hits

desember 2014

Trer i ynene og karameller som svikter!

Du vet de dagen, dem som vi helst lar vre snakke om i frykt for bli omtalt som sure og negative? Det er en snn dag jeg har i dag, og jeg merket med det samme boka i vinduskarmen p soverommet ramlet ned i hode p meg! (Jepp, senga str nesten helt under vinduet, og vinduskarmen brukes som oppbevaringsplass for alt som jeg ikke er helt ferdig med, men ikke har tid til!) Du kan vel trygt si at jeg vknet, og startet p kampen om vri meg ut av sengen. Jeg er svak nr det kommer til stykket, s nr den varme sterke teppe tvinger meg ned mot den behagelige hodeputen bruker ynene sige sammen. Etter noen minutter klarte jeg komme meg ut av slangens kveletak, eller teppene som hadde surret seg rundt meg etter at boken traff hode. Og da startet jeg den intense leteaksjonen etter brillene mine, som penbart hadde flyttet seg siden sist jeg bruke dem. Nr jeg endelig kom meg inn p badet gikk det opp for meg at det var iskaldt, eller normal romtemperatur som min bedre halvdel omtalte det som! Grusomt, s jeg kastet p meg de frste og beste klrne som var der inne. Og det var heldigvis mine egne, s dagens antrekk ble grsdagens genser og en rimelig behagelig treningsbukse! Det skulle tatt seg ut om jeg dukket opp p arbeid med klr som var mange nummer for sm og brer tydelig preg av biler og lek.

Nr jeg kom meg inn i stuen kastet jeg et blikk ut vinduet, men der s jeg ingen ting. Mrketiden er forsatt et faktum her nord, selv om det sies at vi gr mot lysere tider. Men hrselen fanget opp vind og regn som pisket mot de svarte vinduene! Ohyes, ingen ting er s strlende morsomt som srpevann som trenger seg inn i godt brukte vintersko der du stabler deg rundt p glattis og hper at du vil slippe isdans og sykehusbesk! Jeg falt ikke, men hadde noen ganske spesielle triks by p der jeg myste meg frem mot bilen. Alle himmelens sluser var pene, og vannet angrep brillene. Men jeg kom meg p jobb i et stykke, og sendte en takk til min kjre BMW med piggfrie dekk som klarte det hele med glans!

Etter jobben bar veien hjem, og siden jeg p det tidspunktet hadde oppdaget at det koselige vintervret frte til en ganske irriterende overdrivelse av smertene jeg bestandig har i bena. De ville rett og slett ikke samarbeide, og jeg hadde p et par punkter lyst til grine litt. Og nr jeg m grine, s er det som regel noen hormoner som i tillegg spiller inn.

Siden vi mtte gjre rets siste innkjp, mtte en ikke helt fornyd firering overtales til vre med ut av huset. Noe han overhode ikke har lyst til for tiden fordi han er redd for at det skal gjre vondt. Noe som igjen gjr at vi som regel blir isolert hjemme, selv om vi gjerne skulle hatt et sosialt liv utenfor facebook! Men etter overtalelser o at vi skulle g sakte og nye informasjon om hvor langt han mtte g gikk han motvillig med p forslaget!. Men vi foreldrene mtte bare vre klare over at vi var to duster! Sjarmerende, og ikke elt det jeg trengte der jeg sto i gangen og lurte p hvordan sko som ville kjennes minst ut som torturinstrumenter! (Guttungen har et poeng, jeg er jo litt dum nr jeg p dd og liv skal ut av huset og vil forverre plagene!) Det ble stvlettene valget falt p, s jeg i det minste kunne fle meg litt bedre.

Handleturen gikk forsvidt greit, og fremme med mlet stupte jeg inn p dagligvarebutikken, som er den strste av sin sort i landsdelen! Jeg sprang gjennom hyllene og glemte helt hva jeg prver lre ungene ikke er lov, og klarte akkurat stoppe meg selv fr jeg rev opp en pose karameller! S jeg rsket til meg et par poser, og tasset tilbake til min bedre halvdel og guttungen. Vi betalte, og jeg var srdeles nye med passe p at karamellene ble med i handleposen. Jeg inns at de hormonene jeg stort sett mter p en gang i mneden var p full innmarsj, og advarte min bedre halvdel!

Karameller er den eneste medisinen for skitdager som denne! Og det er ganske sannsynlig at jeg vil g gjennom bde ild og vann for f tak i dem.

Etter at vi hadde kjrt et stykke klarte jeg ikke vente mer, og rev opp posen som jeg tviholdt p! Jeg fiklet av papiret og stappet den i munnen, og hva opplevde jeg? Jo den idiotiske, teite, dumme og slemme karamellen holdt ikke den standarden jeg er vant til! S der satt jeg vil i masken med trer i ynene og nest bnnfalt min bedre halvdel om kjre tilbake s jeg kunne bytte ut i nye poser! Men da ble sirenen satt p i baksete, for han ville hjem N! Og nr vi prver la han f positive opplevelser rundt handleturer og andre utflukter som gr bra for hans del, var vi ndt til forsette turen videre. Og med tanke p trafikken som hopet seg opp i Langnesomrdet, s var det ogs den eneste fornuftige lsningen.

S i morgen skal jeg ta en tur innom Rema1000 p K1, trampe over flisene og sprre pent og hflig om jeg kan bytte de to posene med karameller til noen som ikker er vasene i smaken og gir meg trer i yekroken. Til den tid er jeg mest sannsynlig blitt i et mye bedre humr, og det er jo ikke de stakkars ansatte sin feil at smrbukken min var av det drlige slaget! Tenker jeg gir skylda til karamellene, som ikke ville bli spist av en sur megge som egentlig burde holdt seg i sengen! Eller kanskje jeg m sende en mail til Nidar, og nevne at karamellene ikke holder helt til "best fr" datoen. Jeg er jo etter hvert blitt ganske god til bedmme kvaliteten m de nydelige sm bitene som skal gi akkurat rett tyggemotstand i munnen, og fylle meg med den magiske lykkeflelsen som jeg egentlig bare innbiller meg!

Og den egentlige grunnen til at humret er bedre er at min bedre halvdel bestakk minstemann med et blad, s vi kunne stoppe p hjemveien slik at den furtende 28ringen ved siden av han fikk smrbukken hun sutret etter!

Facebooksiden min finner du HER!

Vinn gavekort p Netflix og f den perfekte oppskrift p en velykket kinokveld hjemme!

Skrevet i samarbeid med Netflix, som ogs str for gaven jeg gir bort!

N i disse juletider kreves det ganske mye av oss foreldre, og forventningene til hva vi supermennesker skal klare rekke over er ganske urimelige. Vi glemmer nesten kose oss, og er i alle fall ikke innstilt p avslapping i sofaen. Men jeg har funnet en lsning, som inkluderer minimalt med mas fra ungene, minst fem minutters sofasitting og fornyde foreldre barn!  

Nemlig hvordan arrangere kino uten at det koster en formue, krever mer energi en du kan gi og som helt fint kan gjennomfres etter en lang dag p jobb/barnehage eller skole som kamuflasje for en rolig time p sofaen! Ja og forresten i tillegg gi deg muligheten til vinne 6 mneders gratis tilgang til Netflix, siden vi n nrmer oss et nytt r! Men mer om det litt senere, frst skal oppskriften p plass!



"Lenge leve kong Julien" var valget denne gangen, og den har vi ventet en stund p!"

Oppskrift p hvordan arrangere en suksessfull kinokveld i eget hjem, slik at du kan nyte en liten flekk i sofaen helt for deg selv.

1. Finn frem en film som kan glede hele familien noen dager fr du skal sette planen ut i livet, her br du skape noen forventninger om hvordan film det er, og hvor gy det blir ha kino hjemme i stuen med med lysene av, film p tv og popkorn i fanget. 



Jeg har helt klart ftt til biten med forventninger, s minstemann fulgte nye med at jeg ikke jukset med fordelingen! 

2. Finn frem skler, og kjp gjerne om du har muligheten "ekte popkorn esker" slik at kinoflelsen blir komplett. Om du ikke vil gjre det hele til en usunn affre kan du poppe popkorn selv. Jeg for min del valgte selvflgelig mikro-popkorn, og tok som vanlig den usunne men fantastisk enkle lsningen. Tving gjerne noen andre til lage en sunn og smakfull middag i forkant, slik at du kan droppe den drlige samvittigheten for snacks midt i uken! Nr popkornet er funnet frem finner du drikkeflasker til barna, de vil mest sannsynlig spare deg for sl nr lyse slokkes! Fyll dem med nsket innhold og ha dem klare! 



Popkorn eskene ble en stor hitt, s de vil jeg ta i hus ofte. (Eller, nesten ofte, kan jo ikke risikere miste magien med kinokvelden!)

3. Om du virkelig vil gjre stor stas og sikre deg noen ekstra minutter kan du lage billetter. Litt papir og en penn er det som skal til. Den biten tenkte jeg p, men glemte selvflgelig gjennomfre. Men neste gang....

4. Rydd frem TV, annonser at filmen starter om fem minutter s alle m finne sete sitt og finn frem popkornet. Om du er redd for krangel rundt plassene, kan du skrive inn setenummer p billetten og fordele barna med et relativt stort omrde til nestemann. De har jo merkelig lange armer og ben nr de bare m dytte, pilke eller hoppe p sine ssken. 

5. Skru lyden litt over normalt niv, ingen kino har inne stemme. For du vil jo fremkalle kinoflelsen som fr barn til sitte i ro og flge med s du kan nyte sofaputen og kanskje inspisere innsiden av yelokkene noen sekunder. 

6. Til slutt slr du av lyset, legger deg til rette og venter p "mamma/pappa, jeg er trst!". Gi fra deg drikkeflaksen og slapp helt av, for n har du kjpt deg noen hrlige minutter med luksusen det er sitte i ro med barn i hus. 

7. Ha fjernkontrollen p lur nr en av familiens medlemmer m p do, sett p pause og klapp deg p skulderen for at du ikke m blle deg gjennom en rad av mennesker som ikke klarere se gjennom deg, fordi arvingen bare mtte p do, og helst for fem minutter siden! Og som sikkert mange vet, er den flelsen du fr da en smule ubehagelig! 

Til slutt vil jeg advare deg litt ekstra, for det finnes noen fallgroper du br unng, for eksempel m du ikke gjennomfre dette for ofte, da det vil ta bort magien som fr de fleste barn til sitte i ro noen minutter. Du m ogs late som at du ser p tv, da ungene automatisk vil sl inn p kanalen "mase p mamma/pappa" om du sover. Det er garantert en innebygget refleks, s her m du lure utviklingen som har foregtt siden tidenes morgen. 


Husk ha litt mellomrom i kinosalen, det vil spare deg for en del megling underveis i filmen! 

Om du n har lest deg gjennom dette, og finner ut at du vil prve selv, kan du n f vre med i trekningen av 6 mneders gratis Netflix for se tv-serier og filmer nr som helst og hvor som helst! Og det m jo vre en ganske s fin etterjulsgave, for der har du godt utvalg til filmkveld, ekstra tv-tid eller bare luksus tid for deg selv. 

Lik, del og kommenter innlegget, s blir du med i trekningen i midten av januar. Vinneren vil bli kontaktet p mail, s den br du legge med. (Om du skriver epost adressen i felte som det str epost p, vil den ikke bli synlig for andre enn meg.) 

Lykke til med begge delene! 

Facebooksiden min finner du her! 

Takk mamma og pappa!

Kjre mamma og pappa.

I dag tar debatten om utseende og bloggere internet med storm, og diskusjonene om det er lov redigere bilder eller ikke er lange. Noen er kritiske, andre dmmende, noen bruker forsvar og andre humor. Og mens jeg leser alt dette, tenker jeg at dere fortjener en takk fra meg.

Jeg er dypt takknemlig for at dere valgte gi meg liv, for at dere ga av dere selv og skapte meg! Du kjre mamma valgte bre meg rundt i ni mneder og gav av din kropp slik at jeg kunne bli skapt. Takk for alt du gikk igjennom for sette meg til verden, og takk pappa for at du var der sammen med mamma. Uten dere hadde jeg ikke hatt noen kropp, jeg hadde ikke vrt meg.

Dere gav meg en kropp jeg har valgt vre fornyd med, som jeg har valgt elske for det den er verd. Den brer meg rundt, den holder meg i livet. Den har gitt meg to barn og den har holdt ut smerter for at jeg kunne fre genene vre videre. Kroppen dere sjenket meg er lang og tynn, ikke som idealtet i dagens samfunn, men heller som skyteskiven i en debatt om hva som er normalt eller ikke. Men jeg er forsatt takknemlig, for uten denne kroppen ville jeg ikke vrt meg.

Takk for at dere lrte meg godta utseende mitt som det var, slik at jeg kunne vre fornyd med mine sm bryster, den lille rumpen. Dere lrte meg at de indre verdiene er viktigere en fasaden p utsiden, og dere lrte meg at alt er vakkert bare du ser godt nok etter.

Dere bygget opp selvbilde mitt bit for bit, der hjalp meg nr noen sa vonde ting til meg. Dere sa at jeg var normal, selv nr andre mente det motsatte. Og hver gang jeg sa til meg selv at jeg var stygg, ekkel, mindreverdig, alt for tynn og fl, minnet dere meg p at det ikke var sant.

Takk for at dere gang p gang bekreftet at jeg var fin, god og verdifull.

Det tok tid fr jeg lrte meg stole p at jeg var god nok, og uten dere i ryggen ville jeg aldri vrt der.

For dere lrte meg med ord og handling at alle mennesker er like mye verd, og at det menneskeskapte idealet er en usunn holding som bryter ned istedenfor bygge opp. Det er ikke bare en type kropp som er normal, men mangfoldet av alle kropper uavhengig av vekt, strrelse, fregner, hr og hudfarge.

S takk mamma og pappa for at dere har gitt meg mot og styrke til vise meg frem bde med og uten sminke. Det er dere som skal ta ren for at selvbildet mitt er s godt at selv p drlige dager kan jeg vise meg frem for offentligheten. For visdommen om at jeg er like mye verd selv nr hret str til alle kanter og beina stikker ut p ryggen som er det som er viktige. Selv om jeg ikke er perfekt til enhver tid, s betyr det ingen ting. Det viktige er at jeg kan fungere som en god mor, datter, kjrest og venn, og at jeg fler meg sikker p at selv om jeg trr feil og noen ganger gjr dumme ting, s er jeg like verdifull.



S takk mine kjre foreldre, for at dere har formet meg til den jeg er i dag!

Facebooksiden min finner du her.

Bilderedigering, jeg avslrer alt!

Det store temaet i bloggverdenen er for tiden bilderedigering, og da spesielt med tanke om pynte rlite granne p seg selv. Ettersom de fleste rundt meg vet at jeg blogger, blir jeg stadig oppdatert p hva andre i samme sjangeren foretar seg. N er det ikke slik at jeg har s ekstremt stor interesse for hva andre bedriver tiden sin med, s jeg velger la vre kommenter s mye rundt den som diskuteres i det store og brede i media n om dagen. Andre fr ta ansvar for sin blogg, jeg har mer en nok med min egen!

Men jeg regner med at det er srdeles store spekulasjoner rundt mine bilder, s isteden for holde dere p pinebenken skal jeg avslre alt.

S det store sprsmlet er "Redigert, eller ikke redigert?".

Dette bildet er av den sannferdige typen, og de lange og spinkle bena er et resultat av genetikk, og selv om jeg gjerne skulle redigert p dem noen kilo, fant jeg ingen innstilling i regjeringsprogrammet for akkurat den typen behov. En litt fancy mirakel-BH var det som skulle til for at jentene holdt seg nrmere halsen enn navlen. Om du studerer bilde nye, vil du se et bredt spekter av kviser i alle fargetonene av rd, spred utover som et lappeteppe. Og det er ogs grunnen til at nrbilde utgikk! Jakken har jeg forresten p meg for skjule den mindre lekre trusekanten, men det m jo vre lov.



P dette bildet har jeg jukset litt, men det var i forkant av fotograferingen. Som du ser har jeg p meg strmpebukse og leggvarmere, som skjuler de ekstremt hrete leggene og tilfyer noen millimeter p omkretsen rundt dem. Hret er ogs som normalt, og etterveksten er ikke lagt p i ettertid.



Ja, her er da jeg og jentene p stranda, og selv om det helt sikkert kan se ut som at jeg har justert litt p jentene, s henger de faktisk nrmere navlen enn halsen. S det var helt undvendig fikse p dem i ettertid. At den ene ser strre ut enn den andre, stemmer ogs bra, men der m jeg kanskje gi sittestillingen litt av ren. For ettersom jeg delvis lener meg bakover, krangler jentene om hvordan side de skal legge seg p!

Her har jeg ikke lagt til farge i ansiktet, men det kan vre en smule sant at paraplyen er der for gjre min kritthvite hud litt mer attraktiv for et kamera. Solbrillene har jeg p meg for pyntens skyld, og ikke for gjemme de dypbl ringene som henger under ynene! Det er jo helt normalt ha p seg solbriller nr det regner...



Her er enda et bilde som er helt uberrt av redigeringens kunst, s de knoklete fingrene er mine, og jeg har ikke luket bort en eneste millimeter fra dem.Rynkene forsvant ogs med grimasen, s der s jeg det ikke som ndvendig redigere noe. Jeg kan jo legge til at brilleglassene forstrrer posene under ynene litt, men br vel kanskje ikke si det for da m jeg ogs innrmme at ynene er mindre i virkeligheten. Vanskelig dilemma.

Jeg har ikke bleket ansiktet mitt her for g i et med snen, og det er helt sant! Jeg er naturlig kritthvit, og om jeg kler meg naken i snen er det ingen som vil se meg. (Eller, de sorte hrene som litt for ofte gror til urskoger p leggene mine ville kanskje avslrt meg. Videre kan jeg informere om at bulkene i pannen er gigantiske monsterkviser som vil frem i lyset!

Siden jeg penbart ikke kan nok om redigering til f noe bra resultat, har jeg tatt meg friheten til jukse p forhnd. S min store avslring til dette bilde er at det ikke er min egentlige midje, men mammas forkle som hun fikk i julegave. Jeg m si at kjolen som var valgt p bildet er litt mer vgal en dem jeg vanligvis bruker, men forandring fryder.

Men egentlig er alle bildene over bare tull, jeg er jo en perfekt husfrue som til enhver tid tar seg perfekt ut for sin man og rydder som om det skulle st om livet samtidig som jeg lager de herligste retter og forbereder kveldens romanse med min utkrede! (Les mer om "Jeg har lyet, beklager!" her.)



S nei, noen stor redigering bedriver jeg dessverre ikke. Og grunnen er vel mitt ikke fult s jlete vesen som helst liker vise hverdagen slik den er, ikke slik jeg kanskje nsker den skal vre!

Facebooksiden min finner du HER!

Hvordan bruke lapp uten at mor og far river av seg alt hret!

skrevet i samarbeid med brilleslangen.no

N snakker jeg ikke om merkelapp eller huskelapper, men om  lappebehandling i forbindelse med synsproblemer. Og derfor skal jeg i dag komme med noen tips til alle de som skulle komme i, eller er i vr situasjon der et av barna i huset skal dekke til det ene yet sitt med en plaster bit. Som jeg skrev for en stund siden m minstemann bruke lapp minst fire timer om dagen, og dette medfrer jo en aldri s liten utfordring. 


Godt utvalg gjr lappebruken litt lettere hos oss. 

Lappebehandlingen gr ut p at vi dekker til det friske yet med en plasterlapp, denne skal minimum vre p fire timer om dagen hos minstemann, og det hele hres jo ganske lett ut. Men det er det alts ikke. Ingen firering vil g med en lapp over yet det bruker til se med, s en gradvis tilvenning ble ndvendig. Og regn med  at de frste dagene kan bli bde frustrerende og slitsomme, men det gr seg som regel til med tiden. Jeg hadde helt klart dager der jeg ville rive meg litt i hret, s jeg har skrevet ned mine beste rd i forbindelse med lappebehandlingen! 

Hvordan bruke lapp uten at mor og far river av seg alt hret!

1. La barnet bli kjent med lappene, og la det klistre lapper p deg, p besteforeldre, kosedyr og vegger. Her i huset ble det lappebehandling p mor og samtlige bamser! Mye lettere f et barn til gjre noe, nr det ser at foreldrene ogs gjr det. Lek dere gjennom dette, og ta det gradvis. 

2. Fargerike lapper tilpasset barnets interesser, slik at du kan gjre det hele litt mer spennende. Valgmuligheter er en bonus, srlig nr barnet skal gjre noe som det helst ikke vil. Kanskje en skattekiste kan brukes til oppbevaring av lappene, bruk fantasien og finn p noe som barnet kan like. 

3. Rett klokkeslett! For at dette skal g s smertefritt som mulig, br du tilpasse bruken i forholdt til barnets dgnrytme. Noen barn vil takle det best om morgenen, andre om kvelden. 

4. Avledning. Her er det bare slippe til fantasien, hva liker barnet ditt gjre. Kan du friste med en spennende bok som kun finnes frem nr lappen skal brukes, noen leker som er ekstra bonus, brettspill eller noe som fanger oppmerksomheten til barnet. Etter hvert nr dette blir en rutine, kan det vre veldig greit ha den p i barnehagen, for lek med andre barn gjr det lett glemme. 

5. Motivasjonskalender. For oss er dette punktet som hjelper mest, for vi teller dager med bruk, som utlser premie i form av opplevelser. Kinokveld med popkorn midt i uken, svmming, lekeland, ekstra spilletid etter nske fra minstemann. Vi bruker en kalender vi har ftt hos brilleslangen.no der vi klistrer p den brukte lappen hver dag. Husk at du m tilpasse opptjeningen utifra alder og barnets interesser. Noen kan vente ti dager, andre bare en!  Og ikke minst m du huske rose, fortell den lille om hvor modig og tff den er, hvor fantastisk godt jobbet det er nr lappen fr sitte p, snakk om hvor stor barnet er og hvor stolt du blir. Alt blir s mye bedre nr du fler deg som verdens flinkeste!


" Mamma, om skal ha lapp p, s skal du ogs ha det!!"  (Jeg mistet ikke yenbrynet av lappen, heldigvis. ) 

Til slutt kan jeg legge til at barn er noen smarte og til dels utspekulerte smtroll, s om de insisterer p at lappen skal vre p det syke yet skal du ikke bli overasket. (S skriv ned hvordan ye som skal dekkes til, for du vil bli usikker nr en sta firering insisterer p at du gjr feil!) Om barnet reagerer p limet kan du kjpe noe p apoteket som kan brukes som barriere mot huden. For vr del gikk det heldigvis greit med lappene vi fikk tilsendt fra brilleslangen, s den hissige rde ringen rundt ye ble nesten helt borte.

Om du synes mine rd var ubrukelige, kan du melde deg inn i denne facebookgruppen: 

Lappebehandling og barn med briller- Motivasjonstips og erfaringer!

Gruppen er opprettet av folkene bak brilleslangen.no, men er ikke laget for markedsfre dem s du vil finne alle typer tips fra de som er medlemmer! 

Ja, ogs synes jeg det er p sin plass si at ogs foreldrene skal f belnning nr lappen innfres i familien! For motiverte foreldre er det viktigste i behandlingen, det er jo vi som skal vre kaptein p skuta! S en romantisk date med sjokolade p vei til jobb er lov, eller kanskje litt ekstra datatid fr du skal krype til kys er en fin ting. (S lenge det ikke blir hver dag da!) 

Lykke til, del gjerne innlegget videre! Tips og rd er hjertelig velkomne i kommentarfeltet! 

Facebooksiden min finner du HER!

 

Julehjelperen vr er funnet!

Som en ganske stor del av Norges befolkning har ftt med seg mtte vi en superflink guttunge p vr handletur for noen dager siden, han kunne mer om lego en noen ansatte jeg har mtt i alminnelige lekebutikker. Noe som kanskje ikke er s rart, for vi voksene glemmer ofte at vi ogs kan leke oss. N sier jeg ikke at ingen voksen kan noe om lego, men jeg tror absolutt at mesteparten av befolkningen p over 18 har glemt magien med de gyale sm klossene!

Innlegget som engasjerte stort: Til de foresatte som hadde sitt barn p BR-leker p jekta i Troms 21.12-14 klokken 1914! (Alvorsord!)

Innlegget engasjerte virkelig, og jeg hadde absolutt ikke forventet at lesertallene mine skulle skyte i vret lillejulaften fordi jeg nsket rose noen foreldre for den flotte gutten de har! Som regel er det ikke de positive sakene som nr toppen, og av tidligere erfaringer har negative innlegg blitt delt mye, mye er! Noe som er bde trist, forstelig og heldigvis ikke en regel.

Men denne gangen ble alts mine ord delt igjen og igjen, og nr lokalavisene ringte meg under juletrepyntingen inns jeg at det var p tide sjekke hva som foregikk p bloggen min. Jeg hadde jo som vanlig vrt ute i siste liten, og stresset for f alt i orden til den store dagen. Som regel blir det jo julaften uansett, men jeg hadde en liten bekymring om at den ble avlyst hvis jeg ikke fikk unna alle selvplagte oppgaver.

Artikkelen i Nordlys: I kaoset p lekebutikken fikk Yvonne hjelp fra uventet hold. P et dgn er innlegget om den ukjente hjelperen lest av over 50.000!

Artikkelen i iTroms: Slik reagerte hun etter besket p kjpesenteret.


Bilde er stjlet fra nordlys, i alle fall det av Jekta. Det andre er av meg og regnes vel i teorien som mitt siden det er en avansert selfie!

Jeg fikk hundrevis av kommentarer, og de aller, aller fleste var positive og med skryt av de unge herremannen som hadde opptrdt p ridderlig vis med redde noen forvirrede foreldre. Men selvflgelig var det jo noen som hadde en helt annen mening en meg og en ganske stor andel av resten som leste mine ord, s noen kjipe setninger mtte jo til for gjre underholdningen i kommentarfeltet komplett. N krever jeg ikke at alle skal tenke det samme som meg, og om det er konstruktiv kritikk er det helt greit. Men usaklige kommentarer fra folk med en srdeles drlig dag er i grunnen ganske undvendig p et positivt blogginnlegg som kanskje fortjente den spalteplassen det fikk. Det er liksom ikke farlig vre litt glad og fornyd, og det er hyst kledelig for det fleste flge sitatet "Om du ikke har noe fint si, s kan du la vre!".

Siden jeg har vrt litt for opptatt med prioritere vre julemamma, s har det ikke blitt tid svare alle p meldinger/kommentarer. S beklager det alts, men jeg lover bedring om ca 14r :D (Om ikke det kommer flere barn i familien i fremtiden da...)

Julaften fikk jeg en melding p facebook, og sannelig skulle det vise seg vre foreldrene til gutten som tok kontakt! Og jeg kjente meg litt ekstra glad over at mine ord ndde frem, for jeg ville blitt veldig fornyd med egen innsats om det var et av mine barn som hadde ftt s mye skryt i julestresset som stjeler litt for mye av vr tid.

S da kan jeg vel si at baktanken med skriveriene mine gikk i boks, og de rette foreldrene ble ndd!

Men n er det jo ikke min fortjeneste at mine ord ble spred, s der m jeg takke absolutt alle som engasjerte seg i historien min og delte det videre!

Jeg hper dere alle har en god og positiv jul, selv nr det stormer utenfor dren eller nr julematen ble brent!

Facebooksiden min finner du her!

S var julaften over, og vi sier oss fornyd med dagen selv om ettermiddagen ble strevsom!

Endelig har roen lagt seg over hjemmet, og jeg kan la tankene vandre. Det har vrt en lang dag som startet bra, og hverken smkrangling mellom brdre eller en grytidlig start p dagen kunne ta bort den gode lykkeflelsen du fr nr alt er godt rundt deg. S det ble litt ekstra vondt se at minstemann f mer vondt enn vanlig, for jeg skulle s inderlig gjerne sett at han fikk ha en god dag. Og med smertene synker humret hans, og alt blir feil, men alt det er lett takle, helt til han ikke vil at vi skal vre nr han. Nr han grter og grter og bare vil at vi skal forsvinne, da blr mammahjerte. Men jeg hper han vil huske de gode minnene fra denne dagen, og ikke de som er vonde.

Mor i huset har rotet bort julestrmpene, s da er en skuffe full av gode og varme ullsokker god ha! Guttene syntes det hele var svrt festlig, og jeg mistenker at jeg blir gjenta prosedyren neste r!

P formiddagen gikk vi ut for se militrhelikoptrene som kom flygende i formasjon, og da var pappas rygg god ha for den minste i huset.

Eldstemann p sin side var langt oppe i busken fr vi kom oss ut av dren, og han hadde helt klart den beste utsikten der han var langt over bakken og ga bestemoren magesr. Hun har vist glemt at jeg og ssknene vre var like hyt oppe i trrne, uten at hun var videre bekymret for oss den gangen.

Helt skyfritt og nydelig lys da helikoptrene kom forbi, og gleden var stor bde for barn og voksen. Dessverre hadde jeg et kamera med meg ut som nektet samarbeide, s etter jul m det inn p sjekk.

Hjemmelaget kakao med krem og skive med brunost er obligatorisk p kalde vinterdager som denne, og at det er julaften gjorde at den smakte litt ekstra godt! (Jepp, koppen er like stor som den ser ut!)


Stuen og kjkkenkroken s ryddig som den kan bli, s der m jeg bare klappe meg selv p skulderen! Julemiddagen var aldeles nydelig, og jeg ser helt klart frem til neste gang pinnekjttet skal p ovnen. (Som heldigvis er nyttrsaften s jeg ikke m vente s alt for lenge!)


Dagens antrekk er en kjole jeg kjpte for minst fire r siden, og ulltflene valgte jeg ut for matche duken som vanligvis ligger p bordet! Strikkingen er selvflgelig bare rekvisitter, slik at det hele skal se ekstra hjemmekoselig ut. (Og for dem som lurer skal det bli nye votter til eldstemann.)

En bamseklem er godt f under gavepningen nr vi var en tur oppe hos mine foreldre. Vi gr alltid innom dem for se gavepningen p julaften, fr vi selv pner vre pakker nede. Og i r var ssteren min, guttungen hennes og sskenbarnet vrt der for feire jul, og det var koselig vre sammen med dem alle.

En av de fineste pakkene som l under treet i r! Minstemann har laget den selv i barnehagen, og har virkelig gledet seg til vi skulle pne den.


Inne i pakken l et nydelig julehjerte som han hadde laget, og han strlte nr vi ga han ros for den vakre pynten han ordnet til oss.


Lillejulaften kom det en pakke i posten til meg, og jeg har faktisk ingen anelse om hvem det er som har tatt seg tid til lage og sende meg en gave. Men hvem du n en gang er Nissemor, s skal du vite at den varmer mer en fttene mine! Lesten fra sist r er enda i bruk, og er fremme nr fttene kan pynte seg litt ekstra! Tusen, tusen takk, de var nydelige, og du trenger ikke vre redd for at de blir liggende urrte i skuffen for ullsokker! Ogs korte var godt lese, og det skal jeg ta vare og lese nr de vanskelige dagene i hverdagen kommer!

Tflene ble byttet bort, og nylstan mtte p, og det er de enda! S igjen, tusen millioner takk for bde gaven og omtanken som ligger bak!


Julegaven fra minstemann har funnet plassen sin p treet, og jeg kjenner en tre i ynekroken nr jeg tenker p omtanken den lille tassen vr har for andre. For selv nr han selv har vondt, nsker han vre god mot de rundt seg.




En annen pakke som l under treet var fra eldstemann til lillebroren, og jeg kjenner at jeg blir s utrolig stolt og glad nr guttene viser omsorg for hverandre. Bildet hadde han malt p skolen, og bret hjem fr malingen var trr i mage, mange minusgrader en av de siste dagene n fr jul. Du kunne se stoltheten lyse i ynene nr han fortalte at dette bilde skulle han gi til lillebror som han kunne ha over sengen. Og p nytt kjente jeg trene i ynene nr jeg s de to guttene smile p gulvet nr den minste pnet sin presang, og utbrt at det var den fineste julegaven!

Siden ettermiddagen og kvelden var langt fra bra for lillemann ble det ikke tatt flere bilder, men kvelden brukte vi til trsting, fangkos og litt legobygging innimellom.

Men selv om dagen ble som den ble, har vi hatt mange fine stunder som vi kan glede oss over i dagene og mnedene som kommer.

S n kan bare natten komme, og vi krysser fingrene for at den er god.

Facebooksiden min finner du her.

Dette er ret troen p nissen forsvant, og min store hemmelighet ble avslrt!

I ni r har jeg gjort mitt beste for fre mine barn bak lyset en dag i ret, og jeg har lagt ned utallige timer for at min aldri s lille(store) lgn skulle vre s troverdig som mulig. Jeg har sneket meg bak hushjrner, lusket meg rundt i butikkene, funnet de beste gjemmeplasser og virkelig ftt bruke de sm gr.

De frste rene gikk det veldig lett, og bestefar kunne godt brukes som rekvisitt for at skuespillet skulle bli s magisk som mulig. P den tiden avslrte ikke engang den hrete plastmasken min store hemmelighet. Og ikke var det s nye med hvordan papiret s ut, eller hvordan merkelapp gaven var prydet med.

Men s gikk rene, og jeg mtte bli mer og mer kreativ i mine metoder for bedra de flotte trollungene mine, og de som kjenner meg vet hvor elendig jeg er p den slags. Mamma kan bare kastet et blikk p meg s forstr hun om jeg prver meg p usannheter. Men jeg har virkelig gjort mitt beste, og brukt timesvis foran speilet der jeg har sakt hyt til meg selv: "Tenk det, julenissen har vrt her i natt nr vi sov, spring i vinduet se om det er noen fotspor der!" Vi har til og med laget fotspor ute, men mtte legge det av oss nr den frstefdte arvingen bemerket at nissen, han kommer gjennom pipa han!


Nissemann som passer p og venter p besk som kommer gjennom pipen!

Etter noen r mtte vi gi oss med at nissen kom p besk etter middagen, og jeg la en plan om at nissen mtte komme innom her om natten siden han tross alt har veldig mange han skal beske gjennom en eneste natt! S hver lillejulaften fr jeg la meg, fant jeg frem de superhemmelige pakkene og la utenfor soveromsdrene vre, og jeg har til og med kravlet ut av sengen og byttet om p pakker nr vi har ftt natte besk av en liten tass.

Jeg har jaktet p julegavepapir som om det skulle vre gull, og har ved flere anledninger ftt andre til skrive p merkelappene. (Min hndskrift er lett gjenkjennelig, selv om den ikke er lettlest.) Papiret har vrt gjemt i bagasjerom, klesskap, boder, under senger, opp skap og under sofa, tullet inn i poser eller papir s ikke smtrollene skulle forst sammenhengen. Gavene er kjpt p topphemmelige tidspunkt, og jeg har passet p legge merker til barnas nsker som kom fr julen startet. Slik at nissegaven virkelig var noe de nsket seg, innen rimelighetens grenser! Gavene har vrt gjemt p samme plasser som innpakningspapiret, og har til og med vrt satt bort hos slektninger i dagene fr den store dagen.

Ogs i r s det ut til g etter planen, og bde innpakningspapir var sneket inn i huset med samme presisjon som en tenring med noen l i lommen p vei ut av huset. Gavene var nye valgt ut, merkelappene skrevet av noen utenfor husstanden og gjemmeplassen var gjennomtenkt. Trodde jeg i alle fall. Jeg hadde satt posen ved siden av garnet mitt og lagt rot opp pakkene. Jeg hadde til og med gjort min flid byttet ut tingene som opprinnelig sto i posen og samlet stv, s det ikke skulle vre penbart at det var noe muffens p gang.

Selvflgelig, i dag av alle dagene i den eldste arvingens nirige liv, bestemte han seg for snike i mammas rot! Han som vanligvis ikke finner garnet og rotet mitt spesielt underholdende, og tasse forbi det uten ense dens eksistens. Og ut av rommet kommer han med store yne, og fr han fikk ut et ord oppfattet jeg situasjon og sa han skulle vre muse stille! Jeg kastet ut antennene og fikk bekreftet at minstemann var p trygg avstand, opptatt av legge julepakker under den nypyntede busken! Jeg geleidet den eldste inn p rommet, og sa at det var virkelig fryktelig dumt at han gikk snek i mine ting. Etter en prat fikk han beskjed om tenke seg om fr han nevner dette, slik at ikke julehemmeligheten min blir avslrt for den minste arvingen som forsatt lever i troen om at julenissen stikker innom oss hver julaften.


Plassen ingen andre enn meg benytter, og som vanligvis aldri fr oppmerksomhet av guttene i huset!

Det var en trist gutt som tasset i seng i kveld, med vissheten om at nissen er noe mamma har funnet p. Og jeg fler meg faktisk litt skuffet over at jeg ikke kan stille klokken tilbake og gjemme de dumme gavene en annen plass, slik at han enda et r innerst inne kunne tro at nissen forsatt finnes!

Men jeg gir ikke opp, og skal vel klare pnske ut noe slik at han fr troen p nissen tilbake!

Og til alle de som mtte mene at jeg er riv ruskende gal og en fryktelig mor som lyver for sine barn, ta deg en bolle! Mine beste minner fra juletiden da jeg var barn er at nissen alltid kom med pakke til oss, og selv om jeg mistenkte at det hele var juks, trodde jeg innerst inne at nissen hadde vrt p besk. Og med tankene om nissen fra barndommen, kjenner jeg at den gode og trygge julestemningen siger over meg.

Jeg hper alle har en gledelig jul!

Facebooksiden min finner du HER!

(Og kom gjerne med smarte tips for lure frem nissen igjen!)

Til de foresatte som hadde sitt barn p BR-Leker p jekta i Troms 21.12-14 klokken 19:14! (Alvorsord!)

I gr, den 21. desember 2014 klokken 1914 for vre helt nyaktig, p Jekta kjpesenter i Troms, inne p BR-leker, opplevde jeg noe som satte meg ut! (Puh, det var en lag setning, beklager det! Skal prve holde meg i nakkeskinnet!)

Som vanlig er jeg i siste liten, men i gr tenkte jeg og min bedre halvdel at vi skulle prve vre litt i forkant med bursdagsgaven til minstemann. Ikke at planen var kjpe noe der og da, men vi skulle se om vi fant noe vi vet han nsker, for s sjekke tilbud rundt dette.

Forsvidt er det ikke s vanskelig finne noe til arvingen, og antakeligvis ville han bli veldig fornyd med et par sokker, s lenge de involverte kjretyer eller superhelter. Han er ikke vant til f alt han peker p, s da er det litt ekstra stas finne noe han virkelig vil like. (Utenom nr han er p sykehuset, da blir vi merkelig svake og kan fort gi etter kjpe han en svr eske lego!)

S turen gikk innom lekebutikken p det lokale kaoskjpesenteret, her snakker vi om hundrevis av ville mennesker med panikk i ynene, n i juletiden. S p vr ferd til lekebutikken mtte vi bde hoppe over hinder av handlende som har falt over ende som syke sauer og andre som plutselig tok en usving og tydelig mistet feste i virkeligheten. Men uten s alt for mye strev kom vi oss til mlet, og stilte oss opp ved legoavdelingen, som ogs er det tryggeste alternativet for f den minste i familien til juble g rundt seg selv.

N er hverken jeg eller min bedre halvdel av de smarteste p legomarkedet, s vi sto med andre ord kldde oss i hodet. Hva skulle vi velge liksom, det var jo hundrevis av ulike esker av alle slag! Men kort oppsummert er brannmenn p frsteplass, superhelter p andreplass og resten av legoklossene p tredjeplass. Egentlig nsker han seg en lego dyrehage, men dessverre ser det ikke ut som det finnes innen vrt territorium, og fr sommerferien har vi jo ikke de helt strste planene om dra inn p ukjente jaktmarkeder!

Plutselig kom den en guttunge ut av det bl, en av den hflige typen som penbart har ftt en rimelig grei oppdragelse der han hrer til, og han s tydeligvis vr nd, og tilbydde oss sin hjelpende hnd! Han var vel en plass mellom 8-12 vil jeg tro, men n er jeg ingen ekspert p finne rett alder p de jeg kommuniserer med!

" Hei, trenger dere hjelp, det ser litt ut som at dere ikke vet hva dere skal kjpe. Er det en julegave eller?" Guttungen s sprrende p oss.

"Ja det er mulig vi trenger litt hjelp, og det er faktisk en bursdagsgave vi ser etter!" Vi ble litt satt ut, men vi tar helt klart imot all den hjelp vi kan f!

" Men da var det bra dere mtte meg, for jeg kan faktisk ganske mye om lego! Hvor gammel er jenta/ gutten?" Han s sprrende p oss, og tenkte sikkert at vi s helt malplassert ut der mellom alle legoklossene med sprrende blikk!

" Det er en gutt, og han blir fem r!" Vi kunne jo ikke gjre annet enn svare, og hpe at den selverklrte eksperten kunne faget sitt godt.

" Ja, men da har dere flere alternativer!" Jeg s tydelig iveren i ynene til gutten!

Og vi fikk absolutt den beste veiledningen i gavehandling p lange tider, for han kunne absolutt det meste om alle eskene, og han var heller ikke av typen som p dd og liv skulle selge oss det som kostet mest. Nei han fant frem bde store og sm esker, forklarte forskjellen med aldersgrupper og merking, viste oss hvordan pakker som hadde ekstra spesielle figurer, resonerte seg frem til at femrige gutter flest liker superhelter og biler, og anbefalte oss noen praktiske esker som en femring klarer bygge helt selv!


Eller var det egentlig s illle?!

S jeg vil med dette si noen alvorlige ord til de foresatte, du/dere har gjort en fabelaktiv jobb med oppdra en guttunge i dagens "mas og krav generasjon"! Her var det ikke mye snakk om skulle ha mest og dyrest, nei han var rett og slett ute fortelle de ulike kvalifikasjonene til lekene slik at en snart fem r gammel gutt virkelig skulle glede seg over bursdagsgaven sin! Han var hflig, han lyttet og om jeg var deg/dere ville jeg vrt verdens stolteste forelder! Takk for at dere har vist meg at et faktisk finnes barn med god oppdragelse i et samfunn der det negative alt for ofte fremheves! Og ikke minst takk for at dere bekrefter mine tanker om at barn i dag ikke er s ille, heler tvert imot!

Ha en strlende jul om du/dere foresatte leser dette! Her er tommelen opp, for den er dere absolutt fortjent!

Facebooksiden min finner du HER!

Til alle dere i Troms og omegn som leser alt tullet jeg skriver, del gjerne dette innlegget videre s jeg kanskje nr de ansvarlige for guttens oppdragelse! :)

Jakten p rets juletre!

Juletreet er i hus, og her kommer oppdateringen om hvordan! Om du leste listen min for hvor langt jeg var kommet i julemaset her om dagen, kunne du se at jeg hadde to alternativer for treet. Jeg regnet med at pessimisten ville vinne og innkjp av et svinedyrt tre med manglende greiner og barnler som drysser bare du ser p dem ville bli et faktum. Men heldigvis tok jeg feil!

Som vanlig hadde jeg laget meg optimistiske planer om at treet skulle hugges i skogen rundt hytta til mine foreldre, der jeg valgte ut treet sammen med mine barn. Men de fleste r har denne planen forsvunnet ganske fort ut av tidsskjemaet.

Men i r var planen helt klar, vi skulle kjre tidlig p morgenen slik at vi rakk velge tre fr mrket ble kastet over oss. (Bor nord i Norge, det er bare noen timer med lys n om dagen...) Jeg hadde gitt beskjed til guttene at det eneste vret som kunne stoppe oss var storm som nrmet seg orkan, resten kunne vi takle som de vikingene vi er. Uteklr var lokalisert fra alle aktuelle gjemmesteder og vekkeklokken var stilt inn s vi ikke skulle forsove oss. Som om det liksom noen ganger kommer til hende, men jeg ville ikke ta risikoen. Pappa var allerede p hytten, og jeg rinte og spurte pent om han kunne vente med kjre hjem, s han kunne ha treet p taket til byen. Det kunne han, og jeg kjente forventningene bygge seg opp.

Fr jeg la meg om kvelden oppdaget jeg en faretruende hoste p min eldste snn, og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde tatt sykdom med i beregningen. Noe som var drlig jobbet av meg, for hvordan r har vi liksom klart vre friske gjennom julen? Jeg husker enda med skrekk den julen vi l strdd rundt i leiligheten med tidenes kjipeste omgangssyke! Men jeg tok en telefon til min mor, og spurte pent om hun kunne se etter guttungen siden han hostet stygt. P dette tidspunktet var han i rimelig grei form, s jeg tenkte at det sikkert ville g greit.

Nr alarmen ringte flte jeg meg langt fra utsovet, og kjente p smertene i bena at n mtte det vre veldig kaldt ute. Jeg gr jo rundt med konstant tannpine der, selv om jeg bare har tenner i munnen. Humret var heller ikke p topp, men det er det stort sett aldri nr jeg vkner, og du skal lete lenge fr du finner noen som er like gretten som meg. Eler, egentlig er jeg ikke s gretten, det er bare det at jeg enda sover, og gjr det minst til klokken ni hver morgen! Og gryntingen er ikke fordi jeg er sint, det er fordi jeg sliter litt med snakke i svne!

Eldstemann hadde forsatt hostingen om natten, og vi tok avgjrelsen om at han mtte bli hjemme for bli frisk. Det var han forsvidt fornyd med, og jeg mistenker at han s muligheten for at bestemor skulle skjemme han bort med ekstra spilletid og godteri. S han var snar med fine sin egeninnkjpte datamaskin og ta skoene p. Han hadde ikke feber, og jeg flte ikke den helt store bekymringen med dra bort noen timer.

Resten av oss hoppet i klrne, eller nesten i alle fall og haltet ut i bilen. Som sagt, bena verket noe aldeles fryktelig, men det skulle ikke stoppe meg i finne dette rs perfekte juletre. Minstemann hadde like store forventninger som sin mor, og kunne heller ikke vente med komme seg avgrde!

Kjreturen tok en plass mellom en og to timer, og det er mulig noen ekstra skruer ble ristet ls nr vi humpet avgrde p vaskebrette som omtales som vei. Den var med andre ord ikke blitt noe bedre enn sist vi var der en gang i hst.

Vel fremme var det bare f p seg vinterklr og ta fatt p den lange og bratte bakken opp til hytta. Jeg prvde ikke kjenne s godt etter, men det var sannelig ikke lett nr den ene foten hadde dovnet bort under kjringen og den andre bare nektet samarbeide slik jeg ville. Heldigvis var minstemann i god form, og hadde sovet relativt godt om natten. S han tok fatt p bakken med friskt mot, og var veldig klar for overaske bestefaren med at n var vi fremme. At det var s kaldt at kulden rev i halsen klarte heller ikke ta mote fra meg, selv om jeg pustet som en gammel dame som hadde sprunget maraton, og det fr jeg i det hele tatt hadde satt meg i bevegelse. Og midt oppe i det hele kjente jeg at kaffen som ble kjpt p veien ville ut, noe som ikke er en fornyelse nr du er kvinne og m tisse ute i minusgrader og vind...

Etter en kjapp gange opp monsterbakken brukte jeg mine siste krefter for lpe om kapp med tiden, for n toalettet fr det hele endte i en pinlig episode.

Jeg rakk doen, og kan love at det var en fornyelse.

Etter do-besk og en rask matbit gikk turen ut for finne det aller beste juletreet, der jeg trasket i spissen, etterfulgt av en spent firering, far min med saga og min bedre halvdel som bakerste ledd. Jeg studerte buskene, og s at dette kom til bli en utfordring, men som jeg skrev i gr, er det umulig for meg takle et stygt juletre. Jeg gikk fra busk til busk, snublet i tuer og einerbrbusker som var kamuflert med sn. Minstemann trasket etter, men syntes ikke helt om morens ubestemte framferd.

Han fant mange trr han syntes passet bra, blant annet en liten einerbrbusk, ei bjrk og et juletre uten barnler. Jeg mistenker at han bare foreslo disse for terge meg, og at han hadde gtt i skole av faren og bestefaren. Typisk mannfolk!

Etter en stund startet klagekoret bak meg, og beskjeden jeg fikk var at vi skulle tatt med niste s lang tid som jeg brukte. Jeg fant fram supersynet, og etter noen runder i ring ble jeg enig med meg selv om hvordan tre som var best. Pappaen min saget og min bedre halvdel hjalp til for at det ikke skulle ramle over en strmledning. (Som om jeg kan noe for at strmledningen mtte st akkurat der mitt juletre var plantet?!) Jeg selv sto p avstand og tok bilder, med pskudd om at jeg passet p guttungen. Han igjen var mer opptatt av et musehull som gikk inn under noen smbusker, og kunne ikke brydd seg mindre om juletreet.

Nyere inspeksjon viste at det var et fint tre vi hadde felt, men jeg kan selvflgelig ikke si det med sikkerhet fr det str midt i stuen, klar til pynting!

Nr juletreet var fraktet til hytta, bestemte jeg meg for traske en tur i skogen plukke litt never. Det fungerer mye bedre en tennbriketter som stinker, og gir liksom vedfyringen litt ekstra sjarm. Men ettersom mrket kom sigende, var det bare returnere. Jeg har penbart et srdeles drlig mrkesyn, og snublet mer enn jeg gikk. Men det ble en liten pose som sikkert vil vare en stund.

Bakken ser helt grei ut, men det er til du setter dine ben p den og innser at den p mystisk vis ble flere grader brattere enn hva det s ut til vre.

Minstemann fant fort ut at det var bedre g etter bestefar, og ga bare beskjed til meg om at "Du gr bare p umulige plasser, der selv ikke reven gr!"

Jeg tror faktisk de glemte oppgaven vi hadde foran oss, og kjeftet litt for f dem p rett spor. Buskene som ble ryddet unna fr snen kom kan ligge der til vren melder sin ankomst!

rets juletre, som bare venter p komme inn i varmen! (Jada, det var den hyeste busken i omrdet, men det som ikke skal inn i hus gr til vedfyringen neste vinter!)

Siden min mor hadde gitt meg beskjed om at hun og min far skulle p handling var det bare returnere til bilene, med juletreet p en hjemmesnekret slede. Meg og minstemann p rattkjelkene, som skulle f lov bli med hjem til byen, siden alle vre forsk p hyttetur som regel gr drlig i de ni mnedene vinter vi sliter med. Skal si det var morsomt suse ned bakken og kjenne frykten for krsje med bilen vokse! Jeg er penbart ikke blitt mer forsiktig nr det kommer til akeferdigheter siden jeg var barn. Minstemann tok det litt mer med ro, og hadde vett til bremse seg nedover.

Etter at vi var kommet halvveis p hjemveien fikk jeg telefon fra min mor, storegullet var blitt drligere og han hostet s mye at han kastet opp. Hjerte mitt blde og jeg kjente sinnet mot idioten som l 20km under anbefalt hastighet ke i takt med minuttene. Og med det samme jeg tenkte de tankene s bremset han enda litt mer. Jeg flte meg ogs litt som verdens slemmeste mor som hadde dratt bort nr han kunne bli enda drligere. Men mamma har heldigvis god erfaring som mamma, s han led ingen strre nd, og lurte p hvorfor vi var s snare med komme hjem. Han hadde helt sikkert sett for seg enda flere timene klistret i en plastskjerm!

Juletreet lsnet vi fra taket, og lste inne i garasjen i pvente av at allergimedisin min skal fungere optimalt, slik at vi kan ta inn busken som garantert skjuler tusenvis av smkryp som vil levne til i varmen.

Facebooksiden min finner du her!

Jeg grt og grt, og ga skylden til det stakkars juletreet!

Det skal mye til fr jeg virkelig blir stresset og fr problemer med takle flelsene mine, men nr det kommer til juletreet er jeg lettere hysterisk. Jeg blir gal om ikke treet er som jeg forventer, og vil mest sannsynlig avlyse julen om vi ikke fr det rette treet i hus.

Dette er ikke et nytt fenomen, og jeg kan fortsatt huske noen ganske opprivende situasjoner fra da jeg var barn. N som jeg er blitt voksen har jeg jo sett hvor urimelig jeg muligens var. Og at de stakkars foreldrene mine mest sannsynlig gikk med tanker om lse meg inne i et skap til julen var over, ville vre hyst forstelig. De har selvflgelig forsikret meg om at det ikke er tilfellet...(Jeg er ikke helt sikker p om jeg tror dem alts!)

Mitt frste minne om juletreet er et stygt, ujevnt tre som ikke var i nrheten av det jeg hadde forestilt meg. Det hadde feil farge, fasong og jeg var ddelig fornrmet over at jeg ikke hadde ftt delta i innhentningen. Det er mulig at det kan vre ledetrden til mitt ekstreme og tildels irriterende behov for finne det beste juletreet som kan bringe frem juleflelsen i meg.

Et annet minne er om den lille busken jeg hadde sneket inn i bilen nr vi kjrte fra hytta, og nesten vellykket smuglet inn p soverommet mitt, der jeg skulle ha det i en pennholder og pynte det med julepynt som jeg ville snike ut av mammas jule-esker. Det gikk selvflgelig ikke etter planen, og mine foreldre satte foten ned. Det kom ikke p tale at jeg skulle ha noe tre inne p rommet mitt, og jeg hadde bare med ta det ut igjen. N skal det sies at de mest sannsynlig nektet meg dette fordi jeg er allergisk, og blir forkjlet bare jeg nrmer meg juletrr og juleblomster, men det ville jeg selvflgelig ikke innse den gangen. Og jeg grt mine modige trer, der jeg kjeftet p mine foreldre over hvor grusomt kjipe de var. Jeg husker ogs at jeg ropte at mine barn skulle f lov ha tre p rommet, for jeg skulle bli mye snillere enn dem. (Mine barn har heldigvis ikke nsket noe tre p rommet, s jeg slipper ta stilling til saken enda. Men det er en stygg fare for at jeg ikke vil si nei...)

Stort sett vrt r var jeg et sant mareritt nr det kom til juletreet, og det var mye viktigere en bde adventskalender, gaver og god mat. Jeg var jo barn, s mine tanker streifet som regel ikke innom gleden av vre sammen med familien, for de kunne vre ganske irriterende. Spesielt mine smsstre der den ene vekket meg fr smfuglene fordi hun var selskapssyk og den minste hele tiden var inne p rommet mitt rotet rundt i mine skaker. Jeg hadde jo tross alt skrevet skilt om "inngang forbudt og forbannelser over alle som nrmet seg det hellige rommet".

Etter hvert som rene gikk ble jeg jo voksen, men viktigheten med juletreet gikk ikke over. Men jeg kunne selvflgelig ikke reagere som en unge, for det ville jo ikke ta seg helt ut. Men om noen var s uheldig skaffe et grusomt tre ja da var det ikke mye hp for dem.

S kom det ret da jeg traff veggen hardt og brutalt, jeg var utslitt og hadde det ikke bra med meg selv. Jeg flte meg mislykket som mor, grusom som kjreste og et fryktelig menneske. Mine tanker var vonde bre, og slo meg ut. S juletreet ble bragt i hus av min far.

Men det var den styggeste busken jeg hadde sett, der det sto pjusket mot veggen. Jeg ble rasende, jeg flte at hele verden gikk meg i mot, og jeg avlyste julen. S kom trene, alle de idiotiske trene som fikk meg til fle meg enda mer mislykket. Jeg grt og grt, og ga skylden til det stakkars juletreet og min kjre tlmodige far. Og min bedre halvdel fikk ogs gjennomg, der han sto som et sprsmlstegn og trodde jeg var blitt helt gal og sa at jeg mtte ta meg sammen.

Det var jo ikke treet jeg grt for, men alle de vonde flelsene som hadde bygd seg opp gjennom r med en svrt krevende hverdag. Det var bare det at juletreet minnet meg om at jeg hadde mistet kontrollen, og at nr alt annet hadde ramlet ned rundt meg skulle juletreet vre den perfekte fasaden for en magisk jul. Jeg la hpet mitt i at det teite treet skulle finne frem de gode juleflelsene, slik at jeg kunne lre dem videre til mine barn. Men ikke det engang klarte jeg.

Etter den gangen fikk jeg beskjed om at ingen, under noen omstendigheter vil komme med juletre til meg igjen. Og om jeg skal ha det, fr jeg vre med velge det selv, noe som er helt greit alts. S lenge jeg finner et tre som gr gjennom de strenge kravene mine.


Alle holder pusten nr juletreet skal godkjennes, til og med jeg!

S med andre ord har jeg vrt helt fanatisk med juletreet fra jeg var barn, og jeg vil med stor sannsynlighet ha dette som mitt svake punkt resten av livet! For selv om fornuften sier at det er idiotisk drasse inn en frossen busk full av krypdyr som livner opp i varme, pynte den i timesvis, for s kaste den ut en uke etterp, kan jeg ikke la vre drasse inn den stikkende saken som gjr at jeg m finne frem allergimedisin og snrrpapir. For meg er juletreet symbolet p alt det gode med julen, og ikke minst forteller det meg at selv om jeg noen ganger har hatt det vondt, s kan alt bli bedre med tiden.

I r felte vi treet selv i skogen der jeg lekte som barn, og i morgen skal jeg forteller deg om opplevelsen og legge med noen bilder av den store begivenheten!

Facebooksiden min finner du her!

Sjekkeliste for juleforberedelser!

Siden det meste n om dagen handler om julen, har jeg laget meg en sjekkeliste for hvor jeg ligger i terrenget for komme i ml med alle selvpfrte oppgaver og tradisjoner.

1. Er julevasken i boks?

Jada, det ser ut til at jeg ligger godt foran skjema, for her om dagen ble 30x30 cm vasket under kjkkenbordet etter besk av en skive med kaviar! Og jeg er jo ikke umenneskelig kaster hybelkaninene ut fr jul, det ville jo vre direkte smaklst! Ja siden det er mrkt store deler av dagen ser vi ikke noen fingermerker p vinduene, og da er de heller ikke der!


Som alltid er jeg pent kledd!

2. Er de syv slag p plass?

Jes, her kan jeg skryte av grnne, gule, rosa, svarte, bl, rosa og hullete sokker! Det er jo ikke s nye med hva det skal vre syv av! (P en annen side har jeg sikkert spist syv ulike typer kaker de siste 14 dagene, og da har de teknisk sett vrt i hus!) Og n ringte telefon, og svigermor kunne informere at i morgen stikker hun innom med brd, lefser og kjeks! Kjekt vre litt bortskjemt nr ikke mine evner p kjkkenet er mye skryte av, det er vel det hun er redd for kanskje?! Men mest sannsynlig vil hun bare glede oss litt, og det er vi veldig, veldig, veldig glade for!Men pepperkakehuset er funnet frem fra sist jul, og har ftt plass i en vinduskarm.


Slik jeg skulle nske det var!


3. Er julepynten p plass?

Jepp, julepynten er nye plassert rundt i leiligheten der det var plass, jeg brukte faktisk mange timer p leite frem pynten p loftet, og noen flere i et forsk p bestemme plasseringen med to overivrige unger rundt meg! De ble utnevnt som vinnere av den konkurransen, alt str hulter til bulter og det er riktig s sjarmerende rundt oss!

Lurer p hvor det ble av stearinlysene!?


4. Er julegavene laget, pakket inn og levert.

Tja, i alle fall 2-3 gaver er laget, pakket inn og nesten levert! Og om jeg sjekker tidsskjemaet fra sist jul, s er jeg ganske godt i rute! (Jada, det blir villmanns shopping lillejulaften, den slipper jeg ikke unna!) Men jeg har klart lage noen flere hjemmelagede gaver, og bare det er ganske godt jobbet s glad som jeg er ligge p sofaen med macen i fanget nr ungene er i seng!

Jepp, nyaktig to-tre pakker er klare nesten levert!

5. Er juletreet hgd, brakt til grds og planlagt inn i tidsprogrammet?

Nj, jeg har tenkt p treet, og laget en ganske strategisk plan for hvordan det skal komme i hus p lrdag med to mulige lsninger.

A, vi skal kjre til hytten, g i skogen, velge ut tre med fornyde unger som synger julesanger i et lystig humr, hogge treet og frakte det til byen med et smil om munnen.

B, vi kan kjpe et svinedyrt tre som er felt for flere mneder siden transportert i varme/kulde/varme/kulde og garantert vil minste 90prosent av barnlene bare vi ser p det! Det blir gjerne vre uten greiner p en ene siden, og jeg vil konkludere med at jule er delagt, mens mannen ber meg bli voksen. (Med god grunn, iflge mine foreldre som sier jeg er en umulig unge nr det kommer til juletreet, plassering og pynt!)

Optimisten i meg sier A, pessimisten og fornuften sier B! (Og mannen sier at jeg er en stor unge, og han vurderer nekte meg juletre om jeg ikke oppfrer meg bedre!)


" Om vi kutter av toppen, s er det helt perfekt! "


6. Er hrklippen unnagjort slik at vi kanskje klarer f til et fint familiebilde uten sovesveis?

Joda, alle tre guttene har vrt innom frisren, og ser riktig s fine ut, og etter at mannen fikk i oppgave ringe nesten samtlige frisrer i byen for finne meg en time, skal mitt hr fikses p selveste lillejulaften. Det betyr at jeg muligens m legge om p skjemaet for siste frist for innkjp av gaver. N skal etterveksten til pers og hret skal kortes ned siden det har vokst som ugress siden sist!


Typisk drlig hrdag!

S jeg kan med andre ord konkludere med at vi ligger godt foran skjema, og at det helt klart blir jul uansett om jeg er klar eller ikke!

Facebooksiden min finner du her.

I noen sekunder lurte jeg p hva i alle dager jeg tenkte nr jeg satte barn til verden!

I dag var en snn ettermiddag som vi helst kunne hoppet over, med sure unger og irriterte foreldre.

Guttene var i det krigerske hjrnet, og om de ikke krangle om noe, s gikk praten i hvem som var tffest. Det var de selvflgelig ikke enige om, og nr jeg hrte "sl hardere, s skal du f se at jeg er tffest" ba jeg dem pent om holde opp fr det hele endte i trer. Det hjalp selvflgelig ikke, for begge har selektiv hrsel p disse dagene, og etter den niende gangen holdt jeg munn og tenkte at de fr lre p den harde mten da.

Nr jeg hrte "smak" og s minstemann sprette bak en sofapute samtidig som eldstemann krket seg sammen, inns jeg at min antagelse kom til virkelighet. Og som de fleste andre normale mennesker kjente jeg meg litt smsur over ungene som absolutt ikke ville hre etter, med en liten bekymring for hvor slaget traff.

Med nrmere inspeksjon oppdaget jeg at neseblodet flommet fra den eldste, og du trenger vel ikke vre forsker for skjnne at storebrors nese ble offer for en rimelig sterk knyttneve. Og jeg mtte virkelig bite meg i tungen for ikke si "hva var det jeg sa!", for det ville vel gjre situasjonen noen hakk mer intens. Og dessuten hadde jeg evig nok med redde sofaen og trste den ikke fullt s uskyldige eldstemann, samt fortelle minstemann at det ikke er lov sl andre. Sur-munnen ramlet ned til knrne og jeg s den lille vibreringen i kinnet som betyr grt.

I noen sekunder lurte jeg p hva i alle dager jeg tenkte nr jeg satte barn til verden, men det gikk heldigvis like fort over. Jeg vil ikke unnvre dem for noe i verden, selv ikke p slike dager.


Et bilde av guttene nr de er enige!

Eldstemann fikk beskjed om sitte i ro, klr ble vrengt av og lagt i kaldt vann og minstemann fikk beskjed om si unnskyld, samt en liten preken for at nr de leker p den mten er begge skyldige. Jeg informerte ogs om at de fikk vre venner resten av kvelden s ikke julenissen trodde de er slemme gutter. Minstemann sa seg enig med moren om at han kunne vente med bli bokser til han ble voksen, og eldstemann ga meg beskjed om at julenissen ikke finnes. Og da var vi igang igjen! Minstemann rasende fordi nissen finnes, og eldstemann som nektet!

S det var nesten litt godt da minstemann skulle til mine foreldre p avlastning og eldstemann ble hjemme nr vi dro p handling.

Vel inne p butikken observerte vi et foreldrepar, med to stykk gutter, i en ganske lik situasjon som vr! Den ene dultet den andre s han ble sint, og foreldrene prvde etter beste evne ro dem ned uten alt for mange blikk fra uvitende folk som aldri har opplevd ekte sskenkjrlighet. Og selv om jeg flte litt medflelse med dem, kunne jeg ikke la vre glise nr jeg tenkte hvor heldige vi var som kunne handle alene!

Facebooksiden min finner du her.

PS. Sjekk ut konkurransen om vinne "Fride p skipet" HER!

Brilleslangen, lappebehandling og den spennende serien "Fride p skipet"! (Giwe away!)

Skrevet i samarbeid med brilleslagen.no

Det ble alt annet en jubel i huset nr minstemann fikk beskjeden om at han skal dekke til det ene ye med plaster, minst fire timer om dagen. Sist kontroll p sykehuset avdekket at han stort sett bare bruker det ene ye sitt, noe som jo er veldig uheldig. Heldigvis og forhpentligvis kan dette rettes opp i med lapp, motivasjon og uante mengder tlmodighet.

Minstemann var veldig tydelig p at dette var noen "mannskit", og var ikke helt positiv til legens anbefaling! S det var bare finne frem alle former for lure metoder som kunne gjre det hele litt lettere for oss alle. At lappen vi fikk med oss s ut som et plaster var litt uheldig, for den lille rampen kunne fortelle at han trengte aldeles ikke plaster p yet, for det hadde han ikke sltt! Men etter litt forklaring ble vi enige om at det friske ye trengte en pause, slik at det andre skulle f trene. 

Etter at lappen ble innfrt heter jeg ikke mamma mer, og min bedre halvdel er ikke pappa, vi er nemlig blitt Yvonne og Roy! Og jeg mistenker at navnebytte kan ha en sammenheng med vr nyinnfrte rutine!


Kan ikke klage p utvalget! 

Selvflgelig mtte minstemann vre inne i en drlig periode nr lappen ble innfrt, s det var noen vanskelige ettermiddager fr han ble vant med lappen, og godtok at denne skulle brukes p dagen i barnehagen. Og all re til de fantastiske "voksingene" i barnehagen som flger opp dette hver dag, slik at vi kan slippe det om ettermiddagen. Og selv om mange tenker at dette br vre en selvflge at de flger med p, s vet jeg av andre som ikke er like heldige som oss. Og uten trygghet ville ikke minstemann tatt lappen p, for vi reduserer jo synet hans ganske kraftig nr det "friske" yet hviler. 

P sykehuset fikk vi et tips om brilleslangen.no som er en nisjebutikk som spesialiserer seg p lappebehandling. Og her snakker vi om godt utvalg av lapper, og jeg tror faktisk at de klarer dekke opp de fleste interesser som barn kan ha med fargerike lapper med mnster og figurer. Det beste med dette er jo at lappen gr fra vre skummel fordi det ser ut som et plaster, til morsom og mer leken. Prisene p lappene er stort sett det samme som du fr p ditt lokale apotek, og de jobber hardt for at alle varer skal sendes ut s fort som mulig. Og som jeg har skrevet fr, jeg ser ikke p shoppingtur p apoteket etter jobb og barnehage som en koselig familieutflukt, s pakke i posten er en stor bonus i en hektisk hverdag. 


Litt usikker p hvordan som blir favoritten, men tror muligens bilene vil n toppen.

Brilleslangen.no jobber for tiden med lete etter nye, gode produkter for lappebehandling og til barn med briller. S har du noen tips om noe de br vite, kan du sende dem noen ord p post@brilleslangen.no

Du finner dem ogs p p facebook. 

Siden jeg uansett hadde tenkt bestille lapper fra dem, sende jeg en mail og hrte om de kunne tenke seg et samarbeid med en litt for rlig mammablogger som ikke helt kan kunsten med fremstille hverdagen som noe vakkert, men heller skriver om alt som er frustrerende og til dels kjedelig. Det gikk ikke lang tid fr jeg fikk svar p mailen, og vips gikk jeg inn i et spennende samarbeid som jeg hper vil vre til glede for flere en bare oss. Det har seg nemlig slik at brilleslangen.no sttter Mercy Ships! Veldedige skip som yter bistand til fattige uansett rase, religion eller kjnn. 

Som noen kanskje husker gikk den en serie p NRK om en syv r gammel jente som bodde p et slikt sykehusskip sammen med foreldre som var sykepleier og tannlege, og i 10 episoder fikk vi flge henne i det spennende hun opplevde og fortalte til bestemoren som bor i Norge ved hjelp av postkort. Begge mine gutter synes denne serien er fin, og jeg liker tro at den gir et viktig budskap til barna mine om hvordan livet er andre plasser. Vi bor trygt og godt i lille Norge, og trenger heldigvis ikke dekke hele sykehusregningen vr selv. 

S i dag skal jeg f lov gi bort 9 DVDer av serien " Fride p skipet"! Det du m gjre er legge igjen en kommentar med e-postadresse og like innlegget mitt. Alle kan delta!


Denne anbefales av begge smtrollene mine, og etter litt mas gikk minstemann med p at vi kunne gi bort ni stykk. Han ville helst ha alle sammen, og syntes aldeles ikke det holdt med en stykk! 

Jeg og minstemann trekke ut vinnerne en gang mellom julaften og nyttrsaften! (Tidsfrister gr som regel drlig her i huset, s da er det like greit gi seg selv litt spillerom!) 

Skriv gjerne om du selv har barn som bruker lapp, slik at jeg kan sende med noen kule lapper om dere blir de heldige utvalgte! 

Del gjerne innlegget videre, slik at mange kan delta :) 

Facebooksiden min finner du her!

 

Har vi glemt hva gaver egentlig er?

S var tiden inne for diskusjon rundt julegaver, og redselen for at barna skal bli skuffet. Det snakkes om skyhye forventninger og gaver av verdier som br brukes p langt viktigere ting en nips som skal slenges i en skuffe etter noen dagers bruk. Det kritiseres og roses, det hyles og skrikes.

Men det jeg stusser p i denne debatten, er at barn forhndsdmmes, at det bestemmes at de er utakknemlige uansett hva de fr, og at de krever all verdens med ting. Jeg forundrer meg over om det virkelig er s f som tenker over hva gaver er, eller om vi blir lurt av et urealistisk bilde av enkeltstende saker. Er det virkelig slik at vi ikke lrer vre barn hva en gave faktisk er, at vi informerer dem om at det er en plikt og en konkurranse i vre best.

Har vi glemt hvordan det var vre barn? Har vi glemt vre egne nsker, urealistiske og uten forstelse for hva vi krevede? Og har vi glemt at vi forsatt ble glade nr noe helt annet ble pakket ut, som foreldrene vre hadde valgt ut med omhu. Jeg husker forsatt drmmen om f et stort rosa dukkehus i hagen, men jeg ble ikke mindre glad for esken med polly pocket som jeg fikk. Jeg husker nskelister skrevet med skjeve bokstaver, p ark som ble tapet sammen. Jeg husker gleden av nske, og gleden av dele nskene. Men jeg husker ikke at jeg satt med ned p gulvet og grt mine modige trer nr jeg ikke fikk et hus i hagen, en usynlig venn eller den dyreste dukken i verden. Og det er fordi jeg faktisk ikke satt meg ned til grte. For nr julaften kom og jeg endelig fikk pne pakkene, var jeg lykkelig uansett innhold. Julaften handlet om gleden av vre tilstede, om forventningene over alt de fine, over f se ekstra p tv og spise julestrmpe til frokost sammen med ssken og foreldre.

Jeg er ikke redd for skuffe barna mine, og jeg er heller ikke redd for kjpe dem noe som passer lommeboken vr. I r har vi mindre bruke enn tidligere, men hva har det si s lenge vi har tak over hode og mat p bordet? Vi har hverandre, og til syvende og sist er det uansett tanken bak gaver som skal telle, ikke det som ligger gjemt inne i den. Og jeg er ganske sikker p at mine barn vil glede seg over innholdet i gavene sine, uansett om det har kostet 50 kroner eller 5000. Jeg velger lre dem verdien av gi gaver, og at de ikke ndvendigvis er det dyreste som er best. For de gavne som har gledet meg mest, er de som mine barn har laget, den lille grsteinen som er en skatt, den fargerike trolldeigs biten eller de gr julebjellen som eldstemann tydelig har strevd med. Hvem sier at gaver skal koste all verden, hvem sier at du ikke kan gi en opplevelse, og hvem er det egentlig som skaper forventninger om at alt skal vre dyrt og etter nske?

Se for deg en 1ring som fr en pakke, han eller hun vil mest sannsynlig blir storfornyd med papiret og esken, og ikke ofre innholdet mer en noen sekunder. S hvorfor kjper vi da noe legger inne i pakken, nr gleden kanskje er strre for innpakningspapiret. Det er vi foreldre som skaper forventninger om at alle nsker skal innfris, og det er faktisk vi som br tenke gjennom egne handlinger fr vi skylder p at barna vre er utakknemlige og krevende. For nr de kom til verden hadde de ingen formening om hva en gave er.

Om jeg blir misfornyd med en gave, og utrykket det til mine barn, s lrer jeg dem bli det samme. Men om jeg gleder meg over tanken bak en gave og ikke hvor mange jeg fikk, s vil ogs mine barn lre det samme.

I r har jeg brukt mye tid p gavene, av den enkle grunnen at jeg ikke kunne springe kjpe de frste og beste jeg mtte p. Jeg har tenkt gjennom, laget selv og handlet fornuftig, og jeg hper og tror at gavene vi gir videre vil varme noen andre. For selv i en travel hverdag er det godt kunne bruke litt av tiden min til skape noe til alle de rundt oss, de som enda er igjen etter fire r med avbrutte avtaler og manglede sosialt liv. Og det er ikke antallet gaver jeg fr igjen som er viktig, det er omtanken jeg fr lov gi noen andre. I flere dager har vi snakket om gavene vi skal gi, vi har snakket om hvordan vi ville tenke om vi fikk gaven, om hva de andre rundt oss liker, og ikke minst har vi lagt ned tid og omtanke i innpakningen hjemme p stuegulvet, istedenfor i et overfylt kjpesenter tre dager fr julaften. Og forst meg rett, selv om vi ikke kan handle vilt og uhemmet, er vi ikke fattige. Vi har det godt, selv om vi ikke fr dyre gaver under treet, og m prioritere hva pengene vre gr til.

Jeg sier ikke at de som kan kjpe gaver uten tenke p prislappen gjr noe galt, for de kan absolutt legge omtanke i dem ogs. Men jeg vet av erfaring at jo mer jeg kan bruke, jo mindre tid trenger jeg bruke p finne en fin gave som passer. S kanskje det kan vre litt godt ha litt mindre, s du du fr muligheten til stoppe opp og vurdere hva du kan gi for glede selv uten store summer i lommeboken. Mange fler nok sjalusi fordi de kan bort dyre ting, de m f lov gi det de nsker uten at jeg skal dmme dem. Jeg fr heller fokusere p at jeg lrer mine barn at alle er forskjellige, og at det ikke er prisen som bestemmer hvem som vinner i gavekonkurransen. Og om jeg klarer lre dem glede seg over andres lykke, s vil de ikke bli sure og lei seg nr de fr noe helt annet. Jeg klarte fint glede meg over dem som fikk mer enn meg som barn, fordi jeg lrte verdien som l bak en gave.


Nr noen velger gi meg en gave, er det omtanken bak den som betyr mest.

Det virker som at vi helt glemmer hvorfor vi gir gaver, og for hver eneste nyhetssak om dyre eller mindre dyre gaver, er det ingen som nevner verdien i det gi noe til et annet menneske. Den verdien som forteller at du nsker noen vel, at du har tenkt p dem og nsker gi dem omtanke.

S i r er vre gaver laget for glede andre, for gi omtanke uten noe krav om f tilbake. For meg handler det ikke om bytte gaver fordi det er en plikt, for meg handler det om gleden av glede andre!

Facebooksiden min finner du HER!

Kollaps i familiereglene og oppdragelsen

Tja, et eller annet gikk litt feil her om dagen, og jeg sitter stadig leter etter rsak til kollaps i familiereglene og oppdragelsen! For et eller annen m det ha vrt, og jeg ser jo penbart hvordan regler som brytes, men er litt usikker p om svikt i kommunikasjon fra min side er utlsende rsak!

Det har seg slik at eldstemann fikk beskjed om at splet skulle fraktes til sppelboksen, og etter noen "humf", "ufs" og meget tydelig kroppspsrk trasket han ut i yttergangen, og forkynte at etterp skulle han g p besk. Jada, det var greit fikk han til svar, bare han kastet sppelen frst. Under denne samtalen satt minstemann trygt plassert i sofaen med egen vunnet nettbrett i fanget, helt oppslukt i bil spillet som tydeligvis er "in".

Jeg p min side satt studerte innsiden av yelokkene, og bare svarte p sprsml utifra tonefallet til den som ga fra seg lyd samtidig som jeg vurderte hvor slitsomt det ville vre tippe over p siden og lfte bena opp i sofaen. Alts en typisk ettermiddag etter arbeid nr nattesvnen har vrt litt over vrt vanlige gjennomsnitt drlig. (Og da snakker vi om srdeles mange oppvkninger!) Mannen hadde ren av lage middag, og det er jo ingen ting som er bedre enn hre andre jobbe nr du befinner deg en eller annen plass mellom svn og vken tilstand.

Etter en stund hrte jeg fnising fra yttergangen, men siden mannen var vken og ikke jeg, lot jeg lyden sive ut gjennom rene like fort som den kom inn, og drmte videre om eget hus med badekar og et helt rom med garn. S kte volumet og fnisingen gikk over i latter, og min noe svnige hjerne registrerte at lyden kom fra begge mine snner.

Jeg tasset ut i gangen, og inns at en eller annen plass i oppdragelsen har vi glemt av informere om bruk av yttergangen. For der l guttene med nettbrettet som kun skal brukes i sofaen, delvis pkledd og med sppel som sendte en ganske ubehagelig eim fra seg etter matrestene fra fiskemiddagen dagen fr fylte den opp.

Siden jeg faktisk ser verdien i at mine barn er bestevenner noen minutter om dagen, valgte jeg ikke bryte inn i samspillet. Og selv om det er mulighet for at de har funnet ut at mor i huset ikke vil forstyrre dem nr de er enige, lot jeg tvilen komme dem til gode. Men det er mulig at vi br se litt p hvor i oppdragelsen vi har glemt yttergangen og funksjon til denne. For det er vel ikke den vanligste plassen ligge henslengt, delvis pkledd uteklr, med sppel som rekvisitt og sledammer rundt. Men om ikke annet hrte jeg ingen sure miner over lillebrdre som klenger eller storebrdre som ikke hrer etter!


"Bror, du m klare den der, du e best i verden og da vinn den tffe BMWen!"

S jeg tasset inn i stuen, sank ned i sofaen og hentet frem drmmen om hus og rom fult av garn. Yttergangen fr vi snakke om ved en senere anledning, for det er mulig at jeg stiller litt drlig som forbilde nr jeg ser mine sko slengt rundt og null system. Sist vi fordelte oppgaver var det vel jeg som ble den heldige vinneren av den oppgaven, og det har jeg tydeligvis glemt!

Facebooksiden min finner du HER!

Ps. Her kan du se hvordan jeg liker tro at yttergangen ser ut! (Og hvor mye som faktisk har ftt plass i den lille passasjen som egentlig ikke kan omtales som rom!

Kjre julenissen, her er 2014 nskelisten til deg, og listen til min bedre halvdel!

Kjre julenissen, siden du merkelig nok glemte med av sist jul, fr du n en redigert nskeliste. Jeg ser at det kan bli litt forvirring med hvor du skal lande, og siden ringeklokken vr ikke fungerer kan jeg forst at du valgte g forbi, slik at du ikke vekket guttene med banking p dren. Men i r skal du vite at nr de frst sover, s vkner de ikke av noen dunk p dren! Og jeg m jo innrmme at jeg er ganske snill som lar deg slippe pipen hos oss, s det br gi meg noen ekstra poeng.


Noen av smnissene dine, som ikker er av det snakkesalige slaget! S regner ikke med de bringer beskjeden videre!

P et r har mye forandret seg, selv om essensen i nskene mine forsatt er det samme, masse gaver og luksus. Men jeg er jo stort sett snill og grei, s det burde vre en enkel sak fikse for deg.

1. Ubegrenset med svn i minst 16 dager, jeg tipper at det vil holde for en stund, og at resten av ret vil g som en lek uten enorme ringer under ynene og et ganske stabilt surtryne hver gang jeg tvinger meg ut av sengen!

2. Hushjelp hadde vrt en fin ting, for selv om mannen har funnet sin rolle i huset og inntatt kjkkenet, s skal resten av leiligheten holdes i orden. Klr skal vaskes, stv skal trkes, unger skal legges p plass, blomster skal ut i sppelboksen og vedovnen skal varmes! Og som du jo vet, siden du er magisk heter julenissen s er det vanskelig holde orden i den lille leiligheten vr. S det frer til neste punkt p listen!

3. Vrt helt eget hus, med badekar og varmbren luftvarme, slik at innetemperaturen blir stabil og at varme bad til minstemann blir litt lettere utfre. Du vet jo den baljen vi bruker i dusjen, jeg har mtte innse at den er i minste laget. Minstemann klarer seg med den forsatt, men jeg sliter litt mer, ettersom jeg er stiv som en stokk og egentlig ganske lang. Jeg kunne ogs tenke meg et vaskerom i inngangspartiet slik at skittene klr kan trkes der, istedenfor i dusjen. Ikke s morsomt med sand mellom trne nr du ikke engang er i nrheten av en strand. Men jeg skal selvflgelig ogs takke pent om vaskerommet blir plassert en annen plass! Ja ogs hadde det vrt en fordel at guttene fikk egne rom, for det er liksom ikke like morsomt nr de krangler ogs etter leggetid.

4. Krlltang! Selv om jeg muligens er ganske langt under gjennomsnittet nr det kommer til jlesaker s hender det jo at jeg nsker pynte meg. Og nr jeg frst gjr det, hadde det vrt fint om krlltangen ikke gikk i stykker nr jeg var halvveis i det litt slitsomme hret mitt. For selv om jeg ikke er s nye p det, s fr det vre mte p hva jeg skal utsette mannen for. Stakkars, han trodde helt sikkert art jeg var delt i to og hadde ftt en ny halvdel! Ja og det er en fordel at den holder god varme, for ellers blir det uregjerlige hret mitt like bustete som det alltid er. Om den er lilla blir jeg heller ikke sur alts, men n skal jeg ikke vre for kravstor.

5. En overfylt bankkonto som gjr at jeg kan kjpe meg noen nye og fantastisk lekre sko, helst av den typen som fr alle til sperre opp ynene p en elegant/smsexy mte og si "WOW". Litt usikker p hvor du kan finne noen slike, men du kan ta en tur innom lillessteren min, hun har mange av den typen. Om jeg fr slike sko, m jeg ogs f et kurs i hvordan jeg gr p stolper. I r m vi faktisk prioritere litt mindre av alt, og skobudsjettet var det frste som rk, samt frisrtime, nye juleklr og andre ting som er (u)viktige! N har jeg ikke tenkt slutte p jobben selv om jeg skulle f mindre penger, s det er alts ikke for at jeg skal bli lat pengene er nsket!

6. Frisr nsker jeg meg ogs, men der br du kanskje vre litt kreativ med innpakningen! Husk at vi mennesker som ikke er s magiske trenger puste frisk luft, ikke bare stvete pappeske luft. Ja ogs er det vel kanskje litt smart om du ikke setter den ute, og at du kommer med den p julaften. vi skal jo ikke vre menneskeplagere heller! Men i alle fall, sjekk at frisren er godt p bde klipp og striping av hr, for jeg har en litt kjip ettervekst som dessverre ser ut til mtte bli der en stund. (Se punkt.5, bankkontoen er ikke spesielt feit i r!)

7. Skulle til skrive kokk, men mannen har virkelig tatt seg opp p den matlagingen s tenker at han kan bare forsette med dette. Men sleng gjerne over noe snadder julemat som han kan stelle i stand. Vi vil vre tradisjon tro med pinnekjtt, og har handlet det inn nr vi s det p tilbud for en stund siden! Men et fenalr, litt seterrmme og flatbrd hadde smakt bra. Og n som jeg har klart legge litt p meg, m jeg jo bare fylle p s jeg ikke mister kiloene like fort.

8. Ny mac, ettersom den stakkars lille maskinen jeg har i dag synger p siste vers! Den jobber saktere enn de kommunale maskinene jeg bruker p jobb, og det er virkelig p smertegrensen til hva jeg takler. For som du vet, er skrivingen like mye terapi for meg, og om jeg ikke fr skravlet fra meg skriftlig vil jeg muligens bli sperret inne i et skap eller noe. Den br vre av typen dyr, som har stor skjerm og takler noen facebookspill som jeg er fullstendig avhengig av!

9. Noen nye og fine hverdags kjoler, gjerne av ull! Jeg har funnet ut at det kan vre behagelig g i noe annet en treningsbukse, og jeg tror at mannen i huset synes det er ganske fint. I alle fall frem til jeg lrer meg etiketten for hvordan du beveger deg i lrkorte filler! Mulig at det kan vre lurt for deg sende nissemor p handling, for jeg er litt usikker p om rd og hvit kler meg. Og om det bare blir hvit kan jo noen tro at jeg skal gifte meg p vei til jobb, og det skulle tatt seg ut!

10. Spa! Helst av typen som varer en hel uke, slik at jeg kan bli dullet med helt til posene under ynene forsvinner og kroppen maler av lykke. Jeg tar gjerne med mannen p dette, s mulig du br sjekke opp om vi fr barnefri i forkant!

Det var vel det jeg husket for n, det kan vre at jeg legger ut en oppdatert liste etter hvert. Men du er jo magisk s det skal g bra! Tid skal jeg la vre mase om, for den ser jeg er litt i overkant mye be om!



Dett gikk bra sist jul selv om du hadde glemt meg, for det hadde ikke nissemor! Og lstan va god, varm og ikke minst nydelig! :)

Og n til deg kjresten min, du skal ogs f mine nsker. Jeg har selvflgelig prvd moderere dem utifra det vi har bruke denne mneden.

1. Hyttertur bare jeg og du, der du har kjpt inn det vi trenger og planlagt alt sammen. Jeg kan godt pakke klrne selv! Kakao, fyr i ovnen, fenalr og en koselig spasertur i vinternatten! Tenk hvor godt det hadde vrt!


Bilde fra sist vinter nr vi var p hyttetur alene, med 17 minusgrader og stjerneklar himmel nr lyset tok natt!

2. Strikkepinnesett i bambus eller den duren. Slikt som gjr at jeg kan bytte om utifra strrelsen jeg trenger.

3. Pysjamasbukse, samme som de jeg har kjpt p sparkjp. Helst i xs, men s gr ogs fint. Der hadde de ogs noen mye ullsokker i lys rosa som kostet 25kroner.

4. Ullvotter, lsta og ullunderty! Gjerne i noen fine farger, men du vet n hva jeg liker.

5. En god fuktighetskrem til ansiktet mitt, husk p at jeg har sensitiv hud!

6. Ny parfyme, gjerne en syrlig som jeg ikke har brukt fr. Den jeg har brukt fra fr er nesten helt tom.

7. En piknik i fjra med bl, kaka og gode brdskiver med brunost en fin vinterdag som vi har fri! Ta gjerne med pledd jeg kan ha rundt meg!


En koselig frokost vi tok i fjra!

8. En god bok, som jeg kan drmme meg bort til, eller en strikkebok med fine oppskrifter til strre barn.

9. Om du skulle vinne mye i lotto fr julaften nsker jeg meg: mac, rbra krlltang, ny mus(TIL MACEN, IKKE MEG!), nye vintersko som tler vann og kan legges inn i leggen, nye ullkjoler som jeg kan bruke til hverdags, hus, tffere bil, ny tv som virker som den skal, gullsmykker og repynt, enda bedre kamera med flere objektiv enn de jeg har fra fr, sydentur, egen hytte, snn tykt garn jeg viste deg som fles som en sky og er av ull og s mye at jeg kan lage meg en jakke og en stilig kjole, og kanskje noen votter!

Det var alt jeg kom p i farten, skal sende deg en epost om jeg kommer p noe mer! (Eller sms om jeg er i godlune nr ideen treffer.)

Facebooksiden min finner du HER.

(PS. Jeg har en liten mistanke om at nskelisten ikke ndde frem til julenissen sist jul, s del gjerne innlegget videre, for han slipper ikke unna i r!)

Hamster p julebord med antibiotika, smertestillende og stavmikser i vesken!

Ja, som vanlig gr alt min vei, og p rets julebord vil jeg trappe opp med utseende til en litt deformert hamster!

N snakke jeg ikke om at jeg vil vre lodden, for leggene fikk seg en runde med hvelen etter en shoppingtur med eldstemann og min bedre halvdel p slep fredag kveld. Eldstemann er nemlig kommet i den alderen at vi faktisk kan slippe litt p stlregime der vi har nedsatt loven om at klokken syv er absolutt siste tidspunkt for ankomme hjemmet med barn. Ganske deilig egentlig, for det pner jo en hel verden av muligheter. Det skal sies at minstemann har avlastning denne helgen, s nr jeg s muligheten for dra p byens strste kjpesenter klokken 1800 en fredagskveld, kunne jeg ikke la den passere. Det har seg nemlig slik at alle andre lar denne muligheten g fra seg, og det er minimalt med gamle damer som betaler med smpenger, stressede smbarnsforeldre med barn som gjr sitt ytterste for trene foreldrenes tlmodighet og gir meg tidenes drligste samvittighet for at jeg gr der uten barn, mannfolk som sukker og klager brende p hundrevis av poser med en energisk og tydelig lykkelig kvinne foran seg. Jeg har alts ikke noe imot noen av disse gruppene, men de bruker til tider skape noen stressende elementer rundt meg som jeg for all del ikke m ha nr jeg skal lete etter klr. For som jeg har skrevet fr, er det svrt f butikker som har klr som passer kroppen min, og det gjr at jeg fort blir rd i toppen og srdeles grinete. Men over til leggene mine, som jo var temaet for yeblikket. Det har seg slik at nr jeg sto vurderte en "gr jakke" kontra en "grgr jakke" murret min frstefdte rundt meg. Han var overhode ikke fornyd med at moren tvingte han med p shopping, og bestemte seg for furte, og ikke minst utforske hvor mye hans mor ville tle nr hun vandret rundt med glassaktige yne og et frete glis om munnen i en nrmest tom butikk som faktisk har klr som passer henne. "Du mamma, sjekk den her jakken, den kan du jo ha p d s den passe til leggan dine!" Ja, som sagt var butikken bare nesten tom, og ettersom den smfurtene gutten bestemte seg for heve stemmen fikk de alle med seg at jeg har glemt hva hvel og barberskum er. S vel hjemme ble hvelen rotet frem. Jeg tenkte selvflgelig at jeg like greit kunne ta det samtidig som jeg dusjet, uten briller og med hastverk siden jeg egentlig var litt sulten. Resultatet var flekkete, men ikke pels! S jeg sa meg fornyd med det! S det er ikke derfor jeg ligner p en hamster.

Jeg har heller ikke fylt vesken med drikkeflasker, av typen med promille, p samme mten som hamstere fyller kinnene med ntter. For jeg tipper at antibiotika, smertestillende og sprit er en srdeles drlig kombinasjon, og nr jeg i tillegg hres noe rar ut der jeg prver snakke uten at munnen beveger seg vil jeg bli tatt for vre overstadig beruset. Men det med hamstringen er ikke langt fra sannheten. Jeg har nemlig fylt vevet i mitt hyre kinn etter sist mte med tannlegen. Eller nest siste, for den siste var da jeg stakk innom etter to dager med uutholdelige smerter jeg var ganske sikker p d av, eller i det minste bli enda mer gal av. Men tannlegen kunne berolige meg med at jeg ikke var ddende, og heller ikke p vei bli gal. S jeg gikk ut med to tabletter i magen, og en eske med flere. Ingen betennelse skal med andre ord forsure hverdagen min noe mer. Ikke for det, hevelsen var forsatt der og munnen min fltes forsatt som et pent sr. Takk og pris for vinter og skjerf! Eller forresten, det er faktisk sommertemperatur her nord, og snen ligger langt oppe i fjellet. S jeg m muligens prise meg med mrke, bare synd jeg er hvit som et nyinnkjpt laken! Og det hjelper vel heller ikke at kinnet hadde ftt en ganske gul farge.

Om ikke annet hadde hevelsen gtt ganske bra ned, og jeg kunne kjenne den utrolig spisse biten av sytrden som var brukt. Den hadde lagt seg perfekt til s den stikker meg i kinnet hver eneste gang jeg svelger, pner munnen eller bare tenker p gjre en av delene. Og jeg mistenker at prosessen med at sret skal gro sammen er i gang, for det eneste jeg klarer tenke p er hvor fantastisk godt det m vre kl der med tannbrsten. Takk og pris for at jeg fikk ondt lenge fr jeg klarte pne munnen nok til stappe inn tannbrsten!

P kvelden etter en ganske intens kt med gjentatte ryddeprosesser bestemte jeg meg for at N skulle sjokoladen finne fram, den typen med kjeks inni som fr lykkeflelsen til stige ti hakk, minst. Det var jo tross alt minst fire dager siden sist jeg puttet i meg en bit av himmelen. Jeg pnet munnen, ignorerte kjeven og tygget i vei! Og det skulle jeg aldri gjort, for ubehaget klarte faktisk overstyre den fantastiske gleden sjokolade normalt sett gir. Resten av kvelden holdt jeg munne lukket og jeg inns at jeg med stor sannsynlighet ville g glipp av hovedgrunnen til julebordet, nemlig maten! Og er det noe som er verre enn ikke kunne spise sjokolade, ja s er det ikke kunne spise julemat nr du lukter den og ser andre gomle i seg. P jobben fikk jeg tilbud om at de kunne mose maten til meg, og jeg vurderer faktisk legge en stavmikser i vesken. Tro om det er for sent melde i fra om spesielle behov i forhold til matvarene?!

Siste natten fr julebordet utartet seg p samme mte som de andre, men hyppige oppvkninger jeg tok meg selv i plaging! For tenkt det, med en gang jeg sov mtte en av de teite armene mine dulte bort i kinnet, og om ikke de gjorde det, s la jeg meg p siden. Og selvflgelig var det p favorittsiden jeg trekte den idiotiske tannen, s jeg vknet helt sikkert av at jeg l feil ogs. Kjempegreier, lite svn gjr virkelig noe med humret.

Som vanlig kan jeg gratulere meg selv med trekke det lengste stret, og utnevnes som den uheldige vinneren av uflaks. Det er faktisk s ille at jeg vurderer glemme loddpengene hjemme!


Nesten klar, mangler bare stavmikser!


S i dag skal jeg stille opp p rets eneste julebord, pyntet i noen gamle filler jeg fant i skapet , oversminket i forbindelse med det som skal bli prosjekt gjemme bort et gulbltt bollekinn som skaper en ganske merkelig ansiktsform, la vre innta rets muligens eneste kopp med kaffe/bailys og kun lukte p maten. Ja ogs for gjre det hele enda litt mer morsomt for min del, skal jeg st for underholdningen for min avdeling. Og det betyr mest sannsynlig at de fleste ynene vil vre rettet p meg, der jeg str som en pjuskete hamster som har glemt fylle opp begge kinnene! Jeg skal til og med lese hyt, noe som betyr at jeg m bruke munnen, nr jeg bruker munnen, ja da gjr det vondt!

nsk meg lykke til, for det trenger jeg!

Facebooksiden min finner du HER!

Innlegget fra den fatale tannlegetimen finner du HER, i tilfelle du nsker utdyping til denne teksten. Der vil du kunne lese om tannen som virkelig hadde misforsttt sin rolle!

Helt greit at du har en annen mening, men vr snill si det uten mobbe!

Kjenner jeg blir sint og frustrert p voksene folk som mobber og forsvarer det med at de trster jo bare noen andre, at det er jo bare noen ord, at det er jo fordi de er uenige. En eller annen plass i dagens samfunn ligger en enorm svikt, en svikt som frer til at normalt begavede mennesker bestemmer seg for skrive stygge, meningslse og nedsettende ting om andre, i full offentlighet. Det er rett og slett kvalmende lese hvor fordmmende og noen ganger regelrett ondskapsfulle mennesker kan vre.

Det er helt greit at du er uenig, det er helt greit at du har en helt annen mening, men det gir deg ikke lov rakke ned p andre mennesker. At du gjr det for forsvare noen andre er ingen unnskyldning for at du skal g til angrep.

Tenker du ikke over hvordan du fremstiller deg selv, nr du velger bruk vonde ord mot andre. nsker du virkelig sre andre? nsker du f dem til grte? Og tror du virkelig at du fr det s mye bedre med deg selv nr du omtaler et medmenneske for negative og srende ord?

I dag har det vrt flere saker i media som har fanget interessen til svrt mange, og kommentarene lar ikke vente p seg. Men stor andel ytringer fr meg til fryse p ryggen, for de er kun ment for sre andre. De er mobbing i aller hyeste grad, og det gir jo et bestemt bilde av hvor dagens barn lrer vre stygg mot andre.

"Ser jo ut som ett skjelett. Ingen normale mennesker ser snn ut."

"Fy faen jeg nekter ta fri! Skjems over late kvinnfolk!!"

"Endelig tok noen rtten p Drittsekken"

"Nei. Hun var en uansvarlig liten drittunge. Foreldrene hennes tok ansvar. Og stolt? Ingen br vre stolt av henne. Hun br vre ett eksempel p hva man ikke gjr."

"Ser ut som at du endelig har funnet deg en venn. En venn som er kliss lik deg selv. BILLIG,billig BILLIG!! Trailor trash all the way."

"Idioten skulle vel ha en idiottime med guden sin? Idiot"

"Stygt... Nr skal "mote-ekspertene" skjnne at slike modeller bare er stygt og forkastelig? Hva med benytte modeller med normale strrelser? Modellene blir bare styggere og styggere, finnes ikke noe pent og sexy ved det der... Modellene n til dags kan gjemme seg bak en lyktestolpe nr de leker gjemsel, uten fare for bli funnet! En hn mot etthvert normalt menneske og en forbannet ukultur!"

"Herregud, hun er ikke syltynn , hun ser utsultet ut og ligner noe som kommer ut av en konsentrasjonsleir. Hilsen fra en med normalvekt"

"Herregud ! Du er en udugelig hore . Slutt og kle av deg for faen og f deg utdanning !"

Min mamma og pappa lrte meg at du ikke skal si stygge ting til andre, de lrte meg at istedenfor lete etter feil, skulle jeg se etter positive sider. De lrte meg at det er helt greit ha en annen mening, men at jeg skulleforsvareden p en saklig mte uten trekke inn ting som var utenfor tema. Og ikke minst lrte de meg at slik jeg nsker andre skal vre mot meg, slik skal jeg vre mot dem.

Jeg sier ikke at jeg er perfekt, jeg innrmmer gladelig at jeg har vrt bde fordmmende og srende, og jeg forteller gjerne om ord jeg aldri skulle sakt. Men jeg prver i det minste ikke snakke nedsettende om andre, og om jeg gjr det s skal jeg faktisk vre s voksen at det er ord jeg kan st for nr jeg snakker direkte med et annet menneske. Jeg skal ikke sitte gjemme meg bak en dataskjerm og taste ut forbannelser over andre.

Mine verdier sier meg at slik jeg er, vil mine barn bli. Og er det noe jeg ikke nsker, s er det at mine to barn skal si stygge ting til andre, at de skal bli mobbere som trakaserer og plager andre. Jeg nsker ikke at hverken jeg eller mine barn skal fre til andres ulykke, andres trer eller andres dd. S derfor snakker jeg heller ikke nedsettende om andre s de hrer, jeg fremmer heller det positive med de rundt oss.

Gang p gang nr jeg leser p nett spr jeg meg om dette er ord menneskene ville si direkte til en person, ord som kaller andre for ddninger, beinrangel, surketryner, avvikere, idioter, hjerneskade, fleskbeger, mindreverdige. Jeg kan fortsette i det uendelige, og om jeg skulle bli fri for forslag kan jeg bare g inn p en eller annen nettside med pene kommentarfelt.

Vi leser stadig om folk som velger ta sine egne liv, vi snakker om dem med omsorg og sier det er trist. Men vi ser ikke at kanskje den ufine kommentaren vi slengte fra oss i et drlig yeblikk er medvirkende rsak til at et annet menneske valgte forlate dette livet. Jeg sier ikke at kommentarene er den direkte rsaken, men de er helt klart en del av bildet. Og nr du sitter som ung og usikker eller godt voksen og ensom, s hjelper det ikke se at andre synes du er en taper, en sviker, en mindreverdig.

Om vi noen gang skal klare gjre noe med mobbing, s m vi faktisk feie for egen dr! Vi m innrmme at kanskje ikke alt vi sier er s lurt og vi m ikke minst lre oss si beklager! For det er ikke greit vre slem med andre, selv ikke i det offentlige rom der du sitter godt plassert i ditt perfekte hjem, skjult bak en skjerm.


Selv om noen skiller seg ut fra mengden, gir det oss ikke lov til dmme, kritisere og mobbe dem!

S vr s snill, tenk deg om fr du skriver noe negativt neste gang. Tenk over hva du faktisk sier, og si det hyt til deg selv.

Facebooksiden min finner du her.

Dagens (fiske)tur innom tannlegen!

I dag har denne lille jenten vrt innom tannlegen, p det jeg i utgangspunktet trodde bare skulle vre en aldri s liten koselig sjekk av en ganske ufin og kranglete tann. Men som vanlig s skulle det vise seg at her var det noe muffens, for jeg er penbart full av mer eller mindre heldige produksjonsfeil. (Jeg klaget til mamma, men hun sa garantitiden er gtt ut for lenge siden?)

N br jeg kanskje advare om du skal til tannlegen i nrmeste tid, om du har problemer med hre om hva en tannlege jobber med eller synes avslringer om hvordan ting forsvinner ut av kroppen er undvendige! Resten kan bare lese videre!

Jeg var selvflgelig sent ute til timen, og kom springene inn dren nyaktig to minutter etter at jeg skulle vrt der, svett og sm stresset. Det passet selvflgelig drlig at jeg mtte forlate jobben tidligere enn det som er vanlig standard, og trafikken var en utfordring. Det kom sn i natt, og det resulterte i svrt redusert hastighet p enkelte bilister. (Eller pyser, det var mer glatt for noen dager siden nr vi kjrte rundt p glattis, og da var det ikke mer k enn normalt?!)

Men om ikke annet slapp jeg ventetid, og jeg fikk heller ikke bekymret meg over hva jeg gikk til. Jeg var jo p dette tidspunktet sikker p at det bare var en aldri s liten kontroll, der jeg antakeligvis ville f beskjed om at tannen kunne vokse ut og trekkes som normalt. Bare en litt uggen flelse sa meg at tannen overhode ikke satt i slik den skulle, for de siste renes tannpine har liksom aldri blitt bedre. Heller motsatt og ganske intens til tider.

Tannlegen var en eldre herremann, en av dem som sikkert kunne vrt julenissen. Rolig utstrling og ingen tegn til sadistiske trekk, selv om jobben hans muligens bestr av trekke veldig mange tenner. Damen som hentet meg var ogs en slik person, men kunne ikke vrt julenissen siden han er en mann. Men du skjnner sikkert tegningen.

Jeg ble henvist i den fryktede tannlegestolen, og kjente at dette var en av de bedre jeg har prvd opp gjennom rene. (Det ble ganske mange i den to r lange perioden jeg gikk rundt med vaier i kjften!) Alt fltes ganske greit, og selv ikke den slitsomme opplevelsen med f stappet inn en plate strre enn munnen for ta rntgenbilde, fikk pulsen til stige.

Men det var helt til jeg hrte omtalen til bildet, og nr jeg tittet mot lysbilde inns jeg at her var det trbbel p gang! Tro meg, nr jeg klarer se at en tannstilling er feil uten briller p, da er det ganske ille. Jeg er faktisk helt sikker p at jeg imponerte de andre i rommet med den tannen, for noe m jeg jo trste meg med. Om jeg ikke kan glede meg over det, kan jeg i det minste skryte! Ikke alle kan komme si det har en tann som har ramlet ned, inni tannkjttet med rtter som fiskekroker. Jeg er med andre ord enda mer spesiell, det holdt ikke med vampyrtenner som ble trekt da jeg faktisk bare var en jentunge. Og min mistanke om at jeg fikk tennene kastet i munnen ved skapelses tidspunktet er herved bekreftet, for jeg hadde jo tvilt tidligere, selv om tennene sto litt hulter til bulter, foran og bak hverandre.


Jepp, dette er alts et bilde fra munnen min, og du trenger ikke vre ekspert for si at den ene tannen har misforsttt hvordan den skal oppfre seg!

Jeg fikk sprsml om jeg hadde noen planer resten av denne dagen, og da gikk det et lys opp for meg. (Etter at jeg hadde tenkt at det var jo et hyggelig sprsml!) Her skulle med andre ord den svre tangen til, og jeg ville bli redusert til en skrpelig tannls krpling i ettertid. Tannen med rtter som fiskekroker skulle ut, og det ville bety et aldri s lite kirurgisk inngrep med badehette p hode, grnne tepper, bedvelser og litt sm paniske tanker om at kjevebeinet mitt ville f unngjelde. For jeg husker godt tennene som forsvant da jeg var yngre, og jeg minnes en ganske ubehagelig tid med blodsmak i munnen og vansker med tygging.

Bedvelsen virket heldigvis fort, men fr den tid sto trene i ynene nr den kjipe enorme nlen sprytet inn et eller annet som skulle fjerne muligheten for at hjernen min skulle kortslutte av smerte. Men det gjorde rimelig vondt, og tankene gikk til alle dem som lar seg stikke frivillig for fylle opp krller i huden og den slags kjrring greier. Jeg er ikke s mye kjrring at jeg vil la noen stikke meg uten at det er hyst ndvendig! (Minus akupunktur, men det ligger en plass mellom ndvendig og ikke fult s ndvendig!)

Jeg kjente kjeven, tungen og leppene bli bedvet, og vurderte bite meg selv litt bare for sjekke at det virkelig ikke ville gjre vondt. Men jeg stoppet meg selv, for det har jeg prvd en annen gang, og det blir ganske s ubehagelig nr bedvelsen fordufter. Pluss at et kjttstykke fra kinnet ikke er det samme som en bedre biff fra kjtthandleren som kan serveres blodig.

Etter mye romstering i munnen min lsnet den idiotiske tannen, og jeg velger ikke informere s mye om hendelsesforlpet slik at jeg ikke skremmer vannet av en med frynsete nerver fr samme typen inngrep. Men jeg kan si som s at det var srdeles ubehagelig, og nesten som fde. Prinsippet er nesten det samme, en ting skal ut av meg, det er ubehagelig og ikke s alt for enkelt. S fr du en slags glede nr objektet er lst, helt til du innser at fysj fy hvor ondt du n vil f det, fr alt blir bare bra med tiden.


her har du faenskapen som har plaget meg i noen r, og den var ikke direkte fornyd med at det skulle kastes ut! S den klorte seg fast med rttene.

Videre kan jeg informere om at denne form for inngrep har vrt brukt som torturmetoder, og det er ikke uten grunn. Og er du redd blod br du helst ha noe foran ynene, og du br absolutt mangle smakssans.

Nja, nok om det, jeg jobber med fortrenge hele opplevelsen, men dessverre kjennes det ut som at jeg har kappet bort en stor del av kjeven, og det i kombinasjon av vre sulten gjr meg til en tikkende bombe. Selv ikke alle de pillerne jeg puttet i meg fr opp humret mitt, og jeg kjenner at suppe blir den eneste form for nring en stund fremover. Ja for ikke snakke om pudding, for mandelpudding og bringebrsaus er hyst ndvendig for samle mot til komme seg gjennom dagen og den fryktede natten der jeg plutselig glemmer meg av og klasker meg p kinnet i svne! Ohh, smerte!

S n sitter jeg her, med en kul p strrelse med et egg p kinnet, beinverk som gjr at jeg nesten ikke tr puste og en mage som knurrer faretruende! Og som om ikke det er nok, har jeg en mann som stryker meg over kinnet og m snu seg bort for le s han griner. Jeg fler meg bare s vakker, og bare vent til han en dag havner i samme situasjon! Da skal han virkelig f medlidenhet mens jeg ler s jeg triller.

Men om ikke annet er marerittet av en tann ute, og jeg vil forhpentligvis slippe mystisk tannpine og jeg ble ogs omtalt som en jente, og det er lenge siden sist! Ikke som en mamma, en dame eller kjrring, men som en yngre utgave av det kvinnelige kjnn! Jeg liker i alle fall tro at det var det som var tanken nr jeg omtales som jenta! Og jeg ble faktisk behandlet p en god mte, og bare et par ganger fikk jeg lyst bite tannlegen litt!

N skal jeg krype sammen i fosterstilling og synes fryktelig synd i meg selv, samt la vre tenke p at det er stor sannsynlighet for at jeg er mer hoven i morgen, og at det da vil vre et eple som stikker ut p kinnet! Og som med de fleste former for ubehag er alltid dag to den verste! Pessimisten i meg sier at i morgen gr alt strake veien til faens, og optimisten sier at i morgen er alt jvlig normalt igjen! (Beklager sprket, skylder p tannpinen, blodsmaken i munnen, knurringen i magen og pillene som ikke virker!)

Facebooksiden min finner du her!

Jeg innrmmer at jeg hoppet over middagen!

Beklager, men i dag fikk ikke mine barn middag!

Jeg er overhode ingen perfekt mor og ikke har jeg planer om bli det heller. S i dag hoppet jeg over middagen og serverte mine barn brdskiver med et tykt lag prim, og til kveldsmat fikk de servert sveler stappfulle av sukker og fett. Ja for ikke snakke om at det var ferdigposer som ble blandet ut med vann, s jeg antar at de inneholdt en god dose e-stoffer og andre ymse ingredienser. Garantert et produkt som fr helsepersonell til grine, i alle fall dem som er over gjennomsnitte opptatt av hva som puttes i munnen. (Jeg er ikke en av dem, som du kanskje ser utifra de frste setningene.)

Dag inn og dag ut ser jeg reklame, artikler, nyheter og diskusjoner som omhandler mat og familie, og jeg fler at jeg konstant har en svrt pekefinger hengende over meg, klar til tuppe meg litt i hode om jeg skulle vre s uheldig avvike fra det som anbefales. Og helst br jeg sitte igjen med tidenes drlige samvittighet nr jeg er ferdiglest, hver eneste gang.

Men s er jo problemet, hva er det egentlig som anbefales? Om du googler artikler om barn og mat vil det komme opp hundrevis av sider som forteller deg at "Dette m barnet spise, ellers er du en grusom mor som bare mangler en vorte p nesen og kosteskaft fr du nr toppen av jvlig ondskap." Okei, mulig det str skrevet med litt andre ord, kanskje noen som ikke inneholder vorte og jvlig, for de br vel ikke assosieres med mat. Men poenget er at om jeg skulle bli smrar flge alle disse rdene, ville ungene bli sittende gomle p gress. Ikke helt det som regnes som god omsorg vil jeg tro.

Er det virkelig et problem at man en sjelden gang avviker fra de normale rutinene, og velger gjre noe som er ekstra spesielt. Jeg ser absolutt problemet om normalt og variert kosthold blir byttet ut med cola og chips, men det m da vre mte p hvor opptatt du skal vre av det barna putter i munnen. (Minus de minste, dem putter alt i munnen s der br du passe p, ledninger eller smstein kommer aldri til regnes som mat!)

Barna mine sperret opp ynene nr jeg informerte om at i dag blir middagen brdskiver med prim, og at kveldsmaten ville bli sveler, med syltety kjpt p butikken og et helt beger rmme p oss fire. De fikk til og med smre p et tykt lag av smr! Men jeg s ikke annet en smil om munnen p dem, og observerte at eldstemann fortalte lillebroren at dette ville ikke hende hver dag, s han hadde bare med nyte maten. Lillemann igjen var enig helt til broren lnte hans smrkniv, og jeg mtte tre ut av rollen som observatr og heller bli fredsmegler.


Kakao med massevis av krem, en helt vanlig tirsdags kveld en eller annen dag i november! Fy da!

Det er garantert noen som vil sitte med store yne, og jeg antar at det er stor mulighet for litt smkjipe kommentarer om hvor uansvarlig jeg er. Men skal virkelig livet bli slik at vi skal vre helt hysteriske for alt vi gjr, skal jeg virkelig detaljstyre maten barna fr i seg, telle kalorier og nekte dem stsaker? Noen vil sikkert si at jeg velger utsette mine barn for overvekt, men der m jeg bare si at to mltider en veldig sjelden gang vil gi den effekten, s fremst de spiser normal husmannskost med god variasjon. Hjelpes, tenk at jeg er s uansvarlig. Eller er det slik at de som pstr de alltid flger ernringsrd til punkt og prikke velger og lyve litt? At de egentlig har seg noen herlige sjokoladefester gjemt bak en skapdr, men bygger en fasade for ikke fremst som et drlig menneske. Ikke vet jeg, men her i huset dropper vi av og til middagen, og ingen av barna mine har tatt skade av det.

Facebooksiden min finner du HER!