hits

desember 2013

Sorry, men jeg liker ikke noen som er tykkere enn meg?!

Legger merke til at media igjen kjrer p med kroppsfokuskampanjen sin som setter to grupper opp mot hverandre, istedenfor heller fremme det faktum av at alle kropper er normale, uansett hvordan du vrir og vender p saken.

Jeg velger bevist holde meg unna slike idiotiske artikler, av den typen som pstr at man m velge enten for eller imot. Tekster som gjr at alle p en eller annen mte fler seg mindre verd, enten i form av at dem er det motsatte av det som skrives om eller at de er av den typen det skrives om og som blir kritisert i div kommentarfelt av smhusene ?voksne? som ikke har lrt seg normal folkeskikk, eller som rett og slett ikke forstr at den ogs br vre p nett.

Selvflgelig kan du jo bare la vre lese, men nr overskriften hyler ut at tynne jenter er sj, eller at tykke jenter er bl, ja da fler du deg ikke mye verd. Som for eksempel overskriften min, tipper den skaper en del negative flelser hos mange, fordi den dmmer, kritiserer og er utrolig urettferdig.

S over til medias rolle i saken, er det ikke p tide at de heller legger fokus p litt andre ting en for eksempel en bamse som er overvektig, men som gjr at tynne folk fler seg stemplet som sj, eller saken om barbiedukken som gjr at tykke jenter fler seg bl.

Jeg for min del skulle nske jeg s litt flere bilder av alle gruppene kroppsformer, for i mitt hode er det normalt s lenge det er snn du er skapt. Hva s om noen er tynn eller tykk, br det ikke holde at de ser seg selv i speilet hver dag og mest sannsynlig har lite flatterende tanker om seg selv, m virkelig andre forsterke dette med latterlige artikler p nett?

For all del, det er sikkert mange som synes dette er toppen underholdning og som sitter storkoser seg i sofaen nr de leser kommentarfeltene som ofte er fylt av kvalme i form av ulike typer mennesker som krangler om hva som er best.

For i debatten om kroppstrrelse er det bestandig enten den ene eller den andre. De som er tykke kritiserer de tynne, og de tynne kritiserer de tykke.

Men hva om vi kunne vrt enig i at alle er ulike, at det er vanskelig bde g opp og ned i vekt, at det er like srende f hre kommentarer om vekten og at flelsene om hvordan man har det er like vonde uansett hvordan ende av vekten du dreier mot.

Jeg tror at om vi hadde lrt oss tenke litt andelenes, ville vi sett at mindre unge mennesker ville havne i sykdommens klr og utvikle spiseforstyrrelser. Jeg sier ikke at alle ville g fri, men den delen av disse personene som er s uheldige f et negativt forhold til kropp og mat ville oppleve at de var helt normale, og vakre uansett hvordan de s ut.

Skal jeg krangle med min bedre halvdel fordi han er strre enn meg? Skal jeg velge mine venner etter strrelse? For er det ikke det alle disse tekstene forteller oss? At du m velge side?

S hper jeg at media etter hvert lager noen saker der det er bilder av alle typer mennesker, store, sm, grnne, bl! For jeg savner virkelig se bilder av det normale, av det hverdagslige.

Et forsk p kinobesk.

S skulle vi endelig f til et kinobesk, en romantisk stund bare jeg og min bedre halvdel. (Eller, romantisk er det vel ikke nr jeg er inkludert, men vi skulle alts gjre en par aktivitet, sammen.) Vi ankom kinoen en god stund fr filmen skulle starte, faktisk en hel time fr. Her skulle alts ingen ting av opplevelsen g til spille for det var jo tross alt over fire r siden sist vi var p disse traktene, lenge fr minstemann meldte sin tilstedevrelse. Vanligvis bruker vi jo ligge i hver vr ende av sofaen nr vi har avlastning, men denne gangen skulle vi faktisk bruke tiden til sosiale aktiviteter. Siden vi var s heldige f kinobilletter sist jul, fant vi ut at det var p hy tid bruke disse, s da fant jeg ut at jeg like godt kunne sl p stortrommen kjpe en enorm pakke popkorn, en pakke baconsnaks og cola. Jeg tok ingen sjanser, for her skulle jeg spise meg kvalm. (Minnes at det var ganske obligatorisk nr jeg var yngre, og gikk p kino hver gang det kom en film jeg nsket se.)

Vi var selvflgelig de frste inn i kinosalen, og jeg kunne konstantere at vi n er blitt de litt teite voksne. Kjempegreier, ble nesten litt stolt av tanken. Bare vent til guttene blir s store at de blir flau av oss! Jeg la ogs merke til at alle som skulle sitte ytterst kom frst, slik at de som skulle lenger inn p raden mtte g forbi oss. Det er egentlig ganske fascinerende, for det er jo vi som sitter ytterst som kjper billetter sist, sfremt folk ikke har angst for sitte midt inne i en folkemengde og heller vil sitte ytterst. Heldigvis har nykinoen (som egentlig er blitt litt gammel, bare at jeg ikke har vrt der s ofte) seter som er plassert slik at folk kan g forbi, uten at alle m ryse seg slik det var fr i tiden. De er ogs plassert slik at vi som sitter ytterst ser skjermen like bra som de i midten.

Jeg var strlende fornyd, stappet i meg popkorn og hadde god underholdning i reklamene fr filmen skulle starte. Jeg nyt hvert sekund, og ikke engang div ymse kroppslukter til folk som gikk forbi fikk meg i drligere humr. (Tipper at den del av dem var i rimelig festlig lag dagen fr, og hadde glemt dusje etterp!)

S startet filmen, og jeg kjente telefon ringe?.(Lyden var heldigvis av, s det var ikke s alt for flaut!) Etter litt panikkskriving under jakken fikk jeg sendt melding om at vi var p kino, og sprsml om hva som var galt. (Noe er som regel det nr hun ringer sent p kvelden.) Minstemann var blitt syk?

Jeg mtte le litt, for det skulle da ikke vre teknisk mulig at vi har slik uflaks. grte ville tatt seg veldig drlig ut nr vi satt s p en komedie.

Vi fikk hentet minstemann, som var kjempetett og hadde kastet opp flere ganger fr vi kom oss hjem. Stakkars lille gutten som har vrt syk hele julen, som ikke har ftt prve skiene eller den radiostyrte bilen sin ute. Fr s vondt av han, for selv om han er tapper og sier at det gr bra, vet jeg at det er vanskelig ikke f vre ute gjre det samme som alle andre barn.

Resten av natten ble lang, og jeg satt vken med den lille skatten vr, for hver gang han sovnet, vknet han like fort.

S om fire r fr vi vel muligheten til prve oss p et kinobesk igjen, og med litt flaks kan vi kanskje se filmen uten at noen blir syke.


(Om du vil lese en morsom bok som fr humret opp, er denne et perfekt valg med mange spennede sider!)

Til slutt vil jeg bare anbefale filmen som handler om hundreringen som rmmer ut av vinduet, en utrolig morsom film. Og for dem som ikke liker se film er boken like bra, om ikke hundre ganger bedre. Men n hadde jeg tankene en helt annen plass enn p filmen nr jeg s den i gr, s det kan jo vre at jeg synes den er enda mer gy nr jeg fr sett den p nytt. (Nr den kommer p dvd og jeg kan se den hjemme i egen stue!)

Selv om formen ikke er p topp i dag fikk minstemann lov dra se p rakettene med pappaen sin, s det var en fornyd og sliten liten gutt som kom hjem igjen. Heldigvis var almenntilstanden bra, han hadde ftt i seg mat og feberen var lav, ellers mtte vi nektet han dette ogs. Mange ganger er det ekstra vanskelig vre mamma mtte si nei, nr jeg vet hvor mye det skuffer barna. For det er ikke lett for en liten gutt forst hvorfor, selv om han er i drlig form.

N hper jeg bare at natten blir bedre for hans del, og at vi fr litt svn.

Julaften i bilder.

For f med oss s mye som mulig av julaften, tok vi morgen klokken fire. (For de fleste er det vel strengt tatt natt p det tidspunktet, men tydeligvis ikke hos oss!) Morgenen gikk unna til nekting av gavepning, vakt rundt julegavene og herjing som resulterte i neseblod og utgriset sengklr.(Det var alts ungene, ikke jeg og min bedre halvdel, selv om jeg kan bli ekstremt sur nr jeg ikke fr skjnnhetssvnen min.)

(Julenissen var innom her en plass mellom to og fire, og tenk at han hadde kommet med noe guttene nsket seg!)

S var det tid for de obligatoriske tvfilmene som skal vises, og jeg m innrmme at det kanskje er like greit at jeg har sett dem hvert r siden jeg forsto meningen med tv. (Mistenker at jeg var i en slags transe med strikking i fanget og ynene delvis igjen under det meste av tiden.)



Etterp laget jeg en strlende julelunsj, som jeg synes var meget smakfull. Den besto av kjpte rundstykker, ferdigdelt plegg og kakao med krem. (Kremen var pisket hjemme, s der kan jeg hente husmorpoeng.)



Tiden gikk, og etter hvert ga vi etter for maset om pne julepakkene. Men det skal sies at det er vanskelig si nei til seg selv. Guttene var i himmelen, og det var fantastisk godt se hvor takknemelige de var for gavene. (Selv om minstemann grt sine modige trer fordi storebroren fikk flere enn han, og ikke engang vistheten om at han fikk den strste kunne trste den overtrtte lille tassen.)



Jeg ble ogs veldig fornyd, og du kan tro jeg var spent da jeg pnet den mystiske pakken som kom i posten dagen fr. Det var et par helt nye ullsokker, og det var nydlige! Ellers fikk vi mye fint, og gaven fra minstemann varmet ekstra mye i hjerte. (Selv om den s ut som en gullfarget bsj. Og om jeg ikke tar helt feil s er det ganske sannsynlig at den ogs skal forestille akurat det!) Julemiddagen smakte strlende, og til og med storegullet som var full av feber og ondt i halsen fikk i seg mat. Julebrusen smakte godt, noe den nesten bare gjr p denne ene dagen i ret, og desserten hadde jeg ikke plass til.


Det ble ogs tid til familiefotografering, og som vanlig fikk vi et fantastisk bilde av familien der ingen ser i kamera og det er armer og ben overalt. Men en kort tid i min karriere som mamma forsto jeg at det er dette som er familiebilder, s jeg m bare gi oss en sekser for. Meget godt jobbet med andre ord!


(Jeg, med spakkel og alt som hrer til. Smykke fikk jeg hos julenissen. For en sjarmerende fyr!)

S var det plustelig leggetid, og vi fikk etter mye om og men ungene i seng. Begge psto at de ikke var trtte, men ca 15sekunder etter at hodene traff punten sov de. Tipper de var en smule slitene. Under kveldsstellet var jeg litt uheldig, og klarte bestikke minstemann med at jeg skulle bygge opp de nye legotingene hans s fort han var sovnet. Og jeg m si at det angret jeg p ganske fort. Men har man lovet noe, s m man holde det. (I alle fall nr det er snakk om barn som liksom skal lre at man m holde det man lover...) S en times tid satt jeg p gulvet fordypet i barndommen.

Etterp kunne jeg flate ut p sofaen, meget fornyd med dagen til tross for svie p ynene og en flelse av vre konstant full. (Svnmangel kan gi dette resultatet, selv om jeg overhode ikke rrer alkohol nr barna er hjemme.) Masse fine gaver fikk vi ogs, og jeg m bare takke alle som nsket og gi oss en oppmerksomhet i dag :) Jeg bare elsker gaver, og gleden er stor nr jeg ser alle de fine tingene jeg fr.


(Litt av juletrepynten, som jeg har laget selv. I r er nesten 50prosent av pynten hjemmelaget, og mlet er at til slutt skal alt vre laget av oss selv!)

Etter ha presset inn litt ekstra julegodt kunne jeg endelig finne sengen, og skal si det var godt kunne falle inn i svnen.

Heldigvis er det et helt r til neste gang, og jeg gleder meg! :D

Til "nissemor og julenissen"!

Det er ikke ofte jeg fr trer i yekroken, men n sitter jeg her med en klump i halsen og ser p pakken som kom i postkassen i gr. En helt egen julepakke, bare til meg!


Tenk at noen har tatt seg tid i juleforberedelsene, og lage en liten pakke til meg. Det er s rrende at jeg nesten ikke har ord, og jeg er s utrolig takknemelig for denne gode omtanken som noen har tildelt meg.

Nr jeg gir gaver er det fordi jeg nsker det, ikke fordi jeg fler plikt eller fordi jeg krever noe tilbake. En gave skal vre en oppmerksomhet til noen som fortjener det, eller en oppmuntring til noen som trenger litt omtanke. S nr noen gir meg en gave betyr det s utrolig mye for meg, for det er en god og vakker ting gjre for andre.

S tusen, tusen takk til julenissen og nissemor som har gjort dette for meg. Det betyr s veldig mye mer enn jeg kan sette ord p, og jeg gleder meg virkelig til jeg kan pne gaven og se hva som er inne i den. Stor, stor juleklem fra meg <3



S med dette sier jeg god jul til alle sammen, og nsker alle noen fine juledager.

Takk til deg som jobber i julen.

I dag sitter jeg hjemme og nyter julen sammen med den lille familien min, og tenker p alle dem som jobber i julen. Alle disse menneskene som ikke er sammen med sine egene familier, men som jobber for at vi andre skal f fri.

Jeg er s enormt takknemelig for alle dem som gjr denne innsatsen, og selv om de fr lnn for jobben fortjener de en stor takk.

Tusen takk til alle som jobber i helseyrket, som jobber dag og natt for at andre mennesker skal f omsorg og fle seg verdifulle. Takk for at dere skaper julekos for andre som trenger det, mens deres egen familie m feire uten deg.

Tusen takk til alle som jobber innen redingstjenesten, uten dere ville jeg ikke flt meg trygg. Uten deres innsats ville mange ftt en vanskelig jul. Uten dere ville liv gtt tapt.

Takk til alle som jobber i yrker som gjr at vi har strm, vann og varme, det ville blitt en kald og vanskelig jul om ikke dere var der. For om noe gr galt, vet jeg at dere gjr hva dere kan, for ordnet dette s alle vi andre kan glede oss i varme, lune og julefylte hjem.

Takk til alle dem som jobber med industri og ikke kan stoppe opp jobben i julen. Alle dem som m jobbe langt borte, og alle dem som sitter p vakt.

Takk til forsvaret som passer p landet vrt, som vokter p grenser og som flger med. Takk for innsatsen til bde dere hjemme i eget land og dere som jobber i utlandet.

Takk til media, som forteller oss om nyheter og vret. Takk for at dere bruker ekstra tid p fine nyhetssaker i julen, og takk for at dere forteller om det som ogs gjr vondt. Dere gjr en viktig jobb med minne oss p at ikke alle har det like bra.

Takk til alle dem som er i transportnringen, som gjr at vi kan komme oss hjem til jul. Uten dere ville mange av oss blitt sittende alene hjemme, uten en mulighet komme noen plass. Og uten dere ville mange hatt vansker med kommet seg p sin egen jobb.

Takk til alle dem som passer p dyr og mennesker, utstyr og maskiner. Takk til alle yrker, ogs dem som ikke er nevnt. Uansett hvordan jobb du gjr er den viktig, og helt ndvendig. Alle er en brikke i et stort puslespill, som gjr at vi andre kan ta en pause fra hverdagen. Og husk at uten den ene vil de andre stoppe opp.

Og ikke minst takk til alle dem som jobber frivillig, alle dem som stiller opp i julen for gi andre mennesker en verdig julefering. Alle mennensker har rett p en fin feiring, og dere gjr ikke forskjell p noen. Takk for at dere bruker av deres egen tid, for gi glede til andre. Det er s vakkert hre om mennesker som inviterer andre til seg, for at de skal slippe vre alene. Takk for at dere hjelper dem som trenger litt hjelp. Takk til alle dem som gir gaver til barn som ikke fr noen og takk til alle dem som pner ynene og ser rundt seg.


S tusen takk for at dere ofrer litt av livet deres slik at andre skal vre trygge og ha det bra. Dere fortjener en stor klem. Uten dere ville landet stoppet opp, og uten dere ville jeg ikke kunne feire jul p samme mten som jeg gjr. Uten dere ville jeg kanskje ikke vrt hjemme sammen med guttene mine.

God jul, srlig...

Det skulle faktisk ikke vre mulig, men n er vi rammet av oppkast igjen. Heldigvis er det bare en av fire som er smittet, men uheldigvis er inkubasjonstiden(alts tiden fra du blir smittet til du blir syk) perfekt tilpasset til julaften. Tenk at vi kunne vre s heldige, vi som bare er syke annen hver uke resten av ret, og som de siste fire rene har vrt rammet av en eller annen lumsk tilstand hver eneste jul.

Det var tydeligvis for mye be om at vi skulle holde oss friske, s jeg m bare legge meg langflat beklage. Neste r skal jeg heller nske hundre millioner eller noe annet som er mer realistisk.

Men om ikke annet unngr jeg det julestresset alle snakker om, jeg holder meg heller til den vanlige hverdagen som ofte kan gi meg ganske hy puls. Alle gavene er ferdigpakket og julematen vi mest sannynlig ikke vil nyte er handlet inn. Vi har vrt gjennom den obligatoriske julepyntlagingen og julebaksten har svigermor fikset for oss. Jeg har pyntet til jul, og handlet et svindyrt juletre som jeg egentlig ikke har rd til. (Men jeg vil ikke risikere en hyserisk mamma, alts meg, som ikke fr juletre!) Jeg har til og med handlet meg juleblomster, og guttene setter tydeligvis penger p hvor lenge jeg klarer holde den levende. Minstemann har troen p sin mor, og tror den holder til sommeren, eldstemann pstr at den kommer til d i morgen, og min bedre halvdel pstr at om den holder til julaften har jeg jukset og kjpt en veldig realistisk plastblomster. N skal de sies at veldig mange av blomstene jeg drar i dren er dd fr jeg fr de i potten, s de har muligens rett.




Heldigvis er det bare jobb i morgen, og s tar jeg en velfortjent juleferie som sykesster, hushjelp, kokk, mamma og sexy kjrest. (Jeg sa ferie, ikke husmorferie!)



jul med din glede, tralllalalalaaaa....

Hvordan lage jule-lenker!

I dag har vi laget julepynt, hele familien, i nyaktig 27 minutter og 18sekunder, tror jeg. Mulig det var 26 minutter, men jeg tok ikke tiden. 

 


 

Siden vi er av den typen som prver lage noen tradisjoner rundt julen fant vi ut at jule-lenker mtte vre en strlende ide, de pynter jo opp og kan kastes nr julen skal feies ut dren. (Eller, jeg hper de kan kastes, men har en mistanke om at familiens yngste medlem ikke vil vre helt enig!) Det hres kanskje ut som en koselig avslappende familieaktivitet, men du kan vel si at jeg bommet litt der. For jeg tok grundig feil i at ungene syntes det var like morsomt som foreldrene lime sammen papirstrimler. 

 

Vi kom godt i gang, og mamma tok ledelsen som strimleklipper, siden hun var litt bekymret for hvordan pynten ville se ut nr den var ferdigprodusert, og ungene ventet ikke tlmodig i mellomtiden. Limstiftene ble underholdning i ventetiden, og det mtte bare litt hndvask til fr vi kunne starte. Eldstemann fant fort ut hvordan det skulle gjres, men han var ikke srlig fornyd med egene ferdigheter og kommentaren det hr e s teit! dukket opp til stadighet, minstemann igjen var mer opptatt av lengden p lenken, s for hver strimle som ble limt sammen mtte han opp p stolen og mle hvor lang den var. Siden jeg var saksvokter fikk far i huset hjelpe minstemann, og jeg kunne fornyd lage min egen lenke. Etter ha limt sammen 17 strimler kunne eldstemann fortelle at dette var en kjedelig ting gjre, og han prvde flere ganger stikke av. Men har mamma bestemt at vi skal ha en koselig familiestund, s skal det jammen vre ogs. Minstemann s ogs etter en utvei, og nr telefon ringte var de snare ta den. 

 

Det var bestemor som informerte om at posten var kommet, og plutselig var de ute av dren begge to. For i dag skulle de vre flinke hente den, merkelig sammentreff m jeg si. 

 

S der satt alts mamman og pappan og limte sammen papirstrimler, for pynte opp stuen.

 

N henger leken i stuen, og forteller meg at vi muligens ikke blir en rolig og koselig familie, men om ikke annet har vi jo tross alt gjort noe sammen, selv om det bare var i 27minutter! 

 



 

Om du etter min beretning skulle finne p prve p dette, men ikke husker hvordan du lrte dette i barneskolealder, skal jeg lage deg en liten huskeliste. 

 

  1. Saks til klipping av papir. 
  2. Tape til henge opp lenken, evt til tape sammen ringene som lsner nr du prver henge den opp. 
  3. En limstift for hvert barn, om du ikke skulle nske lre dem om vente med det samme. Og det kan vre en fordel at limet kan vaskes bort med vann! 
  4. Papir i mange farger, og ettersom jeg kan huske fra barneskolen s skulle det vre s mange som mulig. Mulig at papiret heter et eller annet fancy, men om du skulle mangle dette kan du farge vanlige tegneark, og bruke det. Eller feks male dem frst i de fargene du nsker. 



 

Klipp opp strimlene i passende strrelse, slik at de kan danne en ring. (Se bilde for ca ml.) Strimlene kan med fordel vre i samme strrelse, om du da ikke nsker et unikt og litt rotete utseende da. Lim sammen stimlene til en lenke, og pust rolig for hver gang limet gr i gulvet, hver gang du fr lim p armer, i hret og andre plasser. Pust litt mer rolig nr du innser at limet ikke holder, og pris deg lykkelig for at det vil vre et helt r til neste gang, minst. Heng resultatet opp p en synlig plass, helst i taket. Lykke til! 

 

Et ekte #diy innlegg om nytt #interir p denne fantastiske #mammablogg du har snublet inn p. (H, var det ikke lov skryte av seg selv sa du?!) 

Bare en ting si, endelig fredag!

Tusen, tusen takk til alle dkker som har delt innlegget mitt p facebook. Det har resultert i masse mail med tips om ulike hus, og vi skal ilpet av helga sette oss ned se p dem alle, og svare s fort vi fr tid til det.

Egentlig skulle det gjres p torsdag, men selvflgelig ble det satt en stopper for det nr vi mtte forskyve alt som skulle gjres etter en aldri s liten brillekatastrofe i barnehagen. (Hurra, da blir det nye briller igjen... nu e ironisk!) Heldigvis fikk dem ordnet de, men stoler ikke p at de holder s veldig lenge, dette var tredje gangen glasset falt ut.

Hadde ogs et hp om gjre det i dag, men ser p klokka at dagen er borte. Kan ha noe med den timen vi brukte for vaske under doen. (Oppdaget tidenes jvligste lukt, skyldte p gubben og ungan og fant ut at det egentlig va silikon som skulle holde det tett som va rsaken... Og alle som har tatt en titt under en do, forstr ka vil frem til! Fysj sj!) Men nu e alts julevasken tatt under dassen ogs, s da tenke at det holder for i r. Vi fikk jo ogs vaska bak kjleskap og steikovn for ei lita stund sia, s vi overgr jo oss sjl i effektivitet. Og har det liksom noe si at vi ikke hadde noe valg i utgangspunktet.

Men love at vi skal se p mailan s fort vi fr mulighet, og hper bare at helga blir litt mer rolig enn uka som gikk.

S m bare si sorry fr at skriv p dialekt, men nr e s trtt at yan gr i kryss e det enklest sn. S fr du heller bare slenge ut et sprsml om du ikke forstr ka enkelte ord betyr! Og jada, har store planer om legge m nr e s trtt, men vente p vaskemaskin som tydeligvis har all verdens med tid, s klean blir hengt til trk. Trur bare skal endre nskelista mi til julenissen, heller nske en trketrommel! Det hadde bare vrt s jvlig bra ha, s kunne vaska mer p en gang, uten tenke p at stua blir fylt av overfylte klesstativ flere gang i uka.


(Julebaksten e p plass, og faktisk helt den samme som sist jul!)

Og igjen, tusen hjertlig takk :D

God helg!

Familie sker eldre ensomt hus.

Liten familie p fire sker eldre hus p landet, som str der ensomt og forlatt og savner noen som tar vare p det.

Vi bor i Troms, i en pitteliten leilighet som vi leier, men drmmer om kunne gi vre barn en fritid utenfor den lille byen vr. Vi drmmer om et hus vi kan ta vare p, og som kan vre vrt lille friminutt i en vanskelig hverdag. Vi drmmer om et hus som vi kan gi omsorg til.

Men n har det seg slik at det ikke er s lett finne et slikt hus, for selv om vi ser mange,mange st der alene finner vi dem aldri for salg. S n vil vi prve om huset finner oss.

Det er noen ting som er viktig, huset m ikke ligge mer enn to timer fra Troms, for vi m ha muligheten kjre dit hver helg. Taket m vre tett og det m vre mulig pusse det opp litt etter litt. Det m vre kjrbar vei til huset, siden vi har en liten gutt som plages mye, og ikke klarer g langt nr han har vondt. Huset m helst ligge i nrheten av vann og skog, men om det rette huset skulle vre en annen plass betyr det ikke s mye. Det m ikke vre bo og drive plikt.

Siden det sikkert er mange som ikke vil at huset sitt skal forsvinne til fremmede, skal jeg skrive litt om oss.

Vi er en familie p fire, som de siste rene har vrt gjennom ganske mye. Vi er mamma, pappa, storebror og minstemann. Mamma og pappa jobber begge p dagtid, og vi nsker komme oss bort i helgene/feriene. I dag har vi campingvogn, noe som kan vre krevende med to gutter, der den minste ikke sover. Vi bor i en liten leilighet, og p grunn av boligprisene i Troms kommer vi oss ikke inn p boligmarkede, s da tenker vi at et hus p landet kan gi oss litt mer rom. Eldstemann gr p skolen, og er en sjarmerende gutt som elsker vre ute, som koser seg med bker og som alltid kommer med gullkorn som fr andre til lyse opp rundt seg. Minstemann er en bestemt liten tass, som plages av store smerter. Vi vet dessverre ikke hva som plager han, s hverdagen vr legges alltid opp rundt dagsformen hans. Han er ogs en liten sangfuggel, omsorgsfull som f og elsker ogs vre ute. Vi er en helt vanlig familie, med litt mer utfordringer enn de fleste.

S om du vet om et hus som trenger noen som kan ta vare p det, ta kontakt p steinihavet@outlook.com

Jeg hper at s mange som mulig kan dele dette innlegget, s vi kanskje nr frem til huset som str der alene og venter p en familie som kan fylle det med liv og latter.


(Det er en ganske stor fordel om huset er i litt bedre stand enn dette!)

Ps. Om vi skulle vre s heldig finne et hus, skal jeg dele det med alle som nsker lese. For det vil bli en ny reise i livet vrt, en spennende utfordring som vi tar imot med pene armer.


Litt medflelse takk!

Om noen skulle lure fr de leser teksten kan jeg bekrefte at jeg helt klart er ute etter medflelse.Jeg skriver den kun fordi jeg synes synd i meg selv, og er alene s ingen andre kan hre p meg!

Jeg ligger nede for telling igjen, og denne gangen er det tydeligvis lungene som skulle f inn det beste slaget. Jeg har hanglet ganske lenge, og en pillekur for en stund siden hadde ikke nsket effekt.

S n sitter jeg her i sofaen, rimelig misfornyd ettersom jeg mtte forlate jobb fr jeg fikk gjort det jeg skulle, jeg fryser p bena, er fri for potetgull og er p den siste slumpen med cola.

At det fles som at jeg skal hoste ut lungene og at en elefant sitter p brystkassen min gjr ikke saken spesielt mye bedre. Fr bare hpe medisin jeg stapper i meg fungerer fort, ellers vil alle rundt meg bli svett i rene. Jeg er ikke spesielt flink vre syk, og jeg har ofte ftt hre at jeg klager som en mann. Nr jeg tenker meg om gjr det ogs litt vondt i lillet, som fikk et hardt mte med bordkanten fr jeg landet p sofaen.

N er det vel ikke s rart at kroppen min av og til streiker, men kan den ikke i det minste finne en annen uke en rett fr jul? Som om jeg har tid ligge her se p tre fulle klesstativ, en haug med rot som mangler hjem og vite at jeg har en liste over ting som m/br/skal gjres helst i gr?

S ja, jeg synes virkelig at jeg trenger litt medflelse n, i alle fall frem til min bedre halvdel kommer hjem og kan overta sutringen min igjen.

Forvrig kommer svigermor p besk i dag, s jeg hper ikke hun har problemer med litt ekstremt rot og en leilighet som str p hode, siden mor i huset har blitt totalt ubrukelig de siste dagene. Hun skal heldigvis hjelpe oss med julebaksten, siden jeg ikke faller inn i gruppen husmor. (Og heller aldri vil gjre det, mangler alt for mange poeng til det!) Guttene vil ogs bli strlende fornyde med besket, og mest sannsynlig glemme den selskapssyke og grinete moren som ligger i sengen, godt innpakket i flere pledd med et nettbrett som underholdning.


(Slik jeg ligger nr jeg er syk! Gammelt bilde, men har ny seng, ellers alt som fr!)

Om du n tenker legge igjen en teit kommentar om at livet kunne vrt kjipere ber jeg deg om la vre! For jeg synes faktisk at livet har gitt oss litt for mange spark i rva, og da m jeg da ha lov klage nr ikke fult s alvorlige ting hender. Til alle dere andre ste, snille og omsorgsfulle personer som kanskje skriver god bedring, tusen, tusen takk! Det var nyaktig det jeg var ute etter!

Vi vil ikke vre en belastning.

Det er ikke fr jeg fr sove at jeg kjenner hvor sliten jeg vanligvis bruker vre. For nr du ikke har noe valg, tar du livet som det er, kjemper deg fremover.

Nr vi har avlastning ramler vi sammen, da gjr vi s lite som overhode mulig, selv om vi har tusenvis av ting som venter p bli gjort. Men nr vi frst har muligheten til hvile, s utnytter vi tiden til det.

Husarbeid som klesvask, matlaging og vasking fr ligge, og selv jeg som hater rot holder ynene igjen for det. Jeg orker rett og slett ikke lage oss noe fancy middag, istedenfor legger jeg meg p sofaen og bare ligger der. Nyter gjre ingenting, og fr meg noen ekstra timer med svn som jeg vanligvis mangler.

Det er ikke lett vre mamma og pappa til et barn som sliter mer enn andre, ikke fordi barnet gir oss de ekstra utfordringene. Men fordi vi av og til mter p mennesker rundt oss som ikke viser forstelse for vr situasjon. Om det er fordi de ikke har evne til forst, eller rett og slett ikke vil, vet jeg ikke. Men det srer hver eneste gang vi fr hre at vi er en belastning for andre, som om dette er noe vi har valgt selv? Hvem nsker vel at barnet sitt skal vre syk, og at du skal vre avhengi av hjelp for takle hverdagen? S vr s snill ikke si noe om vr livssituasjon fr du virkelig har opplevd hva vi strever med.

Vi var en gang sosiale mennesker som hele tiden gjorde noe sammen med andre, men det har vi rett og slett ikke krefter til i dag. Hverdagen vr er s krevende at det vi har av overskudd gr til barna, s de skal f en trygg og god barndom. S fr vi bare miste venner, for om de ikke kan ta hensyn til livet vrt n, fortjener de heller ikke vr tid.

Heldigvis har vi ogs noen unike mennesker rundt oss, som viser hensyn og som forstr hvordan vi har det. Som ikke sier noe nr vi avlyser en avtale for tiende gang, selv om vil sa vi skulle komme. Mennesker som ikke blir sure eller negative, mennesker som er verd ta vare p.

Men selv om vi har det vanskelig, er jeg verdens lykkelige mamma. For jeg har to fantastiske gutter som gir meg mer enn de tar. Men jeg skal ikke lyve si at jeg ikke har dager der jeg vil legge meg ned i fosterstilling og grine mine modige trer. Men det kommer alltid en ny dag.



#mammablogg

Stakkars lille gutten vr.

S sitter jeg her med drlig samvittighet og vet at jeg egentlig burde sove, men jeg fr ikke til. Jeg er lys vken selv om kroppen hyler etter svn, sliten etter en lang dag p jobb og etter litt for mange svnlse netter.

Minstemann er i en drlig periode, s drlig at vi nesten ikke sover mer en et par timer sammenhengende om natten. Han plages veldig, og det sliter i mammahjerte se den lille gutten ligge der vri seg i svne. Natt til i dag toppet det seg, og de siste dagene har vi sovet p skift. Jeg tar frste delen av natten, og pappaen neste.

Men selv om han sover s drlig om natten, gr det merkelig greit p dagen, for den lille kroppen er jo vant til g rundt med lite svn, vant til takle smertene og kjenner ikke til noe annet. Den fine lille gutten vr som fortjener s mye bedre. Men ettermiddagen er ikke like lett, nr han er sliten etter en lang dag i barnehagen. Han er s sliten, og siden han ikke kan sette ord p det s utspiller det seg i grt og frustrasjon.

Vi har avlastning n, tre netter med svn. Men hele tiden ligger det i tankene at selv om jeg og pappaen fr sove, s fr ikke den lille skatten vr det. Han vil ikke sove bedre i natt, han vil ikke slippe unna ubehaget.

Jeg skulle s gjerne nske at han fikk lov leve uten medisiner, at han fikk vre som alle andre barn. Men selv om jeg nsker s vet jeg at det aldri vil bli slik.

S i natt fr jeg ikke sove, fordi jeg endelig har tid til kjenne p de vonde flelsene, p samvittigheten og p hvor sliten jeg selv er. Selv om kroppen er utslitt vil ikke tankene skru seg av.

Jeg hper bare at vi en dag fr svar, og kanskje en mulighet hjelpe den lille gutten p en bedre mte.Vi m bare holde mote oppe, og kjempe oss fremover, selv p slike dager.



Kjre julenissen, her er nskelisten min!

Det gikk plustelig opp for meg at julaften nrmer seg med stormskritt, og jeg skal derfor reposte nskelisten min som jeg la ut p bloggen for en god stund siden, sn i tilfelle du ikke har ftt det med deg. Og siden det er blitt litt lite gaver til mor under treet de siste rene, hadde jeg blitt veldig glad om julenissen kom med en ekstra :D

Kjre julenisse, jeg vet at du finnes og at det kanskje er litt tidlig sende inn mine nsker. Men siden jeg ikke har adressen din, velger jeg publisere det her p bloggen min i hp om at du snubler over den nr du er p sommerferie de 364 dagene i ret du ikke jobber som julenisse.

  1. Jeg nsker meg en hushjelp, som er like nye som meg nr hun vasker, bretter klr og rydder. Hun br ogs tenke ganske likt som meg, s jeg vet hvor jeg finner tingene mine nr de er ryddet bort. Om hun har magiske egenskaper gjr det ingen ting, det kan jeg leve med.
  2. Jeg nsker meg en kokk, helst en person som elsker lage mat og som er ekstremt dyktig. Denne person br kunne jobbe p et ekstremt lite kjkken, og tle litt rot rundt seg. Sfremst jeg ikke fr hushjelpen frst.
  3. Jeg nsker meg en uke p luksusspa, der jeg fr svn, nydlige behandlinger og ro. Om det ikke er i norge gjr det ingen ting, jeg se mellom fingrene p litt lenger reisevei.
  4. Jeg nsker meg en helt ny garderobe, med klr tilpasset min figur og minst 30par nye sko til alle anledninger. Og jeg er ikke kresen, s om det ikke bare er merkeklr gjr det ingen ting.
  5. Jeg nsker meg hus, helst et helt nytt et med god plass. Om det ikke er svmmebaseng ute gjr det ingen ting, det er stort sett for kaldt i nord-norge til at vi kan bade ute. Et inne holder i massevis.
  6. Jeg nsker meg fast frisrtime minst fire ganger i ret, slik at jeg fr en mulighet til se bra ut p hret. Og fri tilgang til div hrprodukter jeg bruker. Jeg skal ikek vre vanskelig, s du kan selv velge hvordan salong du ordner dette p.
  7. Jeg nsker meg mye mbler, spesielt seg og sofa siden de jeg har er p grensen til falle sammen. Sengen er spesielt viktig siden vi fr s lite svn, og da burde vi ligge godt de f timene vi fr. Sofaen fr helst vre barnevennlig, men ellers har jeg ikke store krav til den.

Jeg tror dette var alt, men om jeg skulle komme p noen flere nsker publiserer jeg dem her, s du br helt sikkert sjekke bloggen min regelmessig, spesielt i ukene fr julaften.

Ha en super dag julenissen, jeg gleder meg til jul! (Selv om vi bare er i april...)

Det er noen endringer p listen, jeg nsker meg ikke ny sofa, for det har jeg ordnet selv. Jeg ble litt for lei av nske og den gamle ramlet sammen, s jeg kunne ikke vente helt til jul. Seng har vi ogs kjt ny, men vi oppdaget fort at det ikke er plass til alle i den, s vi kan godt f en ekstra som vi kan ha p rommet til ungene, s kan de bare overta vr! Ellers kan jeg legge til at jeg hadde blitt veldig glad for nye hjemmestrikka votter, og ullsokker! (Det gr helt greit omnissemor fikser den biten alts, jeg er ikke kravstor!)


(Dette bilde fr holde, siden jeg aldri har klart vre vken nr du var innom p natten la igjen pakker!)

Ps. Ikke gi en hest til guttungen, jeg har overhode ingen peiling p hvordan jeg passer en sn, og vi har heller ikke plass. Jeg vet at han nsker seg det, men tenker at det er mer realistisk med et ekte monster!

Liker ikke Juleavslutning!

Beklager, men den juleavslutningen er overhode ikke noe for meg. Av egoistiske grunner hater jeg disse oppsamlingene som alltid er p dager der vi overhode ikke har tid, eller magiske krefter til delta p den mten som forventes.

For eksempel skulle vi p julefrokost i barnehagen, noe som hres usannsynlig romantisk ut, helt til du plukker konseptet i biter og studerer hva som ligger bak.

Jeg er et typisk B-menneske, som stort sett ikke er snakkende til fr etter ni hver morgen, og jo tidligere jeg m opp jo lengre tid tar det fr andre i det hele tatt kan forst hva jeg prver kommunisere om. OG det tar tid, mye lengre tid en det vi har fr vi skal stille opp i barnehagen vellstelte og smilende. Jeg er ingen av delene der jeg kommer subbende i treningsbukse og uten evne til styre muskulaturen i ansiktet som fortsatt sover, nesten som en ekte zombie! Og for gjre det hele litt mer begivenhetsrikt skal jeg ha med begge mine barn, som stort sett aldri er enig s lenge mammaen er trtt.

S kommer utfordring nr to, snike til seg en ledig stol rundt bordet, samtidig som du ikke skal tr p noen andre sine barn eller stjele plassen til en voksen som vimser rundt og leter etter barn i kaoset av personer som klemmes inn i den lille avdelingen. Et rom som vanligvis er beregnet for sm individer til vanlig. Og da sier det seg selv at det oppstr flere mer eller mindre katastrofale episoder nr bde foreldre og ssken og barn og besteforeldre og muligens noen fremmede fra gaten for alt jeg vet, skal skvises inn rundt to sm bord.

Nr du endelig fr tak i den stolen, og skal synke ned p det pittelille setet som er beregnet for rumper som er en fjerdedel av min egen strrelse, fr du lyst grine. FOR det er ikke godt synke ned p den stolen, for med det samme du setter deg holder du p ramle i gulvet siden du ikke fr plass, s hele senasen blir en treningsvelse der du klorer deg fast til noen treplanker som er mistenksomt glatte. (Det var dempet belysning i rommet, s om stolen var full av matolje eller andre glatte stoffer s hadde det ikke forundret meg!) Og n er jeg ikke av den typen som er spesielt stor, s jeg tr ikke tenke p hvordan min bedre halvdel har det nr han skal balansere p stolen.

S skal det hentes mat og drikke, og dette er gjerne i et annet rom, langt unna den delvis trygge sitteplassen. Maten finner du rimelig fort, i alle fall ser du hvor alle samler seg og du stiller deg i en slags k der du skyves rundt til du etter hvert ender opp foran noen varme lakseskiver og noen ihjelkokte egg som skal balanseres p et rundstykke som du ikke har klart dele, ettersom du allerde holder to andre fat, og prver f ungene dine til ikke pille p maten som andre skal spise.

Nr du trygt har ftt maten p fatet starter den ekte utfordringen, bring! For maten skal bres gjennom en hinderlype av lpende barn, svimle voksene og leker som er plasert strategisk rundt! Og her snakker vi om leker i alle strrelser, men med hovedvekt p legoklosser.

Vel fremme med bordet etter bare noen f griseuhell ilpet av hinderlypen skal du tvinge inn maten, samtidig som du smiler og prver bortforklarer hvorfor treringen putter paprika i nesen og hvorfor tteringen har skive p nugattien. Og nr du da tar i betraktning at hjernen enda ikke fungerer helt optimalt etter ha sovet alt for lite natten i forveien, fordi du skulle forberede morgendagen!? Blir det ikke like lett finne sammenhengende ord som andre kan forst.

S kan jeg jo nevne at stynivet er lagt over lovlig grense, og at nr du samler enorme mengder mennesker som er en blandig av A og B inn i et rom grytidlig en morgen, som i tilegg stresser fordi de egentlig br vre p vei til jobb, blir det en symfoni av lystige stemmer og grynting i kombinasjon av barnehyl fra de lpende tornadoene som springer rundt! (Les=barn!)

Nr jeg endelig kunne rmme ut dren hadde jeg lyst grine av lykke, for en slik morgen kunne jeg klart meg uten. Heldigvis synes minstemann det er stor stas ha med seg den bevisstlse mammaen sin p slike ting, og han er strlende fornyd den tiden jeg faktisk holder ut der og oppfrer meg ngenlunde som et normalt menneske. MEN jeg nekter helt klart like en styende og stressende morgen, som gjerne m havne p samme dag som skoleavslutningen til eldstemann...(Som forvrig fortjener et eget innlegg, ettersom skoleavslutninger faktisk grenser til tortur i mine yne! Skoleunger kan faktisk lage mer brk enn de i barnehagen, og de kan ogs springe dobbelt s fort!)


"Opp med mamman, det er et helt r til neste gang!"

Tegna bilder av min lille familie!

Jeg bruker ikke legge ut bilder av guttene mine p bloggen der du kan se hvem der er, men velger gjre et unntak i dag. Vi har ftt tegnet bilder av guttene, og resultatet er s vakkert og levende at jeg m dele det med dere.

Den fantastisk dyktige kunstneren er Rolf Klaudiusen, og jeg m virkelig gi han ros for de fantastisk nydlige bildene. De er s levende og ekte, og ikke minst naturlige. Tenk at noen kan skape noe s vakkert. Jeg blir helt rrt nr jeg ser p bildene og hvor like de er virkeligheten.

Rolf er selvlrt nr det kommer til tegningen om jeg ikke husker helt feil, og jeg vil anbefale alle som har instagram se p de andre bildene han har lagt ut der. @rolfklaudius

Meg og min bedre halvdel i bryllup for noen r siden, det er tegneren selv som tok dette bilde av oss. Og han klarer virkelig fange stemningen vr p tegningen.


Ikke s alt for ofte jeg smiler med hele meg, men det hender alts!

Minstemann i familien, og et av de bildene vi har veldig gode minner fra. Bilde stemmer utrolig godt med hvordan han s ut som baby, og det er nesten magisk hvor nyaktig Rolf har klart tegne han. Minstemann er den omsorgsfulle i familien som alltid har en klem dele ut, men ogs en humoristisk liten tass som stadig finner p noe lurt underholde oss med.


Ogs eldstemann, den fine rampungen min som alltid underholder oss med den livlige nysjrigheten og alle de gode gullkornene han kommer med. Han passer alltid p lillebror og er en perfekt storebror som bde kan krangle og vre god med broren sin. Ogs dette bildet er som se han p ekte, og han gav ogs beskjed selv om at dette bilde fr du lov legge p bloggen din mamma, for det va veldig bra tegna! (Og pappaen ga meg sin tilatelse, om noen skulle lure p det!)

S tusen tusen takk Rolf for bildene, de er virkelig verdifulle og jeg ser fram til at de skal pynte stuen min i mange r!

Bilder fra en julepyntet leilighet!

Da var julen ankommet huset vr, og jeg har brukt mye tid p skape det perfekte juledesignet. Pynten er nye valgt og plasert ut p sine faste plasser, i alle fall denne julen. Alt passer sammen i en hrlig symfoni av farger og fasonger, og jeg kan helt klart skryte p meg at ingen ting hrer sammen.

 

 

Med litt flaks klarte jeg ta et bilde av barnerommet uten et hode foran kamera og med alle lekene godt gjemt utenfor linsens rekkevidde. (Tror jeg i grunne fortjener en permie for det, spesielt med tanke p hvordan barnerommet er designet! Du kan lese mer om det HER.)

 

Stuen i vr ikke s alt for store leilighet. Her kreves det god logistikk for f det til g rundt, s alle esker med div pynt m flyttes mellom leilighet og mrkloft hos mine foreldre. Jeg lar de ofte st litt ekstra i stuen, som et eksotisk innslag i sammensetningen av mbler. Det har ingen ting med latskap eller drli tid gjre, helt sant! 

 

Julekalender har bde jeg og ungene i r, og det er jo pynt i seg selv. Innpakkingspapiret fant jeg bak noen esker oppe p klesskapet til mannen og ungene. Vi har ogs gtt bort fra tradisjon med matter, s vi har heller et "rorry" puslespill p gulvet for pynte opp. Og s hender det at vi m bruke strm til flere tig en gang, og da har jeg den sjarmerende skyteledningen fremme. 

 

Ellers pyntes hjemmet opp med en kirke, som du kan ha stearinlys inni. Eller du kan gjemme unna litt smting som du ikke helt vet hvor du skal plasere. 

 

Enda en sak som vi kan ha lys i. Denne har vi for minne p ungene at nissen sender rein ut og sjekker vinduene i julen for se om de er snille. (Snakk om flaks, for i dag hadde det faktisk vrt en gjeng utenfor som spiste opp mammas rosenbusk!) 

 

Denne nissen er en god del r, og arvet fra min mor den gangen jeg flyttet ut hjemmefra. Kanskje ikke noe sjokk at den ogs kan ha stearinlys bak. 

 

S noen hjemmesnekra nisser, legg merke til at vi tydeligvis har vind i stuen. (For det er jo ikke sn at jeg har glemt legge sjegget til rette fr jeg tok bilder, helt sant!) 

 

Kjkkendelen er ogs pyntet p en ekstremt sjarmerende mte. Velger si at stilen er "Hjemmerot  kombinasjon med julerot". N har vi jo siden disse bildene ble tatt byttet ut kjleskapet, s der er for yeblikket upyntet av div papirer. Men jeg kjenner p meg at det ikke blir slik lenge, for det er jo tross alt viktig beholde stilen sin. Selv nr man er uheldig. (Les om det HER, hvis du vil vite hva jeg mener med uheldig!)

 

Litt lys m vi ha i mrket, for n er vi inne i mrketiden og det er bare noen f timer med lys om dagen. Julekulen er nye valgt ut av min mann, og gitt meg som den frste gaven i rets julekalender. 

 

Pepperkakehus m ogs til i julen, og jeg kanskryte av at det er helt allergivennlig. At det er bak noen kaldenderpakker gr forsvidt greit, for da avdekkes det jo litt for hver dag som gr. To fluer i en smekk med andre ord! Ogs dette er nye gjennomtenkt p forhnd. 

 

Ogs det siste tilskuddet i nissefamilien, som jeg forsvidt har laget selv. S den er virkelig unik, for jeg har laget oppskriften ogs. 

 

Hper du likte min lille omvisning, og ikke minst mitt familiere design som er tilpasset en families bruk. 

 

(PS. Jeg tenkte jeg skulle skrive ned oppskriften legge ut her p bloggen, sn i tilfelle noen skulle nske seg en av samme typen! Og om noen nsker kan jeg ta bilder underveis slik at ogs de som bare kan hekle litt fr til!) 

"Mamma, du er verdens beste mamma!"

Tass,tass,tass

En liten gutt kommer tassende inn i stuen, lys vken og ikke klar for sove med andre ord. Jeg har lenge hrt han snakke med bamsen og dukken der inne, men s lenge han ikke holder broren vken er det greit. Vanligvis sovner han frst, og sover noen timer fr han vkner opp igjen. Det er sent p kvelden, og jeg vet at natten vil bli lang.

Mamma, du e verdens beste mamma Han smiler det steste smilet sitt og ser p meg. Takk lille venn, og du er verdens beste gutt

Jeg spr om han ikke skal sove, og fr til svar at det gr ikke!

Mamma, magen min romle og romle og sir at den e sulten! Han ser p meg med alvorlige yne og jeg mistenker at samtalen med dukken og bamsen har gtt ut p dette.

Vil du ha en banan fr du gr og sover videre? Han svarer ja, og jeg setter han i sofaen.

Du mamma, i morgen skal jeg og bror vre veldig flink! Kjempeflinke storegutter og vi skal hre masse etter!

Jeg funderer litt over hvor disse ordene kommer ifra, og tenker tilbake p dagen. Jeg har vrt i drlig humr p grunn av lite svn, og det har smguttene ogs. En lang sosial kveld fr vkenatt er sjeldent en god kombinasjon, og det er ikke ofte vi velger ofre den svnen vi kan f. Og det har vrt mye mas i dag, bde p voksene og barn.

Jeg svarer at jeg er helt sikker p at de vil vre veldig flinke i morgen, og at jeg synes de alltid er flinke selv om jeg av og til blir sint. Og at jeg elsker dem veldig mye.

Minstemann nikker fornyd og spiser bananen sin ferdig, s flger jeg han tilbake i sengen og legger teppe godt rundt han, bamsen og dukken.

N vil magen din sikkert bli stille s du kan sove vennen!

Han nikker og sier at jeg er verdens beste mamma og at han har verdens beste pappa.

Ordene hans betyr s enormt mye, for det er ingen selvflge at de er der. Denne sommeren har vrt fantastisk for hans del, og kanskje den minst smertefulle tiden i livet hans. Og jeg hper bare at ordene blir der, selv nr vinteren kommer og vi gr mot vanskligere tider. Det er skummelt og ikke vite hva som vil hende i fremtiden, selv om det er det beste. N kan jeg glede meg over det som hender n, og ikke tenke p hva som vil oppst senere.

Du m vre tff for vre mamma, du m takle s mye som du ikke kan forestille deg fr du str der med et lite barn i armene. Men alt slite er verd det, for nr du innser at det er lov ha drlige dager, kan du ogs glede deg over de gode. Som mamma mter du mange vansklige dager, og de som sier noe annet lyver.


(Egentlig skrev jeg dette for lenge siden, men n ligger jeg nede for telling igjen med sykdom, og finner ingen ord jeg kan skrive.)

For en dag!

Om du kan si at du har hatt en drligere dag en meg etter ha lest dette synes jeg fryktelig synd i deg!

Dagen startet vel egentlig i natt, ca i det sekundet at strmmen blinket for frste gang. Og selv om jeg i grunnen synes det er litt sjarmerende nr noen blinker med ynene til meg, synes jeg ikke noe om at strmmen gjr det. Dette var i den tiden vi la oss, og vi hadde vel akkurat sovnet nr vi hrte en voldsom ?donk,donk,donk? lyd, samtidig som lyser igjen prvde flrte. Utenfor hylte vinden, og vr frste tanke var selvflgelig at noen hadde problemer i stormen og banket p dren. Etter litt forskning kom vi frem til at vi fortsatt sov, og la oss godt til rette i sengen.

S ble det morgen, etter en ganske svnls natt, og det frste jeg gjorde var treffe den eneste legoklossen som l p gulvet! Og her burde jeg sett det frste tegnet til at dette ikke ble den beste dagen. Jeg hinker inn i stuen og legger merke til at vinduene er dekket av sn, med bare et pittelite hull til utforske dagen med. Jeg konstaterer at det var fornuftig st opp en time tidligere enn normalt, det til tross for at vi hadde en halvtime mer en vanlig denne morgenen. Jeg hinker p badet og oppdager til min forskrekkelse at varmen i gulvet er borte, og det er iskaldt. Og jeg kan love deg at jeg jublet ikke akkurat av lykke! Under mine vanlige morgenrutiner hrer jeg noen salige gloser fra stuen, noe som er et ekstremt sjeldent fenomen hos min bedre halvdel, og jeg finner det smart springe inn for se p skadene. (Det er nesten en selvflge at noe galt er fatt nr han kommer med ufine ord som ikke passer seg p trykk!) Han str holder i kjleskapdren, og jeg oppdager hva han ser p! Det er ingen lys i sikte, og den ikke s lave lyden som kjleskapet vanligvis roper ut er borte. Det er helt ddt, og det har det vrt en stund. Jeg fr mest lyst til grine, men kommer frem til at det er mer praktisk f ferdig matpakkene til ungene, ringe min mor hre om hun er vken for s f alle matvarene over i poser. N gr tiden imot oss, og i noen sekunder klarte jeg glemme hva som ventet oss utenfor dren. S i det samme jeg rsker opp ytterdren p min ville redningsaksjon ser jeg en enorm hvit vegg, som gir meg en iskald skulder og ikke har tenkt til hjelpe. Igjen tyr jeg til barnearbeid, og spr eldstemann om han kan kle p seg g ut rydde bort det verste utenfor dren. Noe han heldigvis vil, for i hans yne er det svrt morsomt vre ute fr frokost. Dessverre blir han rimelig handlingslammet nr han kommer ut og inspiserer oppgaven moren har prakket p han.

Jeg grynner meg rundt huset, og med sn bde utenfor og inni klrne tramper jeg inn hos min mor, springer opp trappene og fr lempet alle varene inn i kjleskapet der. Jeg prver fortvilet se positivt p situasjon, og sier til meg selv at det var jo tross alt bra at vi var s slitene i gr at vi ikke fikk handlet mat for denne uken. Det var en mager trst for si det snn.

Nr jeg har kjempet meg gjennom snhavet igjen oppdager jeg at minstemann sitter hyler for full hals, han er ddelig fornrmet over moren som ikke ba han om rydde sn. Og han er aldeles ikke enig i at bare storebror fr vre ute fr frokost.

Etter mye om og men kommer vi oss av grde og fr levert eldstemann p skolen, fr klokken ringer. (Det var snakk om sekunder, men vi var i alle fall tidsnok der!) Vi kjrer videre og kommer oss til sykehuset der vi har time med minstemann, og jeg tenker at siden starten p dagen var s drlig passet det jo bra at vi fant parkering med det samme. Jeg hadde beregnet god tid til venting, men av en eller annen grunn ble vi tatt inn til vanlig tid. Jeg ante ugler i mosen!

Etter sykehusbesket var vi klare for frakte minstemann til barnehagen, med bare et kort stopp innom hjemme for hente vinterdressen som vi glemte i kaoset noen timer tidligere. Vel hjemme skal jeg bare springe inn i full fart, men hvor er nklene? De er ikke finne noen plass, og vi gjennomsker bilen, leter utenfor og sjekker dren. (Det har hendt at vi har funnet dem i dren fr skjnner du, rart siden vi aldri kan huske at vi satt dem der i forkant!) Tiden gr, og jeg kjenner at stresset tar meg, jeg har arbeid som venter. Panikken tar meg og jeg surrer mest rundt meg selv, helt til jeg fr den geniale ideen om kjenne under sete p bilen. Og sannelig, der henger nklene fint festet p en dings som stikker ut, slik at de ikke falt helt ned p gulvet. Jeg rsker dem til meg, stormer inn henter utedressen og vi kommer oss av grde til barnehagen. Vel fremme p jobb fr jeg gjort noen smting fr telefon ringer, min bedre halvdel spr om jeg sitter. DETTE er i alle fall et drlig tegn, og jeg svarer som sant er at ja det gjr jeg. Han kan informere meg om at nr han skulle flytte p steikeovnen oppdaget han at den var ls i toppen, og som om ikke det var galt nok, det er ogs flere delvis opplste ledninger under den! N kjenner jeg for alvor at livet biter meg i rumpen.

Etter jobb stresser vi hjem og fr kastet i oss litt mat hos mamma, fr vi kjrer for f kjpt nytt kjleskap og steikeovn. Vi kommer frem til forhandleren, og finner ut til vr store glede at de har begge deler p lager, og at de ogs har en henger ledig. Problemet er at de m rydde den frem frst. Men n vet vi jo at alle andre hengere i omrdet str p samme mten, s det skal vi klare vente p. Mannen min trr til sammen med den stakkars ansatte som trakk det lengste stret, og etter hvert kan vi se at det er en henger de lfter frem. Jeg trekker et lettelsens sukk, dessverre litt for tidlig. For av alle ting klarer den uheldige ansatte knekke nkkelen i lsen p hengeren, som tydeligvis er av den sorten som fungerer utmerket mot tyveri. (Og det vet jeg fordi han virkelig gjorde sin flid for f den opp.) Imens starter arbeide med finne en ny henger, klokken halv seks p ettermiddagen noen timer etter at tidenes vinterstorm har feid over byen.

Etter noen telefoner fr jeg napp, og vr reddende engel med en strre bil kommer kjrende til unnsetning. Dessverre er det ikke plass til bde kjleskap og komfyr, s vi m tilkalle flere styrker.

Vel hjemme igjen med bde kjleskap og steikeovn var det bare finne frem vaskebtten, for det er tydelig at mine husmorevner overhode ikke duger. Under komfyr og steikeovn s det rett og slett hrete ut, av stv og litt andre ting jeg ikke klarte sette navn p. Men om ikke annet fant jeg to legoklosser, en klinkekule, syv magneter, et bursdagskort og en del matrester.

S n sitter jeg her, ganske utmattet og funderer p om jeg kan slippe unna med gi barna nugatti til lunsj i morgen, ettersom jeg faktisk har glemt hente maten hos mamma pappa. S igjen str en flaske saft, en boks nugatti jeg hadde gjemt unna og et brd.

Men om ikke annet har jeg nesten ftt meg helt nytt kjkken, ettersom at forskjellen et kjleskap og en komfyr utgjr er enorm, ettersom rommet er s lite. Og dette kunne jo ha hendt julaften, med kjleskapet fult av lekker og god julemat for en uke. Og jeg har jo ogs ftt shoppet litt, og ettersom jeg forstr skal det vre alle jenters drm bruke mange penger..




Hadde du en drligere dag? Isfall skal jeg sende over noen veldig medflende tanker, og krysse fingrene for at den blir bedre i morgen!

Slitenmamma, ikke supermamma!

Av og til fles det som at jeg er den eneste mammaen i verden som er s sliten at hun vil ramle sammen i fosterstilling midt p gulvet i en haug av leker som p mistenkelig vis vokste for hver gang ungene var inne i stuen for drikke vann, f skremt bort monstre eller bare informert om at de ikke s noen mostre etter leggetid.

Jeg fler meg ikke akkurat som en supermamma nr jeg sitter i skittentykurven fordi den kollapset av vekten nr jeg prvde sette meg opp den mens jeg funderte p om jeg kunne bruke noen av klrne igjen, s jeg ikke mtte legge dem i maskin vente en times tid s de igjen kunne henges opp, fr jeg kunne g legge meg.

Og jeg fler meg i alle fall ikke som noe overmenneske nr jeg velger stvsuge alle synlige plasser og late som at hybelkaninene under sofaen er levende og at det ville vrt dyremishandling ta dem bort under det som burde vrt ukens rengjring, men hadde dryd til hver andre ukers rengjring. Og det hjelper liksom ikke s skylde p at litt stv kan vre bra, og at et alt for sterilt innemilj kan kan gi kt bekymring.

Ikke fler jeg meg spesielt smart heller nr jeg finner ut at matpakken til minstemann har ligget i matboksen i tursekken en hel uke godgjort seg i varmen, fordi jeg heller valgte sitte helt stille og nyte fem minutters stillhet en time etter leggetid sist uke. De sure vottene som en gang var vte gjr ikke saken bedre, spesielt ikke siden jeg tross alt har brukt en uke p prve lokalisere dem hjemme, i barnehagen og p veien til barnehagen

Jeg er helt klart ingen perfekt supermamma, og jeg kan love deg at enkelte dager er jeg s sliten at jeg bokstavelig talt ramler ned p sengen for f litt svn, fr jeg skal st opp frste gangen i lpet av natten for trste en liten gutt som har det vont. Jeg fler meg heller ikke spesielt bra nr jeg velger sove fremfor ta vare p mitt sosiale liv, som holder p begrense seg til sosiale medier. Jeg blir heller ikke noe solskinn nr noen er s uheldig og si til meg at nei s sliten kan du da ikke vre. For jo, det kan jeg!

Heldigvis varer ikke smbarnstiden for bestandig, og etter hvert vil vi komme oss ovenp igjen. Akkurat n dreier livet vrt seg om f hverdagen til g opp med full jobb, to barn og noen ekstra utfordringer som muligens gjr det helle litt mer komplisert. Men s lenge barna vre har det bra, s er det helt klart verd hver eneste kveld jeg snubler inn p soverommet sovner p gulvet rett foran sengen, bare fordi jeg var alt for sliten til bevege meg! For barna mine kan jeg gjre hva som helst, og uansett hvor mye jeg klager er det uansett dem som gr foran alt annet!


(Bilde er funnet p google og passer egentlig ganske bra inn her i huset!)

#mammablogg

No ramle faen m himmeln i hode p oss!

No trur faen m himmel ramle i hode p oss! De siste dagan har det kommet enorme mengder sny, faktisk s mye at vi m knyte tau mellom bilen dra nr vi parkere fr kvelden s vi kan finne den igjen dagen etter! Snyen legg s over alt, trur du ikke den lurte s inn i jakken min som en sleip forfrer uten sidestykke, p vei heim fra jobb? Den tok strake veien ned mellom brstan p m, gav m frysninge p ryggen. (I negativ forstand!)

Nr vi sku kjre p butikken i ettermiddag brukte vi en god halvtime p koste bilen, nr vi endelig fikk satt oss inn sku kjre igjen mtte vi pinad ut igjen fr koste p nytt! Fr ikke snakk om rydde vei s bilen slapp fungere som snplog som den har gjort resten av dagen!

Til og med forsikringsselskapet mitt fant det lurt varsle oss om at nu e det drlig vrt p tur (som om ikke det har vrt drlig i flere uke allerede), s i ettermiddag fikk melding om at alle de stakkars jvlan som bor i Tromse m beregne god nok tid om dem skal ut kjre i natt, at vi helst br pse at bilen e godt skodd. (Som om ikke vi e fullstendig klar over kor latterlig det e kjre med sommerdekk p den her tida, vi har jo tross alt tilgang til nett og nyheten om alle traileren som ligg slengt som lekebila etter veian nr oss til tross for geografisk plasering?) Men om ikke anna m jo bare takke dem fr at dem minne m p at snart m ut drefse unna faenskap igjen! Dem kunne ogs fortelle at om vi sku vre s elendig sjfra som dem mistenke, e det enklest melde om skade p nett. (Okei, dem skrev det kanskje ikke helt snn, men det va det hrte nr leste meldinga!)

lure veldig p kor det blir av avisoppslagene om ekstremvr i Nord-Norge, fr som regel bruke dem vre jvla snar hyle ut om drittvr srp, selv nr dem bare fr noen sm cm med sny. (Kanskje dem har glmt oss, ikke s rart egentlig sia Nord-Norge ser ut som en de sndekt tundra uten det minste livstegn!)

Det var faktisk s ille at vi mtte g til det ekstreme skrittet sette ungen i barnearbeid, s ikke bod taket sku rase sammen. hrte det knirke knake s fant det lurest sende opp dem som veide minst! Men ka ungan ikke gjr fr vre en time lenger oppe om kvelden?! (Dem var for vrig veldig fornyd med bli betalt i pepperkake og vaniljekjeks til kveldsmat!)

har ogs vrt handla forsyninger, samt fylt stua med ved. (Fikk plass bde under sofaen og bak tven!) Fr e rimelig sikker p at sjangsen fr bli innesndd e stor, srlig sia vinduan allerede e dekka av ei skalt julebilderamme. Kjemperomantisk m i rva, det betyr jo bare merarbeid s lure veldig p kordan tulling som har ftt det til bli ei nasjonal oppfattning at det e en fin ting!

Takk og pris fr at det vare er et halvt r til vres tre mneder med fantasisk sommervr, regn og vind!

(Det va noen sekund med minimalt med jvelskap som ramla fa himmeln, s va snar ut med kamera! )

Ps. Det var alt du fr servert fra m i kveld, m nmelig ut rydde sny s det som kommer i natt skal f plass! Snyfrsen treng en pause etter ha jobba heile dagen, e bekymra fr at den kan koble inn fagforbud og g til streik av den grunn.