hits

september 2015

Elendige barnehagebilder!

Sukk, at det er mulig bli s skuffet over noen bilder som ikke var som nsket? Som om ikke jeg har andre utfordringersom br stjele mer av flelsesregisteret mitt, enn barnehagebildene? Mulig jeg hadde litt for hye forventninger om at sist rs klage hadde noe for seg, og et enormt hp om at denne gangen skulle bildene bli av slaget som kan henge p veggen til alles fornyelse. Men nei, det var vist bare glemme. Den herlige optimismen falt rett ned i kjelleren med det samme jeg logget meg inn p nettsiden til fotografen for se resultatet, og jeg skal innrmme at jeg hadde mest lyst til grine.

Ogs i r harfotografenhelt glemt se i kamera legge merke til at minstemanns brilleinnfatning gikk over ynene, eller for vre helt korrekt det ene yet. Jeg vet ikke om det er samme fyren, men jeg forventer jo at nr jeg skal bruke mye penger p bilder s skal firmaet som jeg kjper dem hos vre spas profesjonelle at de kan ta bilder av barn med briller. Og ikke bare barn uten briller. Mulig jeg overreagerer, men det er ganske surt oppleve dette gang p gang, og jeg skal gjerne innrmme at jeg i utgangspunktet synes det er stor stas med disse bildene, selv om de koster mer en de smaker. I alle fall nr jeg ser resultatet for andre ret p rad. Gi meg noen bilder som ikke fr meg til grine s betaler jeg gladelig.

P et hverdagsbilde med barn i lek gjr det ingen ting at brillene kommer litt over ynene, men nr bildet skal opp p veggen blir det helt feil! Feil, feil, feil, feil og det gjr at jeg blir sitte surke resten av kvelden. Og nr jeg er mindre sur skal jeg skriven en ordentlig klage og ta de jvla bildene selv. (Beklager, men jvla er obligatorisk nr jeg er sur, sliten og en aldri s liten smule forbannet p omverdenen.) S kjre mammaen min, beklager ventetiden p bilde av barnebarnet ditt, det blir ikke noe barnehagebilde i r heller..

Facebooksiden min finner du her.

Kan jeg f, vr s snill!

Siden det har vrt litt vind her i dag satt vi alle samlet foran nord-nytt i kveld, det er jo alltid like spennende se hvordan vinden brer fatt. Og nr til og med VG har nevnt at det blser i nord, og bedt oss om vre inne s kunne vi jo regne med litt hverdagsunderholdning. N var det ikke s veldig ille, for jeg og minstessteren min var gikk tur noen timer tidligere. Det rev og slet i klrne og regnet bde oppover og bortover, men vi kom oss fint fremover og vil ikke rope ekstremvr med det frste. (Det i seg selv kan man jo rope litt opp om, for det er virkelig ikke ofte jeg har energien som trengs til ta en spasertur i rask gange etter jobb og manglende nattesvn, men det var ingen journalister etter veien jeg kunne skryte til!)

Men tilbake til tema, det var den nyhetssendingen hele storfamilien var samlet for se. Og her kan du gjerne se for deg bestemor, bestefar, tre voksene sstre, en samboer og et par barnebarn stuet sammen med beskjed om vre stille. For hver lyd barnebarna laget kom det minst tre hysj, som kanskje brket mer en den opprinnelige lyden. Et av innslagene var om en oter, som var adoptert av enfamilie. Og det hele var ganske s sjarmerende, noe min yngste snn fikk med seg. Han fulgte nye med, fr han kom krypende opp i fanget mitt, og hvisket meg inn i ret. Eller hvisking blir litt feil si, han snakket rimelig hyt og passet p frse litt inn i ret med det samme.

"Mamma, vil ha en oter! Vr s snill!" Han s p meg med verdens steste yne og smilte sitt mest sjarmerende smil.

Som den gledesdreperen jeg er mtte jeg jo si at nei kjre vennen min, det gr nok ikke. Hvor skal vi ha plass til den?

"Men den er jo s st, og s fin og den er alt jeg nsker meg!" Minstemann gir ikke tapt med det frste, og forsatte se p meg med verdens steste yne.

"Kan dkker ikke f ei katt!?" En av de andre i familie fikk med seg maktkampen i sofaen, og tenkte de like greit kunne plage meg litt ekstra...

"Nei, det gr ikke, fr ho mamma ho tle ikke katt, derfor M vi ha en oter!" Minstemann gliser, og er tydeligvis veldig fornyd med eget svar.

S siden jeg ikke tler katt, m vi ha en oter.

Alternativt husdyr fra sist katt sto hyest p nskelisten...

Noen ganger er det kjipt vre av det snrrete slaget, snn at husdyr er en drlig ide. Jeg tler jo ikke engang hybelkaninene under sofaen. Mens andre ganger er det helt greit, nr jeg tenker p det arbeidet og den forpliktelsen det faktisk er ha dyr.

Facebooksiden min finner du her.

Ingen frie tyler rundt spilletid.

Inneholder spor av reklame!

Begge guttene har nye oppdelt spilletid i lpet av uken, og selv om mange sikkert synes vi er fryktelig strenge er det helt ndvendig hos oss ha det slik. Spilletiden er all bruk av pc og nettbrett, s kan de selv velge hva de nsker bruke tiden p. De er begge opptatt av at den nye oppdelte tiden skal benyttes p best mulig mte, s de ligger gjerne slengt p gulvet med puter og tepper, eller i sengene. De skal jo ha det komfortabelt informerte eldstemann meg om da jeg en dag spurte hva de holdt p med. (Jada, teit sprsml...Som om ikke jeg liker gjre det samme nr jeg har nesen klistret i maskin!) 

Nr guttene spiller stikker vi stadig nesen oppi hva de gjr, for ha en smule kontroll p hva som foregr i deres verden. Vi spr og maser, og prver kamuflere det best mulig. Minstemann vant nettbrett nr vi var p en event med Netflix sist hst, s der har vi lagt inn sperre for det meste. Men hos eldstemann er det ikke like lett f til, han bruker data og ville med stor sannsynlighet klare fjerne det om vi prvde. S vi henger heller over skuldra, og lrer nye ord og begreper nr han spiller. 

Her om dagen ble det veldig stille p rommet da minstemann brukte sin tildelte halvtime, og en titt inn p rommet viste en storfornyd gutt som hadde bygget seg lavvo, i sengen. Han hadde laget seg en alternativ kino informerte han om, og denne gangen var det Netflix som sto for filmen. Dinotrux er fortsatt i vinden, og det m jo vre ganske bra siden han ser samme episodene om igjen. Det er en del r siden han var i den alderen der vi s samme filmen 150 ganger fr han gikk lei, og jeg kan sikkert sitere samtlige filmer vi har om "lille rd traktor". Synd det ikke kan brukes p CVen, for det m jo vitne om ganske mye tlmodighet og utholdenhet!


Og jeg tror at litt av gleden med tiden de bruker p nettbrett og pc er at de ikke er tilgjengelige hele tiden. S for dem handler ikke tiden om bare sl ihjel tid, men ogs om gjre noe de synes er morsomt. 

Facebooksiden min finner du her. 

 

#streamteam #netflix

 

Fredagsvasken, med uventet hjelp!

En gang iblant m det vaskes og ryddes i hjemmet, og ettersom min form har vrt skrall den siste uken kunne jeg vel ikke unng en real runde med vaskekosten i ettermiddag. Planen var vaske ut bakerier og virus og andre kryp som ikke er velkommene. (Det er jo lov hpe at det funker i alle fall!) S etter middag fikk resten av familien 30 minutters pause fr de ble satt i arbeid. Karvet til de to minste guttene var at de skulle rydde rommet sitt, slik at ting ble liggende p plassene sine. Det i seg selv er jo stadig en utfordring, men siden lrdagsgodte er innen rekkevidde gikk det rimelig greit, og litt smkrangling velger jeg overse. Nr de var ferdige forsvant eldstemann ut dra, med sykkelen som ml. Det er ikke s fryktelig morsomt sitte hjemme sammen med sine gamle foreldre, og spesielt ikke nr moren lett kan komme p krigsstien om ikke alle gjr som dem fr beskjed om. Jeg fant frem klut og instruerte den eldste gutten, ogs omtalt som min bedre halvdel om at han fikk ta seg av den latterlig irriterende stvsugeren vr, og holde seg i nrheten nr gardinene skulle p plass. S kommer minstemann stormende inn i stuen, slr ut med armene og ser oppgitt p meg.

"Men ka ska gjre? Skal bare sitte her!" Jeg ble noe overrasket, for jeg regnet med at han sikkert ville kose seg seg med leketeltet i senga han hadde bygget noen timer tidligere, og foreslo selvflgelig det.

Minstemann s hplst p meg, kastet litt p hode og stirret p meg med et blikk som sa at jeg var et ganske hplst tilfelle av mammarasen.

" skal vel ikke sitte late m mens du jobber mamma?!" Hjerte mitt smeltet, og jeg vurderte et yeblikk springe ut rope at jeg har verdens mestveloppdragneog snille unge. Men kom frem til at jeg like greit kunne springe inn p badet ta frem en til stvklut, s ikke menn i hvite frakker ble tilkalt av naboene.

Jeg ga kluten til den fine snnen min, og sa han bare skulle trke hvor han ville! (Med en mistanke om at jeg mtte ta en runde der etterp, usett s jeg ikke sret han.)

"Jamen da gr i gangen og vasker!" Han tasset fornyd i gangen, og jeg fortsatte med mitt. Det varte og rakk, og jeg regnet nesten med at leketeltet hadde fristet mer en stvkluten, s jeg gikk for se etter han. Og synet som mtte meg fikk det allerede overbelastede mammahjertet mitt til hoppe over noen slag. For der sto han plukket alle tingene ute av hyllene, fr han trket dem og satte alt p plass.

Jeg er mektig imponert, og skal innrmme at ynene svmte over med noen drper. Det vanket god klem, massevis av ros og en lovnad om ukelnn. Vanligvis skal de hjelpe til hjemme uten f betalt for det, men rlig talt. Noe mtte jeg jo gjre der jeg sto snufset i lykke. Jeg tror han vil klare seg bra den dagen han skal flytte hjemmefra om mange, mange r!

Facebooksiden min finner du her!

Til deg som jogger!

Til deg som er p joggetur etter mrkets frambrudd, uten refleks, som leker katt og mus med trafikken der det ikke dingler svre falske lyskilder over oss, vr s vennlig ta p deg refleks. Jeg har liten lyst til leke katt, srlig ikke om jeg treffer degi det du kaster deg til hyre ut i veien i lynets hastighet, mer ukontrollert enn en tre r gammel rmling med en pose godter i hnden!

Det er for svidt vel og bra at du mest sannsynlig sparer oss massevis av penger siden du ikke har klippekort p legekontoret, men et saftig mte i mrke vil mest sannsynlig forandre den saken for resten av livet ditt, og muligens mitt ogs. Skal jeg bli stemplet som morder blir jeg trenge massevis av psykologtimer. Og da er det jo gjerne noen andre som m vike som kanskje bare har en "mild depresjon" eller er p felgen etter han ftt et sykt barn, eller andre "mindre viktige" rsaker som nedprioriteres i dagens nydelige helsenorge. Men jeg skal spare deg mine tanker om den saken, du fr sikkert de samme nr du sitter der lst i en rullestol lam fra halsen og ned uten noen som i det hele tatt tenker over at du er deprimert og trenger hjelp for tankene dine.

Selv om du har p deg klr som har navn som "knrs" eller "selvlysende", s ser man dem alts ikke i mrke. De er verken selvlysende eller reflekser. Du skal ganske nrt fr du ser noen, og spesielt om du etter veien str med ryggen til eller har vrt litt for mange timer ute i sola i lpet av sommeren. (Heldigvis ikke et problem her i nord, her er det aller fleste likbleike...) Og selv om buksen har noen gr partier, s betyr det ikke at dem synes i mrket. (Refleksen kan til og med bli utvasket, og nesten usynlig nr lys treffer.)

N skal jeg ikke ha det p meg at jeg kjre som et svin, og til tross for en ganske stor mengde joggere etter veien har jeg klart bremse i tide. Men den dagen det er is etter veien, mrkt som kjelleren og jeg trr inn bremsen alt jeg makter, men bilen sklir, da klarer jeg ikke stoppe fordi du akkurat bestemte deg for krysse veien uten noen forvarsel, uten refleks og uten se deg for, med musikken dundrende i rene. Den dagen vil jeg mtte lre meg leve med skyldflelse resten av livet, kanskje som morder. det vil jeg helst unng, og om du har livet ditt kjrt jogger du innom rema p dagtid, rsker med deg noen reflekser, betale noen usle krone i forhold til hva et par joggesko koster, og tar dem p deg nr du jogge hjem i mrke.

Og nr dagens alvorsord er over kan jeg komme med noen ord til deg som faktisk bruke den refleksen jeg gnler om! Takk for at du lar meg se deg, takk for at du er et forbilde for barnamine, takk for at du minimerer sjansen for ulykke etter veien som skal deles mellom bde dem til fots og dem p hjul.

Facebooksiden min finner du her!

En av de virkelig drlige dagene.

Egentlig burde jeg vel tasse rett i seng n, men det skal vel g bra om jeg sitter med bena i kryss og stirrer litt inn i skjermen. Minstemann har hatt vondt i kveld, og da vet vi at natten blir lang. Han har hatt en fin periode n, og det er veldig lenge siden vi mtte gi han smertestillende. Men s kom alts en av de drlige dagene, en av dem jeg alltid gruer meg til. Det er s fryktelig srt se hvordan barnet mitt har det, uten kunne gjre noe med det. Flelsen av makteslshet, frustrasjon og en slags sorg veller opp i meg, for hvorfor skal den fine lille gutten min vre s plaget? Og nr det har vrt enkelt en stund, blir alt s mye vanskeligere nr de vonde dagene kommer. Slike dager bringer ogs med seg s mange sprsml, som nesten forsvinner i hverdagen. Sprsml om hvorfor og hvordan. Sprsml om det alltid vil vre slik, sprsml om vi i det hele tatt fr vite hvorfor det er snn. Gjr vi det vi kan, er det noe vi overser? Hvorfor gjr det vondt i bena, og er det noen andre som har det p samme mten? Er vi de eneste i denne situasjon, eller finnes det andre familier som opplever det samme. Innerst inne hper jeg ikke det, men p en annen side hadde det vrt godt snakke med noen andre foreldre som virkelig forstr. Noen som har kjent p de samme flelsene og den evigvarende mangelfulle nattesvnen.

Heldigvis gr det over, eller i alle fall tilbake til normalen. Og inntil da kan vi bare trste, klemme og vre tilstede.

Facebooksiden min finner du her.

Purring, bokbussen og mine gener!

Jada, jeg br vel ikke klage som har en unge som liker lese. Men nr jeg har vrt s smart dele mine distre gener videre m jeg jo f lov vre en smule frustrert.

Den ene arvingen min, har som moren lett for glemme "ubetydelige" ting og heller bruke tiden p det som er spennende eller som regnes som svrt viktig. Det er en ganske vanskelig balansegang vurdere hva som er viktig, og hva som kan glemmes, og det tar jo noen r fr du er p et nivsom godtas av omverdenen.

P skolen har barna tilbud om bokbussen som kommer innom og lner ut bker, en ordning som i og for seg er svrt bra. Jeg minnes bokbussen som noe positivt den gangen jeg selv gikk p skolen, men om jeg ikke husker helt feil hendte det flere ganger at jeg leverte inn bkene lovlig seint. Og det er vel min mor som skal ha skryt for at de ble levert inn fr det kom purring i posten.

Det prver ogs jeg p, problemet er jo at min kjre snn glemmer fortelle hjemme om lnet og glemmer ogs bkene. Og det andre problemet er at jeg ikke kan stille opp mot min mammas stlkontroll, det er ikke hun jeg har ftt mine distre gener fra. N er det heller ikke slik at vi bevist gr inn for sjekke om det er dukket opp noen ekstra bker mellom de hundre vi har fra fr, og om de ligger gjemt under noe vil vi ikke f det med oss. Det er jo ikke frste runden vi har mtt p bker som ikke har vrt innlevert, men denne gangen har vi ftt en svr og veldig, veldig kjip regning. En purring som kjennes, dessverre. Siden jeg sist runde hadde mistanke om at dette kunne hende, inndro jeg lnekortet og ga beskjed om at min kjre snn ikke fr lne bker om ikke jeg, faren, stefaren eller noen andre av de voksene i familien er med. Men her kommer tydeligvis det der med huske viktige/uviktige ting inn igjen, og mors formaning er glemt.

S kommer mitt store sprsml, hvorfor i alle dager fr ungene lne bker uten lnekort? Den sjarmerende arvingenhadde bare trengt oppgi navn og fdselsnummer, og vips var sekken fylt av nye bker som kan gi oss hjemme litt ekstra hodebry. Hvordan skal vi da kunne reservere oss mot at han lner nr ikke vi er tilstede uten fjerne medlemskapet?!

Vi fr ta turen innom biblioteket med halen mellom bena, og sprre pent om det kan ordnes uten betale regningen siden vi levde i den troen om at barna ikke fikk lne bker uten lnekort. S fr vi passe p mer i fremtiden, for jeg er redd for at ogs denne formaningstale kan glemmes til fordel for andre "viktigere" ting som skal huskes.

Og til syvende og sist kan vi jo glede oss over at han er veldig flink lese og har plyd gjennom det meste av lesestoff som finnes her i huset! Og det er jo ingen liten trst heller.

Facebooksiden min finner du her!

Fem minutter med ro og fred!

Da har jeg sendt mannen og minstemann ut av huset, slik at jeg kan nyte noen yeblikk med total stillhet. Og gudene ska vite at jeg trenger det, for bankingen i hode er rimelig ufint for yeblikket. Egentlig skulle jeg sendt meg selv ut dren ogs, men siden jeg er blitt angrepet av basiller holder jeg meg i ro. Det er dagen for pen brannstasjon, og selv om jeg liker se kjekke menn i uniform, m nesten helsen g frst. Det kan jo vre skummelt f enda hyere puls en hva feberen allerede gir meg.

De frste fem minuttene satt jeg helt i ro, s bestemte jeg meg for ta en lang dusj. Men dusje med tett neste var ikke et sjakktrekk, og etter noen fr minutter var jeg lei av vannet som gjorde det srdeles vanskelig puste. S jeg trampet ut av dusjen, trket meg og s det svre haugen av klr som trengte vask. S jeg bestemte meg for ta runden gjennom leiligheten se om det var mer som var gjemt under sofaputer, stoler og bord som skulle bli med p vaskerunden. P dette stadiet hadde jeg det ganske varmt, og syntes det hrtes ut som en god ide kjle seg ned med litt klesjakt. Dessverre varte ikke varmen s alt for lenge, og klesjakten ble fort en kamp for ikke fryse stiv. Jeg fant det frste og beste som passet meg, og kastet det p. Men anstrengelsene hadde gjort meg alt for varmigjen, og jeg kastet like greit klrne inn i vaskemaskin.

S skulle jeg synke ned i sofaen med nettbrettet i fanget og gjre et nytt forsk p nyte alenetiden. Men selvflgelig var nettbrettet fri for strm, og jeg mtte p jakt etter laderen. Og den laderen har en egen evne til gjemme seg p de merkeligste plasser. S jeg sjekket kjleskap, klesskap, vaskeskap og under sengen. Men den var ikke oppdrive. Etter mye flytting av rot dukket den opp, men siden ledningen er for kort til brukes nr jeg sitter i sofaen ga jeg opp ideen om se noen beroligende videoer fra Afrikas villmark p netflix. Men n hadde min tette neste bestemt seg for pne alle sluser, s det var bare sprinte mot nrmeste papirholder. Nesesprayen holdt tydeligvis det den lovet.

Siden bankingen i hode hadde gitt opp kampen mot ibux tenkte jeg at det ikke skadet finne frem noe ha p meg. Men nr formen er drlig er alle klr helt ubruklige, og etter flerre klesbytter hadde jeg mest lyst hyle. S jeg trampet inn p soverommet og slengte meg p sengen. En liten halvtime p yet kunne vre godt, og ide jeg lukket ynene rte jeg klikket fra vakskemaskin. Klrne var ferdigvasket, og jeg kunne konstantere at jeg hadde rotet bort en hel time av dagen til ingen ting.


Ca slik vil jeg ligge resten av dagen, bare p min egen sofa og uten vre knytt fast i bordet...

Mens jeg hengte opp klrne, kom jeg p at jeg tross alt gjr et halvhjertet forsk p vre en slags mammablogger. Og for vre det m bloggen oppdateres, helst jevnlig. Noe jeg ikke har vrt s flink til i det siste. S resten av alenetiden min i dag skal jeg vie foran skjermen.

Ha en strlende lrdag!

Facebooksiden min finner du her.

Hva gir man guttungen som fyller 10r?!

At det skal vre s fryktelig vanskelig finne en bursdagsgave til guttungen?! For noen r siden var det aldri et problem finne noe jeg viste sto p nskelisten, men det blir jo litt vanskeligere nr arvingen sier: "Nei, vet ikke helt hva jeg nsker meg..." At han i tillegg er kommet i aldersgruppen som ligger midt mellom barn og ungdom gjr ikke saken bedre. Om han bare hadde vrt jente, da hadde det vrt mye velge i. For under dagens shoppingtur inns jeg at det finnes hyller opp og hyller ned med ting til jenter som liker rosa og glitter i alle kriker og kroker av butikkene, men fint lite til gutter og jenter som ikke liker rosa og glitter. Det er jo begrenset hvor mange solbriller, luer og capser han trenger nr det kommer til finne smting som ikke koster en formue. At jeg i tillegg har en visjon om at vi ikke skal kjpe en masse skit som blir liggende flyte har jo skapt noen hinder i veien for meg mot mlet, en innpakket gave som skal glede det fine gutten min p dagen hans.

Han har vel egentlig aldri blitt misfornyd med en gave, om du ser bort i fra ullunderty eller ullsokker. (Det skal han f lov mislike, s lenge han bruker dem nr vret tilsier "s kaldt at du ikke kan tisse ute".) Og da er det jo ekstra stas og faktisk finne noe som han virkelig vil glede seg over! Jeg husker jo selv hvor magisk det er vkne til bursdagsgaver og finne masse spennende under det fargerike papiret, og det kan jo vre at det er blitt litt ekstra viktig n som jeg fr to-tre gaver nr jeg har bursdag. S de skal virkelig f gaver de gleder seg over nr de er sm, for det endrer seg betraktelig nr du kommer i kategorienvoksen. (Jepp, en smule bitter p dette punktet.)

S i dag har jeg travet rundt i byens strste kjpesenter, p jakt etter en liten gave som sier wow, ollallaaa og yes! (Ikke bokstavelig talt, han er vist ferdig med leker som lager lyder!) Mulig jeg og minstessteren min kunne droppet skobutikkene p vr vei, men det er viktig g nye til verks. Vi s blant annet p utallige bker, men problemet er jo at jeg ikke husker alle dem han har lest, det har jo blitt noen de siste rene. Og det endte opp med at jeg kjpte en parfyme, en deodorant og en hrvoks... Kjempegave, tror jeg, eller kanskje ikke. Jeg har rlig talt ikke peiling p hva han vil synes om den, men i det siste har han jo kastet et blikk i speilet fr han har forsvunnet ut dren om morgenen, s det kan jo vre at den faller i smak. Men p en annen side kan jeg f dette sprsmlet: "Mamma, syns du lukte flt, det e din feil at du e treg ta m med til frisrn!" Jeg fr leve i spenning frem til den store dagen, og fr hpe at gaven jeg, min bedre halvdel og faren hans gir kan veie opp mot morens drlige dmmekraft, om hun har det.

Hva har hendt, han var jo nettop s liten at vi kunne le nr han stjalkaken min som var gjemt unna i kjleskapet!

Og jada, han blir helt klart bortskjemt av f to gaver p bursdagen, eller tre om du teller med den fra lillebroren, men ta det helt med ro, det varer bare til han blir voksen...

Facebooksiden min finner du her.

Rdmende med halen mellom bena.

Auda, da har jeg klart det igjen. Jeg har enten glemt eller fortrengt at minstemann skulle ha med seg et ark med bilder av nre og kjre p til barnehagen. Hva har liksom hendt? Jeg som alltid var s flink flge opp slike ting med den strste iver, og med evne til levere inn lenge fr fristen. (Eller, jeg liker tro det i alle fall.)

Denne gangen har vi ikke ftt noen frist, og det kan muligens vre problemet. Jeg var alltid i siste liten med lekser p skolen, og dette kan jo nesten regnes som en innlevering. Siden jeg ikke har bilder liggende i papirformat, og heller ikke har skriver hjemme eller er s lsningsorientert at jeg kan skrive ut bilder p jobb, mtte jeg bestille dem p nett. Det tok selvflgelig ganske lang tid, ikke fordi leveringstiden var lang, men fordi jeg led av hukommelsessvikt hver kveld etter at ungene var i seng og jeg kunne sette meg ned velge ut bilder.

Etter mange, mange uker (rdmer litt) kom endelig bildene i hus, og du skulle tro at det bare var lime dem p arket f dem avgrde. Men selvflgelig slo hukommelsestapet inn igjen, og hver kveld nr ungene var i seng ble jeg litt for opptatt med serien jeg ser p Netflix og strikkingen til at jeg husket hva jeg burde gjre. (Rdmer enda mer, dette burde jeg klare bedre.)

Men i dag, har jeg alts klart f bildene fast i arket, og selv om jeg ikke burde er jeg rimelig fornyd med egen innsats. Jeg kres helt klart ikketil rets mor, men jeg gleder meg stort til at minstemann fr se bildet i morgen tidlig. For der henger alle oss som han har ekstra nr og kjr, og venter p bli utstilt i barnehagen.

S fr jeg heller love bedring til neste gang, eller vurdere om jeg skal lage meg en liste der jeg skriver ned ting som skal gjres, og nr de skal vre ferdige. S slipper jeg vre flau der jeg kommer tassende inn i barnehagen med halen mellom bena og husker hva jeg atter en gang har glemt.

"Hva har jeg glemt n da?!"

Det store sprsmlet n er om vi husker arket nr vi forsvinner i dragsuget ut dren i morgen tidlig.

Facebooksiden min finner du her.

Gi meg en mannerumpe p forsiden N!

Kjre Det Nye, som dynker meg i tilbudsmailer med forlokkende tilbud om bladet deres med en jleting p kjpet, som ringer meg opp til flere ganger i mneden for friste meg til et abonnement. Som legger sin flid i friste siden jeg en gang for lenge siden mottok bladet i posten og var en nsket og kjr kunde. At mine interesser kanskje har endret seg er penbart ikke noe problem, og en av selgerne kunne triumfere med at det mist var 4-5 sider som omhandlet noe annet en mote, skjnnhet og sminketips. Men nja, det skal mer til for friste meg. Og jeg har et aldri s lite tips komme med, for den nakne damerumpen som flagrer i vinden fra butikkdren passer drlig som godbit for meg. (Og n som de andre som liker den sorten godbit har ftt sin del, nsker jeg for min egen del og en god del andre lik behandling.)

Jeg har ingen problemer med at andre kvinner skal vise frem rumpen sin og det kan jo vre at jeg i min ungdom lot min egen titte ut av et bilvindu. (Mamma den har ikke det, bare tulle fr hres tff ut!) Men det betyr ikke at jeg vil "lese" om det i magasinet jeg betaler en anselig sum for, tatt i betrakting at jeg sender det til gjenbruk nr det har samlet tilstrekkelig med stv i stuen min. Selvflgelig er jeg raus, s jeg skal ikke klage over at de med annen smak en meg fr nyte synet de liker best, men jeg fler meg ganske urettferdig behandlet siden jeg s og si aldri opplever menn p bladene ment for kvinner og heller ikke p mannfolks.Og omjeg ikke vil oppleve en lekker mannerumpe som tilhrer en riktig breiskuldret arbeidsmann som vasker skittenty med et glis om munnen i et nedslitt vaskerom, vil ikke mine flelser endre seg, og jeg vil med stor sannsynlighet ikke kjpe magasiner for damer heller. Men om nsket mitt skulle bli oppfylt skal jeg lpe til butikken (les:kjre), kjpe bladet, klippe ut bildet og henge det opp i klesskapet mitt nr jeg har lest det jeg finner av interesse innenfor permene. Det vil ikke ta seg s godt ut at en smbarnsmor han den typen bilder innrammet p veggen, og siden jeg ikke jobber p et verksted som tillater den slags veggkunst er klesskapet lsningen.

Og tenk p signalene jeg sender ut, der jeg sitter p bussen og leser et blad med nakne damer p forsiden. N snakker jeg ikke om moralske overbevisninger, men det faktum at jeg foretrekker menn. Og tro meg, om min bedre halvdel hadde sett meg sikle over damerumper ville han jogget unna lenge fr jeg s han. Hadde det igjen vrt en mann p forsiden, s ville kamplysten skint ut av ynene hans og han ville garantert lagt seg etter meg. Heldigvis startet vr romantiske historie med at han kjrte fra meg, og endte ikke i tragedie fordi jeg sendte ut feil budskap som var misledende for min beiler.

S kan dere vre s snill slenge ut noen nakne mannfolkrumper p forsidene innimellom, og gjerne i midten av bladet ogs? Jeg er hellig overbevist om at dere vil f tilsvarende lesertall som nr dere publiserer damerumper, men dog mindre kritikk siden de fleste kvinner foretrekker se perfekte kropper, s lenge det ikke er av samme kjnn. Og ikke minst vil jeg bli srdeles fornyd, og det samme de rundt meg jeg har diskutert temaet med.


Saken som har fttmye oppmerksomhet den siste tiden, og sannelig fr enda litt mer n! Jeg vil ha meg frabedt kritikk av hovedpersonen, s fremst du aldri har vist rumpen din til andre selv. (Ikke engang da du var ung og dum, eller bare hadde det fantastisk morsomt!) Har du ikke det kan du si noen ord, men prv gjr det p en hflig mte.

Facebooksiden min finner du her, dessverre helt fri for nakene mannerumper. (Og damerumper, jeg er sluttet med vise min frem annet en om noen gr forbi stuevinduene nr jeg drikker vann midt p natten.)

Jeg burde finne frem stvkluten, men...

En titt rundt meg sier at jeg absolutt ikke bre bruke tiden min foran en dataskjerm, men p en annen side stikker ikke skittene sokker som er strdd utover gulvet avgrde. Det gjr heller ikke de enorme hybelkaninene som er er blitt s tamme at de har kommet frem fra hulen under sofaen. De har til og med tatt med seg noen legodeler, som jeg helt sikker burde rydde opp fr jeg trr p dem, i morgen tidlig fr smfuglene str opp.

Jeg burdeogs finne frem stvkluten, og fjerne det tykke laget av gr masse som dekker absolutt alle overflater, inkludert skjermen jeg titter p. Men slik det er n gjemmer stvet sm skraper og riper i hyller og skap som har sett bedre dager.

Jeg burderydde papirene som ligger p bde kjkkenbord, stuebord og ledige hyller, fr haugene utgjr en risiko for skred. Papirer som enten kan kastes, eller som skal settes sirlig i perm for videre oppbevaring.

Jeg burdepakke bort ste sommersko og finne frem de som hrer vinteren til, og koste ut sandkassen som har tatt bolig i yttergangen. Eller fylle sanden i en btte, s vi har nr nr isen kommer utenfor dren.

Jeg burdevaske de lette sommerklrne og pakke dem bort, og finne fram gode og varme ullklr, fr ungene etterlyser dem. For n er vel sommeren over, dessverre.

Jeg burdeskrive en handleliste, og planlegge middagene s vi kan skryte av et sunt og variert kosthold, istedenfor stresse p butikken etter jobb hver eneste dag rske med seg det frste og beste jeg finner i frysedisken.

Jeg burde bruke tiden min p sortere de nyvaskede sokkene, og lokalisere deres partner som enten ligger under en seng, bak en sofapute, under et skap eller inni en lekekasse.

Jegburderydde utenfor dren, og setteinn alt som ikke hrer hsten og vinteren til fr det fryser fast. Og fjerne malingsspann som har sttt der alt for lenge.

Jeg burdelegge trekk p etternleren med navn engelsk-bok, fr den mister sin nye glans, og fr jeg stiller meg i et drlig lys hos lrerne.

Jeg burde sjekke at vi har nok medisiner ogs for neste uke, slik at jeg ikke m stresse p apoteket i siste liten.

Jeg burde vel lage meg en kopp kakao med krem, men ikke engang det orker jeg i kveld.

Men nr jeg virkelig tenker meg om, er alle disse oppgavene her i morgen, s n kan jeg like greit kose meg med en varm kopp te, og en rolig kveld foran tv n som guttene er i seng. Jeg skal nyte synet av rotet, og glede meg over at jeg har et hjem, en familie og en mulighet til la rote ligge litt lenger.

Facebooksiden min finner du her, og meg finner du i sofaen med beina godt plassert under et pledd med en stor kopp te i hendene.

pen dag p politistasjon.

Lrdag var det pen dag p politistasjon, og med gutter i hus mtte den beskes. Nr minstemann hrte at det skulle vre politihund der ble han i hundre, for han skal enten bli brannmann eller politimann med hund. Han hoppet rundt og jublet, og ville helst ha p seg det alt for lite politikostymet. Men vi klarte overtale han til vanlige klr, heldigvis. Det er ikke s lenge siden vi hadde en brannmann med oss p handling, og den holdt liksom. Vi fikk en del oppmerksomhet for si det snn. Eldstemann s ogs frem til besket, men han lurte mest p om de kanskje fikk noen sukkerty der og om politiet hadde vpen p seg.


Frst var det fingeravtrykk som skulle testet, og eldstemann tok p seg rollen som lrer og informerte broren om at alle har forskjellig mnster p fingrene. De fikk ogs se p avtrykket med forstrrelsesglass.


Det var mye folk og minstemann syntes det var litt skummelt, s det var kjekt holde pappa i hnden.

Guttene inspiserte politibilene, og fikk prvesitte dem.

Dagens hydepunkt var lasermlingen, og politimannen skal ha ros for den gode forklaringen. Det var stor stas nr minstemann klarte mle hastigheten.

Eldstemann fikk ogs prve, og mente at det var bra han hadde spilt s mye dataspill s han klarte treffe. Han insisterer p at han bare m spille mer, snn i tilfelle han skal bli politi. Jeg vet ikke hvor enig jeg er i akkurat det, men han skal ha for forsket!

Det ble ogs utdelt klubber og ballonger, til eldstemanns fornyelse. Vi fikk ogs se hunden ske etter narkotika i en bil, men siden bildene mine har s mange folk p velger jeg ikke publisere dem. Men om du sjekker ut denne linken til avisen itroms fr du se han i aksjon. Vi var vist p bildene, og str helt i bakgrunnen og ser p.

Til slutt gikk vi inn og der fikk guttene hveteboller. Minstemann husket ogs p den gangen tyven rmte bak ryggen til politiet, og vi mtte le litt av iveren nr han fortalte om det. (En helt ekte tyv!)

Det var en super dag, og begge guttene storkoste seg masse! Minstemann er nesten helt sikker p at han skal bli en av dem i hundepatruljen, og snakker stort sett ikke om andre ting n om dagen. Han lurer veldig p nr vi fr mte en snn hund neste gang. Han har foresten ikke helt glemt nsket om bli brannmann, men jeg er ganske sikker p at det blir enten eller. Mulig vi m legge en tur innom brannstasjon nr dem har pen dag, men det blir vel ikke fr neste r. Eldstemann har foresten bestemt seg for at han ikke skal kjre for fort nr hanfr lappen, selv om han fortsatt skal feste mye. (Det kan du lese mer om her: Neida, skal drikke masse sprit!) Han er vist p vei bli stor!

Facebooksiden min finner du her.