juli 2013

Nå er det krise, "sutteslutt", og jeg er ikke klar!

Å hjelpe meg, nå er det krise her. Ikke bare en slik liten verdenskrig, men en hel atombombekrise! Eller kanskje to bomber når jeg tenker meg om! 

 

Minstemann var uheldig i barnehagen og falt, usikkert av hvordan grunn. Enten ramlet han eller så var det et anfall vi har sett samme typen av tidligere. Dette er for det første en krise, for jeg ønsker overhode ikke å se at han får mer anfall enn de små han alerede har. Og mammahjerte blir selvfølgelig ekstremt bekymret. Men her kan jeg ikke gjøre så mye selv, kun ringe å prøve å surke oss til en time på sykehuset uten så alt for mye ventetid. Noe som kan være litt vanskelig innimellom, så lenge det ikke står om livet. 

 

Og når han falt tok han seg ikke for, så han slo munnen sin, og den ene fortannen. Den ble løs, og vi måtte haste til tannleggen for å sjekke at ikke voksentannen som ligger på lur ble skadet, eller noe annet tannlegen forklarte men jeg ikke fikk med meg. (Ikke så lett å høre med en hysterisk treåring på fanget!) 

 

Alt gikk helt fint hos tannlegen, han åpnet munnen og var egentlig veldig fornøyd med at han fikk avslutte dagen i barnehagen før normalen. Og det er jo ikke reint lite oppmerksomhet som deles ut når man har slått seg! Han tok også rønkenbilde av munnen, og satt musestille med en papir ett eller annet i munnen. (Faktisk mer i ro enn det moren bruke å få til, til tross for aldersforskjellen...) Han fikk til og med se på bilde etterpå, og var veldig stolt over å se innsiden av munnen sin. 

 

Men så kom tannlegen med de grusomme ordene «du kan ikke bruke sutt!», og alt håp var ute. Den veldig tapre lille gutten kastet seg rundt halsen på mammaen og gråt sine modige tårer. Tenk at vi kunne være så slemme å ta fra han den trygge, gode sutten som holder han med selskap i alle timene han er våken om natten. 

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg vurderte om det var så farlig at han mistet en fortann, for det ville nesten vært bedre enn det mareritte vi og han skal gjennom de neste dagene. Og jeg angrere i alle fall på at jeg lærte han til å bruke sutt i utgangspunktet. 

 

Tenk at vi er så teite at vi lærer barn å bruke sutt, lar dem bli avhengie av denne for så å frarøve den når vi synes de er for store til å bruke den. For de fleste barn blir sutten en god trøst og trygghet når de sover, og hvorfor skal vi frarøve dem dette? Hvem er det som sier at det er galt å ha sutten lenge, og hvor står det fakta om at tennene blir skadet om de bruker den lenge? 

 

Så jeg hadde med andre ord bestemt at minstemann skulle få ha denne så lenge han ville!  Men nå ser det ut til at han skal slutte med smokken, og vi kan beregne noen svært vanskelige netter fremover. For det er liksom ikke slik at han bare blir lei seg når han skal sove, han blir det også alle de gangene han våkner iløpet av en natt. (Og det er jo ikke reint lite ganger...) 

 


 

Farvell nattesøvn, det passet veldig dårlig at siste rest av deg skulle bli borte rett før jeg skal stresse som en gal på jobb, stå opp umenneskelig tidlig og arrangere slektstreff til helgen med alt som følger med. Om jeg overlever helt til neste uke skal jeg belønne meg selv med et eller annet, kanskje en kaffe latte med karamellsmak eller et par nye sokker...

"Mamma, hva gjør du med tissen til pappa??"

For noen kommer det kanskje som en overaskelse at foreldre har sex også etter at barna er kommet til verden, noe jeg forsåvid kan forstå når jeg tenker meg om. Det burde være prevansjon nok å vite at denne aktiviteten kan føre til mer søvnløshet, mer mas og enda mindre fritid! (Men enten så glemmer vi fort, eller så lærer vi aldri!) 

 

Og når du har sex med barn i hus, øker også risikoen for at barnet tilfeldigvis skal våkne midt i mamma og pappas akt, eller mammaenes eller pappaenes akt for den saks skyld. Men jeg skriver altså mamma og pappa siden jeg lever sammen med en mann. Så det er altså mange som har fått høre "Mamma, hva gjør du med tissen til pappa?!"

 

Så hva skal du gjøre om du opplever dette? Skal du hyle og gjemme deg under dynen, fortsette eller ta en lengre samtale med barne om hvorfor dere holder på slik? 

 

Jeg leste en artikkel på foreldre.no i dag, og der kunne de fortelle at du skulle avdramatisere det hele. Og jeg lurer da på hvordan du skal få det til om du er av typen som liker SM/bondage? Ser ikke for meg at det er så lett å forklare hvorfor mamma henger opp under taket mens pappa står med en pisk i hånden. Nå er heldigvis ikke dette noe vi har opplevd, men jeg vil tro at noen der ute har det. Tviler på at det uheldige barnet vil få sove med det første for å si det slik. 

 

For de som holder seg til den vanlige typen sengeaktivitet med litt tøy og bøy og støy, blir det mye lettere å forklare hva som hender. Og om du er smart vil du på forhånd ha lært barnet om hvordan det blir skapt, på en enkel og barnlig måte slik at det kan forstå. For da kan dere enkelt og greit si at dere øver på å lage baby. (Så får vi håpe at det ikke er et barn av den sjalu typen dere har...) 

 

Til tross for alle myter er dette noe barn takler veldig godt å oppleve, de har enda ikke lært at sex skal være hysj,hysj, og så lenge du som voksen klarer å holde deg nogenlunde rolig, til tross for rødme i kinn og en følelse av panikk, vil de overleve dette uten noen form for seinskader. (I alle fall om de er små, værre når blir større og vil huske det resten av livet!!)

 

Det sto i artikkelen at du kunne si «unnskyld for at du så dette», til barnet. Men jeg er uenig, hvorfor skal du si unnskyld til en aktivitet som er helt normal? Da vil du jo være med på å gjøre dette til en skummel situasjon som kan gjøre barnet redd. Vær heller ærlig og si hva dere gjorde, og ikke noe mer. 

 

En annen ting jeg reagerte på var rådet om at du skulle sette en krok på døren så ikke barnet kom inn og overasket derre. Hvor teit er ikke det? Som om ikke barnet ville blitt vettskremt om det ikke fikk opp døren til foreldrene, men hørte at de laget merklige lyder på innsiden?! Nei da er det bedre at barnet kommer inn...

 

For til syvende og sist er det faktisk helt normalt at foreldre en sjelden gang har sex, selv om det kan være en utfording å få muligheten til dette. (Du kan lese mer om hvorfor småbarnsforeldre har mindre sex her!

 

 


(Bildet er funnet på google.com, og var kanskje ikke helt passende til teksten. Men bilde er bilde!) 

 

Ha en strålende kveld :) 

 

#sex #oppdragelse #familie #samliv #mammablogg 

Det finnes faktisk mange grunner til at barn ikke sover!

Så ramlet bladet Foreldre og barn ned i postkassen vår, og på fremsiden så jeg overskriften «Søvnkrise: Familien har IKKE SOVET på to år!» Og min første tanker var at ENDELIG var det noen som skulle skrive om søvnproblemer som ikke bare omhandlet rutiner. Men desverre ble jeg skuffet igjen, og leste bare halve artikkelen før jeg la bort favorittbladet mitt. Jeg burde kanskje vite at jeg aldri blir å få oppleve at noen skriver om søvn og andre grunner en rutinesvikt. Og selvfølgelig var det heller ingen tips og råd om hvordan det kan gjøres når faktumet er at du ikke vi få sove med det første. 

 

Er det virkelig så vanskelig å ta med den lille biten som omhandler det at noen barn ikke sover av medisinske grunner?

 

På meg virker det nesten som at det er ulovlig å innrømme at barnet ikke sover av andre grunner en dårlige rutiner, det er akurat som at dette skal være et ikkeeksisterende tema. Noe som dysses ned og gjemmes under en stol. 

 

Det er helt sikkert slikt at hos de fleste er det rutineendringer som må til, men hva med oss som ikke faller inn i denne kategorien? Vi kunne også tenke oss litt tips og råd, omså bare en eneste gang. Men selv ikke et googlesøk kan gi meg en slik artikkel. 

 

Jeg skulle virkelig ønske at det ble lagt litt annet fokus på barn og søvn, ikke bare det evige maset om rutiner som må endres. For det er faktisk slik at det finnes dem som må leve med søvnproblemer, uten at all verdens rutiner ville hjelpe på den saken! 

 

Vurderer nesten å skrive mine egene råd og tips, for etter hvert har vi jo blitt ganske flinke til å tilpasse oss situasjon. Så kan jeg jo lese dem og late som at noen andre har skrevet det! 

 




 

 

Bilder fra en vakker sommerdag i Ulsfjorden

I helgen kjørte vi campinga til "hyttecampingplassen" til mamma og pappa. (Vi står med andre ord der hele vinteren, og stjeler strøm fra dem!) Og heldig som vi var fikk vi et strålende vær. Veldig fornøyd med lånet av hengerfeste lenger inn i bygda og innsatsen til søskenbarnet mitt som kom med traktor og tauet vogna opp i skogen. Vi kan jo ikke velge en enkel plass å ha den vinterstid, som vi liksom kan kjøre den til selv. Det ville vært alt for kjedelig. 

Utsikten er ikke noe å klage på der ute, sto å så på uværet som gikk forbi oss. Hørte både torden og lyn, men slapp unna regnværet. 

Mamma er glad i blomsterog engler, så måtte ta bilde av nyengelen hun har kjøpt seg. (Noen andre som ser at stein ser ut som et hjerte?!)



Og her er utsikten fra fremsiden av hytten, og også det vi ser ut av vinduene på campingvogna. 

På vei hjem måtte vi stoppe så jeg fikk ta noen bilder, for det er alltid nye farger og motiver. Sommerblomstene er kommet frem, og det er fantastisk hvor mye blåklokke som er der ute. 

Etter en lang dag med sol kom skyene og det ble mer vind. Men tempraturen var god uansett. 

Dette er olderbakken, og det må være den beste plassen jeg kan være. Uansett hvor sliten jeg er får jeg nye krefter her ute, og det er et perfekt avbrekk i en hektisk hverdag. 

Ferga som går strekningen mellom breivikeie og svendsby lagt der borte i det fjerne. 

Naturen er mektig der ute, og du ser hele tiden noe nytt. 

Min bedre halvdel er ikke så flink til å vente, men det hender han glimter til og lar meg ta bilder når jeg føler for det. (Ganske ofte egentlig, så om han skulle finne på å kjøre fra meg flere ganger skal jeg se mellom fingrene på det!)

Nydlige farger, du trenger ikke engang kunne ta bilder for at de skal bli fine. Bare å knipse i vei så har du fanget de vakreste fargene. 

Den eneste delen av veien som er delvis god å kjøre på, legg merke til isen i fjellene. Ikke mange plasser du daglig kan se på en isbre!

Et gammelt hus som måtte vike for flammene, rart å se ruinene i den nydlige naturen rundt. 

Blomster så langt øye kan se. 

Nesten samme bilde som litt lenger opp, men med helt andre farger. Har selvfølgelig ikke redigert noen av bildene, de er helt naturlige. (Men kunne godt tenkt meg et redigeringsprogram til macen altså, så jeg hadde fått muligheten til endre bildene.) 

 

Ferieslutt, barnehage og flaue samtaler.

Det er alltid like spennende hva barna velger å fortelle om når de ankommer barnehagen etter en ferie med foreldrene. Og siden jeg liker å være forbered på litt flaue samtaler, så har nå funnet ut hva minstemann i familien kan finne på å si. 

 

«Mamma viste rumpen på butikken!» 

Jeg ser for meg at de som jobber i barnehagen automatisk vil tenke at her er det noe muffins, hvordan mor er det vel som blotter seg på butikken? Det som egentlig hendte var at minstemann brukte meg som klatrestativ, når jeg hadde på meg en bukse uten barnesikring...

 

«Bestefar drikker BARE øl, hele tiden!» 

Joda, bestefar drikker øl, men lagt fra hele tiden. Men ordet øl er tydeligvis veldig morsomt, så da er både kaffe, melk og brus omdøpt til det. 

 

«Jeg har drukket masse øl i ferien» 

Å heregud, jeg håper virkelig at han ikke sier dette. Vi gir ikke barna våre øl, og vi drikker det heller ikke selv i nærheten av dem. Så jeg vet ærlig talt ikke hvor han lært seg dette!

 

«Mamma slår pappa!»

Joda, det er sant som han sier, men jeg håper at han tar med det om at jeg klappet han på ryggen for å redde han fra en blodtørstig mygg. Jeg er altså ikke en mannemishandler. 

 

«Vi kjørte like fort som en racerbil på ferie, kjempekjempefort» 

Ja og nei, vi kjørte like fort som en, men den lå altså etter fartsgrensen på en vei med 2 felt. Så for minstemann betyr det at vi kjørte like fort som den, og alle vet jo at racerbiler aldri kjører sakte. 

 

« Vi var bare på butikker hele ferien!» 

Nåja, vi var innom mange butikker, men hadde godt tid til andre ting også. Men ifølge begge mine sønner er en butikk litt for mye. (Og det ble kanskje litt mange skobutikker, det må jeg innrømme!)

 

« Helvetes mannskit!»

Dette er noen veldig populære ord, som kanskje ikke egner seg for en barnemunn, eller noen andre for den saks skyld. Men nå har det seg slik at pappaen var litt uheldig i et sekund av ubetenksomhet, da han slo seg. Men andre ord er det ikke jeg som må ta skylden for dette, denne gangen. 

 

« Jeg var flink å vaske tisseluren og ballan!» 

Ser hvor tvilsomt dette høres ut, og må bare minne på at vi har en sønn til. Som har lært lillebroren hva de ulike kroppsdelene heter, både hode, armer, mage, bein osv, men minstemann velger altså å huske på tisseluren og ballene. (Som han så pent kaller dem, flaks han ikke har lært noen andre ord for dem enda!) Så når han vasker seg vil han selvfølgelig nevne alle kroppsdelene, en god øvelse med tanke på språkstrening.

 

«Det går å spise kyllingrumpehull!»

Neineinei, jeg skal aldri glemme å gjemme FHM eller andre blader som ikke passer seg for barn igjen. Spesielt ikke når storebror er hjemme og skal være flink å lese til lillebroren! Og jeg håper inderlig at han ikke husker noen av de andre tingene i bladet.

 

«Mamma så på en naken dame som viste tishønsen sin på TV»

Denne kan også virke litt mistenkelig, med det har seg altså slik at jeg så på en program om fødseler, selv om det ikke høres slik ut. Satser på at han husker å si at det kom en baby ut av damen. (Håper at DET er en ting som er greit for en treåring å vite, han virket i alle fall ikke ille berørt av denne opplevelsen...)

 

Så får jeg bare håpe han heller velger å snakke om når vi var på stranden, på tivoli eller når vi spiste is. Men kjenner jeg min sønn rett vil han ikke gjøre det...

 

(PS. Jeg lover å skrive en oppdatering etterhvert som jeg må ta disse samtalene med de ansatte i barnehagen!)

 


 

"Mamma sover bare ute!"

Bilde fra dagens forsøk på å sole meg, og også grunnen til at kroppen min ikke har fått særlig med brunfarge etter mye sol i sommer! Treåringen syntes jeg skulle ha teppe på når jeg skulle sove, for når man ligger med øynene igjen sover man!

Hvorfor en campingvogn er "hunkjønn".

På mange måter kan du sammenligne en campingvogn med en gravid mamma, det er svært mange likheter og det er helt sikkert derfor vi omtaler campingvognene som «hun». 

 

Tenk på plassen, det er like trangt i en campingvogn som i en livmor, og uansett hvor du snur deg er det noe som presser mot deg. Du har minimalt med tumleplass, og jo større du er, jo mindre plass er det. 

 

Du tisser inne i livmoren, og det samme gjør du i campingvonen. (Forhåpentligvis i et do med en tank som tømmes, ellers kan du risikere sjenerende lukt og beskyldninger om galskap!) 

 

Man spiser og sover i samme rommet, og fortsatt med svært liten plass rundt seg. 

 

Selv den minste bevegelse vil sees på utsiden, og jo større du er jo mer vil mammaen/campingvogna røre på seg. (Noe som kan være svært uheldig for oss voksene i en campingvogn, spesielt om vi liker å ha hyrdestunden helt privat...) 

 

Når du kommer ut er det som å komme til en helt ny og enorm verden, og som baby gråter du fordi du opplever noe nytt og som voksen gråter du fordi du vet hvor mye arbeid det er å rydde opp etter campingturen...

 


(Bilde er tatt i den tiden jeg fungerte som campingvogn for minstemann.) 

Du vet du er mamma når...

Du vet du er mamma når du våkner med en finger i nesen, og det ikke er din egen.


Du vet du er mamma når det er mer normalt med flekker på klærne, enn uten. 


Du vet du er mamma når du ikke er redd for å synge så andre hører.


Du vet du er mamma når du omtaler avføring som den mest normale ting i verden.


Du vet du er mamma når du aldri får sitte alene på do. 


Du vet du er mamma når den fineste gaven du kan få er ugress plukket av en liten barnehånd. 


Du vet du er mamma når du blir overlykkelig av å få sove til klokken syv om morgenen.


Du vet du er mamma når du aldri blir ferdig med klesvasken.


Du vet du er mamma når du vil gråte av lykke når en liten skatt sier den er glad i deg. 


Du vet du er mamma når du kan ramse opp alle disse tingene, og nikke enig med deg selv.





Gratulere med dagen lillesøster.

For nøyaktig 22 år siden endret livet mitt seg, og den mellomste søsteren min kom til verden. En søt liten tulle, som var sta som et esel. Noe hun stort sett er enda når jeg tenker meg om. Det var en sto omveltning for en femåring å skulle bli storesøster, for på mange måter hadde jeg vært enebarn i lange tider. Jeg har en storebror, men han var 10år eldre. 

 

Jeg husker godt den natten hun kom til verden, og tiden før og etter. Jeg hadde lenge ønsket meg en levende dukke, og nå kom hun endelig. Så lillesøster måtte finne seg i at storesøster skulle stelle med henne, selv om jeg sikkert kunne være noe irriterende til tider. Men hva har man ellers søsken til? Jeg har skrevet litt om dette før. 

 

Når jeg ble rundt fem år endret hele min verden seg, og neste tilskudd i søskenflokken kom til verden. Dette var en veldig traumatisk opplevelse, ettersom hun fant ut at hun skulle melde sin ankomst tidlig på morgenen. Og hjemme var storebror som barnevakt. Men når jeg våknet og tasset inn til mamma og pappa, var det ingen der. Jeg tasset vidre inn i stuen og heller ikke der var det noen. Jeg sjekket alle rom, skap og skuffer og var sikker på at monstre under trappen hadde tatt dem. (Og selvfølgelig sjekket jeg ikke storebror sitt rom, for hvordan femåring tør å vekke en 10år eldre bror som sover?) Så der satt jeg i trappen og gråt mine modige tårer, mens min søster kom til verden. 

 

Jeg måtte etter hvert innse at jeg ikke var den eneste som trengte oppmerksomhet, og jeg inntok rollen som eiesyk storesøster. (Noe jeg egentlig enda holder på med!) Nå har jeg alltid vært den som elsker å sove, og selvfølgelig fikk jeg en søster som alltid sto opp før småfuglene. Og selskapssyk som hun var, ble jeg alltid vekket alt for tidlig. (Og om vi er i samme hus og sover i dag, gjør hun det samme!) 

 

(Les mer av dette innlegget her.)

 

Lillesøster er blitt voksen nå, selv om jeg ikke helt synes det er greit. For hun vil alltid være  min lillesøster, som jeg skal passe på. Og jeg er helt sikker på at den dagen vi sitter på gamlehjemmet vil jeg fortsatt være den plagsomme storesøsteren som skal blande seg inn i alt. 

 

Æ håpe du får en strålanes dag vennen, kjæmpegla i dæ søstra mi <3 

 


(Tenkte jeg skulle gi deg denne kjolen i gave, helt til jeg husket at du ikke lekte med dukker mer!!)


 

Og jeg som trodde at jeg var savnet.

Minstemann kom hjem i dag, og jeg hadde forventet et hjertlig gjensyn der han kastet seg rundt halsen og ville sitte på fanget. Men jeg tok skammelig feil, for det første han gjorde da han kom inn døren var å springe rett inn på rommet og finne lekene sine. Han har med andre ord savnet lekene og ikke oss. (Noe som er forståelig for lekene har han jo vært borte fra i nesten fire uker! Og oss har han jo sett hele ferien!) Men så fant han ut at et dobesøk var på sin plass, og jeg fikk under tvil lov til å lese en bok for han. (Har lært han uvanen med at vi leser når han må gjøre sitt fornødende, så han klarer å sitte i ro den tiden det tar. Medisinene gjør sitt til at magen kan bli hard, uten at jeg skal utdype det noe mer.) Etterpå gikk han rett inn på rommet igjen, og der har han vært siden han kom inn døren. 

 

Men jeg regner med at når dagen går og han blir sliten vil han trenge mammaen sin mer, så frem til da får jeg heller sitte her med dataen min i fanget. Så får jeg heller prøve å ikke være fornærmet over at mammaen ikke var spesielt morsom, for i bilen hadde han sakt til besteforeldrene at han skulle hjem til den beste mammaen i verden og den beste pappaen i verden. 

 


("Se på mamma, vær så snill, du kan få is da! Eller sjokolade, vææær så snill!" Ikke like lett å få barn til å se i kamera nei.)

Den tøffe BMWen min.

Når jeg skulle velge bil var det helt klart at jeg så på fargen, for hvem velger vel en bil etter andre kvalifikasjoner? Jeg liker grønn, så da så jeg også på grønne biler. En annen ting som var særdeles viktig var at den hadde navnet BMW, for en gang for ti år siden sa jeg at når jeg skulle kjøpe bil måtte det være en slik. Og som sagt så gjort, min første bil ble en BMW. 

 

Det faktumet at bilen har god plass til barnevogn og bilstoler er jo et stort pluss, og det samme gjelder når det kommer til at den kan dra campingvogna mi. 

 

At det var lyst interiør inne i bilen syntes jeg var råtøft, så kan det diskuteres om hvor praktisk det er med tanke på ungene. Men jeg var i alle fall helt sikker på at skinnseter skulle jeg ikke ha. De er alt for kalde om vinteren og alt for varme om sommeren. 

 

Bilen går godt, og selv om jeg ikke har planer om å kjøre over fartsgrensen er det viktigste at jeg vet at den kan det, og mere til. Den har veldig god kjørekomfort, og jeg har allerde sover mange timer i den. (Selfølgelig når min bedre halvdel kjørte, ellers hadde det vel blitt noen minutter...)

 

Bilen ser sint ut, noe jeg også tror er grunnen til at BMW eiere får et litt ufortjent rykte om at de er hensynsløse i trafikken. (Mulig det er noe fakta i denne antagelsen, men siden jeg ikke liker å høre at jeg er hensynsløs velger jeg å si det imot!) 

 

Om jeg skal klage på noe med bilen må det være at den ikke vasker seg selv, for hvem synes det er morsomt å vaske bil? (Ikke engang når jeg gjør det i hvit bikini blir det gøy, mulig det blir det for eventuelle tilskuere, men jeg synes det er like kjedelig.)

 

Jeg skulle også fått sotet vinduene, med det påskudet om at det beskytter barna fra solen. Det har selvfølgelig ingen ting med at jeg synes det er råtøft med sorte vinduer på disse bilene, det ville jo være helt teit ettersom jeg er voksen...(Helt sant!) 

 

Ellers kan jeg bare si at BMW 525 er en super bil, den drikker lite og den gir den kjøregleden jeg ønsker av en bil. (Til og med når vi har unger og campingvogn med oss på tur!) 

 


(Den er ikke så liten som det ser ut, det er heller snøhaugen i bakgrunne som er ekstrem stor.) 

Så avslutter vi "aleneuken" i morgen!

Det er aldri for sent å snu er det noe som heter, du kan vel si at det var passende ord i dag. 

 

Siden minstemann i familien ikke er helt som andre småtasser på sin alder, har vi avlastning og hele denne uken skulle han være borte. Siden vi er så heldige at det var mamma og pappa som har han, tenkte vi at det kanskje ville gå med mange dager borte. 

 

Men så ble han i dårlig form, og etter et par netter uten søvn er han veldig klar for mammaen og pappaen sin. Så i morgen kommer han hjem, noen dager før han egentlig skulle. Og jeg hadde vel egentlig regnet med at en uke ble for lenge, for han har kun vært borte to netter av gangen uten oss.

 

Noe som er helt greit, for jeg må innrømme at jeg savner guttene fryktelig mye, og at den ene kommer hjem vil hjelpe litt på det. Storebror er hos pappaen sin, og jeg har ingen planer om å være så egoistisk at jeg tvinger han å komme hit for å lindre mine følelser. 

 

Jeg holder også på å kjede meg gal, for jeg er ikke laget til dette har jeg funnet ut. Med det samme guttene var ute av døren forduftet alle ideer om hva vi kunne finne på, og vi har holdt oss i hver vår ende av sofaen i mange dager. (Om du ser bortifra turen med svigermor i går.) Jeg har til og med tatt meg selv i å tenke at NÅ skulle jeg jammen vært startet på jobb, for hva jeg liksom skal holde på med hjemme uten ungene?! 

 

Drømmen hadde vel vært at jeg og min bedre halvdel hadde reist bort noen dager, for eksempel tatt en tur til oslo, for da ville vi uten tvil hatt fokus på andre ting en guttene, og vi ville fått mer utbytte av «fritiden». Men nå har det seg slik at vi ikke har råd til å kjøpe flybiletter i tide og utide, så vi holder oss hjemme. Så får vi heller sitte her og drømme om hva vi kunne gjort. Ikke er det så lett for oss å planlegge slikt på forhånd heller, så når vi skal noe må vi nesten kunne kjøpe billettene dagen før vi drar. Vi vet aldri når minstemann er dårlig, og vi velger å ikke være borte fra han da. Han fortjener en mamma og en pappa som stiller opp når han ikke har det godt, og når hverdagen hans består av så mye smerter til vanlig, er det helt klart at vi skal være der når han ikke har det like bra. 

 


 

Så nå skal vi kose oss hjemme med minstemann så godt vi kan resten av den siste ferieuken vår. Så får vi håpe at den dårlige perioden han er inne i går over snart, så han får litt mer hvile enn de siste dagene. For det er ikke lett å være en liten gutt og ikke få de timene med søvn du trenger. 

Hengerfeste til traktor?!

Da var tiden inne for å flytte på min andre hjem, den kjære campingvoga mi, og denne gangen skal hun tilbake til sin perfekte vinterplass, langt oppe i skogen. Desverre er ikke veien som går dit like perfekt, og for at den skal komme seg på plass er vi anhengi av traktorhjelp. Jeg har heldigvis søskenbarn med traktor, problemet er at vi ikke har hengerfeste som kan brukes på den. Så hvert år må vi finne tak i dette, og hvert år er vi like dårlig å planlegge.

 

Så nå må vi altså ringe rundt til hele bygda for å finne tak i noe slikt, sjekke om søskenbarnet mitt faktisk har tid og mulighet å dra opp vogna og vi må ikke minst kjøre den utover på de fantastisk dårlige veiene. Og jeg håper bare at vi har litt flaks, så alt går i orden! 

 

Vognen må også vaskes og klargjøres for «vinteren», altså pakkes full av spill, ullklær og ting vi ikke har med oss når vi skal på sommerferie. Vanligvis bruker vi ikke ta den utover før i september, men i år har jeg og mitt beste søskenbarn funnet ut at vi skulle ordne til slekstreff, som er neste helg. Så da må vogna være på plass. 

 

Så om du bor i Tromsøområdet og skulle vite om et hengerfeste som kan brukes på traktor for å dra vanlig henger blir jeg glad for tips, enten så vi kan låne det noen dager eller så vi kan kjøpe det :) Tips gjerne andre om du skulle vite om noen som har slikt å ta kontakt på steinihavet@outlook.com så får du telefonnr :) 

 


(Bilde er tatt når hun kom hjem sist, og før vi rygget henne opp til huset vårt.) 

Da har vi luftet svigermor.

Det hender at NordNorge viser seg fra sin beste side, og i dag var en slik dag. Så det passet veldig bra at vi skulle lufte svigermor litt. (Og forstå meg rett, hun er hverken en hund eller har problemer med å lufte seg selv!) Svigermor er en fantastisk dame, og jeg er like fornøyd med henne som med min bedre halvdel, så du kan vel gjerne si at jeg har gjort et godt kupp da jeg fanget han! Turen skulle gå til hjemplassen til faren til min bedre halvdel, og på veien plukket vi opp svigerbrodern som også var så heldig å få være sammen med oss. (Og det til tross for at han kan være litt urolig i bil på lange turer, men jeg tenkte at da ble det bare lettere med tanke på savnet etter mine egene gutter som  er bortreist!) Må kanskje si at han er en voksen mann som også kan passe på seg selv, sån i tilfelle noen skulle misforstå min småironiske skrivemåte. 

 

Så her kommer masse bilder fra dagen, og litt forklaringer under dem. (Og et par andre som jeg fikk lyst å vise frem!)


En nydelig sommernatt hjemme i Tromsø, bildet er tatt på Kvaløya. 

Er veldig glad i bilder, og det gir meg mye å ha muligheten til å oppleve naturen slik. 

Underveis på turen i dag oppdaget vi et fly som kastet ut noen personer, ettersom svigerbror ble helt vil i baksete. Så jeg måtte på tro og ære love å ta bilder av dem, for dette var veldig gøy! (Også en god mulighet til å ta frem kamera, som jeg aldri sier nei til!)

Vi var en tur innom kirkegården for å gjøre ære på svigerfamiliens slekt som ligger der. Fant dette enslige korset og syntes det fortjente en plass i bildene mine. 

Fantastiske farger, Andørja er en nydelig plass både på solværsdager og de andre litt mer grå. 

Vi prøvde kirketrappa for å se om vi passet der, ettersom vi har et ønske om å bli gift i fremtiden. Men foreløpig ligger bryllupet på is, siden ikke alt gikk som det skulle for 3år siden, men hvem bryr seg når vi fikk en så fantastisk liten gutt som vi har?! Så nå har vi to fantastiske gutter som etter hvert vil få oppleve den store dagen sammen med oss, og forhåpentligvis huske den når de blir større. 

Prøvde også å dra han med meg inn, sån at vi bare fikk hele greia unnagjort. Desverre var døren låst, og vi måtte forbli ugiift! Flaks at vi er like lykkelig med hverandre uansett! 

Brødrene på tur og det eneste bilde av dem sammen som tåler å legges ut i offentlighet. Av og til virker det som at de blir 3år når moren kommer i nærheten, må være en så guttegreie jeg aldri vil forstå!

Havet utenfor Andørja, fantastisk utsikt. 

Ikke plassen for dem som har høydeskrekk, og jeg kan love deg at bilde ikke viser hvor bratt det egentlig var. 

En litt småskeptisk meg som sto på kanten av stupet, heldigvis bokstavelig og ikke på noe annet vis. Utrolig nydelig natur, så kunne sikkert vært der i mange timer å tatt bilder om det ikke hadde vært for guttene som var med. 

Langt der nede slo havet inn mot land, og som du kanskje skjønner er jeg veldig glad i havet. Det gir meg ro, og det er også litt av grunnen til navnet på bloggen min. 

Lyngblomster, som lukter fantastisk. Minner meg om sommeren når jeg var lita jente med musefletter, nakene føtter og blåflekker på knærne, nesten helt som i dag når jeg tenker meg om. 

Vi møtte også denne tøffe typen på tur, en sjarmerende kar som kanskje var litt stiv i kroppen.  Kunne helt klart tenkt meg en slik en i hagen, kanskje den ville skremt bort dyrene til julenissen som hele tiden prøver å spise de 2-3blomstene som klarer å krangle seg plass mellom alt ugresset i hagen! 
Håper dere alle har hatt en super dag, og jeg må igjen si at jeg er utrolig glad for alle som kommer med fine meldinger til oss, det varmer og gjør det virkelig verd å kjempe videre i en slitsom hverdag. Så tusen, tusen takk :) 

Jeg gleder meg over de store tingene, ikke de små.

Jeg får stadig høre at jeg må glede meg over de små tingene i livet, men nå er jeg kanskje litt kravstor, og velger heller å glede meg over de store tingene. 

 

Jeg skal nå liste opp noen store gleder som får meg gjennom dagene!

 

Det hender en sjelden gang at jeg får sitte helt alene på do, helt uforstyrret og uten publikum. Ingen som skal sage av meg foten, og ingen som bare må på do med det samme. Dette gjør meg fantastisk glad, og siden det hender så sjeldent er dette en ekstra stor glede. 

 

Når eldstegutten kommer med blomster til meg, tydelig plukket i naboens blomsterbedd slå mammahjerte noen ekstra slag. Og jeg blir faktisk så glad at jeg ikke legger merke til gjørmeflekkene som går helt inn i stuen. Her snakker vi om gigantstor glede!

 

Det hender at jeg tar meg friheten til å kjøpe meg nye sko, nye helt uforsvarlige og lite brukervennlige sko med tanke på min rolle som mamma. Og når jeg da kommer til kassen og skal betale en svimlende sum for disse, går det opp for meg at de er på tilbud. Salg er med andre ord en veldig fantastisk glede jeg noen ganger opplever. 

 

Når jeg kan gå med sandaler ute kjenner jeg også at jeg blir ekstra glad, spesielt når det er sommer her i nord. (Og jeg nekter å la det faktum at jeg må ha tykke ullsokker inni gjøre meg mindre glad! Det regner tross alt ikke...)




Jeg blir også veldig fornøyd når vi er på handletur og jeg unngår pinlige situasjoner som blotting. Og da tenker jeg både på de gangene minstemann lar være å rive opp forhenget i prøverommet når jeg drister meg til å prøve bukser, eller når han rett og slett finner ut at jeg er et klatrestativ. 

 

En annen glede er når jeg står opp om morgenen og oppdager at jeg på en eller annen måte klarte å rydde leiligheten før jeg la meg. For en fantastisk start på dagen, selv ikke at den starter i 5tiden tar bort gleden. 

 

Og når jeg tenker meg om blir jeg jo ekstra glad når ungene står opp tidlig, for tross alt så får jeg jo ekstra kvalitetstid lamme dem! (Ingen skal si at jeg er negativ i alle fall!)

 

Gaver er også noe som gjør at jeg jubler, jeg elsker gaver og blir like fornøyd med et kakestykke som en bok fra min bedre halvdel, om hvordan jeg kan utrydde maur. (Synes det en ekstremt romantisk gave, så er det rart at jeg regner den som en stor glede?!)

 

Jeg hopper også av glede når jeg får skryt for skrivingen min, og for bildene jeg legger ut på bloggen. Hver eneste kommentar som legges igjen gjør meg glad, og det er helt klart en stor glede i livet. Til og med de mindre pene kommentarene gjør meg glad, ettersom jeg da får muligheten til å leke voksen, eller svare på en litt småsarkastisk måte uten at det gjør noe!

 

Den siste gleden jeg skriver om i dag må være når NAV sammarbeider, noe de svært sjeldtent gjør i sakene som omhandler minstemann. Men om de plutselig skulle finne på å gi oss medgang ville jeg helt klart bli en svært lykkelig mamma. (Les her om du vil ha litt mer bakgrunn for denne gleden...)

 

Så som du skjønner holder jeg meg til å lede meg over de større tingene i livet mitt! 


Tusen jævla takk NAV!

Så fikk jeg litt tid å skrive en formell klage til nav, men hadde jeg vist at det skulle være så vanskelig ville jeg ikke gjort det. Da ville jeg lukket munnen og klaget til de nærmeste rundt meg. Problemet ligger ikke i hvor jeg skal sende klagen, men hvordan jeg skal klare å skrive den på en voksen måte. For innerst inne ønsker jeg å være hundre prosent ærlig og skrive med det sinne jeg faktisk føler over den utrolig urettferdige behandlingen vi har fått. Det du nå vil lese er ikke den klagen jeg blir å sende inn, det er ikke en trussel mot nav og det er utelukket minne følelser jeg sitter inne med. 

 

Til NAV og den avdelingen som har behandlet vår søknad. 

 

Tusen jævla takk for at dere ga meg et knyttneveslag i tryne, for det har jeg jo ikke fått før. Dere vet å sparke dem som ligger nede, dem som ikke har krefter til å forsvare seg, og dere fant jo faen meg det best tenkelige tidspunkte også. Jeg gir meg en god faen i at det var tilfeldig at vi fikk avslaget noen dager før vi skulle på ferie, for jeg føle at det va nøye planlagt. Det er faen meg så urettferdig at en enkelt jævla person kan sitte å bestemme over noe så viktig som det vi søkte om, som kan gi oss et blankt avslag utifra et rundskriv som overhode ikke har noe med det dere gir oss avslag å gjøre. Et avslag som tydelig viser at dere ikke har lest papirene vi brukte massevis av timer på å skrive. Og jeg lurer på hvordan i satan dere kan henvise til noen få ord i en lov, som faktisk ikke står der når du sjekker opp dette. For dit dere henviser står det faktisk at vi har rett på denne støtten, for sist jeg viste trengte du ikke ha noen diagnose for å ha en skade eller lyte. Men jeg har gjort dere den tjenesten at jeg har lest loven, og der står det enkelt forklart at så lenge sykdomsforløpet beregnes å vare over en lang periode(2-3år), så vil en skade eller lyte regnes på lik linje som en sykdom/diagnos. Ergo har dere avvist vår klage på feilt grunnlag.

 

Man skulle tro at pengene vi søkte om skulle gå fra saksbehandlerens egen lomme, og jeg kan faktisk ikke forstå hvordan det er så mange som svindler dere! For det er jo plukk umulig å få noe hos dere uansett. Ofte leser jeg i media om alle som svindler dere for tusenvis av kroner, og jeg skulle gjerne vist hvem de var så jeg kunne få noen tips om hvordan jeg i det hele å store skal få hjelp. For av en eller annen grunn har de fått denne hjelpen jeg prøver å få, til tross for at de ikke har rett på den. Og jeg driter i at jeg er urettferdig nå, for jeg er så uendelig lei av all motgangen vi har møtt de siste årene, men dere er faen meg dråpen som fikk det til å renne over. Og nå må dere for all del ikke tolke det til at jeg skal svindle dere, men så trangsynt som jeg av og til føler at dere er så vil dere sikkert feste dere i akurat den setningen...

 

Hver jævla dag ser jeg smerten til barnet mitt, til det mest dyrebare jeg har. Og hver eneste dag strever vi for å komme oss gjennom hverdagen, og bruke tusenvis av kroner på at han skal få det beste live vi kan gi han. Og dere drit langt faen i det fordi dere fant noen ord i et rundskriv, og tenkte at det her blir de garantert ikke å sjekke. Dere orket ikke engang lese legeerklæringen der det sto at han faktisk ikke kom til å bli bedre, og dere orket i alle fall ikke å lese selve loven der det står at du ikke trenger en diagnose for å få hjelp. Det er ingen logikk i hvem som får hjelpe og hvem som ikke får det, og om dere er usikre på om alt i søknaden stemmer kan dere faktisk ta en liten telefonsamtale til legen, sosionomen og de som faktisk søker om dette stemmer. 

 

Jeg har mest lyst å be dere reise til helvete, men desverre så vil ikke det bli i nærheten så vondt som å holde barnet sitt og høre den såre gråten når han har det vondt. Mammahjerte blør og tårene triller, for uansett hva jeg gjør blir han ikke bedre. Og det er ikke slik at jeg tror dere kan gjøre han bedre, men dere kunne i det minste ha sammarbeidet såpas at vi fikk litt medgang. Livet vårt er faktisk vanskelig nok fra før, vi trenger ikke måtte kjempe for å få hjelp hos en instans som sir dem hjelpe, men faktisk gjør det motsatte. Og ifølge deres egene regler på den idiotiske nettsiden som er helt umulig å finne frem på, så har vi mer en rett på grunn og hjelpestønad. 

 

Så jeg vil med dette klage på den elendige saksbehandlinge vi har blitt utsatt for, og jeg håper at dette vil medføre at dere rydder opp innen for egene dører. For det er helt utrolig at mennesker som tydeligvis ikke kjenner lovverket kan sitte å behandle søknader fra familier som er på bristepunkte til hva de kan klare. Og jeg er desverre redd for at det er svært mange som sitter med avslag som er helt unødvendige, fordi det er gjort feil under behandlingen av søknadene. Fordi de fleste i vår situasjon ikke har mulighet og ressurser til å faktisk ta opp den utmatende kampen det er å gå imot dere. 

 

Dere og departemente dere ligger under gjør skam på Norge, for ikke snakk at dere gir den veldferden Norge skryter over å ha. For det er faktisk slik at grunn og hjelpestønad er til for å hjelpe mennesker som har et økt forbruk og et økt omsorgsbehov, denne stønaden skal jevne ut ulikheten som det er å faktisk få et sykt barn eller et sykt familiemedlem. Og slik jeg ser det, forskjellsbehandler dere, og skriver svar med gaffel.

 

Om dere skulle finne på å bruke litt tid på å faktisk lese det jeg har skrevet, håper jeg dere også finner litt mer tid til å faktisk se på problemet. For det er jævlig urettferdig å bli behandlet på den måten dere holder på. 

 

Hilsen Yvonne Jensen. 

 


 

Dette er selvfølgelig ikke klagen jeg faktisk sendte inn, jeg skrev den på en saklig måte. Men jeg håper på en måte at dette vil spre seg, for å vise støtte til alle andre som sitter med de samme følesene som meg. For det er desverre svært mange der ute som har det på samme måten som oss. Så om du ønsker å dele dette får du lov! Jeg vet at mange av mine tanker er urettferdige ovenfor mange av de som jobber i NAV, men er det rart at jeg har dem? 

 

 

Endometriose, den ukjente sykdommen.

Lillesøstra mi skriver om endometriose, og er så tøff at hun har skrevet om dette på bloggen sin. Det er en typisk kvinnesykdom som får svært lite oppmerksomhet i media og ellers, men som knuser livet til tusenvis av kvinner, den gir smerter, ubehag og i svært mange tilfeller barnløshet. 

 


(Meg og pernillus som jeg bruker å si til lillesøstra mi <3 )

 

Kort fortalt så oppstår det endometriosevev andre steder enn i livmoren i underlivet, som gjør at du blør og får syster som gir deg smerter. På lang sikt får du arr og dette er vel også grunnen til at mange sliter med barnløshet. Noen kan ha sykdommen helt uten tegn på den og andre kan bli helt uføre av den. 

 

Jeg har selv disse smertene, og alle tegn på at denne sykdommen har inntatt kroppen min. Men desverre har jeg ikke fått noen diagnose, kun noen få ord i journalen der det står uspesifisert endometriose. Og sykehuset er ikke direkte hjelpsomme med å finne ut hva som gir meg smertene. Jeg er inne på sjekk nå og da, men til syvede og sist konstanterer de bare at de finner nye syster i underlivet mitt, og at de sikkert går over. Sist besøk klarte de også å si at de nå ville slutte å ta meg inn på kontroll, for i deres øyne er det tydeligvis ikke noe å gjøre med saken. De har sjekket meg innvendig og ikke funnet noe, så da må jo smertene mine bare være syting og klaging. (Det er i alle fall slik jeg føler det...)

 

Desverre er smertene like ekte som blåflekken på leggen min, og uansett om de har tenkt å hjelpe meg eller ikke må jeg leve med dette. Så jeg er veldig glad for at søstra mi skriver om temaet, så kanskje flere får opp øynene for dette. OG kanskje vi etter hvert blir tatt mer seriøst. 

 

I går skrev søstra mi et innlegg om hvor like vi er, og jeg er vel en av de få som virkelig forstår hva hun går igjenom siden jeg er der selv. Men på tross av smertene har vi et godt liv. Om du vil lese om dette finner du det her.

En uke uten barn, hvordan skal dette gå?

Så skal vi leke barnløse en hel uke, og for å være helt ærlig har jeg ikke det fjærneste anelse om hva vi skal gjøre. Store deler av dagen går med til å oppdra barn, og når de ikke er hjemme så blir det ikke mye tid til overs. Skal jeg liksom bare sitte rett opp og ned på sofaen uten å gjøre noen ting? Uten at noen roper mamma eller at jeg må følge noen av rutinene som høre med rollen som forelder. 

 

Jeg kan jo se på tv, men siden det eneste jeg fant handlet om hårfjerning hos kvinner på alle strategiske plasser la jeg fra meg tanken. Jeg har ingen som helst behov for å se hvor andre damer har hår, og høre på hvor mye det plager dem. (Det holder å høre på min egen sutring når jeg ser mine overgrodde legger...) Noe jeg også tror min bedre halvdel er enig i. 

 

Jeg kunne også disket opp med en romantisk middag, men det gidder jeg ikke. For det første er jeg ikke av den romantiske typen og for det andre inneholder kjøleskapet stort sett bare smør, cola og syltetøy. Ikke mye å skryte av med andre ord. 

 

Vi kunne tatt turen ut og gått en lang tur, men nå har jo værgudene funnet ut at de skal dusje oss litt ekstra, som straff for de tre ukene med sol vi har hatt på ferie. (Og regnklær nekter jeg å lete fram, da blir jeg heller inne!) 

 

Jeg kunne jo også heklet ferdig noen dukkeklær, uten at noen stakk av med garnet eller prøvde å bruke det som fortøyning til lekebåten. Jeg ville blitt ferdig på halve tiden. 

 

Men heller sitter jeg å klager her, over noe som tydeligvis er et luksusproblem. For hvem kan vel klage over for lite å gjøre, når de vanligvis har litt for mye å holde fingrene i. 

 

Om ikke annet kan jeg gå over klagen jeg skal levere på nav i morgen, og ta fatt på den formelle klagen jeg skal sende dem over behandlingen vi har fått. Jeg har også et fjell av klær som trenger vask etter noen uker i campingvogn, samt en leilighet som trenger ganske mye rydding. Så når jeg tenker meg om har jeg ganske mye å gjøre, og har egentlig ingen grunn til å klage. Annet en at jeg savner guttene, som garantert har det fantastisk der de er...

 


En svært liten del av det som vi hadde med oss, jeg kan enda ikke forstå hvordan alt har fått plass i campingvogna. Men en familie på fire tar plass, og når vi i tilegg har en del ekstra utstyr til minstemann blir det mye. Og tydeligvis har jeg utrolig god plass i vognen, for vi følte ikke at den var stappet når vi var borte. Tror nesten jeg må skrive et skryteinnlegg om den også, siden jeg er usannsynlig stolt over å være campingvogneier! 


 

Og enda litt mer bagasje, hadde kanskje med litt i overkant mange sko, men til mitt forsvar fikk jeg brukt nesten alle jeg hadde med! (Utenom de som skal brukes når det er dårlig vær...)

 

 

Bilder fra Seskarö i Sverige.

Fikk tid til litt bilder i ferien, og den siste campingplassen vi var på ligger i et område med fantastisk natur. Desverre var det dårlig vær denne dagen, men noen bilder fikk jeg. 




 

Mange vann på vei mot campingen, og mye mygg...

Stakkars familien min som måtte vente i bilen når jeg tok hundrevis av bilder, men i det minste ble ikke de spist av mygg. 

En hai i vannet, med en søt liten fuggel på. 

Mye strand her, så er det sol og varmt er det den perfekte plassen å bade på. 

Nydlige farger, som bytter hele tiden. Rett og slett vakkert.

Helt vindstille, så du kan uten tvil speile deg i vannet. 

Og mye fisk i vannet, og mygg på toppen. (Nevnte jeg mygg??!) 

Kunne godt tenkt meg å fisket her, men desverre hadde jeg ikke med meg det som trengtes. 

Bruen over til øyen campingplassen ligger på. Selve plassen der campingen er heter Tromsöviken. (Fikk litt hjemlengsel når jeg leste det, ettersom jeg bor i Tromsø.) 

Mange fine motiver å ta bilde av, kunne godt laget noen småtroll som satt under roten. 

Det jeg forbinder med ekte badstu, tømmervegger og platt utenfor. 

En liten maurtue med tusenvis av små udyr. 

Redningsbøyle er kjekt å ha på stranden, selv om vi ikke fikk bruk for den. 

Stranden som ligger på campingen, helt klart en perfekt badeplass når været viser seg fra sin beste side. 

Havet, ser nesten ut som et maleri med alle de ulike fargene.

Og et bilde av meg, sån helt uten sminke og litt småtrøtt etter for lite søvn og mange mil i bil. 

Skal helt klart stoppe her neste år også, en flott plass å være. Skal skrive en vurdering og legge ut av campingen.

Nytt design og spørsmålsrunde. (Din eneste mulighet til å spørre meg om noe, nesten!)

Da har bloggen min fått et helt nytt design, og jeg må si meg veldig fornøyd. Det passer godt til meg, og jeg synes det var ryddig og pent. (Må jo ha det ryddige en eller annen plass, for hjemme er det alltid kaos med leker og klær i en vakker symfoni...) Jeg var så heldig å vant meg dette, og må si at det er en av de bedre premiene jeg har fått. 

 

Designet er laget av JMWebDesign, og jeg er veldig fornøyd med servicen. Om man sier service om slikt?! Jeg har fått det jeg ønsket, og må skryte utrolig mye av Jenny Michelle Thorbjørnsen som laget dette. 

 

Det er også laget et egen side for mobil, slik at det skal være lett å laste ned/lese bloggen der også. Genialt, for det har jeg ønsket meg lenge. 

 

Om det er noe som ikke skulle stemme, blir jeg veldig glad for en tilbakemelding. Si også ifra om det skulle mangle noe, selv om jeg tror jeg har fått med det som trenges på en god blogg. (Hihi, for jeg satser på at dette skal bli en god blogg!)

 

Ellers må jeg bare unnskylde lite skriving, jeg er desverre opptatt med å pakke ut alt rote vi har drasset med oss på ferie. Og det er helt fantastisk hvor mye vi faktisk har klart å presse på plass i en campingvogn...(Kan legge ut noen bilder når jeg finner ledningen som trengs for å overføre dem, men den er tydeligvis borte i alt rote!) 

 

Her finner du nettsiden til JMWebDesign og her finner du facebooksiden.

 

Tenkte jeg også skulle ha en spørsmålsrunde, som tydeligvis er obligatorisk på blogg.no ;) Så har du noe du vil spørre om, skriv det her eller send meg en mail, så svarer jeg på alt iløpet av uken. (Om jeg finner laderen til MACen da...) Og siden det er tvilsomt at jeg blir å gjøre dette igjen, har du nå en gylden mulighet. 

 

Ha en strålende lørdagskveld :D 

 

Først tilvenning til kulden, så kjøre hjem.

Siden vi var litt bekymret for værsyken, måtte vi kjøre hjem i små runder. Litt slik som når du skal på et veldig, veldig høyt fjell. Etter tre uker med sol og varme, sier det seg selv at kroppen kan bli litt satt ut av kulden. Og til dem som ikke vet at jeg holder til i Nord-Norge, så er det grunnen. Vår sommer består av regn, iskald vind og maks 15grader. Om vi er så heldig å få noe annet vær, er det rett og slett flaks eller hallusinasjon. Og det er ikke helt umulig at det skulle finne på å snø, noe som forøvrig har hendt i høyden ifølge de lokale avisene. (Nysnø i fjellet, brrrr....) Men nå er vi altså tatt et steg av gangen og blitt vant til kulden igjen, noe som merkes på haugen av skittenklær som vokser. Så da kan vi ta den siste biten av veien hjem, så i kveld vil jeg med andre ord endelig kunne dusje i min egen dusj, og kunne drite uten å være redd for å sette meg fast i det lille doet i campingvognen. Jeg vil også få muligheten til å sende ungene på rommet om de er ulydige, selv om jeg aldri bruker å gjøre det. (Men jeg har altså muligheten!) 

 

Når vi har fått kommet oss til ro etter den lange reisen, og jeg har fått pakket ut alt rote vi egentlig ikke trengte skal jeg skrive vurdering av campingplassene vi har vært innom, etter ønske fra flere av mine lesere. Og siden vi har en hel uke med barnefri, regner jeg med at jeg skal få god tid til dette, såfremst jeg ikke blir å sove alle dagene. For selv om vi har hatt ferie, betyr det ikke at våre hverdagsproblemer ble borte. Men nå er altså campingferien over, og vi sitter igjen med en god følelse. Og jeg tror at guttene har samlet mange fantastiske sommerminner de vil huske når de blir eldre. 

 

Neste uke skal vi bruke den siste ferieuken til å sove, ettersom begge guttene skal bort. Minstemann har avlastning hos besteforeldrene og eldstemann skal til pappaen sin. Og det ser jeg faktisk frem til nå, for det er ikke bare enkelt å bo i tre uker i en liten campingvogn, spesielt ikke med en liten gutt som ikke alltid har det så godt. Men det er helt utrolig hva vi kan bli vant med, så det har gått mye bedre enn forventet. 

 

Så med andre ord ser vi frem til neste sommer, og gleder oss til nye sommeruker på camping. Sol, varme, strand og gnagsår på føttene etter varme dager i fornøyelsesparker og på shoppingtur. 

 


(Vet ikke helt hvorfor det grå felte kom på bildet, men tipper at det må være fordi jeg viste for mye hud. Er jo tross alt en voksen dame?!! og da må jeg vise meg frem som et forbilde. Eller så er det for min bedre halvdel sin skyld, tror han sliter litt når jeg går rundt å frister i min ganske minimale bikini, han bruker jo bare å se meg i vinterklær til vanlig...)

 

PS. Om du har noen spørsmål eller ønsker for nye innlegg, fyr løs! (Eller foresten, skriv det ned her eller send meg en mail!)

Æsj så tynn hun er!

«Se på henne, æsj så tynn hun er, det er jo ekkelt! Og det kan jo umulig være normalt» 

 

Hva er det som egentlig plager folk når de kan stå å si slikt om meg? Vi var på handletur og jeg pakket varene når jeg overhørte en mor og en datter si dette. De sto rett ved siden av meg, og det var tydeligvis meningen at jeg skulle høre hva de sa. 

 

Jeg hadde mest lyst til å glefse at det var faen ikke normalt å være så feit som dem, og at de luktet værre en dotanken i campingvogn. At de kunne prøve å kjøpe klær i rett size så ikke hele verden så valkene deres og at de helst skulle tapet igjen munnen så de ikke kunne spy ut negative ting til andre. Men siden mamma har gitt meg en god oppdragelse valgte jeg å ikke si dette, jeg holdt munn og gjorde meg ferdig. For vanligvis har jeg ingen ting imot noen, men så fort noen sleger drit får jeg disse tankene. Selv om jeg ikke mener dem egentlig.

 

Innerst inne føler jeg med dem, for det kan ikke være lett å veie så mye som dem. Jeg må kanskje skrive at dette var damer som var dobbelt så store som min samboer, og han er ikke en liten mann, overhode ikke. Og de luktet faktisk ekstremt vondt, så vondt at treåringen holdt seg for nesten og ropte æsj når vi var på vei ut av butikken. (Til tross for at vi prøver å unngå at de gjør slike ting, for jeg liker ikke mobbing.) 

 

Jeg tror at disse damene var sjalu, sjalu på kroppen min og mitt tilsynelatende perfekte liv. Jeg sto der med mann og barn, og det er lett å se at vi er glade i hverandre. Og jeg håper at de kan få det bedre med seg selv etter hvert, for når du må kritisere andre for å føle deg bra, betyr det som regel at selvbilde ditt er veldig lavt. 

 

Hvorfor må det være så vanskelig å godta at alle er ulike, at mennesker er fine på sin måte og at alle fortjener respekt? Det er ingen størrelse som er den rette, og alle må få lov å gå i fred uten at noen skal rakke ned på dem, og da snakker jeg både for dem som er store og dem som er små. 

 


 

Har du noen stygge tanker om andre, vær så snill å ha så mye respekt at du holder dem inne i deg selv. 

 


Heklet badedrakt.

Så var det morgen igjen, etter alt for lite søvn. Det kjennes godt at vi har vært borte noen uker, og kroppen er sliten. Men det er helt klart verd det når jeg tenker på gleden ungene har, og ikke minst vi selv. Men det skal bli godt å komme hjem å få litt avlastning. Heldigvis har vi sovet mer enn vi vanligvis bruker, ellers ville dette blitt en veldg sltsom ferie for alle. I dag skal vi nyte siste dagen her i Enköping, dra på en liten shoppingtur og gå på stranden å bade om det blir litt varmere. 

La ut et innlegg på den andre bloggen min i går om dere vil se, har heklet en liten dukkebadedrakt og en ny dukkekjole.  Trykk her så kommer du til flere bilder. 



Ha en fin dag.

Ferie, barn og alkohol.

For noen år siden opplevde jeg noe som gjorde at jeg måtte reagere, ta ansvar og varsle om omsorgssvikt. 

 

Vi var på ferie i nordsverige, og lå som vanlig på en campingplass med vogn. I nabohytten bodde det to jenter med til sammen 5barn. Barna fikk stort sett gjøre som de ville, og hadde ingen rammer eller rutiner rundt seg. Noe som i seg selv er kritikverdig, for barn trenger grenser. Det eneste jeg så disse kvinnene drikke var alkohol, og hver eneste kveld ble de synlig beruset. Barna sprang rundt dem, og jeg tør ikke tenke på hva dette gjorde med det. Når barna etter hvert gikk inn i hytten, gikk mødrene på puben som lå inne på campingområdet, men fortsatt var langt unna hytten. Og de kom ikke tilbake før langt på natt, noe som var lett å høre siden lydnivået deres vekket alle i hele området. På morgenen etter så vi barna springe ute alene, der den minste var rundt 2år etter størrelsen. 

 

Jeg kunne ikke sitte å se på dette, for i mine øyne var det grov omsorgssvikt. Så jeg varslet om det, men sitter den dag i dag og lurer på hvordan disse barna har det. Hvordan kan foreldre få seg til å gjøre slikt mot sine barn? 

 

Mine barn skal aldri få oppleve dette, de skal alltid ha ansvarlige voksene sammen med seg, og jeg har tatt et valg på at jeg ikke drikker alkohol så lenge de er sammen med oss. 

 

Det betyr ikke at jeg ikke synes det er greit at andre tar 1-2 glass vin etter at barna har lagt seg, for det er greit. Men med det samme denne grensen overstiges blir det feil, og vet du at du ikke klarer stoppe må du la være. Ikke for din egen del, men for barna som må leve i usikkerheten alkohol gir dem. Barn blir utrygge, redde og sitter igjen med vonde følelser når de opplever at den person som skal gi dem trygghet svikter. For med det samme du blir beruser er du ikke i stand til å ta vare på barn. 

 

Dette er en oppfordring til alle som ser slike tilfeller, vær så snill å varsle mydigheten om dette. For alle barn fortjener å vokse opp i et trygt miljø, og vi som medmennesker har ansvar å si ifra. 

 

Velger å legge disse ordene som er skevet som en kommentar på dette innlegget, for de forklarer så godt at det ikke bare er den kvelden det drikkes problemet er, men også resten av livet. 


" For oss som står utenfor så virke det mye verre enn det faktisk e for de ungan. For dem e detta normalt og det eneste dem kjenne til. Når dem blir voksen sjøl vil dem oppleve ettervirkningen av ensomhet, mangel på tillit og redsel for folk som drikk. Dem vil mest sannsynlig bli veldig selvstendig å ta vare på sæ sjøl best, men baksida e at del ikke slipp andre inn. Nåkka å tenke på om man bruke barna sine som festarbuddies."

 



Del gjerne dette innlegget videre, for jeg håper at flest mulig tenker over hva alkohol gjør med barn. Det er alt for mange som ikke tar ansvar når det er på ferie, og svikter barna sine. Når de egentlig skal gi dem gode minner, gir de dem heller dårlige. 

I dag fikk guttene lov å bråke.

I dag fikk ungene lov å gå ut av campingvognen tidlig, så de kunne krangle litt så naboene våknet. Kanskje ikke så moralsk riktig, men når naboene bestemte seg for å være nattevåkere med lydnivå som overstiger anbefalt nivå, var det på tide at de sto opp litt tidlig. Og det fine med ungene mine er at om jeg ber dem bråke litt ekstra så kan du være helt sikker på at de gjør det. De er dyktige på lyd, og etter bare en liten stund ble det liv i de svenske vognene. 

 

Jeg er glad vi kan gi guttene en god ferie, der deres behov blir satt foran våre. For selv om vi er borte, har vi samme rutiner som hjemme. Ungene får være litt lenger våken, men før klokken ni skal de sove. Desverre var klokken lagt over det når de fikk sove i går, siden det ble ropt utenfor. Og jeg fikk vondt i hjerte når jeg så de små barna som fikk springe rundt i 23tiden på kvelden, mens foreldrene var mer opptatt av egene behov. Det er helt greit at voksene er sosiale med andre, men det skal ikke gå utover barna. Det er ikke greit å la barna være våken halve natten for at du skal sitte å nyte øl eller vin, overhode ikke. 

 

Hva tenker du om dette? Er det bare jeg som er «streng» eller er du enig i at barn trenger rutiner også når de er på ferie? 

 


Fornøyde gutter på ferie :) 

Bilder av enda en fornøyelsespark.

Så bestemte vi oss for at en kjøretur til Stockholm måtte prøves, til tross for alle advarsler om at bilistene der var ekstreme. Men nå har det seg slik at enten er de ekstreme og vi enda værre, eller så er det bare oppskryt at det skal være så krevende å kjøre der. Veiene var fantastiske med den luksusen at alt var skiltet, ikke som i Tromsø der du kjører på kjentskap en del plasser. Men av en eller annen grunn besto halvparten av de som kjørte av "nølere", som ikke klarte å få gassen i bånd når de skulle kjøre på grønn. OG av alle ting stoppet de for å sjekke om det var grønt, før de kjørte videre. Ekstremt irriterende for oss. Ikke hadde vi med oss gps heller, men det var godt skiltet så vi fant fort frem. Parkering kan være krevnde, men ikke vanskligere enn lørdags formiddag i Tromsø. Så etter noen runder fant vi ledig parkering. Dyrt var det også, men det er vi også kjent med fra før. (Prisene er ikke så mye bedre i Tromsø...) Vi fikk også vite at vi ikke måtte betale bompenger, siden vi er utlendinger! (Og om vi hadde måtte betale ville det blitt maks 60kr.)


Ikke noe å si på skilting og veifelt. Og så lenge vi fulgte med på skilting gikk det supert å kjøre til målet. 

Når vi kom frem holdt jeg på å dø av sult, så vi valgte det første spisestedet vi fant. (Inne i fornøyelsesparken GrönaLund.) Maten var det ingen ting å klage på, og jeg ble straks i bedre humør når blodsukkeret ble stabilt. 

Utsikten fra parken, det var sol og ekstremt varmt. Så egentlig skulle vi vært der en annen dag, holdt på å smelte i varmen. Er jo ikke vant til slikt. 

En av karusellene, så veldig gøy ut. Men når det er to små gutter med så må slike stå for seg selv, vi holdt oss heller til de mindre og søtere.

Jeg var i veldig godt humør, helt sant! Minstemann var nøye og sjekket at belte var riktig. "Mamma, PASS dæ nu!"

Dumbokarusellen, gikk faktisk fort til å være en barnekarusell. Flaks at jeg ikke blir dårlig, ettersom jeg sikkert tok tusen runder iløpet av de fem timene vi var der...

Fant også huset til en av de kjente figurene vi leser om regelmessig, helst 3-4ganger på samme dag. Så det var stor stas for guttene. 

Minstemann inspiserer huset til Gubben og Findus. Han kunne fortelle at sko ikke hørte hjemme der, og at det var rotet. 

De fant også en litt mer morderne sak inne i huset, og det var jo ikke noe sjokk at de samlet seg rundt den. Tror det var et spill av et eller annet slag. 

Klesvasken til gubben, minner meg på at jeg må legge ut et innlegg om tidenes beste vaskerom på en campingplass. Hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve en slik standar!

Kunne virkelig tenkt meg den komoden, men siden den var limt fast i gulvet og veggen kunne jeg ikke gjemme den i bukselommen på vei ut. Desverre...

Ski på nattbordet, sån i tilfelle du vil lufte det litt på vinteren. 

Og det er jo helt normalt å ha en høne på hattehyllen, i alle fall hos alle som har barn. (Du kan også bytte bort ordet høne med kanin, hest, ku osv, unger klarer de meste!)

Den kunne jeg også tenkt meg, samt tapeten på veggen. Men samme problem som med den blå, det var limt fast. (Også alle bildene, eldstemann sjekket flere ganger for å være sikker!)

Et kjøkken etter barnefamiliers standar, ingen ting på rett plass.

Det var faktisk så varmt at den enorme blyanten smeltet, helt sant! 

Mulig noen har vært veldig trøtt på morgenen, ettersom tannbørsten har fått selskap og er havnet på kjøkkene. Kjente meg ganske mye igjen, så trivdes godt i dette huset!


Musehus, minstemann syntes vi kunne lage dette hjemme. Jeg er ikke helt enig!

Lille meg i en tekopp. Ikke så lett å ta bilder av noen som spinner i ring, men må bare skryte av min bedre halvdel som faktisk fikk veldig mange gode bilder av oss!

Og når vi er på tur må jeg helt klart være turist, selv når vi sitter i bilen! Og vi er i sverige, til tross for nabobilens reg.nr. 

Og til slutt et bilde av, ehm ikke helt sikker egentlig. 

Det har vært en strålende dag, sol og varme, fornøyde unger og glade foreldre som har gitt ungene sin et fantastisk ferieminne. 

Hårklipp

Jeg har fått utdelt dobbelt så mye hår på hode som de fleste får, og kan love deg at det er varmt på sommeren. Så etter flere dager med godt nordnorsk språk hver gang jeg prøvde å sette det opp, tok jeg turen til frisør. Hun som klippet med var veldig dyktig og jeg ble sååå fornøyd med resultatet.

Kan ikke skryte på meg egenskapen med å ta bilder i speil, men du skjønner tegningen. Frisør, salong, hår, saks osv. Ekte luksustid uten mann og barn, for første gang på et par uker. Og misforstå meg ikke, jeg er glad i dem altså...

Håret ramlet ned, og jeg er helt sikker på at hode ble lettere å bære! For det var enorme mengder som ble klippet av, ca halvparten av det jeg hadde før vi startet. Rett og slett hærlig, for det er bra mange år siden jeg har hatt det så kort.

Og det ferdige resultatet:) Gleder meg til neste hårvask siden det vil være så mye enklere enn det har vært. Prisen var heller ikke noe å klage på, 430 for ny frisyre her i sverige.

Hva synes du?
Og jeg tåler ærlige meninger, ikke noe innpakking om du ikke liker det...:)

Kjære NAV...

Grå skyer og regn, et vær som passer humøret når jeg tar fatt på klagen min til NAV. Et avslag som burde vær helt unødvendig, som er begrunnet på en måte som gjør at NAV tilsynelatende ikke følger loven. Om de ikke følger en egen lov og ikke den offentlige folketrygdloven. 

 

Ifølge lovverket skal slike som oss ha rett på hjelp fordi vår hverdag er så krevende at vi trenger hjelp. Den sier at vi skal få økonomisk støtte, en del av det velferden Norge så pent skryter av, og som vi betaler inn skatt for å ha. 

 

Vi har en syk gutt, et lite barn som krever mye mer en du forventer, vi har utgifter vi ikke vanligvis ville trengt. Vi er slitene og har en hverdag som er så tyngende at vi har behov for avlastning. Vi skal egentlig være et skoleeksempel på mennesker som har behov og rett på hjelp, uten at det skal være vanskelig og nesten umulig å få denne hjelpen. 

 

Søknaden på grunn og hjelpestønad jeg skrev var god, den ga et detaljert bilde av hverdagen vår, men erklæring fra både lege og sosionom om at det jeg skrev var sant, og en oppfordring om at vi burde får denne støtten. 

 

I avslaget sto det at vi ikke hadde en diagnose, og siden barnet var under utredning ble søknaden vår avvist. Men nå har det seg slik at det ikke er sikkert vi noen gang vil få en diagnose, noe som også er opplyst om i papirene vi sendte inn, det sto også at dette var en varig tilstand, som hadde vært fra fødsel. Og alle de tingene som det sto at vi manglet av dokumentasjon, er nøye dokumentert i papirene vi sendte inn. De skrev at vi ikke hadde levert inn dokumentasjon fra spesialist, men den legeerklæringen vi leverte er jo skrevet av en spesialist, en overlege ved et norsk sykehus. 

 

Men i loven står det INGEN ting om at du må ha en diagnose for å få denne støtten, der står det ettertykkelig at skade, lyte eller sykdom kan gi rett til stønad. Med andre ord har saksbehandleren vår gitt oss et avslag på feil grunnlag, enten fordi denne person faktisk ikke har lest papirene eller fordi den har alt for lite kunnskap for å sitte i sin posisjon. Og begge deler bekymrer meg, for om det er slik andre også blir behandlet er det mange der ute som ikke få hjelp. 

 

Jeg vil også skrive en formell klage å sende til nav, etter at vi er ferdig med det krevende arbeide å skrive en klage på vedtaket vi fikk. Og tid er desverre ikke noe vi har mye av. 

 

Så istendefor å kunne nyte sommerferien med barnet som krever mye, må jeg bruke tiden på å bekymre meg og skrive nye idiotiske papirer til et kontor som gjør alt for å ikke hjelpe oss. For slik jeg føler det nå, motarbeider de oss, stjeler tid og krefter. 

 

Jeg håper at vi er et engangstilfelle, men desverre sier ryktene noe annet. Og det virker nesten som om de sender ut et automatisk avslag til alle de som søker, uansett hvor god grunn og hvor nøye dokumentert behovet er. 

 

Så tusen takk NAV, for at dere gjør den etterlengtet ferien vår dårlig. For at dere gir oss enda en bekymring vi ikke trenger og for at dere gir falsk håp til folket! For jeg kan faktisk ikke legge bort det faktum at vi fikk dette avslaget noen dager før vi dro på ferie, og det ligger hele tiden i bakhode og bekymrer meg. For vi trenger virkelig denne støtten, vi har ikke søkt fordi vi synes det er morsomt, overhode ikke... 

 




Mygg!

En ting jeg ikke liker med sommeren er mygg, millinoer av mygg som er ute etter blodet mitt. Og til tross for tiltak som myggstopp av ulike slag klarer de fortsatt å stikke meg. 

 

I går klarte en av småjævlene å stikke meg på stortåen, en ekstremt irriterende plass spør du meg. Når du har sko på klør det helt forjævlig, og ikke snakk om at ungene tar seg tid til å stoppe for at du skal lindre kløen. 

 

Og selvfølgelig klør det mest når du skal sove, og med det samme du gir etter og klør så det freser hudrester rundt, klør det mer. Og det blir heller ikke lettere når du har en 3åring delvis liggenede over hode og armene dine, og ikke kan tilfredsstille klølysten. 




Flaks at de får som fortjent...

En dag på stranden, to versjoner

 

Versjon 1. Den romantiske. 

 

Det er sol og varmt, med en mild bris i luften. Det er på tide med en tur på stranden, en rolig og avslappet dag med mye familiehygge. Hva kan vel være mer perfekt enn dette? 

 

Det er god tid til egensysler som håndarbeid, mens barna fornøyd leker rolig i vannkanten. Du har all verdens med tid til å konsentrere deg, og det er ingen mas om is eller brus. 

 

 

 

Du kan ligge rett ut og se opp i luften, mannen passer barna og du kan nyte sommerdagen  fult ut. Ingen som maser og alle er fornøyde. 

 

 

 

Og det er helt klart ingen sand på strandteppet...


  

 

Og de lekre bena får kose seg i varmen og få en gyllenbrun farge, som passer helt perfekt til alle de nye parene med sko! 

 

 

 

Versjon 2. Den ikke fult så romantiske. 

 

Det er sol og varmt, men du holder på å blåse bort. Barna har maset i timesvis og du har endelig klart å rote sammen det dere trenger til en tur på stranden. Både barna og div inventar i campingvognen er smurt inn med solkrem. 

 

Du kunne tenke deg til å hekle litt, men desverre må et alt for stort badedyr blåses opp før minstemann på 3 bryter ut i et sinneutbrudd du ikke vil overleve. 

 

 

Bena får ikke plass på teppe, og du kunne strengt tatt bare klare deg uten ettersom det meste av stranden ligger oppå, ikke under.

 

Og for hver gang du prøver å børste det bort, kommer en våt sandmann springende og drysser på en ny dose. Og det er ikke snakk om at bena får hvile, til tross for to stykk gangsår oppå hver stortå! (Ikke alle sko er like perfekte å gå i, selv om de ser bra ut!) 

 

 

Istedenfor å ligge å se opp i himmelen å få sol på hele kroppen sitter du å våker over barna, som tilsynelatende leker fint for alle rundt dere. (I alle fall alle som ikke forstår norsk og hørere hvor mye de faktisk diskuterer!) Så etter x antall runder finner du ut at det beste er å stå ved siden av dem. De springer frem og tilbake, så du får en trening som er tusen ganger mer effektiv enn på et treningssenter. 

 

 

Etter noen lange timer blir endelig barna sultene, og du får den perfekte unnskyldning til å drasse dem opp fra vannkanten uten at det ser ut som barnemishandling. 

 

Siden jeg når har to valg, velger jeg å huske strandturen som versjon 1. Så prøver jeg heller å fortrenge at det var versjon 2 som var virkeligheten. Det har vært en strålende dag med sol og fornøyde unger, og ganske uthvilte foreldre. 

 



















Hihi, kyllingrumpehull!

Av erfaring burde jeg vite at hvis barna er enige om morgenen må det være noe muffins på gang. Men til en forandring trodde/ønsket jeg at de skulle være venner og var veldig fornøyd når jeg hørte 7åringen lese til lillebror på 3år. Veldig fornøyd over egen innsats når det gjelder oppdragelse. 

 

Jeg småslummet videre, fordelen med å bo i en campingvogn. Og tenkte at dette var en idylisk og nesten romantisk morgen, for vanligvis er jeg mer megler enn mamma. 

 

«Hihi, kyllingrumpehull!» 

 

Jeg får opp øynene og lytter videre, hva er de de leser? 

 

«Skal jeg finne den nakene damen til deg lillebror?»

«Jaaaa, naken dame!!»

 

Det går opp for meg at det ikke er de søte barnebøkerne de leser. De har funnet frem til mammas lesestoff, altså FHM. Ikke helt beregnet for barn vil jeg tro, og jeg lurer på hvordan jeg skal lure fra dem bladet uten sure miner. For jeg er ganske sikker på at dette bladet ikke egner seg for barn.

 

Men på en annen måte fikk jeg vel bekreftet at jeg en dag kommer til å bli bestemor, for så opptatt av nakene damer som de tilsynelatende er må det gå den veien.

 

(Og ja jeg leser blader med halvnakene damer, og har heller ingen problemer med det! Nakenhet er helt naturlig i min verden, og det er stort sett alt det andre i bladet som fanger interessen min. Småfrekk lesing, og masse unødvenig informasjon, blandet med litt morsome fakta!)

 


(Bilde er hentet frea google!)

Nye naboer, ikke like gøy bestandig.

I dag fikk vi oss nye naboer, noe som er like spennende hver gang. For jeg skal innrømme at jeg er veldig nysjerig på alle dem som holder til rundt oss, en egenskap du nesten må ha når du bor på campingplass. 

 

Om du ikke har vært på en slik plass før, skal jeg komme med en liten forklaring på noen regler du må følge før jeg kommer til poenget mitt. 

 

En campingplassen er det oppmålt tomtegresen og regler for hvordan du skal ha vognen/bobilen stående. På denne plassen skal du stå minst 1meter inn på plassen, og draget (fronten, eller der du fester bilen om du vil) mot veien, bilen skal stå foran vognen, og det skal da være god plass til fortelt/ markiser. (De tingene vi fester utpå slik at vi skal få noen ekstra meter til alt rotet vårt!) Grunnen er blandt annet brannsikkerhet, ettersom du har et stort problem om det blir brann. (Gass + ild = PANG!) Du skal også respektere andres privatliv og holde støynivået nede. (Noe som ALDRI følges.) 

 

Men nå har det seg altså slik at våre nye naboer ikke forstår disse reglene, til tross for at de er skrevet på eget språk. 

 

De har valgt å plasere vognen sin nesten helt inn i teltet vårt, og ville helt sikkert puttet den inn om det var teknisk mulig uten å kjøre ned hele skiten. Så vi kan bare glemme å sitte utenfor vognen vår å sole oss, og vi får desverre svært god innsikt i hva de velger å skylle ned i vasken! (For når du er på campingplass må dette samles opp å tømmes på bestemt plass...) 

 



Og de går HELE tiden over vår plass, og studerer veldig nøye hva vi holder på med! (Og da snakker vi helt inntil teltplassen og vognen vår, ikke litt på avstand!) Ekstremt irriterende siden minstemann har funnet ut at det er veldig morsomt å blotte mamma når hun har begge armene fulle og ikke kan holde fast i buksen. Greit at jeg er ganske konfortabel i lite klær, men det er enkelte kroppsdeler jeg liker å ha for meg selv! 

 

Men ellers har dagen vært som normalt, om du ser bortifra at det er sol og nesten litt for varmt. Og det er vel også grunnen til lite blogging fra min side, for jeg må desverre springe etter to veldig aktive gutter hele dagen...(Og de springer aldri samme vei!)

Burger, bading, hekling og biler.

Da er en ny dag over, og jeg har garantert fått litt etterlengtet brunfarge på kroppen. (Og da snakker jeg ikke om sand og flekker som jeg vanligvis er dekket med!) Vi har vært ute hele dagen, og det var to slitene gutter som sovnet etter noen få «mamma, jeg må tisse og mamma jeg er tørst!» Ikke dårlig til at de skal sove i samme rom som oss, og har tusenvis av grunner til at de ikke får sove. (Det er for lyst, det er for mørkt, det bråker osv!) 

 

Dagen startet med en aldri så liten tur på en caravanbutikk så vi fikk kjøpt inn noen nødvendige deler til campingvogna mi, så tok vi lunsj på MAX, som har verdens beste kyllingburger og løkringer. Jeg håper virkelig at maten fester seg på rumpa å lårene, ettersom jeg trykket i meg en enorm mengde mat bare fordi jeg synes det var nydelig. 

 

Så var det tid for bading, og blåsing av badedyr. Og jeg fikk konstantert at lungene mine ikke er så gode som før i tiden...(Guttene valgte selvfølgelig de største badelekene de fant, å snille foreldre som vi er sa vi at det var greit. Uten å tenke konsekvens!) Vi var mange timer på stranden, som hører til et svært vann, og hadde det kjempefint. 

 


(Badelekene var så store at mann og barn ble små i forhold til dem...)

 

Etter dette måtte vi dra å se på tusenvis av råtøffe gamle biler, og noen nye. (Skal se om jeg ikke legger bilde ut av noen av dem etter hvert, må bare finne ut hvordan jeg fjerner hoder og nummerskilt!) Det er tydeligvis et av de største treffene for slike biler, og jeg må si meg veldig fornøyd med at vi fikk oppleve dette. 

 

Jeg har også funnet tilbake til lysten å hekle, og har laget denne dukkekjolen. Koselig å kunne sitte med litt håndarbeid før leggetid. Har lagt ut et innlegg om dette på håndarbeidsbloggen min om du ønsker å se flere bilder. 

 


(En smakebit av den kjolen, trykk på bilde og du får se flere!) 

Helvette og rumpeblotting!

Vi kjørte oss litt lenger sør i dag, og gledet oss stort over hvor langt vi er kommet på reisen vår og hvor flinke guttene faktisk har vært. (Tenker som så at det er lov å ha på «filter» briller når vi har ferie!) Guttene satt rimelig fornøyde i baksete, og jeg ante fred og ingen fare. 

 

«Hevvettte, hevvette, HEVVETE!» 

Minstemann har utvidet ordforådet sitt etter at faren var litt uheldig å miste noen gloser i hans nervær i går. Han fungerer som en kopimaskin nå om dagen, og alt vi gjør og sir skal han også gjøre. 

 

Jeg prøvde i det lengste å ignorere order, men storebror på 7 syntes det var hysterisk morsomt, så minstemann fikk blod på tann og fant frem noen flere ord. «Hevvete bil, hevvette vei, osv» og storebror flirte enda mer. 

 

Så jeg må vel bare innse at dette er et ord som kommer til å bli flittig brukt en tid framover, helt til vi på nytt er uheldig og kommer med nye fy-ord. 

 

Dagens andre lærdom var på et kjøpesenter fult av folk. Det hadde seg nemlig slik at jeg hadde lyst å gå i joggebukse i dag, som var ganske så løs i livet. Midt under handleturen finner minstemann ut at han skal bruke mamma som klatrestativ, og plutselig står jeg der med buksen rundt anklene. 

 

Jeg hadde mest lyst å gjemme meg under gulvflisene eller forsvinne i løse luften. Selv de som ikke så vår vei fikk dette med seg, for storebror fant ut at han skulle rope «Mamma, han bror dro ned buksen din å nå er du naken!Hahaha!»

 

Handleturen ble avsluttet ganske fort, og jeg kommer heretter til å bruke bukser som sitter fast når jeg skal være i offentlighet sammen med ungene mine! Jeg skal kjøpe inn «sov i ro» å bruke i ørene på minstemann, samt tape som kan brukes på munnen til eldstemann. (Og ja, nå var jeg ironisk...) 

 


(Mulig denne prøvde å putte hode i bakken, kanskje jeg kan få noen tips!)

Litt mer skryting over gjesteinnlegg hos zalando.no

Dette er et innlegg jeg har skrevet på bestilling fra zalando.no, de har funnet frem til bloggen min og syntes at skrivingen min passet for dem. Genialt, jeg bare elsker å få slike tilbakemeldinger. (Og utfrodringer siden jeg med andre ord skal skrive noe om en bestemt sak!) Og hvem vil ikke gjesteblogge for en nettside med et enormt utvalg sko?

 


 

«Jeg har lenge fundert på hvordan det kan ha seg at jeg av og til ser mødre med barn som har usedvanlige tøffe klær, som virker både praktiske og svært brukbare i en vanlig hverdag. Konklusjon min ble at dette var damer med mye penger og barnevakt i hopetall, de hadde all verdens tid og trengte helt sikkert ikke å jobbe. Selvfølgelig ble jeg «litt» småsjalu, og hadde mest lyst til å rope stygge ord til dem. Men siden min mamma oppdro meg til å bli en voksen dame, valgte jeg å heller heve et øyebryn når jeg så at barna hadde noen flekker på buksene, noe som mine på mirakuløst vis ikke hadde. 

Så kom dagen når treåringen i huset fant ut at han ikke kunne bruke buksene som hadde gått i arv fra storebror, de var nemlig stygge sa han. Ingen ting annet en sjørøverbukser ville fungere! Og når jeg så godt etter oppdaget jeg at det igjen var tid for fornying av garderoben, klærne hadde igjen krympet i klesskapet! Desverre var det bare 6mnd siden sist, og jeg husket enda svært godt hva det ville si å ta med to barn på shopping.

Så det er katastrofe, for det siste en mamma vil gjøre er å ta med seg to svært motvillige gutter på shopping. De hater alt som heter klesbutikker og du kan være helt sikker på at minstemann på tre vil kaste seg ned på gulvet før du går inn, og hyle hjelp i håp om at noen skal gripe inn og redde han fra denne usedvanlig fæle sjebnen. Og når du endelig kommer deg inn i butikken skal du klare å passe på ungene som helst ville springe rundt og gjemme seg mellom store stativer med klær, selv om du har poengtert at det kommer overhode ikke på tale. (Og desverre er det begrenset mulighet for å ha dem i bånd, det kan i værste fall føre til større problemer en du kan ane...) Om du er så heldig å finne noen klær i passe størrelse må du til kassen, og det vil uten unntak være mange som står i kø foran deg, som misliker unger som dulter borti dem og har et støynivå som kan skade enhver hørsel. Og når det endelig blir din tur må du slippe hånden til barna, og da er løpet kjørt. Ungene forsvinner i hver sin retning og du må springe etter for å unngå den pinlige situasjon som nå kan oppstå. «Vil Yvonne komme til resepsjon, vi står her med lille sjørøver?!! som savner mammaen sin!» En opplevelse som kan få selv den tøffeste mamma til å synke ned i bakken! 

 



Resten av teksten finner du på zalando.no

 

Jeg bør kanskje legge til at jeg faktisk bruker å handle klær på nett til meg og guttene, så det var ikke så vanskelig å finne noen ord å skrive ned. Håper jeg får denne muligheten flere gang.

 

Om du ikke har lest det andre innlegget om samme tema og har lyst til det, finner du det her: gjesteblogg om mammaklær

Vurdering av vaskerom.

Så var det på tide å teste ut campingplassen sitt vaskerom. Og siden jeg regner med du vil høre alt om det skal du få en flott omvisning hos meg. Alltid like spennende hva som møter deg...

Det var en vaskemaskin der, heldigvis. Hadde vært litt småkjipt å betale 100kr for to timer med håndvask! Den krevde at jeg hadde med eget vaskepulver, som jeg selvfølgelig ikke var lur nok å ta med på ferie...

Den oppga tid for hvor lenge den skulle vaske, men det siste minutte var faktisk ganske langt! Ganske nøyqktig 16min om du skulle lure, så det kan være greit å beregne god tid.

Om du kan lese svensk kan du følge instruksjon som henger på veggen, så unngår du dumme situasjoner som kokt ull osv.

Tørketrommel var også et innslag, veldig praktisk med tanke på den ikke eksisterende tørkeplassen jeg har i vogna. Og den gjorde jobben sin veldig bra!

Om du skulle være så lite praktisk anlagt at du må vaske noe for hånd finnes det en vask til det også. Men du må sikkert bruke litt tid på å få den så ren at den kan brukes til dette.

De har også skjønt at det mest er barnefamilier som vasker klær, og at det havner flere kilo sand på gulvet når vi tømmer lommer og brettekanter. Godt gjort, for dette er ikke en selvfølge!

Og om du er av typen som gidder å stryke klær har du muligheten til det også, såfremst du har med deg strykejern.

Det var også en låst dør der. Lurer veldig på hva som er innenfor den!

Men alt i alt må jeg si meg fornøyd med vaskerommet, jeg har opplevd plasser der jeg like greit kunne vasket klærne i do!

En dag i dyreparken! (Bilder)

Det har vært en strålende dag for voksene og barn i dyreparken, i alle fall det meste av tiden. Minstemann ble desverre dårlig mot slutten av besøket, og hadde veldig vondt. Så det ble masse gråt og frustrasjon. Noe som resulterte i at en rekke forundrede svensker som enten lurte på om vi mishandlet gutten vår, eller om vi dullet han bort. Men vi er egentlig vant til alle blikkene, ettersom det ikke er første gangen. I dag er en av de dagene jeg så gjerne skulle vist hva som feilte han...

 

Men før han ble dårlig hadde vi noen strålende timer med mye moro, og mange nye inntrykk. Så tenker jeg skal dele bildene her, spesielt for bestemor som sitter hjemme i Tromsø. (Som vi også savner veldig masse!) 

 


 

Inngangspartiet til Furuvik, og om du noen gang skulle dra hit å ha kjøpt billetter på forhånd går du helt til venstre der det står sesongkort! (Som vi ikke fant ut før vi hadde stått i kø litt for lenge etter min smak...)


 

Parken reklamere for dens kjendiser! 

 

Sjarmerende type, så ikke helt fornøyd ut med hundrevis av svensker og fire norsker i nærheten.

 

ENDELIG fikk jeg møte disse! Det har jeg gledet meg til lenge, og det var litt spesielt at de var "ute" sammen med oss! 

 

Ekte kjærlighet mellom mor og barn.

 

Enda en mamma med smårampen sin, greit å ta en pause i varmen!

 

Verdens søteste små grisunger, veldig fasinerende å se hvor små de var. 

 

En fuggel! (Dette bilde er til søteste Linda og inneholder en intern sak!) 

 

Fant kuer også, desverre ville den bare vise frem rumpen sin. 

 

Sjekk de her typene, en slum gjeng! 

 

Men kompisen var mer nysgjerrig, og ville heller være litt sammen med oss!

 

En "hopphopp" ifølge min yngste sønn. 

 

"Hm, skal si det var god underholdning i dag. Mange rare småfolk som klistrer nesen mot vinduet ja..."

 

Om jeg ikke tar helt feil skal det være et eller annet dyr på dette bilde også, er bare litt usikker på hva og hvor!

 

Enda en gjeng som bare ville vise meg rumpen...

 

Og så stakk de av...

 

Denne fyren vet å ta livet med ro, det eneste han rørte på den tiden vi sto klistret fast i glasse var hode! (Og vi sto der en god stund, ettersom ungene syntes han var veldig morsom! Nesten litt som bestefar når han ligger på sofaen og ser på TV! )

 

Trehodet sak, aldri sett dem "live" før, bare hørt om dem i bøkene jeg leser til ungene!

 

Enda en fuggel! Men denne forstyrret jeg midt i morgenstellet!

 

"Spring, en norske med kamera!!"

 

De hadde til og med pittesmå dyr! (Mulig at de ikke er en del av programmet, menmen...)

 

På vei inn i eventyrland, kjempegøy for guttene. (Alle tre faktisk!)

 

Litt av borgen vi gikk inn gjennom. Veldig godt laget må jeg si, og en perfekt plass for å ta bilder. Desverre var ikke ungene helt enig så det ble bare noen få bilder der de sprang ut av bilde!

 

En fin liten blomsterknopp som pyntet opp i skogen.

 

En tur inn i jungelen resulterte i dette bildet. 

 

Utsiketen fra eventyrøya. Skal ikke klage på været heller, til tross for litt vind.

 

Guttene mine, sjekket ut et jungeltelt. Jeg holdt meg på god avstand siden jeg ikke ville få håret pyntet med edderkopper og spindelvev.

 

Enda en mann med hus! (Eller dame, ikke vet jeg altså!)

 

Han prøvde virkelig å gjemme seg, flaks at jeg har såpas bra kamera at jeg kunne lure meg til bilde uansett. 

 

Men så kom en av kompisene som likte seg bedre i rampelyset, og det ble noen bra bilder. 

 

Tok en tur i tønner gjennom jungelen, og møtte på denne søte karen som hadde stivnet.

 

Guttene mine, spente på hva som møter dem ute i lyset. 

 

Linda, se en fuggel :D 

 

Fisker hadde de også :)

 

En miniape.

 

Ikke så lett å få gode bilder når jeg sitter i en tønne som spinner i ring og jeg ender med ryggen mot dyrene. 

 

Nå ser vi frem til i morgen når vi skal prøve badeland og flere karuseller :) 

Zzzz....snork!

Iløpet av natten våknet jeg av et bråk uten sidestykke, og som vanlig skulle jeg til å dytte litt i min bedre halvdel for at han skulle slutte med den irriterende snorkingen. 

 

Men så oppdaget jeg at lyden ikke kom fra han, og når jeg endelig fikk hjernen til å fungere klarte jeg å resonere meg frem til at snorkingen kom utenfor campingvognen. 

 

Jeg åpnet vinduet for å sjekke om noen hadde sovnet rett utenfor, men ingen var å se. Lyden kom fra et av teltene som står et godt stykke unna oss.

 

Snorking er ikke et ukjent fenomen for oss, men jeg har aldri hørt noen snorke så høyt at det nesten utløser jordskjelv. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig for et menneske å lage så høy lyd, og jeg er enda mer forundret over at menneske ikke våknet av det selv. 

 

Det er også ekstremt irriterende å våkne om natten når jeg ikke må, spesielt siden minstemann har noen gode netter. Varmen gjør han godt og han er bare våken et par ganger iløpet av natten, og sovner med det samme igjen. Det er så utrolig godt å se at han har det så bra, og kunne leve nesten som alle andre. Han gråter mindre og vi kan gjøre mer. 

 

Siden de har blitt noen runder på kjøpesenter har jeg kjøpt meg enda et par sko, som jeg bare måtte ha. Og siden de var på tilbud kunne jeg ikke si nei til dem, til tross for min bekymring for overlast pga av sko når vi kjører hjem...

 

 

 

Jeg kjøpte også noen kjærlighetsdrops jeg kan gi til kjæresten om han skulle finne på å klage over alle skoene som er slengt over alt i campingvognen. Så skal det vel gå bra å kjøpe enda flere par om jeg får muligheten til det :D 




Tro om kjærlighetspillene hjelper på kranglefanter også?!! 

Zzzz....snork!

Iløpet av natten våknet jeg av et bråk uten sidestykke, og som vanlig skulle jeg til å dytte litt i min bedre halvdel for at han skulle slutte med den irriterende snorkingen. 

 

Men så oppdaget jeg at lyden ikke kom fra han, og når jeg endelig fikk hjernen til å fungere klarte jeg å resonere meg frem til at snorkingen kom utenfor campingvognen. 

 

Jeg åpnet vinduet for å sjekke om noen hadde sovnet rett utenfor, men ingen var å se. Lyden kom fra et av teltene som står et godt stykke unna oss.

 

Snorking er ikke et ukjent fenomen for oss, men jeg har aldri hørt noen snorke så høyt at det nesten utløser jordskjelv. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig for et menneske å lage så høy lyd, og jeg er enda mer forundret over at menneske ikke våknet av det selv. 

 

Det er også ekstremt irriterende å våkne om natten når jeg ikke må, spesielt siden minstemann har noen gode netter. Varmen gjør han godt og han er bare våken et par ganger iløpet av natten, og sovner med det samme igjen. Det er så utrolig godt å se at han har det så bra, og kunne leve nesten som alle andre. Han gråter mindre og vi kan gjøre mer. 

 

Siden de har blitt noen runder på kjøpesenter har jeg kjøpt meg enda et par sko, som jeg bare måtte ha. Og siden de var på tilbud kunne jeg ikke si nei til dem, til tross for min bekymring for overlast pga av sko når vi kjører hjem...

 

 

 

Jeg kjøpte også noen kjærlighetsdrops jeg kan gi til kjæresten om han skulle finne på å klage over alle skoene som er slengt over alt i campingvognen. Så skal det vel gå bra å kjøpe enda flere par om jeg får muligheten til det :D 




Tro om kjærlighetspillene hjelper på kranglefanter også?!! 

Jeg digger nabobarna.



Jeg må bare si som sant er, at jeg digger barna til de som ligger i en campingvogn nær oss. Ikke fordi de er spesielt veloppdragene, det gjør stort sett det motsatte av hva de stakkars foreldrene sier. (Som jeg forøvrig synes veldig synd i!) Men nå har det seg slik at disse barna får mine til å se ut som englebarn, og det til tross for alle små episoder av trass og verdenskriger vi har iløpet av en dag. 

 

  • Minstemann i vår vogn fant ut at han skulle ta med seg en stein inn i campingvognen og tegne på vinduet. Vi fikk noen flotte riper av dette, men klarte å begrense kunstverket til noen streker. Vanligvis ville jeg vært som en tordensky, men ikke i dag. En av guttene i nabovognen tegnet med stein på bilen deres, noe som resulterte i noen heftige striper som du ikke kan unngå å legge merke til. 
  • Størtstegutten min bestemte seg for at det var helt greit å fylle lommene med sand å legge seg i sengen vår, noen jeg fant ut da jeg skulle sove. (Og jeg kan love deg at det ikke er spesielt gøy å sove på småstein!) Men hvem kan bli sur når jeg ser naboen sine barn fylle en bøtte med sand, bære den inn i vognen og komme ut med den tom! 
  • Minstemann hadde ikke lyst å være med på butikken, og kastet seg ned på gulvet å hylte det lille han klarte i ca fem minutter. (Noe som kan virke som en evighet!) Men så hørte jeg en av barna i nabovognen rope «VIL IKKE» for så å skrike sine modige krokodilletårer en hel time etterpå. Og jeg priser meg lykkelig over at det ikke var oss!
  • Størstegutten fikk klar beskjed om at han ikke skulle gå å grise med vann fra «vannstasjonen», men selvfølgelig måtte han jo vaske sparkesykkelen der. Men jeg tenkte som så at det var helt greit, for det var ikke han som noen timer etterpå sto og spylte vann på alle som gikk forbi. (Igjen må jeg bare si at jeg synes virkelig synd i foreldrene!) 

 

Så til tross for noen små utfordinger iløpet av dagen har jeg funnet ut at vi har det ikke så værst, ungene har det gøy og vi klarer tross alt å få slappe litt av når de har sovnet for kvelden. 

 

 

Noen som husker disse lekene fra de var små? Genial sak som holder ungene i sving en god stund! :) 

Kaffelatte i sverige...blææ!

Å kjøpe kaffe i sverige var en nedtur, og jeg fikk akutt hjemlengsel. Som vanlig kjøpte jeg latte med karamell smak, og så frem til å nyte den. Men den smakte dårlig traktererkaffe med sirup. Og da snakker jeg ikke om karamellsmak med den ekte seige sirupen.

Og det hjelper ikke at det var fancy kopp, kaffen var like kjip! Tror bare jeg holder meg unna dette til vi kommer oss hjem igjen, så jeg kan få favoritten min. Hurra for kaffekroken i tromsdalen?

Noen grupper campingmennesker.

Her er noen grupper mennesker som tilbringer så mye som mulig med tid på campingplasser. De lever for hvert besøk de kan ta til sin favorittplass og snakker alltid om campinglivet. 

 

  • Vindskjermcamperne. Dette er folk som tar privatlivet sitt på alvor! De murer inne sin tildelte plass med usedvanlig stor nøyaktighet, ikke en millimeter går til spille. De kjøper gjerne dyre «teltvegger» som et symbol på deres usedvanlige dyktighet på dette punktet. 

 

  • Dansebandteroristene. De har med seg tusenvis av svenske cd-plater for å torturere alle de stakkars menneskene som er så uheldig å være tilstede. Du kan høre «musikken» hele dagen, men i det samme sekundet som du prøver å legge barn eller deg selv, skrur de opp lyden på maks. 

 

  • Nattbråkere, de som sitter ute hele natten og konkurrerer om å flire høyest og rope SKÅL så det slår ut på richters skala. De er gjerne veldig opptatt av hvem av dem som har mest matrielle goder og hvem som er flinkest. Iløpet av natten blir de ofte uvenner og da går latteren over i rop og hyl. Og til slutt irriterende hulking. 

 

  • Vandrerne, mennesker som går rundt og ser inn i andres vogner. Og da snakker jeg ikke om vanlige folk som går å ser på avstand, disse menneskene går nemlig helt inntil de ulike vognene og ser inn. Svært ubehagelig for den som evt måtte ligge på innsiden og plutselig får et sjeggete ansikt klistret i vinduet. 

 

  • Søppelslutrerne. Disse menneskene har tydeligvis vondt i armene sine, for de klarer altså ikke løfte dem for å kaste søppel oppi søppelkassene. Det kan også være at de ikke helt forstår poenget med søppelkasser, til tross for skilt med bruksanvisning og illustrasjon av hvordan du kaster søppel. 

 

  • Fugledamene. Damer som mater alle dyr som kommer i nærheten, og spesielt fugler. Noe som kan føre til dirkete ubehagelige overaskelser om du er så uheldig å sitte i nærheten. For fugler som spiser, driter også...

 

  • Hundefolket. Dette er folk som er spesielt opptatt av dyrene sine, og har klonet dem etter eget utseende. Både lyd og hårprakt ligner, og de behandler dyrene som mennesker. Her er det ikke snakk om vanlig hundehold med andre ord, disse dyrene blir regnet som hellige og får stort sett gjøre som de vil. (OG de plukker aldri opp hundebæsjen...)

 

  • Dronning utepynt. Dette kan være både kvinner og menn, men i hovedsak hokjønn. De pynter opp rundt campingvognen eller bobilen som at de skal stille i tidenes hagekonkurranse. Desverre overdriver de så mye at det gjør vondt i øynene når du ser alle fargene og fasongene som er plasert på en pitteliten gressflekk. 

 

  • Grillkongen. Dette er alltid en mann, og gjerne den bedre halvdelen til dronning utepynt. Han har den største grillen du kan tenke deg, og det er et mysterie hvordan han klarer å frakte den med seg. Han sitter gjerne ved siden av den hele dagen i håp om at noen kommer og kommenterer den. Og er du så uheldig å gjør dette kan jeg love deg at du vil lære ALT som er verd og vite om en grill, og litt til. 

 

  • Skitungene. Noen irriterende krapyl uten antydning til oppdragelse, som hyler ut gloser som selv ikke den mest hardbarka sjømann vil ta i sin munn. De dytter de mindre ungene på lekeplassen og kaster sand på dem og spiller fotball med biler/campingvogner som mål. 

 

  • Den perfekte familien, som tilsynelatende har det helt perfekt. Med perfekt bil, perfekt campingvogn, perfekte barn, perfekt kjærlighet og alt det andre klisset. De smiler hele tiden og snakker hyggelig med absolutt alle som er i nærheten. De stråle ut fantastisk lykke og kan få selv den mest normale familie til å føle seg mislykket. 

 

  • Soleren. Dette er ofte foreldrene til skitungene, og de bruker så mye som mulig med tid i solstolen. De rører så lite som mulig på seg, og jeg tror faktisk ikke de spiser. Det hender at de drikker øl, men bare om noen gir den til dem. 

 

  • Bobilfolket. Disse menneskene er gjerne godt oppe i årene, de har all verdens tid og kjører minst 20km/h under anbefalt fartsgrense. De elsker å stå i veien for andre folk, og stiller seg gjerne på en måte så ingen andre kan kjøre inn/ut av campingplassen før de flytter seg. alt de gjør foregår veldig,veldig sakte. De er heldigvis rolige folk så du ser dem bare når de går inn/ut av resepsjon for å sjekke inn/ut. Men får du dem foran deg på veien må du beregne en stor dose tålmodighet, helt til du får muligheten å kjøre forbi dem. (Og det er altså disse som gir oss andre campere ufortjent dårlig rykte etter veien!)

 

Det finnes enda flere typer campingmennesker, men de får jeg skrive om en annen dag! Jeg skal nemlig finne frem «sov i ro» å dytte inn i ørene til ungene, for på den ene siden av campingvognen bor nattebråkerne og på den andre siden dansebandfolket. Hurra for campinglivets gleder! 

 


(Bilde tatt under et møte med en av bobilfolket for noen uker siden...etter mange,mange mil kom vi oss forbi!)

Bilder tatt i Umeå, en vakker sommerdag.

Etter ønske fra noen av mine fine venner legger jeg uten noen bilder fra i går. 

 

Vi er nå i Umeå, været er topp og vi kan helt klart gå rundt i kortbukse uten å fryse smådjevler på oss. Med andre ord luksus for en nord-norsk sommerkropp. 

 

Ungene har tatt helt av, og sov lenge i går, noe som var helt fantastisk. (Og mest sannsynlig et engangstilfelle, sukk!) 

 

 

Alle de tre fine guttan mine, på vei til 4H gården de har rett utenfor campingplassen vi bor på. 

 

 

"Det hvite får!" Ikke så farlig å være det sorte mer med andre ord...

 

"Mamma, æææsj, kua bæsja!" Minstemann synes ikke dem lukte spesielt godt heller, så han beordret meg heller til å ta bilde av "blåblåene!" (Kanin.)

 

Fant to griser, men er litt usikker på om de var ekte ettersom de ikke rørte på seg når vi var der! Eller døde som storegullet sa, for det surra jo mange fluer rundt dem. Og fluer liker dødt kjøtt. Ikke snakk om noe koseprat med andre ord. 

 

En kanin! (Det var svært viktig at jeg tok minst 8-10bilder av den. 

 

En hybelkanin, eller lodott. Litt usikker, kan være en blanding av begge deler. Synes den ligner på de jeg har under sofaen min hjemme!

 

Enda en kanin...

 

Neimen se, en tredje kanin! 

 

Eldstemann er faktisk ganske flink å ta bilder! Bilde er altså av meg, ikke en kanin om noen skulle lure. 

 

Minstemann fant seg en blåklokke som han hadde med seg på tur. Søte gutten min.

 

En nydelig sommerdag i Umeå i Sverige, tenk alle de fantastiske bildene jeg kunne tatt her. (Hadde bare guttene sammarbeidet og ikke gjort sitt beste for å dytte hverandre i vannet...)

 

Meg og lillegull som beundrer utsikten. Men skal si det var god trening å bære han hele veien tilbake! (Neste gang skal vi ta med vogn, vi har lært...)

 

Utsikt over vannet som ligger rett ved siden av campingen, veldig sjarmerende med et "havhus" som eldstemann døpte det. Ser for meg at det er litt upraktisk å bo der ute, spesielt når det er mye bølger. 



Storebror som hjelper lillebror å holde balansen oppe på en stein.

De har sine gode stunder, uten krangel om hvem som er serkest eller hvem av dem som hopper høyest.  

 

Så noen personlige beskjeder, som kanskje ikke blir så personlige når jeg publiserer dem på en blogg: 

 

Fine Cecilie, æ har enda ikke funnet en god boks. Men satse på at den rette dukke opp ganske snart! :D Og igjen, tusen takk før at du orka å pynte på mæ!! 

 

Søte Linda, nu kom bildan du ønska dæ! Skal se om æ ikke legg ut flere etter hvert som turen går videre :) Neste år må dåkker nesten være med, tenk kor gøy det kan bli :D DET må være drømmeferien!

 

Til lillesøster: Som også går under navnet utennavn.blogg.no. La du merke til de råe skoan mine! Å om noen av skoan som blei igjen heime e borte når æ kommer, så VET æ kæm som har nøkkel O.o (Ps, pass dæ før lodottan under sofaen!)

 

Tøffe BVP Julius: Kan du se innlegget riktig nu? Trur æ fant ut kordan æ endra det :D Sjekk ut nyskoan i sist innlegg, vi må altså bare finne ei helg når æ e tilbake der vi begge har fri! Æ treng å vise dem frem :P 

hits