september 2017

Knekte armer.

Det er katastrofe, verden går under, begge armene er knekt og jeg overdriver så det renner. Eller det er katastrofe altså, ene klipset på bæresella er knust. Og det betyr at begge armene mine er opptatt med en baby, og det er ikke noe gøy siden jeg er vant til å ha dem fri samtidig som jeg bærer den minste gullskatten min. Den fine gode Tulaselen min er ute av drift. Og i dag, når lillemor er urolig og kun roer seg når hun er klistra fast i puppen eller bæres frem og tilbake over gulvet!

Jeg har jo en ergobaby sele, men i den må jeg ha nyfødtinnlegg og pute, og det blir fryktelig varmt for dukkemor. Så den bruker vi for det meste når vi skal være ute på kalde dager. Og det blir veldig upraktisk å skulle fomle med ekstra puter når vi skal ut å fly på tirsdag, uten barnevogn. Mulig akkurat det er galskap, men det vil tiden vise. Vi har jo også rullestol med, så vi føler det holder i massevis. Ikke like lett å bære en 7åring når han får vondt, som han gjerne gjør når vi har vært på flytur av en eller annen merkelig grunn. Å denne dagen skal vi reise både til og fra oslo, så det kan jo bli en utfordring.

Takk og pris for at det finnes et bære bibliotek i Tromsø, hvor du kan leie bæretøy!

(Som du finner her om du havner i samme krise noen gang!)

For nå får jeg lånt samme typen selle frem til vi finner en løsning på tulaen vår. Forhåpentligvis får jeg tak i delen som mangler, og lykken vil bli komplett igjen.

Lånesella er trygt hjemme og krisen avverget for denne gang 😂

Facebooksiden min finner du her!

Kjennetegn på en uflidd mamma.

Når du ser en kvinne som ser uflidd ut, og gjerne har noen barn sammen med seg har vi for vane og tenke at hun er ikke så nøye på det. Men stemmer egentlig dette? 

Jeg skrev dette for 4 år siden, sliten og nedbrutt med en følelse av å være mislykket etter årevis uten søvn. Jeg er fortsatt på minussiden når det kommer til søvn, men har i det minste funnet en indre styrke som gjør hverdagen lettere. Så hold ut om du er en av dem som tasser rundt med flekker på skjorte, gubben sin bukse og håret til alle kanter. Du er dyktig, og det blir bedre, jeg lover!

Det er noen kjennetegn du kan se etter, for å finne ut  hvor mye hun egentlig bryr seg. 

1. Flekker på bryste/skulder, flekker på låret og generelt på resten av kroppen.

Disse kommer ikke av at hun aldri vasker klær, men fordi hun alltid velger å prioritere barnet sitt først. Flekkene på skuldrene viser at hun alltid holder barnet inntil seg og trøster det når det gråter og gråter. Hun løfter alltid barnet sitt opp, uavhengi om det har skittene sko eller ikke. Hun bryr seg ikke om at barnet tar på henne med søle/syltetøy hender, for det er viktigere å vise barnet at hun alltid er der for det.  

2. Klærne som ser to nummer for store ut er ikke et resultat av at hun aldri ser i speilet, men fordi hun har valgt å bruke pengene sine på barnet etter at det kom til verden. Og klærne brukte hun under svangerskapet, og de ble automatisk for store og hun har ikke krefter til å kjøpe nye. Der ligger også forklaringen på at hun ikke følger motebilde.

3. Håret er i uorden og trenger en klipp. Også her velger moren å prioritere barna. Selv om hun er veldig bevist på at hun skulle tatt bedre vare på seg selv, går det aldri fremfor barna. Og mest sansynlig måtte hun avlyse sist frisørtime for en av gullskattene ble syke. Hun hadde også ordnet håret før hun gikk ut døren, men under påkledning av barnet rotet det til håret. Og hun hadde rett og slett ikke tid til å gjøre det på nytt. 

4. Hun ser sur ut, men egentlig er hun bare trøtt, uendelig trøtt. Hun mener ikke å sende ut singnaler om at hun er sur, det er fordi hun har vært våken hele natten med et barn som trengte hennes nærhet og ubetingede kjærlighet. Og tiden hun skulle bruke til å sminke seg, gikk med til å holde en liten kropp på fanget. 

Så neste gang du ser en sliten, uflidd mamma, skal du tenke over denne listen og vurdere situasjon på nytt. For kanskje det er slik at mammaen bryr seg så masse, at hun ikke har tid til sitt eget utseende. For henne vil barna komme først, og da får det heller være at resten av verden dømmer henne når hun ikke følger siste mote, er skinnende ren og smiler hele tiden. Ikke alle barn er like, og noen trenger så uendelig mye mer omsorg og nærhet en andre, og da må mamma prioritere. Noen har tid til seg selv, andre kan bare glemme det. 

Facebooksiden min finner du her. 

Og du finner meg som @steinihavet på insta og snap. 

 

Var ikke ferdig med puppesnakk i går!

Jeg var ikke ferdig med puppesnakket i går, dessverre! Og innser at jeg må føye på en del situasjoner hvor jentene får henge og dingle fritt på listen. Men i dag handler det ikke om mitt eksponeringsbehov for å vise frem en lekker kropp. For nok en gang er vi angrepet av en soppinfeksjon, som gjerne oppstår når mødre ammer og årsakene kan være mange, så dem gidder jeg ikke spekulere i.

Det betyr det at vi må gjennom et kjipt regime på minst 14 dager med smøring, vasking og sterilisering av klær og utstyr. Og det er noe drit, jeg vil mye heller nyte barseltiden uten såre nipler, faste medisintider og en smålig panikk for sopp over alt. Det holdt liksom ikke med den runden vi hadde her tidligere. 

Men jeg skal ikke klage, lilleførkna sover hele natten så jeg får faktisk en lang pause uten amming, noe som føles veldig greit siden niplene svir som faen hver gang vi ammer. Innimellom er det så ille at jeg vil grine litt, særlig når det føles som en kaktus har tatt plass inni puppen. Men vi skal vel holde ut dette også, for ikke snakk om at jeg gir fra meg friheten den gir å ikke måtte drasse på morsmelkerstatning, flasker og andre remedier når vi skal utenfor døra. Amming er en krevende jobb, og jeg er glad for at det går denne gangen. 

Så nå sitter jeg her, toppløs og sur. (Eller ikke så veldig sur, det vokser tross alt ikke fluesopp ut av puppene!) Det kunne jo vært verre, det kunne vært brystbetennelse og tette melkeganger eller blodige sår å den slags ufinheter. 

Facebooksiden min finner du her! 

Og om du virkelig er interessert finner du meg på instagram her.

Ps. Tommelen opp for #Ammehjelpen som kommer med god informasjon til nybakte mødre! 

#amming #ammetrøbbel #småbarnsliv 

Tenk, mannen tok toppløsbilder av meg!

Oh yes, klart jeg bytter teppe toppløs og klart mannen i huset sniker seg innpå meg å tar bilde. Det er da vel helt normalt ja, for alle vi jo risikere å gnikke puppene inn med støv, skit og i værste fall skru dem fast i veggen der de henger og dingler. Og det hender også at jeg spiser toppløs, eller rett og slett bare lufter jentene etter en dusj på kvelden. Men der stopper likheten min med en annen kjent blogger, for der hun legger ut bildet på nett, klapser jeg til mannen og ber han oppføre seg. Ikke faen at mine unger skal trenge å være flau over mora, uansett hvor lekker hun selv synes hun er der hun sprader rundt naken på hjemmebane. Det holder i massevis at jeg vifter med puppene hjemme i naturlige situasjoner, som etter en dusj, eller når jeg skal pumpe meg på grunn av melkespreng. Men jeg legger altså ikke ut bilde av det på nett, åpent så alle vennene deres får se det. For det må da finnes grenser for hva vi skal gjøre for noen usle likerklikk. 

(Den aktuelle bloggeren går under tittelen Mamman til Michelle...) 

Ikke vil jeg ha de klikkene heller, jeg vil heller ha dem fra de som følger bloggen min selv om jeg ikke publiserer hårreisende blogginnlegg som både provoserer og fenger. Nei jeg er en sånn hverdagsblogger som skriver om livet, men jeg prøver i det minste å skjerme barna mine. Selv om jeg er så egoistisk at jeg velger å dele om livet vårt. Men poenget er vel det at jeg ikke skriver om alt. 

Ja klart hun har lekker kropp til å ha født tre barn, men da kan hun vel skrive det da. Istedenfor å pakke det inn i en dårlig unnskyldning om at et mannebein tok bilde av henne, sånn helt plutselig, fordi hun gjør snekkerarbeid naken. Så lettlurt er vel ingen at de tror på det? 

Sorry folkens, ingen puppebilder av meg i dag. Selv om jeg er veldig stolt over dem og jobben de gjør som melkemaskiner. 

Facebooksiden min finner du her om u vil følge en lite avdekkende hverdagsblogg som handler om en lite perfekt mor.

Eller så finner du meg som @steinihavet på instagram. 

Ja og når jeg tenker meg om er jeg steinihavet på snap også!

Utflukt.

Når sola titter frem kaster vi ikke bort dagen, så i firetiden i natt når vi hadde en matpause fant jeg ut at et strandbesøk var på sin plass. Vi har jo snakket om det noen dager, uten at ungene fikk vite det. (Ganske utrolig, mistenker at dem avlytter både toalett og  stuen noen ganger...) Så vi gikk for å overaske dem når de var ferdige på skolen.

Vel, det gikk ikke helt som planlagt. Eldstemann var ikke i form, så jubelen sto ikke i taket! Og minstemann ble bekymret for han hadde jo lekser som skulle gjøres. Gledesdrepere...(Og selvfølgelig glemte jeg leksene når vi kom hjem, å nå er det for sent å gjøre dem så han hadde et poeng!)

Men vi kom frem til at eldstemann fikk bli hjemme, og at resten av oss dro avgårde.

Vi fant ut at middagen kunne handles ferdiglaget på butikken og alle var fornøyde med det valget. Særlig mannen som må lage all mat siden jeg ikke er noe til husmor. Nå for tiden lager jeg jo forsåvidt mat hele døgnet, så det må jo være en passende unnskyldning til fobien min mot kjøkkenbenken.

Så kjørte vi hjem igjen å slengte maten inn døra til sjuklingen, før vi tøffet avgårde til områdets beste strand! (Grøtfjorden)

Lillemor var svært fornøyd når hun fikk ligge i teltet sitt i dag, og hadde en real trimøkt der. Uv-telt er genialt!

Kan ikke klage på utsikten fra middagsbordet i dag. Og selv om jeg har sand nå på alle tenkelige plasser går det helt fint, vi storkosa oss.

Mellomste fant seg også lekekompiser , så han var strålende fornøyd og glemte helt bekymringen over ugjorte lekser.

Det var med andre ord en vellykket tur og et fin måte å nyte en av de veldig få soldagene vi har i sommerhalvåret.

Du finner meg som @steinihavet på instagram og snap
Og der oppdaterer jeg regelmessig i det minste, for den stakkars bloggen min har vist blitt forsømt i lengre tider!

hits