hits

juni 2013

Oisan, nye sko! (Igjen...)

Ifølge min eldste sønn drukner vi i sko, og han vil få mareritt om vi går inn i flere skobutikker. Minstemann er heldt enig og understreker brorens poeng med å sukke høylytt og si « åhh hergud!!». 

 

Når jeg tenker meg om kan det være at de har et lite poeng, jeg har kanskje tatt med litt for mange par, og kommer garantert til å kjøpe meg flere gjennom ferien. 

 

Med et uhell fant jeg ut at jeg skulle telle hvor mange sko jeg hadde med meg, men velger å holde det sjult av fare for at min bedre halvdel leser dette innlegget og sier jeg er gal. Men det er i alle fall et tosifret tall...

 

Jeg har også funnet ut at Sverige har søndagsåpent på de fleste butikker, og kunne fornøyd drasse med meg noen mer eller mindre misfornøyde gutter på shopping i dag. Og til min store glede oppdaget jeg at søndag er shoppingdag nr1 for meg! 

 

Skoene jeg fant kan jeg faktisk forsvare også, for de kan brukes selv når det er nord-norsk sommervær ute! OG da kunne jeg ikke la være å kjøpe dem. 

 

Nå kan det jo diskuteres hvor forsvarlig det er med styltehæler, både med tanke på bekkene mitt og at jeg som regel må springe etter to stykk smågutter. Men det er en bekymring jeg får ta når den tid kommer! 

 


(Hvem sier at ikke penger kan gjøre deg lykkelig? Kan love deg at jeg føler meg litt bedre en før jeg kjøpte skoene! :D ) 

 

Skryteinnlegg over gjesteblogging hos zalando.no

Den siste tiden har jeg sammarbeidet med zalando.no, noe jeg er ganske stolt over ettersom det var de som fant fram til bloggen min og ønsket meg til å gjesteblogge for dem. Ikke dårlig for en ganske småsliten småbarnsmamma som føler at verden går henne veldig imot for tiden. 

 

Jeg var litt nervøs for resultatet, for jeg har tross alt ikke skrevet noe på bestilling før på denne måten. Andre ganger har nettsider ønsket å bruke innlegg jeg allerede har skrevet og publisert. 

 

Så med hjerte i halsen rablet jeg ned noen linjer og sendte over til det som virker som en veldig hyggelig person. Og det viste seg at det jeg hadde skrevet var som de hadde tenkt, og fornøyd kunne jeg konstantere at jeg hadde lyktes med oppgaven. 

 



Det ene innlegget handlet om mammaklær, og jeg fant ut fort at her har jeg mye å skrive om. Det er tross alt ikke så lett å glemme tiden da jeg følte meg som en flodhest, og ikke fant et eneste plagg som jeg likte. 

 

«Pust, pes», jeg river ut plagg etter plagg fra klesskapet i vill panikk, ingen ting passer og jeg kjenner at pulsen øker i takt med at skapet tømmes. Jeg hører det slamre i ytterdøren, min bedre halvdel har luktet lunten og forsvunnet før jeg eksploderer i en symfoni av sinne og bedrøvelighet. 

 

Hvem er den tullingen som påstår at man skal «skinne» som gravid, og at det skal være den beste tiden i livet mitt? Her står jeg med en mage på størrelse med mount everest, legger like store som tømmerstokker og en blære som rommer like mye som en ert. Jeg tvinger på meg stygge joggeklær som er langt fra så konfortable som de høres ut, og er dødelig sjalu på alle de som går i «normale» klær. Jeg har allerede avlyst et selskap fordi jeg ser ut som en flodhest, og er stygt redd for at jeg skal isolere meg inne de resterende 5mnd  av graviditeten. Hormonene har tatt helt over, og jeg griner med det samme jeg ser de superfine damene på TV, med store mager og nydlige klær. Dumme,dumme dem som har stylister og spesialsydde klær. De har sikkert aldri måtte sette sine ben inn i en kjedebutikk for å finne fine rimlige klær, som skal være beregnet for en voksende mage. Og de har heller ikke opplevd at dette ikke finnes.»

 

Resten av teksten finner du på zalando.no under alle mammaklærne.

 




 

De har forsåvidt et veldig godt utvalg, og jeg må si at hadde jeg kunne finne slike klær da jeg var gravid sist ville min bedre halvdel jublet av lykke. Jeg var rett og slett smågal hver gang jeg nærmet meg klesskapet, noe jeg forsåvidt er enda når jeg tenker meg om....

 

Er vi snart på campingplassen?

Man skulle kanskje tro at det var ungene som var den største utfordringen på kjøretur, at det er de som maser og blir lei etter kort tid. At det var de som ville stoppe hele tiden og de som maset om alt mulig. Men ikke hos oss nei, her er det nemlig jeg som er problemet. Den ganske unge mammaen som skal ta med barna sine på bilferie. 

 

Jeg har ikke ro i kroppen når det kommer til å sitte uvirksom i timesvis, og løsningen har vært alt fra bøker til strikking. Men i det siste har ingen av de delene vært spesielt effektive, og jeg tror at min bedre halvdel har sett med gru på den forestående ferien vår. 

 

Desverre har jeg en del smerter i beina mine, som ofte fører til at dem dovner bort om jeg sitter for lenge i ro. Så jeg har altså god grunn til å stoppe litt ofte. 

 

Når det kommer til maset om at nå skulle vi vært framme og egentlig skulle vi kjøpt cola osv så har jeg ingen ting å skylde på. Jeg er rett og slett umulig. 

 

Men i år har mannen i huset vært smart, han har bestemt at vi skulle kjøpe inn nett som vi kan bruke under kjøring, noe som betyr at jeg i alle fall i noen timer blir opptatt med macen og skrivingen. 

 

(Om du tenker over sikkerhet kan jeg bekrefte at det er en smule usikkert å sitte med en data i fanget, så jeg får bare håpe det ikke hender noe som gjør at den flagrer i hode mitt!)

 

Foresten var faktisk minstemann ute før meg i dag, og etter bare ti minutter i bilen kom spørsmålet om vi var snart på campingplassen. Desverre var det minst 9timer og 40min igjen. Og det er uten stopp for å jage ut fluer fra bilen, tissepauser, prøve å tissepauser, spising, strekke på bena osv. 

 

Heldigvis er guttene noen englebarn i bilen, og selv storebror som skulle få lov til å være våken så lenge han ville sovnet før klokken ble 2200 eller 2300, ikke godt å si så ofte klokken byttet mellom finsk og svensk tid. (Ligger å kjører helt i grenseland, på finsk side!) Og siden det er mindre trafikk på kvelden og minstemann sover godt i bil velger vi å kjøre langt i dag. 

 

Og til spørsmålet om det er ansvarlig å la barna sitte i bilen å sove noen timer vil jeg bare si at det får bli opp til hver enkelt mor og far. Vi synes det er bedre å kjøre når det er mindre trafikk på veien, risiko for ulykker blir tross alt mindre. Og siden barna sitter i gode bilstoler sover de også godt. Jeg minnes også med glede slike turer fra min egen barndom, det var det som var sommerferie. 

 

 

Storfint besøk.

Fikk storfint besøk på jobb i dag, og drar konklusjon av at julenissen passer på at jeg er flink.

Den prøvde til og å med å ta turen inn, så jeg håper ikke han legger merke til at jeg bruker arbeidstiden til å blogge!

Ha en strålende dag:)

Gullkorn lyser opp dagen.

De siste dagene har vi fått mange gullkorn fra minstemann, som har en usedvanlig god periode og snakker på inn og utpust. Han har mange meninger og det er godt å høre hvor flink han er å finne ord. Og ikke minst forstå betydningen av dem. Noen lysglimt trenger vi i en småslitsom hverdag, som ikke helt går vår vei for tiden. 

 

«Se mamma, det bilde er fra da jeg var helt ny!» Søte lille gutten min ser på babybilder av seg selv, og det er jo helt sant som han sier :) Han var jo helt ny da. 

 

En ettermiddag vi kom hjem fra barnehagen gikk han rett bort til campingvognen og klapper på den. Så hører vi: «God vogn, veldig god vogn!» Han var på vei mot bilen, men heldigvis fikk pappaen stoppe han...(Det holder med ripene og bulken etter at noen rygget på oss i vinter og stakk av...drittfolk!)

 

«Men mamma da, det må du bare forstå!» Jeg er tydligvis ikke så smart som jeg trodde, ettersom jeg ikke kan forstå at lillegutten ikke kan legge seg uten å ha ryddet opp lekene under sengen!


(Bilde av tiden da minstemann var helt ny! Tør ikke tenke på hvor gammel jeg faktisk er, ettersom han selv på litt over tre år ikke er ny lenger!)

 

Storebor har også sine gullkorn og under en samtale for noen dager siden kunne han fortelle at det var siste dagen til rektoren på skolen. Jeg spurte hva hun skulle og han funderte litt på det. «Ho skal kanskje dø, eller så skal ho flytte. Æ vet ikke helt, dem sa bare at det va hennes siste dag!» Skjønner godt at han ikke var sikker, for det høres jo ganske dramatisk ut med «Hennes siste dag!» 

 

Mer morsomt var det da han kom hjem med nyplukkede blomster til sin mamma, og publiserte fornøyd at dem hadde han plukket i hagen til naboen. 

 

(Så om min nabo leser dette må jeg bare si unnskyld, jeg skal prøve å lære han at det ikke er lov å plukke blomster i hagen til andre, ikke engang når det er til meg!)


NAV ja, fortsatt ikke ferdig med dem!

Etter at jeg fikk roet meg ned litt, gikk det opp for meg hva det idiotiske avslaget på søknad om grunn og hjelpestønad fra NAV betyr. 

 

De har med andre ord tenkt å sabotere den veldig velfortjente ferien vår, ettersom jeg ikke tør å vente i tre uker med å ordne og sende inn klagen. Jeg har tross alt seks uker på meg, men man vet aldri hvordan nav faktisk regner ut hvor mange dager seks uker inneholder. OG ja, jeg vet jeg var usakelig nå, så du trenger ikke kommentere det!

 

Så fredagen vil komme og gå uten at vi kommer oss avgårde, for hvordan jeg skal klare å skrive en klage til nav, hente inn ny dokumentasjon og lete gjennom lovverk i tilegg til full jobb og pakking kan jeg ikke forstå!

 

Og det er jo helt klart en selvfølge at ferien ikke skal gå som den burde, noe annet ville jo være veldig rart. Sist ferie ble jeg syk og lagt inn på sykehus, ferien før det ble minstemann syk osv. Så nå når fomen til alle er rimelig bra må det jo komme noe annet i veien. 

 

Om det viser seg at loven faktisk tilsier at du ikke skal få stønad uten diagnose, har jeg store planer om å gjøre noe med det. Jeg kan faktisk ikke sitte her og se på at vi skal slite oss gjennom hverdagen med nøyaktig de samme utfordringene som andre med sykdom. Og jeg kan i alle fall ikke sitte å vite at andre har det slik, og ikke har de resusjene som kreves for å gjøre noe med det. Da må norges lov endres, og for at den skal endres må det komme frem i lyset hva som ikke fungerer med det. 

 

Men jeg vet ikke enda om det faktisk stemmer, om vedtaket om avslag er riktig begrunnet eller ikke. Så det får tiden vise, kamp blir det uansett, for ifølge det jeg kan lese meg frem til har vi mer en god nok grunn til å få hjelpen vi har søkt om. Desverre er ikke alle enig med meg, eller retselse, kun NAV er ikke enig med meg!

 

Spørsmålet blir hvor lenge det blir venting!

 

Jeg må bare si som sant er, jeg er jævla dritlei av å vente! 

Avslag, og dette skal være en veldferdsstat?

Om du skulle være så uheldig å få et sykt barn i veldferdslandet Norge må du belage deg på en kamp uten sidestykke. Og jeg velger bevisst å bruke ordet uheldig, ikke fordi jeg ikke ønsker barnet men fordi jeg desverre daglig ser hvor umulig det er å få hjelp. 

 

For mange, mange måneder siden sendte jeg en grunn og hjelpestønad til NAV, en godt utfylt og detaljert søknad. I denne kommer det frem at vi ikke har diagnose på barnet vårt, og at vi må beregne å vente lenge på å få det. Om vi i det hele tatt noen gang får svar på hva som feiler han, en bekymring vi synes holder i massevis. 

 

Så jeg har nå gått å ventet i fem jævla måneder på svar.

Men nå har det seg slik, at jeg har fått avslag på søknaden, fordi vi ikke har en diagnose. Betyr liksom det at vi ikke har de samme utfordringene som andre, at alt er som normalt? Jeg skulle ønske at den som behandlet søknaden kom hjem til oss og gikk i mine sko noen dager.

Kanskje mennesket ville sett litt mer en noen tall og bokstaver på et papir. 

 

Min konklusjon er med andre ord at hvis du skal ha hjelp i veldferdsstaten Norge, må du ha en diagnose. MEN hvordan i faen skal vi liksom trylle den frem, når selv legene sier at de ikke vet om vi vil få noen svar. Skal vi gå resten av livet uten noe form for hjelp, fordi vi har bestemt i loven at kun dem som har en ferdig diagnose skal få hjelp? 

 

Jeg har mest lyst å skrive en hel rekke stygge ord om NAV, men velger å avstå fra dette fordi de sikkert klarer å snu det til at jeg truer dem. 

 

Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har stor tiltro til de som behandler søknader, for de kan umulig ha lest alt som står i den. Man skulle nesten tro at det var personen som behandlet søknaden som skulle betale ut penger fra egen lomme. 

 

Jeg har mest lyst til å legge meg ned å grine, jeg søkte ikke om dette fordi jeg hadde lyst. Jeg gjorde det fordi vi trenger støtten! 

 

Så nå må jeg igjen finne frem krefter til å kjempe, krefter jeg ikke har. Hverdagen vår er vanskelig nok fra før, den må ikke bli sabotert av et veldferdssystem som tydeligvis ikke er ment for alle. 

 

 

Så nå har jeg seks uker på å klage, i motsetning til de fem måneder de har brukt.

Og jeg kan nesten garantert være sikker på at vi få avslag når de på nytt har brukt fem måneder på å gjøre seg ferdig.

Hvorfor må alt være så vanskelig?

Regnbuen

Siden døgnet ikke har så mange timer som jeg trenger, blir det ikke mye tid til skriving. Men jeg lover å komme sterkere tilbake når ferien slår inn til helgen. 

 

Men tenkte jeg skulle dele disse bildene av den nydlige regnbuen som dukket  opp i kveld. Må nesten ta i bruk klisjeutrykket «hverdagslykke» for å beskrive den. Vurderte sterkt å gå på leting etter skatten, men siden jeg alerede ligger etter med dagens gjøremål får noen andre finne den!

 

 

Helt fantastisk klare farger.

 

Fasinerende å se hva naturen kan skape. 



Håper du har en super kveld, mye bedre en min ;) 

Hvorfor det mamma?

Minstemann har fått en ny favorittsetning, og den starter alltid med hvorfor eller hvordan. 

 

Og ja, jeg er svært sjarmert over den superflinke lille gutten som gjør framskritt med språket, vi har jobbet lenge for dette. 

Men jeg skal også være ærlig å innrømme at når jeg får 700spørsmål før klokken seks om morgenen er jeg ikke så alt for villig til å svare. 

 

«Maaaaammmaaaa!»

Du må sove mer, det  er enda natt!

«Koffer det da?»

(Se for deg en veldig fornøyd treåring som sitter lys våken i sengen klokken 05:13, og en mamma som har blitt vekket minst 10ganger de ca 5-6timene hun skulle ha sovet!) 

Fordi klokken er 5, sov nå!

«Jamen mamma, koffer det?»

Fordi mamma trenger søvn og vil bli dritsur om hun må stå opp nå!

(Liten tenkepause på minstemann, som forsåvidt vet at mamma ikke er noen morgenfugel fra  før! Han må bare sjekke hver morgen for å være sikker!)

«Koffer det da mamma?»

(Et stort og veldig dramatisk sukk fra meg!)

Fordi jeg liker å sove, mye og lenge! 

(Enda en tenkepause fra arvingen!)

«Like pappa å sove?»

(Han som ligger å snorker ved siden av oss, og gir meg en gylen mulighet til å sove mer!) 

Nei, han pappa han like ikke å sove!

«PAPPA, koffer like ikke du å sove?»

 

Jeg snur ryggen til og legger meg godt til rette, storfornøyd med meg selv. 


Ha en super dag.

Sabotasje av toalettbesøk!

Siden jeg desverre er hardt angrepet av panikk med tanke på alt som skal gjøres i dagene frem mot ferien, har min kreative skriveside gjemt seg.

(Muligens under sengen, det er kun der det ikke er fylt opp med klær!)

 

Men kan jo fortelle litt om dagens dobesøk, som jeg trodde skulle bli veldig fint ettersom begge ungene var borte. Så jeg ramlet ned på do og ante fred og ingen fare, helt til jeg skulle finne frem dopapiert!? 

 

Mine søte små hadde klart å sabotere mammas dobesøk med å flytte toalettrullholderen til andre siden av bade.

 


 

Og nøyaktig slik følte jeg meg da! 

 

Ha en strålende kveld :) 

Masse bilder fra fjæratur.

Siden ungene var borte i helgen ble det veldig kjedelig å bare sitte hjemme og se på hverandre. Så vi fant ut at vi kunne dyrke vår sosiale siden som vi desverre har forsømt de siste årene. Turen gikk i fjæra litt utfor Tromvika på Kvaløya. 

Rudolf var i nærheten, satser på at han sladrer til julenissen om hvor snill jeg er!


Ikke lett å få øye på de små eggene, men klarte heldigvis å se dem før jeg tråkket på dem. Fasinerende å se hvor mye naturen klarer å kamuflere seg. 

"Kjell-egg" som vi kaller dem, var snar å ta bilder så vi ikke skulle plage fuglene unødvendig. De var ikke helt fornøyd med vårt nærvær.

Eldstemann og pappaen hadde vært på tur, så de stoppet og tok en liten prat med oss. Og selvfølgelig er ungene mine favorittmotivet når jeg tar bilder. Da blir de så levende, og gir meg gode minner når jeg ser på dem i ettertid. (Er veldig flink å fortrenge om det skulle være noe kjipt, som at de ramler i havet...)

Bilde tatt utover havet, har ærlig talt ikke peiling på hva det heter den veien. Så om du skulle vite det tar jeg gjerne imot litt lærdom. 

Enda et bilde, med noen litt for grå skyer. Klarte å få laget mat og tatt noen bilder før regnet kom.

Her ser du mot Tromvika.

En liten kråkebolle som nesten blir usynlig sammen med stein og sand. 

Nydlige kontraster på steinene, kunne sikkert tatt tusenvis av bilder av dem og ingen ville vært like. 

Fasinerende å se de runde steinene, tenk hvor mange ganger havet skal slå over dem før de blir slik. 

En liten beinbit som er tæret av vær og vind og hav. 

Kan ikke påstå at jeg vet hva dette er, men likte fargen og fasongen så det måtte bli et bilde. 

Husker vi brukte å kalle disse hester når vi var små, og det var alltid like gøy å finne et slikt. Spesielt når de ikke var knust.

Vannet som samler seg på svaberget.

Enda et bilde av kontraster i stein.

Havet som slår inn over steinene. 

Selskapet mitt på turen, mitt kjære søskenbarn og hennes bedre halvdel, pluss min egen.

En båt på vei inn langt der ute i det fjærne. Skulle ønske jeg hadde en bedre linse, så må kanskje vurdere å invistere i det etter hvert. Kanskje julenissen synes jeg fortjener det?!

Nydlige storhavet. 


Og til slutt et bilde av meg og min bedre halvdel. Snakk om romantiske folk altså;) 

Morgenstund har gull i munn, WTF??!

Morgenstund har gull i munn! 

Tenker jeg deler dette sjarmerende bilde med deg i dag, jeg har bare en ting å si: OMG! 

 

wtf liksom? 

 

Lurer litt på hvordan luring som har fikset dette, han/hun skal ha ros for stor kreativitet. 

 

Om du ble nysjærig på hva det handlet om kan du gå inn på nrk og sjekke ut denne linken: 

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/dagsrevyen-innroemmer-bildetabbe-3670259.html#.UcVm-UuNtaQ.facebook

 

Siden jeg ikke forventer at alle som leser bloggen er fult oppdatert på denne typen alfabet, får du forklaringen her: 

OMG - Oh, my God

WTF - What the fuck

STFU - Shut the fuck up

PWN3D - Owned

URAN00B - You are a newbie

LMAOROTF - Laughing my ass off rolling on the floor

KTHXBYE:P - Okay, thanks, bye :P

Eller på nordnorsk når vi alt er i gang: 

 OMG - Å hæregud!

 WTF- Ka faen?

STFU- Holdt kjærften

 PWN3D- Æ tok dæ. 

URANOOB- Du e en fersking?!!

(Litt usikker, kan ikke si æ bruke det utrykket eller har hørt det her oppe!)

LMAOROTF- Flire så ræva ramle av!

KTHXBYE- Takk skal du ha, snakkes:P 

 

Myter om livet med barn. (Og hvorfor de ikke stemmer!)

Noen myter om det å barn og livet sammen med dem! 

(Og begrunnelsen for at det ikke stemmer!) 

 

« Alt så mye enklere når barna slutter med bleie!» 

Jada, det skal du liksom ha meg til å tro! Dette må være noen som ikke har barn selv har funnet på, for jeg kan love deg at det er mer arbeid med å finne toalett, enn å skifte noen usle tissbleier. OG ungen slutter ikke akurat å bæsje, så du må fortsatt holde pusten og tørke det bort.

 

« Etter hvert som barna vokser til vil du slutte å bekymre deg!»

Enda et utsagn fra noen som aldri har vært i kontakt med barn. For i takt med økningen av aktivitetsnivået på arvingen øker også bekymringsnivået. (Først trille ned av benken, så slå hode i borde, så ramle ned av bordet, så springe avgårde osv...)

 

« Avledning fungerer mot trass!» 

Kanskje på voksene personer, men ikke når det gjelder barn. Har de funnet ut at de skal ha på en grønn og en rosa sokk kan du bare gi deg med det samme. Barnet vil hyle helt til det får viljen sin, og om du er like sta kan du forvente at dette foregår over så lang tid at du til slutt glemmer hva barnet krangler om, og gir etter! Ikke engang sjokolade kan få de bort fra tanken om sokkene. (Eller buksene, eller pålegget, eller tannpussen, eller alt det andre!) 

 

«Syke barn ligger i ro!» 

For å si det slik, om barna mine ligger i ro når de er syk er det på tide å ringe etter ambulanse. Selv med høy feber kan jeg forvente et energinivå langt over mitt eget. (Men kanskje lavt i forhold til hva de vanligvis har...) Men ligge i ro gjør de ikke. 

 

« Den første tiden etter at barnet kommer til verden er en vakker tid!» 

Om du synes det er vakkert med såre og rennende bryster, løshud, tårer, snør, blødninger, bæsjbleier, våkenetter så er det kanskje vakkert. Men for de fleste normale mennesker er dette en ekstremt krevende tid, som ofte gjør at mange går rundt og føler seg mislykket. Nettopp på grunn av myten om at det skal være den beste tiden i livet! 

 

«Ammetåken går over» 

Først må jeg si at det ikke kommer av at du ammer, det er utelukket på grunn av søvnmangel og alt for mange bekymringer. Hode ditt er fylt med nye tanker, som ikke gir plass til praktiske ting som at melken ikke hører hjemme i kjøkkenskapet og at du ikke trenger lete etter mobilen du holder i hånden. Og det går aldri over, av den enkle grunn at bekymringene bare vil øke med tiden...

 

«Sukker gir ikke hyperaktive barn!» 

Jeg driter i hva all forskning sier, med det samme jeg putter sukker i 7åringen kan jeg være sikker på at han er overalt, hele tiden. Energinivået øker i tankt med det han putter i seg, og det faktumet at han ikke blir slik om jeg lar være å gi han godteri bekrefter mistanken min at dette er en myte som ikke stemmer. Min konklusjon er og blir at barn blir hyper av sukker! 

 

«Man bør være helt stille når barnet skal sove!» 

Snakk om å skyte seg selv i foten, prøv å få det musestille rundt dere på feks en campingplass med hundrevis av ropende mennesker som spiller svensk dansebandmusikk. Eller se for deg hva som hender med det samme arvingen får søsken, et pip fra den minste og du har to hylende unger. 

 

«Ferie er en rolig og behagelig tid der man kan nyte frihet som familie!» 

Hvem er det vi prøver å lure? Alle de som enda ikke har gitt etter for behovet å formere seg? Ferie betyr mas, støy, rutiner ute av drift og store økonomiske utgifter. Rolig er det ikke, og om du mener at det er behagelig å høre mamma,mamma,mamma,mamma samtidig som noen sliter deg i armen har du ikke vært mamma lenge nok. 

 

«Å være hjemmeværende husmor er en enkel sak!» 

Dette stemmer kanskje om du har hushjelp, barnevakt, gartner, kokk og tjenere. Som husmor skal du være alle yrkesgruppene på en gang, samtidig som du er en fornøyd og flink mamma.

Jeg foretrekker heller å jobbe, det er faktisk mindre arbeid til tross for hektiske dager og tidsfrister!

 

Og til slutt vil jeg legge med et bilde av tiden før jeg fikk barn, da jeg enda kunne sitte i ro i solen og se opp mot himmelen. 

(En vakker dag vil ungene bli voksene, og himmelen bli blå. I alle fall til jeg finner noe annet å bekymre meg for...)

 



Del gjerne innlegget videre, så andre også kan få klarhet i at mytene ikke stemmer ;) 




Kan jeg få en seng, vær så snill?!!

Så da ligger jeg her, utslått på sofaen og ser på alle lekene som flyter, på papirflyet som har kræsjlandet i en blomstervase og gråstein på stuebordet. Og jeg løfter ikke en finger, jeg lukker øynene og stenger ute rotet i et håp om at det på magisk vis vil bli borte. Kanskje det virker denne gangen...

 

Det er avlastningstid igjen, noe som for det meste betyr ekstra verdifull søvn. Men jeg har en ting å klage på, den usannsynlig godt brukte sengen!

 

Den har sett bedre dager for å si det slikt, etter tre ganske ekstreme år. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har måtte vaske madrasser og sengklær etter at minstemann har hostet opp alt mageinnholdet i sengen, bokstavelig talt. Den er smurt inn med snørr og tårer, for det meste minstemann sine. Og jeg kjenner tydelig at det er mer en stoff den er laget av, og om jeg skal ha håp om å ligge någenlunde behagelig må jeg ligge i midten. (Som desverre stort sett er opptatt av en eller to unger. ) Den en gang så hvite fargen er gulnet, og jeg tørr ikke tenke på hva som bor inne i madrassene som enda er igjen. 

Størrelsen er heller ikke helt optimal, spesielt ikke med tanke på at vi mest sannynlig må være tre i den i ganske lang fremtid. Så jeg må belage meg å sove på 15cm enda en stund...

 

Så for øyeblikket er det en ny, behagelig seng som står øverst på ønskelisten. Og gjerne en «jensen» slik at jeg enda kan påstå at det er jeg som eier den, og ikke min bedre halvdel. Men av en eller annen grunn må vi nedprioritere den, og for hver eneste måned vi skal legge av penger er det noe som krever pengene mer. Og det ser desverre dårlig ut med tanke på å kjøpe en ny, for det er andre ting som må komme først. Barna skal ha klær, minstemann skal ha ullklær, en ny komode må inn på badet i fare for at den gamle skal rase sammen over ungene, vi må handle et nytt klesskap og vi må betale alle regningene som dumper inn på nettbanken. (Ferdig med tiden de havnet i postkassen...) 

 

Det er faktisk så ille at jeg vurderer å dra innom en av byens butikker og prøvesove senger. Ser for meg at jeg ville sove veldig godt i alt bråket, jeg er jo tross alt vant til å slappe av med barn rundt meg. Å nå som de er borte blir det nesten litt for stille! Det går helt sikkert bra for betjeningen, det må jo selge senger når folk ser at noen ligger der og sover godt. Jeg lover å ikke snorke, men kan ikke love for at jeg ikke snakker. Men som regel kommer det ikke ut noe fornuftig, så det skal sikkert gå bra. 

 

Hvorfor kan jeg ikke bare få en seng?

 

Tenk for en lykke det hadde vært, en flunkende ny seng som ingen andre har brukt, som er helt fri for sengedyr og flekker. Som enda kan vises frem til andre og som gjør jobben sin på en god og behagelig måte! 

 

Jeg er helt sikker på at kavliteteten på det lille med søvn vi vanligvis får hadde blitt kraftig forbedret! 



(Ikke mye plass til meg og pappaen med andre ord...)

Fikk nytt kjøkken i dag!

Da kan jeg fornøyd konstantere at jeg har fått meg nytt kjøkken! Mulig det kan bli et problem med tanke på høyden min, men tror det skal gå bra. Det er i alle fall nytt! 

 

 

Nå ser jeg helst at du ser mellom fingrene på rote i bakgrunnen, det er nemlig mannen i huset sin arbeidsoppgave og han var desverre ikke hjemme og ryddet før fotografering! (Og ikke orket jeg å gjøre det, ettersom jeg hadde nok arbeid med en sint treåring som brukte "NEI" som dagens ord!)



Plutselig oppsto den skumle stilheten som jeg har beskrevet før! Minstemann har tegnet i boken til storebror! 

 

"Hva er det du har gjort, har du tegnet i boken til storebror? Nå blir han veldig lei seg!"

"Hææ, storebror ikke komme hjem i dag, komme hjem anna dag!" 

 

Og så mente minstemann at problemet var løst, for han hadde tross alt tegnet en veldig fin mus og en isbjørn! 

 

 

En plastbit i øye faktisk!

I dag skriv æ på dialekt, av den enkle grunn at æ ikke ser helt ka æ skriv. Æ har vært hos øyenlegen, og tatt uten en plastbit!? fra venstre øye. Øyelegen lurte veldig på kordan det kunne ha sæ at den hadde havna der, men selvfølgelig kunne æ ikke svare på det. Har i alle fall ikke puta den inn sjøl.

 

Etter at skiten va tatt ut, fikk æ beskjed om å dryppe øyan fem gang om dagen og ikke bruke linse på minst ei uka! Katastrofe, værgudan har næmlig funne ut at dem skal plage mæ. Vi skal vistnok få sol og kjempetempratura til helga, og æ e igjen helt sikker på at vi e forflytta lenger sør uten at æ vet om det. Før æ kan ikke huske sist vi liksom skulle ha sol og varme når det va sommer. Æ e stygt redd før at det ikke e lenge til vi får flott i hver ei eneste buska og det som værre e! Skummelt, kjenne panikken tar mæ med det samme! 

 

Flaks for minstemann i familien kunne æ å ikke se at han hadde tengna på pynten min! (Helt sant, bare tilfeldig at æ legg ut det her bilde!) 

 




Resten av kvelden skal æ bruke liganses på sofaen, sån før å terorisere min bedre halvdel litt ekstra. Bare fordi æ synes jævlig synd i mæ sjøl, og fordi æ ikke får gjort så alt for mye med bare et øye som sammarbeide. 

 

Krysse fingran før at æ ser bedre i mårra, så æ i det minste kan gjøre en ganske god innsats på jobb, og hjemme. Har ei campingvogn som sku vært vanska, rydda og klargjort til sommerferie og langtur. Æ må også rydde leiligheta sia vi tross alt skal låne den bort når vi stikk på ferie, og huske å skrive huskeliste over de tre blomstran mine som må vannes og kordan vaskemaskin/oppvaskmaskin fungere. (Vil ikke risikere å komme hjem til daue planta, oppvask å full skittentaøyskurv!) Vurdere også å skrive opp noen oppgava som å beise platten ute, vaske rundt, pusse vindu, rydde klesskap osv. Men spørs om det blir så populært! 

 

Til slutt vil æ bare si at alle skrivefeil e på grunn av at æ e lat og sliten, så æ gidde ikke bruke hode unødvendig! Har du et problem med det, synd før dæ! Har du ikke et problem med det, ha en super kveld :) 


Bilder fra en søndagstur på fjellet, med bil! :D

Bilder fra søndagens kjøretur til sverige, som en forsmak på sommerferie. Det var en super tur, og om kjøringen når vi drar på ferie blir like bra kan vi få noen strålende dager. (Og siden det var jeg som var mest urolig under kjøreturen, burde det går bra, for det er ikke lov å stoppe hele tiden når vi drar vogn sier mannen...)

Siden store deler av familien består av gutter, var det en selvfølge at vi skulle se etter tog. Og jeg ble komandert til å ta bilder av den minste på 3år. 


Og siden vi ikke har tog her vi bor, var det viktig at jeg fikk med meg detaljene på malmvognene som sikkert var på vei til Narvik. 

Fikk beskjed om at vi ikke kunne stoppe hvert femte minutt, så fikk ta bilder ut av vinduet heller. (Sukk og stønn over kvaliteten...) 

Men noen stopp fikk jeg, og da var det bare å ta beina fatt. (Som forvrig sovner når jeg sitter lenge, så det var også litt derfor vi stoppet! ) Sjekk den råstilige bilen, det må være en veldig tøff eier:D 


Bilder tatt i sverige, en plass på fjellet! Rart å kjøre fra sommer til vår, til sommer igjen :) Og digger alle fargene på fjellet. 

Tollstasjon sett fra svensk side på bjørnfjell. 

Ble ikke stoppet, til barnas store skuffelse. De synes jo slike ting er veldig spennende. (Hadde aldri tatt sjangsen på å ta med mer over grensen enn det som er lov, ettersom mine søte små er ærlige gutter og ramser opp alt vi har kjøpt på forespørsel...)

Så var vi i norge igjen, og nøyaktig i samme sekund endrer veien seg og blir ekstremt svingete...

Og det er ikke sjeldent denne veien blir stengt vinterstid pga av snø og uvær. Men så er vi ho også langt oppe på fjellet. 

Nordland fylke og Narvik kommune.

Som jeg sa, svingete vei. Men vakker natur er det uansett. 


Og enda mer svinger for dem som måtte lure på hvordan veien er over bjørnefjell. 

1km til skogvann, betyr det at vi er kommet ned fra fjellet og fjellvann?!! (Hihi, ingen ting å si på humøret!) 

Og midt inne i dalene fant vi et troll, som ifølge 3åringen ikke kan gå. (Selv om det har "fota" og ser sån ut!)

Sjarmerende type, håper jeg ikke får mareritt. Etter at jeg så trolljeger har jeg fått et litt anstrengt forhold til troll, er redd for at jeg vil dø av stanken!

Så kom vi til vindmøllene, veldig fasinerende å se dem i landskapet. Synd jeg ikke har en bedre linse på kamera, mulig jeg må se om julenissen gir meg en til jul! Jeg er jo tross alt veldig snill. 

Nydlige kontraster på fjellet, fikk lov å stoppe igjen og måtte se meg litt rundt. Savner den tiden jeg gikk på fjellet og har satt meg mål om minst en fjelltur iløpet av sommeren. 

Fasinerende å se steinene som tilsynelatende er kastet rundt, mulig trollet har hatt en dårlig dag! 

Helt klart på nord-norske veier igjen, laaaaange svinger og 60soner! Skal si jeg gleder meg til ferien og svensk veistandar. Flaks for sverige at de ikke har svære fjell som er i veien. 

Så også det sorte får underveis! Men eldstemann insisterte på at det var en hund, til tross for ull og tilsynelatende saueantrekk. 


Å selvfølgelig havnet vi bak en campingbil, som overhode ikke ville kjøre etter fartsgrensen. 

Ikke direkte lett å komme seg forbi med tanke på veien, en svin her...



...og en sving der. Samt møtende biler på alle strekninger vi kom over! 

Og så ble jeg lei av å holde på kamera, så det ble puttet på plass i vesken sin og strikkingen ble funnet frem. 

Han en super dag :) 

En hverdag i mitt liv, når vi har avlastning.

Endelig kunne jeg synke ned i sofaen, etter hele dagen utenfor hjemmets litt småstøvete vegger. Dagen startet ganske brått da mistemann i familien ikke fant blåbamsen, og mamma måtte på leteaksjon. Og selvfølgelig var det ikke snakk om å sove mer, selv omd et var natt. (Men jeg sneik meg til et par ekstra timer søvn, ettersom jeg syntes pappaen så mer våken ut en meg!) At jeg ser mer trøtt ut er vel fordi det ene øye mitt nekter å smarbeide, så det jeg ser litt slik ut O.o...

 

Notat til meg selv: Husk når eldstemann kommer hjem fra faren at du liker småkrangling mellom brødrene om morgenen, i dag ble det nesten for stille og det ble svært vanskelig å våkne. (Sov over to alarmer og en del mas fra min bedre halvdel som er A-menneske...) 

 

Så gikk turen i barnehagen for å levere en småsint treåring som insisterte på at han ikke skulle ha utejakken på. Heldigvis var det ingen problemer med leveringen, og jeg klarte mest sansynlig å presse ut noen ord om hvordan helgen hadde vært. Samt ønske dem en god dag, men er ikke helt sikker på om jeg egentlig bare tenkte det. 

 

Så gikk turen på jobb, og jeg oppdaget at jeg ser tydeligvis dårligere en vanlig, for jeg kræsjet i ytterdøren på vei inn. (Kan heller ikke skylde på at den bare er av glass, desverre!)

 

Dagen gikk unna med en dundrende hodepine, og jeg priset meg lykkelig når timen hos optikkern kom. Men det viste seg at skiten som teroriserer øye mitt ikke er borte, og at jeg må til øyelege i morgen...Sukk, med andre ord ny stressrunde på slutten av dagen! (Noe jeg overhode ikke har tid til.) 

 

Så var det å hente minstemann i barnehagen, som ikke var helt enig i at han skulle til bestemor og bestefar. (Fikk beskjed om å høre etter, han skulle nemlig sove i mammas seng!) Og siden hode mitt på denne tiden holdt på å eksplodere fant jeg ut at bestikkelse var en sikker vinner, og det var han helt enig i...

 

Så gikk turen for å få gjort unna alt vi ellers ikke får gjort, med et lite stopp innom en av byens lokale pizzahus for å få påfyll. (Fantastisk å spise maten sin i ro og fred, uten å passe på at ingen stjeler den eller tørker tomatsaus på genseren min!) 

 

Vi måtte også bytte telefon jeg hadde kjøpt til mammaen min, og det var nesten litt småflaut å skulle kreve en telefon med disse kriteriene: Kamera, facebook, nokia og gud forby ingen touch skjerm! Og for å si det slik, det er ikke spesielt godt utvalg. Men til slutt ble vi enige om en med delvis touch, og jeg regner med at jeg kommer til å bli småsprø før hun har lært seg med den. (Selv om hun sikkert klarer det helt fint, hun er bare vanskelig som hevn for alle mine trassanfall i småbarnsalder!) 

 

Så gikk turen innom min kjære venninne som fikset øyenbrynene mine, hva skulle jeg gjort uten henne? (Eller hvordan skulle jeg sett ut uten henne!??) Desverre måtte jeg ofre farging av øyenvipper, så de får bare være kjipe og bleike! Måtte det idiotiske såret gro fort etter at jeg har fått ut skiten som lager det.

 

Så var det å dra innom mamma med telefon, og gi henne en opplæring og innføring. Et prosjekt som kan være ganske krevende når jeg ikke er dirkete våken og opplagt og stort sett bestandig blir sur når jeg skal bruke nokiatelefoner. De har et kjipt system og er bare skit! Men så er det heldigvis ikke jeg som skal være fornøyd, det er hun. 

 

Så 14timer etter at jeg gikk ut ytterdøren i dag er jeg endelig hjemme, og resten av kvelden skal brukes til ingenting. Til nøds kan jeg ta en dusj når jeg flytter meg fra sofaen til sengen. Jeg skal jo tross alt bruke avlastningen til å slappe av...(Som om det er teknisk mulig, siden jeg må utsette alt som skal gjøres ettermiddagstid til denne dagen!) 

 

Men om ikke annet får jeg forhåpentligvis sove hele natten, og med litt flaks plager øye meg mindre i morgen slik at hodeverken holder seg borte!

 

(Siden jeg ikke legger ut noen bilder i kveld, lover jeg å legge ut noen fra helgen i morgen. Harrytur til sverige betyr også en god grunn til å drasse med seg kamera!)

 

10 fordeler med å ha barn!

10 Fordeler med å ha barn. 


1. Du blir aldri ensom og du trenger ikke bekymre deg for at du får et eneste sekund alene. 

2.Du kan dra på kino å se barnefilmer uten å bli beskyldt for å være smårar, eller en tvilsom type. 

3. Du kan rote så mye du vil og skylde på ungene. (Litt ufint kanskje, men dog så deilig å gi bort skyld!)

4. Du trenger ikke dra på treningssenter. Hold følge med barna og du vil garantert komme i god form, på en svært rimelig måte. 

5. Du trenger ikke være redd for at vekkeklokken ikke fungerer, ungene står uansett opp lenge før den ringer. 

6. Du har en svært god grunn til å kjøpe Donald hver uke, og ingen vil hevet et øyebryn. 

7. Du kan fjerte på butikken og skylde på ungen.(Husk at barnet bør være ved siden av deg, og det helst børe være en «sniker»! Dette er vel også ufint...) 

8. Du kan bygge så mye du vil med lego, også etter leggetid i påskudd om at du skal glede ungene neste dag med nybygde kreasjoner. 

9. Du kan slutte å bekymre deg for at pengene brenner inne i lommeboken, de blir brukt lenge før de kommer dit. 

10. Du kan kjøpe deg en ekstra julegave og si den er fra nissen. (Gjerne en litt dyr en, siden nissen har som oppgave å oppfylle ønsker!) 

Ha en fin dag, del gjerne innlegget videre :) 

(Du finner også bloggen min på facebook og bloglovin!) 

Jeg går fra butikk til butikk, jeg leter og håper.

Selv om jeg liker shopping, er handleturen langt fra så positiv som jeg kan få det til å høres ut. Det er helt klart at jeg finner mye glede i det, men også svært mye frustrasjon og sorg. Frustrasjon over at jeg ikke har en kropp som passer inn og sorg over at vi som samfunn ikke kan godta at alle må ha lov å være ulike. 

 

For hvert eneste plagg jeg prøver kjenner jeg motløsheten stige, og for hvert eneste plagg jeg må legge fra meg faller en tåre inne i meg. 

 

Jeg går fra butikk til butikk, jeg leter og håper. 

 

Jeg kjenner frustasjon vokse og jeg har mest lyst til å hate alle de rundt meg som finner noe som passer dem. 

 

Hvorfor skal det være så vanskelig å kjøpe inn noen flere størrelser?

For jeg er overhode ikke alene om min størrelse, vi er mange som har samme tankene og følelsene. 

 

Vi føler oss unormale, vi føler at vi må endre oss og selvbilde vårt brytes ned for hvert eneste plagg som ikke passer, for hver eneste plagg vi må legge fra oss. 

 



Jeg håper vi en dag kan få et samfunn som tar hensyn til alle, som tenker på de som ligger  utenfor de normale størrelsene. For jeg vil så gjerne være som alle andre, kunne velge klær etter smak og ikke etter hva som passer. Om jeg i det hele tatt er så heldig å finne noe. Jeg vil gå inn i hvilken som helst butikk å kjøpe meg det jeg ønsker, i den størrelsen jeg trenger. 

 

Men dette er en drøm, et håp som aldri vil hende. For så lenge vi ikke tar hensyn til at alle er ulike, vil vi heller ikke kunne endre måten vi tenker på. Vi vil for alltid dømme og vi vil alltid sette noen i en gruppe som kalles unormal. 

 

Og siden ingen vil være unormal, må vi endre oss selv for å bli godtatt. 

Idylisk morgen og harrytur til sverige?!

Det har vært en hærlig morgen med slotskamper, barnekrangling og en rømling. Jeg fikk sitte på do i fred i nøyaktig ti sekund og frokosten ble inntatt stående ved kjøkkenbenken. Mens jeg forhindret verdenskrig og det som værre var. 

 

Humøret er på topp, og ikke engang gråvære ut kan gjøre noe med det. 

 

Så resten av dagen kan vi like greit tilbringe i bil, på harrytur til Sverige. 

Med kranglende barn og dårlig musikk på radioen. X-antall tissepauser er også regnet inn.

Men hva gjør man ikke for litt billig brus, kjøtt og snus? 

 

Det vil med andre ord bli en idylisk søndagstur, med den lille familien min. 

 



Ha en super dag du også, uansett hvordan faktore som måtte spille inn! :) 

Shopping uten mann og barn, fantastisk!

Ikke snakk om at et lite sår får lov å hindre meg i en shoppingrunde uten mann og barn, spesielt ikke noen dager etter at feriepengene kom på konto. 

 

Har klart å få et sår inne på øyet, som som har resultert i ganske redusert syn. Noe som igjen er en dårlig kombinasjon med tanke på hvor distré jeg er i utgangspunktet. 

 

Så jeg dro på shopping, og kan ikke si annet enn at det var fantastisk! 

 

Ingen barn som sprang rundt, ingen mulighet for at det var jeg som ble ropt opp over høytaleranlegget med beskjeden «Kan mamma Yvonne komme til informasjon, politimester venter, han er ca 3 år.». Jeg kunne ikke annet en å smile når jeg så mødre streve med betalingen i kassen med en unge på armen og en annen som prøvde å stikke av. Og det var heldigvis ikke jeg som ble blottet i prøverommet av en nysjerig treåring som hadde lyst å finne ut hva mammaen holdt på med.

Jeg kunne sette meg ned å spise maten min, uten å gi noen andre mat først og passe på at arvingene oppførte seg nogenlunde som folk. 

Og best av alt kunne jeg bruke så lang tid jeg ville, i godt selskap av mitt kjære søskenbarn. 

 

Jeg burde kanskje unnskylde meg ovenfor alle de jeg kjenner som jeg gikk rett forbi, men det var altså ikke fordi jeg ikke ville møte på deg. Det var heller det faktum at jeg ikke så deg. 

 

Jeg må også skryte av den utrolig flinke og profesjonelle jenten som jobbet på netcom på jekta, uten at jeg vil gå så mye inn på hvorfor! Men hun fortjener virkelig en stjerne i boken, og jeg håper dette innlegget vil nå hennes øyne! Og sjefen hennes, for det er langt fra alle som er like dyktige i jobben sin, til tross for hva som måtte oppstå iløpet av arbeidsdagen. 

 

Ellers kom jeg hjem med ganske mye mer en jeg vanligvis bruker, og har kommet frem til at det må være fordi jeg ikke klarte lese prislappene så nøye! 

 

I alle fall har jeg kjøpt 5bukser, 3shorts, 3gensere, 2topper, sminkefjerner, hundkrem og 3kopphånduker! (Desverre ikke bare til meg selv...) 

 

Men nå må jeg desverre avslutte, på tide å skylde øyet mitt igjen. Jeg vil helst ikke ha noe infeksjon og risikere et besøk på legevakten iløpet av natten/morgendagen! 

 


(Jeg er med andre ord her igjen...) 

Allergi + nyklipt gress = jævelskap.

Snufs,snufs, nesen er like tett som doen når ungene har lekt med dopapiret, og øynene ser like mye som bilvinduet etter en kjøretur gjennom de finskemyrer en sen sommernatt. 

 

Jeg hadde helt glemt hvor allergisk jeg er med tanke på nyklipt gress, og når jeg i tilegg klarte å glemme medisin før jeg la meg, ble starten på dagen rimelig ubehagelig. 

 

Takk og pris for at jeg har husket å hente ny nesespray og har en rekke veldig myke papirlommetørkler slik at nesen min får skånsom behandling.

(Synes ikke det er så sexy med knallrød nese etter litt for mye sandpapir!) 

 

Mangler bare øyedråper, men satser på at medisin løser det problemet når den får virket en stund!

(Spesielt siden jeg skal på lisekontroll i dag, og det hadde vært en fordel å ha linser på!) 

 

Jeg skal også på en etterlengtet shoppingtur uten unger, med mitt kjære søskenbarn. Så kan den syke(bokstavelig talt) familien min ligge hjemme på sofaen og se på tv i mellomtiden. Tipper de klarer seg uten maset mitt noen timer, så det er en vinn,vinn situasjon. 

 

Men siden det tross alt er helg velger jeg å ta helgetrynet på meg, bare se på det sjarmerende bilde jeg fant på facebook! 

 

 




Ingen vellykket mamma, overhode ikke.

I dag føler jeg meg ikke som en vellykket mamma, overhode ikke. 

 

Jeg er sliten, lei og sur, jeg blir gal av alt rote rundt meg, av fjellet med rene nyvaskede klær på kjøkkenborde, alle de skittene kopper og kar på kjøkkene og leker som er slengt over alt. Jeg har lyst til å hyle av hybelkaninene som har okkupert hver eneste overflate og jeg har mest lyst å sette den syke mannen min ut på trappen til ungene er i seng.

 

Jeg har lyst til å legge meg, ramle ned i den kalde, myke sengen og sove helt til i morgen. Ikke røre så mye som en muskel og enda mindre ta vare på to gutter som krever sitt, som krangler så busta fyker og som overhode ikke vil noen av de tingene jeg sier. For det er ikke snakk om at de skal gjøre som de får beskjed om, alle regler og grenser skal testets, i det uendelige. Jeg har mest lyst å be ungene om å stelle seg selv og komme seg i seng.

 

Min ganske så velutviklede tålmodighet er krympet til en flue, og den kan flyge avgårde nårtid som helst. 

 

Men jeg biter tennene sammen og gjør det som kreves. Jeg følger rutiner og gir den omsorgen som kreves. Til tross for at hode vil eksplodere og det klør i øynene av trøtthet. Jeg gir barna klem og suss, legger teppe godt rundt dem og sier jeg elsker dem høyere en alt annet. For til syvende og sist gjør jeg det, enda så mye de kan utfordre meg. 

 

Og selv om jeg sikkert burde ha dårlig samviktighet for at jeg tenkte at endelig er de i seng, så har jeg ikke det. 

 

I dag er helt klart ikke dagen å lese blogger som omhandler hvor jævla perfekt alt skal være hele tiden, og jeg lurer på hvor det blir av de gode bloggene som omhandler de ekte følelsene som de fleste av oss innehar. For  jeg nekter å tro at alt er så bra som enkelte skriver, jeg er faktisk ikke så dum at jeg går med på det faktum at livet er å sveve på en rosa sky. At noen alltid er stylet fra topp til tå, har englebarn som alltid hører etter og et perfekt hjem. 

 

Så i dag vil jeg ærlig innrømme at livet mitt er like mye en grå sky som en rosa, og at jeg er langt fra en supermamma som står gjennom storm med et smil om munnen. Jeg er drittlei, og har mest lyst å rope til alt og alle. 

 

 

Heldigvis kommer det en ny dag i morgen, med de samme utfordringene og forhåpentligvis et bedre humør. 

 

 

Ikke snakk før du tenker!

Det er en del tabber som vi foreldre burde unngå for alt i verden, men som vi til tross for bedre viten ramler inn i. En av dem er å svare uten å tenke. 

 

«Kan jeg få den, snille mamma min?» Minstemann ser på meg med tårevåte og bedende øyne, med øynene som kan smelte is og som kan få selv det mest forsteinede hjerte til å bli mykt. Og jeg hører plutselig munnen min si  «Selvfølgelig lille vennen min, du skal få den hos mamman og pappan din!» 

 

Desverre tenkte jeg ikke på at det var mulighet for at lekebutikken ikke hadde leken på inne, og at produsenten ikke hadde noen flere igjen. Jeg tenkte heller ikke på hva som ville hende om vi kom hjem uten en leke og jeg tenkte i alle fall ikke på hvor dyrt det er å finne en leke som ligner.

 

Det hele endte i en rundtur innom nesten alle lekebutikkene i byen, på vill jakt etter et lekekjøkken som ikke var rosa. For ikke snakk om at vi skulle såre den syke lille gutten som ventet spent hjemme på fanget til bestefar...

 

Vi måtte også finne noe til storebror, for vi skal ikke gjøre forskjell på dem på dette punktet. Og siden vi ikke fant det vi skulle ha, betyr det at summen vi hadde regnet med ble femdobblet. 

Takk og pris for at jeg fikk påfyll på kontoen i går! 



 

På den siste butikken, fant vi et kjøkken som var brukbart, og vi krysset fingrene for at minstemann ikke var så nøye om fargen ikke var rød. 

 

Heldigvis ble mammahjerte så glad når det så gleden til guttene som hadde julaften på en helt vanlig torsdag, noe som svært sjeldten har hendt. 

Så jeg kan se gjennom fingrene på at dette kan være en virkelig «bjørnetjeneste» for egen del, men jeg krysser fingrene for at det skal gå bra. 

 

Og jeg skal heretter tenke før jeg sier noe! 

(I alle fall helt til neste unge lurer mammahjerte i et svakt øyeblikk!) 

 

 

(Ps. Om du aldri har skrudd opp et lekekjøkken og ikke vet hvor mye arbeid det er, følg med på bloggen min og du vil få en oppdatering ganske snart!) 

Å hjelpe meg, spysjuka igjen...

Jeg våknet til noen kvalmende lyder i dag, lenge før klokken seks. 

(Noe av grunnen til at jeg faktisk kan blogge litt før klokken syv om morgenen...) 

 

Siden minstemann har sovet dårlig valgte jeg å la han sove i sengen vår, mens pappa ble kastet ut av soverommet. 

(Her lyver han, for midt på natten måtte jeg stå opp, gå inn i stuen og slå av TVen...) 

Selv var jeg så smart at jeg tok kveld samtidig som guttene! 

 

Så jeg våknet altså av de kvalmende lydene, som desverre kom ut av munnen til minstemann. Og jeg kjente panikken ta meg, for jeg takler ikke å bli tilgriset av gårsdagens matrester iblandet magesyre.

 

Jeg hylte etter hjelp, men mannen er nesten halvdød når han sover så jeg klarte på mystisk vis å legge teppe under oss slik at minstemann kun griset til teppen, pute og mamma. 

 

Så du kan vel si at morgenen min ikke startet helt bra! 

 


(Skal huske å ta med munnbind hjem fra jobb!)

 

I dag skal pappa i familien få være hjemme, så tar heller jeg neste runde sykdom som forhåpentligvis ikke vil inneholde oppkast...

(Og jeg krysser fingrene for at jeg ikke er syk, siden jeg er ganske så kvalm etter noen runder med «spyvask!»)

Heimværnsøvelse!?

Så kom kravet om at mannen skal inn på heimværnsrep til høsten, med hele enn dags mulighet å klage! 

 

For å si det slik, de kan bare drite i det! Hvordan i alle dager skal jeg klare en uke alene med guttene, der den minste er våken 60prosent av natten og jeg sover ca 4timer i døgnet om jeg ikke har hjelp? Og i tilegg skal jeg jobbe...Jeg kjenner panikken tar meg, og det slår meg hvor avhengie vi er av hverandre for at hverdagen skal gå nogenlunde greit. Det er ikke mye tid på en ukedag å sette oss ned å slappe av, vi er hele tiden opptatt med noe, og som regel ramler vi sammen med det samme ungene er i seng om kvelden. Det er svært krevende å leve med et barn som har større utfordringer en andre på samme alderen, og en av oss blir på mange måter låst til han. Han krever sitt, og han trenger tryggheten og kjærligheten vi gir han. 


Så for vår del trenger faktisk vi begge å være hjemme, vi må ha hjelp av hverandre for å ha det bra. 

Mange ganger ønsker jeg at situasjon var andeledes,og jeg sitter ofte med dårlig samviktighet for at jeg tenker at jeg ikke klarer med guttene alene. Men  ingen kan gå i dagesvis med så lite søvn, og den eneste måte blir at vi er to om det. 

 

Så nå skal det sendes inn klage, og selvfølgelig fikk vi ikke beskjed om dette før den samme dagen de skulle ha svaret. Og det er ikke første gangen det har vært kort klagefrist på dette. Og for alle som noen gang har prøvd å få legeattester fra ulike instanser, så vet de at det tar lang tid...Så vi får bare håpe at de godtar at papirene ettersendes. 

(Og vi har heldigvis grunnlag til at han ikke skal delta!)  

 

For å være helt ærlig håper jeg at søknaden vi blir å sende inn om at han  ikke kan være med på dette mer vil gå i orden, for i livet vårt er det ikke plass eller mulighet til slike ting. Hverdagen vår er avhengi av oss begge, og jeg får vondt i magen når jeg tenker over muligheten for at vi kunne vært alene. 

 

Jeg er så uendelig glad for at jeg er i et forhold der vi elsker hverandre og har det bra sammen til tross for alle våre utfordringer.

 




For det er ikke like lett for alle, svært mange går fra hverandre når de får syke barn fordi de ikke takler presset. 

"Dem ligg å pule!"

Under min kjære mammas bursdagsselskap i dag fant lillesøsteren min frem en del ting hun skulle ha med seg hjem, hun er den siste i søskenflokken som har forlatt barnerommet. 

(Jeg har altså flyttet, flyttet og flyttet hjem igjen, så det teller ikke...) 

 

En av tingene hun fant fra var et bilde, og min eldste sønn bekreftet mistanken min om at han kunne mer om forplantningsteorien enn jeg var sikker på! 

 

 

«Du tante, det e jo en naken mann å ei naken dama! Og tisseluren ligg der!» Han peike ivrig og e veldig fornøyd med egen kunnskap. Han vet godt hvordan barn blir laget, og kan fortelle om sædcellen og eggcellen. 

 

Tanten ble litt småbryd, men hadde hun sett fortsettelsen på samtalen hadde hun ikke leet et øyelokk. 

 

«Tante, dem ligg å pule vet du!» 

 

Tanten måpte, og jeg var neste litt redd for at hun skulle få kjeven ut av ledd. Hun fikk ikke ut et ord, og så på oss med store øyne for å være sikker på at hun hadde hørt rett.

 


(Ca slik var utrykket hennes!) 

«Daaah, tante det må du jo vite!» 

 

Så nå vet altså tanten på 18år at kunsten hun skal ha på veggen er av et par som «puler».

 

 

Mitt første innlegg fra nymobilen.

Tar en kjapp lunsjpause og benytter anledningen til å blogge litt. Må jo prøve nytelefon når jeg kan. Kjøpte den i går å trur jeg har funnet ut de viktige tingene... Facebook, mail, spill osv. Hvem trenger liksom å ringe?

Slenger med bilde av deb ekte plastblomsten min som jeg har på kontoret. Satser på at den vil leve lenge, i alle fall lenger en de ekte som av og til kommer i min fangenskap. ..

Ha en fin dag:)

Noen nye naturbilder, denne gangen fra malangen.

Vi hadde sommer noen uker, men det ser ut til at den er på vei å fordufte. Men uvær er ikke så dumt å ta bilder av det heller.

Bilde tatt fra huset, skulle gjerne vært en plass jeg kom unna strømledninger. Men var redd for at regne skulle ta meg, så holdt meg på trygg avstand fra huset. 

Som regel kommer alltid regnet først til tromsdalen, så igjen kan vi si at vi bort på rettsiden av Tromsøya. :D


Bilde av Tromsø tatt fra malangssiden en vakker sommerdag i juni. Legg merke til sola på fjellene i bakgrunnen. 


Tror jeg skal bruke litt penger på ny linse etter hvert, hadde ikke vært så dumt å fange motiver som er langt borte. 

Et stykke videre på turen måtte jeg ta noen flere bilder. Noen ganger viser naturen seg fra sin beste side. 

Gammelt naust, like fint å ta bilde av hver gang. Spesielt med den mektige naturen i bakgrunnen. 



Og igjen kommer uværet, så det er bare å hoppe i bilen å kjøre vår vei.

(Blir ikke så alt for mange bilder når vi har ro litt utålmodige unger i bilen som vll kommer fortest mulig frem...De ser ikke helt vitsen med at mammaen skal hoppe ut av bilen å ta bilder hele tiden...) 

Romantikk før og etter barn.

Romantikk før barna kommer til verden. 

 

La oss innse det med det samme, livet tar en helt annen retning når barna ankommer livet vår. 

 

Før vi fikk barn tenkte vi på romantikk som gode middager alene eller på en fin resturant, med stearinlys og gjerne god drikke. Blomster og sjokolade var ofte en viktig ingrediens. For ikke snakke om romantisk musikk. 

 

Vi kunne skrive søte lapper til hverandre, legge dem på strategiske plasser. 

 

Jeg kunne overaske med nydelig, sexy undertøy, og vi kunne nyte lange netter med intimt samvær før vi sovnet i hverandres armkrok utpå morgenen, i et varm og god dobbeldyne. 

 

En overraskelsestur til fjerne og eksotiske steder er også veldig populært innen romantikkens verden. 

 

Kroppskontakt var også svært behagelig, og lange turer hånd i hånd i måneskinn var ikke å forakte. 

 

Kyss og klem forekommer regelmessig gjennom hele dagen.

 

Men så kom barna...

 

Nå er vi fornøyde om vi kan spise en grandiosa etter leggetid uten at noen roper mamma eller pappa. Stearinlysene er byttet med taklampen og musikken kommer fra nyhetene på tv. Middag ute betyr en tur på burgerking og alene er et begrep vi for lengst har glemt. Om vi får blomster er det som regel fra en liten barnehånd som har vært i naboens hage. 

 

Om vi er så heldige å finne noe å skrive med, blir de søte små lappene fanget av smårampen, som bruker dem som papirfly. 

 

Sexy undertøy er byttet ut med store mammatruser som fremmer komfort og mulighet til bevegelighet. Vi er fortsatt lenge våken, men det er for å passe unger. Det intime samværet er byttet ut med en kjapp femminutter, om vi er heldige. Dobbeldynen er byttet ut med enkelt teppe. Og som regel er det umulig å ligge nært hverandre siden der er 1-2 unger i midten av sengen med det samme du prøver å oppnå fysisk kontakt med din partner. 

 

Overaskelsestur betyr som regel Rema1000 uten unger, forsåvid kan det også være ganske eksotisk så lenge vi ser på fruktdisken. 

 

Om du nå er ute å går i måneskinn er det fordi du haster til nærmeste legevakt med en syk unge i armene. Og holder du noen i hånden er det for å passe på at arvingen ikke stikker av eller får deg opp i en ubehagelig situasjon. 

 

Kyss og klem kan du bare glemme, med det samme du prøver på dette går sirenen, og du har noen illsinte små mennesker som prøver å legge deg i gulvet. Tenk at du prøver å røre mamman eller pappaen deres...



(Det var en gang...) 

Sinkekjører + campingvogn = jævelskap!

Jævla sinkekjørere som faen ikke klarer å holde fartsgrensen til tross for at det ikke finnes spor av is, snø, regn eller andre faktore som skal gjøre at du må senke farten. Måtte dæm brenne i hælvete de jævla rævhållan. Satan å, æ hate når vi ligg bak dem, å må irritere oss over den jævla dårlige kjøringa! 

 

Og selvfølgelig er det vi som får skylden, for ingen klarer å se forbi den enorme hvite saken som vi drasser rundt. Men det har seg altså slik, at det ikke er vi som kjørere sakte. (Såfremst ikke fartsgrensen går over 90km/h, for vi har ikke lov å kjøre fortere en dette!) Men her i nord er det ingen 100soner så det går helt fint for oss å holde farten, og vi er faktisk så smarte at vi har kjøpt en bil med motor som kan dra vognen og litt til. 

 

Vi har desverre ingen muligheter å kjøre forbi, vi er nødt til å bli sluppet forbi av disse idiotene som aldri ser i speilene og stopper slik at milevis med kø kan slippe forbi. De snegler seg frem i sin egen lille verden til stor iritasjon for alle andre, og desverre blir de ikke luket ut av trafikken, selv om de er like farlige som råkjørerne. 

 

 

Men nå går vi heller over på litt mer positiv snakk om livet på veien. For i dag var faktisk jomfruturen til bilen og campingvognen sammen, og det gikk strålende. BMWen hadde ingen problemer med å trekke, og vi merker at det er mer kraft i motoren (Newtonmeter eller noe slikt jeg ikke har planer om å forstå!) enn den gamle SUVen vi hadde. Veien ut fra hytten er alt annet en god, så bilen og vogna fikk virkelig rørt på seg, og alle smålekene som har forsvunnet under skap og senger kom frem. Vi hadde heller ikke problemer med å rygge opp til huset, noe som er serdeles krevende for bilen. (Men skal innrømme at det luktet litt suspekt av bilen etterpå, den har tross alt aldri kjørt med noe så tungt før. Så satser på at det er derfor!) 

 


(Fine vognen og bilen min <3 Synd at været var kjipt vær i byen, men vi har hatt sol hele dagen i ullsfjorden så trenger ikke sutre over det nå! )

Så endelig er babyen min kommet hjem, og om ikke så alt for lenge tar vi ferie. 

(Du tenker kanskje at jeg er litt dum som publiserer at vi skal bort her, men vi er ikke alene i huset og resten av familien blir hjemme! Ikke har vi mye av verdi heller, og det som koster noe tar vi jo med oss!) 

 

Kunne du tenke deg å leser mer om campingvognlivet og våre erfaringer rundt dette? 

Feks hvor gøy det er å være på campingplass med tunghørte eldre folk som spiller svensk dansebandmusikk så det skurrer i høytalerne, sent på natten så ungene vekkes. 

Eller hvor hærlig det er å dusje i fellesdusj der det bor hårete troll i sluken og andre slipper ut litt småkjipe kroppslukter som svir i nesen. 

Eller hvor bra det kan være å kjøre dagesvis med unger i bilen, og tips om hva som kan gjøre turen bedre. 

Eller litt om ting du må kunne for å kunne dra på ferie med vogn. 

 

Kom gjerne med forslag om det er noe du ønsker å vite mer om, jeg har jo tross alt levd dette livet siden jeg var barn og har litt mer en middels intresse/kunnskap for temaet.


Fy mamma min, du må låse døren! (Toalettinnlegg!)

Som jeg har skrevet om før vet jeg ikke hva det vil si å sitte alene på do, om du ser bortifra når jeg er på jobb. 

 

De siste dagene har jeg klart å huske å låse døren når jeg har vært på do, men desverre har minst 1 gutt stått utenfor døren å ropt mammmmmmaaaa! Og når jeg sa jeg vil sitte i fred på do fikk jeg til svar.

 «mamma, åpne opp nu, hør etter!» 

Jeg fikk også spørsmål om hva jeg gjorde der inne, og svarte som sant var at jeg bæsjet! (Om du er av den typen som tror at damer ikke gjør slike ting, kan jeg med det samme avlive myten om dette! Vi driter like mye som menn, og det stinker like mye!)

Men da fikk jeg beskjed om at det fikk jeg ikke lov til, så jeg kunne bare åpne døren og komme ut. 

 

Desverre glemte jeg å låse døren i dag, og inn kom treåringen med noe som minnet om et strengt blikk, og med pekefingern hevet fikk jeg denne beskjeden: 

 

«Fy mamma min, du må låse døren!» 

 

Når jeg sa at han kunne jo bare gå ut og lukke døren, sa han at nei det kunne han ikke. For jeg måtte jo huske å låse døren så han ikke kom inn. Snakk om bestemt liten tass, han kunne også fortelle at jeg hadde tisselur, og at det stinket. Men ikke snakk om at han skulle gå ut og lukke døren.

 

Nåja, jeg regner med at det ca er 4år til jeg helt sikkert kan nyte noen minutter i fred mens jeg gjør unna meget private behov. 

 




 

Tenker jeg legger med noen innlegg jeg har skrevet før om dette temaet, sån i tilfelle du ønsker å lese litt mer om denne saken. 

 

Doktor 3åring og dobesøk. 

 

Avastningshelg og dobesøk.

 

 

 

Soverommet sett fra sengen.

Jada det er fult mulig å blogge klokken åtte på morgenen, jeg har faktisk vært våken en god stund. Men jeg nekter å gå ut av sengen, selv ikke hoppeangrep fra småguttene fikk med ut av teppet.

Det første jeg burde se når jeg våkner! ( Og ikke en tissvåt bleierumpe tre cm fra nesen...) Legg merke til det tøffe innslaget av et fiskelys i taket, skal jeg liksom dele den med guttene?!

Sengteppe har jeg også, og jeg blir veldig,veldig sur om noen prøver å ta det ifra meg... Faktisk passer fargen på trekket inn i rommet med "nøye" utvalgte hvite møbler og blå vegger. Kryss i taket for det!

Vi bor i et lite kott, og alle tingene jeg er heeelt sikker på at vi trenget men aldri bruker har fått plass på klesskapet. For å gi det et røft inntrykk ligget ungenes kunstverk etter fingermaling der...(Det skal egentlig brukes til å lage en serie bilder som skal rammes inn, men det får vente til jeg er ferdig med å bruke det som "klesskappynt". Råstilig, ikne sant.

Om vi flytter blikket litt ser du litt mer av rommet. Veskesamlingen min stikker strategisk ut, slik at jeg ikke skal glemme at de er der. Skapet er fylt med bøker, strikketing, et par flasker vin og alt som ikne trenger å ligge fremme i dagens lys. Takk og pris for at bokhyller kan ha dører på! Oppå det tøffe ikeaskapet er det enda mer oppbevaring. Men vet ærlig talt ikke hva som ligger i boksene...(Og i gangen er det enda mer lagringsplass!)

Et bilde min bedre halvdel hadde i sin eie da vi ble et par, som er veldig bra til å dekke over stygge merker i tapeten...har ogdå barnebilder av meg selv på veggen, som den selvdiggeren jeg er.

Vi arvet en tv for en stund siden, og den eneste litt ledige plasseb var het inne. Så nå kan vi ligge på sengen å se film en rolig morgen...(bare synd vi aldri har dette! Så den er foreløpig ubrukt.)Det er også her jeg lagrer en del av utstyret til minstemann, som sprøyter osv. Noen strikke/heklebøker må også få stå framme i dagens lys. Tomme skoesker er også gode til å pynte med...

Siste bildet blir jo nesten som å legge ut nakenbilde av seg selv. Et intimt innblikk på nsttbordet vårt. (Og som du ser ligger brillene mine der, så jeg skylder på at jeg ikke ser om du finner stavefeil i teksten!)

Håper du liker omvisningen fra soverommet, som er ordnet slik at det skal se litt overfylt og rotete ut, sett fra sengen. (Ligger å drømmer om besøk fra ekstrem oppussing, det hadde gjort seg i hele den veldig familieinspirerte leiligheten...)

Helsenorge er en vits, en drøm som ikke finnes.

Jeg er lei, så uendelig lei. 

 

I kveld har jeg ingen gode ord om helsenorge, det eneste jeg vil er å finne noen jeg kan legge skylden på og kritisere for det elendige systemet vi har i Norge. Jeg har lyst å hyle og slite meg i håret, gråte av frustasjon og l noen andre få gjennomgå. 

 

Og jeg driter i om det er mange ting som er bra, for jeg nekter å være fornøyd før alt er perfekt. Jeg vil at alle skal få den hjelpen de skal ha, den støtten de trenger og den informasjon de har rett på. 

 

Minstemann har hatt det vondt i ettermiddag, det har vært så ille at han bare lå å hylte mens tårene trillet. Selv ikke smertestillende klarte å hjelpe han, og det eneste vi kunne gjøre var å bære han rundt og vente til det gikk over. Hjerte mitt blør, jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne ta plassen hans, overta plagene og smertene. Jeg føler meg så hjelpesløs når selv ikke trøsten og nærheten min kan gi han ro. 

 

Og jeg vet at vi blir fri for medisin iløpet av helgen, for resepten jeg skulle hente på sykehuset var ikke ferdig. Den lå ikke i informasjon som den skulle, for en eller annen har glemt oss, igjen. Til tross for at jeg ringte i dag å sa at dette måtte ordnes. 

 

Sist gang ringte jeg to uker før jeg skulle hente, for at jeg ville være sikker på at den var klar. Til ingen nytte! Jeg vet ikke om det er person som tok imot beskjeden eller den som skulle gjøre dette arbeidet som har sviktet, og det bryr meg egentlig lite. Det viser bare at vi har et system som ikke virker, som berører små barn på det strekeste og gir dem mer ubehag enn det som skal være nødvendig. 

 

Hvorfor kan ikke sykehuset i Tromsø har e-resept som alle legekontorene? Da hadde det kanskje vært mulig for oss å få det vi trenger, når vi trenger det. Uten at vi må dra mange unødvendige turer for å hente papirer som ikke er der. 

 

Nå må jeg ringe igjen til sykehuset, kreve å snakke med vakthavende barnelege, forklare hele sykdomshistorien for 100gang og be om en ny resept. Så må vi igjen kjøre for å hente den, finne parkering der det ikke finnes parkering og bruke unødvendig tid og krefter på noe som skulle vært automatisk. 

 

Jeg er så lei av at jeg hele tiden må mase om slike ting, jeg har faktisk ikke behov for ekstra bekymringer i hverdagen vår. Det holder i massevis å hele tiden kjenne på frustrasjon over den stakkars lille gutten min som ikke skal få lov ha det like godt som andre barn. 

 

Jeg går også og irriterer meg over NAV, over hvor idiotisk det er at vi må vente 4-5mnd på svar på en stønad vi aldri har blitt opplyst om at vi skulle ha rett på. Gjennom tre år er det ikke et eneste menneske vi har møtt på vår vei som har sakt at vi kunne be om dette, fordi vi har mye mer utgifter en andre. INGEN har tatt seg bryet og sakt at dette er noe dere bør ha, til tross for at vi har spurt om hjelp og råd. Det heter seg at NAV skal hjelpe, men til nå har jeg følt liten hjelp på den økonomiske siden. Og desverre overtar det negative alle de positive tingene jeg kunne ha husket.

 




 

Sinne koker og jeg skulle gjerne stilt de ansvarlige i Norge noen sprsmål. 

 

«Skal det være slik at små barn skal pines med smerter i årevis mens de venter på utredning og behandling.»

 

«Skal barn stå på venteliste i månedsvis fordi Norge er så kjipe at de ikke vil bruke penger på de svakeste i samfunnet?» 

 

«Skal det være slik at veldferdsordningene forskjelsbehandler og gjemmes for vanlige folk? Slik at det bare er flaks som gjør at vi finner ut hva vi har rett på og hvordan vi skal få dette. For ikke snakke om flaks når det gjelder om vi får avslag eller ikke!?» 

 

Jeg har mange andre spørsmål, men jeg orker faktisk ikke å kjempe for å få disse menneskene i snakk. Og jeg er desverre redd for at jeg heller ikke vil få noen svar, bare bortforklaringer og lovnader som aldri blir holdt. 

Jeg håper vi en dag et samfunn som faktisk hjelper alle, som tar vare på de svakeste og som vil gå foran resten av verdens som et godt eksempel. Men jeg er desverre redd for at dette for alltid vil være en drøm, et håpe som snart slukkes. 

Jukseutgaven av 30dagers utfordringen.

Det er jo så populært med den der 30dager utfordringen på bloggene, og jeg prøver jo så godt jeg kan å henge med på lasset. 

 

Men nå har det seg slik at jeg tviler på at jeg kommer til å gidde å følge opp etter noen dager, jeg er tross alt ikke så veldig dreven blogger, og jeg har litt for mange andre ting jeg vil skrive om! 

 

Så jeg har jukset det «enkelt» for meg selv, jeg tar alt på en dag! 

 

Dag1. Et ca fire år gammelt bilde av deg selv. 

 



Jeg som gravid, ganske smårund på alle måter!

(Var litt lei på denne tiden, for hadde enda 8uker igjen å bære rundt på magen...Og i gravidtid er dette veeeeldig lenge!) 

 

Dag2. Mitt siste innkjøp. 

 Det var faktisk i dag, kjøpte meg en plastblomst å en skål jeg kan ha den i. Så i morgen skal jeg pynte på kontoret jeg har okkupert:D 

 

Dag3. Din yndligssang nå. 

Ehh, ettersom jeg stort sett synger barnesanger og siden «hjulene på bussen» må synges minst 20ganger før leggetid må det bli den. (Det er i alle fall favoritten til minstemann!) 

 

Dag4. Noe du savner. 

Egentlig et lett spørsmål å svare på, jeg savner søvn! Og om du skal se på andre ting så må det være en dag på spa med hærlige behandlinger og bare luksus for en sliten mammakropp...

(Jeg blir ikke fornærmet om noen skulle tilby meg dette gratis, ettersom jeg desverre må prioritere pengebruk på andre ting som medisiner og utstyr til ungene. Mat på bordet er heller ikke så dumt!) 

 

Dag5. En artist du har sett i live. 

Nå er jeg av den distre typen, og jeg har klart å nesten gå på byens ordfører uten å oppdage hvem det var før en liten tass kom å tiltalte han som ordfører...Men jeg var på konsert med Bryan Adams for noen år siden, og tok bilder av han. Så er med andre ord helt sikker på at han har jeg sett :D 

 

Dag6. En sang som får deg til å gråte. 

Nå er jeg ikke av den sentimentale typen, men jeg kan fort finne på å grine av frustrasjon og sinne om campingvognen ved siden av oss spiller svenskemusikk på full guffe sent på natten og vekker opp ungene mine...DA griner jeg garantert! 

 

Dag7. Skriv om din sivilstatus. 

Jeg er i et "ekte forhold", og forlovet med drømmemannen.

(Du vet at du er i et ekte forhold når du kan drite i samme rom som din bedre halvdel, uten at noen svimer av pga av flauhet. Lukt telles ikke, sån i tilfelle at gassen slår deg ut!) 

 

Dag8. 5 ting du ønsker deg. 

En dag på spa med alle mulige behandlinger som kan presses inn på tidsskjemaet! (Og gjerne hårfjærning på div overgrodde skogsområder...) 

Ny mobiltelefon, helst veldig fort. 

En boks iskald nydelig cola. 

Tre par nye sko. 

Penger så jeg kan kjøpe meg alle tingene ovenfor! 

 

Dag9. En gjennstand du ville tatt med deg på en øde øy. 

Ullsokker, gode og varme. 

(Pluss familie, en luksusbåt, god mat og drikke, solkrem osv...Hvem kan vel velge bare en ting??) 

 

Dag10. En sang du er ordentlig lei av. 

«Jeg kan en sang som går deg på nervene, jeg kan en sang som går deg på nervene, jeg kan en sang....» 

Heldigvis har ingen av ungene lært seg denne enda, det holder med at søstrene mine gikk meg på nervene for en del år tilbake!

 

Dag11. Et bilde av deg selv som barn. 

Siden data ikke var et aktuelt tema på denne tiden ser det dårlig ut med bilder av meg selv uten å finne frem mamma og pappas album. 

 

Dag12. Et bilde tatt av deg selv i dag. 

Ehh, jeg har ingen bilder tatt av meg selv i dag, så vi hopper over dette punktet og døper om listen til en 29dagersutfordring. 

 

Dag13. En ting du hater. 

Maur, de ekle små krypene som skal prøve å bortføre meg. Slemme, slemme udyr! 

 

Dag14. Et sted du vil reise til. 

Island kanskje, eller skottland. Vet ikke helt, er egentlig fornøyd så lenge vi kommer oss en tur til Sverige iløpet av sommerferien. 

 

Dag15. Skriv om tattoveringene dine. 

Den siste jeg tok var en søt liten rosa katt, heldigvis kunne jeg vaske den bort med vann en liten stund etterpå. (Ikke like populært når treåringen oppdaget at mamma hadde sneket seg til å ta den bort, han syntes jo den passet veldig godt på mammas arm, sammen med et dødninghode, en pirat og en lilla enhjørning!) 

 

Dag16. Parfymen du bruker. 

Det må være jordbærsyltetøy eller leverpostei. To klare vinnere for minstemann i familien, som også må gi mamma en klem hver eneste gang han har spist med hele ansiktet og brukt hendene som papir. (Mammas genser passer også til dette!) 

 

Dag17. Bildedryss fra uken. 

Trykk her så kommer du til de siste bildene jeg la ut, dette innlegget vil ta aaaalt for stor plass om jeg skal legge ut nye. 

(Og det er mulig at det også ligger litt latskap bak!) 

 

Dag18. Din værste uvane. 

Siden jeg liker å gå rundt å tro jeg ikke har dette, spurte jeg min bedre halvdel om svar. «Det må være at du ligg å spille i timesvis i senga å vække mæ!» 

(Jeg er helt uenig, han våkner fordi han snorker så høyt!!) 

 

Dag19. Favorittproduktet ditt nå. 

Colabokser, jeg bare elsker dem og er helt avhengi. Og sjefen sier at jeg ikke skal ha dårlig samviktighet for at jeg må drikke dem, så da fortsetter jeg bare! 

 

Dag20. Hvordan føler du deg i dag. 

Helt forjævlig, har lyst å kutte av beina men er redd for at jeg da vil få fantomsmerter og det som farligere er. Dumme smerter og teite smertestillende som ikke ville virke i dag! 

(Puhh, det var godt å syte litt!!) 

 

Dag21. Tre ting du liker best med deg selv. 

Jeg er en flink mamma, selv de dagene jeg ikke ser det selv. 

Jeg har en veldig fin mage uten tegn til to svangerskap med mye vektøkning. 

Jeg blir fort brun og har til nå aldri vært solbrent. 

(Bank i borde for den siste, har ingen planer om å bli det heller!) 

 

Dag22. Noe du synes er flaut. 

Skulle uttale meg om noe på personalmøte her om dagen, og skulle frem til at jeg ikke klarte å få alt på plass etter at jeg ble friskmeldt til jeg gikk på ferie. Så ramlet ordene ut slik «Siden jeg har hatt ferie i et halvt år, blanla....» Det var flaut det :S

(Kan heldigvis flire av det nå, egentlig ganske godt sakt med tanke på hva jeg faktisk har vært gjennom det siste halve året, ikke mye ferie for å si det slik!) 

 

Dag23. Din favorittfilm. 

Det må jo være alle de geniale videosnuttene vi har klart å fange opp av ungene, treåringen som sitter å synger av full hals «ØØØLLLL,ØLLLLL, meeeeje øøøølllll.» Eller storebror som danser rundt med et energinivå som tilsier en kartong redbull! 

 

Dag24. Din favoritt sitat. 

«Du kan ikke drepe deg selv med å holde pusten!»

 

Dag25. Et bilde av dagens outfitt eller antrekk for oss som foretrekker norsk. 

 


(Det hender faktisk at jeg går i normale klær, og jeg har faktisk tatt bilde av dette bare for å kunne bevise det!!) 

 


 

Dag26. Mobilen din. 

 

En samsung s2 som desverre synger på siste vers. Katastrofe for jeg er vist litt mer avhengi av den en jeg trodde. Men den har holdt ut lengst av alle de stakkars telefonene som har vært i mitt eie. Men nå må jeg kjøpe en ny, og det ser ut til at jeg skal bruke veldig mye penger på en s4. (Weee, kan nesten ikke vente, må bare finne ut om jeg faktisk kan ta meg råd til dette, vi overlever sikkert på knekkebrød og vann en stund...) 

 

 

 

Dag27. Innholdet i vesken din. 

 

Det er jeg faktisk ikke sikker på selv, ettersom alt jeg ikke vet hvor jeg kan rydde bort havner der. Mannen i huset bruker å spørre om jeg har stein i den, og når jeg tenker meg om er det en stor mulighet for det. Jeg vil også tippe at jeg har x-antall pakker åpnet tyggis i den, en pakke tørrfisk, div nøkler til kjente og ukjente låser, telefon, avtalebok, 7-8 penner og alt det andre jeg ikke vet hva er. 

 

 

 

Dag28. Et bilde av håndskriften din. 

 

 



Jeg har ikke verdens peneste håndskrift, det er faktisk så ille at syvåringen i huset skriver finere en meg. (TAKK og pris for datatiden...) Men når jeg virkelig konsentrerer meg kan andre forstå det jeg skriver, og det kan nesten se pent ut. 

(Så legger selvfølgelig ut et bilde av det, og siden spa står litt i hode på meg måtte det jo dreie seg om det...)

Om du trykker på bilde får du grunnen til at det handler om spa!

 

Dag 29. Den rareste tingen du har. 

Siden jeg synes alt jeg har er normalt er det litt vanskelig å svare på dette, og   det min bedre halvdel svarte kan jeg desverre ikke publisere. Tenker at jeg skal spare dere for den biten, jeg er jo ikke ondskapsfull heller! 

OG ENDELIG 

 

Dag30. 5 fakta om meg selv. 

Jeg eier både bil og en ganske ny campingvogn.

Jeg hater folk som stinker på butikken. 

Jeg hater rot og blir småsprø om det ikke er system rundt meg.

 (Upraktisk egenskap så lenge jeg er mamma til to små rotekopper, trøster meg met at det blir bedre når de flytter hjemmefra!) 

Jeg liker ikke å stole på folk, men er veldig glad i dem som jeg ser på som mine venner. 

Jeg elsker å strikke, hekle og drive med håndarbeid, og har en blogg som omhandler dette som jeg oppdaterer i periodevis. 

 

Så om du har lest gjennom alt jeg har skrevet håper jeg du likte svarene, og at du ser mellom fingrene på at jeg gjorde alt på en dag. 

 

Er det noe mer du lurer på kan du bare spørre så kjører jeg en runde om en stund med spørsmål og svar, ettersom det OGSÅ er en viktig bloggsak. Jeg skal ikke ha det på meg at jeg ikke prøver å passe inn i denne snåle bloggverden. (Som jeg egentlig liker veldig godt!) 

 

"Du er bra heldig som har en snill mann som meg!"

Etter middagen i dag ramset jeg opp alt jeg må få gjort i ettermiddag, en liste som er langt som et vondt år. 

 

Jeg må sortere og vaske en maskin klær, brette de som er tørre, rydde dem på plass i skap jeg ikke har. Jeg må dosere opp medisiner og trekke opp ca 40sprøyter. Så må jeg pakke klær, medisiner og utstyr til nattens avlastning for minstemann. Lekser skal gjøres med storegullet og jeg skal prøve å få ryddet plass til et nytt klesskap. Så skal det støvsuges og bade må rengjøres i dag. I alle fall vasken, doen og dusjen, så kan det andre vente til i morgen. Jeg må skrive ned handleliste slik at vi får oss middag i morgen, og huskeliste over det som må gjøres i morgen. 

 

Så hører jeg plutselig fra min bedre halvdel: 

 

«Du er bra heldig som har en så snill mann som lar deg få gjøre alle disse tingene, du er bra heldig altså!» 

 




Og siden han faktisk er så heldig å har funnet en så bra dame som meg, har jeg deligert halve listen til han. 


Vi har fått et nytt familiemedlem.

I går fikk vi et nytt familiemedlem, en liten grønn sak. Den hadde flyttet inn uten min tilatelse gjennom å henge seg fast i klærne til den største apekatten min. 

 

Jeg vet ikke hvor fornøyd jeg er med dette, men minstemann var veldig klar på at larven er og blir en del av familien vår. 

 


 

Den ble døpt «lille larve». 

 

«mamma, du surtrusa, du oppføre deg, lillelarve ikke sove aleina ute, den sove lamme meg!» 

(Av en eller annen grunn snakker minstemann veldig fint, imotsetning til vi andre som sier mæ og dæ eller æ.)

 

Jeg prøvde meg på å si at lille larve liker seg best ute, men da økte lydnivået på treåringen til et ganske ulevelig nivå og tårene strømmet. Tenk at mamma kunne være så slem med lille larve, jeg måtte jo forstå at den ble redd alene ute. Hallo, hvor umenneskelig kan jeg liksom være?! 

 

Etter litt om og men ble vi enig i at den kunne bo ute i en boks, og at den kunne få to poteter som mat, samt en hel del ugress som ungene mente var fine møbler. 

 



Men minstemann var ikke ferdig med at larve skulle sove alene ute, og jeg fikk beskjed om at han skulle sove ute sammen med larven. 

 

Det gikk en stund, så kom to lure gutter tassende inn i stuen. Jeg spurte hva de holdt på med, og det viste seg at lille larve var inne på besøk!!? For det er jo lov å ha besøk i det minste, for ingen av oss er allergisk mot larver. 

 

Etter noen runder ble vi til slutt enig i at den hadde det bra i esken sin ute, og at de kunne få leke med den i morgen. 

(Jeg tror egentlig larven var litt glad for det, og jeg håper virkelig den har overlevd natten! Ellers får vi en veldig trist og utrøstelig treåring i kveld.) 

 



Men jeg kan i det minste glede meg over at lillemann har empati og kan vise omsorg. Selv om jeg ikke er så glad i å huse småkryp av ulike slag. 

(Priser meg ofte lykkelig over at det ikke enda har vist seg å være slanger så langt nord som vi holder til, for de liker jeg virkelig ikke!) 

Og eldstemann viste tydelig at han er en smart unge, for han prøvde å bestikke meg med noen nydlige blomster slik at jeg skulle bli så overrasket og glad at jeg sa ja til å ha den inne...

 

Noen dager kan ungene virkelig gå løs på tålmodigheten...

Noen dager har ungene klistret igjen øynene, og uansett hva du sier hører de ikke etter. Og desverre har jeg ikke all verdens tålmodighet, så det ender med en sur mamma som gir seg totalt faen i hva som er pedagogisk riktig. Jeg gir ungene klar beskjed om at nå er mamma sur, og at om de ikke slutter med ropingen, springingen, diskusjon, kranglingen, ropingen, rotingen, hylingen og ropingen vil mamma eksplodere og bli virkelig sint. 

 

Selvfølgelig hører de ikke etter, og jeg kjenner at den tynne tråden jeg har igjen av tålmodighet stadig blir tynnere, helt til jeg får min dose ulydighet. Jeg hever stemmen, noe jeg vet er veldig lite effektivt i lengden og sender de på rommet. (Mens jeg tenker at ungene kan være usannsynlig irriterende og at de garantert må ha arvet dette av fedrene...) 

 

Det blir stille i ca fem minutter etter dette, og jeg nyyyter dem uten det minste dårlig samviktighet. 

 

Etter en stund går jeg inn til ungene og forklarer hvorfor jeg ble sint og hvorfor jeg brukte «utestemme» inne. Og jeg husker alltid å si at selv om jeg er sint så er jeg like glad i dem, og at det blir akurat det samme som når de er sinte på meg fordi de ikke får lov til noe de vil eller ønsker. Og de bruker jo å være like glad i mamma en liten stund etterpå, og vi blir fort venner. 

 

Det ser faktisk ikke ut til at de tar skade av det, til tross for alle meninge enkelte faglærte skulle ha om saken. For jeg er veldig sikker på at alle barn bør få se at foreldrene har følelser, både positive og negative. 

 

Og jeg tror også det er helt greit at foreldre noen dager gleder seg til at ungene er i seng og sover søtt, for vi har faktisk lov å være sliten vi også. Og det betyr overhode ikke at vi er mindre glad i ungene våre av den grunn. 

 


(Om du vil lese mer om voksene og trass alderen kan du finne det her!) 

 

Og har du noe imot det jeg skriver i dag, vil jeg anbefalle deg å vente til i morgen før du kommenterer noe om det. Ellers kan jeg garantere at jeg svarer på en veldig frekk og usaklig måte jeg ikke kommer til å være stolt over, så du er herved advart. 


Aldri sov med engangslinser på!

Av erfaring burde jeg vite at det er mindre smart å sove med liser, spesielt linser som er til endagsbruk. Men noen kvelder er jeg rett og slett så trøtt at jeg ramler i seng, uten å ta ut synet. Når jeg tenker meg om vil jeg faktisk si at det er helt forjævlig å våkne med linser på...

 

Så i dag da jeg våknet følte jeg meg nesten bildn, og lurte veldig på hvordan det kunne ha seg at jeg bare så prikker og tåke!  

 


(Nesten slik så jeg når jeg våknet, med andre ord ikke helt i vater!) 

 

Skulle til å ta på meg brillene, og oppdaget at de ikke lå på sin faste plass på nattbordet. Min første tanke var å skylde på noen andre, siden det er mest praktisk...Vurderte å rope ut noen gloser og se om jeg fikk reaksjon, men var heldigvis for trøtt!

 

Jeg fikk lirket ut linsene, en ganske så ubehagelig opplevelse. Med andre ord ingen håp om at jeg kan ha nye på meg i dag, så jeg er faktisk glad for at vi har regn! (Kan ikke være uten solbriller ute i solen, blir automatisk en halvgammel surkedame da!)

 

Det blir heller ikke bedre av at jeg er den allergiske typen, og at allergimedisin gjør meg trøtt.(Egentlig en veldig dårlig kombinasjon med tanke på hvor lite jeg sover...)

 


(Og slik vil jeg gå resten av dagen, mysende og småtrøtt!)

 

Det er en rolig morgen, om en stund skal jeg med en småsur nattevåker på sykhuset. Det dårlige været gjør sitt til at han sover dårlig, og vi har vært gjennom 4-5 små kriger denne morgenen! For hvem vil vel ha medisin, klær, gå på do, la sofaputene ligge i sofaen så mamman får sitte og spise? Ikke minstemann i alle fall. 

 

Vi skal sjekke synet hans i dag, og det betyr at vi endelig kan kjøpe nye briller til gutten. De han bruker nå synger på siste vers, og er i fare for å smuldre opp iløpet av dagen. 

(Heldigvis har vi ekstrabriller, så det er ikke noe stor krise om det skulle hende. Vel brukte penger så mye som de har vært i bråk det lille året han har brukt briller!)

 

Men nå er feminuttene mine over, minstemann sier jeg må reparere campingbilen, for 7gang på disse fem minuttene. Og jeg mistenker at han bare vil ha mammas oppmerksomhet, som nå er festet på en datamaskin. 

"Men kjære deg, du må spise mindre!"

«Men kjære deg, du må slutte å spise så mye! Det kan umulig være sunt for deg å ha så mange kilo på kroppen, og jeg er helt sikker på at du vil se så mye friskere ut når du går ned noen kilo.»

 

Er dette ord du ville si til en person som veier litt mer en det som er akseptert som normalen? Jeg vil tro at de fleste med normale sosiale kunnskaper ikke vil gjøre det, og at de fleste ville steile og si at jeg var direkte ufin om jeg sa dette til noen andre, uansett hvor godt ment det var. 

 

Men hvordan kan det da ha seg at det er helt greit å si det samme til en person som veier mindre en det som er akseptert som normalen?  

 

«Men kjære deg, du må spise mer! Det kan umulig være sunt for deg å ha så lite vekt på kroppen, og jeg er helt sikker på at du vil se mye friskere ut når du går opp noen kilo!»

 

Jeg kjenner jeg blir så utrolig lei av alle slike kommentarer, uansett om de er ment positivt eller negativt. Jeg er fullt klar over min egen vekt, og jeg kan love deg at jeg ikke trenger å få slike ting servert. Får du høre slike ting ofte vil du også etter hvert tro på dem og til slutt legger du alt for mye fokus på at du ikke er god nok, at du må endre deg for at andre skal være fornøyd. 

 

Hva du tenker kan være din egen sak, men vær så snill å tenk deg om før du sier dette til noen andre. Det er feil og sårende for den som motar ordene. Det er nøyaktig like vondt for en som er «tynn», som for en som er «tykk»! 

 

«Jeg kan godt overta noen kilo fra deg, det går helt fint!» 

 

Enda en setning som vi aldri ville finne på å si til et menneske som veier mer en oss. 

 

«Jeg kan godt gi deg noen av mine kilo, det går helt fint» 

 

Og igjen en setning som er sosialt akseptert å komme med, desverre. Jeg har stor forståelse for at andre sier dette for å trøste, og for min del går det helt greit for meg å høre dette dag inn og dag ut. Men jeg vet at svært mange unge jenter blir såret og får vondt når de får høre dette. De er veldig beviste på sin egen kropp, og slike ord hjelper ingen ting. De gjør det bare vondt verre, for det betyr jo at du ikke blir godtatt for den du er. 

 

Så neste gang du ser noen som er veldig «tynne» eller «tykke» kan du jo heller prøve å si noe positivt om dem, uten å såre dem med det samme. 

 




«Så vakker du er, den genseren kler du veldig bra!» 

«Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde så langt og tykt hår som deg, det er nydelig»

« Du er veldig fin og jeg liker deg for den du er!»

 


Bilder fra en vakker soldag på olderbakken.

Lørdag kjørte vi til olderbakken med en båt på slep. Mamma er av den romantisk typen og har kjøpt helt ny båt til pappa. Vi har holdt det hemmelig en god stund, og virkelig gledet oss til å kunne overraske han. Vi måtte ta noen små hvite løgner, men tenker at grunnen var så god at det ikke gjorde noen ting. Så vi sa at vi svigerbroren min trengte å låne båthengeren og derfor måtte vi ha den til byen.  Skal si pappa ble glad når vi kom med båten mamma hadde kjøpt, ikke ofte han blir måløs:) 

Siden nord-norge har vist seg fra sin mest strålende side har jeg vært lenket til kamera hele helgen, og det resulterte i mange nydlige bilder etter en aldri så liten tur på havet. 

Dette bilde er tatt mot holmbuktura, måtte stoppe og sjekke stroppene som holdt båten på plass, og jeg kunne jo ikke la sjangsen til å ta noen bilder gå ifra meg. Legg merke til snøen som enda ligger i ura etter storskredet i vinter. Vil tro den blir ligende en god stund til før den smelter bort. 

Nydelig i fjæra på olderbakken, og onkel sin båt passet bra inn i bilde. 

Også i fjæra "mi" der jeg har brukt utallige timer som liten jente, og også nå i voksen alder. På bilde ser du mot "satern" og litt av "mekkern". Ikke sikker på om det faktisk heter det, men jeg har alltid brukt de navnene på stedene. 

Endelig kom vi oss ut på havet, første gang i år for min del. Og skal si det var godt å være litt i båten siden vi fikk noen vindpust på denne supervarme sommerdagen. Når vi kom dit i 12tiden var det 25 grader og vindstille. 

Bilde av spøkelseshuset som jeg har skrevet om før. Gøy å kunne ta bilder av det fra denne kanten, bare synd det ikke var flo. Da hadde bildene blitt mer "ryddige", men satser på at det blir nye muligheter iløpet av sommeren. 

Nærbilde av huset som en gang var grønt, men som når er slitt av tiden og været. Høstvinden tar godt tak her siden det ikke er noen trær som skygger for vinden. 


Bilde er tatt av "mekkerenden" og innover ullsfjorden. Vakre plassen med nydlige kontraster. 


Dette bilde er tatt ut mot straumen, og iløpet av sommeren skal vi gå utover den veien med nybåten. Men regner med at det blir en dagstur så da må vi ha med mat og litt mer klær. 

Enda et bilde innover ullsfjorden i vakkert solskinn. 

Meg selv i båten, på min faste plass. Ikke ofte vi kan være på sjøen i bare litt klær, uten å fryse. Spesielt ikke når det er 1juni og vi vanligvis har det ganske så kaldt. 



Også måtte jeg jo ta bilde av sauene som er kommet ut etter en lang vinter inne. Like koselig hvert år, om du ser bortifra saueskiten og bråket de lager om natten ;) 

Avlastningshelg betyr egentid med kamera!

Jeg er glad i å ta bilder, det gir meg ro og glede. Så når vi har avlastningshelg hender det ofte at jeg bruker mye tid med kamera. Fredagsnatta var det varmt, faktisk så varmt at vi ikke trengte jakke og votter! Og siden vi bor i nord har vi midnattsol, som gir et helt unikt lys når jeg tar bilder. Turen gikk til Grøtfjorden på kvaløya, og jeg tok med meg mitt kjære søskenbarn som trengte en luftetur etter noen lange dager med hodepine. (Også derfor vi dro på natta så vi skulle være helt sikkert at hun var bra!) 

Det er fasinerende å se alle plassene små trær klarer å klore seg fast, og med tanke på uværet vi ofte får er det helt utrolig at de klarer å vokse opp. 

Bilder tatt på stranden, synes det er så beroligende å se naturen endre seg minutt for minutt.

Lyset er fantastisk på natten, og jeg er glad for at kamera klarer å fange opp dette! 

Mitt kjære søskenbarn tar også bilder.

Jeg måtte prøve vannet, og til at vi bare er kommet til 1juni var det ikke spesielt kaldt. Vanligvis gjør det vondt det er så kaldt, nå var det "bare" kaldt! 

Kjørte videre utover fjorden, og kom til en av mine favorittplasser. Fjellene er så store og kontrastene skarpe. Desverre ble det bare noen få bilder siden jeg gikk fri for strøm, mulig jeg må kjøpe meg et ekstra batteri så jeg unngår slikt. 



Superfornøyd med nykamera, og merker at vi bynner å bli bedre kjent. Skal legge ut flere bilder fra lørdagen senere i dag, for det har vært med meg hele helgen :)