hits

august 2016

Overraskelsestur!

For en stund siden bestemte jeg og min bedre halvdel at vi skal overraske ungene med en helgetur, snn helt p tampen av sommeren. En impulsiv tur, som hrtes veldig enkel ut i gjerningsyeblikket. Klart vi skal overraske ungene, de finner sikkert ikke ut noe. 

Dessverre er det ikke s veldig lett lure arvingene, for de har radaren p om vi bare tenker p holde noe hemmelig. Det er nesten s det vokser antenner ut av hode p dem, for ta inn hemmelige signaler vi sender ut. 

Og det ble ikke noe enklere av at jeg har vrt syk bde helgen og denne uken, for det betyr at jeg ikke fr gjort s alt for mye. Og ikke hjelper det at jeg blir liggende fundere p hvordan vi skal gjre mest ut av helgen. Men jeg har i alle fall kommet frem til at jeg skal finne frem bilder som kan si noe om hvor vi skal, hvem vi skal vre sammen med og hvordan vi skal komme oss dit. Disse bildene skal jeg lime i en eske, forhpentligvis i morgen og s skal den overrekkes med heder og re og snt. Jeg drmmer om at ungene vil synes dette er riktig s morsomt, men mistenker at de ikke har helt samme syn som meg p hva som er festlig eller ikke. 

Siden dette er et veldig hemmelig oppdrag m jeg pakke nr de ikke er tilstede, s jeg sniker meg rundt med argusyne og vokter p nr de forlater leiligheten for brenne av litt energi sammen med venner. Og s kaster jeg meg over klesskap og kofferter. Men dilemmaet er at de sm revene sanser at det er noe p gang, og kommer snikende inn med et hp om at det er moren som prver smug spise sjokolade. Og jeg kan love deg at det er ikke like enkelt skjule bukser og gensere p ryggen. S det ble en ndlgn om at jeg ryddet klesskapet. Bare for understreke det nappet jeg ut noen bukser jeg vet er for korte og la dem til siden. Baggene str n p soverommet, og jeg har funnet ut at jeg kan lyve si at det er ting som skal i campingvogna nr den kommer hjem. Men jeg er og blir en elendig lgner, s dette blir ikke ende som jeg hper! 

At vi har vasket opp noe som fortoner seg som tusen maskiner med klr er ikke srlig besynderlig, og lgnen om klesskapet passet ypperlig for da er et ikke s rart at det er litt mindre klr der en vanlig. S er det bare hpe at ingen av de sm trollungene etterspr favoritt genseren eller den gr buksen. 

Minstemann har ftt med seg at noe skal hende til helgen, og insisterer p at vi SKAL overraske med et kinobesk, og jeg hper inderlig at helgeturen vil friste mer nr den avslres. Men noe vil si meg at vi ender opp med trass, sinne og trer, for har han bestemt seg for noe er han like sta som moren. Hplst at han skulle f akkurat de genene fra meg. 


Fra en kjretur en annen fantastisk helg med bde krangling, surmuling og massevis av glede! Bilde er selvflgelig tvunget frem med bestikkelser, for ingen av de p bilde ville samarbeide med den umulige trollmoren som holdt kamera. Og snn blir det ogs garantert til helga! 
 

Det som forundrer meg mest er at vrmeldingen er p vr side, noe som er svrt besynderlig siden vi bor i nord og ikke skal forlate omrdet. Skal vi virkelig ha snn flaks at vi fr sol?! Da m jo noe annet g galt, snn er det bare. Og siden gipsen til minstemann skal av p fredag har jeg en drlig mageflelse, enn bruddet ikke har grodd som det skal og vi m gipse p nytt! Skrekk og gru, det kan jo ende med at vi m kjre p kvelden og komme frem p natten!

Men vi krysser fingrene og holder pusten, for om denne overraskelsen blir vellykket ser vi frem til en aldeles strlende helg! 

Facebooksiden min finner du her! 

PS. Jeg avslrer ikke noe enda, for det kan tenkes at min eldste snn ramler innom bloggen min p nett! Men vi skal vre i nord og sjen er temaet. 

Denne dagen mtte jo komme!

Sist fredag dro vi til legen med minstemann, hellig overbevist om at vi i grunnen var noen rimelig hysteriske foreldre. Ja jeg var faktisk overbevist om det, og regnet med at om ikke s alt for lenge skulle jeg dra p jobb ta fatt i arbeidet som ventet. 

Men neida, vi er ikke overhysteriske vi nei, for etter en kjapp legesjekk konstaterte legen at nei, det er nok like greit dere drar i tar noen bilder p sykehuset. 

Jeg tenkte jo fortsatt at vi bare var hysteriske alle mann, ringte jobb ga beskjed om at vi mtte en snartur p radiologisk avdeling. (Nja, kjapt sa jeg vel ikke, for vi har tidligere ftt erfare at det ikke bruker g s kjapt...) Men jeg sa i alle fall at jeg skulle komme s fort som mulig. 

Den lille ulykkesfuglen vi hadde med var i grunnen i god humr, og pratet som en foss. Han var litt fornrmet over at dagen ikke gikk som planlagt, og informerte om at selv om det gjorde vondt klarte han det helt fint. Det var ikke noe vondere en hvordan beina vanligvis bruker vre. Og det er vel litt av rsaken til at det er s vanskelig bedmme hvor vondt han har det, for ikke snakk om at vi grter "undvendig" her i huset. Nei her skal vi vre dden nr fr en tre eller to triller. Ja foruten om nr vi er sinte eller fornrmet. Og det gjr jo foreldrerollen ganske vanskelig, for noen ganger er det helt umulig bedmme hvor mye smrampen egentlig har skadet seg. Og til min store frustrasjon gjelder det begge mine barn, til tross for mine forsk p lre dem at det er helt greit grte. Men det er strre sannsynlighet at det ramler ut bannskap s mangefarget det fr fanden grte. Mulig jeg har meg selv takke nr jeg tenker meg om, jeg er muligens ikke den beste lremesteren nr jeg slr meg, sparker i bordbein eller krsjer i vegger. 

S der satt vi p sykehuset med en noe misfornyd tass og ventet p at den ste lillefingeren skulle knipses bilde av.

Og konklusjon ble brudd, og gips i 14dager, og selvflgelig var det hyrehnden. Hva annet kan vi vente med vr flaks?! 


S frste uke p "skolen" kan oppsummeres med et heftig fall som resulterte oppskrapet albue og lr den ene dagen og knekt lillefinger den andre. Jeg hper virkelig ikke at dette skal farge resten av skolerene vi har i vente... 

N er det snart gtt en uke, og etter de frste 24timene mens gipsen ble herdet har det i grunnen gtt greit. Ikke bra alts, for jeg sliter meg stadig vekk i hret og holder p bli spr av en strlende fornyd seksring som pstr at han ikke klarer noen ting alene. For han har funnet ut at det er riktig s greit f hjelp til bde toalettbesk, pkledning og det meste som han vanligvis omtaler som kjedelig. 

Takk og pris skal den av om en ukes tid, og jeg priser meg lykkelig over at det var et ukomplisert brudd som forhpentligvis gror som det skal. Men jeg har i alle fall lrt ta minstemann p alvor nr han kommer sier at han har knekt noe. For det sa han det da han kom hjem fra SFO samme dagen som skadden hendte. Men han lekte jo bare videre og jeg tenkte ikke noe mer over det fr han sto der med en lillefinger som var dobbelt s stor som den andre og lurte p om det skulle vare lenge... 

Facebooksiden min finner du her!