv tenke p blodtrykket nr man i grunnen kunne hatt en medhjelper tilgjengelig. Det gr alene, men det er best vre to. 

Facebooksiden min finner du her. 

Egentlig er jeg romantisk som sender mannen til sove p sofaen!

"Du fr flytte p sofaen! N skal mor ha svn, fr hun blir gal...Heretter er du nedprioritert, og fr klare deg selv." 

Mannen er kastet ut av sengen og soverommet, han er henvist til sofaen. Vi fr leve separert p natten en stund, for det holder i massevis at jeg har en baby p knappe 8kilo sammen med meg som atter en gang vkner hver time. Ikke for st opp alts, men for gulpe meg i hret, p sengklrne eller mellom vegg og seng. Hun tar strre plass en resten av familien til sammen, og det er ikke sjeldent jeg klamrer meg fast i en liten teppebit s jeg ikke skal fall p gulvet. S da gidder jeg ikke i tillegg ha en mann der, som snorker og fiser og sover som nettop en mann gjennom grt og fomling etter lys midt p natten. Han kan sikkert sove gjennom jordskjelv og bombing. Og han pstr han ikke fr sove med en baby i sengen.

Du tenker kanskje at jeg er kjip som har tatt denne avgjrelsen, men det kjipe er at det bare er jeg som kan ta nattevkingen og da skulle det bare mangle om at jeg fr s lite forstyrrelser som mulig den stakkars lille tiden jeg sover. For om jeg hadde hatt et valg, ja da skulle jeg gledelig lagt meg p sofaen med verdens strste smil om munnen, replugger og et hp om sove mer en et par timer sammenhengende. For jeg kan faktisk ikke huske sist jeg gjorde det...Det var muligens en gang for noen r siden. Jeg er kommet til det stadiet at det beste i verden er f sove alene om natten, og slik var det ikke i mine yngre dager. Da var selskap foretrekke, men det er vel ikke rart den tanken endrer seg som trebarnsmor. 

Mange vil si vi skjemmer bort lillemor og lager henne uvaner som lar henne sove med meg. Og da ler jeg rtt og himler med ynene. Kom og vis meg den 16ringen som fortsatt vil sove sammen med moren sin... Det er n en gang slik at hun ikke ba om bli fdt, og hun ba i alle fall ikke om de litt drlige genene som gjr at hun gulper i overkant mye. n som vi skal prve noen uker uten medisin, fr vi bare innse at det er babyen som bestemmer. Hun trenger oss., nrheten og trsten. S for unng et totalt sammenbrudd over skittentykurven er det en fordel at jeg bare kan sove med henne i sengen, istedenfor ryse meg opp flytte henne mellom to senger, tusenvis av ganger p natten. For jeg balanserer p en tynn line med ekstremt lite svn. Og en god del av dagene ser jeg en seng bde under og over spisebordet, i fryseren p butikken og i grftekanten. Jeg har flere ganger kjempet med meg selv s jeg ikke skulle falle for fristelsen det er legge seg ned, midt i den vrste handleken fredags ettermiddag. 

Og egentlig, er jeg fryktelig romantisk. For mannen fr tross alt sove gjennom HELE natten, det vil si mange, mange timer i vannrett stilling. En gave enhver forelder bare m elske. Jeg er s sjalu at det knyter seg i magen innimellom! S fr han heller bare klage over at han ikke fr nok kjrlighet, for det ville han ikke ftt uansett. N beholder i det minste hans bedre halvdel vettet og han unngr at jeg skuler p alt og alle dgnet rundt. 

Om det viser seg ved neste kontroll hos legen at frkna skal ha medisin igjen, er det jo et hp om at det etter hvert blir ledig plass ved siden av meg.

Smbarnsperioden varer ikke evig, og heldigvis er vi enige om hvordan vi prioriterer med barn i hus. For en periode m mannen fint innfinne seg som nr2 p listen over de som trenger meg mest. Hadde han krevd mer oppmerksomhet ville jeg mest sannsynlig sltt han med en steikepanne og brlt eder og galle. Mammahjernen er skjr for tiden, og det siste den vil takle er en voksen som sutrer eller klager over for lite oppmerksomhet. 

Men for ikke miste hverandre helt, sitter jeg godt tilbakelent i armkroken til mannen en halvtime hver dag. Det er undervurdert hvor mye det har si med den typen nrhet nr forholdet gr gjennom den krevende perioden smbarnstiden er.

Facebooksiden min finner du her. 

Babyen sitter fast i puppen!

Usj, s kom en av de dagene igjen der jeg fler meg som et meieri og ikke som et fritt, levende menneske. Puppen henger ute til alle dgnets tider, og jeg er sikker p at de er dratt 3-4cm lenger nr den 7mneder gamle babyen angriper. Hun blir rasende, for det kommer nemlig ikke ut nok melk, fort nokk. Og da river og sliter hun i den litt slappe, lse mammahuden som holder p plass en hndfull fett, og en klase melkekjertler. Jeg har ftt blpupp, og n er den p vei bli gul og lilla ogs. Det er bare kaldtrekken fra vinduet som fr meg til pakke inn jurene mellom hver runde. Det er bare ha lse klr p, s det er lett finne frem hudlefsene nr arvingen hyler av full hals. 

S her sitter jeg da, redusert til en seig biff som m tygges ekstra. Og jeg hper at kedgnet snart er over, for den stakkars puppen trenger litt omtanke i form av ro og fred en time innimellom. 

Og det hjelper ikke at en baby henger fast i puppen p natta nr storebror trenger sitt, for av alle ting bldde han neseblod i natt og jeg fikk ren av rydde opp i et realt blodbad. Fr bare hpe at det er ok ignorer to sm bloddrper p teppet. (Resten klarte trekket holde unna!) For jeg orker rett og slett ikke vaske det igjen. Det tar et r fr det trker, og jeg har en mistanke om at tappekran kan pnes neste natt ogs. Og det holder i massevis vaske opp sengklr fulle av gulp. Og alt dette med en baby klistret fast eller hylende i umiddelbar nrhet. 

P slike dager nr jeg har sovet ekstremt lite, drmmer jeg om rmme til en varm plass. (Ikke helvete alts, selv om det sikkert er varmt og godt der, og litt roligere enn livet som smbarnsmor har en tendens utvikle seg til.) Kanskje til en hvit strand med en paraplydrink av realt brennevin i hnden og et berg av sjokolade. Eventuelt sitte i en varm sovepose p fjellet med magisk utsikt, og blkaffe med litt flte i, og nyte stillheten. Men det er drmmer, og selv om de kan hres slemme ut i og med at de utfres uten unger, er de god motivasjon nr jeg er s trtt at enhver overflate minner om en luksusmadrass. Dette er i alle fall ikke dagen for Ikea-tur, for da ville jeg ramlet ned i frste seng jeg mtte, og blitt der noen dager. "Ammende kvinne funnet utmattet i seng p Ikea varehus." 

"Mamma, kor e melka mi?!!"

Vel kedgn kan vre ekstremt slitsomt, og de tar sjeldent hensyn til hva annet som rrer seg i hjemmet. Men i morgen har jeg nok en gang en fornyd baby, melkespreng og forhpentligvis noen ekstra timer med svn. Og det er jo ikke s lenge fr disse dagene gr i glemmeboken, for det er jo ikke lange tiden av livet du bruker p amming. Plutselig str du der med en liten arving som spiser vanlig mat og tar egne valg. 

Facebooksiden min finner du her, og du kan flge meg som steinihavet p instagram og snap. 

Livet som melke-gulp-luktende-familie!

Hey, jeg fler meg jukset! Skulle det ikke bli bedre med den gulpingen nr vi startet med fast fde og frkna ble sterkere i kroppen?! Det var n i alle fall ikke meningen at det skulle bli forverret. Vi er gtt fra vre en melkegulp-luktende-familie til en sur-magesyre-familie etter at lillefrken fikk sine frste skjeer med grt. N spiser hun det meste hun fr, og ikke overraskende gr det i div middagsglass p boks og grt/fruktmos. Samt grnnsaker, skalker og andre ting hun kan gnege p selv. Vedkubber er en absolutt favoritt, s det er ikke usannsynlig at hun har jafset i seg noen smkryp. Samt smstein hun finner i yttergangen. Fr kunne gulpeflekkene kamufleres lett med litt vann p en klut og gnikking, n m jeg vurdere hvordan klr jeg kan bruke for middagsgulp setter dype spor selv etter en runde i maskin. Jeg har til gode prve gallespe, men innser at det er p hy tid at jeg finner tak i det om ikke alle skjortene mine skal vises frem med oransje flekker. Det er blitt en vane sniffe p hverandre for se om vi lukter for mye, eller om vi m bytte klr fr vi skal ut dren. 

Vi tror jo at det var strmbruddet i romjula som tok knekken p vaskemaskin, men det var vel muligens i kombinasjon med alder og ikke minst de grusomt mange maskinene jeg har vasket med gulpekluter, sengklr og leker. Det ble i alle fall en dyr fornyelse f tak i en vaskemaskin tilpasset vre behov dagen fr nyttrsaften... Vi klarer oss ikke uten,  kunne ikke vente ukesvis p at varene skulle bli sendt. 

De lekene her i huset varer ikke lenge fr de m rengjres, og tler de ikke maskinvask m de pent st p hyllen til pynt. Hndvask er bare glemme, dagene mine er fulle av aktivitet der jeg springer som en galning rundt etter den villmannen jeg har ftt til datter. Hun skal absolutt prve g, og det funker heller drlig! Og humret og stoltheten fr seg jo en knekk hver gang hun faller. 

N er det ikke det som kommer ut som er problemet, gulping er liksom en del av pakken vi signerte for nr vi ble gravide. Men det ser ut til plage lillemor mer og mer, og svn hennes blir forstyrret. Noe som er rimelig kjipt s godt som hun har sovet. Sitter hun oppreist gr det passe bra, men med det samme hun legges flatt p rygg er det katastrofe. Og det er tydelig at det som kommer opp er ekkelt, for hun sitter p gulvet og grsser og sutrer. Vi kjenner igjen en del av de vi s med storebroren. 

Det er jo helt normalt at babyer gulper, men innimellom blir de mer plaget av det enn andre. Og dessverre ser det ut til at vi har en svakhet der i den store boken av gener vi sender videre til ungene vre. Temmelig drlig gjort ja, men det kunne vel vrt verre. Mellomste ser ikke ut til vokse det av seg, og tidligere forsk p fjerne medisin har resultert i magesmerter og spisestopp. S en henvisning ble sendt til barneavdelingen p sykehuset, som jeg virkelig hadde hpet vi skulle holde oss unna med frkna. Men n var det s ille at vi ikke kunne g med skylapper mer. Heldigvis er ikke dette noe vi trenger vre srlig bekymret for, d det kunne vrt verre! 

S de neste ukene skal vi prve medisin og se etter bedring, for s fjerne den en stund fr neste kontroll. Legen sa at noen ganger trenger de bare medisin en kort periode, s gr det seg til. S vi krysser fingrene for det. 

La oss gulpe litt p det nyvaska sjalet, mamma er jo fri for klr vaske stakkars!

Heldigvis smakte medisin godt, s det var ingen problem lure den i lillesjefen ved frste forsk i gr, s jeg hper virkelig at det vil g like lett hver dag! 

Facebooksiden min finner du her. Og jeg oppdaterer stadig bde instagram og snap under navnet steinihavet. 

N tuller du, hun kan vel ikke st!??

S fikk jeg endelig en liten pause for meg selv, hvor jeg kan sitte helt i ro i sofaen og nyte den irriterende summingen av trketrommelen og se p vret som skifter mellom sn og regn hvert femte minutt. Dagene springer avgrde, eller i alle fall gjr jeg det! For n har vi alts klart det mesterstykket lage en baby som er over seg tff og aktiv, og som virkelig ikke forstr at hun er en baby. Og tro meg, jeg overdriver faktisk ikke. Det er fullt mulig ha en baby p fem mneder som bde kan krype, sitte og st, og klart vi fikk en snn en ja. Frken "mamma-sofa-sliter" skal ikke f slite ut sofaen, s jeg bruker dagen p flge etter det lille lykketrollet mitt som utforsker hver minste krok av leiligheten. Til n er vedkurven, stuebordet og yttergangen klare favoritter, samt det svrt ulovlige soverommet til storebrdrene. Lykken er ufattelig stor nr hun ser sitt snitt krype dit som en vind, mens hun hyler av fryd. Og tv bryr hun seg fint lite om. 

Vel det er ikke sjeldent jeg fr hre nr vi snakker med andre "Nei n tuller du, hun kan vel ikke det! Babyer skal ikke gjre snt nr de er s sm...", men vi tuller virkelig ikke. Hun er veldig, veldig tidlig ute. 

Den lille makken kan krype og har sannelig knekt koden for hvordan hun setter seg opp p gulvet. Og finner hun noe klatre p er hun storfornyd, og ingen ting er bedre enn nr hun kan dra seg opp st s lang hun er ved stuebordet for fange duk, kamera eller mobiltelefoner. Barnesikringen av leiligheten ble fremskyndet noen mneder, og jeg som hadde planlagt vente til etter jul. 

S hendene mine er bokstavlig talt fulle om dagen, for om jeg ikke holder baby brer jeg andre ting jeg har reddet unna knehyde! Og jeg skal si det det er mye som er samlet der nede som jeg ikke engang var klar over. Aktiv baby er perfekt om du skal f ryddet litt i rote rundt deg. Det var bare glemme planen min om blogge daglig, for det har jeg virkelig ikke hatt muligheten til. 

Men vi klager ikke, for det virkelig en fryd flge det lille lykketrollet som lrer noe nytt hele tiden. Gleden hun gir er magisk, selv nr jeg er lei springe rundt hele dagen kan jeg ikke bli frustrert nr jeg ser det strlende lille ansiktet som utforsker verden! 

Prver avlede oss til tro at hun skal leke med brannbilen, men det er alts vedkassen som er mlet! 

Facebooksiden min finner du her! Og jeg poster daglig p snap og nesten daglig p instagram under navnet steinihavet.

Ps. Vi er litt bekymret for bli kastet ut av barselgruppen, for vi sliter litt med oppdragelsen og det er veldig gy klatre over andre unger og nappe ut sutten demmes! Men hun biter ikke, enda...(To tenner poppet ut dagen fr hun fikk 6mnd vaksinen, og de siste dagene har gtt i et slags zombie lingnende stadium. Hper hun sover bedre denne natta!)

Blye.

Etter en særdeles lang og irriterende periode med lite søvn slo lillemor til med ei god natts søvn. Vi krysser fingrene for at hun har vært i et eller annet utviklingstrinn og det har klusjet litt med den dype søvnen siden hun har krevd fôring hver andre time. Mistenkte at jeg var blitt sutt en periode, men siden hun spiser mer en nok så antar jeg at så ille var det ikke. Vi har jo gitt opp forsøket på å lære henne hvordan en sutt skal brukes. Det er faktisk enklere å få henne å bæsje i do. (Helt sant, jeg er blitt en sånn tvilsom sjel som lager meg merarbeid ved å la dukka sitte på do når jeg tolker at hun må kvitte seg med gårsdagens måltid. Og det funker...)

Søvn er noe jeg muligens verdsetter høyere enn de fleste siden nattevåk er blitt en vanlig del av livet de sist 7årene. Og jeg får passelig panikk hver gang hun ikke sover. Det holder at den mellomste gullklumpen min er ekstra plaget for tiden.

Vel i natt hadde vi avlastning så kun to av tre var hjemme, og da er det det ferskeste medlemmet som er sjefen. Hun avgjør om jeg skal vandre rundt med poser under øynene eller ikke. Og i natt anså hun at moren trengte noen ekstra timer.

Så da vekkeklokka hylte (bokstavelig talt!) litt over fem ble jeg så forfjamset at jeg tryna når jeg skulle ut av senga for å slå den av. (Les koble den til puppen.) Det endte med at kinnet mitt traff senga og en lang, lang regle av ufine ord ramlet ut av meg. Jeg så stjerner og måner og stusset litt over at jeg var så våken. For ved første alarm på natten bruker jeg å være temmelig bedøvet å egentlig ganske ubrukelig. Du vet sånn når du bare har sovet 10min å blir vekket å helst skulle ha sovet 10timer.

Vel når vekkeklokka var koblet til puppen å spiste som at hun aldri hadde spist før, sjekket jeg klokken å kunne til min store glede og overraskelse se at det var tidlig morgen.

Heldigvis var vi ikke ferdige å sove, så  dukkemor sov videre. Og ikke før litt over ni fant hun det passende å stå opp. For en ubeskrivelig luksus!

Bare synd det hele endte med blått kinn og muligens blåøye utover dagen. Jeg som fikk fiksa bryn og vipper i går så jeg skulle føle meg litt mer fresh.

Hun kan sove godt den frøkna og særlig når hun ligger på magen min når vi er ute i kulda.  Så da er det ekstra frustrerende de dagene hun ikke gjør det. Jeg minnes alt for godt  hvordan det var sist. (Bilde tatt i går, så jeg er intetanende om at det skal komme et lilla flekk på kinnet...)

Facebooksiden min finner du her ☺

Og om du vil følge små historier fra dagen vår er vi på snap som @steinihavet !

Boller i ovnen!

Forestillingen om at jeg skulle bli en hjemmevrende husmor som bakte herlige bakverk, holdt leiligheten skinnende ren, trente daglig og disket opp med middag til mannen nr han kom hjem hang over meg for 12r siden nr jeg ble mor for frste gang. Ja jeg s p det hele med hjerteformet blikk og rosa pudder rundt hode. Naiv og godtroende, for jeg hadde da virkelig opplevd hvordan min mor hadde det med 4troll til unger. Men jeg ramlet rimelig kjampt ned p gulvet, og det rosa puddere ble erstattet av gul/grnn ryk fra en stinkende bleierompe. Middagen ble utsatt til mannen kom hjem  laget den, og om jeg fikk vasket halve gulvet fr en baby krevde sitt var det det reine skjre lykken. Ja leiligheten s bombet ut, og for hver nye unge har det blitt verre og verre. N fr mannen vrsegod ta seg av stvsuging, gulvvask, middagslaging og hre p min hylytte klaging om sre ammepupper, manglende mltider og hvor jvlig kjipt det er vre vken hele dgnet. Men jeg tar meg alts tid innimellom gi han et kyss og en klem, for vi kan jo ikke miste hverandre helt i barseltiden. 

Hva mamma mtte holde ut med da jeg var lita...

Det som prioriteres av husarbeid er klesvask, klesvask og evigvarende rydding etter alle de andre! Og jeg hater det, og innser at jeg egentlig trenger en hushjelp som liker denne typen sysler. Heldigvis liker jeg ungene da, s jeg klarer se gleden mellom sur melkelukt og manglede orden i kaoset. 

S nr jeg var s idiot bestemme meg for bake i gr hadde jeg meg selv takke, rlig talt, har jeg virkelig ikke lrt noen ting de siste 12rene? Jeg er da trebarnsmor og burde vite bedre. Tanken var bake s ungene kunne komme hjem til et velduftende hus og nybakte boller. Vel, for det frste er ikke kjkkenskapene mine oppdatert, s jeg manglet bde det ene og det andre, og hadde det ikke vrt for Google ville jeg ikke kunne laget noe som helst. P dette stadiet hadde jeg enda en rosa sky rundt hode, og jeg tenkte at mikse en deig gr jo kjapt. S jeg ringte mine foreldre s de kunne komme innom med melk, og holde sjarmtrollet mens jeg gjorde den jobben. (Litt har jeg lr med andre ord.) Dessverre kunne jo ikke de sitte der hele dagen, og med tanke p at trrgjret var utgtt p dato ville hevingen ta all verdens tid. Og det gjorde den, jeg venta og venta og venta. Og nr deigen var passe bra, var det p tide med mat til en st liten frken, som ikke var s veldig st nr hun hylte av full hals. For hun var bde sulten og trst. Bollene fikk vente...

Nr jeg omsider hadde ftt den overtrtte jenta til sove og hadde klasket labbene ned i bakebollen hrte jeg et grin, etterfulgt av et hyl. Hun skulle ikke sove nei... S det var bare trke av nevene p genseren jogge inn p rommet, for hun hadde sovnet i storsenga og den kan hun fint ramle ut av s mye som hun ruller og kravler rundt. S jeg tok med babyen inn, satte henne i vippestolen og puttet p nytt labbene i bakebollen. Jeg fikk vel ca rullet ut 2 stykker fr det buldret s det ga jordskjelv i Oslo i stjerten p jentungen, og du kan trygt si at bleien ble fylt opp til randen. Katastrofen var et faktum, bollene fikk igjen vre og turen gikk inn p badet hvor jeg gjennomfrte en strre vaske prosedyre.  Denne gjentok jeg foresten tre ganger, fr jeg var ferdig med rulle ut de satans bollene. Den rosa skyen var byttet ut med noen svarte p dette stadiet. Vel, s var det p tide med heving atter en gang. Dumme, trege boller, jeg var jo sulten! Etter et hav av venting kunne jeg hive dem inn i ovnen, og selvflgelig var det p tide med foring av arvingen. Det gr som regel kjapt, men ikke i gr nei. For nr bollene var i ovnen skulle hun spise og spise, og det gr veldig drlig nr du bare har ca 12minutter og 30sekunder fr skiten i ovnen blir svidd. Det endte med at jeg mtte lure ut puppen, noe som er like vanskelig som stappe en hel tube tannkrem inn igjen. Hun ble selvflgelig rasende, og det ble ikke bedre da jeg la henne ned for ta ut bollene hadde ftt en flott brunfarge. (Og det var ikke brun de skulle vre!) 

Bilde av perfekte boller jeg ikke bakte i gr, og muligens de beste jeg noen gang har klart produsere!

Men ungene fikk i alle fall boller nr de kom hjem, og alle kommentarer om at de s litt mrke ut ble besvart med et stygt blikk fra meg. Ikke faen at det er kos med baking i permisjonstiden. Det er arbeid nok ivareta en st liten baby! 

Facebooksiden min finner du her! Og jeg er fortsatt @steinihavet p snap og instagram. 

4mneder og trassalder!

Viste du at babyer p fire mneder har en egen trassperiode bare for teste om foreldrene vil takle rollen sin fremover? Da lar de vre sove, de tuller gjerne med puppen og de slenger over en usynlig navelstreng som gjr det umulig for mor forlate dem mer en tre sekunder uten at sirenen gr. Helt sant, alt sammen. Fire mneder gamle babyer er s smarte at de kan manipulere foreldrene, det er jeg sikker p. De smarte sm trollungene. (Og ja, jeg snakker bare tull, vet da utmerket godt at en fire mneder gammel baby bare trenger nrhet og kjrlighet mens de blir kjent med kroppen sin og alt som hender rundt dem. Men litt humor skader ikke her jeg sitter bleik i trynet og s trtt at det hres ut som en drm g p trappa legge seg sove i snen.)

Vel, som du kanskje skjnner river jeg meg i hret om dagen, og hadde det ikke vrt for at jeg er livredd for vekke babyen ville jeg hylt av frustrasjon, slengt meg ned p gulvet og dundret knyttnevene i gulvet! For hun vkner av s lite som at en fjr treffer gulvet, om jeg i det hele tatt fr den overtrtte ungen sove. Og det hjelper ikke srlig at hun har to brdre, s det er sjeldent stille her i huset. Jeg har foresten truet dem med utkastelse bde en og to ganger, uten at de har tatt det videre serist. Men det ser ut til at trusselen om at den som vekker babyen m bre henne resten av dagen hjelper. 

Jeg hper i alle fall denne perioden snart er over, for det er ikke noe godt ha en misfornyd frken i hus. Men heldigvis har hun ikke smerter som broren hadde, selv om jeg fr litt vondt i magen hver gang hun grter. Hva om hun i dag fr vondt... Det er tft huske hvor vanskelig vi hadde det da mellomstemann kom for syv r siden, den stakkars gullskatten min som var s ufattelig plaget. Han er heldigvis tff, og lar seg ikke knekke av smerter. 

"Neeei, ikke spis p platten, se heller i kamera vr s snill!" 

Dessverre for min del merker jeg godt at det er jeg som m ta meg av babybringen her i huset, og til tross for godt breutstyr kjenner jeg det verker i ryggen. Men min fine lillesster kommer heldigvis ofte hjelper til, noe jeg er henne evig takknemlig for. bestemor kommer gjerne springende nr den flotte lille frkna "blomstrer" i bleien. Min bedre halvdel har ikke skuldre til bre, s han fr ta seg av guttene. Men snn er det bare. 

Frste mte med sn, den skulle smakes p! 

I dag ble det vinter, snen daler og jeg ser frem til lysere dager selv om det innebrer mer jobb hver gang vi skal ut av dren. Og det blir ikke like lett bare g seg en tur for f snuppa sove p magen. 

Facebooksiden min finner du her og jeg prver etter beste evne oppdatere instagram med et bilde om dagen. P snap under @steinihavet spammer jeg gjerne, snn innimellom. 

Min velutviklede baby.

Min perfekte, vakre og srdeles smarte baby har lrt seg et nytt triks. Ja hun m vre verdens smarteste baby som er kommet mye lenger en ALLLLLLLLE andre! Garantert. Hun imponerer s stor at jeg forventer store nyhetsoppslag om det. Ja til og med innslag riksdekkende nyheter. Lille geniet, hun m slektes p faren. For det er ikke meg hun har lrt dette av, s han fr ren denne gangen! 

Hun har nemlig funnet ut at hun kan spytte, og her snakker vi om store, klissete klyser som sendes i st og vest. Hun sikter seg inn p mlet og har en overraskende treffsikkerhet. Srlig nr det i tillegg er gulp i emningen. Hun dusjer alle tekstiler, og den stakkars vaskemaskin tar helt av p badet. Den jobber for harde livet n, jeg tror den ser dden i hvityet! Det er sikleklyser p klr, i hret og p alt som er innenfor en halvmeters avstand. Og om jeg ikke tar helt feil antar jeg at velsene hun driver med vil fre til at radiusen for sikkert omrde kes til en meter. Hun har nemlig funnet ut at ved forme leppene, s flyr spytte enda lenger. Og det er srlig sjarmerende nr jeg brer henne i bresellen, for jeg tror nesen min gir ti poeng ved treff. Og nr hun virkelig vil ha oppmerksomhet frser hun, s jeg blir dusjet av rsm babysikledrper. (Grss...)

Skal du finne oss er det bare flge sporet av sm sikledammer etter gulvet, for de kommer svrt regelmessig. Og det er ikke uten grunn at jeg har skiltet om glatt overflate, for de seige sm innsjene er livsfarlige og gjr sitt ytterste for f deg til falle og brekke lrhalsen. 

Og vi er selvflgelig i overkant stolte roser henne s mye og med s stor innlevelse at de andre sken blir sjalu. (Blikkene deres kan ogs tolkes ved at de synes vi har tatt helt av, og er klare for galehus.) S snart hun fant ut av dette kastet vi oss over telefon ringte besteforeldre og sende snapp til tanter og gudforeldre og fremmede og alle som er. Ja for skryte det m vi, og selvflgelig nsker vi dele med andre hvert lille steg av utviklingen. Selv nr det er snakk om spyttklyser som egentlig fr meg til grsse, men nr hun gjr det er det bare stt, sjarmerende og fantastisk. Jeg er blitt helt tussete, igjen. 

Facebooksiden min finner du her! Og du kan flge meg p snap og instagram som @steinihavet for flge med p utviklingen til lille geniet mitt! 

Farvel nattesvn, vi sees om 18r!

Gah, gi meg litt svn og jeg lover smile dagen lang. Jeg skal smile s hardt at jeg fr betennelse i kjevene og trke i munnen. Jeg skal glise av lykke. 

For det er i alle fall bedre enn vandre rundt i en slangs svimlende tke med summende fluer som svirrer rundt det bustete trollhret mitt, og nedgulpa filete klr som stinker. Drar jeg setter meg i en park vil jeg bli tatt for vre uteligger, jeg har virkelig ingen unnskyldning for ikke stelle meg i alle fall p et minimumsniv. Eller jo, jeg har jo egentlig det. For den lille gulpemaskinenen vr vil ikke sove, og det hjelper heller ikke at mellomste har sine runder om natten. 

S jeg klager hylytt, og blir mkksur hver gang noen sir jeg kan takke meg selv. Som om jeg la inn bestilling p nattevkene unger da jeg laget dem. Niks, jeg gjorde stort poeng av at jeg ville ha unger som sov. (Og misforst meg rett, det er ikke ungene jeg klager p jeg har uendelig med medlidenhet over at de ikke fr sove. Srlig med han som har vondt!)

Nja, jeg hper i det minste at lillemor finner tilbake til den gode nattesvnen hun hadde tidligere, og at gulpingen roer seg litt. Og helst fr jeg blir gal av svnmangel eller fr vaskemaskin stikker av. Den jobber overtid s det synger og jeg tror snart jeg fr arbeidstilsynet p dren. 

N er jeg ogs kommet s langt i permisjon at jeg blir smspr uten sosial omgang hele dagen, ja for det teller liksom ikke snakke babysprk med lillemor. Hun svarer stort sett med hyl eller latter, og i lengden kan det bli litt vanskelig tolke. Srlig nr jeg gjesper s hyt at kjeven er p vei ut av ledd og jeg ikke fr med meg budskapet. 

Men om ikke annet gr ammingen strlende, snn for dra frem noe positivt. For til tross for litervis av gulp legger lillefrkna p seg, hun ser god og rund ut. S enten spiser hun i overkant av det hun trenger, eller s er det flte jeg gir henne. 

Over og ut, du hrer fra meg nr jeg klarer kave meg gjennom ammetken og huske at jeg har en blogg. For selv om jeg er vken stort sett alle dgnets timer s har jeg merkelig lite tid! 

Facebooksiden min finner du her. Jeg roper av glede hver gang noen vil flge meg der, p instagram eller p snap som @steinihavet

Du lukter mamma!

"Mmm, det lukte godt av håret til lillesøster!"

Det er ikke bare voksene som snuser på hode til babyer, og siden lillesøster ser ut som en liten løve med alt håret sitt har vi måtte gå hardt til verks med både sjampo og balsam. Mors balsamspray faktisk, for å få ut noen floker i nakken. Jeg hadde virkelig ikke trodd at det var et tema når de små var 3-4måneder. Så derfor har jeg heller ikke shoppe sånt. Å storebror la selvfølgelig merke til det.

Vel jeg svarte at "ja, søster har fått låne min balsamspray og den lukter godt ja." Og tenkte at samtalen var over, men der tok jeg feil...

"Jamen mamma, ditt hår lukte ikke godt før det kjente æ i ste!"

Sukk, der får jeg igjen for å oppfordre dem til ærlighet, og for at jeg har droppet hårvasken i mange dager. Jeg hadde håpet at ingen skylle legge merke til det gjennom den evige dunsten av sur melk og gulp som jeg omgir meg med nå om dagen. Det er neimen ikke lett å ha en gulpebaby i hus og det er dårlig med tid til å henge foran speilet eller i dusjen.

Bare vent til de oppdager at puppene mine henger nede ved knærne og at leggene er dekket av en jungel og øyenbrynene på god vei å vokse sammen på midten...

Facebooksiden min finner du her.

3 mneder og sin frste PMS.

OMG, som mine barn ville sakt, for en dag det har vrt! Armene verker som etter en dag med tortur i form av strekking p benk, ja de er garantert blitt lenger i lpet av timene som er gtt siden vi la oss i gr kveld. For selv om vi la oss, m du ikke tro at vi har ligget i ro nei. Det prikker og verker i hver minste lille celle i de stakkars spagetti armene, og jeg tror jeg har sprengt telleren for skrittlengde p telefon. Ja om jeg bare hadde brt den ogs p meg. 

Lillemor har penbart ftt PMS, til tross for at hun bare er tre komma fem mneder! For hun er faktisk like humrsyk som moren, og det er temmelig ille om jeg m si det selv. Krisen er jo at det ikke hjelper slenge sjokolader til henne i et hp om at ansikts utrykket gr fra sint/skulende til smilende. S vi m bre, og bre, og bre. 

N tenker du kanskje at jeg som bremamma bare kan slenge henne opp i sjalet, istedenfor slite ut armene. Og tro meg, jeg har prvd! Men den unge damen har bsjet i det samme sekundet sjalet var p plass. Og for en nybegynner med sjal-knyting, er det like frustrerende som vinne 10 milioner og f beskjed om at det ikke var du som vant. Jeg har mtte vrange det av oss sjalet i en avsindig fart for unng at skiten tyter ut alle veier, og det er ikke mye lett for sjalet er tross alt et tystykke p 4,6meter. Ja jeg er faktisk kommet dit at jeg er helt sikker p at hun presser ut en liten stripe med vilje, for hun smiler frydefullt hver gang jeg legger henne p stellebordet og sukker for meg selv. Og det vrste av alt er at jeg i min store sympati til meg selv, har klart bestille et nytt sjal i en av de sm 5minuttene dronningen sov! Jeg er p vei bli hekta og da har ikke sjalet jeg har vrt til srlig hjelp engang i dag!

Ikke snakk om at hun vil sove lenger en noen sm dupper fr hun vkner, og gud nde om jeg prver rre s mye som en muskel for legge henne ned.  Da popper det ene yet opp hun ser p meg med en streng mine.Ja hun leer faktisk p yelokket bare jeg puster litt for hyt! Og jeg trr ikke legge henne ned, for da ender det vel med oppvaskmte. Denne damen har nemlig en srdeles god stemme, s jeg blir ikke overrasket om det blir operasangerinne av henne!

Og nr hun ikke bsjer gjennom alle lag med klr, s gulper hun en klumpet, hvit og illeluktende gugge ut. Hun sikter bevist etter egene klr og mine t-skjorter. S det er bare vrenge av antrekket s hun fr skifte til noe annet, s her kan jeg takke meg selv for ha kjpt s mange ste rosa plagg. Tenk vre s dum, hun kunne bare ftt ha brdrenes bl klr, kanskje hun hadde droppet litt av jleriet. Hun skal jo helst bytte dem ut fem-seks ganger i lpet av dagen som den ekte prinsessen hun er. 

Puppen bruker vanligvis vre en fin ting nr hun sover drlig eller er humrsyk, men neida. Hun kjefter p den, og blir sur nr det kommer for mye melk ut. Tenk at det kommer melk nr hun helst bare vil kose, og ikke spise. Hadde hun bare ville tatt sutten, men neida. Hun vrler med det samme hun ser en, og blikket sier bde barnemishandling og terrorisering. Tenk at vi skal lure henne til sutte p en plastdings.

Jeg har til og med prvd sl p vise henne barne-tv, men ikke snakk om at hun gidder se p det nei. Hun ruller over p magen, og setter igang en virkelig klagesang, for n vil hun krype og det gr ikke nr man er s fersk som henne. S hun vrler og jeg hyler og vi er svrt enige om at mensen burde holdt seg borte til ammeperioden er over. For den unge damen blir ekstremt pvirket av sin sm-furtende mor med mageknip og det som verre er. 

Heldigvis bare noen dager igjen fr vi fr normale tilstander igjen...

Facebooksiden min finner du her!

PS. Det var under tvil sjefen ga meg lov skrive dette i dag, men jeg lovet henne ny hrslyfe og fri tilgang til mammas puppebar hele natten! 

3mnd og babymagen er borte!

Yes, da er babymagen definitivt borte for denne gang, tre måneder etter fødselen. Det kan være den har forsvunnet før dette også, men jeg har ærlig talt glemt å sjekke det regelmessig. Kun en mørk stripe fra navlen og nedover avslører at den har vært hybel i en 9måneders tid, tre ganger.

Gravidmagen har nemlig blitt byttet ut med brus, sjokolade og potetgullmagen, og likheten er temmelig slående om jeg må si det selv.

Men magen er blitt litt fastere og dens irriterende uro er på plass igjen som før. Det er nesten så jeg savner graviditeten med både forstoppelse og treg mage. Men den er i alle fall passe polstret og passer utmerket som hodepute skal jeg tro arvingene.

Jeg skulle bare ønske jeg var like fornøyd med det samme resultatet da jeg ble mor for 12år siden. Tenk alt slitet og alle bekymringer jeg hadde sluppet unna. For da var det ikke like greit å være glad i seg selv til tross for litt humper og bulker her og der.

Så nei det blir ikke noe intens trening på meg, jeg nyter heller den dyrebare babytiden. Og når jeg føler for det går jeg tur, med dukkemor på den myke, deigete magen. Det får holde når det kommer til sportslige prestasjoner fremover. Kroppen kan holdes i form uten at jeg trenger å fokusere på hvordan den er formet.

Det er synd at det skal være så stort fokus på å trene seg tilbake til samme form som før fødselen, for det er ikke det som burde være målet. Man bør holde seg i aktivitet fordi det er sunt og gir en god følelse, ikke for å trimme bort noen ekstra gram som har lagt deg her og der. Kroppen skal være merket etter et svangerskap, og det bør være noe vi kan godtar med glede. Dessverre er veien lang før vi gjør det.

Facebooksiden min finner du her.

Du finner meg også som @steinihavet på instagram og snap.

Naturlig fdsel kan bety dden.

Hver gang jeg hører noen kritisere dagens fødselsomsorg og hylle den naturlige fødselen uten innblanding av medisinsk personell knyter det seg i magen min. For noen naive fjols, for noen lite gjennomtenkte hønsehuer.

Uten dagens fødselsomsorg ville jeg vært dø, og to barn ville vært uten mammaen sin. En femåring og et spebarn uten noen som kunne gi det næring. To barn som måtte vokse opp i en kald og hensynsløs verden, uten mammas kjærlighet.

Om all lykke og flaks hadde stått meg bi kunne jeg kanskje overlevd barseltiden etter fødsel nummer to. Jeg kunne kanskje fått gleden av å være der for mine barn. Kanskje jeg hadde overlevd barselfeber og blodforgiftning. Men bare kanskje...

Men alt håp ville vært ute denne gangen, jeg ville ikke ha overlevd timene etter fødsel. Og igjen ville tre små barn stått alene. To med minner om en mamma som holdt rundt dem, trøstet og oppmuntret dem. Og en liten jente ville stå der minneløs, uten noen ganger å få kjenne sin mor på utsiden av magen. Andre  måtte ha jobbet for å få tak i noen som kunne nære henne. En far ville stått igjen med et enormt ansvar og en sorg umenneskelig stor.

Alt var ikke bedre før, og selv om alt forsatt kan gå galt er i alle fall sjangsen for overlevelse uendelig mye større en før. Fødsler og barseltid er gått fra å være skummelt og livsfarlig, til koselig og slitsomt.

Så ikke kom her å si at kun det naturlige er best. For da sier du også at det er greit at mødre og barn dør i barselseng. Ja man skal ikke sykeliggjøre svangerskap og fødsel, men vi må ta på alvor hva den medisinske utviklingen har gjort for oss. Bare synd at ikke utviklingen er kommet til hele verden, for det finnes fortsatt kvinner som setter livet på spill for å få barn.

Jeg er glad for at jeg lever i et moderne århundre og i et velutviklet land, hvor jeg kan være mamma til mine barn. Hvor jeg kan klemme dem daglig og si hvor glad jeg et i dem. De vet heldigvis ikke hvordan livet kunne ha vært, om vi levde for noen hundre år siden.

Facebooksiden min finner du her.

Jeg kan kan også følges på insta og snap som @steinihavet .

Kjennetegn p en uflidd mamma.

Nr du ser en kvinne som ser uflidd ut, og gjerne har noen barn sammen med seg har vi for vane og tenke at hun er ikke s nye p det. Men stemmer egentlig dette? 

Jeg skrev dette for 4 r siden, sliten og nedbrutt med en flelse av vre mislykket etter revis uten svn. Jeg er fortsatt p minussiden nr det kommer til svn, men har i det minste funnet en indre styrke som gjr hverdagen lettere. S hold ut om du er en av dem som tasser rundt med flekker p skjorte, gubben sin bukse og hret til alle kanter. Du er dyktig, og det blir bedre, jeg lover!

Det er noen kjennetegn du kan se etter, for finne ut  hvor mye hun egentlig bryr seg. 

1. Flekker p bryste/skulder, flekker p lret og generelt p resten av kroppen.

Disse kommer ikke av at hun aldri vasker klr, men fordi hun alltid velger prioritere barnet sitt frst. Flekkene p skuldrene viser at hun alltid holder barnet inntil seg og trster det nr det grter og grter. Hun lfter alltid barnet sitt opp, uavhengi om det har skittene sko eller ikke. Hun bryr seg ikke om at barnet tar p henne med sle/syltety hender, for det er viktigere vise barnet at hun alltid er der for det.  

2. Klrne som ser to nummer for store ut er ikke et resultat av at hun aldri ser i speilet, men fordi hun har valgt bruke pengene sine p barnet etter at det kom til verden. Og klrne brukte hun under svangerskapet, og de ble automatisk for store og hun har ikke krefter til kjpe nye. Der ligger ogs forklaringen p at hun ikke flger motebilde.

3. Hret er i uorden og trenger en klipp. Ogs her velger moren prioritere barna. Selv om hun er veldig bevist p at hun skulle tatt bedre vare p seg selv, gr det aldri fremfor barna. Og mest sansynlig mtte hun avlyse sist frisrtime for en av gullskattene ble syke. Hun hadde ogs ordnet hret fr hun gikk ut dren, men under pkledning av barnet rotet det til hret. Og hun hadde rett og slett ikke tid til gjre det p nytt. 

4. Hun ser sur ut, men egentlig er hun bare trtt, uendelig trtt. Hun mener ikke sende ut singnaler om at hun er sur, det er fordi hun har vrt vken hele natten med et barn som trengte hennes nrhet og ubetingede kjrlighet. Og tiden hun skulle bruke til sminke seg, gikk med til holde en liten kropp p fanget. 

S neste gang du ser en sliten, uflidd mamma, skal du tenke over denne listen og vurdere situasjon p nytt. For kanskje det er slik at mammaen bryr seg s masse, at hun ikke har tid til sitt eget utseende. For henne vil barna komme frst, og da fr det heller vre at resten av verden dmmer henne nr hun ikke flger siste mote, er skinnende ren og smiler hele tiden. Ikke alle barn er like, og noen trenger s uendelig mye mer omsorg og nrhet en andre, og da m mamma prioritere. Noen har tid til seg selv, andre kan bare glemme det. 

Facebooksiden min finner du her. 

Og du finner meg som @steinihavet p insta og snap. 

 

Var ikke ferdig med puppesnakk i gr!

Jeg var ikke ferdig med puppesnakket i gr, dessverre! Og innser at jeg m fye p en del situasjoner hvor jentene fr henge og dingle fritt p listen. Men i dag handler det ikke om mitt eksponeringsbehov for vise frem en lekker kropp. For nok en gang er vi angrepet av en soppinfeksjon, som gjerne oppstr nr mdre ammer og rsakene kan vre mange, s dem gidder jeg ikke spekulere i.

Det betyr det at vi m gjennom et kjipt regime p minst 14 dager med smring, vasking og sterilisering av klr og utstyr. Og det er noe drit, jeg vil mye heller nyte barseltiden uten sre nipler, faste medisintider og en smlig panikk for sopp over alt. Det holdt liksom ikke med den runden vi hadde her tidligere. 

Men jeg skal ikke klage, lillefrkna sover hele natten s jeg fr faktisk en lang pause uten amming, noe som fles veldig greit siden niplene svir som faen hver gang vi ammer. Innimellom er det s ille at jeg vil grine litt, srlig nr det fles som en kaktus har tatt plass inni puppen. Men vi skal vel holde ut dette ogs, for ikke snakk om at jeg gir fra meg friheten den gir ikke mtte drasse p morsmelkerstatning, flasker og andre remedier nr vi skal utenfor dra. Amming er en krevende jobb, og jeg er glad for at det gr denne gangen. 

S n sitter jeg her, toppls og sur. (Eller ikke s veldig sur, det vokser tross alt ikke fluesopp ut av puppene!) Det kunne jo vrt verre, det kunne vrt brystbetennelse og tette melkeganger eller blodige sr den slags ufinheter. 

Facebooksiden min finner du her! 

Og om du virkelig er interessert finner du meg p instagram her.

Ps. Tommelen opp for #Ammehjelpen som kommer med god informasjon til nybakte mdre! 

#amming #ammetrbbel #smbarnsliv 

Fjelltur, endelig!

Lrdag klarte jeg det som jeg ikke trodde var mulig p lange tider, og jeg er s stolt og kry at alle rundt meg vil rmme rommet! Jeg skryter uhemmet av egen innsats, og kan nok bli litt irriterende til tider. Og nr jeg selvvalgt har holdt meg litt unna folk den siste tiden, er det de som er nrmest som fr gjennomg! 

Vel, saken er den at jeg de siste ukene har kjent p behovet for frihet, og har derfor puttet lillemor i bresellen og gtt sm turer. Det har gtt over all forventning, og vi har kt litt og litt p lengden underveis. Det har gtt strlende for den ekstremt utrente og slappe kroppen min, som virkelig merker hva det vil si vre satt ut av spill i nesten et r! 

Og jeg har flt meg fantastisk, endelig har jeg kommet meg ut av huset. 

S lrdag ble det fjelltur, noe jeg virkelig har sett frem til. Det kunne kjenne kroppen jobbe p veien opp, det nyte den fantastiske utsikten mens vinden rusker i hret og den gode slitenheten du kjenner nr du er kommet hjem og kan sitte i ro. Og alt dette med lillemor p 5uker godt plassert p magen min! N var det ikke den hyeste toppen vi siktet oss inn p, for selv om jeg fler meg bedre skal jeg ikke ta helt av. Kroppen trenger gradvis tilnrming til normal form igjen. 

Lillemor sov hele veien, men var vken nr vi ndde toppen for f seg en aldri s liten matbit, fr hun sov videre. Og mellomstemann var ryggsekkbrer, han gikk sikkert dobbelt s langt som oss andre siden han sprang i forveien, for s komme tilbake. Han syntes det var veldig stas g p tur, og ser helst at vi skal g til en lenger topp neste gang! Natten ble noe mer urolig enn vanlig for hans del, men snn er det bare Vi tar det med godt mot, for aktiviteten og mestringsflelsen veier opp for smerter og drlig nattesvn. 

Vi hadde ogs med oss kamera og mitt kjre sskenbarn fikk vre fotograf! 

Drikkepause for stor og liten i de fineste omgivelsene. Det er s greit kunne amme istedenfor drasse med seg flasker! 

En stolt storebror som m klemme litt p ssteren, hun fr virkelig kjrlighet i btter og spann!

Viktig skrive seg inn i boka, og se om noen kjentfolk har vrt der fr oss. Slaktarhaugen er 223 meter over havet, og en super tur for snne utrente som meg! 

Den spreke og flinke hjelperen min! Det er Tromsdalstinden og Troms du ser i bakgrunnen.

Ogs lillemor mtte skrives inn i fjellboka, og det er nesten s vi vurderer prve oss p topp ti i r. Det hadde vrt gy kunne skryte av flere fjellturer brende p frkna. (For det er jo helt klart at jeg bare gr for ha noe skryte av, helt sant! Jeg foretrekker fortsatt sofaen beste til vanlig!) 

Facebooksiden min finner du her, og om du vil ha litt mer regelmessige oppdateringer kan du flge meg p snap og instagram som @steinihavet

 

Bekymret mamma!

Jeg prver s godt det lar seg gjre  ikke bli helt hysterisk, men det er noe med denne barseltiden som roter til med mamma hode mitt. Underbevistheten leter etter alle tenkelige ting som kan vre galt, og de siste dagene har jeg vrt bekymret for sovingen til lillemor. Ikke snn alvorlig bekymret alts, men snn passe urolig i tilfelle ynene mine spiller meg et puss og mageflelsen er helt feil. Hun kan nemlig sove opp mot 7timer i strekk, noe jeg overhode ikke har opplevd med mine andre to nr de var babyer, s derfor ble jeg bekymret for at hun fikk mat nok. Vi har jo trodd at hun hadde lagt p seg, men jeg var jo selvflgelig bekymret for at vi bare innbilte oss at hun ble rundere i kantene fordi vi s gjerne nsket det. S vi fant ut at for roe en hysterisk mors nerver var det bare stikke innom pen helsestasjon og veie den lille damen vi er blitt foreldre til. 

Og jeg kunne barer lyttet til mageflelsen, og droppet de irriterende hormonene som raser rundt i kroppen. For lillemor har virkelig spist nok, og lagt p seg over 300gr p en uke... Ikke drlig til vre 5uker med andre ord. S jeg slipper pusten ut, og lar henne sove med god samvittighet! Det er godt vite at melka mi er god nok, for ammingen har vrt en tff jobb. 


N m jeg bare passe p at jeg ogs klarer spise nok, for jeg har en stygg tendens til rase ned i vekt nr jeg ammer og det er det siste jeg vil. Ikke snakk om at jeg vil miste kiloene jeg har jobbet s hardt for! 

Facebooksiden min finner du her!

Frste campingturen.

Liv redd og med skjelvende ben pakket vi rote og snudde nesen mot campingvogna. Ilddpen med en 4uker gammel baby og en gutt som er mer vken en henne om natten var i gang! Vi kan ikke gjemme oss hjemme resten av livet! 

Vel, mulig jeg ikke var s skjelven som jeg skal ha det til, men jeg skal innrmme at jeg var noe bekymret for hvordan dette skulle g. Det er noe krevende stappe familien inn i et lite kott og forvente at ingen blir forstyrret av hverandre p natten. N har vi jo ftt en liten prinsesse som er roligheten selv p natta, s hun er stort sett bare oppe et par ganger for fylle magen. 


Jeg fungerer utmerket som seng, men ryggen min er ikke helt enig!


Fremme i vogna var det en liten frken som s seg rundt med store yne, og jeg er helt sikker p at hun lurte veldig p hva den snodige familien drasset henne med p n. Men hun falt til ro, og s svrt fornyd ut der hun l s p meg med undring i blikket nr jeg pakket ut. Hun savnet nok vugga som sto hjemme i stua, men babyneste vi fikk brukt var en god erstatning. Skinnet tok jeg ogs med i tilfelle det skulle bli kalde dager, men merkelig nok stemte vrmeldingen og vi fikk sol og sommer. (Nvel, frst fikk vi en kjukk tke som var iskald, men solen vant til slutt.)


Utemat m ogs til nr tka endelig forduftet. Men var uansett greit med litt ullklr p!
 

Vel, da frste natten kom var jeg ufattelig sliten. Det merkes godt at kroppen har vrt gjennom en tff kamp de siste mnene, og at det er mye som skal holdes orden p nr vi skal ut p tur. S jeg formelig ramlet sammen i senga ved siden av lillefrken. Hun fikk gleden av sove sammen med meg, mens mannen ble stasjonert i sittegruppen fremme. Ikke snakk om at jeg orker bevege meg mer en hyst ndvendig p natta. Og siden strstebror ikke var med fikk mellomste gullet sove i hans kyeseng. Vi var i grunnen svrt fornyde med fordelingen av soveplasser. 


Hun kan ligge litt for seg selv ogs! 
 

Vel, frken sovehjerte sov godt ogs utenfor sine vante omgivelser, og var bare vken et par runder for mat og bleiebytte. Hun spiser tydeligvis s godt at hun m bsje etter hvert mltid, som babyer ofte kan finne p gjre. Den som var vken mest var mellomstemann som hadde fryktelig vondt i beina, s han ble evakuert fra kyesengen og fikk sove hos faren. Nr vi styrte midt p natten flte jeg for hyle til alle rundt meg forbannet ideen om at vi skulle p campingtur. Hvordan kunne vi finne p noe s dumt liksom...

Men nr det ble morgen og jeg fikk tenkt litt gjennom natten m jeg si at den gikk over all forventning! Mellomstemann hadde en veldig drlig natt, noe han har innimellom. S uansett om vi hadde vrt hjemme eller ikke ville natten vrt tff. Men vi er et godt team og taklet utfordringen p strak arm. 


Lite svn og tffe dager fr ikke stoppe gleden ved aktivitet. S selv om natten var kjip mtte bten p havet. Frste gang mellomstemann fikk ro "alene" med et tau i bten, s det var en stor dag!
 

Det strste problemet med vre i vogna var at jeg ikke klarte finne noen behagelig stilling amme i. Og det er jo ganske uheldig s mye som lillemor ligger ved puppen. Ryggen slo seg vrang og humret mitt dalte i takt med timene som gikk. S i dag investerte jeg i en ny ammepute, dyr som faen men forhpentligvis det som skal til for gjre ammeopplevelsen min bedre. For hpet er jo at vi skal kunne dra til vogna ofte i tiden fremover! 


Og til slutt et bilde av meg som trene opp balansen igjen! Jeg hadde ikke beregnet at floa skulle vre s langt oppe, s det ble litt av en tur over steinene. Hurra for sjal og frie armer! 
 

Facebooksiden min finner du her! (Og p snap og instagram er jeg @steinihavet )

Vektkontroll!

Yes, da er jeg endelig ferdig med antibiotikakuren etter en ekstremt slitsom runde med feber og smerter og sj! Og jeg jubler, for det betyr at bde min mage og lillefrken sin mage vil f det bede! Men til tross for mageknip har den lille prinsessa gtt riktig s godt opp i vekt siden sist uke, og vi trenger virkelig ikke bekymre oss for at hun ikke fr nok mat til tross for ammetrbbel. Hun har sltt til med 400gr p en uke, og det er riktig s bra nr du bare er fire uker.  

Vel, den ste lille hjerteknuseren har virkelig ftt morens sovehjerte, og det er i grunnen litt merkelig ha en baby som sover om natten. (Noe jeg synes vi fortjener egentlig, s mye vken som vi er med mellomstemann.) 

Jeg kjenner en ekstrem trang til skryte av hvor perfekt dukka er, p lik linje som jeg flte nr jeg fikk guttene. Hun er selvflgelig den steste i verden, sterk som fy, og har virkelig ftt en hrmanke passende for en jente. Ikke grter hun noe srlig og hun smiler stort til bde oss og brdrene. Ja og min pappa, hun liker han litt bedre en alle andre ser det ut til, for nr han er i rommet blir alle andre en matfatet glemt! Ingen ting er s vakkert som nr hun ser p oss med trillrunde yne fr hun bryter ut i verdens nydeligste smil. Hun har oss helt klart rundt lillefingeren, og vi har gjort godt arbeid nr vi laget henne. 

N ser vi frem til at hverdagen blir litt mer rutinepreget og at vi endelig kan bevege oss utenfor dren. Energien min er p vei opp, og jeg har endelig ftt litt farge i kinnene, s n skal bresjalet p og vi skal traske tur i bde fjra og skogen! Til n har det bare blitt noen runder p kjpesenter med bresella for kjpe ammeklr til meg, for sannelig ser det ut til at vi klarer det denne gangen. Hun tar puppen bra, og jeg klarer bite sammen tennene hver gang utdrivningsrefleksen setter igang gir meg trer i ynene! Har vi klart oss gjennom blodtap, gulsott og barselfeber skal vi vel klare litt mer, for denne gangen er jeg motivert til amme selv om det krever mye av meg. 


S mye nytt og rart se p! 

Vi krysser fingrene n for at vi skal f litt sol og sommer i dagene fremover, for n er det p tide finne frem sommerflelsen. Jeg har liksom ikke ftt med meg at sommeren snart er over, for de siste fire ukene har vrt s tffe. Men n m det da vre vr tur til strle om kapp med solen! 

Facebooksiden min finner du her! Og om du vil flge meg p insta snap finner du meg som @steinihavet 

Ml for sommerkroppen 2017!

Jeg jobber hardt for f den perfekte sommerkroppen i r, og regner med at jeg skal komme i ml til sommeren. (Den er litt treg her i nord...)

Mlene er nye vurdert og selv om det blir hardt n dem skal jeg klare det med glans, svette og muligens en god del trer. Mulig jeg ogs vil bite noen negler, men det vet jeg ikke enda. 

Vel, alle vil jo ha den perfekte kroppen, min perfekte sommerkropp 2017 vil vre slik: 

- Hrtap ut av en annen verden, noe som frer til sm dunhr som stikker ut av skallen og fr meg til se ut som en halvstor fugleunge p hode. Det blir lekkert, srlig p vindfulle sommerdager nr hrsprayen ikke kan stille opp mot den iskalde nordavinden. 

- S vil jeg ha en god porsjon lshud p magen, s mye at jeg faktisk kan klipe godt tak i huden, dra den litt ut fra kroppen. Det m jo bare vre det perfekte partytriks de to dagene det er s varmt at bikinien kommer p. For at mammakroppen skal vises frem er det ingen tvil om!

- Amme-pupper, hvor den ene er enorm og den andre slapp som en pannekake fordi det nye tilskuddet i familien fr en favoritt-kopp, og nekter spise av den andre. De enorme nesten mrkebrune brystknoppene vil stikke ut av den alt for lille bikinioverdelen som egentlig er stor som et telt, og p sidene vil det tyte ut noe slapsete ls hud etter den daglige jojo-slankingen til jentene hver gang de fungerer som melkemaskin. Det blir rett og slett vakkert med alle de enorme blodrene som skinner gjennom den nesten grhvite huden, og det er den perfekte prevensjon s det ikke kommer flere sm med det frste. 

- Bulker i lr og rumpe skal frem, ogs omtalt som skrukkehud eller var det appelsinhud! Satser p at mengden ker betraktelig frem mot sommeren, og ser frem til offentlig oppvisning i bikini. Hva er vel mer vakkert enn kroppens nyanser etter heftig vekt opp eller nedgang!? 

- Og s skal jeg f uren hud, med enorme lysende rde kviser som popper frem p ryggen, brystet, skinken og alle tenkelige kriker og kroker i ansiktet. Ja huden skal formelig skinne om kapp med solen, med rde svre byller som har den lekre gule kjernen av grr inni, fremhevet av den likbleike ansiktsfargen. 

- Rumpen min skal f en lekker deigete konsistens, og jeg skal sitte bort absolutt alt som kan minne om fasthet. Nr jeg gr skal det riste som gele, og bikinitrusen skal vre s stor at du ikke ser flere mneders hrvekst som har ftt vokse vilt og uhemmet, ned over lrene og oppover magen! Og det skal se ut som at bikinitrusen er alt for liten p grunn av slapp kropp som tyter ut alle veier. Magen skal selvflgelig henge litt over kanten, selv p meg som er undervektig i utgangspunktet. Mulig jeg bytter ut bikinitruse med de netting-trusene du fr p sykehuset etter fdsel som du fyller med mamma-bleier. Det fremhever jo deigrumpen litt ekstra. 

- Synlige ribben p ryggen er helt klart et must, lekkert som det er der jeg vandrer rundt med et vaskebrett p ryggen. Se for deg den lse huden p magen som kan snurres rundt p baksiden og skrubbes ren p rillene som oppstr. Men det kan bli vanskelig oppn dette fr seinsommeren, men da har jeg ammet s lenge at vekten min daler i rasende fart og resultatet vises i kombinasjon med noen trer over tapte kilo. 

- Sorte ringer rundt ynene er selvflgelig en selvflge, og jeg gr for den naturlige sorten og ikke sminke. Treningen vil best i jonglere to vkene barn p natte hvor den ene har smerter og den andre er sulten og henger fast i puppen. Det blir en tff jobb, men alt for litt sorte ringer alts. 


Hard trening!

S ja, jeg gleder meg stort til sommerens 2-3 soldager hvor jeg kan sprade rundt i bikini og stolt vise frem kroppen som har bret frem tre barn. Jeg er stolt over hver eneste lille forandring som har kommet p grunn av svangerskapene, for det minner meg om den tffe kampen det har vrt bre fram mine barn. Jeg er ikke laget for den jobben, men perfekte unger har jeg klart f uansett. Og da m kroppen hylles, selv om den ikke passer inn i det smale rommet av regler som sier noe om hva en vakker, sexy og perfekt kropp er. 

Vr stolt av den du er, uansett hvordan form og farge du har! 

Facebooksiden min finner du her. 

#mamma #barsel #sommerkroppen #kroppspress #mammablogg #bakfasaden

Ammende glovarmbarselkvinne i opplsning trenger omtanke!

vil bare gi opp nu!

Etter en tff fdsel hadde jeg jo et rlite hp om at barseltiden ikke skulle bli helt uoverkommelig, jeg var jo fullstendig klar over at det ville bli jobb med ammingen siden blodprosenten min var alt for lav, formen drlig og jeg var veldig smertepvirket, men motivasjon var p topp. Alt for slippe drasse med oss flasker over alt. S jeg har spist, ammet, spist, ammet og spist enda mer i kombinasjon med jern og vitaminer til den store gullmedalje. Og det hjalp, blodprosenten var p rett vei, og selv om jeg fikk s sre nipler av ammingen at jeg ville grine hver gang jeg la lillemor til var jeg fornyd. Denne gangen skulle vi klare det.

Drikke av kopp er vel ikke noe problem!

Fr vi kom oss til de sre niplene ammet jeg med skjold siden puppene var litt i overkant tunge og overfylte, og det gikk stort sett greit. Men det var ei trtt lita frken vi fikk, s hun trengte ekstra krefter. S jeg hndmelket og ga henne ekstra melk med kopp etter hver amming. Vi gikk over til amme hver time og p natten mtte vi ha alarm p siden hun gjerne sover seks timer i strekk! (DET fles magisk, for det har ikke brdrene gjort!) S dagene gikk til sitte med puppene p lufting, og det var merkelig nok helt greit. Snn fltes det ikke fr i alle fall, da ble jeg bare lei meg av alt styret. Men det skal ogs sies at sist barseltid ikke kan sammenlignes med dette for nr du har en nyfdt som hyler av smerter slites hjerte ditt i tusen biter. Siden det er en del arbeid med skjold prvde jeg stadig amme uten det, og plutselig inns den lille bestemte frkna at det var mye lettere spise uten! Og derfor fikk jeg sre nipler, for teknikken vr m jobbes med. Ikke bare lett f henne til treffe puppen riktig nr hun hgger til i et forsk p f mat fr hun blir sulten! Takk og pris for ammesalver som linder og ibuxen jeg putter i meg! 


Frste trilleturen i nyvogna!


Men s var det oss denne barseltiden da, og rsaken til at lufta gikk ut av meg! Sndag hadde jeg en strlende dag, og endelig kom vi oss ut p trilletur. Det var nydelig vr, og det er lenge siden jeg hadde flt meg s bra. (Jeg har stort sett hanglet siden fdselen og har mye smerter i magen...) S n tenkte jeg at ting gikk vr vei, dessverre ble formen min helt grusom p kvelden. Jeg holdt p fryse ihjel inns at her var det feber p gang. Hele kroppen verket og selv om jeg l under massevis av tepper hakket jeg tenner av kulde. I et rom som sikkert holdt 27grader. Det var p tide med et nytt legebesk!  

Mandag kom, formen var like jvlig og vi dro til legekontoret. Jeg ble sjekket fra topp til t, prver ble tatt og jeg ble sendt rett til sykehuset. Jeg var den heldige vinneren av barselfeber, nok en gang. Ultralyd bekreftet den rlille mistanken jeg har hatt de siste ukene om at det var noe grums igjen i livmoren og jeg inns at jeg var p dypt vann. For hvordan i himmelens navn skal jeg klare enda en sykdomsperiode som pvirker melka mi!? 

Vel, egentlig ville legen legge meg inn, men jeg vet av erfaring at det ikke er noe hjelp f med en nyfdt nr du ligger inne, og jeg s med gru p hvordan det skulle g seg til. S om jeg kunne slippe ville jeg helst vre hjemme, det holdt liksom med alle dagene i forbindelse med fdselen. For s lenge jeg ammer m hun vre sammen med meg, og ikke ville jeg klart vre uten henne heller! Nvel, siden feberen min heldigvis ikke er skyhy og vi bort nrt sykehuset fikk jeg dra hjem vre med lovnad om at jeg bare skal hvile. Men med det minste tegn til at tilstanden blir drligere m jeg rett inn. (Bank i bordet, men det ser ut til at pillene virker!) 

n sitter jeg her med poser under ynene, enorme smerter i magen, for lite melk i puppene og en flelse av bare ville greve meg ned i jorden frem til neste vr. Eller det kan ikke vre for lite melk enda, for lillemor er fortsatt fornyd. Men jeg vet at jo mer vondt jeg har, jo mindre melk kommer det s det varer vel ikke s lenge. denne gangen vil det faktisk bli en nedtur ikke kunne fullamme, for vi har jobbet s iherdig for f det til. Og jeg er stygt redd for at hun ikke vil ha gtt nok opp i vekt nr hun skal veies p torsdag, noe som gir meg enda flere bekymringer! 

Kryss fingrene for oss og send over noen gode tanker. 

Facebooksiden min finner du her! 

PS. Den perfekte lille frkna vr ser ut til takle det hele med stor ro, og slektes penbart p moren s mye som hun sover! Hun er en drm, hadde det ikke vrt for alt det andre kunne jeg kommet p andre tanker en forbli trebarnsmor! 

Det ble vakker Sankthans baby!

P selveste Sankthans kom verdens steste lille prinsesse til verden, og vi gleder oss stort over den fine lille jenta vr. Klart hun ville fdes p en spesiell dag, med strlende sol ute som heiet henne frem og dansende bl p kvelden i midnattsolen.   

En uke p overtid klarte vi, fr det ble avgjort at lillemor ville f det best utenfor magen min. Fdselen ble startet og du kan trygt si at det gikk radig unna nr ting frst var igang, og jeg kan krysse av for nok en styrtfdsel. Det var intenst og krevende, og jeg skulle heller brukt en dag p jobben. Men snt kan man jo ikke bestemme selv, og det er kanskje like greit. Men ut kom prinsessa, og lykken var stor da jeg s de klare bl ynene til lillemor. En vken og sterk dame som holdt hode selv for studerte oss inngende. Hun lurte vel p hvordan raringer det var hun kom til verden for mte! 


Stolt mamma som endelig fikk gullskatten i armene!

Et tft svangerskap ble avsluttet, premien var p plass og akkurat i det vi skulle senke skuldrene mtte vi en ny bump i veien. Komplikasjoner som resulterte i at jeg ikke fikk det s bra. Stort blodtap sammen med lav blodprosent er ikke optimalt, og jeg kunne absolutt klart meg uten dramatikken vi mtte. Og det vil ta tid fr formen kommer tilbake til normalen. 


Den unge damen fr sol, og sov stort sett hele dgnet hun l der!

S denne gangen ble det et langt besk p barsel, men vi ble tatt veldig godt vare p. Vi mistet nesten motet nr lillemor mtte ha en runde i sola p grunn av gulsott, men det gikk seg til. Hun trengte lyset og heldigvis s vi raskt bedring. Dette frte igjen til en runde med vektnedgang p lillefrken, men n er vi p rett vei og sist sjekk viste at vi har klart legge p oss 100gr p to dager. (Stolt mamma som sliter med melka p grunn av egen form, vi har virkelig ikke oddsene med oss denne gangen!) Alle timene med hndmelking, amming og kopp-mating var verd det, og jeg hper at vi vil klare amme lenge. 


Mat til mamma og mat til lillemor. Skummel verden, s vi kliper oss fast i puppen!

Merkelig nok har barseltrene uteblitt, og jeg lurer veldig p nr de skal dukke opp. Med guttene kom de rimelig kjapt og jeg husker jeg grt bde for at det var tomt for dopapir og fordi jeg var sliten. Og da var jeg ikke en brkdel sliten av det jeg er n. Men det kommer vel etter hvert har jeg en mistanke om. 


To stolte brdre som hilser p lillesster, endelig kom hun til verden! 

Vi ble utskrevet med streng beskjed om komme tilbake om jeg ble drligere, men det ser ut til at formen min er passe stabil i det minste. S mesteparten av dagen holder jeg senga eller sofaen med lillemor hengende fast i puppen. Og i gr formiddag flte jeg meg s bra at vi dro en tur p butikken, mlet var kjpe en tynnere jakke til lilledukka, da jeg for det meste har tykke klr til nord-norske sommerdager. Det gikk rimelig greit, selv om jeg var utslitt etterp! Men det er fremgang, og det liker vi. S fr vi hre hva legen sier nr jeg skal p kontroll i neste uke, men vi krysser fingrene for at det gr rett vei. N vil vi nyte smbarnstiden og sommeren utenfor dren, ikke bare vre inne uten energi. Storebrdrene trenger ogs mammaen sin, og for yeblikket klarer hun fin lite og trenger barnepass selv. 

Facebooksiden min finner du her. (Og jeg oppdaterer insta og snap oftere enn bloggen, og der finner du meg som @steinihavet ) 

S var termin her!

16 juni, termin og lillemor klorer seg fast i eggstokkene. N som hun bare kan komme, vil hun ikke og jeg kan trygt si at jeg er typisk tredjegangsfdende. Hun tar livet med ro, og jeg mistenker hun kan bli en liten kopi av meg...

Med tanke p all rieaktiviteten jeg har om natten de siste ukene, mistenker jeg hun blir ramle ut av seg selv nr vi er ute kjrer p de flotte og hullete byveiene vre. Men hver gang jeg er sikker p at n er fdselen ordentlig i gang, stopper alt opp. Irriterende, slitsomt og demotiverende.

For noen dager siden ble vi passelig bekymret, for den lille turboen p innsiden var usannsynlig rolig, og nr hun ikke brukte blren som hoppeslott p sine vanlige tidsrom mtte vi ta turen innom fden. Hun livnet selvflgelig til da, og jeg flte meg som en passe overhysterisk mor. (Noe jeg fikk bekreftet at jeg ikke var, selv om lillefrken har det fin i magen.) Vel, det ble ny ultralyd som viste at hun ikke er noen tungvekter i alle fall, selv om vi er med termin. Men alt s fint ut og det er fortsatt min form som er problemet. Blodtrykket har hoppet litt opp og urinprven var ikke s strlende som den bruker vre. Ufint rett og slett, men ikke kritisk p noen mte. Og ny sjekk et par dager etter viste at det ikke var blitt verre.  

Det er i grunnen p tide at vi fr egen parkeringsplass p sykehuset og utenfor legekontoret. 

Humret mitt er absolutt ikke p topp, og siden blodprosenten min har krpet nedover er jeg sur og trtt store deler av dagen. Ikke snakk om at jernpiller og stygge brdskiver med leverpostei har hjulpet. For ikke snakke om alle kiloene med gress jeg har jafset i meg i kombinasjon med appelsinjuice. Det eneste som vil hjelpe er vel fde. Og hvordan jeg skal klare samle krefter til det m fuglene vite, jeg blir utslitt av kle p meg sokker! 

Kroppen fles feil porsjonert, jeg har stadig overlast fremover og alle forsk p n trne presser frem trer. Jeg vagger i kjent hygravid stil og er i grunnen klar til bite hode av alle som irriterer meg. Jeg er egentlig forvandlet til en tikkende usikret bombe som kan g av bare en liten smstein kommer i veien. 

Jeg fler meg fl, klumpet og ser kun et troll i speilet, og drmmer om bde frisrtime, nye klr og spa for friske opp p den litt slitene loken jeg har n om dagen! 


Sjekk det fornyde utrykket, snn ser jeg ut 90%av tiden. Resten sover jeg...


S n er jeg absolutt fdeklar, dritlei og savner ha innsiden av kroppen min for meg selv. Jeg vet jo at utsiden skal bli okkupert en stund, men om ikke annet kan alle rundt meg hjelpe litt til med bringen nr det vrste er oversttt. Og n er jeg kommet dit at jeg driter i hvor vondt det gjr fde, jeg gleder meg rett og slett som en unge til den hendelsen trer i kraft. Men frst skal jeg vel g 14dager p overtid sutre! 

Facebooksiden min finner du her. Jeg oppdaterer snap og instagram oftere enn bloggen, og du finner meg som @steinihavet der ogs.

Svangerskapsuke 39

  • Graviduke:  39 
  • Termin: 16.juni fortsatt!
  • Trinnmester: 3 
  • Dager igjen til termin: 6, men gr sikkert 14dager p overtid n som lillemor bare skal komme. 
  • Neste kontroll: Neste fredag m jeg vel pent bestille meg en time om hun ikke har ankommet! 
  • Kjnn: Lita prinsesse. 
  • Innkjp: Vel, n burde vi ha det meste i hus. Men jeg innser at vi mangler en liten badebalje som er mer praktisk en hndvasken, og jeg tror jeg blir   savne en babygym etter hvert.
  • Mammaklr: Jeg vurderer p det sterkeste g naken, det er s varmt n om dagen at jeg renner bort. Og absolutt alle sommerklrne jeg prver  blir enten for trange, eller s er passformen som en potetsekk rundt kroppen. Jeg trenger  fle meg vel, og det er ikke like lett med klr som er for sm! 
  • Humr: Jeg formelig strler over av utlmodighet, og m virkelig jobbe for at ikke hvert eneste ord som renner ut skal vre negativt. 
  • Svn:  Av og til, og alt for lite! Har heldigvis ftt ekstra avlastning til mellomste, s vi fr hentet oss litt inn fr den store begivenheten.
  • Strekkmerker: Nei ikke andre enn de som var der fra den gangen jeg ble tenring og brystene poppet ut. 
  • Gravidmage: Oh yes, p bildene ser den merkelig liten ut, men snn fles det ikke! Det er som ha en trering klengende fast rundt magen til enhver tid. Og n er det s trangt om plassen at jeg nesten ikke klarer bye meg fremover. Ribbeina verker som besatt og blren min eksisterer ikke mer. 
  • Vektkning: Ja omsider har vekten gtt rett vei, men har en mistanke om at mye av den skyldes vannet som har inntatt beina og armene mine. 
  • Aktivitet: Magen er en gymsal og det er en liten jente som liker bevege seg der. S jeg har ikke vansker med flge med p at hun har det bra. Min aktivitet p dette stadiet er heller tvilsom, selv om jeg har prvd meg p bde blomsterbed og hyttebygging i skogen. Kroppen begrenser meg rimelig kjapt og jeg puster og peser som en overopphetet hund med alt for liten nese. 
  • Carvings/m ha: Samme som sist, men det vrste er sniffingen p alt som ikke er bra lukte p! (Kan leses mer om her!) M fortsatt drikke store mengder kaffe latte med vaniljesmak og rettferdiggjr summen jeg bruker p at jeg hverken drikker eller ryker! Det er bedre at jeg fr den kaffen enn at jeg er sur hele dagen. Og jeg drikker den kaffen selv nr det er 24 grader og steiksol! 
  • Plager: Her har du favoritt temaet mitt om dagen, for er det noe jeg har mye fortelle om er det formen min. Jeg gr rundt med en konstant flelse av tisse meg ut, blren er s sammenpresset at jeg toppen har plass til 2-3drper. Jeg har noen nerver i klem som gjr at det gr ekstreme "strmstt" nedover beina og nr det er ekstra ille ramler jeg nesten sammen. Alt vannet jeg drikker har misforsttt at det skal ut gjennom den ikkeeksisterende blren, og renner ned i beina. S lenge jeg ikke sitter, da gr det i armene. S ikke overraskende verker det som besatt og det fles som at huden skal revne. Jeg har konstant sure oppstt, bde snne fra magesekken og kjefting p det som hender rundt meg. S jeg har ftt forbud mot samtlige nettaviser. Masseriene har en tendens komme hver gang jeg skal gjre noe, og jeg blir like skuffet hver gang det er falsk alarm. Kan jeg ikke bare fde og vre ferdig med det. Vi var jo s godt igang sist uke. Ellers er det konstant en kynner som gjr det vanskelig puste og pulsen min svirrer fortsatt hyt. der pulsen er hy er blodprosenten lav, en perfekt kombinasjon nr du skal i fdsel. hvilken lykke, jeg har ikke glemt hvordan det var fde de andre og jeg anser ikke en fdsel som en koselig og underholdene aktivitet. S jeg vil bare ha dte oversttt, helst i kveld s jeg fr jordmora jeg har gtt til gjennom svangerskapet. 

 

S var det de obligatoriske bildene, og romantisk som jeg og mannen var i gr kjrte vi oss tur p kvelden. S da har jeg noen tykkasbilder til senere, siden formen min ble drlig og jeg droppet profesjonelle bilder. 


Nydelige Grtfjorden viste seg fra sin beste side! Og18grader p kvelden er langt fra normalen her i nord. 


Var en tur i fjra p dagen ogs for nyte godvret, ikke like lett vagge rundt p steinene, men det gikk. Og det var godt stikke beina i vannet, selv om havet ikke er srlig oppvarmet. 


Snn jeg egentlig fler meg! 

Facebooksiden min finner du her. Og du finne meg som @steinihavet p insta og snap!
 

Vi venter og venter og venter!

Fortsatt ingen baby utenfor magen, hun klorer seg fast p innsiden og venter p sommeren. Vi har jo hele tiden sakt at det var en sommerbaby, s det er klart hun ikke vil komme nr det snr smdjevler og kattunger. 

Men for vre helt rlig er jeg i grunnen mkk lei, for jeg har ikke tall p alle gangene jeg har vknet med "falske" rier. Og hver gang tenker jeg endelig, for det er ikke s alt for lett holde mote oppe nr jeg husker veldig godt hor vondt det er fde. Og hver eneste smertefulle sammentrekning er en pminnelse om at det skal bli vrre. Kunne jeg ikke ftt litt drligere hukommelse p akkurat det punktet? 

Brdrene er ogs ganske lei av ventingen, og krysser fingrene hver kveld for at denne natten kommer ssteren. De bryr seg ikke s hardt om at moren ikke vil fde nr hun skal f skjnnhetssvnen sin, og at en fdsel sikkert oppleves mye bedre nr man ikke er s trtt at ynene gr i kryss og kroppen hyler etter hvile. For deres del vil det vre et fint eventyr mtte flyttes til bestemor og bestefar natterstid, srlig siden eldstemann sov seg gjennom det nr lillebroren skulle komme for 7r siden. 



Vel, i dag sto jeg opp var til en forandring i strlende form. For frste gang p lenge flte jeg meg temmelig uthvilt, og kroppen samarbeidet s godt den kan til tross for den hygravide tilstanden. S da var det bare hive seg rundt forsette arbeidet med blomsterbedene.

S i morgen vil det gjre vondt i hvert eneste fiber i kroppen, for jeg er absolutt ikke vant til fysisk arbeid etter de siste 8 mnedene med ubrukelig kropp. Men n er kantene p plass, et par sommerblomster plantet og vi kan vente p snen som meldes til uken igjen. Oh yes, vi er ikke ferdige med vinteren enda, selv om vi er i juni. Og s lenge det er vinter har jeg en mistanke om at lillemor vil klore seg fast p innsiden av magen. 

Facebooksiden min finner du her! 

Riene er i gang!

Endelig fikk jeg rier, snne gode og kraftige man forventer nr barn skal ut, ikke bare snne som lurer deg 2 mneder i forveien. Smertene var svrt gjenkjennelig og jeg formelig jublet nr jeg s at det var 5minutter mellom dem i gr. Det mtte jo bety at fdselen var igang og at jeg snart skulle vre befridd fra svangerskapet. For selv om jeg m gjennom en fdsel fles det garantert ut som slippe ut av fengsel etter endt soning, med en bonus i jakkelomma. Eller p puppen i mitt tilfelle. 

Vel, riene fortsatte, og vi inns at det det bare var f minstemann en etasje opp, og finne frem det som trengs til fdeturen. Telefon til fden ble unnagjort, og selv om en aldri s liten stemme murret i bakhode om at tredjemann er en luring bestemte jeg meg for holde mote oppe. Riene var spas kraftige at jeg var klar for kvele noen nr de sto p. S da burde ting holde seg.


Fremme p sykehuset ble vi sluppet inn p en fdestue, og det var bare vente. Det viste seg at kroppen min absolutt jobbet, og at utgangsdren sto p gltt! Men irriterende nok dabbet riene av unner veis, og selv om det var fremgang med neste sjekk var det bare returnere hjem. Ikke snakk om at jeg vil vre mer en hyst ndvendig p sykehuset. Vi ble nsket velkommen tilbake til natten, for det var stor sannsynlighet for at vi kanskje mtte snu i dra hjemme. Og jeg fikk en liste over tegn jeg ikke burde overse, for mine tidligere fdsler har vrt unnagjort rimelig kjapt nr ungene frst har bestemt seg for at de skal ut. 

Vel hjemme kte riene igjen, og jeg klasket meg i pannen. S typisk liksom, men etter en times tid roet de seg atter en gang og jeg fant ut at jeg like greit kunne dusje og legge meg, luringen i magen var bare ute etter lure meg. (Og faren som har bommet p datoen for nr hun skulle bli fdt, han har alltid hatt rett p snt fr...) 


Kunne spart meg for kjpe den sommerplanten, den er nok d i morgen uansett! 

S i natt har jeg delvis sovet og delvis vrt vken, for innimellom kommer riene tilbake og jeg blir nesten overbevist over at n hender det noe. Men nei, hun holder seg i ro enda en stund. tro meg, jeg kan forst det nr jeg ser ut av vinduene. For det snr smfugler i Troms i dag, og det var med sorg jeg s at bakken var hvit. Med min flaks legger vel snen seg, det blir nattefrost og fdselen starter til natta s vi m f sykebil, for n har vi faktisk bytta til sommerdekk. Det er ikke rart at ungene vre sliter litt med forst hva innholdet i de ulike rstidene er, for vr betyr gjerne full vinter. 

Facebooksiden min finne du her!  Og jeg er fortsatt @steinihavet p insta og snap. 

Da er mammapermisjon min startet, jeg skal ha baby faktisk!

Da er mammapermisjon min startet, og jeg kan sette meg til rette ruge med god samvittighet. Dessverre s merker jeg ingen forskjell for jeg er en av de som ikke kan vre gravide, og har vrt delvis sykemeldt hele veien. Det er godt ha en jobb som kan tilrettelegge og som ikke gir meg mageknip fordi jeg la meg ned i fosterstilling. Den siste tiden har jeg vrt helt ute av drift. Men jeg har trstet meg med at svangerskapene mine bare er en liten brkdel av det jeg skal jobbe i mitt liv, s at jeg ikke klarer yte noe til samfunnet fr vre greit i disse periodene. Og dette er absolutt den siste gangen, ikke snakk om at jeg har tekt pine meg gjennom flere svangerskap. Det er liksom helt greit ha unger, problemet er bre dem frem og ikke minst presse dem til verden. 

N har vi passert den magiske grensen, og om lillemor kommer til verden i morgen s er hun ikke regne som prematur. Kroppen min er veldig klar for fdsel, og jeg kjenner igjen flere tegn p at jeg er p rett vei! S det blir spennende se hvor lenge jeg gr fr hun kommer, men jeg hper virkelig at alle rundt meg fr rett og hun er rett rundt hjrnet. Kroppen min er et sant mareritt og jeg samler vann som en svamp, det verker i alt av ledd, jeg fr rier innimellom som bare dabber av og lillemor ligger s langt nede i bekkenet at jeg har konstante nervesmerter nedover beina. Det er i alle fall ingen tvil om at nervene er i klem, og nr jeg plutselig rykker til og vrler er det bare litt ekstra ille. Men jeg biter tennene sammen nr jeg er ferdig og klage, og gjr unna alle forberedelser som m til fr barselperioden. 

S i dag har vi handlet inn det guttene mangler av uteklr, jeg har vasket opp enorme mengder klr og leiligheten er rimelig ryddet. Jeg har til og med sjekket at veska som skal vre med til sykehuset er klar, med et greit innhold av ting jeg muligens vil f bruk for. I grunnen har jeg gjort mer i dag en jeg har gjort til sammen de siste ukene. Hrlig, bare synd at det ikke fles s ok akkurat n. 

Jeg prver bruke minst mulig tid til grue meg til selve fdselen, men dessverre husker jeg litt for godt hvordan det var sist gang s det er ikke like enkelt. Men som vi alle vet har man ikke noe valg, ungen skal ut uansett om moren vil eller ikke. N er jeg en av de vrste fortelle skrekkhistorier om hvordan det kan vre, s heldigvis finner jeg andres skrekkeksempler av noen fdsler svrt fascinerende.


Det gror i magen og i hagen! Vente arbeid med minstemann, jeg klarte sitte slik to minutter fr jeg fikk kramper over alt og angret p det hele. Men vi prver oss p planting, til tross for sludd, sol, sn og regn om hverandre. Er vi heldig vil det i alle fall spire litt, og da skal vi vre veldig fornyde. 

Facebooksiden min finne du her! 

Slik er det vre hygravid! (Og nei, jeg overdriver selvflgelig ikke...)

Jeg fikk sprsml om hvordan det er vre hygravid, og det frste ordet som falt meg inn var terrorisme. Kroppen formelig terroriserer meg, med bde vanntortur og forstyrret svn. Jeg fler meg stappet, jeg fler at hunden skal revne og jeg fler for klore ut ynene p alle som er s teite mumle "selvgjort er velgjort" i skjegget. Og ja, til n har jeg bare hrt det fra menn og damer med skjegg som ikke har fdt selv. 

Vel, som du kanskje forstr vil dette bli en rlig beretning om den siste delen av det "magiske" svangerskapet, s er du av den fintflende typen stopper du lese n, finner frem en avis eller noe annet lett lesestoff som underholdning. Og p forhnd kan jeg bare informere om at denne teksten blir en hel avhandling!

La oss starte med hovedproblemet, hndballen som fles stappet opp i rva og det evige trykket p nedre regioner. Det hovene underlivet og den sammenpressa blra som fr meg til vagge rundt som en full pingvin. For det fles nemlig som at det er en ball som ligger feilplassert i bekkenet og gjr at alle bevegelser er srdeles ubehagelige. Jeg vil konstant tisse, og nr jeg gr p do kommer det ut toppen tre drper. S hver gang jeg prver hvile som det s varmt anbefales p slutten av et svangerskap, m jeg opp p do. Jeg gr rundt med en konstant flelse av at et eller annet skal falle ut nedentil, men jeg er usikker p hvor flelsen kommer fra siden hovenheten har endret all anatomi til det ugjenkjennelige.  Noe som gjr det til rein flaks nr jeg treffer koppen nr jeg skal ta urinprve p hver kontroll, som er ofte! Min sjenerte blre er absolutt blitt herdet, og jeg kan sikkert tisse hvor som helst, nr som helst og med hvem som helst tilstede. Men der tissingen ikke er noe problem, har jeg utfordringer med resten av avfallet som skal ut! For de jvla jerntablettene gir meg konstant forstoppelse og fr jeg ikke i meg nok vann stopper alt opp og jeg fr kjipe magesmerter en eller annen plass inne i magen. Litt vanskelig si nyaktig hvor, for det er ganske mye baby og fostervann i veien. 

S har vi mensensmertene, som man skulle tro holdt seg unna den tiden man er p kjukka! Men neida, de kommer for fullt p slutten og jeg bruker stort sett hver eneste natt til pine meg gjennom dem. Jeg vet jo at det ikke er mensensmerter, men de kjennes helt like ut. De stjel virkelig den hyst ndvendige skjnnhetssvn jeg prver skaffe meg fr jeg har en baby som skal holde meg vken til alle dgnets tider. Og det vrste er at smertestillende overhode ikke er smertestillende!

N har ogs kynnerne tatt helt av, og bare jeg ser for hardt p magen angriper de. De gjr vondt og ikke faen at de gr over om jeg endrer sittestilling, som alle de teite nettsidene sier. Det m da holde snart med trening fr fdselen. 

Jeg svetter konstant og den eneste grunnen til at jeg har klr p er redselen fra bli sperret inne p lukket avdeling. Jeg som alltid bruker svre ullsokker sommer som vinter har tatt dem av, og gr gjerne barbent hele dagen selv om vi fortsatt har sn utenfor dren. Ja det er faktisk s varmt at jeg ikke lar meg anfekte av de heller tredryppende vrmeldingene som kommer med beskjed om bde regn og sludd i slutten av mai. Det gr liksom helt fint, for da kan jeg g p trappa lufte meg nr termostaten kortslutter helt, noe den gjr regelmessig hele dagen. Nakenhet er tingen, men dessverre bor jeg sammen med flere s jeg kan ikke vre s naken som jeg vil. Det skulle tatt seg ut at jeg satt likbleik i undertyet nr ungene drar hjem venner p besk. 

Fttene mine har hovnet opp til tmmerstokker, fingrene mine oppfrer seg som kjukkplser og jeg har sannelig ftt vann i tryne ogs. Heldigvis verker det ikke p sistnevnte plass, men om jeg har holdt meg litt fr lenge fr jeg skal p toalettet gjr det s vondt i knr og ankler av stivhet at jeg vil grine. Det fles som at huden skal slites fra hverandre i de fuktige omrdene og jeg har flere ganger mtte sjekke at det ikke er tilfelle. Det er nesten s jeg venter at vannet skal piple ut hvert yeblikk.

Nesen min har blitt enda tettere, noe jeg rlig talt ikke trodde var mulig. Det er nesten s noen har helt betong inni der og sperret av lufttilfrselen, noe som gjr at kjeften er konstant pen og jeg fr ising i tennene, sre gommer og konstante smbldninger i tannkjttet. Akkurat det jeg trenger nr lungene mine presses oppover og har for liten plass i utgangspunktet.  Alle spr om jeg er forkjlet, men p mirakulst vis er jeg frisk. Og selv om nesen min er potte tett s blr jeg konstant neseblod, og n kan jeg love deg at krana har pnet seg. S det skal ikke mer en et litt uforsiktig nikk med hode og spruten str. I gr skremte jeg nesten livskiten av meg selv nr jeg dusjet, for plutselig var alt rundt meg farget rdt. Jeg mtte dobbeltsjekke at jeg ikke hadde kuttet over hovedpulsren i halsen med de skarpe neglene mine som knekker bare jeg ser p dem, men det var alts bare neseblod. 

Trangen min til sniffe kjeller eller andre farlige kjemikalier har tatt seg opp og jeg m virkelig jobbe med meg selv for ikke lakke neglene en gang i timen. P butikken i dag fikk jeg lyst springe inn p skobutikken og rske til meg sko s jeg kunne lukte p dem, men min bedre halvdel holdt meg fast og frste meg trygt forbi. En tur p glattselle n er nok ikke helt bra med tanke p tilstanden min.  Jeg fler meg gal, og mistenker at om ikke disse ekstreme gravidlystene gir seg snart vil jeg pfre meg selv skade i form av sniffing. Ikke fordi jeg vil ruse meg, men fordi alt farlig lukter som himmel og blomster og lykke. Ls meg inne i en kjeller, og jeg vil vre lykkelig helt til jeg m tisse igjen. 

Jeg har dilla p sjokolade ogs, men om jeg er s idiot og spiser noe som er salt, fett eller god s fr jeg sure oppstt som svir i stykker tungen. Og selv ikke i sittende stilling ungr jeg faenskapet. Effektene av medisinene jeg tar for slapp dr mellom magesekk og spiserr er s og si ikke eksisterende n, og den velkjente smerten en plass mellom bryster og mage kommer snikende tilbake. Ja for n som jeg ikke spyr opp alt, m det jo komme automatisk uansett. 

De siste dagene har det gjort vondt p plasser jeg ikke viste eksisterte i kroppen, og hver gang hper jeg det er rier s jeg kan dra til sykehuset bli ferdig med hele skiten. Fdselen er ikke noe trakte etter, men om et par rs tid vil jeg vel fle meg normal igjen. Lillemor er klar, jeg er klar og om jeg ikke fder snart vil jeg g alle i mils omkrets p nervene med det frynsete humret mitt som gr fra hysterisk latter til trer p f sekunder. Hormonene raser tulling i kroppen, og det er tett fr jeg kaster meg selv ut av leiligheten. Jeg fler meg som en elefant uten de lange yenvippene, og jeg skulle virkelig nske det var lettere bevege kroppen og late som at jeg fortsatt er et normalt menneske. 


S nei, det er ingen dans p roser vre hygravid, og denne teksten skal jeg finne frem regelmessig som en sikker prevensjon. Jeg nekter gjre dette en gang til, og tunglrt som jeg er har det tatt tre ganger for lre. Selvflgelig kan du mte p de damene som spretter rundt som sm svaner i uke 37, men de fleste gravide er p dette tidspunktet gtt inn i en slags "stappet-plse-tilstand", og i alle fall om de har fdt noen ganger fra fr! 

Facebooksiden min finner du her!

Det er fortsatt en jente i magen!

Ikke overraskende ble 17mai noe helt annet en planen, og jeg kan ikke annet en le av vr penbare uflaks nr det kommer til hytider og spesielle anledninger. Formen min har ikke vrt noe srlig i det siste, og 16mai var jeg spass urven at et legebesk ble obligatorisk. Jeg tenkte jo at det ville vre en kort affre, men dessverre mtte turen g videre til sykehuset for kontroll. Symptomene mine kan vre noks ufine, s det er greit f dem sjekket ut. Det endte med innleggelse for observasjon, og jeg fikk hevn for at mannen ble innlagt i psken! (Les med latter..) S han skulle f slite med f puslespillet til g opp med to fotballkamper, og alle forberedelser til 17mai som vi selvflgelig hadde utsatt i det lengste siden jeg var drlig. Ikke hadde vi handlet, ikke var klrne funnet frem og ikke hadde vi sjekket timeplan for tog. Alt som normalt her i huset med andre. 

Heldigvis ble jeg i bedre form utover kvelden, og jeg fikk derfor permisjon til dra hjem p kvelden for sove hjemme. Men med streng beskjed om holde meg i ro og hvile. Mannen lovet legen og jordmora at han skulle passe p at jeg ikke rrte meg, og jeg regnet i grunnen med at jeg ville bli knyttet fast i senga nr vi kom hjem. Ikke ville jeg rre noe srlig p meg heller, for jeg flte meg alt annet en i tipp topp form. Men det er lettere hvile hjemme.

17mai ble det, uansett om jeg var forberedt eller ikke. Og p mystisk vis var det faktisk sol og varmt p formiddagen, s jeg kunne kle lette sommerklr p ungene! (Langbukser, tykk jakke og ingen ullunderty, vi er da fortsatt i Nord-Norge.) Plan var g i skoletoget med 1.klassingen, og jeg skal innrmme at det gjorde litt vondt i mammahjerte nr jeg ikke kunne vre med se han g. Men jeg sendte dem avgrde med flagg, brketing og stort sett ikke noen sure miner. Og s fikk jeg oppdateringer p telefon fra min bedre halvdel underveis. Uheldigvis var det ikke en av de beste dagene for minstemann, s han fikk fryktelig vondt etter ha gtt det meste av toget, men det gikk seg til nr han kom hjem og fikk hvile. Til og med eldstemann bestemte seg for vre med i toget, men det var nok mest fordi jeg sa han ikke fikk sitte hjemme spille uansett. 


Ute lufter meg uten sko, s vi har det rimelig varmt n! Prvde f inn en stykk unge som var misfornyd med at broren brukte lommepengene sine i dag...

Men jeg innser jo n at den fdebagen skal vre ferdig pakket fremover, og at kamera skal vre ladet til enhver tid. For n jobber kroppen noe aldeles fryktelig, og om det ikke roer seg kommer vel lille prinsessen snart. Vi fikk foresten bekreftet igjen at det var ei lita jente, jeg tviler p at tre stykk ser veil s n er vi vel rimelig sikker. 

S n skal jeg bare sitte ruge fremover, og vente p den magiske og slitsomme tiden vi har i mte. Jeg sliter snn med pusten at all form for fysisk aktivitet er en lidelse, og da er sofaen best! Og s skal jeg grue meg til at jeg skal fde igjen, det er ikke noe  jeg har srlig hye tanker om! 

Facebooksiden min finner du her.  Og du finner meg som @steinihavet p instagram og snap! 

Forberedelser til fdsel.

Jeg holder p med den mentale forberedelsen som trengs fr fdsel, for jeg har jo innsett at lillelarven p innsiden skal ut, snart! Jeg har formelig panikk, for jeg er ikke en av dem som glemte hvor jvlig vondt det var presse ut 3,5kilo av hnsa! Jeg husker det klart som dagen, og med tanke p at sist runde var en heftig styrtfdsel med prolaps i ryggen, og det som ble et knekt halebein ser jeg ikke frem til begivenheten. 

Men n har jeg jo ikke noe valg, for ut skal hun uansett om jeg er klar eller ikke. Jeg var i alle fall ikke klar i natt nr jeg i et par timer holdt p d av kraftige kynnere som var srdeles smertefulle. (Mulig jeg er i en eller annen fase for fornektelse av at det var rier, men de var ikke regelmessige og gikk jo over etter hvert s beit tenna sammen. Ingen planer om springe ned drene hos legen eller i vrste fall sykehuset mer en jeg m!)

N er jeg ikke av dem som bruker skape meg forventinger til ting som skal hende, s et fdebrev er vel ganske uaktuelt. Om jeg skulle skrive noe i det ville de st "GI MEG SMERTELINDRING, ALT DU HAR!" og fint lite annet. Her er det ikke noen heltemodige tanker om fde s naturlig som mulig og la meg lede av smerten. Kan jeg slippe gjr jeg selvflgelig det, for med de andre to var det ikke tid til noe smertestillende nr jeg fikk behov for det. Og jeg kan uansett ikke kontrollere fdselen, s kroppen fr jobbe som den selv nsker. 

Men litt forberedt kan jeg jo vre, s jeg m vel pakke en reisebag snart. M bare prve huske hva jeg blir trenge frst, det eneste jeg har p listen er lipsyl og klr til lillemor. Store truser er et must og muligens en ammebh. Tannbrst kan vre livreddende og hrstrikk vil jeg ikke klare meg uten. Et par sandaler er nok ikke dumt og ferdig ladet kamera m til! 

Vi m vel ogs finne en kriselsning om det hele starter p natten, for vi har jo tross alt to ste sm fra fr hjemme. Eller muligens bare en om jeg fder til termin, for da er den andre p leirskole! Mamma og pappa er et godt alternativ, s lenge de er hjemme. Tror bare jeg bestemmer at jeg fder p dagtid, s slipper vi noe krll om natta, det er s mye ekstra arbeid! 

Vel, jeg fr starte med reisebaggen s den kan st klar i gangen, s fr resten bare bli som det blir. Forhpentligvis holder hun seg inne enda en stund, for n str 17mai for tur, en hel haug med fotballkamper, skoleavslutninger fr sommeren og ikke minst alt som skal ordnes her hjemme fr rede er ferdig bygget! 


Klrne er i alle fall vasket, s det trenger jeg ikke tenke p!

Facebooksiden min finner du her! 

Du vet du er veldig gravid nr....

 

... du vurderer g uten sokker, truse og bukse fordi det innebrer at du m bye deg nr de skal p! 

... du m knipe igjen det du makter fr du nyser, for unng at du tisser deg ut som bleiebarnet du venter.

... du finner lukten av mrk og fuktig kjeller s fristene og delikat at skrekkhistoriene du til n har hrt om mrke kjellere oppleves som koselige eventyr du gjerne vil delta i. 

... du grter fordi reklamene p tv blir vist i feil rekkeflge og det ikke passer nesen din.

... du fr trang til kvele han i ken foran deg som ikke har opplevd hvor fantastisk det er dusje regelmessig for unng at andre mennesker skal lukte sur svette og andre ymse eimer av skit. Og det eneste som stopper deg fra en voldsom affre er redselen for at lukten skal bli verre nr du kommer nrt innp.

... du fr dilla p en type sukkerty, og m rive opp pakken og stappe i deg, fr du fr betalt for varen. 

... du gir mannen skriftlig oppsigelse p sms fordi han stikker av i ditt hode, men egentlig bare har kjrt for fylle drivstoff uten gi beskjed frst. (DUST!!) 

... du ikke gleder deg over at puppene vokser 3-4strrelser over natten. De er s mme at selv et vindpust fr deg til grine, ja om ikke puppene tar jobben og renner for deg!

... du ikke kan vaske kopper eller lage mat uten at skjorta blir dekket av vann og diverse matvarer der magen legger seg p kanten av kjkkenbenken. 

... du kan bruke magen som bord til fat og kopper.

... du lar alt som faller p gulvet bli liggende, og anser det som tapt! 

... du vekker samboeren nr du prver komme deg ut av sengen p natten uansett hvor stille du prver vre, med kn og bykse s mye at han tror det er et jordskjelv p gang.

... du blir s andpusten av g opp trapper at du kan forveksles med en strandet hval p toppen.

... du skuler med iltert blikk p andre mdre med sm babyer, bare fordi du enda m vente en stund til p den sparkende lillelarven som du skal presse ut gjennom en minihull. (Grss, og de andre mdrene er tross alt ferdige med den verste biten!) 


Tommelen opp, ingen sure miner her i grden. S lenge skoene ikke m knytes p nytt!
 

Facebookside min finner du her! 

"Er lillesster vken n?"

Det er godt med liv i magen, og denne gangen er lillerampen p innsiden mest vken p dagtid. Ikke som brdrene som romsterte p innsiden hele natten og gjorde at jeg nesten ikke fikk sove. Men p en annen side tror jeg det er takket vre brdrene at hun faktisk er vken p dagen, for hver gang de har vrt borte/ute en stund vkner hun nr de snakker rundt meg. Frst trodde jeg det bare var tilfeldigheter, men etter ha fulgt nye med merket jeg at det er snn hele tiden. Srlig om morgenen og nr guttene kommer hjem fra skolen merkes det god for fr den tid ligger hun lenge i ro. Hun reagerer ikke snn p andre stemmer, s skrik og skrl fra storebrdrene er tingen. 

Og de synes det er veldig stas, og m snakke litt ekstra hyt nr de kommer inn for vre sikker p at hun fr det med seg. Hun har jo masse vann i rene, og da hrer man ikke like bra for det har han merket i badekaret! (Minstemanns teori nr jeg spurte om han virkelig trengte rope til oss.) 


Minstemann forteller "hemmeligheter" til lillelarven.

For min del er det veldig beroligende kjenne spark og bevegelser p innsiden, det er s godt kjenne at hun har det bra der inne. For det ligger alltid i bakhode at ting kan g galt, og man har aldri noen garanti for at det gr rette veien. Men det er tanker jeg velger ikke tenke, for det blir for vondt. 

Vi ser fremover til en spennende tid, og det blir veldig gy se reaksjon til guttene nr lillesster endelig kommer til verden. Og ikke minst blir det gy se om lillemor reagerer p stemmene til brdrene nr hun er kommet ut av hybelen sin. 

Facebooksiden min finner du her. 

Soveplassen er klar!

Mye nytt er kjpt inn til lille prinsessen som er ventet om ikke s alt for lenge, men langt fra alt. Og siden formen min har vrt i veldig drlig dette svangerskapet har jeg ikke ftt pusset opp vuggen vi egentlig skulle bruke. Det er litt kjipt, men snn er det bare. Den fr gjemmes bort, kanskje mine barn en dag fr barn og jeg kan ordne den da. 

Men pappaen min har tatt ansvar og hentet vuggen som har vrt brukt i familien hans i revis. Ogs jeg l i den som baby, s det blir stas bruke den til lillemor. Det var vel bestefar min som laget den nr de fikk sin frstefdte, og etter det har utallige unger ftt sove i vuggen. Og den har virkelig sjarm, med alle merkene etter bruk. S n er spindelvev vasket bort, og ny madrass kjpt og skjrt til. 


Inntil videre fr bamsen som i vugga.


Minstemann legger i bunnen, viktig at det blir gjort riktig. For det hadde ikke vi gjort. Fikk sprsml om vi i det hele tatt kunne telle siden numrene p plankene var hulter til bulter. 

Guttene synes det var gy f den hjem, for n ble det plutselig veldig synlig at de venter en sster. Og jo mer utsyr vi fr p plass, jo mer gleder de seg. Minstemann deltar aktivt i prosessen med bde innkjp og klargjring av det som skal i hus, mens eldstemann inspiserer og flger med at det nr opp til hans standard nr det er kommet i hus. De vil bli verdens beste storebrdre!


Siden det meste av babytyet er bltt har vi handlet inn litt nytt, bare fordi jeg endelig har muligheten finne frem kjoler og rosa blonder. Mannen klager over at jeg har tatt helt av, men det fr s vre. Han skal bare klage, det blir ikke bedre med tiden nr lillefrkna fr egen vilje og skal finne seg klr. Slektes hun p moren blir jo det et kapittel for seg selv! Heldigvis er det en egen sjarm med p vaske opp babyklr, s jeg kosa meg der jeg hengte opp bittesm plagg. 

Dessverre har jeg en aldri s liten pause i de koselige forberedelsene, for kroppen min er angrepet av bakterier og formen er helt p bunn. Vet ikke helt hvor de bakteriene holder hus, men de slr meg helt ut og gir meg kt antall kynnere som innimellom blir litt i overkant voldsomme. Forhpentligvis vil antibiotikaen virke fort s det roer seg, og s jeg i det inste kan prve nyte resten av tiden frem til termin! 

Facebooksiden min finner du her. (Jeg er finne som @steinihavet p snap og instagram, men dessverre er jeg fortsatt uten telefon fra dette rhundre s det blir ikke oppdateringer der fr jeg fr telefon hjem igjen!) 

Svangerskapsuke 33

  • Graviduke:  33 og noen dager. Eller som jeg helst liker omtale det s er jeg ferdig med 83prosent av svangerskapet! 
  • Termin: 16.juni fortsatt!
  • Trinnmester: 3 (Snart ferdig, snart ferdig...)
  • Dager igjen til termin: 48 dager igjen! Kjenner panikken tar meg, leiligheten er ikke klar ikke jeg heller! 
  • Neste kontroll: M innom legen en tur neste uke, s da m vel kroppen sjekkes igjen siden den ikke klarer oppfre seg som den burde. 
  • Kjnn: Lita prinsesse.
  • Innkjp: N er det meste p plass, i alle fall liker jeg tro det. Vi har seng, vogn og klr s da er vi vel greit i ml. Etter hvert skal vi ogs anskaffe en bresele, brystpumpe, rosa sengklr(de vi har er veldig bl, og det hadde jo vrt litt stt med rosa.). Av smting m ammeinnlegg, bind, bleier, regntrekk til vogna og sutt handles, men jeg stresser ikke. Vi skal ogs f kjpt en babygym og en uro ha over senga. Kjpte det nytt til guttene, s kan ikke bryte tradisjon n!
  • Mammaklr: Uten ville jeg gtt rundt med t-skjorta over magen fordi den ikke gr over og konstant rrlegger-sprekk. Kroppsfasongen min har definitivt endret seg, og det merkes p alle klrne. Kun sokkene funker som de skal, p dager jeg ikke er for hoven i beina. 
  • Humr: Svrt svingende, jeg er rett og slett humrsyk og blir grinete for ingen ting. Drlig musikk p radioen fr meg til eksplodere og jeg kan finne p grine over tv-reklamer. Fryktelig slitsomt for alle! 
  • Svn: Nei, n er det totalt umulig finne en komfortabel stilling ligge i, nr jeg frst har sovnet m jeg uansett opp for tisse. 
  • Strekkmerker: Nei, det eneste jeg er heldig med under svangerskapet er vist at hunden kan tyes i det uendelige uten problem! 
  • Gravidmage: Jepp, stor, rund og brei. Tung bre er den ogs, og jeg har vurdert bruke trillebr for bre den rundt! 
  • Vektkning: Tvilsom, trodde jeg gikk bra opp, men inns fort at det var vske i beina nr det p mystisk vis forsvant et par kilo p noen par dager. Ser ikke ut til at jeg skal vre s heldig at jeg gr opp noe ekstra denne gangen. 
  • Aktivitet: Lillemor spreller hele dagen og jeg sliter som faen med bevege meg rundt. Jeg fler meg som en elefant med leddplager og det knirker nr jeg rrer p meg. En kort gtur er nok til fremkalle kynnere som er p grensen til vonde og hvis jeg ikke passer p fles det som at bekkenet skal deles i to. 
  • Carvings/m ha: Samme som sist, men det vrste er sniffingen p alt som ikke er bra lukte p! (Kan leses mer om her!) M fortsatt drikke store mengder kaffe latte med vaniljesmak og rettferdiggjr summen jeg bruker p at jeg hverken drikker eller ryker! Det er bedre at jeg fr den kaffen enn at jeg er sur hele dagen...
  • Plager: Ja jeg startet jo p klagingen under aktivitet, men jeg kan like greit forsette. Jeg har sure oppstt av en annen verden, kvalmen gjr at jeg nesten dr nr jeg putter tannbrsten i munnen, nesen er potte tett og jeg har konstant hodepine. Jerntablettene er harde for magen og n svir det som faen i spiserret og jeg tror jeg har en gasslekasje! Beina verker som faen, bekkene fles knyttet sammen med et fliset tau og prolapsen i ryggen har bestemt seg for fortelle at den er der. komme seg ut av senga om morgenen er et strev og nr jeg ligger er det som at en person p 300kilo sitter p brystkassen min og jeg fr nesten ikke puste. Huden min er knusk trr og jeg har atter en gang blitt plaget av eksem. Kvisene som dukker opp er fortsatt p strrelse meg fjell og bde fingre og ben er hovene. S ja, du kan trygt si at jeg har en del plager... Men jeg fr fort farge i ansiktet av solen, s den bleke hudfargen er nesten kamuflert! 

De obligatoriske bildene: 


Kjretur til stranda i gr, og siden jeg s ei som bada naken fant jeg ut at tempen var ok s magen kunne vises frem ute! (Jeg ville alts ikke badet i havet n, s varmt har vi det ikke!)


Jeg har strre mage denne gangen nr jeg studerer bilder fra sist svangerskap, men om jeg skal flge mlingen p helseskjema skal den vre mindre. S det er vel noe i at man brer jenter og gutter ulikt. (Om de ikke s feil to ganger og det er en gutt, man vet jo aldri!) 

Facebooksiden min finner du her! 

M jeg g trusels n?

Det ville vel ikke ta seg s bra ut publisere p facebook om noen kan kjpe truser til meg i Sverige, jeg prver da i det minste oppfre meg noe sivilisert s en snn status ville nok bety sosialt selvmord eller noe i den duren. Og noe sier meg at truseshopping p vegne av andre ikke hrer inn under de siviliserte kategoriene. Mulig at mine bekjente som jobber i helsesektoren ville sett p sprsmlet som en selvflge, men vi er da ganske miljskadet gjennom revis av nakenhet i alle mulige former og fasonger. S underty er liksom det minste problem. Men det er vel mest sannsynlig at de som kjrer langtransport suser forbi i vrt naboland, dessverre er noen av dem er kanskje ikke de rette personene sende p delikat undertys shopping. (Oh yes, her lever fordommer i fleng og prototypen p en tatovert gammel fyr med olje p nevene kommer automatisk opp nr jeg hrer vogntog. Og det selv om jeg ikke har noen snne p vennelisten nr jeg tenker meg om!) Og dessverre sender ikke butikken til Norge...

Vel, problemet er at de eneste trusene jeg liker er oppdrive i vrt naboland, s hver eneste sommer kjper jeg inn en god dose tyfiller som skal holde frem til neste ferie. Men denne gangen glemte jeg ta med i beregningen at en liten bonus skulle klore seg fast i livmoren og forandre hele kroppsfasongen min. S alle utenom to truser er for sm! Og jeg er kommet til den ndelse grensen for hva som er behagelig g med! n m jeg kjpe meg nye truser og det helst med det samme! De slappe utvaska fillene jeg bruker er blitt alt for trange, og jeg fr total angst om jeg m g enda en dag med noe som strammer s mye at kroppen deles i to. Det er bare de to av de nvrende plaggene som passer, og jeg har overhode ikke noen planer om vaske klr hver dag s jeg kan bytte p dem, for ikke snakke om katastrofen som vil oppst om jeg er s uheldig nyse med full blre... 

Jeg kunne selvflgelig gtt trusels, men da hadde jeg bare forskjvet problemet for jeg har faktisk ikke s mange bukser og tightser som gr gjennom nlyet heller. Nr jeg tenker meg om har jeg faktisk bare 2 tightser, 1 vanlig bukse som er p grensen til for stram og 3 stykk treningsbukser som kan brukes uten fremkalle angst og panikk hos meg. 

Dagens trusefangst!


S jeg mtte handle truser i dag, noe som er en av de aller verste tingene jeg kan foreta meg s kresen jeg er. De m vre store nok, helst s store at de dekker hele rva, jeg hater fryse vi bor tross alt i nord. De m vre i bomull og de m vre passe tynn i stoffet. Tykke truser blir bare klamt og alt for tett! (Beklager opplysningen, men som sakt har jeg jobbet i helsesektoren hele mitt yrkesaktive liv, og noen filter er forsvunnet p veien.) De kan ikke ha strikk som strammer og om det er blonder p dem m den absolutt ikke kl! Fordelen er jo at det ikke er s nye med farge, for de blir se utvasket ut etter frste runde i maskin med sokker, hndduker og andre plagg som kokes p 95grader... Det er lenge siden jeg har prvd se sexy ut, og s lenge det vil innebre ekstra husarbeid vil jeg ikke prve p det heller! 

Jeg fant noen i dag, men det gjenstr se om de gr gjennom nlyet og vil funke til sitt bruk. Hvis ikke fr jeg bruke dem som noen dyre vaskefiller! De vil uansett ikke funke s bra som de nydelige, herlige, deilige trusene jeg bruker kjpe p ferie i Sverige! Jeg fr bare holde ut frem til neste sommer og det jeg hper blir en sommerferie med vogn over grensen!

Facebooksiden min finner du her! Og jeg er @steinihavet p snap og instagram! (I alle fall nr telefon min kommer tilbake fra verkstedet, den dinosauren jeg bruker n gir meg gnagsr p tommelen og trer av frustrasjon.)

Endelig gr det fremover!

Fredag kom min bedre halvdel hjem, og jeg m si meg svrt fornyd med det. Han p sin side er muligens litt lei av beordringen og den overdrevene omsorgen min, men det fr han bare finne seg i nr han er s dramatisk havner p sykehus nr jeg er p kjukka. Han er ikke i toppform, s jeg holder han lenket p sofaen med bare rsm gturer innimellom. S denne uken fr han pent ta det med ro selv om han skuler og surmuler nr jeg beordrer han til det. Denne gangen er det i alle fall jeg som vet best. De siste to dagene har han ftt lov vre med nr jeg har levert unger her og der, og siden jeg ikke er i en tilstand som sier det er aktuelt at jeg skal fre bilen har vi vrt et utmerket team. Her snakker vi om fylle ut hverandre s mye at vi i det minste fungerer som en person til sammen! Ikke drlig bare det. 

Jeg har selvflgelig snufset inn en aldri s liten forkjlelse og halsen verker som faen, nesen renner konstant og jeg fler meg i grunnen en mellomting mellom smfull og bakfull, for svimmelheten er like tilstede enda jeg knasker jern og vitaminer til den store gullmedaljen for f opp blodprosenten. Heldigvis er det sol ute, for ellers ville jeg vrt sur ogs. S en god halvtime fr lunsj satt jeg i solveggen og nt flelsen av puste som en hvalross med astma. Jeg er ute av stand til jobbe, og kjenner at jeg er litt smsur for det! Fortsatt ikke godtatt at jeg er en av de gravide som ikke er s flink til oppgaven. 

Men n er det ikke lenge igjen, og jeg tipper at nr forkjlelsen slipper, mannen er helt p beina igjen og jeg har ftt slappet av litt, vil jeg f totalt panikk over alt som ikke er klart. (Og det er jo en del, nr jeg tenker over det.) 


Mageboeren synes ikke noe om bli brukt som bord, s hun sparket ned koppen! 

Vel, jeg innser at om jeg skal f tatt noen gravidbilder br jeg f ut fingeren n, men det er ikke noe som blir prioritert siden vi valgte kjpe ny barnevogn for vre sikker p at det blir plass til bde vogn og rullestol i bilen. Om jeg kommer over en hobbyfotograf holder det sikkert i massevis , jeg m bare gidde lete etter en! For det hadde jo vrt kult med noen bilder som kan brukes som prevensjon ved en senere anledning. 

Kaos-tilvrelsen fortsetter og jeg priser meg lykkelig for all hjelp vi har ftt den siste uken. N skal vi klare oss ganske greit vil jeg tro. 

Facebooksiden min finner du her og jeg er @steinihavet p insta og snap! 

Nr alt gr galt p en gang.

Hva gjr du nr hele hverdagen kollapser, og det eneste du vil er krlle deg sammen i en ball holde deg for rene. Jeg ville bare gjemme meg under sengen, og ikke komme frem fr alt var i orden igjen. Men det gikk jo ikke, for jeg er jo mamma. S jeg inns fort at f panikk ikke ville fre til noe konstruktivt, og prvde fortvilet f de sm gr til samarbeide. Dessverre har jeg en ikke eksisterende hukommelse om dagen, og glemmer det meste jeg m huske. S den tankeprosessen ble ikke s lett, i tillegg til at jeg bekymret meg gal for han som var innlagt p sykehuset. Han som jeg aldri har trengt s mye som de siste mnedene. 

Jeg forbannet stort sett alt i universet, rasende p den ubrukelige kroppen min som ikke fungerer som den skal, sint p de dumme bakteriene som har angrepet min bedre halvdel og frustrert p vegne av barna mine. For ikke bare min verden raste sammen, deres trygge hverdag med faste rammer og rutiner ble med et helt andeledes. En pappa og stefar p sykehuset, en syk mamma hjemme. En mamma som prvde etter beste evne trste og ikke knekke samme selv. 

Det var ganske alvorlig en stund, og selv i normal tilstand ville jeg blitt stresset. Men alt blir s mye verre nr kroppen raseres av svangerskaps hormoner, og stresset det frer med seg har ikke vrt helt bra for kroppen min. Heldigvis er han endelig p bedringens vei, og i dag var formen mye, mye bedre enn hva den har vrt. S vi krysser fingrene for at han kommer hjem snart. Ikke at det betyr at hverdagen er tilbake, for vi m nok regne med en sykeperiode hjemme ogs der han ligger i ro. Men da slipper jeg i alle fall fle p den totale ensomheten nr ungene er i seng og jeg endelig kan puste. 

Men jeg m fortsatt be om hjelp for komme meg gjennom hverdagen, og det er f ting som er s vanskelig som innrmme at n m noen andre stille opp. For der det er lett hjelpe andre, er det like vanskelig be om hjelpen selv.  Men for alle sin del kan jeg ikke bare bite tennene sammen, og spesielt ikke for det lille livet som ligger inne i magen. Og det er tft nok klare nattevkingen alene n, i tillegg til alle andre rutiner som vi vanligvis er to om. S uten dem rundt meg ville jeg vel ha havnet p sykehuset selv. For selv om jeg fler meg relativt rolig, er kroppen min stresset n. Men jeg er uendelig sliten. 

Vi lever i en slags krisetilstand der alle primrbehov blir dekket, og alle handlinger prioriteres etter viktighetsgrad. Det er bare ta en dag av gangen, og hpe p det beste. Om ikke annet var det en rliten forbedring i blodprosenten min, s da hjelper i alle fall jerntablettene jeg putter i meg. Og p magisk vis har et par kilo med vske forsvunnet ut av kroppen min, s jeg klarer st mer en fem minutter av gangen! 

Facebooksiden min finner du her. 

Vel hjemme etter besket i hovedstaden!

Da er vi kommet oss hjem til kalde nord, og ser at vrmeldingen har skiftet til perfekt pske! Og da snakker vi om hvite bakker, sol og knallbl himmel. Noe som er s sjeldent at jeg ikke kan huske sist vi hadde s gode prognoser. Ikke at det har s mye si for min del da, for jeg er selvflgelig blitt drligere m pent ta livet med ro. Bare det minste antydning til stress og jeg blir hardt straffet med svimmelhet, ekstrem hodepine og en trtthet som ikke kan beskrives. Blodprosenten er blitt enda lavere, og jeg har ftt sexy tmmerstokk-legger. Jeg fler meg absolutt ikke vakker, og hater som pesten vre gravid. Stakkars den jvelen som prver fortelle meg at dette skal vre en magisk tid med lykke, hp og enhjrninger som fjerter rosa hjerter. 


Sjekket ut gammelbyen i Fredrikstad, og tok bilder som pappaen min skal f se fra omrdet han var innom nr han hadde militrtjeneste. (Alts masse bilder av byen, ikke av meg!) 

Vel, nok om formen, for jeg lot ikke den stoppe meg fra ha noen fantastiske dager i sr. (Eller, jeg sov over gjennomsnittet mye, peste som en hval, slet med g lengre enn noen meter og mtte pent ta meg en pust i bakken hvert femte minutt. Men ser du bort ifra det hadde jeg det bra!) 


Frste runden ute med bare armer for i r, og vi sendte selvflgelig massevis av bilder hjem til dem som holdt p sn bort. 

Vi fikk husrom hos familien min, og jeg og min bedre halvdel ble virkelig bortskjemt. Ikke nok med at vi hadde barnefri, men vi ble ogs vartet opp som kongelige! (Og jeg skal vre s rlig si at det fltes rett og slett fantastisk ut.) Vi ble enda til kjrt rundt p omvisning som ekte turister og fikk lre mye om Sarpsborg og Fredrikstad som vi ikke viste fra fr. 


Hpet mte p en kjempe, men det kom ingen ut nr jeg banket p dren. Kanskje de ikke ville mte en likbleik nordlending! 

Sndag var det dags for barnedp, og vi gledet oss stort til feire dagen sammen med gudsnn vr, foreldrene og resten av gjestene. Vi fikk til og med ren av lese opp noen tekster i kirken, og jeg skrev selvflgelig om min til en litt mer nord-norsk versjon og truet med lese den siden vi ikke beskjed om hytlesningen  fr lrdagskvelden. Takk for den liksom. 


Klar for kirka og dp! Jeg presset skoene p meg, men inns ganske fort at vsken i bena ville komme seirende ut av kampen. Hye hler er heller ikke anbefale med tanke p tilstanden min, det blir s langt falle om jeg svimer av!

Min versjon av dpsteksten: 

" Dem bar sm unga til han fr f han pelle p dem, men flgeran jaga dem bort. Da Jesus s det, blei han drittforbanna og brlte: La snrkvalpan komme t m og nekt dm for guds skyld ikke. Kken til Gud hre til snne skapninga som dm. Sannelig sir dkker: Den som ikke krsje gudskken som en snrvalp, har ikkje en skit dr gjre lpp ikkje inn. Og s rkka han tell s ungan, klaska nvan p dem og velsigna smtrollan. "


Hardt med selskap, s da er det greit finne en mage sove p. M innrmme at jeg gleder meg veldig til juni kommer og lillemor popper ut. Men helt greit lne andre sine babyer i mellomtiden! 

Selv om det var koselig borte, var det fantastisk komme hjem igjen p mandag. Savnet etter ungene var aldeles fryktelig og gravid-hormonene gjr ikke saken bedre! For som vanlig nr vi skulle bort og ungene skulle bli igjen klarte begge bli syke. Til og med han som aldri er syk... Dog var det bare en forkjlelse, men det er ille nok nr du sitter hundrevis av fjell unna og har tidenes drligste samvittighet. Og det selv om ungene hadde det helt fint hjemme uten den masete moren. Men vi hadde med oss gaver hjem, og begge ble strlende fornyde. S vi kan godt dra bort flere ganger... 

N skal jeg gjre et forsk p nyte psken, og krysse fingrene for at blodprosenten forbedrer seg betraktelig. For det er ikke s veldig gy vandre rundt som et spkelse! 

Facebooksiden min finner du her. 

Svangerskapsuke 30

  • Graviduke: 30 
  • Termin: 16.juni og det glemmer jeg ikke med det frste! 
  • Trinnmester: Da er jeg ankommet nummer 3 iflge gravid-appen jeg lastet ned, for ha kontroll med ukene kunne svare nr noen spr meg om snt!
  • Dager igjen til termin: 72!!! (HJELP, jeg er jo ikke klar enda!) 
  • Neste kontroll: Ja det var et god sprsml, husker faktisk ikke. Men det str i kalenderen s fr opp varsel litt i forkant. OG bra er det ellers ville jeg gtt glipp av veldig mange timer! 
  • Kjnn: Fortsatt en jente, mtte sprre p nytt da vi var en ekstra kontroll p grunn av min ikke alt s samarbeidsvillige form! 
  • Innkjp: Ja, og jeg griner nr jeg ser hvor mye alt koster. Jeg fler meg ranet, naken og fattig! (Men lillemor vil vre godt kledd alts!) N er seng, stelleplass og vogn i rute, og planen er klar for bilstol. S det er stort sett smting og melkemaskin, stellematte, babygym og kanskje en vippestol som str p planen. Samt en god pute til amming, hundrevis av bind og ammeinnlegg og muligens noen tisselaken til senga som redder den fra dryppende melkekraner. 
  • Mammaklr: Ja, stilen er blitt litt mer snn kjerringaktig! Nesten p grensen til bestemor inspirert med svre uformelige klr, det mangler bare print av svre fargerike blomstre som gir deg psykisk sammenbrudd. Ja ogs har jeg funnet frem den kjre treningsbukse stilen, s svre bukser som ikke strammer og lange skjorter fra cubus redder de vrste dagene. 
  • Humr: Ja det kan du trygt si er svingende, men er noe hissig og blir irritert over det meste. Jeg har meldt meg ut av nyhetsverdenen og vil trolig ikke f med meg en eneste nyhet fr etter fdselen av hensyn til de jeg bor sammen med. Utbruddene nyhetene kan fremprovosere egner seg ikke engang for en hardbarket fisker! Men jeg ler mye ogs, for humor finnes det mye av i hverdagen. 
  • Svn: Nei den er som fr, srdeles ustabil! Men jeg som gravid sover i grunnen ganske godt, s lenge jeg har et svrt teppe jeg bygger opp beina med, to hodeputer og nesespray. Ja og teppe til mannen s han m ligge fryse hele natta. (Er det rart han fr hr p ryggen?!)
  • Strekkmerker: Niks, og jeg tror rlig talt ikke jeg fr noen heller. Da ville jeg vel ftt det nr jeg gikk gravid frste gang for 11r siden. Men skal aldri si aldri, det kan jo hende jeg fr det denne gangen. De tre p lret og hundre p puppene oppsto lenge fr jeg ble gravid frste gang, s de telles ikke mer. 
  • Gravidmage: Oh yes. Jeg fler meg som en hvalross p land. sitte rett i ryggen er nesten umulig og det beste er ha en passe bakoverlent stilling! Du skulle sett hvor vakkert jeg satt nr vi var i kirken, p de alt for smale kirkebenkene. Satser p at det ble sett mellom fingrene p med tanke p kulen jeg brer. 
  • Vektkning: Omsider ser det ut til g rette veien, og jeg jubler. Men jeg hper faktisk jeg klarer legge p meg minst ti kilo til fr jeg er ferdig. N holder maten seg for det meste inne, selv om jeg er ekstremt kvalm til tider. 
  • Aktivitet: Jo mer aktiv lillemor er i magen, jo slapper blir jeg. Hver gang jeg prver g meg tur i sunt tempo fr jeg enormt med kynnere, og de gjr s vondt at jeg holder meg til sneglefart. Heretter vil jeg regne samtlige handleturer som trening! 
  • Carvings/m ha: Samme som sist, men det vrste er sniffingen p alt som ikke er bra lukte p! (Kan leses mer om her!)
  • Plager: Ja dessverre. Om du ikke vil hre klaging m du stoppe lesingen n. Jeg har alt for lav blodprosent, sliter med kvalme, ramler sammen i fosterstilling av sure oppstt, fr lsninger i bekkenet, kronisk tett nese med unntak av periodene jeg blr neseblod, intens hodepine og s er jeg ekstremt sliten. 

De obligatoriske bildene: 


Trtt, men fattet! Jukset litt, s bilde er noen dager gammelt og fra uke 29.  


"Hva holder du p med?! Lyset er noe som heter sol, og jeg kan forst trangen til sprelle som en orm!"

Det gr over, i juni...

Facebooksiden min finner du her! 

Hukommelsessvikt!

"Er du helt sikker p at du skal hente ut enda en eske av medisin din? Den skal vare i hundre dager!" Jeg fikk et sprrende blikk og inns fort at n hadde jeg glemt noe igjen. Men at et besk p apoteket skal vre totalt slettet fra hukommelsen er ganske forunderlig. 

Hukommelsen har sviktet meg helt, og nr jeg ikke engang klarer huske at jeg har hentet medisiner noen dager i forveien er det ikke s mye annet gjre enn le hyt, og bli passelig smflau over egen oppfrsel. Takk og pris for at det ikke var en medisin som kan tenkes misbrukes, det ville fltes veldig ille! Jeg dr nesten litt av tanken... 

Jeg glemmer stort sett alt som jeg ikke skriver ned eller putter inn i kalenderen min, og det er nok mest flaks at jeg husker meg selv nr jeg skal noen vei. Og n har jeg heldigvis noe skylde p. (Det er ikke ukjent at jeg kan vre passelig distre til vanlig.)  

Forklaringen ligger vel i graviditeten og den ufint lave blodprosenten jeg har. Som dessverre ikke har forbedret seg av biff, piller og brokkoli! Men magen vokser som den skal, lillelarven spreller aktivt og s lenge jeg ikke fr noen andre ufyselige symptomer m jeg bare holde ut. Selvflgelig hadde det vrt fint unng hodepine og den ekstreme trttheten, men det gr i alle fall over i juni! 


Hva var det n jeg hadde glemt igjen?!

Siden formen er stabil blir det Oslotur og barnedp til helgen, og vi gleder oss masse. For n skal vi p kjrestetur uten ungene! (Ja om du ser bort fra ungen i magen!) 

S er det bare hpe at jeg klarer huske alt som skal pakkes til oss og ungene. 

Facebooksiden min finner du her! 

Spring, spring, solen skinner!

Tenk, endelig fikk vi et glimt av sola og vi slapp alt vi hadde i fingrene og stormet ut dren. Ikke snakk om at vi kaster bort dyrebare minutter med sol nr man er bosatt p en plass det snr smjvler halve ret og regner resten av det. 

Solstolene ble rotet frem fra spindelvev og rotteskit, og ble plassert strategisk i retning solen. Og i dag var det jo lett sitte vendt mot sola, for n s vi den jo klart og tydelig fra knallbl himmel med bare et par-tre skyer. Vanligvis ser vi den s sjeldent at vi ikke vet helt i hvordan retning vi br titte, og da kan det hende vi gr glipp av dyrebare solsekunder fordi vi har ryggen til nr vrgudene letter litt p skjrte og slipper frem de gule strlene. 

Gleden var i alle fall til ta og fle p, og du kan trygt si at det var magiske tilstander mellom fjellene av sn som omkranser huset. Ja ikke engang brket fra hjullasteren som fortvilet prver holde snmassene unna veien klarte forstyrre den magiske stemningen. Og nr vi lyttet ekstra godt kan det hende vi hrte smfuglene. (Mser er jo ganske sm, ikke sant?!) 


Vi nyter vren de 10 minuttene den er her! 

Vel, jeg gjr det meste for unng dagens dose tran som inneholder livsviktige d-vitaminer, s med det samme jeg kjente varmen fra den gule steikeovnen varme, brettet jeg frem armer og mage. Ikke snakk om at jeg skal kaste bort det som kan bli den enste soldagen denne vren! Det ble rabalder p innsiden nr magen ble brettet frem, s det er mulig at lillelarven fikk sjokk nr lyset traff. Vi vaser jo gjerne rundt i halvmrke store deler av ret, s hun er jo mest vant til mrke. 

Vi fikk en god time i solen fr et slr av hvit kastet seg rundt solen og sende ned hvite klumper p oss, men det gr helt fint For det var rett fr vi svimte av i varmen og jeg er redd vi ikke var langt unna solstikk. Og n kunne vi jo g inn gi ungene mat, det ville jo vrt helt uaktuelt s lenge solen var fremme. S enten mtte de ha sultet ved siden av brdboksen, eller s mtte de laget maten selv. 


Dagens barnearbeid. Guttungen tok jobben og sa at det var like greit for gravide kjrringer har ingen ting gjre p et tak! 

For syns skyld lftet jeg litt p spaden til re for fotografen. 

Nye inspeksjon av nesen viser tre nye fregner, noe som betyr at kraften fra solen var betydelig. Min bleike hudfarge er blitt en liten nyanse mrkere bleik, og det sier jeg meg fornyd med. 


"Ehh mamma, kor han skal f plass til den snyen?!" Jeg kunne ikke gi han noe godt svar, for som vanlig nr jeg ikke vil ha sn laver det ned i ekstreme mengder! 

Det har vrt en perfekt lrdag, og vi blir legge oss med et smil om munnen. Dette er minner vi skal leve lenge p, om vi ikke er veldig heldige og mter solen nr vi skal reise til sr i neste uke! 

Ha en strlende dag! 

Facebooksiden min finner du her! 

 

Kjre Solo!

Jeg innser at jeg kanskje klager litt i overkant mye om dagen, s for rette opp karmaen litt m jeg jo dele ut noen gode ord i st eller vest. Og siden jeg har overlevd p Solo de siste mnedene var det ikke vanskelig vite hvem som skulle f rosen. Ja eller litt vanskelig var det, for jeg sleit litt med finne ut hvem jeg skulle sende mail til! Men innholdet i mailen var heldigvis mye lettere f til! 

Kjre solo! 

Jeg vet at brus ikke skal vre det ndvendigste i hverdagen, men de siste 28 ukene har jeg formelig overlevd p den magiske, smaksfulle og gule brusen! Og uten den er jeg redd jeg ville ligget i et hjrne som en inntrket rosin, glemt av alle! 

At brusen m vre magisk det er jeg hellig overbevist om, for nr absolutt alle andre mat og drikkevarer automatisk ble stoppet av ekstrem svangerskapskvalme fristet solo mer en varme, solfylte strender! (Og det skal godt gjres, for jeg bor i nord-norge og her snyr det smjvler for tiden!) Ja jeg kunne faktisk drikke litervis uten at det gikk galt, og den gule lille flasken ble min beste venn.  Den var med meg over alt, og jeg hadde litt i alle rom for vre sikker. Og jeg er helt sikker p at det kun er den som har reddet meg fra gjentakende sykehusinnleggelser for f intravens veske. 

N ser det ikke ut til at min ekstreme trang til drikke solo gr over med det frste, s om salget har kt i nord er det antakeligvis ene og alene fordi jeg drikker s mye av den. Ja jeg til og med drmmer om den p natta! Jeg er jo generelt veldig glad i solo, og har alltid vrt det, men i kombinasjon med svangerskaps hormonene mine ar jeg ftt ekstremt dilla p trylledrikken. Fr jeg ikke dagens dose blir jeg forvandlet til et surt mammamonster som sikler og glefser etter alle som er i nrheten. 

Siden psken nrmer seg med stormskritt og nasjonaldrikken skal fremheves litt ekstra kjres det masse konkurranser med tffe solo-produkter, og du kan trygt si at jeg deltar p absolutt alle! For nr jeg alt drikker litervis av brusen hadde det jo vrt veldig kult med en solo-lue p hode, solo-genser over den kulerunde magen og ikke minst en solo-veske til bre solo-flaskene i. Jeg krysser fingrene for vinnerlykke i alle fall og spammer alle nre og kjre om at de ogs m delta for meg. Kjekt ha litt innhold i dagene! 

S tusen takk for et fantastisk produkt som har holdt meg i live de siste 28 ukene. Jeg vil garantert forsette drikkingen, og solo er alltid et obligatorisk produkt nr vi skal ut p tur! Jeg har nok ikke ord som beskriver hvor viktig en liten flaske brus kan vre nr den bare har riktig farge og smak, men uten soloen ville i livet vrt litt ekstra vanskelig de siste mnedene. 



Med vennlig hilsen en gravid brusavhengig som aldri ville klart seg uten trylledrikken Solo. 

Facebooksiden min finner du her! 

Gravidkroppen endrer seg!

Endelig gr vekten oppover, noe som jo er srdeles bra for armer og bein som tydeligvis har tatt den vrste styten av kvalmen. For bde armene og fttene er tynne som stilker, men det samme kan jeg ikke si om puppestellet og magen.

Jeg er ikke spesielt flau over skrive om puppene mine, de stikker seg bokstavelig ganske mye ut n om dagen, og blir lagt merke til. Og siden jeg bor i nord er det mange frittalende sjeler som ikke legger en finger imellom nr de kommenteres. (Noe som er helt greit alts, det bryr meg ikke s lenge ingen prver tafse p dem. Om noen rrer blir de sltt ned med lynets hastighet, for hadde jeg ikke vist bedre skulle jeg tro at jentene var mishandlet og var fulle av blflekker. Men de er alts bare hovene og mme p grunn av en pgende oppgradering til melkemaskin. ) Vel, du kan i alle fall trygt si at jeg har en utfordring nr det skal handles BH, for de fleste med min cup er ikke like tynne rundt overkroppen som meg. Heldigvis for meg har det blitt mye vanligere med silikon siden frste gang jeg fikk barn, og derfor der det flere kjeder som har kt strrelsen p disse ndvendighetene. For g uten er ikke et alternativ, det er en tortur jeg ikke skal prve. Tyngdekraften er absolutt tilstede. 

Vel, ogs magen har poppet ut, og jeg hater alt som er stramt. Magen er fin den alts, men den liker ikke klr! Har jeg for stram truse blir jeg uvel og er buksen/genseren for trang er det bare legge seg i fosterstilling grine. S jeg blir mer og mer avhengig av en svr joggebukse og den tykke og gode ullgenseren min. Jeg ser ut som en slask, men hregud s deilig det er, og jeg gr snn uten det minste snev av sjenanse. Jeg er ikke en av dem som insisterer p at alle damer skal g rundt som overpynta juletrr for behage sine bedre halvdeler. S lenge klrne er hele og rene s er det vel ikke s nye med hvordan kategori de regnes i. 

Dessverre mtte jeg kle meg pent i helgen, og etter utallige kranglinger med samtlige plagg som kunne omtales som penere i klesskapet inns jeg at ingen ting ville passe. Det var som presse tannkrem inn i tuben, og ikke ut av den. Men til min store glede var det salg p et av byens kjpesenter og jeg fant et helt stativ merket med 100kroner. S samtlige kjoler ble rsket med meg inn i prverommet og jeg startet den mysommelige prosessen med prve. (Det er ikke like lett kle av og p seg som fr, selv om armene angivelig ikke skal vre pvirket av svangerskapet.) Vel, jeg forsto fint lite av strrelsene siden de var kodet med tall og prvde bare p mf. Til alt hell passet to av kjolene etter utallige runder med vridninger og vrikkinger, pusting og pesing. Og jeg flte jeg hadde vunnet stor premien i lotto. Det gjr jeg som regel alltid jeg finner klr som passer, men nr jeg er gravid blir det litt ekstra stas. 


Muligens ikke den beste vinkelen for bilde!

Vel, siden jeg ikke viste strrelsen p de ferske ny-jaktede kjolene mtte jeg jo sprre i kassen, jeg ramlet nesten sammen da hun sa at strrelsen var L. S med andre ord kan du si at jeg har armer og ben i strrelse XS og overkropp i L, er det rart jeg fler meg som en hvalross og mannen pstr at jeg ser ut som Svampebob firkant! Jeg har hele tiden trodd at han mente det var p grunn av den urene huden min, men neida. Det var den uformelige klumpen av en overkropp med noen stilker stikkende ut! Han er like koselig som minstemann som insisterer p at jeg ikke ser ut som en hvalross, men en elefant for den er strre! Men om ikke annet kunne han fortelle at jeg hadde fine yne nr jeg hadde sminke p. (Jeg droppet sprre om de ikke var fine ellers, og takket veldig for komplimentet!) 

Jeg fler meg ikke mye sexy som gravid, det er i alle fall sikkert. Og selv om jeg har ftt de enorme puppene er det fint lite trst i dem, for jeg savner de ste sm B-klumpene som prydet overkroppen min for mange, mange r siden. De var sexye de, uten det minste antydning til strekkmerker og tyngdekraft! 


De neste mnedenes antrekk! 

Og ikke kom pst at kroppen vil bli som den var fr, for jeg har da prv dette to ganger tidligere og kan love deg at kroppen den har ingen planer om g tilbake til tidligere form. Den har funnet ut at jeg fortjener straff for at jeg utsetter den for svangerskap og fdsel og flgene er slapp hud, hengepatter og slapphet bde her og der. 

Om en 2-3 rs tid vil jeg si at det var vel verd det, men fr den tid vil du hre meg sutre og klage. 

Facebooksiden min finner du her! 

"Wow, mamma! Kan ta bilde av BHen din? Den e jo enorm..." Ogs eldstemann er med p bevisstgjringen om at kroppen min er i kronisk endring. (Han fikk ikke lov ta bilde, og jeg truet han med drefse han ut i nrmeste snyskavel!) 

Bare m sniffe p den skoen!

Det eneste som ikke gjr at jeg blir sperret inne p lukket avdeling og ptvunget en tvangstrye er bumpen p magen. Og det er den som er skyld i den fanatiske tilstanden jeg opplever nr jeg bare m sniffe p nye sko! Den fantastisk kjemiske lukten som fr det til sildre av velbehag gjennom kroppen. Jeg blir panisk om jeg ikke fr lov, og m jobbe hardt med meg selv for ikke rive opp hver eneste skoeske p butikken, synke ned p gulvet og bare lukte og lukte uten tanke for omgivelsene og flauheten mine barn ville oppleve av se moren fr et gravid-anfall. 

Ja det er faktisk s ille at jeg m sitte sniffe p ny-skoene til lillelarven i magen mens jeg skriver, for unng galskap og panikk over ikke ha min lille lukte-rus nr jeg snakker om temaet. Men det er ikke bare den nydelige lukten av nyproduserte sko som fr nytelses senteret i hjernen min til reagere, galskapen utlse ogs nr jeg kjenner den herlige duften av eksos i byens tunnel-system, og jeg m kjempe en intens kamp for ikke kjre gjennom dem med vinduene pen og oppsperrede nesebor, mens gjrmen spruter inn i bilen fra mtende trafikk. Jeg blir nesten gal av lengsel nr jeg tenker p den nydelige lukten, som jeg i normal tilstand ikke har det minste trang kjenne. 

Ogs lukten i kjellere og garasjeanlegg sender strler av velbehag gjennom kroppen, og den til tider gjemte lykkeflelsen kommer susende fr jeg vet ordet av det. Jeg anser mrke kjellere og gr garasjer som de koseligste rom for tiden.  For til tross for en tett nese siver dufte stoffene gjennom hovene slimhinner og minner meg p at jeg er langt fra s mentalt balansert som jeg vanligvis bruker vre. 

Jeg bare m sniffe, og jeg bare driter i hva alle andre mtte mene om saken. Trangen er strre en flauheten og redselen for f inn skadelige stoffer. Men innimellom fr jeg noen klare yeblikk hvor jeg ser galskapen med normale yne uten lukte-rusens rosa slr, og da rister jeg  p hode og lurer p hva i alle dager som har rammet meg. For hvem har vel behov for sniffe p kjemiske lukter som vanligvis er pyton, og hvordan i alle dager kan disse luktene oppfattes som trygge nr jeg blir kvalm av nesten alle former for matdufter. Det m vre en alvorlig feilkobling som oppsto nr magen min ble omgjort til hybel. 


"Herregud mamma, ka som feile d!" 

Og husk at du aldri, aldri under noen omstendigheter m stille deg mellom en gravid og lystene hun fr kastet over seg. Da kan konsekvensene bli fatale, for jeg kjenner at jeg er i stand til kvele den stakkars jvelen som prver stoppe meg p min vei mot en ny sko eller ned i en kjeller. La den frdende gravide med ville, stirrende yne vr i fred, og sk dekning til hun fr tilfredsstilt sine lyster. Gravid carvings er ikke noen spk, og jeg er hellig overbevist om at trangen til gjre disse tingene er like sterk som det en avhengig fler for sitt rusmiddel! 

Facebooksiden min finner du her! 

#carvings #svangerskapsdilla #gravidlyster

Dagens svangerskapskontroll.

Den nydelige kritthvite hudfargen min kom alts ikke av seg selv, og er en direkte rsak av lav blodprosent. Noe som jo ikke er et unormalt fenomen under enkeltes svangerskap. Dessverre s skinner kvisene som den sterkeste vrsol i et sndekt landskap, s jeg ser ikke spesielt lekker ut i tryne. Faktisk har jeg litt lyst grine nr jeg ser i speilet, for jeg foretrekker litt mer farge i kinnene en hva som sees n. Bl ringer under ynene har jeg ogs, bare for understreke det hele. I dag tidlig prvde jeg jukse med litt solpudder, men selv ikke det hadde effekt. 

Utenom lav blodprosent, konstant hodepine og svie i magen, sure oppstt og ekstremt irriterende kynnere er formen fin. Jeg skulle selvflgelig helst sett at jeg kunne g opp og ned trapper uten pese som en hval, men jeg skal da ikke vre kravstor. 


"Mamma, va det ikke du som ikke sku drikke brus?! H??"  Svarte at jada, men at det er like vanskelig for en gravid brus trst mor   holde fingrene av fate som en godte-sulten 11ring med sklen p bordet foran seg. 

Magen vokser helt fint og det er mye aktivitet p innside. Noen ganger er det s mye rabalder der at jeg mistenker at frkna flytter p enkelte av organene mine s hun skal f s god plass som mulig. Jeg kan i alle fall si med sikkerhet at hun har snurpet sammen magesekken s jeg bare klarer en liten barne-porsjon mat av gangen. Hun hikker ogs mye og jeg blir like forstyrret hver gang jeg kjenner de sm tikkene i magen. 

Siden jeg er drit lei av ligge hjemme bestemte vi oss for ta en tur innom Cubus i dag for handle inn litt barneklr p tilbud fr legesjekken, s n har endelig klesskapet ftt pfyll av litt rosa sammen med alle de bl klrne Peppeline arver etter guttene. Og ikke minst har jeg handlet noen nye truser som ikke er s stramme at de revner over rva. (S litt har jeg alts lagt p meg over stjerten, om det ikke bare er magen da...) Topper fant jeg ogs som rekker over magen, bra er det for vintersesongen er enda ikke over i nord. Jeg ser nydelige bilder av vrblomster og solrike hager uten et fnugg av sn p facebook og er s sjalu at jeg vil grine enda litt til. Men p en annen side er det veldig positivt at ungene har sn denne uken, for n er det vinteruke p skolen med uteaktiviteter hele dagen. (Og jeg klarer meg veldig fint uten gjrmete vinterklr p badet.) 

Ellers m jeg fint ta livet med ro, bekymre meg for hvordan penklr som vil passe til helgen nr vi skal i dp og spise syrenytraliserende piller i kombinasjon med jern s hverdagen kan leves uten hodepine. helst br det hende innen 2uker er over, for da skal vi ut p ny flyvetur. 

Facebooksiden min finner du her. 

(Hodepinen er direkte rsak til lite blogging p meg for tiden, s beklager det!) 

Prosjekt baby gr fremover!

Endelig kan jeg rre hendene og fingrene uten at jeg hyler og griner som en stukken gris. Lrdagens skru-jobb skaffet meg blflekker og s sre fingre som jeg aldri har hatt fr. Det var s ille at jeg nesten ikke orket lfte solo-flasken til munnen. 

Det er jo alltid litt risikabelt bestille ting fra ikea, for jeg kan liksom ikke bare stikke innom butikken bytte om noe er feil og det mangler jo alltid skruer nr. Men alternativet kostet det tredoble, s valget var lett denne gangen. Det meste er n p plass, og det manglet faktisk bare 1 skrue til sammen. Ikke drlig det med tanke p hvor mange esker som faktisk kom. Det eneste som gjenstr er sage til stelebordplaten som er alt for stor, og laminere kanten. (Vet ikke om laminere blir rett, men skal lime p en plastfilm s ikke sponplaten gr i opplsing inne p bade!) Og s m alt sple flyttes fra stua til sppelfyllingen

hammer with hardware
Licensed from: Dan Kosmayer / yayimages.com

Nr stellebordet er klart og ryddejobben over m jeg vel vise fra bde seng, skap og stelleplass. For ikke snakke om alle klrne jeg har tryllet ned fra mrkloftet til mamma, s det blir ei lita pie med mye bl klr som kommer til verden. 

Siden formen var laber i gr holdt jeg meg hjemme og vasket opp babyty, s n ligger det pent inne i skapet. (Bldde neseblod bare jeg rrte p hode, s det var bare flaks som gjorde at ikke de hvite klrne ble farget rde p vei ut av vaskemaskin og inn i trketrommelen!) Jeg mangler bare sm kleshengere til alle smkjolene, men har enda ikke funnet ut hvor de selger det. De fra ikea blir s store s droppet dem. Kom gjerne med tips om du vet noen som selger snne. 

N kjenner jeg virkelig p gleden over at vi skal bli en familie p fem! (Selv om det fles som et hav av ting som m gjres fr jeg blir fdeklar!)

Siden jeg har vrt s flink bygge rede i det siste tar jeg en velfortjent pause i kveld og stikker ut av hjemmet p en hyst ndvendig venninnekveld. Det sosiale livet mitt er lagt i ruiner for lenge siden, s det er vel p tide gjre noe med det! 

Facebooksiden min finne du her! 

P tide med litt redebygging!

Endelig slapp hodepina, og jeg kan skryte av en god dag. Og det var p tide spr du meg, for det er virkelig ikke lett holde humret opp nr formen er p bunn. Jeg er bare passelig bitter p at alle soldagene i det siste har vrt bortkastet for min del, for nr alle var ute holt jeg meg godt gjemt inne. 

Vel, jeg hper vi fr noen gode uker fremover, for timeplanen fylles stadig opp med et eller annet. Til helgen kommer mblene som er bestilt fra Ikea, som det er min jobb skru opp sammen med guttene. Og nr den ene ungen jublet for at han skulle fr hjelpe moren, sukket og stnnet den andre. S jeg m nok bare innse at han p 11 ikke synes det er s stas vre sammen med moren mer. Men jeg og 7ringen gleder oss i alle fall veldig. Uheldigvis str hengeren vr under et tonn med sn, s fr lrdag m det enten regne smdjevler hver dag s alt smelter eller s m vi f tak i en annen henger.

Jeg ser frem til f p plass ny kommode p badet og et klesskap til lillefrkna, for n ligger det strdd babyklr litt over alt. Vi eier ikke plass rundt oss, og jeg hater rot s det er en drlig kombinasjon. Men alt gr om man vil, og selv om vi ikke kan skryte av stor plass s skal vi vel klare oss helt fint. Fr i tiden mtte de pent klare seg med enda strre familier p enda mindre plass. Det blir vel hus p oss med tiden, nr studenten min er ferdig utdannet. 

Vi har ogs vrt sett p barnevogn, og jeg grsser over prisene. At det skal vre s ekstremt dyrt for ei bra vogn som passer inn i bilen nr vi har rullestolen tilstede! Jeg hadde jo et hp om at samme typen vogn som jeg hadde sist eksisterte enda, men den var selvflgelig gtt ut av markede og n har nesten alle vognene idiotiske hjul som ikke vil funke i Troms p vinteren med brytebudsjettet som skriker etter penger skal man tro brytekantene. Vel, jeg har sjekket brukt-sidene, men har ikke funnet en vogn som passer behovene vre enda. Og de vognene som var aktuelle var 3r gamle og koster nesten det samme som ei ny vogn i dag, s der er det lett velge nytt. 


"Skal bare strikke litt mer, fr jeg rydder!"

S livet vrt sirkler veldig rundt magen min fortsatt, og vil nok gjre det til lillelarven poppes ut! 

Facebooksiden min finner du her. 

Det ble en ekstra kontroll p sykehuset.

Skulle nske jeg kunne fortelle om en fantastisk utetid i dag, men dessverre ble ikke dagen helt som tenk. Formen min de siste dagene har vrt laber og jeg har hatt mye smerter i magen og ryggen, toppet med en intens hodepine. Og noen i overkant sterke kynnere som minnet mistenkelig om de frste riene. S nr det ikke gikk over etter en "god" natts svn var det bare ta turen innom legekontoret med urinprven i hnda. (Like sjarmerende hver gang jeg brer rundt p den, men siden det er tredje svangerskapet br jeg jo bli vant til det...) Jeg hpet det bare var en ny urinveisinfeksjon, som jo er s populrt blant gravide. 

Vel,  den prven var bra og det samme var blodtrykket, men resten av symptomene var ikke helt ok s jeg ble sendt videre til sykehuset for en sjekk. Og jeg ser absolutt ndvendigheten med det, selv om jeg helst bare skulle vrt hjemme p sofaen. Man blir liksom ikke s alt for positiv nr det verker intenst i hode. 

P sykehuset ble det en del venting, men det hadde jeg regent med s jeg hold mote oppe med knipe ynene igjen late som at jeg satt i sofaen hjemme. Det funket ikke. Jeg fikk ogs svart p en sprreunderskelse om tannhelse, og mtte til slutt telle hvor mange tenner jeg har i munnen. (Regnskapet er litt vanskelig, for jeg har jo trekt noen tenner og venter p noen andre.) Men n vet jeg alts hvor mange som er der, snn i tilfelle jeg skulle f bruk for den opplysningen senere. 

Etter en god stund fikk jeg sjekket blodtrykket p nytt, og ikke minst presset ut enda en urinprve. Det er liksom ikke s lett prestere under tvang, s jeg finner den slags ganske slitsomt. Det s fortsatt bra ut heldigvis, og blodprver ble tatt for utelukke at det var en lumsk form for svangerskapsforgiftning. Ultralyd mtte ogs til for sjekke at alt s bra ut p innsiden, og jeg tror sannelig det blir enda en til fotballspiller som kommer ut. For lillemor jobbet hard for sparke i dingsen legen holder p magen. Jeg mtte selvflgelig sprre om det fortsatt var en jente der inne, og det s snn ut. Siden jeg har s mange kynnere var det viktig utelukke at kroppen prvde seg p fdsel, s en innvendig ultralyd var helt ndvendig. (Og den liker jeg i alle fall ikke!) Heldigvis var utgangen fortsatt boltret godt igjen, og vi kan puste letta ut. Smerter kan jeg fint takle s lenge alt er bra med kntte i magen. 

Siden blodprvene ogs viste seg vre innenfor normalen var det bare returnere hjem, med beskjed om oppske legehjelp om hodepina blir verre. Og det hper jeg virkelig ikke den blir. 

Many empty tube blod for blood test screening
Licensed from: PENCHAN / yayimages.com

S n er alle planer for helgen avlyst, og jeg skal holde meg helt i ro p sofaen med smertestillende innabords og vann i armkroken. Vi har avlastningshelg og eldstemann er hos pappaen sin, s egentlig skulle vi vre sosiale og ta en turen til hytta for sjekke campingvogna. Vel, det kan da vre ganske romantisk ligge p hver sin ende med sofaen og se p hver sin skjerm ogs, s jeg skal ikke klage. 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Jeg er blitt flinkere oppdatere instagram, s du finner meg der som steinihavet ! 

Hvor blir det av lykken og magien?!

Hvorfor skal det vre s ufattelig vanskelig, nr tiden skal vre den lykkeligste p jord fylt av magiske forventninger og gleden over det nye som skal komme? 

I dag har jeg brukt 2timer p spise 4 tygger brd, men for hver smule knt magen seg. Jeg er s suten at det verker, men jeg klarer ikke spise, for kroppen tror at alt jeg putter i meg er gift. S jeg m bekymre meg over vekten, som m g oppover, for nr perioden med amming kommer vil kiloene renne av. 

Nok en gang mtte jeg gi beskjed til jobb at i dag kommer jeg ikke, ord jeg skulle nske jeg ikke mtte si. For jeg er gla i jobben min, og har ftt den tilpasset s bra som en jobb kan vre. Men ikke det en gang klarer jeg. Jeg vil ikke ha en sykemelding, men jeg har ikke noe valg. 

Jeg ser meg rundt i stuen, ser stvet og rote som flyter og vet at det m ligge der enda litt. Jeg orker ikke gjre noe med det, og vil ikke plegge min bedre halvdel enda mer som m ta vare p guttene og flge dem opp. Han str for matlaging, handling og det husarbeidet som ikke kan vente. 

Voggen str urrt i gangen hos mamma og pappa, men jeg orker ikke starte p jobben det vil vre ordne den. Jeg orker ikke engang planlegge hva som m gjre med den i tankene. 

Det svir av drlig samvittighet nr jeg tenker p bursdagsselskapet vi har lovet mellomstemann, han som hadde bursdag i januar. N er vi i februar og vi har enda ikke klart ordne til fest med vennene hans. 

Og midt oppe i alt dette forventes det at jeg skal se fremover, smile og glde av morslykke. Men istedenfor gr jeg med en klump i mage, en trang til grine og nr jeg glder er det fordi jeg er sint. Sint p alt og alle. 

Jeg er s fryktelig trtt, s sliten og lei at smilet har gjemt seg. Tenk at noe s naturlig som et svangerskap skal vre s tft og vanskelig, det som kvinner har gtt gjennom i tusenvis av r. S hvorfor m jeg takle det s drlig, hvorfor kunne ikke jeg slippe lett unna? 


Mtte morgendagen bli bedre! 

Facebooksiden min finner du her! 

Svangerskapsuke 23.

Da er jeg ankommet svangerskapsuke 23 og 57,1prosent av svangerskapet er over om jeg faktisk fder p termin. Og grunnen til at jeg vet dette er utelukkende fordi jeg har lastet ned et par apper p telefon. S n passer jeg p oppdatere de rundt meg jevnlig om hva som hender med lillelarven i magen. For eksempel er foten denne uken ca 4cm og like lang som storta til 7ringen. 

Jeg har ftt flere sprsml om jeg kan slenge ut noen gravidbilder og svangerskaps oppdateringer regelmessig, og det skal jeg prve p. S jeg fant frem en liste med punkter som er blitt brukt p andre blogger, men kom gjerne med innspill om du synes noe mangler! 

  • Graviduke: 23
  • Termin: 16.juni, om jeg ikke husker feil. 
  • Trinnmester: To antar jeg, mulig jeg br lese de heftene jeg fikk hos jordmoren s jeg ikke hres ut som en uvitende frstegangsfdende hele tiden!  
  • Dager igjen til termin: 121 dager, s takk til appen som holder kontrollen.
  • Neste kontroll: Svrt godt sprsml, en eller annen gang i neste uke! Takk og pris for kalenderen som holder styr p livet mitt, uten den blir det krise! 
  • Kjnn: Jente, om jordmora s riktig p ultralyden! Hper i alle fall det for n hekler jeg en riktig s st prinsessekjole! 
  • Innkjp: Ehh, nei?! Eller jo, har kjpt inn rosa garn som skal bli til babyklr! Det m jo telle tenker jeg! 
  • Mammaklr: Oh yes, denne gange oppfrer magen seg helt ulikt med de andre to gangene s mine vanlige bukser er pakket bort og alle tightser er for stramme rundt magen. Og takk og pris for Cubus som selger jurholdere i min nye strrelse og at jeg kan gjemme de grusomme gravidbuksene under store gensere!  
  • Humr: Hissig, irritabel og med sterke meninger. Fler for kvele noen stadig vekk, og skravler over gjennomsnittet mye om dagen. Jeg holder meg langt unna avisene for lokale politikere str ikke spesielt hyt i kurs. Og det br ikke nevnes bompenger, skolevei eller mat som lukter i nrheten av meg! 
  • Svn: Konstant trtt og sover elendig, og det hjelper ikke p at mellomstemann sliter med nattesvn! 
  • Strekkmerker: Ikke et eneste p magen, men puppene er pent stripet som fr og et par tre har vist seg p hoften. Men alle var der fra fr, de bare sees bedre. 
  • Gravidmage: Oh yes, den vokser og er i veien nr jeg skal ta p skoene. Utsikten ned til fttene er helt borte, og alle plagg sklir opp! Den oppfrer seg ikke som nr jeg bar rundt p guttene. 
  • Vektkning: Endelig har jeg passert startvekten min fra fr jeg ble gravid! N gr det rett vei og jeg tror jeg har lagt p meg litt over et kilo! (Men nr du plusser p det jeg mistet s er det rimelig bra!) 
  • Aktivitet: Tja, babyen er aktiv den, sparker blren som en fotball og ligger i ro hver gang faren eller brdrene skal kjenne sparkene utenp magen!  Og jeg er tobarnsmor fra fr og m pent rre p meg! Men den daglige gturen min har blitt droppet til re for basilusker de siste dagene. Men lover meg selv p tro og re at jeg skal bli flink igjen nr formen er tilbake til normalt utgangspunkt. 
  • Carvings/m ha: Solo, latte med karamell eller vaniljesmak, lakris og en kanelbolle av og til. Og jeg liker vanligvis ikke kanelboller...
  • Plager: Halsbrann som kunne satt fyr p huset, kynnere som gjr vondt, kvalme som aldri gir seg, hovene ben med medflgende smerter, potte tett nese, kviser p strrelse med bolighus over hele meg, en evig trang til tisse. 

Og det var vel det jeg hadde informere om i dag. Jeg er fortsatt ikke noen fornyd gravid kvinne som nyter dagene, og forbanner alle idioter som pstr at svangerskapet ikke er en sykdom. Jeg har aldri flt meg s lite frisk i hele mitt liv og ekstrem svangerskapskvalme er en grusom tilstand. 


Dagens gravid bilde av magen, tatt av 7ringen mens jeg pakket til Osloturen vr.  

Facebooksiden min finner du her. 

Svart mandag!

Selvflgelig mtte min yngste snn treffe et tre i akebakken, knuse rattkjelken og sendte oss til legevakten og i rntgen med en ekstremt vond fot. S vond at vi ikke engang fikk rrer den og det ikke var sjangse i havet for at han kunne st p den. Ingen brudd, men kraftig forstuet. Han ville helt sikkert klare tr p foten ilpet av mandagen.... 

Men neida, nr mandagen omsider kom etter en lang og slitsom vkenatt var foten like vond. (Takk og pris for at jeg la meg i nitiden kvelden fr!) S den yngste kandidaten mtte holde seg hjemme, og bres rundt. Men det passet jo srdeles drlig for min bedre halvdel hadde obligatorisk undervisning som startet fr smfuglene og jeg hadde et mte jeg absolutt ville vre med p. Typisk at en av ungene blir syk eller skadet nr det passer drligst.) Lsningen ble mine kjre foreldre som skulle se etter minstemann mens jeg var p mte, samt fungere som privatsjfr. Vel, det ble en stressende morgen, og den ble ikke bedre av at den sviende smerten i magen kom p niv med det jeg opplevde sist graviditet. Men hva kan man vente etter 20 uker med hode i dass og tiltagende tendens til sure oppstt. 

Vel, jeg kom meg p mte og vi var s vidt i gang da telefon min ringte. Noe som var flaut i seg selv siden jeg hadde glemt sl av lyden. Det var lreren til eldstemann, og jeg kjente svien i magen ble enda kjipere. Han som vanligvis aldri er syk, og som er borte toppen 1-2dager i ret. Han var kvalm og pjusk... Og der var jeg i en kjeller i sentrum, langt unna skolen, mannen i huset var p universitetet og garantert umulig f tak. Jeg forbannet verden et yeblikk. Heldigvis klarte han g hjem, s han fikk beskjed mte opp p sykestuen til bestemoren vente p meg. 

Nr jeg omsider kom meg hjem var jeg rimelig stresset, noe som gjorde at jeg fikk utallige smertefulle kynnere. Ubehagelig og undvendig, og det hjalp ikke p med den gryende hodepinen jeg kjente. S jeg fikk drasset minstemann ned under armen, stappet dem i hver sin ende av sofaen og slengt p en maskin med klr fr jeg gjorde et forsk p sove litt. Men teit som jeg var satt jeg meg ikke mellom mine to trollunger, og de rk selvflgelig i tottene p hverandre. Alt som normalt nr de er syke samtidig med andre ord. 

Vel, jeg holdt ut og priste meg lykkelig nr mannen kom hjem. For da kunne jeg endelig legge meg p det kalde soverommet med lyset av og hpe p at hodepina ga seg. For jeg har jo hundrevis av kommentarer svare p etter at lokalavisen skrev om det siste blogginnlegget mitt. Men den ble bare sterkere og data fikk vre data. 

I dag er det en lysere dag, for eldstemann ble heldigvis ikke drligere og kunne g p skolen. Dessverre var ikke hodepina mi borte nr jeg sto opp, og det ble ikke bedre av at jeg ble vekket alt for tidlig av de som skulle fjerne noen sm hauger med sn utenfor. Hjullaster i oppkjrselen fr halv syv er ikke ok for tiden. Foten til minstemann er stadig like ubrukelig og far i huset er like utilgjengelig. Heldigvis stilte onkelen til minstemann opp, og var brehjelp og privatsjfr nr vi skulle til legen. All bringen mandagen var ikke godt for magen min, og det straffet seg med utallige kynnere i natt. Men n er han sjekket og jeg krysser fingrene for at det blir bedre fr slutten av uka, s vi ikke m ta ny rntgen. Og ikke minst fikk jeg resept p syrenytraliserende som kan lindre den sviende magesmerten litt. S n sitter jeg og teller timer til mannen er ferdig og kommer seg hjem, for da skal vi rake veien til apoteket. 


"Bli gravid sa dem, det blir gy sa dem...."

Facebooksiden min finner du her! 

Og saken i ITroms finner du her. 

Klart jeg vil fde en liten baby, er ikke det normalt?!

Konkurranse om hvem som gr minst opp i vekt  under svangerskapet sa du? Snn for f en st og fin liten baby? Jeg er med, helt klart, for tape s det jomer i veggene. 

Nei, jeg sulter ikke ungen i magen min og jeg har heller ikke noe nske om at den skal vre s liten som mulig nr den skal presses ut.   Som alle andre normale og oppegende gravide mdre nsker jeg det beste for barnet mitt, og legger min flid i droppe rtt kjtt, enorme mengder koffein og andre ting som er p nei-listen. Jeg gjr mitt beste for holde meg fysisk aktiv for ha en fordel nr dagen kommer og jeg skal springe maraton liggende i en fdeseng. Jeg spiser s godt som jeg klarer og tenker over om maten jeg stapper i meg har det nringen som trengs. Ja jeg tryller i meg mye usunt, men nr kvalmen er s fremtredende er det bedre at jeg spiser noe, enn at jeg ikke gjr det. 

Men n har det seg slik at jeg er fdt med en kropp som er unormalt tynn, ja jeg er faktisk blitt omtalt som bde beinrangel, lyktestolpe og det som verre er. Og det gjr jo sitt til at jeg ser ut som en underernrt gravid fanatiker om jeg skal tro enkelte. Dessverre for meg er det snn at det skal ekstremt mye til fr jeg legger p meg, og jeg kan derfor ikke velge se "feit" ut. Jeg er dmt til vre tynn, men jeg nekter godta at andre skal kritisere meg for det. Og ikke kan jeg noe for at jeg ble sengeliggende i tre mneder med ekstrem kvalme og vekttap heller. Jeg har da like mye rett til vise meg frem som hun som veier 30 kilo for mye. Hvorfor er jeg et drligere forbilde enn henne? Hvorfor skal jeg la vre legge ut skrytebilder av den voksende magen jeg er s uendelig stolt over? Kan ikke andre glede seg p mine vegne der jeg strutter av stolthet over jobben jeg gjr, i stede for henge seg opp i hvor mange kilo jeg veier? 

Det er i alle fall fryktelig srende hver gang jeg overhrer kommentarer eller leser andre som skriver nedsettende ting om kroppen til andre gravide. Hva vet vel du om bakgrunnen til hver enkelt? Kanskje hun som veier s lite har slitt med ekstrem svangerskapskvalme eller hun som veier s mye har problemer med stoffskiftet og store mengder vske samlet i kroppen? Det er ikke vekten som avgjr om barnet har det godt i magen vr, og du kan i alle fall ikke passere noen p gaten og bedmme akkurat det. 


Vr stolt av den kroppen du har, uansett hva vekten sier. Det er ikke den som skal gjre deg lykkelig, men dine egne tanker om deg selv. Snakk godt om andre, og du blir positiv til deg selv. 

Facebooksiden min finner du her. 

Hjelp, bare 4 mneder igjen!

Ohh no! Det gikk plutselig opp for meg at om en fire mneders tid sitter vi med en liten baby i armene, noe som betyr at jeg i hyeste grad br f fingeren ut nr det  kommer til planlegging. Vi m ha klr, vogn, seng, sengklr, bilstol og hundrevis av andre smting jeg overhode ikke kommer p hva er for det er 7r siden sist vi hadde baby i hus. 

Om jeg hadde vrt litt mer sentimental og behold en del av barneutstyret ville det ikke vrt s krise, men jeg skulle ikke ha flere barn s vi solgte alt. Jeg har lenge gtt rundt trodd at vi behold barnesenga i det minste, men neida den er ogs vinket farvel til og vrt nye tilskudd m muligens sove i en skuff. Men det er vel ikke helt greit etter dagens standar re opp der, og kommodene er jo heller ikke like stabile som de var for 40r siden. 

Heldigvis har vi en vugge, men den trenger en seris oppfriskning fr den kan brukes. Den ble hjemmesnekret til meg nr jeg var baby for en 30r siden av min bestefar, og jeg vil gjerne bruke den igjen til min lille prinsesse. Men frst skal det grusomme rde fargen som er beiset p bort, og jeg m sikre den siden min far sier den veldig lett kan tippe rundt. (Mistenker at jeg kan ha falt i gulvet, selv om de sier at det ikke er tilfellet!) Prosjekt vugge skal starte s snart det blir spass lite regn eller sn ute at jeg kan bruke pussemaskin uten risikere elektriske stt med fatale flger. Men det ser noe drlig ut for yeblikket, for alle sluser er pne og i morgen slr det om til sn igjen. Alt vi fikk for noen uker siden er faktisk regnet bort, s snen er velkommen selv om det har en tendens komme litt i overkant mye p en gang. Men alt er bedre en gjrmete vinterklr som m henge til trk i dusjen. 

Og n m jeg vel rydde plass til bde smklr og seng p soverommet, s den store ommbleringen kan vel ikke utsettes mer. Men fysj for en jobb det blir, vi har alt for mye ting, hyller og rot som burde vre sortert, vurdert og muligens kastet, solgt eller gitt bort. Svre hyller m flyttes og sengen skal snues rundt i et rom som er for lite i utgangspunktet, men nr det er gjort skal jeg f plass til barnesengen vi ikke har. 


Meg i en ganske sjarmerende tvangstrye som var ganske vanlig for 30r siden, vi m ha vrt noen ekstrem babyer!  Jeg blir trenge en snn s jeg ikke glemmer slappe litt den neste tiden! 


Det blir en hektisk vr med bde reiser, innkjp og planlegging mens jeg vokser og blir enorm med alle bivirkninger det frer med seg som sure oppstt i form av det som kommer fra magesekken og ikke minst ordene som av og til ramler ut med negativ undertone, kynnere og en ekstrem trang til springe p do hvert femte minutt. Ja for ikke snakke om drlig nattesvn, bein som ser ut som tmmerstokker og en tlmodighet som nesten er ikkeeksisterende!  

Facebooksiden min finner du her. 

Sa du knip igjen!?

Som barn lrte jeg meg g p do, og fikk en ganske grei kontroll over blren min. Ja den var faktisk s god at jeg kunne drikke bde en og ti drinker gjennom tenrene uten mtte springe p do i tide og utider, ja jeg kunne til og med holde meg p racertur gjennom grusa bygdeveier i dagene etter regnvr nr sledamene regnes som krater.  Ja jeg kunne til og med sove halve dgnet og bare ignorer den lille stemmen som sa at n var det p tide tmme blsen etter alt for mye drikke natten i forveien.

Men n, som tobarnsmor og gravid med nummer tre har kroppen min penbart glemt hva det vil si knipe igjen. Og det er ikke knipevelsene det skal st p alts, jeg har vrt riktig s flittig klippe igjen bde i bilen, p kontoret og i sofaen nr jeg ser p tv. Her trenes det for harde livet, for jeg vil jo fortsatt kunne hoppe uten at det drypper av meg. Og jeg innbiller meg at jeg unngr alt for mye slark i utstyret om musklene holdes vedlike regelmessig.

Vel, problemet er n slik at jeg stort sett klarer holde meg s lenge jeg gr rimelig regelmessig p do siden blren blir klemt flat av livmoren siden den er midt inne i produksjon av en ny trollunge. Tarmen br for s vidt heller ikke vre full for det pvirker ogs drpekapasiteten jeg har for tiden, den holder seg i det minste tett s treng som fordyelsen faktisk er. Jeg er hellig overbevist om at frokosten p mandag ikke kommer ut fr etter kveldsmat p fredag uke etter. Men n er det ikke tarmen som er tema i dag, den kan bare vre treg for min del s lenge ikke alt stopper opp, noe som jo lett kan hende nr man er smelt p kjukka. Svartens mannfolk som slipper unna s lett!

Det jeg ville frem til er at nr kroppen er s ommblert p innsiden at alle organer er presset opp under armene, i armene og ned over lrene s gr det heller drlig nr absolutt alt av muskulatur trekker seg sammen, ja selv de musklene du ikke vet at du har krker seg. OG da plir trykket s stort at du rett og slett tisser deg ut av et bittelite nys. Sm drper eller en foss, alt etter som hvor mye som er innenbords for yeblikket. Mengden avgjres ogs av larven som vokser p innsiden, og jeg antar at de med flere larver har strre utfordringer enn meg.  S nysing er og blir en ekstremsport s lenge du ikke klarer knipe igjen fort nok. Og selv om du skulle klare knipe, s betyr det ikke at kroppen samarbeider s mye at du faktisk klarer stoppe strmmen som er p vei ut.

S til alle dem som sier at svangerskapet er s romantisk, ikke nys nr du har deg! DET vil blir svrt ubehagelig og flaut, s fremst ikke din bedre halvdel eller sengepartner har noen merkelige fetisjer du ikke vet om. (Men for de fleste s vil vi vel holde den slags vsker p plass under akten!)



Og vet du hva, dette er helt normalt og mer vanlig du skulle tro, s hvorfor vi dr av flauhet nr vi sniker oss ut av mterom, knyter jakken rundt midjen eller springer som en gal mot nrmeste toalett er meg en gte. For vi mdre m da kunne snakke om vre egne tisseproblemer nr vi kan diskutere tyngden p bleier og konsistensen av bajsen til ungene vre over en bedre lunsj i byen.

Facebooksiden min finner du her!

En liten bolle oppdatering!

Frst m jeg bare si takk for at du bryr deg! Jeg blir rrt nr jeg fr sprsml om hvordan det gr og om jeg enda er her, og jeg tror ikke det er graviditets hormonene som spiller inn her alts. Den siste tiden har ikke motivasjon for skrive vre p topp, og jeg fler at alt jeg prver f ned p papirer blir trt, kjedelig og ikke noe jeg ville lese selv. S da ender det med at jeg sletter alt, og legger fra meg macen. 

Formen min er fortsatt veldig varierende, kvalmen har hengt seg fast og jeg er redd den vil forsette slik til lillemor er ute av magen. Men snn er det bare, og det gr jo tross alt over en eller annen gang i perioden rundt juni. 

Magen vokser, og jeg er kommet dit at det bye seg er et treningsprosjekt i seg selv. Jeg puster og peser som en hval nr jeg skal snre sammen skoene og er nok et ganske spesielt syn til tross for den lille magen min. Den henger liksom lengre ned en sist og er derfor mer i veien. Og det hjelper ikke p at med det samme skoene er p plass s m jeg p do, atter en gang, for blren krymper i takt med magen som vokser. De siste dagene har sokkene strammet mistenkelig mye, og i dag mtte jeg g til innkjp av stttestrmper. Verkingen i bena om jeg sitter/str for lenge er ganske uholdbar og det supersexy sokkene skal lindre det litt. N ser leggene mine ut som en 90rs gammel dames, tynne som pipestilker og med hr som stikker ut. Dessverre lugger hrene s mye at jeg m ta vinterpelsen, og jeg ser for meg at det blir like slitsomt som ta p sko. Bare at det varer lenger, s mulig min bedre halvdel m tr til. Han er sikkert mer stdig med hvel en meg uansett.


Dem kunne vrt helt gr...Men neida, la oss kjre p med en knall farge s all oppmerksomhet dras mot fotan! 

Jeg har endelig klart jobbe litt, og det fles godt komme seg ut av dra. Men jeg m nok innse at jeg vil vre delvis sykemeldt frem til permisjon. S lenge kvalmen vedvarer bruker jeg fortsatt en time p spise en liten brdskive om morgenen, og om jeg bare stresser rlite granne s blir kvalmen uoverkommelig. 

Lillemor er en aktiv frken, og n kan vi kjenne henne nr vi tar p magen om hun ligger i rett stilling. Ganske magisk og kjenne det kjre lille livet p innsiden som vi er s heldige f i familien vr. Vi gleder oss til mte henne eller han om jordmora tok feil og det er en gutt. 


20uker p vei og rimelig halvveis i produksjon! 

Dessverre ser det ut til at jeg skal bli plaget med mange og kjipe kynnere, og selv om de ikke gjr direkte vondt er de svrt ubehagelige. Men det sies jo at det blir mer og mer av dem for hvert svangerskap. Vel ogs stress pvirker dem, s jeg m belage meg p leve rolig frem til sommeren. (Som om det er mulig med to unger utenfor magen!!) 

Ellers kan jeg skryte p meg rikelig med sure oppstt, en potte tett nese og kviser p strrelse med fjellene rundt oss! Ja og ikke la oss glemme at jeg blr neseblod bare noen ser p meg. S jeg trster meg med solo, kaffe latte med karamellsmak, smarties og lakris. Muligens ikke det beste kostholdet, men jeg m bare ha disse tingene! Og fr jeg dem ikke blir jeg riktig s ufin ha med gjre. 

Men jeg er i grunnen lykkelig uansett om vret er elendig og formen er katastrofe. Jeg er i alle fall bedre enn jeg var, og kan glede meg over at jeg kan vre sosial igjen, vre sammen med guttene og surre rundt som det hormonelle trollet jeg er. 

Facebooksiden min finne du her!

Profesjonelle gravidbilder, eller ikke?!

Selvopptatt som jeg er blitt i det siste, vurderer jeg gjre litt mer ut av gravidmagen denne gangen. Ikke snn at jeg skal g med den bar eller lime glitter p den, men jeg vurderer f tatt gravidbilder. Snne skjnne romantiske, som illustrerer hvor fantastisk magisk det er ligge med hode p dokarmen eller den umulige oppgaven sitte p huk tisse i skogen. (Friluftsliv og kul p magen er og blir upraktisk, balansepunktet er helt ute kjre og jeg risikerer ramle over ende og d i overvelt som en eller annen sau.) Ja bilder som rett og slett fr meg i strlende humr og virker som p-piller p samme tid. For at jeg ikke har hatt noe romantisk svangerskap s langt er ikke til stikke under en stol. Og med alle kvisene som popper frem i tryne mitt som om jeg var en hormonell tenring kan ikke resultatet bli rent og klassisk, uansett hvor mye jeg prver. 

Jeg har i alle fall funnet ut at nakenbilder blir det ikke, for s kaldt vi har det om dagen nekter jeg kle av meg andre plasser enn p badet hjemme som sikkert har en temperatur p 50grader. Men utenom det er jeg i grunnen pen for de fleste ideer nr jeg tenker meg om, s om du har noen tips blir jeg glad om du skriver dem i kommentarfeltet. Selv om jeg er drlig svare alle, leser jeg alltid det som str der! 

Sprsmlet n er jo nr jeg burde ta disse bildene, skal jeg drye lengst mulig s magen er enorm, eller skal jeg ta det nr jeg fortsatt har en vis evne til bevege meg uhindret rundt? Skal det vre bilder som skal pynte veggen, eller bilder jeg bare tar frem innimellom. Skal guttene vre med eller ikke? 

Mulig jeg m f noen andre bestemme det for meg, s jeg slipper ta noen avgjrelser. De siste ukene har jeg hatt problemer nr det kommer til velge ting, og det ser ikke ut til gi seg med det frste. S fr jeg skal ut dren bytter jeg bukser tre ganger, prver minst fem par lester og bruker sikkert fem minutter p vurdere om jeg m p do eller ikke. (Noe jeg alltid m, for hvis jeg ikke tisser fr jeg gr ut dren m jeg garantert snu etter fem minutter.) 


Dagens illustrasjon er av mangel p nye bilder av meg selv, s her er mammaen min et par dager fr jeg ankom verden, med min far som fotograf :-) Tipper hun var en smule lei, for jeg hadde det ikke spesielt travelt med komme ut av magen! 

Det er langt fra lett vre en hormonell mamma. 

Facebooksiden min finner du her! 

Boksen avslrer om det blir ei ho eller en han!

Det var hverken katt eller hund som l p innsiden, det var en baby! Vi vrt p ultralyd og kan glede oss over en frisk liten larve som spirer p innsiden. Alt s bra ut, og det var en aktiv krabat som tumlet rundt og gjemte hode bak armene. Litt sm sjenert for kamera bare. 

Vel, denne gangen hadde vi (les: jeg) bestemt at vi skulle vite hva det ble, og nr svaret kom fikk jeg en liten tre i yekroken. Vel det ville jeg ftt uansett kjnn for det er noe magisk med se den lille tassen som turnerer inne i magen hele dagen. N har jeg kjent spark lenge, og da er det ekstra stas f et slags romvesen-bilde p den lille skapningen som snart skal ta livet vrt med storm. 

For gjre det hele litt ekstra hytidelig for guttene gikk vi til innkjp av typiske klr som den lille larven vil bli ptvunget frem til den kan velge selv. En handletur jeg for svidt hadde kunne klart meg uten s kvalm som jeg var, men jeg bet tennene sammen og glefset ikke til et eneste menneske som luktet feil. Vel hjemme puttet vi klrne i en boks, og ventet p at ungene skulle komme hjem. 


Frst ble bildene inspisert, og s ble det ekstremt spennende boksen pnet. Den ene av guttene jublet, den andre laget surmunn og la armene i kryss. Delte meninger om resultatet med andre ord, selv om protesten var med et glimt i yet. Guttene var i alle fall veldig fornyde med at de var de frste som fikk vite hva det ble, og det skjnner jeg godt. For oss var det viktig at dem var de frste som fikk nyheten.


Som du ser av bildet s blir det en liten prinsesse, eller et sta troll om hun slektes litt for mye p mora. Og vi gleder oss stort, selv om vi ikke har noen som helst formening om jente-oppdragelse. Det er jo gutter vi er ekspert p. S n skal det kjpes inn rosa garn, for denne jenta blir ptvunget bde rosa og kjoler helt til hun kan protestere hylytt. 

Facebooksiden min finner du her. 

 

Gravidbukser!

Jeg mtte gi etter, for vinteren er lang i nord og om jeg skal g med magen hengende ut vil jeg nok pdra meg frostskader ganske fort. S n har jeg gtt til innkjp av gravidbukser, snne ekstremt usexye du drar helt opp under armene og som gjerne siger litt i rva. Men det skal dem ha, de gir en merkelig flelse av vre voksen, faktisk rundt nrmere 90r! Av en eller annen grunn klarte jeg unng disse nr jeg gikk med mine andre to barn, men denne gangen har jeg blitt s brei rundt rva at jeg ikke har sjans bruke mine vanlige bukser, selv ikke nr jeg har et hrstrikk mellom knappen og knappehullet. Jeg fr dem rett og slett ikke over hoftene. (Og det er n dessverre ikke vekten som gjr det, for jeg er fortsatt ikke kommet opp i startvekten jeg hadde fr jeg ble gravid.) Jeg hper det er innafor at gravide damer gr graver nedi buksen for fiske opp trusene som siger ned, for n er det ikke snakk om at jeg vil klare gjre det p en kvinnelig og diskr mte, med buksene trukket opp til halsen. Vel, det fr g som det gr, jeg skal ikke fryse mer en hyst ndvendig. 

Hjeeelp, det er noe som rrer seg der inne i magen, gjemt bak de fryktelig sjarmerende buksene!


18uker p vei, smlei og ikke fullt s fornyd med dagsformen. 

Nr jeg alt drasset en uvillig mann med meg p x antall butikker for finne de beste tilbudene fant vi ogs noen ste sm plagg til spiren i magen, selv om det ikke var mye velge mellom i nytrale plagg. S jeg hper vi finner ut om det er hund eller katt som er p vei, for det vil nok gjre handlingen litt enklere! (Om jeg  vil stole p resultatet da!) 


Mye finere klr en mine! 

I gr var vi ogs p sykehuset med minstemann, og heldigvis var det ikke noe alvorlig som feilte han. S vi m bare ta tiden til hjelp s vil nok formen hans bli bedre. Det gikk i alle fall greit med han p skolen i dag, og han var veldig glad for se alle vennen sine igjen. S vi krysser fingrene for at feberen ikke kommer tilbake med det frste. S n str bursdagsfeiring p planen, frst for familien i helgen og s for vennene en annen helg. 

Facebooksiden min finner du her! 

P tide flge aktivitetsanbefalingen til helsemyndighetene, og kjpe noen nye Jurholdere.

Mlet for de neste mnedene er g 30minutter hver dag, snn for skaffe meg mammapoeng for god oppfrsel under svangerskapet anbefalt av staten. Jeg vet at jeg bare har godt av det, og s lenge jeg ikke labber rundt p asfalt skal det g helt fint hper jeg. (Evig optimist, ignorer bare den sviende smerten i bekkenet.) Vi bor i perfekte omgivelser med kort vei til skog og fjre, s traskingen etter veier kan heldigvis begrenses veldig. Og med litt flaks er jeg bedre trent etter at lillerampen kommer ut, enn jeg var fr den hoppet inn. Det sto i alle fall at n har jeg sjansen til komme i god form p en eller annen nettside for kommende mdre. Dessverre har det gtt litt tregt med den turen min hver dag, men jeg lover p tro og re at jeg skal forbedre meg. 


Fra en tur i fjra sist vinter, nr sola var kommet godt frem fra vinterdvalen. 

Minstemann sin form er p bedringens vei, og for frste dag p lenge er han feberfri, og humret er tusen ganger bedre enn hva det har vrt. Kulen p halsen er der fortsatt, men det ser ut til gjre mindre vondt. S om natten gr bra skal han fr vre p skolen i morgen, og det tror jeg han gleder seg til. Han er superlei av bare vre inne, og er rimelig sjalu p broren som farter rundt. (Broren p sin side er sjalu siden han aldri er syk og fr vre hjemme...Her snakker vi rake motsetninger, den ene er syk en gang i mnedene og den andre maks en gang i ret.) 

Jeg har ogs innsett de siste dagene at det hadde vrt en fordel at jeg var en sentimental samler, men dessverre har jeg solgt nesten alt av barneutstyr og jeg kunne absolutt dratt nytte av klrne jeg brukte sist svangerskap. Men n m det meste skaffes inn p nytt, og til begynne med trengs det flere jurholdere for fordelene mine har penbart bestemt seg for poppe opp tre strrelser allerede n, s jeg tr ikke tenke p hvordan det blir nr de ogs skal inneholde melk. Sukk, jeg vet jeg ikke br klage over store pupper, men slik drastisk vekst er vondt, ser fjernt ut og koster fordi strre BHer er mye dyrere enn vanlige. Og ikke har jeg noen nytte av store pupper heller, jeg er helt sikker p at det m vre lettere amme nr de er mindre. Ja ogs har jeg ftt en rekke nye strekkmerker p dem, selvflgelig. Men s lenge dem ikke gjr vondt skal jeg ikke klage over dem. 

N skal jeg finne meg et glass Solo, som jeg har dilla p for tiden. Det er faktisk s ille at jeg vkner om natta har lyst p en glass av den gyldne drikken, og jeg bare m ha det ellers blir jeg et surt, skummelt og rabiat gravidmonster. 


Ahh, m jo bare bli lykkelig av se p det bildet!  Hrlig, vakker og usunn leskedrikk i perfekte omgivelser.

Ellers venter vi i spenning p timen med ultralyd for finne ut hva som sparker meg i magen. Jeg vet jo at ultralyden er for sjekke at alt str bra til og sette termin, men det er liksom noe spesielt med se den lille, og kanskje f vite om det er en liten prins eller en prinsesse som gjrer p innsiden.  Begge guttene var godt bevarte hemmeligheter, men denne gangen klarer jeg ikke vente. Ogs minstemann er veldig enig i at vi m vite hva det blir, og jeg tror ikke vi trr komme hjem uten et svar til han. 

Facebooksiden min finner du her. 

Magemuskler skes!

Av alle ting har jeg rotet bort magemusklene mine, de er faktisk forduftet helt og til tross for leting under bde sofa og kjleskap er og blir de borte. Jeg oppdaget forsvinningen nr jeg skulle ut av sengen rundt 4:56 i natt for g p do og satt bom fast i madrassen. Det er magemusklene som vanligvis drar meg ut av den, og nr de plutselig hadde tatt juleferie ble det hele en slitsom affre. Jeg mtte skyve meg nedover mot fotenden, bruke bena til hjelp og ake meg ut av sengen. Armene fikk meg opp i loddrett stilling og jeg forbannet min bedre halvdel som ligger ytterst og som ikke m p do midt p natten. Her m det endringer til, for selv om det er anbefalt 30minutter trening hver dag som gravid, s er det vel ikke meningen at det skal utfres p natten! 

Vel, rsaken til manglende muskelkraft har vel noe med den voksende magen gjre, og om jeg ikke husker feil opplevde jeg samme problemstilling med de andre ungene mine. Jeg fr vel bare finne meg i finne en annen mte komme meg opp av seng og sofa p, og om ikke annet kan jeg trste meg med at det blir kjipere fr det blir bedre. 

Ellers prver vi gjre alt klart fr jul, men jeg ser at tiden kanskje er en smule p feil side, men om ikke annet har jeg gtt fra to kvalme frie timer om dagen til fire s det hjelper p. Men jeg drmmer fortsatt om den dagen jeg ikke er kvalm i det hele tatt. 


Egentlig er det litt merkelig ordne klart til jul, for ute er snen nesten helt regna bort, og i gr hadde vi helt greie sommertemperaturer ute. Og det er unormalt kost her i Nord. Men vi krysser fingrer og tr for en hvit jul, og det er jo godt mulig s lett som vret kan snu p timen. Det ene yeblikket kan vi vre ute i sommersko(vanntette joggesko) og i det neste m vinterskoene frem(tler opp mot 40minusgrader). Vi satser p at det var litt av sommerens regnvr som ramlet over oss n, siden det ikke kom ned som 1,4meter sn...

Facebooksiden min finner du her! 

 

Lucia feiring sa du?

Av en eller annen grunn forsvinner drakten til Lucia feiringen hvert eneste r, og jeg bruker bttevis av timer p finne den frem. (Ja om jeg ikke gjr det enkelt kjper ny!) Og ikke overraskende kommer ogs 13 desember p meg som et sjokk i r ogs, men n har jeg i alle fall en (drlig) unnskyldning til hvorfor jeg ikke er forbered. S n m jeg til tross for sammen kneppede lepper leite meg gjennom skuffer og skap, i hp om f en fornyd snn i morgen tidlig. Han vil neppe godta farens gamle t-skjorte med hull i sidene og nesten utvasket print p forsiden. Jeg kan selvflgelig innbille meg selv om at jeg ikke er kvalm i morgen tidlig og st opp fr, men det gr nok heller drlig. (Skulle tvunget mannen i huset til jakte, men han har fjernet en negl p en fot fr pent sitte i ro i dag...)

Jeg har rett og slett mistet oversikten over hvor lenge det er igjen til jul, og jeg innser n at jeg har det pittelitt travelt om vi skal komme i ml. For alt gr fortsatt i sneglefart og m gjennomfres mellom klokken 10-12 p dagen for at jeg skal evne fungere. Selvflgelig har jeg vurdert pakke inn julegavene p do s det skal vre kortere vei nr magen vrenger seg, men det er trangt der inne s jeg har til n latt vre. ( Flaks at jeg var p forskudd med mange av gavene siden de er hjemmeprodusert, for mine usle forsk p kjpesenter gr fortsatt svrt drlig.) 

Siden sist uke ble som den ble, fikk jeg ikke gjort noe som sto p listen over det som m gjre. (Egentlig en ganske kort liste alts, men merkelig vanskelig gjennomfre.) Hadde det ikke vrt for mamma og pappa ville familien vr stoppet helt opp og ungene blitt igjen p skolen i noen dager. Og det hadde neppe blitt tatt s positivt opp av skoleledelsen. S at andre gjreml ble utsatt er liksom helt greit, egentlig. 

Men n innser jeg alts at tiden renner fra meg, og jeg m virkelig lage en slagplan. Jeg har allerede bestemt at det ikke blir noe rundvask og heller ikke noe julekaker, men det fr s vre. S lenge gavene til ungene og pinnekjttet er i hus til julaften skal vi nok f en aldeles strlende dag.  Jul blir det uansett om jeg fler meg klar eller ikke, og den beste julegaven ligger i magen godgjr seg. 


Mitt nyeste bilde, riktig moteriktig og fresh! Hret og huden skriker etter oppmerksomhet og genseren skulle sikkert vrt vasket for noen dager siden. Jeg har ftt flgende beskjed hos guttene, s det blir ikke noe stt Lucia bilde: "Bare glm ta bilde av m med kjole!!" 

Vel, jeg krysser fingrene for at jeg finner "kjolen" rampen skal ha med seg p skolen i morgen p frste forsk, for da kan jeg krype til sengs etterp. Drmmen er sove 12timer i dgnet, selv om det ikke hjelper noe srlig. Jeg er stadig like energi-ls og trtt. 

Facebooksiden min finner du her! 

Hvor ble det av det romantiske svangerskapet??!

Det er s mange smting jeg har glemt fra sist svangerskap, og jeg mistenker at det er en slags innebygget finesse med kroppen for lure oss til f flere barn. S egentlig har jeg ikke glemt noe, alt er fortrengt til en plass bakerst i bevisstheten som aldri beskes. (Samme plass hvor fyllaflauser og andre pinligheter er stukket unna. Grss, bare tanken fikk frem noen minner om strabasise gturer i nattens mulm og mrke over gjerder i sko p hyde med Tromss hyeste fjell!) 

Vel, jeg har funnet ut at puppene vokser fort, selv tidlig i svangerskapet. Det kunne vrt ganske koselig, hadde det ikke vrt for at det kjennes ut som de skal sprenges bare et lite vindpust treffer dem. Jeg grt mine modige trer nr jeg glemte meg av skrudde p dusjen uten tenke at den ville treffe melkemaskinene i lynets hastighet med det jeg er overbevist fles like ondt ut som et hagleskudd! Vel,jeg har lrt, jeg rygger heretter inn i dusjen! Eneste fordelen er at jentene ser riktig s lekre ut, men det hjelper lite for jeg har ingen som helst planer om vise dem frem. Og om bare noen f uker vil magen uansett stjele all oppmerksomheten. En annen ulempe er at jurene har en tendens vekke meg om natten nr de kommer i klem! Hva er liksom vitsen med det? Som om ikke det holder at jeg m p do et par ganger i lpet av den tiden jeg skal ligge i min dypeste svn. Konklusjon er i alle fall at selv om jentene ser bra ut, er det mer til besvr enn glede! (Mannen kan aller ndigst f se p dem, siden han er medskyldig i utviklingen fortjener hre hvor drlig de oppfrer seg.)

Jeg skal ikke skrive mer om kvalmen, men den ser ut til vre evigvarende, og jeg forlater fortsatt stedet nr noen lukter. (Slenger varene fra meg midt p gulvet i butikken og styrter ut s jeg kan krke meg sammen i en grftekant. (Definitivt en til ting som skal gjemmes langt unna nr jeg er ferdig med denne begivenheten!) For forebygge har jeg mannen med s han kan fullfre handleturene, om jeg i det hele tatt kommer meg ut dra hjemme.) 

Med et kraftig nys utlste jeg ogs refleksen for neseblod som er innbakt i svangerskapet, og n siler det en jevn strm av blod ut av nesen i alle situasjoner jeg kunne klart meg foruten. Det holer liksom med alt det andre, og ikke faen at jeg skal brenne nesen enda en gang nr jeg er gravid. For den episoden er virkelig brent inn i minnet. Selve inngrepet er rimelig greit, men smertene etterp fr meg atter en gang til grine litt. Vel, blodbadet som venter fr jeg bare takle, det finnes heldigvis papir jeg kan stappe i nesen. Det vil jo ogs ta bort noe av luktene som irriterer vette av meg om dagen. Dessverre er det lite gjre med smaken, s det er virkelig ikke rart at jeg har glemt dette fra sist gang. 

Ellers kan jeg informere om at rykte som sier at magen kan sl seg vrang nr tarmene blir ommblert p innsiden ikke er overdrevet. Det er egentlig ikke graviditeten som vises, men den ekstremt oppblste magen. Jeg skal vre s hflig at jeg ikke skal utdype hva gassen som kommer ut lukter, men du kan trygt si at jeg fr sitte for meg selv i sofakroken! Og gudene m vite hva jeg faktisk ikke tler spise, men jeg mistenker at det bytter fra dag til dag. Og slik tilstanden er n m jeg bare spise det som frister, s fr jeg heller ha litt mageknip etterp. Doen er min beste venn, p mange mter!

Vel, ellers kan jeg informere om et ekstremt utbrudd av kviser, hvor flere er underjordiske s jeg ikke slipper til kan skvise dem. De har spredd seg over alt, selv om hovedbasen er i tryne! Det er en konstant svie i huden, som minner meg p at jeg om noen mneder vil ha fornyet alle arrene jeg fikk etter sist runde. Hurra, det er jo bare s gy. Dette er garantert straffen for at jeg nesten ikke hadde kviser i tenrene. (All verdens renseprodukter kan brenne i helvete, de har ingen effekt nr det er hormonene p innsiden som raser tulling. Mulig det finnes noen som kan hjelpe, men det er garantert s dyre at at jeg ikke har rd til dem! Og dagens dose bitterhet gr til dette punktet!) 

Jeg har ogs innsett at min drlige form fr svangerskapet er blitt hundre ganger verre i alle de ukene jeg har vrt sengeliggende, og jeg m faktisk ta meg sammen trene meg opp igjen til min normalt slappe sofa-form s fort dagsformen peker mer oppover enn nedover. Det skader selvflgelig ikke rre p seg, hper jeg. (Kan jo vre jeg snubler i skolissene og skader meg.) 


Under et anfall av trass sist svangerskap, ca p samme tidspunkt som jeg er n! Drlig med dokumentasjon av de siste tre mnedene av en eller annen merkelig grunn...
 

I redsel for bli stemplet som den strste bsen og det mest utakknemlige kvinnemennesket i historien kan jeg jo si at jeg gleder meg stor til ungen er trygt forlst fra magen min og vi kan glede oss til endelse vkenetter, sre kroppsdeler bde etter fdsel og amming, og tonnevis av kjrlighet. (Auda, den setningen gjorde ikke saken bedre, men tro det eller ei, vi gleder oss veldig til f en ny liten skatt i familien vr!) Jeg har foresten ogs lrt hjemmefra at rlighet er det vi kommer lengst med, s da blir det vanskelig pakke inn et kjipt svangerskap. Og om noen gr rundt tror at alle svangerskap er perfekte farget i en rosa nyanse kan jeg informere at s enkelt er det ikke. 

Ha en strlende dag, bde du som krker deg over en grftekant av ulike rsaker, og du som ikke har det problemet! 

Facebooksiden min finner du her!

 

Badet m oppgraderes!

Siden jeg stort sett bruker 50%av dgnet inne p badet og studerer toalettet inngende i disse dager har jeg innse at vi har litt trbbel nr vrt nye medlem melder sin ankomst. Det er ikke snn katastrofe trbbel, men det er passe kritisk om jeg ikke har planer om bruke golvet som stellebord. Selvflgelig kan det vre en positiv ting, for det minimerer sjansen for at arvingen ramler p gulvet. Men spesielt praktisk blir det ikke, selv om man vil f god trening i bevege seg fra sittende til stende for hver gang vaskekluten skal vris opp og bleier skal finnes frem. Vrt tidligere stellebord ogs omtalt som vaskemaskin har ftt en trketrommel montert der stellematta skal ligge, og siden ingen av oss er spesielt hye vil ikke den plassen duge mer. S n m jeg ofre kommoden der jeg samler alt rote mitt jeg sjeldent bruker, men insisterer p ha fremme. Det rote m finne seg en ny plass, og for at det skal bli mulig m noe annet rot kastes. S jeg ser for meg timevis med jobbing. Det skal ogs trylles frem skapplass til klr, noe som kan bli en spennende utfordring med tanke p at de to vi har fra fr  har for liten plass i sine hyller. 


S m vi finne en ny badebalje, men det mtte vi ha gjort uansett. Han som for yeblikket omtales som minstemann bruker varmt vann som smertelindring, og i dag fr han nesten ikke plass i baljen vi har i dusjen og jeg har store problemer med tmme den etter bruk. Og det er jo en smule kjipt. Dessverre er neste alternativ nytt dusjkabinett med badekar, og det koster. Vi har funnet et som kan brukes, men diskuterer enda med oss selv om vi kan ta oss rd til dette n som vi plutselig vil trenge bde barneklr og utstyr. Men minstemann trenger muligheten bade, s vi m vel bare blse ut flaggermusene og skrape sammen det det koster. Om ikke annet vil alle barna ha nytten av det, samt vi sparer ryggen for hver gang vi tmmer vannet ut av baljen vi bruker i dag. Og et fotbad mens jeg dusjer kan jo ikke vre s alt for grusomt heller. Mulig jeg sender mannen avgrde p handling med det samme. 

Det jeg ogs har innsett mens jeg har ligget i fosterstilling p badegulvet er at vi svikter grovt nr det kommer til renhold! Det er utallige plasser det ligger stv av ymse kulturer og jeg innser at vi m heretter vaske p gammelmten, p kne med vaskebtta i umiddelbar nrhet og en tue som nr alle vanskelige plasser! Under dusjen, vaskemaskin og i nrheten av badevekta er det ekstra ille, s de fr vi angripe med noe bakteriedrepende fr vi rengjr resten av rommet. 

Siden kvalmen ikke har gitt seg skal jeg ikke beskrive toalettet noe nrmere, bare tanken p det fr magen til knyte seg, men ettersom jeg bor i hus med 3stk mannfolk er det sikkert en god del som forstr hva jeg vil frem til. sj, sj og enda mer sj. 

Facebooksiden min finner du her! 

(Sorry mye gravid-prat, men det er stort sett det eneste jeg tenker p om dagen...Det blir bedre til sommeren, da gr jeg over til skrive om babyer!)

Ikke p bedringens vei, nei.

Vel, formen var ikke p bedringens vei. Og jeg studerer fortsatt toalettsklen inngende flere ganger for dagen. Jeg er sur og trist om hverandre og jeg synes ikke det er noe morsomt vre gravid. Vel jeg ser jo frem til f en liten trollunge til, men veien frem til den dagen kunne jeg klart meg uten. Kvalmen gjr at jeg er ekstremt sr i matveien og alt som lukter for sterkt blir kastet ut fr lukten treffer den overflsomme nesen min. Jeg kan sikker konkurrere med bikjer om oppspore ulovlige stoffer slik det er n. Jeg lukter alt, og du kan vre hundre prosent sikker p at jeg fr det med meg om du droppet dusjen i gr! Og jeg blir gal av det, jeg hater vre s sensitiv for alt som ikke faller inn i kategorien "behagelig duft" fr magen min til vrenge seg og sende alt innholdet ut samme veien som det kom inn. 

Jeg klarer stort sett bare spise brdskive med stekt egg, og syrlig frukt, og det varierer veldig hvordan middagsmat som kan lages. Det som er ok den ene dagen kan vre verdens undergang den neste. Stakkars mann som bor sammen med meg og m lage maten jeg krever vi skal ha. Her er det ingen kjre mor og om noe gjr meg kvalm m de finne en annen plass spise det. Alt som lukter lenge etter at maten er laget er bare glemme, det vrste er ikke lukten av mat som lages men den som blir hengende igjen etterp. 

Jeg har store problemer nr ungene kommer hjem fra skolen, for i klrne henger den fryktelige skolelukten som virkelig gr meg p nervene. Men helt hysterisk kan jeg ikke vre s de sendes ikke i dusjen med beskjed om klesbytte alts. Jeg biter tennerne sammen, gir dem en god klem og tasser inn p plassen min p badet. Jeg skal virkelig feire nr dette gr over! 

Ellers er kroppen helt fri for energi, noe som kanskje ikke er s rart situasjon tatt i betraktning. Men det betyr ikke at hjernen min hviler like mye. Nei den ligger har store planer om alt som m ordnes, men som kroppen protesterer hylytt over. Det ble ikke bedre da jeg inns at vi gr inn i desember om bare f dager, og da skal julepynten vre oppe.(Ellers risikerer vi et hysterisk utbrudd av lpske hormoner...) Men det skal jeg f til, for jeg har jo 2-3timer p formiddagen hvor behovet for springe p do hvert 5minutt er redusert til et minimum. Og om jeg sprer pyntingen utover skal det g helt fint. For om jeg skal ha et hp om forst at vi nrmer oss vinter m julepynten opp, for det er ikke mye som minner om den hvite rstiden ute. Bare noen sm snkorn er dukket opp i Troms i r, og jeg kommer til grine mine modige trer om vi ikke fr hvit jul! 


Nei ekstrem svangerskapskvalme er ikke noe gy, og heller ikke dem som ikke har lrt seg de grunnleggende prinsippene for personlig hygiene. S jeg forsetter holde meg s mye som mulig innendrs p et mrkt, iskaldt rom uten noen ekle lukter. (Og langt unna andre jeg kan finne p klage hylytt over, uhflig som jeg er for yeblikket!)

Facebooksiden min finner du her!