oktober 2013

En jentebaby i julegave!

Jeg er ikke klar for å få flere barn med det første, og kan skrive under på at det holder med de to jeg har, spesielt med tanke på hverdagen vår. Men det bryr ikke minstemann i familien seg om, for han har funnet ut at vi må få en baby i julegave, en jentebaby! Jeg kjenner panikken bre seg med tanken, og ser for meg et liv helt uten søvn, en kropp som blir hundre ganger mindre samarbeidsvillig enn i dag og en særdeles umulig oppgave med å løse logistikken rundt hverdagen. 

Jeg griner nesten når jeg kommer til tanken om at jeg faktisk må gå gravid igjen, og får angst når jeg husker på hvordan det var å føde. For ikke snakk om at jeg har noen romantiske tanker om å først vagge rundt som en oppblåst flodhest for så å skulle gå gjennom et mareritt av smerter uten sidestykke, frivillig! 

Babyer er søte de, og jeg synes det er kjempekoselig å holde på dem. Men når vi endelig har kommet oss gjennom den slitsomme småbarnstiden med bleier, røre alt som ikke er lov og konstant våke over perioden føler jeg ikke for å ta fatt på det igjen. Så jeg foretrekker å låne babyer, for så å returnere dem i det samme de lager litt for mye lyd! 

For jeg nyter at vi ikke må bytte bleier, gjemme unna alle småleker, drasse på en enorm barnevogn og alltid sitte ytterst på sofakanten for å være klar til redningsaksjon. 

Så jeg må bare skuffe den lille tassen som ønsker en jentebaby i julegave, for ut av meg vil det ikke komme noen babyer med det første, og det har jeg heller ingen problemer med å innrømme. 

Og han ønsker seg virkelig en baby i familien, for han er villig til å dele på mamma og pappa, sove hele natten i egen seng og måtte vente på tur når babyen trenger hjelp. Han har til og med lovet å gi mat til babyen og bytte bleier! Og som han sa: ?Mamma du kan jo bare prompe ut lillebabyen, for den kommer jo ut av rumpa! Det e ingen problem det!? 

Den følelsen!

Den følelsen når du sitter midt i skittentøys haugen på størrelse med Mount Everest og griner dine modige tårer, fordi du etterpå må stå å lage middag til familien selv om du er så sliten at føttene helst vil legge seg i sengen selv om hjernen nekter. 

Noen dager er helt klart mer slitsomme enn andre, og som den optimisten jeg prøvde å være i går når jeg la meg var jo dagen dømt til å bli katastrofe. For i går bestemte jeg meg for at jeg skulle være et solskinn når jeg sto opp, og ikke den orkanen jeg bruker å være. Jeg skulle med andre ord smile, snakke rolig og utføre alle morgenrutinene i en munter melodi svevende på en særdeles rosa sky. Ikke så veldig realistisk med andre ord, siden jeg normalt sett ikke er snakkende til før etter frokost og noen timer til. 

Men jeg gikk på med godt mot, og klarte å smile når jeg fikk beskjed om at nå måtte jeg komme meg ut av sengen etter at alarmen og to stykk høylytte barn hadde gjort store forsøk på å få meg opp. Jeg sto opp og tasset inn på bade, der oppdaget jeg at det var iskald. Og istedenfor å hyle av frustrasjon fant jeg frem de største ullsokkene som var innen rekkevidde. Fortsatt smilende og fornøyd. Mulig at tanken på synet av meg selv i evas drakt og ullsokker gjorde sitt til at dette gikk bra. Så skulle barna få på seg klærne sine, og istedenfor å bli utålmodig gjentok jeg bare beskjeden 14gang, helt til klærne var på. OG det var faktisk en ganske stor bragd, for jeg er altså ikke den som snakker så mye rett etter at jeg har fått opp øynene. Så skulle maten lages, og da fant flasken med solbærsirup ut at den skulle sette meg på prøve, men å renne ned bak steikeovn. Alltid en sikker vinner når det kommer til tap av kontroll. Men jeg bet tennene sammen og klistret på meg det mest falske smilet jeg klarte. 

Resten av dagen gikk på samme måte, men i det samme sekundet som klærne skulle finne veien inn i vaskemaskin kastet morgensurheten seg over meg, i tredobbel styrke. 

Til alt hell kom en liten engel tassende inn på badet, ser på mammaen sin med store øyne og sier ?Søte mamma min, skal vi ikke dra å spise litt sushi i dag?? 

Så i dag ble det sushi til middag! 

Ps. Jeg skal aldri prøve å være noe solskinn som flyter på rosa skyer flere ganger om morgenen, jeg har lært! 


Ikke bilde av Mount Everest, men en fjerdedel av det som lå på badet i dag, minst!

#mammablogg

Hvorfor inviterer ingen meg?

Det var en gang en liten jente, som gikk i en passe stor klasse. Hun virket alltid glad, og det var ingen som bet seg merke i at hun ikke hadde noen gode venner. Hun var alltid sammen med noen på skolen, og det var ingen som sa noe på at hun alltid gikk hjem alene. Årene gikk, og hun var alltid den som manglet invitasjon når noen skulle feire noe i klassen. Det var ikke slik at alle utenom henne ble invitert, for det var alltid noen flere som ble utelatt. Men hun fikk aldri en innbydelse, for det var jo ingen som var bestevenn med henne. Så selv om hun hadde mange venner, var det ingen som husket på henne. 

Tiden gikk, og jenten ble mer og mer innesluttet, for selv om det ikke var noen som stengte henne ute i leken på skolen, følte hun seg alltid ensom. Hvorfor ble aldri hun invitert? 

Det er lett å ikke se disse barna, helt normale barn som kanskje er litt sjenerte, som tilsynelatende har det bra. Og på grunn av dette velger jeg at mine barn får be alle, eller guttene/jentene. Jeg skal ikke være med på at disse barna går rundt alene og føler seg mindre verd. For i mine øyne er det et samfunnsansvar å ta vare på barna, uansett om de er mine eller noen andres. Om vi skal lære våre barn gode verdier, må vi lære dem å se også dem som står utenfor. Ikke alle er født med en personlighet som gjør at de utmerker seg og blir spennende, og som gjør at de blir regnet som en god gjest når det skal feires noe. 

Jeg har ikke verdens beste råd, men jeg velger heller å ofre litt på pynten for at alle skal være med, eller faktisk feire bursdager sammen med andre barn som har det i samme tidsrom. For uansett hvor lite penger jeg vil ha, så skal ikke det være en unnskyldning for at noen blir utelatt fra det gode selskap. 

Tenk litt over dette neste gang det skal feires, for ønsker vi virkelig at noen skal få lov til å stå på sidelinjen å se på de andre? 

Og til deg som måtte være uenig med meg i dette, hva om det er ditt barn som plutselig havner i denne situasjon? Skal du da bruke argumentet om at barn like greit kan lære med det samme hvor hard og brutal verden kan være? Skal du fortsette å si at barnet har seg selv å takke når det ikke har venner? Skal du gjemme deg bak et påskudd om dårlig råd eller dårlig plass? Skal du insistere på at det fortsatt er tull å gå rund å være redd for at barn skal bli ?lei seg?? 

 

Klokkestilling, moderne terrorisering.

Så måtte vi stille den jævla klokka igjen, å vi må på nytt gjennom en ny runde med nye søvnrutiner i huset. For mine barn ble faktisk ikke født med en automatisk innstilling som gjør at klokken i dem stilles av seg selv, ikke fulgte det med bruksanvisning så jeg kan stille den manuelt heller. Noe som resulterte at vi tok morgen klokken fem i dag, og garantert de neste 7ukene også. Kjempegreier spør du meg, ettersom vi ikke har en smule med søvnforstyrrelser og manglende søvn i utgangspunktet.

Jeg får bare takke meg lykkelig for at ingen av oss må være på jobb i dag, for jeg ville garantert kommet en time feil. Og jeg er også svært glad for at det ikke er jeg som har jobbet en ganske så urettferdig time gratis i natt, for det har seg aldri slik at det er de samme personene som er på jobb de to gangene i året vi stiller klokken. Så det betyr at noen får en time ekstra betalt på våren, og noen andre må betale for den på høsten. 

En annen ting som er ganske bra i øyeblikket er at vi ikke har dyr, for de har heller ikke automatisk klokkestilling! Må hunden drite klokken syv hver morgen, kan du jo tenke deg selv hvordan det blir en stund fremover når klokken er stilt. Og de fleste foretrekker å sove på natten, ikke stå opp og gå tur. 

Så har du alle som går på medisiner, som egentlig burde få dem til riktig tidspunkt på grunn av virkningen og varighet. En time har mye å si i mange tilfeller, og slik som samfunnet er lagt opp er det helt klart på tide å droppe den totalt idiotiske klokkestillingen. Så det skulle faktisk ikke være nødvendig å utsette kroppen til mennesker som er avhengie av medisiner for slikt stress. 

Greit at vi får det lysere en time tidligere på vinteren, men for å være helt ærlig driter jeg i lyset om barna mine kan få lov til å beholde sine normale søvnrutiner, uten at vi må endre dem to særdeles slitsomme ganger i året. Vi bor i et moderne samfunn, og vi har tilgang til både strøm og lamper som kan gi oss lys. 

Så kan ikke en eller annen person som sitter i regjeringen få ut fingeren og tvinge igjennom et forslag for at vi skal få avskaffet dette plageriet av dyr og mennesker? For jeg kan ikke se en eneste god grunn til at vi holder på slik. 



Del gjerne innlegget så kanskje det når ut til dem som kan gjøre noe med dette, for jeg tviler på at jeg er den eneste som sitter med disse tankene! 

Ps. Om du skulle være uenig med meg er du hjertelig velkommen hjem til oss når klokken stilles, så kan du få oppleve hvordan det er med det totale kaos forårsaket av en helt meningsløs handling. 

Kjære barn, kan dere sove litt lenger?

Hva er det for at barna har en innebygget klokke som gjør at de står opp før småfuglene i helgen når det er fri, men må vekkes når vi skal på jobb, skole og barnehage i ukedagene? 

Jeg bare spør, for det slår meg at hver eneste lørdag har jeg to stykk gutter oppe lenge før klokken er påtenkt å ringe i ukedagene, og jeg kan love deg at med det lydnivået de holder så våkner alle andre i huset også, muligens i gaten. 

Men hvorfor i alle dager er barn født med en klokke som ringe hver lørdags morgen så foreldrene ikke skal få en sjangse til å sove litt ekstra? For det må jo være en medfødt refleks som er skapt for å gi foreldrene litt ekstra hodebry. Håpløs er den i alle fall, for jeg hadde helt klart fått en bedre lørdag om ungene hadde sovet litt lenger enn til klokken fem. 

Vi har prøvd flere ganger å få dem til å sove, men alle med barn i huset vet at det er en ganske håpløs oppgave. Så jeg har prøvd å lure ungene å si at det er mandag, selv om det er lørdag. Men de avslørte meg veldig fort, for de var fullstendig klar over at det var godteri dag. Så prøvde jeg med alarm, at de måtte ligge til den ringte. Det endte med at eldstemann stilte den tilbake sånn at den ringte klokken 06:03. Så har jeg vært en runde innom trusler, og truet med at lørdagsgodte ville forsvinne ut av vinduet, men nei. De ignorerte glatt tanken på at mamma frarøvet dem ukens sukkerdose. Når ikke det heller fungerte tenkte jeg at bestikkelser var en god ide, og jeg sa at om dem sov lenge skulle de få sjokolade. Men nei, sjokolade fristet ikke. 


(Smårampen en tidlig lørdagsmorgen!)

Så nå sitter jeg her, med øyne som går i kryss og hører på to stykk unger som prøver å rive ned leiligheten. At jeg er alt for trøtt for å roe dem ned får bare være, for min bedre halvdel kan godt stå opp å holde meg med selskap. (Evt overta barna så jeg kan legge meg å sove litt, med sov i ro i ørene!) 

#mammablogg #mammablogger #søvn #lørdag #helg #barn 

Instagram bilder.

Tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på å legge ut noen av de siste bildene på instagram her, siden skrivelysten var dårlig i dag. Men bilder kan jo fortelle mye de også.

Ikke baksnakking men bakfotografering.

Fikk nesten en mann i hode, og om jeg skal velge hva som ramler ned fra himmelen må det være snø. I alle fall om vinteren.

Romantisk kjøretur til jobben, det hender at tromsø viser seg fra sin beste side om morgenen.

Vgsaken, den måtte jo helt klart publiseres. Fikk nerver etter en stund, skummelt å være klistret utover en landsdekkende avis.

Sol om natten, kjenner jeg savner sommeren.

Skrytebilde av en perfekt bolle! Og kanskje ikke uten grunn at bare den vises frem... Hørte jeg fasadebygging?!!

En liten blomst som klorte seg fast når høsten kom.

Ekte søskenkjærlighet, så lenge det varte. Men fikk tid til å ta bilde!!

Dukke i magen, minstemann hppet det skulle bli en ekte baby... Fikk litt småangst med tanken på svangerskap så det blir ikke flere søsken med det første.

Så måtte jeg vise frem en kosetraktor jeg har laget.

Ja og til sist et sutrebilde når jeg holdt på å miste fingeren under arkivering av papir! Stakkars meg.

Ps. Du finner meg under steinihavet på instagram, og jeg blir veldig glad for nye følgere:)

I morgen er en ny dag.

I dag er jeg helt tom, tom for energi og tom for tanker. Jeg vil bare sove, synke sammen og sove meg gjennom vinteren. Det er torsdag og vi har avlastning, den dagen i uken vi får mulighet til å kjenne etter hva kroppen forteller oss.  

De siste ukene har vært krevende, kulden gjør at minstemann har mye vondt på ettermiddagene/kveldene og det er mye gråt. Han trenger nærhet og trygghet, et godt fang å sitte i å varme hender som maserer de små føttene hans. Natten har vært grei, noen oppvåkninger men ikke mer. Medisin hjelper på, men den ene dagen han ikke fikk den resulterte i en svært krevende natt, en natt med tårer og frustrasjon. 

Hvor mange ganger har jeg ikke drømt om at vi kunne ta bort medisin som han får, hvor mange ganger har jeg ikke ønsket at smertene skulle bli borte av seg selv. 

Det er rart med det, men når minstemann ikke er hjemme får jeg tid å tenke, tid til å kjenne etter hvor frustrerende alt er. Selv om jeg egentlig burde bruke kvelden og natten til å hente krefter. Men av og til trenger man å stoppe opp litt og kjenne på alle de negative følelsene. 

Selv om vi har lært oss å leve med ting slik de er, er det ikke til å legge under en stol at det krever mye. Hverdagen vår er langt fra den vi drømte om, men jeg ville aldri byttet den bort. For jeg har verdens beste små gutter, som gir meg like store gleder som bekymringer. De fantastiske små englene som gir mening til hverdagen, selv når jeg sliter meg i håret og har lyst til å hyle av frustrasjon. 

I morgen er heldigvis en ny dag. 

 

 

 

 

 

 

Leker kjendis i dag, klistret utover 2sider i VG!

Wææææ, er klistret ut over to sider i VG i dag! Derfor gjør jeg et unntak og legger ut bilder av den ene av guttene mine, siden bildene er i avisen. 




 Ellers har det vært en rimelig hektisk dag, som resulterte i en ekstrem hodepine. Jeg tenkte som så at jeg skulle legge sove en times tid på sofaen etter jobb og behandling, men for hver gang jeg sovnet var det en liten ramp som bestemte seg for at mamma ikke skulle sove. Å når det ikke var guttungene som brukte meg som hoppeslott så var det min bedre halvdel som hadde noe å formidle. Det hele endte med at mor i huset eksploderte, litt i alle fall. Og jeg tenkte at NÅ skal jeg få litt søvn, men så ringte mamma. Hun lurte veldig på om jeg hadde fått med meg at jeg var i VG sammen med smårampen. Jeg hadde tydeligvis glemt å formidle det videre til mine foreldre, så det var en veldig forundret pappa som leste avisen og fant datteren og barnebarnet der. (Har jeg nevt at jeg er en smule distre til tider?!!) 

 

Så jeg ga opp hele prosjekt soving, og får heller gjøre et forsøk på å ramle i seng tidlig i dag. (Og krysse fingrene for en lang natt med søvn!) 

 

PS. Om du skulle ha noe ønske om å lese om oss, finner du det på VG+ 

 


(Det føles litt rart å finne seg selv i VG, men heldigvis hadde jeg klart å svare på en voksen og gjennomtenkt måte, så jeg høres ikke ut som den surremammaen jeg til tider er! OG det beste av alt må jo være at leiligheten så ganske så strøken ut i bakgrunnen, noe som kanskje er litt langt unna sannheten...) 

Hvordan pynte med smykker!

Selv om jeg kanskje er over gjennomsnittet fornøyd med å tasse rundt i treningsbukser elsker jeg smykker. Så opp gjennom årene har jeg fått i hus noen få eksemplarer. (Husk at få er et relativrt begrep...) Nå har jeg jo funnet ut at det teiteste jeg finner på er å slenge alt i en eske, så jeg har like greit laget meg veggpynt av alt sammen, på en måte som gjør at jeg kan bruke smykkene om jeg ønsker selvfølgelig. Så i dag kommer det med andre ord et interiørtips fra meg, med mange bilder av samme ting! 

 

Siden vi bor i et lite kott har jeg benyttet meg av flere plasser der jeg samler opp «blingblinget» mitt, og kanskje mest for å fremheve at det faktisk finnes en kvinne i familien. (Kan være vanskelig å oppdage da guttene i familien okuperer store deler av plassen med deres gutteting!) 

 

Mitt hjørne, ganske upraktisk plasert rett utenfor romdøren til guttungene. Legg merke til skiltet over, lever helt klart etter de ordene. (En god grunn til å ha litt mange sko!) 

 

Noen kjøpte smykker og andre har jeg laget selv. 

 

Blomstersmykke, med litt støv på. Mulig at det trenger seg en luftetur i nærmeste fremtid! 

 

Et smykke for høsten må også til, som jeg fikk i adventskalenderen min sist jul. (Jada, jeg er teknisk sett voksen, men jeg tror faktisk verden går under om jeg ikke skulle få kalender i julen!) 

 

Må jo ha et innslag av rosa, så jeg etter hvert kan sikte meg inn mot den rosa bloggtoppen! (Må bare finne ut hvordan først, for synes det er litt vanskelig å forstå reglene for toppblogger. Så like de er må det jo være noen hemmelige normer som skal følges! )  

 

Så har vi en liten haug med div på badet, der ørepynten har selskap av hårpynt, som igjen får selskap av litt støv og annet småpjusk jeg bare la fra meg. 

 

Inne i et skap har jeg enda litt mer, samt et par esker med noen mer eksklusive smykker som skal få ligge i esken så lenge de ikke brukes. (Håper i alle fall de ligger inni der, men er ikke helt sikker!) 

 

Noen esker må til for å få plass til enda flere øredobber og annet jeg ikke var helt sikker på hvor jeg skulle gjemme unna. Er litt fasinert over at jeg eier sebraørepynt, da dyremønster ikke er førstevalget mitt. 

 

Noen litt eldre smykker henger på soverommet, mest fordi jeg har et personlig forhold til dem alle og ikke kan gi dem bort. Også her er det en miks av hjemmelaget og kjøpt. 

 

Enda et smykke. (Gikk tom for ord, så vet ærlig talt ikke hva jeg skal skrive, men det må være en kommentar under alle bildene, ellers ser det feil ut!) 

 

Samme problemet som med bilde over!

 

Mine første briller, til skrekk og advarsel. (Det heter jo at brillene skal pynte opp, men disse gir meg frysninger på ryggen. Kan være fordi jeg ikke ville bruke dem, i utgangspunktet!)

 

Ugla, som er enorm. Alle jenter med respekt for seg selv må ha et stort smykke, omså bare for pynt! 

 

Noen av favorittene, det turkise fikk jeg hos min søte lillesøster i gave og sverdet med vinger kjøpte jeg til meg selv! 



Nå håper jeg at dette ikke var så kjedelig lesing at du sovnet underveis, men jeg tekte at som en seriøs blogger var det viktig å vise frem litt #interiør #smykker #pynt #ideer #bloggtips #skjønnhet og min forfengelighet. Ettersom jeg har en mann som påstår at jeg noen ganger oppfører meg mer som en mann, enn den kvinnen jeg er...

 

Facebooksiden min finner du HER! 

At småbarnsforeldre ikke har tid til å trene er tull!!

Å ikke ha tid til trening når du har fått barn er bare oppspinn. Og si at tiden ikke strekker til er som å lyve for seg selv, og jeg skal selvfølgelig bruke meg selv som et godt eksempel. 

Her i huset har jeg flere heftige treningsøkter gjennom hele dagen. For eksempel hinderløype om morgenen, der jeg jakter på en svært så våken og opplagt treåring som ikke har sovet stort. Og det har heller ikke mammaen, men det stopper meg altså ikke i en god treningsøkt om morgenen. Her hoppes det over stoler, krypes under bort og springes rundt i en rasende fart for at medisin skal bli gitt. Vinterstid øker vi tempoet litt og bruker rå makt for å rydde frem bilen og veien, og bilen igjen fordi den er like borte som da jeg startet. Tipset er å flytte til Nord-Norge. Samtidig som du gjør dette skal du passe på to aktive gutter som selvfølgelig ikke står i ro å ser på, fange dem å få dem festet inn i bilen uten at den fylles med alt for mye snø. 

Neste runde er balansetrening, for å utføre dette trenger du en barnehage/skoleplass, uteklær og utstyr som skal flyttes mellom hjem og skole/barnehage hver dag. Her i huset må som regel minstemann bæres under den ene armen og klærne under den andre, samtidig som porten åpnes med den ene foten. Om ikke det er trening så vet ikke jeg. Så skal det stresses av gårde for å levere unge nr 2. Her skal også klær og utstyr inn, og om du ikke ønsker en særdeles lang treningsøkt på ettermiddagen er det en fordel at du går inn med utstyret og henger det på plass. Om du ønsker litt ekstra utfordring kan du ta på sko med høye hæler. (Dette går også for menn, men da må du nesten regne med noen rare blitt og spydige kommentarer. Kjøp sov i ro og putt i ørene, samt unngå øyenkontakt!) 

Så kommer ettermiddagen og du har begrenset med tid på å hente to stykk unger. En real intervalløkt med andre ord. Først skal skolegutten hentes, og her skal du løpe rundt mens du plukker opp klær gjennom hele skolen, samt leter etter ungen. Så skal du få med deg våte klær og ungen til bilen, få han inn og kjøre til barnehagen for å hente nestemann. Her må du igjen ta runden etter utstyr, samt samme økten som om morgenen med porten. Så kjører du til butikken, springer inn og plukker varer til middagen, legg gjerne til en ekstra øvelse å balanser alle varene i armene. Kun nybegynnere trenger handlekurv. 

I vinterhalvåret får du litt ekstra utholdenhetstrening når du rydder frem gårdsplassen, spesielt når du skal fjerne en 2meter høy brøytekant som er nøye kastet inn der du skal gjøre. 

Under middagen får du trent styrke. Hold en gråtende treåring på den ene armen og lag mat med den andre. Om du skulle søle noe bruker du føttene til å tørke opp. I tilfelle dette gir deg for lite utfordring kan du gjøre lekser med eldstemann så du får litt hodetrening med det samme. Kjøp gjerne matvarer som er i beholdere som nesten er umulig å skru opp, slik at hendene får litt ekstra utfordring. 

Så kommer tiden for husarbeid, støvsuging blir fort en god øvelse når du har en treåring hengende rundt foten. Løft gjerne stoler og utstyr et par ekstra ganger. Dusjen vaskes med tannbørst, slik at du får brukt armene litt ekstra. Nybegynnere kan godt bruke en oppvaskkost den første tiden, og for viderekommende er det anbefalt å bruke barnetannbørste. Støvtørking gjøres med føttene samtidig som du bretter klær. 

Så kommer leggetid, og du gjentar samme hinderløypen som om morgenen, samtidig som at storebror i huset legger ut ekstra hinder i form av legoklosser. Dette krever en svært god fysikk, slik at du unngår å treffe dem. 

Så som du ser har jeg ingen unnskyldning for å ikke trene, og jeg forstår ikke helt hvordan noen som har barn ikke får tid til dette. 



Ha en strålende kveld, hilsen en veltrent småbarnsmamma. 

#mammablogg #trening #hverdag #bloggtips

Snø VS sol, uværsbilder.

I dag ble det endelig litt tid til det stakkars kameraet som ligger litt for mye på hyllen. Vi tok en aldri så liten kjøretur på Kvaløya, med et lite stopp i Tromvika. Deler noen av dagens bilder, som egentlig skulle være tatt i strålende solskinn. Men så bor vi i nord, og her endrer været seg på minuttet. Men uværsbilder passer meg like bra, og jeg fikk tatt en del før himmelen bestemte seg for å ramle ned i hode på meg. 

 

 

Fortsatt litt sol, og optimisten i meg prøvde å blåse bort skyene. (Det gikk ikke!)

 

Uværet kjemper om plassen til solen. 


 

Kjenner godt at vinteren er på god vei, det var iskaldt å ta bilder ute i dag. (Høhø, ISkaldt!)

 

Uværet har kapret seg litt mer plass! 

 

Måsefar tok en pause, tipper han lurte veldig på hva som feilet de rare menneskene som kjørte et lite stykke, stoppet og tok bilder, kjørte litt til, tok noen bilder osvosv...

 

Noe sir meg at vi gikk mørke tider i vente, og med det samme jeg ramlet inn i bilen ramlet snøen ned i hode på oss. 

 

Måsemor og måsefar var ikke helt venner i dag, tipper at en av dem hadde en dårlig dag! 

 

Land i sikte langt der borte!

 

Kan se ut til at snøen har bestemt seg for å bli i år. 

 

Stein i havet! 

 

Og midt ute i ødemarken fant vi veiskilt! (Og det til tross for at det ikke var noe veikryss der!) 

 

Rart å tenke på at for noen mnd siden satt vi er en varm formiddag og spiste lunsj! 

 

Så måtte vi besøke søte Ask, en fantastisk søt hund. (Bare litt kjipt at jeg ikke kan ha hund selv...) 

 

Den perfekte modell, lå i ro og så i kamera! (Eller, jeg tror han så i kamera!) 

 

På vei tilbake hadde det blitt litt lettere på himmelen, og måsemor hadde tatt seg en aldri så liten alenetur. (Tipper det var hun som hadde en dårlig dag...) 


 

Håper du har en strålende lørdagskveld, til tross for dårlig utvalg på TVen! 

Lørdag ja, det hadde jeg glemt!

I dag våknet jeg i vill panikk, og nærmest kastet meg ut av sengen. Jeg var helt sikker på at det sto om minuttene og sprang inn på badet. Jeg klarte å treffe rett på toalettet, og prøvde å lokalisere klærne mine. 

I mitt hode var jeg helt sikker på at jeg hadde forsovet meg, at jeg egentlig skulle vært på jobb. Minstemann var våken, og studerte mammas oppførsel nøye, han flirte litt for seg selv og kjente tydeligvis igjen mammas stressoppførsel. 

?Mamma, i dag skal vi være hjemme, det er lørdag!? 

Jada, det stemmer jo ganske bra det. Det er lørdag og jeg jobber ikke helg mer, noe som betyr at jeg kastet meg ut av sengen helt unødvendig. Inne i meg ramlet det ut noen salige gloser som selv den mest hardbarka fisker hadde rødmet av. 

Resten av dagen skal brukes til lørdagsaktiviteter, jeg skal handle, rydde litt og kanskje kjøre en tur for å ta noen bilder i det fantastiske vinterværet vi har. 

Og i morgen skal jeg virkelig prøve å huske at jeg har fri, for starten på morgenen var litt mer stressende enn jeg hadde tenkt! 


Dagens outfit, selv om bilde er gammelt. Men her i huset vasker vi klær, så de kan fint brukes igjen! Legg merke til de supertøffe ullsåkkan mine, jeg er bra heldig som fikk dem! :D 

#mammablogg #outfit 

Advarsel til alle som ønsker å jobbe i helsevesenet!

Om du trodde jeg skulle komme med noen nøye utvalgte ord om hvor jævlig det er å jobbe innen helsesektoren er dette feil innlegg for deg, i dag skal jeg skrive om hvor miljøskadet du blir av arbeidet. Spesielt om du jobber på "gulvet". 

1. Frukt.

Om du elsker frukt og ønsker at ditt forhold til denne matsorten skal forbli uforstyret må du for all del ikke gå inn i jobben som helsearbeider! For med det samme du setter dine ben innenfor døren vil du lære at avføring måles i frukt. "I dag kom det et eple ut!" "På tide å sette inn tiltak, kom bare noe druer ut!"

2. Avføring.

Om du ønsker å konsentrere dine tanker om avføring når du sitter på toalettet, og ikke ellers vil du fort få problemer. Etter noen runder innom rumpevask bryr du deg ikke så alt for mye om hva andre gjør når du velger å snakke om avføring, det blir rett og slett like normalt som været. Nå kan dette føre til litt småkjedelige situasjoner under søndagsmiddagen med familien. Ta denne for eksempel, som mamma syntes var direkte ubehagelig og jeg ganske festlig. ?En gang jeg jobbet på sykehuset fikk vi en telefon fra naboavdelingen, de kunne fortelle at det lå et eller annet i vinduskarmen vår, i niende etg. De var litt bekymret for at noen av våre pasienter hadde mistet ut noe, eller at det lå en død fugl der å råtnet. Dette måtte vi selvfølgelig sjekke, og i vinduskarmen lå det et enormt eple og ventet på oss. (Les punkt.1) Nå er det ikke dirkete lett å få noe ut vinduene, og hvordan en skrøpelig eldre person hadde klart å klatre opp i vinduskarmen og dytte ut en bæsj uten at noen oppdaget det er ganske vanskelig å forstå. Rommet var tomt når det ble oppdaget, og siden klumpen var større en småfuglene måtte den altså stamme fra noen på innsiden. Meget komisk å se for seg en småfugl legge en ordentlig kabel!? (Om du ler litt nå er du helt klart i faresonen for å gå i fellen, du er på god vei å bli miljøskadet!) 

3. Telefonbruk. 

Du vil aldri kunne ta telefon på en normal måte igjen, og en automatisk telefonsvarer vil feste seg i hode ditt for bestandig. På de fleste plasser jeg har jobbet har det vært en telefon som ringte, og på alle plassene har samtalen startet slik: ?Hei, du snakker med Yvonne på barneboligen, eller sykehuset, eller avdelingen.? Dette glemmer jeg ikke av når jeg kommer hjem. Så det hender ganske ofte at jeg får høre ?Så bra at du husker hva du heter og hvor du jobber, men det holder at du svarer hei når jeg ringer til din personlige telefon!? Minnes også en gang mamma kunne fortelle meg at hun viste hva jeg het siden det var hun som gav meg navnet mitt.  

4. Dokumentering.

Om du skulle jobbe på en avdeling der det deles ut medisin, vil du oppdage at det er ganske strenge regler for dette, blant annet signering. Alt skal signeres for, og etter hvert blir det en innarbeidet vane. For eksempel ba jeg min bedre halvdel signere for at medisin var gitt her om kvelden, han så på meg som noe som hadde ramlet ned fra månen. Jeg har også store problemer når jeg skal skrive beskjeder til skole eller barnehage. Og når jeg skal gi beskjed om sykdom får jeg ofte lyst til å skrive noe slikt. ?Bruker hadde 38,9 i temp u.arm klokken 0630. Tydelig smertepåvirket, hoste med gult slim. Holdes hjemme i dag.? Samme problemet blir når jeg skal ha barnevakt, og da hender det at jeg ramler ut med dette ?Avføring x2 str plomme, spist 2skiver brød, drukket 300ml melk. Lekt med biler, samt lego.? 

5. Nakenhet.

Om du er av den typen som liker å under deg over hvordan andre ser ut under klærne sine bør du helt klart styre unna plasser som eldrehjem. Her vil du få et ganske realistisk bilde av hva en normal kropp er. For etter noen runder med kroppsvask, vil du stort sett se for deg hengepupper og løshud. Du vil også bli litt rundere i kantene når det kommer til om det er greit å være naken eller ikke. Vær spesielt obs på dette om du bor i samme hjem som tenåringer, som gjerne drar med seg venner hjem. De vil mest sannsynlig dø av skam om du vadrer rundt i undertøy en mandag formiddag. (Men om du har bikini på burde det gå greit, men undertøy er helt klart ?fyfy?!) 

6. Fysisk berøring. 

En ting vi som jobber med mennesker ofte gjør er å ta på andre, stryke dem på armen eller over håret. Dette kan ta seg ganske dårlig ut om du gjøre det på en uheldig forbipaserende som du spør om tiden fra, eller ber om en vei beskrivelse. Så selv om du stryker barnet du jobber med over håret, betyr det altså ikke at det er lov å gjøre det samme om du hilser på politiet en lørdagskveld på byen. 

Nå kunne jeg sikkert skrevet en hel del mer en dette, men siden alle mine år som omsorgsarbeider har satt sine spor så jeg ser ikke helt hva som er miljøskade og hva som faktisk er mine litt unormale personlige trekk. 

 
(Et eple, av den spiselige typen!)

Men om du synes at det jeg har skrevet over er skrekkelig lesing bør du helt klart holde deg unna omsorgsyrket, hvis ikke er det grønt lys og du kan med glede gå inn i en fantastisk verden med mange unike mennesker, for miljøskadene vil ikke plage deg. Det er alle andre som blir småflaue over din oppførsel?

#bloggtips #helse #sykdom #omsorgsarbeider #sykepleier #miljøarbeider #fagarbeider #miljøterapaut #avføring #humor #miljøskade

Endelig var nysofaen på plass!

Jeg har i lange tider ventet på den dagen vi skulle få en ny behagelig sofa med plass til hele familien inn i stuen, og jeg har ventet og ventet på at leverandøren endelig skulle få fingeren ut! Noe som skulle vise seg å være litt vanskelig for dem, ettersom den tydeligvis var limt fast. (Unnskyld utrykket, men du vet at jeg er fra NordNorge sant? Vi er gjerne kjent for å være litt vulgær og udannet i språket vårt! Men jeg prøver etter beste evne å pakke det litt inn, så mine skriverier skal passe for alle.) Heldigvis for vår del hadde vi valgt en forhandler som virkelig var serviceinnstilt, og som så problemet vårt når det kom til ulempen med å ikke ha en sofa! De gav oss tilbud om samme typen sofa, men i en annen farge som de hadde på lager. 

Så i dag fikk min bedre halvdel i oppgave å hente sofaen, og få den inn. (Noe som ikke er så lett som det høres ut, for han mangler muligheten å bruke den ene armen sin for øyeblikket, enten produksjonsfeil eller skade, enda litt usikker!) Så jeg regnet med at det ble min jobb å bygge den sammen, for selv om den ikke er helt flatpakket skal det litt arbeid til før en sofa kan sittes i. 

Når jeg ble hentet på jobb kunne min bedre halvdel fortelle at vi hadde husket nesten alt når det kom til sofaen, men vi hadde altså ikke målt om den kom seg inn ytterdøren og klarte svingen inn til stuen. Jeg kjente angsten tok meg og vurderte å gjøre som små barn, holde seg for ørene og rope så høyt jeg klarte så jeg ikke skulle høre resten av samtalen. Heldigvis hadde de klart å få den inn, etter at en dør var fjernet og div andre møbler var flyttet. Så det var bare å glede meg til jeg kom hjem, for nå måtte den skrues sammen. 

Men tror du ikke luringen hadde gjort det, så det første jeg kunne gjøre når jeg kom inn døren var å synke ned i en helt ny sofa, lukke øynene og late som at klesvasken ikke var på vei ut badedøren og at middagen laget seg selv. Og her ligger jeg, og bekymrer meg for hvordan jeg skal klare å komme meg på jobb i morgen, eller i seng i kveld! (Om du bare MÅ se bilde finner du det straks på siden min på facebook! Av typen elendig mobiltelefonkvalitet, men hvem vil vel ta masse bilder når de kan ligge helt stille på et perfekt underlag? Ikke jeg i alle fall.) 

#interiør #sofa osv :P 

Bokbind!?

Da har jeg oppdagen enda en egenskap jeg mangler, nemlig å sette bokbind på skolebøker. 

 

Eldstemann har startet i 3klassen, og der får de lånebøker, noe som betyr ekstraarbeid på et stykk mamma. Ifølge min bedre halvdel er det bedre at jeg gjør det som har damefingre og ikke tømmerstokker! (Dårlig grunn, men jeg hadde ikke nok tape i tilfelle han faktisk har rett!)

 


 

Etter litt roting rundt i den pittelille leiligheten vår fant jeg noe gråpapir som jeg har brukt til gaveinnpakning. (Mulig det heter noe annet, rullen er brun og ikke grå.) Lærerne har heldigvis mye erfaring, så de hadde sendt med merkelapper hjem! 

 

Etter noen frustrerende minutter fikk jeg eldstemann til å samarbeide, og i felleskap klarte vi å få papiret på plass uten alt for mye klaging og kjefting. Resultatet kan sikkert diskuteres, men med tanke på ferdighetene vi hadde fra før er jeg fornøyd. 

 


 

Neste gang det kommer hjem en bok som skal beskyttes skal jeg sende guttungen på besøk til min mamma, for HUN kan slike ting. Hun har kommet seg gjennom mange,mange skoleår med bøker. (Vi er fire søsken...)

 

Synes det høres ut som en god plan, jeg kan ikke være supermamma bestandig! (Okei da, jeg kan ikke være en supermamma...) 

 

#mammablogg #DIY #bloggtips #bøker #bokbind #skole #mamma #barn

Bekkenløsning, ikke bare for gravide.

«Hvorfor går du så rart?»

 

En liten gutt på sfo kom bort til meg og lurte på hvorfor jeg går så rart. Jeg har egentlig ikke tenkt over det selv, for det er ingen andre som har bemerket det til meg før. 

 

Jeg har bekkenløsning, tre år etter at jeg fikk mitt siste barn har jeg forstatt store smerter som til tider gjør livet mitt svært vanskelig. I perioder har jeg vært avhengi av krykker for å komme meg rundt, og jeg kan faktisk ikke huske hvordan det var å gå rundt smertefri, og ikke tenke på at jeg har smertestillende så jeg skal komme meg gjennom dagen. 

 

Jeg velger å skrive dette fordi jeg har sett alt for mange kvinner bite i seg smertene, fordi det ikke er lov å klage over vondt. De blir alt for ofte avfeid med at de sikkert overdriver, og vi får alt for ofte høre at vi må bare trene mer, at vi sutrer eller at det går over. 

 

Men det er faktisk ikke så enkelt. 

 

Smertene gjør at jeg mange dager ligger i fosterstilling og gråter, ikke bare fordi det gjør vondt men også fordi jeg føler meg helt håpløs som mor, kollega og kjærest. Det er så mindreverdig å ikke klare det som forventes av deg, ikke kunne lage deg selv mat og ikke kunne gå ut med ungene dine. 

 

Hvor mange dager har jeg ikke ligget inne på sofaen, mens jeg heller ønsket å være ute sammen med familien min. Hvor mange ganger har jeg ikke måtte avlyse avtaler fordi bena ikke ville bære meg. Hvor mange ganger har jeg ikke ringt jobb for å si at jeg er sykemeldt, med tidenes dårligste samvittighet og redsel for å bli snakket om. 

 

Jeg har prøvd det meste, jeg har trent og trent litt mer, jeg går til behandling og jeg knasker piller for i det hele tatt å holde ut hverdagen. Men smertene er der, og for hver eneste dag stjeler de en liten bit av mitt gode humør og mitt mot. 

 

Min opplevelse er at svært få forstår hva det vil si å ha bekkenløsning, at mange går rundt å tror at dette er noe gravide klager over for å slippe å gjøre noe. At det er en kvinnesykdom som egentlig ikke eksisterer. Du hører sjeldtent om kvinner som har store plager mange år etter at de har fått barn, men vi er faktisk svært mange. 

 

Det gjør vondt å føle at vi ikke blir tatt på alvor, både av dem rundt oss, på jobb og i helsevesnet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt om  kvinner som har spurt om hjelp, men er blitt avvist med beskjed om å ta smertestillende, så går det vel over. 

 

Men det går ikke over, uansett hvor mye vi trener er smertene der. De stikkende smertene som spiser oss opp innvendig. Som får oss til å gråte og som gjør at vi blir sinte. For hvem kan vel egentlig smile når vi innerst inne vil ramle sammen og gråte av smerter og bitterhet. Vi sliter med å gå, med å ligge, med å leve! Vi har kanskje noen gode dager der alt ser normalt ut, men så kommer alltid de vonde dagene tilbake og dytter oss ut i skyggen igjen. 

 

Så hvem skal hjelpe oss når trening, behandling og smertelindring ikke hjelper? Hvor kan vi finne styrke til å komme oss gjennom dette, til å være mødre, kjærester og kollegaer som fungerer som vi ønsker i hverdagen. Skal vi bli bli nødt til å si opp arbeidslivet fordi vårt kjære veldferdssamfunn velger å ignorere oss, glemme at vi finnes. Hvor er den støtten, tilretteleggingen og behandlingen vi trenger? 

 

Kan ingen hjelpe oss? Skal vi for bestandig føle at vi står i skyggen, at vi ikke klarer gå frem i lyset og bli aktiv i vårt eget liv? 

 


 

Jeg håper at den dag vil komme når flere få øynene opp for alle som går med usynlige smerter, og biter tennene sammen fordi de er redde og flaue for å si ifra om hvordan de har det. Så vær så snill, neste gang du hører noen si de har vondt og bekkenløsning, tenk deg om før du slenger ut noen fraser om at det blir bedre med noen piller, eller at de gjør noe feil. Det sårer oss at smerten vår ikke blir tatt på alvor, for det er ikke bare fysisk vondt å ha denne tilstanden, det er også psykisk vondt! 

 

Om du kommenterer ber jeg deg om å tenke over hva du skriver. Ikke for min del, men for alle som sitter der ute og leser det du skriver og kanskje tar seg nær av dine ord. 

 

Del gjerne innlegget viderer, jo flere som leser jo større sjangse for at flere forstår. Ikke bare for min del, men for alle de andre jeg vet sliter seg ensome gjennom hverdagen. 

Interiør på barnerom, orginalt design.

En god mammablogger har selvfølgelig noen bilder av interiør fra barnerom, og jeg skal derfor ordne et helt eget innlegg om dette i dag. Siden vi bor i et kott av en leilighet i påvente av et boligmarked som slipper inn unge familier må guttene mine dele rom. Rommet er helt klart ikke av de største, så noen utfordringer er det når det skal innredes med stil. Siden det er ungene som skal bo og leke der, har de selvfølgelig fått lov til å delta i planlegging og utføring av arbeide. De har faktisk gjort det meste når jeg tenker meg om. Fokuset for rommet er lek og frihet til å røre seg, for jeg har altså barn av den aktive sorten.

Lekene er nøye samlet sammen etter årevis med lange handleturer på div lekebutikker. En god del er også gaver som er ramlet inn døren. Det er viktig å fylle alle overflater, gjerne med leker i ulike farger. Bytt gjerne ut vanlige matter med leker, det skaper et bedre inntrykk av at det bor barn der. 

Plaseringen er svært nøye beregnet, for her skal det virkelig se ut som det leker barn. Legg merke til lekekatten på gulvet, tror den sitter å lusker etter en mus. 

Det skal mye øvelse til før du klarer å plasere tingene på rett plass, slik at helhetsbilde blir bra. Men etter noen runder sier vi oss fornøyd med resultatet.

En av tingene som er virkelig vanskelig å få til er leken på hyllekanten, og jeg må innrømme at det krever flaks for å klare dette kunststykket.

Lekekjøkken er en selvfølge på et barnerom, og alle vet jo at verktøy og legeting hører hjemme der. Den grønne platen er plukket av en verktøysbenk. 

Bøkene er nøye valgt ut slik at de skal ta seg pent ut i hyllen, ingen har samme farge eller størrelse. Vi har brukt lang tid på å få denne samlingen, og derfor vokter hunden dem. 

Det er svært så populært med veggord, så dette måtte vi ordne. Mest sannsynlig er det ingen som har en helt maken, men det er selvfølgelig lov å kopiere ideén vår. 

Eldstemann har ordnet med bilder på veggen, ettersom minstemann tok seg av veggordene. Som du ser har vi valgt å bruke sykehustape, for å få et litt annet utrykk enn med vanlig tape eller en ramme. 

Det sier seg selv at lekene ikke skal ligge i hyllen, det ville jo gi et inntrykk av at ingen brukte dem. Så vi har valgt å sette et par tomme lekekasser oppå hverandre og stable det som skulle være inni oppå. Den rosa kurven hørte egentlig til i mammas klesskap, men ble på mystisk vis flyttet inn på barnerommet. 

Vinduskarmen er også pyntet, og vi har valgt å droppe gardinene. Selvfølgelig ikke fordi de blir brukt som slenge eller klatrevegg, sånt gjør da ikke mine barn. Roboten lager lyd, og du kan høre den flere meter før du ankommer huset. Lampene er kjøpt på ikea, etter mange runder innom div butikker for å finne dem som passer best inn på rommet. Robot VS dinosaurer. 

Siden det er viktig at det utenfor rommet er med på å gi et helhetsbilde har vi valgt å ha en annen farge på hyllen som står utenfor døren. Katten er fortsatt på vakt, og jeg føler meg trygg på at musen ikke slipper unna. 


Døren inn til rommet har vi valgt å ha litt anonym, slik at ikke det blir for mye interiør og farger. Det er veldig praktisk at den kan lukkes, for jeg vil ikke risikere at folk som er på besøk blir sjalu på det perfekte rommet vårt. 

Om du skulle ha noen spørsmål om dette fantastiske designet skal jeg svare etter beste evne. Jeg er svært stolt over egen innsats, og kan ikke forstå hvorfor jeg aldri vinner noen konkurranser som går på dette temaet, for dette er jo helt unik. 

 

Endelig var den store dagen for barna kommet.

I dag ble vi vekket av to svært ivrige gutter, og de ropte ut at det var kommet store mengder med snø i løpet av natten. Jeg så selvfølgelig for meg en vegg av hvit masse utenfor døren, for med den iveren de hadde kunne det ikke være bare noen få snøkorn. Hele bilen var dekket av snø sa de, og jeg fant ganske fort ut at det ikke var så bra siden vi enda ikke har fått vinterdekk på den. Videre kunne de fortelle at nå skulle de lage snømann, og at vi måtte gå ut med det samme. 

Jeg var ikke helt enig i at vi skulle gå ut i sekstiden en lørdags morgen, og fikk de på tanken til å vente til etter frokost.  Noe de gikk motvillig med på. 

Ettersom rapporten fra guttene var at snøen hadde lagt seg så jeg for meg en skitjobb med snøkasting, og prøvde å huske hvor vi la spaden før sommeren. 

Når jeg tenker meg om er jeg ikke helt klar for snøfall enda, for jeg er ikke den største fan av kulde og merarbeid når det kommer til snømåking. 


("Stor mengder snø har falt i Tromsø i natt, det grenser til rekord ifølge barna jeg har snakket med")

Det første jeg gjorde da jeg kom meg ut av sengen var å kaste et blikk ut vinduet, og det skulle vise seg at jeg kunne pustet lettet ut. De enorme mengdene med snø var altså bare noen få snøkorn som lå rundt omkring. Jeg jublet, ingen snømåking i dag med andre ord. Ungene igjen jublet fordi de endelig skulle få leke i snøen. 



Da er vinteren offisielt startet, og i dag skal jeg rote frem vintersko og vinterdresser. Så er vi klar for noen lange måneder med mørke og kulde. 

Hvordan få hvile når du er syk og mamma.

At det ikke er så lett å kombinere rollen som mamma og sykdom er et faktum, og for at du i det hele tatt skal ha muligheten til å bli frisk må du finne tid til hvile. Om du er så heldig å ha en mann som klarer å holde ungene i ro, stille og fornøyde uten å rope mamma hvert fjerde minutt lever du enten i en fasadeverden, eller så har du usannsynlig mye flaks, unormale barn og mest sannsynlig en mann som egentlig kommer fra en annen planet. 

De siste dagene har jeg gjort mitt ytterste for å få ligge i fred og ro på sofaen, men fant fort ut at selv om dette burde være teknisk mulig med egenmelding fra jobben var det umulig. Eldstemann fant ut at han skulle utøve sine kreative evner på skolen, noe som resulterte i møte hos rektor på fredagsmorgenen. Han er verdens snilleste unge, men har litt over gjennomsnittet god fantasi når det kommer til ting han må prøve, som utløser kaos etterpå. 

Minstemann måtte også til tannlegen, og når en bestemt liten treåring bestemmer at mamma skal være med, ellers skal han bite tannlegen hadde jeg ikke noe valg. 

Men har samlet opp noen tips som kan gjøre sykdomshverdagen bedre. 

1. Ha alltid liggende ?sov i ro? eller hørselvern, ta dem på og du unngår mer hodepine. Om ungene maser og du ikke vil svare kan du bare lukke øynene og late som ingen ting. Dette fungerer ca 2min, før de hopper på deg. 

2. Når du er syk er det helt klart lov å utvide TV-tiden til ungene, sett på en film som fenger og forbered deg på minst fem minutter med alenetid. Noen ganger kan du få en bonus der ungene faktisk ser hele filmen, men det er så sjeldent at det er lettere å vinne i lotto! Ikke bry deg om pedagogiske pekefingre som ser på deg med strenge øyne, ingen som har vært syk med unger vil laste deg for dette!

3. Toalettet kan også gi deg noen minutter med fred og ro, men husk å låse døren. Si at du er guffen i magen, ta på hørselvern og lås døren. (Her er det helt klart en fordel at andre voksne er i huset, ellers kan du anse ungene for å være alene, noe som gir deg ekstremt mye merarbeid etterpå.) 

4. At sjokolade kan gjøre hverdagen bedre er et faktum, men som mamma vil du jo helst ikke at barna spiser dette når det er du som er syk. Sukker kan få enkelte unger til å øke lydnivået og aktiviteten til det dobbelte av normalen. Så du må med andre ord smugspise. Gå på kjøkkenet og si du skal lage noe mat ungene ikke liker. Slå på vannet, åpne kjøleskapdøren og host så høyt du klarer når du tar av papiret. Spis sjokoladen så fort du klarer. Om ungene spør hva du gjør er en liten hvit løgn lov, si du tar tran. (Da vil de fleste springe unna så fort de klarer!) 

5. Finn en plass du kan gjemme deg, jeg har funnet ut at klesskapet fungerer utmerket til dette. Men pass for all del på at ikke ungene oppdager deg på vei dit, og husk at du ikke må svare dem uansett hvor mye de roper mamma. Andre plasser som kan fungere er under sofaen, i bagasjerommet på bilen eller oppå klesskapet. Plasser som kan virke smarte, men som du vil bli avslørt med det samme er under teppet i sengen, bak badedøren og under stuebordet. Om du gjør dette på rett måte kan du få 13,4 minutter helt alene. 

6. Men det beste rådet mitt er å bestikke noen til å være barnevakt, slik at ungene forlater hjemmet noen timer. Brukt tiden godt, nyt stillheten, ligg helt i ro og spis masse sjokolade! (Om du ikke har mulighet til barnevakt, eller har en mann/dame som kan gjøre dette må du bare holde deg frisk!) 

Nå skal jeg gå inn i klesskapet en stund, og håpe at jeg holder meg frisk resten av vinteren. 


Ps. en cola som muntrer deg opp er helt klart en nødvendighet for å overleve en kjip runde med sykdom! 

 

#mammablogg #bloggtips #tips #helse #sykdom #mamma #forelder #barn #hverdag

Porno og barn.

Kjære alle sammen, jeg har ingen problemer med at andre ser på pornografisk materiale, og jeg tenker som så at dette får være et valg som er opp til hver enkelt. 

Men jeg har et problem med at noen ikke gjemmer det godt nok unna barna sine. 

Her om dagen kom min eldste sønn hjem fra skolen, og kunne fortelle at svenske filmer er rare. Jeg måtte jo selvfølgelig spørre om hvorfor det, og fikk til svar at ?Ja, svenske jenter sutter på tissemann, for det har en på skolen sett på film!? 

Jeg sto der med store øyne og vurderte hvordan jeg skulle angripe denne situasjon. Jeg hadde i det lengste håpet at han ikke ville få kjennskap til dette med det første. Minstemann så vel ca like stor ut i øynene som mammaen, og som den lille kopimaskinen han er kjente jeg frustrasjon legge seg. Jeg så for meg hundrevis av pinlige situasjoner og hadde mest lyst å grine av tanken.

Se for deg at en treåring kommer i barnehagen og sier til de andre barna ?Jenter sutter på tisseluren!? Ikke helt det du forventer av barnemunn, og det stiller jo ikke foreldrene i noe godt lys heller. 

Ikke bryr barn seg om når de tar opp div temaer heller, så dette kan han helt klart finne på å snakke om for eksempel på butikken. Og jeg vil helst ikke assosieres som en mor som viser sine barn porno. 

Videre kan jeg jo informere om at jeg tok en lang prat med eldstemann, og fortalte hvorfor han ikke skal snakke om dette. Og skal si at det ikke er lett å forklare slike ting på en barnevennlig måte. Jeg sa også ifra til barnehagen om episoden, ettersom jeg ser for meg at ha kan finne på å snakke om det der.

Så til alle der ute som liker å pirre seg selv, vær så snill å lås inn tvilsomme filmer, lås dokumenter på datamaskinen og sperr for pornografiske sider så ikke barn eksponeres for dette. Det er helt greit at du ser på det, men det er ikke greit at dine barn gjør det!

La barn være barn, de blir voksne alt for fort uansett. De fortjener å leve en uskyldig barndom, og det holder i massevis at de vet hvordan barn blir laget. Detaljene kan vi spare dem for. 



#mammablogg #bloggtips #tips #sex #porno #foreldre #barn 

 

Nede for telling!

Da ligger mammaen i huset nede for telling, og det er jo helt klart en selvfølge siden pappaen er bortreist med jobben. Det har selvfølgelig resultert i en del episoder som jeg vil kunne se tilbake på med humor om noen år. 

1. Jeg våknet med noe jeg trodde var lærertyggis i nesen, og holdt på å beskylde eldstemann for å ha vært ute med rampestreker. Det skulle vise seg å ikke stemme. 

2. Jeg ble nesten rasende når jeg sto opp fordi det var så varmt, og holdt på å ringe pappa for å klage på at varmekablene ikke virket som de skulle. Men det var altså min egen termostat som var ute av drift, og er det enda. 

3. Minstemann skulle kle på seg selv, når jeg satt på do. Det resulterte i brorens genser innerst, yndlingsvesten over og alle klærne på feil vei. Og ingen ullundertøy, som er en selvfølge siden det er den første dagen med minusgrader denne vinteren. Han ble levert sånn i barnehagen, hvem kan vel knuse hjerte til en liten treåring som har vært flink?! 

4. Treplankene utenfor døren var forvandlet til en skøytebane! Så med tre sekker, en bilstol og nøkler i hånden endte jeg med å gjøre noen akrobatiske øvelser som ville fått 10 poeng om noen så det. Det kjennes godt at jeg ikke er noen aktiv person til vanlig. 

5. Jeg måtte evakuere fra jobb, og når jeg kom hjem ramlet jeg ned på sofaen. Uten å fjerne smålego og bøker først. Det var en dårlig ide, så nå har jeg noen pene merker på rumpen. 

6. Eldstemann gjorde sitt ytterste for å smiske seg til kontantkort til mobilen, og benyttet morens svimlete tilstand til å smiske seg til dette. HVEM kan motstå en søt åtteåring som har massert føttene dine, som i tilegg spør pent og sier at du er verdens beste mamma?

Neste gang mannen skal bort skal jeg leie inn en vikar, for det er jo som sagt en selvfølge at jeg ender opp syk når han er borte. Og alt blir liksom så vanskelig når du skal holde deg oppegående med feber og det som verre er, ta vare på to aktive gutter og går en urolig natt i møte med en liten tass som sover ekstra dårlig nå som det er kaldt ute. Og ikke minst, hvem skal jeg sutre til når ikke min bedre halvdel er hjemme? 


Litt bekymret for at dette er synet som møter oss i morgen! 

#mammablogg #helse #barn #hverdag

Stem på helt sjef

Om du tror at du har lest dette før så stemmer det, fikk litt feil informasjon sist. Men denne gangen stemmer det med andre ord, å du kan nå gå å stemme på en av 20 kandidater fra hele norge som er nominert til denne geniale prisen. 

 Da var tiden inne for å stemme på den som fortjener å bli helt sjef, en person som virkelig gjør en innsats for dem rundt seg. Dette er en ungdomspris, og en heldig vinner vil få 10.000kr, egen karrierecoach og en fantastisk tur til Stockholm.  

I august skrev jeg om Helt Sjef, ungdomsprisen jeg er ambassadør for, der det skal kåres en vinner 14. november. Alle har hatt mulighet til å nominere en yrkesaktiv person mellom 18 og 30 år som de mener fortjener prisen. Hva slags jobb personen har er ikke viktig. Det handler om å være en inspirerende og initiativrik leder gjennom den man er som menneske, ikke hva som står på CV-en. 

Og nå er altså tiden inne for å stemme på sin favoritt blant de 30 beste nominasjonene. De ti kandidatene som får flest stemmer er guttene og jentene som juryen til slutt skal kåre en Helt Sjef-vinner ut fra. I juryen sitter blant annet artisten Kaveh og Shahzad Rana fra tv-programmene Skaperen og Teenage Boss.

Bak prisen står ungdomsmagasinet Spirit, McDonald?s Norge og interesseorganisasjonen Lederne. De ønsker å vise at myten om at ungdom er late ikke stemmer. Så hvis du vil være med å knuse den oppfatningen; STEM!



 

Klikk inn HER for å stemme på din favoritt. 

Mamma, DU må vaske bilen.

I dag bestemte min bedre halvdel seg for å ta et besøk til sin mor. Han kommer fra litt mer usiviliserte strøk, og der er det bare grusveier, noe som resulterte i en ganske skitten bil. (Se for deg barnas uteklær etter en hel dag i barnehagen med regnvær, ca slik så den ut!) Med andre ord ikke helt som den vanligvis bruker å være, noe minstemann la merke til. (Må kanskje understreke at den ikke er like ren og pen bestandig, hvordan skal det liksom gå seg til med kvaliteten på veiene i området vi kjører, og tusenvis av byggeprosjekter over hele byen!?)

?Mamma, DU må vaske bilen i dag!? 

Javel, hvor i alle dager har han fått det fra at det er mammas jobb å vaske bilen? Greit at jeg vasker det meste hjemme, men han har ALDRI sett meg vaske bilen. (Aldri, aldri, aldri!!) 

Jeg har kommet frem til at vi enten har klart å fordele oppgaver etter likestilling, eller at han syntes det var på høy tid at jeg tok jobben. Han insisterte i alle fall på at det var min oppgave, og at han og pappa skulle sitte inne med nettbrett å se på tv. 

Så nå sitter jeg her å funderer på hva jeg har gjort for å komme i denne situasjon, og hvordan jeg skal lure meg ut av den uten at minstemann skal oppdage at du kan si nei til det du får beskjed om, og faktisk slippe unna. Tenker at dette er en av de situasjonene der det er lov å komme med en liten hvit løgn, bestikke pappaen og si at det var jeg som gjorde det. 

 
(Bilde passer overhode ikke til teksten, men siden enten blogg.no eller datamaskin jeg bruker ikke vil sammarbeide får jeg bryte den viktige!?? bloggregelen om å ikke bruke samme bildene! Men om du legger godviljen til kan du jo tenke at under blomstene og gresset er det sand, og hadde vi kjørt under der  ville du sett samme resultatet på bilen.) 

Ps. Etter veldig mange uker har jeg endelig fått kjøpt inn et stativ med kurver til klesskapet mitt, så nå har jeg dessverre ingen unnskyldning til å ha rot der. Så nå må jeg gå å rydde, og derfor blir det ikke noe langt skriveri i dag. Prøvde metoden ?ut av syn, ut av sinn?. Men ungene var snare med å dra ullteppet av kurvene, så nå står dem midt på stuegulvet og gir meg dårlig samvittighet. 

Hvordan beholde sexlivet etter familieforøkelse.

Etter å ha lest diverse kommentarer på en mammablogg som skrev et innlegg med tips til hvordan du skal piffe opp sexlivet når du er blitt forelder, bestemte jeg meg for å komme med noen sannhetens ord. For det viser seg at det er ganske mange som tydeligvis tror at barn kommer med storken, og at alle foreldre kniper igjen beina, eller snadden. (Og gjør de ikke det er de horer og andre ufine ting!) 

Men nå har det seg altså slik, at selv om du blir forelder så mister du ikke sexlysten eller evnen til å ha sex. (Mulig at noen menn får litt problemer om de står på feil plass under fødsel, men det går som regel fort over! Det samme kommer til mødrene den første tiden etter fødsel, når de mest private delene  av kroppen er rimelig ugjenkjennelige, men som regel går det også over etter en stund.)

Jeg har før skrevet om hvorfor foreldre mister sexlivet sitt, etter at jeg leste om noen eksperter som ikke helt kunne forstå grunnen. (I mine øyne var den ganske åpenbar, bare les om det her.

Men nå er det altså ikke slik at vi ikke kan finne det igjen, det er bare å lete litt under sengen eller i skapet. Så i dag skal jeg skrive om noen tips for hvordan du kan beholde sexlivet etter at du får barn. (Selvfølgelig holder ikke vi på med slikt mamma!) 

Tips 1 Tilgjengelighet. Gå rundt naken etter at barna har lagt seg, sitt på fanget til din partner. (Fysisk berøring sies å hjelpe på, uten at jeg skal utdype dette noe mer!) Her kan det være lurt å ikke bo i kjelleren med god innsikt, såfremt dere ikke har en slags glede i at andre ser hva dere bedriver med. Eller er redd for snakk i nabolaget.

Tips 2 Tid. Som småbarnsforeldre er det ikke så lett å få tid til denne typen aktivitet, så her gjelder det å benytte enhver mulighet til litt kos. Det er lov å ta en hvit løgn å be besteforeldre være barnevakt så dere kan dra å handle. Eller dere kan avspasere en time tidligere fra jobb og kjøre innom hjemme før barna hentes. (Mamma, vi holder fortsatt ikke på med slike ting!) 

Tips 3 Forandring. Sprit opp selve akten, istedenfor å ligge på høre side av sengen kan du bytte til den venstre. Eller dere kan ta helt av og legge dere i fotenden av sengen. Om dere skulle være av det mer utforskende slaget kan dere prøve gulvet, men vær obs på brannsår om dere har matter fra Ikea! (Mamma, jeg hørte noen andre si at dette hadde hendt, det er helt klart ikke selvopplevd.) 

Tips 4 Ros. Snakk positivt til din bedre halvdel, si hvor sexy denne person er og hvor godt det er for deg å være sammen med den. Positive ord er aldri feil, og noe som gjør at man føler seg vel. (Men helst ikke si det når hun henger opp klær, det kan tolkes litt feil ettersom vi sjeldent er fornøyde når vi gjør dette! Så istedenfor ønsket effekt kan vi bli sinte, det er en sånn dametinge de fleste menn aldri vil forstå.) 

Tips 5 Tenk. Det er helt klart en fordel å ha litt grisete tanker, og da snakker jeg ikke om sølepytter og gjørme. Det er ingen ting galt i like en god omgang i halmen, og det er i alle fall ikke feil å tenke på det. (Mamma, må bare igjen si at dette er ikke noe jeg tenker på altså!)


(Om ingen av tipsene over hjelper kan du alltids prøve denne metoden! Fisking!) 

Til slutt vil jeg bare tilføye at sex er en helt normal og naturlig ting mellom to mennesker som er glade i hverandre. Og det er viktig å ta vare på dette, også etter at familien øker. Så til alle dem som måtte mene noe annet, finn en spade og grav deg ned. Selv om mennesker blir foreldre har de like stort behov som alle andre for å tilfredsstille sine behov, og vi blir ikke mindre mennesker selv om vi til tider vandrer rundt som levende døde med flekker på klærne, håret i uorden og tidenes største poser under øynene. 

Ps. Alle negative kommentarer vil bli besvart på en særdeles barnslig måte, så det er egentlig ikke noe vist å komme med dem. Da jeg faktisk stort sett ser på dem som god underholdning og bruker dem til å gjøre narr når jeg snakker med venner. Til tross for at jeg da utøver dobbeltmoral med tanke på at jeg prøver å lære mine barn å ikke gjøre slikt. Men jeg er altså faktisk bare et menneske, og noen negative sider må jeg få lov å ha! 

Nå skal jeg gå å legge meg, og sove! (Helt sant mamma!) 

En unormal lørdagsmorgen!

Noen ganger er jeg rett og slett helt umulig, faktisk helt håpløs når jeg tenker meg om. For eksempel i dag, så hadde jeg muligheten til å sove hele dagen om jeg ønsket. Jeg kunne ligge i sengen å dra meg akkurat som jeg liker, uten noen form for forstyrrelser. Guttene har rømt hjemmefra og min bedre halvdel har tydeligvis sovnet på sofaen, igjen. (Mistenker at han ikke vil sove ved siden av meg, enda jeg ALLTID ligger helt i ro og ikke snakker i søvne. Helt sant!) Jeg kunne nyte noen lange timer med søvn som jeg alltid savner i ukedagene når jeg må opp før fanden får sko på seg, og jeg som regel våkner 5-10 ganger i løpet av natten, ufrivillig! 

Men hva gjør jeg? Jeg våkner lys våken før klokken syv, og ikke snakk om at jeg klarer å sovne igjen. Så jeg står opp, og da opplevere jeg igjen hvor håpløs jeg faktisk kan være. Det første jeg gjør er å sparke i noe rot jeg burde ryddet bort for mange dager siden, så tasser jeg inn på badet i god tro. Synker ned på toalettet og oppdager at jeg tydeligvis har lagt ned do-lokket i går. Om jeg gjorde det for å irritere meg selv er jeg nesten sikker på. 

Så da sitter jeg der klokken syv om morgenen, og lurere fælt på hva jeg skal gjøre. For vanligvis når jeg er våken på den tiden er det enten for å passe mine søte små som er morgenfugler eller fordi jeg skal på jobb og har det rimelig travelt. 

Om du slår opp på B-menneske i ordboken, vil du finne navnet mitt der. Så hvorfor jeg gjør dette for å terrorisere meg selv i dag kan jeg dessverre ikke svare på! Jeg er rett og slett ikke menneske før litt ut på dagen, og om du er så heldig å få noe fornuftig ut av meg før den tid er det bare flaks. 


(Får bare innse at jeg dreger på årene, og finne frem tøfflan mine!)

Da er leiligeheten ryddet før helgen!

Det er ikke hver dag en fotograf fra VG stikker innom, så jeg tenkte at jeg ville gi et litt bedre inntrykk en hva som egentlig er sannheten, i alle fall når det kommer til mine evner som husmor. 

I vill panikk fikk jeg ryddet leiligheten etter jobb, støvsuget og fått vårt lille kott til å se ut som en egnet plass for et hjem. (Okei, jeg kastet det meste inn på soverommet, så det må muligens flyttes før jeg kan sove i kveld, men det vet jo ikke dem som evt vil se bildene.)  Jeg fant også ut at jeg ikke ville ha bilde av undertøyet mitt i avisen, så jeg fikk ryddet unna et fjell med nyvasket klær! (At jeg har lagt ut undertøysbilder her på bloggen min velger jeg å ikke snakke om i dag!

(Bilde er fra da jeg ikke la ut undertøysbilder av meg selv, heeelt sant!) 

Jeg fikk til og med tid til å ta på litt maskara, bare så jeg skulle føle meg bedre. (Maskara er den svarte gugga de fleste kvinner kliner på øyevippene, og noen mannfolk!)  Kvisene var det lite å gjøre med, typisk at de må komme når det passer dårlig, så jeg valgte å rett og slett dekke til speilet. Kastet også på meg noen litt penere klær enn joggebuksen jeg helst bruker, her skal jeg helt klart skape et flott bilde av hvor bra jeg kler meg. Klærne var helt klart nøye plukket ut, og det var ikke en tilfeldighet at det var de plaggene som lå øverst i skapet. 

Fotograferingen gikk sikkert ganske bra, av alle bildene er det muligens et som kan brukes. Men det var jo det de trengte, så da går det bra. Guttungen som var med på bildene var veldig flink, jeg derimot er ikke like enkel å ha med å gjøre. 

Nå skal jeg bruke resten av kvelden liggende i sofaen, for etter dagens rolle som nålepute synes jeg fryktelig synd i meg selv. Akupunktur kan faktisk være helt forjævlig, men det sies at ondt skal ondt fordrive. Men satser på at jeg klarer å gå som en 27åring i morgen, ikke som en 80år gammel dame med brukket lårbein. 


(Slik det vanligvis bruker å være! Men det skal jeg ikke si til noen!) 

Ps. Ikke sladre om at jeg gir et litt småfalskt bilde av meg selv til VG`s lesere! Tenkte jeg skulle prøve hvordan det føltes å være en velykket husmor for en stund!

Noen ord på slutten av dagen.

Etter en hektisk dag på jobb og bursdagsfeiring av den største prinsen min var jeg litt småsliten, eller faktisk utslitt om jeg skal være ærlig. Så jeg snublet over ende i sofaen og sovnet, og jeg tror de fleste vet at det ikke er så lurt å ta seg en tre timers rett før leggetid. Men når sant skal sies trengte jeg noen ekstra timer med søvn, og ikke tror jeg at nattesøvn min blir frarøvet heller. 

 

Den lille kløen i halsen taler heller ikke til min fordel, men satser på at det skyldes lite søvn og ikke ubudene gjester. 

 

Siden det blir en lang uke for meg, blir det lite tid til skriving. Men skal prøve å legge ut noen innlegg når jeg plutselig finner noen minutter med ledig tid. Kan jo alltids låse do-døren og ha med meg dataen når jeg sitter der. (Så kan det vel diskuteres hvor hygienisk riktig det er...) 

 

Lite tid er også grunnen til at jeg ikke er spesielt snar å svare på kommentarer, men skal prøve å svare alle etter hvert. Men satser på at hverdagen blir litt roligere etter hvert, både på jobb og hjemme. Kulden gjør sitt til at minstemann sover dårlig, og vi merker at vinteren er på vei. Han er mer urolig enn før, i tilegg til at han er inne i en fase der han skal finne sin egen vei. Noen vil kanskje kalle det trass, men i mine øyne blir det feil å si at en treåring trasser. Hadde passet bedre med selvstendighetsalderen. 

 

Nå skal jeg nyte et glass cola, og grue meg til tannlegetimen om 14dager der jeg må bøte for mine synder. 

hits