hits

juni 2016

Barnefri = rutine sammenbrudd!

Da har samtlige rutiner klappet sammen som et korthus i vinden, og jeg innser at jeg m ta meg selv i nakken. Begge guttene har litt ferie fra en slitsomme mora, og jeg kan derfor suse rundt i egene tanker fra jeg kommer inn dra etter jobb og til jeg omsider str opp fra sofaen og gr til sengs. Leiligheten ser hundre ganger verre ut en hva den vanligvis gjr med to voksen og to mellomstore gutter hus. Det skal sies at jeg har vasket klr, og i det minste er skittentyskurven herlig tom, der er det bare et par plagg som venter p tur. Og det hender jeg setter meg litt p do-lokket og nyter synet, for gudene skal vite at det er et sjeldent og magisk syn. 

Det var s ille at jeg spiste sjokolade og potetgull til bde middag og kveldsmat i gr, bare fordi jeg ikke giddet smre meg noen brdskiver. Ganske ille i grunnen, for selv om jeg nesten kan sove ubegrenset trenger kroppen nring. Luft og kjrlighet holde ikke som i gamle dager. S min bedre halvdel tok ansvar i dag og lagde oss middag.

Selvflgelig hjelper det ikke at vi har hatt noen dager med aldeles nydelig vr denne uka, og da m jeg jo benytte sjansen til sitte ute lettkledd og vise frem den lekre bikinikroppen min, ikledd et par gamle truser og en bh som absolutt har sett sine bedre dager. D-vitamin skal samles s det holder til den lange, kalde vinteren. Og nr vi frst fr sommer her i nord, m den nytes for vi vet ikke om det er et r eller to til neste gang. 


Sommersesongen kan en sjelden gang nytes utendrs, og om det treffer nr jeg har barnefri er dette en av stillingene jeg inntar. Til og med ullsokkene fr hvile p slike dager!  Dette er fra sist sommer, men jeg ser nesten lik ut n. Ja hvis du ser bort fra at jeg endelig har klart legge p meg enda litt til, noe jeg skal feire med en ny bikini. (Det m jo vre lov, og ganske ndvendig s ikke puppene plutselig hopper ut p en fullstappet strand.)

Men til tross for grusomt forfall nr det kommer til ansvar p hjemmebane kan jeg skryte av at jeg sover hele natten, ja eller i alle fall hele natte fra nr jeg endelig sover. Varmegrader sol rundt midnatt tuller med svnmnsteret, og jeg ligger derfor surrer rundt i senga noen timer fr jeg fr sove. Jeg er iflge min bedre halvdel et mareritt sove sammen med for tiden, og han har rmt p sofaen et par netter. At temperaturen p soverommet har minnet om det du opplever i en bastu hjelper nok p s jeg fr sove helt alene. (Jeg skal vre s rlig innrmme at jeg elsker sove alene i en stor seng, uten bli vekket opp et par ganger i timen.) S jeg vet verdsette muligheten nr jeg fr den, for det er ikke s alt for ofte. Heldigvis trenger jeg bare et par netter alene fr jeg savner ha min bedre halvdel sammen med meg, i alle fall nr jeg skal sove og fryser p trne. 

N har jeg ca 15timer igjen med jobb fr det er sommerferie, og jeg ser faktisk frem til disse timene. For selv jeg gjentar "snart ferie, snart ferie" ustanselig er jeg glad i jobben min, og det er noe befriende med vite at snart er det neste fire uker med fridager som str for tur. Og med en god porsjon flaks treffer vi p godvr nr vi hekter problembarnet p kroken og daffer avgrde til nabolandet. Omsider har vi ftt fikset det som skal fikses p vogna, og n hper jeg inderlig at den kan holder seg vanntett og uten andre feil og mangler en stund. 

Dessverre betyr ogs en nrt forestende ferie p ekstra arbeid, og de neste dagene vil jeg planlegge og pakke alt som skal til for at vi skal nyte noen skarve uker. Mulig jeg br finne den listen min notere opp temperaturmler, varme-sokker, solkrem og gnagsrplaster som har ramlet inn i hode mitt mens jeg har skrevet. Det er i alle fall en start p pakkingen, om ikke annet. S resten av kvelden skal jeg nyte med en lydbok p re og strikkingen i hendene. 

Facebooksiden min finner du her! 

 

Men i hlvette, kor e sola?!

Er det for mye be om en smule solskinn, oms bare noen rsm lysstrler som kan varme opp iskalde nordnorske kropper som hutrer av kulde og gir etter en etter en, for vedfyring og ullvotter. Hva har vi liksom gjort som gjr at vi fortjener en slik vegg av kulde som er kastet over oss? Vi er da ikke s ille som rykte vrt sier, og vi vil jo ndig forrsake en fdselskrise om en ni mneders tid. Det sier seg selv at kroppsvarme er svaret nr fingre og tr er p god vei til g fra hvit til bl. 

Og om vi n ikke kan f noen timer sol, s kan vi i det miste f temperaturer over 10grader? Vi har da tross alt ni mneders vinter, s vi trenger absolutt ikke en forlengelse juni, juli og august! Butikkene selger ikke vinterklr i sommersesongen, og slik det er nr vil vi om en ukes tid gr rundt i slitte vinterklr som faller av fille for fille. For ikke snakke om de gjennomhullete og vasstrukkene vinterskoene som har motsttt sin siste drpe(les=innsj) vann. 

Brenselforsyningen som skulle samles til vinteren brennes opp fr vi fr den ut av skogen, og om det fortsetter slik vi hele nord vre uten bord og stolbein om en tre ukers tid. Da m vi g over til brenne nips og aviser, og vi vil jo ikke vre noen miljsvin. Men nden finner ingen grenser. Og alternativet er hypotermi ogs omtalt som nedkjling av de som ikke er s kjent med tilstanden av naturlige rsaker. 

Og tenk p den stakkars isbilen, som m kjre rundt uten at noen handler hos den! Tenk s synd det er i den der den spiller den muntre sangen sin s alle glade barn skal komme springende, dessverre kan den ikke vente s lenge at barna fr pakket p seg flere lag med klr s de kan vagge seg ut av dren uten f frostskader. 

Jeg har til og med jobbet meg frem til en aldeles strlende bikinikropp, og etter ti kilos slit opp i vekt s m jeg for guds skyld f skryte litt av en passe slapp mage som strler under noen rsm plagg. Det er liksom ikke samme stasen nr jeg trr p meg ullunderty frst, votter og ullsokker. Skal liksom det harde arbeide vre helt uten mening?! Hallo, se n litt i nde til en av dem som omtales som beinrangel! Her hadde jeg muligheten til strle litt i solskinnet fra de som finner p skryter av hvor bra jeg ser ut. Gudene skal nemlig vite at det hrte jeg aldri nr jeg l under det som anses som normalvekt, selv om jeg var fdt slik. 


"Hlvetse mannskit, nu rant den svartens solkremen ut av nvan p m igjen...."
 

S vr s vennlig, gi oss litt sol n. (Lest helst p nordnorsk: Se til hlvete gje oss sol nu, fr vi daue alle som en!) 

(Og hvis vi ikke fr sol kan regjeringen bare sende en brte psykologer opp til nord, eller gi oss muligheten til sydenreise p bl-resept. )

Facebooksiden min finner du her, og om du ikke fr svar fra meg er jeg frosset til is. 

Ferie sa du?!

For yeblikket klamrer jeg meg fast i det lille hrstret som heter sommerferie, og kniper ynene sammen samtidig som jeg hyler "snart ferie" inne i hode mitt. Det skulle tatt seg ut om jeg satt hylte det hyt p jobb, eller nr jeg subbet gjennom reolene p rema p jakt etter tomater p boks og fiskepudding med en unge som sutrer i armene og en annen som maser om absolutt alt jeg sa nei til fr vi gikk ut av bilen. Jeg mistenker at inntrykket ukjente fr av at jeg er en hpls forelder som brer en seksring ville blitt kraftig forsterket, men det er ikke min feil at han har vondt og at jeg har glemt handle inn middag dagen fr nr vi hadde avlastning. (Den tiden brukte jeg p sofaen med en passe voldelig serie p tv uten noe fot i virkeligheten, med minst mulig behov for hjernekapasitet. Utlp for frustrasjon og avkobling i et, og mye bedre en den hplse pustingen som m til for gjennomfre en passe god meditasjon p en drlig dag.) 

 

Vel, det hrstret blir mer og mer oppfliset for hver eneste dag, og med tanke p at jeg nesten kan lukte sol, sommer og varme gjr det meg panikkslagen. Jeg svetter og jeg knurrer. (Kan vre jeg skal ha mensen ogs, nr jeg tenker meg om.) Men i alle fall, det eneste som str i hode mitt er tanken om at snart kan vi ta guttene med p ferie, vi skal sette oss inn i bilen og legge byen bak oss. Vi skal tasse avgrde i 80kilometer i timen med campingvogn p kroken, og vre den harmoniske familien jeg ser for meg p en solskinnsdag. Realiteten er at fr vi kommer i bilen har det vrt x-antall diskusjoner om hvem som har gjort hva, vi har maset s mye at kjevene verker p overivrige unger som ikke enser foreldrenes smhissige tone og for gjre det hele komplett kommer det til hlje ned, og muligens sn med vr flaks. Men i alle fall er vi p vei til det vi hper blir et par uker med sol, varme og nattesvn. Sistenevnte er vel egentlig det eneste jeg nsker nr jeg kjenner riktig godt etter, men ogs sol og varme er et pluss. 

Jeg vet jo at nr vi har kjrt et stykke vil blodtrykket senket seg spass at jeg kan titte bak og se mine ste sm i skjnn harmoni i baksete der de nistirrer p hver sin skjerm ikledd hodetelefoner. Og da kommer jeg til si, endelig ferie. 

Men s er problemet at det gjenstr to hele uker fr vi nr mlet, og selvflgelig gr ikke ting vr vei. Selvflgelig ikke, det ville jo vre usedvanlig unormalt, for vi er ikke overbevist at noen har kastet gan over oss for ingenting. (Vr uflaks kvote er oppbrukt for lenge, lenge siden.) 


Snn jeg fler meg, bare i en litt eldre kropp...

S i helgen nr vi omsider skulle ta vogna helt hjem oppdaget vi noe besynderlig, de stygge flekkene etter sist sommers vannlekkasje var tilbake. Og det var jo rart, tatt i betraktning at den ble reparert fr vi avsluttet campingsesongen 2015. Ja det var faktisk s rart at det mtte insiseres nye. Og sannelig, det humrsyke beiste av ei campingvogna har igjen bestemt seg for invitere vannet inn, som vi fortvilet prver holde ute. Minstemann lrte ganske mange nye gloser den dagen, og jeg mtte bruke flere timer p overbevise han om at vi skal p ferie uansett hva. (Motgang + lite svn = drlig humr...) 

Mandagen kom, og min bedre halvdel fikk i oppdrag ordne opp, eller i alle fall sjekke med verkstedet om de hadde tenkt gjre det. S rundt lunsjtider var vogna tmt i fronten og vi var nesten helt klare til kjre avgrde med henne. Den eneste lille tingen som gjensto var ta opp det lille ste hjulet i fronten... 

Men det var ikke noe stt hjul, for i det min bedre halvdel tok i hndtaket sa det knekk, og der sto han med det i hnden. En ekstrautgift, akkurat det vi trengte n.

S vi mtte snegle oss gjennom byen med vogna, og irritere alle dem som l bak oss. Og som de fleste vet har ikke campingfolket det beste rykte etter veien, og vi gjorde det absolutt ikke bedre etter dagens ferd. Men til vrt forsvar er det ikke vr feil at veiene er formet som skilte for fartshumper. 

Jeg bare venter p neste hinder, og er redd at drmmen min om svn muligens kan g i tusen knas ganske snart, med mlet rett foran nesen vr. For det hrstret jeg klamrer meg til skulle vrt stelt bedre med, det skulle ftt bde klipp og hrkur for lenge siden. 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Beklager for at jeg ikke svarer p kommentarer, men jeg bruker merkelig lite tid p nett om dagen, og nr jeg gjr det er det for betale regninger, skrive kjipe sknader eller andre ufattelig kjedelige voksengreier. Men jeg leser alle, og veldig mange av dem fr meg til smile. S takk! 

Hvorfor ofret jeg skjnnhetssvn for f barn?

I dag er en av de dagene jeg virkelig lurer p hvorfor jeg ville bli mamma. Jeg sitter her med hret til alle kanter og fler meg mer som en levende dd. Klokken fem valgte mine ste sm st opp, og klokken fem startet dagens mareritt! Ikke snakk om at de skulle sove mer, og ikke snakk om at vi kunne f noen ekstra timer i sengen mens de s p tv. Nei det var krangling, diskusjoner og ulovlige handlinger i form av saumfare skapene etter godteri. De spurte om f g ut i sekstiden, og du skal vite at jeg var svrt fristet til svare ja. Men det spr om naboene ville vrt s fornyde med to brlende gutter som brt stillheten en sndags morgen. S de ble inne. 

Vel, du kan trygt si at tlmodigheten min har ftt kjrt seg i dag, jeg har flere ganger dirret av sinne og mtte klipe meg i armen for ikke brle ut ord jeg ikke kan ta tilbake. Og dette var selvflgelig etter at alle pedagogiske metoder var prvd. Det endte med at sykkel, spilling og dessert ble inndratt. Noe som i grunnen betyr merarbeid for oss, for om vi hadde latt dem f ligge spille hele dagen ville vi jo kunne sove mer. Dessverre blir ikke oppfrselen til arvingene bedre av det, og for at de skal forst at krangling og ulovligheter ikke er greit mister dem goder de har. Det kan sikkert diskuteres opp og i mente om det er rett metode, men hos oss fungerer det helt fint. S i morgen vil de med stor sannsynlighet vre enige nr de tar morgen, og med litt flaks blir det en gang etter klokke 6. Bare synd at det er mandag og vi uansett m opp tidlig. 

Og det hjelper ikke p at vi har sovet svrt lite p grunn av minstemann, som har vrt vken et par ganger i timen mellom klokken et og fem nr han tok morgen. S jeg trengte svn jeg kunne ha ftt om ungene var en smule mer enige og fulgte reglene vi har. 

N sitter jeg her med yne som gr i kryss, og undrer meg over hvordan i alle dager jeg skal klare holde ut resten av dagen uten vre urimelig og vanskelig overfor ungene. De har ftt sine konsekvenser, og s lenge de flger reglene m jeg ogs gjre det. S fr jeg heller brle inn i sofaputen nr det blir for ille, for i dag hyler virkelig kroppen etter svn. 

En harmonisk dag, veldig ulik den vi har i dag!
En harmonisk dag, veldig ulikt den vi har i dag.

Heldigvis er det bare p slike dager jeg lurer p hvorfor jeg tok valget om bli mor, en tanke jeg er helt sikker p at alle foreldre tenker fra tid til annen. Jeg elsker mine barn hyere enn jeg kunne forst var mulig fr jeg fikk dem, men de kan ogs drive meg til kanten av galskap nr de virkelig er i ulage. Og dette er tanker jeg skal dele med dem nr de blir strre, slik at de kan vre forberedt p at det er helt normalt f slike flelser innimellom nr de selv fr barn en dag.

N m jeg g ut sjekke hvorfor det ble s mystisk stille, for det betyr som regel at de holder p med noe som ikke er lov?

Facebooksiden min finner du her. 

Joda, jeg er her enda!

Jeg skulle nske jeg kunne fortelle om en harmonisk hverdag med lykkelige barn og avslappede foreldre som sitter i sofaen med strikking eller avis i fanget. Men dessverre er hverdagen vr noe helt annet for tiden. Svnmangelen er stor og minstemann sliter. Men heldigvis har vi noen magiske glimt innimellom som gir oss energi og lykke nok til holde oss gende nr de vonde flelsene sliter i hver eneste nerve i kroppen og svnmangelen trer. Og det er de yeblikkene jeg har planer om huske

Som du kanskje skjnner er bloggpausen min over, etter en lang stund hvor tastaturet har ftt hvile. Humret mitt har ikke vrt der at ordene fikk flyte, og om jeg skulle skrevet noe ville det vrt negative ord som ikke er det jeg vil formidle. 

Siden sist har vi vrt p frskole med minstemann, tenk at han skal starte p skolen til hsten. Vi er spente, men heldigvis er ikke skolelivet helt ukjent for oss. Storebror er der, og p en mte fles det litt godt. Jeg vet at han vil holde et ye med lillebroren, for sskenkjrligheten er sterk med det samme vi foreldrene snur ryggen til og ikke ser dem. Men nr vi ser p dem kan de krangle s hr og negler flagrer alle veier. 

Vi er ogs blitt mer kjent med fotball livet, men det krever nok et eget innlegg. Etter grsdagen der vi sto i sn og hagel storm og s p smtassene spille inns jeg at dette ikke er noe for meg. Og av en eller annen grunn er forventningene slik at alle skal elske den typen aktiviteter og stille opp med enorme mengder energi og et glis om munnen. Men temaet er ikke svart/hvit, s det finnes glimt av glede i opplegget vi gr gjennom. 

Vren i nord gir mange utfordringer, men av og til kommer det glimt av sol p himmelen. Og denne vren har vi blitt bortskjemt med dagevis med sol og varme. Tenk at vi har hatt dager som har vrt s varme at ullsokkene har ftt hvile og at smtr har ftt kjenne p vannet i havet. (Ikke srlig varmt, men det kan man vel heller ikke forvente i mai/juni). Men like fort som solen kommer kan vret sl om, og plutselig str vi der med shorts i snstorm. Men jeg klager ikke, jeg vet hvor jeg bor. (Okei, jeg bruker klage en del, men for det meste er jeg fornyd!) 

Og til slutt vil jeg dele noen bilder fra den siste tiden, for kamera er funnet frem p ny og gjennom det kan jeg fange alle de glimtene av lykke jeg vil huske, og noen yeblikk som ikke er fult s lykkelige. 


Beklager om noen av naboene mangler blomster fra bedene sine, men minstemann ville bare glede mammaen sin! 

Ogs bamser trenger varme, s da var det bare finne frem garn og pinner. Eieren ble veldig fornyd med resultatet!

Papirmllen stopper aldri og som vanlig ligger det halvferdige dokumenter rundt og kring hos oss. 

Vrvret skifter fra time til time, og vi vet aldri hva vi fr. Vrmeldingene er ikke spesielt presise, s dem kan man ikke stole p!

Fotballturnering med strikkingen i veska, like greit ordne ullgenserne som trengs til vinteren n. 

Fotball er gy, men gir ogs vonde smerter for minstemann. Men gleden av treningen gir mer glede enn negative flelser for han, Og trening er viktig for kroppen. 
Omsider fikk eldstemann teste hengekya, og jeg m si meg imponert over at han klarte henge den opp selv uten at han ramlet i bakken. 
Et typisk familiebilde tatt p pappas bursdag. Jeg, eldstemann og fine mammaen min poserer stort sett velvillig. 

Vi har ogs vrt p grdsbesk og forstyrret bonden som var i arbeid. Jeg beundrer jobben de gjr, og spesielt nr lammingen starter. 

Minstemann mtte kose litt med en av de unge damene som ventet p fdselen. 

Ogs de minste mtte f besk, og guttene syntes det var stor stas. se lammene hoppe rundt er en fryd for yet. 

Oppdagelsestur er viktig, s vi beskte et omrde vi alltid har kjrt forbi. 

Og turen er god trening bde for store og sm, men spesielt for minstemann som sliter litt med balansen. Eldstemann liker leke nrt med vannet, s jeg var noe bekymret for mtte ta med hjem en skkvt unge! 

Sola kom frem, og hele kroppen mtte f litt sol. Viktig f s mye D-vitamin som mulig! Jeg br vel ve litt p poseringer, for jeg imponerer ikke som modell. 

Jeg klarte ogs g i veien for kamera nr det skulle forevige den mektige utsikten vi har rundt oss p hytta. 

Eldstemann har ftt seg bt hos pappaen sin, s vi lnte den med oss til hytta. Guttene elsker vre p havet, og det er stor stas nr de slipper ha en av oss i bten. Jeg fikk etter litt diskusjon og bestikkelser lov til ro en tur, og mine gamle ferdigheter er ikke glemt. Det var en nydelig sommerdag i mai, hvor vi kunne g lettkledd ute i fnvind og bare nyte dagen.

Eldstemann er en sterk gutt, s han klarte helt fint  dra opp bten selv og knyte den fast. (Med minstemann i hlene som garantert lrte mye nytt den dagen.) Og tenk, det var s varmt at ogs han kunne g uten sko i fjra! 

Den siste tiden har jeg laget mye, og disse skal etter hvert bli brosjer og pynt. S selv om jeg ikke har vrt aktiv p bloggen med skape tekster har kreativiteten ftt spire med heklenl og strikkepinner. For sitte helt i ro med armene i fanget er ikke noe jeg har evnen til! 

Facebooksiden min finner du her og p instagram/snap finner du meg som #steinihavet