hits

september 2017

Nei til vaksine!

Så kom dagen, den vi har grua oss til. Eller rettere sakt jeg har grua meg til. Den med 3 månedersvaksine, ei sprøyte i hvert lår og en søt en som frøkna får smatte i seg. En milepæl i utviklingen og et tegn på at tiden går og jeg som mamma må gjøre kloke valg.

Selvfølgelig sier vi ikke nei til vaksinen, for gjør man det kan vi like greit kaste bilstolen, sykkelhjelmen og andre ting som skal beskytte barna våre.

For jeg er ikke en av dem som velger å lukke øynene for forskning, og det faktum at folkeimmunitet er livsviktig for mange. Jeg er helt klart for vaksinasjonsprogrammet som har vært i mang årtier. Ikke bare for å beskytte barna mine, men også dem med så svakt immunforsvar at enkelte "ufarlige" sykdommer tar liv. For barn og voksene som ikke kan ta vaksinen.

I skrivende stund vandrer jeg frem og tilbake over gulvet med lillemor i sjal på magen, urolig, trøtt og misfornøyd. Men det er verd det, for om hun hadde blitt smittet av noen av sykdommene det vaksineres mot kunne disse småurolige dagen vært  noe helt annet.

Så vi skal vel holde ut noen dager med lett feber, natteuro og en liten baby som trenger uendelige mengder med nærhet og trygghet mens kroppen venner seg til vaksinen. Og jeg skal gladelig bytte ti ekstra bleier om dagen når magen er litt urolig, for en dehydrert baby med omgangssyke vil vi virkelig unngå!

Nå vugger og bysser vi, og puppen er fremme hele døgnet både som trøst og mat, og selv om det er tøft akkurat nå så er det verd det.

Facebooksiden min finner du her.

Og om du vil følge oss på insta og snap er jeg å finne under brukernavnet @steinihavet

Kjre frstegangsmor.

Kjre deg, som for frste gang skal f oppleve gleden med f et barn, en skatt uten mlbar verdi, kjre deg ikke stress. Og kjre deg, du som er mamma fra fr!

Du er god nok, uansett om du kjper klr i bomull eller ull. 

Du er god nok, uansett om du ammer eller gir morsmelkerstatning. 

Du er god nok, uansett om du triller eller brer. 

Du er god nok, selv om barnet ditt ikke sover. 

Du er god nok, selv om du grter. Grt med stolthet, trene hjelper. 

Du er god nok, uansett om du trener eller lar det vre. 

Du er god nok, uansett hva andre mtte si. 

Lytt p rd, men stol p mageflelsen og flg det du fler er rett. Et rd er bare ord, og ordene kan du glemme om dem ikke passer deg. Du er mammaen, du vet best! 

Og vr s snill, prv ikke stress bort den dyrebare tiden din hpefulle er liten. Det er helt greit ha store floker i hret og ringer under ynene, det er helt ok ha gulpeflekker p klrne, det er helt fint at du hopper over kveldsbadet til skatten, det gr helt greit at du glemte stellevesken hjemme, det gjr ikke noe at du har den minste eller strste babyen og verden gr ikke under selv om det ikke blir middag en dag eller to.

Du er god nok uansett, la stresset vre og nyt hverdagen din. Ikke stress selv om du har dager lykkeflelsen mangler, og du fler du kjemper for holde deg oppe, det er lov ha det slik. Alle mammaer har tffe dager, vi er bare ikke s flinke fortelle hverandre om det. Og om du har det tft hver dag, be om hjelp. Det er ikke et nederlag og det er viktig ta vare p seg selv for vre det beste for sitt barn. 

Facebooksiden min finner du her. 

Jeg kan ogs flges p instagram og snap som @steinihavet.

Naturlig fdsel kan bety dden.

Hver gang jeg hører noen kritisere dagens fødselsomsorg og hylle den naturlige fødselen uten innblanding av medisinsk personell knyter det seg i magen min. For noen naive fjols, for noen lite gjennomtenkte hønsehuer.

Uten dagens fødselsomsorg ville jeg vært dø, og to barn ville vært uten mammaen sin. En femåring og et spebarn uten noen som kunne gi det næring. To barn som måtte vokse opp i en kald og hensynsløs verden, uten mammas kjærlighet.

Om all lykke og flaks hadde stått meg bi kunne jeg kanskje overlevd barseltiden etter fødsel nummer to. Jeg kunne kanskje fått gleden av å være der for mine barn. Kanskje jeg hadde overlevd barselfeber og blodforgiftning. Men bare kanskje...

Men alt håp ville vært ute denne gangen, jeg ville ikke ha overlevd timene etter fødsel. Og igjen ville tre små barn stått alene. To med minner om en mamma som holdt rundt dem, trøstet og oppmuntret dem. Og en liten jente ville stå der minneløs, uten noen ganger å få kjenne sin mor på utsiden av magen. Andre  måtte ha jobbet for å få tak i noen som kunne nære henne. En far ville stått igjen med et enormt ansvar og en sorg umenneskelig stor.

Alt var ikke bedre før, og selv om alt forsatt kan gå galt er i alle fall sjangsen for overlevelse uendelig mye større en før. Fødsler og barseltid er gått fra å være skummelt og livsfarlig, til koselig og slitsomt.

Så ikke kom her å si at kun det naturlige er best. For da sier du også at det er greit at mødre og barn dør i barselseng. Ja man skal ikke sykeliggjøre svangerskap og fødsel, men vi må ta på alvor hva den medisinske utviklingen har gjort for oss. Bare synd at ikke utviklingen er kommet til hele verden, for det finnes fortsatt kvinner som setter livet på spill for å få barn.

Jeg er glad for at jeg lever i et moderne århundre og i et velutviklet land, hvor jeg kan være mamma til mine barn. Hvor jeg kan klemme dem daglig og si hvor glad jeg et i dem. De vet heldigvis ikke hvordan livet kunne ha vært, om vi levde for noen hundre år siden.

Facebooksiden min finner du her.

Jeg kan kan også følges på insta og snap som @steinihavet .

Oslo

Vel, om noen sa til meg at jeg skulle dra på dagstur til Oslo med en baby på 12uker uten barnevogn da jeg ble mor for 12år siden, ville jeg himlet med øynene og sakt at så gal er jeg ikke.

Men det skulle vise seg at jeg faktisk er så gal. For i går dro vi på tur uten barnevogn, og det er jeg glad for. Hurra for gode ergonomiske bæreseller! Årsaken med turen var å besøke Rikshospitalet med mellomstemann, og siden både jeg å far måtte være med var lillesøster en obligatorisk deltaker. Så lenge matfatet henger fast i meg er det ikke andre alternativer. Og mentalt klarer jeg ikke å være borte fra henne mer en noen timer, hønemor som jeg er.

Må innrømme at jeg var litt imponert når vi kom oss ut døra til planlagt tid. Det er en nesten uoverkommelig oppgave, og vi er nesten alltid forsinket uansett hvor tidlig vi starter dagen. Det hviler sikkert en forbannelse over oss, sånn type småbarnsforeldreforbannelse.

Dyrelivet på togstasjon ble nøye inspirert og vi kom frem til at duer klarer seg fint med et halvt ben. Lillemor studerte verden med store øyne og var svært fornøyd der hun hang.

Og lykken var stor når jeg endelig fikk turen innom Pascal. Hærlige kaker fristet stort, og de var like gode som forventet. Neste gang skal vi ta oss tid til å sitte å spise dem, men siden vi hadde et fly å nå gikk det ikke denne gangen.

Vi tenkte vi skulle hilse på kongen, men siden han ikke kom ut gikk vi heller en tur i kongeparken. Koselig for både stor og liten.

Det ble tid til lekebutikk for å kjøpe en trørstepremie til han som måtte ta blodprøver, og ikke minst til han som måtte være hjemme. Skulle gjerne hatt alle tre med meg, men nå handlet turen egentlig om noe helt annet en fritidssysler. Vi har ventet lenge på denne timen på sykehuset, men skal innrømme at vi egentlig har godtatt at vi aldri vil få noen klare svar om hvorfor han har så vondt. Det gjør vondt å vite at han må plages så mye, men vi kan ikke gjøre noe med det annet en det vi gjør i dag.

Selvfølgelig måtte gaten vår være på verdens ende, så vi fikk en god trimtur når vi kom til flyplassen. Stressnivået fikk i alle fall kjørt seg, og hadde jeg vist at vi nesten måtte gå helt til tromsø før vi fikk fly ville jeg hatt på treningsklær og ankommet en time tidliger.

Turen gikk over all forventing, og jeg er sannelig imponert over lillemor. Hun storkosa seg og kun  på flyet hjem etter over 12timer på reisefot var hun urolig. (Og det må virkelig være lov!)

Facebooksiden min finner du her!

Eller så kan du finne meg på instagram her.

Og selvfølgelig som  steinihavet på snap ☺

Knekte armer.

Det er katastrofe, verden går under, begge armene er knekt og jeg overdriver så det renner. Eller det er katastrofe altså, ene klipset på bæresella er knust. Og det betyr at begge armene mine er opptatt med en baby, og det er ikke noe gøy siden jeg er vant til å ha dem fri samtidig som jeg bærer den minste gullskatten min. Den fine gode Tulaselen min er ute av drift. Og i dag, når lillemor er urolig og kun roer seg når hun er klistra fast i puppen eller bæres frem og tilbake over gulvet!

Jeg har jo en ergobaby sele, men i den må jeg ha nyfødtinnlegg og pute, og det blir fryktelig varmt for dukkemor. Så den bruker vi for det meste når vi skal være ute på kalde dager. Og det blir veldig upraktisk å skulle fomle med ekstra puter når vi skal ut å fly på tirsdag, uten barnevogn. Mulig akkurat det er galskap, men det vil tiden vise. Vi har jo også rullestol med, så vi føler det holder i massevis. Ikke like lett å bære en 7åring når han får vondt, som han gjerne gjør når vi har vært på flytur av en eller annen merkelig grunn. Å denne dagen skal vi reise både til og fra oslo, så det kan jo bli en utfordring.

Takk og pris for at det finnes et bære bibliotek i Tromsø, hvor du kan leie bæretøy!

(Som du finner her om du havner i samme krise noen gang!)

For nå får jeg lånt samme typen selle frem til vi finner en løsning på tulaen vår. Forhåpentligvis får jeg tak i delen som mangler, og lykken vil bli komplett igjen.

Lånesella er trygt hjemme og krisen avverget for denne gang 😂

Facebooksiden min finner du her!

Kjennetegn p en uflidd mamma.

Nr du ser en kvinne som ser uflidd ut, og gjerne har noen barn sammen med seg har vi for vane og tenke at hun er ikke s nye p det. Men stemmer egentlig dette? 

Jeg skrev dette for 4 r siden, sliten og nedbrutt med en flelse av vre mislykket etter revis uten svn. Jeg er fortsatt p minussiden nr det kommer til svn, men har i det minste funnet en indre styrke som gjr hverdagen lettere. S hold ut om du er en av dem som tasser rundt med flekker p skjorte, gubben sin bukse og hret til alle kanter. Du er dyktig, og det blir bedre, jeg lover!

Det er noen kjennetegn du kan se etter, for finne ut  hvor mye hun egentlig bryr seg. 

1. Flekker p bryste/skulder, flekker p lret og generelt p resten av kroppen.

Disse kommer ikke av at hun aldri vasker klr, men fordi hun alltid velger prioritere barnet sitt frst. Flekkene p skuldrene viser at hun alltid holder barnet inntil seg og trster det nr det grter og grter. Hun lfter alltid barnet sitt opp, uavhengi om det har skittene sko eller ikke. Hun bryr seg ikke om at barnet tar p henne med sle/syltety hender, for det er viktigere vise barnet at hun alltid er der for det.  

2. Klrne som ser to nummer for store ut er ikke et resultat av at hun aldri ser i speilet, men fordi hun har valgt bruke pengene sine p barnet etter at det kom til verden. Og klrne brukte hun under svangerskapet, og de ble automatisk for store og hun har ikke krefter til kjpe nye. Der ligger ogs forklaringen p at hun ikke flger motebilde.

3. Hret er i uorden og trenger en klipp. Ogs her velger moren prioritere barna. Selv om hun er veldig bevist p at hun skulle tatt bedre vare p seg selv, gr det aldri fremfor barna. Og mest sansynlig mtte hun avlyse sist frisrtime for en av gullskattene ble syke. Hun hadde ogs ordnet hret fr hun gikk ut dren, men under pkledning av barnet rotet det til hret. Og hun hadde rett og slett ikke tid til gjre det p nytt. 

4. Hun ser sur ut, men egentlig er hun bare trtt, uendelig trtt. Hun mener ikke sende ut singnaler om at hun er sur, det er fordi hun har vrt vken hele natten med et barn som trengte hennes nrhet og ubetingede kjrlighet. Og tiden hun skulle bruke til sminke seg, gikk med til holde en liten kropp p fanget. 

S neste gang du ser en sliten, uflidd mamma, skal du tenke over denne listen og vurdere situasjon p nytt. For kanskje det er slik at mammaen bryr seg s masse, at hun ikke har tid til sitt eget utseende. For henne vil barna komme frst, og da fr det heller vre at resten av verden dmmer henne nr hun ikke flger siste mote, er skinnende ren og smiler hele tiden. Ikke alle barn er like, og noen trenger s uendelig mye mer omsorg og nrhet en andre, og da m mamma prioritere. Noen har tid til seg selv, andre kan bare glemme det. 

Facebooksiden min finner du her. 

Og du finner meg som @steinihavet p insta og snap. 

 

Var ikke ferdig med puppesnakk i gr!

Jeg var ikke ferdig med puppesnakket i gr, dessverre! Og innser at jeg m fye p en del situasjoner hvor jentene fr henge og dingle fritt p listen. Men i dag handler det ikke om mitt eksponeringsbehov for vise frem en lekker kropp. For nok en gang er vi angrepet av en soppinfeksjon, som gjerne oppstr nr mdre ammer og rsakene kan vre mange, s dem gidder jeg ikke spekulere i.

Det betyr det at vi m gjennom et kjipt regime p minst 14 dager med smring, vasking og sterilisering av klr og utstyr. Og det er noe drit, jeg vil mye heller nyte barseltiden uten sre nipler, faste medisintider og en smlig panikk for sopp over alt. Det holdt liksom ikke med den runden vi hadde her tidligere. 

Men jeg skal ikke klage, lillefrkna sover hele natten s jeg fr faktisk en lang pause uten amming, noe som fles veldig greit siden niplene svir som faen hver gang vi ammer. Innimellom er det s ille at jeg vil grine litt, srlig nr det fles som en kaktus har tatt plass inni puppen. Men vi skal vel holde ut dette ogs, for ikke snakk om at jeg gir fra meg friheten den gir ikke mtte drasse p morsmelkerstatning, flasker og andre remedier nr vi skal utenfor dra. Amming er en krevende jobb, og jeg er glad for at det gr denne gangen. 

S n sitter jeg her, toppls og sur. (Eller ikke s veldig sur, det vokser tross alt ikke fluesopp ut av puppene!) Det kunne jo vrt verre, det kunne vrt brystbetennelse og tette melkeganger eller blodige sr den slags ufinheter. 

Facebooksiden min finner du her! 

Og om du virkelig er interessert finner du meg p instagram her.

Ps. Tommelen opp for #Ammehjelpen som kommer med god informasjon til nybakte mdre! 

#amming #ammetrbbel #smbarnsliv 

Tenk, mannen tok topplsbilder av meg!

Oh yes, klart jeg bytter teppe toppls og klart mannen i huset sniker seg innp meg tar bilde. Det er da vel helt normalt ja, for alle vi jo risikere gnikke puppene inn med stv, skit og i vrste fall skru dem fast i veggen der de henger og dingler. Og det hender ogs at jeg spiser toppls, eller rett og slett bare lufter jentene etter en dusj p kvelden. Men der stopper likheten min med en annen kjent blogger, for der hun legger ut bildet p nett, klapser jeg til mannen og ber han oppfre seg. Ikke faen at mine unger skal trenge vre flau over mora, uansett hvor lekker hun selv synes hun er der hun sprader rundt naken p hjemmebane. Det holder i massevis at jeg vifter med puppene hjemme i naturlige situasjoner, som etter en dusj, eller nr jeg skal pumpe meg p grunn av melkespreng. Men jeg legger alts ikke ut bilde av det p nett, pent s alle vennene deres fr se det. For det m da finnes grenser for hva vi skal gjre for noen usle likerklikk. 

(Den aktuelle bloggeren gr under tittelen Mamman til Michelle...) 

Ikke vil jeg ha de klikkene heller, jeg vil heller ha dem fra de som flger bloggen min selv om jeg ikke publiserer hrreisende blogginnlegg som bde provoserer og fenger. Nei jeg er en snn hverdagsblogger som skriver om livet, men jeg prver i det minste skjerme barna mine. Selv om jeg er s egoistisk at jeg velger dele om livet vrt. Men poenget er vel det at jeg ikke skriver om alt. 

Ja klart hun har lekker kropp til ha fdt tre barn, men da kan hun vel skrive det da. Istedenfor pakke det inn i en drlig unnskyldning om at et mannebein tok bilde av henne, snn helt plutselig, fordi hun gjr snekkerarbeid naken. S lettlurt er vel ingen at de tror p det? 

Sorry folkens, ingen puppebilder av meg i dag. Selv om jeg er veldig stolt over dem og jobben de gjr som melkemaskiner. 

Facebooksiden min finner du her om u vil flge en lite avdekkende hverdagsblogg som handler om en lite perfekt mor.

Eller s finner du meg som @steinihavet p instagram. 

Ja og nr jeg tenker meg om er jeg steinihavet p snap ogs!

Utflukt.

Når sola titter frem kaster vi ikke bort dagen, så i firetiden i natt når vi hadde en matpause fant jeg ut at et strandbesøk var på sin plass. Vi har jo snakket om det noen dager, uten at ungene fikk vite det. (Ganske utrolig, mistenker at dem avlytter både toalett og  stuen noen ganger...) Så vi gikk for å overaske dem når de var ferdige på skolen.

Vel, det gikk ikke helt som planlagt. Eldstemann var ikke i form, så jubelen sto ikke i taket! Og minstemann ble bekymret for han hadde jo lekser som skulle gjøres. Gledesdrepere...(Og selvfølgelig glemte jeg leksene når vi kom hjem, å nå er det for sent å gjøre dem så han hadde et poeng!)

Men vi kom frem til at eldstemann fikk bli hjemme, og at resten av oss dro avgårde.

Vi fant ut at middagen kunne handles ferdiglaget på butikken og alle var fornøyde med det valget. Særlig mannen som må lage all mat siden jeg ikke er noe til husmor. Nå for tiden lager jeg jo forsåvidt mat hele døgnet, så det må jo være en passende unnskyldning til fobien min mot kjøkkenbenken.

Så kjørte vi hjem igjen å slengte maten inn døra til sjuklingen, før vi tøffet avgårde til områdets beste strand! (Grøtfjorden)

Lillemor var svært fornøyd når hun fikk ligge i teltet sitt i dag, og hadde en real trimøkt der. Uv-telt er genialt!

Kan ikke klage på utsikten fra middagsbordet i dag. Og selv om jeg har sand nå på alle tenkelige plasser går det helt fint, vi storkosa oss.

Mellomste fant seg også lekekompiser , så han var strålende fornøyd og glemte helt bekymringen over ugjorte lekser.

Det var med andre ord en vellykket tur og et fin måte å nyte en av de veldig få soldagene vi har i sommerhalvåret.

Du finner meg som @steinihavet på instagram og snap
Og der oppdaterer jeg regelmessig i det minste, for den stakkars bloggen min har vist blitt forsømt i lengre tider!