hits

november 2017

JA TAKK til pakkekalender!

Kjære grinebitere, kan jeg ikke få lov å lage pakkekalender til mine barn uten at du skal gnåle i vilden sky om hvor grusom jeg er å hvor mye jeg lar meg presse av handlesstanden, og naboen, og katta under sofaen? Ærlig talt, har du planer om å inndra min frie vilje fordi du åpenbart er sjalu på min evne til å finne glede og en håndfull energi i hverdagen å gi noe til mine barn. Det har ikke slått deg at der jeg lager kalender, baker du kaker?! Vi fordeler vel alle resursene etter behov og evne skulle jeg tro, å mine er fordelt på den måten at jeg hvert år finner 24 små ting til mine barn som de enten ønsker seg, eller som de trenger og vil bli gla for. Ikke bruker jeg en formue og ikke tar det opp alle dagene mine. Det går ikke engang ekstra ut over ungene mine, ja om du ser bort ifra gleden de får. Jeg er ikke den som baker julekaker og jeg skygger gjerne banen når det kommer til å sitte i timesvis å synge på gulvet. Men jeg kan godt legge omtanke i små ting som passer hvert enkelt av mine barn, og glede meg sammen med dem når de åpnes grytidlig før dagens mas starter hele desember. Og vi storkoser oss, alle som en! 

Tenk, hvert eneste år siden jeg ankom denne verden har verdens snilleste mamma laget meg kalender, noe som jeg verdsetter uendelig mye. Noen av de fineste minnene fra julen når jeg var liten var den lille pakken jeg fikk åpne hver dag, med både små og store ting. Og jeg ønsker å gi de samme minnene videre til mine barn. For de er ikke av den bortskjemte typen som får alt de peiker på fordi jeg ikke orker å si nei. Så de blir faktisk takknemlige også for kule sokker, tro det eller ei. På noen områder har vi med andre ord suksess med oppdragelsen...

Skal jeg måtte ta hensyn til at du går rundt å sutrer fordi du ikke gidder å gjøre det? Ærlig talt, bli voksen og klapp at brødboksen. Hver og en av oss må da få lov å gjøre det som passer oss best innenfor rimelighetens grenser. Om det er å lage en kalender eller la være er vel ikke noe naboen skal bry seg med? Jeg har ingen planer om å surke fordi du ikke lager gaver, så du kan jo vurdere å gjøre det samme. Det må da være opp til hver enkelt hva de velger, og selv om jeg synes det er hårreisende at noen bruker tusenvis av kroner på en kalender, tenker jeg at det er deres valg og det skal ikke jeg legge meg opp i. Og skulle mine barn bli sure for det, kan vi alltids ta en leksjon i hva det vil si å vise glede på andre vegne og ikke minst vise takknemlighet for det vi faktisk har. 

Facebooksiden min finner du her. Og jeg er å finne som @steinihavet på instagram og snap. 

Ps. Jeg lager faktisk kalender til mine foreldre, å gjør det med den største glede. Regner med det er like galt at jeg skjemmer dem bort på lik linje med ungene mine. Det er vel hårreisende og legger et grusomt press på andre til å gjøre det samme...Mamma og pappa skryter tross alt om det til omgangskretsen. 

#pakkekalderforfaen #juleglede #nabokrangel #perfektmamma 

Det brenner!

Da har brannvesenet kjørt, og vi står her med alle vinduer åpne og en vondt og ekkel følelse i magen.

Denne gangen gikk det bra, det var kveld å vi var våkene. Men den ekle lukten av svidd elektronikk vil sitte i lenge.

Vi oppdaget den sure røyklukten rett etter at alle tre barna var lagt i seng, og vi startet en klappjakt på kilden. Redselen som kommer når du ikke finner ut hvor det brenner er ubeskrivelig. Hva hender, hvor galt er det. Du kan ikke akkurat finne frem brannskum eller brannslokkingsapparat, for du har ingen plass å bruke det.

For første gang måtte vi ringe 110.

De kom, og de lette også.

Og så fant vi feilen, stikkontakten inne i kjøkkenskapet holdt på å ta fyr.

Det kunne gått riktig så ille, og jeg skal la være å tenke "hva om". Men jeg har en oppfordring å komme med, selv om vi oppdaget dette før brannalarmen gikk.

- Vær så snill å sjekk alle brannvarslere i huset, bytt batterier på dem.
- Bytt ut de som er for gamle.
- Ha lett tilgjengelig brannslukkingsutstyr, og lær deg hvordan deg skal brukes å når det skal byttes.
- Snakk med barna om brann og lær dem hva de skal gjøre ved brann både natt og dag.
- Fjern skjøteledninger.
- Pass på åpen flamme, og bordpynt/interiøret i nærhet av stearinlys.
- Dra ut ladere om natta, og påse at både kaffetrakter, vannkoker og andre ustabile apparater er frakoblet stikkontaktene.
- Og ikke minst tenk på hva du skal gjøre i slike situasjoner, for du blir stresset og da vil en kriseplan være god å ha.

Det er for sent å gjøre når du står der uten hjem. Og nå går vi mot den årstiden med flest boligbranner! Tenk sikkerhet.

Heldigvis gikk det bra denne gangen, og heldigvis oppdaget vi det før det eskalerte og vi ble vekket av brannalarm og flammer.

Facebooksiden min finner du her.

@steinihavet på instagram og snap.

Hemmelige julegave fra guttene!

Yes, endelig er ungene så store at jeg kan sende dem på julegaveshopping uten meg! Ja altså når jeg tenker meg om er 2 av 3 store nok å dra på shopping, nr 3 må muligens lære seg å prate eller gå først. Det holder vel ikke at hun kravler etter gulvet og hyler mam, mam eller bo,bo.

Så i dag sende vi dem på jekta (stort kjøpesenter) alene med 400kroner øremerket julegave til meg og mannen. Endelig skal mor å far få gave uten å vite innholdet, DET blir gøy. For det er ganske spennende å fundere på hva en 12 og en 7åring finner på. De fikk selv bestemme om vi skulle få noe i lag.

Mens de var på kjøpesenter benyttet jeg og mannen sjangsen til å dra innom Kvaløya husflidslag sin julemesse, og ikke minst vandre rundt på museet uten to stykk maskråker som sier "mamma kan vi?!". For hun som henger på magen er fornøyd så lenge jeg er i bevegelse. Og både jeg og mannen er intressert i historie, så vi kan gjerne bruke litt tid der.

Vel, så mye tid ble det ikke for i disse telefontider ble vi fort oppringt av to stykk gutter som fornøyde informerte om at de var ferdige og kunne hentes.

Men jeg fikk kjøpt meg et nøste hjemmefarget ullgarn som skal bli gule tøfler til lillemor, og jeg vet hvem som har ordnet det så skal vel få tak i mer om jeg trenger.
Så nå gleder jeg meg til julaften når vi får gave fra guttene, det blir morsomt!

Facebooksiden min finner du her!


Du finner meg som @steinihavet på snap og instagram 😊

Blåøye.

Etter en særdeles lang og irriterende periode med lite søvn slo lillemor til med ei god natts søvn. Vi krysser fingrene for at hun har vært i et eller annet utviklingstrinn og det har klusjet litt med den dype søvnen siden hun har krevd fôring hver andre time. Mistenkte at jeg var blitt sutt en periode, men siden hun spiser mer en nok så antar jeg at så ille var det ikke. Vi har jo gitt opp forsøket på å lære henne hvordan en sutt skal brukes. Det er faktisk enklere å få henne å bæsje i do. (Helt sant, jeg er blitt en sånn tvilsom sjel som lager meg merarbeid ved å la dukka sitte på do når jeg tolker at hun må kvitte seg med gårsdagens måltid. Og det funker...)

Søvn er noe jeg muligens verdsetter høyere enn de fleste siden nattevåk er blitt en vanlig del av livet de sist 7årene. Og jeg får passelig panikk hver gang hun ikke sover. Det holder at den mellomste gullklumpen min er ekstra plaget for tiden.

Vel i natt hadde vi avlastning så kun to av tre var hjemme, og da er det det ferskeste medlemmet som er sjefen. Hun avgjør om jeg skal vandre rundt med poser under øynene eller ikke. Og i natt anså hun at moren trengte noen ekstra timer.

Så da vekkeklokka hylte (bokstavelig talt!) litt over fem ble jeg så forfjamset at jeg tryna når jeg skulle ut av senga for å slå den av. (Les koble den til puppen.) Det endte med at kinnet mitt traff senga og en lang, lang regle av ufine ord ramlet ut av meg. Jeg så stjerner og måner og stusset litt over at jeg var så våken. For ved første alarm på natten bruker jeg å være temmelig bedøvet å egentlig ganske ubrukelig. Du vet sånn når du bare har sovet 10min å blir vekket å helst skulle ha sovet 10timer.

Vel når vekkeklokka var koblet til puppen å spiste som at hun aldri hadde spist før, sjekket jeg klokken å kunne til min store glede og overraskelse se at det var tidlig morgen.

Heldigvis var vi ikke ferdige å sove, så  dukkemor sov videre. Og ikke før litt over ni fant hun det passende å stå opp. For en ubeskrivelig luksus!

Bare synd det hele endte med blått kinn og muligens blåøye utover dagen. Jeg som fikk fiksa bryn og vipper i går så jeg skulle føle meg litt mer fresh.

Hun kan sove godt den frøkna og særlig når hun ligger på magen min når vi er ute i kulda.  Så da er det ekstra frustrerende de dagene hun ikke gjør det. Jeg minnes alt for godt  hvordan det var sist. (Bilde tatt i går, så jeg er intetanende om at det skal komme et lilla flekk på kinnet...)

Facebooksiden min finner du her ☺

Og om du vil følge små historier fra dagen vår er vi på snap som @steinihavet !

Stefedre fortjener også farsdagsgave!

Også stefedre fortjener farsdagsgave! 

12år å som gutter flest forventet jeg ikke at eldstemann skulle finne på en fantastisk genial og omsorgsfull gave til stefaren sin. At han tenker på pappaen er jo forventet, det heter jo farsdag. Men den fine gutten min tenker ikke bare på han, han tenker også på stefaren sin. Helt av seg selv, fordi han synes han fortjener en gave.

For en uke siden ringte han hjem, han trengte penger. For som mange vet er mor mer en mamma, hun er også bank. Jeg lurte selvfølgelig på hva han skulle med så mye penger, og gjett om hjerte mitt smelta når jeg hørte hva han planla. 

Han vet at stefaren digger musikken til Jørgen "joddski" Nordeng, og han vet at han ønsket seg boken Full Sirkel. Så når det skulle være boksignering samme dag på et av byens kjøpesenter måtte han jo få den signert. Det var jo den ultimate gave, og om jeg vipset over penger til faren hans, skulle han betale. For vi er jo så kjipe foreldre at han ikke har fått bankkort enda, og lommepenger er det dårlig stelt med.  All ære til faren som faktisk kjøpte boken for meg så guttungen kunne gi den i gave. For ikke bare måtte han betale, han måtte også kjøre rundt med guttungen så han skulle rekke signeringen. 

Vel, det var en stolt gutt som ikke klarte å vente med å gi gaven, så han kom rett innom her etterpå og ga den til min bedre halvdel. Og det var en stolt og rørt mann som fikk signert bok! Den perfekte farsdagsgaven, ikke bare fordi det var en gave, men også fordi han er ekstrapappa til guttungen. 

Hurra for alle fedre, uansett om de er biologisk tilknyttet barna eller ikke! 

Facebooksiden min finner du her!

Du finner meg som @steinihavet på instagram og snap! 

Slå tilbake!

"Ærlig talt mamma, det kommer ikke på tale at jeg slår!"

Det var ved middagsbordet jeg ble irettesatt av min 7år gamle sønn, når jeg hadde et spontant og riktig unødvendig utbrudd preget av frustrasjon. Et barnslig utbrudd jeg helt klart skulle latt være.

Heldigvis har guttungen lært gode verdier, og i dag satte han standaren for resten av familien. Verdier som sier vi skal gå rett vei når noe vondt hender oss.

Han er blitt slått på skolen, av en annen elev. En opplevelse jeg håpet vi aldri ville oppleve, en situasjon jeg krysset fingrene for var en enkeltsituasjon. Men så hendte det noe vondt igjen, og det hele var plutselig blitt noe mer en et sammenstøt mellom tilfeldige elever. Det ble med et alvorlig.

Og da ble jeg redd, frustrert og sint som mamma, og min første tanke sa forsvar. Du skal ikke bare stå der å ta imot. Men man skal jo ikke slå tilbake, man skal be om hjelp. Det vil bare eskalere om et slag blir besvart med et annet.

Det rette av meg ville vært å med det samme å si at han skulle forlate situasjon. Finne en voksen, også neste gang dette hender. Det hadde holdt at jeg sa han skulle gi beskjed til skolen så de kan passe ekstra på. At vi voksene skal ha kontrollen å hjelpe han, og snakke med den andre eleven.

Men noen ganger er det vanskelig å være mamma, og jeg feiler. Heldigvis kunne jeg også si det til han, si at mamma fikk en vondt klump i magen som fikk henne til å si en dum ting som ikke var den rette. Og jeg fikk også si at han var tøff og modig som velger å gjøre det han synes er rett, selv om mamma sier noe helt annet. For han er klok som forstår at hevn ikke er rette veien å gå.

Facebooksiden min finner du her!

@steinihavet på insta og snap.

Boller i ovnen!

Forestillingen om at jeg skulle bli en hjemmeværende husmor som bakte herlige bakverk, holdt leiligheten skinnende ren, trente daglig og disket opp med middag til mannen når han kom hjem hang over meg for 12år siden når jeg ble mor for første gang. Ja jeg så på det hele med hjerteformet blikk og rosa pudder rundt hode. Naiv og godtroende, for jeg hadde da virkelig opplevd hvordan min mor hadde det med 4troll til unger. Men jeg ramlet rimelig kjampt ned på gulvet, og det rosa puddere ble erstattet av gul/grønn røyk fra en stinkende bleierompe. Middagen ble utsatt til mannen kom hjem å laget den, og om jeg fikk vasket halve gulvet før en baby krevde sitt var det det reine skjære lykken. Ja leiligheten så bombet ut, og for hver nye unge har det blitt verre og verre. Nå får mannen værsegod ta seg av støvsuging, gulvvask, middagslaging og høre på min høylytte klaging om såre ammepupper, manglende måltider og hvor jævlig kjipt det er å være våken hele døgnet. Men jeg tar meg altså tid innimellom å gi han et kyss og en klem, for vi kan jo ikke miste hverandre helt i barseltiden. 

Hva mamma måtte holde ut med da jeg var lita...

Det som prioriteres av husarbeid er klesvask, klesvask og evigvarende rydding etter alle de andre! Og jeg hater det, og innser at jeg egentlig trenger en hushjelp som liker denne typen sysler. Heldigvis liker jeg ungene da, så jeg klarer å se gleden mellom sur melkelukt og manglede orden i kaoset. 

Så når jeg var så idiot å bestemme meg for å bake i går hadde jeg meg selv å takke, ærlig talt, har jeg virkelig ikke lært noen ting de siste 12årene? Jeg er da trebarnsmor og burde vite bedre. Tanken var å bake så ungene kunne komme hjem til et velduftende hus og nybakte boller. Vel, for det første er ikke kjøkkenskapene mine oppdatert, så jeg manglet både det ene og det andre, og hadde det ikke vært for Google ville jeg ikke kunne laget noe som helst. På dette stadiet hadde jeg enda en rosa sky rundt hode, og jeg tenkte at å mikse en deig går jo kjapt. Så jeg ringte mine foreldre så de kunne komme innom med melk, og holde sjarmtrollet mens jeg gjorde den jobben. (Litt har jeg lær med andre ord.) Dessverre kunne jo ikke de sitte der hele dagen, og med tanke på at tørrgjæret var utgått på dato ville hevingen ta all verdens tid. Og det gjorde den, jeg venta og venta og venta. Og når deigen var passe bra, var det på tide med mat til en søt liten frøken, som ikke var så veldig søt når hun hylte av full hals. For hun var både sulten og tørst. Bollene fikk vente...

Når jeg omsider hadde fått den overtrøtte jenta til å sove og hadde klasket labbene ned i bakebollen hørte jeg et grin, etterfulgt av et hyl. Hun skulle ikke sove nei... Så det var bare å tørke av nevene på genseren å jogge inn på rommet, for hun hadde sovnet i storsenga og den kan hun fint ramle ut av så mye som hun ruller og kravler rundt. Så jeg tok med babyen inn, satte henne i vippestolen og puttet på nytt labbene i bakebollen. Jeg fikk vel ca rullet ut 2 stykker før det buldret så det ga jordskjelv i Oslo i stjerten på jentungen, og du kan trygt si at bleien ble fylt opp til randen. Katastrofen var et faktum, bollene fikk igjen være og turen gikk inn på badet hvor jeg gjennomførte en større vaske prosedyre.  Denne gjentok jeg foresten tre ganger, før jeg var ferdig med å rulle ut de satans bollene. Den rosa skyen var byttet ut med noen svarte på dette stadiet. Vel, så var det på tide med heving atter en gang. Dumme, trege boller, jeg var jo sulten! Etter et hav av venting kunne jeg hive dem inn i ovnen, og selvfølgelig var det på tide med foring av arvingen. Det går som regel kjapt, men ikke i går nei. For når bollene var i ovnen skulle hun spise og spise, og det går veldig dårlig når du bare har ca 12minutter og 30sekunder før skiten i ovnen blir svidd. Det endte med at jeg måtte lure ut puppen, noe som er like vanskelig som å stappe en hel tube tannkrem inn igjen. Hun ble selvfølgelig rasende, og det ble ikke bedre da jeg la henne ned for å ta ut bollene hadde fått en flott brunfarge. (Og det var ikke brun de skulle være!) 

Bilde av perfekte boller jeg ikke bakte i går, og muligens de beste jeg noen gang har klart å produsere!

Men ungene fikk i alle fall boller når de kom hjem, og alle kommentarer om at de så litt mørke ut ble besvart med et stygt blikk fra meg. Ikke faen at det er kos med baking i permisjonstiden. Det er arbeid nok å ivareta en søt liten baby! 

Facebooksiden min finner du her! Og jeg er fortsatt @steinihavet på snap og instagram.