hits

september 2013

I morgen har jeg en 8ring i huset!

For tte r siden var jeg enorm som en lvedr og ventet mitt frste barn. En fantastisk liten gutt som ikke hadde det spesielt travelt med komme til verden, i alle fall ikke de nesten tre ukene jeg gikk over termin. Men nr han frst kom, gikk det fort. Knapt seks timer med ekstreme smerter, blod og gr resulterte i en fantastisk fin liten gutt. (Og ikke en stygg bytting som jeg var redd for at jeg skulle f, heldigvis. Det skulle tatt seg ut om jeg syntes mitt eget barn var mindre pent, eller noen andres for den saks skyld. Mulig jeg hadde sett litt for mange skrekkfilmer ilpet av tiden som gravid, s nesten hver dag drmte jeg om romvesen som hadde tatt bolig i magen min, eller andre ymse kryp som bare finnes i fantasien. )

S i morgen skal vi feire den fine gutten, noe som ogs betyr at jeg som mamma m ordne noen smting. Eller ganske store nr jeg tenker meg om. For det frste skal det kjpes gave, noe som faktisk er litt vanskligere enn du skulle tro. Guttungen er ikke av den kravstore typen, s han blir glad for det meste. Noe som ogs betyr at han nesten er umulig finne noe til. S jeg og pappaen hans dro ut p handletur, for selv om vi ikke bor i lag s kjper vi gjerne gaver sammen. (Og til alle dem som himler med ynene eller ramler av stolen, det er faktisk fult mulig sammarbeide selv om man ikke kan bo i lag og vre kjrester! Kan ogs legge til at min bedre halvdel som jeg har store planer om dele livet med ogs synes det er helt greit, sn i tilfelle noen ser p meg som en fryktelig dame etter denne avslringen. Men pytt,pytt jeg er jo ikke kjent for pakke inn mine ord. Kan vel ogs legge til at min andre x-kjrest ogs var til stede under handleturen, bare for sjokkere s mye som mulig. Det skal sies at han var en kjrest jeg hadde lenge fr jeg kunne se p meg selv som voksen, og at han n er bestekompis til barnefaren til guttungen. Ja ogs er han gufar, sn i tilfelle du ikke ble forvirret av resten av det jeg skrev.)

Etter noen runder fant vi ut at verkty var en fin gave til en ttering, og at risikoen for at mbler blir saget i to er liten. Og om s skulle hende kan han jo bare spikre dem sammen uansett. S i morgen fr guttungen en litt smfarlig storeguttegave, som jeg tipper han vil bli veldig glad for. Flaks for oss holder pappaen min p pusse opp stuen, s tipper han har litt planker og spiker han kan avse til en ivrig gutt som skal skape noe nytt.

Minstemann insisterer ogs p at HAN har bursdag i morgen, og etter flere diskusjoner ble han og broren enig om at de kan dele bursdagen sin, s de kan ha det to ganger i ret. Har ikke tatt stilling til hva jeg skal synes om den saken, men kjpte en liten ting til lillebror. Mest for at vi skal unng en ganske heftig situasjon litt fr vekkeklokken ringer, og han oppdager at det ikke er noen gave til han. (Det heter at man skal velge sine kamper, og tro meg, det gjr jeg!)

N m jeg bake, og siden jeg har lrt ungene opp til at mamma lager den kaken de nsker skal jeg i kveld produsere sjokoladebomber med nysn! (Men det er i det minste mye lettere en en transformerskake som endrer form eller en kake like stor som gravemaskin ute!) Minstemann sa at vi mtte bake 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15 kaker, og jeg er faktisk glad for at det egentlig er 3mnd til han skal feires.

Familieselskapet i morgen tar vi hos mine foreldre, ettersom vi fortsatt mangler en stykk ny sofa som skulle vre kommet p lrdagen. Mulig jeg m huske kjpe min mor noen blomster, ettersom det kan vre litt smhektisk nr alle skal samles barna skal fores med sukker.


(Slik vi ofte ser guttungen, jeg har faktisk lrt meg delvis ikke vre hysterisk. Men bare nesten...)

#mammablogg

Til alle trangsynte mennesker der ute!

Fr jeg la ut innlegget i gr om at noen ganger er det ike s lett vre mamma, har jeg ftt en del kommentarer som beviser at jeg gjorde rett nr jeg la det ut. Dessverre skulle det vise seg at noen trangsynte idioter gikk til angrep p de som har kommentert rlig p det jeg skrev. De kommentarene har jeg slettet. Om du nsker kommentere negativt, s gjr det rettet mot meg og ikke de andre som skriver p siden min. Jeg vet at alle ikke er enig med meg, og jeg har heller ingen problemer med svare p det. Men nr mine ord skal brukes mot andre velger jeg slette det som str der.

Jeg skal rlig innrmme at jeg synes det er toppen at noen svarer usakelig og trangsynt p det jeg skriver, for da tar jeg retten p meg og svarer med samme mynt.

Vanligvis gidder jeg ikke bruke mye tid p negative og barnslige kommentarer, men nr det gr utover andre velger jeg gjre det.

S til alle som mener at mdre er egoistiske som av og til nsker seg bort, stikk en finger i jorda se deg rundt. Selv om det tilsynelatende er perfekt hos alle, s tror jeg at de fleste av og til vil bort fra hverdagen. Det betyr ikke at vi er mindre glad i familien vr, ogd et betyr heller ikke at vi faktisk vil stikke av fra dem. At en mor har rom for ha negative flelser innimellom er lov, for det er det som gjr henne til den unike mammaen hun er. Til den mammaen som alltid stiller opp og er der for familien. Men selv om hun blir mamma blir hun ikke et overmenneske som kan takle alt uten at det kjennes p kroppen.

Ingen skal komme og fortelle meg at de ikke fr vonde flelser av og til, hjemme, p jobb eller i andre situasjoner. S om noen virkelig gr rundt tror at hverdagen er en dans p roser, s er jeg faktisk glad for at jeg gir et annet bilde av saken. Hverdagen er en svingete vei med hull og steiner i veibanen. Noen ganger gr den rett frem og andre ganger svinger den voldsomt.

Ha en fin sndag, bde de som lever i virkeligheten og de f som ikke gjr det!

#mammablogg

Av og til vil jeg ikke vre en mamma.

Noen ganger vil jeg ikke vre mamma, jeg vil ikke vre dem tlmodige og gode mammaen som alltid gir av seg selv. Noen ganger vil jeg bare springe ut dren, lang langt vekk. Jeg tenker vonde tanker, tanker om hvordan livet hadde vrt om jeg ikke fikk en familie. Om hva jeg ville gjort da, hvordan jeg ville levd.

Noen ganger blir jeg sint, jeg mister den siste lille bit av tlmodighet og kjefter p dem rundt meg, p barna og p mannen. Jeg blir sint for en liten ting som er feil, selv om det vanligvis ikke plager meg. Jeg ber dem ordne opp, jeg hever stemmen.

Og hele tiden spinner tankene om hvor slitsomt alt er, og flelsen av makteslshet og frustrasjon kommer til overflaten.

Nr alt roer seg, sitter jeg igjen med drlig samvittighet. Jeg fr vondt over tenke p mine dumme tanker. Tanker som jeg egentlig ikke mener, som jeg ikke vil ha. Jeg fr lyst grte av at jeg kan vre s egoistisk, s fokusert p det negative.

Jeg fler meg s alene, for tilsynelatende har alle det perfekt rundt meg. Ingen har drlige dager og alle er glade. De jeg ser er perfekte, glade, smilende, tlmodige og de hever aldri stemmen.

Det gjr vondt fle seg alene, fle at jeg er den eneste som har det slik. Den eneste mammaen som noen ganger er s sliten at hun vil synke sammen grte, som lar andre problemer g ut over dem hjemme. Hvor mange ganger har jeg ikke angret bittert p de sinte ordene som kom ut av meg, de strenge beskjedene og misnyen med det som er feil.

Jeg skulle s gjerne nske at jeg hadde like god tlmodighet hver dag, like mange smil. Men jeg er bare et menneske, og selv om jeg elsker familien min hyere enn alle andre s er det av og til vanskelig vre mamma. Livet er ikke en dans p roser for meg, og jeg er redd for at svrt mange andre sitter med de samme tankene uten trre si dem. Selv om jeg elsker guttene og mannen min mer enn alt, s blir jeg noen ganger s uendelig lei.



Er jeg virkelig den eneste som har det slik, eller sjuler andre det godt. Av redsel for innrmme at alt ikke er s rosenrdt som det skal fremst eller fordi vi ikke vil godta at vi noen ganger har det vanskelig?

Lrdagsmorgen

I dag startet jeg dagen p sofaen, mest fordi jeg sovnet her i gr. Jeg var rett og slett s trtt at jeg ikke kom meg i seng. S jeg vknet med sjegg p tennene og en ganske stiv rygg. Sofaen har sett sine beste dager, og jeg hper virkelig at den nye kommer snart. Jeg vknet av to stykk gutter som kranglet s busta fyk, her var det om gjre vre uenig om hver minste lille ting. Etter en stund ble de enig om at de skulle se p tven, med hyeste volum. Frem til n hadde jeg latet som at jeg sov, og bare hrt p dem. Men nr noen setter p musikk jeg ikke liker, s blir liksom denne mammaen en lve. Jeg sto opp, fikk kapret fjernkontrollen og slo av lyden. Det er helt utrolig hvor mye lyd to stykk gutter kan lage, om jeg ikke hadde vist bedre ville jeg tippet p at det var minst 10 unger rundt meg. N skal jeg g vekke min bedre halvdel, s jeg fr litt selskap i sofaen. Han har tross alt ftt ligge i fred lenge, s n m det bli slutt p den luksusen. Resten av dagen skal brukes til rydding og kanskje en handlerunde siden jeg har 8ring i huset p tirsdag. Det store sprsmlet blir hva jeg skal finne p til en gutt som har alt og som egentlig ikke nsker seg noe. Han blir stort sett fornyd med det meste, s da synes jeg det er veldig koselig kunne gi noe han blir ekstra glad for.


(Minstemann syntes det var p tide dra meg ut av sofaen med hjelp av tau, som jeg ikke helt vet hvor han har funnet!)

Endelig hjemme igjen :)

Endelig ble det litt tid til synke ned i sofaen og finne frem datamaskin. (Og macen og dataen til typen og mobilen?)



Som du sikkert har ftt med deg har jeg vrt noen dager i Riga p miljtur med et herlig gjeng fra jobb. Og jeg tenkte jeg skulle komme med en kort oppsummering fra turen. De frste ordene som faller i hode mitt etter de siste dagene er sprit, sko, mat, venting og penger.

Nr du frst leser dette s hres det kanskje ut som en ganske tvilsom tur, s det er vel p sin plass skrive hvorfor jeg tenker p dem.

Om du har potensial til bli avhengi av de sterkere saker er Riga helt klart ikke plassen for deg. Der kan du kjpe sprit hvor som helst, nr som helst. Utvalget i minibaren p hotellrommet bestr stort sett av alkoholholdig drikke, og om du er heldig finner du en flaske cola eller to. For de av oss som liker drikke er dette den perfekte plassen, for du trenger ikke vre redd for bruke opp alle pengene p sprit. Her er det dyrere for drikke uten virker det som, og helt normalt g p kaf i tidenes peneste kjole og drikke seg noen lunsjdrinker, alene. Ellers kan jeg tilfye at de har baklys de fleste plasser. (Autokorrektur, det skal ikke st baklys, men b a i l y s, dumme data! )

Det var hundrevis av skobutikker, s jeg var helt klart i himmelen. (Bokstavelig talt ogs, ettersom vi fly dit!) Det var alle mulige typer sko, alt fra bestemortffler til sengesko. Jeg dokumenterte en del av dem, til stor underholdning for de som jobbet p butikkene. Her snakker vi om ekte turist! Jeg hadde ogs plan klar om de skulle si det ikke var lov, og bare late som jeg ikke kunne engelsk, men det gikk heldigvis greit. Jeg kjpte bare et par sko, mest fordi jeg hadde begrenset med plass i bagasjen siden jeg hadde planer om ha litt baklys med meg hjem. (Les lenger opp om baklys!)

De hadde fantastisk god mat, nr vi fikk den. Her m du g bestille mat fr du blir sulten, evt. droppe trampe inn p sm spiseplasser med en gruppe p femten personer som alle skal ha ulike ting og egen regning. Det var godt utvalg, og jeg fant for det meste noe jeg ville ha. Den ene dagen spiste jeg tidenes beste biff, og den vil jeg ikke glemme med det frste. Sjokolade hadde de ogs i massevis, s jeg storkoset meg med andre ord.

Penger var jo ogs en spennende ting, for i Latvia bruker de tydeligvis veldig mange minimynter, som p merkelig vis klarer gjemme seg i lommen min. (Selv ikke en lommetyv ville klart finne dem!) regne om kursen gikk stort sett greit, i alle fall s lenge jeg faktisk husket hva kursen var. Jeg har enda ikke ringt kontofon for f dommen, men regner med at jeg kommer til grine nr jeg ser hvor mye jeg har suset bort de siste dagene! Og stort sett bare p meg selv.)

Siden det alltid er litt stress komme hjem, s har jeg ikke ftt noe skrivetid. Men n er det snart helg, s da burde jeg vel klare krote ned noen ord og legge ut noen bilder fra turen.

Vente innlegg.

Det ikke er mulig sette inn ventemusikk p bloggen, du vet den stygge som de spiller nr du ringer til offentlige kontorer i hp om f snakke med et menneske innen rimelighetens tid, men fr beskjed om at du er nummer 752 i ken, vennligst vent. Men ventebilder skal jeg f til, alts en rekke bilder uten sammenheng plukket ut fra ulike bildemapper i en symfoni av rot.

Et skilt som burde vrt brukt litt i dag ogs, i alle fall nr fruen i huset nsker en tur til sverige og ikea! (Snakker helt klart av erfaring her!)


Dagens outfit, eller en annen dags antrekk. Husker ikke helt nr det var, men siden genseren er uten flekker s betyr det at ungene ikke er med.

Tenkte jeg en dag skulle f tatt et slikt bilde av meg selv, men sprs om ikke jeg skal ha klr p med tanke p at jeg sikkert vil vise det frem.

Jeg kan glimte til pynte meg ogs, dette er fra en kveld jeg og mitt kjre sskenbarn skulle tmme en flaske baylis fr den ble drlig. Mulig at det var p vinteren med tanke p ved og juksefyr i bakgrunnen.

Min kjre snn tegnet han og bestekompisen til min bedre halvdel. Vet ikke hva han ville frem til, men synes det var ltt rart at fireringen var strre enn den voksene! At de var rumpetroll kan vel ogs sette sprsmlstegn bak!

Det ble en liten brtur i hst, og m si at det var enorme mengder tyttebr. Heldigvis gitt det fort plukke dem, for guttungen som var med meg syntes ikke det var morsomt vre sammen med en mamma som var mer opptatt av ha stjerten vendt mot himmelen.

En perfekt fluesopp, aldri funnet en som ikke var halveis oppspist.

Resultatet nr jeg skal legge trekk p bker! Konstanterte at jeg manglet evner p det temaet, s neste gang skolegutten fr bker som m beskyttes skal jeg sende han til bestemoren. (Hun er veldig flink etter at jeg og ssknene mine var sm!)

Jeg vasker alts dusjen med tannbrst. Hadde liksom ikke flere kommentarer p dette.

En campingvogn i stuen, i alle fall iflge minstemann. Men til at han er tre r m jeg si at byggverket var veldig bra. (Bedre enn om jeg skulle gjort det faktisk!)

S om du fortsatt venter kan jeg bekrefte at p torsdag er jeg igjen tilbake i min vanlige hverdag, men unger og kaos og alt som hrer med. Og da skal jeg igjen skrive mine smtullete innlegg om alt som faller meg inn.

Yvonne i Riga!

Da er jeg kommet til Riga og etter en lang dag var det godt med en god seng. Eller nesten god i alle fall, seng er seng. N skal du f noen bilder fra dagen.

Ankommet troms lufthavn, fr klokken syv om morgenen. Du kan vel si at jeg var noe trtt, s om du s meg var det grunnen til at jeg sjanglet hadde ynene delvis igjen.

Fikk meg en skive med laks, snille julia syntes ikke fisken var noe for henne og gav den til meg. (E du fornyd nu??:P) Den smakte som en skive kjpt p kiosken, men mat er mat.

Hadebra troms, snakkes om noen dager. (Kjente et stikk i magen, hvordan skal jeg klare meg uten guttene?)

Vel fremme i oslo mtte vi ta buss fra flyet til inngangen. De sa at vi var kommet p plassen til utenlandsreiser, s vi ble med andre ord kjrt til andre enden mtte g tilbake igjen. Men litt trim skader vel ikke nr jeg tenker meg om. Etter litt venting og mat gikk turen inn p nytt fly, weee endelig min tur dra til det store utlandet.

En eller annen plass i verden med retning mot riga. Til foreldrene med en hylende unge, dere har min fulle medflelse! Fikk av en eller annen grunn ekstremt mye savn etter mine unger nr jeg hrte det.

Dagens andre outfit, m kanskje innrmme at jeg reiste i stor herlig og myk treningsbukse og joggesko. Komfort fr utseende, eller var det omvendt? Gy med stort speil, mulig jeg tar det med hjem! Fr helt sikkert plass i kofferten.

Verdens beste romvenn, ser virkelig frem til dele seng med henne noen dager. (Forst meg rett, jeg skal ikke vre utro mot typen. Men kan liksom ikke sove alene etter mange r som part i et forhold!) Ellers m jeg bare skryte over hvor god og snill hun er og ikke minst flink stelle minne kjipe yenbryn som aldri gjr som jeg vil.

S var der tid for mat, og det ble verdens beste biff. Den var rett og slett helt fantastisk. Og som du ser klarte jeg ikke vente med spise til etter at jeg hadde tatt bilder. Koselig middag med hrlige folk. Storkoser meg p jobbtur.

Om jeg skal klage p noe p plassen vi spiste s er det stolene. Fikk tresmak i rumpen og fant meg en pute sitte p. Ingen skal si at jeg ikke er lsningbevist.

Etter maten ble det en snartur p shopping, famt disse skoene. Men siden de bare kan brukes i liggende stilling valgte jeg ikke bruke penger p dem. Men sukk, de hadde passer fint som pynt i stuen.

S gikk turen til skyline bar, og der mtte kaffebaylisen prves. Den fikk jeg med krem og oboy p. Jeg var med andre ord i himmelen, ganske bokstavelig talt. Vi var jo i 26 etg.

Oppdaget til min forundring at jeg var kveldens partybrems. S da var det bare komme seg tilbake til hotellet. Noe som gikk fort, for her kjrer de som om bilene skulle vrt stjelt og politiet er etter. Og skal si der var godt ta av seg buksen etter at magen var fylt av en halv ku med div tilbehr.

N skal fotene mine f hvile resten av kvelden s de samarbeider i morgen. Da skal det shoppes, spaes, spises, jobbe litt og til slutt festes. Jeg m bare innse at selv om jeg blir tatt for vre en 16ring s er jeg ikke det.

Hilsen fra flyet.

Weee da gr turen ut av norge, og jeg fikk sitte med vinduet:)

Kom p at engelsken min er litt rusten, s det er litt bekymringsverdig. Satser p at jeg fortsatt mestrer noen ord. Om ikke annet kan jeg prve google translate.

Ny oppdatering kommer senere om det er nett p hotellet.

Har pakket klart!

Pakking, ikke helt det ordet jeg liker best. Men n har det seg slik at jeg skal ut reise i morgen, sammen med en gjeng fra jobb. Vi skal en snartur til Riga.

Nr jeg skulle pakke tenkte jeg automatisk at dette vil ta 2-3timer, for vanligvis bruker jeg pakke alt til meg, til ungene og delvis til mannen. (Rettelse, jeg bruker sjekke at han har pakket alt han trenger.)

Jeg fant frem klr og toalettmappe, pakket lader og kamera, fant fram pass og strikking og slengte det i kofferten. MEN den var nesten tom nr jeg var ferdig, og hvordan kan det liksom ha seg? Sist jeg skulle noen plass med koffert mtte jeg sitte p lokket for at det skulle g igjen.

Det er to mulige grunner, den frste er at jeg er blitt s voksen at jeg pakker fornuftig og bare det jeg trenger. Og den andre grunnen er at jeg har glemt halvparten av det jeg m ha med meg. Om jeg skal tippe p hvem som er rett, m det vre den siste.

Men s lenge tannbrst, truser, pass og lader er med skal jeg klare meg bra!

Ser for meg at jeg blr savne guttene mine noe helt fryktelig, s mulig jeg m finne fra den gamle nattakosen min. Men skal dele rom med verden fineste jente, s tror det blir g bra.


Hva har jeg glemt i skapet, finner det vel ut nr jeg kommer frem!

Tenker jeg har mye morsomt fortelle nr vi kommer oss hjem igjen, for jeg har aldri vrt i andre land en Norge, Sverige og Finland.

Men n skal jeg synke ned i sofaen, spise noen nybakte og helt nydelige boller. I morgen m jeg opp lenge fr smfuglene for n flyet, s skal prve n frem til sengen i rimelig tid.

I kveld trekkes vinneren!

Yes, da har jeg kommet til 300liker p facebooksiden til steinihavet, og som lovet skal jeg trekke ut en vinner av et nydelig smykke. Smykket har jeg laget selv, og brukt mange timer p en vinternatt. N skal de f en eier, og jeg hper at den som fr det blir fornyd.

Siden jeg ikke fr gjort dette fr i kveld, er det fortsatt mulig trykke liker p siden resten av dagen. (Og det er helt klart ingen baktanker med at jeg vil f flest mulig likes der, helt sant :P )

Jeg blir se hvor mange som liker siden, s finner jeg en nettside som velger ut et nummer og publiserer jeg det p facebooksiden. (Hper virkelig at det finnes slike sider med den muligheten, ellers m jeg finne ut noe annet lurt for at det skal bli rettferdig.)

Til slutt vil jeg bare skryte litt av min plassering p topplisten over norske blogger i dag :D Jeg digger se at s mange leser det jeg skriver, men jeg liker enda bedre f alle de gode tilbakemeldingene. S tusen takk til alle dere som liker og deler bloggen min, uten dere ville det vrt litt mindre inspirerende skrive. Disse tilbakemeldingene gjr ogs at jeg prver f tid til skrive, selv p dager der hverdagen er en katastrofe med stress og sm verdenskriger uten sidestykke.

Og igjen, tusen takk til alle som har delt facebooksiden min og bloggen.



(PS. Nr jeg nr 600 likes p facebook blir det en ny gave, noe strikket/heklet av meg selv til en heldig vinner. Kom gjerne med innspill om du synes noe er en ekstra fin gave. For se mer av mitt arbeid kan du sjekke ut hobbybloggenhttp://minegenlaga.blogspot.no/. )

#konkurranse

1-kroning i ret.

I dag startet jeg dagen med en 1-kroning i ret. Det var minstemann som var den skyldige, og han syntes at dette var en fin mte vekke mammaen sin p. Om jeg hadde vrt litt mer vken ville jeg sett farene som lurte, og jeg ville avvpnet han rimelig fort. Men slik gikk det alts ikke.

Som normalt melder kroppen ifra om en del ting nr man str opp, s minstemann tok turen p do. Han er s flink n, at vi ikke m vre med han. Jeg hrte han styrte inne p badet og tenkte som s at det sikkert ikke var noe galt han gjorde. S hrte jeg et plopp og et klirr, og sirenen gikk. Han hadde mistet pengen i do. Katastrofe, for n brt tredje verdenskrig ut.

En trering som mister noe er ikke spesielt gy, og nr du ser surkeleppa trekke mer og mer nedover vet du at dette blir en lang, lang morgen.

N var gode rd dyre, og det hjalp ikke forklare at nr pengen hadde ramlet i do var den borte. Jeg hadde ingen som helst planer om stikke hnden i det, spesielt ikke siden doen var full av papir og andre mer ubehaglige saker. Han insisterte p finne en fiskestang, for han mtte ha den 1-kroningen. Mens jeg var p rommet sammen med han var faren spas snar i vendingen at han fant en ny penge, og sa at det var den samme som falt i do. Jubelen sto i taket, helt til minstemann oppdaget at den var trr. Og det gikk jo ikke, for den hadde ligget i do. Etter mye overtaling gikk han med p den hvite lgn vr. Men han s fortsatt litt skeptisk p oss, s han ante tydeligvis at noe lureri var p gang.

I det samme vi snudde ryggen til han fant han nkkelhullet og selvflgelig puttet han 1-kroningen inn der. S n er det ikke en mulighet lse dren, og jeg kan vre helt sikker p at jeg aldri fr sitte alene p do mer. Ikke engang de gangene jeg husker lse.

S hva lrte vi av dette? Vi skal ikke slenge smpenger rundt s minstemann finner dem, vi skal vre flinkere og tilse at han ikke tar smpenger inn p do, og vi skal helt klart huske vte pengen om det samme skulle hende igjen. Det kan ogs vre en fordel at sparegrisen kommer ned fra verste hylle, s kan han putte pengen der den hrer hjemme! For det er helt sikkert at mammas re, do og nkkelhullet ikke er rett plass.



(Ps. Om du tenker at det er galt av oss ta en hvit lgn for komme gjennom en srdeles vanskelig situasjon kan du bare stikke en finger i rumpen! Eller du kan prve vre barnevakt for en trering som tror han er tte r noen dager?)

Til nattevakten.

Kjre nattevakt, du snille og omsorgsfulle menneske som jobber nr andre sover, som kommer med gode ord og passer p, i dag skal jeg hedre deg gjennom mine ord.

Alle de ganger jeg har vrt syk og srbar, har natten vrt den mest skremmende tiden. Det er da jeg er ensom og fler meg alene, nr resten av verden sover og mine er dratt hjem. Det er da trene kommer og kroppen har fr tid kjenne etter. Hele verden raser sammen for meg i et eneste kaos av tanker og flelser, smerter og redsel for morgendagen. 

Men s kommer disse nattens engler inn, de ser deg og gir deg trstende ord, de gir deg omsorg og styrke til komme gjennom mrket. De passer p deg og tar seg tid, setter seg ned ved siden av deg, og gir av seg selv.  De gir trst og trygghet i den vanskelige tiden, og selv nr de har det travelt tar de seg tid. 

Deres jobb blir ofte tatt for vre enkel, men det er s feil som det kan bli. De jobber i stillhet og mrke, og utfrer sine oppgaver nr andre hviler rundt dem. Vaktene er lange, og timene gr sakte. Nr andre str opp, drar de hjem. De lever om natten og er p mange mter en annen del av samfunnet, en del vi ofte glemmer. Men s kommer den dagen vi blir syke, og vi trenger dette menneske som skal passe p oss. Det er da vi ser hvor mye de faktisk gir av seg selv. 

Men den viktigste jobben de gjr er se den syke, og losse dem trygt gjennom den lange natten. Og det er de sm tingene de gjr som fr meg til huske dem best. Glasset med vann, en klapp p skulderen og noen varme ord. Gode ord om at dette klarer jeg. 

Gjennom alle de rene jeg har vrt innom helsesektoren bde som pasient og som prrende har jeg mtt p disse menneskene, og lagt merke til hvor mye de gjr for andre. Jeg har sett den enorme innsatsen de gjr for at andre skal f det bedre, den omsorgen de gir lagt over det som forventes. Deres jobb fortjener mer re, for uten dem ville natten vrt lang, mrk og skremmende ensom for alle de som trenger trygghet og trst. 

S tusen takk til alle dere som velger jobbe om natten for hjelpe andre mennesker, jeg beundrer virkelig den jobben dere gjr. Jeg ser dere daglig gjennom jobben min og jeg mter ofte p dere som prrende. Og jeg tar meg alltid i tenke at om alle hadde vrt like flink gi omsorg hele dgnet ville mange ftt et annet syn p det vre syk. For jeg har aldri mtt en nattevakt som har avist meg, selv ikke nr dere hadde det travelt. Dere ser mennesket dere har foran dere, bde barn og voksen, og dere fortjener den dypeste respekt for dette! 


 

Del gjerne om du er enig, og synes at nattevaktene skal f litt ekstra oppmerksomhet. Deres jobb er s utrolig viktig, og blir ofte glemt. 

Facebooksiden min finner du HER!

Du finner meg som @steinhavet p snap og instagram. 

Veldig fornyd med at vi kom oss hjem i dag.

S fikk vi lov dra hjem fra sykehuset, alle underskelsene er unnagjort og vi kan puste lettet ut. I alle fall for en stund. Siden vi bare var innlagt for sjekke ut en ting, om minstemann puster som han skal om natten har vi ikke ftt noen flere svar rundt situasjon hans. Men n vet vi at han puster som han skal, noe vi priser oss lykkelig for.

Videre har vi ftt prve en kuledyne, et teppe som er fylt av sm plastballer som er mye tyngre enn et vanlig teppe. Dette var svrt bra for han, han sov mye roligere enn p lenge. S natten for hans del har vrt svrt bra, og jeg krysser fingrene for at vi fr gjennomslag p sknaden om denne. Det var virkelig godt se at han l s rolig i natt, og at han kunne vknet noen f ganger. Det er s fint se at den lille skatten min fr den svn han fortjener.

Iflge ergoterapeuten er det ikke s lett som det var fr f dette hjelpemiddelet, s vi m beregne en god stund fr vi fr svar. Selvflgelig skulle jeg nske at vi kunne f en i dag, for om den kan hjelpe gutten vr synes jeg ikke han br vente s lenge. Jeg ser liksom ikke for meg hvorfor de skal vre s strenge nr det kommer til utdeling av denne, spesielt ikke nr bde ergoterapeut og overlege mener at dette kan vre bra for han. Og om det kan gi han god nattesvn m jo det vre en fantastisk ting.

Om vi skulle f denne dynen skal jeg skrive mer om den da, det er mye tenke p rundt bruken av denne. Og det er ikke s mange som vet at den finnes. Siden jeg har den jobben jeg har, kjenner jeg til bruken av dem og vet hvor gode de kan vre.

Ellers kan jeg bare si at det var nydelig komme hjem, og jeg ser virkelig frem til sove meg opp. For i lpet av tiden p sykehuset har noen vrt inne p rommet hver halvtime i lpet av den tiden minstemann sov. Ikke helt optimalt med tanke p at jeg ikke kan sl helt av mamma instinktene som skal passe p gutten. S hver gang jeg hrte noen vknet jeg. Men skal innrmme at siste del av natt til i dag sovnet jeg, sov meg gjennom flere av ?beskene?. Sengene er heller ikke kjent for vre s gode for kroppen, s har selvflgelig klart f en lsning eller noe snt i ryggen. S i kveld gr jeg rundt som en gammel kone, og hadde sikkert ftt god bruk for en stokk! Takk og pris for at jeg skal p behandling i morgen, for p mandag blir det en aldri s liten reise til det store utlandet for meg. Minstemann har for s vidt kalt meg ?gamle kjringa mi? hele dagen, s jeg har tydeligvis blitt eldre i lpet av de siste dagene.

Natten p sykehuset!

Vi gr en ny natt i vente p sykehuset, og n er jeg hundre prosent sikker p hva vi gr til. Med andre ord har jeg mest lyst til storme ut av bygget. N er det ikke slik at jeg har store problemer med sove lite, for jeg er tross alt vant til vre vken litt mer en gjennomsnitte av smbarnsforeldre. Men i natt sov jeg vel toppen 30min til sammen. Grunnen var at hver halvtime kom noen inn p rommet for registrere mlinger, og da vknet jeg. Og nr jeg igjen bruker en halvtime p sovne etterp gr ikke regnestykket opp. Grunnen til de 30minuttene med svn er at de noen gang var litt forsinket. S jeg fikk akurat til sovne fr jeg vknet igjen. Jeg leste en gang om slikt svnmnster, men da hetet det alts tortur, og brukt for f folk til tilst noe. I vrt tilfelle kalles der vre forelder til et sykt barn, og er ganske normalt. Mulig at det hadde vrt en ide trene spioner og andre yrker som kan utsettes for tortur sammen med en smbarnsfamilie. Det ville helt klart gitt de en fordel, bde nr det kommer til div utpressingsmetoder og andre hendelser de kan oppleve.

Nr min bedre halvdel kom utp dagen var jeg s trtt at ynene gikk i kryss, og han tok med guttungen p lekestuen. Jeg la meg godt til rette og lukket ynene, og sekunde etter at jeg sovnet gikk dren opp. Det hadde stort sett ikke vrt noen inne hos oss ilpet av dagen, s det var jo en selvflge at det mtte hende nr jeg endelig skulle f litt svn. Jeg la meg ned og sovnet igjen, og p nytt gikk dren opp. Men n var jeg fast bestemt p sove, s jeg la meg igjen til for sove. Slik holdt jeg p i noen timer, og til slutt fant jeg ut at det var like greit st opp. Sykehus er helt klart ikke laget for at man skal sove.

Minstemann har vrt litt smbekymret for natten han ogs, mest fordi han husker godt at de kom inn og tok blodprver mange, mange ganger. Mamma, jeg tr ikke ta blodprver. Da m jeg grte og grte og grte! Stakkars lille gutten har mtte ta prve hver fjerde time, og det er ikke s lett glemme. Han hater ogs plaster, s han grter like mye hver gang de setter dem p, og synes ikke at sykehuset er plassen vre. Men han er en tapper liten gutt, s i kveld kunne han fortelle: Mamma, selv om jeg er redd, s m jeg vre storgutt kobles til ledningene. S det frste vi skal gjre nr vi slipper fri er ta turen innom lekebutikken. Der skal han f en stor premie, for det fortjener han virkelig. S fr jeg huske p grunnen til at det er litt for mye leker hjemme neste gang de er slengt utover hele leiligheten.

Men jeg er helt klart glad for at vi er her p et planlagt opphold, og at vi ikke skal vre s lenge. Alle de fantastiske foreldrene som har ftt utdelt mer enn oss er de virkelige heltene som holder ut her dag etter dag for barna sine.


Utsikten fra rommet gr rett inn i nabobygget, og der ville jeg ikke vrt som pasient. For i andre etg er det en dr som frer rett ut i til ingenting, og siden den ogs var der for tre r siden regner jeg med at de bruker den til pasienter de ikke finner ut av. Et spark i rumpen, og vips har de ftt en grunn til vre p sykehuset. Mulig at dette ogs er litt av grunnen til lange ventelister p unn!


(Bilde tok jeg en vinterdag nr minstemann var baby og innlagt. Men dren ser helt lik ut i dag, bare at n kan jeg med sikkerhet si at det ikke ligger noen gjemt under snen.)

Til slutt vil jeg bare tilfye at alle skrivefeil skyldes litt trtte yne som ser dobbelt om jeg ikke holder det ene igjen. Noe som ogs er litt vanskelig for da krever det konsentrasjon som jeg mangler.

Dagen p sykehuset.

Som beregnet ble det mange timer med venting i dag. Men minstemann fant seg fort til rette med leker.

Og s lenge han har noe holde p med er han en fornyelse vre sammen med. Moren derimot er ikke s grei nr det kommer til timesvis med stolsitting, men hun klarte seg ganske bra med strikking i fanget.

Etter at halve dagen var over ikke vi tildelt et rom, faktisk et dobbelrom. Ser ikke helt for meg at det er spesielt praktisk ha flere barn p samme rom, men vi slipper heldigvis prve siden vi er alene her inne. Minstemann inspiserte rommet og var ikke hely fornyd med at det ene skapet manglet nkkel. Det var ufint iflge han.

Det var fisk til middag, og iflge minstemann var det ikke sant. For han viste at fisk smaker godt, og det gjorde ikke denne. S han spyttet ut den skalte fisken i fatet mitt. Jeg avsluttet mltide og mtte bare tenke meg enig med han. (Sa ingen ting, ettersom jeg prver lre ungene qt mat ikke er sj...)

Minstemann er fornyd med sengen sin, i alle fall helt til han skulle legge seg i den. Lekene fant han ogs frem, og vi hadde i grunnen en fin ettermiddag. Det er natten som blir slitsom med folk inn og ut av rommet, blodprver og sikkert mye annet jeg ikke har funnet ut av.

P slutten av dagen fikk vi inn tv, og jeg lover at jeg aldri skal klage p strrelsen p TVn hjemme! Men vi er ikke s kravstor, s nr jeg endelig fikk liv i den jublet vi begge. Men det s farlig ut en stund, men etter litt febrilsk trykking p fjernkontrollen ordnet det seg.

Noen tanker fr morgendagen.

Egentlig skal jeg pakke n, finne frem klr og rydde litt fr morgendagen. Men jeg har ikke lyst, jeg vil heller sitte i sofakroken med heklingen og hre p lydene fra vedfyringen. Jeg lukker ynene og drmmer om en rolig vinterkveld med kakao og stearinlys, og dytter bort tankene om de neste dagene.

Vi skal innlegges p sykehuset i morgen, jeg og minstemann. Han skal p nytt igjenom underskelser og tester, for kanskje finne en ny puslespillbit. Kanskje vi denne gangen finner en ledetrd for hvor vi skal lete, kanskje vi fr noen svar. Mammahjerte svir hver gang jeg hrer han snu og vende p seg i sengen, og jeg har en stor klump i magen. Jeg liker ikke sykehuset, ikke nr det er barnet mitt som skal vre pasient. Det er s vondt nr jeg tenker p alt han har vrt gjennom, alle prvene og alle trene. Men den lille gutten min er en helt, han smiler og gjr som han fr beskjed om. Han sitter i ro og lar fremmede underske seg, han lar oss snakke over hode p han og han godtar alle medisinene han fr.

Jeg hper at denne gangen vil vi g ut av sykehuset uten den tomme flelsen vi fr hver gang det ikke frer til noe, hver gang prvene viser at alt er som normalt. Av og til tar jeg meg i tenke om det bare er vi som tror at noe er galt, men s hender det p nytt og jeg trist fordi jeg tviler p meg selv. vre mamma til et sykt barn er like mye psykisk slitsomt, som fysisk. For noen ganger er jeg helt utmattet av alle de vanskelige tankene og flelsene som slr rot langt inne i meg, som gjr at noen dager blir ekstra harde. Og andre ganger ramler jeg sammen av at kroppen er helt utslitt, selv om hode mitt vil gjre s mye mer.

Det har vrt mange trer, men ogs like mange gleder. For til tross for sykdom og utfordringer har vi en fantastisk liten gutt, og jeg ville ikke vrt uten han for noe i verden. Jeg skulle s gjerne nske at han fikk lov ha det bra, og fikk lov vre som alle andre friske barn.

Og midt oppe i alle disse tankene sitter jeg med drlig samviktighet fordi jeg ikke kan ta eldstemann med meg. Jeg vet at det er urettferdig ovenfor meg selv tenke slik, og at han har det helt fint sammen med stefaren eller pappaen, alt etter som hvor han skal vre. Men jeg fler alltid at jeg blir litt isolert fra verden nr vi gr inn i den lille sykehusboblen.

Det er s mange tanker og flelser rundt det f et sykt barn, og du fler deg s ufattelig ensom. Vi har p en mte stoppet leve en stund, vi gjr de ndvendige tingene og gir barna vre den kjrligheten de fortjener og litt mer, men oss selv m st p pause. Men det er verd det, hver eneste avlyste avtale, hver eneste manglende svntime og hver eneste utfordring i hverdagen.

Jeg tror at vi har ftt et annet syn p livet, ting er ikke en selvflge mer, og det de sm gledene gir oss like mye som de store. Vi har lrt finne styrke i utfordringene vi mter og vi har lrt oss leve fra dag til dag.



( #mammablogg #helse #sykehus #sykdom #barn #foreldre #hverdag )

Rolig morgenstund, er det mulig?!

Jeg sitter i sofaen og nyter en rolig sndagsmorgen, det er nesten s jeg mistenker at det hele er en drm. For jeg kan ikke huske sist det var s stille og fredelig rundt meg. Jeg sitter smuglytter til guttene, og storebror har funnet ut at de skal tegne. Og lillebror skal til og med f lne skoleblyantene hans. De sitter i ro ved bordet, og er veldig enige. S hrer jeg fra storebror lillebror, det er veldig viktig at du har rett grep rundt blyanten. Hold tommelen der og pekefingern der, og s prver du p nytt! Lillebror fr ikke til og klager ut sin nd, men storebror er like rolig og sier at det tar litt tid lre seg dette. Han hjelper broren igjen, og de tegner videre.

Etter en stund tasser de inn p rommet, og jeg hrer at storebror leser for den minste. Han leser med innlevelse og lillebroren ler hyt av innholdet i boken. P dette tidspunktet var jeg helt sikker p at jeg ikke var vknet enda, og kleip meg litt i armen. Men det gjorde vondt, og jeg er helt sikker p at jeg er vken. Storebroren leser fortsatt og lillebroren lytter fornyd.

Guttene har vrt enig nesten hele morgenen, og samspillet mellom dem har vrt en fryd hre p. Alt kranglingen fra grdagen er glemt, og jeg tenker fornyd at noe m vi har gjort rett som foreldre. Og alle timene vi har brukt til lese for ungene har gitt resultater, for eldstemann leser like godt som oss voksene i familien. Han er veldig flink, og jeg bruker med glede litt penger p nye bker til dem.

Skviikk, igjen!

Jeg m vel bare innse at jeg fungerer som en stvsuger nr det kommer til virus og bakterier. S i dag vknet jeg med et pip, igjen. Stemmen har sviktet meg, og jeg synes fryktelig synd i meg selv. Det var litt hektisk her i dag, og jeg hadde god lyst til brle ut at ungene mtte snakke med innestemme. (Dobbeltmoralen lenge leve!) Men det kunne jeg alts ikke gjre, for det kom bare ut noen hese skvvviiiik. Ungen igjen synes dette er fantastisk morsomt, s om jeg ikke tar helt feil gjr de litt ekstra ugang s de skal f hre moren hvese fra sofakroken.

Tydeligvis er det en ny halsbetenelse p gang, og jeg synes det er fryktelig urettferdig s flink jeg har vrt ta tran i det siste. For jeg leste p en eller annen reklame at om du tar tran blir du sterk og holder deg frisk. Og jeg fler meg langt fra sterk her jeg sliter med lfte colaboksen.

Om ikke annet har jeg solgt unna litt etter den store oppryddingen sist helg, s stuen ser ikke ut som et lager. For at overgangen ikke skal bli for stor lar jeg alle klr ligge slenge, og leker fr fungere som bordpynt.

S her er allts grunnen til lite skriving p bloggen, men jeg tipper ta jeg kommer sterk tilbake. I alle fall nr ungene er voksene...

Smkrapylene som har inntatt kroppen min har bare med komme seg ut fort, for neste uke blir det sykehusopphold p meg og minstemann, s blir det avlastningshelg og uken etter blir det jobbtur til det store utland. Og oppi alt dette skal jeg gjre alle normale hverdagsting, prve f noen timer svn samt fungere som mamma, kjrest og meg.

Hvordan tar vi vare p det friske barnet?

Hvordan ivaretar dere behovet til det eldste barnet deres, med tanke p at den minste gutten din er syk? Blir han satt til siden eller fr han mindre oppmerksomhet enn lillebroren sin? Har du noen tips om dette?

Dette sprsmlet fikk jeg for en stund siden, og jeg tenker at det fortjener mer plass en noen linjer p en mail. Det er et viktig tema som anngr ganske mange, for det er ofte at eldre ssken m klare seg mer selv nr det fr ssken som blir syke.

Jeg kjenner det er litt vanskelig finne ut hvor jeg skal starte skrive, for det er s mye si om dette. Men jeg kan starte med tankene mens vi var gravide og om tiden vi skulle ha baby selv om vi ikke viste hva som ventet oss, og s hvordan dem endret seg nr minstemann kom til verden og var syk.

Storegullet mitt var fire r da jeg ble gravid for andre gang, og han var veldig opptatt av at vi skulle f en baby i familien. Vi flte at det var viktig og forberede han godt, spesielt med tanke p at han var s stor at han kunne forst en del av hva som ville hende. Vi snakke om hva en baby kan nr den kommer ut av magen, om at den kunne grte masse og vre mye vken om natten. Vi snakket om at babyen trengte sove masse og at det ville g lang tid fr den kunne prate og leke sammen med storebror. Vi tok guttungen med nr vi hadlet utstyr og han fikk velge mange klr. S selv om vi ikke viste at det var en liten gutt som skulle komme fikk han lov kjpe gutteklr. Vi var flinke til bekrefte hvor glade vi var i han, og at vi kom til vre like glade i han som i lillebabyen. Vi snakket ogs om at babyen ville vre like mye hans som vr. Han fikk se bilder av hvordan babyen vokste inne i magen, og han fikk en gang vre med hre hjerteslagene. Siden storegullet har en annen pappa, la vi ogs mye fokus p at stefaren ville vre like glad i han som babyen. Vi ga ogs beskjed til familien om at hvis de nsket gi noen gaver til lillebabyen, var det enda mer viktig at storebror fikk en gave ogs. De fikk ogs beskjed om at han mtte f oppmerksomhet frst nr de kom, for babyen ville ikke bry seg s mye om dette.

Nr lillebror var kommet til verden ble det naturlig at jeg holdt mest p med han, og da var stepappa godt ha. Han tok med guttungen p ting, og gav han mye oppmerksomhet. Men nr jeg hadde muligheten var jeg ogs alene sammen med storebror, s han ikke skulle fle at mammaen hadde glemt han. Han fikk ogs vre med p det han nsket rundt lillebroren, og var veldig stolt nr han fikk vre med mate og skifte bleier. Desverre ble jeg alvorlig syk bare noen dager etter, og ble innlagt p sykehus i all hast. Minstemann var med meg, siden jeg ammet han. For meg var det svrt viktig at storebror fikk komme p besk, selv om jeg var drlig. Barn forstr ikek mer enn de takler, og det er tryggere for han vite hvor vi er og hva vi gjr der, enn at han skal sitte hjemme og merke at de andre voksene rundt oss er bekymret og redde.

Nr vi kom hjem fra sykehuset kom storebror tassende inn til oss om natten en stund, noe han fikk lov til. Han fant trygghet i ha mamma tilgjengelig bestandig, selv om lillebabyen ogs trengte mammaen. Storegullet har aldri vrt den ungen som ville sitte p fanget, men nr han kom og satt seg der ble alltid alt annet lagt til side. Vi var flinke gi han klem og si at vi var glad i han.

Det gikk ikke lag tid fr vi oppdaget at noe var galt med minstemann, han hylte av smerter og var utrstelig. Det ble lange dager og netter, og selv om vi var slitene passet vi p at storebror fikk vre med p ting, selv om det kunne ta lenger tid. Vi hadde ogs barnevakt for lillebroren s han skulle f litt alenetid med oss, der vi tok en tur i fjra eller p butikken.

Vi har opplevd svrt lite sjalus mellom guttene, og det er stort sett lillebror som er sjalu p storebror nr det er noe. S jeg tror at vi valgte den rette veien for oss.

P mange mter bruker vi de samme tingene i dag, men vi er enda mer fokusert p at storebror ikke skal fle seg overlatt til seg selv. For det er klart at alt rundt brorens sykdom kan vre skremmende for han, og om vi bare skulle fokusere p den minste ville han sitte igjen med en svrt vond flelse. Etter at vi fikk avlastning en dag i uken har vi kunne gitt storebror en kveld og morgen med oss alene, og jeg tror at dette betyr svrt mye for han. Da gjr vi litt ekstra stas p han, og som regel fr han velge hva vi skal gjre. Det kan vre alt fra en tur i fjra eller en runde innom favorittbutikken s han fr kakao med krem. Disse dagene legger vi bort alt fokus p minstemann, han har det godt hos besteforeldrene sine.

Jeg tror at det er svrt viktig huske p de friske barna, og gi dem mye oppmerksomhet. For ingen har godt av leve i i skyggen av andre. Og selv om du tror at barnet ikke bryr seg, s kan det vre at det ikke tr vise hva det fler. Selv om det syke barnet trenger svrt mye omsorg, trenger ogs det friske barnet like mye. Sykdom pvirker hele familien, og ikke bare den som er fysisk rammet. Jeg vet at det kan vre svrt krevende f til dette, men det er s viktig at det m prioriteres. Alle barna er like mye verd, og det er viktig at de ogs opplever det slik.

S mine tips til andre i samme situasjon m vre:

  • Gi mye kjrlighet til det barnet som ikke er sykt, vis at du ser barnet og vr flink til gi det ros og bekreftelse. Et lite stryk over kinnet og en klem, gode ord om hvor glad du er i barnet og at det betyr masse for deg. Skryt til andre av barnet nr det hrer, og gi bekreftelse nr det kommer til deg.
  • Sett av alenetid med barnet, g inn i et annet rom les en bok, g ut en tur. Det er ikke s mye som skal til, s lenge du er der, og ser barnet.
  • Pass p at andre rundt dere ogs gir det eldste barnet oppmerksomhet, det er lov si ifra om du fler at det blir glemt. De fleste tenker ikke over slike ting, og vil helt sikkert bli glad for at du gjr dem oppmerksom p det.
  • La barnet bli kjent med sykdommen til det andre barnet, vis at det fr vre tilstede selv om det stormer som vrst rundt dere. Ta deg tid til forklare ting, spesielt i etterkant om det skulle oppst stressende situasjoner. Sykehus er skummelt om du ikke vet hva som hender der, kunnskap gir trygghet. Vi har tatt mye bilder nr vi har vrt p sykehuset, slik at storebror fr se hva som har hendt der.
  • Om husk at du ikke m bli sint om du skulle se sjalusi, finn heller ut hva du skal gjre for at det skal bli bedre. Sjalusi er et rop om hjelp fra barnet, og det er kun vi voksene som kan gjre noe med det. Og selbflgelig, litt sjalusi vil du alltid oppleve, men mye betyr at det er noe som fles feil for barnet.

Jeg hper at det jeg har skrevet n gir et godt svar p sprsmlet, og jeg tar gjerne imot andre sprsml ogs. S skal jeg svare etter beste evne. N skriver jeg bare som mamma, s det ligger ingen fagkunnskap bak mine ord. Det er kun erfaringene mine ilpet av tiden som mamma. Del gjerne innlegget om du nsker det, kanskje noen andre sitter med samme tankene om lurer p hva andre synes.

Takk for at du nsker lese og flge bloggen min, det betyr svrt mye for meg og gir meg styrke til fortsette.

Bombe, eller kvinne?

Noen f dager i mneden endres en del damer til vandrende bomber som kan utlses med den minste bevegelse. Men disse bombene er mye farligere en du skulle tro, de er fulle av hormoner og du kan aldri vite hvor de treffer.

Det skal bare et lite feil ord til, og du fr en overhvling eller en foss av trer. Denne kvinnen kan for all del ikke se programmer p tv som har det spor av flelser som innhold. Tlmodigheten hun vanligvis har i bttevis fordufter p noen f sekunder, og selv den minste feil blir enorm.Og er du mann risikerer du gjennomg ekstra mye, for vi er svrt misfornyde med at dere slipper unna denne hplse tiden.

Selv om det er lett beskylde kvinnen for vre urimelig, s m vi huske at hun ikke frivillig er fdt som kvinne. Med det samme hormonene slr inn tar de over kroppen og styrer henne rett mot stupet. Hun kan grte over spilt melk og hun eksploderer om du er s uheldig spise den siste sjokoladebiten.

Siden kroppen bestemmer over henne, har hun heller ingen valg nr hun m putte innp med hundrevis av sjokolader og andre ste saker. All motstandskraft er helt borte, og om du prver gjemme unna noe stt vil hun finne det som den mest trente sporhund.Hun fler seg oppblst og stygg, og det dummeste du gjr er kommentere at om hun ikke nsker legge p seg, m hun slutte spise sjokolade.

Hormonene frer ogs til noen helt urimelige smerter for mange av kvinnene, og neste gang du sier det er sutring br du tenke deg om. For smertene disse damene kjenner i denne perioden er s ekstreme at selv den sterkeste mann ville knekt sammen. Og ikke bare gjr det vondt, det gjr jvlig vondt! Hun ramler sammen som at noen skulle gitt henne et realt ballespark, men selv om hun helst skulle holdt sengen m hun bite tennene sammen og fungrer i hverdagen. Hun m vre mamma, hun m vre kollega og hun m vre samboer/kone og ikke minst m hun vre en hormonell kvinne som kan risikere falle sammen i trer over en liten fisk som mister mammaen sin p barneTV. Hun kjenner ikke bare fysiske smerter, men ogs psykiske.

P mange mten blir kvinnen et dyr i disse dager, og det eneste som redder henne er ukens slutt. Da roer alt seg ned og hun fr tre helt normale uker fr det er pan igjen. S neste gang du opplever en urimelig kvinne m du huske p at hun mest sannsynlig ikke med vilje reagerer som en ustyrlig trering full av sukker.

Til slutt vil jeg bare si til alle som er rundt meg i disse dager, det er helt klart min uke. Jeg fikk trer i ynene nr jeg s p barneTV og jeg har tlmodighet p lengde med en nl. Jeg irriterer meg grnn over min bedre halvdel til tross for at han er meget omsorgsfull, og jeg gr byd som en gammel dame med ryggsmerter, fordi kroppen min helt klart synes det er greit at jeg har litt ekstra vondt i magen!

Og til alle dem som mtte vre s dumme prve si meg imot, jeg kan ikke love for at jeg svarer p en voksen mte. Du kan egentlig vre ganske sikker p at jeg vil svare p en srdeles ufin og barnslig mte!

Bondens gull, og det er mammas feil!

Med det samme vi ankommer grdsplassen vr og stiger ut av bilen roper minstemann helt forskrekket: Sj, mamma da! Han holder seg for nesen og ser p meg med strenge yne. Jeg ber om litt mer forklaring selv om jeg vet hva han sikter til. Mamma fjrta, det lukte grusomt! Han veiver med armen han har ledig og holder demonstrativt den andre hnden p nesen samtidig som han huffer seg.

Jeg svarer at det er bondens gull som lukter, og han ser skeptisk p meg. For han tror har ingen planer om tro p meg, for i dag fr mamma skylden for alt. Om morgenen var det min feil at han ikke fant brillene, min feil at han fikk vann p genseren nr han vasket fingrene, min feil at han ikke fikk g i gangen frst, min feil at han ikke fant rett lue og det forstatte han med nr han ble hentet. Det var mamma sin feil at han og faren ikke kjrte p lekebutikk, og det var mamma sin feil at han fikk sol i ynene, mamma sin feil at vi mtte vente fem sekunder i et kryss, mamma sin feil at alle bilene var stygge og da mtte det selvflgelig vre mammas feil at det luktet mkker ute. For det var helt klart ikke noe bonde som hadde vrt ute med traktor og mkkervogn.

Jeg sukket litt, og fant ut at han fikk bare skylde p meg. For diskutere hvem som har laget lukt med en 3ring er jeg dmt til tape. Spesielt siden han er i drlig form og mest sannsynlig brygger p en forkjlelse.

S resten av kvelden gikk p nesten samme viset. Alt var helt klart min feil, helt til han skulle sove. Da kunne han fortelle at jeg var verdens beste mamma og bare hannes mamma. For ikke snakk om at han skulle dele med broren, ingen ting faktisk. Han skulle ha egen gave, egen kake, egen bok, egen mamma, egen seng osv. Og saken ble ikke spesielt bedre av storebroren som l p golvet lo av den meget bestemte lillebroren...




Tannfeen kom ikke p besk!

Om du tror p tannfeen m du ikke under noen omstendigheter lese resten av denne teksten! Den er kun egnet for ikke troende og foreldre! Istedenfor kan du g til nskelisten jeg har skrevet til nissen, for den kan leses uten risiko for sorg og andre skumle flelser. 

 

For noen dager siden mistet 7ringen en tann, igjen. (Kanskje ikke mistet, med du skjnner poenget!) Selvflgelig var han strlende fornyd for det betyr at tannfeen kommer p besk. S glass med vann ble funnet frem, og tannnen sluppet oppi med et litt plupp! Det var en spent og fornyd gutt som la seg, for ilpet av natten ville tannfeen komme innom. 

 

Problemet er at tannfeen var litt for svimmel denne kvelden, og glemte helt stikke innom. Hun var mer opptatt av ligge p sofaen med bena hyt hevet og potetgullposen i umiddelbar nrhet. Og nr det ble natt for henne var bde tanna og smpenger glemt. 

 

S kom morgenen, og jeg oppdaget til min gru at tannfeen hadde bommet stygt. For hvem vil vel skuffe en liten gutt som forventningsfult nsker se noen kronestykker i tannglasset?! I panikk fikk jeg min bedre halvdel til forst hva som hadde hendt, og jeg beordret han og guttungen inn p bade for vaske en maskin med klr. (At klokken sikkert ikke var mer en syv om morgenen var kanskje litt spesielt, men vi har heldigvis enorme mengder klr som alltid m vaskes.) 

 



 

 

Jeg rotete i skuffer og skap for finne noen smkroner, og selvflgelig ble minstemann veldig interessert i hva mamma holdt p med. Vanligvis sitter hun ganske s rolig i sofaen for vkne om sndagene. Ikke er det noe feil med hrselen heller, s han oppfattet fort at det va smpenger jeg holdt p med. Han ville ogs ha penger, og jeg fant i panikk noen strikkepinner som laget ca samme lyden. Han s skeptisk p meg men sa ikke noe mer. 

 

N mtte jeg klare lure pengene oppi glasser uten en lyd og uten at minstemann som p dette tidspunket var lenket fast i foten min. Jeg kom p den enkleste lsningen, og sa at det sto en skl med potetgull p benken han kunne f. Og de sm fotene fikk raserfart p vei inn p kjkkkene, og i alt bket klarte jeg putte pengene i glasset. Springe til sofaen og klappe med selv fornyd p skulderen. 

 

Det var to fornyde gutter som spiste potetgull til froksot, og det var i alle fall en fornyd 7ring som oppdaget masse 20kroninger i glasset, for i min panikk hadde jeg selvflgelig ikke sett hva jeg la oppi...

 

Neste gang skal tannfeen vre flink gjre sin plikt, for en slik morgen vil jeg helst unng flere ganger. S mitt rd til alle foreldre, aldri under noen omstendigheter bli liggende p sofaen nr du skal fungere som tannfe! 

 

#mammablogg #foreldreogbarn #tannfe 

Hjelp, n har eldstemann mobil!

Som vi alle vet kan en syvring mase hull i hode p selv den mest hardbarka mamma, og nr det kommer til mobiltelefon har vi vrt gjennom alt fra diskusjon, smiger, fotmassasje og tjenester hjemme. (Tror det var fotmassasjen som gjorde utslaget alts, hvem kan vel motst det?!)

S i dag gav jeg etter for presset, og eldstemann fikk simkort til telefon sin. Og det var en svrt fornyd gutt som hoppet rundt og innsisterte p ringe bde pappa og bestemor. Og jeg mtte bare le av gutten som var s ivrig, dette hadde han ventet p lenge.

Jeg p min side velger se fordelene av denne telefon, for n blir det jo faktisk mulig kunne f tak i han nr han er ute p sykling. (Sfremst han har telefon med, hrer den eller faktisk tar den nr han ser hvem som ringer!)

Siden det hender at han fr vre litt alene hjemme, s er det jo ganske greit at han kan ringe om det er noe, som nr han ikke finner fjernkontrollen eller lurer p om han fr lov spise is. (Svaret er som vanlig nei i ukedagene, men sov guttunger flest m han jo prve seg litt ekstra!)

Jeg fant ut at kontantkort var det tryggeste, i alle fall for lommeboken min. Og han m ogs tjene egene penger for fylle p denne, s det blir jo litt konomisk lring i det hele. Og det blir spennende se nr han finner ut at han kan ringe kun et lite ringesingnal legge p, slik jeg gjorde til mamma i mine yngre dager.

S n er vi virkelig vandret inn i storgutteverden, dette skal bli riktig s spennende, eller skummelt. Er ikke helt sikker enda, og tenker at n m denne mammaen lre seg enda flere mammating hun ikke kan fra fr.

Hva skal det neste bli? At han kommer hjem med kjrest!?

Handletur p rema og ny sofa!

NEEEEI, jeg vil ikke!

 

Min bedre halvdel prver fortvilet f meg ut av sofaen jeg har ramlet ned i, ikke snakk om at jeg hrer etter. Jeg vil sitte her, og jeg vil ikke g videre. Denne sofaen vil jeg ha, og det er ikke snakk om at jeg skal gi meg med det frste. Han prver bestikke meg med colabokser og sjokolade, men nei. Jeg vurderer grte litt, bare for understreke poenget. 

 

S i dag kjpte vi ny sofa, til tross for at vi bare skulle en snartur p rema handle noen matvarer. 

 

Det skal sies at vi egentlig har snakket om kjpe en ny lenge, og at jeg har prvd hundrevis av ulike typer fr jeg fant den som passet rumpen min perfekt. Og det var en felles avgjrelse at det ble denne. Pengene har vi lagt av p forhnd, og merket med sofa slik at vi kunne f en som varer en stund. 

 

Men n har det seg slik at denne sofaen er ganske mye strre en den andre, s n m det endring til i stuen. En komode m ut av stuen og smstolene til ungene m f et nytt hjem, for n fr de plass i sofaen. Godstolen og puffen m ogs f nytt hjem, og den kan jeg kanskje bytte bort mot noen hundrelapper. Nytt stuebord m ogs p plass, s det gamle m jeg adoptere bort, for min bedre halvdel sier at det umulig kan vre noen som vil kjpe det. Hva vet vel han om hva som er fine bort eller ikke! Mannfolk...

 

Jeg ser ogs frem til bedre svn, for i de drligste periodene til minstemann sover vi p skift, og da er sofaen redningen. S at vi endelig skal kunne sove p en rett overflate er et stort pluss. 

 

N skal det sies at det enda er noen uker til den kommer, men da har jeg heldigvis litt tid rydde plass til den, og avslre alt som ligger under og i den gamle. (Satser p at jeg finner noen smmynter.) Og fr den tid vil jeg ogs ha vrt p jobbtur til det store utlandet, vrt innlagt p sykehuset med minstemann, vasket minst 20maskiner klr, stvsuget 9ganger, vasket doen 4ganger og sovet ganske lite. Jeg skal ogs ha heklet noen nye figurer og lre hvordan jeg legger ut bilder fra instagram p blggen. (Om du nsker snike p meg der heter jeg steinihavet)

 


Det eneste bilde jeg fant av sofaen er fra min tid som gravid, noe jeg alts ikke er i dag. Og ser at for fire r siden var sofaen p god vei bli sliten, s du kan jo tenke deg til hvordan den er i dag. 

Kjre politiker og mann i gaten!

I de siste ukene har det vrt svrt vanskelig for meg som mamma lre mitt barn at mobbing er galt. Jeg har brukt lang tid p forklare hvorfor man ikke skal si stygge ting til andre, og at det ikke er lov lyve. Jeg har forklart at det beste du kan gjre er snakke fint om alle, og se noe godt i hver eneste person, ogs dem man ikke kommer s godt overens med. For det er noe bra i alle, selv om vi har ulike meninger. Selv om du tenker noe dumt om andre, betyr det ikke at du har lov si det! Jeg har prvd lre barnet mitt at vi skal respektere at alle er ulike, at vi ser og tenker p ulike mter.

Men hver eneste gang TVen har vrt p i det siste, har minne ord blitt overprvd av voksene mennesker som snakker negativt om andre, bde kjente og ukjente kritiserer hverandre. Stemmer du det ene er du en idiot og stemmer du det andre vil verden g under.

Nr gutten min har gjort noe galt har jeg alltid oppforderet han til fortelle hva han selv har gjort, og ikke vre s opptatt av hva alle andre har skyld i. Men i de siste har ogs dette vrt en utfordring, for med det samme en politikker snakker, hrer du om det negative de andre partiene har gjort. Det er kun noen f jeg har hrt snakke om egen politikk, uten rakke ned p andre partier og ppeket feilene de har. Hvorfor er det s vanskelig konsentrere seg om det du selv gjr og nsker gjre for samfunnet?

For vre helt rlig synes jeg valgkampen er en svrt negativ tid, en tid der det skal graves frem s mye grums som mulig for sverte andre. Og er det slik vi nsker at vre ledere skal vre? Skal ikke de vre et forbilde for tusenvis av barn som lrer om dem p skolen? Er det virkelig greit holde p slik, uten at noen reagerer p at det er galt?

Det er ikke rart det er mobbing blandt barn, for barn er sm speil av sine voksene forbilder. Og nr de ser at det er lov snakkke usant om andre, lov gjre narr, og lov kritisere dem de er uenige med, s er det jo til syvende og sist umulig lre dem hva som er rett og galt.

Det er kanskje p tide at vi voksene ser p oppfrselen vr og p hva vi lrer bort til neste generasjon. For yeblikket er vi svrt drlige forbilder, bde vi som sitter hjemme og snakker nedsettende om de partiene vi er uenige med, og politikerne som bruker hver eneste mulighet til snakke nedlatende om motstanderne.

Og jeg kan bare glemme lre barnet mitt at det er galt kjpe venner, for hver eneste dag ser jeg ulike partier prve kjpe sine velgere med blomster, boller, ballonger, sukkerspinn osv. Hvordan signal sender det egentlig ut til barna vre? At s lenge du kan kjpe noen, s fr du det som du vil?!

For meg som person er det svrt vanskelig stemme p et menneske som snakker negativt om andre, og jeg kan ikke forst at i et moderne samfunn som dette er det lov til oppfre seg som sm barn som enda ikke har lrt hva rett og galt er.

I r gikk min stemme til en av de f menneskene i politiken som faktisk har snakket om egene saker og ikke kritisert alle andre. S fr det bare vre at jeg er uenig i noen f av deres saker. Jeg vil ikke ha en regjering som ikke tar hensyn til andre og som benytter enhver anledning til fremme egen sak med trykke noen andre ned i grusen. For om du ikke kan oppfre deg mot andre vil du heller ikke vre en god leder, som tenker p det beste for landet ditt!

Det er p tide at vi voksene str frem som gode forbilder, for det er vi ikke slik situasjon er n.


Del gjerne om du er enig!


Morgenstund har gull i munn, liksom!

Sooool, SOLLLLL, sola er min bestevenn..

Minstemann liker synge, og han gjr det s fort han har muligheten. Han synger s hele nabolaget hrer, og tar ikke s alt for mye hensyn til hva klokken er. S her en morgen vknet vi av en liten gutt som brlte av full hals der han l p rommet sitt i sengen. Siden klokken ikke var mer en fem om morgenen sto jeg i sengen, og var inne p barnas rom fr teppe falt ned fra luften. Da frst koblet hjernen hva han holdt p med, og at det ikke sto om livet. Selvflgelig var lydnivet s hyt at storebror vknet, som har sovet seg gjennom raketter utenfor vinduene og brannalarmen tidligere. Jeg spurte hva han holdt p med, og fikk til svar: Men mamma da, jeg synger for dukken, skjnner du ikke det?! Og s fortsatte han med lille petter edderKOPP, som klatret p min HATT!.

S denne natten sto vi tidlig opp, og selv om jeg ikke var helt fornyd med starten p dagen m jeg si meg fornyd med lillemans sang. Det betyr at de siste ukene med svrt lite svn ikke har gjort at han stoppet snakke, noe som har hendt fr. Og nr jeg ser tilbake p denne natten kan jeg i det minste trste oss med at vi har en god historie til senere. Og ikke minst fikk jeg jo noen ekstra timer kvalitetstid med ungene, halvsovende p sofaen med tven som barnevakt.

Ha en strlende fredag, husk bruk stemmeretten din. (Fikk beskjed om at i dag er siste mulighet for forhndsstemmer! Og regner med at det er flere som meg som ikke gr rundt husker p slike ting!)


Fantastisk NAV, dere har klart det igjen!

Dette blir mitt andre brev p kort tid til dere, og igjen skrevet i frustrasjon og hplshet over det drlige systemet dere har. Som om ikke vi har bekymringer fra fr, med et sykt barn og en hverdag som svrt fr kan forestille seg. Sist gang ordnet dere opp relativt fort etter at klagen var sendt inn, s jeg hper at dere vil gjre det denne gangen ogs, til tross for at det er noe annet dere har rotet til denne gangen.

Det har seg slik at vi er en familie p fire, der en av oss voksene desverre er blitt sykemeldt og ikke kan vre p jobb. (Og p grunn av helseker ser det ut til at det vil vare en stund, ettersom operasjon er eneste utvei!) Vi har har helt normal inntekt, og er avhenig av at begge voksene er i jobb. N har det seg slik at vi bor i et land der vi skryter av veldferd, og at vi har en flott ordning med sykepenger, noe jeg forsvidt er enig i. Problemet ligger i at det tar svrt lang tid for dere betale ut disse pengene, faktisk s lang tid at vi fr problemer med betale regninger vi m ha. (Jeg mistenker nesten at pengene taes fra lommen til den som behandler papirene, og at det kan vre litt vanskelig gi dem bort!) Og noe av grunnen til at vi betaler skatt er jo for at vi skal kunne f hjelp nr vi blir syke, som i dette tilfellet!

N er det jo ikke uten grunn at vi trenger disse pengene, for det har seg slik at vi ikke har noen mulighet komme oss inn i et presset boligmarked, der et skur selges for verdien av et slott. S vi m leie for ha tak over hode, og det koster minst like mye som ha et ln. Videre kan jeg nevne at vi m ha bil, og siden vi fortsatt ikke har noen egenkapital mtte det ln til for kjpe denne. Om dere tenker at vi fint kan ta buss m jeg be dere sette opp noen direktebusser slik at jeg fr levert ungene fr jeg selv m vre p arbeid om morgenen. En ny vei over til Kvalya hadde ogs vrt en fordel, for vi m desverre avgrde samtidig som alle andre som er bosatt her. Og de fleste kan ikke bestemme arbeidstiden sin selv. Noe som resulterer i k, og forsinkelser. Bussene som gr i Troms er heller ikke av det slaget som flger oppsatte tider, s jeg regner med dere forstr problemet. (Hvis ikke anbefaler jeg at dere skal ta buss om morgenen, med to stykk unger p slep, der den ene ikke har sovet hele natten og den andre aldeles ikke vil sammarbeide. S skal du frst ta buss til barnehage i den ene retningen levere barnet og alt utstyr som trenges. S buss tilbake til skole for levere en fortsatt mindre sammarbeidsvillig skolegutt og s til slutt skal du p jobb til rett tid. Etter endt arbeidsdag gjr du det samme, men legger inn et stopp p dagligvarebutikk der du handler 2-3poser med matvarer og brer de med deg. S henter du skolegutten og fr med deg alle de vte klrne hjem. Videre tar dere bussen til barnehagen der du skal f med deg en sliten trering p den ene armen, trehandleposer, 2sett regnklr, 2sett skifteklr og en barnehagesekk p den andre armen. Husk at barna m vre hentet fr barnehagen stenger, ellers blir det bot! Og s buss hjem.)

Vi m ogs ha penger for ha mat p bordet, og norske matvarer er ikke kjent for vre av det billige slaget, spesielt ikke om du nsker gi dine barn nringsrik hjemmelaget mat. N kan vi jo selvflgelig kjpe billige produkter som er stappet fulle av farlig fett og kilovis med salt, men jeg prver unng at mine barn blir feilernrt og velger bruke mine hardt opptjente penger p god mat. Ndvendigheter som dopapir og tannkrem prioriterer vi ogs, selv om jeg snart m g over p gamle aviser vi fr hos naboen.

Strmregningen br ogs betales, ettersom det vil bli svrt krevende vaske klr for hnd, lage mat p vedovn og holde varmen inne hele dgnet. N skal det ogs sies at den svrt stor del av alle arbeidsoppgaver i hjemmet faller p meg, siden min bedre halvdel tross alt er syk.

Vi hadde jo et hp at dere skulle ha ordnet alt til i dag, men der fikk min bedre halvdel erfare at det hadde dere ikke. Og etter turen innom NAV sine kontorer fant jeg ut at dette er noe dere gjr for plage oss, muligens vi brukes som underholdning i matpausen. (For det ser ut til at dere har mange pauser, s mye som ikke blir gjort!) Han snakket med en herremann som tydeligvis var mer opptatt av sutre over hvem sin feil dette var, og selvflgelig la han skylden over p arbeidsgiver. MEN her er det store problemet, arbeidsgiver har levert inn de papirene som trengs og dere har tydeligvis surret dem bort, igjen. Og dette vet vi helt sikkert fordi min bedre halvdel tok turen innom nav med dem selv, for vre p den sikre siden.

Jeg driter egentlig i hvor mye dere har gjre, for nr dere roter det til med noe som er s viktig som dette s fr dere jobbe overtid. (Slik svrt mange av oss andre i samfunnet m nr vi ikke rekker over det vi skal gjre, eller noen av vre kollegaer blir syke!) Jeg synes det er p hy tid at dere ser over systemet dere skal hndtere, og finner ut hvor svikten er. N har det seg heldivis slik at min bedre halvdel svrt sjeldent er syk, s dette blir forhpentligvis siste gangen vi opplever dette.

PS. Jeg regner med dere betaler gebyret jeg fr for alle regningene vi desverre fr purrring p, ettersom det er deres feil at pengene ikke er inne p konto. Og dere trenger heller ikke si at dette var et engangstilfelle, for kort tid siden gjorde dere det samme med min sster...

Vennlig hilsen: En rimelig frustrert samboer som str for den eneste inntekten i husstander for yeblikket. En inntekt som ikke holder ettersom jeg var ndt til g ned i lnn og endre stilling nr jeg fikk et sykt barn!

Del gjerne dette innlegget, og legg gjerne igjen en kommentar om du har opplevd noe lignende, eller om du er en av de heldige som faktisk har ftt rett hjelp til rett tid! (Om du nsker lese det andre brevet mitt finner du det her!) Flg meg gjerne p facebook om du nsker flge med p resten av historien.



( #nav #helse #sykdom #sykepenger #hverdag #penger #lnn #ln #NesteAvslagVentes )


Hverdagsinformasjon eller dagen i dag?!

Endelig kunne jeg ramle ned i sofaen, slenge bena p bordet og pne en boks cola. Uten mtte rre s mye som et klesplagg fr jeg tar en velfortjent og ganske ndvendig dysj, pusser tennene og synker ned i den nydlige sengen min. (Eller vr, jeg deler den med min bedre halvdel, stort sett!) Har tydeligvis mistet den kreative siden min for kvelden, s fant ingen passende overskrift. Kom gjerne med forslag s jeg har til neste gang!

Tilfeldigheter har frt til at vi har avlastning i dag, og at storebror er hos pappaen sin. Men det er ikke til stikke under en stol at vi trenger litt svn n.

Dagen startet med at vekkeklokken ringte, alts minstemann. (Men selv han syntes det var for tidlig og sov en liten halvtime til!) Vi kom oss gjennom det totale kaoset som inkluderte kleskrangling, mat p gulvet, tiss rundt do og diskusjon om hvem som skulle g ut ytterdren frst. Vi husket bde mat, medisiner og utstyr, noe som stort sett bare er flaks.

Minstemann ble levert i barnehagen uten hindringer, helt til vi kom p hovedveien og oppdaget ken! Det er p hy tid at vi fr en ny vei over til Kvalya, noe jeg ogs fikk tid til publisere p instagram! Her skal sjangsen brukes med det samme jeg har den...(@steinihavet om du nsker flge meg der!) S ble jeg levert p jobb og eldstemann p skolen. Men der var jeg bare en liten time fr turen gikk til ta en aldri s liten rnken av ryggen. (Mulig de finner en forklaring p mine sovende ben som gir meg litt for mye ubehag og smerter!) Der konstanterte jeg at det fortsatt er mulig og sove i mr-maskinen, til tross for rimlig hye lyder. Mulig at min erfaring som mamma har noe si p dette punktet! S gikk turen p jobb igjen. Og jeg priset meg lykkelig over at jeg enda har en jobb g til, og at det er en dagjobb. (Spesielt med tanke p hvor trtt jeg var, og problemene dette kan medfre p kveldstid!)

Etter jobb gikk turen for hente minstemann, som hadde hatt en strlende dag i barnehagen. (Og det var nyaktig det ordet han brukte, strlende!) Han var ikke helt fornyd med at jeg nektet han hoppe i en sledam, ettersom han hadde p seg joggesko. (I morgen blir det stvler og da kan han hoppe s mye han vil!) Storebror ble hentet av pappaen sin p skolen, og skal vre der noen dager. Vel hjemme mtte jeg bare kaste meg rundt pakke utstyr, for minstemann var veldig klar for et par netter hos bestemor. Jeg pakket alt og var svrt fornyd med egen innsats.

Etter levering mtte vi p apoteket, noe som tar laaaaaaang tid. For som vanlig skulle vi hente ut halve beholdningen, og litt til. Det fles i alle fall slik nr jeg ser posene vi brer med oss ut. Siden vi var alene brukte vi sjangsen til en aldri s liten romantisk sushidate, mest fordi jeg var ekstremt sulten. En kaffelatte med karamellsmak ble det ogs tid til, og noen nye klr til ungene. (Hadde peilet meg inn med tanke p hvor det enda var salg, for jeg regner med at det blir ganske mange utgifter fremmover p bde ullklr og uteklr!)

S var det bare stresse seg til foreldremte i barnehagen, og p dette tidspunktet var jeg s trtt at jeg s dobbelt. Men jeg kom meg gjennom mte uten sovne og ramle av den minimale stolen som er beregnet p en trering. (Tr ikke tenke p hvordan det fltes for min mann som er tre ganger s stor som meg!) Men det var et bra mte, uten noen av de typene som bare m diskutere hver eneste ting ned i minste detalj og lage problemstillinger som ikke finnes. TAKK og PRIS for at vi ikke har noen slike p avdeligen vr.

S kom vi oss hjem, og jeg konstanterte fornyd at n kunne jeg synke ned i sofaen og ikke lfte en finger fr jeg skal legge meg. Men det var helt til telefon ringte...

Jeg hadde alts glemt pakke truser, selvflgelig. Og siden jeg ser for meg en ganske hektisk morgen for bestemor, var det bare stable seg p bena igjen.

Men i morgen kveld, da skal jeg ikke gjre noen ting. Jeg skal til og med kanskje vre litt sosial. (Litt fordi jeg sikkert vil ende opp sovende i sofaen til venninna mi, men jeg er i alle fall p besk! Og bare det er noe krysse i taket for.)

Jeg tr ikke tenke p hvordan vi hadde klart takle hverdagen uten mulighet til avlastning innimellom, for svn m vre noe av det vrste du kan frarves. S dette er virkelig en viktig ordning kommunen har, slik at vi og andre i samme situasjon fr muligheten til samle litt krefter.


(Motivasjonsbilde slik at jeg skal holde ut alle dagene frem til neste sommerferie! Meg p en strand i sverige for ganske mange r siden, lykkelig med en liten skatt i magen som bare vi viste om!)

Ps. Alle skrivefeil er helt sikkert noen andre sin feil! :D

Ikke alle dager er gode!

Skulle egentlig skrive om et eller annet morsomt, men i dag er jeg s sliten at ordene ikke finner veien ut. Jeg har kjempet gjennom ettermiddagen, trtt og lei. Og endelig skal jeg f meg noen timer med svn, forhpentligvis. Medisiner er gjort klare, klr er brettet og kjkkenbenken er igjen synlig. Ungene har sovnet og utstyret til i morgen er klart. Regningene er betalt og listen over det som m handles i morgen er skrevet. Jeg har ryddet leker og annet ro, vugget en liten urolig kropp og endelig kan jeg f meg fem minutter for meg selv i sofaen. Og uansett hvor trtt jeg er skal jeg sitte her i disse minuttene, uten gjre noe som helst. S fr svn bare vente litt, for jeg trenger litt voksentid innimellom, og spesielt p slike dager.

Jeg skal vre den frste til innrmme at livet som mamma ikke bare er en dans p roser, selv om jeg ikke kunne nsket meg noe annet liv. Barna er mine skatter og den beste som har hendt meg. Jeg tror det er viktig godta at slike dager finnes, og at det er lov si ifra om at n er man sliten. For det er ikke lett vre den som har ansvar for noen andre, den som alltid stiller opp og er p vakt. vre mamma er s mye mer enn ordet, det er en livslang oppgave p godt og vondt.

Men heldigvis kommer det bedre dager, og yeblikk der hjerte mitt lyser av glede nr de ser de fine guttene mine, nr jeg hrer de gode ordene deres og nr jeg gleder meg over de sm tingene i livet. Og det er disse dagene som gjr at de andre er verd holde ut, der du klistrer p deg et smil og gjr det som kreves.


( #mammablogg #foreldreogbarn #hverdagen #flelser )

Mitt barns smerter.

Etter en samtale med legen til minstemann i gr, var vi ndt til ta bort medisin han fr p kvelden. Han har ftt en bivirkning av den som gjr at han ikke kan f den. Desverre betyr det at han fr en svrt drlig kvalitet p det lille av svn han fr om natten.

Natten har vrt lang, og slitsom, bde for meg og lille skatten min. Han har kastet seg hvilelst rundt i sengen, og ikke engang masasje lindret ubehaget hans. Jeg hadde mest lyst grte, for det er s ufattelig vondt se at barnet mitt ikke har det bra. De frste rene av livet hans var ekstremt tffe, og vi fikk endelig et lite pusterom da han fikk denne medisin. Men n er den borte, og det er ogs de f timene med svn han fikk s lenge den virket. Vi er tilbake der vi startet.

Jeg gruer meg til ukene fremover, for jeg vet at hjerte mitt vil bl for den lille gutten som har det vondt. Hvor ofte skulle jeg ikke nsket jeg kunne ta smertene hans, og hvor mange ganger har jeg ikke flt hplsheten nr jeg brer rundt p den lille kroppen som kaster seg rundt av smerter.

Men han er en tapper liten gutt, og til tross for alle vanskene smiler han. Han er s god nr han gir oss en klem og sier han er glad i oss, til tross for at jeg ser smerten i ynene hans.

Jeg hper bare vi en dag kan f svar p hva det er som plager han, og ikke minst kan f en mte hjelpe han p. Ingen barn fortjener leve p denne mten!



( #smerter #mammablogg #barn #sykdom #svn #svnlshet #ubehag )