hits

november 2014

Dropp kalenderen, den skaper sm(store) monstre!

Da er krangelen om adventskalenderne igang, og jeg storkoser meg nr jeg konkluderer at du er en grusom forelder om du gir gavekalender, og du er en grusom forelder nr du ikke gjr det. Argumentene er mange, men i hovedsak er samtlige kommentarfelt om temaet fylt av ufine kommentarer i begge retninger, og noen kommentarer med gode argumenter.

Noen synes det er direkte skadelig for barn f kalender, noen mener at en sjokladekalender holder i massevis og noen sier at kalenderen frer til usunne vaner og miljskader. Andre igjen sier at kalenderen er en fin og lrerik ting, at den skaper gleder og er en god erstatning for den usunne sjokoladekalenderen som er proppet full av sjokolade og fremmer fedme, samtidig som de informer om gjennbruk i form av brukte ting som selges, avispapir som gavepapir og opplevelse gjemt inne i en liten eske.

Jeg p min side har selvflgelig en utfordring med dette, for hvem vil vel pvirke andre til bli noen materialistiske kryp uten evne til vise takknemlighet. Jeg har jo ingen nske om skade andre med mine handlinger, og det er jo helt klart en utfordring at vi lever i et samfunn der "mye vil ha mer". Men p en annen side, s er det kanskje slik at noen av de som fr kalender ikke er vant til f noe hele tiden, og at de kan bli svrt glade over sm pakker som inneholder alt fra sokker til fyrstikker. Og gleden jeg mter hos mottakeren av kalenderen er s unik at jeg virkelig kan leve p det i lange tider etterp. (Mamma, det er ikke i dine pakker, helt sant!)

Men igjen, jeg er jo oppriktig talt bekymret for det jeg gjr med mine foreldre. Kanskje kaldendrepresangene vil gjre at de krever det samme fra alle mine ssken, kanskje de glemmer alt de har lrt opp gjennom alle rene de har vandret rundt i to sko, og blir noen fryktelige drittunger som bare skal ha mer, hele tiden. Tenk om de vokser opp til verdsette de materielle godene mer en det som faktisk br bety noe?! Eller forresten, nr jeg tenker meg om er mine foreldre godt voksene, og har for lengst sluttet spise "vokse-fr". Men for all del, jeg ser jo at dette kan skape noen uheldige situasjoner, for hva om pappa blir sjalu p boksen mamma kanskje fr, eller mamma blir sjalu p den ste nissen pappa kanskje fr? Vil de glemme helt glede seg over andres lykke? Vil de slutte gi oss gaver, fordi de ikke forstr hvor godt det fles sette litt ekstra stas p andre en gang iblant?

S er det helt feil av meg glede mine foreldre med en liten mer eller mindre gjennomtenkt gave 24 dager ilpet av et r p 365 dager til sammen? Pluss de to gaver til, en p bursdagen og en p julaften. Ja og kanskje en liten ting nr vi kommer tilbake fra sommerferien der vi virkelig har savnet dem. Lrer jeg dem drlige grunnverdier nr jeg velger bruke min tid og mine ressurser p dem, helt uoppfordret og uten noe krav om f noe tilbake. Eller kanskje jeg lrer dem verdien av f noe hos en annen person og lrer dem hva takknemlighet er. Ikke vet jeg, s vi m nesten bare vente se til etter jul, nr 1.juledag kommer og det er slutt p gavene. Vil de da kreve f flere s de ikke skal avskrive meg som datter, eller sitter de igjen med et smil om munnen fordi den smrare datteren laget dem julekalender.

Og er det egentlig noen forskjell p gi noe til et barn kontra en forelder? Er det ikke omtanken og omsorgen som ligger bak som er det viktige? Mulig jeg er veldig feilinformert, men en gave er jo stort sett akkurat det. Og er det ikke litt rart at jeg aldeles ikke krever en kalender fra mine foreldre, og heller velger gi det til dem istedenfor. For tenkt det, hver eneste jul fikk jeg gavekalender, og jeg tror i det minste at jeg har vokst opp til bli et snn passe normalt menneske som ser verdien av glede andre. (Mannen min derimot, kan slipper ikke unna lage meg kalender!)


De bermte / beryktede pakkene, som i dag fikk mte sine godt voksene eiere selv om giver er bekymret for konsekvensen!

N vil det sikkert melde seg noen kommentarer om at jeg har alt for mye penger, og at jeg slser. Men en kalender m aldeles ikke koste en formue med litt god planlegging, og hvem sier at hver eneste pakke har en verdi p mange mange penger? Jeg anser faktisk noen av de gavene som kostet minst til ha en strre verdi. Dessverre kan jeg ikke avslre s alt for mye om hva jeg har pakket inn, siden jeg tross alt nsker at det skal vre en overraskelse mamma og pappa fr nr de finner fram dagens avis, sammen med en kaffekopp. Jeg fr bare hpe at minstemann ikke avslrer innholdet, for han har aktivt vrt med p bde utvelgelse av gaver og innpakking! Men jeg hper at de vil kose seg med pakkene, for de er absolutt fortjent!

Facebooksiden min finner du her!

Ps. Nr jeg alt snakker om kalender, s avslrte min mor under sndagsmiddagen at hun har laget meg kalender! Tenk det, dabda og alt det der. N skulle jeg virkelig bli umulig ha med gjre, smilende og takknemlig der jeg hoppet rundt med gavene. Og mamma, jeg har ikke ristet og klemt p dem, helst sant! Og flaks for deg kjresten, som ikke m stresse rundt kjpe meg gaver i morgen! :D

Lnnskrav, og mulighet for fast ansettelse.

I gr da jeg kom hjem fra jobb oppdaget jeg en lapp p kjleskapet, og la meg spesifisere ovenfor dere som faktisk har sett kjleskapet vrt, det var en helt ny lapp mellom timeinnkallinger, tegninger x 100, skattekart, julekort fra i sist jul, diplomer, timeplan og andre ark som ikke har noen fast plass i leiligheten og ikke kan kastes.

Denne lappen var skrevet for hnd, og jeg mistenker at det l en god del spekulasjon og beregning i ordene og tallene som sto p denne. Jeg tror til og med at fr arket ble skrevet hadde det vrt en vurdering av verdi, og hva som var realistisk og forvente. Nesten som et lnnskrav, der du egentlig bare vil ha mer lnn, men m prve holde deg p matten og opptre som et voksent menneske. (Det skulle tatt seg ut at du skrev p kravet en sum med s mange nuller at du ikke kan uttale det.)

Jeg gjennkjente min eldste snns hndskrift, som faktisk nesten ser penere ut en min. Det sier mest om meg, han er tross alt ganske s flink om han legger godviljen til. Og budskapet var lett oppfatte, da han faktisk hadde skrevet overskrift, noe jeg muligens m takke lreren for! (Det er i alle fall ikke jeg som har lrt han det.) "UKELNN"

Min frste tanke var at n har vi det gende, ni r har vi klart lure oss unna denne diskusjonen og heller stukket til han noen smpenger med behov, eller nr vi har flt oss litt ekstra snille. Og han har i grunnen vrt fornyd med det, helt til i gr alts. For n skal han utfordre min mening om at alle i familien skal bidra ut i fra egne evner, og jeg fr tross alt ikke penger for vaske skittene sokker og truser. Jeg fr heller ikke lnn for plukke opp de sokkene fra kriker og kroker og legge dem i skittentykurven. Og jeg betaler i alle fall ikke mannen for lage middag, eller ta oppvasken!

S n er sprsmlet, skal vi innfre ukepenger?

Men frst skal kravet vurderes, og innkreveren skal f argumentere hvorfor han fortjener lnn, samt om lnnen flger tariff. Vi m muligens vurdere arbeidstid, og hyppighet p utbetaling. En annen vurdering er om han skal lnnens pr oppdrag, eller om han skal ha faste oppdrag slik at lnn blir den samme hver uke. S fremst han ikke fr trekk p grunn av manglende dokumentering av fravr.


Jeg m bare si at jeg blir ganske stolt nr jeg ser min snns skriveferdighet, for han er absolutt bedre i skriftsprket enn moren var p samme alder! S igjen m jeg takke lreren, for eldstemann har sannelig teken p dobbeltkonsonanter!

RYDDE 10kr Frste oppgave han legger inn krav for er rydding, men her fler jeg at arbeidsbeskrivelse m vektlegges. Skal denne ryddingen g p tid, eller er det for mengden har rydder. Gjelder dette ogs nr han rydder etter seg selv? Kan jeg regne med at garnnstene mine havner sammen med ullsokkene, eller vil han flge systemet som er i bruk. Vi kan muligens utarbeide en ny rutinebeskrivelse, men det er ikke prioritert.

VASKE 10kr Ogs en oppgave som br utdypes mer, og jeg er veldig spent p hva som ligger til grunn for denne. Er det snakk om kjkkenbordet og benker, eller toalett og vask? Og m vi beregne at noen av oppgavene skal utlse smusstillegg.

LAGE MAT 15kr Se der, n ker han summen. Mistenker at han ikke synes det er s fryktelig stas lage mat, men jeg tror han vil f avslag p denne siden han stort sett lager mat til seg selv. Og du skal vel ikke f lnn for det? Om ikke det menes som lnnet matpause.

BRE SPPEL 5kr Ogs en overkommelig sum, men her m vi passe p forbruket og forsikre oss om at det er per gang og ikke per pose. (Kildesortering = Mange poser.)

TA OPPVASK 10kr Denne skal jeg glatt betale han for, jeg skal til og med ke summen nr han er ferdig med lrlingperioden og kan ta ansvar for dette selv!

brette klr 10kr Mistenker at guttungen plutselig kom p at mamma alltid maser om at han skal bruke sm bokstaver. P dette punktet er jeg spent p om han i tillegg skal legge klr p plass, eller om det vil medfre en ekstra utgift.

TA P SENGE TREKK 10kr S lenge husket han mine ord ja? Litt usikker p om denne oppgaven er det smarteste, for jeg mistenker at den kan ke risiko for putekrig, hopping i mammas seng, sniking p julegaver som er godt gjemt og sengtrekk/putetrekk i hummer og kanari. (Mor i huset har muligens et snev av tvangstanker.)

Listen er egentlig ganske grei, og med litt utdyping av oppgaver kan denne familien f en ny ansatt. Men frst skal det finregnes litt p hva de faktiske utgiftene blir. Vi m ogs ta med i utregningen om det skal lnnes for kveld og helgearbeid i form av ekstra timelnn innen gitte klokkeslett.

Facebooksiden min finner du HER om du vil flge meg, og f med deg svaret etter jobbintervjuet!

" Har du det bra?"

"Har du det bra?"

Sprsmlet som fr alt for mange til lyve, meg selv inkludert. Det er nesten som at ordene har mistet betydningen, og at man forventer "jo takk, bare bra til svar!" Men i dag har jeg det aldeles ikke bra, og siden jeg vil komme i fare for hyle eller rope om noen spr, tar jeg tastaturet i bruk.

Nei, jeg har det faktisk ikke bra, overhode ikke. Jeg fler at all tryggheten rundt meg er kastet ut av vinduet, stappet ned i sppeldunken! Jeg fler at jeg henger i lse luften etter en trdbit, med avgrunnen under meg. Jeg hater det, og jeg hater alle de negative tankene som kommer med det.

Jeg vil grte, hyle, rase! Jeg er sint, bitter, sret og skuffet, usikker, redd og frustrert. Er det for mye for langt f litt ro og trygghet, en stabil hverdag uten de store utfordringene, en hverdag der utfordringene er melkepakken som renner ut eller oppvasken som str litt for lenge? Isteden for at jeg skjuler alle de store utfordringene bak ting jeg enkelt kan sette ord p.

Vi gr mot jul, en tid som bringer frem mange minner, flelser og tanker. En tid som har gitt meg mye godt, men ogs en tid som har vist meg hvor srbar jeg kan vre! Hvor blir det av gleden som alltid kommer sigende nr jeg finner frem eskene med julepynt, hvor er motivasjonen til skape fine gaver som skal passe akkurat til den jeg vil glede med gaven, hvor er kreativiteten som alltid blomstrer nr hsten kommer og alle inntrykk fra sommeren er fordyd.

Jeg hater g fremtiden i mte med usikkerhet, hvorfor kan jeg ikke bare slippe bekymringene og la livets utfordringer komme uten at jeg skal kaste bort mine tanker p det jeg ikke kan r over selv? Er det for mye be om at ikke alle utfordringer skal komme p en gang? Hadde jeg ikke fortjent f slippe?

S nei, jeg har det ikke bra, og smile du ser har en sur ettersmak. S nei, jeg har ikke noe imot deg, jeg bare ikke orker snakke med noen. Jeg er sliten, lei og bruker alle mine krefter p de vakre sm guttene mine, de eneste som fr frem smilet i hjerte mitt. De som gjr at hver eneste lille bekymring er ndvendig.

Akkurat n vil jeg bare vre for meg selv, flykte, flyte, drmme og glemme alle de kjipe utfordringene. Alle mine krefter gr til holde mote oppe, alle mine tanker kretser om det som hender rundt meg, om fremtiden. Tanker om hvordan vi skal ha det, hvordan vi skal f det.

Jeg har det vondt, og alle smilene koster s uendelig mye mer enn hva de burde.

Og midt oppe i alle mine bekymringer skal jeg vre en god mor, en kjrest, en sster, en datter, en tante, en venn, en kollega og meg selv. Jeg skal vre meg.

S nei, det er ikke godt vre meg akkurat n! Og takk for at du spr, men jeg hper at du var forbered p mitt svar. At ikke sprsmlet var uten mening, uten tanker for at svaret kan vre noe helt annet en bra!

Selv om jeg vet at ting som regel gr seg til, s er det ikke mindre tft st i en hverdag der du ser grunnmuren ramler rundt deg og setter deg tilbake. Men vi skal vel komme oss gjennom dette ogs.

Facebooksiden min finner du her.

Kranglefanter!

Klokken nrmer seg 21:00 og jeg sitter her sliter meg i hret. Dagen har vrt lang, og en av de dagene der ungene er uenige om ABSOLUTT alt, og da snakker vi bde om plegg, brdsmulen som falt p gulvet, hvem som skulle rydde opp, hvem som var tffest, hvem som skal p do frst, hvem som eide legoklossen under sofaen osv. S jeg var med andre ord ganske munter nr jeg s at klokken nrmet seg leggetid, og presset frem den siste rest av tlmodighet etter en svrt mislykket filmkveld. Jeg s med andre ord lyset i tunnelen! ( neida, jeg er ikke mindre glad i mine barn, selv om de av og til gjr meg litt smspr!)

For det hadde seg slik at det var totalt umulig bli enig om hvordan film som skulle velges p Netflix, s skulle det diskuteres hvem som skulle sitte hvor, s skulle det krangles om lrdagsgodt, det selv om de kunne f hver sin skl med nyaktig det samme i. Det endte selvflgelig med 1 bolle som utartet seg som en krig om hvem som skulle ha hva, og det selv om de ikke liker de samme tingene. (Til vanlig alts, det var unntakstilstander i dag!) Nr filmen endelig hadde startet var det igjen tid for krangling, og da skulle det diskuteres hvem som faktisk skulle sl av lysene. For nr man er p kino ser film, skal det vre mrkt. Videre ble det igjen diskusjon nr de skulle dele godteri med oss foreldre, for begge var ute etter f bekreftelse p at de var flinkest. Midt inne i filmen bestemte den minste seg for at han skulle sette seg opp broren, og fr vi fikk hoppet opp av sofaen var de igjen p krangling, men denne gangen om hvor nrt du faktisk hadde lov sitte foran tven.


Ahh, fem minutter med stillhet, trodde jeg i alle fall!

Det sier vel seg selv at uansett innfallsvinkel vi prvde, var det totalt umulig skille 2 kranglefanter av noen brdre. Dette har rett og slett vrt en snn lrdag vi helst br hoppe over. Og jeg burde vel vist hva som ventet meg da jeg ble vekket alt for tidlig, og jeg ikke engang klare lure meg til fem minutter ekstra p sofaen. Istedenfor mtte jeg opptre som fredsmegler. Og er det noe jeg ikke er flink til, s er det fungere som et normalt menneske fr klokken 6 om morgenen. Men etter noen timer kom vi oss igang, for hret til den eldste av trollungene var overmodent for en klipp. S vi bestemte oss for at skille lag var den beste strategien, s min bedre halvdel tok eldstemann med til frisren, mens jeg og minstemann vandret p et av byens kjpesenter. Den handleturen kan kort fortalt forklares med noen f ord, "jeg vil ha sushi, jeg vil ha sushi, jeg vil ha sushi, og du er dum mamma!" Jah, kjempekoselig, s jeg var henrykt nr vi endelig vente nesen hjemover.

Nr jeg tenker meg om var det kun under middagen at guttene var helt enige! De syntes nemlig maten var superkjip, og vi var de verste foreldrene i verden! Jeg p min side synes maten var veldig god, var i alle fall strlende fornyd med at mannen laget den.

Men de var ikke lenge enige, og nr de endelig kom seg i seng fortsatte de som fr middag!

"Ikke se p meg!"

"Maaaammmaaa, bror rrer seg!"

"Nei, det gjorde jeg ikke!"

"Jeg vil ha lyset av!"

"Jeg vil ha lyset p!"

"Jeg skal sovne frst!"

"Neeei, jeg sovner frst!!"

Om du n tenker at jeg bare kan be dem vre stille, s har jeg alts prvd. Men de har selektiv hrsel, og det betyr at de ikke hrer mine mer eller mindre frustrerte utsagn. Jeg prvde til og med si at de mtte vre stille for sovne, og at jeg kunne flge med hvem av dem som sovnet frst. Men nei, ikke snakk om at de var ferdige med dagens krangler s mor i huset kunne f synke ned i sofaen, finne frem strikkingen og bare nyte stillheten. Far i huset kastet seg over muligheten kjre til butikken for kjpe vaskemiddel s jeg fr tryllet de svre fjellene i skittentyvasken bort.

S jeg ble sittende alene igjen hre p de uenige trollungene mine. Men jeg kokluderte fort med at dette ville bli en nyttig erfaring for dem, og merkelig nok fikk jeg rett. For etter 38minutter og noen f sekunder hrte jeg fra romme: "Natta bror, gla i d!".

Her finner du meg p facebook!

I dag s jeg mannen jeg skal gifte meg med, midt i en forblst gate denne gr dag i november med regn i luften!

Det er ikke hver dag jeg ler 60 prosent av tiden p jobb, men i dag har det vrt en aldeles strlende dag. Det er ikke det at jeg vanligvis mistrives, men det skulle tatt seg ut om jeg lo nr noen sa det var feil p lnn, eller jeg oppdaget en eller annen idiotisk feil som resulterte i trbbel. Ikke ville jeg vrt spesielt sympatisk om jeg mtte beordre noen til merarbeid med et svrt glis om kjeften. S det er kanskje like greit at jeg forsetter smile p rett plass. Og det er det dagen har handlet om, humor og glede p arbeidsplassen.

Du trenger ikke vre rakettforsker for konkludere at mennesker som ler mye, har det morsommere enn de som har "surleppa" nede p knrne. Men det kan vre greit ha en filosof og en lege som forteller litt om temaet. De fikk i alle fall meg til le hjertelig, og de skal ha skryt for at de klarte holde oppmerksomheten til over 800personer om vi skal tro foredragsholderne, som absolutt virket svrt troverdige. (Det var ikke ironi, jeg har forstelse for at det kan vre vanskelig forst hva vi udannede nordlendinger babler ut. Tenkte frst bruke mumler, men n er vi i tillegg kjent for vre hylytte, s roper hadde kanskje passet bedre.) Jeg kan forsvidt legge til at det kan vre lurt kjenne ditt publikum fr du bruker ironi, galgenhumor eller svart humor som fr bestemor til grine, og det er heller ikke s bra le av noen. Om ikke det er bestekompisen din som garanter ville le av deg i samme situasjon.

Humor er vel det temaet jeg trives best med, siden jeg tross alt bruker det for komme meg gjennom slitsomme dager der absolutt alt gr galt, og da mener jeg alt! Og jeg ler ofte, og er muligens en smule fnisete nr jeg tenker meg om. Om jeg ikke husker helt feil fikk jeg beskjed om ta meg sammen en gang sist uke, men det kan ogs ha vrt fordi jeg har en uvane med bli tidenes pessimist og forvente total katastrofe nr jeg skal gjre noe utenom det vanlige.

Men n var det n egentlig ikke dette jeg skulle skrive om i dag, selv om de to herremennene som hold foredrag absolutt kunne fortjene hvert sitt blogginnlegg fra meg.

Under den 1 times lange lunsjen, fant jeg ut at min srdeles urolige kropp hadde godt av en liten joggetur til nrmeste strikkebutikk, slik at jeg kunne vre direkte ufin nr jeg satt i salen sammen med de andre deltakerne. (Neida, jeg skulle ikke stikke dem med strikkepinnene, men det er alts en del av befolkningen som mener at strikking nr du lytter til andre er ufint. Og det m vi prve respektere. Problemet er at om jeg ikke holder p med noe, glemmer jeg til stadighet hva de snakker om fremfor meg, fordi jeg faller innom en tanke om hva jeg skal skrive, hvorfor den ene listen etter gulvet er rosa og resten svart, hvorfor damen til hyre hele tiden ser over skulderen og fniser. Du skjnner sikkert tegningen, og jeg tror rlig talt at det faktisk er bedre at jeg beveger hendene uten lyd og flger med.)

Men i alle fall, etter ha inntatt dagens andre mltid hadde jeg ledig tid fr jeg mtte trekke inn i salen, og jeg satte avgrde mot strikkebutikken. Jeg gikk i hastig tempo, og la egentlig ikke s alt for mye merke til arbeiderne og kom ut av en bil med det som s ut som en svrt tung maskin, slepte den over fortauet for gjre sitt arbeid, ikke s jeg s nye p de to damene som kom ned av en trapp der den ene hadde jakken delvis pen og den andre helt tilknappet som den mest jomfruelige nonne. Men jeg la alts merke til en hy kjekk mann som kom gende mot meg, bredskuldret og med et smil om munnen. Jeg tenkte at han der, han skal jeg kapre og gifte meg med, bokstavelig talt. For om forhpentligvis ikke s alt for lenge skal jeg tasse opp kirkegulvet, eller et annet gulv for den saks skyld for si mitt "Ja, det skal vel g fint!".

Om du n tenker at jamen, du har jo mann. S m jeg bare bekrefte det, jeg har en mann som jeg ikke er gift med og vi holder stadig til under samme tak. Men n har det seg snn at jeg er totalt uten evne til kommunikasjon fr klokken 0830 om morgenen, s min bedre halvdels babbel gikk vel muligens litt forbi de tunge yelokkene og tette rene i dag tidlig.

S da han kom gende mot meg midt i byen gjorde hjerte et lite hopp, og jeg kjente litt p de smgale smfuglene i magen som til tider har satt meg helt ut av funksjon og forvandlet meg til en fnisende ungjente i en tilstand av det som kalles forelskelse uten evne til fungere som en normalt fungerende person. (Forst meg rett, forelskelsen er fantastisk den, men jeg er tross alt ekstremt distre fra fr, s nr det blir enda vrre, er jeg et sant mareritt for de rundt meg. S etterforelskelsen, alts det som kommer etterp er den beste tiden, og det er her jeg har planer om forbli. Normalt fungerende med en ekstra tilknytning til et annet menneske i form av varme og kanskje litt smskittene tanker.

Og ikke minst ga dette meg muligheten til skrive en av mine bedre facebookstatuser! (Ohh, kanskje litt for mye avslring om mitt ikke fult s sosiale liv der jeg benytter enhver mulighet skrive en bra status!)


"Oisann, jeg la meg vist i bagasjerommet. Mulig det egentlig var sofaen som var mlet!"

Han var med andre ord ogs en tur innom byen, og tilfeldighetene gjorde at jeg akkurat da skulle pleie mitt behov for enda mer garn. Og det beste av alt, ja det er at jeg faktisk klarte se han uten at jeg gikk rett forbi. Noe jeg er svrt kjent for gjre, dessverre! Og det lille mte var s spesielt, for i den vanlige hverdagen der vi kriger sammen om bekjempe hybelkaniner, ramler oss gjennom oppdragelsen av de sm arvingene og samtaler om dagens nyheter, kan enda den lille flelsen av forelskelse dukke opp, midt i en forblst gate en snfri vinterdag i november med regn i luften.

Facebooksiden min finner du HER!

(Jeg blir ogs veldig fornyd nr noen liker den, og teller likes som en guttunge teller antall julegaver og tror at jo flere du fr jo bedre er livet! Mulig jeg br bli voksen snart innse at det kanskje fungerer ganske anderledes, men igjen er det jo s gy se at andre "liker" jeg jeg babler om!)

16 tips til foreldre om hvor du kan skjule deg med et nettbrett!

Skriveriet er laget i samarbeid med Netflix! (Men absolutt verd lese!)

Ser situasjonene under kjent ut? Har du kanskje blitt litt smspr i et forsk p egentid alene med et nettbrett for se en etterlengtet serie p netflix, eller et annet medier? Har du kanskje irritert deg grnn over beskyldningen om at alle foreldre bruker alt for mye tid til internett og duppedingser i hverdagen, s barna settes p sidelinjen? Selv om det overhode ikke stemmer i ditt tilfelle fordi du ALDRI fr sitte i fred mer enn tre minutter og 38 sekunder?

Om du har det, s kan jeg glede deg med at jeg i dag skal vise frem gode gjemmeplasser som gjorde at jeg fikk se en hel episode av Orange is the new black.

"Mamma, vil IKKE se den KJEDELIGE filmen der! Vi vil se p barneTV!!"

OBS! Det frste du m gjre er passe p at en annen voksen er tilgjengelig for barna, slik at du ikke trenger bekymre deg for den skumle stillheten som oppstr fr de skal gjre noe ulovlig.

Tips 1. Under kjkkenbenken.

For at denne skal bli en suksess m du gjemme deg bak noe i tillegg til under benkplaten! En barnestol kan fungere, men du vil med stor sannsynlighet bli oppdaget rimelig fort.


Tips 2. Bak kommoden i gangen.

For at denne skal bli en suksess m du passe p at du ikke setter deg i nrheten av barnas hovedveier innendrs! (Som for eksempel inn til soverom, bad, godterilager ol.)


Tips 3. Opp vaskemaskin.

Dette er forsvidt en sikker vinner, ettersom de fleste barn ikke vasker klrne sine selv. Ulempen er at sitteplassen kan bli litt ubehagelig om vaskemaskinen jobber med skittene bukser, sokker og andre mystiske objekter som brker og dulter i maskinen.


Tips 4. Fryseboksen.

Om vaskemaskinen er i bruk, kan fryseboksen fungere utmerket! Der vil du ogs f muligheten til strekke litt p deg, og om det er noe godt i fryseren fr du snacks til filmen. Jeg har lnt mine foreldres fryseboks siden jeg ikke har en selv.

OBS! Om det er iskrem i fryseren kan du risikere mte p barn som er p tyveritokt!


Tips 5. I dusjen.

Denne vil kun fungere om du har drer som ikke gir innsyn eller om det er et bad som er sjeldent i bruk. Pass opp for dryppende vann og glatt underflate! (Du vil IKKE havne p sykehus, selv om det vil gi deg litt ekstra nettbrett tid!


Tips 6. Mellom dusjen og varmtvannsberederen!

Utenfor dusjen om den har gjennomsiktige drer,p et bad som sjeldent er i bruk! Om du er redd for edderkopper eller andre smkryp er det ikke anbefale finne dette toalettet i en kjeller!




Tips 7. Bak en gardin!

Lange gardiner fungerer veldig fra, og finn gjerne et vindu med en solid vinduskarm du kan sitte p! Pass p at du ikke viser fttene under gardinen, og sitt musestille!

Tips 8. Bak sofaen.

En utmerket gjemmeplass om du ikke blir oppdaget p vei dit! Pass p at ikke hr tustene dine stikker frem, for da vil du ikke sitte lenge i fred!


Tips 9. Opp et hyt skap.

Denne er en sikker vinner, da barna ikke klarer se deg! Men vr obs p eventuell hydeskrekk og minimalt med plass! Det er en fordel om du har gode klatreegenskaper!


Tips 10. Inni klesskapet.

Genial plass, men pass nye p at du ikke blir avslrt p vei inn i skapet. Det er ogs en fordel at du faktisk har litt plass der, s du faktisk kan puste mens du ser film!


Tips 11. Under sengen.

Om du er en av de heldige som ikke har seng som gr helt ned til gulvet kan dette vre en svrt god plass gjemme seg. Pass p at du i forkant har stvsuget alle hybelkaniner, og legg deg s langt inn som du klarer. Barna vil oppdage eventuelle ftter som stikker ut, og vil angripe dem ettersom kun mostre bor under sengen!


Tips 12. Opp et kort skap.

Denne gjemmeplassen er letere n enn det hye skapet, men du risikerer bli sett ganske fort. Men fordelen er at ungene ikke vil n deg, og om du tler litt mas kan du kose deg videre. Ogs her er det en fordel med klatreegenskaper.


Tips 13. I vedboden.

Dette gjemmestedet passer best p sommerstid nr temperaturen ute er hy, og vedboden tom. Men i ndsfall kan den ogs brukes vinterstid, sfremt du kler deg godt! De med frykt for smkryp vil ikke trives, og du br muligens ta en ekstra sjekk av klrne etterp.


Tips 14. I bagasjerommet p bilen.

Dette tipse innebrer god planlegging, eller en bil der du kan pne bagasjerommet med trykke p en knapp p nkkelen. Du vil ikke bli sperret inne uten mulighet til slippe ut innen rimelighetens tid, s avtal med en voksen om at du slippes ut! Om du kjrer BMW av samme typen som min, fr du svrt god plass ligge p! Men hvis bagasjerommet er mindre er det en fordel at du ikke har klaustrofobi mot sm rom! Husk at om du har trdlst internett i bruk, kan rekkevidden vre begrenset om bilen str langt unna huset. Men mobilnett kan ogs fungere utmerket!

15. I en putekasse!

Om du ikke har problemer med trange rom, kan du fint f plass i en putekasse. Har du flaks ligger putene til hagestolen der, og du kan ligge svrt behagelig. Det er en fordel at temperaturen viser pluss, sfremt du ikker er nordlending og har vokst opp med ni mneder vinter i ret.




16. P taket.

Mitt siste forslaget er p taket, og denne skal kun i bruk i absolutte ndsfall. Risikoen er ikke s stor for at barna finner deg der, men naboen kan godt finne p ringe politiet. (Sfremt det ikke er julaften, for da venter jo de fleste p nissen uansett, og du kan slippe unna med kle deg i rd lue og rd jakke!) Og det vil vel ta seg drlig ut at du blir frsteoppslag i avisen med overskriften: "Mamma krp opp p taket, og ble forvekslet med en innbruddstyv!"

Jeg hper at et av mine tips vil kunne hjelpe deg i en litt hektisk hverdag, slik at du endelig kan tilbringe litt tid med noe du nsker se. Nr det er sagt, kan jeg anbefale netflix! Men pass p s du ikke blir hektet og forsvinner i dagevis!

Ps. Om du nsker noen tips om filmer og serier er det bare legge igjen en kommentar, s skal jeg svare innen rimelighetens tid!

Facebooksiden min finner du her!

En slitsom uke er endelig over.

Det var litt spesielt se at min takk til alle de fantastisk dyktige nattevaktene ble delt s mye den siste uken, for samtidig var jeg og minstemann innlagt p sykehuset. Og som alltid er natten alltid vanskelig, for det er da tankene og flelsene som flger med fr tid komme frem. Bekymringer, hp, redsel, og frustrasjon.

Og ogs denne gangen mtte vi unike personer som passet oss nr alle sover. Og innlegget til nattevakten kan du lese HER!

Den frste natten vr var lang og vond, der lilleskatten grt og grt. Han hadde s fryktelig vondt, og hverken massasje eller varme var til hjelp. Men vi kom oss gjennom natten, og jeg skulle s gjerne nsket jeg fikk sakt takk de som sto der sammen med oss. For der og da tenkte jeg ikke s langt, trtt og bekymret som jeg var.


Flinke lille gutten som holdt ut med alle ledningene han var pkoblet i nesten et helt dgn! Jeg hadde sikkert blitt spr etter en time, men han var tlmodigheten selv og gjorde seg absolutt fortjent til en lego brannstasjon!

Vi har tatt bort smertelindringen til minstemann, i et hp om at han vil klare seg helt uten denne. For det er ikke bra at en liten kropp skal st p medisiner over lang tid, og det har vrt en vanskelig bekymring for oss.

Dette gikk heldigvis over all forventning, men vi vet at ogs de veldig vansklige dagene vil komme, spesielt n som det er vinter og kaldt. Men det ser forsatt ut som at han har mindre vondt n, enn hva han hadde for et r siden. For oss har det hele tiden vrt viktig ikke legge fokus p at han har smerter, og vi har heller ikke brukt sprre om det gjr vondt eller gjort noe stor sak av det nr han ikke har det godt. Vi tar han p fanget, holder rundt han og gjr det vi kan for at han skal ha det s bra som mulig, uten at han skal vokse opp med en flelse av vre syk. For selv om han har sine plager, er han en "frisk" unge. Han er ikke alvorlig syk, og om det hadde vrt noe farlig som l bak ville vi med all sannsynlighet oppdaget det fr.


Lykken var stor da han fant en traktor kjre, for hans egen er p hytta, og skal lses inn for vinteren nr vi endelig kommer oss dit!

Vi vet at smertene til lilleskatten blir verre om han fryser, s vi har skrudd opp temperaturen litt ekstra i leiligheten, og er enda mer nye kle han i ull og passe p at han ikke fr det for kaldt. Varmeteppe kommer ogs godt med, men det tr vi ikke bruke p natten nr vi skal sove. Vi skal prve finne noen gode varmeflasker som holder godt p varmen, slik at de kan ligge i sengen hele natten. Hveteputen vi har brukt til n er ogs fin ha, men den blir fort kald, men er ok p dagen. S lurte p om jeg skulle prve lage noen slike, etter de mlene jeg ser p som praktiske! Vi m vel ogs vurdere kjpe en dusj med badekar i bunnen, om vi fr plass.

Natt til i dag var drlig, og han hadde holdt bestemoren vken s jeg mistenker at det ble en lang middagslur p henne. Ogs ettermiddagen har vrt vondt for han, og siden vi skal prve i det lengste uten medisin ble det et langt varmt bad i den pittelille badebaljen de bruker, varme i ovnen s resten av familien mtte finne frem sommerklr og massasje fr leggetid. S m vi bare krysse fingrene for at han fr en god natt og ikke minst en god uke, for han trenger all den hvilen han kan f.

Men vi har fingrene krysset for at han, og for at han aldri vil f de s vanskelig som fr han ble satt p medisin.

S er det bare vente p innkalling til kontroll for hre resultatene av testene som mtte analyseres og ikke var ferdig fr vi dro hjem. Men det er heldigvis bare en liten time av en hel uke, s det skal g helt fint.


Togbane hadde de ogs, og det var bra iflge lillerampen. For han savnet den han hadde hjemme, for det er jo der han helst vil vre!

Etter en slitsom uke var det godt komme hjem p fredag, og jeg hper virkelig at dette blir siste gangen vi m overnatte p sykehuset! Vi er heldige som har avlastning, s i helgen fikk vi sove oss opp fr vi tar fatt p en ny uke.

Facebooksiden min finner du her.

Livet handler om konkurrere i hvem som betyr mest, barna VS samboeren!

Kjenner jeg har lyst kjefte litt i dag, ikke fordi jeg har sovet alt for lite og str i en svrt vanskelig situasjon, men fordi noen pussige skruer har bestemt at barna ikke skal prioriteres! (Jeg hadde egentlig lyst skrive mindre smarte personer, men min mor har lrt meg at det er ufint, s jeg lar vre.) Artikkelen jeg sikter til dukket plutselig opp mellom alle reklamene om slankeprodukter p facebook, da jeg tok en pust i bakken etter den lange natten der jeg holdt, masserte og trstet mitt grtende barn. Overskriften burde vel strengt talt ftt det til blinke "Advarsel" i hode mitt, men fristelsen ble for stor. Jeg hadde jo et rlite hp om at teksten vil si det motsatte av overskriften. Men der tok jeg feil, veldig feil.

Saken jeg sikter til finner du her: "Barna dine er ikke det viktigste i livet."(Snodig at noen andre kan si hvem som prioriteres frst av meg!??)

Kort oppsummert av en overtrtt mamma, handlet den om at ungene ikke skal st som nummer en p prioriteringslisten i livet mitt, men at det var plassen til min partner. Teksten informerte ogs om at du selvflgelig skulle redde barna frst hvis du var i et brennende hus, og at barna ville for resten av livet bli noen egoistiske sm troll som vil vre uten evne til ta vare p egne barn en gang i fremtiden, fordi du prioriterte dem frst. S det jeg leste var med andre ord at enten m du velge partner, eller s m du velge barna dine. (Okei, det sto ikke skrevet s direkte, men min oppfatning av teksten er nyaktig de ordene.)

S hvordan i alle dager har det gtt seg til at jeg kan prioritere mine barn, for gudene skal vite at mine foreldre satte meg og mine ssken aller fremst i ken. Vi var absolutt verst p rangstigen i familien, og det var aldri snakk om at de selv skulle komme fr oss. Vi vokste faktisk opp i den troen om at barna skal komme frst. En annen ting som slr meg er at mine foreldre m ha en eller annen magisk egenskap, for hold deg fast! DE viste oss tydelig at de elsket hverandre, selv om ikke de prioriterte hverandre frst. Jeg husker faktisk godt den frste gangen mine foreldre skulle dra noen plass uten oss barna, og det sier jo litt, for jeg m faktisk ha vrt s gammel at jeg kunne passet min yngste sster som kom til verden ni r etter meg. S min mamma og pappa m alts ha et fryktelig forhold, som de har skjult veldig godt bak en klem, kyss, blomster p en vanlig tirsdag, noen ste og litt klisjeaktige ord i ny og ned. Vi var med andre ord totalt uvitende om at de prioriterte feil.

Videre kan jeg jo se litt p min egen hverdag, som en del av dere vet er noe krevende. Vi sover ekstremt lite og kan nesten skryte av at vi kan telle hvor mange netter vi har sovet igjennom uten ha blitt vekket, vi prioriterer sjeldent forlate huset, tilpasser hverdagen etter barna og blir som regel alltid ringt opp nr vi skal ta en tur p kino eller besk, om at minstemann er drlig. For slippe det vi har holdt p med for returnere hjem. Men det er jo penbart feil, vi skal vist bare avvise telefonsamtalen siden jeg tross alt m passe min bedre halvdel og pse at han fr seg kjreste tid. Stakkar, tenk at han ble lurt inn i et forhold der jeg setter mine barn hyest. Og det samme m jeg si om meg selv, for min bedre halvdel har nyaktig de samme tankene! Frst barna, s meg, s svn og s resten av familien. Og hold deg fast igjen! Han prioriterer til og med snnen min som jeg hadde fra et tidligere forhold fr meg.

Det merkelige med den artikkelen jeg leste, er at vi ikke kan prioritere begge delene. For slik jeg ser det, elsker vi hverandre like hyt, selv nr jeg prioriterer den lille snnen min som ligger i sykehussengen ved siden av meg. Vi kan til og med gi hverandre en suss nr ungene er tilstede, uten at barna fr muligheten til kaste seg over nettbrett, tmme melk i blomsterpottene eller pille ut fyllet fra sofaputene.

Eller s kan det jo ogs vre slik at vi har superkrefter, at egentlig er vi s perfekte for hverandre at vi kan gjre to ting p en gang. (Lite sannsynlig, med andre ord.)

Mine barn ba ikke om komme til verden, det var faktisk et valg jeg som voksen tok. Et valg som innebar at jeg ville tre ut av mitt eget lille midtpunkt, for plasere en liten tass der istedenfor. Og til syvende og sist blir de forhpentligvis voksene, og da vil jeg vel penbart bruke mer tid p min livsledsager. Barna vre vil alltid komme i frste rekke, og det kan selv ikke kongen endre p. (Lurer forsten p hva han tenker om saken, minnes han oftere sammen med sine barn i media, enn med sin fru dronning!)

S kan jeg jo til slutt si at det er fult mulig finne tid til sin partner i hverdagen, men det handler ikke om ta plassen fra noen andre.



Livet mitt er ikke en konkurranse om hvem som betyr mest, og det vil det heller aldri bli. Og jeg m nok skuffe deg og si at du aldri vil se meg skrive en overskrift som denne: "Konkurransenom hvem som str verst ihierarkieti hjemmet er ferdig, etter noen srdeles tffe velser i sokkebretting, armkorkholding og klemmer. Vinneren er?"

(PS. Selv om minstemann ikke hadde vrt syk, ville vi forsatt "prioritert" barna frst!)

Facebooksiden min finner du HER.

Innleggelse i morgen.

I dag har jeg brukt dagen til pakke, og fundere over hvordan de neste dagene vil bli. Klumpen i magen vokser, og jeg kjenner det er vanskelig motivere seg for det som kommer. Sykehusbesk er vel ikke det som ligger hyest p nskelisten, og minstemann har ytret at det er ok med fridag fra barnehagen, men ikke like ok mtte bruke den p sykehuset. Ikke det vi helst vil bruke farsdagen til.

Vi har snakket en del med han om hva vi skal der, og hvordan det vil bli. Han husker godt fra tidligere opphold, og sist vi var der fikk han mange vonde opplevelser som ikke gjr det s lett. Men forhpentligvis slipper vi blodprver ilpet av natten og det blir litt mer stabilt rundt oss.

Sist hadde vi en ny person forholde oss til for hvert vaktskifte, og selv om jeg har stor forstelse for hvor vanskelig det kan vre planlegge inn samme personer p vaktene de gr, hper jeg i det blir frre holde styr p denne gangen.

Det er ogs rart tenke p at vi skal dit, for vi er s vant til alle plagene det er blitt en normal del av hverdagen vr. Vi tenker ikke p han som syk, selv om det er mye rundt han som ikke andre barn og foreldre m forholde seg til. Og sykehuset er jo for de som er syke. Jeg tror disse tankene preges mye av det faktum at det ikke er s lett godta at han ikke er som andre, ogs fordi vi ikke vet hva vi faktisk str over. Hva er det som gjr at han har alle symptomene, er det tilfeldigheter, finnes det noen andre som opplever det samme? Vi er p mange mter s utrolig alene, for alt ser s normalt ut. I alle fall helt til du kommer nrt inn p oss. Det er frst da du oppdager at vi m avlyse avtaler, at vi plutselig m dra hjem nr vi er p besk, trene til den lille gutten, medisinene som alltid er med oss, omtanken og planleggingen vi legger ned i hverdagen. Noen ganger er vi s trtte og slitene, at vi rett og slett ikke orker tilbringe tid med andre, og for at vi skal ha et sosialt liv m vi ha muligheten komme nr vi kan, ikke planlegge flere uker i forveien. Andre ganger m vi avlyse i siste liten, og sitter igjen med verdens drligste samvittighet fordi vi nok en gang mtte bli hjemme.

Jeg hper virkelig at vi vil f noen svar denne gangen, for det fles like vondt hver gang vi kommer hjem uten noen svar, og gjerne med flere sprsml enn de som var fra fr.

Heldigvis holder minstemann stort sett humret oppe, og jeg lo godt da minstemann informerte storebroren om hvordan det skulle vre de neste dagene! "Bror, du m komme beske m p sykehuset, og for all del! Ikke glem ta med blomster!" Ste lille rampen vr, tror han har blitt inspirert av barneTV.

Og tanken om at han heldigvis ikke er alvorlig syk hjelper litt, selv om det ikke er godt uansett grunn til g gjennom alt dette. Men jeg kjenner virkelig p medflelsen jeg har til alle andre foreldre som opplever det samme, og spesielt dem som har barn som har mye strre utfordringer en vr lille skatt! Vi er heldigvis s heldige at vi ikke m vre der mneder etter mneder, og vi trenger heller ikke kjenne p redselen av kunne miste en av de mest dyrebare skattene vi har i vre liv.

Facebooksiden min finner du her.

Ps. Du finner meg som steinihavet p Instagram og twitter! :)

Offentlig urinering!

De siste dagene har denne mammaen husket at det finnes noe som heter ls p toalettdren! Jeg har til og med gitt mine ste sm beskjed om g p do fr meg, s jeg faktisk har en rliten sjanse for sitte der fem minutter i fred. Men som regel svarer de alltid, nei vi m ikke p do, til tross for at jeg ber dem kjenne ekstra godt etter.

Selv om jeg egentlig br innse at det er deres jobb alltid forstyrre meg nr jeg ramler ned p ringen, har jeg bestandig et hp om at denne gangen skal jeg f sitte der alene.

I gr gikk vi gjennom den vanlige rutinen der jeg forsikret meg om at ingen mtte p do, fr jeg forsvant inn p badet og vred om lsen. P side fem i mitt nyinnkjpte blad hrte jeg dundring p dren, og inns at resten av bladet mtte vente til sengekanten. (Jada, bladet blir med meg ut av do, selv om noen kanskje synes det er ufattelig ekkelt! Men jeg bruker unng putte det i do fr jeg tar det med meg, og vi har som regel rikelig med toalettpapir. Og om noen virkelig skal vre hysterisk, tenk p tannbrste som svrt ofte holder til bare f meter unna toalettet... )

Det var minstemann som mtte p do, og jeg ropte at jeg skulle gjre meg ferdig fort. Men det gikk penbart ikke fort nok, og jeg hrte ytterdren slamres opp. Jeg tenkte som s at han sprang rundt huset og inn hos besteforeldrene, og konkluderte med at det var et smart tenkt.

Siden han som regel glemmer lukke ytterdren nr han suser forbi den, mtte jeg lukke den. Og syntes som mtte meg var ikke helt som ventet. For rett utenfor sto minstemann, og tisset i snen! Han var penbart strlende fornyd med egeninnsatsen. Og hadde overhode ingen forstelse for at mor i huset helst s at han ikke tisset rett utenfor ytterdren!

Men om ikke annet tisset han ikke i en stvel, kjkkenvasken, under sengen eller i en av de fem blomsterpottene vi har! (Jepp, du leste rett! Jeg har hrt om de som har sltt lens i de nevnte objektene!)



S om noen s han, s m jeg bare innrmme at det var mor i huset som brukte for lang tid p do, og vi prver virkelig lre guttene at vi ikke skal tisse offentlig. En lrdom de vil ha bruk for nr de runder 18 og tar fatt p voksenlivet som ofte inkluderer mye drikke p kort tid! Jeg ser nemlig helst at de unngr anklager som urinere p offentlig plass! Heldigvis har vi enda litt tid p oss fr vi blir stoppet av lovens lange arm, nr guttene bare m tisse en eller annen plass der det ikke finnes do innen rimelig avstand!

Facebooksiden min finner du her.

"Mannfolk bein!"

Nr vi har avlastning prver vi f litt ekstra god kvalitets tid med eldstemann, s i gr fikk han vr fulle og hele oppmerksomhet. Men som regel er han ikke s oppmerksom p oss da, men det viktigste er vel at han vet at vi er der, selv om han ofte ignorerer vre nok s teite forslag om aktiviteter.

"Du mamma, du vet at du har ei snn der strmpebukse?!" Eldstemann ser p meg med et ganske sleipt glis, og et tydelig glimt i yet etter at han har sett ett bilde av en strmpebukse laget for skjule glattbarberte legger med et lag av hr. Veldig lekkert, og sikkert ganske fint for den som insisterer p at kvinner skal holde seg unna barbering.

Jeg for min del prver i det lengste skjule mine hrete legger som er dekket av pels ganske store deler av ret, og spesielt i vintersesongen der jeg absolutt kan ha bruk for all varmen jeg kan f. Det er faktisk s ille at jeg unnskylder meg til manuellterapeuten som holder min feilproduserte kropp i vater, selv om hun garantert ser legger som er mye mer hrete en mine tynne strekftter. Jeg gremmer meg ogs for prve bukser i prverom nr de er slik, ettersom noen faktisk kan tro jeg er en mann som har sneket seg inn der for snike p halvnakne damer som fortvilet prver klemme seg inn i nye plagg uten rett passform.

"Nei, jeg har vel ikke slike strmpebukser!" Av utrykket til eldstemann kom jeg med det svaret han nsket, for han s srdeles fornyd ut! Og gliset ble enda strre! Med andre ord fare p ferde...

" Jo, du kan jo bare ta p deg en av de nylonstrmpebuksene du har, s vil ALLE hrene dine stikke ut! For n har du virkelig mannelegger igjen mamma, s da vil det se HELT likt ut!!"

Sjarmerende type den snn min, og det ble liksom ikke bedre av at mannen i huset var helt enig med han. Og nr hans kommentar om at jeg kunne jo klippe ullen og bruke den til garn kom, vurderte jeg kaste dem ut vinduet!


"Neeeeei, for all del! IKKE ta bilde av leggene!"

Ps. Det verste av alt er at jeg fant frem skum og hvel fr leggetid, og fjernet det ikke fult s vakre laget med hr av mine legger! S n skal jeg aldeles ikke hre snakk om mannelegger p en stund, forhpentligvis!

Facebooksiden min finner du HER!

Som st i en virvelvind!

Som du kanskje legger merke til har jeg flyttet bloggen min tilbake til blogg.no, eller nesten i alle fall. Jeg venter fortsatt p at arkivet skal overfres. Det er flere grunner for dette, men den viktigste er at jeg nsker at dere som leser bloggen min fr en ryddig og stabil blogg.

Selv om ikke alt er helt ferdig, velger jeg skrive, for n m jeg rlig talt innrmme at jeg har latet meg alt for lenge.

Dagene gr merkelig fort, og jeg skulle virkelig nske jeg noen ganger kunne bremse tiden. Helt til de dagene kommer at jeg faktisk vil spole fremover.

Dessverre er ingen av delene mulig, jeg m innfinne meg med leve i nuet.

Heldigvis har jeg funnet ut at det er bortkastet bekymre seg for noe jeg uansett ikke kan pvirke, s jeg bruker heller tiden til klage p ullsokken som fikk hull p storten, eller et kjkkenskap fritt for sjokolade. Ting som rett og slett kan ordnes av meg selv.

For tiden str jeg midt inne i en slags virvelvind, der nye hendelser raser forbi fr jeg fr tenkt meg om. Jeg snurrer og snurrer og undrer meg over nr det vil stoppe.

S fr tiden vise hva som er rundt meg nr alt roer seg.

Meg tegnet av fantastisk dyktige Rolf Klaudiussen. Fler bilde viser hvordan jeg fler meg, selv om jeg ikke er helt sikker selv hva det er.

Facebooksiden min finner du HER!