juli 2014

Hvis du er du tynn, så er du et dårlig forbilde!

Det er faktisk fult mulig å være tynn uten å røre på en finger eller være syk på noen som helst måte. Det er faktisk noen av oss som er født som «lyktestolper», «stankelben», «beinrangel» og andre ufine utsagn som garantert sårer like mye som «flodhest», «bolla» og «Michelin figur».

Noen er rett og slett født med en BMI som hyler sykehusinnleggelse og den sikre død, uten at de så mye som mangler en liten protein i kroppen. Og hver bidige gang de stikker nesen innom en eller annen form for doktor, er alltid kommentaren: «Du er litt tynn, hvorfor det?». Men kjære vene, ser det ut som at vi vet hvorfor vi er født slanke? Hvorfor kroppen vår åpenbart ikke biter på alle de herlige og direkte usunne kaloriene vi stapper i oss i håp om å få noen kilo ekstra rundt stjerten? Det er ikke akkurat som at vi ønsker å være så tynne, til tross for at hele omverden åpenbart innbiller seg at det må være drømmen. Selv om de på død og liv må fortelle oss at vi må spise mer!

"Nei, jeg legger ikke på meg når jeg får unger og passerer 25 selv om du gjorde det!"

Men jeg kan informere deg om at det er like irriterende å være tynn, som tykk! Ikke finner vi klær som passer og ikke kan andre folk holde kjeften når det kommer til å uttale seg om vekten vår.

"Joda, jeg har faktisk spist frokost i dag, og i går, og alle andre dagene før det! Utenom den søndagen da jeg sov over frokost, og hoppet rett på lunsj!"

Hvorfor i alle dager skal jeg legge på meg fordi naboen åpenbart mener at jeg spiser for lite? Hva gir liksom kassadamen på Rimi rett til å studere meg nøye når jeg kjøper inn store mengder mat? Hvem er det som bestemmer hva som er normalt og rett? Og hvorfor i alle dager må alle anta at jeg er syk når du kan se noen bein stikke ut her og der?

Jeg har vært lang og tynn siden jeg var barn, og allerede på helsestasjon fikk min mor beskjed om at jeg var for tynn. Men uansett hvor mye hun foret meg, fulgte jeg min egen kurve. Jeg var og ble tynn. Og slik er jeg i dag også, etter to svangerskap og tusenvis av hamburgere med store mengder tilbehør.

"Hva mannen min sier til at jeg er tynn sa du?!" Ingen verdens ting!

Jeg er rett og slett laget som en «bønnstengel» og det gir deg ingen grunn til å si at jeg er et dårlig forbilde, er syk, må spise mer eller i det hele tatt kommentere vekten min. Min kropp er like normal som din, og om du har et problem med det får du holde det for deg selv. Hvordan i alle dager skal jeg kunne være et dårlig forbilde når jeg ikke kan bestemme min egen størrelse selv? Er jeg en dårligere mor fordi jeg veier 20 kilo mindre enn deg? Jeg trodde virkelig at mine evner som mor måles ut ifra hvordan jeg kan yte omsorg. Og ikke hvor mange gram fett jeg har rundt lårene.

"Stakkars unger, hun moren der må jo være helt uten evne til omsorg så tynn som hun er! Hun later sikkert bare som at hun leker med barna!"

Du kan også spare deg kommentaren om at jeg psyke ned andre og fremmer spiseforstyrrelser, for da får i så fall samtlige med mer fett på kroppen drite i å legge ut bilder av seg selv. For gudene skal vite at det psyker ned meg og sikkert mange andre som ikke klarer å oppnå samme fettprosenten på kroppen.

Så neste gang du sier at jeg bør spise mer, vil jeg mest sannsynlig sier du må slanke deg! Og om du tenker det er frekt, ja da vet du hvordan jeg følte dine ord.

At jeg til nå ikke har sagt noe til motsvar, er utelukkende fordi jeg har valgt å heve meg over de lite gjennomtenkte ordene som renner ut av munnen til både kjente og ukjente! For om jeg sier noe tilbake, så er jeg jo like ufin og lite gjennomtenkt. Men en plass går grensen, og til slutt vil jeg være lei av å jatte med bedrevitere som åpenbart kjenner kroppen og livet mitt bedre enn meg selv.

Det er faktisk helt normalt at både jenter og gutter er tynne, og vi jubler faktisk like mye for å gå opp i vekt som de som går ned. Fordi vi blir alt for påvirket av hva andre rundt oss mener om kroppen vår, og vi takler ikke det massive presset om at vår kropp er feil. Og det sier seg selv at når du får høre dag inn og dag ut at du er stygg, beinete og ekkel så tror du det til slutt!

La folk få ha kroppen sin i fred, uansett hvordan den ser ut! Så lenge det ikke er din kropp, så har du vel strengt tatt ikke noe med det å gjøre.

Facebooksiden min finner du HER!

Hva vi må ta hensyn til når vi er på ferie.

Etter at vi kom hjem har søvn vært førsteprioritet siden eldstemann har tatt turen til pappaen sin og vi har avlastning til minstemann. Så de siste dagene har jeg sovet minimum 12 timer av døgnet! Fantastisk og absolutt nødvendig. Det merkes at vi har vært over tre uker borte uten avlastning, og selv om vi har storkoset oss masse har det vært slitsomt til tider.

Om du ser bort ifra alt stresset som foreldre vanligvis opplever i ferien sin, har vi litt ekstra å tenke på. Har vi medisin nok med, hva om minstemann blir dårlig, og vil vi i det hele tatt få noe søvn. Medisinen skal holde for litt over tre uker, og det betyr at vi må ha ganske mye med oss. For med smertelindring fire ganger i døgnet med mikstur blir det noe flasker som skal ha plass. Og så kommer resten av medisinene som skal være i original pakningene i tilfelle kontroll på grensen. For selv om vi "bare" skal til Sverige må vi forholde oss til lovene. Og jeg gruer meg alltid i tilfelle vi blir stoppet, for jeg føler at mengden vi har med er så stor. Hva tenker de som skal sjekke oss om alle flaskene og eskene.

Underveis i ferien skal sprøyter vaskes og trekkes opp, for siden vi ikke får dekket sprøytene må vi bruke dem flere ganger. Og mannen og svigerbror følte seg sikkert veldig lure da de sto å vasket sprøyter sammen med andre som vasket kopper og kar. Det må også fordeles medisin i dosettene slik at vi har til hver dag, noe som kan være ekstremt irriterende ettersom ikke all medisin er laget for barn. Så den skal deles, å når jeg deler den går den i tusen knas. Når vi skulle på små utflukter måtte vi huske å ta medisin med og ikke minst huske når han skulle ha den.

Tid for morgenmedisin.

Vi planla også besøk på fornøyelsespark, og dagen gikk mye bedre en forventet. Det ble mange fine timer i parken før minstemann ble for sliten av all lyden, og vi måtte avslutte besøket. Natten før hadde han sovet dårlig, men en liten time med søvn i bilen var god hjelp. Siden han satt i rullestol trengte han ikke stå i køen, så vi fikk gå rett inn på barne karusellene uten belastningen all ventingen er. Og med erfaringen fra i sist sommer vet vi at dette er litt av grunnen til at vi fikk mye mer ut av besøket en sist år.

Det ble noen runder i karusellene!

Når vi drar noen plass må vi også huske på å ha muligheten til at minstemann kan hvile seg, og vi ser virkelig hvor mye mer praktisk rullestolen var kontra vognen vi har brukt før. Det var som en helt ny verden, og både vi og minstemann var strålende fornøyde. Og det beste av alt er at ingen sa noe til at han gikk ved siden av rullestolen, de leet ikke et øyelokk engang! Å med tanke på reaksjoner vi har fått når han har sittet i vogn, var det en helt ny verden for oss. Ikke minst tar stolen liten plass, så vi kan oppbevare den i bilen. For det er som regel når vi er på tur vi har bruk for den.

En fornøyd gutt på traktorshow.

Det var også så varmt i lufta og vannet at minstemann klarte å bade. For om det blir for kaldt får han mer vondt etterpå, og som regel vil han ikke være i vannet i det hele tatt. Men her fikk han plaske rundt på luftmadrassen sin og vi frydet oss over gleden til begge guttene. Men selv om det er varmt blir han fortere kald, så både håndduk og pledd var med oss på stranden. Jeg hadde klippet til noen pledd så de var i passe størrelse, og angrer litt på at jeg ikke har gjort det før.

Storebror på flytemadrassen!

Om natten har vi noen små utfordringer i forhold til søvn og campingvogn, men heldigvis sover eldstemann godt og blir ikke forstyrret selv om minstemann er våken. Så for at vi voksne skal ha litt mer energi om dagen prøver vi å sove på tur. Så spiseplassen fremme i vogna blir omgjort til seng, der en av oss kan sove hele natten. Selv om vi kanskje ikke får sove hele tiden, trenger vi i alle fall ikke stå opp. Så tar den andre minstemann når han våkner og lar han ligge i sengen vår. Heldigvis ser vi at han har mindre smerter når det er varmt, så han har ikke vært våken mer en 2-3 ganger iløpet av natta. Og noen netter sov han nesten gjennom hele. Ingen ting gleder et mammahjerte mer enn at barnet hennes har det godt!

Ekte søskenkjærlighet, et sekund av den fantastiske idyllen vi gjerne prøver å skape rundt oss!

Vi må også tilpasse hvor langt vi kjører om dagen etter formen til minstemann, så veien hjem tok lengre tid enn når vi skulle på ferie. Så de det ble noen korte dager i bil. Men med tanke på at det var sol og godt over 30 grader ute gjorde det ingen verdens ting. Og det var kaldt og komme hjem til Tromsø på søndagen!

Middag må vi ha! Selv om kylling smakte plast og pølsene like så. :)

Mandagen regnet det, og vi har vært så heldige at vi har sluppet unna de store regnbygene i alle de tre ukene vi har vært borte! Men regnet kunne ikke stoppe oss, så vi fikk hentet filterbrillene til minstemann og de nye skoene som var kommet til ortopedisk verksted mens vi var borte. Tenkte jeg skulle skrive litt mer om filterbriller senere, for regner med at de fleste ikke vet hva det er. (Viste ikke om det selv heller, før øyelegen fortalte oss om dem!)

Dagene denne uken vil gå til å tømme vogna, hente ny medisin på apoteket, lever vogna på service og forhåpentligvis får den fraktet ut til hytta. Men siden vi har oppdaget at det er kommet rust på den ene pyntelisten, må dette sjekkes mer nøye ut. Og vi er jo ikke kjente med å ha flaks, så regner nesten med at den blir stående på reparasjon en stund! Jeg mener det er en garantifeil, for hvordan i alle dager skal vi ha klart å bruke den så den ene listen ruster og ikke den andre?! Så det blir spennende å høre hva forhandler mener om den saken.

Facebook siden min finner du HER! 

 

Barna mine får ikke lov å se på TV.

Unnskyld, men mine barn får faktisk  ikke se på TV når vi er på ferie. De må dessverre klare seg uten, alle de ukene vi er borte!

Tenk så grusomt at de må leke seg ute, uten noe form for stimulans i form av programmer som skal være så fullproppen av pedagogisk riktig innhold at de garantert må bli noen aldeles perfekte voksne. Jeg tar heller sjansen på at min oppdragelse vil gi dem en real fordel til å bli ok voksne! Det er bra fryktelig at jeg lar dem kjede seg, i form av at de må finne på ting selv! Tenk at de må bruke fantasien sin!

Jeg må virkelig være tidenes dårligste mamma, som prioriterer turer på stranden der de kan bade i timevis, istedenfor at de sitter inne firkantet i øynene og følger med på figurer som springer frem og tilbake med fordreid stemme. Og når været blir dårlig finner vi frem de gode og gamle brettspillene, og koser oss sammen.

 

Det blir kylling til middag i dag, med stekt mais!

At jeg kan være så uansvarlig å la dem springe til lekeplassen barbente og fornøyde. Tenk at de får lov å få blåmerker og skrubbsår og flis i fingeren. Jeg lar dem stolt få vise frem sine sommerpregede føtter, fulle av merker som forteller om aktiv lek.

 

Bryggen er en perfekt lekeplass når voksne følger med.

Istedenfor å la dem oppleve andres lek på en skjerm, tilrettelegger jeg så de kan ordne sin egen. Vi er ute, vi drar på traktor race, vi lager esker til små skatter, vi tegner og vi er lykkelige, helt uten påvirkning fra andre enn oss selv.

 

Den nye skattekisten som skal romme alt det magiske vi finner i sommer!

Og jeg har ikke hørt dem klage, for de er opptatte med å utforske sommeren og omgivelsene rundt oss. En liten flue blir fort en drage og en pinnsvin som forsvinner inn i buskene blir et lite troll. Ikke har de spurt om å se på tv, og ikke savner de den.

 

Sommerfuglen måtte få seg mat, og det tror vi den var veldig glad for!

Vi nyter det, vi nyter å ikke være slaver av en TV som stjeler av tiden vår og gir barna retningslinjer for hvordan de skal leke. Og jeg er fornøyd med valget vi tok om at campingvogna skal være en TV-fri sone!

 Facebook siden min finner du HER! 

Da sjarmen ble brutt på campingplassen av nye naboer! (Høylytt klaging med en snert av humor!)

Ja, selvfølgelig kunne vi ikke få ligge i fred og ro på en stille og idyllisk camping langt unna byens støy! Nei vi måtte jo få en hel jævla omreisende landsby rundt oss, som ikke har lært at innestemme eksisterer og enda mindre funnet ut av campingreglene som folk flest klarer å følge med gode margin.

Og her snakker vi om en svær familie, med 20 stykk campingvogner og likeså mange arbeidsbiler som blir strødd rundt som det måtte passe dem!

Gud forby å respektere andres ting og plass, nei her tar vi oss til rette som den stolte eier av et nytt palass, eller utedass. Har lite med saken å gjøre, de tar seg til rette!

For å gjøre det hele litt mer koselig er flatfyll en obligatorisk del av nattelivet deres, inkludert en aldeles dramatisk såpeopera som du garantert aldri vil se sidestykket til! Det er alt fra lugging til drapstrusler og særdeles upassende ord som selv jeg som nordlending nekter å ta i min munn. Takk gud for at de ikke snakker norsk så mine barn får påfyll til sitt allerede fargerike språk.

Og det er heller ikke spesielt morsomt å skulle ta turen innom fellesdusjen, etter at disse usedvanlig oppdallede naboene våre har vært der. For det ligger strødd av div rekvisitter som jeg antar tilhører sparkel av et eller annet slag! Men jeg skal ikke klage, for kvinnene hadde ikke slengt rundt seg med undertøy iført seriøse bremsespor! Men herredusjen, den var åpenbart blitt omgjort til et slags ungdoms rom der alt slenges rundt og forventes opp plukket av mødre!

Ja så har vi den evigvarende traskingen gjennom vår oppmålte og betalte plass, som allerede er overfylt av to biler, en campingvogn, drøssevis av leker, utestoler og to telt. Nei her vandrer de sikksakk rundt og snubler over barna mine som uheldigvis hadde et øyeblikk av den skjønneste lek der de satt i ro. Den vakre symfonien av barn som lekte stille og fornøyde ble brått avbrutt av en bannende ire som jeg vurderte å klore ut øynene på med mine nylakkerte negler! Og jeg ble ikke spesielt fornøyd da jeg sto i en ørliten tøysak som skal forestille truse og byttet klær, og et fremmed hode sto var klistret inn i vinduet vårt. Direkte uhøflig, og sikkert særdeles ubehagelig for dem da min lekre kropp bærer tydelig preg etter div graviditeter og andre alders skavanker!

Men selvfølgelig, jeg skal ikke klage over gleden da politiet var å inspirerte campingen, for mine barn syntes det var dagens absolutte høydepunkt! De jublet vilt og var helt sikre på at de ville komme tilbake etter hvert. At jeg også var sikker på det, bekymret meg litt.

Ja og at de ikke gidder å gå de fem meterne over plassen til neste vogn er litt fascinerende, for de bruker garantert mer tid på å finne frem bilnøkler barna har sprunget rundt med og kastet i gresset, sette seg i bilen, kjøre gjennom de små og kronglete veiene rundt campingvognene for så å parkere ved målet! Og for å varsle de som var igjen på deres plass, sender de lydsignaler i form av bilens horn. (Som for øvrig kun skal brukes i nødssituasjoner, og dette karakteriseres ikke som en nødssituasjon!) Og for å være helt sikre på at alle fikk med seg at de flyttet på seg, fløyter de litt ekstra! Og gjerne etter leggetid, så jeg får to stykk unger som våkner og lurer på om det er morgen!

Og så har vi nattesøvnen, eller mangelen av sådan. For ikke faen at de klarer å holde kjeft mer enn tre minutter, før en eller annen tulling må rope noe over til den andre siden av campingen til en person som uansett ikke hører hva de sier, så de må ringe dit etterpå! Rett og slett fantastisk at det er mulig, og jeg håper at de alle som en får en ganske kjip halsbetennelse slik at de kan holde kjeft en stakkars stund så jeg og mine barn får sove! De har det sikkert veldig festlig, men jeg blir en sur megge når jeg får sove enda mindre enn vanlig. Å nå er vi ikke akkurat bortskjemte på søvn her i gården. Så i natt lå jeg å holdt pusten i redsel for at guttene skulle våkne.

Så nå er spørsmålet, vil de etterkomme personalets krav om at de skal følge reglene, vil jeg eksplodere i et meget fargerikt fyrverkeri, eller vil de bli kastet ut i morgen tidlig?

Uansett, har vi gardert oss med å finne en bedre plass, med både plass til biler, vogn, telt, leker og annet rask vi garantert har bruk for de dagene vi feriere.

Takk og pris for et aldeles fantastisk personal på campingplassen som faktisk gidder å lytte til min ganske frustrerte klagesang. De skal ha skryt for hvordan de ivaretar oss og hvordan de håndterer situasjonen. Så den strålende lille gamle campingen er virkelig å anbefale, i alle fall når du ikke har ekstremt høylytte naboer! Tommelen opp for Bredsand Camping & Stugby! 

Facebook siden til denne frustrerte bloggdamen finner du HER! 

Ekte traktorrace!

I dag har vi prøvd noe helt nytt, og garantert skapt et ferieminne guttene vil huske lenge. Vi har vært å sett på traktor race, noe minstemann har sett tusenvis av videoer på youtube av! Han var helt i himmelen da vi så skiltet når vi kom sist søndag, og ble enda mer begeistret da vi fant ut at det skulle være i dag.

Mannen var også helt i himmelen, og jeg tror nesten at dagen kan måle seg med julaften for guttene mine! (Og jeg må jo innrømme at det var fantastisk gøy for meg også!) Men du kan trygt si at ferien preges av at det er flertall av gutter!

 

Fornøyde gutter som ser seg rundt før start!

Dagen startet ikke så bra, og etter en lang natt med veldig urolig og lite søvn for minstemann, var vi litt bekymret for hvordan dette skulle gå.  Heldigvis var våre bekymringer bortkastet og vi fikk en veldig fin dag med strålende vær, godt humør og spennende traktor løp. Og som en av kommentatorene sa: "Dette er sport! I idrett lukter du svett, i sport lukter du diesel!" (Bare at han sa det på svensk altså, for vi var de enste norske vi klarte å observere der!)

 

Gresse flagret alle veier når traktorene virkelig kjørte villmann!

Selv om jeg smurte meg med sol faktor 30 før vi dro, har jeg klart å bli solbrent i dag! Noe som er ganske utrolig, for det er faktisk første gang i voksen alder jeg har vært det. Av en eller annen merkelig grunn har jeg ikke hatt antydning til det tidligere, selv om jeg absolutt har syndet mye med solkremen. Men solen stekte virkelig, selv om det var noen skyer som gikk forbi. Men uten dem ville det vært uutholdelig varmt.

 

Mange tøffe kjøretøyer om jeg forstår guttungene mine rett!

Racet var gøy, og selv om det ble litt krise da favoritten til minstemann ikke vant, tror jeg begge ungene var strålende fornøyd med dagen. Eldstemann hadde kamera sitt med seg, så han filmet masse. Blir spennende å se bildene i morgen når vi legger dem inn på datan.

 

Takk og pris for rullestolen, ellers ville det ikke blitt en like fin dag. Ser ikke for meg å bære minstemann i mange timer for at han skal få oppleve alt det spennende som hendte!

Minstemann er virkelig en stor fan av John Deere, og ingen ting kan måle seg med dem. Han kjenner dem igjen på lang avstand, og han kunne sikkert sittet å sett på dem i bøker og blader hele dagen. Kun Ford kan gå gjennom nåløyet om den er blå og gammel, siden det er den typen bestefaren har. Så da den bare kom på fjerdeplass måtte han felle noen tårer. Det hjalp vel ikke på at han hadde sovet lite og at han hadde vondt etter en lang dag på farten.

 

Sjekk den stilen, hoppet inn bakruten for å komme seg fortest mulig avgårde. De måtte springe et stykke før de kunne kjøre!

Når det var ferdig valgte vi å kjøre en liten tur så den trøtte lille tassen skulle få sove litt, og da fant vi like greit et ekte slott! Så en dag når vi ikke er slitne og mettet av inntrykk skal vi kjøre dit og se oss rundt.

Vi tok også turen innom vår faste kjede som selger hamburgere, og hadde et herremåltid uten sidestykke med hamburger, chips, løkringer, mikshake og såpebobler.

I morgen blir det en rolig dag på campingen med klesvask på planen. Og siden det er meldt regn er det kanskje like greit. For selv om vi er på ferie så skal vi jo faktisk ha tid til å slappe av også!

Om du ønsker å følge meg, finner du facebook siden min her! 

Den dårlige samvittigheten ved medisinering av barnet mitt.

Som regel hopper jeg glatt over artikler som omhandler barn og medisinering, fordi de gir meg ekstremt dårlig samvittighet. Jeg må gi barnet mitt medisin, selv om den kan gi bivirkninger. Men det hjelper så lite når jeg ser side opp og side ned med skremselspropaganda i de ulike mediene jeg finner på nett.

Hadde ikke artiklene vært skrevet på en måte som fremstiller meg som verdens dårligste mor, hadde det vært helt greit. For jeg tror ærlig talt at fakta rundt medisin kan være til mye større nytte enn overskrifter som «Medisin kan gi barnet utviklingshemning og ADHD, stopp å gi det med det samme!»

Tilfeldige piller kun for å illustrere teksten.

Jeg ser at det er et problem at noen foreldre gir barna sine medisin alt for ofte, men så har du oss da. Vi som har et barn som faktisk får så redusert livskvalitet uten medisin at om vi lar være å gi den er det omsorgssvikt.

Selvfølgelig ønsker vi ikke å utsette barnet vårt for dette, men det betyr ikke at vi kan stoppe å gi medisin. Mitt største ønske er at han skal få ha en hverdag helt uten medisiner, men det er også et svært urealistisk ønske!

Selv om jeg vet at medisin er helt nødvendig for at minstemann skal ha det så bra som mulig, er det alltid vondt å gi ha den. Det svir å tenke på at den lille kroppen daglig må ta små piller for å fungere. Og det svir enda mer at jeg ikke kan fjerne smertene og ubehaget uten dem. Jeg vet godt hva langvarig bruk av medisiner kan føre til, og jeg går alltid med en knute for hva fremtiden vil bringe. Det ble merkelig nok en ekstra påkjenning da vi startet opp med smertelindring gjennom hele døgnet, og jeg kjenner at jeg blir ekstra var for andres meninger rundt dette. Ja han ser ut som en frisk og fornøyd gutt, men det er ikke slik hele tiden. Og når han ikke har det godt, da holder vi oss hjemme i trygge omgivelser. Noe som også betyr at ikke så alt for mange har opplevd det ubehaget den lille tassen kan ha.

Ikke all medisin er tilpasset barn, og noen ganger må en tablett deles opp til flere gang for å gi riktig dose.

På grunn av alle de vonde følelsene rundt dette går jeg automatisk i forsvarsposisjon når noen er så uheldige å stille spørsmålstegn rundt medisineringen guttungen står på. For selv om det kanskje ikke er ment som kritikk, føler jeg at det er det. Jeg har ikke krevd å få et sykt barn, og jeg har ikke ønsker om at han skal være avhengig av medisiner. Jeg vil ikke å forsvare hvorfor det beste for han er å stå på medisiner, som sykehuslegen vår har bestemt er til det beste.

Medisin to ganger om dagen, syv dager i uken.

Og jeg tror at jeg ikke er den eneste som føler det slikt, så vær så snill og ikke sett spørsmålstegn før du kjenner forhistorien til de du snakker med. Det kan være utmerkede grunner til at barn må ta medisiner, og det kan være svært sårende når noen kommer og sier at det vi gjør er feil. For vi har ikke noe valg, og jeg tror de fleste oppegående foreldre kun vil gi medisin til barnet sitt om det er helt nødvendig! Selv om ikke barnet gråter og vrir seg i smerter, kan det ha et større ubehag enn det du kan se. Barn med kroniske smerter kan på lik linje med voksne bite tennene sammen og ikke uttrykke ubehaget like sterkt som en som aldri har kjent det før. Det er kun de som kjenner barnet best som kan se de små tegnene på at nå vil et nytt smerteanfall komme.  Det er de som kan se effekten og nødvendigheten av daglig medisinering, selv om det gir dem dårlig samvittighet og en vondt klump i magen.

Så ikke døm oss før du kjenner historien vår, og ikke minst før du kjenner minstemann. Det gjør bare en vanskelig situasjon verre.

 

Facebook siden til bloggen finner du HER!

En liten oppdatering fra Enkjöping!

Jeg kan vel ikke forsømme bloggen helt selv om vi er på ferie, men må innrømme at jeg blir utslått av varmen. For en stakkars nordlending er det ikke så lett med godt over 30 grader i skyggen! Man skulle nesten tro at vi hadde tatt turen til sydligere strøk, men vi er altså bare i Enköping i Sverige. På verdens fineste og mest idylliske campingplass. Det er stille og rolig her, ingen bråk på natta og den er ikke så alt for stor. Kort vei til stranden og bare en liten kjøretur til flere større byer, deriblant Stockholm. (Men dit tar vi ikke turen så lenge temperaturen er som nå!)

Guttene storkoser seg, og jublet da  vi fikk to stykk racing team til naboer! Fra det ene fikk de tøffe klistremerker og fra de andre fikk de en caps hver! Kjempesnilt av engelskmennene som kom, for det er sikkert slitsomt med alle ungene som stormer til når trailerne kommer kjørende. ( Ikke så mange barn på denne campingen, stort sett bare mine.) Eldstemann fikk snakket litt ekte engelsk som han selv omtalte det som, og jeg må si jeg blir stolt når jeg hører hva han kan. De fikk også se på motorsyklene inne i lasterommene, og dette kommer garantert til å bli et sommerminne de vil huske lenge! Det skal ikke så mye til for å glede et lite barnehjerte!

 

Dårlig nett resulterer i dårligere bilder! Beklager for det!

Om det hadde vært opp til ungene hadde vi holdt hus på stranden hele tiden, for selv minstemann klarer å bade uten at det blir for kaldt! Det er virkelig lykken at han kan løpe rundt lettkledd og nesten smertefri. Søvnen er bedre og vi merker at han orker veldig mye mer før han får vondt! Ingen ting gleder et mammahjerte mer enn det! Vi har også trappet ned på smertelindringen, og det går strålende. Med andre ord var det ikke bare en tilfeldighet at han var i så god for sist sommer, varmer hjelper!

Hjemme er det også strålende sol, og vi har fått rapport om at leiligheten har det bra. Tøflene mine skal visstnok stå der jeg sist så dem, og solsikken til minstemann lever enda!

Siden ferie betyr litt ekstra kos, spanderte jeg nytt objektiv (linse) til kamera. Og jeg gleder meg stort til å kunne zome inn ting som er langt unna. Som ekle småkryp, ungene som leker, naturen og alt annet som måtte fange min interesse. Jeg måtte også kjøpe meg ny kameraveske, bare for at jeg fortjente det. Med den fulgte et ekstra minnekort, så nå kan jeg ta enda flere bilder til frustrasjon for alle rundt meg! Har ønsket meg dette lenge, faktisk i mange år. Så gleden var stor når jeg fikk prøve mitt nye utstyr.

 

Gøy med nytt objektiv! Kommer til å sove med kamera i sengen i natt!

Så litt senere i natt skal jeg prøve å fange månen, for tenk! Det er jo mørkt om natta! Jeg er stadig like fascinert over dette, ettersom det er mangelvare i nord om sommeren.  Mulig jeg egentlig bør sove, men det må jo være litt lov å snike seg litt egentid!

Ser at antallet følgere på Facebook siden øker, og må bare takke alle som deler og liker den! Det varmer virkelig, og gir motivasjon til å skrive mer! :)  (Steinihavet på facebook finner du HER!) 

 

 

"Se den her billen!"

I går da vi endelig kom frem til vårt hoved mål for sommerferien var det varmt og ungene sprang rundt ute. Eldstemann er en oppfinnsom og utforskende kar, så han finner stadig noe han må spørre om eller vise frem. I går fant han en bille, som var rimelig svær i forhold til nord-norsk målestokk! Han plukket den opp og oppdaget fort at den var død. Men desto mer morsomt var det å ta den med seg.

Min bedre halvdel var i resepsjon på campingen, og skulle låne oss en rake. (Mistenker at han ikke helt liker å ikke skulle ha noe å holde på med, for jeg så ikke at det faktisk var behov for å rakes!) Eldstemann sprang selvfølgelig etter han, med billen i hånden.

Inne i resepsjon var det så klart flere mennesker, mennesker som tydeligvis ikke likte store svære biller.

«SE HER ROY, SJEKK DEN BILLA!» ropte han ut! Med hånden utstrakt og et tydelig fornøyd fjes.

Damene som var der inne var ikke like fascinert over billen, og den utløste både hyl og åndenød!

Så hva skal man da gjøre som forelder, kjefte for at de ikke skal drasse med biller som andre kan være redd, eller berømme dem for at de ønsker å utforske verden?

Det skal ikke være lett å være forelder, men vi gikk for en mellomting. Vi forklarte han at andre kan være veldig redde for småkryp selv om de er døde, og at de skal holdes utendørs om han ønsker å utforske dem. Samt at den advarsel til fremmede rundt oss er på sin plass.

Til nå det største krypet som er drasset med inn!

Så er jo spørsmålet om han husker dette neste gang, når han i sin iver skal vise oss noe veldig spennende!

Facebook siden min finner du HER!

 

Til trailersjåføren!

Til den jævla trailersjåføren som valgte å leke med livet vårt.

Måtte du brenne i helvete! Sakte og lenge.

Du har ingen ting etter veien og gjøre så lenge du utsetter andre for dødsleken din! Hva får deg til å ta de meningsløse forbikjøringene, og sette andre liv i fare?! Først valgte du å kjøre forbi bilen og campingvogna bak oss, selv om det kom møtende trafikk. Så vi måtte trø på for at du skulle få plass i mellom oss, for å unngå en alvorlig kollisjon i 90 sonen etter motorveien. Så bare noen minutter etterpå bestemmer du deg for å kaste vogntoget ditt over i feil kjørebane og passere oss, rett før en bakketopp, der det igjen kommer møtende trafikk! Er du stokk dum eller blind? Ønsker du virkelig å ferdes rundt som en dødsmaskin og belage deg på at de andre trafikantene klarer å stoppe? Når du nesten ikke klarer å ligge i 90km/h, hva i helvete får deg til å kjøre forbi der du absolutt ikke har plass, og der bilene foran deg ligger i 80km/h?!

Hadde du bare kunne kjørt forbi på en strekning med god sikt og ingen møtende trafikk og svinger, men nei. Du venter heller til en uoversiktlig strekning før du forsterker mine tanker om at du er en kronidiot uten hjerne og syn.

Har du i det hele tatt kunnskap om hva din bremselengde er? At den endres i forhold til last, vei og forhold? Har du tenkt over hva som hender om du treffer motorsykkelen eller personbilen du møter? Vet du at vår bremselengde endres når vi har campingvogn på slep, og at vi må beregne mye lenger tid på å stoppe? Og kjenner du til om vi faktisk har den reaksjonsevnen som kreves for å nød bremse fort nok, når du opptrer som den uansvarlige dritten du er?

En av galmanns kjørerne vi har møtt på vår ferd!

Du burde skjemmes og angre deg. For de avgjørelsene du tok er livsfarlige og setter uskyldige liv i fare. Små barneliv, som fortjener en trygg reise etter veien.  Og om du har det så travelt, så bør du parkere bilen og finne deg en annen jobb. Hvem i alle dager har gitt deg lov til å gi faen i trafikkreglene?!

Det er du og dine likemenn som setter andre yrkessjåfører i dårlig lys, som skremmer opp småbilister og får dem til å tenke at alle som kjører tungtransport er uansvarlige tåper. Du ødelegger ikke bare for deg selv, men også for alle de som faktisk respekterer lovene etter veiene. Både de fysiske og de som er nedfelt i lovverket.

Så kjære deg, kom deg til faen av veien og slik at andre trafikanter ikke må utsettes for dødsleken din!

For gudene skal vite at vi sitter med hjerte i halsen når vi møter vogntog eller får dem bak oss, for vi vet aldri når du eller en av dine ligger der! Og det selv om jeg vet at de aller, aller fleste yrkessjåførene er dyktige mennesker med en yrkestolthet du kan se langt etter! Men du har skremt meg, og gjort at jeg er redd for dere alle! For hvordan skal jeg klare å se forskjellen, før du utsetter oss for en ekstrem risiko?

Ja, la oss for all del ikke kjøre så langt forbi at man går klar av bilen man passerer!

Så jeg håper du blir tatt, at du mister din kjøretillatelse og din mulighet til å kjøre bil. For dine handlinger er utilgivelig og jeg vil aldri kunne se mellom fingrene på at du satte mine barn i livsfare!

Du er et svin, og fortjener ingen plass på veiene.

Hilsen rasende og redd mamma, som enda har hjerte i halsen etter det du utsatte oss for!

Facebook siden min finner du HER! 

Vi er klare! (Utrolig, ikke sant!)

Av og til undrer jeg meg over hvordan i alle dager vi får stappet så mye inn i en relativt liten campingvogn, og fortsatt ha plass til mer. (Og det selv om jeg tror jeg har husket alt som er nødvendig, og enda mer som ikke er det!)

De siste dagene har vi brukt for å klargjøre ferien, og vi har vasket og pakket i vill panikk for å bli ferdig så fort som mulig. (I alle fall før guttene skulle komme hjem!) Jeg er sikker på om jeg studerer hendene mine nøye, så har de fått blemmer og sprekker av såpevann og tvinging av ting inn i små skap.

Orden sa du? Tror ikke det!

Egentlig var planen å kjøre i starten av uken, men den gikk i vasken under sist sykehusbesøk. Synet til minstemann har endret seg en del siden sist, og vi ble nødt til å vente på de nye glassene. Glass som skal bestilles fra utlandet, fraktes til lille Tromsø og tilpasses brillene han bruker daglig. (Vi har ekstrabriller, så han klarer seg fint om noe skulle hende, men jeg føler for å syte litt ekstra!) Men glassene kom i går, og det var bare å tilkalle minstemann som var på hytta sammen med besteforeldrene. Så i dag tok vi turen til byen for å trylle inn nye glass i brillene. Og som vanlig ble vi møtt av den beste service på Jacob Friis i Tromsø, og vi måtte bare vente en halvtime fra brillene ble levert inn, til de satt på nesetippen til minstemann. Han var veldig fornøyd, for verden så plutselig helt super ut! Så vi gjorde med andre ord helt rett å vente på glassene.

Vel hjemme var det bare å hive seg i sving, for i morgen tidlig kjører vi. Og midt oppe i pakkingen fikk vi besøk av svigermor, så da fikk vi heldigvis en pause.

Etterpå fikk vi avlevert nøkler til vår kjære hus gjest, som for så vidt har godtatt mine litt kjipe husregler. Og betrygge meg om at tøflene i alle fall skulle få stå i fred!

Så kom eldstemann hjem, og han var helt klar for ferie! Vi var igjen samlet tropp, og det var to fornøyde gutter som møttes! Skulle nesten tro de ikke hadde sett hverandre på et par år.

Jeg har sikkert vasket fem maskiner klær, selv om jeg var helt sikker på at alt ble vasket opp i går. Drasset flere tonn med ferdigvaskede klær inn i campingvogna, tørket støv og sett på mannen vaske! Han fikk ta siste rest mens jeg underholdt minstemann. Selvfølgelig så jeg bort nøyaktig to sekunder, og han falt ut av sofaen og slo et kutt bak øret på stuebordet! Det hele ble aldri så lite dramatisk, siden jeg først ikke fikk vurdert skadene godt. For når man slår seg i hode, så blør det VELDIG mye! Faktisk så mye at jeg kjente hjerte i halsen å så for meg legevaktbesøk. Det skulle vise seg å være et lite sår, og da strakk heldigvis mine ferdigheter som trøstende mamma til. Vi fikk vasket bort blodet, og en ny maskin med klær ble satt på.

Etter mye og men kom vi på at vi hadde glemt å plante solsikken til minstemann ute, og det var bare å drasse med seg ungene ut selv om de var klare for sengen. Så nå står en stykk solsikkeplante klar i solveggen, og forhåpentligvis overlever den til vi kommer hjem. Vi har passet på å mase på samtlige i huset om at de må huske å stelle med den, for jeg vil nødig se sorgen til den lille tassen om den ikke er der når vi kommer hjem.

Når ungene omsider var i seng kom jeg på boken jeg kjøpte tidligere i dag på bruktbutikken, og jeg måtte bare lese litt! (Og når jeg skal lese litt, så betyr det hele boken!) Sukk, så istedenfor å pakke siste rest har jeg bed andre ord vært plantet i sofaen! Som igjen betyr at jeg nå må gjøre resten ferdig!

Men hva gjør vel det, for i morgen kjører vi på ferie! (Bank i bordet, kryss i taket og alt det der bare for å være helt sikker på at ikke noe stopper oss!)

Facebook siden min finner du HER! 

Husregler for når vi er borte!

Til vår kjære hus gjest som skal låne leiligheten mens vi er borte. (Dårlig å planlegge, vi skulle gjerne vært her sammen med deg!) Jeg har skrevet ned husreglene, som du skal følge. Det får selvfølgelig konsekvenser om du ikke gjør det, og du vil neppe at jeg må ta frem voksenstemmen!
  1. Det er ikke lov å leke med små biler på stuebordet! (Ikke andre leker heller, eller ting som ligner på leker.
  2. Det er heller ikke lov å tegne på vegger, møbler og andre ting som ikke er tegne ark. Selv ikke når det frister så mye at du nesten må hoppe på gulvet.
  3. Du har bare lov å spise ved kjøkkenbordet, og bare der. Om du absolutt må tøye strikken, kan du få lov å sitte med en skål potetgull foran TV-en.
  4. Ikke under noen omstendigheter får du lov å tisse i dusjen, i vasken eller under sengen. Du skal bare tisse i toalettet! (Og under sengen er ikke et toalett!)
  5. Det er ikke lov å gå med mine tøfler utendørs, selv ikke bare for å hente posten. De skal stå på sin plass helt til jeg kommer hjem igjen.
  6. Du har ikke lov å ta med venner hjem etter klokken 1800, da nærmer det seg leggetid og du skal roe ned før du skal sove.
  7. Det er overhode ikke lov å leke med garnet mitt, selv ikke om du finner et nøste under sofaen. (Om du gjør det, så er det verst for deg …)
  8. Du får ikke lov å hoppe i sengen, og jeg vil oppdage det selv om jeg ikke ser det. Selv når du faller i sengen, regnes det som hopping.
  9. Sjokoladepålegg skal kun brukes på lørdager, resten av uken skal du spise variert pålegg. Du får heller ikke lov til å smake med å stikke fingeren oppi krukken, og jeg vil oppdage det om du gjemmer den tomme emballasjen bak sofaen.
  10. Ikke under noen omstendigheter får du lov til å snike i skapet ved siden av sengen vår, denne regelen er utelukket for å beskytte deg fra en ganske ubehagelig overraskelse. (Uten at jeg skal utdype det noe videre! Bare gjør som reglene sier, så skal det gå bra!) Om du skulle snike i skapet, kom ikke til meg og klag på mareritt etterpå!
  11. Lekene skal ryddes opp før du legger deg, og det hjelper ikke å skyve dem under sofaen. Det er ikke å rydde!

 

Du kan få lov å tegne med kritt på ytterveggen, men INGEN andre steder!

 

Så håper jeg du vil få det fint hos oss, selv om vi dessverre er borte. Husk å vanne de tre blomstene våre og ta inn posten minst annen hver dag. Hver tredje til nøds. (Mistenker at det uansett ikke er noen som finner på å stjele regningene våre!) Husk å låse ytterdøren når du går inn, så ingen fremmede kommer å raner deg. Om du plages med å sette på vaskemaskinen er det bare å ringe, og ikke bli bekymret om det banker på døren. Ringeklokken er gått i stykker, og det er stadig noen som vil høre om eldstemann vil ut og leke! Det ligger plaster i medisinskapet i tilfelle du skader deg, og jeg har skrevet opp alle nød numrene på kjøleskapet i tilfelle du får behov for dem. Ja også har jeg avtalt at mamma stikker innom for å se om du klarer deg alene. (Jada, vet at du er eldre enn meg og bor alene til vanlig!)

Facebook siden min finner du HER! 

hits