hits

Meninger, tanker og flelser.

Tenk, mannen tok topplsbilder av meg!

Oh yes, klart jeg bytter teppe toppls og klart mannen i huset sniker seg innp meg tar bilde. Det er da vel helt normalt ja, for alle vi jo risikere gnikke puppene inn med stv, skit og i vrste fall skru dem fast i veggen der de henger og dingler. Og det hender ogs at jeg spiser toppls, eller rett og slett bare lufter jentene etter en dusj p kvelden. Men der stopper likheten min med en annen kjent blogger, for der hun legger ut bildet p nett, klapser jeg til mannen og ber han oppfre seg. Ikke faen at mine unger skal trenge vre flau over mora, uansett hvor lekker hun selv synes hun er der hun sprader rundt naken p hjemmebane. Det holder i massevis at jeg vifter med puppene hjemme i naturlige situasjoner, som etter en dusj, eller nr jeg skal pumpe meg p grunn av melkespreng. Men jeg legger alts ikke ut bilde av det p nett, pent s alle vennene deres fr se det. For det m da finnes grenser for hva vi skal gjre for noen usle likerklikk. 

(Den aktuelle bloggeren gr under tittelen Mamman til Michelle...) 

Ikke vil jeg ha de klikkene heller, jeg vil heller ha dem fra de som flger bloggen min selv om jeg ikke publiserer hrreisende blogginnlegg som bde provoserer og fenger. Nei jeg er en snn hverdagsblogger som skriver om livet, men jeg prver i det minste skjerme barna mine. Selv om jeg er s egoistisk at jeg velger dele om livet vrt. Men poenget er vel det at jeg ikke skriver om alt. 

Ja klart hun har lekker kropp til ha fdt tre barn, men da kan hun vel skrive det da. Istedenfor pakke det inn i en drlig unnskyldning om at et mannebein tok bilde av henne, snn helt plutselig, fordi hun gjr snekkerarbeid naken. S lettlurt er vel ingen at de tror p det? 

Sorry folkens, ingen puppebilder av meg i dag. Selv om jeg er veldig stolt over dem og jobben de gjr som melkemaskiner. 

Facebooksiden min finner du her om u vil flge en lite avdekkende hverdagsblogg som handler om en lite perfekt mor.

Eller s finner du meg som @steinihavet p instagram. 

Ja og nr jeg tenker meg om er jeg steinihavet p snap ogs!

En livsfarlig skolevei er blitt enda farligere.

En allerede livsfarlig skolevei er blitt betraktelig farligere, og vi foreldre blir bedt om stille opp for at barna vre skal komme seg trygt til skolen. Skal det virkelig vre slik at vi i dagens Troms ikke kan sikre skoleveien til barna, og heller plegger foreldrene et ansvar som burde vre kommunalt? 

Det er ikke lenge siden riksdekkende media gikk ut med at alle barn i Norge har rett til en trygg skolevei og som vanlig er det bare tomt prat. For vi lrer ikke av ulykker, og jeg har en stygg mistanke om at konomien er hovedproblemet som vanlig. 

Saken er den at mine barn gr etter en sterkt trafikkert bussvei til skolen, en vei som har en grftekant p en dry meter sommerstid som brukes som gangvei. En vei som ikke blir brytet fr barna gr til og fra skolen p vinteren, og en vei hvor bussene kjres langt over lovlig hastighet. En vei som for en kort stund siden ble ekstra belastet med busser som overhode ikke m kjre der. Busser som fint kunne kjrt etter hovedveien. Et forslag som blir glatt oversett nr forslaget kom fra foreldregruppen.

Er det rart jeg er redd og velger kjre 1.klassingen til og fra, han som egentlig er moden nok til g bde til og fra skolen selv, om han bare hadde hatt en skolevei som var trygg. S langt det lar seg gjre prver vi g med han, men i en hektisk hverdag med jobb og andre plikter lar det seg ikke gjre hver dag. Og selv om vi gr sammen med han, s er det med hjerte i halsen. 

Jeg skulle nske jeg kunne avslutte dette blogginnlegget n, men dessverre har situasjon gtt fra drlig til elendig. For n skal skolen bygges ut fordi kommunen har har godkjent bygging av flere boliger i omrdet, som igjen frer til at skolen i nromrdet ikke har plass til alle elevene i nvrende form og ikke minst kt biltrafikk. Derav ekstra busser i boligfeltetet, ikke for at de skal plukke opp passasjerer etter ruten, men for at de skal unng ken som er etter bilveien i rushet om morgenen og ettermiddagen nr barna gr til og fra skolen. Busser som aldri var ment g i byggefeltet vi tilhrer. Det er nemlig viktigere at bussene kommer fort frem, enn forebygge ihjelkjrte barn. Og til tross for skelys fra foreldre-siden gjres det selvflgelig ingen ting med situasjon, vi klasker p oss skylapper hper p det beste. Hva hjelper det med mter mellom skole, FAU og kommuneledelse nr barna like fullt gr p en livsfarlig vei?!

N skal alts skolen vr bygges ut, noe som er fantastisk i utgangs punket. Og det betyr ingen ting annet en kaos rundt skolen. For n skal ikke bare busser, barn og foreldre passe i lag, n skal skytteltrafikk med anleggskjrety inn og ut av omrdet. Og selv om vi ble lovet at de ikke skal kjre i tiden barna gr til og fra skolen, ser vi allerede n at det var tomme lfter. For det hjelper ikke stoppe trafikken fra klokken 08:15 til 08:30 som om barna vre er noen roboter som gr i samme tempo til skolen hver dag. Og det hjelper heller ikke de barna som gr til og fra SFO i tidsrommet fr dette og nr skolen er slutt p ettermiddagen. Det ser ut til at mte med foreldregruppen i forkant var bortkastet tid, for situasjon er alt annet en s trygg som den ble lovet at den skulle vre. 

Og i denne forbindelse blir vi oppfordret av FAU etter mter med dem og skoleledelsen om at vi foreldre skal stille opp som vakter hver morgen i tiden ungene ankommer skolen, for pse at situasjon er trygg. Der barna skal passere parkeringsplassen som er overfylt av bygge gjerder, fungerer som snuplass for strre maxi-taxier til en barnebolig, som er av og pstignings plass hvor foreldrene parkerer og ikke minst mteplass for rutebussene som ikke kan passere p den allerede utrygge strekningen fr skolen. Og jeg gremmes over sprsmlet, for det m da faen meg vre et kommunalt ansvar sikre skoleveien nr det er kommunen som m bygge ut sin skole fordi de har vedtatt utbygging i omrdet. For jeg regner med at dette skal regnes som frivillig innsats fra oss foreldre hvor vi gjerne fr tapt arbeidsfortjeneste fordi vi m ta fri fra jobb for trygge barna som skal til og fra skolen.


Her skal alts biler, rullestol-taxier, rutebusser, distriktsbusser, anleggskjrety og hundrevis av skolebarn bevege seg i samme tidsrom. Og for lette situasjon er det satt av 15minutter der det ikke der utbygger ikke fr kjre. Hvor er sikkerheten? 

Ja vi skal stille opp som vakt, men tro meg det blir ikke gjort av glede. Men mine barns liv str faktisk over alt, og nr det er det som str p spill har vi faktisk ikke noe valg. Slik jeg ser dette er det ansvarsfraskrivelse fra skolen, kommunen og ikke minst utbygger! Ja det er bra at skolen bygges ut, men det m da g an faktisk prioritere utgiftene som kommer med sikkerhet. For det blir alt for sent angre nr et barn ligger pkjrt under en bil, buss eller lastebil. 

Kanskje det er en id leie inn vektere som faktisk skal kunne gjre en slik jobb og sette en stopper for alle undvendige busser som passerer omrdet mens det bygges. Eller er problemet atter en gang at det koster for mye for kommunekassen som for yeblikket er opptatt av dele ut solide lnninger til ansatte i hyere lederstillinger. Er ikke vre barns liv viktigst? Br ikke de prioriteres frst! Skal vi virkelig bassere oss p dugnad for f barna vre trygt til skolen, og hva i alle dager er det da vi betaler skattepenger for? For ikke snakke om bompengene som kommer til byen, og stort sett skal g til kollektivtransport og  grntomrder.

For frste gang er jeg faktisk flau over si i hvordan kommune vi bor i, og jeg hper ikke at dette er et problem p andre skoler i omrdet vrt. 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Jeg hper at alle i nromrdet deler dette for sette fokus p et stort problem for oss med barn p Selnes Skole. Dette er en situasjon som vi alt for lenge har ignorert. 

Vr s snill, tenk deg om fr du hyler neste gang!

Klokken er 01:43, og jeg blir brtt revet ut av svn. Jeg gnir meg i ynene og prver lokalisere rsaken til at jeg vknet. Var det barna, eller noe i leiligheten? Nei, her er alt stille og rolig, men det var et hyl jeg hrte. Jeg kaster teppe om meg og gr til vinduet, det var noen ute som ropte. Er det noen som trenger hjelp? 

Det jeg ser er en gjeng som har det hysterisk morsomt, og at det er et kvinnemenneske som penbart hyler av fryd. Og det er helt greit, dere skal bare ha det morsomt. Le, lev og nyt ungdomstiden sammen med venner, men vr s snill tenk litt over hva stemmen din kan brukes til. 

Jeg ble ikke sint for at du vekket meg ut av den gode svnen og fikk meg til forlate den gode sengen. Jeg ble heller ikke redd for at du skulle vekke mine ste sm som sover stt i sine senger, de tler litt lyd i omgivelsene rundt seg ogs om natten. Men jeg ble bekymret for deg, og fikk en ekkel liten flelse av frykt som la seg i magen min. 

For vanligvis forbinder jeg slike hyl og rop med fare og redsel, og da vil jeg selvflgelig vre til hjelp selv om det er midt p natten og selv om jeg fr for lite svn. Jeg vil ikke vkne av overskriften "Voldtatt i bussgate, ingen vitner til tross for rop om hjelp!" morgenen etter.

Men nr jeg gang p gang hrer hyl og rop utenfor vinduene om natten og ser at det er falsk alarm vil jeg til slutt ignorere ropene og til slutt sove meg gjennom dem. Og det kan godt bety at den gangen du eller noen andre trenger hjelp, s sover jeg trygt i den gode sengen uten en tanke om sjekke hva som hender utenfor vinduene mine. Og uten rekkevidde for hjelpe den som er i nd. 

city at night
Licensed from: carloscastilla / yayimages.com

S vr s snill, ikke rop etter hjelp nr du ikke trenger det, bde for din egen del og for alle andres del som beveger seg ute i natten. Jeg forstr at du har det fryktelig gy, men det kan du ha uten rope "Ulv,ulv" ogs! 

Vi lever i en verden som ikke er trygg om vi er alene, og for at den skal bli litt tryggere m vi alle hjelpe hverandre i reagere nr noe hender. Og om du gjentatte ganger blir vekket av "falsk alarm" vil du til slutt la vre bry deg. Det er synd, men snn er det bare. 

Facebooksiden min finner du her. 

Nei, dere fr ikke synge Luciasangen! (Slutt grin!)

"H!!! Ka i helvete, fr ikke guttan lov synge Lucia? rlig talt, det va teit, ordentlig teit. trur dem m arresteres!" 6 ringen fikk med seg nyhetene i dag, og han oppsummerte en liten del av dem stort sett med de samme tankene jeg hadde. (Det hender for tiden at jeg tenker p samme niv som en 6ring, srlig nr det er noe som fles urettferdig.)  Hva er greia med ha en Luciafeiring hvor guttene ikke fr vre med, for s avlyse hele greia nr noen sier ifra at dette virker noe suspekt og f 200 jenter til grine? Her er det et eller annet som ikke stemmer. 

Saken jeg snakker om er et hett tema i dag, og omhandler en skole som har bestemt seg for at kun jentene fra 2-7klasse skal f delta i koret som synger Lucia sangen i skolegrden, til tross for at det betyr at samtlige gutter som nsker delta ikke fr vre med. (Det var visstnok snakk om 3-4stykker, s det er ikke akkurat snn at det m rydde et enormt omrde for f plass til alle.) I alle fall var det foreldre som klaget p dette, gikk i media og i siste sekund valgte rektor avlyse konserten. Det endte i 400 rennende yne og 200 sre neser, pluss yne og nese til de f guttene som garantert grt nr de fikk beskjed om at de ikke fikk delta i forveien. Rektor hadde FAU i ryggen og de synets tydeligvis at dette var en god ide. 

N kan jeg ikke skryte p meg at jeg kjenner alle sidene i saken, og mine synspunkter kommer selvflgelig ut ifra det jeg har ftt servert av informasjon gjennom media. Men det vet jeg sikkert, det er at om vr skole plutselig nektet guttene delta p en felles Lucia-oppvisning ville jeg laget rabalder, for s lenge jeg kan huske har begge kjnn vrt med p feiringen, og s lenge jeg kan huske har vi jobbet for likestilling for alle barn uavhengig av kjnn, legning og religion. Jeg hadde blitt den sure, bittre og vanskelige moren som dela for den som kom opp med at det var en "smart" ide la bare jentene synge. Er vi liksom p vei tilbake dit at jenter skal g i skjrt med musefletter og skaut p hode og dukka i dukkevognen, og guttene skal ha kortbukser og kjre olabiler uten jentenes involvering som standard-bs? Skal ikke gutter som elsker synge f gjre det, og jenter som digger herje i gjrma f lov? skille gutter og jenter er noe jeg faktisk hadde hpet vi var ferdige med for mange, mange r siden i norsk skolevesen. Greit at det er private ordninger for kun et kjnn, men det er frivillig og delta. Og det samme kan du ikke si om grunnskolen i Norge. 

Jeg er i alle fall veldig interessert i hva begrunnelsen for dette er, for jeg klarer ikke finne en eneste logisk rsak s fremst det ikke er snakk om et jentekor, med bare jenter, utenfor skoletid. (Og det er det ikke iflge avisene som skriver om saken!) At det er et "hyggelig avbrekk" fra den vanlige tradisjon regnes i alle fall ikke som et god argument i mine yne. Jeg har selvflgelig flere ideer selv om hva begrunnelsen er som jeg kunne skrevet side opp og ned om, men jeg skal ikke ptvinge andre mine fantasier for yeblikket. Det holder at vi feirer jul med kristne tradisjoner i bunnen, og tror mer p en fantasifigur med torner rundt hodet enn en rd gammel gubbe med en sekk full av gaver. 

Saffron buns in a basket
Licensed from: kavring / yayimages.com

Vel, jeg vet i alle fall med sikkerhet at jeg vil f hre min snn synge sammen med resten av klassen sin i morgen, og det gleder jeg meg stort til. For vi gr heldigvis p en skole som ikke forskjellsbehandler gutter og jenter p denne mten. Her synger de ustemt sammen, og selv om vi vil grte mens vi holder oss for rene elsker vi se vre ste sm rope frem teksten de har pugget i ukevis. Ingen ting er mer sjarmerende, og stakkars den som prver frarve meg den opplevelsen. (Selvpining kombinert med ekstrem stolthet er en ganske ok flelse!) 

Facebooksiden min finner du her. 

Og nr det er sakt kan jeg jo bare legge til at jeg synes like synd i guttene som ikke fikk delta, som jentene som ble nektet delta. Gutten er barna mine og jenta er meg, s jeg kan levende forestille meg frustrasjon til begge! 

Bloggen min blir kopiert, igjen!

Atter en gang har damen bak bloggen gladehjem stjlet min tekst, og publisert den som sin egen bde p bloggen og Instagram. Og det irriterer meg at jeg ikke kan anmelde henne, og se p saken som ute av verden. Men politiet har viktigere ting gjre, s jeg akter ikke g til det skritt at jeg skal bruke deres tid p putte noen papirer i en skuff. Saken vil bli henlagt som de fleste av denne typen karakter. Det er ikke en alvorlig forbrytelse, men den er ille nok nr du tenker over hva hun faktisk stjeler. 

Hadde hun bare valgt en av de mer humoristiske tekstene ville jeg ikke leet et yelokk, men nr hun velger bruke mine ord om den pkjenningen det er ha et sykt barn blir jeg kvalm og drlig. Hvordan forbilde er du som mor nr du velger gjre slikt, hva lrer du videre til dine egne barn? At de kan ta det de selv liker og lyve si at det er deres? Vel, det forbilde ville ikke jeg selv hatt til mine barn. Nr du har syke barn selv br du vite hvordan det fles, og ikke hente teksten fra noen andre. For ikke har du spurt om lov, og ikke har du skrevet at du har lnt teksten hos meg. Og selv om jeg har publisert det offentlig, betyr det ikke at du kan gjre som du vil med teksten. 


Teksten hun har lagt ut p sin blogg!


Teksten som er kopiert.


N tenker du kanskje som leser at mennesket kan vre i psykisk ubalanse, men jeg antar at s lenge hun har omsorgen for barn s m hun vre spas tilregnelig at hun kan vurdere hva som er greit eller ikke p nett, og at hun kan ta flgene av egne handlinger. Jeg kan selvflgelig ta feil p det punktet, men om s er br noen passe p henne og rydde opp i hennes feil s det tviler jeg p. 

Og s over til hvorfor jeg velger skrive dette her, hvorfor jeg avslrer henne p en offentlig nettside. Nr absolutt alle andre forsk p kontakte henne blir avvist med blokkering eller taushet str jeg ikke igjen med s mange andre valg. Det er ikke greit at hun stjeler det jeg skriver, og nr hun etter gjentatte beskjeder velger fortsette m jeg prve en annen lsning for f stopp p plagiatet hun driver med. Jeg ser jo tydelig at hun leser bloggen min, ettersom hun s flittig kopierer den. 

Dette er kanskje ikke den beste mten gjre det p, og det er sikkert ikke den som er mest sknsom. Men nr hun ikke vil hre eller handle nr jeg tar kontakt fr jeg bare stille meg selv i et drligere lys. Jeg er ikke perfekt, og har heller ikke noe nske om vre det.

Og nei jeg kan ikke bare overse det, for jeg synes ikke det er greit la slikt passere uten konsekvens for henne som krenker det arbeidet jeg legger ned i min blogg. 

Hele teksten som er kopiert fra meg finner du her! 

Kvinnegrupper p facebook.

Jeg har s lite drama i livet mitt at jeg stadig tar meg i lese kommentarer i diverse kvinnegrupper p facebook, for der er takhyden s lav at du skaller panna bare du tenker p st oppreist. Det beste er nok faktisk bli liggende nr jeg tenker meg om. Mulig jeg egentlig leser det fordi jeg av og til virkelig fler for ta andre i forsvar nr de sparkes mens de ligger nede. For i mange tilfeller er det mengden mot den ene som tr vre rlig. (Og ja, jeg er ganske sikker p at mange av dem som dmmer ikke har helt rent mel i posen selv?)


"La oss alle ha piggene ute, det blir riktig koselig jenter!"

Men i alle fall, det som forundrer meg er at det er s liten takhyde for andres meninger, for svrt ofte er det krasse personangrep som er svaret p sprsml og utsagn. Og n er jeg fra Nord-Norge s det skal litt til fr jeg regner noe som et personangrep. 

Det m da vre helt undvendig slenge drit til andre? Hva i alle dager oppnr hun med utve hersketeknikk og ungdomsskolementalitet i samme setningen? Fler hun seg bedre med seg selv eller klapper man seg selv p skulderen og sier god jobba? Jeg klarer liksom ikke helt forst hva som er gleden i vre slem med andre, for det er det man er nr man ikke kan skriver et motsvar i en saklig tone uten blande inn et frodig sprk som fr selv meg til rdme, trusler om barnevern og sladring til arbeidsgivere. (Jepp, har sett alt det, uten at jeg og mange med fant saken graverende.)

N skal jeg vre den frste til innrmme at jeg er langt fra perfekt, det er jeg virkelig ikke. Men jeg jobber i alle fall mot vre den beste utgaven av meg selv, for kunne vre et forbilde for barna mine. Og ikke bare nr de er til stede, jeg er snn ogs nr de ikke ser. Som nr jeg kommenterer p facebook eller nr jeg snakker med andre. For det eneste jeg personlig oppnr med slenge med leppa til andre er en ekkel flelse i magen og et drlig humr.

Og er jeg uenig i noe, s skriver jeg det p en konstruktiv og saklig mte. Om jeg synes noen har stygge gardiner, ja s blir den tanken inne i hode mitt med vissheten om at det garantert er noen andre som synes mine er det samme. Du m ikke p dd og liv si alt du mener. Ikke alle tanker egner seg p trykk og srlig ikke dem som er til for rakke ned p andre. 

Facebooksiden min finner du her. 

Ps. Om du gr lei av drama i div grupper og forum anbefaler jeg serier som handler om dyreriket, der har du ekte drama som br holde i massevis. (Selv om div aper kan vre vel s ufine som oss mennesker?) 

Bombetrussel! (Ulv,Ulv...)

Jeg hper det usle krapylet av et menneske som har sendt bombetrussel til et par skoler i dag fr straffen den fortjener, for det er ikke rent lite folk han berrer av det egoistiske, ondskapsfulle tullet. Mennesker som er uskyldige og ikke skal trenge utsettes for dette.

S om intensjonen med trusselen var berre flest mulig m jeg si godt jobbet(dryppet med sarkasme). Du har virkelig klart det store.

Skolene ble stengt, noe som selvflgelig har mye si bde for elever og de som er ansatt ved skolen. Redselen og bekymring var garantert til ta og fle p, for selv om det stadig vekk ropes om bombetrusler m man ta det alvorlig. Man vet jo aldri om akkurat denne gangen er da det smeller.

Videre ble politi, ambulansetjenesten ogbrannvernetberrt, forpolitietskal etterforske,brannvesenetskal vre bredt om det smeller, klare til slokke brann. Og ikke minst skal helsetjenesten forberede seg p det som kan skje. Det blir unntakstilstander, og det andre arbeidet stopper opp. De sakene som ikke er akutte der og da legges bort, saker kanskje er mindre viktige i det store bildet, men enormt viktig for enkeltpersoner. Kanskje det m kalles inn flere p jobb, folk som har en etterlengtet fridag. Arbeid legges bort, og bunken p skrivebordet vokser.

Se p omgivelsene rundt, p naboer som blir bekymret, redde og skrekkslagne. Kanskje de m beordres til forlate hjemmet sitt. Se damen som har hjemmekontor og jobber med en viktig oppgave, som m utsettes slik at flere andre arbeidstakere m vente p det de trenger for jobbe videre.Eller se p mannen som har en ekstra fridag som er lovet bort til kakebaking sammen medbarnehageungen sin. En pappa som jobber turnus og ser sine barn mindre enn andre p grunn av kveldsjobb. En pappa som m skuffe barnet sitt p grunn av andres egoistiske og slemme handlinger.

Se p aktivitetene som foregr p en skole, kveldskurs og treningshall. Se p alle dem som ikke kan delta p aktiviteten de bruker denne kvelden. Barn som har gledet seg til trening, vre seg fotball eller turn. Se redselen hos mange av barna, som blir usikre og utrygge.

Og alt dette har mestsannsynliget enkelt menneske klart stelle i stand.

Det er s frykteligundvendig gjre dette mot andre, og jeg hper at den eller de ansvarlige fr drlig samvittighet og den straffende fortjener. For det er overhode ikke greit true p denne mten. Det er drlig gjort, umodent, lite gjennomtenkt og ekstremt ufint.

Selv om dette berrer oss litt ekstra i dag, har jeg samme tanker om alle andre tilfeller hvor noen velger true offentligheten. Det er s feil, og det gjr vondt vite at vi mennesker kan vre s dumme og tankelse. For selv om ingen bombe gr av, er konsekvensene store.

Og om det advares mange nok ganger uten en reel fare, s vil vi til slutt ikke reagere. den dagen det faktisk er en bombe der, vil skadene bli strre enn dem skulle vrt.

Facebooksiden min finner du her.

#bombetrussel #terror #ulvulv #trussel #terrorisme #terror #skole

S dundret skatteinnkreveren p dren!

Nr staten frst skal dundre p dren og fremstille deg som en kriminell forventer jeg at dem i det minste har orden p sakene sine. I alle fall spass mye orden at du fr betalt inn pengene det er snakk om innen noen dager, og frigjre deg fra flelsen av vre avskum fra underverdenen.

For det var staten som dundret p dren for en uke siden i form av en medarbeider, som muligens kunne trenge et kurs i kundebehandling, eller i alle fall normal folkeskikk. Budskapet var at vi var feil lignet for noen r siden, og at vi hadde med betale inn pengene ellers gikk det til trekk p lnning og det som verre var. Vi ble sittende igjen som sprsmlstegn, med en flelse av ha gjort noe alvorlig galt. Man skulle nesten tro vi hadde skjelt pengene med viten og vilje under en storstilt operasjon. Men neida, det skulle etter hvert vise seg at vi uheldigvis hadde stolt p at skattevesenet viste hva de gjorde da et tap p en leilighet skulle regnes ut, over to r. Men s feil kan man ta. Hun ga min bedre halvdel en skjennepreken som ikke engang hans mor ville ftt til da han skapte trbbel i tenrene, og med tanke p at han overhode ikke har gjort noe galt, stiller jeg sprsmlstegn med ndvendigheten. Hun kunne ikke engang svare p hvorfor. Mulig dem ikke kan det nr de drar ut p uhflige hjemmebesk, men da kan du i det minste la vre fremstille folk for kriminelle.

N hadde vi ikke ftt noe forvarsel om at denne bomben tett p 30tusen skulle avfyres i vrt eget inngangsparti, og vi ble helt paffe da vi fikk beskjed om at det var feil adresse som var registrert. Hvordan er det da mulig at denne uhflige skatteinnkreveren kom p dren vr? Har vi liksom to ulike adresser og br ikke dette gjre at hun i det minste kan fremstille saken p en ordentlig mte, siden vi med andre ord ikke kan ha oppdaget dette selv og ignorert problemet. Alt s fint ut sist vi sjekket, og ikke finner vi noe p altinn.no n heller! Hva med lfte av rret og ta en telefon til oss? "Hei, du er dessverre lignet feil og har ftt en real baksmell, hva er adressen din?" eller bare sjekke folkeregistrert adresse?

Og saken blir ikke bedre av at hun gikk feil fr hun kom til oss, og drev drterror med de i overetasjen. Hvem er det som str ringer p uten stopp til dren blir pnet? "Ding, dong, ding, dong, ding, dong, ding, dong.". Bor han her, ikke det nei. Tramp, tramp, tramp...

S dagen etter mtte min bedre halvdel opp p skattekontoret, og der traffhan heldigvis p mennesker med oppdragelse. Som bde var forstelsesfulle og kunne gi god informasjon. "Ja s lenge du betaler inn er det ingen problemer, og det var rart du ikke ble kontaktet p telefon."

Men s var det den innbetalingen da, den som vi helst vil f ut av verden s fort som overhode mulig. Men som ikke kan gjennomfres fr vi fr papirene og blir kontaktet av, (trommevirvel) skatteinnkreveren vr. Som tydeligvis ikke bare er uhflig, men ogs somler med arbeidet. For du m jo somle nr du ikke prioriterer slike saker, hvor du egenhendig mter opp p dren med formaningstale og fr folk til fle seg som kriminelle og krever betalt omgende. S jeg antar at vi atter en gang m sende forsprsel om nr vi "vr s snill" kan f betale inn pengene vi har "stjlet" fra staten.

S fr vi finne frem knekkebrd, vann og glemme planene om sommerferie neste r. Nok en sommer hvor vi ikke kan ta med minstemann til varmen s han fr en pause fra smertene. Surt, bittert og overhode ikke det vi nsket rett fr jul.

Og man kanjo stille seg sprsml om hvorfor vr kjre stat kan ligne tilbake ti r, men ikke vi...

Facebooksiden min finner du her.

Elendige barnehagebilder!

Sukk, at det er mulig bli s skuffet over noen bilder som ikke var som nsket? Som om ikke jeg har andre utfordringersom br stjele mer av flelsesregisteret mitt, enn barnehagebildene? Mulig jeg hadde litt for hye forventninger om at sist rs klage hadde noe for seg, og et enormt hp om at denne gangen skulle bildene bli av slaget som kan henge p veggen til alles fornyelse. Men nei, det var vist bare glemme. Den herlige optimismen falt rett ned i kjelleren med det samme jeg logget meg inn p nettsiden til fotografen for se resultatet, og jeg skal innrmme at jeg hadde mest lyst til grine.

Ogs i r harfotografenhelt glemt se i kamera legge merke til at minstemanns brilleinnfatning gikk over ynene, eller for vre helt korrekt det ene yet. Jeg vet ikke om det er samme fyren, men jeg forventer jo at nr jeg skal bruke mye penger p bilder s skal firmaet som jeg kjper dem hos vre spas profesjonelle at de kan ta bilder av barn med briller. Og ikke bare barn uten briller. Mulig jeg overreagerer, men det er ganske surt oppleve dette gang p gang, og jeg skal gjerne innrmme at jeg i utgangspunktet synes det er stor stas med disse bildene, selv om de koster mer en de smaker. I alle fall nr jeg ser resultatet for andre ret p rad. Gi meg noen bilder som ikke fr meg til grine s betaler jeg gladelig.

P et hverdagsbilde med barn i lek gjr det ingen ting at brillene kommer litt over ynene, men nr bildet skal opp p veggen blir det helt feil! Feil, feil, feil, feil og det gjr at jeg blir sitte surke resten av kvelden. Og nr jeg er mindre sur skal jeg skriven en ordentlig klage og ta de jvla bildene selv. (Beklager, men jvla er obligatorisk nr jeg er sur, sliten og en aldri s liten smule forbannet p omverdenen.) S kjre mammaen min, beklager ventetiden p bilde av barnebarnet ditt, det blir ikke noe barnehagebilde i r heller..

Facebooksiden min finner du her.

Til deg som jogger!

Til deg som er p joggetur etter mrkets frambrudd, uten refleks, som leker katt og mus med trafikken der det ikke dingler svre falske lyskilder over oss, vr s vennlig ta p deg refleks. Jeg har liten lyst til leke katt, srlig ikke om jeg treffer degi det du kaster deg til hyre ut i veien i lynets hastighet, mer ukontrollert enn en tre r gammel rmling med en pose godter i hnden!

Det er for svidt vel og bra at du mest sannsynlig sparer oss massevis av penger siden du ikke har klippekort p legekontoret, men et saftig mte i mrke vil mest sannsynlig forandre den saken for resten av livet ditt, og muligens mitt ogs. Skal jeg bli stemplet som morder blir jeg trenge massevis av psykologtimer. Og da er det jo gjerne noen andre som m vike som kanskje bare har en "mild depresjon" eller er p felgen etter han ftt et sykt barn, eller andre "mindre viktige" rsaker som nedprioriteres i dagens nydelige helsenorge. Men jeg skal spare deg mine tanker om den saken, du fr sikkert de samme nr du sitter der lst i en rullestol lam fra halsen og ned uten noen som i det hele tatt tenker over at du er deprimert og trenger hjelp for tankene dine.

Selv om du har p deg klr som har navn som "knrs" eller "selvlysende", s ser man dem alts ikke i mrke. De er verken selvlysende eller reflekser. Du skal ganske nrt fr du ser noen, og spesielt om du etter veien str med ryggen til eller har vrt litt for mange timer ute i sola i lpet av sommeren. (Heldigvis ikke et problem her i nord, her er det aller fleste likbleike...) Og selv om buksen har noen gr partier, s betyr det ikke at dem synes i mrket. (Refleksen kan til og med bli utvasket, og nesten usynlig nr lys treffer.)

N skal jeg ikke ha det p meg at jeg kjre som et svin, og til tross for en ganske stor mengde joggere etter veien har jeg klart bremse i tide. Men den dagen det er is etter veien, mrkt som kjelleren og jeg trr inn bremsen alt jeg makter, men bilen sklir, da klarer jeg ikke stoppe fordi du akkurat bestemte deg for krysse veien uten noen forvarsel, uten refleks og uten se deg for, med musikken dundrende i rene. Den dagen vil jeg mtte lre meg leve med skyldflelse resten av livet, kanskje som morder. det vil jeg helst unng, og om du har livet ditt kjrt jogger du innom rema p dagtid, rsker med deg noen reflekser, betale noen usle krone i forhold til hva et par joggesko koster, og tar dem p deg nr du jogge hjem i mrke.

Og nr dagens alvorsord er over kan jeg komme med noen ord til deg som faktisk bruke den refleksen jeg gnler om! Takk for at du lar meg se deg, takk for at du er et forbilde for barnamine, takk for at du minimerer sjansen for ulykke etter veien som skal deles mellom bde dem til fots og dem p hjul.

Facebooksiden min finner du her!

Hvem gir deg lov til be meg spise mer?

Hva gir deg lov til be meg spise mer? Jeg tror ikke du ville tatt det positivt om jeg ba deg slanke deg?Og hva gir deg retten til dmme meg som forbilde fordi jeg har ftt utdelt akkurat den kroppen jeg har?Hvem gir deg tillatelse til bestemme at min kropp er feil og at ingen vil finne den attraktiv?

Nr jeg nsker legge p meg er det ikke fordi jeg har problemer med kroppen min i sin nvrende form, men fordi jeg vet at den del onde tunger vil holde seg i ro. De vil slutte slenge ut vonde og srende kommentarer som bryter ned selvbildet mitt bit for bit. De vil kanskje slutte peke, slutte himle med ynene.

Jeg har ikke valgt den kroppen jeg har, jeg er p ingen mte syk og jeg er heller ikke et drlig forbilde fordi jeg har en BMI mye lavere enn normalen. Det er mine handlinger og min vremte som skal gi meg dommen om jeg er egnet som forbilde, og ikke mitt utseende.

Nr jeg gruer meg til g offentlig i badety er det ikke fordi jeg selv er ukomfortabel med kroppen min, men fordi den er et lovlig ml for hets og kritikk. Jeg er redd for angrep p selvbildet mitt, som gang p gang brytes ned av kommentarer ment for sre eller lite gjennomtenkte kommentarer.

Om jeg eller noen andre i min situasjon er s uheldig eksponere et bilde p nett av segselv som viser den minste antydning til bein og en lav prosent av fett, renner kommentarene inn om at bein er for hunder, at jeg er ekkel, at jeg er et levende skjelett, at jeg er en skam se p, at jeg m vre alvorlig syk, at jeg aldri vil finne en partner som finner meg attraktiv, at jeg m se til spise mer. Og alle disse kommentarene er helt ok og lovlige, ikke for meg men for svrt mange andre.

Mange ganger virker det som at det er en stilletiende enighet om at de som er under gjennomsnittet tynne skal tle hver eneste srende og nedverdigende kommentar, uten ha rett til si imot. For om vi gjr det, ja da kan du vre sikker p at vi fr hre det i negativt ordlag.

Det heter seg at alle vil vre tynne, og at det m vre lykken g ned i vekt. Men slik er det ikke for alle. Jeg hater det faktumet at jeg er tynn, ikke fordi jeg misliker kroppen min, men fordi jeg hele tiden utsettes for srende kommentarer. Enten i form av dem som bevist vil sre, eller av dem som rett og slett ikke tenker over hvor vanskelig det kan vre hre at kroppen din er feil.

Jeg blir glad hver gang jeg ser at en kropp utenom normalen fremheves, men gleden er kortvarig. For hver gang en tykk person viser seg frem, renner kommentarene inn om at tynne jenter er ekle, uekte i samme ordlag som den andre gruppen fremheves. Og jeg velger bevist bruke ordet tykk, for er det ikke nyaktig det samme innholdet som nr du sier noen er tynne? Men hva med skryte av begge gruppene, hva med fremheve at alle kropper og fasonger er like normale? Alle mennesker er ulike, og selv om ikke du finner en annen person attraktiv betyr det ikke at alle andre heller ikke gjr det.

Jeg sier ikke at alle dmmer og kaster vonde kommentarer, jeg sier ikke at tykke ikke opplever hets, men det jeg forteller er fakta jeg har erfart gjennom alle mine r. Erfaringer bde jeg og andre rundt meg har sett og flt p. Tynne personer er p mange mter fritt vilt, en skyteskive som ikke skal f lov til bli sret.

Men det er ikke greit, det skal ikke vre slik at jeg skal ha et nske om endre min kropp, fordi noen andre sier den er feil. Og det samme gjelder for alle de ulike fasongene og fargene som finnes. Vi mennesker er alt for snare kritisere andre, istedenfor fremheve alle de positive sidene til de vi ser rundt oss.

S vr s snill, neste gang du skal si noe negativt og dmmende, hold ordene inni deg og la vre peke. Si heller noe pent, og kanskje du blir overrasket over hvor fint det kan fles.

Ja takk til alle kroppsformer, og nei takk til stygge og srende kommentarer uansett hvem det gjelder.

Facebooksiden min finner du her.

Den ultimate lykkeflelse.

Den ultimate lykkeflelse kommer nr du minst venter det, nr du plutselig kaster et blikk p dine barn og kjenner det kile bittelitt nederst i ryggmargen, muskelaturen i kinnene spenner seg, hrene reiser seg p armene og trene velter opp i ynene dine. Du kjenner en svulmende flelse av lykke, mhet og glede p en gang, du kjenner en klump i halsen og du vil gi fra deg et gledeshyl. Det svir i nesen og du smiler automatisk med hele deg.

Disse magiske yeblikkene kommer nr du minst venter det, nr du kaster et blikk i baksete p bilen, nr du stryker den lille over hret nr den sover, nr du ser det mest verdifulle i livet ditt fordypet i lek og du blir like lammet hver gang, like overveldet av det nydeligebarnet som er ditt. Og det er disse sm men verdifulle yeblikkene som gjr hver eneste vkenatt, hver eneste tre, hver eneste bekymring verd slite seg gjennom.

Det er dette som er mammalykke og pappalykke, det er dette som fr oss gjennom slitsomme dager, for det er nr vi venter det minst at denne varme, nrende og beskyttende flelsen kastes over oss, og gir oss styrke til g videre i motbakke.

Facebooksiden min finner du her.

#mammalykke #pappalykke #bakfasaden #hverdagsmagi #barndom

Svar fra statsministerens kontor.

Det er ikke hver gang det dumper post fra statsministerens kontor i postkassen, men i gr kom brevet guttene har ventet p. For en tid tilbake bestemte den minste seg for sende brev til sjefen for Norge, og vi fant ut at det var vel statsministeren som passet best. Eldstemann var skribent og han informerte om at det var lite greit s umulig morens skrift er. Jeg skal innrmme at den til tider kan vre litt uleselig, og at mine tidligere norsklrere mest sannsynlig ville felle noen trer over krketrne.

Brevet guttene sendte finner du her.

Minstemann ville klage p veistandarden i Ullsfjorden, for han synes det er fryktelig urettferdig at vi nesten aldri kan dra dit p vinteren, ogs har han et stort nske om at regjeringen skal bygge en lekeplass ved siden av besteforeldrenes hytte. (Som sagt, det var guttene som sendte brev, og det hjalp ikke med innvendinger om at det var lite sannsynlig at vi fikk gjennomslag og konomisk sttte til lage oss en lekeplass.)

Men i gr kom alts svaret som rampen har ventet p og etterlyst flere ganger. Og det var to veldig spente gutter som fikk pne posten sin, og med tanke p at det sjeldent kommer post til dem ble det litt ekstra stas. Eldstemann var snar lese hva som sto p konvolutten, og hoppet noen runder rundt seg selv fr han satte seg ned og leste opp for oss alle. Han er heldigvis en god leser, s teksten fikk vi perfekt fremfrt med innlevelse. (Du vet, noen setninger lysere og andre mrkere.)



I brevet sto det:

Takk for et fint brev til Statsministeren.

Regjeringen jobber hver dag med bygge nye bedre veier og broer slik at folk kan komme seg trygt frem til hytter, jobb, hjem og skole. Det er bra at dere sier ifra om at det trengs en bedre veiforbindelse mellom hytten og der dere bor. Jeg forstr at det er trasig nr veien er stengt. Vi skal tenke p dere nr Ullsfjordforbindelsen skal planlegges.

Selv om det mangler lekeplass ved hytten hper jeg at dere har stor glede av vre der nr dere fr muligheten til komme dit. Det er spennende kunne utforske skogen og klatre i trrne p et slikt sted.

Med hilsen fra statssekretren.



Eldstemann var i hundre, og storfornyd med at de fikk svar. Han var litt skuffet over at det ikke var statsministeren selv som svarte, men han s den at hun Erna kanskje hadde litt for mye gjre til svare p alle brevene hun fr.

Minstemann p sin side var ikke helt fornyd, og svrt fornrmet over at han ikke fikk seg lekeplass. Han informerte om at "det er statens plikt bygge lekeplassa, har ikke lekeplass p hytta!". Det skal sies at fr vi sendte brevet hadde vi en lengre prat om at regjeringen ikke bruker bygge lekeplasser selv om man har veldig lyst p det, og at selv om vi sendte brev s var det ikke sikkert at veien kommer som han nsker. Men den praten var vist glemt, og vi kan vel regne med litt furting i dagene fremover. (Men nr han glemte av furte var han veldig stolt over brevet fra statsministerens kontor, for der hadde moren aldri ftt post ifra.)

Jeg synes det er fantastisk fint at de tar seg tid til svare p brevet fra guttene, for selv om det ikke har s mye si i det store bildet betyr det mye for dem. Det er viktig la barn f si ifra nr de opplever noe som urettferdig, uansett om det er ujevn mengde godteri, en lekeplass eller en vei som er alt for ofte stengt. Og selv om det ikke var Erna Solberg selv som signerte, som vil dette vre et fint mine se tilbake p. S brevet skal jeg ta vare p til guttene blir voksene.

Facebooksiden min finner du her.

Vi som blogger har flelser og er hyst levende mennesker!

Unnskyld meg, men vi som blogger er ogs mennesker med ekte flelser og det er ikke greit rakke ned p oss hver eneste gang ordet blogg nevnes.

Om du misliker at vi foreteller om vre liv, vre hobbyer, vre problemer, vre gleder s kan du faktisk bare la vre lese, for jeg har forsatt til gode finne en blogg som krever at du leser hver eneste lille ord som er skrevet. Hva plager det deg at noen av oss velger bruke litt eller mye av tiden vr p underholde andre med vre ord eller bilder? Fr du vondt i deg nr du ser at andre liker og deler det vi skriver? Eller har du bare bestemt deg for at alle som bloggere er idioter?

Jeg kan isfall fortelle deg en ting og det er at det er like mange forskjellige blogger som det er forskjellige mennesker, og om du hadde fjernet skylappene skal du ikke se bort ifra at du finner en blogg som skriver om det tema som du faktisk kan gjenkjenne deg i, nemlig kritisering og nedrakking p andre mennesker du overhode ikke kjenner eller har kjennskap til.

Noen deler mye av seg selv, andre gjr det ikke. Og det betyr ikke at noen av disse gjr noe feil, for uansett hva du skriver om vil det alltid vre noen som liker lese det

Tror du virkelig at vi som blogger er noe flelseslse naut som sitter foran en dataskjerm?! Vi har da ekte flelser som alle andre mennesker, vi kjenner frustrasjon, sinne, glede, sorg og irritasjon p lik linje med alle de som ikke velger og skrive. Og det er klart vi blir sret nr noen gr til direkte personangrep p oss, klart det svir f hre at jeg er en elendig mor etter at noen bare har lest tre setninger om hvem jeg er og hvordan jeg behandler mine barn. Om du skal si noe negativt kan du i det minste komme med noe konstruktivt, og ikke bare glefse ut hvor idiotisk det er blogge og hvor lite hjernekapasitet vi har. De fleste av oss er oppegende folk, selv om du penbart har bestemt deg for noe annet. Og de fleste av oss bde godtar og noen gang foretrekker konstruktiv kritikk, for det er klart at vi nsker forbedre det vi bruker tiden vr til. Men at du uttaler deg usaklig og ikke minst usmakelig blir bare for dumt.



S neste gang du fler for spytte ut stygge ord, bit dem i deg og husk at du faktisk srer et annet menneske med dine giftige ord. Om du ikke kan st rope ordene p torget i sentrum til de som passerer, br du heller ikke gjre det i full offentlighet p nett.

Facebooksiden min finner du her.

De "grufulle" sjokoladeeggene.

De siste dagene har jeg opplevd et massivt press, det har faktisk vrt s ille at jeg i perioder har vrt helt handlingslammet der siklet dryppet ned fra munnviken. Og det fordi en annen blogger ikke synes noe om ingrediensene i freia sine pskeegg. Det har frt til at nyhetsstrmmen p facebooksiden min har inneholdt sjokoladeegg i annen hvert innlegg! Som igjen har frt til at jeg tenker p sjokolade hver gang jeg er s uheldig la meg styre av sabotrer som fr meg til taste litt p telefon min.

N er det ikke slik at jeg kaster meg over alt spisende som kommer i min vei, og til en viss grad kan jeg motst bde gruppepress og massiv markedsfring. Men ogs jeg har en grense, og nr jeg blir minnet p nydelige, smakfulle sjokoladeegg over alt hvor jeg snur meg, mtte jeg til slutt gi etter.

Jeg har overhode ingen meninger om hva som er rett eller galt i denne debatten, og har heller ingen planer om komme med noen ytring om hva jeg synes er rett eller galt heller. Og til en forandring lar jeg impulsene styre, og jafser i meg de herlige lekkerbiskenen, for n klarer jeg ikke motst reklamen som flagrer rundt meg i alle mulige medier, i lunsjpausen p jobb og i nrheten av kassa p rema!

S i dag mtte jeg gi etter, og kjpte en liten kartong som skulle fylle meg med lykke i det samme jeg satte tennerne i den harde sjokoladen som avdekket et mykt lag med hvit krem som bokstavelig talt smelter i munnen! for en lykke, der jeg sto bak en skapdr og smugspiste s jeg ikke mtte dele med min bedre halvdel eller mine to barn. S der sto jeg, vill i ynene med adrenalin til tusen mens jeg prvde nyte en sjokolade i full fart fr noen oppdaget meg. hh for en opplevelse, ord kan beskrive den frydefulle gleden amme med den overhengende faren for bli avslrt. Det var som oppleve mitt frste mte med kakepynten som sto p en hylle over fryseboksen i min barndom.



Og tenk det, sjokoladeeggene smakte nydelig og jeg har ikke det minste form for drlig samvittighet hverken med tanke p produksjonsmetode, ernring eller egoisme. Godt mulig jeg blir tykk p innsiden, eller blir omtalt som den kjipingen som spiser alle fire eggene selv, eller at noen dmmer meg nord og ned i for mitt valg ikke engasjere meg strre enn at jeg bruker en femtilapp p sjokolade hvor ingrediensene diskuteres opp og i mente! (Og om du dmmer meg nord og ned, kan jeg informere at jeg sitter i en kjeller i nord, s du kan bare la vre...)

Facebooksiden min finner du her.

Ps. Mulig vi venter helligdager her i huset, siden jeg er mer engasjert i spise sjokoladen enn diskutere verdensproblemer av mer alvorlig grad. Freia vil tjene noen kroner p meg de neste dagene med andre ord, s helt krise kan jo ikke denne debatten vre for dem.

#freia #sjokoladeegg #bakfasaden #hverdagslykke

En femrings syn p Ullsfjordforbindelsen.

Til politikerne, regjeringen og veivesenet!

Dere m lage en bru over til hytta vr (p Olderbakken i Jvik i Troms), kan dere vre s snill? Ullsfjordforbindelsen m ordnes s vi kan dra til hytta uten at det gr snras. Vi treng ei bru. Dere m ogs lage en lekeplass til meg og lillebror ellers fr dere kjeft. Dere m gjre det bra, og ikke jukse!

Lekeplassen i skogen like ved hytta med sklie m ha entog-baneog et ekte tog jeg kan kjre med og ei huske vi kan disse med.

Det var alt!

Hilsen Gabriell.

PS. Skrevet av Patrick (9r) storebror for lillebror Gabriell (5r).

Det var to veldig misfornyde gutter som mtte innse at de nok en gang mtte bli hjemme i helgen, og minstemann syntes det var p hy tid at de som bestemmer over veien fikset rassikring i den beryktede holmboktura. Eldstemann var enig i dette, og foreslo at det mtte vre politikerne, regjeringen og veivesenet som var ansvarlige. Og p grunn av dette endte de opp med skrive brev. De krevde ogs se p kartet, og minstemann kom med det han selv synes var en veldig logisk lsning, bru over det smaleste punktet. Eldstemann fungerte som sekretr, og nr de var ferdige fikk jeg beskjed om sende brevet til de ansvarlige.

Og jeg m si meg enig med guttene, og synes det er p hy tid at det gjres noe med ura som er en farlig og ustabil veistrekning. De som bor i p strekningen mot Jvika etter den beryktede holmboktura fortjener en trygg vei til sine hjem. Alt for ofte blir veien stengt og alt for ofte gr det ras fr veien i det hele tatt blir stengt. Vi er heldige som ikke bor p "feil" side, men det er uansett srt ikke kunne benytte oss av den fine hjemplassen til min far. S jeg hper at det snart blir fremgang i veiprosjektet Ullsfjordforbindelsen, fr det gr menneskeliv i snrasene som herjer hver eneste vinter.


Nyhets-artiklene om skredfaren er mange, og viser hvor viktig denne veiforbindelsen blir, ikke bare for de som bor p strekningen etter holmbuktura og som har riksveien som sin arbeidsplass, men ogs for alle dem som skal kjre fra sr til nord. Og selv om ikke mine barns brev nr frem til de som bestemmer eller utgjr noe i det store bilde, s har de et viktig budskap. Og nr selv barn ser at dette er en viktig og helt ndvendig sak, s br vi kanskje ta dem p alvor?! (Alts den med rassikring, og ikke lekeplassen. Den kan vi selv fikse, men tog til nord hadde ikke vrt s dumt.)

Facebooksiden min finner du her.

Men egentlig lille venn, s er det synd i deg.

Men kjre lille venn, hadde du trodd at hun skulle jatte med deg for resten av livet? La seg fye av alle dine idiotiske meninger og tanker? Varte deg opp som at du var den mest intelligente skapningen som finners i denne verden?

Jeg har sttt p sidelinjen, jeg har sett og hrt. Og jeg har grt inni meg, hele mitt hjerte har bldd for henne! Og hele mitt hjerte har hatet den uslingen du er. Det svinet som snakker nedsettende om et annet menneske, s mye at det begynte tvile p seg selv.

Du trodde kanskje du var lur som prvde f henne til vende ryggen til familien, du tror kanskje vi ikke forsto hvert lite blikk hun sendte oss, du trodde kanskje at vi ville forsvinne for bestandig.

Du trodde kanskje det var rett la henne vre alenemor og skjule alt bak en fasade der du angivelig skulle vre tilstede. Du tror kanskje det var greit at du lot henne vre husmor, kokk, ryddehjelp, handlehjelp og slave. Som om en kvinnes jobb var fye seg etter deg, st p pinne nr du roper og skreve nr du knipser. Du gjr meg kvalm, ditt svin.

Men du skal vite at vi var der hele tiden, vi bare ventet p at hun skulle f opp ynene for en lmmel du var! For selv om du var et svin, og du pvirket henne, vil hun alltid vre en del av oss. En familie som har tolerert deg for hennes del, selv om vi helst ville stenge deg ute.

Hadde det vrt opp til meg, hadde vi hentet henne for lenge siden. For de rene hun har brukt sammen med deg vil for alltid vre tapt, og de srene hun har ftt vil ta lang tid fr de gror. Og jeg skulle s gjerne nske at vi hadde kunne hjulpet henne unna deg for lenge siden.

Men egentlig lille venn, s er det synd i deg. For din personlighet er s fordmmende at du fr meg til dmme deg. Du fr frem alle de vonde flelsene i folk, og det eneste du trenger er hjelp. For du er ikke frisk, du kan umulig vre det, nr du utsetter et annet menneske for det du har gjort.

Og det svir tenke p det lille barnet, som skal ha deg som forbilde. Et forbilde som har et s nedverdigende syn p kvinner, at du hrer hjemme i forhistorien. Du er en idiot og en tufs som har misbrukt den tlmodige som kom inn i ditt liv, og nsket hjelpe deg. Og istedenfor bermme henne har du spytte p hennes hjelp. Du har gjort narr av hennes flelser og du har rakket ned p alt som er perfekt med henne.

Ord kan sl hardere en slag, og du har brukt ordene til psyke ned et annet menneske, fordi du ikke flte deg bra selv. Du har trykket de rundt deg ned i driten, for fremheve deg selv.

Unnskyldningene har vrt mange, men absolutt ingen av dem forsvarer din oppfrsel.

Den oppfrselen du har vist er utilgivelig, og selv om jeg nsker deg strake veien til helvete, s hper jeg at noen faktisk klarer hjelpe deg. For det kan umulig vre godt leve i en verden der du ser p alle andre som idioter. Det kan ikke vre godt miste jobb etter jobb, menneske etter menneske, fordi din egen oppfrsel er s usmakelig og kvalmende.

Verden dreier seg om mer enn deg, og det er p tide at du forstr at alle dine handlinger gjr deg til et usmakelig menneske.



Mtte du f hjelp, slik at du kan mte mennesker med respekt istedenfor misnye og hat! Og jeg hper for din del at du en dag kommer dit at du ser hvilken kronidiot du har vrt, slik at du kan bli et bedre menneske for det lille barnet du er far til.

Og husk det, ensomheten er din egen feil s skyv ikke ansvaret over p de som krysser din vei.

Facebooksiden min finner du her.

Du sikrer barnet i bilen, men gir det ikke MMR-vaksinen?!

Vaksinering av barn er et omdiskutert tema om dagen, og jeg leser mange argumenter bde for og imot. Og hva andre velger fr vre opp til dem, selv om jeg er bekymret for hva som vil hende om det blir helt slutt p MMR-vaksinen.

Nr jeg ble gravid var det flere valg jeg mtte ta, det var mange tanker som skulle tenkes og vaksinasjon var en av disse. Skulle jeg gi barnet mitt vaksine, eller skulle jeg la vre.

Valget falt for vaksinen, for jeg vil ikke vre den mammaen som sitter med et ddende barn i armene fordi hun trodde at naturen kunne ordne opp selv og alt ville ende med lykkelig slutt. Jeg vil ikke vre den mammaen som oppdager at barnet er blitt alvorlig syk, har svekket immunforsvar og i tillegg er blir smittet av meslinger p butikken. Jeg vil ikke vre den mammaen som sier at det er helt greit at naturen rydder ut de svakeste, som i noen tilfeller er helt friske barn i utgangspunktet. Jeg vil ikke vre den mammaen som sitter med anger og tenker tilbake p hva jeg skulle gjort. Jeg ville aldri kunne tilgi meg selv om jeg viste at jeg kunne forhindret at mitt barn dde. Jeg vil ikke vre den mammaen som opplever at barnet mitt mister hrselen og aldri vil hre natta-sangen min mer, fordi jeg valgte tro at vi ville klare en runde kusma helt uten komplikasjoner, selv om bevisene er store for hva viruset kan gjre med kroppen. Jeg vil ikke vre den mammaen som sitter ser p barnet sitt i sykehussengen der det kjemper for beholde livet p grunn av en hjernehinnebetennelse som kunne vrt unngtt med et lite stikk.

Jeg vil heller ikke vre den bestemoren som ser mitt voksene barnet sitt blir smittet av rde hunder under sitt svangerskap, slik at fosteret blir dvblindfdt. Jeg vil ikke vre den bestemoren som ser sorgen i mitt voksene barns yne fordi jeg valgte tro p naturens gang, uten innblanding av helseforebyggende tiltak. Jeg vil ikke vre den bestemoren som ser barnebarnet mitt slite med alvorlige misdannelser p grunn av min redsel for senskader. Senskader som er drlig dokumentert, og er informasjon fra usikre kilder som forteller at alle som vaksinerer barna sine er hplse. Og jeg vil heller ikke vre den bestemoren som ser sitt voksene barn aldri f barn, p grunn av kusma i puberteten.

Jeg vil ikke vre den kvinnen som har barn som smitter andre, smitter de som allerede har kjempet for livet sitt, de som er s syke at de ikke kan ta vaksinen. Jeg kan ikke st rak i ryggen si at de bare skal d, for mine barn overlever helt sikkert siden de er friske. Jeg skal ikke vre den personen som smitter de svakeste i samfunnet fordi jeg eller mine barn brer p ddens vpen.


Jeg gjr det jeg kan for beskytte mine barn, og det ville fles feil sikre dem i bilen, men ikke ta en vaksine jeg vet kan forhindre sykehusinnleggelse og alvorlig sykdom med fatale konsekvenser.

Min samvittighet, kunnskap og omtanke for andre gjorde utslaget for valget om at mine barn skulle vaksineres, og jeg er glad for at mine foreldre vaksinerte meg.

Facebooksiden min finner du her.

Kjre Hjort!

Kjre ordfrer Jens Johan Hjort.

N skal jeg g bort fra mine prinsipper om ikke skrive om politikk og arbeid, for s publisere det offentlig. Og det selv om jeg ikker er sikker p at du i det hele tatt googler deg selv og fr opp mine ord!

Jeg skal ikke skryte p meg at jeg er en av dem som kan Norges politikk ut og inn, og jeg kunne helt sikkert med fordel lest meg litt opp p bde verdier og menneskesyn til alle de ulike partiene. Jeg er ogs en av dem som bare flger litt med nr vi nrmer oss valg, og tar min avgjrelse p stemmeseddelen utifra nyhets artikler og partiprogram jeg enten fr i hendene under en stressende shoppingtur eller finner p venterommet fr legetimen. Dette leses nr jeg tillater meg en lengre pause p toalettet. Jeg er nemlig smbarnsmor, s toalettpausene er det nrmeste jeg kommer kvalitetstid med lesestoff. Jeg har selvflgelig mange tanker og meninger om hvordan vi br ha det i Norge, noe som ogs partiene har. S det er ikke alltid like enkelt bestemme seg for hvem som treffer mitt verdisyn best.

Nr du inntok rollen som leder av Troms skal jeg innrmme at jeg var litt skeptisk, for du snakker jo som en sring. Ikke at det er noe galt med sringer, men for lede en by som Troms er det en fordel at du kjenner kulturen godt og vet at nr vi sier "sl deg ned" s betyr det bare at vi tilbyr deg sitte ned. Heldigvis skulle det vise seg at til tross for ditt sring-fine sprk forsto du at vi ikke var forbannet selv om vi kan hres litt krasse ut.

Vi fra nord er kjent for ta utfordringer p strak arm, og sist vinter var en stor del av oss p badetur i minusgrader og stiv kuling. De fleste av oss kunne kjpt oss ut av knipen med gi noen l til utfordrere, men det gr jo ikke nr det er stoltheten vr som str p spill. Og du har vist at du tar utfordringer p alvor selv om vret er drlig og badetemperaturen er lav. Det er en god egenskap for en som skal vre vakre Troms sin stemme utad.

Du har humor og glimt i yet, og str for det du sier. Det er jo vanligvis ikke en politikergreie, om vi skal tro media. Men om deg har jeg enda til gode lese en sak der du stikker nesen i sky og ignorerer vanlige masete borgere eller journalister. Jeg leser stadig nyhetssaker der du svarer med gode fraser til journalistene som er flinke til lure ut setninger som kan bli brukt mot folk som sitter litt hyt p str. (Ikke noe negativt mot journalister heller, jeg finner det svrt underholdende lese om mennesker som oppfrer seg drlig og forsterker det inntrykket via mindre gjennomtenkte kommentarer. Og det selv om jeg vet at den egenskapen er en av mine drligste, og gjr meg til et litt mindre bedre menneske.)

N tenker sikkert flere at jeg er en stor tilhenger av hyre, men jeg m rlig innrmme at jeg mer eller mindre aldri tenker p hvor ordfrere hrer til i politikken. Jeg er mer opptatt av hvordan personligheter som skal avgjre byens fremtid, borgernes hverdag og ikke minst tryggheten p arbeidsplassen min. For som en del av helsesektoren i Troms berres jeg til stadighet av avgjrelser som tas lengre opp i styre og stell. Selv om et parti har et fint valglfte, betyr det ikke at personene som er grunnlaget for partiet vil fungere i de rollene de stemmes inn i. Men du har vist deg vre en av disse personene som fungerer utmerket i rollen du stemmes frem til. Og det er helt sikkert ingen tilfeldighet at vi ikke har ftt beskjed om spare p kopipapiret de siste tre rene nr vi nrmet oss november/desember. S om det er fordi kommunens konomi er p rett vei, eller fordi dere p rdhuset har innsett at det ikke er s veldig enkelt lese et dokument som er printet over tre andre er jeg usikker p.

Du gir Troms en fint ansikt utad, og for meg ser det ut som at du har bret byvpenet med stolthet. Og mitt grunnlag for vurdering er jo kun det som spres i media, samt jobbrelaterte saker og avgjrelser jeg legger merke til. Men jeg har mtt p deg en gang, noe som var litt sm-flaut for min del. For ikke bare gikk jeg deg nesten ned, jeg s heller ikke hvem du var fr noen guttunger kom springende spurte om du var "han der ordfreren". Men nr en smbarnsmor er p sndags handling etter potetgull og sjokolade er hun som regel i en helt annen verden en alle andre, s jeg unnskylder meg selv for drlig oppfrsel. Om det skulle vre noen trst er du ikke den frste personen jeg ikke har sett rett foran meg, og du blir heller ikke den siste. Og jeg antar at siden du smilte nr jeg kom med mitt "Oisan, beklager", s er du ikke en person som blir snarsint over irriterende folk som ikke ser hvor de gr.


Det er ikke alle som ser s fresh ut med en rein om halsen!

S jeg m innrmme at jeg furter litt over ditt valg av ikke stille til gjenvalg. Hva i himmelens navn skal det vre vits med?! Om du hadde stilt til gjenvalg hadde vi i det minste vist hvordan en av kandidatene ville fungere i praksis, noe som ofte er mer viktig en hva de politiske partiene lirer av seg fr valgrundene. Jeg liker holde meg til det som fungerer, og det gjr du! Og se for deg hvordan det blir om en ukjent person fra sr skal fylle dine sko, for hva vil hende nr politiet ringes ned av en ny ordfrer som fr hre at han skal sles ned! Det blir slitsomt, for de har jo ikke s alt for mange resurser fra fr. Det kan selvflgelig vre en innfdt som fr rollen, men er vel langt fra sikkert.

Hvordan dette vil g fr tiden vise, men det er jvlig dumt at du ikke blir med p veien videre! Men du skal ha takk for jobben du har gjort, og ikke minst takk for den positive stemmen du har vist til omverdenen.

Lykke til videre, og husk fjellvettregelen om at det aldri er for sent snu!

Facebooksiden min finner du her!

Skriver du til deg selv? (Det gjr jeg!)

Jeg snakker stadig vekk med meg selv, og kan fre lange og spennende samtaler med meg selv nr jeg holder p med husarbeidet hjemme. Ikke alltid fordi jeg faktisk vil snakke til veggen, for noen ganger er det rettet til mine barn som sprang og gjemte seg s de ikke skulle hre morens budskap. Da bruker snakket mitt handle om rydding og slike kjedelige ting. Andre ganger er jeg frustrert og kan finnen p fordmme den hplse fjernkontrollen som ikke lystrer mine ordre, eller trbbel med nett tilgangen. Da kan jeg bli ganske ufin i munnen, akkurat som nr jeg bannes over skruen som ikke vil inn i veggen eller glidelsen som kjrte seg fast i skjerfet. Det hender ogs at jeg slenger noen sjarmerende kommentarer i retning speilet nr jeg passerer det, om gode hrdager eller fine hjemmelagede smykker.

Det er heller ikke usannsynlig at du ser meg snakke om hvordan farge jeg vi ha p garnet og hre at jeg har ganske mange argumenter for de ulike typene. (Og der er ogs litt av rsaken til at min bedre halvdel tvinges med, s jeg ikke skal f s mange rare blikk.)

Men som regel foretrekker jeg kommuniserer med andre som ikke har samme tanker som meg selv, og vet hva mitt neste ord skal bli. Derfor har jeg heller ikke skrevet kommentarer til meg selv bak falsk navn! Jeg ville helt klart avslrt meg selv med det samme, og da ville vel vitsen vrt borte? Og ikke er jeg smart nok til fre meg selv bak lyset med sjarmerende kommentarer om hvor fantastisk lekker jeg tar meg ut. Jeg har jo speil i huset, og vet utmerket godt hvor trtt og sliten jeg kan se ut etter minimalt med svn, der jeg la meg med vtt hr som n er forvandlet til passe et troll eller huldra. Og nr jeg har en god dag, ja da er selvtilliten p topp og jeg kan si det direkte til meg selv.

Om du har lest p diverse nettaviser i dag har du kanskje lagt merke til at en av mine medbloggere er i vinden, i s mte du kan omtale noen som skriver helt ulike ting for det. Saken omhandler beskyldninger om at person har skrevet kommentarer til seg selv under sine blogginnlegg, ved kamuflere dem med et annet navn. Dette er snusket frem av noen som har godt med tid, og kanskje er en smule nysgjerrig p hvordan et annet menneske kan vre s fantastisk perfekt til enhver tid. Om det er hold i beskyldningene kan jeg selvflgelig ikke avgjre, og ikke har jeg noe nske om dmme andre siden jeg er langt fra perfekt. Men sprsmlet om hvorfor gjre noe slikt dukker selvflgelig opp, og jeg kan ikke la vre fundere over saken og hva jeg ville gjort.

Hva oppnr du med skrive kommentarer til deg selv under det du har skrevet? Fr du bedre selvflelse av det, legger du vekt p antall kommentarer og ker antallet fordi du vil ha flest? Hvem vil du narre, deg selv eller dine lesere. Fr du ikke litt drlig samvittighet om du frer dine lesere bak lyset, som jo er rsaken til at du har en populr blogg. Fles det ikke litt tomt vite at positive kommentarer er skrevet av deg selv, og p den mte er ord uten betydning. Hva fler du nr dine egne narrestreker ble oppdaget, og ville de ikke vrt bedre bare skrive sitt eget navn?

Siden jeg ikke har prv dette selv, har jeg heller ikke svar p sprsmlene. For min del er de aller fleste kommentarer jeg fr en positiv oppmuntring som gjr at jeg ikke mister motivasjon min til ville dele litt av livet mitt. Og selv kommentarer av negativ art kan f meg til le som jeg griner. Men om det var jeg som hadde skrevet dem, ville den effekten vrt helt borte. Og ikke har jeg noe nske om lure noen til tro at jeg fr mer ros en hva som er reelt.


"Jeg ligger bare her skriver litt til meg selv, ikke forstyrr!"

S med disse ordene kan jeg informere om at jeg ikke poster anonyme kommentarer til meg selv! Men jeg skriver gjerne en lapp som sier "Du er flink" og henger p pc-skjermen! Men der gr ogs grensen min, som sier at du skal vre den du er og ikke fre andre bak lyset med viten og vilje. Har du noe si deg selv, st for at det er dine ord!

"Kjre Yvonne, du snakker bare tull, men i grunnen er det helt greit!" Hilsen Yvonne.

Facebooksiden min finner du her!

Kjre nett-troll, du er avslrt!

Jeg blir stadig like fascinert over hvordan enkelte mennesker klarer legge til noen negative ord p det som er srdeles positive artikler. Disse kommentarene er gjerne personangrep, og bunner vel ut i en god dose sjalusi i kombinasjon med nsket om sre andre. Ikke vet jeg hva som driver hvert enkelt troll som sitter slr p tastaturet samtidig som han/henne hyler ut kommentaren i sinne. For de m jo selvflgelig rope det ut, selv om de skriver det. Troll er ikke kjent for vre stille av seg, og har gjerne noen trr p nesen. De er heller ikke spesielt sjarmerende nr det kommer til oppfrsel, men ser tilsynelatende harmlse ut. Jeg har ogs kommet frem til at denne gruppen mennesker har et stort nske om vre uenige, og vil mest sannsynlig diskutere om hva det mtte vre helt til de tar sitt siste ndedrag. Og det er heller ikke usikkert at de kommer tilbake etter sin dd, slik at de kan diskutere enda litt lengre. De gir seg aldri, og flytter som regel bare p argumentene sine. Jeg lurer sannelig p om ikke enkelte har laget seg en liste over kommentarer med negativt innhold de kan bruke p nett, og har helt sikkert sortert dem etter tema. Men noen ganger gjr de feil, og derav kommentarene som virker helt malplasserte i forhold til tekstens tema.

S se for deg disse trollene da, de som alltid skal komme med noen negative setninger for holde andre p jorden. Hvordan klarer disse seg "p ordentlig" nr de ikke er gjemt bak en PC ? Jeg har fundert litt p dette, og kommet frem til at dette er svrt underholdende!

Se for deg at noen gir en av disse merkelige skapningene noen rosende ord.

Vanlig person: S nydelig du er p hret, det fr deg virkelig til strle!

Trollet: H? Hva mener du med det, sier du at jeg er stygg ellers da, og pstr du at jeg er radioaktiv! Dust!

De klarer utmerket snu det som er en opprinnelig positiv kommentar til noe veldig negativt som overhode ikke har noe med det opprinnelige budskapet gjre.

Eller s kan vi jo tenke litt p en situasjon som kan oppst i kassa p dagligvarebutikken.

Butikkarbeideren: Det blir 436,90 kroner, velkommen tilbake.

Trollet: Hva feiler det deg liksom, nske meg velkommen tilbake n? Det kunne du gjort nr jeg kom inn i butikken, og hvor ble det av den rde lperen! S uprofesjonelt alts!

Trollet tramper ut av butikken for gjre det hele mer dramatisk, og hyler gjerne til kundene p vei inn i butikken at noe rd lper kan de bare glemme.

S har vi jo dem som velger ut kommentarer fra en liste, som ofte bommer ganske kraftig p det temaet samtalen egentlig hadde.

Besteforeldre: Hei, s hyggelig at du kunne komme, vi har sett frem til et besk av deg!

Trollet: Nei, jeg hater virkelig dagens regjering, de idiotene har virkelig rasert Norge etter at de fjernet rsavgiften p campingvogner! Latterlig, og du er garantert rsaken!

Som du ser kan de bomme ganske kraftig med nr kommentarene skal brukes, og vil garanter prve hente seg inn nr de innser at de har dummet seg ut.

Trollet: Ja for du sier jo bare det er hyggelig s du skal kunne prakke p meg den dumme informasjonen som renner ut av munnen din, og det er ogs regjeringens feil!

Som regel er de ikke s flinke til brannslokking, og vanlige mennesker vi forbli sittende som sprsmlsteng etter angrepene.

Videre kan vi jo se litt p hva som hender nr de skal shoppe seg klr.

Den ansatte: Denne genseren vil passe godt til dine farger, og som du ser vil snittet fremheve kroppsfasongen din p en god mte.

Trollet: Hva feiler det deg, selv om jeg ba om hjelp betyr det ikke at du skal gi meg den. Mener du jeg er utlending liksom, ettersom du omtaler fargen min?! Du skal vite at jeg er helt og holdet norsk, og du trenger penbart en tur p treningsstudio din feite gris.

Selvflgelig ba trollet om hjelp til starte med, for ellers ville han jo ikke ftt muligheten til spre eder og galle!

Og s har vi jo situasjoner der andre folk prater sammen p bussen til jobb, og trollet bestemmer seg for bryte inn i samtalen der han sitter p raden foran dem.

Person 1: Ja, det er virkelig trist at Petrus ikke vant lpet i gr, vi vet jo han har det som skal til.

Person 2: Enig der, han gjorde virkelig sitt beste.

Trollet: Han er den strste dusten dere finner, bare se p den drlige taktikken, jeg hadde garanter klart det bedre. For jeg kan absolutt alt som finnes om lping og dere er noen dumme hns.

Vi har ogs de som overhode ikke tler at andre har rett, og de har feil. S de vil diskutere seg grnne uansett hvor penbart det er at de tar feil.

Normal person: Unnskyld, dette er en bussholdeplass, og ikke en togstasjon. Som du ser finnes det ikke skinner p veien her, dessverre. Men jeg kan godt forklare deg veien om du vil.

Trollet: Hva er det du liksom prver pst? At ikke tog gr skinner, hallo? Om du snur litt p hode vil du se at togskinnene er fem kilometer herifra, s da er det jo penbart her jeg skal st vente p toget! Bedreviter, som om du liksom skal diktere hva som er rett.

Videre har du trollene som gr rundt og oppsker muligheter for lire av seg sine negativt ladede ord, uten i det hele tatt sjekke opp fakta i forkant.

Trollet: Hva faen feiler det deg, din alkoholiserte djevel. Jeg ser vel at du brer en pose med barneklr, samtidig som du str og skal kjpe en flaske akevitt! DU er en drlig mor du, som drikker deg drita hver dag med unger tilstede og ikke ofrer de stakkars barna din s mye som noen tanker. Jeg blir kvalm av snne som deg, og hper at barnevernet henter barna dine!

Den normale og svrt overraskede person: Hva? Jeg har da ikke barn og dette er en gave til min 80 r gamle tante!

Ogs denne situasjon elsker trollene legge seg bort i, s de kan fortelle noen at de er elendige foreldre.

Barn: Mamma, kan jeg f dette bladet, vr s snill?

Mamma: Ja, det gr fint, det er jo lrdag i dag og lenge siden sist du fikk et.

Trollet: Jas ja, du er en av de mdrene som skjemmer bort barna dine og lar dem vokse opp til noen snrrvalper som fester seg under skoslene og vil springe ned sosialen siden de aldri lrer verdien av penger. Herregud, jeg skjemmes over denne generasjonen, hva skal det liksom bli av dagens avkom? DU ER EN DRLIG MOR DU!!!

En annen gruppe troll er de som bare m lure inn noen nedsettende ord nr de skal si noe positivt til andre.

Trollet: God jobbet p treningen, jeg ser tydelige muskler p armene dine, men de skulle selvflgelig vrt strre ettersom du faktisk har lftet vekter i fem dager! Her m du alts skjerpe deg.

Jeg har jo en viss peiling p hvorfor trollene som regel holder seg innesperret i mrke hus og gjerne kommenterer bak navn som "detskulleduvist", "anonym", "ikke oppgitt" og "detkandudritei". For de har sikkert startet sin trollkarriere p gaten, og har opplevd at ord kan bli fysiske om de ikke gjemmer seg bak lyktestolper, under bruer og inni sppelkasser. S de er rett og slett redde for miste de fem tennene som overlevde mte med muskelmannen i baren, som trakk ut tennene etter en kommentar om nyaktig hvor mye anabole steroider han hadde spist, og hvor liten penis han hadde. De sitter sikkert og suger p tommelen i frykt for at bestemor skal banke p dren, og de tisser garantert p seg i skrekk nr de tenker p den litt slitene smbarnsmoren som deiste til dem med tre fulle handlenett samtidig som hun brlte at den eneste drlige personen var trollet som sto foran henne.


De gjemmer seg p de minst tenkelige plasser, og skryter gjerne av sin velstand og sitt mageml!

Og selv om jeg helst ser at disse ufyselige vesenene kan holde ordene sine for seg selv, m jeg innrmme at jeg stadig koser meg nr jeg ser nyaktig hvor mye de driter seg ut i diverse kommentarfelt rundt om kring p nett. For selv om de rakker ned p andre, fremstr de gjerne som direkte tpelige og mindre gjennomtenkt en resten av befolkningen. Det kan selvflgelig vre en sann fornyelse svare disse rare individene du finner i mrke smug og kjellere, men det de lever av er oppmerksomhet og svar p tiltale. S for hver gang du skriver en kommentar til dem, vil de vokse til et litt strre troll. Men kanskje om vi lar dem bsje p leggen mange nok ganger uten at det ppekes, s vil de innse at verden faktisk kan vre en ganske fin plass der du kan hoppe over tekster du ikke liker!

Facebooksiden min finner du HER!

Takk mamma og pappa!

Kjre mamma og pappa.

I dag tar debatten om utseende og bloggere internet med storm, og diskusjonene om det er lov redigere bilder eller ikke er lange. Noen er kritiske, andre dmmende, noen bruker forsvar og andre humor. Og mens jeg leser alt dette, tenker jeg at dere fortjener en takk fra meg.

Jeg er dypt takknemlig for at dere valgte gi meg liv, for at dere ga av dere selv og skapte meg! Du kjre mamma valgte bre meg rundt i ni mneder og gav av din kropp slik at jeg kunne bli skapt. Takk for alt du gikk igjennom for sette meg til verden, og takk pappa for at du var der sammen med mamma. Uten dere hadde jeg ikke hatt noen kropp, jeg hadde ikke vrt meg.

Dere gav meg en kropp jeg har valgt vre fornyd med, som jeg har valgt elske for det den er verd. Den brer meg rundt, den holder meg i livet. Den har gitt meg to barn og den har holdt ut smerter for at jeg kunne fre genene vre videre. Kroppen dere sjenket meg er lang og tynn, ikke som idealtet i dagens samfunn, men heller som skyteskiven i en debatt om hva som er normalt eller ikke. Men jeg er forsatt takknemlig, for uten denne kroppen ville jeg ikke vrt meg.

Takk for at dere lrte meg godta utseende mitt som det var, slik at jeg kunne vre fornyd med mine sm bryster, den lille rumpen. Dere lrte meg at de indre verdiene er viktigere en fasaden p utsiden, og dere lrte meg at alt er vakkert bare du ser godt nok etter.

Dere bygget opp selvbilde mitt bit for bit, der hjalp meg nr noen sa vonde ting til meg. Dere sa at jeg var normal, selv nr andre mente det motsatte. Og hver gang jeg sa til meg selv at jeg var stygg, ekkel, mindreverdig, alt for tynn og fl, minnet dere meg p at det ikke var sant.

Takk for at dere gang p gang bekreftet at jeg var fin, god og verdifull.

Det tok tid fr jeg lrte meg stole p at jeg var god nok, og uten dere i ryggen ville jeg aldri vrt der.

For dere lrte meg med ord og handling at alle mennesker er like mye verd, og at det menneskeskapte idealet er en usunn holding som bryter ned istedenfor bygge opp. Det er ikke bare en type kropp som er normal, men mangfoldet av alle kropper uavhengig av vekt, strrelse, fregner, hr og hudfarge.

S takk mamma og pappa for at dere har gitt meg mot og styrke til vise meg frem bde med og uten sminke. Det er dere som skal ta ren for at selvbildet mitt er s godt at selv p drlige dager kan jeg vise meg frem for offentligheten. For visdommen om at jeg er like mye verd selv nr hret str til alle kanter og beina stikker ut p ryggen som er det som er viktige. Selv om jeg ikke er perfekt til enhver tid, s betyr det ingen ting. Det viktige er at jeg kan fungere som en god mor, datter, kjrest og venn, og at jeg fler meg sikker p at selv om jeg trr feil og noen ganger gjr dumme ting, s er jeg like verdifull.



S takk mine kjre foreldre, for at dere har formet meg til den jeg er i dag!

Facebooksiden min finner du her.

Jeg grt og grt, og ga skylden til det stakkars juletreet!

Det skal mye til fr jeg virkelig blir stresset og fr problemer med takle flelsene mine, men nr det kommer til juletreet er jeg lettere hysterisk. Jeg blir gal om ikke treet er som jeg forventer, og vil mest sannsynlig avlyse julen om vi ikke fr det rette treet i hus.

Dette er ikke et nytt fenomen, og jeg kan fortsatt huske noen ganske opprivende situasjoner fra da jeg var barn. N som jeg er blitt voksen har jeg jo sett hvor urimelig jeg muligens var. Og at de stakkars foreldrene mine mest sannsynlig gikk med tanker om lse meg inne i et skap til julen var over, ville vre hyst forstelig. De har selvflgelig forsikret meg om at det ikke er tilfellet...(Jeg er ikke helt sikker p om jeg tror dem alts!)

Mitt frste minne om juletreet er et stygt, ujevnt tre som ikke var i nrheten av det jeg hadde forestilt meg. Det hadde feil farge, fasong og jeg var ddelig fornrmet over at jeg ikke hadde ftt delta i innhentningen. Det er mulig at det kan vre ledetrden til mitt ekstreme og tildels irriterende behov for finne det beste juletreet som kan bringe frem juleflelsen i meg.

Et annet minne er om den lille busken jeg hadde sneket inn i bilen nr vi kjrte fra hytta, og nesten vellykket smuglet inn p soverommet mitt, der jeg skulle ha det i en pennholder og pynte det med julepynt som jeg ville snike ut av mammas jule-esker. Det gikk selvflgelig ikke etter planen, og mine foreldre satte foten ned. Det kom ikke p tale at jeg skulle ha noe tre inne p rommet mitt, og jeg hadde bare med ta det ut igjen. N skal det sies at de mest sannsynlig nektet meg dette fordi jeg er allergisk, og blir forkjlet bare jeg nrmer meg juletrr og juleblomster, men det ville jeg selvflgelig ikke innse den gangen. Og jeg grt mine modige trer, der jeg kjeftet p mine foreldre over hvor grusomt kjipe de var. Jeg husker ogs at jeg ropte at mine barn skulle f lov ha tre p rommet, for jeg skulle bli mye snillere enn dem. (Mine barn har heldigvis ikke nsket noe tre p rommet, s jeg slipper ta stilling til saken enda. Men det er en stygg fare for at jeg ikke vil si nei...)

Stort sett vrt r var jeg et sant mareritt nr det kom til juletreet, og det var mye viktigere en bde adventskalender, gaver og god mat. Jeg var jo barn, s mine tanker streifet som regel ikke innom gleden av vre sammen med familien, for de kunne vre ganske irriterende. Spesielt mine smsstre der den ene vekket meg fr smfuglene fordi hun var selskapssyk og den minste hele tiden var inne p rommet mitt rotet rundt i mine skaker. Jeg hadde jo tross alt skrevet skilt om "inngang forbudt og forbannelser over alle som nrmet seg det hellige rommet".

Etter hvert som rene gikk ble jeg jo voksen, men viktigheten med juletreet gikk ikke over. Men jeg kunne selvflgelig ikke reagere som en unge, for det ville jo ikke ta seg helt ut. Men om noen var s uheldig skaffe et grusomt tre ja da var det ikke mye hp for dem.

S kom det ret da jeg traff veggen hardt og brutalt, jeg var utslitt og hadde det ikke bra med meg selv. Jeg flte meg mislykket som mor, grusom som kjreste og et fryktelig menneske. Mine tanker var vonde bre, og slo meg ut. S juletreet ble bragt i hus av min far.

Men det var den styggeste busken jeg hadde sett, der det sto pjusket mot veggen. Jeg ble rasende, jeg flte at hele verden gikk meg i mot, og jeg avlyste julen. S kom trene, alle de idiotiske trene som fikk meg til fle meg enda mer mislykket. Jeg grt og grt, og ga skylden til det stakkars juletreet og min kjre tlmodige far. Og min bedre halvdel fikk ogs gjennomg, der han sto som et sprsmlstegn og trodde jeg var blitt helt gal og sa at jeg mtte ta meg sammen.

Det var jo ikke treet jeg grt for, men alle de vonde flelsene som hadde bygd seg opp gjennom r med en svrt krevende hverdag. Det var bare det at juletreet minnet meg om at jeg hadde mistet kontrollen, og at nr alt annet hadde ramlet ned rundt meg skulle juletreet vre den perfekte fasaden for en magisk jul. Jeg la hpet mitt i at det teite treet skulle finne frem de gode juleflelsene, slik at jeg kunne lre dem videre til mine barn. Men ikke det engang klarte jeg.

Etter den gangen fikk jeg beskjed om at ingen, under noen omstendigheter vil komme med juletre til meg igjen. Og om jeg skal ha det, fr jeg vre med velge det selv, noe som er helt greit alts. S lenge jeg finner et tre som gr gjennom de strenge kravene mine.


Alle holder pusten nr juletreet skal godkjennes, til og med jeg!

S med andre ord har jeg vrt helt fanatisk med juletreet fra jeg var barn, og jeg vil med stor sannsynlighet ha dette som mitt svake punkt resten av livet! For selv om fornuften sier at det er idiotisk drasse inn en frossen busk full av krypdyr som livner opp i varme, pynte den i timesvis, for s kaste den ut en uke etterp, kan jeg ikke la vre drasse inn den stikkende saken som gjr at jeg m finne frem allergimedisin og snrrpapir. For meg er juletreet symbolet p alt det gode med julen, og ikke minst forteller det meg at selv om jeg noen ganger har hatt det vondt, s kan alt bli bedre med tiden.

I r felte vi treet selv i skogen der jeg lekte som barn, og i morgen skal jeg forteller deg om opplevelsen og legge med noen bilder av den store begivenheten!

Facebooksiden min finner du her!

Har vi glemt hva gaver egentlig er?

S var tiden inne for diskusjon rundt julegaver, og redselen for at barna skal bli skuffet. Det snakkes om skyhye forventninger og gaver av verdier som br brukes p langt viktigere ting en nips som skal slenges i en skuffe etter noen dagers bruk. Det kritiseres og roses, det hyles og skrikes.

Men det jeg stusser p i denne debatten, er at barn forhndsdmmes, at det bestemmes at de er utakknemlige uansett hva de fr, og at de krever all verdens med ting. Jeg forundrer meg over om det virkelig er s f som tenker over hva gaver er, eller om vi blir lurt av et urealistisk bilde av enkeltstende saker. Er det virkelig slik at vi ikke lrer vre barn hva en gave faktisk er, at vi informerer dem om at det er en plikt og en konkurranse i vre best.

Har vi glemt hvordan det var vre barn? Har vi glemt vre egne nsker, urealistiske og uten forstelse for hva vi krevede? Og har vi glemt at vi forsatt ble glade nr noe helt annet ble pakket ut, som foreldrene vre hadde valgt ut med omhu. Jeg husker forsatt drmmen om f et stort rosa dukkehus i hagen, men jeg ble ikke mindre glad for esken med polly pocket som jeg fikk. Jeg husker nskelister skrevet med skjeve bokstaver, p ark som ble tapet sammen. Jeg husker gleden av nske, og gleden av dele nskene. Men jeg husker ikke at jeg satt med ned p gulvet og grt mine modige trer nr jeg ikke fikk et hus i hagen, en usynlig venn eller den dyreste dukken i verden. Og det er fordi jeg faktisk ikke satt meg ned til grte. For nr julaften kom og jeg endelig fikk pne pakkene, var jeg lykkelig uansett innhold. Julaften handlet om gleden av vre tilstede, om forventningene over alt de fine, over f se ekstra p tv og spise julestrmpe til frokost sammen med ssken og foreldre.

Jeg er ikke redd for skuffe barna mine, og jeg er heller ikke redd for kjpe dem noe som passer lommeboken vr. I r har vi mindre bruke enn tidligere, men hva har det si s lenge vi har tak over hode og mat p bordet? Vi har hverandre, og til syvende og sist er det uansett tanken bak gaver som skal telle, ikke det som ligger gjemt inne i den. Og jeg er ganske sikker p at mine barn vil glede seg over innholdet i gavene sine, uansett om det har kostet 50 kroner eller 5000. Jeg velger lre dem verdien av gi gaver, og at de ikke ndvendigvis er det dyreste som er best. For de gavne som har gledet meg mest, er de som mine barn har laget, den lille grsteinen som er en skatt, den fargerike trolldeigs biten eller de gr julebjellen som eldstemann tydelig har strevd med. Hvem sier at gaver skal koste all verden, hvem sier at du ikke kan gi en opplevelse, og hvem er det egentlig som skaper forventninger om at alt skal vre dyrt og etter nske?

Se for deg en 1ring som fr en pakke, han eller hun vil mest sannsynlig blir storfornyd med papiret og esken, og ikke ofre innholdet mer en noen sekunder. S hvorfor kjper vi da noe legger inne i pakken, nr gleden kanskje er strre for innpakningspapiret. Det er vi foreldre som skaper forventninger om at alle nsker skal innfris, og det er faktisk vi som br tenke gjennom egne handlinger fr vi skylder p at barna vre er utakknemlige og krevende. For nr de kom til verden hadde de ingen formening om hva en gave er.

Om jeg blir misfornyd med en gave, og utrykket det til mine barn, s lrer jeg dem bli det samme. Men om jeg gleder meg over tanken bak en gave og ikke hvor mange jeg fikk, s vil ogs mine barn lre det samme.

I r har jeg brukt mye tid p gavene, av den enkle grunnen at jeg ikke kunne springe kjpe de frste og beste jeg mtte p. Jeg har tenkt gjennom, laget selv og handlet fornuftig, og jeg hper og tror at gavene vi gir videre vil varme noen andre. For selv i en travel hverdag er det godt kunne bruke litt av tiden min til skape noe til alle de rundt oss, de som enda er igjen etter fire r med avbrutte avtaler og manglede sosialt liv. Og det er ikke antallet gaver jeg fr igjen som er viktig, det er omtanken jeg fr lov gi noen andre. I flere dager har vi snakket om gavene vi skal gi, vi har snakket om hvordan vi ville tenke om vi fikk gaven, om hva de andre rundt oss liker, og ikke minst har vi lagt ned tid og omtanke i innpakningen hjemme p stuegulvet, istedenfor i et overfylt kjpesenter tre dager fr julaften. Og forst meg rett, selv om vi ikke kan handle vilt og uhemmet, er vi ikke fattige. Vi har det godt, selv om vi ikke fr dyre gaver under treet, og m prioritere hva pengene vre gr til.

Jeg sier ikke at de som kan kjpe gaver uten tenke p prislappen gjr noe galt, for de kan absolutt legge omtanke i dem ogs. Men jeg vet av erfaring at jo mer jeg kan bruke, jo mindre tid trenger jeg bruke p finne en fin gave som passer. S kanskje det kan vre litt godt ha litt mindre, s du du fr muligheten til stoppe opp og vurdere hva du kan gi for glede selv uten store summer i lommeboken. Mange fler nok sjalusi fordi de kan bort dyre ting, de m f lov gi det de nsker uten at jeg skal dmme dem. Jeg fr heller fokusere p at jeg lrer mine barn at alle er forskjellige, og at det ikke er prisen som bestemmer hvem som vinner i gavekonkurransen. Og om jeg klarer lre dem glede seg over andres lykke, s vil de ikke bli sure og lei seg nr de fr noe helt annet. Jeg klarte fint glede meg over dem som fikk mer enn meg som barn, fordi jeg lrte verdien som l bak en gave.


Nr noen velger gi meg en gave, er det omtanken bak den som betyr mest.

Det virker som at vi helt glemmer hvorfor vi gir gaver, og for hver eneste nyhetssak om dyre eller mindre dyre gaver, er det ingen som nevner verdien i det gi noe til et annet menneske. Den verdien som forteller at du nsker noen vel, at du har tenkt p dem og nsker gi dem omtanke.

S i r er vre gaver laget for glede andre, for gi omtanke uten noe krav om f tilbake. For meg handler det ikke om bytte gaver fordi det er en plikt, for meg handler det om gleden av glede andre!

Facebooksiden min finner du HER!

Helt greit at du har en annen mening, men vr snill si det uten mobbe!

Kjenner jeg blir sint og frustrert p voksene folk som mobber og forsvarer det med at de trster jo bare noen andre, at det er jo bare noen ord, at det er jo fordi de er uenige. En eller annen plass i dagens samfunn ligger en enorm svikt, en svikt som frer til at normalt begavede mennesker bestemmer seg for skrive stygge, meningslse og nedsettende ting om andre, i full offentlighet. Det er rett og slett kvalmende lese hvor fordmmende og noen ganger regelrett ondskapsfulle mennesker kan vre.

Det er helt greit at du er uenig, det er helt greit at du har en helt annen mening, men det gir deg ikke lov rakke ned p andre mennesker. At du gjr det for forsvare noen andre er ingen unnskyldning for at du skal g til angrep.

Tenker du ikke over hvordan du fremstiller deg selv, nr du velger bruk vonde ord mot andre. nsker du virkelig sre andre? nsker du f dem til grte? Og tror du virkelig at du fr det s mye bedre med deg selv nr du omtaler et medmenneske for negative og srende ord?

I dag har det vrt flere saker i media som har fanget interessen til svrt mange, og kommentarene lar ikke vente p seg. Men stor andel ytringer fr meg til fryse p ryggen, for de er kun ment for sre andre. De er mobbing i aller hyeste grad, og det gir jo et bestemt bilde av hvor dagens barn lrer vre stygg mot andre.

"Ser jo ut som ett skjelett. Ingen normale mennesker ser snn ut."

"Fy faen jeg nekter ta fri! Skjems over late kvinnfolk!!"

"Endelig tok noen rtten p Drittsekken"

"Nei. Hun var en uansvarlig liten drittunge. Foreldrene hennes tok ansvar. Og stolt? Ingen br vre stolt av henne. Hun br vre ett eksempel p hva man ikke gjr."

"Ser ut som at du endelig har funnet deg en venn. En venn som er kliss lik deg selv. BILLIG,billig BILLIG!! Trailor trash all the way."

"Idioten skulle vel ha en idiottime med guden sin? Idiot"

"Stygt... Nr skal "mote-ekspertene" skjnne at slike modeller bare er stygt og forkastelig? Hva med benytte modeller med normale strrelser? Modellene blir bare styggere og styggere, finnes ikke noe pent og sexy ved det der... Modellene n til dags kan gjemme seg bak en lyktestolpe nr de leker gjemsel, uten fare for bli funnet! En hn mot etthvert normalt menneske og en forbannet ukultur!"

"Herregud, hun er ikke syltynn , hun ser utsultet ut og ligner noe som kommer ut av en konsentrasjonsleir. Hilsen fra en med normalvekt"

"Herregud ! Du er en udugelig hore . Slutt og kle av deg for faen og f deg utdanning !"

Min mamma og pappa lrte meg at du ikke skal si stygge ting til andre, de lrte meg at istedenfor lete etter feil, skulle jeg se etter positive sider. De lrte meg at det er helt greit ha en annen mening, men at jeg skulleforsvareden p en saklig mte uten trekke inn ting som var utenfor tema. Og ikke minst lrte de meg at slik jeg nsker andre skal vre mot meg, slik skal jeg vre mot dem.

Jeg sier ikke at jeg er perfekt, jeg innrmmer gladelig at jeg har vrt bde fordmmende og srende, og jeg forteller gjerne om ord jeg aldri skulle sakt. Men jeg prver i det minste ikke snakke nedsettende om andre, og om jeg gjr det s skal jeg faktisk vre s voksen at det er ord jeg kan st for nr jeg snakker direkte med et annet menneske. Jeg skal ikke sitte gjemme meg bak en dataskjerm og taste ut forbannelser over andre.

Mine verdier sier meg at slik jeg er, vil mine barn bli. Og er det noe jeg ikke nsker, s er det at mine to barn skal si stygge ting til andre, at de skal bli mobbere som trakaserer og plager andre. Jeg nsker ikke at hverken jeg eller mine barn skal fre til andres ulykke, andres trer eller andres dd. S derfor snakker jeg heller ikke nedsettende om andre s de hrer, jeg fremmer heller det positive med de rundt oss.

Gang p gang nr jeg leser p nett spr jeg meg om dette er ord menneskene ville si direkte til en person, ord som kaller andre for ddninger, beinrangel, surketryner, avvikere, idioter, hjerneskade, fleskbeger, mindreverdige. Jeg kan fortsette i det uendelige, og om jeg skulle bli fri for forslag kan jeg bare g inn p en eller annen nettside med pene kommentarfelt.

Vi leser stadig om folk som velger ta sine egne liv, vi snakker om dem med omsorg og sier det er trist. Men vi ser ikke at kanskje den ufine kommentaren vi slengte fra oss i et drlig yeblikk er medvirkende rsak til at et annet menneske valgte forlate dette livet. Jeg sier ikke at kommentarene er den direkte rsaken, men de er helt klart en del av bildet. Og nr du sitter som ung og usikker eller godt voksen og ensom, s hjelper det ikke se at andre synes du er en taper, en sviker, en mindreverdig.

Om vi noen gang skal klare gjre noe med mobbing, s m vi faktisk feie for egen dr! Vi m innrmme at kanskje ikke alt vi sier er s lurt og vi m ikke minst lre oss si beklager! For det er ikke greit vre slem med andre, selv ikke i det offentlige rom der du sitter godt plassert i ditt perfekte hjem, skjult bak en skjerm.


Selv om noen skiller seg ut fra mengden, gir det oss ikke lov til dmme, kritisere og mobbe dem!

S vr s snill, tenk deg om fr du skriver noe negativt neste gang. Tenk over hva du faktisk sier, og si det hyt til deg selv.

Facebooksiden min finner du her.

Dropp kalenderen, den skaper sm(store) monstre!

Da er krangelen om adventskalenderne igang, og jeg storkoser meg nr jeg konkluderer at du er en grusom forelder om du gir gavekalender, og du er en grusom forelder nr du ikke gjr det. Argumentene er mange, men i hovedsak er samtlige kommentarfelt om temaet fylt av ufine kommentarer i begge retninger, og noen kommentarer med gode argumenter.

Noen synes det er direkte skadelig for barn f kalender, noen mener at en sjokladekalender holder i massevis og noen sier at kalenderen frer til usunne vaner og miljskader. Andre igjen sier at kalenderen er en fin og lrerik ting, at den skaper gleder og er en god erstatning for den usunne sjokoladekalenderen som er proppet full av sjokolade og fremmer fedme, samtidig som de informer om gjennbruk i form av brukte ting som selges, avispapir som gavepapir og opplevelse gjemt inne i en liten eske.

Jeg p min side har selvflgelig en utfordring med dette, for hvem vil vel pvirke andre til bli noen materialistiske kryp uten evne til vise takknemlighet. Jeg har jo ingen nske om skade andre med mine handlinger, og det er jo helt klart en utfordring at vi lever i et samfunn der "mye vil ha mer". Men p en annen side, s er det kanskje slik at noen av de som fr kalender ikke er vant til f noe hele tiden, og at de kan bli svrt glade over sm pakker som inneholder alt fra sokker til fyrstikker. Og gleden jeg mter hos mottakeren av kalenderen er s unik at jeg virkelig kan leve p det i lange tider etterp. (Mamma, det er ikke i dine pakker, helt sant!)

Men igjen, jeg er jo oppriktig talt bekymret for det jeg gjr med mine foreldre. Kanskje kaldendrepresangene vil gjre at de krever det samme fra alle mine ssken, kanskje de glemmer alt de har lrt opp gjennom alle rene de har vandret rundt i to sko, og blir noen fryktelige drittunger som bare skal ha mer, hele tiden. Tenk om de vokser opp til verdsette de materielle godene mer en det som faktisk br bety noe?! Eller forresten, nr jeg tenker meg om er mine foreldre godt voksene, og har for lengst sluttet spise "vokse-fr". Men for all del, jeg ser jo at dette kan skape noen uheldige situasjoner, for hva om pappa blir sjalu p boksen mamma kanskje fr, eller mamma blir sjalu p den ste nissen pappa kanskje fr? Vil de glemme helt glede seg over andres lykke? Vil de slutte gi oss gaver, fordi de ikke forstr hvor godt det fles sette litt ekstra stas p andre en gang iblant?

S er det helt feil av meg glede mine foreldre med en liten mer eller mindre gjennomtenkt gave 24 dager ilpet av et r p 365 dager til sammen? Pluss de to gaver til, en p bursdagen og en p julaften. Ja og kanskje en liten ting nr vi kommer tilbake fra sommerferien der vi virkelig har savnet dem. Lrer jeg dem drlige grunnverdier nr jeg velger bruke min tid og mine ressurser p dem, helt uoppfordret og uten noe krav om f noe tilbake. Eller kanskje jeg lrer dem verdien av f noe hos en annen person og lrer dem hva takknemlighet er. Ikke vet jeg, s vi m nesten bare vente se til etter jul, nr 1.juledag kommer og det er slutt p gavene. Vil de da kreve f flere s de ikke skal avskrive meg som datter, eller sitter de igjen med et smil om munnen fordi den smrare datteren laget dem julekalender.

Og er det egentlig noen forskjell p gi noe til et barn kontra en forelder? Er det ikke omtanken og omsorgen som ligger bak som er det viktige? Mulig jeg er veldig feilinformert, men en gave er jo stort sett akkurat det. Og er det ikke litt rart at jeg aldeles ikke krever en kalender fra mine foreldre, og heller velger gi det til dem istedenfor. For tenkt det, hver eneste jul fikk jeg gavekalender, og jeg tror i det minste at jeg har vokst opp til bli et snn passe normalt menneske som ser verdien av glede andre. (Mannen min derimot, kan slipper ikke unna lage meg kalender!)


De bermte / beryktede pakkene, som i dag fikk mte sine godt voksene eiere selv om giver er bekymret for konsekvensen!

N vil det sikkert melde seg noen kommentarer om at jeg har alt for mye penger, og at jeg slser. Men en kalender m aldeles ikke koste en formue med litt god planlegging, og hvem sier at hver eneste pakke har en verdi p mange mange penger? Jeg anser faktisk noen av de gavene som kostet minst til ha en strre verdi. Dessverre kan jeg ikke avslre s alt for mye om hva jeg har pakket inn, siden jeg tross alt nsker at det skal vre en overraskelse mamma og pappa fr nr de finner fram dagens avis, sammen med en kaffekopp. Jeg fr bare hpe at minstemann ikke avslrer innholdet, for han har aktivt vrt med p bde utvelgelse av gaver og innpakking! Men jeg hper at de vil kose seg med pakkene, for de er absolutt fortjent!

Facebooksiden min finner du her!

Ps. Nr jeg alt snakker om kalender, s avslrte min mor under sndagsmiddagen at hun har laget meg kalender! Tenk det, dabda og alt det der. N skulle jeg virkelig bli umulig ha med gjre, smilende og takknemlig der jeg hoppet rundt med gavene. Og mamma, jeg har ikke ristet og klemt p dem, helst sant! Og flaks for deg kjresten, som ikke m stresse rundt kjpe meg gaver i morgen! :D

" Har du det bra?"

"Har du det bra?"

Sprsmlet som fr alt for mange til lyve, meg selv inkludert. Det er nesten som at ordene har mistet betydningen, og at man forventer "jo takk, bare bra til svar!" Men i dag har jeg det aldeles ikke bra, og siden jeg vil komme i fare for hyle eller rope om noen spr, tar jeg tastaturet i bruk.

Nei, jeg har det faktisk ikke bra, overhode ikke. Jeg fler at all tryggheten rundt meg er kastet ut av vinduet, stappet ned i sppeldunken! Jeg fler at jeg henger i lse luften etter en trdbit, med avgrunnen under meg. Jeg hater det, og jeg hater alle de negative tankene som kommer med det.

Jeg vil grte, hyle, rase! Jeg er sint, bitter, sret og skuffet, usikker, redd og frustrert. Er det for mye for langt f litt ro og trygghet, en stabil hverdag uten de store utfordringene, en hverdag der utfordringene er melkepakken som renner ut eller oppvasken som str litt for lenge? Isteden for at jeg skjuler alle de store utfordringene bak ting jeg enkelt kan sette ord p.

Vi gr mot jul, en tid som bringer frem mange minner, flelser og tanker. En tid som har gitt meg mye godt, men ogs en tid som har vist meg hvor srbar jeg kan vre! Hvor blir det av gleden som alltid kommer sigende nr jeg finner frem eskene med julepynt, hvor er motivasjonen til skape fine gaver som skal passe akkurat til den jeg vil glede med gaven, hvor er kreativiteten som alltid blomstrer nr hsten kommer og alle inntrykk fra sommeren er fordyd.

Jeg hater g fremtiden i mte med usikkerhet, hvorfor kan jeg ikke bare slippe bekymringene og la livets utfordringer komme uten at jeg skal kaste bort mine tanker p det jeg ikke kan r over selv? Er det for mye be om at ikke alle utfordringer skal komme p en gang? Hadde jeg ikke fortjent f slippe?

S nei, jeg har det ikke bra, og smile du ser har en sur ettersmak. S nei, jeg har ikke noe imot deg, jeg bare ikke orker snakke med noen. Jeg er sliten, lei og bruker alle mine krefter p de vakre sm guttene mine, de eneste som fr frem smilet i hjerte mitt. De som gjr at hver eneste lille bekymring er ndvendig.

Akkurat n vil jeg bare vre for meg selv, flykte, flyte, drmme og glemme alle de kjipe utfordringene. Alle mine krefter gr til holde mote oppe, alle mine tanker kretser om det som hender rundt meg, om fremtiden. Tanker om hvordan vi skal ha det, hvordan vi skal f det.

Jeg har det vondt, og alle smilene koster s uendelig mye mer enn hva de burde.

Og midt oppe i alle mine bekymringer skal jeg vre en god mor, en kjrest, en sster, en datter, en tante, en venn, en kollega og meg selv. Jeg skal vre meg.

S nei, det er ikke godt vre meg akkurat n! Og takk for at du spr, men jeg hper at du var forbered p mitt svar. At ikke sprsmlet var uten mening, uten tanker for at svaret kan vre noe helt annet en bra!

Selv om jeg vet at ting som regel gr seg til, s er det ikke mindre tft st i en hverdag der du ser grunnmuren ramler rundt deg og setter deg tilbake. Men vi skal vel komme oss gjennom dette ogs.

Facebooksiden min finner du her.

Til den jvla parkeringsvakten!

Greit, vi hater intenst se de ekle gule lappen som hyler ut at vi har gjort feil, at vi har bsjet p leggen, trkket i salaten, der den henger rundt vindusviskeren p bilen.

Vi hater ogs nr andre slenger fra seg bilen p en mte som hedrer det skjeve trn i Pisa! Det fr oss til eksplodere i et aldeles fargerikt fyrverkeri der vi dmmer jvelen til et liv i evige pinsler med en sur megget svigermor og en grinete surluktende sofa.

Ja, ogs hater vi idiotene som elsker parkere de feite glisene sine s nrt inntil bilen din at selv ikke en tannpirker fr plass imellom, bare fordi de vil g over streken. Bokstavelig talt, de elsker dumpe bilen p den hvite streken som skal indikere hvor du skal parkere.

Ja du har vel opplevd de ufattelig smarte nautene som setter bilen ifra seg midt i veibanen, s du havner i en milelang k, mistenker en ddsulykke og smser samtlige i familien, for s oppdage at en eller annen tufs har bestemt seg for plukke br, midt i rushtrafikken!

For ikke snakke om HC parkeringen, det er sikkert ingen som trenger dem. Som om liksom en rullestol skal vre noe hinder, de triller jo rundt. Nei frata dem denne rettigheten s alle vi andre kan knive over de to-tre parkeringsplassene med ekstra oppmlt plass. Garantert ingen som fortjener den parkeringen mer enn meg selv.

Jada, vi bare elsker hate alle disse idiotene som parkerer som blinde fluer, bare for gjre livet vrt surt.

Men er det en ting til vi virkelig hater, s er det parkeringsvaktene. Disse vandrende skyggene som lurer bak lyktestolpene bare venter p angripe den stakkars lille bilen vr, bilen som str parkert litt p tverre fordi vi var alt for sent ute til mte. Men pyttsann, skal vi liksom bry oss om at vi har okkupert to parkeringsplasser, det viktigste er jo at vi fr plass. Ikke sant? Som om det har noe si at vi str tre meter foran skiltet for lovlig parkering, og som om det er noen andre som har like stor rett til parkere p parkeringen som er begrenset til en halvtime. Det er jo hrreisende at du ikke skal f st der du vil, s lenge du vil, du er jo verdens midtpunkt.

Nei la oss avskaffe rasen parkeringsvakter, s fr vi alle det s fantastisk mye bedre. Hvem bryr seg vel om biler som parkere midt p veien, stjeler to parkeringsplasser, hindrer fremkomst for utrykningskjrety eller parkerer deg inne s du ikke rekker det viktige mte.

Eller hvordan var det igjen, var vi ikke egentlig glade for at parkeringsvaktene faktisk holder trafikkbildet i sjakk og hndhever lover og regler.

Facebooksiden min finner du HER!

Ps. Spar deg for slibrige kommentarer om de stakkars parkeringsvaktene som tross alt bare gjr jobben sin, i alle fall s lenge du ikke er en av dem som flger lover og regler til punkt og prikke med aldri parkere ulovlig eller feil. Neste gang du parkerer fr du parkere riktig og betale for mer tid en du planlegger st. S vil du ogs unng den sure gule lappen i vindusruten! OG om du vil ta helt av, kan du smile og si hei om du mter p en parkeringsvakt, akkurat som du ville gjort med en butikkansatt eller en lege.

Lakrispiper, et hn mot barnesoldater.

Lekebutikkene er fulle av leker som er utformet som vpen, vpen som er laget for drepe! Vpen som barn andre plasser i verden en trygge lille trygge Norge lever med daglig, i frykt.

Disse lekene er s virkelighetsnre at om du tar dem med deg p et offentlig sted vil alarmen g av, og det vil bli sltt full katastrofealarm. Det vil bli store overskrifter i media om forsk p attentat, og hele nasjonen vil bli skremt.

Om du googler lekevpen og konsekvens, vil du f opp hundrevis av artikler som omhandler situasjoner der lekevpen er blitt forvekslet med virkelige vpen. Der situasjon er blitt kritisk, fordi en eller annen har funnet ut at de skulle true noen andre p livet for f noe de nsket. Og det er vel strengt tatt ikke rart at dette hender heller, for de har da vitterlige vokst opp med at true sine venner p livet, ikke fr konsekvenser. Og at alle som ble skutt kunne reise seg opp vandre sin vei etterp, eller skyte tilbake.

For om vi sier at vre barn ikke forstr forskjellen p en lakrispipe vi spiser, kontra den ekte som brukes til ryke med, s kan de i alle fall ikke forst at et lekevpen ikke er det samme som et ekte. De to delene er jo faktisk i mange tilfeller helt identiske, og det kan du ikke si om en lakrispipe med noen ste sm rosa kuler p tuppen, kontra en pipe laget i tre fylt av svart grums som lukter vondt.

Og dette skal vre barn leke med, dette skal kjpes inn og forsvares med at barna en dag vil lre hva det er uansett.

Vi lar barna vre leke krig, vil lar dem sikte p andre med disse grufulle lekevpnene. Vi lar dem leke massakre, leke at de dreper.

Men lakrispiper, gud forby! Disse skal vi ikke vise vre barn i Norge. De kan jo bli utsatt for rykepress, og i verste fall bli avhengige av denne formen for tobakk senere i livet. Vi gjemmer dem under disken, og har opprettet lov om at dette skal vre skjult!

Er det bare jeg som ser galskapen i dette? Er det bare jeg som tenker at vpen burde vrt ulovlig i lek, vpen som er s virkelighetsnre at de vil skremme alle dem som ikke vet at de er kjpt p en lekebutikk? Hva er moralen i dette?

Loven som gjorde at lakrispiper ble ulovlige i godterihyllen kom som en konsekvens i jakten p redusere antallet rykere, og den skulle minimere lysten til en feilt rullings eller en elegant sigarett, ved at du tok bort den synlige fristelsen. Det skulle blant annet vre et forebyggende tiltak for vre barn. For hvem vil vel se sine ste sm vandrede rundt med sneipen i munnviken som en imitasjon av voksene. S ogs alle imitasjonsprodukter ble fjernet fra frste hylle, og gjemt inni et mrkt skap.

For all del, jeg mener ikke vi skal bli helt hysteriske, og jeg mener heller ikke at vi skal se mellom fingrene p hva tobakk kan fre til, men er det virkelig ndvendig at en firering eier en identisk kopi av en AK47 eller en kalasjnikov, innkjpt i nrbutikkens lekeavdeling. Ingen skal komme og fortelle meg at fireringen forstr forskjellen p et ekte vpen, kontra et lekevpen, nr ikke engang erfarende politifolk ser om det er ekte eller ei.

I verden i dag kan du finne rundt 250 000 barnesoldater, som lever i en hverdag som selv ikke vi voksene kan forestille oss. En hverdag der trusler, psykisk stress, vpen og overlevelse har tatt plassen for fri lek. En verden svrt f av dem kommer overlevende ut av. Og om de er s heldige at de fr flytte til et trygt land som Norge, skal de da bli minnet p hvordan livet deres var hver eneste gang de pner ynene? Skal vi bare drite i traumene svrt mange av disse er pfrt og angsten som er banket inn i dem fra de var spedbarn.

Jeg sier ikke at vi skal undertrykke barns trang til utforske grenser, eller omgjre gutter til sm smilende nikkedukker som leker med rosa biler som maks kan kjre i 50km/h. Det jeg sier er at vi kan begrense hva de leker med, og tenke litt p andre barn, og ikke bare de vi selv har satt til verden.

Barn skal ikke trenge leke realistisk krig nr de bor i et land der vi har det svrt godt og trygt, de skal slippe lre om hvor grufulle mennesker kan vre mot hverandre i virkeligheten, for de blirvoksnefort nok og ser all ondskapen. Er det ikke et hnmot barn som lever som soldater, sm gutter og jenter som gr rund i frykt for livet sitt, at vi lar vre barn leke med virkelighetsnre torturinstrumenter, samtidig som vi er hysteriske for at de skal bli utsatt for godteri formet som tobakk.

Facebooksiden min finner du HER!

 

En av de vanskelige dagene.

Noen dager gjr alt vondt. Det er vondt rre seg, det gjr vondt i magen og det gjr vondt i hjerte.

Hele kroppen roper stopp, den vil bare sove. Alle vonde muskler og ledd vil hvile og alle de vanskelige tankene vil vike for gode drmmer.

Jeg vandrer rundt og fler at jeg ikke kommer noen vei. Konsentrasjonen viker for tankene som vandrer, og frustrasjon over egen hplshet gjr det hele mer komplisert enn det er.

Men man kan ikke bare legge seg ned, du m st opp og fungere. Du m bare vre mamma, du m bare vre kollega du m bare vre kjrest. Men det blir s halvhjertet, s vagt.

Disse dagene krever s enormt mye energi, de krever at du skal smile selv om du vil grte. Du skal delta, vre sosial og fungerer i rollene du har, selv om du bare vil vre lille deg, helt alene.

I dag er en slik dag, en dag der jeg fler at jeg vil gi opp. Ikke fordi det har hendt noe spesielt, ikke fordi jeg burde vre mer sliten eller har mer smerter enn normalt. Men det bare er slik.

Det eneste som gjr at jeg holder ut disse dagene er de sm klemmene fra de fine guttene mine, den gode armkroken til min kjre og tanken om at neste dag er alt bedre. Disse dagene vil alltid vre her, og s lenge de ikke kommer for ofte er det greit. For det kan vre godt kjenne p ogs de vonde flelsene, for huske alt det gode jeg har rundt meg.

Facebooksiden min finner du HER.

Hvis du er du tynn, s er du et drlig forbilde!

Det er faktisk fult mulig vre tynn uten rre p en finger eller vre syk p noen som helst mte. Det er faktisk noen av oss som er fdt som lyktestolper, stankelben, beinrangel og andre ufine utsagn som garantert srer like mye som flodhest, bolla og Michelin figur.

Noen er rett og slett fdt med en BMI som hyler sykehusinnleggelse og den sikre dd, uten at de s mye som mangler en liten protein i kroppen. Og hver bidige gang de stikker nesen innom en eller annen form for doktor, er alltid kommentaren: Du er litt tynn, hvorfor det?. Men kjre vene, ser det ut som at vi vet hvorfor vi er fdt slanke? Hvorfor kroppen vr penbart ikke biter p alle de herlige og direkte usunne kaloriene vi stapper i oss i hp om f noen kilo ekstra rundt stjerten? Det er ikke akkurat som at vi nsker vre s tynne, til tross for at hele omverden penbart innbiller seg at det m vre drmmen. Selv om de p dd og liv m fortelle oss at vi m spise mer!

"Nei, jeg legger ikke p meg nr jeg fr unger og passerer 25 selv om du gjorde det!"

Men jeg kan informere deg om at det er like irriterende vre tynn, som tykk! Ikke finner vi klr som passer og ikke kan andre folk holde kjeften nr det kommer til uttale seg om vekten vr.

"Joda, jeg har faktisk spist frokost i dag, og i gr, og alle andre dagene fr det! Utenom den sndagen da jeg sov over frokost, og hoppet rett p lunsj!"

Hvorfor i alle dager skal jeg legge p meg fordi naboen penbart mener at jeg spiser for lite? Hva gir liksom kassadamen p Rimi rett til studere meg nye nr jeg kjper inn store mengder mat? Hvem er det som bestemmer hva som er normalt og rett? Og hvorfor i alle dager m alle anta at jeg er syk nr du kan se noen bein stikke ut her og der?

Jeg har vrt lang og tynn siden jeg var barn, og allerede p helsestasjon fikk min mor beskjed om at jeg var for tynn. Men uansett hvor mye hun foret meg, fulgte jeg min egen kurve. Jeg var og ble tynn. Og slik er jeg i dag ogs, etter to svangerskap og tusenvis av hamburgere med store mengder tilbehr.

"Hva mannen min sier til at jeg er tynn sa du?!" Ingen verdens ting!

Jeg er rett og slett laget som en bnnstengel og det gir deg ingen grunn til si at jeg er et drlig forbilde, er syk, m spise mer eller i det hele tatt kommentere vekten min. Min kropp er like normal som din, og om du har et problem med det fr du holde det for deg selv. Hvordan i alle dager skal jeg kunne vre et drlig forbilde nr jeg ikke kan bestemme min egen strrelse selv? Er jeg en drligere mor fordi jeg veier 20 kilo mindre enn deg? Jeg trodde virkelig at mine evner som mor mles ut ifra hvordan jeg kan yte omsorg. Og ikke hvor mange gram fett jeg har rundt lrene.

"Stakkars unger, hun moren der m jo vre helt uten evne til omsorg s tynn som hun er! Hun later sikkert bare som at hun leker med barna!"

Du kan ogs spare deg kommentaren om at jeg psyke ned andre og fremmer spiseforstyrrelser, for da fr i s fall samtlige med mer fett p kroppen drite i legge ut bilder av seg selv. For gudene skal vite at det psyker ned meg og sikkert mange andre som ikke klarer oppn samme fettprosenten p kroppen.

S neste gang du sier at jeg br spise mer, vil jeg mest sannsynlig sier du m slanke deg! Og om du tenker det er frekt, ja da vet du hvordan jeg flte dine ord.

At jeg til n ikke har sagt noe til motsvar, er utelukkende fordi jeg har valgt heve meg over de lite gjennomtenkte ordene som renner ut av munnen til bde kjente og ukjente! For om jeg sier noe tilbake, s er jeg jo like ufin og lite gjennomtenkt. Men en plass gr grensen, og til slutt vil jeg vre lei av jatte med bedrevitere som penbart kjenner kroppen og livet mitt bedre enn meg selv.

Det er faktisk helt normalt at bde jenter og gutter er tynne, og vi jubler faktisk like mye for g opp i vekt som de som gr ned. Fordi vi blir alt for pvirket av hva andre rundt oss mener om kroppen vr, og vi takler ikke det massive presset om at vr kropp er feil. Og det sier seg selv at nr du fr hre dag inn og dag ut at du er stygg, beinete og ekkel s tror du det til slutt!

La folk f ha kroppen sin i fred, uansett hvordan den ser ut! S lenge det ikke er din kropp, s har du vel strengt tatt ikke noe med det gjre.

Facebooksiden min finner du HER!

Til trailersjfren!

Til den jvla trailersjfren som valgte leke med livet vrt.

Mtte du brenne i helvete! Sakte og lenge.

Du har ingen ting etter veien og gjre s lenge du utsetter andre for ddsleken din! Hva fr deg til ta de meningslse forbikjringene, og sette andre liv i fare?! Frst valgte du kjre forbi bilen og campingvogna bak oss, selv om det kom mtende trafikk. S vi mtte tr p for at du skulle f plass i mellom oss, for unng en alvorlig kollisjon i 90 sonen etter motorveien. S bare noen minutter etterp bestemmer du deg for kaste vogntoget ditt over i feil kjrebane og passere oss, rett fr en bakketopp, der det igjen kommer mtende trafikk! Er du stokk dum eller blind? nsker du virkelig ferdes rundt som en ddsmaskin og belage deg p at de andre trafikantene klarer stoppe? Nr du nesten ikke klarer ligge i 90km/h, hva i helvete fr deg til kjre forbi der du absolutt ikke har plass, og der bilene foran deg ligger i 80km/h?!

Hadde du bare kunne kjrt forbi p en strekning med god sikt og ingen mtende trafikk og svinger, men nei. Du venter heller til en uoversiktlig strekning fr du forsterker mine tanker om at du er en kronidiot uten hjerne og syn.

Har du i det hele tatt kunnskap om hva din bremselengde er? At den endres i forhold til last, vei og forhold? Har du tenkt over hva som hender om du treffer motorsykkelen eller personbilen du mter? Vet du at vr bremselengde endres nr vi har campingvogn p slep, og at vi m beregne mye lenger tid p stoppe? Og kjenner du til om vi faktisk har den reaksjonsevnen som kreves for nd bremse fort nok, nr du opptrer som den uansvarlige dritten du er?

En av galmanns kjrerne vi har mtt p vr ferd!

Du burde skjemmes og angre deg. For de avgjrelsene du tok er livsfarlige og setter uskyldige liv i fare. Sm barneliv, som fortjener en trygg reise etter veien. Og om du har det s travelt, s br du parkere bilen og finne deg en annen jobb. Hvem i alle dager har gitt deg lov til gi faen i trafikkreglene?!

Det er du og dine likemenn som setter andre yrkessjfrer i drlig lys, som skremmer opp smbilister og fr dem til tenke at alle som kjrer tungtransport er uansvarlige tper. Du delegger ikke bare for deg selv, men ogs for alle de som faktisk respekterer lovene etter veiene. Bde de fysiske og de som er nedfelt i lovverket.

S kjre deg, kom deg til faen av veien og slik at andre trafikanter ikke m utsettes for ddsleken din!

For gudene skal vite at vi sitter med hjerte i halsen nr vi mter vogntog eller fr dem bak oss, for vi vet aldri nr du eller en av dine ligger der! Og det selv om jeg vet at de aller, aller fleste yrkessjfrene er dyktige mennesker med en yrkestolthet du kan se langt etter! Men du har skremt meg, og gjort at jeg er redd for dere alle! For hvordan skal jeg klare se forskjellen, fr du utsetter oss for en ekstrem risiko?

Ja, la oss for all del ikke kjre s langt forbi at man gr klar av bilen man passerer!

S jeg hper du blir tatt, at du mister din kjretillatelse og din mulighet til kjre bil. For dine handlinger er utilgivelig og jeg vil aldri kunne se mellom fingrene p at du satte mine barn i livsfare!

Du er et svin, og fortjener ingen plass p veiene.

Hilsen rasende og redd mamma, som enda har hjerte i halsen etter det du utsatte oss for!

Facebook siden min finner du HER!

Silikonsnakk og puppeinformasjon!

Tenkte jeg skulle skrive litt om puppene mine, selv om de er et ganske privat omrde. Jentene er liksom ikke de jeg snakker mest om, men n er debatten om silikon p nytt blusset opp, og jeg fler for ytre noen sm ord om saken.

Jeg og jentene henger p stranda!

Men frst tilbake til puppene mine, eller melkemaskinene som de egentlig er ment som. Den ene er litt strre enn den andre, en sjarmerende liten asymmetri som spesielt vises nr jeg er hormonell. Det skal sies at det kun er jeg som ser dette, men for all del, feilen er der.

Videre kan jeg informere om at de henger en del, s tyngdekraften har ikke gtt meg hus forbi. Det er enda ikke s ille at de henger p knrne, men sikkert ikke langt unna om jeg legger godviljen til.

De er som regel litt mer faste nr jeg er premenstruell og sur, s da har jeg egentlig liten glede av dem. Og selv om jeg hadde nsket vise dem frem, hadde ingen ftt lov rre dem siden de har en tendens vre mme. Og da snakker vi om en flelse der selv lette avtrykk er som kasten en hammer p et solid blmerke p leggen!

Fra jeg fikk dem, til i dag har de hoppe opp og ned i strrelse, og du kan trygt si jeg har vrt alt fra minimalt utrustet til meget godt utstyrt. Det siste var under graviditet og amming, s jeg hadde heldigvis en mage som holdt dem den frste tiden. Dette har ogs medfrt en del slapp hud, som kan se ut som telt om jeg drar i den.

Ca. 245 strekkmerker har ogs ftt plass p de sm fettklumpene, og jeg m si at det er et ganske kunstferdig mnster p dem. Nesten som et landskap av inntrkede elver, eller et rkenlandskap p mars. Disse fikk jeg da de plutselig poppet frem p brystet mitt, for sikkert 15-20 r siden. Husker rlig talt ikke, og mistenker at jeg ikke brydde meg s nevneverdig om det.

I lpet av mine brysters levetid har jeg konsumert et enormt antall brystholdere eller jurholdere, i alle mulige farger og fasonger. Og jeg har kommet frem til at de egentlig er et enormt pengesluk. De koster holde jentene p plass, spesielt n som de er litt mer aktive enn i mine yngre dager. De kan fort finne p hoppe ut av skjorten om den er for utringet, og du kan ta deg en god faen p at de ikke bryr seg om jeg er i butikken eller p stranden. At jeg i tillegg er fdt som en lyktestolpe frer ogs til at det ikke er s godt utvalg i billige varianter.

Fra de dagene der brystene var litt strre enn i dag. Bare 3-4 strrelser alts!

For meg er bryster melkemaskiner, to fettklumper kapslet av hud, hengende som et smykke p overkroppen og forteller at jeg er kvinne. Og som med alle andre smykker, kan de godt endres innimellom.

Men ta silikon, det har jeg ingen planer om.

Nei jeg er ikke helt fornyd med brystene, men heller ikke s misfornyd at jeg nsker utsette meg for et medisinsk inngrep som er undvendig og koster en formue. Da skal jeg heller leve med litt ls hud i form av vrengte bukselommer p overkroppen. Jeg har funnet meg i at jeg ikke kommer til ha noen modellkropp, og jeg tror innerst inne at jeg egentlig er fornyd med dem. De forteller historien om at jeg er gtt fra vre en liten jente til bli en kvinne.

For meg er naturlige bryster best, og det eneste tilfellet som kunne f meg til endre p dem m vre om jeg mistet det ene. For selv om de er slappe, s er de en del av min kvinnelighet.

Om andre velger ta silikon respekterer jeg det, men jeg krever ogs at andre respekterer min mening. Jeg har stor forstelse for at kvinner kan fle seg mindre pene og ha drlig selvtillit nr de ikke er fornyd med denne kroppsdelen, men jeg hper at alle tenker seg nye om fr de tar silikon. For det er ikke risikofritt, og kroppen vil fortsette utvikle seg resten av livet. Og selv om du fyller brystene, betyr det ikke sikkert at du vil f det bedre med deg selv etterp. Selvflelsen ligger i hode, og uten at du jobber med tankene og flelsene dine kan ikke verdens strste pupper endre dette.

Facebooksiden min finner du HER!

For mer silikonsnakk anbefaler jeg dette innlegget: Silikon, fr og etterbilder.

 

Kjre snille lille mamma!

Hvem hadde trodd at den lille jenta som laget bl under kjkkenbordet og startet skogbrann skulle bli verdens beste supermamma? Denne lille trollungen skulle bli trollmor til fire smtroll, som garantert har satt henne p prve fra den dagen vi kom til verden. Men som en ekte trollmor har du stttet oss i tykt og tynt, banet vei for oss og sttt ved vr side. Og du skal vite at det betyr enormt mye for oss at akkurat du ble vr mamma. For du har brt oss frem og lrt oss leve.

Du har garantert revet deg i hret og hylt i frustrasjon over de umulige trollungene dine, men du skal vite at vi elsker deg betingelseslst. Uten deg, ville vi fortsatt vrt noen umulige sm troll, som sprang ut og slamret dren nr vi mtte motgang.

Som bestemor er du den ekte gode bestemoren, som steller med de sm. Du er god og mild mot dem, og gir dem lykkelige minner fra barndommen som de kan ta med seg videre.

Fine mammaen min, som nekter bli tatt bilde av!

Og at du og pappa nsker gi oss den avlastningen vi srt trenger i en vanskelig hverdag, gjr oss takknemlige og ydmyke. For selv om dere er ferdige med smbarns livet, har dere tatt p dere jobben som avlastnings foreldre. Den omsorgen du gir den lille skatten vr, gjr det s uendelig mye lettere for oss takle at vi trenger sove av og til. At vi trenger noen dager med pause. Du skal vite at jeg kunne ikke vrt tryggere p at han har det bra hos dere, og det gir oss rom for slappe av nr vi trenger det.

S tusen takk for at du er den du er mamma, og gratulere s mye med dagen din i dag.

Facebook siden til bloggen min finner du HER!

Den latterlige matpakke debatten!

Jeg m vel bare innse at de stakkars barna mine ikke kan f brunost og syltety p skiven i matpakken, for da er de dmt til bli overvektige. Det er har selvflgelig ingen ting si at vi begrenser inntaket av godter til spesielle anledninger og lager s mye som mulig av middagsmaten vr fra bunnen av, med det som faktisk er sunne rvarer. Og at vi har fokus p variere p plegg og ha fri tilgang p frukt og grnnsaker har jo selvflgelig ingen ting si opp mot et eneste mltid fem dager i uken. Jeg gir dem til og med yoghurt med god samvittighet!

Det er ganske naivt g rundt og tro at begrenset utvalg i matpakken vil redusere overvekt. Beklager mtte si det, men jeg er ganske sikker p at det vil ha null effekt!Og jeg er ogs ganske sikker p at det ikke er flertallet som gir barna sine hamburger og friterte kyllingvinger daglig i matpakken til barna. S hvorfor skal da mine barn straffes for at andres foreldre ikke nsker flge opp kostholdsrdene de fr bde p helsestasjon og i mte med skolehverdagen?

Matpakken ligger gjerne i sekken i flere timer, den blir varm og klam, og da er det en fordel at den faktisk smaker godt! Ellers vil flere og flere barn velge droppe spise den, noe som faktisk er mye verre enn noen stakkars skiver med brunost eller syltety. Jeg har i alle fall ikke glemt hvor fryktelig stygt det smakte med varm brdskive gjennomtrekket med kaviar! Og om jeg fikk muligheten spiste jeg minimalt av denne, og kastet resten, for s vre sulten helt til jeg kom hjem fra skolen. Men nr jeg fikk plegg jeg likte, ja da spiste jeg opp alt sammen, fikk energien jeg trengte til resten av dagen og var ikke s sulten at magen verket nr jeg kom hjem.

Om du nsker forebygge overvekt m du faktisk se p helhetsbildet, aktivitetsniv og generelt kosthold. Det hjelper fint lite sette begrensninger p et mltid som inntas fem dager i uken.

Det blir ogs feil si at man m ta hensyn til de barna som kan bli overvektige p grunn av feil matpakke, for hva med alle dem som faktisk er underernrt og har behov for de ekstra kaloriene det for eksempel er i brunosten og det litt ekstra tykke laget med smr? Hva med alle dem som ikke tler melk, skal de nektes drikke andre ting enn vann fordi det kan pvirke de andre? Og hva med dem som ikke kan f i seg mel, egg, sitrus ogs videre! Om vi skal ta hensyn til absolutt alt, s vil vi faktisk bli stende uten s mye som en smule spise.

Prv heller fokuser p at barn trenger vre i aktivitet, og hva foreldre kan gjre for motivere dem til dette. For jeg tror faktisk det vil vre hundre ganger s effektivt som forby en brdskive med nugatti eller brunost!


Jeg har faktisk ikke for vane legge hamburger i matpakken til guttene mine, og jeg har heller ikke observert noen andre som har det!

Facebook siden min finner du HER!

Skal virkelig en ulykke vre underholdning?

P vei til hytta i psken mtte vi p en ulykke, trafikken sto stille og noen gutter kom for informere oss om hva som hadde hendt. Vi skjnte jo at det var en ulykke, for varseltrekanten sto synlig midt p veien og det sto flere biler foran oss.

Det var en gutt som hadde vrt uheldig p ski, og veien var sperret for at helikopteret med hjelpen skulle kunne lande. Vi spurte om de trengte hjelp. Det var ikke ndvendig, for ambulansen var kommet. Vi ble inne i bilen for vente, og tankene rundt hva som hadde hendt raste gjennom hode. Bekymring, sprsml og nysgjerrighet p en gang.

Etter en stund kom en bil til, den kjrte forbi alle oss andre som sto i k, og guttene som stoppet trafikken mtte springe til for stoppe den. Og jeg stiller meg sprsml om hva sjfren tenkte nr han valgte kjre forbi en k av bilder, der du tydelig kunne se at det sto en varseltrekant midt p veien.

Etter ha snakket med guttene som tydelig ble irritert, kjrte han inn i lommen foran oss og den neste bilen. Det sier seg selv at et felt av kjrebanen br vre pen nr det har hendt noe, i tilfelle ambulansen m forbi. Spesielt p svingete, smale og drlige veier som denne distrikts veien er.

Det mannen i den andre bilen s fikk seg til gjre, gjorde meg kvalm og sint. Han gikk ut av bilen, og stilte seg opp for se p de som arbeidet med den som var skadet. Som om det skulle vre lrdagsunderholdning p TV og det manglet bare popkorn og cola i bilde som utspant seg foran meg. Noe s lite respektlst ovenfor den som var skadet, prrende og redningsmannskapet. Mannen valgte ogs la et barn st se p det som foregikk foran oss p veien.

Jeg tenker at dette ikke er en situasjon et barn br se. For hvem vet hva som vil hende foran, hva om den som er skadet er d? Skal et barn st se p dette som om det er en teaterforestilling og hva vil det gjre med barnet? Jeg ville aldri gjort dette med mine gutter, de skal lre at ulykker kan hende, men ogs at de skal vise respekt og handle med sikkerhet. For nr du kommer til et ulykkessted er det sannsynlig at flere ulykker kan hende i kaoset som gjerne oppstr, og s fremst du ikke er den frste p stede s skal du vente og holde deg i ro i bilen din, til annen beskjed blir gitt. Du stiller deg ikke midt i veibanen og flger med p dramaet foran deg.

Jeg blir kvalm av slik oppfrsel, for selv om du fr lyst se hva som hender, s m du faktisk bortprioritere ditt eget ego. Av respekt for de som er innblandet i ulykker br man faktisk styre sitt eget behov for vre nysgjerrig.

Hva ville du flt om det var du som l der, alvorlig skadet og redd for livet ditt, beglodd av en haug av tilskuere som bruker din uheldige situasjon som underholdning?


S vr s snill, neste gang du kommer til en ulykke der det er mennesker nok til hjelpe, bde p veiene og ellers, tenk deg om! En ulykke er alvorlig nok for de som er innblandet, og alle mennesker har et ansvar for vise respekt og omtanke. Still deg ikke opp og se p det som hender. Det er undvendig og dirkete ufint.

Og jeg hper at det vil g bra med gutten og familien som var innblandet i ulykken, de har min dypeste medlidenhet.

Facebook siden min finner du her.

Ikke si gratulerer til meg i dag!

Ikke si gratulere med dagen i dag, vr s snill! Hvorfor skal du gratulere meg med at kvinner m kjempe for f en hverdag som egentlig br vre den naturligste ting i verden.

Jeg ser sprsmlet om hva denne dagen betyr for meg, og den betyr at vi fortsatt har noe jobbe mot, noe vi m kjempe for. Den er et symbol p at verden er en urettferdig plass, som trenger sterke mennesker som kan kjempe for rettighetene til kvinner.

Ja vi skal markere dagen, vi skal kjempe, men vi skal ikke gratulere.

Tror du at jeg fler at en gratulasjon er p sin plass nr min mann fr ros for st opp med barna, nr det er en selvflge at jeg gjr det? Tror du at jeg smiler nr du sier gratulere jeg vet at min jobb i hjemmet ikke blir like mye verdsatt som nr en mann gjr det?

Tenk p den kvinner som sitter i et hjem der hun opplever psykisk og fysisk vold, en kvinne som ikke fr bestemme over sin egen hverdag. En kvinne som lever i frykt. Hva tror du et "gratulerer" vil gjr for henne?

Egentlig lille venn, er det synd i deg.

Se for deg den lille jenten som m vaske gulv, trke stv og lage mat, mens brdrene springer rundt i full lek. Tror du at hun vil f det bedre med et gratulerer?

Tenk deg kvinner som sitter innesperret i hjem, som slaver uten mulighet si ifra. Kvinner som ikke fr bestemme over sitt eget liv, som brukes som brikker i et spill, som flyttes rundt ettersom det passer fedre, onkler, brdre, menn. Tror du at de nsker en gratulasjon?

Jeg fler at si gratulerer blir et hn, et hn mot alle de kvinnene som fortsatt lever i en hverdag der de ikke kan styre sitt eget liv. Kvinner som blir dyttet rundt p, alt ettersom hva det passer for de rundt, kvinner som m kjempe seg til samme rettigheter som mannen. Kvinner som ikke fr et takk for det de gjr, for det er en selvflge!


(Selv om en ting er ulovlig, betyr det ikke at den ikke eksisterer!)

Jeg nsker ikke blomster, jeg nsker rettferdighet! Jeg nsker menneskeverd, et samfunn som ser p kvinner og menn som likestilte, som like verdifulle. Jeg nsker at alle skal pne ynene og se den virkelige verden, en verden som forsatt holder kvinner fanget i et nett av piggtrd i form av ord, trusler og handlinger!

Den dagen verden oppnr at kvinner kan bestemme over seg selv, helt og holdent, den dagen skal du f lov si gratulerer. Men fr den tid ber jeg deg om kjempe, om sette ord p ulikhetene og jobbe for alle de kvinnene som ikke kan st opp for deg selv.

Facebooksiden min finner du her.

Krokodilletrer!

Ikke for provosere halve befolkningen, men jeg m bare si som sant er. Krokodilletrer finnes, i hyeste grad! Jeg vet jo at det sies at vi ikke skal bruke ord som trassalderen, og da antar jeg at det ogs gjelder krokodilletrer.

Har du noen gang opplevd den lille sneipen sette i et hyl uten sidestykke i det samme sekundet som ordet nei forlater leppene dine? Og det lille trollet hyler og hyler, helt til du snur ryggen til, da blir det musestille. S stille at du kan hre en knappenl falle? For s pne munnen og slippe ut en lydstrm som kan mles p samme skala som jordskjelv nr du ser p arvingen igjen?

Dette er krokodilletrer, trer som skal f deg til krke trne i medlidenhet kjenne hjerte bl, s du skal omgjre NEI til JA i lynets hastighet, selv om trene muligens er en smule fremprovosert.

Unger er noen smarte sm skapninger, og de vet utmerket godt hva som skal til for f ja, godklem og kos fra sine foresatte. (Jada, det er sikkert noen som er veldig uenig! Men jeg har gjort min egen forskning, bde p egne barn og i form av observasjoner fra historier om da jeg var et lite troll!)

Om du lurer p hvor krokodilletrer kommer fra s er det et utrykk som visstnok skal ha oppsttt i middelalderen, i form av at krokodiller grt som babyer for lokke mennesker til seg for spise dem. Alts falske trer. Dette pstr i alle fall wikipedia, og en del andre nettsider. N har dette endret seg litt med tiden, for vi mener vel strengt tatt ikke at sm barn prver spise oss etter ha lokket oss med hylingen, og av og til noen magisk fremtryllede trer.

Men at unger grter for f viljen er sikkert, og senest i dag s jeg et forsk p dette. Vi bruker som vanlig p sndagene se en film p formiddagen, og annen hver gang fr guttene velge hva vi skal se p. Eldstemann synes dette er en helt grei ordning og er meget flink til holde oversikten over hvem sin tur det er, minstemann igjen synes ikke noe om det. Han vil helst se brannmann Sam hver eneste gang, og det er alltid hans tur. Og nr vi sier at nei, i dag er det storebror som skal velge blir han rasende og presser ute noen ste sm trer der han stormer ut av rommet. Etter ganske nyaktig ti sekunder hrer vi en liten pause, han sjekker rett og slett om vi flger etter. Nr vi ikke gjr det, flytter han seg nrmere og nrmere stuen, samtidig som lydnivet ker. Her skal hver minste lille bit av mammas samvittighet st til prve, og jeg mistenker at minstemann tenker: "Om jeg grter ekstra hyt, synes de ekstra synd i meg, s jeg fr ekstra masse tid til brannmann Sam! Jeg klarer sikkert ke lydnivet litt til!"

Dessverre for minstemann synes jeg ikke s synd i han at jeg gir etter, og han m bare innse at han kommer lenger med ord enn krokodilletrene. Denne mammaen har vrt ute en vinterdag fr!

Andre situasjoner disse trene kommer er ved godtehyllen i butikken, ved inngangen til lekebutikker, nr jeg nekter godteri p mandager og nr det er noen andre sin tur, og da spesielt storebrdres!


(En situasjon der krokodilletrer kan oppst!)

Ps. Ogs voksne kan prve seg p krokodilletrer, s om du ser en godt voksen dame grte sine modige trer i skobutikken, er det mest sannsynlig fordi hun prver f mannen til kjpe sko, som han nekter!

Vi selger ikke XS her!

Det er ikke ofte jeg tar med tid eller rd til kjpe klr, s nr jeg gjr det nsker jeg gjerne at det skal vre en positiv opplevelse.

Nr jeg skulle handle i romjulen gledet jeg meg stort til finne noe jeg kunne ha p meg, noe som passet og noe jeg kunne fle meg pen i. N vet jeg at det er s si umulig finne dette, ikke fordi jeg er kresen, men fordi kroppen min er for tynn og for lang. Jeg er rett og slett skapt feil, i alle fall om jeg skal flge standaren p strrelser som er p butikkene.

Det er noen f butikker som har klr som sitter p meg, og b-young var en av dem. En butikk jeg virkelig likte og som jeg alltid fant noe som passet i. I alle fall topper, gensere og kjoler. I lpet av rene har store deler av klesbudsjettet mitt blitt lagt igjen der, med glede. S selvflgelig gikk turen innom med det samme, for det er s vondt hver eneste gang jeg prver plagg som ikke passer, som er alt for store for kroppen min. Den slitene mammakroppen som har merket mange,mange r uten svn. Jeg gjr nesten hva som helst for unng prverom, s da er det naturlig at jeg velger de butikkene jeg vet at jeg har funnet klr som passer i fra fr. Jeg kan ikke akkurat g opp eller ned i strrelse om noe ikke sitter som det skal.

Men denne gangen var det ikke en positiv opplevelse, for jeg oppdaget fort at det ikke var et eneste plagg i butikken som var i min strrelse. Ikke engang en liten t-sjorte fant jeg, og etter ha prvet flere plagg i strrelsen over ville jeg synke ned p gulvet og la trene strmme. Hvorfor skal det vre s vanskelig, er det for mye be om finne klr som passer meg? Klr som jeg kan fle meg vakker og vell i, klr som faktisk passer?

Min bedre halvdel s frustrasjon min, og spurte betjeningen om de hadde noe i XS. Svaret han fikk gjorde ikke akkurat humret mitt bedre, for de har sluttet ta inn klr i denne strrelsen iflge damen i kassen. Jeg hadde lyst rive ned prverommet, men kledde bare p meg og tuslet ut av butikken. Det er tydeligvis ikke meningen at jenter som meg skal bruke klr som passer, vi skal ikke f lov til glede oss over handleturen i butikken.



Hvorfor skal det vre slik at min mann kan g p en butikk med kun store strrelser som den naturligste del av denne verden, uten at noen s mye som hever p et yebryn? Men nr jeg klager p at det ikke finnes butikker med klr til meg s fr jeg beskjed om at jeg har et luksusproblem? Tipper at du ikke ser mye luksus nr du str der avkledd og sret i prverommet, med en vishet om at du igjen m kjpe klr som ikke passer. Det gjr vondt for meg som er tynn, p lik linje med de som er er tykke. Det er ingen forskjell p flelsen av ikke passe noe, uansett om det er fordi du er stor, liten, mann, kvinne.


Sorry, men jeg liker ikke noen som er tykkere enn meg?!

Legger merke til at media igjen kjrer p med kroppsfokuskampanjen sin som setter to grupper opp mot hverandre, istedenfor heller fremme det faktum av at alle kropper er normale, uansett hvordan du vrir og vender p saken.

Jeg velger bevist holde meg unna slike idiotiske artikler, av den typen som pstr at man m velge enten for eller imot. Tekster som gjr at alle p en eller annen mte fler seg mindre verd, enten i form av at dem er det motsatte av det som skrives om eller at de er av den typen det skrives om og som blir kritisert i div kommentarfelt av smhusene ?voksne? som ikke har lrt seg normal folkeskikk, eller som rett og slett ikke forstr at den ogs br vre p nett.

Selvflgelig kan du jo bare la vre lese, men nr overskriften hyler ut at tynne jenter er sj, eller at tykke jenter er bl, ja da fler du deg ikke mye verd. Som for eksempel overskriften min, tipper den skaper en del negative flelser hos mange, fordi den dmmer, kritiserer og er utrolig urettferdig.

S over til medias rolle i saken, er det ikke p tide at de heller legger fokus p litt andre ting en for eksempel en bamse som er overvektig, men som gjr at tynne folk fler seg stemplet som sj, eller saken om barbiedukken som gjr at tykke jenter fler seg bl.

Jeg for min del skulle nske jeg s litt flere bilder av alle gruppene kroppsformer, for i mitt hode er det normalt s lenge det er snn du er skapt. Hva s om noen er tynn eller tykk, br det ikke holde at de ser seg selv i speilet hver dag og mest sannsynlig har lite flatterende tanker om seg selv, m virkelig andre forsterke dette med latterlige artikler p nett?

For all del, det er sikkert mange som synes dette er toppen underholdning og som sitter storkoser seg i sofaen nr de leser kommentarfeltene som ofte er fylt av kvalme i form av ulike typer mennesker som krangler om hva som er best.

For i debatten om kroppstrrelse er det bestandig enten den ene eller den andre. De som er tykke kritiserer de tynne, og de tynne kritiserer de tykke.

Men hva om vi kunne vrt enig i at alle er ulike, at det er vanskelig bde g opp og ned i vekt, at det er like srende f hre kommentarer om vekten og at flelsene om hvordan man har det er like vonde uansett hvordan ende av vekten du dreier mot.

Jeg tror at om vi hadde lrt oss tenke litt andelenes, ville vi sett at mindre unge mennesker ville havne i sykdommens klr og utvikle spiseforstyrrelser. Jeg sier ikke at alle ville g fri, men den delen av disse personene som er s uheldige f et negativt forhold til kropp og mat ville oppleve at de var helt normale, og vakre uansett hvordan de s ut.

Skal jeg krangle med min bedre halvdel fordi han er strre enn meg? Skal jeg velge mine venner etter strrelse? For er det ikke det alle disse tekstene forteller oss? At du m velge side?

S hper jeg at media etter hvert lager noen saker der det er bilder av alle typer mennesker, store, sm, grnne, bl! For jeg savner virkelig se bilder av det normale, av det hverdagslige.

"En god latter forlenger livet"

Etter innlegget i gr vil jeg bare presisere en ting, jeg var IKKE seris nr jeg skrev det. Og om jeg skulle vrt s uheldig og forlede noen til tro det, m jeg bare beklage. Men selvflgelig, jeg kan godt forst at man kan misforst litt, spesielt siden jeg skrev s vage setninger med bare et lite hint av ironi?

(Innlegget jeg snakker om kan du finne her!)

Videre kan jeg informere om svimlende lesertall, noe som gjr at jeg fryder meg stort, for hvem hadde vel trodd at noen sm ord om livet skulle spre seg s raskt. (Mulig at nettavisen har en finger med i spillet, og hadde jeg vist at det skulle bli s populrt skulle jeg i alle fall funnet et bilde der jeg s tilnrmet normal ut. Om det i det hele tatt finnes et slikt bilde av meg.)

Synes for vrig det er svrt underholdene med alle som er uenig med meg, selv om jeg ikke helt forst hvordan det gr seg til ettersom jeg har ytret noen tanker om min egen opplevelse, og sist jeg sjekket var det vel bare meg som kunne vite noe om mine tanker rundt dette. (Eller, i alle fall frem til i gr da jeg delte dem med rundt 7000personer?) N prver jeg jo vre en ganske hyggelig person, s selv om jeg har srdeles lyst til bryte av meg noen smfrekke og muligens litt uhflige svar skal jeg la vre.

S til dem som er bekymret for hva barna mine blir tenke om meg nr de leser dette, og til dem kan jeg bare svare at jeg tror ikke dette blir et problem med tanke p at de lever sammen med meg hver dag, og nr de kommer i tenrene tror jeg rlig talt de uansett vil finne noe de kan vre flau over, for det er tross alt pbudt for dem vre flau av sine litt gammledagse og umodene foreldre. S spar bekymringen din til noe annet, jeg har tenkt over saken fr jeg la den ut, og barna mine forstr ironi og skjulte meninger, s de vil forst at jeg faktisk overdriver en smule.

Til alle dem som synes det er en godt skrevet tekst, TUSEN takk for fine ord J Det er godt se at jeg kan glede andre med skrivingen min, og om jeg kan forlenge livet til andre er det virkelig verd avslre litt intime detaljer rundt meg selv. (Men som sagt, jeg mistet litt av sjenertheten da jeg gikk over i rollen som mamma.) ?En god latter forlenger livet?

Til dem som nsker flge meg videre s kan du gjre det p facebooksiden min som du finner her.

(Neida, sitter ikke gjr narr av noen, helt sant! )

Klokkestilling, moderne terrorisering.

S mtte vi stille den jvla klokka igjen, vi m p nytt gjennom en ny runde med nye svnrutiner i huset. For mine barn ble faktisk ikke fdt med en automatisk innstilling som gjr at klokken i dem stilles av seg selv, ikke fulgte det med bruksanvisning s jeg kan stille den manuelt heller. Noe som resulterte at vi tok morgen klokken fem i dag, og garantert de neste 7ukene ogs. Kjempegreier spr du meg, ettersom vi ikke har en smule med svnforstyrrelser og manglende svn i utgangspunktet.

Jeg fr bare takke meg lykkelig for at ingen av oss m vre p jobb i dag, for jeg ville garantert kommet en time feil. Og jeg er ogs svrt glad for at det ikke er jeg som har jobbet en ganske s urettferdig time gratis i natt, for det har seg aldri slik at det er de samme personene som er p jobb de to gangene i ret vi stiller klokken. S det betyr at noen fr en time ekstra betalt p vren, og noen andre m betale for den p hsten.

En annen ting som er ganske bra i yeblikket er at vi ikke har dyr, for de har heller ikke automatisk klokkestilling! M hunden drite klokken syv hver morgen, kan du jo tenke deg selv hvordan det blir en stund fremover nr klokken er stilt. Og de fleste foretrekker sove p natten, ikke st opp og g tur.

S har du alle som gr p medisiner, som egentlig burde f dem til riktig tidspunkt p grunn av virkningen og varighet. En time har mye si i mange tilfeller, og slik som samfunnet er lagt opp er det helt klart p tide droppe den totalt idiotiske klokkestillingen. S det skulle faktisk ikke vre ndvendig utsette kroppen til mennesker som er avhengie av medisiner for slikt stress.

Greit at vi fr det lysere en time tidligere p vinteren, men for vre helt rlig driter jeg i lyset om barna mine kan f lov til beholde sine normale svnrutiner, uten at vi m endre dem to srdeles slitsomme ganger i ret. Vi bor i et moderne samfunn, og vi har tilgang til bde strm og lamper som kan gi oss lys.

S kan ikke en eller annen person som sitter i regjeringen f ut fingeren og tvinge igjennom et forslag for at vi skal f avskaffet dette plageriet av dyr og mennesker? For jeg kan ikke se en eneste god grunn til at vi holder p slik.



Del gjerne innlegget s kanskje det nr ut til dem som kan gjre noe med dette, for jeg tviler p at jeg er den eneste som sitter med disse tankene!

Ps. Om du skulle vre uenig med meg er du hjertelig velkommen hjem til oss nr klokken stilles, s kan du f oppleve hvordan det er med det totale kaos forrsaket av en helt meningsls handling.

Jeg gr fra butikk til butikk, jeg leter og hper.

Selv om jeg liker shopping, er handleturen langt fra s positiv som jeg kan f det til hres ut. Det er helt klart at jeg finner mye glede i det, men ogs svrt mye frustrasjon og sorg. Frustrasjon over at jeg ikke har en kropp som passer inn og sorg over at vi som samfunn ikke kan godta at alle m ha lov vre ulike.

For hvert eneste plagg jeg prver kjenner jeg motlsheten stige, og for hvert eneste plagg jeg m legge fra meg faller en tre inne i meg.

Jeg gr fra butikk til butikk, jeg leter og hper.

Jeg kjenner frustasjon vokse og jeg har mest lyst til hate alle de rundt meg som finner noe som passer dem.

Hvorfor skal det vre s vanskelig kjpe inn noen flere strrelser?

For jeg er overhode ikke alene om min strrelse, vi er mange som har samme tankene og flelsene.

Vi fler oss unormale, vi fler at vi m endre oss og selvbilde vrt brytes ned for hvert eneste plagg som ikke passer, for hver eneste plagg vi m legge fra oss.



Jeg hper vi en dag kan f et samfunn som tar hensyn til alle, som tenker p de som ligger utenfor de normale strrelsene. For jeg vil s gjerne vre som alle andre, kunne velge klr etter smak og ikke etter hva som passer. Om jeg i det hele tatt er s heldig finne noe. Jeg vil g inn i hvilken som helst butikk kjpe meg det jeg nsker, i den strrelsen jeg trenger.

Men dette er en drm, et hp som aldri vil hende. For s lenge vi ikke tar hensyn til at alle er ulike, vil vi heller ikke kunne endre mten vi tenker p. Vi vil for alltid dmme og vi vil alltid sette noen i en gruppe som kalles unormal.

Og siden ingen vil vre unormal, m vi endre oss selv for bli godtatt.

"Men kjre deg, du m spise mindre!"

Men kjre deg, du m slutte spise s mye! Det kan umulig vre sunt for deg ha s mange kilo p kroppen, og jeg er helt sikker p at du vil se s mye friskere ut nr du gr ned noen kilo.

Er dette ord du ville si til en person som veier litt mer en det som er akseptert som normalen? Jeg vil tro at de fleste med normale sosiale kunnskaper ikke vil gjre det, og at de fleste ville steile og si at jeg var direkte ufin om jeg sa dette til noen andre, uansett hvor godt ment det var.

Men hvordan kan det da ha seg at det er helt greit si det samme til en person som veier mindre en det som er akseptert som normalen?

Men kjre deg, du m spise mer! Det kan umulig vre sunt for deg ha s lite vekt p kroppen, og jeg er helt sikker p at du vil se mye friskere ut nr du gr opp noen kilo!

Jeg kjenner jeg blir s utrolig lei av alle slike kommentarer, uansett om de er ment positivt eller negativt. Jeg er fullt klar over min egen vekt, og jeg kan love deg at jeg ikke trenger f slike ting servert. Fr du hre slike ting ofte vil du ogs etter hvert tro p dem og til slutt legger du alt for mye fokus p at du ikke er god nok, at du m endre deg for at andre skal vre fornyd.

Hva du tenker kan vre din egen sak, men vr s snill tenk deg om fr du sier dette til noen andre. Det er feil og srende for den som motar ordene. Det er nyaktig like vondt for en som er tynn, som for en som er tykk!

Jeg kan godt overta noen kilo fra deg, det gr helt fint!

Enda en setning som vi aldri ville finne p si til et menneske som veier mer en oss.

Jeg kan godt gi deg noen av mine kilo, det gr helt fint

Og igjen en setning som er sosialt akseptert komme med, desverre. Jeg har stor forstelse for at andre sier dette for trste, og for min del gr det helt greit for meg hre dette dag inn og dag ut. Men jeg vet at svrt mange unge jenter blir sret og fr vondt nr de fr hre dette. De er veldig beviste p sin egen kropp, og slike ord hjelper ingen ting. De gjr det bare vondt verre, for det betyr jo at du ikke blir godtatt for den du er.

S neste gang du ser noen som er veldig tynne eller tykke kan du jo heller prve si noe positivt om dem, uten sre dem med det samme.




S vakker du er, den genseren kler du veldig bra!

Jeg skulle virkelig nske jeg hadde s langt og tykt hr som deg, det er nydelig

Du er veldig fin og jeg liker deg for den du er!


Real men like curves!!?

Det her bilde kan jeg like.

Ettersom det slr tilbake mot et provoserende bilde som har spred seg p nett ei god stund. (Det andre bilde finner du her.)

Og det er helt sant, ekte kvinner roser andre for den dem er, de kritiserer ikke i samme slengen. Og en ekte kvinne vil uten problem takle det at andre ikke ser nyaktig ut som henne. Hun vil ikke ha behov for kritisere dem som er tynnere/tykkere og hun vil heller ikke skylde p mannen nr hun gjr det.

Menn liker ulike kvinner, p samme mte som vi liker ulike menn.

(Og om noen skulle vre s frekke si at dette skriver jeg bare fordi jeg er tynn, kan jeg med det samme sl tilbake si at jeg faktisk fikk s mye oppdragelse nr jeg var liten at jeg ikke rakker ned p andre for styrke mitt eget selvbilde. Og jeg er ogs sammen med en mann som er tre ganger s stor som meg, s jeg kan med hnden p hjerte si at menn velger jenter utifra egen smak, og ikke de meningene vi har en tendens skulle prakke p dem!)

Ha en fin dag alle sammen :)

Lille miss amerika = barnemishandling?

Siden jeg fler at jeg faktisk m sjekke opp fakta fr jeg utaler meg om en ting, satt jeg og s p programmet som omhandler sm jenter som dalles opp for vre med i konkurranse om hvem som er finest og flinkest. Og jeg m si at jeg var kvalm etter de frste fem minuttene, hadde mest lyst til sl av TVen.

Hva er det som feiler et menneske som kun nsker seg en jente, og sier i full offentlighet at om hun ikke fikk det, ville hun blitt psykisk syk? OG at hun nsket seg denne jenten s hun kunne melde henne p disse konkurransene. Hva vil de resterende guttene hun har fra fr fle nr de hrer mammaen si slikt? Det kan umulig vre et sunt milj vokse opp i.

S kommer de innom forberedelsene, og jeg sitter her med pen munn. I mine yne er det barnemishandling VOKSE hrene av et barn, og nr du ser den stakkars jenta som hyler av skrekk fr jeg ondt i meg. Skal dette vre underholdning? For meg ser det mer ut som barnemishandling, og jeg synes overhode ikke dette er noe som burde sendes p TV. Mdre som gjr dette mot barna sine burde heller f seg en real omgang juling. (Og det er ikke ofte jeg fler for yte vold mot andre...)


(Bildet er hentet fra google)

Sm babyer farges med brunfarge s de skal se best mulig ut foran disse konkurransene, og jeg lurer veldig p hvem det er som bestemmer at barna er fine nr de ser ut som de er smurt inn i skokrem og s overspaklet at de ikke kan bevege ansiktet? For meg er barn fine nr de er naturlige, med hret til alle kanter og en tann som mangler i munnen. Ikke nr de har en enorm parykk som gjr at hode ser ut som det er tre ganger strre en resten av kroppen og lstenner som stikker ut av munnen. Stakkars barn som vokser opp med dette presset over seg, de kommer aldri til f noe normalt forhold til hva ekte skjnnhet er. Barn skal ikke se ut som dukker, de skal se levende ut.

Og det skal lite hjernekapasitet til for forst at de fleste mdrene gjr dette for egene del, og ikke for barna sin. Hvordan 6mnder gammel baby nsker selv vre med i en missekonkurranse? De stresser rundt og flere bruker beroligende medisiner fr konkuransene, og jeg stiller et stort sprsmlsteng med miljet disse barna vokser opp i. Mdrene glemmer helt barna, og tvinger dem til vre en kunstig framstilling av hva som er vakkert i et samfunn. (Og jeg er veldig glad for at vi ikke er like hysteriske her i nroge, men jeg er redd for at utviklingen gr den veien uansett!) Og nr jeg ser de sier disse tingene s alle kan hre, hva gjr de nr kamera er pakket ned og de fremmede folkene er ute av huset? Som regel prver vi alltid gjre vrt beste, og framstiller oss s ordentlig som mulig nr vi skal sees av andre.

Og istendenfor trste barna nr de gjr feil, kjefter mdrene og bryter ned det lille selvbilde disse jentene har. De blir sure og oppfrer seg som trassige treringer nr barna ikke vinner, istedenfor lre dem at det viktigste er delta og gjre sitt beste. Eller faktisk ta barnet p fanget og gi det omsorg nr det er lei seg og skuffet over at det ikke ndde til toppen.


(Bildet er hentet fra google.)


Disse konkuransene skulle vrt ulovlige, for ingen barn fortjener stresset og presset som oppstr i forbindelse med dem. Hvor er det blitt av verdiene om at barn skal vre barn, og ikke utstillingsdukker? At barn skal g i klr som gir dem muligheten til utfolde seg selv, og ikke minst leve. At de skal kunne ha en flekk her og der uten at det har noe si i forhold til om de er fine eller ikke. Og hvorfor skal vi gjre veldig sm barn til voksene? Det er s utrolig feil, og jeg kan ikke forst hvorfor norske TVkanaler sender dette? Vi burde holde oss for gode til underholde oss med denne typen programmer, og jeg kan love deg at jeg ikke kommer til se flere episoder.


For et diskriminerende bilde.

Nr jeg ser disse bildene blir jeg automatisk irritert, for hvorfor skal vi alltid skille mellom tynn og tykk? Jenten i seg selv har jeg ikke noe imot, alle er fine. Uavhengi av hvordan bmi de har og begge kampanjene kunne vret gode, hadde det ikke vrt for det enorme kroppsfokuset de legger p oss.


Men nr vi kommer til teksten er det noe som skurrer, "real beauty campaign", hvordan i helvete kan det vre ekte skjnnhet nr det kun involverer en gruppe jenter? Hva med oss andre, vi som er veldig tynne, eller dem som er strre? Er ikke vi gode nok til vre med p bilde?

Og det andre bilde er ikke bedre, for om du skal ha noen til elske kroppen sin s m du ogs inkludere alle de ulike formene og fasongene som er der ute.

Jeg er lei av at vi alltid skal fremheve en gruppe, hvorfor ikke ta alle med det samme? For uansett hvordan strrelse du har, vil det alltid vre noen som synes din kropp er den beste i verden. Kan ikke samfunnet ta ansvar og vise at alle m f vre den de er?

Og til alle dem som sier at jamen det finnes jo tusenvis av slike bilder av tynne jenter, s hva er problemet om det kommer et av tykker jenter?

Problemet er at vi bare endrer fokus, og skaper et urealistisk bilde som jenter skal leve etter.

Den dagen jeg ser et bilde der det er jenter i alle fasonger og hyder vil jeg vre fornyd, da har vi grunn til feire. Men frem til da m vi desverre leve i en verden som ikke godtar et menneske for den personen de er, og dmmer det etter utseende.

Tynn VS tykk.

Nr du kaster en stein i havet, lager den ringer i vannet. Kaster du en stor stein blir det mange og store ringer og kaster du en liten blir det motsatt.

I gr kastet jeg en stein, som skulle vise seg vre veldig stor. Og det jeg sikter til n er innlegget her p bloggen min.

(http://steinihavet.blogg.no/1366707001_snakk_om__vre_ondskap.html)

Om jeg hadde vist at s mange skulle egasjere seg, ville jeg skrevet dette for lenge siden. For jeg har alltid syntes det var urettferdig at vi skal dmme andre for fremheve oss selv. Alle de fine tilbakemeldingene gjr meg stolt, de viser at det er mange som bryr seg. Og det er godt se at jeg ikke sitter alene med alle disse tankene.

En ting jeg har tenkt en del over er at det fremstilles som en konkuranse over hvem som har det vrst. Hvem bryr seg om det finnes flere bilder av tykke eller tynne ? Har det noe si? Skal vi ikke heller tenke at disse bildene er feil, ondskapsfull og lite gjennomtenkt? Vi burde flytte fokuset slik at vi kan godta at alle er forskjellige, og da er det uvesentlig hva som faktisk finnes der ute. Alle slike bilder er mobbing, enten av enkeltpersoner eller grupper, og det er noe jeg aldri kan st for.



For den som ikke er fornyd med selvbilde sitt sliter ikke mest med kroppen sin, men med tankene rundt denne. Og uansett hvordan du ser ut, vil tankene vre de samme. Det er bare bytte ut stor/liten og de vil passe inn p alle. Jeg er stygg, ingen liker meg, jeg er ekkel, alle ser ned p meg, kunne jeg bare vrt strre/mindre osv...

Om du nsker f noen til fle seg bedre, gjr det p en mte s ingen blir sret. For den beste rosen er den som kommer uten noe negativt.

Tusen takk til alle dere som har lest innlegget, kommentert og sendt meldinger, det betyr mye for meg! :)

S var tiden inne igjen!

S var tiden inne for den jvla klokkestillingen igjen, og som vanlig skaper det uorden i hverdagen vr.

For det frste er det veldig irriterende lokalisere alle klokkene i leiligheten, for det er faktisk flere en jeg skulle tro. Og jeg kan garantere at jeg alltid glemmer en av dem, noe som kan resultere i kaos. Noe jeg s langt som mulig prver unng. Jeg har enda friskt i minne de helgene med jobb der jeg har enten kommet en time fr eller en time etter tidspunktet vakten min startet, like koselig begge deler.

For det andre er det helt umulig og huske hvordan vei klokken skal stilles, og selv om jeg har en huskeregle som liksom skal hjelpe, glemmer jeg den like fort hver gang jeg tar frem klokkene. En annen egenskap jeg mangler er huske hvordan jeg stiller de ulike klokkene, for ettersom det gr 6mnd mellom hver gang glemmer jeg det s fort det er gjort. Det er rett og slett en prioritering av hva jeg m huske, og hva som kan glemmes.

For det tredje s er det helt umulig stille inn ungene, de er ikke fdt med snurrehjul eller knapper som gjr at jeg kan stille dem en time tilbake eller frem i tid. (Det er ogs grunnen til at jeg med vilje ikke stiller klokken p natten, for nr du ser p klokken den viser 05:30 blir du automatisk oppgitt og grinete, det er faktisk bedre at det str 06:30. Heldigvis hender dette bare en gang i ret. Men s kommer vi til leggetiden, og det er her utfordringen ligger. Enten skal de legges en time tidligere eller en time seiner, og begge delene gjr at ungene kommer ut av sine faste rutiner. Noe som igjen frer til at de str opp usannsynlig tidlig hver dag i minst en uke etterp, og jeg kan med hnden p hjerte si at ingen av dem klarer sovne fr de har ligget og ropt mamma i minst et par timer. Jeg har flere ganger vurdert om vi skal flge den gamle tiden, men desverre passer det ikke inn med hverdagen og alt vi m gjre.

I dag var det som vanlig en utfordring f dem til sove, og siden det plutselig er hylys dag nr de skal sove har de et godt argument for vre vkene. "Men mamma, det e jo dag enda, i gr va det kveld nr vi sku sove!!" Og til ei forandring er det en fordel at vi bor i nord-norge, s svaret var "Ja, men vi har det lyst ute hele sommern og dkker kan ikke vre vken i mange mnd." Sikkert ikke det mest fornuftige og pedagogiske svaret, men da hadde jeg alerede prvd f dem til sove i en time. N er klokken 21:39 tror jeg, om jeg ikke har bommet igjen, og de ligger enda vkene...

Kanskje p tide at vi slutter med klokkestilletullet? Det ensete det gjr er rote med hodet til alle sammen, barn, dyr og personer som er avhendig av rutiner.

Sorgen er en mrk kappe, som trykker deg ned.

Det har vrt en tff dag, med mange flelser og inntrykk.

Det svir alltid fle p sorgen til andre, for sorg fles som en tykk, tung og nedtrykkende flelse. Og det vrste er fle p den, nr du ser dine nrmeste srge, nr du ser trene til de som er tffe og sterke, og nr du sanser tankene til de ved siden av deg. Du fler deg s utolig liten, s hjelpesls og naken. Du vet at ingen ord kan dempe sorgen, for uansett hvor fornuftige ordene er, vil ikke hjerte ta dem inn i seg.

For lindre din egen smerte er det godt kunne gjre noe for hjelpe, bre en blomster, gi fra deg lommetrkler, hold rundt den som grter og vise at du er der med ditt nrvr.

Og oppe i alt dette fler du deg oppslukt av flelsene til alle rundt deg, smerten deres omslutter deg som en mrk kappe og trykker deg ned.

Men s kommer en liten lys tanke gjennom alle de mrke, du minnes det som har vrt, du kjenner at den du klemmer, holder rundt deg tilbake, du fr et blikk av takknemelighet. Da vet du at du er viktig, og at den omsorgen du prver gi er verdifull, selv om den fles s meningsls og trykket.

Den lille lyse tanken er den som gjr at du holder ut, at du ikke kveles av sorgen og knekker sammen. Den som gjr at du klarer gi omsorg til de rundt deg, den som holder mote opp nr alt er mrkt.

Det gjr alltid vondt ta farvell for bestandig, og selv om det er livets gang, s svir det og smerter hver gang noen forlater oss.

Til minne.

En gruppe folk jeg ikke klarer!

Jeg er ikke rasistisk, bare ekstremt skeptisk til folk generelt, uavhengi av farge, religion og opphav. Men med nrmere ettertanke er det en gruppe folk jeg ikke klarere, men det er kun nr de styrer en bil! Ellers kan jeg omges dem og til og med vre venner. MEN la meg for guds skyld ikke mte dem foran meg i trafikken. Og om du ikke har skjnt det til n, s er det sinkekjrere jeg snakker om, de som har all verdens med tid, ser drlig og som regel blinker nr de er kommet ut av kryss og rundkjringer.

For falle inn i gruppen sinkekjrer br du alltid ligge minst 10km under fartsgrense, uansett fre og veistandar. Du br glemme at bilen har blinklys og evt alltid bruke vinuspusser istedenfor. Du m holde begge henden p ratte og se livredd ut, selv om du har kjrt i veldig,veldig mange r. Du kan ikke bli stresser av folk som flyter og kjrer forbi deg, selv om det oppstr kritiske situasjoner, men du kan gjerne senke farten litt mer. Og du kan ALDRI slippe forbi den lange ken bak deg...

Hvem har ikke tenkt at de var ute i god tid til et mte, men s blitt overumplet av en sinke som var ute for kjre en liten sndagstur? Du ser at klokken gr og farten synker, og du vet at n blir det hektisk for komme frem i tide. Og s har vi de gangene du vet at om du skal komme frem i tide m du kjre etter fartsgrensen, og uten stopp. Da kan du vre sikker p at en en eller annen har vrt lurt p vinduene og i avtaleboken din, for da er det ALLTID en sinkekjrer som kommer foran deg.

Egentlig burde slike folk bli stoppet f bot p lik linje med de som kjrer for fort! Spesielt nr det ikke er noen ting som tilsier at de ikke kan holde fartsgrensen. De burde f en bot som svir, slik at de tenker seg om neste gang de har usannsynlig god tid. Og er til hindrer for alle andre som er fanget av tidspresset hverdagen bringer. For uansett hvor tidlig ute du er, legger de seg foran deg og gjr at du kommer for seint.

S min oppfording til alle sinker er, sjekk synet, kjr nr det er lite trafikk eller la noen andre kjre for deg!

(Om du fler deg sttet av innlegget er det helt greit, jeg har heldigvis lov ha min egen mening, og det har du ogs :D )

Slim fit og skinny jeans, til en 3ring....

Minstemann i familien fant ut at det var p tide med helt ny garderobe! (Les: Vokste 5-10cm p kort tid og ut av alle klrne sine...) S jeg tok turen innom flere av kjpesentrene i byen, for jeg hadde en plan om handle alle klrne som trengtes p samme dag. Etter noen butikker kjente jeg frustrasjon vokse, har de sluttet lage klr som barn kan bevege seg i? Jeg har gutter som er helt normal i str, s jeg regnet med at da ville de passe de fleste typene klr som var i butikken, men der tok jeg VELDIG feil. Klrne m vre laget av noen som ALDRI har vrt i nrheten av et barn og som antakligvis har sltt hode s de ikke husker noen ting av tiden fr de fylte 10r...For det kan umulig vre noen med barn som lager bukser som er s trange at guttene ikke kan bye knrne og gir dem navn som Slim fit og skinny. Vanligvis bryr jeg meg fint lite om hva ting heter, men nr de lager klr med disse navnene til 4ringer blir jeg provosert og rasende! ER det rart at s veldig mange unge i dag sliter med spiseforstyreleser nr presset alerede kommer nr de er smbarn. (Og nr jeg tok en titt innom jenteavdelingen vil jeg pst at buksene var enda trangere der! Og det er rett og slett en katastrofe!) For si det sn, av 7bukser var det kun en model som jeg kan bruke p guttene mine, og som jeg anser som ansvarlig bruke p aktive barn. Hvorfor kan de ikke lage klr som faktisk er brukbare, som barna kan bevege seg fritt i og som de ikke m skvises inn i? OG om de m ha navn p de ulike typene, kan de gi dem navn som bten, bilen, toget, flyet, blomsten osv. MEn s lenge bukser fr kategorier som slim fitt, skinny jeans osv kan jeg love deg at jeg aldri kjper dem til mine unger. Jeg har overhode ingen planer om ke presset p dem, som jeg vet de vil mte etter hvert, og for at de skal bli mest mulig rustet til takle dette skal jeg alltid oppmuntre dem til vre fornyd med den dem er. For uansett str og fasong s er du fantastisk! Den som sier noe annet mangler hjerneceller og har garantert et s lavt selvbilde at de aldri vil kunne f det bra med seg selv.

Jeg hper virkelig at kjedene tenker seg om snart, og faktisk ser konsekvensen de skaper med selge denne typen klr. For hva er vel vitsen med at barn skal flge moten, er det ikke viktiger at de fr klr som passer til deres hverdag og oppfordrer dem til en aktiv livstil.

Jeg kunne sikkert skrevet sider opp og sider ned om temaet, men jeg avslutter heller med si " Satans idiota som har laga de latterlige klrne, mtte dem bli syd inne i et laken!" Og lover at det etter hvert vil komme noen litt mer positive innlegg, for dette kan bli deprimerende lesing!