hits

mai 2015

Femringen har lrt seg strikke.

Nr minstemann spurte om jeg kunne lre han strikke i var jeg snar finne frem garn og pinner. Frst la jeg opp masker p noen ganske tykke pinner, men de var s glatte at vi bestemte oss etter noen runder for finne frem noen nye. Og da ble det fart i sakene, og etter noen runder med "Under, over, gjennom og dra" forsto han han hvordan det skulle gjres og klarte det helt selv. Jeg hjalp bare litt med holde nr han skulle snu, siden de frste maskene var litt vanskelige f til. Og det var en veldig stolt gutt og en om mulig enda stoltere mor som la seg p fredagskvelden. P lrdag bestemte vi oss for handletur, og da spurte jeg forsiktig om vi kunne dra innom garnbutikken. Vanligvis sier han bestemt "Nei, aldri i livet", men n som han hadde lrt seg strikke var det en selvflge at han skulle dit. Han informerte om at han skulle kjpe noen knapper og kanskje et garnnste. Mor selv var strlende fornyd med at hun fikk selskap, uten bestikke noen eller skynde seg mens guttene venter utenfor. Det er ikke alle mdre som kan skryte av at femringen vil vre med p garn-shopping.


Han er snar nr han lrer noe nytt, og jeg ble veldig imponert. Ganske sikker p at jeg brukte mye lengre tid p lre nr jeg var p hans alder.

Vi hadde planer om at i dag skulle vi strikke masse, men etter en slitsom natt hvor minstemann hadde hy feber har han for det meste bare ligget p sofaen sett p tv. Men noen runder hadde vi i dag ogs. Han lurte veldig p om han kunne bli flinkere enn moren, og jeg sa at om han ver litt hver dag s vil han helt sikkert det.


Litt vanskelig, men velse gjr mester.

Jeg mtte ogs finne frem en egen strikkekurv til han med plass til knappeboksen og det nyinnkjpte garnnstet.

Knappene kan fint brukes til leke med, frem til de skal pynte et egenstrikket skjerf.

Det varmer mammahjerte se at guttungen vil lre seg den gamle strikkekunsten, og siden han har bttevis med tlmodighet og konsentrasjon tror jeg at han vil forsette. Det blir spennende se om interessen varer, eller om det bare er en periode.

Det er veldig viktig f med at hengeren tilhrer en John Deer Traktor, for den er den tffeste. Og siden vi ikke har en slik traktor, m vi p ny shoppingrunde snart for se om noen av butikkene har det.

Jeg har dilla p knapper og har etter hvert ftt en ganske bra samling og nr minstemann strikker m jo han ogs f seg en samling. S han fikk velge noen hos meg som kunne holde de to han kjpte p Bundingen med selskap i legoesken.

En til mamman og en til minstemann.

P mine pinner har jeg en ny ullbukse til minstemann, for selv om det er sommer kan vi ikke forvente bare varme dager her i nord. Ullklr slites fortere enn andre, og siden han fr mer smerter om han fryser er det bare strikke i vei. Jeg lager mnsteret selv, og skal denne gangen huske hvor jeg skriver det ned. Siden han trenger noen tynne ullsokker m jeg vel bite i det sure eplet strikke noen par, selv om jeg ikke liker det. Kan jeg unng strikke sokker s gjr jeg det, og spesielt nr jeg skal strikke med tynt garn. Mye mer morsomt strikke strre prosjekter.

Facebooksiden min finner du her.

H, skal man ikke bestikke sine barn, gi etter nr de grter krokodilletrer eller la dem f bestemme?!

I dag har jeg vrt en drlig forelder pedagogisk sett, og jeg kan krysse av ganske mange punkter p listen over "Fy, det m du ikke gjre".

Det hele startet en gang fr klokken fem i dag tidlig, og om vi hadde ftt en ok morgen ville jeg helt sikkert klar holde meg p matten. Men nr det er en overtrtt femring du har med gjre innser du ganske fort at kampen er tapt fr du starter den. Det hele tegnet til bli en srdeles slitsom dag hvor tlmodigheten skulle testet. Det hadde jeg ikke lyst til og vi gikk for det som omtales som drlig oppdragelse.

Frokosten ble ikke som forventet, og minstemann nektet spise. Slr du sammen overtrtt og sulten fr du en katastrofe. Etter bde lirking og luring fikk vi i han noen tygger av en sjokoladekjeks. S frste punkt p listen "Fy, det m du ikke gjre" ble krysset av.

S skulle vi dra p handling, det ville overhode ikke den minste i familien og han satt seg ned med armene i kryss, skulte p oss og sa "NEI, aldri!". Etter litt fram og tilbake sa han ja til dra, om han fikk sushi. Jeg svarte ja med det samme, og punkt nummer 2 var krysset av.

P butikken ville mor innom en klesbutikk, hun har lagt seg godt ut over hoftene og trenger en ny bukse. Det falt ikke i god jord hos dem minste, og istedenfor diskutere ga vi etter og gikk til lekebutikken. Punkt tre var et faktum, men alle var mer eller mindre i godt humr.

Til slutt skulle vi handle mat, noe som var helt uaktuelt. Vi prvde oss frst med at mat p vi ha, men det bryr ikke en sint femring seg om. Han ville ikke p butikken, og vi var dumme. Lsningen ble bestikkelse, og han fikk seg et nytt blad. (Selv om han ogs fikk et i gr, og egentlig ikke skulle ha noe i dag...) Med andre ord var punkt 4 p plass.

S skulle vi velge middag, og vi voksene vil helst han noe sunt og godt. Men den miste ville ha pannekaker, og istedenfor at han skulle hive seg ned p gulvet hyle s hyt han klarte ga vi etter, og det ble pannekaker med sukker til middag. Punkt 5 er jo ikke s ille, egentlig.

Punkt 6 ble til etter at vi bestemte oss for ikke dra p bilrace siden vret er ekstremt ustabilt og den minste ikke fult s lysten p samarbeide med foreldrene. Det resulterte i snrr og trer, og nr ikke trst hjalp bestakk jeg han med at vi kan dra p kino i morgen.

Det siste punktet p listen ble krysset av nr spilletiden var over. Minstemann fr en time med nettbrettet p lrdager, og siden han var s fornyd bestemte jeg meg for glemme se p klokken. Han fikk godt over to timer med nesen klistrer i skjermen.



Sukk, det er virkelig ikke lett vre en pedagogisk riktig mor, men heldigvis har vi sjeldent to slike drlige dager p rad, s i morgen er jeg tilbake der vi br vre. Med vanlige regler, ingen bestikkelser og immunitet mot krokodilletrer som krever blader, sushi eller godteri. Og det kommer nok til g helt fint, selv om den minste har ftt viljen til det meste i dag. Og for forsvare egen oppfrsel kan jeg informere om at n er bde mor, far og barn i godt humr, noe vi ikke ville vrt om vi hadde diskutert og satt tlmodigheten p prve hele dagen.

Facebooksiden min finner du her!

Er det ikke urettferdig at noen foreldre m betale for briller til sine barn, og andre ikke i "verdens beste velferdsland"?

Er det ikke rart at i vrt rike land som skryter av god velferd er det noen barn som fr dekket utgifter til briller, og andre som ikke gjr det, selv om begge deler har like stort behov for korrigering av synet. To barn med like stort behov for ha et godt syn til lring, lek og alle mysteriene de oppdager hver eneste dag. To barn som begge trenger og m bruke briller, uansett hvor god rd foreldrene har, eller ikke.

Vi er "heldige", om du kan beskrive et svekket syn p den mten, for vi fr dekket liten del av innfatningen og glass som fort kan komme opp i 4000-5000kroner. Nav betaler, og vi betaler med innbetalte skatter og avgifter, og vi er evig takknemlige, for uten det ville vi hatt en ekstrautgift p 4000-5000 hver eneste gang brilleglassene er s slitte at du ser mer ut av bunnen p en colaflaske enn dem. For det sier seg selv at en fem r gammel gutt ikke sitter mer i ro en han m, og heller ikke en jente for den saks skyld. Barn skal leke uten begrensinger nr de kan det, uten at voksene springer over dem og passer p at dyrebare briller holder stand enda en stund, for konsekvensen om de ryker er dyr. Og nr de frst blir delagt, hva gjr du da? For da str du uten noe alternativ, og m vente til nye briller er klare, s fremst du ikke har brukt enda mer penger p reserve briller.


N skal jeg ikke lyve p meg at jeg er noen ekspert p regelverket til NAV og hva grunnlaget for vurderingene er, og jeg skal vre s rlig si at jeg forstr fint lite av anisometropi, dioptrier, astigmatisme, stabisme, eller prismedioptrier, men en ting vet jeg sikkert og det er at om du har svekket syn trenger du briller, uansett rsaken og grad av problemet. Og er du en mamma og pappa gjr du alt du kan for ha rd til briller, selv om du m betale mer enn du har rd til, for du vil det beste for barnet ditt.

Hentet fra NAV sine sider.

S er det ikke litt urettferdig at noen barn fr dekket utgifter til briller, men ikke alle? Selv om begge deler har like stort behov for det?

En annen ting som er merkelig er at vi overhode ikke fokuserer p forebygging og beskyttelse av yne som allerede er svekket av ulike grunner, s det er ikke bare vanlige briller noen foreldre m kjpe til sine barn, de m i tillegg bruke tusenvis p solbriller s sm ynene beskyttes for UV-strler. NAV dekker ikke utgifter til solbriller s om et barn skal ha dette m foreldrene betale selv. Jeg har forstelse for at innfatningen m vi betale selv p lik linje med alle andre foreldre som har barn som ikke bruker briller, men det er glassene som koster, og de burde dekkes p lik linje som med vanlige glass. Og slik br det vre til alle.


Hentet fra Nav sine sider.

Har du tenkt p hvor mange kroner dette kan koste en familie i lpet av barndommen til en liten gutt eller jente, fordi de uheldigvis har drligere syn en andre barn. Synet er alltid i forandring, og om du m justere styrken ofte, ja s m du ogs kjpe nye briller ofte. Og har du flere barn som trenger briller, ker summen betraktelig.

S hva vil jeg med dette blogginnlegget? Jeg vil at det skal deles, og jeg vil at det skal f deg til tenke, for kanskje er akkurat du den som kan fremme et forslag for endring, for br det ikke vre slik i Norge at barn har rett til gratis helsehjelp, ogs nr det kommer til syn og viktigheten med bevare det s godt som mulig i form av gode hjelpemidler som foreldre i dag m betale selv?!

Facebooksiden min finner du her.

#briller #nav #stnad #velferdsnorge #barndom

Ufin campingvogn, uoppdragen vaskemaskin og kaktus i halsen. (Advarsel, bare klaging!)

Akkurat nr jeg trodde grensen for uflaks var passert med god margin biter livet meg i leggen p nytt. Og for yeblikket synes jeg det er fryktelig urettferdig, selv om jeg ikke nsker ulykken p noen andre alts. Dette er et realt klageinnlegg, s du er herved advart om srgelig lesing og negativ energi.

Jeg er atter en gang syk, og og kaktusen jeg hadde i halsen for en stund siden er p plass igjen. Den gjr livet mitt i overkant surt, sammen med antibiotikaen som skal fungere som politi. Det hjelper heller ikke p at drlig nattesvn er en del av hverdagen nr kroppen sliter, og selv om vi bytter p sove blir man ekstra sliten. Minstemann er inne i en drlig periode, og det merkes god p antall timer han sover, uroen nr han faktisk sover og det drlige humret p ettermiddagene og kveldene nr han er sliten. Men det kan jeg for svidt leve med, problemet er bare nr alt annet svikter rundt oss.

Frst bestemte campingvogna seg for gi husly til regent uten vr tillatelse. Ufint og undvendig om du spr meg, men n har den n ikke spurt om lov heller. Siden det er under fem r siden vogna ble kjpt br dette vre en ganske grei reklamasjonssak. Men ettersom de vi kjpte vognen hos ikke eksisterer her i Troms, og nye eiere har flyttet inn i bygget mangler dokumentasjon p gjennomfrte servicer og fukt-test er det trbbel i vente. En eller annen i det gamle firmaet har med andre ord ikke registrert at denne feilen har vi vrt inne med fr og heller ikke ftt med at vi faktisk har sjekket vognen fra fr. Det gjr at det nye firmaet mener at vi ikke fr det p garantien hos Adria, og mener det er en forsikringssak. Forsikring betyr egenandel, noe som ikke passer for yeblikket og heller ikke er det som burde brukes p en feil som har vrt meldt ifra om tidligere og som penbart er en feil p vognen. Men uansett hva resultatet blir s regner jeg med mye venting, som igjen gjr at vi blir sittende hjemme alle helgene med finvr vi hadde tenkt tilbringe ute i Ullsfjorden. Vi har skrevt til forsikringsselskapet og hper de kan vre til hjelp. (Krysser fingrene og velger ikke tenke p alle negative omtaler av dem.)

Om vogna ikke blir klar fr sommeren blir vi sittende hjemme de fire ukene vi har fri, for i r har vi ikke rd til noen lang reise til varmere strk der vi kan sitte p stranden i minimum 25 varmegrader og nyte livet uten verk i sm og store ftter. Og av erfaring tar alltid slike saker lang, lang tid, og det er alt annet en lang tid til kalenderen sier sommer.



Men det var selvflgelig ikke nok med campingvogna som tar inn fremmede gjester, for sannelig har vi ftt et problembarn til. Men han lar vre slippe ut vannet, og heter vaskemaskin. Den ufordragelige saken har bestemt seg for slutte virke, og ikke fr neste tirsdag fr vi en reparatr p besk som kan se hva problemet er. Og med vres flaks kan du ta deg faen p at det m bestilles deler, som igjen tar minst 2 uker. Alts sikkert 21 dager uten vaskemaskin, en situasjon jeg ikke unner min vrste fiende engang. En uke klarer vi oss uten at klr m vaskes, p vinteren nr det ikke finnes slekaker eller sandkasser som innbyder til fristende lek. N er det vr, og det betyr maks fire dager fr klrne er p vei ut av skittentyskurven. Og jeg har liten lyst ta skittentyvasken offentlig, men det ser ut for at jeg m g p grdene for f vasket vrt skittene underty. gid hvilken lykke. N fr vi bare hpe at dette gr som en garantisak, for vi trenger ikke en ekstra utgift i tillegg til andre uforutsette utgifter som har kommet i vr vei den siste tiden.

Mtte bedre dager vre rundt svingen, for n synes jeg vi fortjener det!

Facebooksiden min finner du her.

I dag utlste vi nesten tredje verdenskrig.

"Mamma, kor e han herr Skilpadde?!!" Minstemann ser p meg med rynkede yebryn, han har akkurat oppdaget at herr skilpadde er borte.

Jeg kjenner stemningen i rommet bli trykket, og ser det lille rykket minstemann har rundt munnen i sekundene fr alarmen gr. Hjernen tar en pause fra sorteringen av truser og sokker og varsler om krisetilstander. Her kan ingen tid mistes om vi skal unng tredje verdenskrig. Jeg formelig kaster meg inn p rommet for lete, og spr min eldste snn som rydder om han vet hvor herr skilpadde er blitt av. Han spretter opp og sjekker den faste plassen over tven, der herr skilpadde bor. Men der er han ikke, og jeg ser at minstemann rynker p nesen, og at trene er sekunder unna.

"Hvor hadde du han sist?" spr jeg med min mest beroligende stemme og ser p guttungen. Han slr ut med armene og peker mot gulvet, "Han var der for fem minutter og tusen sekunder siden! n er han borte, og det er bror sin feil!!".

Jeg tmmer den ene lekekassen og leter kjapt gjennom tusenvis av sm leker mens jeg funderer p nr i alle dager ungene hadde ftt disse, jeg sjekker opp skap, jeg sjekker under sengen, i sengen og under gulvteppet. Men ingen herr Skilpadde noen plasser. Minstemann gr i ring rundt seg selv, med hendene bak p ryggen og gjentar "Jeg er s bekymret for herr Skilpadde." Han har grten i halsen og mellom bekymringene slenger han ut sinte kommentarer til broren, men de treffer han heldigvis ikke.

Blikke mitt glir mot den enorme legokassen, og jeg innser at det er den eneste plassen som ikke er endevendt. Og s trr jeg feil, som jegeren som trr i sin egen bjrnefelle dekket av kvister og lv. " Vi fr leite mer etter han i morgen, han er sikkert i legokassen!"

I det samme ordene kommer ut av munnen min innser jeg at vpenhvilen er over, og minstemann kaster seg ned p gulvet grter sine modige trer. Mellom hulkene bombarderer han meg med trusler om at han aldri vil f sove mer, at han vil grte resten av livet og at herr skilpadde garantert blir hate meg.

Det er bare en ting gjre, nemlig g gjennom den enorme kassen med en milliard legodeler for finne en liten plastdings p ca 2cm.


Herr Skilpadde ble et tilskudd i familien etter et av mange legebesk som inkluderte blodprver.

Jeg fant den til slutt, og gjensynsgleden var rrende. Minstemann omfavnet herr skilpadde, klemte han og lovet at storebroren aldri mer skulle f lov kaste han i legoesken. Jeg p min side har lrt at det frste som skal ryddes er herr skilpadde, for jeg har ingen planer om bruke enda en ettermiddag p forhindre tredje verdenskrig.

Facebooksiden min finner du her.

Baker-minstemann og mamma p nye eventyr.

En eller annen gang i lpet av de siste syv dagene her jeg lovet lage kake sammen med minstemann, jeg mistenker at det kan ha vrt p tirsdag eller onsdag nr jeg sov middagshvil p sofaen. Og siden jeg hadde veldig lyst p sjokoladekake i dag siden halsen er hundre ganger bedre enn i gr, var det p tide holde mitt lfte. (Jepp, kake to ganger p en uke, men tenker det jevner seg ut med alle de andre ukene i ret jeg ikke vil vre husmor.)

Minstemann er en veldig flink hjelper, og han imponerte med eggknuser ferdighetene sine.

Han informerte om at han var supermann og siden han var s strek eksploderte det siste egget nr han tok i det.

Etter en liten brifing rundt sikkerhet fikk han lov helle smret i bakebollen, og det var stor stas. "Mamma, dette er frste gangen jeg tmmer smr i bakebollen!".

Egg, sukker og smr, en smakfull blanding som vi selvflgelig mtte smake litt p!

Jeg fikk til og med smuglet inn noen regnestykker, snn for godgjre den drlige samvittigheten for at det har blitt litt for mye kake de siste dagene.

Han fikk det refulle oppdraget med telle t-skjene med bakepulver, og han utfrte oppgaven perfekt.

Melken m ogs i bollen, selv om minstemann ikke synes at den smaker godt. (Han tler sm mengder melk, men foretrekker den vi blander ut til han.)

Sukk, tenk at den lille skatten min er blitt s stor!

"Se mamma, n blir det sjokoladekakedeig!"

Smaksprver er obligatoriske, og vi var veldig enige om at rren smakte veldig godt.

Snart er kaken klar, og magene rumler.

Minstemann trengte en sittepause s jeg avsluttet prosjektet.


Den siste og beste ingrediensen er p plass, og kaken kan ta turen i ovnen.

Han var flink passe p kaken, og informerte om hver eneste endring han s.

Jeg klarer aldri vente til kaken er avkjlt fr jeg prvesmaker, og det selv om sjokoladekremen p toppen smelter. Den fikk terningkast fem, og og det var sjokoladekremen som trakk den ned. S jeg m med andre ord prve en ny variant neste gang.

Nr kaken var ferdig overlot jeg oppvasken til min bedre halvdel, som den kjipe dama jeg er. Det er jo han som sier at jeg er allergisk mot oppvaskmaskin, s den tr jeg ikke rre. (Og han fikk nystekt sjokoladekake, s han skal ikke klage!)

Facebooksiden min finner du her.

1-0 til pbelfret...

"Takk mamma for at fikk kake i mrest, det va veldig snilt!" Eldstemann gliser i det han kommer inn dren etter skolen. Han ser meget, meget tilfreds ut, og jeg str der som et sprsmlstegn og prver huske om jeg har gitt lov til dette.

Det er fredag morgen, og jeg sover. Min bedre halvdel str opp med guttene og lar meg sove siden jeg atter en gang har ftt halsbetennelse. Mannen kjrer minstemann i barnehagen, og pbelfret venter p at klokken skal g s han kan dra til skolen. Som regel bruker han la sin mor sove i fred nr hun frst gjr det, og han benytter muligheten til se p tv.

"H? Ka du snakke om? har nu vel ikke gitt d lov til ta kaka" Jeg hveser ut ordene siden halsen fortsatt skaper trbbel, stirrer strengt p eldstemann.

"Ja, du sa jo ja nr spurte om f kake til frokost i mrrest". Han gliser enda mer, og jeg mistenker at han fler seg svrt fornyd meg egne handlinger.

Den eldste trollungen min har penbart funnet den godt gjemte hemmeligheten min. Som betyr at om han spr moren om noe nr hun sover s fr han ja til svar, uten at mor i det hele tatt vet hva hun svarer p. Han var tydeligvis smart nok til sprre etter at min bedre halvdel hadde kjrt, s han ikke skulle bli stoppet i planene om f sjokoladekake til frokost. Og han var ogs smart nok til innse at dette ville hindre straffereaksjoner etter tyveri av kake.

N m jeg med andre ord slutte sove lenge.


Tyven tatt p fersken i sine yngre dager. Hvordan han hadde ftt opp lsen p kjleskapet er fortsatt et mysterie, men hva gjr man ikke for en kakebit?!

"Kan jeg f en ponni?", "Kan jeg f ny sykkel?", "Kan jeg g i shorts selv om det er 5grader og regn?", "Kan jeg skulke skolen og se p tv hele dagen?" og "Kan jeg f med sjokoladeplaten og potetgullet p skolen?" er sprsml som jeg mistenker vil komme, og det i kombinasjon med at jeg har lrt ungene holde det de lover vil skape mer trbbel en det jeg fortjener. S alternativene er at jeg A, lrer meg si nei istedenfor ja eller B, slutter sove lenge eller C, fr noen til st vakt i soveromdren og stoppe alle som prver sprre meg om noe. Jeg tror alternativ C er den beste lsningen, og sker herved om drvakt til soverommet.

Faceboksiden min finner du her.

PS. Om noen fra skolen leser dette s har vi ikke for vane spise sjokoladekake til frokost, og jeg m bare beklage om min kjre trollunge var litt i overkant aktiv og muligens skrt hyt over dagens frste mltid. Jeg lover lse inne sjokoladekakene heretter, selv om han har klart pne pne lste drer fr.

"Hurra", turnoppvisning.

En av plikter som forelder er flge opp barnas fritidsaktiviteter, og i dag sto turnoppvisning p programmet. Jeg kan ikke si jeg har gledet meg spesielt mye, om du ser bort ifra de minuttene jeg skulle f se min eldste snn utve akrobatikk som tvinger frem den overveldende morsflelsen av stolthet som nesten fr meg til rive tak i de uheldige tilskuerne som str nrmest meg, bare for si "se der, se det naturtalentet, han m da vre salens beste!". Jeg klarer styre meg, for jeg har en mistanke om at de hundrevis av foreldrene som jeg var i samme rom med tenkte nyaktig den samme tanken om sin egen arving.

Som flere sikkert har ftt med seg er jeg ikke en overivrig fan av store folkemengder som presses sammen p alt for lite areal og frer et lydniv du kun finner i et middels stort hnsehus, men gleden av se pbelfret mitt vise seg frem gjr at jeg deltar.

Vi tenkte at vi skulle vre tidlig ute i dag, slik at vi ville slippe unna parkerings trbbelet vi opplevde sist vi skulle opptre som stttende omsorgspersoner. Dessverre var ikke vi de eneste som hadde tenkt denne tanken, og vi var helt klart ikke alene nr vi kjrte rundt vurderte hvordan grft vi kunne bryte bilen nedi. Det ble visket i krokene om at det var en eller annen tilstelning p skolen ved siden av, noe som forklarer at det var adskillig mer biler enn sist. Men i alle fall, vi fant parkering til sutt, og p de 15 minuttene vi hadde kjrt i ring hadde humret dalt fra nytralt til irritabel. Vi kom oss ut av bilen og startet p en lang dagsmarsj til halen.

Vell inne kjente jeg irritasjon vokse, og jeg klistret p meg et stramt smil og latet som om dette var fantastisk hyggelig. (Jeg vil jo ikke vre drligere enn noen av de andre.) Slik holdt jeg p en god stund, helt til jeg oppdaget stramme kjever og irriterte rynker p samtlige som sto rundt meg. Og da kom jeg p at det ikke bare er jeg som misliker styende aktiviteter som tvinger deg til st rett opp og ned samtidig som du myser mot noen sterke lyskastere og nipper til sur halvlunken kaffe. Og som den kjipingen jeg er, ble humret p topp, for jeg var jo absolutt ikke alene om mine tanker. For det er vel ingen som liker at folk stiller seg i veien som en saueflokk p riksveien, og det er garantert ingen som frivillig sler kaffe p seg selv fordi overivrige og oppstemte barn springer villmann rundt deg.

Jeg kjente for svidt et behov for kjefte litt da 1/4 del av saueflokken fortsatte skvaldringen nr turnmannen(?!) prvde rope ut informasjon i en mikrofon. Fy skamme seg, man skal vre stille nr noen skal formidle et budskap til en fullstappet sal. Men det gikk fort over nr oppvisningen startet.

Og denne gangen hadde vi flaks, for partiet til guttungen var nr 2 i rekken som skulle ut p gulvet, og nr han var ferdig tok vi det voksene valget at vi skulle dra, og overlate den nye bevoktete stolen jeg satt p til noen andre, som kanskje mtte vente 1,5 timer fr deres barn skulle slippes fri p gulvet. (Noen synes sikkert vi er fryktelig uhflige, men jeg insisterer p at vi bare var snille som ville gi den gode plassen vr fra oss. Og bestikkelsene av min snn har ingen ting med at det eneste jeg lengtet etter var min egen sofa og stillhet rundt meg.)


Det som kunne vrt et bra bilde, om ikke kamera var delagt sist runde i halen. Og denne gangen var det en som stilte seg rett foran meg, akkurat da arvingen skulle vise seg frem. S tror bare jeg skal droppe ideen om ta bilder, for ellers m jeg bli en snn irriterende forelder som kryper rundt og sperrer for utsikten s alle bak bare ser min slappe hestehale vaie, der jeg prver bevege kamera fort nok til fange et blinkskudd.

Oppvisninger av diverse slag skulle vrt p lrdager, nr du ikke er skk sliten etter en lang arbeidsdag og trtt etter en natt med alt for lite svn. Men for all del, det kan til en viss grad vre underholdende kjenne p den irritable stemningen som lurer under overflaten, og se p alle de hjelpelse ansiktene som ser seg rundt og leter etter en mulighet for slippe unna. Og om ikke annet ser barna ut til storkose seg, og stoltheten som lyser av dem etter vel utfrt oppdrag har en verdi som ikke kan mles i penger.

Facebooksiden min finner du her.

PS. Vi lrte p den harde mten sist runde, s denne gangen slapp minstemann vre med. Men neste gang skal vi ha kjpt hrselvern og ha rullestolen med oss s han kan delta, for han er s stolt av storebroren sin som turner.

Middagslur er ikke s lurt som det hres ut.

Auda, en aldri s liten "uskyldig" middagslur er ikke det smarteste jeg kan finne p, men det er jo s fantastisk godt sovne med to viltre barn som hopper rundt deg, tven p full guffe og oppvaskmaskin som bakgrunnssty. Og hvem bryr seg liksom om konsekvens nr du kjenner ynene sige sammen og omverden forsvinne rundt deg.

Jeg mener fortsatt at du ikke er ekte forelder fr du klarer sovne i en nesten umulig situasjon i form av beskrivelsen over, men nr du frst gjr det, ja da fortjener du premie.

S for feire at jeg sovnet baker jeg meg en aldri s liten kake, av den typen som kun m blandes ut med et par enkle ingredienser og slenges inn i ovnen. (les: 1-2-3kake.) Premie for vel utfrt jobb er viktig, og jeg har jo s fryktelig lyst p sjokolade her jeg sitter halvsover mens jeg venter p at klokken skal bli s mange at jeg kan g legge meg. Og siden ungene er i seng, s blir det ingen kjefting p meg om at kake er ulovlig i ukedagene, og at det er urettferdig at dem ikke fr. (De skal f en bit i morgen, om jeg ikke har spist opp alt til da!)

Hele dagen har jeg vandret rundt som en zombie, og da jeg under lunsjen satt tenkte p hvor fantastisk herlig det ville vre legge seg p den myke hodeputen, lukke ynene og strekke p kroppen var lpet kjrt, og resten av dagen har jeg brukt til drmme om svn. Men jeg vet hva som hender med det samme jeg faktisk gr legger meg i sengen, for da vil jeg vre lys vken og ikke f sove p flere timer. Og slik vil det vre enda en stund, dessverre. Min indre klokke forstr ikke at det er natt selv om solen skinner og soverommet er fylt av dagslys.


Jeg kan sove hvor som helst, nr som helst, men ikke i min egen seng til anbefalt klokkeslett p kvelden...

Facebooksiden min finner du her.

Vi feirer ikke 17mai p tradisjonelt vis, men p barnas vis!

Jeg hater store folkemengder som trenges sammen p sm arealer, samtidig som nitti prosent av de fremmtte hyler og skrler s det slr ut p richters skala. Jeg er heller ikke spesielt glad i tvinge mine barn inn i penklr som er laget for porselensdukker, og jeg trives helt klart i lse og ledige klr selv. Jeg griner nesten av tanken om den hutrende kulden som trenger inn gjennom de alt for tynne penklrne nr nordavinden river rundt hushjrnene, og jeg ramler nesten i staver nr jeg innser at de eneste skoene beregnet til dette formlet ikke er regnet som "lovlig" i et pent pyntet 17maitog. Jeg blir sur med tanken p lete etter en ledig stol p en overfylt barneskole, etter at jeg har brukt en halv time i k for kjpe en lunken plse uten ketsjup og en alt for dyr brus. Jeg takler ikke tanken p beordre mine barn til g pent i toget, og jeg liker heller ikke maset om penger til overprisede heliumballonger og fiskekonkurranser som resulterer i overflod av nkkelringer fra sparebanken.

S nr vi fikk minstemann som ikke takler de store folkemengdene, og vil bort etter kun kort tid nr lydnivet skremmer bort alt av dyreliv i mils omkrets var valget lett. Etter en 17mai som var til grine av med en liten gutt med smerter som bare ville hjem, bestemte vi oss for skaper vr egen tradisjon. For vi vil jo gjerne feire grunnloven og nasjonaldagen vr, men vi vil gjre det p alles premisser. Og for n dette mlet m vi eliminere store folkemengder, tidsfrister og iskaldt regnvr. Og det heter seg at det er barnas dag, s omprioriteringer mtte til.

Egentlig skulle vi prve p dette sist r, men da var den minste i familien syk s vi holdt oss hjemme. Men i r var det andre boller, i alle fall helt til n i kveld. Han er muligens blitt forkjlet, igjen.

Frste del av dagen brukte vi i sofakroken fr vi flyttet oss ut i solveggen med is og kosestrikking. Hurra for et fantastisk vr, og ikke en regndrpe i mils omkrets.

Minstemann syntes solen var alt for lys, og parasollen kom godt med. (Han tok stolen min, og jeg fikk beskjed om leke meg...)

Jepp, den gutten kan virkelig rote om han legger godviljen til. Men han er ogs superflink leke og ikke minst rydde opp etter seg, s han skal bare holde p.

S flyttet vi oss til fjra, med parasoll og flagg. Minstemann hadde vondt p formiddagen, men det gikk seg til og han var i et supert humr nr vi ankom dagens nye utvalgte Resturant.


Mens vi ventet p resten av selskapet satt jeg storfornyd og nyt solen, helt til jeg hre "nei!". Minstemann hadde tasset litt for langt ut, og bommet p hvor vannet var. (Vi glemmer av og til at han ikke har det beste synet, og det er ikke like lett beregne lender for han.)

Siden minstemann aldri har vrt av typen som springer p havet hadde jeg ikke med ekstra sko, men tflene var med i tilfelle han fikk vondt igjen. S vte klr ble fjernet og han ble plassert p trygg avstand fra vannet. Han var redd det skulle komme en krabbe bite han ten, nr han bare hadde tfler p. Jeg klappet meg selv p skuldra over at jeg i det minste hadde et pledd med, selv om jeg burde tatt med sko og sokker. (Men det bruker jeg bare nr eldstemann er hjemme, for han tar seg gjerne et bad med klrne p!)

Vi er lsningsorienterte, s klrne hengte vi opp i pvente av bl, med et hp om at de trket veldig fort.

Utedressen fikk ligge sole seg, og det s ut til at den hadde det veldig bra!

Dagens tema var sjrverfest siden vi holdt til strandkanten, og p menyen sto selvflgelig plser med nye utvalgt tilbehr.

Skoene flyttet nrmere blet, og maten fant veien ned i magen.

Nydelige omgivelser og flaggene til re for Norge.

Tfler er ikke egnet som skoty, s da fikk jeg vre hest. Vi lette etter skatter mellom stenen og ventet p at skoene skulle trke.

Her fant vi en magisk skatt som mtte inspiseres nye.

Dagens antrekk var nye utvalgt, og til re for nasjonaldagen passet jeg p at buksen og genseren matchet.


Og til sist er det obligatoriske "outfit"bildet er p plass, genseren har jeg kjpt for minst 10r siden, solbrillene har jeg kjpt p en eller annen bensinstasjon for fem r siden, skoene er godt brukte og var en gang hvite, buksen har sett bedre dager men er ekstremt behagelig og hret brukte jeg nyaktig to minutter p style. De perfekte penklr med andre ord.

Alt i alt har dagen vrt superfin, men om vi hadde tviholdt p den vanlige feiringen ville jeg sittet her og skult p alle rundt meg utslitt og stresset med en dundrende hodepine og armer som en apekatt etter bring av et misfornyd barn. Det eneste skret i gleden er at minstemann var veldig pjusk da vi la han, men vi fr hpe det gr over til i morgen. Eldstemann er hos pappaen sin i r, men jeg er ganske sikker p at han ogs har hatt en strlende dag utifra bildene jeg har ftt av dem.

Jeg hper du har hatt en fin dag, uansett hvordan du har valgt feire den.

Facebooksiden min finner du her.

#17mai #nasjonaldagen #bakfasaden #grunnloven #fjrtur #familietid #tradisjoner #barnasdag

En helt vanlig lrdag. (Bildedryss)

Nr man str opp til nydelig solskinn har vi ikke noe annet valg en benytte oss av dagen. Det er ikke akkurat som at vi er bortskjemt med den slags, s vi bestemte oss for en bytur i finvret. Etter mye om og men gikk minstemann med p dette, for han hadde ikke den beste dagen. Filterbrillene trengte en overhaling, og kanskje vi var s heldige mte p noen russ p veien. S etter noen sjokoladekjeks gitt turen ut av dren.

P vei mot sentrum tenkte vi et stopp innom Plantasjen, men det hadde vist ogs en rekke andre gjort s vi kjrte videre. Bonusen var da minstemann ropte ut at "SE, der e Elias, han Kjapp!!!", s et aldri s lite stopp mtte p plass.

Kjekt med en god klem hos pappa nr man venter. Brillene ble fikset og n er vi klare for en dag ute i solen.

Etter besket hos optikeren gikk vi innom Lego-Loftet etter minstemanns nske.


Lego-Loftet skuffer aldri, og jeg mistenker at guttene kunne vrt der hele dagen.


"Pappa, der oppe, den m jeg bare se p!"

"Jepp, det var den! Rtff!"

Etter en stund fikk jeg lokket dem ut s vi kunne g mte eldstemann pappaen hans. Dessverre var det iskaldt i byen, s vi fant fort ut at vi skulle evakuere til en dagligvarebutikk for handle det som mangler til morgendagen.

Etter handleturen dro vi hjem og kastet inn varene, for s ta turen ned i fjra.


Fjra er den perfekte treningsplass for balansen, bde for sm og store. Men det er vel den minste som trenger den treningen mest.

Neste hinder var enda vanskeligere, og da er det greit holde mamma i hnden.

Vi lurte veldig p hvor langt vi kunne g fr fuglene fly avgrde.

Utsikten er slende, og jeg skulle nske vi kunne ha et hus i fjra med dette bilde ut stuevinduet.

"Mamma, g til pappa for det m vre et bilde av bare meg!"

Han hadde ikke tid st i ro spesielt lenge, s bilde ble med ryggen til. Og s ble jeg ropt tilbake med "Mamma, du m bare se her!"

Han skulle bare fortelle at noen av steinene var falt ut av moloen, s det var vann p den.

Etter ha fulgt han tilbake fikk jeg beskjed om at vi mtte ha et bilde av bare meg ogs, s jeg vagget tilbake over steinene og poserte villig. Regner med at dette teller som dagens "outfit".

Til slutt prvde vi oss p den lengste bjelken, og han var bra stolt nr han kom over! Ikke drlig med tanke p at lappen stjeler en god del av synet hans.

Endelig er sommerskoene p, de har jeg savnet lenge!

Et av naustene var pnet og bten klargjort for sommeren. Et vakkert stykke hndverk som fortjener oppmerksomhet.

Fisk som godgjr seg p naustveggen i vrluften.

S gikk turen hjemmover for sykle litt i gata vr.

Vel hjemme var minstemann ute med pappaen og jeg startet forberedelsene til morgendagen.

Jeg skal til og med bake, og skal selvflgelig skryte av det etterp. Hurra for 1-2-3 kaker som gjr hverdagen til en lek.

P ettermiddagen fikk minstemann veldig vondt i bena, og vi inns at resten av dagen fikk bli foran tv. Underveis husket jeg en av kommentarene p facebooksiden min i gr, og vi sjekket postkassen. Der l en konvolutt med russekort og minstemann jublet da han pnet den. Sjeldent han hopper rundt seg selv, men det gjorde han i dag!

S tusen hjertelig takk for kortene, det kom p et veldig bra tidspunkt :-)

N har han 19 kort med de han fikk hos storebror fra 2014, viktig telle alle kortene fem ganger for vre sikker!



Det har vrt en helt grei dag i dag, men det er nok like greit at vi har kunne tatt den i minstemanns tempo. S krysser vi fingrene for at verkingen i bena har gitt seg til i morgen s vi kan feire 17mai p vr helt egen mte, som forhpentligvis blir en god tradisjon ta med seg videre.

Facebooksiden min finner du her.

"Har du russekort, vr s snill."

I dag mtte jeg nesten grte en liten tre p butikken, for jeg takler forferdelig drlig mine barns skuffelse.

Minstemann var med p butikken, noe han sjeldent er siden han som regel er alt for sliten etter barnehagen til dette, og mor selv hater bevege seg ut i det offentlige p lrdager hvor det er mye ksting og alt for mange mennesker. Han hadde forhpninger om mte p noen russ, men hadde godtatt at det var langt fra sikkert at vi ville mte noen der. Han er fryktelig sjalu p storebror som har mange flere russekort en han, og det selv om han har ftt arve brorens kort fra sist mai.

Og det frste han ser nr han kommer inn er ei st jente i sjarmerende russeklr, og han lyser opp. Den lille tassen moter seg opp og sniker seg frem for sprre om russekort, han er egentlig veldig sjenert, og det skal noen runder til fr han tr sprre om slikt. Men dessverre hadde hun ingen flere russekort igjen, og lillemann m g tomhent tilbake til handlevognen.

Det lille ansiktet ser fryktelig lei seg ut, og munnviken trekker nedover. Trene velter opp i ynene og skuffelsen er et faktum. Og jeg kjenner trene presser p der jeg klemmer den lille skatten min, for det svir s fryktelig se hvor lei seg han er, selv om det bare er snakk om et russekort.


Det er ikke alltid s lett vre liten gutt og jeg tror heller ikke det er s gy vre russ si nei nr du blir spurt om russekort.

Facebooksiden min finner du her.

PS. Vi var en snartur innom jekta p speiding etter russ, men minstemann var sliten etter en lang dag s det ble et kort besk uten de helt store resultatene. S i morgen fr jeg bite i det sure eple og ta turen innom offentlig plass i hp om finne noen russ som har flere russekort igjen. Vi krysser fingrene for at det gr smertefritt, for ikke snakk om at jeg tler se skuffelsen i ynene p lilleskatten to dager p rad! Det vil i s fall fre til at jeg griner p offentlig plass, og det blir i overkant flaut.

Du er mamma eller pappa nr...

Du er mamma eller pappa :

1. ...nr du kan g ut dren med poser under ynene, dundrende hodepine og tre dager gamle klr, uten ha vrt p grftefylla og med et smil om munnen.

2. ...nr du tar deg selv i gi dine venner streng beskjed om "vente p tur nr de skal snakke med deg, og ikke snakke i munnen p hverandre".

3. ...nr du vker med bamser og legoklosser under hodeputa, en liten lekepark i fotenden av senga og en fot i ansiktet.

4. ...nr du finner bleier, vaskekluter, smokk, truser, smbiler og barbie klr i hndvesken/ryggsekken nr du ankommer jobb.

5. ...nr du kan balansere en uhndterlig ti kilos sekk med mel p den ene hoften, mens du stvsuger, skravler og rrer i middagen p samme tid.

6. ...nr du kan fre en samtale med to stykk p under en meter, mens du sitter p do og kvitter deg med grsdagens middag.

7. ...nr du ikke kan huske sist du var hos frisren og i alle fall ikke husker hvordan frisyren du fikk egentlig s ut.

8. ...nr du kan spise med god apetitt til tross for samtaleemner som ikke passer seg rundt middagsbordet, med innehold av sentrale ord som slim, bsj og tiss.

9. ...nr du retter p hetta eller kragen til personen foran deg i ken, som om det er den naturligste ting i verden.

10. ...nr du fr en tre eller tre av takknemlighet i yekroken av gaven som inneholdt grstein og grus.

11. ...nr isbitene i drinken er formet som lego eller dyrefigurer.

12. ...nr du sitter tilsynelatende alene p stranden bygger sandslott med btte og spade.

13. ...nr du smugspiser is til frokost en mandag, og fr drlig samvittighet etterp.

14. ...nr du innser at interir kan vre smbiler tapet p vinduet og en lekebsj i blomsterpotten.

15. ...nr du jubler av lykke fordi du fr sove helt til klokken 07:00 om morgenen, p en lrdag.



Facebooksiden min finner du her.

Det finnes fordeler med barn som sover lite!

Jepp, det finnes en fordel med barn som sover lite, og det er at de som regel takler svnmangel bedre enn de fleste andre p samme alder. Og det passet bra i dag, siden vi mtte ta den lange turen til hytta for hente hjem den hullete campingvogna.


Lilleprinsen i full lek med togbanen, og det selv etter alt for lite svn og en veldig vond natt.
Egentlig skulle hentingen taes unna n p torsdag, men siden vi bor i nord ble planene lagt om nr avisene meldte om vinterens tilbakekomst. Vi har ikke spesielt lyst til legge ut p langtur med sommerdekk nr det meldes om sn, og enda mindre lyst i tillegg skulle dra p en campingvogn. Grunnen til at vogna mtte hjem er det utette vinduet som har bestemt seg for gi regnet tilflukt inne, og etter mine beregninger ville ikke hnddukene som stoppet regnet fra delegge sofaputene og hele fronten holde lenger en noen millimeter til med nedbr. S valget var hente den i dag, etter jobb. Eldstemann har tatt turen til pappaen sin, s det var bare minstemann som skulle vre med.

Dessverre for oss har vi funnet vrt paradis langt ute p landet, hvor veien fungerer mer som en berg og dalbane med relativt store feil og mangler, s kjreturen er en prvelse for tlmodigheten nr skiltene med anbefalt fartsgrense hnler nr vi siger forbi.


Den kjipeste vegstrekningen i Ullsfjorden sist vr, dessverre er den reparerte veien p god vei ut i havet igjen s det kan vre en ide finne en bedre lsning neste gang den raser ut.

S vi hente forsterkninger i form av gatekjkkenmat og pakket medisiner og mat til minstemann med en ide om at han sikkert ville sove i bilen. Han hadde tross alt ikke sovet spesielt bra natt til i dag, og tok morgen en gang fr klokken 0600. (Var s trtt p det tidspunktet at jeg ikke klarte se p klokken, men rampen kunne informere om at barne-tv ikke var startet og at det enda var en stund til klokken var seks.)

Svigerbrodern ble med i tilfelle vi skulle f noe trbbel nr vogna skulle lsrives fra vinterplassen. Heldigvis gikk det lekende lett, og mens mannfolkene arbeidet tok jeg og minstemann turen inn p hytta for spise kveldsmat og ta medisiner. Han snakket som en foss og kunne fortelle at han aldri fr hadde kjrt til hytta bare for spise kveldsmat. Og det var jo ganske fint, selv om hytta var litt skummel nr den var helt kald og stille. Nr vi var ferdige inne var campingvogna kommet p kroken, og vi var klare til ta jomfruturen ned den bratte hyttebakken med nybilen. Den imponerte stort, og det var en strlende fornyd femring som gikk ned bakken hnd i hnd med onkelen og fulgte med at alt gikk bra. Til sprsmlet fra onkelen om han noen ganger hadde vrt s lenge vken svarte han "Ja, i dag har jeg jo det!".


Campingvogna p vei opp til hytta hengende p en traktor. Ned kjrer min bedre halvdel selv, men opp blir litt for risikabelt iflge meg, selv om bilen sikkert hadde klart det.

Veien mot byen tok sin tid, og vi hadde flere runder der vi mtte stoppe for sjekke at alt var ok med vogna, det var et par humper som var i overkant uopsjonerte og som klarte sl opp skuffene til bestikket. Men vi slapp heldigvis noen strre ryddeaksjoner. Merkelig nok sovnet ikke den minste som var med, og han skravlet og skravlet i baksete. Du skulle ikke tro at den lille solstrlen hadde vrt vken i nesten 16 timer, men igjen s er det jo ikke s alt for unormalt for han. S selv om han har vrt lenge vken i dag fr det ingen innvirkning p nattesvn hans, og det ville det heller ikke gjort om han sov i bilen p vei utover og s hjemover igjen.

Men om ikke annet str campingvogna trygt plassert utenfor hjemmet, s i morgen er det bare ta fatt p den kjedelige oppgaven med tmme den fr den skal p verksted. (Som forhpentligvis blir en garantisak, og firmaet som solgte oss vognen klarer rote frem papirene vre som er "forsvunnet".)

Og til slutt m jeg skryte litt av BMWen, for den imponerte stort, ikke sinket den i bakkene og den taklet oppgaven med rygge vogna i oppkjrselen til huset uten antydning til brk. S det er nesten litt trist at det blir hjemmeferie i r, og ikke langtur til Sverige.

Facebooksiden min finner du her!

Helgetur i campingvogna. (Bildedryss)

Da er enda en helg over, og vi kan skryte p oss en ikke s veldig harmonisk familietid. Hurra for unger som tyer strikken for langt og hurra for pakningen som gikk til faens p campingvogna.

Men noen lykkelige stunder har vi hatt, og da har jo ogs kamera vrt fremme. Nr vi ikke hadde det fult s bra, var det siste jeg hadde lyst til ta bilder, selv om de sikkert kunne vrt underholdende for andre yne enn vres.

S her kommer et aldri s "lite" bildedryss fra helgen vr!


Minstemann var fornyd med endelig vre hos traktoren sin igjen.

Eldstemann prvde studere fuglene p nrt hold.

Skogen er under forvandling og snart blir den grnn. Pappa passet p forstyrre fuglesang og helgefreden med sage ved.

Minstemann og traktoren hold i lag i en god time fr de tok seg en pause.

Campingvogna fikk selskap av tre biler, og var fornyd med det etter en lang vinter hvor eneste selskap har vrt gaupa, reven og traktoren.

Ogs jeg mtte studere smfuglene, og det gamle buret jeg drasset med meg hjem en eller annen gang i barndommen.

En skeptisk kar som ikke ville komme oss for nr.

Etter en stund ble det litt for mye mas, og vi bestemte oss for g i fjra. (Les: Jeg bestemte...)

Guttene hadde det travelt, eller s var det bare vi som somlet.

Gammelsjen holder fortsatt stand etter vinterstormene. Alltid like spennende se om den kanskje har klappet helt sammen.

En av de bedre veistrekningene utover mot Jvika. (Helt sant, selv om det ikke ser snn ut.)

Smrampen var fornyde med at bestefar ogs ble med i fjra, men klarte ikke overtale han til bttur.

Havet l stille og rolig fr regnet kom.

Obligatorisk aktivitet i fjra! (Og opphavet til navnet p bloggen.)

Eldstemann inspiserer sneglene fr steinen gr i havet.

Inntrket fiskehode m forskes p, fr de kastes unna fordi det lukter "sj".

En av fjras fineste skatter.

Jepp, vi gr i tangen der det er glattest. Litt utfordringer m det jo vre plass til.
En sliten tass som ikke var helt i form og holdt seg i ro med tauet han hadde ftt hos bestefaren.Prve om disse kunne gi meg noen nye kjoler, men de virket ikke.Og enda flere skatter.Minstemann holdt seg i ro og fulgte med en bt som l ute p fjorden.Eldstemann opptatt med steinknusing.Dypt konsentrert om oppgaven.Nr regnet kom holdt vi oss inne, og da er tegnesaker gode ha.Minstemann tegnet familien og campingvogna, og kunne fortelle at moren var en gammel geit. Veldig sjarmerende m jeg si.Lrdagens hytte outfit.Nr det verker i bena er det godt med lekestund i den gode, varme hytta til bestemor og bestefar.


Et sjeldent bilde av meg og eldstemann. Han synes ikke det er s fryktelig morsomt klemme moren mer!

Flaks at det er veranda p hytta s jeg kan st trt og ta bilder av smfuglene. Denne karen skulle helt sikkert nske at bladene hadde kommet ut.

Kompisen s ogs ut til lengte etter bedre vr.

Sjarmerende type som ventet p tur, det var kun en inne i buret av gangen.

Og sistemann som ble foreviget fr jeg ble s kald at jeg ikke orket st ute mer.

N kan bare arbeidsuken starte, s krysser vi fingrene for at neste helg blir bedre for oss alle.

Facebooksiden min finner du her.

Hndvask er i noen tilfeller umulig!

Om du noen gang har prvd vaske en neve med gele, vil du forst hva jeg snakker om i denne beretningen.

Nr pbelungen kommer inn med never fulle av et eller annet gris som er klint p kjea til sykkelen br en lampe lyse over hode mitt, men hver eneste gang gr jeg i den enorme frustrerende fellen. Guttungen igjen ser forhpningsfullt p meg, og gleder seg til det som kommer...

Hybermobile ledd er ikke noe unormalt, og noe vi i grunnen ikke tenker p i hverdagen. Ikke frer det til smerter og ikke er det noe hinder, heller tvert opp. Jeg mistenker at ekstra mobile ledd har spart oss for en rekke benbrudd etter hrreisende stunt som kan f enhver bestemor til grine av skrekk! (Og bank i borde, for jeg hper det holder seg slik. Gips og barn hres ikke ut som noen festlig opplevelse.)

Men s kommer de gangene da, der de mobile leddene virkelig kommer til sin nytte i form av underholdning. Ikke for meg som voksen, men for den hyl-flirende niringen som nesten tisser p seg av morens tydlige frustrasjon der hun river seg i hret og bannes som en gammel bryggesjauer. Jada, her renner glosene om jeg blir irritabel nok, og min kjre snn blir med andre ord disponert for et srdeles fargerikt sprk. Han har ftt beskjed om at han ikke fr bannes p andre folk, men det er helt greit om noen salige gloser renner ut nr kneet treffer bordkanten og tvinger deg i baken. Helt klart pedagogisk feil, men han hadde n en gang lrt seg de ordene uansett om de kom fra min munn eller noen annens.

I alle fall, rampen kommer inn med hender svarte som natten,og for at de skal f noe som ligner hans normale dagslyse hudfarge betyr dette gnikking og enda mer gnikking. Jeg tar fatt p oppgaven og klrsjer en god dose kroppsskrubb i hendene, i et hp at de sm kornene skal lsne noe av skiten. Jeg tar fatt i handen og skal til gnikke, og hva hender? Joda, fingeren glir til siden! Det demrer for meg, men jeg prver p nytt holde fingeren godt fast, men da gr det ene leddet bakover, og jeg gr over til holde bde fingertupp og frste ledd. Oppgaven gjenopptas mens jeg kjenner rdfargen stige oppover halsen, og tror du ikke neste ledd gr andre veien?! Jeg prver holde bde fingertupp, ledd nr1 og ledd nr2 og starter med skrubbingen. Men da glir selvflgelig det siste ledde sin egen vei og jeg er nesten p grten. For n har alle minnene om tidligere forsk p hndvask kommet til overflaten i en overarbeidet mammahjerne.

Du tenker kanskje at dette umulig kan vre noe problem, men det kan jeg love deg at det er. For p en hnd er det fem fingre! FEM fingre som skal holdes fast i alle ledd mens jeg skal skrubbe bort skit og lort, som penbart har bestemt seg for bite seg fast. Og husk det, at ogs der jeg holder skal skrubbes, og det er ca 90prosent av hnden!

Svetteperlene renner i ansiktet, og for hver drpe som renner nedover ser jeg det storfornyde blikket til min snn lyse mer og mer opp! Han nesten tripper av glede over morens penbare tap, og jeg er helt sikker p at han priser seg lykkelig for den fantastiske muligheten terge sin mor. Ja jeg mistenker at han til og med griser litt ekstra med olje med den hensikt f moren til slite.

Men i alle fall, jeg prver p nytt holde hnden, men for hver eneste bevegelse med vaskekluten kan du ta deg faen p at et ledd gr feil vei og jeg m starte p nytt. Irritertrynken i pannen dirrer, og det vrste av alt er at jeg ikke kan bli sint p den fnisende ungen som observerer morens totale fall i avgrunnen nr det kommer til grunnleggende mammaoppgaver. For rlig talt, kan jeg virkelig ikke vaske mitt barns hnd uten tabbe meg totalt ut?!


Det er ikke s lett som det ser ut, og jeg garanterer at det er enklere vaske en blekksprut!

Facebooksiden min finner du her.

"N skal du gjre matteleksene!"

Om bare min kjre snn hadde brukt like mye tid p leksene, som han bruker p unng dem...

Om jeg er sta, s er min eldste snn det dobbelte. Og i dag hadde han bestemt seg for ikke gjre mattelekser, og hver eneste beskjed om at dette skulle gjres er blitt mtt med et surt blikk og noen grynt som kunne tolkes negativt. Han har diskutert p alt, og han skal ha det at han gr ikke tom for argumenter med det frste. Han finner stadig mer oppfinnsomme svar p min gjentagende beskjed om at "N skal du gjre matteleksene!" og "G tilbake til bordet og fortsett med matteleksene!". Han har til og med ymtet framp at han det er ulovlig tvinge han til gjre lekser, og at dette br vi straffes for. (Jeg unnlot si noe om at det er straff nok bruke hele ettermiddagen p mase og beordre noen til gjre lekser.)

Tlmodigheten min har virkelig blitt satt p prve, og jeg har flere ganger telt til ti p bde norsk, svensk, engelsk, tysk og noe som ligner samisk, uten at det har ftt humret opp. (Uten hell, selvflgelig, for jeg er overhode ingen supermamma med knapper som kan bestemme humret.) Mine beskjeder om at dette hadde jeg gtt igjennom som barn ble mtt av svaret "Ikke rart du er s dum i dag da...". For en lykke, virkelig et kompliment som smrer den allerede tynnslitte mammaselvtilliten. Flaks jeg har vrt ute en vinterdag fr, og ikke minst husker hvor rasende og umulig jeg noen ganger var p min egen mor. (Sorry mamma for alle de dagene du holdt ut med meg og trassen min, bare fordi du ville at jeg skulle f best mulig utgangspunkt som voksen. Men om ikke annet kan du trste deg med at n fr jeg gjennomg!)

Vi har faktisk brukt hele ettermiddagen p det som vanligvis vil ta i underkant av en time. Eller om du ser p tiden som faktisk er brukt p lekser, s stemmer jo den ene timen for resten av tiden har gtt til kriging mellom to stormakter.

Avledningsmanvrene har vrt mange, men jeg kan nevne at blyanten har falt p gulvet 210ganger med det jeg mistenker var et hp om at blyet skulle g i stykker s den ble ubrukelig. Det er ogs blitt observert en betraktelig oppgang i antall toalettbesk, og lengden p disse har kt med et gjennomsnitt p 5 minutter. S har viskelret p mystisk vis forsvunnet, for s dukket opp i ermet p genseren etter noen glefs fra verstkommanderende. (Alts meg, og ja jeg glefset etter x-antall forsvinninger!) Videre har jeg ftt mistanke om mulig diabetes ettersom trsten har blitt helt ekstrem og arvingen gjentatte gang har forskt seg p at han var svimmel og derfor ramlet i gulvet. Men konklusjon min var at blodsukkeret skulle vre ganske stabilt med tanke p matinntaket etter skoledagens slutt. Videre har den yngste i familien ftt en del skyld, ettersom han brket for mye nr han satt p gulvet lekte med en klistremerkebok. (Vi var ikke enige om dette, for det har vel sjeldent vrt s stille som akkurat da nr begge guttene er hjemme.)


Og det hele endte selvflgelig med en irritert mor og en sur snn som hadde ftt inndratt muligheten til klubb denne uken. For en av husreglene er at om han skal dit, s skal leksene gjres uten diskusjon og skrives slik at andre kan forst dem. (Og de reglene henger p kjleskapet s vi unngr enda mer tidsbruk p krangling.) S er det bare be til hyere makter om at vi klarer oss med noen sm trefninger i morgen nr resten skal gjres ferdig...

Facebooksiden min finner du her.

Sandstrand inne.

Det er rett og slett irriterende magisk hvor mye sand som kan trylles inn ytterdren i lpet av noen f dager, og det er nesten s jeg mistenker at en av oss fire sniker oss musestille ut i natten i svne, med btte og spade for fylle leiligheten med de sm morderiske sandkornene. De finnes p badet, i stuen, p soverommet under senga, innerst i det minst beskte skapet, i dusjen, i sengen, bak kjleskapet, mellom sofaputene, i undertysskuffen og alle andre utenkelige plasser.

Sanden angriper nr jeg minst venter det, og kommer som nummer 2 p listen over ting jeg ikke vil tr p nr jeg str opp om morgenen. Jeg kjenner irritasjon vokse med tanken p at den varme myke huden treffer et sandkorn med full tyngde, og sender mitt allerede sure humr enda lenger ned i kjelleren. Og det verste av alt er at jeg ikke kan tildele skyld, for jeg har fortsatt til gode finne ut hvem som lusker rundt p natten.

Grusomheten klistrer seg fast i alle overflater, og har lrt seg kunsten unnslippe stvsugeren som jobber p overtid fra fr. De springer unna og gjemmer seg i de innerste krokene langt bak de glefsende hybelkaninene som stadig dukker opp. Og for hvert sandkorn som forsvinner, ja s dukker to av slektningene opp. Og den evige kampen jeg er dmt til tape fortsetter.

Jeg freser og kjefter, men de idiotiske sm sandkornene vender det dve ret til, og jeg m innse at jeg like greit kan brle til veggen.

S om ikke lenge kan du forvente finne den fineste grusbane i min stue, perfekt for fotballspill og p badet vil det dukke opp en sjarmerende sandstrand. Og soverommet vil bli den beste sandkassen som er oppdrive, i alle fall frem til sommeren er helt p plass og sanden bestemmer seg for at utetemperaturen er god nok til utelek.

En snartur p stranda? Det er bare g inn p badet det, der finner du hele Sahara!

Facebooksiden min finner du her.

Dagen derp!

I det du vkner av at du tviholder deg fast i teppet som at du skulle dingle utenfor stupet til helvete vet du at dagen som smbarnsmor blir vanskelig. Veldig vanskelig. Du kjenner at alle musklene hyler, du kjenner trsten i halsen og du innser at verden surrer rundt og rundt din egen akse i et forrykende tempo. Du er klam, og du svetter og du bruker noen minutter p faktisk innse at du ligger i din egen seng. Munnen er knusktrr og du klarer myse ut i rommet, du fomler etter telefon og innser at du ikke vil f sove til normal leggetid denne dagen. Du er bakfull, og med ynene mysende prver du saumfare telefon for bevis p utagerende oppfrsel. Du vet at det du finner avgjr om angsten som ganger i magen vil forsterkes. Du sjangler ut av senge og inn p badet, der du dumper ned p ringen og lurer p hva i alle dager som egentlig hendte i gr. Hvordan idiot var det som fikk deg til nyte store mengder sterkere saker, helt ut av det bl. Men skylden kan ikke legges p noen andre enn deg selv. Du vurderer om du skal falle sammen p badegulvet i fosterstilling eller om trsten skal styre dine handlinger s du klarer komme deg inn p kjkkenet.

Nr du endelig kommer deg til sofaen, etter noen minutters strev for komme deg over gulvet i en rett linje, m du holde deg fast. Du tviholder i sofaputen og hper verden skal slutte snurre s inni helvetes fort rundt. Fingrene prikker og tankene vandrer til natten. Helt om natten, vrak om dagen.

S kommer alle glimtene fra kvelden fr, vskeinntaket, omgivelsene og selskapet. Og her blir du enten sittende le, eller i vrste fall grte med en flelse av at du har besteget byens strste fjell i pensko, du kjenner muskler du ikke viste fantes og du fordmmer din egen trang til ta drlige avgjrelser som resulterer i en kroppsform verre en manneinfluensa. Du sjekker armene for stempel, og minnes at du ba om bli stemplet inni hnden s ikke barna skulle se synlige bevis p sin mors drlige dmmekraft, du innser at verden har gtt fremover og at stemplet kun vil vre synlig med spesial lys. Du husker latter, og en aldri s liten flau flelse i magen.

Hjernen starter sakte men sikkert arbeide, og du hrer det knaker nr de sm gr observerer klrne som ligger strdd fra inngangen og frem til soverommet, du kjenner den herlige lykkeflelsen av befris fra de trange klrne som fikk kroppen til skinne som p sin storhetstid for 10r siden. Du roser deg selv for ha ftt av den alt for trange buksen uten kul i hode og du innser at gangen da du kom hjem var alt annet en rett. Og trster deg meg historien du hrte om han som vknet og husket lite, med klrne av og ytterdren p vidt gap s alle som gikk forbi fikk full innsikt p det aller helligste.

Minene om dansegolvet kommer frem, at den 28r gamle kvinnen bres gjennom lokalet til dansegolvet, der rustene og drlige danseferdigheter prves til musikken som hadde storhetstid for 15r siden, minst. Jeg husker min egen latter, og en hl som spidder en annens fot der jeg vagget rundt til den hye musikken. (Beklager til alle dem jeg trkket p og dultet i, jeg er ingen ting annet enn klossmajor og jeg var ikke ute etter brk!) Nr jeg trodde at mine bevegelser ikke kunne bli mer urutinerte og stive tok jeg feil, for det jeg presterte i gr kunne sammenlignes med en beruset pingvins dans etter at den hadde sittet i ro for lenge. Jeg fryder meg, for jeg hadde det gy der jeg surret rundt sammen med alle de som prvde danse etter beste evne, helt til jeg ble lei ble fraktet tilbake samme veien som jeg kom over hode p folk som slurpet i seg sine dyrkjpte drammer. Til bordet vi i den eldre garden hadde okkupert rlig og redelig. For gjengen vr var helt klart av de eldste der, og jeg inns at alle de sm ste barna jeg en gang kjente var blitt voksene.

Jeg er tydeligvis blitt gammel, og forstr at de unge skygger banen nr de ser en gjeng gamlinger som nyter alkoholholdige drikker og oppfrer seg som fjortiser i sitt mest fjollete humr. For all del, jeg forstr at vi til dels fikk sitte i fred der, om du ser bort ifra den fulle guttvalpen som tok en pust i bakken ved siden av oss. Han var antakeligvis s bedvet at han ikke la merke til aldersforskjellen, og det forklarer jo ogs den enorme summen han mistet nr han gikk. S det var bare ta beina fatt sjangle etter s han fikk dem tilbake. S det alltid s framtredende mammainstinktet som noen av oss har i massevis overtok, og gutten fikk pengene tilbake med streng beskjed om at neste gang fikk han ta bedre vare p dem.

S kom flomlysene p, og jeg inns at jeg hadde for frste gang p revis hadde vrt ute til byen stengte, og at alle rundt meg s mye mindre polert ut nr lyset slapp til. vre p et utested ved stengetid er med andre ord ikke anbefale for de som liker fasadebygging, flaks at jeg hadde latt det meste av sminken ligge urrt fr vi dro ut, s min endring var minimal. Ingen svarte streker eller flekket ansiktsfarge, og null sikkelmerker nedover haken.

Men en fuktig kveld har sin pris, og i dag vil jeg svirre rundt som en forstyrret hns og bebreide meg selv for trsten og den mrbankede kroppen. Og ikke minst klage til meg selv over hvor idiotisk det er dra ut nr jeg vet at smrampen kommer hjem ettermiddagen etter, full av energi og klare for snakke hyt og gjre masse galt. Rene skjre mammalykken.


Medaljens bakside!

Facebooksiden min finner du her.

Ps. Alle skrivefeil og drlige formuleringer skyldes den fuktige natten, og jeg fraskriver meg alt ansvar for dette!

Da er smbarnsperioden offisielt over!

Tenk, i gr p selveste 1.mai lrte minstemann seg sykle uten stttehjul, og jeg ble s stolt at trene spratt i ynene. Det er ingen ting som fles s godt som se at barna mestrer nye ting, uansett om det er store eller sm skritt.

Minstemann mtte frst teste sykkelen med stttehjulene, bare for finne rett form som han sa.

S skulle hjulene av, og minstemann var god hjelp nr skruene skulle ls.

Pappaen tok frste runden, men ble degradert til fotograf av den minste. S du kan trygt si at jeg fikk en god trimtur nr vi prvde oss frem.

Han var s stolt nr han fikk til, og du kunne se stoltheten skinne ut av det lille ansiktet. Og med tanke p at han hadde yelappen p gikk det overraskende lett, han ser ikke s alt for mye p ye som fr trening, og det merkes godt nr han skal bedmme avstand.

Stolt gutt som snudde sykkel for en ny runde. Synd de ikke har kostet gaten, for alle smsteinene utgjorde en aldri s liten sikkerhetsrisiko nr hjulene skled p grusen og han ikke fikk bremset.

Iflge han selv skrenset han inn i oppkjrselen nr vi var klar for en pause, og vi mtte alle beundre merket som ble i grusen.

Kjekt med litt juice etter syklingen.

Mamma og pappa flagget for arbeidernes dag, og hele byen badet i et nydelig vr. Litt kald vind, men vi er vant til kulde og taklet dette bra!

Denne helgen har vi avlastning, s p kvelden kjrte vi oss en tur p fjellet. (Det holdt med treningen jeg fikk da minstemann syklet, s la ikke opp til de helt store anstrengelsene resten av dagen. ) For de som er kjent p Kvalya er dette bilde tatt p vei over mot Rekvika og veien vi ser er mot Tromvika og utover fjordene.



Mnen tittet ogs frem. Det er ikke mye mrke igjen p natten n, og vi kan glede oss til mange kvelder med diskusjon fordi ungene pstr det er dag ute og ikke natt!

Facebooksiden min finner du her.

Morgenstund har is i munn.

Det sies at man skal velge sine kamper med omhu, og det har vi sannelig gjort i dag. S nr minstemann ba om is til frokost nr han sto opp, ja da ga vi han is til frokost. Han fikk faktisk to stykker, og var strlende fornyd. Hadde vi nektet han is ville det resultert i et heller slitsomt utbrudd med hy lyd-fring og fordmming av foreldrene. Men i dag var det en smilende liten rapp som fikk se p tv med en is i hnden.

Minstemann var ikke ferdig med sine krav, og nr isen var forsvunnet ned i magen ville han ha spilletid. Og det fikk han uten s mye som en krokodilletre i sikte. S der satt vi i hver vr ende med sofaen, han med nettbrett og vi med mobiltelefoner.

Om du hadde sett oss ville du sikkert tenkt at dette m vre en harmonisk liten familie, og i grunnen s stemmer jo det. Bare vi lsner litt p reglene.

S fr vi heller ta kampene i morgen, nr han nok en gang ber om is og spilletid.

Facebooksiden min finner du her.