hits

juni 2014

Endelig ferie!

Da er sommeren offisielt startet, og jeg har fem uker fri! I mitt hode starter den ikke fr jeg fr ferie, og den forestillingen ble betraktelig sterkere nr det kom godt med sn i juni. Heldigvis er det sol n, s det har ikke vrt s alt for kaldt vaske den fine campingvogna mi.

Men for at den skulle bli rundvasket, mtte alt av rot inni bres ut. Og stuen er overfylt av alt mulig rot jeg ikke visste vi hadde, som jeg tydeligvis tror vi trenger.

Hvor ble det av den telefon igjen?!

Det kjennes godt at jeg har drevet med ekstremsport de siste to dagene, for ryggen er s stiv at jeg vil grine og beina verker som aldri fr. Campingvognrengjring er risikosport, og med tanke p min srdeles utrente kropp var det ikke like lett komme til i kriker og kroker.

I gr kveld tok vi oss tid kjre p besk, og fikk servert en nydelig kveldsmat med reker og tilbehr! Og da kom sannelig sommerflelsen ogs. Underveis fikk jeg tatt noen bilder av den nydelige naturen p veien, som jeg kan sitte se p nr vinteren kaster seg over oss igjen.

En nydelig sommernatt!

Vi har avlastning n, s begge guttene er borte og det er bare meg og min bedre halvdel som er hjemme. S innimellom ryddingen og vaskingen prioriteres svn og svn og svn. Vi skal til og med ta av i dag, dra p besk om en liten stund! Jeg fler meg nesten som en tenring som skal snike seg ut av huset etter at foreldrene har lagt seg! (Mamma, jeg gjorde alts aldri det!)

Facebook siden min finner du her!

En midlertidig lsning som fungerer godt for oss!

Det finnes heldigvis en mellomstasjon, som kan lne ut hjelpemidler til de som trenger det fort. De er langt fra nye og gjerne godt brukt, men absolutt brukbare. Og det er der vi har ftt hjelp denne gangen.

I gr ringte min bedre halvdel til Tromsprodukt som har det kommunale hjelpemiddellageret, og det var klart at de kunne hjelpe oss. Vi skulle bare komme innom i dag, s skulle de se hva de hadde. Men de trodde ikke de hadde s liten stol at den ville passe til guttungen, men om vi var hjelpen med det de hadde s skulle vi f lne. Og nr vi forhpentligvis fr vr egen stol, er de det som vil komme med den, ta tilbake den vi lner. S er det bare hpe p litt mer medgang denne gangen, istedenfor at vi skal bli nedprioritert og mest sannsynlig glemt. For det er den flelsen jeg sitter igjen med etter de siste dagene.

S i dag fr jobb og barnehage kjrte vi dit, og av alle ting hadde de en fin liten rullestol, perfekt for minstemann inne! Den hadde til og med beskyttelse p hjulene, og han satt perfekt i den. Den tar liten plass, og det vil ikke vre noe problem for oss ha den i bilen, eller i boden. Men de store vognene som brukes, ville vi ikke kunne hatt med oss uansett.

Gullskatten selv var strlende fornyd, og da vi satt i bilen sa han at n er jeg endelig storgutt. For n var vognen borte! Og det svir i hjerte mitt, for jeg vet at det har vrt vanskelig for han godta at han av og til ikke klarer g selv. Og uansett hvor mange ganger vi har prvd forklare at ogs store gutter kan sitte i vogn, hjelper det ikke.

Det eneste jeg m gjre er vaske den litt og feste noen skruer for at den skal passe helt.

Tenk at en liten stol skal kunne ta bort en s stor bekymring og tenk at vi var s heldige finne en som passet perfekt. Vi hadde forberedt oss p at stolen ville vre for stor, men bedre enn ingenting. Og at den fungerer helt utmerket, er virkelig en bonus.

Det finnes heldigvis noen reddende engler, bare man vet lete etter dem!

Og selv om jeg synes det er ganske undvendig at ting skulle bli som de ble, s er jeg oppriktig glad for at det ordnet seg.

S n er det en ting mindre tenke p fr vi kjrer p ferie, heldigvis.

Facebook siden min finner du HER!

 

Nei jeg vil ikke ske om rullestol for dere!

Av og til s undrer jeg p om det er vi som lever hverdagen vr som kjenner den best, eller et menneske som har sett oss toppen to-tre ganger og kun lest journaler som omhandler det medisinske.

Ikke for det, du kan danne deg et bilde av hvem vi er med lese alle epikrisene og notatene fra vr tid innom helsevesenet. Men dessverre betyr det ikke at du ser hva vi opplever hver eneste dag. Du ser ikke hjelpebehovet og du ser ikke hva vi faktisk har bruk for.

Vi fikk beskjed i dag at det var uaktuelt for oss ske om rullestol og at en vogn ville vre mye bedre for oss. Og jeg spr meg, er det ikke jeg som vet dette best. Som faktisk har jobbet med barn som bruker bde vogn og rullestol og som ikke minst har den daglige omsorgen for mitt barn. Jeg som kjenner han best og jeg som vet hva som trigger smertene hans og hva som gjr dagen hans bedre?!

Det ble ogs sagt at vi mtte jo forst at vi ville f blikk nr vi har et tilsynelatende frisk barn som sitter i rullestol og som gr ut av den. Men da kan jeg informere om at ja, vi vil f blikk, men p en helt annen mte enn i dag. Det er faktisk slik at ulike mennesker vi mter er direkte ufine med oss, og srer minstemann med lite gjennomtenkte kommentarer nr han sitter i vanlig vogn. Og det vil faktisk bli slik at blikkene endrer seg nr vi har rullestolen, for da vil sykdommen bli mer synlig. Og jo mer synlig den er, jo strre sjanse er det for at vi mter forstelse.

En ting som ble poengtert var at vi ikke mtte forsterke sykdommen, i form av venne han til sitte i ro. Og jeg m virkelig sprre meg om det skal vre ndvendig la et barn som gr/springer hele dagen i barnehagen pines gjennom noen timer p ettermiddagen for at en eller annen bedreviter mener at han blir svakere av dette. Skal det vre slik at vi skal avst fra aktiviteter fordi jeg og far ikke klarer bre barnet, nr han blir sliten og fr vondt. Det er ikke bare sette seg ned der vi nsker. Skal vi begrense oss slik at vi ikke kan dra p handletur sammen, og holde oss hjemme? Fordi vi vet at om vi tvinger barnet vrt til g nr det har vondt, s fr han mer smerter og sover drligere? Vi har poengtert gang p gang at dette skal vre et hjelpemiddel som kan avlaste, ikke en permanent lsning. Og jeg spr meg ogs om hva som begrenser han mest, at han fr hvile nr han trenger de nr vi er utenfor hjemmet p drlige dager og nr han er sliten, eller at vi blir sittende hjemme og ikke kan delta p aktiviteter som krever for mye av han. Nr et barn str p smertelindring hele dgnet, sier det seg selv at det er litt mer en smsmerter som plager han. Og nr han sover s lite som han gjr, s har han faktisk behov for hvile p dagen, selv nr vi er ndt gjre andre ting. De som sier noe annet fr komme hjem til oss, og g i vre sko noen dager.

Og jeg spr meg ogs om hvorfor vi ikke kunne ftt denne beskjeden da vi ba om det for et halvt r siden, slik at vi kunne ordnet med det selv. Vi er jo tydeligvis ikke en hastesak, s da kan det godt bare ligge i over et halvt r. I hp om at vi glemmer hele greia, det er jo ikke s viktig at vi som familie skal f lov leve et tilnrmet normalt liv. og vi sutrer sikkert undvendig. Som om vi vil la vr firering sitte i vogn, det er jo mye mer krevende enn at han faktisk gr selv.

Nei kjre deg, vi kan ikke dra i fornyelsesparken for dagen vil blir for lang for deg nr vi skal g mye! Pappa og storebror m dra alene.

Jeg blir kvalm av den motstanden vi mter, og er lei av ikke bli hrt. Vi er ikke de som klager mest, og gudene skal vite at vi har mye tlmodighet nr det kommer til venting, behandling og oppflging. Vi har ikke sagt noe alle de gangene vi er blitt avglemt, vi har purret p timer nr tiden vi skulle hatt dem var passert og vi passer p opptre hflige selv om vi har lyst hyle og skrike av frustrasjon.

Men i dag er jeg sint, sint for at vi ikke blir lyttet til og sint for at vi ikke fr den hjelpen vi trenger.

Heldigvis er ikke alle like ille, s midt inne i de frustrerende samtalene med instansen som skal hjelpe p sykehuset, fikk vi ordnet med en ndlsning over sommeren. S i morgen tidlig drar vi for f tilpasset rullestol. Trene presset p nr vi endelig mtte p et menneske som faktisk ikke s noe problem i hjelpe oss! For det finnes heldigvis mange dyktige mennesker, men dessverre er det ikke alltid vi mter p dem.

I morgen skal jeg sende en sknad til ergoterapeutene i kommunen, med et hp om at de kanskje vil se oss som en familie, ikke noen ord p et papir. Og som en av legen vi mtte sa, det viktigste er tilpasse at gutten vr fr det s bra som mulig, selv om vi er under en kompleks utredning og ikke vet rsaken til plagene. Men skal ikke lide undvendig.

Facebook siden min finner du HER!

Hva mannen sier om mine bryster!

Da jeg kom hjem fra jobb i gr slo det meg at det sto en boks silikonspray p kjkkenbordet, og tankene gikk til slubberten som jeg deler hus med. Var dette en slags stille protest mot mitt puppeinnlegg, eller skulle han bare smre opp lsene p campingvogna.

Jeg spurte han selvflgelig ikke direkte, det ville jo vre svrt ukvinnelig av meg, og prvde hinte litt om at puppene ikke fylte ut bhen like bra som fr, og at de kanskje var litt slappe. At de muligens trengte lftes litt p og at samtlige bher jeg har prvd i det siste har vrt for store. Jeg fikk et hmm… til svar, og bestemte meg for kaste av meg genseren i stuen. Dessverre er det ikke direkte unormalt at jeg vandrer rundt i underty hjemme, s han leet ikke p et yelokk.

S jeg satte meg med kjkkenbordet og kremtet hyt, for se om jeg fikk noen reaksjon. Det fikk jeg selvflgelig, men ikke helt av den typen jeg prvde lirke frem. Jeg fikk sprsml om jeg hadde glemt allergimedisin igjen, og om jeg ikke snart var voksen nok til huske dette selv. Og hvis ikke fikk jeg g til innkjp av en dosett slik at jeg kunne ha delvis kontroll over allergipillene jeg spiser hver kveld fr leggetid. Eller, skal spise hver kveld fr leggetid.

Han hadde tydeligvis ikke tenkt avslre hensikten med silikonsprayen, og jeg funderte p hvordan jeg skulle f svar p sprsmlet mitt. Samtidig som jeg bygget meg opp en ganske grufull tanke om at han skulle bytte meg ut med en yngre lekrere versjon med stramme pupper og kilovis med sparkel, enorme jenter p brystet og fantastisk hud uten en antydning til rynker eller kviser. Jeg kjente ynene utvide seg og jeg var ikke langt unna en eksplosjon av sinne. At han kunne vre s frekk, tenk skulle bytte meg ut!

S kom eldstemann springende inn, og spr selvflgelig hva det er som str p kjkkenbordet.

Silikonspray, jeg skal ordne lsene p vogna fr vi drar p ferie!

Jada, s mye for alt spetakkelet og det heftige dramaet jeg bygget opp.

S nei, det ser fortsatt ut til at han er fornyd med jentene, og at han ikke har tenkt bytte meg ut.

Stilt til veggs av meg selv!

Jeg mtte selvflgelig sprre hva han tenkte om puppene mine, og svaret var Nei dem heng nu der, ka liksom skal synes om dem?! Dem er vel bra, fin nok. S en liten pause, fr det kom e nu ikke et snn puppemenneske!

Innlegget om puppene mine kan leses HER!

Og facebook siden min finner du HER!

Silikonsnakk og puppeinformasjon!

Tenkte jeg skulle skrive litt om puppene mine, selv om de er et ganske privat omrde. Jentene er liksom ikke de jeg snakker mest om, men n er debatten om silikon p nytt blusset opp, og jeg fler for ytre noen sm ord om saken.

Jeg og jentene henger p stranda!

Men frst tilbake til puppene mine, eller melkemaskinene som de egentlig er ment som. Den ene er litt strre enn den andre, en sjarmerende liten asymmetri som spesielt vises nr jeg er hormonell. Det skal sies at det kun er jeg som ser dette, men for all del, feilen er der.

Videre kan jeg informere om at de henger en del, s tyngdekraften har ikke gtt meg hus forbi. Det er enda ikke s ille at de henger p knrne, men sikkert ikke langt unna om jeg legger godviljen til.

De er som regel litt mer faste nr jeg er premenstruell og sur, s da har jeg egentlig liten glede av dem. Og selv om jeg hadde nsket vise dem frem, hadde ingen ftt lov rre dem siden de har en tendens vre mme. Og da snakker vi om en flelse der selv lette avtrykk er som kasten en hammer p et solid blmerke p leggen!

Fra jeg fikk dem, til i dag har de hoppe opp og ned i strrelse, og du kan trygt si jeg har vrt alt fra minimalt utrustet til meget godt utstyrt. Det siste var under graviditet og amming, s jeg hadde heldigvis en mage som holdt dem den frste tiden. Dette har ogs medfrt en del slapp hud, som kan se ut som telt om jeg drar i den.

Ca. 245 strekkmerker har ogs ftt plass p de sm fettklumpene, og jeg m si at det er et ganske kunstferdig mnster p dem. Nesten som et landskap av inntrkede elver, eller et rkenlandskap p mars. Disse fikk jeg da de plutselig poppet frem p brystet mitt, for sikkert 15-20 r siden. Husker rlig talt ikke, og mistenker at jeg ikke brydde meg s nevneverdig om det.

I lpet av mine brysters levetid har jeg konsumert et enormt antall brystholdere eller jurholdere, i alle mulige farger og fasonger. Og jeg har kommet frem til at de egentlig er et enormt pengesluk. De koster holde jentene p plass, spesielt n som de er litt mer aktive enn i mine yngre dager. De kan fort finne p hoppe ut av skjorten om den er for utringet, og du kan ta deg en god faen p at de ikke bryr seg om jeg er i butikken eller p stranden. At jeg i tillegg er fdt som en lyktestolpe frer ogs til at det ikke er s godt utvalg i billige varianter.

Fra de dagene der brystene var litt strre enn i dag. Bare 3-4 strrelser alts!

For meg er bryster melkemaskiner, to fettklumper kapslet av hud, hengende som et smykke p overkroppen og forteller at jeg er kvinne. Og som med alle andre smykker, kan de godt endres innimellom.

Men ta silikon, det har jeg ingen planer om.

Nei jeg er ikke helt fornyd med brystene, men heller ikke s misfornyd at jeg nsker utsette meg for et medisinsk inngrep som er undvendig og koster en formue. Da skal jeg heller leve med litt ls hud i form av vrengte bukselommer p overkroppen. Jeg har funnet meg i at jeg ikke kommer til ha noen modellkropp, og jeg tror innerst inne at jeg egentlig er fornyd med dem. De forteller historien om at jeg er gtt fra vre en liten jente til bli en kvinne.

For meg er naturlige bryster best, og det eneste tilfellet som kunne f meg til endre p dem m vre om jeg mistet det ene. For selv om de er slappe, s er de en del av min kvinnelighet.

Om andre velger ta silikon respekterer jeg det, men jeg krever ogs at andre respekterer min mening. Jeg har stor forstelse for at kvinner kan fle seg mindre pene og ha drlig selvtillit nr de ikke er fornyd med denne kroppsdelen, men jeg hper at alle tenker seg nye om fr de tar silikon. For det er ikke risikofritt, og kroppen vil fortsette utvikle seg resten av livet. Og selv om du fyller brystene, betyr det ikke sikkert at du vil f det bedre med deg selv etterp. Selvflelsen ligger i hode, og uten at du jobber med tankene og flelsene dine kan ikke verdens strste pupper endre dette.

Facebooksiden min finner du HER!

For mer silikonsnakk anbefaler jeg dette innlegget: Silikon, fr og etterbilder.

 

Sykkelsnakk, obligatorisk med 8ring i hus!

Eldstemann har ftt ny sykkel, en snn rar en som jeg ikke kan forst er noe som helst praktisk sykle p. Men det skal sies at han er strlende fornyd, og om han fr viljen sin s vil den sove i sengen lamme han. (Noe den ikke fr, og heller ikke sykkelhjelmen!)

Han snakker stort sett ikke om annet, og det gr merkelig lett f unna leksene nr han kommer hjem. S forsvinner han ut dren og sykler og sykler og sykler. Og hadde det ikke vrt for at jeg husker hvordan det var vre barn, ville jeg undret meg over hvor i alle dager han henter energien ifra.

Ny sykkelen er en triksesykkel har jeg ftt hre, og den er meget tff. Og noen dingser som str ut p hjulene er tydeligvis veldig viktige, og jeg er en hpls mamma som ikke kan forst noen ting.

Her snakker vi et totalt forskjellig sprk, og jeg aner ikke hva halvparten av ordene han bruker betyr.

For meg er liksom en sykkel en sykkel, men s feil kan jeg alts ta.

Dessverre ser det ut til ikke vre en sykkel av den beste kvaliteten, s det var en misfornyd gutt som mtte ofre to hele dager i pvente av reparasjon. Og der forstr jeg han godt, for tipper han sitter med samme flelsen som jeg ville hatt om huset ramlet i hode p meg. (Der var vi i alle fall enige!)

Tydeligvis deler faren hans samme tanker om mine sykkelferdigheter som snnen, s han fant fort ut at det var like greit f min bedre halvdel til fikse opp i saken. Typisk mannfolk, jeg hadde helt sikkert klart lire av meg noen rare fraser p butikken den er kjpt, med beskjed om at den mtte fikses fort s husfreden kunne senke seg igjen.

S er jo sprsmlet om jeg m bite i det sure eplet g til innkjp av egen sykkel, for det har jeg ikke. Jeg vurderer sende min bedre halvdel p handletur, for jeg tipper at han vet bedre enn meg hva jeg trenger, dessverre. Men den m i alle fall tle bruk, og den m ikke veie for mye og jeg m vre hundre prosent sikker p at den fungerer s den skal s jeg ikke kjrer i grfte. For det er tross alt over fem r siden sist jeg satt p et sykkelsete, og balansen fant jeg aldri igjen etter sist svangerskap. Takk og pris for sykkelhjelm og polstret utedress. (Hper i alle fall at en slik dress finnes, for jeg tror jeg trenger den!)

Facebook siden min finner du HER!

Avglemt, igjen!

Av og til fr jeg lyst til stange hode i veggen, men siden det mest sannsynlig vil medfre mer hodepine enn jeg allerede har, s er det kanskje like greit jeg lar vre.

For i alle fall et halvt r siden var vi innlagt p sykehuset med minstemann, og ba om f hjelp til ske om rullestol. Dette skulle ordnes, og vi skulle kontaktes. Vi poengterte flere ganger at det var svrt viktig at vi fikk det fr vi skulle p sommerferie, selv om det enda var lenge igjen. Dessverre s str vi fortsatt uten stol, og etter flere uker med telefonsamtaler innom flere av kontorene som visstnok skal ha noe med dette gjre fant vi ut at ingen ting er gjort. Fantastisk, alt som normalt med andre ord.

Vi er som vanlig blitt kastet rundt i et system som har noen penbare svakheter som er til stort hinder for mennesker med spesielle behov!

N er det flere uker siden vi startet prosessen med finne ut hva som er gjort, og hvem som har ansvar for hjelpe oss. Noe som har vist seg vre langt fra lett. P et av kontorene fikk min bedre halvdel beskjed om at dere m da vite at det ikke er oss som skal kontaktes! Og det til tross for at det str p nettsiden at de kan svare p sprsml rundt dette. Kjempeservice, fr nesten lyst til juble. (Og ja, n var jeg bde sarkastisk og ironisk!) Heldigvis har vi ogs mtt p dem som virkelig har prvd hjelpe oss, og som har gitt den servicen som forventes nr man tar kontakt. Og uten dem hadde vi vel fortsatt sittet i telefon som noen store sprsmlstegn.

Men vi er i alle fall kommet frem til at det er UNN (sykehuset) sitt ansvar hjelpe oss, men det kunne tydeligvis ikke svare fr onsdag i neste uke. Og da er det en uke fr vi skal p ferie, en ferie som vi har gledet oss stort til. OG hvordan skal de liksom klare trylle fram en stol til oss, rett fr vi skal dra?

Jeg kjenner at jeg blir oppgitt og lei, for jeg vet hvor krevende det er for oss ikke ha avlastning til minstemann slik at han kan sitte nr vi skal vre mye i aktivitet. Vognen vi har brukt til i dag er blitt alt for liten, og han fr ikke avlastet beina som han burde. At den i tillegg er p grensen til klappe sammen nr han sitter i den gjr at den ikke kan brukes til nd heller. S vi str med andre ord foran en sommer med begrensede muligheter til hva vi kan planlegge og gjre.

S kan man jo sprre seg om grunnen til at vi er avglemt igjen, for det er ikke frste gang vi har opplevd at ting som skal ha blitt ordnet er forsvunnet ut i lse luften. Og jeg kjenner at egentlig er tlmodigheten min p grensen til hva jeg kan godta. For det gr ikke bare utover meg, det gr utover barnet mitt som allerede har det vanskelig nok fra fr. Skal han i tillegg bli begrenset av noe som egentlig br vre den enkleste sak i verden ordne?

Facebook siden min finner du her.

Ekte lekser til minstemann! (Logoped og sprktrening.)

En av de tingene minstemann sliter med er sprket, og uttalelsen p ord. Han snubler ofte i bokstavene og stokker om p dem, noe som gjr at det blir vanskelig for andre enn vi som kjenner han godt forst alt hva han sier. Heldigvis har han veldig god sprkforstelse og setningsoppbygning, s det er bare uttalen som er problemet.

N er han s stor at om det hadde rettet p seg av seg selv, ville det ikke vrt noe problem. Men nr barn passerer fire r og enda har betydelige vansker med snakke trenger de hjelp. Og da er en logoped god ha.

N er ikke jeg noe ekspert, men jeg skal prve forklare hva en logoped er for de som ikke har kjennskap til denne yrkesgruppen. De som jobber som logopeder kartlegger, utreder og behandler kommunikasjonsvansker, talevansker, svelgevansker og stemmevansker. Og slik jeg har forsttt det er deres jobb finne ut hva som er problemet rundt disse tingene, og avgjre hva som skal fikses p. Og der vil jeg tro at opptrening, rdgivning og forebygging er noen av fokusomrdene. Men som sagt er jeg ingen ekspert, s om du vil ha mer fakta m du nesten finne frem google.

Vi har vrt tre ganger hos damen som skal veilede minstemann p veien mot lre lyden p bokstavene, og det ser ut til at han er veldig fornyd med henne. Og mammaen og pappaen er ogs enig med han, s vi ser frem til f hjelp av henne. Det har mye si for oss mte mennesker i helsevesenet som er gode i jobben sin. Det er slitsom nok fra fr av med vre utfordringer, enn at vi i tillegg skal f belastningen av samarbeide med noen vi ikke har kjemi med.

Leksene til en stolt firering!

En runde hos logopeden spilte vi lottospill, en fin ting for alle barn, og spesielt dem som ikke synes det er s lett snakke. Da fr barna mulighet leke seg gjennom treningen. At de hadde et lottospill med brannmann Sam var ekstra stas, og det var nesten litt synd at vi ikke kunne f en kopi med oss hjem. Minstemann elsker alt som har med redningstjenesten gjre, og spesielt brannmenn. Han snakker om dem, han leker han er en og han blir superivrig hver gang vi ser en brannbil eller brannstasjon. Og han elsker vekke oss med en hylytt brannbil lyd, som er merkelig realistisk nr du ligger og halv sover!

Vi fikk ogs med oss lekser hjem og til barnehagen, og skal ve hjemme. Minstemann var selvflgelig strlende fornyd, og det kom et hylytt hurra nr vi fikk beskjed om dette. Han tror jo at han er like stor som broren, og det er veldig urettferdig nr han ikke har lekser gjre. (Og han lot seg ikke lure at jeg laget han lekser, for han ville ha noen p ordentlig!) S med dette lste vi en aldri s liten utfordring vi bruker ha p ettermiddagene. Hper bare det fortsetter nr han blir eldre, og starter p skolen.

Ogs mamma fikk lekser, og heldigvis synes hun dem er mye bedre enn grammatikk og ligninger.

Det er litt godt endelig vre i gang, for det er en bekymring at han sliter med uttalen, selv om det ikke ser ut til plage han nevneverdig. Og tilbakemeldingene fra barnehagen er at han leker godt med de andre barna uansett.

Jeg har ogs ftt med meg at det er bra vi leser veldig mye for minstemann, og snakker om bildene i bkene. Det fremmer sprkutviklingen iflge de lrde, og nr jeg ser hvor flink storebror er lese s kan det jo vre noe i det.

Huskeliste for lydene vi skal ve p.

Vi ser at de dagene han har sovet veldig lite er det vanskelig for han snakke, men hvem ville ikke snublet i ordene etter 4-5 timer usammenhengende svn? Og vi hper at han en dag vil f sove mer, slik at ikke svnen og smertene vil sette s mange begrensninger for han. Men frem til den dagen kommer m vi gjre det beste ut av hverdagen, selv om det betyr at vi gjr mange ting som andre ikke m. Som regel er han for sliten etter barnehagen til ve p dette, men av og til har vi gode dager og da blir de prioritert. Heldigvis er disse oppgavene av den veldig koselige sorten, og noe som alle sammen kan vre med p.

Facebook siden min finner du HER!

Sukk, enda flere vanskelige dager.

Av og til er jeg sliten, s ufattelig sliten. Jeg blir bare sittende rett opp og ned og undre meg over hvor jeg skal hente krefter. Hvor skal jeg denne gangen finne et reservelager som fr meg gjennom dagen.

Det merkes godt at temperaturen ute er lav, og minstemann har mer vondt enn vanlig. Natt til i dag var vi ekstra mye vken, og nr morgenen kom mtte jeg tvinge meg selv ut av den gode og varme sengen. Ettermiddagene er ogs vanskelige, for minstemann vil helst sitte p fanget og klarer ikke vre i aktivitet som vanlig. Og i kveld fikk han vondt i halsen og ble nesten stemmels, s jeg mistenker at vi har en aldri s liten forkjlelse p gang, igjen. Noe som passer drlig siden formen min ogs er drlig, og jeg er ekstra sliten. S jeg hper bare at formen hans holder seg s vi fr tatt turen til logopeden i morgen som hjelper han med sprket.

Mine smerter er ogs verre, og det svir og verker i bena, og det er ubehagelig ha klr mot dem. Og uansett hvordan jeg prver sitte eller ligge s hjelper det ikke. Jeg tenker med gru p at slik har den lille gutten min det ogs. Det er s urettferdig og meningslst at den lille tassen skal vre s plaget. Hadde jeg bare kunne tatt hans smerter ogs, s han kunne lpt rundt som andre barn.

Jeg kjenner at motivasjon er p bunn, og jeg ser frem til ferie. For jeg fler ikke at jeg klarer yte det jeg vanligvis gjr, hverken hjemme eller p jobb. S jeg jobber med den evige drlige samvittigheten som alltid ligger p lur og gnager, om jeg ikke er bevist p den. For jeg vet at det bare er tull av meg tenke slik, for det er lov vre sliten. Noe jeg er flink si til andre, men ikke til meg selv. Jeg fr heller ikke til skrive noe srlig, og nr jeg skriver er det langt fra humoristisk.

Heldigvis nrmer ferien seg, og siden vi har ftt innvilget to ekstra uker avlastning skal vi f muligheten hente oss litt ekstra inn. S den frste uken skal vi ha fr vi kjrer p ferie, s vi skal klare mange uker langt borte. Og s er det bare krysse fingrene for at vi fr strlende sol og mange varme dager nr vi er borte, for det betyr veldig mye bedre dager for oss og minstemann.

Jeg har mange ganger lurt p hvordan det ville vrt for oss ta turen til syden, der klimaet er noe helt annet enn her hjemme. Ville det gikk minstemann noen smertefrie dager? En dag skal vi ta oss rd til dette, og da skal vi planlegge det p vinteren. For jeg tror det kunne vrt godt med en pause fra hverdagen nr mrketiden kommer med sn og kuldegrader.

Men n gleder vi oss til sverigeferie med den fine campingvogna vr og de to nydelige brkebttene vre. Sist sommer hadde vi det veldig fint, og nr vi ser p langtidsvarslene og vrprognosene for sommeren s ser det ut til at det vil bli fint i r ogs.

S jeg krysser fingrene og teller ned dagene. Energien kommer vel nr den er klar, og fram til da skal jeg bite tennene sammen.

Facebook siden min finner du HER!

Sn i juni, jvla mannskit!

Beklager, men jeg kan ikke finne en eneste positiv ting i at det snr, og ja jeg er dritsur og gir en god faen i at jeg bor p denne plassen. Jeg valgte faktisk ikke bli fdt her, og det er ikke s fantastisk lett flytte som alle skal ha det til. Det skal faktisk litt mer til en pakke sekken og stikke ut dra. Ja jeg er fullstendig klar over at jeg bor i Nord-Norge, men det betyr aldeles ikke at vi fortjener fryse halvveis i hjel nr vi stikker hode ut ytterdren.

Nei det er ikke normalt at det skal sn enorme mengder sn i juni og ja det er helt klart grunnlag for sutre og klage. Spare solkrem sa du? Hvem bryr seg liksom om det, det er ikke akkurat som jeg har noe overdrevet forbruk uansett, for som mange ppeker s bor jeg i Troms og vi har vinter minst 9mneder i ret. Og du kan ogs spare deg for frasen om kle p seg etter vret, for det hjelper fint lite. Det endrer ikke faktumet at vi er i juni og vi hadde noe som minnet om snstorm midt p dagen.

Og hvorfor skal det ikke vre lov klage nr vret har bestemt seg for slenge et iskaldt gufs over oss? Jeg bare spr, hvorfor?? Gi meg en virkelig god grunn, ikke en som de over.

Om du n svarer at det blir ikke bedre selv om du klager, kan du ta deg en bolle! Nei det blir ikke bedre, men det blir faktisk ikke verre heller.

Og ikke bare blir jeg sur av snen, jeg fr ogs en unge som sover enda mindre og som fr intense smerter p grunn av kulden, i en periode der han vanligvis skal f lov ha det rimelig greit. S er det kanskje galt at jeg klager for dette ogs?

Jeg synes rlig talt det er p tide at regjerningen innfrer gratis ferieuker til oss stakkars humrsyke og frostskada nordlendinger s vi fr dra srover tine opp. Vi kan godt dra bort p skift s ikke landsdelen tmmes for folk, og de som er s jvla positive og sier at det ikke er noe klage for kan ogs godt f vre igjen. Men alle vi andre, som vipper p stupet og trenger trst br settes p frste fly til den plassen det meldes varmest i landet.

Og for spare samtlige som nsker kommentere at jeg er en sutrekjring for tiden deres, jeg er fullstendig klar over det og du trenger ikke ppeke det. Det bryr meg fint lite hvor fantastisk fint du takler sn i juni, for det gjr ikke jeg.

Jeg blir en humrsyk vanskelig kvinne som br holdes langt unna offentligheten og en som gjerne skriver noen deprimerende og ufine ord p bloggen.

Et vagt minne om hvordan sommeren kan vre!

 

PS. Det hjelper ikke at solen skinner n, for det endrer ikke faktumet at jeg har brukt en hel sommerdag p vinter. Hurra for juni liksom?!

Facebook siden min finner du HER!

Dagens outfit (Advarsel, ekte rosablogging!)

Dagens antrekk ble nye valgt ut, de skal assosieres med campingvogn liv og sjarmen rundt dette. Jeg brukte selvflgelig massevis av tid p finne de perfekte plagg, sikkert 2-3 timer. Helt sant!

Treningsdressen er kjpt p stormberg, og gjr det lett for mine barn se meg i skogen. Det er viktig at de kan flge med hvor jeg er, siden jeg er mer opptatt av f tatt bilder av meg selv. Foto frst, sikkerhet etterp, eller var det kanskje omvendt?

Sokkene har jeg kjpt p jula, tenk! De er sjarmerende rosa og jeg bare mtte ha dem. Sukk, s myke og varme og moteriktige?! Nesten like gode som ullsokker, men bare nesten alts.

Sandalene er Adidas, fordi ingen ting annet er godt nok. Her er det selvflgelig viktig vre merkebevist! Jeg pyntet opp sandalene litt ekstra for sette srpreg, og jeg valgte bruke malingrester for piffe dem opp. Rkult om jeg m si det selv.

Hret har jeg brukt et par timer p, s det skal se virkelig uflidd ut. Det er jo meningen at vi er p camping tur, og det skulle tatt seg ut at jeg gikk rundt stivpyntet. Noe s teit liksom.

Jeg passet p sminke meg s naturlig som mulig, slik at du ikke kan se jeg har sminke p. Og jegvalgte solbrillene som tilbehr selv om det regnet. Paraplyen med Adria merket paraply er en ndvendighet for understreke poenget med camping tur.

Hper du likte dagens antrekk, snakkes stinger <3 <3 <3 Eller noe snt...

Noen bilder fra pinsehelgen.

Fredagen fant vi ut at vi skulle kjre til campingvogna, men p grunn av en heller ufin hodepine mtte jeg sove litt nr jeg kom fra jobb. S vi fant ut at vi like greit kunne stelle ungene hjemme, for s kjre slik at de kunne sove i bilen. Det gikk nesten, minstemann sovnet og eldstemann var lys vken. S da han endelig kom seg i seng var det langt over leggetid.

Lrdagen var det overskyet og tken l langt nede i fjellene. Men vi tenkte at vi kunne bruke dagen til fjerne en del sm trr og grusomme einebusker som stjeler plass rundt campingvogna. Underveis trengte vi en cola og sjokoladepause, for litt kos i arbeide er god motivasjon. Minstemann ble veldig kald, selv om vi hadde godt med klr p han, s vi pakket han inn i varme tepper s han kunne flge med hva vi drev med. Han er verdens beste til motivere, og det er ikke tall p alle gangene han fortalte hvor flinke vi var arbeide. Og da gledet mammahjerte seg litt ekstra :)

S fikk vi besk av noen av de rundt 110-120 sauene som trasker rundt oss. Minstemann var veldig fascinert av babysauene som hoppet rundt, og han ville helst ha en med seg hjem. M si jeg er litt enig, for de sm lammene er virkelig fine. Men mannen var snar ute si at de ble voksne fort, s det kunne jeg bare glemme.

Mens vi kriget oss frem gjennom hundrevis av enorme og kranglede einebusker oppdaget vi at flere av bjrketrrne hadde vokst i sikksakk gjennom gjerdet som holder sauene unna blomstene til mamma.

Minstemann fulgte med p hva storebroren gjorde. Han var arbeidsleder siden formen ikke var helt p topp, og holdt seg for det meste i ro. S vi utnevnte han til port passer, slik at ikke sauene skulle snike seg inn.

Verdens flinkeste storgutt som virkelig la ned innsats i dra bort buskene vi kappet ned. Og det ble noen runder ilpet av de timene vi holdt p. Sterk er han ogs, for ikke alle buskene var like sm! Kjenner mammahjerte hopper litt ekstra av stolthet!

Planen var egentlig bli ferdig fr mamma og pappa kom tilbake fra familiebesk, siden vi tenkte det ville vre en fin overraskelse. Men nr vi ikke var det var pappa snar finne frem motorsaga nr de kom tilbake. Og de gikk ikke lang tid fr vi s oss ferdige for denne gang.

Sndagen sto vi opp til strlende solskinn og nydelig sommertemperatur, noe som var godt med tanke p natten som gikk for minstemann. Han hadde sovet lite p grunn av smertene, og da er varme godt for den lille kroppen. S vi tok turen i fjra for hjelpe pappa flytte p btene. Eller rettelse, jeg passet ungene og min bedre halvdel hjalp pappa.

Nydelig plass med nydelig natur. Har sikkert tatt hundre bilder av samme motivet, men alle er ulike.

Bten til minstemann fikk sin jomfrutur, og skal si den fikk fart. Dessverre tippet den og vi mtte lage nytt seil. Eldstemann fikk lov bade, s han reddet den stadig fra g p grunn, med en jublende lillebror som tilskuer.

Det er ogs laget hvileplass for de litt eldre i fjra, og dette sjarmerende skiltet har reservert plassen til dem.

Fant en nydelig liten stein i fjra, som egentlig gikk i et med resten av steinene. Men nr jeg s litt mer nye p den oppdaget jeg det fine fargespillet og kontrastene. Naturens egen kunst, som jeg mtte ta med meg hjem. Godt med sm ting som minner om herlige sommerdager nr hverdagen blir litt strevsom.

Tror guttene kunne lekt med bten i timevis i det nydelige vret, og nr den fikk nytt seil fungerte den perfekt.

S fant jeg noen gamle rustne lenker, og ble sittende og fundere p hva de hadde vrt brukt til.

Ingen ting er s godt som sitte varme fttene mot de varme steinene og kjenne lukten av sommer og hav. Nr jeg gjr det, s kjenner jeg virkelig hvor lykkelig jeg kan vre, der jeg hrer ungene le og sm krangle om hverandre. Og det er litt ekstra stas nr det er s varmt at minstemann ogs vil vre uten sko og sokker.

Nr eldstemann badet og svmte i havet, ville minstemann ogs prve. Men havet er alt for kaldt for han, s det ble bare med litt vassing. Siden eldstemann bare hadde underty p seg velger jeg ikke legge ut bilder av han.

Litt vanskelig g p de ujevne steinene, s da er bestefars hnd god ha. Lille tffingen vr.

S mtte jeg jo posere litt, og jeg m si at jeg er veldig flink. S om jeg skulle bli lei av bloggingen gr jeg over til en hobby som modell! (Ser heldigvis ikke ut til at det blir med det frste alts, og det er vel kanskje like greit.)

Oppe p hytta igjen limte vi sammen steiner som skal bli til sm troll, som skal f pynte i mammas hyttehage. En morsom aktivitet for bde store sm, som kan deles opp i flere runder. For steinen m plukkes i fjra, trollene limes sammen og s males nr limet er trt. S gleder meg til neste gang vi er der ute, og kan g igang med malingen.

S kom skyene tilbake, men det gjorde ikke s mye for etter en hel dag med varme og sol var vi glade og fornyde. S om kvelden blir litt kjligere gr det bra, for inne i campingvogna er det som en steikeovn nr det er sol.

En liten lvetann og et par fluer. Tipper de ogs var fornyde med sommerdagen, s irriterende de var nr de svirret rundt oss.

Guttene fikk seg litt popkorn etter middagen, og jeg stusset litt p hva minstemann holdt p med da han sprang avgrde med det nesten tomme fatet. S nr jeg spurte hva han holdt p med fikk jeg beskjed om at han skulle plante maisplanter! Han elsker mais og popkorn, s skjnner godt motivasjon. Han sa ogs at de sikkert ikke kom til vokse p evigheter, men at en dag ville det komme popkornplanter opp av bakken!

Og nr du planter noe, s m det ha vann. S han sprang like greit inn p bestemors kjkken og hentet en vannflaske i kjleskapet. Og vannet alle de sm kornene han hadde strdd utover.

Det var en veldig fin helg, med begrenset antall verdenskriger, bare litt krangling og normale mengder mas. Vi storkoset oss for det meste og ser fram til hsten nr vi igjen tar vogna med oss utover. For mandagen hengte vi den p kroken og drasset den med oss over de hplse veiene i Ullsfjorden. Men n str den trygt utenfor, og venter p en rundvask og klargjring for sommerferien. Og jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til dra bort fra hverdagens mas og stress med guttene og mannen. For selv om vi forsatt har vre utfordringer i ferien, s blir vi alle i bedre humr nr de vi kommer oss til forhpentligvis varme trakter.

Kjre snille lille mamma!

Hvem hadde trodd at den lille jenta som laget bl under kjkkenbordet og startet skogbrann skulle bli verdens beste supermamma? Denne lille trollungen skulle bli trollmor til fire smtroll, som garantert har satt henne p prve fra den dagen vi kom til verden. Men som en ekte trollmor har du stttet oss i tykt og tynt, banet vei for oss og sttt ved vr side. Og du skal vite at det betyr enormt mye for oss at akkurat du ble vr mamma. For du har brt oss frem og lrt oss leve.

Du har garantert revet deg i hret og hylt i frustrasjon over de umulige trollungene dine, men du skal vite at vi elsker deg betingelseslst. Uten deg, ville vi fortsatt vrt noen umulige sm troll, som sprang ut og slamret dren nr vi mtte motgang.

Som bestemor er du den ekte gode bestemoren, som steller med de sm. Du er god og mild mot dem, og gir dem lykkelige minner fra barndommen som de kan ta med seg videre.

Fine mammaen min, som nekter bli tatt bilde av!

Og at du og pappa nsker gi oss den avlastningen vi srt trenger i en vanskelig hverdag, gjr oss takknemlige og ydmyke. For selv om dere er ferdige med smbarns livet, har dere tatt p dere jobben som avlastnings foreldre. Den omsorgen du gir den lille skatten vr, gjr det s uendelig mye lettere for oss takle at vi trenger sove av og til. At vi trenger noen dager med pause. Du skal vite at jeg kunne ikke vrt tryggere p at han har det bra hos dere, og det gir oss rom for slappe av nr vi trenger det.

S tusen takk for at du er den du er mamma, og gratulere s mye med dagen din i dag.

Facebook siden til bloggen min finner du HER!

Den vonde flisen.

En av tingene jeg hater med sol og sommer er flis, som stikker seg inn i hender og ftter og krever at jeg m vre en monstermamma.

For jeg kan jo ikke nekte guttene vre ute, og jeg kan heller ikke nekte dem ha fri lek. Jeg vil jo at de skal f oppleve leken som noe befriende uten tusenvis av regler som begrenser dem.

Men nr kvelden kommer og vi sjekker fttene, m nl og pinsett til. Og det er like grusomt hver gang jeg skal st der stikke barnet mitt, for f ut den lille trebiten som holder p skape betennelse i huden.

Det blr i mammahjerte nr minstemann grter, men tappert sitter i ro s jeg skal f ut flis s fort som mulig, uten pfre mer smerte en hyst ndvendig. Og det blr i mammahjerte nr jeg ser eldstemann vre tapper, selv om jeg vet at han synes det er ubehagelig.

Det fltes nesten som et overgrep. Men det ville vrt like ille la den st i huden, for betennelse gjr vondt mye lengre.

Og egentlig gjr det vel ikke s vondt for barnet, det er kanskje mest skummelt. For hvem vil vel frivillig ha en nl mot huden, eller en skummel pinsett.

Jeg fr s vondt i hjerte nr jeg m ta ut flis fra de sm fttene og hendene til mine barn. Jeg grter nesten med dem, der jeg str og skal vre modig. Jeg godsnakker, forklarer og skulle s inderlig nske at de ikke fikk flis.

Minstemann er heldigvis blitt s stor at han ikke m holdes nr de sm trepinnene m ut. Og jeg kjenner enda p flelsen der vi holdt det grtende lille barnet, flelsen av tvang og makteslshet. Det var s vondt hre den sre grten og redselen, panikken for f smerter. Men flisen m ute, for om den blir igjen i huden kan den gi enda mer smerte.

Jeg kan ikke pakke barna inn i bomull, selv om det ville gitt meg litt mindre mammasmerte. De m f lov utforske, leke og lre. De trenger f erfaringen en liten flis kan gi, og de vil etter hvert lre at det egentlig ikke er s galt.

S for hver flis vi trekker ut, jubler vi hyt og gleder oss over hvor stor den var. For i barnas verden s blir de litt ekstra tffe nr de drar ut en stor flis, noe de kan ringe og skryte til bestemor eller bestefar om.

Sommeren er ikke bare lykke, og flis er dessverre en stor del av hverdagen nr sm ftter springer bare i gresset og sm hender fr utforske gleden med hammer og spiker.

Og heldigvis finnes det belnning, for selv om barnet synes det er fryktelig vondt, kan jeg i alle fall gi den en positiv flelse etterp. S blir kanskje neste gang litt lettere, nr de vet at de fr noe igjen for det etterp.

S fr det heller bare vre at enkelte mener at man ikke skal gi belnning for slike ting, men jeg tror det er med p lre mine barn at selv om noe er ubehagelig og m gjres, s blir det bedre etterp.

Fine, ste, tffe, kreative og arbeidsomme barnehender.

Og det er like stor glede for meg se barna f lov klister sm merker p et papir, som en stolthetstabell over hvor dyktige og tffe de er.

Facebook siden min finner du HER.

Uflidde smbarnsmdre er egoistiske mot mannen sin!

Kjre menneske, som var litt uheldig p facebook og skrev en kommentar om at det bare er en drlig unnskyldning av mdre si de er slitne for slippe unna sminke. Og at det er drlig gjort av oss la oss forfalle for mannen vr. Kan du vre s snill ta deg en kvalitetssjekk?! Ettersom jeg fler p meg at jeg blir skrive en liten avhandling som svar p denne kommentaren, tar jeg det her p blogge.

Du skal vre helt klar over at jeg ikke lar meg forfalle, jeg lar faktisk kroppen min vre naturlig slik den er skapt. Og jeg trenger ikke fire fem lag med skokrem i trynet for fle meg vel. Selvbildet mitt er faktisk s bra, at jeg kan g utenfor dren uten kamuflasje. Jeg liker ogs vise mine barn at et naturlig forhold til kropp og utseende er viktig, og det ville vel vre litt vanskelig om jeg skulle klint p meg en maske hver gang jeg skulle vise meg ute bland folk.

Nr det kommer til klrne mine, s ser jeg ikke ndvendigheten med bytte ut et plagg etter kun en gangs bruk. Jeg liker faktisk ta hensyn til miljet og bruke klrne til de faktisk m kastes. Og nr vi er inne p det med klr kan vi like greit se p begrepet uflidd.

I mine yne er et menneske som utver normal hygiene, holder klrne sine rene og holder seg luktfrie langt fra uflidd! Og det selv om man velger prioritere tiden sin p andre omrder som ganske sikkert er mer viktig enn utseende. For det er slik at de aller fleste med barn faktisk ser p barna sine som mye viktigere. Du m ikke vre en jvla utstillingsdukke for at du skal fungere som en utmerket mamma. Og jeg stiller virkelig sprsmlstegn med hvor mye tid du kan bruke med barna dine, nr du til enhver tid gr rund med en sminkekost i hnden og aldri kjenne et snev av slitenhet. For om du er involvert i livet til barna dine, ja da vil du ogs bli sliten til tider.

Og nr det kommer til mannen min, s har han faktisk ikke valgt meg for utseende mitt. Han fant meg tiltrekkende ja, og det gjr han enda. Selv nr jeg gr rundt i en enorm treningsbukse og en gammel t-skjorte jeg fant bakerst i skapet. Han liker meg nemlig for det jeg har p innsiden, ikke bare for klrne og fasaden jeg har rundt meg. For han betyr det fint lite om jeg er naken eller pkledd, s lenge jeg er meg! Og si at jeg er egoistisk fordi jeg velger bruke min tid p han, ikke inne p badet med hundrevis av krukker fulle av sparkel og gugge blir vel litt idiotisk? Ikke er han s overfladisk som du penbart hentyder til heller, for hvem i alle dager har satt deg p tanken at alle menn har et problem med kvinner som er sikre p seg selv? Sist jeg sjekket var dette en kvalitet de fleste menn faktisk s ut til like.

Beklager at jeg ikke ser slik ut hele tiden, men jeg har litt andre prioriteringer som str hyere p listen enn sminke og klr.

S nei, jeg bruker aldeles ikke barna mine som unnskyldning. Jeg unnskylder meg faktisk ikke i det hele tatt. Du m bare innse at ikke alle er like overfladiske, og selvsentrerte. Og at noen faktisk trives i den naturlige kroppen de har ftt tildelt. For nr alt kommer til stykke, driter jeg egentlig i hva andre mtte mene om hvordan jeg ser ut, for jeg ser helst at jeg skal f ros for mine egenskaper og ikke mitt utseende.

Vil bare understreke at dette er satt p spissen, og at jeg ikke snakke om de med et et normalt forhold til sminke og klr, som bruker en liten stund hver morgen p fiffeseg opp. Ser at det kan misforsts at jeg mener alle som rrer maskara kosten, men da gjelder det isfall meg selv nr jeg husker at den finnes!

Facebooksiden min finner du HER!

Sol og middag ute! (MED cola som drikke!)

Ja, Troms viser seg fra sin beste side i dag! Strlende sol og ekstremt varmt, faktisk s varmt at minstemann kunne vre ute i shorts uten fryse! Rett og slett magisk.

Det var en brun liten gutt jeg hentet i barnehagen, og det var ikke solen som var skylden. Det s faktisk ut til at han hadde badet i sandkassen, for ikke en millimeter av gutten var sand fri. Veldig sjarmerende og jeg glemmer hvor umulig det kan vre vaske sand av en irritert firering som synes mamma masser litt i overkant mye. Og det er heller ikke s gy med sandkasse inne! Han sa selv at han hadde tenkt bytte farge til svart eller grnn.

Rullebrett fungerer utmerket som stol!

S at jeg bestemte meg for servere middag ute i dag, var mer fordi jeg ikke ville ha to sandtroll inne. Jeg liker nemlig ikke sitte ute blir bombardert av fluer og andre irritasjonsmomenter av samme kaliber, sol i ynene og innpslitne mser. Guttene igjen var strlende fornyde med f spise maten sin utendrs, og psto at jeg bare tullet da jeg sa det var fordi de var s grisete at vi spiste utenfor. Minstemann funderte litt p det og sa "Men du mamma, n m jeg jo vre skitten hver dag for da kan vi spise masse ute!" Og jeg er nesten enig, i alle fall frem til vi fr normale sommertemperaturer igjen!

Guttene p det alternative spisebordet vrt!

Tenkte jeg skulle skryte litt av maten jeg serverte, en nydelig salat laget p freske rvarer med fullkornpasta og en dressing som svidt er innenfor ja siden av hva som er sunt. At jeg egentlig laget den fordi det tar kort tid, smaker nydelig og jeg slipper st inne foran steikeovnen forg av varme snakker vi ikke s mye om.

"Neeei, ikke spis den!" Fikk til svar : " Mamma du m slutte sutre, litt sand gr bra!"

 

For ikke ta helt av innvilget jeg en liten boks cola til begge ungene, med unnskyldning om at den var bitteliten og at vi s og si aldri har sommervr. De var helt enige i mine argumenter. S fr jeg heller fr ris for at jeg gir ungene brus, men jeg tenker som s at de ikke dr av den. Det er jo ikke s de fr lov g drikke det hele dagen, som moren gjr p jobb. (Her snakker vi dobbeltmoral!)

Eldstemann var meget fornyd med middagen, selv om han protesterte fryktelig mye i forkant! For han liker jo ikke salat, men tror han ombestemte seg for han spiste fire porsjoner! Kjenner mammahjerte blir litt ekstra stolt, og det er jo veldig fint skryte nr ungene spiser "gress" ogs omtalt som salat!

S ved leggetid fikk vi med oss ungene inn og rett til dusjen. Og nr sanden gikk av oppdaget jeg at solen har gitt de farge. Og jeg ble litt sjalu, siden jeg sitter inne p kontor hele dagen og ser ut som en bleik snmann.

Facebook siden min finner du HER!

Merkelig, klesvasken er tatt og mannen ble med i garnbutikken!

Sitter og smiler fornyd med meg selv i sofaen, og klapper meg p skuldra. Jeg har virkelig lrt mannen godt opp, for n er sannelig klesvasken snart ferdig for denne uken. (I alle fall om det merkelige fenomenet p himmelen fortsetter kaste varmegrader p oss s ungene kan g i sommerantrekk, ikke vinterdress!) Klrne er vasket, trket og brettet, helt uten at jeg mtte mase om det. Jeg mtte ikke engang si at det trengtes.

Jeg m si jeg blir litt ekstra forelsket nr jeg ser mannen st der i all sin prakt henge opp sm ste bukser og gensere. Jeg passer p rose han ekstra mye, for det hadde ikke vrt s verst slippe unna den jobben en stund.

Grunnen til at jeg lrte meg rydde opp klrne mine! Mammaen min tapet dem til soveromsdren om jeg slengte dem rundt, litt flaut nr jeg hadde besk med meg hjem! Flaks at jeg ikke m gjre det samme med mannen ;)

Men s slr det meg, kanskje han bare gjr det fordi det er 8 dager igjen til den hplse perioden der mannen forvandles til et villdyr med stive yne som er klistret fast i tven! Perioden der han gr tilbake til utviklingsstadiet vi var p for lange, lange tider siden. (Som jeg skrev om her!)

Og nr jeg tenker meg om var det litt merkelig at han ble med meg inn i strikkebutikken i dag, til tross for at han har ytrer at den typen butikker er det mest kjedelige som finnes og at han nekter sette sine ftter inn der. S jeg er ganske sikker p at han holde p med avansert smisking! Om han kommer hjem med blomster en av de nrmeste dagene er jeg helt sikker i min sak. Og slr han til med flere gaver vil jeg bli sltt, og la han f se s mye fotball han vil, selv midt p natten! (Roy, om du leser dette s nsker jeg meg et strikkepinnesett med rundpinner, der jeg kan bytte mellom strrelsen p pinnene, en god ansiktkrem eller en lovnad om bli med meg p alle strikkebutikkene vi mtte komme over i ferien! )

Facebook siden min finner du HER!

10 dager til husfreden forsvinner!

Ja, da er det nyaktig ti dager til husfreden brytes og leiligheten blir omgjort til en sone for brlende apekatter som spretter opp og ned i sofaen, hyler og roper og gr tilbake til stadiet vi var p for millioner av r siden!

Det er med gru jeg tenker tilbake p sist runde galskap, og jeg kan minnes en rekke ubehagelige opplevelser der jeg satt ante fred og ingen fare, for plutselig bli overasket av en mann som hoppet opp av sofaen og ropte ut noen merkelige besvergelser med et utrykk i ansiktet som garantert hrer forhistoriske tider til.

Jeg vil igjen bli sittende som et nervst nervevrak i sofaen, livredd for bli deiset til i iveren til en engasjert mann som prver styre ca 22 menn som springer tulling etter en ball, for s sparke den fra seg igjen! Her snakker vi ikke om rolige hndbevegelser, men br og srdeles ukontrollerte handlinger som kan f de fleste innlagt p lukket avdeling, hadde det ikke vrt for at en stor del av dem som allerede jobber der er i samme situasjon. De er fanget av fotballgalskapen og vil ikke slippe fri fr lykkens dag 13 juli.

Og hadde det bare vrt mannen i huset som gikk tilbake i utviklingsstadiet og ble et brlende vesen, da skulle jeg klart leve med det. Men neida, n er begge ungene smittet, og de forlanger f sitte oppe midt p natten for se kamp! De mener det er en menneskerettighet, og like ndvendig som mat og vann!

S her str jeg, alene, uten hp om f tilgang til tven p mange, mange, mange uker. Livet vrt vil bli planlagt etter en gjeng mannfolk som springer rundt i tull. Og gud nde meg om jeg bare nrmer meg fjernkontrollen, for da vil jeg garantert bli spist levende og restene kastet ut av vinduet.

S nei, jeg gleder meg ikke til fotball VM. Og jeg vurderer p det sterkeste grave meg ned og g i dvale! For jeg tror rlig talt ikke de vil merke om jeg er borte uansett!

PS. Til alle som ikke har ftt det med seg, vil galskapen vare fra 12 juni til 13 juli!

Facebook siden min finner du HER!

Lik om du er i samme situasjon som meg ;)

Den latterlige matpakke debatten!

Jeg m vel bare innse at de stakkars barna mine ikke kan f brunost og syltety p skiven i matpakken, for da er de dmt til bli overvektige. Det er har selvflgelig ingen ting si at vi begrenser inntaket av godter til spesielle anledninger og lager s mye som mulig av middagsmaten vr fra bunnen av, med det som faktisk er sunne rvarer. Og at vi har fokus p variere p plegg og ha fri tilgang p frukt og grnnsaker har jo selvflgelig ingen ting si opp mot et eneste mltid fem dager i uken. Jeg gir dem til og med yoghurt med god samvittighet!

Det er ganske naivt g rundt og tro at begrenset utvalg i matpakken vil redusere overvekt. Beklager mtte si det, men jeg er ganske sikker p at det vil ha null effekt!Og jeg er ogs ganske sikker p at det ikke er flertallet som gir barna sine hamburger og friterte kyllingvinger daglig i matpakken til barna. S hvorfor skal da mine barn straffes for at andres foreldre ikke nsker flge opp kostholdsrdene de fr bde p helsestasjon og i mte med skolehverdagen?

Matpakken ligger gjerne i sekken i flere timer, den blir varm og klam, og da er det en fordel at den faktisk smaker godt! Ellers vil flere og flere barn velge droppe spise den, noe som faktisk er mye verre enn noen stakkars skiver med brunost eller syltety. Jeg har i alle fall ikke glemt hvor fryktelig stygt det smakte med varm brdskive gjennomtrekket med kaviar! Og om jeg fikk muligheten spiste jeg minimalt av denne, og kastet resten, for s vre sulten helt til jeg kom hjem fra skolen. Men nr jeg fikk plegg jeg likte, ja da spiste jeg opp alt sammen, fikk energien jeg trengte til resten av dagen og var ikke s sulten at magen verket nr jeg kom hjem.

Om du nsker forebygge overvekt m du faktisk se p helhetsbildet, aktivitetsniv og generelt kosthold. Det hjelper fint lite sette begrensninger p et mltid som inntas fem dager i uken.

Det blir ogs feil si at man m ta hensyn til de barna som kan bli overvektige p grunn av feil matpakke, for hva med alle dem som faktisk er underernrt og har behov for de ekstra kaloriene det for eksempel er i brunosten og det litt ekstra tykke laget med smr? Hva med alle dem som ikke tler melk, skal de nektes drikke andre ting enn vann fordi det kan pvirke de andre? Og hva med dem som ikke kan f i seg mel, egg, sitrus ogs videre! Om vi skal ta hensyn til absolutt alt, s vil vi faktisk bli stende uten s mye som en smule spise.

Prv heller fokuser p at barn trenger vre i aktivitet, og hva foreldre kan gjre for motivere dem til dette. For jeg tror faktisk det vil vre hundre ganger s effektivt som forby en brdskive med nugatti eller brunost!


Jeg har faktisk ikke for vane legge hamburger i matpakken til guttene mine, og jeg har heller ikke observert noen andre som har det!

Facebook siden min finner du HER!