hits

september 2014

" vil ha kaviar!"

Her om dagen tenkte jeg vre supersnill mamma, og servere sjokoladeplegg til kveldsmaten. (At vi hang etter skjema p leggetid, og at mor i huset var superkvalm var nok en ganske stor faktor i avgjrelsen til vre snillmamma, og ikke minst usunnmamma!) S nr jeg publiserte hva plegge denne kvelden skulle bli, regnet jeg med jubel og lovnader om at jeg var verdens beste mamma. Forsvidt hadde jeg nesten rett i min antakelse, for eldstemann jublet og sa han skulle spise 10 brdskiver minst. Men reaksjonen p minstemann var jeg ikke forberedt p! Han satte i et hyl, og jeg trodde frst at han hadde sltt seg.

S etter en god del hulking, og mas fra min side hylte han ut:

"MAMMA da, VIL JO HA KAVIAR!!"

Du kan vel trygt si at jeg sperret opp ynene, og broren mtte enda til sprre om han hrte rett. Men joda, den lille tassen ville helst ha kaviar p brdskiven, og tenk at moren var s slem at hun skulle gi han noe s grusomt som sjokoladeplegg! Det ville han aldeles ikke ha!

S jeg mtte bare bite i det sure eple, finne frem den stinkende kaviaren og holde meg for nesen mens jeg laget maten. For kaviar og kvalme fungerer veldig drlig i lag.

Minstemann, nr han ikke er helt fornyd med morens oppfrsel!

Her i huset fungerer det med andre ord ikke sluntre unna med usunne lsninger i matveien! (Ikke at jeg tror at et mltid n og da med sjokolade p skiven gjr s stor skade!)

Facebook siden min finner du HER!

Ettermiddags aktivitet utenom det vanlige!

Jeg skal ikke skryte p meg at jeg er den som frst arrangerer de helt store kreative utfluktene p ettermiddagstid, dessverre. Det er sikkert mange som vil dmme meg nedenom og hjem, men for all del, jeg ville garantert dmme dem tilbake. Men jeg tenker som s at ungene har godt av leke seg selv litt, uten den helt store innblandingen av en voksen som har en lei tendens til styre leken. Ikke frivillig selvflgelig, men p grunn av mine voksene tanker om at kjkken skal vre kjkken og dukke skal vre dukke, og ikke kjkken som romstasjon eller dukke som hund.

S nr jeg frst bestemmer meg for gjre noe med ungene, s er jeg ogs i et slikt humr at ungene fr bestemme og at jeg flger opp alle de magiske veiene fantasien deres tar. (For det meste, jeg prver i alle fall hardt ikke overfre mine ideer til dem!)

Av og til er jeg roter litt i forutsetningen med leken, og det gjorde jeg i dag da jeg fant frem lekeleire. (Et besk innom lekebutikken for noen dager siden resulterte i at mammaen hadde lyst leke, s hjem kom flere pakker fargerik leiere.)

S var det bare pne pakkene, og se hva ungene fant p.

Tenk alt man kan lage av litt farget deig.

Minstemann laget magetarmer, og du leste helt riktig. Han laget tarmer, som er inne i magen. Det var til og med mine tarmer han laget, og de var fine og rde. Litt usikker p hvor han har hentet inspirasjon til dette.

Mine tarmer, iflge minstemann. De var til og med fine!

Eldstemann var mer opptatt av mat, og en av favorittrettene mtte lages. S en fristende taco ble til, og nye forklart til en mamma som prvde lage sin egen ting i skjul bak leirebokser.

Eldstemanns grdsplass. Legg merke til hytten i treet!

Men hun ble oppdaget, og ungene bestemte seg for lage det samme. (Jeg sa jo at jeg som regel styrer leken, selv om jeg ikke vil.)

Min lille grd, med hus og hytte, minst fem soverom og en liten bekk som renner utenfor vinduene.

Heldigvis bestemte eldstemann seg for overg moren, og en spennende grdsplass med epletrr og magiske hus ble til, mye bedre enn mammas faktisk!

Minstemanns grdstun, med to hus og et epletre!

Noen planeter ble ogs til underveis!

Inspirert av dagens vr! Vknet til vinter, og inns at vi var en av de f som faktisk byttet til vinterdekk sist uke! Vi slapp faktisk helt st i k, s jeg br vel ikke klage p vret! (Kjrer piggfritt, s har litt g p i forhold til vr skifte.

Minstemann mtte ogs lage dette, og imponerte stort med sine ferdigheter. Her ble ogs hus og epletre til! Men hus og trr gikk fort over i en herlig pizza og en tff racerbil!

Racerbilen til minstemann, utstyrt med masse viktige greier s den skal g ekstra fort.

Pizza med masse ost!

Ogs pappaen til eldstemann stakk hode innom, til eldstemanns store glede. S der satt vi tre voksne og to sm gutter og laget spennende figurer. (Samtidig som min bedre halvdel, eksen og mine to barn rottet seg imot meg og psto at mensen ikke betyr lov spise sjokolade i ukedagene! Snt tull, det str skrevet i jenteloven at jeg har rett p det!)

Mannen i huset imponerte ogs stort!

Nr barne-tv nrmet seg avsluttet vi, og jeg tenkte som s at dette m vi gjre oftere. Men siden jeg har en smule selvinnsikt vet jeg at ofte er et ganske vidt begrep. Noen dager er vi for slitene til at samspillet skal fungere p en god mte, og da er det faktisk best at vi ikke prver oss p denne typen aktiviteter. Jeg ser liksom for meg lekeleire flagre veggimellom og meg selv sm kjefte der jeg prver holde styr p alt.

Facebook siden min finner du HER!

Juniorklubb!

Jeg er fullstendig klar over at jeg har vrt mor i snart ni r, men jeg har en smule vanskeligheter med forst at guttungen faktisk ikke m overvkes dgnet rundt og at han kan skjre brdskiven selv.

S da sprsmlet om han kunne dra p klubben ramlet ut for noen dager siden, ble jeg svar skyldig. Jeg kjente den hplse mammaskrekken kaste seg over meg, og jeg s som vanlig for meg ganske mange grufulle situasjoner. Jeg vurderte si nei, kommer aldri p tale fordi mammaen din ikke takler at du holder p bli stor gutt, men blikket fra min bedre halvdel ba meg bruke de sm gr. S jeg sa at jeg skulle tenke p det.

At jeg egentlig hadde hpet han skulle glemme hele klubben var vel litt i overkant urealistisk.

S jeg tenkte at en rasjonell sprsmlsrunde til meg selv ville gi meg svaret.

1. Vil han vre langt hjemmefra, og lenger en hva han vanligvis bruker?

Nei, han vil faktisk vre nrmere hjemmet en han vanligvis bruker, og jeg kan n frem ilpet av fem minutter om katastrofen er et faktum. Jeg kan sette skoene fremfor dren slik at jeg bare kan springe dem p meg, nkkelen kan jeg ha klar i hnden og telefon kan overvkes svrt nye!

2. Vil han vre sammen med vennene sine?

Ja, og faktisk en god del av dem. Og om jeg skal tro arvingen selv, s fr ALLE lov vre der. (Mistenker at det kan vre en sannhet med modifikasjoner, men jeg lar dett passere!)

3. Er foreldrene til de andre barna som fr lov, normale og fornuftige voksne.

Ja, de fleste foreldrene jeg har mtt er faktisk helt normale, og ser tilsynelatende ut til yte svrt god omsorg for sine barn. (Ikke at man skal hoppe i havet fordi alle andre gjr det, men man trenger heller ikke hoppe i havet fordi ingen andre gjr det...)

4. Vil han ha det s morsomt der at han aldri kommer hjem?

Neppe, for fr eller senere m han bli sulten! Og om ikke annet nrmer vi oss bursdag, og han vil sikkert ikke g glipp av gaven. Mulig jeg sier han kan f sjokoladeplegg til kveldsmaten, bare for vre helt sikker p at han returnerer til avtalt tid.

5. Vil han finne p noe ulovlig der?

Ikke noe mer en hva de kan finne p nr de er p sykling rundt i nrmiljet. Og forhpentligvis har vi klart lre han litt normal folkeskikk i det minste, slik at han unngr trbbel med det frste. Og trusler om inndragelse av data og spilletid er fortsatt svrt skremmende.

6. Vil han hate meg for resten av livet fordi jeg oppfrer meg som en hysterisk mamma som pakker han inn i bobleplast?

Absolutt, og det vil jeg jo ikke risikere fr jeg absolutt m. (Og jeg mistenker at vi er p vei inn i et minefelt i oppdragelsen, med tanke p at jeg har null erfaring med store barn! )

8. Har jeg noen ganger lest om uheldige situasjoner i media fra juniorklubben, og kjenner jeg noen som har jobbet der og gitt meg tilbakemeldinger.

Nei, det har jeg faktisk ikke lest om og de jeg kjenner som faktisk har jobbet p klubb kan fortelle om at de driver dette p en trygg og bra mte.

9. Vil mannen i huse si jeg er hysterisk?

Stort ja, han vil ogs si at jeg m slutte sy puter rundt ungene, samt sprre om hva jeg bedrev da jeg var p samme alder siden jeg er s skeptisk.

S da pappaen til eldstemann ringte om dette i dag, mtte jeg si ja. Jeg var selvflgelig litt hysterisk, og insisterte p at han mtte kjres og hentes der. (Og jeg vurderte sende ut spioner i form av tanter og slikt, men ble stoppet av min bedre halvdel!)

Mulig det er p tide la han utforske verden litt p egenhnd!

Jeg fikk opplyst at det hadde gtt helt fint, og at det var en fornyd gutt som la seg i kveld! S n puster jeg lettet ut, og klapper meg selv p skulderen. Det er jo heldigvis en hel uke til neste gang!

Facebooksiden min finner du HER!

Lesing p sengekanten!

Jeg er straks inne i mitt 9r som mamma, og de siste dagene har jeg fundert litt over dette. For jeg synes jo ikke det er s fryktelig lenge siden jeg l p fdestuen for frste gang, totalt uvitende om hvordan resten av mitt liv skulle bli. Jeg hadde vel egentlig ingen tanker om hvordan fremtiden skulle vre, for jeg har en teori om ta ting som de kommer. Og nr du aldri har vrt mamma, er det ikke s lett forestille seg hva det vil si ha det fulle og hele ansvaret for en liten skapning som bre dine gener, eller andre sine for den saks skyld. Tror faktisk ikke det er s stor forskjell om barnet er genetisk mitt eller ikke. Men det er en annen sak som br skrives litt mer om enn bare noen setninger, og det vil uansett bare vre antagelser fra min side.

Gjennom disse ni rene har vi vrt gjennom ulike faser med ulike gjreml og vaner. Men noen ting har virkelig satt seg fast.

S i snart ni r har vi hver eneste kveld, med bare noen f unntak, lest en bok. Noen ganger har vi virkelig hatt lyst lese og funnet frem lange bker med mange ord, og andre kvelder har vi ikke vrt like entusiastiske og funnet frem bker med s f ord som vanlig. Vi har latt guttene velge, og vi har valgt selv. Vi har diktet litt ekstra tekst, og vi har p mystisk vis hoppet over litt av teksten. Vi har lest en bok hundrevis av ganger, og andre bker bare en eneste gang. Vi har lest hjemme, p besk, p ferie eller p sykehus. Vi har sett eldstemann lre seg og lese, og vi har latt han lese for oss. Og uansett hvordan form og humr vi har vrt i, s har lesingen vrt en fast del av kveldsritualet.

Lesingen har blitt et fast innslag, og jeg klarer liksom ikke se for meg at vi noen ganger kan slutte med dette. For det handler ikke bare om boken vi leser, det handler ogs om ha noe fast og trygt og forholde oss til. Noe som kan gi rom for avslapping i en hverdag som alt for ofte preges av stress, og mange ganger endringer i rutiner. Men uansett hvor vi er, s leser vi. Akkurat som vi ville gjort om vi var hjemme p sengekanten.

Begge guttene har ulike bker de liker best, s minstemann stemmer alltid for bker som handler om brannbiler, sykebiler eller politibiler. Mens storebror helst ser at vi leser faktabker, eller bker om drager og andre magiske skapninger.

Guttene har ogs lrt verdien av bker, og jeg blir stolt og glad nr jeg hrer eldstemann lese for minstemann. Og kan aldeles ikke slutte skryte av hvor flink han faktisk er, der han leser med bedre flyt en svrt mange voksne. Den flinke lille gutten min som knekte lesekoden etter noen f mneder i frsteklasse! Og selvflgelig liker jeg ogs tro at det ble litt lettere for han lre seg lese, siden vi tross alt har brukt hver kveld siden han var s stor at han kunne lyte, til lese om alt fra biler til monster.

Bker som brukes til noe helt annet en lesing!

Gjennom rene har vi ftt en stor bokhylle full av bker, der noen er byttet ut og andre er kjpt inn. Noen ganger har vi tatt turen innom biblioteket og andre ganger har vi lnt bker fra andre. Vi har til og med lest bker som mine foreldre leste for meg da jeg var liten jente.

S denne tradisjon har jeg tatt med hjemmefra og jeg hper at om mine barn en dag blir foreldre, vil de ta seg tid lre sine barn tradisjonen med lesing p sengekanten.

Facebook siden min finner du HER!

Hyllemaling, ikke s lett som det ser ut!

Jeg trodde det var en enkel og grei oppgave male en bokhylle!

Nr hyllen var i hus mtte jeg g til innkjp av maling, og mine ferdigheter innen dette holder seg stort sett til vegger der farge og utstyr har vrt kjpt av andre. Men denne gangen mtte jeg alts gjre jobben helt selv, og det betyr et besk p malingsavdelingen. En plass jeg har holdt meg langt unna frem til n!

Hvordan hvitfarge? Eggehvit, kritthvit, hvithvit, hvithvithvit?

Jeg skal rlig innrmme at jeg ikke s forskjellen p de ulike hvitfargene, og jeg antar at jeg mangler et eller annet kvinnelig gen som skal hjelpe meg p vei se forskjellen p hvit og hvit! Jeg valgte hvithvit, tror jeg!

Hvordan glans skal det vre p den?

Her kunne jeg selvflgelig ikke si hyt hva min frste tanke var, men jeg har et vagt minne fra skolen og seksualundervisning. Glans hrer penis til, ikke hvitmaling. Men jeg valgte den typen som skal vre lettest f fin, og gudene skal vite at det trengs.

Etter litt trasking mellom enorme hyller med duppe dingser som penbart hrer malingens verden til, fant jeg en malerkost og en rulle som kunne brukes.

Vel hjemme mtte hyllen vaskes, btte og grnnspe ble funnet frem, og jeg satte i gang med stor iver. Dessverre hadde jeg glemt at det var noe dritt vaske ubehandlet tre, og det er vel ogs litt av grunnen til at driten skal males. P dette stadiet var jeg ganske sikker p at jeg hadde satt i gang med et ikke fult s smart prosjekt, og jeg forbannet samtlige sider p nett som pstr at interir og maling er en koselig sndagsyssel.

Dagen etter var det tid for maling, og litt motvillig gikk jeg med p at minstemann skulle vre malehjelp. Med tanke p at jeg ikke akkurat kan pst jeg er noen ekspert i faget, var det ikke usannsynlig at minstemann ville ha mer erfaring fra vannmaling i barnehagen. Og jeg ville jo ikke risikere at fireringen var bedre enn meg.

 

Minstemann var korrekt kledd i arbeidsbukser og en alt for kort genser!

Vi fikk av lokket, og vi satte i gang. P forhnd hadde jeg maset hull i hode p minstemann om ikke grise, men det frste han klarte var male meg i hret. Jeg inns at dette ville bli en lang dag, og ble ikke mer begeistret da jeg oppdaget at hyllen slukte mer maling en hva som var beregnet.

Siden jeg hadde tyv lnt yttergangen til mine foreldre, var jeg i tillegg livredd for sle maling p pappas bl vegger, eller gulvbelegget for den saks skyld. Da frste drpe maling traff gulvet var jeg p randen av sammenbrudd, og minstemann ble sendt til sin far. Jeg psto at faren sikkert spiste is uten oss, s da var han snar ut dren. Sikkert litt ufint og langt ifra pedagogisk riktig, men det var effektivt.

 

Legg merke til stilen! Det var jo tross alt hviledag, og da arbeidet jeg like greit i snegletempo!

Malingen ble trket opp, og jeg fikk male resten av hyllen uten de helt store katastrofene og med selskap av kun en edderkopp som prvde tippe malingspannet gjentatte ganger!

Nr jeg kom til hyllene mtte kreativiteten frem, og jeg bestemte meg for at en sppel btte, to store malingspann og en lim btte ville gjre susen. Unnskyld for sppelbtten mamma, men jeg tenkte den var bedre bruke en kjkkenstolene!

Selvflgelig ble jeg fri for maling underveis, og etter en nd samtale til min far fikk jeg noe maling han hadde i boden. Han var litt usikker p hva det var, og det vet ikke jeg heller. Men det s hvit ut, og det luktet som maling. Jeg krysset fingrene for at det ville g bra, og denne gangen var hellet p min side!

Etter sikkert hundre runder med kosten kunne jeg si meg s fornyd som det er mulig bli med mine amatrpregede malings kunnskaper. Og det var bare sette seg ned se p malingen trke, en aktivitet som anbefales om du vil unng andre former for husarbeid.

 

Det obligatoriske fr og etterbildet! Har litt lyst pynte skapet med noen barnetegninger, av typen strekmann. Men var litt usikker p om jeg ville utsette meg selv for enda et besk innom malingsbutikken!

Resultatet ble egentlig ganske bra, i alle fall om du tar av brillene str noen meter unna.

S n er sprsmlet, skal den bli hvit, eller skal jeg vre s overivrig at jeg pynter den p en eller annen mte?! For etter store protester mtte jeg innse at den skal inn p barnerommet, og ikke bli min nye oppbevaringshylle for garn.

Facebook siden min finner du HER!

I dag skal jeg fortelle om en liten hemmelighet!

Nr du har barn som gr p skolen, forventes det at vi alltid gjr leksene sammen med ungene vre. At vi flger dem opp 110prosent og er helt involvert i alt de skal gjennomfre hver dag etter skoletid. I det tidsrommet de absolutt er minst motivert til hjemmeoppgaver som bde er kjedelige og noen ganger helt uforstelige. For ikke snakke om pinlig irriterende, som penskrift. (M bare beklage til mine tidligere lrere, men selv om dere var fantastisk dyktige klarte jeg ikke f penere skrift enn den femringer generelt har. Og det er bare et ftall som kan lese mine krketr om de legger godviljen til!)

Hemmeligheten min er at jeg faktisk ikke gjr lekser sammen med guttungen hver dag, noen ganger gidder jeg ikke g gjennom ild for f gjennomfrt oppgavene som sirlig er nedskrevet p timeplanen. Noen ganger sier jeg bare Gjr dem selv, s ser jeg over det du har gjort etterp, uten sitte p sidelinjen som en mentor eller sportskommentator. Noen ganger setter jeg meg faktisk ned i sofaen og ser i taket, og drmmer meg bort. Samtidig som guttungen putrer over alt som m gjres i andre enden av rommet.

De dagene bruker jeg huske ekstra godt hvor irriterende jeg selv syntes det var sitte med blyant og viskelr og herme etter de kunstferdige bokstavene som skulle ves inn. Og jeg fryder meg litt over mitt eget opprr!

"Kjre lille venn, jeg skjnner godt at du vil ut sykle, men frst m DU gjre lekser!"

Jeg er ingen supermamma, og jeg er ikke perfekt. Og dette innrmmer jeg helt uten problemer, og uten redsel for at guttungen blir hengende etter faglig sett. Han klarer seg helt fint om jeg er litt fravrende i leksegjringen en gang i blant, s lenge det ikke blir hver dag.

S snn er det med den saken, jeg er en hpls mammaleksehjelper til tider.

Facebook siden min finner du HER!

Sykehusinnleggelse, igjen.

Jeg fikk vondt i magen og ble kvalm da vi fikk beskjed om at det vil bli en ny sykehusinnleggelse for se om de kan finne noe i forhold til minstemann sine plager. Jeg hadde mest lyst hyle nei, og si at vi orker ikke det meningslse opplegget en gang til. Jeg orker det bare ikke, for flelsen vi bruker sitte igjen med etterp er at vi er til bry for sykehuset.

Men jeg nikket, svarte ja og klistret p meg et slags halvhjerta smil, fordi jeg vet vi ikke har noe valg. Vi m gjennom dette, igjen og igjen, helt til vi str med noen svar.

Det er s vondt vre innlagt, for selv om minstemann har sine plager er han frisk i forhold til andre barn. Han blir selvflgelig nedprioritert, og vi mter p ansatt etter ansatt, som ikke klarer observere gutten vr godt nok, for de har ikke tid gjre seg kjent med han. De ser ikke alle symptomene p smertene han s godt gjemmer. De ser ikke den lille rynken i pannen, de ser ikke foten som er vrid fast i sengekanten, de ser ikke frustrasjonen i ynene p den lille gutten. De tolker ikke sinnet som smerter, de tolker det som drlig oppdragelse. Og vi fler at vi ikke blir lyttet til, vi fler oss mistrodd, tilsidesatt og sutrete. Det er akkurat som at de ikke forstr at selv om han har smerter, s grter han ikke hele tiden. Han er fdt slik, og for han er smerter hverdagen. Noen dager mer og andre dager mindre. Men selv om han ikke grter, s har han vondt.

Nr minstemann forsto at vi snart m p sykehuset og sove igjen, grt han. Han vil ikke vre der, han vil ikke snakke med alle folkene. Han er redd for prvene, og han har tydelig ftt mindre og mindre positive relasjoner med sykehuset. Og det gjr vondt i magen min at jeg ikke kan love han at vi vil bli tatt godt vare p. For selv om det jobber mange dyktige mennesker p avdelingen, trengs det bare en eneste person som delegger hele inntrykket av faglighet og omsorg.

For selv om ikke minstemann er alvorlig og synlig syk, s er han syk. Vi er ikke p sykehuset fordi vi har lyst, vi er der fordi vi m, fordi vi hper at vi en dag vil f noen svar p hva smertene skyldes. Og selv om det absolutt er ndvendig og prioritere de sykeste barna frst, s m ogs de andre barna bli husket p.

Jeg vet godt hvor presset det norske helsevesenet er, jeg jobber i det selv. Og jeg vet hvor vanskelig det er klistre p seg et smil nr du er p jobb, og mest vil hyle av frustrasjon. Men det er s viktig huske p at ditt stressa svar kan vre nok til gjre et barn redd deg.

Og selv om jeg ser ndvendigheten med alt er jeg kvalm, det vrir seg i magen og jeg gruer meg til beskjeden kommer om nr vi skal innlegges. Vi vet at vi skal inn s snart som mulig, og jeg vet at jeg frem til innleggelsen er over vil g med noen vanskelige flelser i magen, som jeg m skjule for den lille gutten min. Han skal slippe se meg bekymret og han skal slippe og kjenne min frustrasjon.

Facebooksiden min finner du her.

Til den jvla parkeringsvakten!

Greit, vi hater intenst se de ekle gule lappen som hyler ut at vi har gjort feil, at vi har bsjet p leggen, trkket i salaten, der den henger rundt vindusviskeren p bilen.

Vi hater ogs nr andre slenger fra seg bilen p en mte som hedrer det skjeve trn i Pisa! Det fr oss til eksplodere i et aldeles fargerikt fyrverkeri der vi dmmer jvelen til et liv i evige pinsler med en sur megget svigermor og en grinete surluktende sofa.

Ja, ogs hater vi idiotene som elsker parkere de feite glisene sine s nrt inntil bilen din at selv ikke en tannpirker fr plass imellom, bare fordi de vil g over streken. Bokstavelig talt, de elsker dumpe bilen p den hvite streken som skal indikere hvor du skal parkere.

Ja du har vel opplevd de ufattelig smarte nautene som setter bilen ifra seg midt i veibanen, s du havner i en milelang k, mistenker en ddsulykke og smser samtlige i familien, for s oppdage at en eller annen tufs har bestemt seg for plukke br, midt i rushtrafikken!

For ikke snakke om HC parkeringen, det er sikkert ingen som trenger dem. Som om liksom en rullestol skal vre noe hinder, de triller jo rundt. Nei frata dem denne rettigheten s alle vi andre kan knive over de to-tre parkeringsplassene med ekstra oppmlt plass. Garantert ingen som fortjener den parkeringen mer enn meg selv.

Jada, vi bare elsker hate alle disse idiotene som parkerer som blinde fluer, bare for gjre livet vrt surt.

Men er det en ting til vi virkelig hater, s er det parkeringsvaktene. Disse vandrende skyggene som lurer bak lyktestolpene bare venter p angripe den stakkars lille bilen vr, bilen som str parkert litt p tverre fordi vi var alt for sent ute til mte. Men pyttsann, skal vi liksom bry oss om at vi har okkupert to parkeringsplasser, det viktigste er jo at vi fr plass. Ikke sant? Som om det har noe si at vi str tre meter foran skiltet for lovlig parkering, og som om det er noen andre som har like stor rett til parkere p parkeringen som er begrenset til en halvtime. Det er jo hrreisende at du ikke skal f st der du vil, s lenge du vil, du er jo verdens midtpunkt.

Nei la oss avskaffe rasen parkeringsvakter, s fr vi alle det s fantastisk mye bedre. Hvem bryr seg vel om biler som parkere midt p veien, stjeler to parkeringsplasser, hindrer fremkomst for utrykningskjrety eller parkerer deg inne s du ikke rekker det viktige mte.

Eller hvordan var det igjen, var vi ikke egentlig glade for at parkeringsvaktene faktisk holder trafikkbildet i sjakk og hndhever lover og regler.

Facebooksiden min finner du HER!

Ps. Spar deg for slibrige kommentarer om de stakkars parkeringsvaktene som tross alt bare gjr jobben sin, i alle fall s lenge du ikke er en av dem som flger lover og regler til punkt og prikke med aldri parkere ulovlig eller feil. Neste gang du parkerer fr du parkere riktig og betale for mer tid en du planlegger st. S vil du ogs unng den sure gule lappen i vindusruten! OG om du vil ta helt av, kan du smile og si hei om du mter p en parkeringsvakt, akkurat som du ville gjort med en butikkansatt eller en lege.

Skryt av min egen innsats i helgen! (Husmorpoeng!)

Denne helgen har jeg lekt superhusmor, og m si at jeg fortjener rimelig mange voksenpoeng for mine innsatser i hjemmet. Jeg har endelig tatt meg tid til skru fast noen hyller inni noen skap, som bestandig ramler ned nr jeg hverken har tid eller lyst til rydde opp alt rotet som kommer ramlende ut av skapene.

Jeg har bakt brd, som for frste gang har vrt svrt vellykket! Trikset var bytte ut gjr med bakepulver, og vips kunne ogs denne damen bake! Og det beste av alt var jo selvflgelig at elting og heving var streket ut fra oppskriften! Oppskriften inneholdt dog noen ingredienser som aldri har funnet veien inn i mine kjkkenskap, s det handlet jeg inn fr helgen.

S har jeg hatt hstrengjring, og det trengtes. For nr jeg nrmet meg sofaen ble jeg angrepet av hybelkaniner, som jeg etter mye om og men klarte fange med stvsugeren. P forhnd hadde jeg kastet ut samtlige mannfolk som kunne finne p g i veien, s jeg har dessverre ikke yevitner p denne kampen. Men etter mye slit, var leiligheten skinnende ren, eller i alle fall s ren som den kan bli p en lrdags formiddag.

Jeg har ogs ryddet, og lagt ut barneklr og ting til salgs p bde finn.no og faecbook, i et hp om f det ut av huset litt fort. Ikke for det, n har jo enkelte ting vrt lagret i skap og skuffer i fire r, s noen uker til overlever jeg sikkert. Men ut skal det. Det finer er jo ogs at det sikkert er noen andre som kan ha bruk for det vi ikke trenger.

En av de f babylekene som har sluppet inn i huset med lyd.

Ogs har ogs skiftet gardiner, noe jeg stort settgjr to ganger i ret. S n er noen tunge mrke gardiner klasket opp, s jeg skal slippe se s mye av regnet og etter hvert snen utenfor. Det ble riktig s fint om jeg fr lov si det selv.

Guttene ble ogs tvunget med p gardinbutikk, for jeg hadde ftt med meg at de solgte ut salgsvarer til halv pris. Egentlig skulle jeg se etter gardiner, men istedenfor fant jeg to ullpledd til minstemann og masse oppbevaring esker.

Nr vi kom hjem kastet jeg meg rundt organiserte sko i gangen, og mtte fint innse at jeg skulle kjpt mange flere esker. S forhpentligvis er det forsatt salg i morgen, s jeg fr kjpt enda flere. System er absolutt ndvendig i en liten leilighet.

Lrdagen gikk med andre ord slag i slag, og det kjentes godt nr jeg endelig satt meg ned i sofaen p kvelden. Smertene i bena var rimelig plagsomme, og jeg fikk rett i mine antagelser over at natten ville bli lang. Og denne gangen var det jeg som holdt meg selv vken, for beina verket bare mer og mer. Minstemann igjen hadde en veldig god natt, og sov i egen seng hele natten. Han var bare vken noen f ganger, men falt fort til ro igjen.

I dag har jeg tatt det litt mer med ro, men klesvask og litt hjemmearbeid har ftt plass i tidsskjemaet. Ogs har jeg bakt noen flere brd, for det jeg laget i gr forsvant veldig fort! (Ja tenk, s gode var de!)

Jeg har ogs skrevet litt p noen blogginnlgg jeg har planer om legge ut, der det ene er en GIWE AWAY til en av dere som leser bloggen min :) Facebooksiden min nrmer seg 1000 likerklikk, med sm museskritt, og det m feires!

Facebooksiden min finner du forresten her!

Beklager mitt fravr!

Beklager mitt fravr de siste dagene, men jeg har vrt veldig opptatt. Jeg vurderte frst ta en real (hvit) lgn og si at jeg har vrt s opptatt med mammating at jeg ikke har funnet tiden til sette meg ned med datamaskinen og rablet ned en masse babbel. Jeg kunne for s vidt ogs sagt at jeg har brukt tiden til sove, men der ville jeg blitt arrestert av de jeg omgs med daglig, for jeg har vrt normalt trtt og vimsete.

S jeg gr med andre ord for den rlige biten, den som sier at jeg faktisk har stresset med f unna husarbeid etter barnas leggetid, s jeg kunne krype opp i sofaen og sette p minst fem episoder av serien som stjeler all min fritid. Og hjelpe meg hvor fantastisk det har vrt.

Men dessverre for meg er det ikke flere episoder igjen, og jeg kan herved utfre husarbeid i mitt vanlige tempo og slutte overtale ungene til lese tynne bker p sengekanten. (I alle fall frem til jeg fr tak i de tre neste sesongene, for da blir jeg muligens litt utilgjengelig igjen!)

Det verste av alt er at ikke engang et lite fiber i kroppen har drlig samvittighet for dette, og jeg kan til og med skryte av at jeg og min bedre halvdel har hatt ekte kjrestetid hver kveld i noen uker. (Jeg snakker om sitte i hver sin ende av sofaen og se p tv, ikke noe annet! For mamma, ungene kom med storken!)

Ekte kjrlighet, helt til jeg tar feil tannbrste!

Vi har med andre ord fulgt ekspertenes rd, men jeg kjenner egentlig ingen forskjell i dag, kontra for noen uker siden. Han irriterer meg fortsatt med sokker som ligger under stuebordet, og han irriterer seg garantert like mye over at jeg har en stygg uvane med ta hans tannbrste! Vi har et lager med nye, snn i tilfelle jeg faktisk klarer oppdage at jeg har tatt feil, og kunne advare han fr den ble tatt i bruk. Noen ting i et forhold br vre privat, s jeg har ftt beskjed om slutte besudle hans tannbrste. Harde bud her i huset!

Facebooksiden min finner du HER!

 

Minstemann har virkelig tyd grensene sine i dag!

I dag har minstemann vrt 776 meter over havet, og dit har han gtt p sine egnesm ftter. En bragd som hans mor mestsannsynlig ikke ville taklet. Hun ville antakeligvis ligget i en brtue p vei opp, fullstendig utslitt!

Men den lille tassen har alts vrt p toppen av Rdtinden i Troms, et av fjellene her p Kvalya vi bor. Og han har kommet seg dit for egen maskin.

Da vi pakkettur sekkeni dag tidlig, hadde vi ikke regnet med at han ville klare g hele turen. For vi vet av erfaring atlignende turer ikke har gtt s bra, og at de har mtte blitt avbrutt underveis. Men vi nsker at han ikke skal ha noen begrensninger, og om han vil fr han lov.

Og den lille gutten vr er bde sta og viljesterk, s nr han bestemmer seg for noe, skal det godt gjres at han gir seg med det frste. S nr han sa at han skulle g til toppen i det vi gikk ut ytterdren, skulle vi bare tatt han p ordet.

Det er sjeldent vi har sett han vre s stolt som da han kom ned fra fjellet og mtte oss! Vi har ogs sjeldent sett han s full av gjrme heller, og nr vi dusjet han fant jeg sand bde inn og utenp klrne. Men det strlende fornyde ansiktet vil jeg huske i lange tider, og den flelsen jeg fikk inni meg kan ikke beskrives. For det er ingen selvflge at han vil klare en slik tur, og nr han gjr det er det ekstra stas.

Mamma, tenk, dem hadde en postkasse p toppen! Med en bok inni, og det var rart!

Han var med andre ord tydeligfascinertover hva vivoksenfinner p, for hva i alle dager skal vi med en postkassepfjellet nr ingen bor der!

Turen opp hadde ikke bare vrt enkel, og han hadde falt en god del ganger, noe vi tydelig kunne se p fjeset og brillene. Men han hadde reist seg opp og gtt videre, selv om han hadde valget om la vre.

Det hres kanskje ikke s stort ut, men for oss som lever i en hverdag der han til tider er svrt plaget av smerter er det ingen selvflge at han ville klare dette.

Ettermiddagen har ikke vrt s lett, men varm dusj, massasje, skryt og ubegrenset med nettbrett i mammas armkrok har vrt en god trst, og ikke minstvisshetenom at han har gtt hele veien opp p rdfjellet som han selvomtaler det som.

 

S i kveld sovnet han med et smil om munnen, og det vil jeg og pappaen ogs gjre. Tenk at den tapre lille gutten vr har klart noe s stort! S skal vi vel klare komme oss gjennom natten som vil bli lang, for jeg tror at fordelene med det han mestrer er strre en ulempene han opplever i etterkant. Plagene hans skal ikke bli et strre hinder i hverdagen en hva som er absolutt ndvendig, og nr han har en god dag skal ha f delta p det alle andre barn kan vre med p!

Facebook siden min finner du HER!

Opplevelsen med flyreise, vogn VS rullestol.

Om du noen gang har reist med barn, vet du kanskje at dette kan vre bde stressende og til tider umulig. For et besk innom flyplassen betyr mye venting, k vandring og sty. Du m vre ute i god tid, ha yne i nakken og stlkontroll p barna i den enorme folkemengden som gjerne sluses gjennom lufthavnen. Og jo flere barn du har, jo mer supermenneske m du vre. Har du i tillegg smbarn, m du ogs ha spesialbagasje i form av vogn og eventuelt bil stoler. For ikke snakke om klr og utstyr.

Du vet kanskje ogs hvor slitsomt det er bre en unge p armen, samtidig som du hndterer all bagasjen, holder styr p billetter og manvrerer deg frem til rett innsjekking og rett terminal. Det vises lite hensyn, og de fleste har mer en nok med sitt eget stress. Forstelig nok, ettersom de fleste opplever flyplasser som noe negativt, et ndvendig gjreml som m til for komme til belnningen.

Frste og eneste gangen vi har reist med minstemann, ble en opplevelse vi helst aldri ville gjenta. Vi opplevde en time i fr sikkerhetskontrollen, en grtende gutt p armen, sure blikk fra vre medpassasjerer i ken som helst s at vi kom oss langt unna dem, svrt mange sprsml rundt medikamenter i hndbagasjen og absolutt ingen mulighet til ta barnevogn med oss gjennom sikkerhetskontrollen.

Tiden det den gang tok i sikkerhetskontrollen resulterte i at vi mtte springe gjennom hele flyplassen, fortsatt med en grtende unge p armen, flere kilo hndbagasje fordelt i ryggsekker og vesker, en ikke fult s samarbeidsvillig storebror p slep og navnene vre ropt ut p hyttaleranlegget med informasjon om at vi mest sannsynlig utsatte ganske mange mennesker for undvendige forsinkelser fordi vi ikke klarte innta supermannfart p vei til gaten. Og alt dette selv om vi ankom flyplassen nesten to timer fr flyet skulle g.

Og etter dette bestemte vi oss for at det mest sannsynlig skulle st om livet for at vi skulle gjenta opplevelsen en gang til.

Men s fikk vi ordnet med rullestol, og plutselig kom muligheten for en reise plassert rett i fanget p oss. En reise som innebar kort svarfrist og flyreise. S vi tenkte, ok, vi prver igjen.

Og du kan tro at opplevelsen ble annerledesdenne gangen, nesten s lett og enkelt at jeg mistenker at vrt frste forsk p flyreise var et mareritt av verste sort. For tenk, denne gangen gikk det smertefritt, ikke var vi utslitte i armene nr vi kom frem og 95 prosent av ventingen var tryllet bort.

Vi sjekket inn som alle andre, fikk levert fra oss kofferter og registrert rullestol. For s sikte oss inn p den verste etappen, sikkerhetskontrollen. Men nesten fremme ble vi stoppet av en fantastisk hyggelig dame, som viste vei hvor vi skulle, registrerte billetter og stoppet ken s vi fikk komme forbi. Det var nesten som at jeg kastet meg rundt halsen p henne av takknemlighet, for s mye som jeg hadde gruet meg var nervene tynnslitte. Vi fikk lagt hndbagasjen i x-antall esker, ingen sprsml med posene med medisiner og stor forstelse for at vi brukte litt mer tid en andre. Minstemann fikk sitte i stolen, noe som var bra siden han ikke var i den beste formen. Han hadde vondt, og hadde ikke mye lyst samarbeide med sine stressede foreldre som skulle holde styr p ungene, all hndbagasjen og f med oss informasjon fra vekterne. Det er dessverre ikke alltid s lett planlegge reiser til gode dager.

Minstemann ble kroppsvisitert av vekterne, og jeg m skryte av at de var flinke forklare hva de gjorde. S den lille tassen i stolen s p det hele som en morsom ny opplevelse han kunne fortelle om hjemme. Og vips var vi ferdige i det som fr har vrt et langt og uutholdelig opplegg og grunn nok alene til at vi ikke reiser med fly.

Siden flyene hjem til Troms str helt p enden av jordkloden, eller i alle fall andre enden av Gardermoen, hadde vi en ca 15 minutter lang spasertur foran oss. (Den beryktede gate 19!) Og se for deg hvordan det er ha en sekk p ryggen fylt av flytende medisiner og alt annet som ikke kan risikere blir borte i den vanlige bagasjen og en liten gutt p armen nr du baner deg vei mellom folkemassene som overhode ikke leer et yelokk nr de str midt i veien og delvis tvinger deg til smyge deg mellom benker, skilt og annet som str i veien. Og se s for deg lykken nr du faktisk slipper dette, nr du kan g i vanlig tempo, slippe bre og henge de tyngste tingene p rullestolen. Og ikke minst lykken nr du oppdager at menneskene foran deg faktisk lager plass s du kommer frem, med et smil om munnen!

Det var ikke bare vi voksne som fikk en bedre tur, men ogs ungene, og da spesielt den minste som faktisk ikke har alle forutsetningene som andre barn har.

Fremme med utgangen til flyet fikk vi g inn frst, og var p plass nr resten av passasjerene skulle p. Rullestolen fikk vre med helt til dren, og vi kunne synke ned i flysetet uten fle at vi hadde sprunget halvmaraton med en 20 kilos sekk i armene og en til festet p ryggen.

Rullestolen gjr med andre ord at vi kan fungere mer som en normal familie, uten begrensningene vi hadde fr. For n fr minstemann den avlastningen han trenger nr sm fttene verker og han trenger hvile, og ikke minst slipper vi belastningen p kroppen av faktisk bre han. For uansett hvordan du ser p saken, s vil han trenge litt mer hjelp en andre barn, og om vi ikke gir han den, ja da m vi bare bli hjemme.

Men det som virkelig gjorde denne reisen s utrolig mye bedre, var all forstelsen og medflelsen vi faktisk opplevde fra andre reisende og ikke minst personalet vi mtte p vr vei!

Facebook siden min finner du HER!