hits

oktober 2016

"Fersk middag" hver dag fra frysedisken p butikken.

At det skal vre s uforstelig vanskelig handle en gang i uken og planlegge middager for 7dager i slengen! Ja det er faktisk en uoverkommelig oppgave p lik linje med en snartur til Mount Everest. Alle forsk p gjennomfre en effektiv matplanleggingsrunde faller i staver og du kan ta deg faen p at vi ender opp p butikken minst fem av syv dager. 

Nr jeg tenker meg om innser jeg at det er flere rsaker til at vi ikke evner til denne typen effektiv familieplanlegging, og selv om det er grusomt irriterende tar jeg det med knusende ro. Middag blir det, selv om den handles samme dagen. Men p en annen side hadde det vrt fint fjerne irritasjonsmomentet og ikke minst spare oss selv for litt ekstra stress. Og det siste vi vil ha er stress. 

Vel, motivasjon er kanskje ikke det strste problemet for vi snakker stadig vekk om hvor effektive vi skal bli, problemet er handlingen. (Ja faktisk i dobbel betydning, bde det fysiske vi skal gjre og selve shoppingrunden.) Mulig at vi kunne tjene p planlegge nr vi skal snakke om middager bedre, for som regel blir det i bilen etter jobb hvor begge er slitene og overhode ikke har noen ideer om hva det skal bli til middag. Og ettersom jeg har plagt mannen lage middag her i heimen iflge han, s har jeg ikke s mye jeg skulle ha sakt. (Og jeg kan ha mye si om saker og ting, s det hender jeg blir litt sur om jeg ikke kan gjre det.) Et annet problem er at vi aldri finner gode forslag p enkle, effektive, rimelige og ikke minst gjennomfrbare middager nr vi trenger det. De husker vi nr vi har lagt oss om kvelden eller nr vi er p vei p ferie og i andre situasjoner hvor middagsretter ikke kan forstyrre det vi holder p med og det ikke er tid eller sted for skrive ned alternativene. 

Av og til klarer vi komme s langt at vi fr krotet ned 7middager p en liste og planlagt innkjp deretter, og da er det nesten kryss i taket og vil jubel. Det er langt fra lett finne matretter som passer inn i hverdagens tempo og mas og dagsform og andre variabler jeg ikke har regnet med. Men som regel tar vi gleden p forskudd og innser rimelig fort at det ikke gr  handle p sndager eller helligdager. Og vi vet godt at nr vi utsetter handlingen, ja da blir den gjerne forskjvet i mange, mange uker, helt til handlelappen er forsvunnet. 

De f gangene vi bde klarer planlegge og handle inn middagene kan du vre helt sikker p at et eller annet kommer i veien s hele middagsplan m legges om, vi fr middag hos min mamma(som vi ikke sier nei takk til), eller vi har glemt x-antall ting p handlelisten s vi uansett m ut kjre. 

Nr jeg tenker meg om kan vi like greit forsette som fr, for det er like mye stress planlegge middagen og handle en gang i uken, i alle fall om du er en smule uorganisert og utsatt for uforutsette ting. Og det hjelper heller ikke p at vi har s liten lagringsplass at vi ikke kan storhandle mye i slengen. 


Takk og pris for at vi ikke m skaffe rvarene selv, men kan betale for dem p dagligvarebutikken. Ellers ville vel ungene ha sultet! 


S fr det bare vre at vi kanskje bruker litt mer penger enn ndvendig, for vi kaster mye mindre mat en de gangene vi har handlet inn mye i slengen. S det er ikke bare negativt at middagen blir handlet en-to timer fr den skal spises. Og med litt velse kan jeg sikkert lre meg google middags forslag nr vi skal bestemme hva vi lage.

En dag skal vi bli flinkere, men ikke i dag! 

Facebooksiden min finner du her. 

Snart klar til julemesse!

Siden mor og far er regnet som drlig selskap her i huset, forsvinner ungene ut s fort klokken slr 10 p sndagene. (De fr ikke g ut fr, for de er morgenfugler begge to og ville nokk irritert vette av andre foreldre om de kom lpende p dren for tidlig.) Og jeg skal innrmme at det er ganske godt kunne synke ned i sofaen med strikketyet og et eller annet som fungerer som bakgrunnssty p tv. Som regel varer ikke stillheten s lenge for minstemann holder seg i omrdet og stikker stadig hode inn dra for rope " MAAAMMMAAA!" uten egentlig ville noe. Eldstemann springer rundt med telefon foran seg og menger seg med andre spilleglade unger som leter etter virtuelle dyr. Men om han skulle bruke opp mengden nett fr mneden er over ligger han som regel p sofaen med et Donald pocket eller en bok, og s passer han p klage over hvor kjedelig han har det er med jevne mellomrom. Og alle forsk p motivere han til gjre andre ting enn klage avskjres med at jeg ikke forstr noen ting. Foreldre alts, de er og blir ubrukelige. 

Denne sndags formiddagen har jeg brukt p planlegge gjre klart til frste julemessen neste helg. S n har jeg laget eg oversikt over alt jeg skal selge og planlagt hva som m til for at det skal bli bra. Og i r skal jeg prve selge glass og flasker jeg har pyntet, s jeg er spent p om noen kjper det. Vanligvis er det sokker og votter som gr mest av, men det har jeg lite av. Jeg har ogs laget masse smplagg av restegarn som votter og hals til dukker, s fr vi se om noen ser nytten i det. I grunnen gleder jeg meg, for det bruker vre koselige dager. Og i r betyr den ekstra fortjenesten mye, for det skal sponse turen vr srover med minstemann. 


Som vanlig nr jeg holder p med dette fylles stuen og det blir uframkommelig for alle andre en meg, men mannen tar det heldigvis med fatning. 

Noen juletrr mtte til for understreke at det er en julemesse vi skal p. 


Ha en strlende sndag. 

Facebooksiden min finner du her! 

6r og ingen svar.

Igjen str vi ved et veikryss og undrer hva vi skal gjre. Skal vi hre p sykehuset som mener at det ikke er noe biologisk feil, eller skal vi flge den lille vonde flelsen i magen som sier at dette ikke kan stemme. Og uansett om det er biologisk eller ikke, hvorfor eksisterer det ikke noe behandlingstilbud for barnet vrt? Tilbudet vi fikk om adferds skole er bare glemme, for det frste er det urelevant for vr del og for det andre har vi faktisk vrt gjennom den undervisningen tidligere. 

Vel situasjon er i alle fall den at p sist besk p sykehuset var konklusjon at smertene er et skapt problem av revis med utredninger av sykehuset og "smertefokus" i hjemmet, at det var mulig at det var noe som feilet guttungen til begynne med, men at nervesystemet har lst seg og fortsetter sende ut "faresignaler" som betyr smerter etter at skaden var leget. Han er vist nok et av de bedre utreda barna som er under behandling p sykehuset. Mye mulig at dette er helt korrekt, men br vi ikke hjelpe barnet n da?Uansett rsak er smertene like reelle for han og like krevende, skal vi bare vente se til han er voksen m ta ansvar for seg selv?  Skal hele hans barndom kastes bort, selv om noe kan gjres? 

Vi mangler svar p en god del av de sprsmlene vi sitter med, selv om de ble fremmet under den kjappe konsultasjon p lokalsykehuset fikk vi ingen klare svar.  Som vanlig er alle "symptomene" plassert i egne rom uten vindu, og det er ingen tanke om at det kan vre en sammenheng mellom svnproblemene smertene. Vi har lenge sett at svnproblemene er en dirkete flge av smertene, men vi skal prve nok en runde med kroppens eget svnhormon bare for se om det kan hjelpe. Klart vi gir det en sjanse, selv om vi har drlig erfaring fra sist runde. Virker det er det helt fantastisk, virker det ikke vil jeg sitte med en bitter flelse av at vi igjen har gitt han undvendige medisiner som kunne vrt unngtt med lytte til oss. 

Jeg er frustrert og lei, jeg har lyst  grine og gi opp. Flelsen av vre en elendig mamma henger over meg, og selv om jeg vet at vi har minimalt med fokus p problemene til minstemann hjemme, mistet jeg sikkerheten min i mte med legen p sykehuset. 



Men selvflgelig kan jeg ikke gi opp, for den eneste som taper p det er en ulykkelig liten gutt som synes det er fryktelig urettferdig at han ikke klarer like mye som de andre barna. S neste ml blir spare nok slik at vi kan reise srover til en privat barnelege, en ekstra mening kan umulig skade uansett om resultatet blir det samme. Og i beste fall kan vi f et behandlingsopplegg uansett rsak. Det er lenge siden vi inns at dette er et vedvarende problem som ikke forsvinner om vi bare "venter litt". Helst skulle vi hoppet p et fly i morgen, men det koster for bde fly, opphold og privatklinikk. Vi har jo bare ventet seks r allerede, s litt til fr vi tle. Jeg hper jeg vil f inn noen kroner ekstra p rets julemesser. 

Har du noen rd om gode private barneleger legg gjerne igjen en kommentar!

Facebooksiden min finner du her.