hits

Bildedryss

Joda, jeg er her enda!

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle om en harmonisk hverdag med lykkelige barn og avslappede foreldre som sitter i sofaen med strikking eller avis i fanget. Men dessverre er hverdagen vår noe helt annet for tiden. Søvnmangelen er stor og minstemann sliter. Men heldigvis har vi noen magiske glimt innimellom som gir oss energi og lykke nok til å holde oss gående når de vonde følelsene sliter i hver eneste nerve i kroppen og søvnmangelen tærer. Og det er de øyeblikkene jeg har planer om å huske

Som du kanskje skjønner er bloggpausen min over, etter en lang stund hvor tastaturet har fått hvile. Humøret mitt har ikke vært der at ordene fikk flyte, og om jeg skulle skrevet noe ville det vært negative ord som ikke er det jeg vil formidle. 

Siden sist har vi vært på førskole med minstemann, tenk at han skal starte på skolen til høsten. Vi er spente, men heldigvis er ikke skolelivet helt ukjent for oss. Storebror er der, og på en måte føles det litt godt. Jeg vet at han vil holde et øye med lillebroren, for søskenkjærligheten er sterk med det samme vi foreldrene snur ryggen til og ikke ser dem. Men når vi ser på dem kan de krangle så hår og negler flagrer alle veier. 

Vi er også blitt mer kjent med fotball livet, men det krever nok et eget innlegg. Etter gårsdagen der vi sto i snø og hagel storm og så på småtassene spille innså jeg at dette ikke er noe for meg. Og av en eller annen grunn er forventningene slik at alle skal elske den typen aktiviteter og stille opp med enorme mengder energi og et glis om munnen. Men temaet er ikke svart/hvit, så det finnes glimt av glede i opplegget vi går gjennom. 

Våren i nord gir mange utfordringer, men av og til kommer det glimt av sol på himmelen. Og denne våren har vi blitt bortskjemt med dagevis med sol og varme. Tenk at vi har hatt dager som har vært så varme at ullsokkene har fått hvile og at småtær har fått kjenne på vannet i havet. (Ikke særlig varmt, men det kan man vel heller ikke forvente i mai/juni). Men like fort som solen kommer kan været slå om, og plutselig står vi der med shorts i snøstorm. Men jeg klager ikke, jeg vet hvor jeg bor. (Okei, jeg bruker å klage en del, men for det meste er jeg fornøyd!) 

Og til slutt vil jeg dele noen bilder fra den siste tiden, for kamera er funnet frem på ny og gjennom det kan jeg fange alle de glimtene av lykke jeg vil huske, og noen øyeblikk som ikke er fult så lykkelige. 


Beklager om noen av naboene mangler blomster fra bedene sine, men minstemann ville bare glede mammaen sin! 

Også bamser trenger varme, så da var det bare å finne frem garn og pinner. Eieren ble veldig fornøyd med resultatet!

Papirmøllen stopper aldri og som vanlig ligger det halvferdige dokumenter rundt og kring hos oss. 

Vårværet skifter fra time til time, og vi vet aldri hva vi får. Værmeldingene er ikke spesielt presise, så dem kan man ikke stole på!

Fotballturnering med strikkingen i veska, like greit å ordne ullgenserne som trengs til vinteren nå. 

Fotball er gøy, men gir også vonde smerter for minstemann. Men gleden av treningen gir mer glede enn negative følelser for han, Og trening er viktig for kroppen. 
Omsider fikk eldstemann teste hengekøya, og jeg må si meg imponert over at han klarte å henge den opp selv uten at han ramlet i bakken. 
Et typisk familiebilde tatt på pappas bursdag. Jeg, eldstemann og fine mammaen min poserer stort sett velvillig. 

Vi har også vært på gårdsbesøk og forstyrret bonden som var i arbeid. Jeg beundrer jobben de gjør, og spesielt når lammingen starter. 

Minstemann måtte kose litt med en av de unge damene som ventet på fødselen. 

Også de minste måtte få besøk, og guttene syntes det var stor stas. Å se lammene hoppe rundt er en fryd for øyet. 

Oppdagelsestur er viktig, så vi besøkte et område vi alltid har kjørt forbi. 

Og turen er god trening både for store og små, men spesielt for minstemann som sliter litt med balansen. Eldstemann liker å leke nært med vannet, så jeg var noe bekymret for å måtte ta med hjem en søkkvåt unge! 

Sola kom frem, og hele kroppen måtte få litt sol. Viktig å få så mye D-vitamin som mulig! Jeg bør vel øve litt på poseringer, for jeg imponerer ikke som modell. 

Jeg klarte også å gå i veien for kamera når det skulle forevige den mektige utsikten vi har rundt oss på hytta. 

Eldstemann har fått seg båt hos pappaen sin, så vi lånte den med oss til hytta. Guttene elsker å være på havet, og det er stor stas når de slipper å ha en av oss i båten. Jeg fikk etter litt diskusjon og bestikkelser lov til å ro en tur, og mine gamle ferdigheter er ikke glemt. Det var en nydelig sommerdag i mai, hvor vi kunne gå lettkledd ute i fønvind og bare nyte dagen.

Eldstemann er en sterk gutt, så han klarte helt fint  dra opp båten selv og knyte den fast. (Med minstemann i hælene som garantert lærte mye nytt den dagen.) Og tenk, det var så varmt at også han kunne gå uten sko i fjæra! 

Den siste tiden har jeg laget mye, og disse skal etter hvert bli brosjer og pynt. Så selv om jeg ikke har vært aktiv på bloggen med å skape tekster har kreativiteten fått spire med heklenål og strikkepinner. For å sitte helt i ro med armene i fanget er ikke noe jeg har evnen til! 

Facebooksiden min finner du her og på instagram/snap finner du meg som #steinihavet

Noen bilder fra en rimelig bra helg!

Helgen har stort sett vært harmonisk, og over all forventning i forhold til normalen! Siden det var meldt bra vært satte vi avgårde til campingvogna litt for sent på fredagskvelden, med fjordland grøt stappa i bagasjen og godt humør. Vi ville være fremme rundt leggetid, men kom frem til at ungan ville overleve det helt fint. Og vi voksene ville heller ikke ta skade av litt ekstra stress. Underveis husket jeg på å ringe mine foreldre å be dem om å slå på varmen. Minusgrader ute betyr alt annet en sommertemperatur inne. 


Vel fremme var det bare å innse at det ikke var blitt mer en noen få grader varmere, og under teppene ligger en unge. Han hadde heldigvis en usedvanlig bra ettermiddag, og jeg mistenker at det varme bassenget og treningen på dagen er årsaken. Eldstemann var mer opptatt med å springe rundt ute, for nordlyset hadde meldt sin ankomst en stund før vi kom frem. 

Når vi fikk litt mer varme i vogna var det klart for dagens middag, en gang mellom åtte og ni på kvelden. Og han Fjordland sviktet ikke, grøten smakte godt  og guttene kastet innpå så vi fortest mulig kunne slå av lysene og se på verdens beste tv. Den du finner utenfor vinduet en iskald høstnatt langt i nord. Smurfen skulle for første gang se nordlyset! 

Eldstemann syntes det var fin temp og minstemann var fortsatt godt pakket inn i to pledd og tykke ullklær. Jeg gjentok mantra "iskald vogn er sjarmen med høstkvelder" inne i hode mitt, men det hjalp ikke spesielt. Jeg hater å fryse, og så helst at det var 23 grader inne når vi kom frem. Heldigvis varmer gleden til ungene så mye når de blir ivrige at jeg innimellom glemte at tærne var iskalde. Og de var helt i himmelen når de så lyset danse over i himmelen i massevis av farger og fasonger. 

Aiaiai, tidenes dårligste bilde av tidenes beste nordlys. Så typisk at jeg manglet den viktigste delen til stativet, jeg som endelig skulle ta bilder av begivenheten. Og når jeg endelig hadde fått barna i seng og klart å feste kamera med hårstrikk i stativet var nordlyset lei av å vente på meg. Men en stund var det så mye nordlys at hele området rundt oss ble opplyst. Ord kan ikke beskrive det vi så. 

Lørdagen bestemte vi oss for å dra på utflukt i det fine høst landskapet, og vi tok søsteren mi med oss så mamma og pappa fikk litt ørefred. Hun kan skravle like mye som meg, og selv om hun er voksen og kan passe på seg selv liker jeg å tro at hun ikke er det. Er det ikke sånn storesøsken skal være?! 

"Mamma, æ e på toppen av fjellet! TA BILDE!"  

Vi fant også et hi, noe som ble ivrig diskutert av de to minste i følget. Eldstemann var ikke så sikker på at det var et revehi, og dessverre hadde vi ingen fasit med som kunne si hva som var rett. 

Nydelige Ullsfjorden badet i sollys! Det var litt kaldt siden vinden merkes godt, men vi hadde godt med klær på så alle var gode å varme. 

Eldstemann var for det meste 50meter foran oss, så det var ikke så lett å fange han i kamera. Og han syntes jeg var mest irriterende når jeg prøvede å nærme meg, så jeg må vel bare innse at jeg ikke er så populær som jeg var før. 

Meg og mine fine nye sko som var overraskende bra å gå med både i lyngen og fjæra! 

Han her møtte vi sist runde vi var i fjæra, og han dukket opp denne gangen også. Sjarmerende type, veldig fotogen vil jeg påstå!

Jeg og søsteren min hadde det veldig morsomt, og om noen så i kikkert fra andre siden av fjorden ville de helt sikkert tro det var rablet for oss eller at folkene fra steinaldertiden hadde kommet tilbake. De skal visstnok hatt tilholdssted her, og i område vi var på nå skal det være en gammel gravplass også. Minstemann var på leting etter dem, og syntes mora og tanta var fryktelig kjedelig. 

"Æ går, dåkker får komme etter når dåkker e ferdig å leke!"

I dag tok vi morgen alt for tidlig, og siden det var regn ute holdt vi oss inne! Mulig det bare regnet noen få dråper, men det høres mye voldsommere ut inne i campingvogna. Eldstemann gjorde sin plikt og leste for lillebroren, eller det var i alle fall det han sa selv. Jeg takket og bukket og passet på å skryte ekstra mye. 

Facebooksiden min finner du her. 

Æ fær på havet!

Hva skal man med luksus yacht når man kan dra på havet med fiskebåt?! Ingen luksus kan måle seg med opplevelsen av å skaffe mat til familien og oppleve nærområdet fra en annen side en den vi vanligvis ser. Så i går var vi på fisketur, og vi hadde en fantastisk dag. Jeg må neste advare om noen blodige bilder av fisken som skal bli middagsmaten vår, i tilfelle noen svimer av ved synet av røde dråper, eller om noen ønsker å leve i illusjonen om at fisken kommer fra butikken i ferdig oppdelte biter.  På vei ut mot storhavet, med en følelse av å være helt uten balanse. Men det gikk seg til når rustene sjøbeinsferdigheter kom på plass. 
Minstemann hadde ca en milion spørsmål om hvordan båten fungerte, og det var en fryd å se hvor fornøyd han var. 
Nesten ingen følelse slår den du får når du kjenner det rykke i snøret og noe hvitt lurer nede i vannet! 
Det er fint å kunne lære bort det jeg vokste opp med til minstemann, og noen av mine beste barndomsminner er på fisketur med pappa. Minstemann måtte også prøve fiskelykken, og når snøret hans gikk i bunnen insisterte han på at det var en ubåt. 
Det var en voksen størrelse på storseien vi fikk, så den skal bli et par nydelige middager. Men selv om fisking er gøy var det godt med en pust i bakken. 
Jeg måtte også prøve fiskestangen, og sannelig fikk jeg en stor torsk på første forsøk. Men jeg innså fort at jeg ikke er dreven på å dra den opp, så jeg måtte be om assistanse.  
Lørdagsgodtet ble også med i bagasjen, og mens minstemann koste seg med det brukte mor i huset tiden til å ta bilder. 
Når vi var ferdige å fiske gikk vi mot et gammelt fiskebruk, og på veien kunne vi nyte verdens vakreste maleri som endret seg for hver meter vi passerte. Det er så lett å glemme hvor fantastisk vi har det rundt oss.
Vi hadde stort sett lettskyet hele dagen, men når vi nærmet oss land lå det et grått teppe over oss. Men vi hadde godt med klær på, så selv om det ikke var spesielt varmt hadde vi det behagelig. 
Vi fikk servert nydelig suppe og ferske rundstykker, og jeg klarte å få til et bilde før vi kastet oss over maten. 
Vi gikk også på land en tur, og øya vi var på va full av disse nydelige blomstene. Minstemann stortrivdes og var superfornøyd med alle skattene vi fant i form av skjel og krabbeklør. Så det var en ordentlig opplevelsesreise. 
Jeg måtte jo ha noen blomster med meg hjem, siden jeg oppgraderer blomsterbedet vårt. 
På hjemveien var minstemann utslitt, og da var det godt å kunne legge seg litt i køyesengen. Han sovnet med det samme hode traff puten. Natten i forveien var dårlig, så han trengte nok søvnen. Små føtter som verker krever mye energi, og det selv om han fikk smertestillende før vi dro. 

Vel hjemme var det på tide å friske opp teknikken med å skjære filet, og det gikk rimelig greit selv om kniven var ukvass. Det skal sies at jeg brukte lang tid, men så er det jo over ti år siden sist. Mulig jeg er en smule bortskjemt som har sluppet unna så lenge. Men til slutt var fisken klar og posene merket med innhold, så vi kan se frem til mange gode middager i tiden fremover. 

Facebooksiden min finner du her. 

Så var helgen over.

Ny runde med snørr og feber er kastet over oss, men før minstemann ble syk har vi hatt en strålende helg. Den har i grunnen vært veldig harmonisk, og det er nesten så jeg ikke tror på meg selv når jeg sier det. 

Søndagen har vi brukt til kjedelig husarbeid, sofa-sliting og vafler til kveldsmat. (Dårlig med bilder av eldstemann, han synes ikke det er gøy å tilbringe tid lamme den kjedelige moren, stefaren og syke lillebroren, så han har vært ute stort sett hele dagen.)Lørdag kjørte vi på hyttebesøk til mine foreldre, og gjensynsgleden til minstemann og traktoren hans var stor. 
Eldstemann gledet seg mest til å prøve trampolinen, men først må sikkerheten ivaretas. 
Den ni år gamle fotografen og den fem år gamle sikkerhetssjefen var ikke fornøyde med den ulydige arbeideren som hoppet uten sikkerhetsnett. Jeg fikk passet påskrevet og lovet at jeg aldri skulle gjøre det igjen. 
Nesten klart, og et nytt prøvehopp måtte på plass. Som forøvrig ble det siste, ettersom jeg var redd for å hoppe over nettingen samtidig som tyngdekraften spilte meg et puss. Les: Et par dråper slipper lett ut når du har sluppet ut et par unger, om du ikke er veldig, veldig forsiktig. Ja og dette er garantert en av de kommentarene ungene kommer til å synes er mest flaue på morens blogg, men jeg mistenker at dette er noe svært mange kvinner opplever hver gang de skal more seg med trampolinehopping. Så da kan jeg jo ikke la være å nevne det. 

Minstemann var første mann ut. 
Men først måtte vi redde unna en flue så den ikke ble trampet på. 

Så skulle de hoppe litt i lag, eller eldstemann skulle hoppe og minstemann fikk sitte. Kjempeunderholdning for både liten og stor. 

Her er vi så snille å henger opp fuglekasser, også lager de seg reir på taket?! 

Hvem er dere, og hvor er det blitt av ungene mine?! 

Det eneste som forstyrret harmonien vår var et småfly og litt iskald vind. 

Neste mål for dagen var å male troll.

Vi var alle dypt konsentrerte i fem minutter, og etter det ble jeg sittende igjen alene å male. 

Det ferdige resultatet, som vi alle måtte si oss veldig fornøyde med. 

Facebooksiden min finner du her.

Baker-minstemann og mamma på nye eventyr.

En eller annen gang i løpet av de siste syv dagene her jeg lovet å lage kake sammen med minstemann, jeg mistenker at det kan ha vært på tirsdag eller onsdag når jeg sov middagshvil på sofaen. Og siden jeg hadde veldig lyst på sjokoladekake i dag siden halsen er hundre ganger bedre enn i går, var det på tide å holde mitt løfte. (Jepp, kake to ganger på en uke, men tenker det jevner seg ut med alle de andre ukene i året jeg ikke vil være husmor.)

Minstemann er en veldig flink hjelper, og han imponerte med eggknuser ferdighetene sine. 

Han informerte om at han var supermann og siden han var så strek eksploderte det siste egget når han tok i det. 

Etter en liten brifing rundt sikkerhet fikk han lov å helle smøret i bakebollen, og det var stor stas. "Mamma, dette er første gangen jeg tømmer smør i bakebollen!". 

Egg, sukker og smør, en smakfull blanding som vi selvfølgelig måtte smake litt på! 

Jeg fikk til og med smuglet inn noen regnestykker, sånn for å godgjøre den dårlige samvittigheten for at det har blitt litt for mye kake de siste dagene. 

Han fikk det ærefulle oppdraget med å telle t-skjene med bakepulver, og han utførte oppgaven perfekt. 

Melken må også i bollen, selv om minstemann ikke synes at den smaker godt. (Han tåler små mengder melk, men foretrekker den vi blander ut til han.) 

Sukk, tenk at den lille skatten min er blitt så stor! 

"Se mamma, nå blir det sjokoladekakedeig!" 

Smaksprøver er obligatoriske, og vi var veldig enige om at røren smakte veldig godt. 

Snart er kaken klar, og magene rumler.

Minstemann trengte en sittepause så jeg avsluttet prosjektet. 


Den siste og beste ingrediensen er på plass, og kaken kan ta turen i ovnen. 

Han var flink å passe på kaken, og informerte om hver eneste endring han så. 

Jeg klarer aldri å vente til kaken er avkjølt før jeg prøvesmaker, og det selv om sjokoladekremen på toppen smelter. Den fikk terningkast fem, og og det var sjokoladekremen som trakk den ned. Så jeg må med andre ord prøve en ny variant neste gang. 

Når kaken var ferdig overlot jeg oppvasken til min bedre halvdel, som den kjipe dama jeg er. Det er jo han som sier at jeg er allergisk mot oppvaskmaskin, så den tør jeg ikke røre. (Og han fikk nystekt sjokoladekake, så han skal ikke klage!) 

Facebooksiden min finner du her. 

Helgetur i campingvogna. (Bildedryss)

Da er enda en helg over, og vi kan skryte på oss en ikke så veldig harmonisk familietid. Hurra for unger som tøyer strikken for langt og hurra for pakningen som gikk til faens på campingvogna. 

Men noen lykkelige stunder har vi hatt, og da har jo også kamera vært fremme. Når vi ikke hadde det fult så bra, var det siste jeg hadde lyst til å ta bilder, selv om de sikkert kunne vært underholdende for andre øyne enn våres. 

Så her kommer et aldri så "lite" bildedryss fra helgen vår! 


Minstemann var fornøyd med å endelig være hos traktoren sin igjen.

Eldstemann prøvde å studere fuglene på nært hold. 

Skogen er under forvandling og snart blir den grønn. Pappa passet på å forstyrre fuglesang og helgefreden med å sage ved. 

Minstemann og traktoren hold i lag i en god time før de tok seg en pause. 

Campingvogna fikk selskap av tre biler, og var fornøyd med det etter en lang vinter hvor eneste selskap har vært gaupa, reven og traktoren. 

Også jeg måtte studere småfuglene, og det gamle buret jeg drasset med meg hjem en eller annen gang i barndommen. 

En skeptisk kar som ikke ville komme oss for nær. 

Etter en stund ble det litt for mye mas, og vi bestemte oss for å gå i fjæra. (Les: Jeg bestemte...)

Guttene hadde det travelt, eller så var det bare vi som somlet. 

Gammelsjåen holder fortsatt stand etter vinterstormene. Alltid like spennende å se om den kanskje har klappet helt sammen.

En av de bedre veistrekningene utover mot Jøvika. (Helt sant, selv om det ikke ser sånn ut.) 

Smårampen var fornøyde med at bestefar også ble med i fjæra, men klarte ikke å overtale han til båttur. 

Havet lå stille og rolig før regnet kom. 

Obligatorisk aktivitet i fjæra! (Og opphavet til navnet på bloggen.) 

Eldstemann inspiserer sneglene før steinen går i havet. 

Inntørket fiskehode må forskes på, før de kastes unna fordi det lukter "æsj". 

En av fjæras fineste skatter. 

Jepp, vi går i tangen der det er glattest. Litt utfordringer må det jo være plass til. 
En sliten tass som ikke var helt i form og holdt seg i ro med tauet han hadde fått hos bestefaren.Prøve om disse kunne gi meg noen nye kjoler, men de virket ikke. Og enda flere skatter.Minstemann holdt seg i ro og fulgte med en båt som lå ute på fjorden. Eldstemann opptatt med steinknusing. Dypt konsentrert om oppgaven.Når regnet kom holdt vi oss inne, og da er tegnesaker gode å ha. Minstemann tegnet familien og campingvogna, og kunne fortelle at moren var en gammel geit. Veldig sjarmerende må jeg si. Lørdagens hytte outfit.Når det verker i bena er det godt med lekestund i den gode, varme hytta til bestemor og bestefar.


Et sjeldent bilde av meg og eldstemann. Han synes ikke det er så fryktelig morsomt å klemme moren mer! 

Flaks at det er veranda på hytta så jeg kan stå tørt og ta bilder av småfuglene. Denne karen skulle helt sikkert ønske at bladene hadde kommet ut. 

Kompisen så også ut til å lengte etter bedre vær. 

Sjarmerende type som ventet på tur, det var kun en inne i buret av gangen.

Og sistemann som ble foreviget før jeg ble så kald at jeg ikke orket å stå ute mer. 

Nå kan bare arbeidsuken starte, så krysser vi fingrene for at neste helg blir bedre for oss alle. 

Facebooksiden min finner du her. 

Da er småbarnsperioden offisielt over!

Tenk, i går på selveste 1.mai lærte minstemann seg å sykle uten støttehjul, og jeg ble så stolt at tårene spratt i øynene. Det er ingen ting som føles så godt som å se at barna mestrer nye ting, uansett om det er store eller små skritt. 

Minstemann måtte først teste sykkelen med støttehjulene, bare for å finne rett form som han sa.  

Så skulle hjulene av, og minstemann var god hjelp når skruene skulle løs.

Pappaen tok første runden, men ble degradert til fotograf av den minste. Så du kan trygt si at jeg fikk en god trimtur når vi prøvde oss frem. 

Han var så stolt når han fikk til, og du kunne se stoltheten skinne ut av det lille ansiktet. Og med tanke på at han hadde øyelappen på gikk det overraskende lett, han ser ikke så alt for mye på øye som får trening, og det merkes godt når han skal bedømme avstand. 

Stolt gutt som snudde sykkel for en ny runde. Synd de ikke har kostet gaten, for alle småsteinene utgjorde en aldri så liten sikkerhetsrisiko når hjulene skled på grusen og han ikke fikk bremset. 

Ifølge han selv skrenset han inn i oppkjørselen når vi var klar for en pause, og vi måtte alle beundre merket som ble i grusen. 

Kjekt med litt juice etter syklingen. 

Mamma og pappa flagget for arbeidernes dag, og hele byen badet i et nydelig vær. Litt kald vind, men vi er vant til kulde og taklet dette bra! 

Denne helgen har vi avlastning, så på kvelden kjørte vi oss en tur på fjellet. (Det holdt med treningen jeg fikk da minstemann syklet, så la ikke opp til de helt store anstrengelsene resten av dagen. ) For de som er kjent på Kvaløya er dette bilde tatt på vei over mot Rekvika og veien vi ser er mot Tromvika og utover fjordene. 



Månen tittet også frem. Det er ikke mye mørke igjen på natten nå, og vi kan glede oss til mange kvelder med diskusjon fordi ungene påstår det er dag ute og ikke natt! 

Facebooksiden min finner du her. 

Velkommen 2015, og farvel 2014!

Da er vi ankommet 2015 og en aldri så liten oppdatering fra den siste dagen i 2014 er på sin plass. Nyttårskvelden var vi sammen med mine foreldre, minste søsteren min og hennes type. Eldstemann kom hjem på ettermiddagen, og gledet seg til å feire denne nyttårsaften med oss. Han er annet hvert år hos pappaen sin, til lillebrorens frustrasjon. Han ser helst at broren alltid er hjemme, selv om de kan krangle så leker flagrer alle veier. (Og nå insisterer han på at neste år skal han være med broren til pappaen hans.) 

Når vi gikk inn i 2015 sto jeg ute og ble dusjet fra oven. Det pøste ned, og regnet klarte stadig å lirke seg ned mellom skjerfet og jakken. Det var jeg og eldstemann som sto ute i regnet, og så det fine fyrverkeriet bli sendt opp rundt oss. Og jeg må si at det var en av de stundene du virkelig kjenner på lykken av å ha barn, for gleden deres smittes over til alle rundt seg. Minstemann hadde tatt kveld, og vi sendte opp noen raketter sammen med han tidligere på kvelden. Vi er heldige som har gutter som ikke er redd for dette, og hadde det vært opp til meg hadde vi ikke kjøpt fyrverkeri i det hele tatt. Men der er jeg nedstemt av guttene, så da får jeg heller nyte de fine fargene.

Jeg har aldri vært den som har sett den store fascinasjonen med nyttårsfeiringen, og liker på denne dagen å holde meg i ro hjemme, sammen med barna mine. Vi drikker ikke alkohol når barna er tilstede, så vi har en veldig barnevennlig feiring der vi tilbringer tid sammen. Så kvelden bruker vi til  se barne-tv sammen, for så å kanskje spille noen brettspill. Men ikke i år, for minstemann hadde en dårlig dag og da blir det bare gråt om ikke spillet går hans vei. Men vi tar dagen som den kommer, og legger vekt på at vi skal ha det godt i hverandres selskap. Selvfølgelig høres det veldig fint ut i praksis, men egentlig bruker vi mesteparten av tiden til å megle mellom to overtrøtte brødre som insisterer på å være våken resten av året. Og det får de lov til, for denne ene dagen i året. 

Når vi skal å spise middag skal penklærne på, minstemann er strålende fornøyd med og kunne pynte seg, og eldstemann springer å gjemme seg. Siden jeg krangler på han både skjorte, vest og pen bukse får han velge sokker selv. Da velger han selvfølgelig noen med mye farge, for så å komme glisende ut av badet for å se om mor i huset sier noe om saken. 

En herremann som ikke hadde noe som helst lyst å samarbeide med sin mor fotografen, men etter bestikkelse med ekstra spilletid dagen etter gikk det seg til! 


Guttene spratt opp i vinduet hver gang de hørte et smell, for de skulle ikke gå glipp av noe så spennende som alle rakettene som skytes opp i byggefeltet rundt oss. Bestemor var ikke helt enig i at de skulle ommøblere vinduskarmen og bruke gardinene som lianer. Men det gikk greit uten knuste pyntesaker eller gardinstenger i hode. 


Så var tiden inne for familiebilde, og som vanlig gikk det ikke helt etter min plan. Ungene var ikke klare å sitte i ro, og når den ene så i kamera så den andre bort. Men på en annen side er jo bilde over et ekte familiebilde, for det illustrerer jo det kaoset vi stort sett utgjør. 


Det ble et kline bilde også, selv om barna gikk inn for å være linselus foran kamera. For selv etter alle de årene vi har holdt i lag å sett hverandres dårlige dager er det gode følelser inne i bilde. 


Av femti bilder ble ett bra av meg selv, og til uken blir det idiotiske kamera levert inn. For ikke vil de fokuserer og i alle fall ikke ta bilder raskt. Dette er andre gangen det oppfører seg slik, så til uken må jeg levere det inn for en sjekk. Så håper jeg bare at problemet blir fikset, og jeg får det tilbake rimelig kjapt! (Sist gikk det tre måneder, og jeg ser ikke helt for meg at jeg skal klare seg så lenge uten kamera, for det gamle har jeg solgt!)


Også minstemann fikk velge sokker selv, og insisterte på at jeg måtte ta bilde av dem. For de var jo bare såååå kule! 


Lillesøstera tok ansvar å hjalp til med oppryddingen, mens jeg tok bilder av alle som var i nærheten. Jeg er helt sikkert ekstremt irriterende, men mistenker at det er genetisk siden jeg minnes at min far en gang holdt på med det samme. 


I ca  fem minutter lå rampen i ro, eldstemann fant et ulest Donald pocket. Minstemann hadde vondt i bena, og da er det ikke unormalt at han låser dem fast i bordkanten. 


Et svært sjarmerende bilde, men det som hendte to sekunder etterpå var at den minste ble rasende for at broren rørte han og stjele plass i vinduet, og moren fikk passet påskrevet når det kom til terrorisering med kamera. Ekte søskenkjærlighet med andre ord. 


Så var det tid for selvfotografering, men det har jeg ikke spesielt talent for. Legg merke til flekkende på kjolen, den hadde nemlig fungert som serviett under middagen. Minstemann syntes ikke moren trengte å se helt flekkfri ut, for når jeg klaget på dem sa han "Men mamma da, du ser jo ut som ei mamma nu!".


Bilde nr. 27 fanget hode mitt, så det er vel det nærmeste selfie jeg kommer på en stund! 


Guttene ble etter hvert overtrøtte og en smule rastløse, og da var eldstemann bokstavelig talt opp under taket. Tror den gutten kan få en karriere innen klatring, for han kommer seg opp stort sett over alt.




Minstemann kunne selvfølgelig ikke være noe dårligere enn storebroren, og han valgte å bruke brannmuren som lekestativ. 

I dag sto jeg opp til at den eldste og den minste i familien var i dårlig form, og jeg hadde en mistanke om omgangssjuke. Heldigvis ser det ikke ut til at de blir dårligere, så jeg krysser finger og tær for at det går over fort. Og ikke minst at jeg og eldstemann går fri! Men sånn i tilfelle jeg skulle bli strøken, pakket jeg bort de fem eskene med julepynt, tørket støv og støvsuget hele leiligheten, kastet ut juletreet og støvsugde på nytt.

Så med dette ønsker jeg alle sammen lykke til med nytt år, der de positive hendelsene overskygger de negative! 

Facebooksiden min finner du her. 

Så var julaften over, og vi sier oss fornøyd med dagen selv om ettermiddagen ble strevsom!

Endelig har roen lagt seg over hjemmet, og jeg kan la tankene vandre. Det har vært en lang dag som startet bra, og hverken småkrangling mellom brødre eller en grytidlig start på dagen kunne ta bort den gode lykkefølelsen du får når alt er godt rundt deg. Så det ble litt ekstra vondt å se at minstemann få mer vondt enn vanlig, for jeg skulle så inderlig gjerne sett at han fikk ha en god dag. Og med smertene synker humøret hans, og alt blir feil, men alt det er lett å takle, helt til han ikke vil at vi skal være nær han. Når han gråter og gråter og bare vil at vi skal forsvinne, da blør mammahjerte. Men jeg håper han vil huske de gode minnene fra denne dagen, og ikke de som er vonde. 

Mor i huset har rotet bort julestrømpene, så da er en skuffe full av gode og varme ullsokker god å ha! Guttene syntes det hele var svært festlig, og jeg mistenker at jeg blir å gjenta prosedyren neste år! 

På formiddagen gikk vi ut for å se militærhelikoptrene som kom flygende i formasjon, og da var pappas rygg god å ha for den minste i huset. 

Eldstemann på sin side var langt oppe i busken før vi kom oss ut av døren, og han hadde helt klart den beste utsikten der han var langt over bakken og ga bestemoren magesår. Hun har vist glemt at jeg og søsknene våre var like høyt oppe i trærne, uten at hun var videre bekymret for oss den gangen. 

Helt skyfritt og nydelig lys da helikoptrene kom forbi, og gleden var stor både for barn og voksen. Dessverre hadde jeg et kamera med meg ut som nektet å samarbeide, så etter jul må det inn på sjekk. 

Hjemmelaget kakao med krem og skive med brunost er obligatorisk på kalde vinterdager som denne, og at det er julaften gjorde at den smakte litt ekstra godt! (Jepp, koppen er like stor som den ser ut!) 


Stuen og kjøkkenkroken så ryddig som den kan bli, så der må jeg bare klappe meg selv på skulderen! Julemiddagen var aldeles nydelig, og jeg ser helt klart frem til neste gang pinnekjøttet skal på ovnen. (Som heldigvis er nyttårsaften så jeg ikke må vente så alt for lenge!)


Dagens antrekk er en kjole jeg kjøpte for minst fire år siden, og ulltøflene valgte jeg ut for å matche duken som vanligvis ligger på bordet! Strikkingen er selvfølgelig bare rekvisitter, slik at det hele skal se ekstra hjemmekoselig ut. (Og for dem som lurer skal det bli nye votter til eldstemann.)

En bamseklem er godt å få under gaveåpningen når vi var en tur oppe hos mine foreldre. Vi går alltid innom dem for å se gaveåpningen på julaften, før vi selv åpner våre pakker nede. Og i år var søsteren min, guttungen hennes og søskenbarnet vårt der for å feire jul, og det var koselig å være sammen med dem alle. 

En av de fineste pakkene som lå under treet i år! Minstemann har laget den selv i barnehagen, og har virkelig gledet seg til vi skulle åpne den. 


Inne i pakken lå et nydelig julehjerte som han hadde laget, og han strålte når vi ga han ros for den vakre pynten han ordnet til oss.


Lillejulaften kom det en pakke i posten til meg, og jeg har faktisk ingen anelse om hvem det er som har tatt seg tid til å lage og sende meg en gave. Men hvem du nå en gang er Nissemor, så skal du vite at den varmer mer en føttene mine! Lesten fra sist år er enda i bruk, og er fremme når føttene kan pynte seg litt ekstra! Tusen, tusen takk, de var nydelige, og du trenger ikke være redd for at de blir liggende urørte i skuffen for ullsokker! Også korte var godt å lese, og det skal jeg ta vare og lese når de vanskelige dagene i hverdagen kommer! 

Tøflene ble byttet bort, og nylæstan måtte på, og det er de enda! Så igjen, tusen millioner takk for både gaven og omtanken som ligger bak! 


Julegaven fra minstemann har funnet plassen sin på treet, og jeg kjenner en tåre i øynekroken når jeg tenker på omtanken den lille tassen vår har for andre. For selv når han selv har vondt, ønsker han å være god mot de rundt seg. 




En annen pakke som lå under treet var fra eldstemann til lillebroren, og jeg kjenner at jeg blir så utrolig stolt og glad når guttene viser omsorg for hverandre. Bildet hadde han malt på skolen, og båret hjem før malingen var tørr i mage, mange minusgrader en av de siste dagene nå før jul. Du kunne se stoltheten lyse i øynene når han fortalte at dette bilde skulle han gi til lillebror som han kunne ha over sengen. Og på nytt kjente jeg tårene i øynene når jeg så de to guttene smile på gulvet når den minste åpnet sin presang, og utbrøt at det var den fineste julegaven! 

Siden ettermiddagen og kvelden var langt fra bra for lillemann ble det ikke tatt flere bilder, men kvelden brukte vi til trøsting, fangkos og litt legobygging innimellom. 

Men selv om dagen ble som den ble, har vi hatt mange fine stunder som vi kan glede oss over i dagene og månedene som kommer. 

Så nå kan bare natten komme, og vi krysser fingrene for at den er god. 

Facebooksiden min finner du her. 

De obligatoriske feriebildene!

Litt vemodig innser jeg at siste dag av sommerferien er over, og i morgen må jeg opp før småfuglene! Så tenkte det var på sin plass å dele noen feriebilder, ettersom jeg har vært uten nett store deler av ferien. (Eller, så dårlig nett at opplasting av bilder var helt umulig!)

 

Første stopp på turen, og vi våknet til strålende sol! Men det hold med en natt i Luleå før turen gikk videre!

 

En av de mange små krypene som ble studert nøye iløpet av ferien.

 

Brannmann minstemann vannmelon! Han byttet tydeligvis navn når vi ankom målet for turen.

 

Ekte sommerfrukt må vi også ha, og skal si det var godt! 

 

Campingen vi har fått som favoritt. Idyllisk, stille og for det meste rolig. 

 

Mine husmorferdigheter var åpenbart ikke blitt forbedret siden vi dro hjemmefra!

 

Det ble også tid for lekebutikker, og begge guttene hadde med seg egne penger som de fikk bruke! Stor stas, og god læring!

 

Som sagt, det ble noen krypdyr vi undersøkte nøye. Og det var jo en selvfølge at mor i huset skulle ta bilde av dem!

 

Jeg prøvde å forbedre mine sy kunnskaper, men det ser dårlig ut for en jobb innen søm på meg.

 

Herlig badetid med den enorme skilpadden ungene på død og liv må ha med seg. Totalt upraktisk men fantastisk morsom.

 

Papparazzi meg kjøpte nytt objektiv(linse) til kamera å da var ferien min komplett. Stakkars alle rundt som ble fotografert i tide og utide.

 

Capsen eldstemann fikk hos de råtøffe folkene som kom med enorme trailere til campingen! Stor stas, for de var jo ekte motorsykkel folk!

 

Nye sparkesykler fikk de også, minstemann fikk sin første og eldstemann fikk ny siden den gamle var utslitt etter mange år med bruk.

 

Nydelige månen, det var litt spesielt at det ble mørkt om natten for vi har det jo lyst hjemme. 

 

Jeg likte ikke denne spesielt godt, og hadde mest lyst å springe ut av teltet når den ble oppdaget. Sukk, men kamera måtte frem!

 

Eldstemann på vei i vannet! Strålende fornøyd i varmen, og klar for å utforske hva som var under vannoverflaten. 

 

En liten fot som måtte opp å varme seg, selv om det var 38 grader i luften og sikkert 25 i vannet.

 

Min bedre halvdel og eldstemann følger med båtene som suste frem og tilbake. En av dem skulle vi gjerne sittet i!

 

Minstemann tar en pause i fra badingen, for selv om han har det mye bedre i varmen blir han fort sliten og noen av dagene hadde han mer vondt enn andre. 

 

Flytemadrassen til minstemann. Litt mer håndterlig enn skilpadden, og minst like gøy!

 

Bøtte er obligatorisk på stranden, og det ble noen fine sandslott og borger vi laget oss.

 

Vi måtte også kaste litt ball i vannet. Morsomt for store og små.

 

Jeg fikk også prøvd vannet sammen med ungene. Godt å kjøle seg ned i varmen, og det skal enten være varmt før jeg bader, eller så skal jeg være utfordret så æren står på spill. 

 

Fine guttene mine! 

 

"Mamma, slutt å ta bilda!"

 

Meg å min bedre halvdel under lunsjen på en av våre byturer :)

 

Det var virkelig en opplevelse å være på et ekte traktor race!

 

Nydelig plass og god underholdning.

 

Det gikk fort, selv om ikke traktorer er kjent for det.

 

Politikonstabel vannmelon passer på at kolonnen får passere over veien.

 

Å et bilde av meg, for å bevise at jeg også var med på ferie :)

 

Klesvasken tok dessverre ikke ferie, så det var bare å leie vaskerom og brette opp armene.

 

En av de ikke fult så ekle krypene som ble tatt bilde av. Ungene fant ut at sommerfuglen måtte få mat, og sannelig spiste den nektar av blomsten!

 

Et sjeldent syn for oss, men det varmer virkelig å se at minstemann kan sitte med bena i vannet uten at han får vondt!

 

Nydelige plassen, kunne ikke funnet en bedre camping!

 

Bildet av tivoliet tatt på fergen over til gammelbyen i Stockholm.

 

Og et heller tvilsomt bilde av oss, men ganske normalt!

 

Ny hatt som guttene fikk når vi gikk en tur i Stockholm!

 

På vei hjem fra fornøyelsespark, sliten men fornøyde.

 

Eldstemann synes åpenbart at moren er litt tvilsom. Så jeg går åpenbart naken rundt på et svært fjell og tisser på meg. Hår under armene og på leggene hadde jeg også!

 

En av de vi møtte på turen, sjarmerende type!

 

Noen vet å ta livet med ro!

 

Og det obligatoriske mat bilde. Måtte selvfølgelig smake litt på maten før jeg tok det, men pytt sann.

 

Bosse Bo hadde bursdag, og det måtte feires med kake. Morsom aktivitet som campingen har!

 

Eldstemann var å tok bilde av ny naboene, og kunne informere om at de hadde det litt rotete inne i lasterommene der de oppbevarte motorsyklene.

 

Og så fikk vi se den nydelige solnedgangen fra hotellrommet til minstemanns gudfar i Sundsvall! Han og kjæresten var der, så vi fikk noen fine dager sammen med dem på tur hjemover! Koselig siden vi bor på hver vår kant i Norge.

 

Dette bilde trenger vel ikke så mange ord.

Facebook siden min finner du HER!

Ekte traktorrace!

I dag har vi prøvd noe helt nytt, og garantert skapt et ferieminne guttene vil huske lenge. Vi har vært å sett på traktor race, noe minstemann har sett tusenvis av videoer på youtube av! Han var helt i himmelen da vi så skiltet når vi kom sist søndag, og ble enda mer begeistret da vi fant ut at det skulle være i dag.

Mannen var også helt i himmelen, og jeg tror nesten at dagen kan måle seg med julaften for guttene mine! (Og jeg må jo innrømme at det var fantastisk gøy for meg også!) Men du kan trygt si at ferien preges av at det er flertall av gutter!

 

Fornøyde gutter som ser seg rundt før start!

Dagen startet ikke så bra, og etter en lang natt med veldig urolig og lite søvn for minstemann, var vi litt bekymret for hvordan dette skulle gå.  Heldigvis var våre bekymringer bortkastet og vi fikk en veldig fin dag med strålende vær, godt humør og spennende traktor løp. Og som en av kommentatorene sa: "Dette er sport! I idrett lukter du svett, i sport lukter du diesel!" (Bare at han sa det på svensk altså, for vi var de enste norske vi klarte å observere der!)

 

Gresse flagret alle veier når traktorene virkelig kjørte villmann!

Selv om jeg smurte meg med sol faktor 30 før vi dro, har jeg klart å bli solbrent i dag! Noe som er ganske utrolig, for det er faktisk første gang i voksen alder jeg har vært det. Av en eller annen merkelig grunn har jeg ikke hatt antydning til det tidligere, selv om jeg absolutt har syndet mye med solkremen. Men solen stekte virkelig, selv om det var noen skyer som gikk forbi. Men uten dem ville det vært uutholdelig varmt.

 

Mange tøffe kjøretøyer om jeg forstår guttungene mine rett!

Racet var gøy, og selv om det ble litt krise da favoritten til minstemann ikke vant, tror jeg begge ungene var strålende fornøyd med dagen. Eldstemann hadde kamera sitt med seg, så han filmet masse. Blir spennende å se bildene i morgen når vi legger dem inn på datan.

 

Takk og pris for rullestolen, ellers ville det ikke blitt en like fin dag. Ser ikke for meg å bære minstemann i mange timer for at han skal få oppleve alt det spennende som hendte!

Minstemann er virkelig en stor fan av John Deere, og ingen ting kan måle seg med dem. Han kjenner dem igjen på lang avstand, og han kunne sikkert sittet å sett på dem i bøker og blader hele dagen. Kun Ford kan gå gjennom nåløyet om den er blå og gammel, siden det er den typen bestefaren har. Så da den bare kom på fjerdeplass måtte han felle noen tårer. Det hjalp vel ikke på at han hadde sovet lite og at han hadde vondt etter en lang dag på farten.

 

Sjekk den stilen, hoppet inn bakruten for å komme seg fortest mulig avgårde. De måtte springe et stykke før de kunne kjøre!

Når det var ferdig valgte vi å kjøre en liten tur så den trøtte lille tassen skulle få sove litt, og da fant vi like greit et ekte slott! Så en dag når vi ikke er slitne og mettet av inntrykk skal vi kjøre dit og se oss rundt.

Vi tok også turen innom vår faste kjede som selger hamburgere, og hadde et herremåltid uten sidestykke med hamburger, chips, løkringer, mikshake og såpebobler.

I morgen blir det en rolig dag på campingen med klesvask på planen. Og siden det er meldt regn er det kanskje like greit. For selv om vi er på ferie så skal vi jo faktisk ha tid til å slappe av også!

Om du ønsker å følge meg, finner du facebook siden min her! 

Noen bilder fra pinsehelgen.

Fredagen fant vi ut at vi skulle kjøre til campingvogna, men på grunn av en heller ufin hodepine måtte jeg sove litt når jeg kom fra jobb. Så vi fant ut at vi like greit kunne stelle ungene hjemme, for så å kjøre slik at de kunne sove i bilen. Det gikk nesten, minstemann sovnet og eldstemann var lys våken. Så da han endelig kom seg i seng var det langt over leggetid.

Lørdagen var det overskyet og tåken lå langt nede i fjellene. Men vi tenkte at vi kunne bruke dagen til å fjerne en del små trær og grusomme einebusker som stjeler plass rundt campingvogna. Underveis trengte vi en cola og sjokoladepause, for litt kos i arbeide er god motivasjon. Minstemann ble veldig kald, selv om vi hadde godt med klær på han, så vi pakket han inn i varme tepper så han kunne følge med hva vi drev med. Han er verdens beste til å motivere, og det er ikke tall på alle gangene han fortalte hvor flinke vi var å arbeide. Og da gledet mammahjerte seg litt ekstra :)

Så fikk vi besøk av noen av de rundt 110-120 sauene som trasker rundt oss. Minstemann var veldig fascinert av babysauene som hoppet rundt, og han ville helst ha en med seg hjem. Må si jeg er litt enig, for de små lammene er virkelig fine. Men mannen var snar ute å si at de ble voksne fort, så det kunne jeg bare glemme.

Mens vi kriget oss frem gjennom hundrevis av enorme og kranglede einebusker oppdaget vi at flere av bjørketrærne hadde vokst i sikksakk gjennom gjerdet som holder sauene unna blomstene til mamma.

Minstemann fulgte med på hva storebroren gjorde. Han var arbeidsleder siden formen ikke var helt på topp, og holdt seg for det meste i ro. Så vi utnevnte han til port passer, slik at ikke sauene skulle snike seg inn.

 

Verdens flinkeste storgutt som virkelig la ned innsats i å dra bort buskene vi kappet ned. Og det ble noen runder iløpet av de timene vi holdt på. Sterk er han også, for ikke alle buskene var like små!  Kjenner mammahjerte hopper litt ekstra av stolthet!

 

Planen var egentlig å bli ferdig før mamma og pappa kom tilbake fra familiebesøk, siden vi tenkte det ville være en fin overraskelse. Men når vi ikke var det var pappa snar å finne frem motorsaga når de kom tilbake. Og de gikk ikke lang tid før vi så oss ferdige for denne gang.

 

Søndagen sto vi opp til strålende solskinn og nydelig sommertemperatur, noe som var godt med tanke på natten som gikk for minstemann. Han hadde sovet lite på grunn av smertene, og da er varme godt for den lille kroppen. Så vi tok turen i fjæra for å hjelpe pappa å flytte på båtene. Eller rettelse, jeg passet ungene og min bedre halvdel hjalp pappa.

 

Nydelig plass med nydelig natur. Har sikkert tatt hundre bilder av samme motivet, men alle er ulike.

 

Båten til minstemann fikk sin jomfrutur, og skal si den fikk fart. Dessverre tippet den og vi måtte lage nytt seil. Eldstemann fikk lov å bade, så han reddet den stadig fra å gå på grunn, med en jublende lillebror som tilskuer.

 

Det er også laget hvileplass for de litt eldre i fjæra, og dette sjarmerende skiltet har reservert plassen til dem.

 

Fant en nydelig liten stein i fjæra, som egentlig gikk i et med resten av steinene. Men når jeg så litt mer nøye på den oppdaget jeg det fine fargespillet og kontrastene. Naturens egen kunst, som jeg måtte ta med meg hjem. Godt med små ting som minner om herlige sommerdager når hverdagen blir litt strevsom.

 

Tror guttene kunne lekt med båten i timevis i det nydelige været, og når den fikk nytt seil fungerte den perfekt.

 

Så fant jeg noen gamle rustne lenker, og ble sittende og fundere på hva de hadde vært brukt til.

 

Ingen ting er så godt som å sitte å varme føttene mot de varme steinene og kjenne lukten av sommer og hav. Når jeg gjør det, så kjenner jeg virkelig hvor lykkelig jeg kan være, der jeg hører ungene le og små krangle om hverandre. Og det er litt ekstra stas når det er så varmt at minstemann også vil være uten sko og sokker.

 

Når eldstemann badet og svømte i havet, ville minstemann også prøve. Men havet er alt for kaldt for han, så det ble bare med litt vassing. Siden eldstemann bare hadde undertøy på seg velger jeg å ikke legge ut bilder av han.

 

Litt vanskelig å gå på de ujevne steinene, så da er bestefars hånd god å ha. Lille tøffingen vår.

 

Så måtte jeg jo posere litt, og jeg må si at jeg er veldig flink. Så om jeg skulle bli lei av bloggingen går jeg over til en hobby  som modell! (Ser heldigvis ikke ut til at det blir med det første altså, og det er vel kanskje like greit.)

 

Oppe på hytta igjen limte vi sammen steiner som skal bli til små troll, som skal få pynte i mammas hyttehage. En morsom aktivitet for både store å små, som kan deles opp i flere runder. For steinen må plukkes i fjæra, trollene limes sammen og så males når limet er tørt. Så gleder meg til neste gang vi er der ute, og kan gå igang med malingen.

 

Så kom skyene tilbake, men det gjorde ikke så mye for etter en hel dag med varme og sol var vi glade og fornøyde. Så om kvelden blir litt kjøligere går det bra, for inne i campingvogna er det som en steikeovn når det er sol.

 

En liten løvetann og et par fluer. Tipper de også var fornøyde med sommerdagen, så irriterende de var når de svirret rundt oss.

 

Guttene fikk seg litt popkorn etter middagen, og jeg stusset litt på hva minstemann holdt på med da han sprang avgårde med det nesten tomme fatet. Så når jeg spurte hva han holdt på med fikk jeg beskjed om at han skulle plante maisplanter! Han elsker mais og popkorn, så skjønner godt motivasjon. Han sa også at de sikkert ikke kom til å vokse på evigheter, men at en dag ville det komme popkornplanter opp av bakken!

 

Og når du planter noe, så må det ha vann. Så han sprang like greit inn på bestemors kjøkken og hentet en vannflaske i kjøleskapet. Og vannet alle de små kornene han hadde strødd utover.

Det var en veldig fin helg, med begrenset antall verdenskriger, bare litt krangling og normale mengder mas. Vi storkoset oss for det meste og ser fram til høsten når vi igjen tar vogna med oss utover. For mandagen hengte vi den på kroken og drasset den med oss over de håpløse veiene i Ullsfjorden. Men nå står den trygt utenfor, og venter på en rundvask og klargjøring for sommerferien. Og jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å dra bort fra hverdagens mas og stress med guttene og mannen. For selv om vi forsatt har våre utfordringer i ferien, så blir vi alle i bedre humør når de vi kommer oss til forhåpentligvis varme trakter.

 

Bilder fra noen ganske idylliske vårdager!

Våren er egentlig en ganske slitsom tid, med vær som skifter fra time til time og tonnevis med sand innendørs. Det er umulig å beregne hvor mye klær jeg skal ha på ungene, for vinterdressen blir for varm og vårdressen for kald. Men av og til får vi noen aldeles nydelige vårdager, med godt vær og forholdsvis greit temperatur. Og så lenge vi har muligheten, så bruker vi disse dagene ute. En annen dum ting med våren er at vi gjerne får en ganske kjip forkjølelse, og helst skal alle fire ta en runde med de ufine bakteriene før vi kan gå over til sommer.

En pakke kritt og en murvegg er perfekt underholdning for barna, og ikke minst tryggere enn veien som vanligvis brukes som tegneark. Og noe av det fineste jeg kan se er barnetegninger. Og om vi skulle gå lei er det bare å finne frem hageslangen og spyle det bort. 

Vi måtte inspirer hullet i veien på Olderbakken, og ifølge eldstemann var det Hulken som var årsaken, mens minstemann syntes teorien om at Supermann hadde kræsj landet var mest sannsynlig. 

Utsikten er helt fantastisk, og jeg skulle virkelig ønske vi kunne bygget oss en hytte akkurat der. Da skulle jeg sittet i timevis og sett utover fjorden og drømt meg bort. (Selv om det er lite realistisk å tro at en mamma kan sitte i ro og nyte utsikten over lang tid. 

Noen tynne strå som har overlevd vinterstormene. Ganske utrolig egentlig, for det mangler ikke på snø eller vind i området!

Guttene finner spennende små skatter i fjæra, og min bedre halvdel lærer dem hva alt er. Og det mangler ikke på spørsmål, for alt skal undersøkes nøye. 

Vi møtte også på to fugler, som ikke var helt fornøyde med vår tilstedeværelse i fjæra. Kjell1 og Kjell2 heter de, ifølge guttene. 

Minstemann inspiserer den gamle båten som har ligget akkurat der i årevis. Når jeg var lita brukte jeg å leke der, og det er mange gode minner som strømmer på når jeg ser mine egne barn på samme plassen. Jeg vurderer nesten å få tak i en gammel trebåt som vi kan plassere i fjæra der pappa og søknene har naust. Så kan både mine gutter og resten av familien bruke den. 

Hvem trenger vel lekeland når du finner store og spennende fjell i fjæra. Minstemann kunne fortelle at han var kongen på haugen, og eldstemann var storfornøyd med å hoppe fra stein til stein. Jeg igjen kjente at balansen min ikke er som den en gang var, og holdt meg på tryggere grunn med kamera. 

Eldstemann først og minstemann etter. Det var så godt å se at minstemann hadde en så god dag, og ikke ble hemmet av smertene. Han gikk kjempelangt og var i et veldig godt humør. Og vi måtte bare bære han et lite stykke på hjemveien. 

Eldstemann lekte farlig nært vannet, og det var ikke langt ifra at han også fikk et vår bad. Han prøvde seg på at han ville bade, men ombestemte seg da han kjente på vannet. 

Eldstemann hoppet fra stein til stein i lynets hastighet, minst og minstemann studerte han og sa «Det der går aldri bra, du blir å ramle i havet!» 

Det er godt å ha en storebror som kan holde deg i hånden når du skal ned en bratt bakke. Søskenkjærlighet på sitt beste, som fikk mammahjerte til å svulme av glede. Fineste guttene mine! 



Og til slutt et bilde av meg selv, som nyter solen til tross for feber og vondt i halsen. Men jeg måtte bare være ute litt, selv om man helst ikke bør det når man er syk. Strikkingen er obligatorisk i fanget, og jeg ser at dagens farge tydeligvis var grønn. 

 

Facebooksiden min finner du HER

Dagens antrekk, teddybjørnjakter!

 Jeg tenkte det var på høy tid med et aldri så lite outfit innlegg, der jeg viser frem de nydelige klærne mine som er nøye valgt ut. Ingen tinger overlatt til tilfeldigheten, og jeg må virkelig si meg fornøyd. Klærne faller inn i kategorien «småsliten mamma» eller «teddybjørnjakter», der den første stilen er en jeg kjører ganske ofte. Jeg må jo si at jeg er litt redd for negativ oppmerksomhet ettersom jakken åpenbart er laget av en kosebamse. Men hva gjør man ikke for utseendes skyld?  

Buksen er av typen ufattelig behagelig, og kan brukes til de meste. Den passer perfekt til sofasliting og har godt innarbeidet hengeknær og slapprumpe.

 

Jakken er laget av det beste teddystoff du kan finne, og den varmer like mye som en varm og god bjørneklem, eller noe sånt. God å ha på er den i alle fall, for når den er på er det merkelig nok lettere å få klem fra ungene! Vanligvis hyler de bare å springer bort når moren kommer å krever litt oppmerksomhet! 



Som du ser har jeg lagt mye tid i poseringen! Skjerfet brukte jeg lang tid på å finne frem, faktisk 19sekunder siden det hang bak en jakke. Og fargekombinasjon passet godt med jakken. 

 

Ullsokkene er av den gode gamle typen, strikket og tovet. Disse er kun til helgebruk, når jeg skal pynte meg litt ekstra. (Og fordi det er et hull under, som jeg ikke orker å stoppe!) 

 

Skoene, eller tøflene om du vil er ekte Balsfjord boots, og kan brukes til ethvert antrekk med sin lekre utbrukte stil. Nesten litt retro om jeg må si det selv. De varmer ikke så mye, men læstan fikse den saken. 

 

Vottene er gode og tykke, og ikke minst spesialdesignet. Ikke alle kan går rundt å si de eier et eksemplar av disse tøffe vottene. Det går ikke engang å sette pris på dem, så unike er de. (At de er laget av meg selv er kanskje den største grunnen til at ingen har maken...) 



Spaden er en selvfølge for å pynte opp antrekket, siden jeg ikke fant noen vesker i samme slengen som jeg gikk ut døren. Men når jeg ser resultatet av bilde, så passet den kanskje bedre inn. Litt prøving og feiling i moteverden er jo vanlig, bare ikke for meg. 

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mote #outfit #antrekk #mammablogg #vinterbilde #boots #humor #bakfasaden

Dåpsdag i bilder.

Kjenner at det skal bli godt å ramle i seng, for føttene verker etter høye hæler og hode verker enda mer fordi dte har sovet for lite. Men det har vært en nydelig dag, der vi feiret dåpen til den minste tantejenten min. 

 

Og siden jeg er ganske trøtt deler jeg bare noen bilder med dere i kveld.  

 

 

Målselv kirke, som er ganske ny. For den gamle tok fyr og ifølge persten var det eier av kirken som hadde gjort dette. Altså "herren" der oppe. 


 

Et kors laget av stein, faktisk 48stk. 


 

Jeg hadde så høye sko at jeg måtte sitte for at lillesøster skulle få bilde av meg. 

 

Om jeg skal ha slike lysestaker her hjemme, skal dem helt klart være like stor som denne! 


 

Lys som er tent på den store dagen til to småtasser. 

 

"Mamma, i morgen skal vi døppe lillemor! Oppi en boks brus faktisk!" Minstemann hadde sine egene tanker om hva vi skulle i kirken. 

 

Nydelig glasspynt, og ifølge minstemann var det en magisk hånd. Litt usikker på hvorfor, men regner med vi får svaret etter hvert. 

 

Steinkorset var der for at vi alle skulle få tenne et lys for de to små dåpsbarna. 

 

Bordpynten som minnet meg om da jeg selv var liten, og hadde en minisutt som denne som var knall gul. Var vel 6-7år vil jeg tro, men husker ikke hvor jeg fikk den fra. 

 

Måtte bare si som lillesøster "awww..." 

 

Ja å enda mer pynt, den er morsom å ta bilder av! 

 

Kakepynten som på merkelig vis hadde blitt presset ned i kaken. (Mistenker at en av mine sønner eller tanteunger kan være den skyldige!) 

 

Ja en "selfie" måtte jo til. Må si jeg har talent for den slags greier. 

 

Hjemturen fant sted i et nydelig vinterlandskap, helt motsatt av de siste dagene med regn og nesten ingen snø. Tipper de stakkars utenlandske soldatene som er på vinterøvelse blir litt forundret. Det så i alle fall slik ut når de sto å tok bilder etter veiene. 



Et ganske vanlig syn på turen hjem, bare at denne hadde stoppet midt på veien. Ganske upraktisk siden den sto midt i en sving. Og det er egentlig flaks at det ikke var på vei til dåpen, for da havnet vi bak en sinkekjører som åpenbart likte best å ligge i feil kjørebane, spesielt på strekninger med dårlig sikt fremover. Men selvfølgelig, du har jo litt tid å svinge tilbake når du ligger i 40 km i en 80 sone. Jeg var bare litt sur, helt sant!! 

 

Det har vært en strålende dag, for guttene oppførte seg som så eksemplarisk som det er teknisk mulig å bli, og de klarte faktisk å holde seg rene og pene i mange timer! Nyskoene jeg skaffet meg i går var strålende å gå i, eller så strålende som stylter kan bli. Ingen gnagsår eller noe. Maten var god, og kakene bedre, og vi var en fornøyd gjeng som kjørte hjem utpå dagen. 

 

#mammablogg #dåp #dåpsdag #kirke #symbol #søndag

Dagens outfit.

Tenkte det var på tide med dagens antrekk, eller outfit for dem som synes det høres bedre ut. Jeg har selvfølgelig brukt timer i klesskapet før jeg fant frem hva jeg skulle bruke, og i alle fall dagesvis på bade for å velge spakkel. For ikke snakke om tiden som gikk med til å få håret til å se ustelt ut! 

 



Nå endte jeg opp som sminkeløs, siden jeg valgte å gå for den naturlig bleike stilen jeg automatisk får i det samme sekundet jeg blir syk. Noe jeg er i skrivende stund. Longsen er godt brukt, og henger sjarmerende i stjerten og på knærne. Ullsokkene er svigermors verk, og det finnes garantert ikke maken. Hullet under tåen gjør de bare ekstra moteriktige, ettersom jeg får luftet foten om det skulle bli litt varmt. Genseren inneholder litt bling for å gjøre antrekket litt mer sjarmerende. Jakken kjøpte jeg for en hundrelapp for en god stund siden, og jeg må si at kvaliteten overasker meg. For øyeblikket har den gitt liv til flere hybelkaniner, som er på grensen til å få plass under sofaen. 

 



Ja også for å fremheve at jeg er mamma i mine utrolig sexy klær valgte jeg å ha minstemann med på bildet. Men han fikk altså bare liv å stå bak meg, så han ikke skulle stjele hele oppmerksomheten. 

 



Håret har jeg valgt å beholde i en naturlig sofastil, og jeg brukte lang tid på å bestemme meg hvor hårstrikket skulle være. 

 

#outfit #mammablogg #mote #antrekk #shopping #klær #barn #foto #bakfasaden 

Hyttetur og bilder av lyset.

Da har kulden angrepet nord også, og jeg kan skrive under på at det ikke er spesielt behagelig. Men heldigvis har vi godt med klær, så det stoppet oss ikke fra å dra en snartur til mine foreldres hytte. (Kunne sikkert bod i campingvogna også, men der har vi ikke vann på vinteren! Jeg hadde ingen planer om å tisse ute i minusgrader, og spesielt ikke når det er rundt 17 av dem. ) 



Pappas traktor har tydeligvis parkert seg for vinteren, noe som betyr at vi faktisk må bruke bena en del. Men for all del, litt trening skader helt sikkert ikke. Heldigvis er det bare et halvt år til sommeren, så da kan vi igjen kjøre opp! Heldigvis var det bare meg og min bedre halvdel som tok turen utover,  ettersom det er avlastningshelg for oss. 




Hytten, langt oppe i skogen og langt unna folk. Helt perfekt for å samle litt krefter, og med muligheten for å gå naken uten at noen blir fornærmet. (I alle fall når det er litt varmere.) 



 

Prøvde å se meg om etter juletre til neste år, skal nemlig være litt tidligere ute enn jeg vanligvis er. Tipper jeg vil spare en god del penger i alle fall, om det overlever et helt år vel å merke. 


 

Månen var litt uheldig og ramlet ned i skogen, lurer på om den hadde en fuktig kveld på byen i går. 


 

Den gamle fjøsen som står der jeg drømmer om å ha en koselig hytte en vakker dag. Perfekt akebakke rett nedenfor og en aldeles nydelig utsikt. Har vurdert å flytte inn der, men kom frem til at det muligens ikke blir spesielt varmt når vinder blåser rett gjennom. 



 

Før vi kunne kjøre oss hjem måtte jeg ta noen bilder, og igjen må jeg bare skryte av min meget tålmodige kjærest som faktisk gidder å vente hver gang jeg må ut å ta bilder. (Og det blir jo ganske mange iløpet av en kjøretur!) 




Ullsfjorden i lyset som snart gjemmer seg igjen. 


 

Ingen av bildene er redigert, så fargene du ser er fargene som ble fanget gjennom linsen. 


 

Heldigvis er det ikke så lenge til vi får lengre dager.

 


 

Neste stopp var i Lakselvbukt for å kjøpe litt cola, viktig med veimat og drikke når man er på tur. Og som du ikke ser på bilde ligger butikken rett frem. 


 

Fjellene der inne er så utrolig mektige, og jeg kunne sikkert se på den i timesvis. I alle fall når jeg ikke har ungene lamme meg, for da bør jeg vel helst følge med på hva de holder på med. 


 

Iståken er nesten magisk.


 

Månen hadde kommet seg på plass, heldigvis. 


 

Det var nesten -24 når jeg tok bildene, så jeg kjente det godt i fingrene etterpå. Og den stakkars utebuksen min som har tjent siden jeg var 16 holdt ikke så godt på varmen, så om jeg skal fortsette på dette visert må jeg fornyde den. 


 

Kan foresten legge til at jeg ikke har glemt bloggen de siste dagene, men er litt fanget i tidsklemmen.


 

Og så var det nesten slutt på lyset, og vi kunne nesten uten stopp kjøre resten av veien hjem. 

 


 

Til slutt kom vi mot byen og så alle lysene fra tusenvis av hus. Må vel oppdatere meg på hvordan ta bilder i mørke, ettersom vi ikke har noe særlig med lys hele vinteren. 

 

Resten av kvelden skal jeg mest sannsynlig tilbringe i sofae med strikking i fanget og en boks cola. Den perfekte lørdagskvelden etter en hektisk uke.

 




















Den siste dagen i 2013

Tenkte jeg skulle dele noen bilder med dere fra den siste dagen i 2013, siden jeg ikke finner noe annet å skrive om denne litt kjedlige dagen i januar. 


Vi startet dagen med en kjøretur i strålende vintervær, og underveis fikk vi oppleve hval på fjorden, kakebesøk hos en god kollega og et aldeles nydelig landskap. (Som jeg selvfølgelig måtte ta bilde av for å prøve det nye stativet til kamera!) 


Så gikk veien hjem, og jeg sprang nesten rundt i panikk å ryddet stuen slik at besøket ikke skulle tro vi hadde ligget på sofaen hele julen. Jeg prøvde til å med å rydde opp minstemann. Men så kom jeg på at jeg hadde kommunisert med mitt kjære søskenbarn hele julen, så jeg kunne bare la være. Hun viste godt at vi faktisk hadde ligget på sofaen, så det var ikke mye å avsløre. 


Nyttårsmiddagen skulle vi innta hos gamlingene, sammen med den ene søsteren mi, typen, meg, minstemann, min bedre halvdel, søskenbarnet mitt og hennes type. Siden minstemann ikke har spesielt god nattesøvn kom vi frem til at han like greit kunne være våken utover kvelden. Han er ikke av dem som blir overtrøtt, og gledet seg stort over at vi skulle se på stjerneraketter som han kaller dem. Siden han var med på feiringen holdt vi oss unna alkohol, så i dag er formen på topp. Perfekt å være småbarnsmor 1 januar, for i mine yngre dager var jeg alltid på grensen til å stryke med der jeg lå i fosterstilling på gulvet og syntes fryktelig synd i meg selv. 


Siden jeg var redd for å grise på klærne fant jeg frem mammas forkle, for ikke snakk om at jeg vil få flekker på den nydelige kjolen jeg fant etter å ha vært innom nesten alle butikkene på jekta. (Jeg fant altså mange fine klær, men dessverre så har div butikker funnet ut at de skal slutte å ta inn klær i xs. Noe som på godt nordnorsk er jævlig satans irriteranes!)


Jeg måtte selvfølgelig nyte en boks cola den siste dagen i året, selv om ikke søstra var helt enig i at det skulle gjøres under fotograferingen! Men etter litt klaging tok jeg meg sammen, og så nesten helt normal ut på neste bilde! 



Det ble også tid til noen bilder av de kvinnelige medlemmene av slekten, altså meg søsteren og søskenbarnet. Og må bare si at det er fryktelig morsomt å ta bilder der vi har pyntet oss, for jeg ser aldeles ikke så krøllete ut til vanlig. 



Videre gikk turen ut for å sende opp raketter, og da bestemte kamera seg for å ikke slå av blitsen, selv om jeg prøvde på det. Litt kjipt, ettersom bildene ikke blir som jeg vil ha dem da. Men et bilde fikk jeg, selv om den teite ledningen kom i veien. (Som jeg ikke så i mørket!) Men er heldigvis ikke noe fotograf, så da kan jeg slippe unna med slike feil. 



Så ble minstemann trøtt, og vi gikk inn så han fikk legge seg. Han sov seg inn i det nye året. 


(Stjernerakett!)

Så jeg kan ikke si annet enn at det var en fin overgang inn i 2014. Så nå håper jeg på et år fylt med mindre sykdom, mindre uflaks, mindre utgifter, men med mye kjærlighet og vennskap. 

Godt nytt år, håper du får et strålende 2014!

Tegna bilder av min lille familie!

Jeg bruker ikke å legge ut bilder av guttene mine på bloggen der du kan se hvem der er, men velger å gjøre et unntak i dag. Vi har fått tegnet bilder av guttene, og resultatet er så vakkert og levende at jeg må dele det med dere. 

 

Den fantastisk dyktige kunstneren er Rolf Klaudiusen, og jeg må virkelig gi han ros for de fantastisk nydlige bildene. De er så levende og ekte, og ikke minst naturlige. Tenk at noen kan skape noe så vakkert. Jeg blir helt rørt når jeg ser på bildene og hvor like de er virkeligheten. 

 

Rolf er selvlært når det kommer til tegningen om jeg ikke husker helt feil, og jeg vil anbefale alle som har instagram å se på de andre bildene han har lagt ut der. @rolfklaudius

 

 

Meg og min bedre halvdel i bryllup for noen år siden, det er tegneren selv som tok dette bilde av oss. Og han klarer virkelig å fange stemningen vår på tegningen. 

 


 

Ikke så alt for ofte jeg smiler med hele meg, men det hender altså! 

 

Minstemann i familien, og et av de bildene vi har veldig gode minner fra. Bilde stemmer utrolig godt med hvordan han så ut som baby, og det er nesten magisk hvor nøyaktig Rolf har klart å tegne han. Minstemann er den omsorgsfulle i familien som alltid har en klem å dele ut, men også en humoristisk liten tass som stadig finner på noe lurt å underholde oss med. 


 

Også eldstemann, den fine rampungen min som alltid underholder oss med den livlige nysjærigheten og alle de gode gullkornene han kommer med. Han passer alltid på lillebror og er en perfekt storebror som både kan krangle og være god med broren sin. Også dette bildet er som å se han på ekte, og han gav også beskjed selv om at dette bilde får du lov å legge på bloggen din mamma, for det va veldig bra tegna! (Og pappaen ga meg sin tilatelse, om noen skulle lure på det!) 

 

Så tusen tusen takk Rolf for bildene, de er virkelig verdifulle og jeg ser fram til at de skal pynte stuen min i mange år! 

Bilder fra da jeg var ung.

Jeg har faktisk vært liten en gang, og etter en runde i de gamle familiebildene fant jeg ut at barna mine har arvet en ting eller to etter meg og at jeg til å starte med hadde store potensialer til å bli en husmor. Desverre gikk det galt underveis, så istedenfor å henge opp klær, vaske kopper og rydde sitter jeg her og skriver. 

 

 

Som du ser var jeg ikke mange år når jeg fant interesse for tekniske duppedingser og telefon. Og da er det vel ikke rart at treåringen i huset kommer hjem og forlanger telefon, sån i tilfelle han skal være alene hjemme. At jeg er ganske avhengi av telefon i dag er vel innlært fra barneben. Legg merke til den tøffe telefon som var ganske moderne i "gamledager" da jeg var liten. Det er i alle fall det min eldste sønn omtaler det som, og tipper den yngste er enig siden han kaller meg "Den kjære gamle kjærringa mi". 

 

Blir like fasinert hver gang jeg ser det mørke håret, mistenker mamma for å ha farget det ettersom jeg bare noen måneder senere var blitt helt blond. 

 

Jeg var flink å hjelpe til, selv før jeg lære meg å gå var jeg en pliktoppfyllende datter. Mine barn derimot har benyttet enhver mulighet til det motsatte, de roter ;) 

 

Jeg har alltid likt å ha det varmt rundt meg, og tok ansvar tidlig. Det har guttene også gjort, noe som har resultert i mange lyse klær med sorte flekker. 

 

Ser ut til at mamma etter hvert blei lei av bæsjbleiene mine, så når pottetreningen ble satt igang var jeg strålende fornøyd. (Kan ha noe med anden som jeg holder å gjøre, for om jeg ikke tar helt feil skan den være til pynt! Bestikkelser ble altså brukt også da jeg var barn. Eller at hun oppdaget det du ser på et av de neste bildene, og ville være i forkant av fireårskontrollen på helsestasjon. )

 

På hånden min ser du resultatet etter den overdrevene hjelpingen min, brannskade etter et mindre hyggelig møte med en panelovn. (I gamledager var de ikke like sikre som i dag, dessverre.) 

 

Så hjalp jeg pappa med oppvasken, men spørs om ikke jeg var mer til bry. Om ikke annet fikk jeg grise med vann og var helt sikkert strålende fornøyd. Guttene mine er også veldig flinke til å ta oppvasken, spesielt når mamma sitter på do og ikke ser dem, eller rydder på soverommet, eller gjør et forsøk på å konsentrere seg om noe annet en dem.

 

Når jeg så dette bilde forsto jeg hva som gikk galt da jeg var på fireårskontroll med eldstemann på helsestasjon! Han ble spurt av helsesøsteren om han kunne gi mat til dukken. Han stappet hode ned i potten og sa "namnamnam" for så å kaste dukken ifra seg. Nå er det ikke slik at vi i vår familie spiser av potten altså, bare for å ha det sakt. Det må bare være genetisk betinget. Kleshenger rundt hode mitt kan jeg ikke forklare, men jeg hadde helt sikkert en god grunn!

 


 

Så ble jeg litt eldre, og kanskje en smule mer lik den jeg er i dag. (Tenker på grimasene, ikke på husmoropplæringen min mor prøvde på! Det klarte jeg aldri å lære spesielt bra, og jeg må bare innrømme at jeg ikke er den som står en søndags morgen og baker brød før de andre står opp. Butikken har heldigvis mange gode ferdiglagede brød som sikkert smaker bedre en dem jeg hadde klart å produsere!) 

 

Så kom jeg i tennårene, en tid der jeg stort sett var innom hjemme og sov og byttet klær. Jeg fikk som regel ikke med meg at jeg skulle legge klærne inn på rommet, og mamma ble til slutt lei. Hun tapet klærne fast til døren, så kunne jeg i alle fall ikke skylde på at jeg ikke så dem! Det var åpenbart her jeg mistet evnen min til huslige sysler, så til alle med jenter som nærmer seg tennårene, følg nøye med! 

 

Ha en strålende kveld :) 

 

#mammablogg 

 

 

Bilder fra Tromsø.

 

Siden solen ganske snart forlater oss i nord måtte jeg ta noen bilder av den, så jeg har noe å se tilbake på iløpet av den lange mørketiden. Lyset er helt nydelig i Tromsø på denne tiden, og det skal ikke mye til for å få noen gode bilder. Vinteren er et faktum, til tross for at det meste av snøen regnet bort iløpet av uken som gikk. 

 

 

Husk båndtvang, reger med skilte sikter til mannfolkene, så mitt måtte sitte i bilen når jeg tok noen bilder. Hvem husker liksom å ta med seg tau?! 


 

Nydelige Tromsø på en vakker vinterdag. 

 

Bildene er tatt på Kvaløysletta som er den beste plassen i Tromsø ;)

 

Kan ikke si jeg gleder meg til en lang tid uten sol, men mørke kan være sjarmerende på sin måte også. 

 

Det var rett og slett iskaldt å ta bilder denne dagen, men det kjente jeg ikke før jeg var ferdig. 


 

Morsomt at bare litt vinkling på kamera kan skape så ulike bilder av samme motiv. 

 

På dette bilde ser du tromsdalstinden, som jeg faktisk har vært på toppen av i mine yngre dager. (Må vel bare innse at jeg ikke er 17mer, desverre!) 


 

Mammas hageblomster måtte gi etter for kulden. 

 

Utsikten fra huset vårt, nesten litt romantisk. 

 



Det siste bilde er det sikkert ikke så mange som vil like, siden det er så mørkt. Men jeg tror faktisk at det er favoritten av bildene jeg tok i går. Det er så mystisk og drømmende, nesten litt magisk. 

 

Ha en strålende søndag :) 

 


 

 

Instagram bilder.

Tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på å legge ut noen av de siste bildene på instagram her, siden skrivelysten var dårlig i dag. Men bilder kan jo fortelle mye de også.

Ikke baksnakking men bakfotografering.

Fikk nesten en mann i hode, og om jeg skal velge hva som ramler ned fra himmelen må det være snø. I alle fall om vinteren.

Romantisk kjøretur til jobben, det hender at tromsø viser seg fra sin beste side om morgenen.

Vgsaken, den måtte jo helt klart publiseres. Fikk nerver etter en stund, skummelt å være klistret utover en landsdekkende avis.

Sol om natten, kjenner jeg savner sommeren.

Skrytebilde av en perfekt bolle! Og kanskje ikke uten grunn at bare den vises frem... Hørte jeg fasadebygging?!!

En liten blomst som klorte seg fast når høsten kom.

Ekte søskenkjærlighet, så lenge det varte. Men fikk tid til å ta bilde!!

Dukke i magen, minstemann hppet det skulle bli en ekte baby... Fikk litt småangst med tanken på svangerskap så det blir ikke flere søsken med det første.

Så måtte jeg vise frem en kosetraktor jeg har laget.

Ja og til sist et sutrebilde når jeg holdt på å miste fingeren under arkivering av papir! Stakkars meg.

Ps. Du finner meg under steinihavet på instagram, og jeg blir veldig glad for nye følgere:)

Snø VS sol, uværsbilder.

I dag ble det endelig litt tid til det stakkars kameraet som ligger litt for mye på hyllen. Vi tok en aldri så liten kjøretur på Kvaløya, med et lite stopp i Tromvika. Deler noen av dagens bilder, som egentlig skulle være tatt i strålende solskinn. Men så bor vi i nord, og her endrer været seg på minuttet. Men uværsbilder passer meg like bra, og jeg fikk tatt en del før himmelen bestemte seg for å ramle ned i hode på meg. 

 

 

Fortsatt litt sol, og optimisten i meg prøvde å blåse bort skyene. (Det gikk ikke!)

 

Uværet kjemper om plassen til solen. 


 

Kjenner godt at vinteren er på god vei, det var iskaldt å ta bilder ute i dag. (Høhø, ISkaldt!)

 

Uværet har kapret seg litt mer plass! 

 

Måsefar tok en pause, tipper han lurte veldig på hva som feilet de rare menneskene som kjørte et lite stykke, stoppet og tok bilder, kjørte litt til, tok noen bilder osvosv...

 

Noe sir meg at vi gikk mørke tider i vente, og med det samme jeg ramlet inn i bilen ramlet snøen ned i hode på oss. 

 

Måsemor og måsefar var ikke helt venner i dag, tipper at en av dem hadde en dårlig dag! 

 

Land i sikte langt der borte!

 

Kan se ut til at snøen har bestemt seg for å bli i år. 

 

Stein i havet! 

 

Og midt ute i ødemarken fant vi veiskilt! (Og det til tross for at det ikke var noe veikryss der!) 

 

Rart å tenke på at for noen mnd siden satt vi er en varm formiddag og spiste lunsj! 

 

Så måtte vi besøke søte Ask, en fantastisk søt hund. (Bare litt kjipt at jeg ikke kan ha hund selv...) 

 

Den perfekte modell, lå i ro og så i kamera! (Eller, jeg tror han så i kamera!) 

 

På vei tilbake hadde det blitt litt lettere på himmelen, og måsemor hadde tatt seg en aldri så liten alenetur. (Tipper det var hun som hadde en dårlig dag...) 


 

Håper du har en strålende lørdagskveld, til tross for dårlig utvalg på TVen! 

Ekte fotoshoot faktisk! (Outfit)

Nå har jeg virkelig overgått meg selv, faktisk så mye at jeg ble litt bekymret. Som du sikkert har fått med deg er jeg veldig opptatt av å være en flink blogger, og kan gå langt for å innfri dette kravet. Så jeg har nå vært på fotoshot, ikke bare rett utenfor døren med en mindre villig bildetaker. 

 

Så i dag legger jeg ut «outfitbilder», tatt av Robin Rist Kildal. (Som forøvrig var en veldig behagelig person og ikke minst dyktig fotograf. Sjekk ut facebooksiden han har for bilder av andre enn meg!)

 

Antrekket var selvfølgelig nøye utvalgt på morgenen, behagelig treningsbukse som er litt for stor, ullsokker strikket for anledningen, solbriller kjøpt på en eller annen butikk på salg og en hvit genser som har sett sine bedre dager. Og et par øredobber som jeg fant i alt rote på badet, snakk om flaks! 

 

 

Å bruke for mye krefter orker jeg ikke, så en stol passet rett og slett perfekt inn i bilde! Legg merke til de råfine læstan mine! 

 

Posere med en arm på skulderen, så detaljene under armen på genseren kommer på plass!

 

Et lite smil, bare for å bevise at jeg kan det. Spesielt gennomtenkt vinkel på foten, ingen ting er overlatt til tilfeldighetene. 

 

Så måtte jeg skravle litt, mulig det er litt slik jeg ser ut når jeg sier "Ro dåkker bare ned!!"

 

Så bilde forfra, bare for å få med utrigningen. Forstår det slik at det er noe ALLE liker å se...(Har tydeligvis pupper, til tross for at en av mine rampunger sa det motsatte etter en titt på undertøy i bestemors elloskatalog.)

 

Så kom solbrillene på, for det er jo ganske mye lys inne. Overhode ikke for å være kul! (HELT sant!)

 

Tankefull, klarte ikke å huske om jeg hadde tatt støvlene til minstemann hjem fra barnehagen. 

 

Mitt nye profilbilde. (Gikk tom for kommentarer å skrive!)

 

"HÆ, e vi ferdig? Æ e jo ikke starta å posere enda..." 

 

Og igjen vil jeg bare rose av fotografen, for jeg vet at jeg ikke er den enkleste å ta bilde av. Ikke står jeg i ro og ikke klarer jeg holde munn i mer en noen sekunder. Og bildene ble jo overaskende bra med tanke på min kjipe form. (Feber og halsbetennelse!) Kun fortografens ære med andre ord! 

 

#foto #modell #outfit #fotoshoot #solbriller #fotograf #fotostorm.no #steinihavet

 

Bilder fra olderbakken av familien.

Siden jeg et sekund var bekymret for fritidsproblemer bestemte jeg og mitt kjære søskenbarn oss for å ordne til slekstreff på pappas hjemplass, og smart som vi var hadde vi bestilt strålende være og varme sommerdager. 

Den fine lillesøstra mi som er veldig lik meg, når jeg ringer til henne er det som å høre seg selv i telefon. 


Meg i bilen til svigerbror. (Jeg bruker belte når vi kjører, men der står vi i ro og venter på resten av familien!)

Den nydlige utsikten fra kirkegården, var der for å plante blomster på graven ti besteforeldre og annen slekt. 

Nydlige plassen i sol, en ekte sommerdag med andre ord. 

Lillesøstra og svigerbrodern på klining i fjæra, veldig romantisk...

Nyter utsikten, vurderte lenge å droppe hele slektstreffet for å dra ut med båten, men det ville vel ikke passet seg helt. 

Meg, søstrene og mamma. (Hun synes vi er for lange, så jeg og minstesøster måtte ta av oss skoene....) 

Enda et bilde av meg, for enhver god blogg må jo publisere hundrevis av bilder av den som skriver?!! 

Ikke like lett å bevege seg rundt, tror vi må øve mer å gå uten sko i fjæra!

Fikk endelig til å stå i ro, og begge ser normale ut. (Eller så normale som vi kan være!)

Minstemann fant et dinosauregg som han bært med seg. 

Så kom resten av slekta, og vi måtte gå opp fra fjæra. 


Kirkegården som ligger i Straumen, det har sikkert et annet navn men kommer ikke på noe i farten. 

Hadde kjøpt for lite colabokser og manglet noen andre småting så vi måtte kjøre til butikken i lakselvbukt, og underveis stoppet vi i Ura. 

Det var helt vindstille på lørdagen, og veldig varmt til tross for noen skyer. 

Storegullet var med på handletur, veldg fornøyd med å sitte i tanten sin bil. (BMW, mye bass og høy musikk!)

Av og til kan eldstemann bli litt vanskelig å ha med å gjøre, og da fant onkel og tante ut at de kunne kaste han på havet...(De gjorde altså ikke det, og herjet bare...)

Finn en feil!? 

Snø, etter det enorme raset som gikk i vinter. Så det ser ikke ut som den smelter før vinteren kommer igjen. 

Og er veldig fasinert over hvor mye som faktisk er igjen der, til tross for en varm sommer her i nord. 


Min bedre halvdel, flaks at han fant meg! (Eller var det omvendt?!)

Og meg som poserer i hagen på gammelstua, verdens fineste plass med mange minner fra en god barndom. 

Søndagen kom uværet, heldigvis etter at vi hadde pakket alt å var på hjemveien. 



Har aldri opplevd så mye regn, ikke engang når vi har vært andre plasser der det kan komme ekstreme mengder på kort tid. Vindusviskerne hadde ikke en sjangse og det føltes som å sitte i en vaskehal. (Bilen ble faktisk veldig ren, helt til vi kom på grusveiene i malangen...Da var den ikke like pen mer!)

Bilder fra en vakker sommerdag i Ulsfjorden

I helgen kjørte vi campinga til "hyttecampingplassen" til mamma og pappa. (Vi står med andre ord der hele vinteren, og stjeler strøm fra dem!) Og heldig som vi var fikk vi et strålende vær. Veldig fornøyd med lånet av hengerfeste lenger inn i bygda og innsatsen til søskenbarnet mitt som kom med traktor og tauet vogna opp i skogen. Vi kan jo ikke velge en enkel plass å ha den vinterstid, som vi liksom kan kjøre den til selv. Det ville vært alt for kjedelig. 

Utsikten er ikke noe å klage på der ute, sto å så på uværet som gikk forbi oss. Hørte både torden og lyn, men slapp unna regnværet. 

Mamma er glad i blomsterog engler, så måtte ta bilde av nyengelen hun har kjøpt seg. (Noen andre som ser at stein ser ut som et hjerte?!)



Og her er utsikten fra fremsiden av hytten, og også det vi ser ut av vinduene på campingvogna. 

På vei hjem måtte vi stoppe så jeg fikk ta noen bilder, for det er alltid nye farger og motiver. Sommerblomstene er kommet frem, og det er fantastisk hvor mye blåklokke som er der ute. 

Etter en lang dag med sol kom skyene og det ble mer vind. Men tempraturen var god uansett. 

Dette er olderbakken, og det må være den beste plassen jeg kan være. Uansett hvor sliten jeg er får jeg nye krefter her ute, og det er et perfekt avbrekk i en hektisk hverdag. 

Ferga som går strekningen mellom breivikeie og svendsby lagt der borte i det fjerne. 

Naturen er mektig der ute, og du ser hele tiden noe nytt. 

Min bedre halvdel er ikke så flink til å vente, men det hender han glimter til og lar meg ta bilder når jeg føler for det. (Ganske ofte egentlig, så om han skulle finne på å kjøre fra meg flere ganger skal jeg se mellom fingrene på det!)

Nydlige farger, du trenger ikke engang kunne ta bilder for at de skal bli fine. Bare å knipse i vei så har du fanget de vakreste fargene. 

Den eneste delen av veien som er delvis god å kjøre på, legg merke til isen i fjellene. Ikke mange plasser du daglig kan se på en isbre!

Et gammelt hus som måtte vike for flammene, rart å se ruinene i den nydlige naturen rundt. 

Blomster så langt øye kan se. 

Nesten samme bilde som litt lenger opp, men med helt andre farger. Har selvfølgelig ikke redigert noen av bildene, de er helt naturlige. (Men kunne godt tenkt meg et redigeringsprogram til macen altså, så jeg hadde fått muligheten til endre bildene.) 

 

Da har vi luftet svigermor.

Det hender at NordNorge viser seg fra sin beste side, og i dag var en slik dag. Så det passet veldig bra at vi skulle lufte svigermor litt. (Og forstå meg rett, hun er hverken en hund eller har problemer med å lufte seg selv!) Svigermor er en fantastisk dame, og jeg er like fornøyd med henne som med min bedre halvdel, så du kan vel gjerne si at jeg har gjort et godt kupp da jeg fanget han! Turen skulle gå til hjemplassen til faren til min bedre halvdel, og på veien plukket vi opp svigerbrodern som også var så heldig å få være sammen med oss. (Og det til tross for at han kan være litt urolig i bil på lange turer, men jeg tenkte at da ble det bare lettere med tanke på savnet etter mine egene gutter som  er bortreist!) Må kanskje si at han er en voksen mann som også kan passe på seg selv, sån i tilfelle noen skulle misforstå min småironiske skrivemåte. 

 

Så her kommer masse bilder fra dagen, og litt forklaringer under dem. (Og et par andre som jeg fikk lyst å vise frem!)


En nydelig sommernatt hjemme i Tromsø, bildet er tatt på Kvaløya. 

Er veldig glad i bilder, og det gir meg mye å ha muligheten til å oppleve naturen slik. 

Underveis på turen i dag oppdaget vi et fly som kastet ut noen personer, ettersom svigerbror ble helt vil i baksete. Så jeg måtte på tro og ære love å ta bilder av dem, for dette var veldig gøy! (Også en god mulighet til å ta frem kamera, som jeg aldri sier nei til!)

Vi var en tur innom kirkegården for å gjøre ære på svigerfamiliens slekt som ligger der. Fant dette enslige korset og syntes det fortjente en plass i bildene mine. 

Fantastiske farger, Andørja er en nydelig plass både på solværsdager og de andre litt mer grå. 

Vi prøvde kirketrappa for å se om vi passet der, ettersom vi har et ønske om å bli gift i fremtiden. Men foreløpig ligger bryllupet på is, siden ikke alt gikk som det skulle for 3år siden, men hvem bryr seg når vi fikk en så fantastisk liten gutt som vi har?! Så nå har vi to fantastiske gutter som etter hvert vil få oppleve den store dagen sammen med oss, og forhåpentligvis huske den når de blir større. 

Prøvde også å dra han med meg inn, sån at vi bare fikk hele greia unnagjort. Desverre var døren låst, og vi måtte forbli ugiift! Flaks at vi er like lykkelig med hverandre uansett! 

Brødrene på tur og det eneste bilde av dem sammen som tåler å legges ut i offentlighet. Av og til virker det som at de blir 3år når moren kommer i nærheten, må være en så guttegreie jeg aldri vil forstå!

Havet utenfor Andørja, fantastisk utsikt. 

Ikke plassen for dem som har høydeskrekk, og jeg kan love deg at bilde ikke viser hvor bratt det egentlig var. 

En litt småskeptisk meg som sto på kanten av stupet, heldigvis bokstavelig og ikke på noe annet vis. Utrolig nydelig natur, så kunne sikkert vært der i mange timer å tatt bilder om det ikke hadde vært for guttene som var med. 

Langt der nede slo havet inn mot land, og som du kanskje skjønner er jeg veldig glad i havet. Det gir meg ro, og det er også litt av grunnen til navnet på bloggen min. 

Lyngblomster, som lukter fantastisk. Minner meg om sommeren når jeg var lita jente med musefletter, nakene føtter og blåflekker på knærne, nesten helt som i dag når jeg tenker meg om. 

Vi møtte også denne tøffe typen på tur, en sjarmerende kar som kanskje var litt stiv i kroppen.  Kunne helt klart tenkt meg en slik en i hagen, kanskje den ville skremt bort dyrene til julenissen som hele tiden prøver å spise de 2-3blomstene som klarer å krangle seg plass mellom alt ugresset i hagen! 
Håper dere alle har hatt en super dag, og jeg må igjen si at jeg er utrolig glad for alle som kommer med fine meldinger til oss, det varmer og gjør det virkelig verd å kjempe videre i en slitsom hverdag. Så tusen, tusen takk :) 

Bilder fra Seskarö i Sverige.

Fikk tid til litt bilder i ferien, og den siste campingplassen vi var på ligger i et område med fantastisk natur. Desverre var det dårlig vær denne dagen, men noen bilder fikk jeg. 




 

Mange vann på vei mot campingen, og mye mygg...

Stakkars familien min som måtte vente i bilen når jeg tok hundrevis av bilder, men i det minste ble ikke de spist av mygg. 

En hai i vannet, med en søt liten fuggel på. 

Mye strand her, så er det sol og varmt er det den perfekte plassen å bade på. 

Nydlige farger, som bytter hele tiden. Rett og slett vakkert.

Helt vindstille, så du kan uten tvil speile deg i vannet. 

Og mye fisk i vannet, og mygg på toppen. (Nevnte jeg mygg??!) 

Kunne godt tenkt meg å fisket her, men desverre hadde jeg ikke med meg det som trengtes. 

Bruen over til øyen campingplassen ligger på. Selve plassen der campingen er heter Tromsöviken. (Fikk litt hjemlengsel når jeg leste det, ettersom jeg bor i Tromsø.) 

Mange fine motiver å ta bilde av, kunne godt laget noen småtroll som satt under roten. 

Det jeg forbinder med ekte badstu, tømmervegger og platt utenfor. 

En liten maurtue med tusenvis av små udyr. 

Redningsbøyle er kjekt å ha på stranden, selv om vi ikke fikk bruk for den. 

Stranden som ligger på campingen, helt klart en perfekt badeplass når været viser seg fra sin beste side. 

Havet, ser nesten ut som et maleri med alle de ulike fargene.

Og et bilde av meg, sån helt uten sminke og litt småtrøtt etter for lite søvn og mange mil i bil. 

Skal helt klart stoppe her neste år også, en flott plass å være. Skal skrive en vurdering og legge ut av campingen.

Bilder av enda en fornøyelsespark.

Så bestemte vi oss for at en kjøretur til Stockholm måtte prøves, til tross for alle advarsler om at bilistene der var ekstreme. Men nå har det seg slik at enten er de ekstreme og vi enda værre, eller så er det bare oppskryt at det skal være så krevende å kjøre der. Veiene var fantastiske med den luksusen at alt var skiltet, ikke som i Tromsø der du kjører på kjentskap en del plasser. Men av en eller annen grunn besto halvparten av de som kjørte av "nølere", som ikke klarte å få gassen i bånd når de skulle kjøre på grønn. OG av alle ting stoppet de for å sjekke om det var grønt, før de kjørte videre. Ekstremt irriterende for oss. Ikke hadde vi med oss gps heller, men det var godt skiltet så vi fant fort frem. Parkering kan være krevnde, men ikke vanskligere enn lørdags formiddag i Tromsø. Så etter noen runder fant vi ledig parkering. Dyrt var det også, men det er vi også kjent med fra før. (Prisene er ikke så mye bedre i Tromsø...) Vi fikk også vite at vi ikke måtte betale bompenger, siden vi er utlendinger! (Og om vi hadde måtte betale ville det blitt maks 60kr.)


Ikke noe å si på skilting og veifelt. Og så lenge vi fulgte med på skilting gikk det supert å kjøre til målet. 

Når vi kom frem holdt jeg på å dø av sult, så vi valgte det første spisestedet vi fant. (Inne i fornøyelsesparken GrönaLund.) Maten var det ingen ting å klage på, og jeg ble straks i bedre humør når blodsukkeret ble stabilt. 

Utsikten fra parken, det var sol og ekstremt varmt. Så egentlig skulle vi vært der en annen dag, holdt på å smelte i varmen. Er jo ikke vant til slikt. 

En av karusellene, så veldig gøy ut. Men når det er to små gutter med så må slike stå for seg selv, vi holdt oss heller til de mindre og søtere.

Jeg var i veldig godt humør, helt sant! Minstemann var nøye og sjekket at belte var riktig. "Mamma, PASS dæ nu!"

Dumbokarusellen, gikk faktisk fort til å være en barnekarusell. Flaks at jeg ikke blir dårlig, ettersom jeg sikkert tok tusen runder iløpet av de fem timene vi var der...

Fant også huset til en av de kjente figurene vi leser om regelmessig, helst 3-4ganger på samme dag. Så det var stor stas for guttene. 

Minstemann inspiserer huset til Gubben og Findus. Han kunne fortelle at sko ikke hørte hjemme der, og at det var rotet. 

De fant også en litt mer morderne sak inne i huset, og det var jo ikke noe sjokk at de samlet seg rundt den. Tror det var et spill av et eller annet slag. 

Klesvasken til gubben, minner meg på at jeg må legge ut et innlegg om tidenes beste vaskerom på en campingplass. Hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve en slik standar!

Kunne virkelig tenkt meg den komoden, men siden den var limt fast i gulvet og veggen kunne jeg ikke gjemme den i bukselommen på vei ut. Desverre...

Ski på nattbordet, sån i tilfelle du vil lufte det litt på vinteren. 

Og det er jo helt normalt å ha en høne på hattehyllen, i alle fall hos alle som har barn. (Du kan også bytte bort ordet høne med kanin, hest, ku osv, unger klarer de meste!)

Den kunne jeg også tenkt meg, samt tapeten på veggen. Men samme problem som med den blå, det var limt fast. (Også alle bildene, eldstemann sjekket flere ganger for å være sikker!)

Et kjøkken etter barnefamiliers standar, ingen ting på rett plass.

Det var faktisk så varmt at den enorme blyanten smeltet, helt sant! 

Mulig noen har vært veldig trøtt på morgenen, ettersom tannbørsten har fått selskap og er havnet på kjøkkene. Kjente meg ganske mye igjen, så trivdes godt i dette huset!


Musehus, minstemann syntes vi kunne lage dette hjemme. Jeg er ikke helt enig!

Lille meg i en tekopp. Ikke så lett å ta bilder av noen som spinner i ring, men må bare skryte av min bedre halvdel som faktisk fikk veldig mange gode bilder av oss!

Og når vi er på tur må jeg helt klart være turist, selv når vi sitter i bilen! Og vi er i sverige, til tross for nabobilens reg.nr. 

Og til slutt et bilde av, ehm ikke helt sikker egentlig. 

Det har vært en strålende dag, sol og varme, fornøyde unger og glade foreldre som har gitt ungene sin et fantastisk ferieminne. 

Bilder tatt i Umeå, en vakker sommerdag.

Etter ønske fra noen av mine fine venner legger jeg uten noen bilder fra i går. 

 

Vi er nå i Umeå, været er topp og vi kan helt klart gå rundt i kortbukse uten å fryse smådjevler på oss. Med andre ord luksus for en nord-norsk sommerkropp. 

 

Ungene har tatt helt av, og sov lenge i går, noe som var helt fantastisk. (Og mest sannsynlig et engangstilfelle, sukk!) 

 

 

Alle de tre fine guttan mine, på vei til 4H gården de har rett utenfor campingplassen vi bor på. 

 

 

"Det hvite får!" Ikke så farlig å være det sorte mer med andre ord...

 

"Mamma, æææsj, kua bæsja!" Minstemann synes ikke dem lukte spesielt godt heller, så han beordret meg heller til å ta bilde av "blåblåene!" (Kanin.)

 

Fant to griser, men er litt usikker på om de var ekte ettersom de ikke rørte på seg når vi var der! Eller døde som storegullet sa, for det surra jo mange fluer rundt dem. Og fluer liker dødt kjøtt. Ikke snakk om noe koseprat med andre ord. 

 

En kanin! (Det var svært viktig at jeg tok minst 8-10bilder av den. 

 

En hybelkanin, eller lodott. Litt usikker, kan være en blanding av begge deler. Synes den ligner på de jeg har under sofaen min hjemme!

 

Enda en kanin...

 

Neimen se, en tredje kanin! 

 

Eldstemann er faktisk ganske flink å ta bilder! Bilde er altså av meg, ikke en kanin om noen skulle lure. 

 

Minstemann fant seg en blåklokke som han hadde med seg på tur. Søte gutten min.

 

En nydelig sommerdag i Umeå i Sverige, tenk alle de fantastiske bildene jeg kunne tatt her. (Hadde bare guttene sammarbeidet og ikke gjort sitt beste for å dytte hverandre i vannet...)

 

Meg og lillegull som beundrer utsikten. Men skal si det var god trening å bære han hele veien tilbake! (Neste gang skal vi ta med vogn, vi har lært...)

 

Utsikt over vannet som ligger rett ved siden av campingen, veldig sjarmerende med et "havhus" som eldstemann døpte det. Ser for meg at det er litt upraktisk å bo der ute, spesielt når det er mye bølger. 



Storebror som hjelper lillebror å holde balansen oppe på en stein.

De har sine gode stunder, uten krangel om hvem som er serkest eller hvem av dem som hopper høyest.  

 

Så noen personlige beskjeder, som kanskje ikke blir så personlige når jeg publiserer dem på en blogg: 

 

Fine Cecilie, æ har enda ikke funnet en god boks. Men satse på at den rette dukke opp ganske snart! :D Og igjen, tusen takk før at du orka å pynte på mæ!! 

 

Søte Linda, nu kom bildan du ønska dæ! Skal se om æ ikke legg ut flere etter hvert som turen går videre :) Neste år må dåkker nesten være med, tenk kor gøy det kan bli :D DET må være drømmeferien!

 

Til lillesøster: Som også går under navnet utennavn.blogg.no. La du merke til de råe skoan mine! Å om noen av skoan som blei igjen heime e borte når æ kommer, så VET æ kæm som har nøkkel O.o (Ps, pass dæ før lodottan under sofaen!)

 

Tøffe BVP Julius: Kan du se innlegget riktig nu? Trur æ fant ut kordan æ endra det :D Sjekk ut nyskoan i sist innlegg, vi må altså bare finne ei helg når æ e tilbake der vi begge har fri! Æ treng å vise dem frem :P 

Regnbuen

Siden døgnet ikke har så mange timer som jeg trenger, blir det ikke mye tid til skriving. Men jeg lover å komme sterkere tilbake når ferien slår inn til helgen. 

 

Men tenkte jeg skulle dele disse bildene av den nydlige regnbuen som dukket  opp i kveld. Må nesten ta i bruk klisjeutrykket «hverdagslykke» for å beskrive den. Vurderte sterkt å gå på leting etter skatten, men siden jeg alerede ligger etter med dagens gjøremål får noen andre finne den!

 

 

Helt fantastisk klare farger.

 

Fasinerende å se hva naturen kan skape. 



Håper du har en super kveld, mye bedre en min ;) 

Masse bilder fra fjæratur.

Siden ungene var borte i helgen ble det veldig kjedelig å bare sitte hjemme og se på hverandre. Så vi fant ut at vi kunne dyrke vår sosiale siden som vi desverre har forsømt de siste årene. Turen gikk i fjæra litt utfor Tromvika på Kvaløya. 

Rudolf var i nærheten, satser på at han sladrer til julenissen om hvor snill jeg er!


Ikke lett å få øye på de små eggene, men klarte heldigvis å se dem før jeg tråkket på dem. Fasinerende å se hvor mye naturen klarer å kamuflere seg. 

"Kjell-egg" som vi kaller dem, var snar å ta bilder så vi ikke skulle plage fuglene unødvendig. De var ikke helt fornøyd med vårt nærvær.

Eldstemann og pappaen hadde vært på tur, så de stoppet og tok en liten prat med oss. Og selvfølgelig er ungene mine favorittmotivet når jeg tar bilder. Da blir de så levende, og gir meg gode minner når jeg ser på dem i ettertid. (Er veldig flink å fortrenge om det skulle være noe kjipt, som at de ramler i havet...)

Bilde tatt utover havet, har ærlig talt ikke peiling på hva det heter den veien. Så om du skulle vite det tar jeg gjerne imot litt lærdom. 

Enda et bilde, med noen litt for grå skyer. Klarte å få laget mat og tatt noen bilder før regnet kom.

Her ser du mot Tromvika.

En liten kråkebolle som nesten blir usynlig sammen med stein og sand. 

Nydlige kontraster på steinene, kunne sikkert tatt tusenvis av bilder av dem og ingen ville vært like. 

Fasinerende å se de runde steinene, tenk hvor mange ganger havet skal slå over dem før de blir slik. 

En liten beinbit som er tæret av vær og vind og hav. 

Kan ikke påstå at jeg vet hva dette er, men likte fargen og fasongen så det måtte bli et bilde. 

Husker vi brukte å kalle disse hester når vi var små, og det var alltid like gøy å finne et slikt. Spesielt når de ikke var knust.

Vannet som samler seg på svaberget.

Enda et bilde av kontraster i stein.

Havet som slår inn over steinene. 

Selskapet mitt på turen, mitt kjære søskenbarn og hennes bedre halvdel, pluss min egen.

En båt på vei inn langt der ute i det fjærne. Skulle ønske jeg hadde en bedre linse, så må kanskje vurdere å invistere i det etter hvert. Kanskje julenissen synes jeg fortjener det?!

Nydlige storhavet. 


Og til slutt et bilde av meg og min bedre halvdel. Snakk om romantiske folk altså;) 

Bilder fra en søndagstur på fjellet, med bil! :D

Bilder fra søndagens kjøretur til sverige, som en forsmak på sommerferie. Det var en super tur, og om kjøringen når vi drar på ferie blir like bra kan vi få noen strålende dager. (Og siden det var jeg som var mest urolig under kjøreturen, burde det går bra, for det er ikke lov å stoppe hele tiden når vi drar vogn sier mannen...)

Siden store deler av familien består av gutter, var det en selvfølge at vi skulle se etter tog. Og jeg ble komandert til å ta bilder av den minste på 3år. 


Og siden vi ikke har tog her vi bor, var det viktig at jeg fikk med meg detaljene på malmvognene som sikkert var på vei til Narvik. 

Fikk beskjed om at vi ikke kunne stoppe hvert femte minutt, så fikk ta bilder ut av vinduet heller. (Sukk og stønn over kvaliteten...) 

Men noen stopp fikk jeg, og da var det bare å ta beina fatt. (Som forvrig sovner når jeg sitter lenge, så det var også litt derfor vi stoppet! ) Sjekk den råstilige bilen, det må være en veldig tøff eier:D 


Bilder tatt i sverige, en plass på fjellet! Rart å kjøre fra sommer til vår, til sommer igjen :) Og digger alle fargene på fjellet. 

Tollstasjon sett fra svensk side på bjørnfjell. 

Ble ikke stoppet, til barnas store skuffelse. De synes jo slike ting er veldig spennende. (Hadde aldri tatt sjangsen på å ta med mer over grensen enn det som er lov, ettersom mine søte små er ærlige gutter og ramser opp alt vi har kjøpt på forespørsel...)

Så var vi i norge igjen, og nøyaktig i samme sekund endrer veien seg og blir ekstremt svingete...

Og det er ikke sjeldent denne veien blir stengt vinterstid pga av snø og uvær. Men så er vi ho også langt oppe på fjellet. 

Nordland fylke og Narvik kommune.

Som jeg sa, svingete vei. Men vakker natur er det uansett. 


Og enda mer svinger for dem som måtte lure på hvordan veien er over bjørnefjell. 

1km til skogvann, betyr det at vi er kommet ned fra fjellet og fjellvann?!! (Hihi, ingen ting å si på humøret!) 

Og midt inne i dalene fant vi et troll, som ifølge 3åringen ikke kan gå. (Selv om det har "fota" og ser sån ut!)

Sjarmerende type, håper jeg ikke får mareritt. Etter at jeg så trolljeger har jeg fått et litt anstrengt forhold til troll, er redd for at jeg vil dø av stanken!

Så kom vi til vindmøllene, veldig fasinerende å se dem i landskapet. Synd jeg ikke har en bedre linse på kamera, mulig jeg må se om julenissen gir meg en til jul! Jeg er jo tross alt veldig snill. 

Nydlige kontraster på fjellet, fikk lov å stoppe igjen og måtte se meg litt rundt. Savner den tiden jeg gikk på fjellet og har satt meg mål om minst en fjelltur iløpet av sommeren. 

Fasinerende å se steinene som tilsynelatende er kastet rundt, mulig trollet har hatt en dårlig dag! 

Helt klart på nord-norske veier igjen, laaaaange svinger og 60soner! Skal si jeg gleder meg til ferien og svensk veistandar. Flaks for sverige at de ikke har svære fjell som er i veien. 

Så også det sorte får underveis! Men eldstemann insisterte på at det var en hund, til tross for ull og tilsynelatende saueantrekk. 


Å selvfølgelig havnet vi bak en campingbil, som overhode ikke ville kjøre etter fartsgrensen. 

Ikke direkte lett å komme seg forbi med tanke på veien, en svin her...



...og en sving der. Samt møtende biler på alle strekninger vi kom over! 

Og så ble jeg lei av å holde på kamera, så det ble puttet på plass i vesken sin og strikkingen ble funnet frem. 

Han en super dag :) 

Noen nye naturbilder, denne gangen fra malangen.

Vi hadde sommer noen uker, men det ser ut til at den er på vei å fordufte. Men uvær er ikke så dumt å ta bilder av det heller.

Bilde tatt fra huset, skulle gjerne vært en plass jeg kom unna strømledninger. Men var redd for at regne skulle ta meg, så holdt meg på trygg avstand fra huset. 

Som regel kommer alltid regnet først til tromsdalen, så igjen kan vi si at vi bort på rettsiden av Tromsøya. :D


Bilde av Tromsø tatt fra malangssiden en vakker sommerdag i juni. Legg merke til sola på fjellene i bakgrunnen. 


Tror jeg skal bruke litt penger på ny linse etter hvert, hadde ikke vært så dumt å fange motiver som er langt borte. 

Et stykke videre på turen måtte jeg ta noen flere bilder. Noen ganger viser naturen seg fra sin beste side. 

Gammelt naust, like fint å ta bilde av hver gang. Spesielt med den mektige naturen i bakgrunnen. 



Og igjen kommer uværet, så det er bare å hoppe i bilen å kjøre vår vei.

(Blir ikke så alt for mange bilder når vi har ro litt utålmodige unger i bilen som vll kommer fortest mulig frem...De ser ikke helt vitsen med at mammaen skal hoppe ut av bilen å ta bilder hele tiden...) 

Bilder fra en vakker soldag på olderbakken.

Lørdag kjørte vi til olderbakken med en båt på slep. Mamma er av den romantisk typen og har kjøpt helt ny båt til pappa. Vi har holdt det hemmelig en god stund, og virkelig gledet oss til å kunne overraske han. Vi måtte ta noen små hvite løgner, men tenker at grunnen var så god at det ikke gjorde noen ting. Så vi sa at vi svigerbroren min trengte å låne båthengeren og derfor måtte vi ha den til byen.  Skal si pappa ble glad når vi kom med båten mamma hadde kjøpt, ikke ofte han blir måløs:) 

Siden nord-norge har vist seg fra sin mest strålende side har jeg vært lenket til kamera hele helgen, og det resulterte i mange nydlige bilder etter en aldri så liten tur på havet. 

Dette bilde er tatt mot holmbuktura, måtte stoppe og sjekke stroppene som holdt båten på plass, og jeg kunne jo ikke la sjangsen til å ta noen bilder gå ifra meg. Legg merke til snøen som enda ligger i ura etter storskredet i vinter. Vil tro den blir ligende en god stund til før den smelter bort. 

Nydelig i fjæra på olderbakken, og onkel sin båt passet bra inn i bilde. 

Også i fjæra "mi" der jeg har brukt utallige timer som liten jente, og også nå i voksen alder. På bilde ser du mot "satern" og litt av "mekkern". Ikke sikker på om det faktisk heter det, men jeg har alltid brukt de navnene på stedene. 

Endelig kom vi oss ut på havet, første gang i år for min del. Og skal si det var godt å være litt i båten siden vi fikk noen vindpust på denne supervarme sommerdagen. Når vi kom dit i 12tiden var det 25 grader og vindstille. 

Bilde av spøkelseshuset som jeg har skrevet om før. Gøy å kunne ta bilder av det fra denne kanten, bare synd det ikke var flo. Da hadde bildene blitt mer "ryddige", men satser på at det blir nye muligheter iløpet av sommeren. 

Nærbilde av huset som en gang var grønt, men som når er slitt av tiden og været. Høstvinden tar godt tak her siden det ikke er noen trær som skygger for vinden. 


Bilde er tatt av "mekkerenden" og innover ullsfjorden. Vakre plassen med nydlige kontraster. 


Dette bilde er tatt ut mot straumen, og iløpet av sommeren skal vi gå utover den veien med nybåten. Men regner med at det blir en dagstur så da må vi ha med mat og litt mer klær. 

Enda et bilde innover ullsfjorden i vakkert solskinn. 

Meg selv i båten, på min faste plass. Ikke ofte vi kan være på sjøen i bare litt klær, uten å fryse. Spesielt ikke når det er 1juni og vi vanligvis har det ganske så kaldt. 



Også måtte jeg jo ta bilde av sauene som er kommet ut etter en lang vinter inne. Like koselig hvert år, om du ser bortifra saueskiten og bråket de lager om natten ;) 

Avlastningshelg betyr egentid med kamera!

Jeg er glad i å ta bilder, det gir meg ro og glede. Så når vi har avlastningshelg hender det ofte at jeg bruker mye tid med kamera. Fredagsnatta var det varmt, faktisk så varmt at vi ikke trengte jakke og votter! Og siden vi bor i nord har vi midnattsol, som gir et helt unikt lys når jeg tar bilder. Turen gikk til Grøtfjorden på kvaløya, og jeg tok med meg mitt kjære søskenbarn som trengte en luftetur etter noen lange dager med hodepine. (Også derfor vi dro på natta så vi skulle være helt sikkert at hun var bra!) 

Det er fasinerende å se alle plassene små trær klarer å klore seg fast, og med tanke på uværet vi ofte får er det helt utrolig at de klarer å vokse opp. 

Bilder tatt på stranden, synes det er så beroligende å se naturen endre seg minutt for minutt.

Lyset er fantastisk på natten, og jeg er glad for at kamera klarer å fange opp dette! 

Mitt kjære søskenbarn tar også bilder.

Jeg måtte prøve vannet, og til at vi bare er kommet til 1juni var det ikke spesielt kaldt. Vanligvis gjør det vondt det er så kaldt, nå var det "bare" kaldt! 

Kjørte videre utover fjorden, og kom til en av mine favorittplasser. Fjellene er så store og kontrastene skarpe. Desverre ble det bare noen få bilder siden jeg gikk fri for strøm, mulig jeg må kjøpe meg et ekstra batteri så jeg unngår slikt. 



Superfornøyd med nykamera, og merker at vi bynner å bli bedre kjent. Skal legge ut flere bilder fra lørdagen senere i dag, for det har vært med meg hele helgen :) 

Ullsfjorden, gamle hus og våren. (Bilder)

Tok noen bilder fra pappas hjemplass i går, den fineste plassen i verden. Spesielt når det er sol og vindstille, eller når det er stiv kuling og uvær.  Så tenkte jeg skulle dele med dere :) 

Dette bilde er tatt i "starumen" som jeg alltid har fått høre det heter, godt mulig det er et annet navn på plassen. 

Gjærstaur med rester av gammel piggtråd. Mange farlige feller rundtomkring. 

Ikke lett å oppdage det rustene jernet i gammelt gress. 

Spøkelseshuset som de "voksene" kaller Amindahuset. Veldig spesielt hus som alltid har fasinert meg. 

Undrer meg på hvordan det var å bo i dette huset, om det var et godt hjem eller ikke. Om jeg en dag vinner en usannsynlig stor sum med penger skal jeg kjøpe det og resturere det. (Ser for meg at det må rives og bygges på nytt, men det er helt klart lov å drømme!) 

Ruin etter en fjøs vil jeg tro, som er på vei å bli spist av naturen. 

Bilde er tatt ifra fjæra på olderbakken og inn over ullsfjorden mot sjursnes. 

Jeg har brukt mange timer i fjæren her, og håper at mine barn også vil gjøre de i årene som kommer. Ingen plass er bedre for å få ro og fred. 

Noen strå som har overlevd vær og vind i vinter. Ser jeg må jobbe en del med teknikken, men bilde er ikke av de værste heller. 

Lykken er å finne hestehov, da kan du være helt sikker på at sommeren er på vei. 

"Karl Pedersensjåen" Nesten helt sjult av gress og busker. 



Og et bilde fra Holmboktura, en veldig rasfarlig strekning som ofte paseres med hjerte i halsen. Spesielt på vinterstid. Du ser bare restene etter det enorme skredet som gikk der i vinter, og gjorde at vi nesten ikke fikk en liten campingtur i påsken

Har du en plass hvor du kan slappe av og stresse ned?

Perfekt familie og spøkelseshus. (Bilder tatt med nikon D3200.)

Da kommer bildene jeg lovet i sist postet innlegg.  Alle er tatt under vår perfekte familietur, der jeg klarte å snike meg unna en liten stund for å ta noen bilder i fred og ro.

(Trøst for operasjon jeg ble utsatt for tidligere på dagen.

Min bedre halvdel og 7åringen.

"Spøkelseshuset", har lenge ønsket å inspisere det.

Storebror på stranda. 

Minstemann vurderer om det er verd å sette seg i vannet, eller om han faktisk skal høre etter pappa og pappa.

Så gøy det er å se ungene finne små skatter i fjæra. 

Lillebror studerer havet, med de helt nye og råtøffe solbrillene. 

Gøy å leke seg med kamera, spesielt når jeg kan ta nærbilder og bli fornøyd med dem. 

Utrolig mange fine kontraster nå på våren. 

Rart å tenke på at det en gang har vært mennesker og liv rundt dette huset. 

Vinden og været har gjort sitt til at huset sakte men sikkert forfaller. 

Den gamle ovnen står der enda, men det er ikke lenge før den også raser gjennom gulvet. 

Det som en gang var en ytterdør. 

Godt å kjenne på freden og stilheten ute. Langt unna bilstøy og byens lyder.

Storegullet har lært seg å stå på vannet. Desverre ville han ikke høre etter oss, og tok seg med andre ord et vårbad.

Meg og minstemann, tror virkelig jeg trenger en runde med sol. Får bare krysse fingrene for at det blir sol de neste dagene, skal bo ute så jeg får litt farge og noen fregner. 


Hva synes du?

Kunne du tenke deg å se flere slike innlegg med massevis av bilder, eller foretrekker du dem med mer "skriftlig innhold"?