hits

november 2013

Bobleplast, djevelens verk!

Under den obligatoriske julegaveinnpakkingen oppdaget jeg et stort problem med min egen selvkontroll, og kom til tenke p dem som daglig blir utsatt for denne ekstreme prvelsen. Ikke julegaveinnpakking alts, men bobleplast.

For den m jo produseres, og for at den skal bli produsert m det mennesker til, mennesker med stlkontroll.

Med det samme jeg ser et lite stykke plast med bobler kjenner jeg det klr i fingrene, og jeg m bare trykke en og en liten boble, helt til jeg tar av og ruller p plastbiten s hundrevis av fantastiske sm pop oppstr. Jeg blir gal i ynene og kan sikkert se ganske skremmende ut for dem rundt meg. Og stakkars den som prver ta fra meg den morsome lille plastbiten. Og tenk om jeg hadde vrt i en fabrikk som produserte dette, det hadde garantert endt med at noen i hvit frakk ville hentet meg, sammensurret p en bre.

S dessverre vil ingen av julegavene fra oss komme innpakket i bobleplast i r, og jeg priser meg lykkelig for silkepapir og aviser!


(Bilde har jeg lnt p google! Siden det bare var rester av plast igjen etter min ville bobleplastpopping!)

Slik s kroppen min ut rett etter fdsel.

Tenkte jeg skulle slenge ut et bilde av meg selv i underty etter fdselen, men til min store forundring oppdaget jeg at det faktisk ikke finnes. Tenk at jeg ikke tok et eneste bilde av meg selv stende halvnaken i speilet! Og det til tross for at kroppen min s ganske grei ut etter en runde med fdsel, til tross for at den var srdeles misfornyd med behandlingen den hadde ftt.

Jeg hadde tydeligvis oppmerksomheten min p noe annet, for det var ekstremt mange bilde av ungene der. Jeg m ogs ha tenkt litt p mannen, for fant et bilde av han i bar overkropp. (Men velger ikke legge det ut p nett, for jeg vil helst ikke ha masse siklende mennesker utenfor stuevinduene. )

Nr jeg tenker meg om s var vel ikke min egen kropp det som sto hyest p listen over prioriteringer da jeg fikk barn, om du ser bortifra at den sa klart og tydelig ifra hver gang jeg prvde rre p den de frste ukene etter fdsel.

Men jeg kan jo prve gi en aldri s liten beskrivelse av kroppen min p den tiden.

  1. Hret, festet med et strikk i nakken med smhr stende ut til alle kanter. (Mistet halve manken under svangerskapet, som var p vei vokse ut igjen.)
  2. Ansiktet, litt blekt og usminket som et resultat av blodmangel. (Her snakker vi om hvit som snen egentlig.)
  3. Puppene, de var byttet ut med jur og gav meg en flelese av vre melkemaskin. (Klarte til nds stappe dem inn i den mest utvaska ammebhen jeg hadde, ettersom de ikke ville samarbeide nr det kom til de vanlige pushup sakene jeg har liggende i skapet.)
  4. Magen, flat og uten strekkmerker sett forfra. (Om du s meg fra siden la du merke til at huden hadde dekket en baby for kort tid siden, og at jeg hadde en ganske laber holdning p grunn av en aldri s liten svikt i ryggen.)
  5. Fttene, slanke som fr fdsel. (Men med et hrlag som minner meg om et bilde jeg s p facebook av en hrstrmpebukse, rett og slett vakkert!)
  6. Rumpen, helt som fr p utsiden og pent plasert i en av mine strre mammatruser. (Tror ikke jeg skal utdype dette punktet i tilfelle jeg skremmer noen andre som snart skal fde, men du kan alts skade halebeinet under fdsel! )

Nr jeg hrte med mannen om hva han syntes om kroppen min etter fdsel fikk jeg til svar: Stram og fin!


(Meg, nesten naken om du legger godviljen til!)

S da driter jeg egentlig i hva alle andre ville si om saken, for det er jo til syvende og sist han som skal nyte den i sene nattetimer! (Mamma, jeg bare tuller, helt sant! VI driver ikke med slike ting, og jeg ble gravid med et mirakel!)

Hvorfor jeg skriver.

P mange mter er skrivingen min terapi, en god mte finne frem krefter. Et pust i bakken der jeg fr ut tanker som surrer rundt og stjeler oppmerksomheten min. Noe som ogs gjr at humret og dagsformen bestemmer hva jeg skal skrive. P mange mter har jeg en rotete blogg med en blanding av humor og alvor om hverandre, men snn er ogs hverdagen min, og snn er jeg.

Nr jeg skriver med humor har jeg gode dager, selv om jeg ofte er bde sliten og lei. Men jeg har ogs drlige dager, og da kommer alle de mer alvorlige temaene frem. Men snn er livet, det er like mye en bratt steinur som en vakker blomstereng.

For en stund siden skrev jeg et innlegg som jeg flte var veldig personlig, og jeg brukte en stund p vurdere om dette var noe jeg nsket publisere. Men jeg kom frem til at det egentlig ikke kostet meg s mye, for hvorfor skal man bare snakke om de gode dagene og de fine opplevelsene?!

Innlegget jeg skrev handlet om barn og sorg, og om hvor vanskelig det er for meg som mamma se barnet mitt srge. Og jeg kjenner jeg blir rrt nr babyverden nsker at jeg skal gjesteblogge med mine srbare ord, ord som satt langt inne skrive.

Om du nsker lese dette finner du det her:http://www.familieverden.no/Oppdragelse/De-vanskelige-emnene/Nar-barn-kjenner-sorg/



Ha en strlende dag.

Ofte glemmer vi hvor heldige vi er.

I dag ville jeg grte da jeg s mine barn smkrangle om en liten leke, ikke for at jeg var frustrert, men fordi jeg er s takknemlig over at mine barn har muligheten til krangle, til vre uenig og til utrykke dette.

Jeg er s glad for at de kan springe rundt, synge og le, for det er s mange barn som ikke har denne muligheten. Og selv om minstemann er syk, er han ikke alvorlig syk. Smertene er der, men de hemmer han ikke i s mte. Han kan snakke, synge og le, og jeg trenger ikke vre redd for dagen i morgen.

Ofte glemmer jeg hvor heldige vi er, til tross for vre utfordringer. Det er alltid noen som m kjenne mer p stresset som livet kan gi, som m streve mer enn oss.

N skal jeg ikke vre noe moralens vokter, og jeg innrmmer at jeg blir bde lei og sliten av alt som hender rundt oss. Men av og til er det viktig stoppe opp tenke p alle dem som har det vanskeligere enn oss, alle dem som virkelig fr kjenne p hva sykdom og ulykke kan gjre.

Det er lov si ifra at n er ting vanskelig, uansett hvor mye eller lite det er som skaper utfordringer, men det er ogs viktig huske p at man skal ta vare p det gode i livet. Og for meg er det lykke kunne vite at mine barn kan krangle om smting, for det kunne vrt slik at de ikke hadde muligheten.



Til slutt vil jeg sende noen varme tanker til alle som strever seg gjennom hverdagen, bde de som er rammet av sykdom og de som er rammet av andre utfordringer.


rets kuleste julegaver til meg selv. (Sponset)

Sponset innlegg!

Det mtte jo komme den dagen jeg fikk en sponsorforesprsel om et produkt jeg faktisk kunne tenke meg, og som jeg gladelig skal skatte noen kroner for! 

Har funnet rets tffeste julegaver til meg selv! For det er jo ikke til stikke under en stol eller juletreet, at det er betraktelig mindre pakker til meg n, enn det var for noen r siden. Jeg har kommet inn i de voksnes rekker og m vel bare innse at det blir veldig lite julegaver p meg fremover, dessverre! 

S etter ganske mange runder gjennom nettsiden www.CoolStuff.no klarte jeg endelig velge disse utrolig tffe produktene. Begge er hyst ndvendige for meg, i alle fall den sjokoladefotenen. Kan helt sikkert ikke overleve uten. Og et fansy kamerastativ som kan festes overalt er vikelig en ndvendighet i hverdagen, tror jeg!

 

Jeg m bare innrmme at jeg virkelig falt for denne duppedingsen, den kommer til passe perfekt inn i hjemmet vr! Det er nesten s jeg m klistre p noen hjerter under bildet, bare fordi jeg synes den ser s ufattelig st ut. Satser p at kamera mitt blir bestevenn med den! 


Og dette m jo vre drmmen for alle som elsker sjokolade, jeg fikk i alle fall frysninger p ryggen av glede nr jeg s den. Tenker at dette kan bli en fin tradisjon p julaften nr vi koser oss etter middagen, eller nr ungene har bursdag, eller nr mamma har lyst kose seg litt ekstra en lrdags ettermiddag. 

S om du er ute etter smarte julegaver til en veldig grei penge vil jeg anbefale deg ta turen innom www.CoolStuff.no.  En perfekt nettside for alle dem som ikke liker drasse med seg to barn p julegaveshopping en lrdags formiddag noen uker fr jul. (Vi prvde det i helgen, og det er bare flaks som gjorde at vi overlevde ekstrem sport turen som det er ha med barn p handling i butikker mer varer som kan knuses!) 

Luksusklr til barn, helt ndvendig!

Debatten om luksusklr til barn raser, og jeg m bare si meg enig i at luksusprodukter er et "must" for en god barndom.

N kan det vre at jeg har en litt annen oppfattning av luksus enn media, men det fr vre deres sak. For meg er luksus behagelige klr som jeg kan bevege meg fritt rundt i, uten vre redd for at de skal revne i kantene eller slites i stykker. Klr for meg skal vre komfortable og oppfordre til en behagelig hverdag, ikke en hverdag der jeg gr rundt som en pyntedukke som nesten ikke kan rre p seg fordi klrne kan bli krllet. Og det samme tenker jeg om klrne til barna mine. Et annet viktig moment nr jeg handler er at de skal tle mange runder i vaskemaskin, og til nd takle en omgang eller to p 90grader div uhell av ulik karakter. Og de skal koste s lite som mulig, s jeg kan bruke resten av pengene mine p sparing.

Disse tingene tenker jeg ogs nr jeg kjper klr til mine barn, og ut ifra mine erfaringer bryr de seg fint lite om hvor mye penger jeg bruker, s lenge jeg kjper klr de synes er behagelige p. Jeg har barn som er laget for aktivitet, ikke for utstilling.

N hadde jeg egentlig ikke tenkt utale meg noe om denne saken, ettersom jeg synes det er ganske idiotisk at media velger legge s enormt fokus p mennesker som liker bygge fasade og vise frem hvor velstende de er. Jeg tror egentlig at fokuset er feil plasert og at den som utalte seg frst overhode ikke mente det p denne mten. At noen velger bruke mer penger p klr en andre fr vre deres sak, s lenge de ogs tenker konomi. Men nr jeg leser at noen klarer utale seg om at det beste for barna er merkeklr, m jeg komme med noen ord.

Jeg nsker lre mine barn gode verdier, og i mine yne er det ikke gode verdier gr rundt fortelle at det er moteklr som gjr at barn har det bra. For sist jeg sjekket trengte barn omsorg, nrhet og voksne som bryr seg. De trenger ikke en genser til tusenvis av kroner, de trenger ikke en lue som koster mer enn matvarene vi kjper inn i lpet av en uke. Det de trenger er gode og varme klr, klr som kan beskytte dem mot kulde.

Mine barn vil vokse opp med at mamma bestemmer hvor mye penger som skal brukes p klr, av eget nske og av rammene som lommeboken min setter. De vil vokse opp med at jeg alltid setter inn penger p sparekontoen deres, og at jeg prioriterer p en fornuftig mte nr jeg velger ut hva jeg skal kjpe. De vil ogs vokse opp med en lrdom av at det ikke er klr som skaper folk, men personligheten deres.

Er det ikke p tide at vi snur om p trenden, og legger mer fokus p hvor viktig det er lre opp barn til positive verdier som kan gi dem et godt liv, som viser dem at du ikke m ha mye penger for vre lykkelig? Kanskje det kunne vrt en ide for media faktisk finne frem til helt normale mdre som kler opp barna sine i praktiske klr og er stolt av det. For jeg er ganske sikker p at det er ganske mange flere enn bare meg som synes barna sine er fantastiske uten at de m jles opp for tusenvis av kroner.

Jeg liker faktisk barna mine for den de er, ikke for klrne jeg kjper til dem. Ikke bryr jeg meg om hva naboen bruker p sine barn heller, og jeg ville mest sannsynlig ikke se forskjell p to luer med en prisforskjell p et par tusen kroner heller.

Bruk s mye du vil p klr, men g faen ikke rundt si at de som ikke gjr det er drlige foreldre!


(Utstillingsdukker, bokstavelig talt!) #mammablogg

Bilder fra da jeg var ung.

Jeg har faktisk vrt liten en gang, og etter en runde i de gamle familiebildene fant jeg ut at barna mine har arvet en ting eller to etter meg og at jeg til starte med hadde store potensialer til bli en husmor. Desverre gikk det galt underveis, s istedenfor henge opp klr, vaske kopper og rydde sitter jeg her og skriver.

Som du ser var jeg ikke mange r nr jeg fant interesse for tekniske duppedingser og telefon. Og da er det vel ikke rart at treringen i huset kommer hjem og forlanger telefon, sn i tilfelle han skal vre alene hjemme. At jeg er ganske avhengi av telefon i dag er vel innlrt fra barneben. Legg merke til den tffe telefon som var ganske moderne i "gamledager" da jeg var liten. Det er i alle fall det min eldste snn omtaler det som, og tipper den yngste er enig siden han kaller meg "Den kjre gamle kjrringa mi".

Blir like fasinert hver gang jeg ser det mrke hret, mistenker mamma for ha farget det ettersom jeg bare noen mneder senere var blitt helt blond.

Jeg var flink hjelpe til, selv fr jeg lre meg g var jeg en pliktoppfyllende datter. Mine barn derimot har benyttet enhver mulighet til det motsatte, de roter ;)

Jeg har alltid likt ha det varmt rundt meg, og tok ansvar tidlig. Det har guttene ogs gjort, noe som har resultert i mange lyse klr med sorte flekker.

Ser ut til at mamma etter hvert blei lei av bsjbleiene mine, s nr pottetreningen ble satt igang var jeg strlende fornyd. (Kan ha noe med anden som jeg holder gjre, for om jeg ikke tar helt feil skan den vre til pynt! Bestikkelser ble alts brukt ogs da jeg var barn. Eller at hun oppdaget det du ser p et av de neste bildene, og ville vre i forkant av firerskontrollen p helsestasjon. )

P hnden min ser du resultatet etter den overdrevene hjelpingen min, brannskade etter et mindre hyggelig mte med en panelovn. (I gamledager var de ikke like sikre som i dag, dessverre.)

S hjalp jeg pappa med oppvasken, men sprs om ikke jeg var mer til bry. Om ikke annet fikk jeg grise med vann og var helt sikkert strlende fornyd. Guttene mine er ogs veldig flinke til ta oppvasken, spesielt nr mamma sitter p do og ikke ser dem, eller rydder p soverommet, eller gjr et forsk p konsentrere seg om noe annet en dem.

Nr jeg s dette bilde forsto jeg hva som gikk galt da jeg var p firerskontroll med eldstemann p helsestasjon! Han ble spurt av helsessteren om han kunne gi mat til dukken. Han stappet hode ned i potten og sa "namnamnam" for s kaste dukken ifra seg. N er det ikke slik at vi i vr familie spiser av potten alts, bare for ha det sakt. Det m bare vre genetisk betinget. Kleshenger rundt hode mitt kan jeg ikke forklare, men jeg hadde helt sikkert en god grunn!


S ble jeg litt eldre, og kanskje en smule mer lik den jeg er i dag. (Tenker p grimasene, ikke p husmoropplringen min mor prvde p! Det klarte jeg aldri lre spesielt bra, og jeg m bare innrmme at jeg ikke er den som str en sndags morgen og baker brd fr de andre str opp. Butikken har heldigvis mange gode ferdiglagede brd som sikkert smaker bedre en dem jeg hadde klart produsere!)

S kom jeg i tennrene, en tid der jeg stort sett var innom hjemme og sov og byttet klr. Jeg fikk som regel ikke med meg at jeg skulle legge klrne inn p rommet, og mamma ble til slutt lei. Hun tapet klrne fast til dren, s kunne jeg i alle fall ikke skylde p at jeg ikke s dem! Det var penbart her jeg mistet evnen min til huslige sysler, s til alle med jenter som nrmer seg tennrene, flg nye med!

Ha en strlende kveld :)

#mammablogg

Toalettsnakk, igjen!

?GAAAhhh, kan jeg f sitte p do i fred?!? Jeg hyler ut av full hals og mistenker at hele nabolaget fr med seg brket mitt, og flirene fra to stykk veldig fornyde gutter.

N er det ikke noe nytt at jeg skriver om utfordringene rundt toalettsituasjon her i huset, men det er alts et tema som opptar meg til stadighet. Etter at jeg fikk barn har jeg mistet mulighet til sitte i fred og ro for gjre mitt forndende. (Joda, kvinner gjr ogs det!) S hver gang jeg finner rammen kan du vre helt sikker p at jeg fr en eller to tilskuere, enten inne p bade, eller gjennom nkkelhullet. Det som er litt merkelig er at det bare er jeg som skal holdes med selskap, og ikke alle andre som trr inn p badet vrt. Dessverre er jeg ikke av den typen som liker ha med meg andre inn p do, og jeg ser helst at jeg fr tisse alene. Selv nr jeg var yngre og i den typiske jentealderen gikk jeg helst p do uten at noen mtte holde meg i hnden.

Jeg er av typen som er ekstremt morgengretten, og jeg er stort sett ikke snakkende til den frste timen etter at jeg har ftt opp ynene. Og spesielt da fler jeg for sitte helt mutters alene inne p et stille bad uten at noen roper mamma, prver sage av meg foten eller informerer meg om at jeg har stygg fjertlukt som skremmer bort monstrene under dusjen. (Den er tydeligvis ikke s gal egentlig, for ungene fordufter ikke til tross for hylytt klaging og ganske overdrevene gester med to fingre i nesen og bevegelser som skal forestille dning.)

Men n fr jeg alts aldri sitte alene p do om morgenen, og til tross for advarsler til ungene om at mamma vil mest sannsynlig hyle hyt og veiver med armer og ben kan fr dem til holde seg i stuen. Selv ikke nr far i huset hylytt klager over at han ikke vil ha noe sur kjerring i hus gir de seg. Her skal mamma holdes med selskap for enhver pris.

S jeg mistenker at ungene faktisk synes det er hysterisk morsomt med en gretten mamma om morgenen, for jeg er ganske sikker p at det er nye planlagt nr de kommer stormende inn og stiller seg utenfor min rekkevidde med glis som kun blir stoppet av rene.

S hver mandag bruker jeg vre lykkelig nr jeg skal p jobb, ikke fordi jeg misliker familien min, men fordi det betyr at med litt flaks kan jeg f sitte p do helt alene i to minutter i lpet av dagen som ligger foran meg. Og det er virkelig en av hverdagens hydepunkter!


(Minstemann i aksjon! Du kan leser mer om det hvis du trykker p bildet!)

Og om ikke det skulle holde kan du lese et annet toalettinnlegg her!

#mammablogg

Nede for telling, igjen!

Ligger nede for telling, skulle hrt p mamma, samboeren og venner for lenge siden og tatt turen innom legen. S n m jeg bite tennene sammen og kose meg med en pillekur som gjr meg sykere enn jeg var fra fr? Hurra for kvalme og hodepine ut av en annen verden!

Det har seg slik at jeg har gtt rundt med en ganske stygg hoste, ganske lenge, og tenkt at den sikkert gr over av seg selv og at det ikke var noe vits springe ned dren hos legen av den grunn. Dessverre skulle det vise seg at det ikke er greit delvis hoste ut lungene om natten, samt gr rundt med svettetokter i en alder av 27r. (I alle fall ikke nr jeg verken ryker eller er kommet i overgangsalderen.)

N er det ikke frste gangen at jeg prver meg p litt dramatikk, men denne gangen var det heldigvis ikke s galt som sist. Da hostet jeg tydeligvis i stykker en blodre i lungene som frte til en aldri s liten hastetur p sykehuset med mistanke om blodpropp og andre lumske tilstander, samt en sykemelding i ganske mange mneder fr jeg kom til hekten igjen.

Heldigvis var det ikke s galt denne gangen, og det eneste jeg fikk til var hoste ut noen drper. (Heldigvis er vel kanskje det rette ordet!)

S n skal jeg alts ta det litt med ro en stund, med to unger der den ene sover litt i underkant av det som er ndvendig, forberedelser til julemarked siden jeg penbart gr rundt og tror jeg har for lite gjre p fritiden, og jobb.

Ser ikke helt for meg at det er mulig ta det med ro, men det er mulig at jeg blir ndt ettersom jeg er rimelig sengeliggende etter at medisin er tatt.

Til slutt kan jeg legge til at jeg aldri skal bli gravid igjen, to dager med kvalme minnet meg p hvordan det var vre gravid, med ekstrem kvalme hele den tiden jeg fungerte som hotell.


(Kanskje ikke helt passende bilde til teksten, men om ikke annet s var jeg syk der ogs!)

M man, s m man!

Om du s min eldste snn springe ut, og bak huset i nattklrne fr klokken syv i dag, stemmer det faktisk.

Minstemann har funnet ut at sitte p do en halvtime om morgenen er en fin start p dagen, og han har ogs bestemt seg for at litt sang har alle godt av. Ulempen er at han vekker alle andre i huset, for han synger ikke med innestemme. Det er selvflgelig koselig hre ungen sin synge s det jomer, men ikke fult s koselig vite at det betyr maaammmaaa, jeg er ferdig. I dag vknet ogs storebror av det, han sover som regel gjennom bde brannalarm og annet brk, s det var nesten litt overraskende, og ikke unormalt ville ogs han p do. Dessverre hadde ikke broren noen som helst planer om bli ferdig fort, til tross for bde bnn og trussel fra sin eldre bror.

Tydeligvis duppet jeg av noen sekunder, og jeg hrer ytterdren sltt opp. Jeg kaster meg ut av sengen med en forestilling om innbruddstyver og andre skummle situasjoner. Men det var alts eldstemann som hadde tatt saken i egene hender, og fr jeg fikk stoppen han var han p vei bak huset, i nattklr og stvler.

Jeg skal rlig innrmme at jeg er litt bekymret for hva folk tenker om oss nr de ser tteringen springe utfor huset i nattklr om morgenen, men jeg m bare si som han sa.

M man, s m man!

Og han kunne ogs fortelle at han ikke hadde tid til kle p seg ytterjakke, og at det faktisk var ganske kult springe ut slik.

Jeg er ikke helt enig i at det var s kult, men han skal ha poeng for at han er lsningsorientert.


(TAKK OG PRIS for at vi ikke har s mye sn enda, da ville det blitt vanskelig komme seg bak huset!)

#mammablogg

Beklager!

Beklager til de uheldige bilistene som passerte huset vrt i dag nr jeg fant ut at det var morgen, og vandret inn i stuen i evas drakt. Det var virkelig ikke meningen skremme dere med mitt nakne syn, men min eneste tanke var f fyr i peisen. (Her snakker jeg alts bokstavelig, s det er ingen undermeninger av noen slag!) Det jeg ikke tok med i beregningen er at siden ungene er borte i helgen s sov jeg til langt p dag, og at det er ganske mange flere som passerer kjellervinduene vre p den tiden. Som regel ligger store deler av omgivelsene trygt i sengen nr vi vanligvis str opp, og da gjr det ikke s mye at nudisttendensene mine kommer frem. At min nakne kropp kan skremme er jeg ikke i tvil om, for det er alts ikke alle som er like pne for den slags oppfrsel. Det merkes at jeg har ftt to unger, selv om det kanskje ikke ser slik ut nr jeg har klr p meg. Hret gjorde vel ogs sitt for understreke poenget, for ikke snakk om at jeg orket trke det fr jeg la meg. S n str det til alle kanter og kan minne litt om et krkereir.

Men jeg lover at jeg skal gjre et forsk p huske klrne fr jeg gr ut i stuen heretter.

N skal jeg nyte noen minutter med knitringen fra veden og s skal jeg ta fatt p alle rutinene som helst m vre gjort til ungene kommer hjem. Medisin skal doseres opp, regninger skal betales, klr skal vaskes og leiligheten skal ryddes.

(Et bilde av nakenhet, men ikke av meg selv. nsker ikke skremme undvendig mange!)

Beklager!

Beklager til de uheldige bilistene som passerte huset vrt i dag nr jeg fant ut at det var morgen, og vandret inn i stuen i evas drakt. Det var virkelig ikke meningen skremme dere med mitt nakne syn, men min eneste tanke var f fyr i peisen. (Her snakker jeg alts bokstavelig, s det er ingen undermeninger av noen slag!) Det jeg ikke tok med i beregningen er at siden ungene er borte i helgen s sov jeg til langt p dag, og at det er ganske mange flere som passerer kjellervinduene vre p den tiden. Som regel ligger store deler av omgivelsene trygt i sengen nr vi vanligvis str opp, og da gjr det ikke s mye at nudisttendensene mine kommer frem. At min nakne kropp kan skremme er jeg ikke i tvil om, for det er alts ikke alle som er like pne for den slags oppfrsel. Det merkes at jeg har ftt to unger, selv om det kanskje ikke ser slik ut nr jeg har klr p meg. Hret gjorde vel ogs sitt for understreke poenget, for ikke snakk om at jeg orket trke det fr jeg la meg. S n str det til alle kanter og kan minne litt om et krkereir.

Men jeg lover at jeg skal gjre et forsk p huske klrne fr jeg gr ut i stuen heretter.

N skal jeg nyte noen minutter med knitringen fra veden og s skal jeg ta fatt p alle rutinene som helst m vre gjort til ungene kommer hjem. Medisin skal doseres opp, regninger skal betales, klr skal vaskes og leiligheten skal ryddes.


(Et bilde av nakenhet, men ikke av meg selv. nsker ikke skremme undvendig mange!)

"En god latter forlenger livet"

Etter innlegget i gr vil jeg bare presisere en ting, jeg var IKKE seris nr jeg skrev det. Og om jeg skulle vrt s uheldig og forlede noen til tro det, m jeg bare beklage. Men selvflgelig, jeg kan godt forst at man kan misforst litt, spesielt siden jeg skrev s vage setninger med bare et lite hint av ironi?

(Innlegget jeg snakker om kan du finne her!)

Videre kan jeg informere om svimlende lesertall, noe som gjr at jeg fryder meg stort, for hvem hadde vel trodd at noen sm ord om livet skulle spre seg s raskt. (Mulig at nettavisen har en finger med i spillet, og hadde jeg vist at det skulle bli s populrt skulle jeg i alle fall funnet et bilde der jeg s tilnrmet normal ut. Om det i det hele tatt finnes et slikt bilde av meg.)

Synes for vrig det er svrt underholdene med alle som er uenig med meg, selv om jeg ikke helt forst hvordan det gr seg til ettersom jeg har ytret noen tanker om min egen opplevelse, og sist jeg sjekket var det vel bare meg som kunne vite noe om mine tanker rundt dette. (Eller, i alle fall frem til i gr da jeg delte dem med rundt 7000personer?) N prver jeg jo vre en ganske hyggelig person, s selv om jeg har srdeles lyst til bryte av meg noen smfrekke og muligens litt uhflige svar skal jeg la vre.

S til dem som er bekymret for hva barna mine blir tenke om meg nr de leser dette, og til dem kan jeg bare svare at jeg tror ikke dette blir et problem med tanke p at de lever sammen med meg hver dag, og nr de kommer i tenrene tror jeg rlig talt de uansett vil finne noe de kan vre flau over, for det er tross alt pbudt for dem vre flau av sine litt gammledagse og umodene foreldre. S spar bekymringen din til noe annet, jeg har tenkt over saken fr jeg la den ut, og barna mine forstr ironi og skjulte meninger, s de vil forst at jeg faktisk overdriver en smule.

Til alle dem som synes det er en godt skrevet tekst, TUSEN takk for fine ord J Det er godt se at jeg kan glede andre med skrivingen min, og om jeg kan forlenge livet til andre er det virkelig verd avslre litt intime detaljer rundt meg selv. (Men som sagt, jeg mistet litt av sjenertheten da jeg gikk over i rollen som mamma.) ?En god latter forlenger livet?

Til dem som nsker flge meg videre s kan du gjre det p facebooksiden min som du finner her.

(Neida, sitter ikke gjr narr av noen, helt sant! )

"Kan ikke f barn n, skal leve livet"!

"Jeg vil leve livet!"

Dette er standard kommentaren nr noen skal argumentere for hvorfor de ikke skal ha barn med det frste. Og jeg m bare si som sant er, at det ikke er fr jeg fikk barn at jeg merker at jeg levde. Fr den tid var alt en selvflge...

Frste gang jeg virkelig kjente jeg var i live vandret jeg rundt som en skadeskutt elefant med en mage p strrelse med Mount Everest, full av aggressive hormoner, kvalme ut av en annen verden, kle p plasser jeg ikke viste fantes, hrete understell som lugget, hemoroider som bestemor ville vrt stolt av, ftter som ikke engang passet inn i pappas slagstvler, ribben som var p grensen til bli pulverisert etter uker som slagbenk, blre p strrelse med en ert, halsbrann som kunne sette fyr p huset og en mindre pen hud som var full av byller, ogs navngitt som kviser. Og tro meg, jeg kjente virkelig at jeg levde!

S kom dagen da kroppen min skulle presse ut et barn av min aller helligste, p samme mte som det ville vre presse et eple ut gjennom yet p nlen. Jeg pustet og peste som en rasende flodhest som oppdaget at noen stjelte vannhullet fra den, vel vitende om at de stakkars oppgulpene av noen pinglesmerter skulle ganges med hundre, og ikke engang bnn eller trussel kunne f det til stoppe. S mellom press og bekymring for at kroppsvesker skulle trylles ut av feil hull ropte jeg p elgen og flte meg som en ungdom etter en runde trollfyll p 17dager, minst. Og hele tiden var det en eller annen idiot som sa at jeg mtte slappe av, som om det gr ant slappe av nr du skal presse ut en enorm treningsball av hnsa? Unnskyld sprket, men jeg har blitt litt mindre beskjeden etter at en rekke fremmede har hatt innsyn i understellet mitt i et godt opplyst rom, samtidig som jeg stnnet og pustet p en mte som ville gjre enhver pornostjerne bde sjalu og stolt, uten at jeg i det hele tatt tenkte p sex. Og jeg kan love deg at jeg kjente jeg levde, det var faktisk totalt umulig ikke kjenne det.

S skulle kroppen tilbake til normal standard, eller s normal standard den kan bli etter 9mnd med mishandling av en annen verden. P noen f uker skulle den trekke seg sammen og kvitte seg med gugge som selv ikke den tffeste person kan se p uten f nervst sammenbrudd. Og oppi alt dette skal de normale og hyst ndvendige funksjonene fungere som de har gjort hele livet frem til n. Som jeg nettopp hadde lrt skal alt ut igjen, noe som resulterte i flere toalett opplevelse der jeg trodde jeg krestet ut bsj p strrelse med kampsteiner, som skulle vise seg vre sm erter som kom ut av et system som hadde ftt regelrett juling, og av og til var jeg usikker p om jeg i det hele tatt skulle overleve. I panikken som oppsto var jeg uheldig ta en titt i speilet og ramlet sammen i psykisk sammenbrudd fordi jeg var helt sikker p at legene hadde gtt glipp av at hele underetasjen var om mblert og at de hadde glemt fortelle meg at jeg var skadet for livet. Jeg hylte og skreik at jeg aldri skulle la noen djevel f befrukte meg flere gang, da skulle jeg heller ramle om dd p flekken. Og oppi alt dette mtte jeg klargjre de hovene og rde jurene som lignet mest p drlige tomater som var p god vei til forsvinne i den naturlige prosessen som foregr nr de er kommet over spisbar tilstand, for i lpet av fdselen hadde de tatt plassen til brystene mine under noen minutters bevisstlshet, og selv ikke brilleglass p tykkelse med colaflaskebunner og den beste godvilje kan se noen likhet mellom pupper og jurene. Og n skulle jeg pine meg gjennom en kosestund som matfat samtidig som trene sto ut av hode p meg av ubehag og smerter. Men herregud, jeg kan i alle fall si at jeg aldri hadde flt meg mer levende.

S kjre deg, neste gang du skal finne en god grunn til slippe unna mishandlingen av deg selv m du velge noen andre ord.

PS. Jeg har tydeligvis drlig hukommelse for til tross for skrekken har jeg valgt produsere to barn. Og bare for understreke poenget kan jeg love deg at jeg fler jeg lever livet nr jeg str i kassen p Rema med en hylende trering under armen som nekter hre etter og prver bite og sl alle som kommer innen rekkevidde, samtidig som jeg skal vre konsekvent si nei til en ttering som skal ha elle de fristende tingene som str nye plassert rundt kassen for at smbarnsforeldre skal f en ekstra utfordring, Og oppi alt dette m jeg legge opp varer til en verdi som vil tmme den stakkars kontoen min som allerede har ftt unngjelde nr jeg for 7gang denne vinteren mtte kjpe nye vinterklr, og vente p at damen foran meg som har handlet en mneds forsyning skal betale alt med 1-kroninger. Og som om ikke det holder skal jeg beholde roen og snakke til mine barn med en behersket stemme til tross for at jeg bare har sovet 2-3 timer det siste dgnet og kjenner en ekte manneinfluensa kl i halsen ,og vre klar for sette meg ut av spill.

("St ikke der ta bilde av meg nr jeg har armene fulle, hjelp til!" )

S nei, du slutter ikke leve nr du fr barn, det er heller tvert om.

Facebooksiden min finner du HER!

#mammablogg #foreldre #barn #livet #flelser #humor #fdsel #oppdragelse #bakfasaden #samfunn #hverdag

Menn`s regler.


Vi hrer ofte om hvordan kvinner fungerer, men jeg har lenge savnet noen holdepunkter nr det kommer til menn. Derfor har jeg prvd sy sammen noen linjer av egene erfaringer og tekster jeg har lest opp gjennom rene.

1. Og det frste jeg har funnet ut er at de lever med KUN en regel, nr. 1.


1. Pupper er laget for se p, og derfor gjr de det. Det er en medfdt egenskap, og du kan bare glemme gjre noe med det. (Og om du prver blir det like lett som rive ned verdens hyeste fjell med bare nevene, s lykke til!)


1. Sndag betyr sport, uansett type s lenge det faller inn i den kategorien. (Det er like viktig som tyngdekraften og selv ikke nakene pupper kan fjerne oppmerksomheten. )


1. Grting er utpressing. (Uansett hvor synd det er i deg.)


1. Shopping regnes ikke som en sport. Og de kommer aldri, aldri til definere det som en form for sport. (Selv ikke nr de har joggesko p, og brer alle handleposene.)

1. Ja eller nei er godkjente svar p alle sprsml, punktum!

1. Om du kommer til dem med et problem m du nske hjelp til lse problemet, hvis ikke kan du g til dine veninner s de kan gi deg medflelse og sympati. Har du et problem, gjr noe med det.


1. Hvis du tror du er stygg i en kjole, er det stor sannynlighet for at du er det. Og da trenger du heller ikke sprre dem om det.


1. Om menn sier noe som kan tolkes p to mter, mener de alltid den som ikke gjr deg riv ruskende gal. (Det er i alle fall det de nsker at vi skal tro!)


1. Om du nsker si noe til mannen, vr s snill si det i reklamepausen om du vil at han skal huske det.


1. Noe de sa for 6 mnd siden kan ikke brukes som gyldig grunn for en diskusjon 14 mnd senere. Fakta er at alle kommentarer er uten verdi etter 1 dag.(Men den egentlige grunnen er at de har glemt det!)


1. Si klart ifra hva du vil. DET betyr at du ikke kan pakke det inn i bobbleplast, papp og flere runder tape. nsker du oppmerskomhet si: HEI, jeg vil ha oppmerksomhet. Du kan ikke hinte om at nabodamen til bestemor til tante fikk en bukett blomster for noen r siden, og forvente at mannen forstr at du vil ha en blomsterbukett.


1. Du kan ikke be oss om gjre noe samtidig som du forklarer hvordan du vil ha det. HER m du enten la mannen gjre det etter eget nske, eller gjre det selv om du kan best. S denne kommentarer funker ikke: Kan du vaske klr i dag? Mine bukser m vaskes alene uten skyllemiddel, og du m huske sortere ut klrne etter farge og tykkelse. Ogs m du huske henge de opp p vrangen! Resultatet vil bli bukser med skyllemiddel og ingen sortering. Samt en haug vte klr i vaskemaskin som er avglemt.


1. Alle menn ser i 16 farger, som en gammel datamaskin. Det vil si at de ikke forstr at fersken er en farge, og om du ber om fersken p veggen vil du f det bokstavelig. Jeg kan ogs nevnet at de ogs ser p kaffe latte som en drikke. Om du ber om noe lilla kan du vre helt sikker p at de ikke vet hvordan det ser ut. Det samme gjelder turkis. (Dette punktet er utelukket basert p personlig erfaring.)


1. Menn synes ofte det er hysterisk morsomt med prompehumor, og for hver gang du ber dem bli voksen ker gleden av disse kroppslydene!


1. Hvis det klr i buksen, klr det. De vil aldri, aldri slutte med det, grunnen er genetisk betinget. Og de vil heller aldri innrmme at de gjr det, selv ikke om de fr se bildebevis. (Legg merke til at ALLE menn i alle aldere gjr dette neste gang du er i et rom med mange av dem, s forstr du hva jeg vil frem til. )


1. Om menn spr om noe er galt du svarer ingenting, tror de deg. Det betyr at du M si ja om du vil at de skal bry seg, hvis ikke er det din egen feil at de ikke gjr det. Det samme gjelder omvendt, tror du at noe er galt og de svarer nei, s er det heller ikke noe galt.


1. Stiller du et sprsml du ikke vil ha svar p, forvent at du ikke vil like svaret.


1. Ikke spr om hva de tenker p sfremst du ikke vil hre om disse temaene: Sex, sport, motor og sex.


1. Om du er sint p mannen og ber han sove p sofaen skal du vite at han ser p dette som en bonus. For han blir det som dra p luksushotell med tv og spill i umiddelbar nrhet, samt fred til fise og snorke s mye han vil uten at noen dytter i han hele natten.


1. Selv om mannen smiler og nikker betyr det ikke at han fr med seg det du sier. Han er mest sannsynlig gtt inn i hvilemodus og har stengt deg ute.


1. Du kan ikke bruke sexnekt p dem som straff, dette blir like slemt som si at du skal rive i stykker kosebamsen til et barn.


1. Menn er allergisk mot bruksanvisninger, og det blir bare teit av deg forlange at de skal bruke dem. Skru sammen det du skal ha selv, eller la dem styre lpet. (Hrselvern er lov!)


1. Menn ser ikke forskjell p en truse til 49kroner og en til 449kr, men om de hrte prisen ville de helt klart foretrekke den til 49kr. (DEN skal uansett av.)


1. Alle menn synes kvinner har for mange sko. Punktum.

1. Manneblader er p ingen mte laget for irritere eller gjre kvinnen sjalu, de er utelukket for underholdningens del. Han vil heller ikke forst at du kan vre sjalu p noen nakene kvinner i et blad, uansett hvor mye du maser om det. (S kan jeg legge til at det faktisk er god underholdning lese dem, ogs nr du er kvinne!)


(Selv sm menn lever etter disse reglene!)

Takk for at du leser dette, og del gjerne videre s alle kvinner som ikke helt forstr hvordan mannen fungerer kan f noen retningslinjer g etter. Minner ogs p at jeg er kvinne s derfor kan det vre at en god del menn er veldig uneig med meg i en del av mine pstander, men jeg er ganske sikker p at jeg er p rett spor med tanke p alle de rene jeg har hatt det motsatte kjnn rundt meg.

#bloggtips





Nr barnet mitt kjenner sorg.

Det vondeste en mamma kan oppleve er sorgen til sitt eget barn, trene som kommer og hplsheten du kjenner nr du vet at selv ikke de varmeste ord kan hjelpe den lille kroppen som blir slukt av vanskelige flelser.

Du holder rundt det kjreste du har, og bysser det frem og tilbake. Du prver finne ord som kan tste, og du kjenner at dine egene varme trer drypper ned p det vakre lille hode som hviler i fanget ditt, som sker nrhet og trygghet.

Det er s srt se det lille barnet og vite at du ikke kan overta de vonde flelsene, klumpen i halsen og frykten de fler. Du kan ikke overta det vanskelige og du m se p at barnet strever, og din sorg blir dobbelt s stor.

Et barn som opplever sorg er s meningslst og vondt, s hjerteskjrende. De fortjener ikke disse vonde og vanskelige flelsene, de fortjener lykke og uvitenhet om hvor vanskelig og meningsls verden kan vre.

Det stikker i mammahjerte nr du hrer de sm hulkene fra den lille kroppen som rister av grt, som hiver etter pusten og sker etter hjelp.

Jeg skulle s gjerne nske at jeg kunne overta de vonde flelsene, jeg skulle s gjerne nske at mine ord var mer trst enn de er, og jeg skulle s gjerne nsket at jeg kunne gi mine barn en lykkelig og god barndom uten kjennskap til alt det vondt.

Men vi lever p ekte, og verden er ikke en vakker blomstereng med nydlige blomster og solskinn. Livet er like mye en steinet fjellside og et nakent stup.

Jeg fr bare hpe at min kjrlighet til mine barn er den trsten de trenger for takle veien videre nr de en gang skal forlate rede og fly ut i verden. At den omsorgen jeg gir nr de srger n, skal hjelpe dem gjennom de samme flelsene nr de selv blir voksene og nr de selv skal trste sine barn.


#mammablogg

Facebooksiden min finner du her.

Til min kjre pappa! (Beklager bildene, hper du tilgir meg!)

Til min kjre pappa som fortjener en medalje i tlmodighet og ro. Som har fulgt meg i tykt og tynt, som har holdt ut alt fra barnegrt til tennringshyl. Som har har vrt privatsjfr, bankmann, megler, snekker, sykepleier, brehjelp og vaktmester.

En vakker hstdag for 27r siden sto min kjre mamma hjemme, og jeg var p vei ut i den store verden. Pappas frste datter skulle ankomme denne verden, og han var p jobb. Langt unna telefon. Det hele endte i en ganske stressende situasjon for den stakkars mannen som fikk beskjed om f tak i den litt langhrede pappaen. (Som kunne vre hvor som helst p oppdrag, noe han ogs fikk kjeft for nr han endelig ble funnet. Han mtte jo forst at han skulle si ifra, han hadde jo tross alt en hygravid dame hjemme som kunne fde nr som helst.) Og nr han frst kom seg hjem fant han tid til bde dusj og leting etter kamera, for pappa er roligheten selv. Men det endte godt to timer etterp, og jeg kom til verden med en ivrig pappa som fotograf, s ivrig at du nesten ikke ser meg p bildene.

Jeg var en viljesterk liten jente, som ganske tidlig gikk inn i rollen som prinsesse. Og min tffe storebror og pappa gav meg viljen min, helt til den dagen jeg bet ifra meg. Over pappas nese, og selv ikke alle fotballskadene han hadde pdratt seg kunne mle seg med blveisene. Men han var like glad i den lille jenten sin.

Etter hvert som tiden gikk fikk jeg vre med pappa p jobb, en ikke helt enkel oppgave nr du skal prve gjre en innsats med en maset liten jente p slep. Men jeg hrte han aldri klage og jeg fikk aldri nei nr jeg krevde vre med. Han sa aldri noe nr jeg ryddet p kontoret og tegnet p viktige papirer, og jeg hadde det som plommen i egget.


Den lille jenten hadde alltid med seg lille Kalle, som dessverre tok seg noen avstikkere. S det er ikke tall p alle gangene pappa mtte vre etterforsker for finne den igjen, s den lille prinsessen skulle klare sove om natten. Selv ikke nr han mtte ringe rundt til alle kontorene i byen for lokalisere den lille kaninen klaget han.


Hver eneste kveld sang pappa for meg, og hver eneste kveld ville jeg hre trollmor 15ganger, minst. Og hver eneste kveld kom jeg inn i stuen etter leggetid, og krevde at pappaen min skulle bre meg inn p rommet igjen. Og det gjorde han, helt til jeg ble 12r. Og sikkert lenger om jeg hadde insistert p det, for jeg var fortsatt pappas lille prinsesse.

Jeg minnes tiden min mor bodde p fdehjemmet, og jeg fikk lov kle p meg selv. Jeg minnes at jeg fikk spise kveldsmaten i stuen, og at pappa laget meg makaronisuppe med melk, selv om han sikker var s sliten at han ville knekke sammen. Jeg husker jeg fikk vre liten husmor, selv om jeg laget pappa merarbeid.
Nr sommerferien kom tok pappa meg med p svenskeferie, med bil og telt. Og det hele endte i et spennende eventyr med nedrevet telt og mange varme gode soldager ved bassenget og lekeplassen. Jeg tipper at det var en sliten pappa som kom hjem med en strlende forny jente, selv om han aldri sa noe om det.
Hvis jeg trengte sminkedukke stilte pappa alltid opp, selv nr han fikk rosa leppestift utover hele ansiktet og de stakkars hrtustene som var igjen ble fylt av hrstrikk av ymse slag. Han smilte alltid sa han var fin, selv om jeg i dag forstr at dette er en svrt vanskelig situasjon for ethvert hannkjnn.
Han sa aldri noe nr jeg brukte han som hest hver gang han prvde strekke ut p gulvet, og han klaget aldri nr han ble brukt som klatrestativ. Han sprang etter meg nr jeg lrte og sykle og han fulgte meg til hundrevis av skirenn hele vinteren, som er lang i nord.
Nr tenrene kom sa han aldri noe nr jeg fikk raseriutbrudd av en annen verden, han var rolig og ventet til de gikk over. Og det til tross for drer som smalt og ting som flagret gjennom luften. Og om jeg var lei meg trstet han alltid.
Han sa aldri noe nr jeg klaget over at han gikk i teite klr eller gikk rundt i bar overkropp nr jeg hadde venner med hjem. Og han kritiserte meg aldri nr jeg kledde meg som tenringsjenter flest, uten sans for selvkritikk nr det kommer til klr og sminke. Han sttte meg alltid, selv nr jeg fant p ting som kanskje ikke var s lurt.
Nr jeg ble voksen og inntok foreldrerollen var han verdens stolteste bestefar, som forgudet alle sine barnebarn. Han stilte opp og hjalp til om det trengtes, og de siste rene har han ogs vrt privatsjfr for den stakkars datteren som ikke liker bussen.
Pappa er min store helt, og denne dagen er til re for han. Den fantastiske mannen som har oppdratt meg i samarbeid med min mor, og gjort en strlende jobb om jeg m si det selv. For jeg er lykkelig, og minnes barndommen min p en god mte. Fine gode pappaen min, hvem skulle jeg vel vrt uten deg?
Kjmpegla i d pappaen min, du betyr all verden for m de andre rundt d! Du e en fantastisk person og kunne ikke vrt en bedre pappa!


"Johs" Johannes Jensen, verdens beste pappa, bestefar og svigerfar!

Takk for at du er min pappa <3 Og beklager bildene, men jeg mtte bare! Husk at jeg er den lille prinsessen din :D

Hvordan se hvem av mannfolkene som er pappa?

Det finnes noen kjennetegn du kan se etter for finne ut om en mann er pappa.

Det mest penbare er selvflgelig se om han holder, springer eller leter etter en unge. Om han springer/leter etter noen har han som regel panikk i blikket. Litt av grunnen er naturligvis at han er redd for at det skal hende ungen/ungene noe, men det strste grunnen er at de fleste barn har en mamma. Og hun blir garantert veldig sint om hun finner ut at pappaen har mistet ungene, noe enhver mann med fornuft vil unng.

Barna sier ofte pappa, gjerne fem ganger i hver setning s lenge mamma ikke er tilstede, men i en god del familier fungerer ogs stefar som pappa og kan regnes p lik linje med den som har vrt med p lage barnet. Men som regel blir denne mannen kaldt med navn, s dette er ikke et sikkert kjennetegn. Du kan nemlig vre far p mange mter! (Bestefar, stefar, adoptivfar, fosterfar osv.)

En annen ting du kan sjekke er om mannen kan sove middag sittende, med en flokk barn rundt seg som enten bruker han som hoppeslott eller sminkedukke. Dette er en teknikk som krever mye kontakt med barn, bde dag og natt for at den skal lres. Derfor kan du vre ganske sikker p at det er en pappa om du observere dette. En vanlig mann ville ikke klare sovne med en gjeng smtasser springende og ropende rundt seg.

En mann som er pappa, har p samme mte som mamma flekker p klrne, ofte p skulder og lr. For han har ingen problemer med lfte opp et grtende barn som er full av snrr/trer og gjrme, og du vil se av utrykket i ansiktet at han ikke synes det er spesielt ekkelt, og du vil se noe som minner om redsel. For hva om noe er veldig galt fatt med barnet hans?

Ofte vil vi se at pappaer fr mindre hr, og at hrfestet i tinningen kryper sakte men sikkert oppover. Dette er ikke bare p grunn av at han blir fysisk eldre, men siden barn gjerne bruker hret som hndtak nr de fr sitte p skuldrene vil det naturligvis falle av. Grunnen til at mange fr mindre hr midt oppe p hode er som regel fordi de har jenter, og de kan vre ganske brutale nr de bruker pappa som hrmodell. Han klarer ikke si nei til de ste sm smilene, det er det kun mamma som kan.

Om du hyler monster vil alle de som er pappa komme springende, de vil sjekke under alle senger og inni alle skap om det faktisk er monster der, fr de sier at du er helt trygg. S kan du vente noen minutter gjre dette igjen, og du fr samme reaksjon. Om du er veldig heldig med pappaen vil han ogs ta deg p fanget og synge favorittsangen din, minst 10 ganger og helt til du sovner igjen.

Hvis du ber mannen lese deg en barnebok vil du fort oppdage om han er pappa eller ikke. En pappa vil lese boken med innlevelse og alle de 38 gangene du forlanger, bare for beholde husfreden. En vanlig mann vil ikke vite om dette og si nei etter frste gjennomlesning, og da braker kaoset lst.

(Under alle teppene finner du en sovende pappa!)

Til re for alle pappaene der ute, og spesielt dem som bor i samme hus som meg.

Og tusen takk til alle dere som deler og liker innlegget, for uten dere hadde ikke bloggen min vrt noen ting :)

Dette innlegget har vrt postet fr, men det passer s bra som oppvarming til morgendagen at jeg m legge det ut p nytt! #mammablogg

En "jvlig" bra dag!

Siden jeg fikk beskjed om at min bedre halvdel kunne ta barna med seg forlate meg sist jeg var s uheldig nevne at jeg hadde en bedriten dag, m jeg bare moderere mine ord i dag. Det er tydeligvis fasadebygging som gjelder, og jeg kan jo ikke skuffe alle de stakkars drmmerne som skulle finne veien innom bloggen min, mellom dere normale folk som ikke gr rundt med skylapper.

S i dag skal jeg ikke skrive om at jeg fler at slitenheten tar spennfart og kaster seg p meg bare jeg lfter blikket, jeg skal heller ikke si noe om at jeg har mest lyst til kaste et eller annet rundt meg s det knuses, bare fordi jeg har lyst. Jeg skal heller ikke nevne at det verker i hele kroppen etter en lang uke i full jobb med noen heftige ettermiddager som dessert. Og jeg skal i alle fall ikke si at jeg har lyst reise langt bort legge meg ned p en varm strand uten en eneste bekymring i hode. FOR det ville jo helt klart vre helt grusomt overfor min familie, som selvflgelig ikke har lagt merke til at mamma i huset var litt ekstra sliten i dag. For jeg er jo overmenneske og gliser fra re til re, hele tiden.

Kan ikke si annet en at jeg har det "jvlig" bra i kveld, at det har vrt en "jvla" bra dag s fr du tolke det som du vil!

Og til slutt kan jeg bare nevne dagens hydepunkt da jeg syntes det var fantastisk morsomt sparke kneet inn i bordkanten, s jeg fikk tidenes steste kull p strrelse med en plomme. Jeg mtte bare juble av lykke alts, faktisk s hyt at alle i mils omkrets fikk det med seg! Jeg smiler enda av tanken, helt sant!

(Okei da, ser helt klart at vre fasadebygger ikke e mi sterkeste side, men fortjene nu litt applaus for innsatsen! Takk og pris fr at det e fredag, kanskje kan snike m til noen tima svn i morn tidlig, under senga helt uforstyrra!)

(Litt sn fler jeg meg, bare at surleppa henger ned p knrne, og at jeg sitter i en skitten genser etter at minstemann brukte meg som papir under middagen! Hurra for tomatsaus p lys genser!)

Ja s #mammablogg da, for har ikke tenkt lyge om at jeg vil at flest mulig skal lese bloggen min, av ulik rsaker. Feks stjele plassen til noen andre p blogglistene, eller bare for at flest mulig skal vise meg medflelse over sutringen min eller rett og slett fordi jeg liker at andre liker det jeg skriver. S takk for alle delinger, alle gode ord og alle dere som leser det jeg skriver. Selv nr jeg bare klager!

13 timer med svn, ren luksus!

?Maaaaammma, n kan vi f en jentebaby!? Jeg vknet med et rykk ut av min 13timer lange svn, av en liten gutt som klistret nesen sin mot min! ?JEG har sovet hele natten, og du sa at nr jeg sov hele natten skulle vi f en baby!? Han puster varm morgennde i nesen min og bruker meg som trampoline, lys vken som han er. Jeg svarer noe fjernt at det er ikke s lett lage babyer. Han utbryter ?Nei, for de kan ikke lages av stein, vi m finne en hundehr for der er det masse bein!? Det gr opp for meg at jeg har glemt forklare hvordan babyen skapes inne i magen, og at det ikke innebrer noen hundehr. Han har jo nesten oppfattet hvordan babyen kommer ut, og forteller alle som vil hre at mamma fjertet han ut!

N har jeg fortsatt ingen nsker om f flere barn med det frste, selv ikke etter en hel kveld og natt med herlig, god og fantastisk svn.

Det har seg nemlig slik at jeg fant avknappen min i gr, og kom borti den i lpet av timene fr barneTV. S jeg sovnet p sofaen til tross for hyl, krangling og min rolle som hoppeslott. Jeg sov gjennom leggetid og nattasang, og pappa i huset mtte innse at han fikk se i fred p fotballkamp uten at hans frue kjeftet hver gang han hold p rive ned stuen i iver eller frustrasjon. Jeg sov faktisk gjennom det brket ogs. Ved voksenleggetid sto jeg opp fra sofaen, spise opp middagsrestene og ramlet i seng.

Tror faktisk at kroppen min trengte litt svn, og ikke minst hode!


(Natten i Troms, om sommeren siden jeg ikke har noen bedre bildebevis etter langsovingen!)

#mammablogg

Svar p sprsml til meg selv!

Som lovet skal jeg skrive svar p sprsmlsrunden til meg selv, selv om det frister mer legge seg under sofaen holde hybelkaninene med selskap. (Ikke fordi jeg synes det er kjedelig skrive, men fordi jeg er s trtt at jeg ikke vet at fram p meg selv. ) Innlegget med sprsmlene finner du her!

1. Hvorfor er du s distr p hjemmebane.

- Om jeg skal ta en r sjanse m jeg gjette p arv. Jeg ligner mye p min far, noe min mor har ppekt omentrent daglig nr jeg har rotet bort ting, ikke ftt meg med kommentarer eller ligget halvsovende p sofaen med fjernkontrollen godt ankret i hnden. For eksempel glemmer jeg hvor jeg parkere bilen, det gjr pappa ogs.

2. Hva fikk deg til kjpe to vinterjakker nr du kunne klart deg med en?

- For et teit sprsml, klart jeg trenger to jakker. En til ha p meg den andre for pynte i yttergangen. Har jo tross alt veldig begrenset med plass, s da m jeg bruke klr og sko som pynt.

3. Hvordan vil du helst tilbringe lrdagskvelden?

-Tja, i sengen?! (Mamma, jeg bare tuller!) P et spa der jeg fr nydelig pleiende behandling eller i sofaen uten at en eneste husarbeidsrutine venter p meg. Mulig jeg setter en knapp p den siste, sfremt det innebrer et varmt ullteppe og en boks cola.

4.Hvordan klarer du sove s lite?

- Rett og slett fordi jeg blir vekket s ofte. Men om jeg skal vre litt seris s m jeg bare si at det er helt utrolig hva kroppen takler nr du m. Samt at jeg har en natt i uken med fast svn, og stakkars den som prver frarve meg den! (For eksempel telefon om natten eller noen som vekker meg fr alarmen ringer!)

5. Har du mange truser?

- Ja det har jeg, kanskje litt flere enn jeg trenger. Men i krisesituasjoner som nr vaskemaskinen streiker er det helt klart en fordel. (S n skal jeg klare meg i 3uker fr jeg er ndt til vaske, eller handle. Dessverre mangler jeg 2uker med sokker, s det er vel ikke helt realistisk.

6. Hva er ditt beste skjnnhetstips?

-Lurer veldig p hva jeg har tenkt nr jeg spurte meg selv om dette, ettersom jeg faktisk ikke kan svare. Men jeg fr bare henvise til Cecilie min, for hun kan alt snt. Uten henne ville jeg gtt rundt med skoger over ynene og uren hud som en tenrings gutt! (For ikke snakke om de rare bulkene jeg har ftt i ansiktet, som p mirakulst vis ble bedre etter at jeg kjpte en snn serumting hun sa var bra.)

7. Hvordan havnet du p to sider i VG?

-God sprsml, ettersom de fleste ikke bare ramler innom avisen snn helt uten grunn. Men jeg skrev alts et innlegg om barn og mobilbruk for lenge siden, og ble kontaktet av en journalist som skulle skrive en sak om det. Tenkte som s at dette var noe jeg nsket utale meg om, og vips havnet en fotograf hjem til oss. S det var ikke jeg som oppskte dem, s glad i oppmerksomhet er jeg ikke. (Bare synd de glemte nevne bloggen min, hadde ikke skadet ftt noen flere faste lesere s jeg kan klatre oppover listen stjele plassen til noen av rosabloggerne som ligger der!)

8. Hvordan holder du liv i kjrligheten etter tre r med minimalt med svn, to unger og noen krevende utfordringer?

- Jeg vasker klr, han vasker kopper! Har kommet frem til at det m vre lsningen p alle problemer, ettersom vi ikke krangler om noen ting. (Det hender at vi kjefter litt, som nr han slenger sure sokker p stuegulvet eller nr jeg ikke stetter ting i oppvaskmaskinen, men det er alt!) Ellers har jeg skrevet et innlegg om nesten dette fr, som du kan lese her.

9. Hva er din strste drm i yeblikket?

- kunne sitte p do uten at noen vil holde meg med selskap, informere meg om noe eller rett og slett terrorisere meg med pne og lukke dren. Eller et helt fjell med penger, s jeg kan kjpe et hus s vi fr litt bedre plass.

10. Hvordan fant du p skrive en rekke idiotiske sprsml og tro at andre synes det er god underholdning?

- Jeg flte meg pvirket av alle andre som hadde sprsmlsrunder p bloggene sine! Jeg kan jo helt klart ikke vre drligere!

(Til slutt kan jeg jo tilfye at jeg kan svare p sprsml om noen skulle vre nysjrig p den snodige personen som skriver denne bloggen. Jeg kan til og med vre litt seris om jeg prver ekstra hardt, bare fordi jeg er s takknemmelig for dere som leser her hver dag! )


(Skrytebilde, saken ligger p VGpluss, og der m du desverre betale for lese! Men var i papiravisen ogs!)

Sprsmlsrunde til meg selv!

N er det tett fr jeg sier ja til baby, for hvem kan vel motst et fantastsk st liten trering som m grte litt fordi han synes familien vr har plass til en liten jentebaby?! Og fordi han savner den s mye.

Men n var det ikke det jeg skulle skrive om, jeg tenkte at siden det er s utrolig populrt med disse sprsmlsrundene m jeg hive meg p trenden.

S jeg tenkte lage noen sprsml til meg selv, som jeg tror dere lurer p.

1. Hvorfor er du s distr p hjemmebane? (Okei, noen i familien leser alt tullet jeg skriver, mest av plikt.)

2. Hva fikk deg til kjpe to nye vinterjakker, nr du kunne klart deg med en? (H, hva er det for et sprsml?!)

3. Hvordan vil du helst tilbringe lrdagskvelden? (Morsomt, noen som vil gni det inn at jeg er blitt gammel?!)

4. Hvordan klarer du sove s lite? (Ser at jeg har noen lesere som ikke har barn og gjerne sover 12timer i dgnet!)

5. Har du mange truser? (Sukk, det m jo alltid vre noen med et litt perverst fokus som stiller sprsml!)

6. Hva er ditt beste skjnnhetstips? (Ehh, skjnnhet?)

7. Hvordan havnet du p to sider i VG? (Nysjrig eller sjalu kanskje?)

8. Hvordan holder du liv i kjrligheten etter tre r med minimalt med svn, to unger og noen krevende utfordringer. (Sprsml til meg selv, er spent p svaret.)

9. Hva er din strste drm for yeblikket? (Noen m jo stille teite sprsml, som om jeg klarer velge!)

10. Hvordan fant du p skrive en rekke idiotiske sprsml til deg selv og tro at noen andre synes det er god underholdning? (Grinebiter?)



Svarene p sprsmlene mine vil forhpentligvis komme i lpet av kvelden, om jeg ikke skulle sovne av fr den tid!

Tenk gjre noe s alvorlig som bruke et smykke med et kors!

Det er rett og slett fantastisk hvor store saker vi kan lage av smting. Har vi det virkelig s bra at vi m skape en fjr til ti hns, en hane og en hnsegrd? Er det ndvendig g rundt og fokusere og irritere oss over sm saker som bare er bagateller i det store bilde?

Denne gangen er det snakk om noe s lite som et smykke, et kors som hang rundt en kvinne hals p jobb. Kanskje en kjr gave, en trygghet eller rett og slett bare pynt. Men det er galt, ulovlig og en skandale, tenk at hun kunne finne p bruke et symbol rundt halsen, noe s sttende?!

Men hvorfor skal det ikke vre lov? Fordi en liten gruppe mennesker fler det sttende og velger g rundt irritere seg over noe som fleste ikke legger merke til? Fordi noen f personer har det alt for godt i livet og m gjre det surt for alle andre? Fordi noen alltid m ha noe vre negativ rundt?

Selv om jeg synes det er ekstremt irriterende at mennesker jeg ser har klr med rde prikker, ville det ikke falle meg inn klage p det. Jeg lukker rett og slett ynene og ofrer det ikke flere tanker

Om jeg skulle lage en stor sak av det som mtte irritere meg ville jeg ikke ftt mye tid til det som betyr noe i livet, og jeg ville heller ikke fle det srlig bra med meg selv. Jeg ville lrt mine barn at det er greit dmme, kritiser og bestemme over andres tro, sitt i strid med det jeg nsker lre dem.

Skal det vre slik at de ulike religionene skal rakke ned p hverandre, krangle over hverandres symboler og skikker? Skal vi virkelig vre s trangsynte at vi skal fjerne alle kors, forby alle hodeplagg og slutte tegne hoder p tegningene vre?

N tenker du kanskje at jeg har dobbeltmoral s det svir, siden jeg velger skrive om dette . Men jeg blir stadig like forundret over behovet vi mennesker har av klage p hverandre uten at det er noen god grunn bak. For det er faktisk ikke en god grunn at du mtte mene eller tro noe annet en naboen.

La de som nsker bruke kors f gjre det, la de som fler trygghet med hodeplagg fr bre dem og for all del vis hensyn til at alle mennesker er forskjellige og har ulike livssyn. Prv se etter det som er bra med ulikehet, istedenfor frykte det. For om vi skal ha noe hp om lre vre barn inkludere alle, s m vi starte med oss selv.

#mammablogg

Nei,nei, nei, det skulle ikke vrt mulig!

N har jeg virkelig grunn til sitte i skittentyshaugen og grine!

Det er f ting jeg frykter, men en ting str ganske hyt oppe p listen over ting som gir meg panikk, med hjertebank og kaldsvette! Som mor i en smbarnsfamilie er det bare trykke p alarmknappen, for dette er ingen velse. Vaskemaskinen har bestemt seg for streike, og selv ikke lovnad om bde rengjring av smussoppsamlertingen og lovfestede pauser i lpet av dagen vil f den til samarbeide.

Og det sier seg selv at i et hus fult av gutter, og da spesielt smgutter har vi et rimelig stort behov for vaske klr, faktisk hver dag. (Utenom sndag, da tvinger jeg ungene til g i nattklr hele dagen! Eller var de som insisterte p at de skulle g i dem, litt usikker.)

Siden jeg ble fdt uten husmorgener blir det alts ikke vasket klr fr jeg har en maskin som fungerer, s om du skulle mte p mine barn og se at de har flekker p klrne er dette grunnen. Vanligvis er jeg veldig nye med personlig hygiene og fr nesten angst nr jeg ser at guttene ikke har rene klr p seg.

Jeg har ogs ganske drlig hukommelse, ettersom jeg ikke klarer lokaliserer nr vi kjpte vaskemaskin eller hvor vi har lagt garantien. S n m jeg med andre ord rydde i en hel haug med papirer som jeg har gjemt i en eske, og ignorer ganske lenge.

"Finner ikke feilen mamma!"

En annen ting jeg skal gjre er finne frem regnklr som skal brukes under mltidene, for her skal vi spare p klrne!

#mammablogg

Bilder fra Troms.

Siden solen ganske snart forlater oss i nord mtte jeg ta noen bilder av den, s jeg har noe se tilbake p ilpet av den lange mrketiden. Lyset er helt nydelig i Troms p denne tiden, og det skal ikke mye til for f noen gode bilder. Vinteren er et faktum, til tross for at det meste av snen regnet bort ilpet av uken som gikk.

Husk bndtvang, reger med skilte sikter til mannfolkene, s mitt mtte sitte i bilen nr jeg tok noen bilder. Hvem husker liksom ta med seg tau?!


Nydelige Troms p en vakker vinterdag.

Bildene er tatt p Kvalysletta som er den beste plassen i Troms ;)

Kan ikke si jeg gleder meg til en lang tid uten sol, men mrke kan vre sjarmerende p sin mte ogs.

Det var rett og slett iskaldt ta bilder denne dagen, men det kjente jeg ikke fr jeg var ferdig.


Morsomt at bare litt vinkling p kamera kan skape s ulike bilder av samme motiv.

P dette bilde ser du tromsdalstinden, som jeg faktisk har vrt p toppen av i mine yngre dager. (M vel bare innse at jeg ikke er 17mer, desverre!)


Mammas hageblomster mtte gi etter for kulden.

Utsikten fra huset vrt, nesten litt romantisk.



Det siste bilde er det sikkert ikke s mange som vil like, siden det er s mrkt. Men jeg tror faktisk at det er favoritten av bildene jeg tok i gr. Det er s mystisk og drmmende, nesten litt magisk.

Ha en strlende sndag :)


Utprving av nytt yrke, flyttehjelp!

Tenkte jeg skulle gjre et forsk p et nytt yrke, og denne gangen valgte jeg flyttehjelp. Mitt kjre sskenbarn og familien skal flytte nrmere oss, s da kan jeg selvflgelig ikke si nei til hjelpe.

Problemet blir at jeg sliter veldig med bekkenet for tiden, og det blir heller ikke bedre av at jeg har en prolaps i ryggen som er mindre sammarbeidsvillig. S jeg tok fort p meg rollen som arbeidsleder.


Men jeg klarte helt fint passe p bananeskene!


Videre passet jeg p at stigen til kyesengen ikke ble borte i alt rote.


Heldigvis var det noen som gjorde litt mer enn meg ;) Men jeg hjalp til, helt sant!

S tok jeg ansvar for lampen, s den ikke skulle knuses i alt styret. (Litt upraktisk at jeg mtte g over isen for f den inn, s det hele endte nesten med katastrofe! Bambi p isen er sikkert den beste forklaringen.)

Det frste som ble montert opp var TVen, og siden det var nasjonal strikkekveld endte jeg opp foran den s jeg ikke skulle sitte i veien for alle sammen! Det er ogs en viktig jobb;)

PS. Jeg tror ikke dette er rett yrke for meg, s det er kanskje like greit at jeg fikk en avklaring i gr p at jeg fr fortsette med den jobben jeg gjr i dag! S mine kjre kollegaer m slite med meg en god stund til!