hits

juli 2016

"Endelig" hjemme!

Det fine med bo i campingvogn i tre uker er komme hjem oppdage at den vanligvis s lille leiligheten vr er blitt enormt stor. Det er nesten s jeg ikke forstr hvorfor vi sier den er liten, men jeg regner med at det ikke tar mange dagene fr jeg oppdager at jeg har tilpasset meg omgivelsene igjen. Og siden jeg er rimelig klosset s er det lykken kunne bevege seg rundt uten duke eller dytte bort i skap, skuffer, bordkanter og vegger. Ja i alle fall for det meste, jeg klarer fortsatt treffe veggen innimellom, men det blir frre treff n som jeg har mer plass bevege meg p. 

Det er ogs en lykke komme hjem til vrt egent do, for de offentlige er ikke alltid like rene og mini-toalettet i vogna er ganske ubehagelig gjre sitt forndne p. S jeg hoppet litt av lykke nr vi kom hjem klokken tre om natten og jeg kunne synke ned p toalettet tissetrengt som jeg var uten sjekke det for spor av grisete mennesker som ikke er s nye med hva de etterlater seg p bde ringen og papirholderen. Og jeg mtte styre meg for ikke hyle av lykke nr jeg skulle dusje med visshet om at jeg vil kunne vaske hret uten vre redd for at vannet slr seg av nr jeg str der med spe i ynene. 

Nja, mine toalettvaner er vel ikke det morsomste lesestoffet, men jeg mistenker at mange kjenner seg god igjen i mine beretninger. 

Det vrste av ferien str for tur, for n skal vogna tmmes og hundrevis av maskiner med klr skal vaskes. Alt skal ryddes p plass og midt oppe i det hele skal hverdagens rutiner sakte men sikkert p plass. Eller, det vil si at bare mine rutiner skal p plass, for denne uken har vi avlastning til minstemann og eldstemann skal til faren. Og vi har en uke full av planer. Men jeg vurderer faktisk avlyse dem alle for bare ligge p sofaen, strikke og lytte p gode lydbker. 


Jeg savner allerede sola, varmen og trollunger som spruter meg skk vt med vannpistoler som hevn for at de ikke kan spise godteri hele dagen!
 

Sommeren 2016 har i grunnen vrt veldig fin, selv om vi har opplevd at eldstemann fikk frastjlet telefon sin og at campingen rotet det til med bookingen vr s vi mtte returnere fr planlagt. Og p grunn av det skal jeg n lage en vurdering av alle campingene vi besker, slik at andre kan f svar p de sprsml man har som ikke str p nettsidene. Ikke alle plasser gir like gode opplevelser, og det er gjerne de vi forventer minst av som overrasker mest! S kom gjerne med sprsml som du ikke fr svar p nr du besker nettsidene til de ulike campingplassene. Og jeg sier heller ikke nei til tips om gode campingplasser fra nord til sr i Sverige. Vr ferd gr dit hvert r i sommerferien, og ferden vr bestemmes av dagsformen til minstemann s vi kjrer ofte i rykk og napp. En dag kjrer vi langt, en annen kort. S vi besker ganske mange plasser p vr ferd. 

Facebooksiden min finner du her! 

Sunn Fornuft Plakaten, et skritt i riktig retning?

S, hvordan skal jeg skrive uten hres ut som en som skal belre andre, eller ptvinge den som leser mine tanker? Det er ikke en lett problemstilling, og vanligvis unngr jeg tekster i den retningen. Men denne gangen velger jeg gjre et unntak, for saken i seg selv er viktig, og kanskje den kan vre med forme den hverdagen mine barn skal vokse opp i. 

Det er stort mediefokus p kropp og det er mye snakk om det perfekte. Vi legger alt for store krav til oss selv hva det gjelder eget utseende. Vi glemmer helt at mangfold er vakkert, og at om alle skulle vre identiske ville det bli like kjedelig som ensfargede byggeklosser stablet mot hverandre p gulvet. Fargelst, og kjedelig ville det vrt. S hvorfor i alle dager legger vi s stor vekt p oppn noe annet en det vi er? Hvorfor kan vi ikke se p oss selv med mildere yne, og pne ynene for at vi alle heldigvis ikke er laget etter samme form. 

Vi vet at media pvirker, og mange av oss som blogger velger n sttte "Sunn Fornuft Plakaten", som er gode rd og retningslinjer i hvordan du br opptre p nett som et positivt forbilde. 

Jeg mener ikke at bloggere har skyld i at andre fr drlig selvbilde eller spiseforstyrrelser, for der m ALLE som skriver p nett ta ansvar. Bde de som skriver lange tekster og de som legger igjen kommentarer. For det vi sier kan ha stor pvirkningskraft p andre. Men vi vet at bloggere gjerne er forbilder for unge mennesker, barn som er p vei bli voksen. Og det er lett for dem bli pvirket av det forbildet skriver. S en vr varsom plakat er nsket, ikke for kreve at andre skal flge den til punkt prikke, men for gjre alle som skriver oppmerksom p at deres ord kan pvirke andre.

N vil nok ikke en plakat lse det store problemet alene, men det er kanskje noen skritt i riktig retning. En pekepinne om hvor vi br g i fremtiden. 

Vi trenger ikke fortelle hvordan strrelse vi bruker, vi trenger ikke skryte av midjeml, vi trenger ikke fortelle i detalj hva vi spiser og vi treger absolutt ikke fokusere bare p kroppen vr. Snakk positivt om treningsglede, matlaging, sminke, og snakk om hvor fint det er med mangfold. 

Det er ikke speilbildet som skal avgjre om du er vakker, det er ditt indre. 

Du kan lese mer om "Sunn fornuft" kampanjen her! Gode rd til gode tekster. Husk at du aldri vet hvem som leser det du skriver. 

Facebooksiden min finner du her! 

#sunnfornuft #kroppspress #ansvar #spiseforstyrrelser #kroppsbilde #selvbilde

Gullkorn fra familiemunn.

Ahh, hva er vel sommeren uten unger som brler Fy faen, daue! s alle p campingplassen hrer det i det han drefser opp dra p morgenen for sjekke vret, og varmen slr mot han. Han har glemt at vi bor i ei lita campingvogn, og at vi ikke trenger rope til hverandre. 

Selvflgelig flger han opp senere med brle Hutt d vkk, fr hlvette! til faren, som str snakker med noen ste eldre svensker. Beskjeden han fikk fra meg var si pent til faren at n var han klar g i dusjen. Jeg dde litt der, fr jeg falt sammen i latter hpet inderlig at ingen forsto hva pjokken sa. Men ettersom jeg hrte latterbrl fra alle kanter tror jeg de fleste oppfattet betydningen av ordene. 

Nja, sprket retter seg etter hvert vil jeg tro, s lenge vi kan la vre kjefte eller le av han. I alle fall har eldstemann skjerpet seg, og bannes kun nr han spenner i stolben. (Nesten?)


"Se der ligg du han pappa!"

Ellers kom vi i dag til det punktet i ferien at vi voksene har ftt nok av sure og utakknemlige unger som maser fra de slr opp ynene til de slokner, og muligens litt i svne ogs. S etter at mor trampende hadde tatt en timeout i dusjen, samlet vi sammen til familierd i forteltet p campingvogna. Vel som de fleste vet er veggene tynne som trder og samtlige i nrheten fikk hre mors smhissige beskjeder om hva som er akseptabel oppfrsel og hvordan det fles for oss foreldrene ha unger som glemmer at ogs vi skal nyte ferie. Vel, det endte med hyll som kunne tyde p at noen hold p daue, og det var merkelig mange som gikk forbi vogna et par ekstra runder i perioden vi hold rd. Vi ble venner etterp, og n er vi enige om at alle skal ha det fint. (Det gjenstr se om det faktisk fungerer i praksis?)

Privatlivet er ikke s lett holder for seg selv nr man bor i en blikkboks med papirtynne vegger, og selv det minste nys merkes for alle p utsiden. N er jeg ikke den mest sjenerte, s det bryr meg ikke s alt for mye. Men jeg prver i det minste tilpasse meg omgivelsene.

Men i dag gikk det galt, og hele campingen fikk hre. Jeg var p do, og inns at her hadde noe gtt galt. Mensen er kommet en uke for tidlig, og tampongene l ikke innen umiddelbar rekkevidde. Jeg ropte et par ganger fr jeg fikk kontakt p utsiden av pappen som forestiller toalettdren, og prvde formidle med innestemme at jeg trengte tampongene som l nederst i klesskapet. Jeg fikk h?! til svar to ganger, og da ble den rde rullegardinen sluppet. Og jeg brlte, kan du hente de svartens tampongene til meg! (Jepp, det er meg minstemann har lrt brle av?) Dette kunne jo vrt enden p historien, men tror du ikke at dem smarte personen p utsiden spurte om hvorfor?!! Han fikk svar p tiltale, og dessverre ble alle i en omkrets av hundre meter ogs informert. Selvflgelig er det usannsynlig morsomt terge meg i disse dager og enhver mulighet benyttes med det strste glede. 

Takk og pris for at det var sol i dag, og at jeg kunne gjemme meg bak et par svre solbriller mens jeg snek meg rund vogna og latet som st det ikke var jeg som ropte skrek hele dagen og er tidenes PMS-troll. 

Jeg prver ikke tenke p hva de andre rundt oss sier om den brautende, brlende nord-norske familien som ferier i nabolaget. 

Men utenom dette har vi det i grunnen ganske bra. 

Facebooksiden min finner du her! 

Sommer oppdatering!

S kom det en grvrsdag, og det er jo i grunnen greit selv om vi er p ferie. Det gir oss tid til rydde og vaske, ja i alle fall kattevask av vogna. Litt anstendig m vi jo vre selv om det er ferie og vi nyter tiden uten noe hverdagslig mas. Det siste er for s vidt ikke helt sant, for noen ting kan vi ikke la vre. Medisin skal flges opp og en liten gutt skal trstes nr han har vondt. De to siste nettene har ikke vrt s bra, men det forventet vi nr temperaturen endret seg. 

I gr var det ekstra ille for minstemann, og vi er virkelig glad for at vi har rullestolen med oss s vi ikke blir lst inne i campingvogna. 

Guttene storkoser seg til tross for litt tilsnakk, for de er sm engler med litt skit p vingene. Og de finner stadig p noe de ikke burde. Men ikke for mye heldigvis, s humret er i grunnen p topp hos oss alle. 


Et sekund av ekte sskenkjrlighet, der de pnsker p sprell! 

De siste dagene har vi vekslet p vre p stranden, hvile i vogna eller dra p shopping til tross for store protester hos de to yngste i reiseflget. Men jeg har funnet bde klr og sko til dem p salg, s jeg er fornyd. 

Om jeg skal klage p noe m det vre at jeg stadig fr meldinger hjemmefra om at det kommer sm pakker i posten jeg ikke kan vente med pne. Ebay er tingen, og jeg har bestilt masse sm fiffige hndarbeids dingser. Ellers er tilbakemeldingen fra husokkupanten vr at plantene mine fortsatt lever og at skoene mine en s lenge fr st i fred. 

N hper vi bare p bedre vr s vi kan f sove hele natten igjen, og spesielt for minstemanns skyld. Vi ser hvor god fremgang sprket har med det samme han sover og aktivitetsnivet hans ker betraktelig. Av og til svir det i hjerte tenke p hva den lille pjokken gr gjennom, for jeg kjenner virkelig hvor vondt det er ha konstante smerter. Men vi m lre leve med dem, for noe mirakel kommer neppe. 

Facebooksiden min finner du her!