hits

Populre skriverier

Jeg driter i hvordan du oppdrar ditt barn, s lenge du gjr det!

For vre helt rlig driter jeg i hvordan og hva du kler p dine barn, s lenge de er gode og varme.

Jeg driter i hvor du tar barna dine med p ferie, s lenge de fr en lykkelig barndom med gode minner.

Jeg driter i hvordan du legger dine barn, s lenge du gir dem grunnlag for at de kan sove trygt og godt.

Jeg driter i hvordan mat du serverer, s lenge dine barn vokser opp til bli sunne og streke mennesker.

Jeg driter i hvordan leker du kjper, s lenge dine barn fr oppleve gleden av fri lek.

Jeg driter i hvordan du bader ditt barn, s lenge du steller det med omsorg og forsiktighet.

Jeg driter i hvordan du snakker til ditt barn, s lenge du snakker til det som en kjrlig og omsorgsfull mor eller far.

Jeg driter i hvordan du irettesetter ditt barn, s lenge du gjr det p en rettferdig og trygg mte.

Jeg driter i hva du velger av barnehage eller hjem, s lenge du gjr det som er best for ditt barn.

Jeg driter i hvorfor du er i forhold eller ei, s lenge dine barn kommer i frste rekke.

Jeg driter rett og slett i hvordan du oppdrar ditt barn, s lenge du gjr det av kjrlighet og omtanke.

Men nr alt kommer til alt, s bryr jeg meg mye. For alle barn fortjener en trygg hverdag og barndom, og det er ditt ansvar som forelder!

Del gjerne innlegget med andre pappaer og mammaer.

Facebook siden min finner du her!

"Se den store gutten sitter i vogn! Det m vre en drlig mamma!"

Fantastisk, da vil vi f enda mer peking og stygge blikk nr vi er p handletur med minstemann, som om ikke det vi ble utsatt for fra fr holdt i massevis.

Det har seg slik at han ser tilsynelatende frisk ut, noe som gjr at de fleste ganske normalt antar at han er det. Ikke kan du se at han har smerter og ikke kan du se hvor vanskelig det er for han g nr han har det som verst. Men de kan se at den store fireringen sitter i en vogn og sutter, og da tenker de fleste. Hjelpe meg, hva feiler liksom de foreldrene som har en s stor unge i vogn? Som fr sutre og klage som den vil? De kan umulig vre skikket som foreldre! Etterfulgt av himlende yene og meget synlig peking.

Jeg er overhode ikke dum, og jeg har utmerket hrsel, s det er ikke vanskelig f meg kommentaren om at jeg er uskikket som mor fordi barnet mitt sitter i vogn nr de passerer oss.

Jeg er for s vidt vant til dette, og har for lengst innsett at folk kanskje bruker sine sm gr litt lite nr det kommer til sette sprsmlstegn med egen oppsummeringer av situasjoner de ser.

Men at en barne-fysioterapeut fyrer opp under p dette gjr meg regelrett forbannet. Jeg nesten dirrer av sinne der jeg ser den enorme pekefingeren over meg! For jeg har faktisk ikke valgt selv f et sykt barn, og det er vanskelig nok fra fr, enn at vilt fremmede mennesker skal f offentlig sttte i hetsingen de driver med! Det er regelrett latterlig!

Greit at det sikkert er mange barn som sitter for lenge i vogn uten at det er behov for det, men jeg er ganske sikker p at det ikke er slik over hele linjen. For da ville vi ikke bli utsatt for en stille mobbing hver gang vi beveger oss offentlig med guttungen i barnevogn. Og nr jeg ser meg om i min ganske store omgangskrets, ja da kan jeg fortelle deg at de aller, aller fleste har byttet ut vognen med sko lenge fr ungen runder tre r.

S vr s snill husk p oss som daglig blir forhndsdmt, hetset og behandlet som idioter. For det har seg slik at vi faktisk tar hensyn til barna vre, og ikke alle med gangproblemer sitter i rullestol.



(Er det ikke ganske ille at vi gleder oss til f en rullestol?! For slippe hva alle andre tenker om oss som foreldre!)

Takk og pris for at vi er p vei ske om en rullestol, s vi kanskje slikker denne problemstillingen hver gang vi er s uheldig bevege oss lenger enn noen meter i slengen. Og da spesielt for min gutts skyld, for han forstr utmerket godt hvem alle peker p!

Facebook siden min finner du HER!

#mammavogn #rullestol #barnevogn #samfunn #fysioterapi #mammablogg #barn #smerter #foreldre #hverdag #mobbing

Hydepunkt fra arkivet.

Som lovet har jeg laget en liste med hydepunkter fra arkivet etter et helt r som blogger. Og etter mange timer med gjennomlesning ble jeg endelig ferdig, og det hadde vel ikke vrt mulig om barna var hjemme denne helgen. Jeg m virkelig beundre dere som flger bloggen min, for jeg kan ikke holde meg til et tema, jeg klager mye og jeg veksler konstant mellom humor og alvor. Skrivefeil har jeg mange av og jeg er penbart ikke s flink til ta spennende bilder som kan pryde mine innlegg. S takk for at du holder ut og leser alt jeg skriver.

Det frste innlegget jeg skrev p bloggen inneholdt noen tanker for hva denne skulle gi meg, og som lovet har jeg laget en blogg med et ganske realistisk bilde av hverdagen til en smbarnsmamma.

Velkommen til en mammablogg litt utenom det vanlige.

Jeg har skrevet om de idiotiske penklrne jeg av og til prver tvinge p ungene, som ikke er laget for barn i bevegelse.

N vet jeg hvorfor det er umulig pynte barnet!

S har jeg gjengitt noen vanlige hverdagssituasjoner, som av og til blir litt mer kompliserte enn hva som er ndvendig.

Kveldsmat, l og en trering.

Frste gangen jeg virkelig klatret oppover blogglistene var da jeg skrev om uflidde smbarnsmdre, og du kan trygt si at det var delte meninger om saken. Men jeg som fersk blogger jublet nr jeg s statistikken skyte til topps. Babyverden likete ogs dette innlegget, og jeg gjesteblogget hos dem.

Kjennetegn p en uflidd smbarnsmor.

Den skremmende stillheten kan f enhver mamma og pappa til tisse i buksen, s det fortjente virkelig litt plass. For nr ungene blir stille vet jeg at det er fare p ferde.

Den skremmende stillheten.

Veskedamer er skrekken mte p venterommet! (Om du leste vaskedamer, les igjen!) Vi tilbringer mye tid p ulike venterom, og jeg har virkelig studert disse plass tyvene.

Dagens ungdom!

S var tiden inne vise noen bilder av mitt ryddige og nye gjennomtenkte hjem, ekstra pyntet for anledningen. (Okei, greit, mulig jeg lyver, det er bare bilder av det vanlige rotet.)

Bilder av mitt hjem.

Tiden var igjen inne ryste bloggverden sette sinnet i kok. Jeg protesterte mot et bilde som var direkte srende for tynne jenter, som deltes konstant p facebook. Det var selvflgelig delte meninger om saken, og svrt mange ans det som helt greit si at tynne jenter er ben som menn ikke liker!

Snakk om vre ondskapsfull!

Det er ikke alltid like lett vre mamma til en liten gutt med smerter, s av og til skriver jeg om hvor vanskelig dette er. Det er srt som mamma se at den lille skatten din ikke har det godt.

Takk mamma!

Jeg blir stadig tatt for vre mindrerig, selv om jeg nrmer meg 30 med stormskritt. Denne gangen var det gynekologen som bommet p alderen. Flaut for han, morsomt for meg!

15 r og 2 barnsmor.

Under et hyttebesk leste jeg i fugleboken til foreldrene mine, og midt mellom smspurv og rn, oppdaget jeg at det finnes en type fjrkre som heter sdgs!

Sdgs!?

Vi har lenge nsket komme i kontakt med andre som har barn med samme problemer som minstemann, og etter mange tanker frem og tilbake valgte vi prve gjennom bloggen. Dette oppdaget lokalavisene og nettavisen, s saken fikk mye oppmerksomhet. Svrt mange kom med tips, og jeg er rrt over omtanken.

Hva feiler snnen vr?

Det er ikke uvanlig at kjleskapet blir fylt av andre ting en mat, s nr noe mangler sjekker jeg der frst, for s g gjennom skuffer og skap.

Leker i kjleskapet.

Etter en lang periode med sykemelding var tiden inne for jobb igjen. Denne gangen kun p dagtid, s jeg kunne starte med det samme. S da mtte jeg finne ut hvordan man avbryter en sykemelding, noe som penbart ikke er en vanlig problemstilling.

Hei, jeg vil ha en friskmelding!

En periode var det veldig populrt med 30dagers utfordring i bloggverden, og jeg vil selvflgelig regnes som en ekte blogger. Sprs om ikke jeg misforsto litt, men fant ut at det beste var ta alle utfordringene p en gang.

Jukseutgaven av 30dagersutfordringen.

Det hender jeg fler meg som en mislykket mamma, noe jeg ogs velger sette ord p. Det resulterte i mange som ble glad for lesingen, og andre som ble sure siden jeg stakk hull p den romantiske boblen de penbart lever i.

Ingen vellykket mamma, overhode ikke!

Som en stolt campingvogneier er det klart at campinglivets gleder skal deles. Og med alle de morsomme menneskene du mter p campingplasser m jeg jo gi det litt plass.

Noen grupper campingmennesker.

Sommerferien kom, og vi kjrte og kjrte og kjrte, og det er jeg litt glad for. For ingen kjente meg nr jeg plutselig sto med buksen p anklene, midt inne p et enormt kjpesenter.

Helvette og rumpeblotting!

Dessverre fikk vi avslag p sknaden vr til NAV rett fr vi skulle dra p ferie, og det er ikke s lett glemme dette. S i ferien mtte jeg ta meg tid til skrive en klage p avslaget vi fikk, som var begrunnet med loven der det str at vi har rett p den. Ganske ironisk. Jeg la ut mine tanker p bloggen, og jeg er overveldet av responsen p dette. Noen uker etter at vi kom hjem kom kontrabeskjeden, sknaden var behandlet feil, og vi fikk skriftlig beklagelse fra nav. Endelig kunne vi senke skulderen litt.

Tusen jvla takk NAV!

Jeg liker ta bilder, og hver gang jeg har muligheten drasser jeg med meg kamera. Denne strlende sommerdagen tok vi med svigermor p tur, og jeg fikk ta massevis av bilder.

Da har vi luftet svigermor!

Sex er vanligvis et tema som er ganske tabu, s det sier seg selv at jeg bare m skrive om det. Jeg er jo tross alt en mammablogger, og har litt erfaring rundt temaet. Hva gjr du om barnet kommer overrasker under litt sengehygge etter leggetid?

"Mamma, hva gjr du med tissen til pappa?"

Facebook mammaer har vel de fleste mtt p, s jeg tok meg litt tid skrive om de ulike personlighetene.

Facebookmammaer.

Etter hvert kom trangen til bli en toppblogger, og jeg hadde observert at undertysbilder drar lesere inn p bloggen. S jeg rotet frem kamera og tok bilder av undertyet mitt.

Undertysbilder.

Siden jeg ikke ble fornyd med antall lesere nr jeg la ut bilder av underty, gikk jeg over til plan B, silikon. Alle vet at silikon selger, og jeg ga etter for presset og skaffet meg dette. Innlegget ble en stor hitt, og teorien min om at silikon selger ble forsterket, uansett om det er i brystene eller skoene.

Silikon, fr og etterbilder.

Barne-tv er ikke like gjennomtenkt bestandig, s jeg priser meg lykkelig for at vi ikke har fisk eller dyr!

Budskapet i barne-TV

S fikk jeg et nske om jeg kunne skrive om en helt vanlig dag i mitt liv, noe jeg selvflgelig gjorde med den strste glede!

En vanlig dag i mitt liv!

At man m lre noen nye ting som foreldre er helt klart, s jeg skrev like greit litt om hva du m lre.

Noe av det du m lre for vre forelder.

Jeg har fortsatt traumer etter at jeg mtte bruke gymsko p skolen, s nr jeg skulle handle dette til guttungen, vred jeg meg i smerter. Det er neste like ille som badehetten!

De fryktelige gymskoene!

Gjennom rene har jeg mtt p mange nattevakter, bde gjennom jobb, som pasient og som prrende, og jeg nsket gi dem litt oppmerksomhet for den viktige jobben de gjr nr alle andre sover. Oppmerksomheten jeg fikk etter dette gjr meg ydmyk og rrt!

Til nattevakten!

Interir p barnerommet er alltid en hitt, med et s spesielt rom som mine gutter deler mtte jeg bare legge ut noen bilder. Jeg kan garantere at ingen andre har det helt likt!

Ferske bilder av barnerommet.

Etter at minstemann kom til verden fikk jeg bekkenlsning, og har vrt veldig plaget siden den gang. Mange tror at dette er noe som gr over etter fdsel, s jeg flte det var p sin plass fortelle at det kan vare livet ut. Ikke alle er s heldige at de blir bra igjen.

Bekkenlsning, ikke bare for gravide.

Trening er et populrt tema, og jeg fikk folk til tenne p alle pluggene nr jeg skrev at alle smbarnsforeldre har tid til trene. Men etter ha lest det jeg skrev, var de fleste veldig enige.

At smbarnsforeldre ikke har tid til trene er tull.

S var tiden inne for leke kjendis igjen, og denne gangen i en landsdekkende avis. VG nsket hre om da eldstemann fikk mobiltelefon, og vi ble trykket ut p to hele sider.

Leker kjendis i dag!

Minstemann sine julegavensker var ikke helt etter plan, han vil nemlig ha en jentebaby! Siden jeg synes det holder med de to ungene jeg har, hper jeg julenissen ikke innfrir dette og at minstemann nsker seg noe mer realistisk neste r. Som en lekebil eller en film.

En jentebaby i julegave!

Enhver god blogg m ha sprsmlsrunder, s jeg laget meg like greit noen sprsml og svar selv. Ingen skal komme fortelle meg at jeg ikke er ekte blogger i alle fall.

Svar p sprsmlsrunden til meg selv.

Jeg fr en del klager p at jeg er rlig nr det kommer til hvordan livet er, s isteden for vre s negativ gjorde jeg et forsk p skrive om en slitsom dag i en positiv tone. Mulig jeg ikke s flink til akkurat det?

En jvla bra dag!

S skapte jeg storm i vannglass med si at jeg ikke var enige i at man slutter leve nr man fr barn. Jeg har aldri flt meg mer levende enn etter at guttene kom til verden. Dette var skrevet p en ganske humoristisk mte trodde jeg, men noen av tilbakemeldingen tok skrivingen bokstavelig.

Kan ikke f barn, skal leve livet!

Eldstemann er en lsningsorientert gutt, s nr lillebroren okkuperte doen litt for lenge var det ingen problem.

"M man, s m man."

Debatten om luksusklr raste en stund, og nr jeg blir beskyldt for vre en drlig mor fordi jeg tenker konomisk og kler ungene mine i behagelige klr mtte jeg jo si min mening om saken. Det oppdaget nettavisen s i samme slengen som de skrev om bloggeren som mente luksusklr var best, linket de til meg som motvekt.

Luksusklr til barn, helt ndvendig.

Vi har lenge jaktet p et hus p landet som kan gi oss et pusterom i hverdagen, s nr vi ikke fant det p finn.no prvde vi oss gjennom bloggen. Fikk massevis av tips, men dessverre var de fleste husene alt for dyre, eller l for mange timer unna oss. Men vi gir ikke opp og leter fortsatt etter huset som venter p oss.

Familie sker eldre ensomt hus.

I julen fikk jeg en overraskelse som fikk frem trene, tenk at noen har brukt tid p strikke meg noen nydelige lester! Dette er virkelig den beste gaven jeg kunne f, og lestene er en av favorittene mine. Og at noen som ikke kjenner meg kan vise slik omsorg er virkelig rrende.

Til nissemor og julenissen!

For frste gang siden minstemann kom til verden skulle jeg og min bedre halvdel ta turen p kino, men det gikk ikke helt etter planen.

Et forsk p kinobesk.

Av og til blir jeg rasende p foreldre som krangler om sine barn, uten se at den eneste som lider er barnet. Nr du gr fra den andre forelderen krever det at du samarbeider om barnet og biter i deg litt ubehageligheter. Barnet er uskyldig og skal ikke lide for foreldrenes valg.

Selvflgelig eier du ditt barn!

Nakenhet er et tema som ofte kommer p banen, og det skremmer meg se at vi gr i feil retning. S mine barn vokser opp i et hjem der mamma dusjer naken og ikke kler p seg for g p do om natten. Ja til nakenhet i naturlige situasjoner.

Nudistmamma.

Sykdom er ikke noe nytt i denne familien, s da jeg var uheldig bli sittende med en eske stikkpiller mtte det jo formidles til omverden. (Advarsel, du kan risikere le s du griner av dette, om jeg skal tro de som har lest det!)

En liten stikkpille duliksom.

Amming p offentlig plass fortjener oppmerksomhet, og det er veldig delte meninger om saken. Jeg str for at amming er naturlig, og der andre kan spise kan ogs babyer det.

Du skal ikke amme offentlig!

Etter noen runder i tenkeboksen bestemte jeg meg for skrive om da jeg mtte veggen, og responsen har vrt enorm. Det gleder meg at mine ord kan sttte andre, og jeg er glad for at jeg valgte dele dette som er s veldig personlig, men ogs normalt.

Da jeg mtte veggen.


Han en strlende kveld og trst deg med at det er minst et r til jeg lager en slik liste igjen, om den ikke var noe for deg!

#arkiv #hydepukter #media #mammablogg

Da jeg mtte veggen.

Nr jeg traff den bermte veggen var det s hardt at muren slo sprekker og brekonstruksjonen ble svekket. Jeg ramlet sammen, som et korttrn ved et vindpust. Jeg var utbrent, og fanget i en slitsom boble skapt av depresjon.

Den frste uken sov jeg, jeg sov mer en noen gang. En lang og hvilels svn langt inne i et urolig mrke. Jeg sov og sov. Mitt liv ble redusert fra leve til eksistere.

Den andre uken kastet tungsinnet seg over meg, som et sort filter som ikke ville la meg se det som var lyst og fint. Jeg gikk, jeg spiste, jeg sov, jeg fungerte, men jeg smilte ikke. ynene var tomme for liv, og jeg bare handlet. Og jeg gjorde det letteste valget jeg noen gang har tatt, jeg ba om hjelp!

Den tredje uken ga jeg faen, jeg ga fra meg ansvar. Jeg droppet husarbeide, jeg sov nr jeg trengte og jeg lftet ikke en finger for noen andre. Jeg tenkte kun p meg selv, for frste gang i livet. Ingen flink pike, ingen flink mamma og ingen flink kjrest. N var det min tur la noen andre ta vare p meg.

Den fjerde uken kom grten, og jeg grt for alt. For dopapirrullen som ikke var byttet, for melken som var gtt ut p dato, for juletreet som var feil, for gavene jeg ikke orket lage og for hvor hpls jeg flte meg. For barna som mtte se sin mor grte, for kjresten som mtte ta ansvaret, for verden som var urettferdig og for hverdagen som ikke gikk rundt. Jeg flte meg mislykket, egoistisk, mindreverdig og stygg.

Den femte uken klarte jeg se noen sm lysglimt gjennom det sorte filteret av negative tanker som styrte flelsene, og jeg inns at jeg hadde alt for strenge krav til meg selv som mor, som venn, som kjrest og som kollega. Og jeg s at det var p tide ta et oppgjr med alt i livet.

Jeg lrte litt etter litt at jeg ikke var mislykket nr jeg ikke vaske leiligheten hver uke, og at det var greit stvsuge bare nr jeg s det var behov for det. Jeg lrte at det var lov hoppe over middagen en dag, og heller spise noe lett som brdskiver eller frokostblanding, jeg lrte at det er helt normalt fle seg lei nr du er mamma, jeg lrte at jobben ikke er alt i livet og jeg lrte at venner skal du beholde om de har tid vente p deg. Jeg lrte at jeg er fin uansett hvor tynn jeg er og at jeg er vakker p min mte uansett hva andre mtte tenke om dem saken. Jeg lrte at ungene ville elske meg like mye selv om jeg ikke var tilstede p hver eneste foreldremte og jeg lrte at kjresten skal ta like stor del av familielivet som meg. Jeg lrte at jeg ikke m gi av meg selv hele tiden, og jeg lrte finne gleden i hndarbeid igjen.

Tiden gikk, og for hver dag ble litt og litt av det mrke filteret borte, helt til den dagen jeg oppdaget at jeg levde igjen. Like plutselig som jeg traff veggen, var den borte. Men det krevde blod, svette trer komme seg p bena igjen. For veggen mtte bygges opp, brekonstruksjon mtte forsterkes og sr mtte leges. Det tok tid og det tok krefter, og selv om jeg fikk hjelp var det til syvende og sist min egen kamp.

Depresjon kan ramme selv den sterkeste, og det er en sykdom p lik linje med en knekt fot, en svulst eller et sr. Du kan bli helt frisk, du kan f ettervirkninger og du kan bte med livet. Det er en lumsk sykdom, som ligger under sengen og lurer, og sniker seg frem i mrket. En sykdom som ikke sees utenp, men som spiser deg opp fra innsiden. En sykdom som kan ramme alle, og som fr deg til tro at du ikke er verdifull, at du ikke kan bli elsket og som lurer deg til tenke tanker som ikke er dine. Depresjon har p mange mter sine egne tanker, negative tanker som gjr alt for dra deg ned i stvet og lenke deg fast der.

Men jeg ble frisk, helt frisk etter ha kjempet en vondt kamp mot mine egne holdninger og oppfattninger av livet. Og jeg er i dag den smvimsete jeg, bare litt mer gjennomtenkt.

Jeg lrte at jeg ikke m vre perfekt for fylle rollene mine, jeg lrte at det er lov si nei og jeg lrte velge hvem og hva som er verd min tid. Og jeg ble mer voksen en noen gang, og fikk utdelt en selvinnsikt som gjr at jeg i dag vet nr jeg skal bremse for ikke treffe veggen p nytt. Jeg lrte meg stole p meg selv.



Jeg hper at mine ord kan vre med motvirke den store feiloppfatningen i samfunnet som sier at det er svakt bli psykisk syk! For jeg opplever enda at jeg tar meg selv i tenke at det er flaut at jeg har vrt s drlig som jeg var, at det er et tegn p svakhet. Men egentlig s er det et tegn p sunnhet, et tegn p at du er et ekte menneske med tanker, flelser og sanser. Og jeg hper at en dag vil depresjon vre like naturlig snakke om som en skadet fot.

Facebooksiden min finner du HER!


#mammablogg #depresjon #psykiskhelse #psykisksyk #psyk #flelser #samfunn #sykdom #hverdag #livet #bakfasaden #roller #helse #helseproblem

En liten stikkpille duliksom!

Om du aldri har prvd stikkpiller skal du prise deg lykkelig og juble hylytt. (S fremst du ikke sitter p et bibliotek, da m du gjre det inni deg.) Egentlig br du ta en seiersdans, banke s hardt i bordet at det knekker og lage et stort kryss i taket! For stikkpiller er langt fra noe ukomplisert greie.

Se for deg at du skal stappe en liten pors klump i stjerten, som smelter om du er uheldig i holde den litt for lenge, etter legens anbefaling.

I panikk pnet jeg den komplett umulige lille pakningen med en liten hvit tubelignende masse. En masse med en spiss p den ene siden og en butt ende p den andre, som egentlig ikke er s liten nr du ser nye p den. Og den frste tanken som slo meg var at jeg en gang hrte noe om hvordan vei den skulle inn, som jeg tydeligvis fortrengte i det sekundet ordene kom inn i rene mine. Jeg kjente at den ganske slappe stjerten min strammet seg til, og at blodtrykket kte i takt med smertene som var den utlsende rsaken til at klumpen. Jeg forbannet damen p apoteket som puttet pakken i posen p en meget diskr mte, uten s mye som nevne hvordan jeg skulle stappe den inn i rumpen. Som om jeg bryr meg om at noen gamlinger rundt meg fikk hre at jeg skulle innta deres verden en stund. (Jeg innbiller meg at gamle folk blir plaget med disse ganske ofte, siden en stor del av dem har samme problem som meg. Kan ikke svelge piller!) Men jeg mtte alts innse at det var litt sent sprre nr jeg sto hjemme p badegulvet med buksen p knrne og en liten pille i hnden.

Og hva om jeg ikke traff riktig, jeg er jo ikke akkurat den som har best kontakt med rumpehullet mitt! Vanligvis skal ting ut av det, ikke inn. Jeg kommer frem til at om jeg i det hele tatt skal klare f slappet av i setemuskulaturen er det en fordel at jeg sitter, s jeg dumper ned p toalettsete og kjenner at pulsen stiger.

Tanken faller p at jeg kan be om hjelp, men hvem skal jeg liksom sprre? Jeg tipper at min mor har gjort slikt fr siden hun har satt fire barn til verden, som alle har vrt rikelig forkjlet med feber i barnerene. Men p en annen side tror jeg ikke hun har det helt store nske om hjelpe sin 27 r gamle datter med putte medisin i rumpen. S tenker jeg p mannen min, som helt sikkert ville komme med et sleskt smil si selvflgelig. Men jeg mistenker at hans tanker vil vre p noe helt annet en den litt pinlige tilstanden som jeg hadde for yeblikket, og jeg ser ogs for meg at det ville bli en traumatisk situasjon nr ungene stikker hode inn toalettdren og ser at far i huset str med en finger i rumpen p mamma. Kan bli vanskelig forklare.

Tydeligvis vurderte jeg situasjon for lenge, for plutselig str jeg med en hvit masse som holder p smelte mellom fingrene mine, og det gjr ikke oppgaven enklere. Jeg tar sats, stikker den dit jeg tror er rett, for det er jo helt umulig se seg selv i rva nr man skal utfre dette inngrepet p seg selv. (Unnskyld sprket, men har du lagt merke til hva jeg skriver om?! Tipper at temaet er mer flaut enn ordene!)

Flaksen er penbart p min side, og noen sekunder jubler jeg over god innsats. Men i det samme tanken var tenkt og jeg skal puste lettet ut kjenner jeg en infernalsk kle spre seg p innsiden av endetarmen, en flelse som kun kan beskrives som tusen paniske maur! ynene utvider seg og jeg ser rundt etter en redning. Og kun flaksen gjr at jeg ikke oppdager dokosten! Trangen p kl p innsiden er nesten p grensen til hva jeg kan takle, og jeg er sikker p at dette er straffen for alt galt jeg har gjort gjennom hele livet!

S kommer virkningen kastet over meg, som en symfoni av lykke i det samme smertene avtar.

Og hadde bare dette vrt den lykkelige slutten skulle jeg jublet, men nei s heldig er du alts ikke.

For etter en liten stund i lykkeland kjenner jeg trangen til lette litt p lufttrykket. Og her kan du helt klart se bort ifra sm smygere, for klumpen du nettopp har puttet inn i rumpen blir til olje! Og oljen vil ut, fort og brkete, s hyt faktisk at selv naboen kan hre deg. Og jeg hper for guds skyld at du enda sitter p toalettet nr du slipper ut luften, for med den frser det ut masse, masse olje. Mer en du faktisk kan tro finnes i en liten hvit stikkpille.



En ting er i alle fall sikkert, jeg vil ikke bli noe stikkpillemisbruker, for noe jvligere torturmetode skal du lete lenge etter. Det er nesten s jeg heller skal ligge vri meg ubrukelig p badegulvet!

Ps. Jeg overdriver ikke, helt sant!

Facebooksiden min finner du HER!

#sykdom #smerter #humor #medisin #samfunn #bakfasaden #mammablogg #stikkpiller #rumpe #uflaks #smertestillende #behandling

Hvorfor inviterer ingen meg?

Det var en gang en liten jente, som gikk i en passe stor klasse. Hun virket alltid glad, og det var ingen som bet seg merke i at hun ikke hadde noen gode venner. Hun var alltid sammen med noen p skolen, og det var ingen som sa noe p at hun alltid gikk hjem alene. rene gikk, og hun var alltid den som manglet invitasjon nr noen skulle feire noe i klassen. Det var ikke slik at alle utenom henne ble invitert, for det var alltid noen flere som ble utelatt. Men hun fikk aldri en innbydelse, for det var jo ingen som var bestevenn med henne. S selv om hun hadde mange venner, var det ingen som husket p henne.

Tiden gikk, og jenten ble mer og mer innesluttet, for selv om det ikke var noen som stengte henne ute i leken p skolen, flte hun seg alltid ensom. Hvorfor ble aldri hun invitert?

Det er lett ikke se disse barna, helt normale barn som kanskje er litt sjenerte, som tilsynelatende har det bra. Og p grunn av dette velger jeg at mine barn fr be alle, eller guttene/jentene. Jeg skal ikke vre med p at disse barna gr rundt alene og fler seg mindre verd. For i mine yne er det et samfunnsansvar ta vare p barna, uansett om de er mine eller noen andres. Om vi skal lre vre barn gode verdier, m vi lre dem se ogs dem som str utenfor. Ikke alle er fdt med en personlighet som gjr at de utmerker seg og blir spennende, og som gjr at de blir regnet som en god gjest nr det skal feires noe.

Jeg har ikke verdens beste rd, men jeg velger heller ofre litt p pynten for at alle skal vre med, eller faktisk feire bursdager sammen med andre barn som har det i samme tidsrom. For uansett hvor lite penger jeg vil ha, s skal ikke det vre en unnskyldning for at noen blir utelatt fra det gode selskap.

Tenk litt over dette neste gang det skal feires, for nsker vi virkelig at noen skal f lov til st p sidelinjen se p de andre?

Og til deg som mtte vre uenig med meg i dette, hva om det er ditt barn som plutselig havner i denne situasjon? Skal du da bruke argumentet om at barn like greit kan lre med det samme hvor hard og brutal verden kan vre? Skal du fortsette si at barnet har seg selv takke nr det ikke har venner? Skal du gjemme deg bak et pskudd om drlig rd eller drlig plass? Skal du insistere p at det fortsatt er tull g rund vre redd for at barn skal bli ?lei seg??

Til nattevakten.

Kjre nattevakt, du snille og omsorgsfulle menneske som jobber nr andre sover, som kommer med gode ord og passer p, i dag skal jeg hedre deg gjennom mine ord.

Alle de ganger jeg har vrt syk og srbar, har natten vrt den mest skremmende tiden. Det er da jeg er ensom og fler meg alene, nr resten av verden sover og mine er dratt hjem. Det er da trene kommer og kroppen har fr tid kjenne etter. Hele verden raser sammen for meg i et eneste kaos av tanker og flelser, smerter og redsel for morgendagen. 

Men s kommer disse nattens engler inn, de ser deg og gir deg trstende ord, de gir deg omsorg og styrke til komme gjennom mrket. De passer p deg og tar seg tid, setter seg ned ved siden av deg, og gir av seg selv.  De gir trst og trygghet i den vanskelige tiden, og selv nr de har det travelt tar de seg tid. 

Deres jobb blir ofte tatt for vre enkel, men det er s feil som det kan bli. De jobber i stillhet og mrke, og utfrer sine oppgaver nr andre hviler rundt dem. Vaktene er lange, og timene gr sakte. Nr andre str opp, drar de hjem. De lever om natten og er p mange mter en annen del av samfunnet, en del vi ofte glemmer. Men s kommer den dagen vi blir syke, og vi trenger dette menneske som skal passe p oss. Det er da vi ser hvor mye de faktisk gir av seg selv. 

Men den viktigste jobben de gjr er se den syke, og losse dem trygt gjennom den lange natten. Og det er de sm tingene de gjr som fr meg til huske dem best. Glasset med vann, en klapp p skulderen og noen varme ord. Gode ord om at dette klarer jeg. 

Gjennom alle de rene jeg har vrt innom helsesektoren bde som pasient og som prrende har jeg mtt p disse menneskene, og lagt merke til hvor mye de gjr for andre. Jeg har sett den enorme innsatsen de gjr for at andre skal f det bedre, den omsorgen de gir lagt over det som forventes. Deres jobb fortjener mer re, for uten dem ville natten vrt lang, mrk og skremmende ensom for alle de som trenger trygghet og trst. 

S tusen takk til alle dere som velger jobbe om natten for hjelpe andre mennesker, jeg beundrer virkelig den jobben dere gjr. Jeg ser dere daglig gjennom jobben min og jeg mter ofte p dere som prrende. Og jeg tar meg alltid i tenke at om alle hadde vrt like flink gi omsorg hele dgnet ville mange ftt et annet syn p det vre syk. For jeg har aldri mtt en nattevakt som har avist meg, selv ikke nr dere hadde det travelt. Dere ser mennesket dere har foran dere, bde barn og voksen, og dere fortjener den dypeste respekt for dette! 


 

Del gjerne om du er enig, og synes at nattevaktene skal f litt ekstra oppmerksomhet. Deres jobb er s utrolig viktig, og blir ofte glemt. 

Facebooksiden min finner du HER!

Du finner meg som @steinhavet p snap og instagram. 

Silikon, fr og etterbilder!

S mtte den dagen komme at jeg ga etter for presset! Selv ikke en hardbarket smbarnsmor kan st imot alle bildene som kommer mot meg hver eneste gang jeg tar frem datamaskin. Og det sier seg selv at jeg mtte gjre noe med saken, selv om det kostet meg noen kroner. Men m si at selvtiliten ikke ble s bra som jeg hadde hpet, merket faktisk ingen annen forskjell enn mindre smerter i bekkenet.

Etter en kjap runde innom div toppblogger konstanterer jeg at de fleste har silikon, og for vre helt rlig vil jeg jo ikke vre drligere! S n har jeg ordent det ogs, det kostet litt. Men herregud, noe kan jeg vel ofre for f opp populriteten p bloggen min!


( Fr eller etter? )

Siden det er veldig uaktuelt putte det inn i kroppen, kjpte jeg heller noen sler jeg kan ha i skoene. De har ikke verdens beste demping, og for unng vonde ftter er silikoninnlegg perfekt. De kan flyttes fra sko til sko, og om de blir skittene er det bare vaske av dem. (Iflge hun som solgte meg dem, jeg har ikke prvd...)



Det beste av alt er jo at jeg kan ta dem ut, s jeg m alts ikke ha dem hele tiden. Ikke er det noen bivirkninger heller, sfremst jeg bruker sko som ikke er s trange at det blir gnagsr.



Jeg liker egentlig best skoene nr de er naturlige, men den praktiske biten er viktigere. Og nr jeg har skoene p meg sees de uansett ikke.


Frbilde.


Etterbilde.

Hurra for silikon!

(Og s noen tagger s alle kan finne innlegget: #silikoninnlegg #silikonpupper #sko #frbilde #etterbilde #humor , ogs orker jeg ikke skrive flere!)

Snakk om vre ondskapsfull!

Dette bilde kom opp p facebook, og jeg kjenner at det er sjeldent jeg blir s provosert og sint som jeg er n. Hvorfor i faen skal det vre lov kritisere og rakke ned p en gruppe, for trste en annen? Hva er det som foregr i hode p folk nr de kan synes et slikt bilde er greit? Det er diskriminerende og ondskapsfullt!

Skal det vre s vanskelig forst at alle m f lov til ha den kroppen og strrelsen de har, uten at det skal vre galt? Det er ikke feil vre stor og det er heller ikke feil vre liten, men desverre er det noen der ute som ikke forstr at jo mer du kritiserer noen andre, jo mindre bra fr du det med deg selv.

Om du skal bygge opp ditt selvbilde p grunnlag av kritikk av andre, kan du bare glemme f det bra med deg selv.

Jeg hper at den personen som har laget dette bilde fr hjelp, for det er tydelig at det er en bitter person som ikke har det godt med seg selv.



Og til alle dere som blir sret og kvalm av bilde, dere skal vite at dere er like vakre som alle andre!

Den skremmende stillheten.

Er det en ting smbarnsforeldre frykter, s er det stillhet. Den betyr som regel at noe er galt, veldig galt.

Har du noen ganger opplevd at du str der i dine egene tanker, for s oppdaget at det er musestille rundt deg? Og stillheten er skremmende, for nyaktig fem sekunder siden hadde du en eller flere unger som laget et lydniv som er langt over anbefalt grense. Du kjenner pulsen ker og bekymringrynken kommer godt til syne i pannen.

Som regel er det ikke hendt noe alvorlig galt og i de fleste tilfeller er det snak om tusj p veggen eller en biblioteksbok som har havnet i do, men det kan du aldri vre sikker p nr stillheten slr inn. Og som regel tenker vi automatisk at noe veldig galt har hendt, og vi glemmer helt vre sinte. Og med det samme lettelsen slr inn, mumler vi noen linjer om at dette m du aldri gjre igjen, fyfy. For hva om lilletassen hadde skadet seg?

En annen grunn for stillheten kan vre at din lille hpefulle har funnet ut at han skal sove, dette hender som regel ekstremt sjeldent s det er forstelig at du blir automatisk bekymret. Og som regel passer det heller drlig at de skal bestemme sovetiden selv, for da kan du vre hundre prosent sikker p at de ikke vil sove nr du sier det er p tide. Og alle vi med barn i huset, vet jo hvor koselig det kan vre vekke en liten tass p lading. For egentlig sover de ikke, se samler bare krefter.

Den siste grunnen er ulykke, og det er faktisk s ubehagelig tenke p at jeg kjenner jeg fr en liten klump i magen. Og siden jeg ikke vil forsterke de ubehagelig og bekymrede tankene smbarnsforeldre har, velger jeg ikke utdype dette punktet.

Bilde under illustrerer min minste snn nr han fant ut at do-rullen skulle utforskes for et par r siden. Og jeg kan bekrefte at det er MYE papir p en rull....(I alle fall s mye at det holder fra bade til stuen, og tilbake igjen!)




Kjennetegn p en uflidd mamma.

Nr du ser en kvinne som ser uflidd ut, og gjerne har noen barn sammen med seg har vi for vane og tenke at hun er ikke s nye p det. Men stemmer egentlig dette? Det er noen kjennetegn du kan se etter, for finne ut hvor mye hun egentlig bryr seg.

1. Flekker p bryste/skulder, flekker p lret og generelt p resten av kroppen.

Disse kommer ikke av at hun aldri vasker klr, men fordi hun alltid velger prioritere barnet sitt frst. Flekkene p skuldrene viser at hun alltid holder barnet inntil seg og trster det nr det grter. Hun lfter alltid barnet sitt opp, uavhengi om det har skittene sko eller ikke. Hun bryr seg ikke om at barnet tar p henne med sle/syltety hender, for det er viktiger vise barnet at hun alltid er der for det.

2. Klrne som ser to nummer for store ut er ikke et resultat av at hun aldri ser i speilet, men fordi hun har valgt bruke pengene sine p barnet etter at det kom til verden. Og klrne brukte hun under svangerskapet, og de ble automatisk for store. Der ligger ogs forklaringen p at hun ikke flger motebilde.

3. Hret er i uorden og trenger en klipp. Ogs her velger moren prioritere barna. Selv om hun er veldig bevist p at hun skulle tatt bedre vare p seg selv, gr det aldri fremfor barna. Og mest sansynlig mtte hun avlyse sist frisrtime for en av gullskattene ble syke. Hun hadde ogs ordnet hret fr hun gikk ut dren, men under pkledning av barnet rotet det til hret. Og hun hadde rett og slett ikke tid til gjre det p nytt.

4. Hun ser sur ut, men egentlig er hun bare trtt. Hun mener ikke sende ut singnaler om at hun er sur, det er fordi hun har vrt vken hele natten med et barn som trengte hennes nrhet og ubetingede kjrlighet. Og tiden hun skulle bruke til sminke seg, gikk med til holde en liten kropp p fanget.

S neste gang du ser en sliten, uflid mamma, skal du tenke over denne listen og vurdere situasjon p nytt. For kanskje det er slik at mammaen bryr seg s masse, at hun ikke har tid til sitt eget utseende. For henne vil barna komme frst, og da fr det heller vre at resten av verden dmmer henne nr hun ikke flger siste mote, er skinnende ren og smiler hele tiden.


#mammablogg