mai 2014

Flaks eller uflaks! (Bil snakk!)

Jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for om vi har rå flaks eller ikke. Det har seg slik at vi hadde bilen på service i dag, en ganske enkel og grei sak som må til rimelig ofte for å holde nivået på bankkontoen nede. Og siden vi følte det var på plass med en liten weekendtur til det store utlandet, kunne vi like greit ta servicen der. (Les Sverige!)

 

Mistenker at det ikke var jeg som var hovedfokus på bilde! Mannfolk!

Så er spørsmålet:

Har vi fryktelig uflaks som fikk beskjed om at bremseslangene på bilen var helt morkna, eller har vi fantastisk flaks at det ble oppdaget på service og ikke når vi skulle bremse hardt, for en av de hundre tusen reinsdyrene til julenissen som prøver seg i nytt yrke som trafikkstoppere? Har vi rå flaks for at vi må ta reparasjon i Sverige der det koster mindre enn i Norge, eller har vi grusom uflaks som må bruke litt mer penger enn beregnet? Har vi kjempe flaks for at slangene var på lager, eller har vi maksimal uflaks for at de må byttes?

Den positive delen av meg sier at vi har flaks, mens den negative sier uflaks. Vanskelig å bestemme seg med andre ord. Men når tanken kommer inn å konsekvensen av manglende bremser, da sier jeg helt klart flaks. Og på mammas reaksjon da jeg ringte å informerte om hva som kunne ha hendt, ble den tanken forsterket. Beklager mamma, det var ikke meningen å bekymre deg unødvendig å fortelle deg en detaljert antagelse av hva som ville hendt om de sviktet når vi hadde campingvogna på slep!

Ellers gikk helsesjekken av bilen som planlagt, og vi kan med glede innse at bilen er helt frisk og klar for mange nye mil i sommer. Jeg fikk også tatt tur inn på verkstedet for å trøste den litt, for det kan jo være litt skummelt å ligge på behandlings benken. (Også kaldt løftebukk for de som har litt mer bil kunnskaper enn meg!) Jeg fikk også se de gamle slangene, som jeg ikke viste fantes på bilen. Men selv jeg kunne se at de ikke helt var som de skulle, nesten som en råtten tann som må trekkes, og erstattes med en ny! Helsesøster og doktor var veldig snille og serviceinnstilte, så helsestasjonen til BMW i Luleå kan anbefales på det varmeste!

 

Ser ikke helt rett ut!

Vi fikk også god tid til å drømme om ny bil, og jeg kjente at det hadde vært fint med en mye feitere bankkonto enn jeg noen gang vil få. For en av bilene som var utstilt falt helt i smak hos meg, selv om det kanskje kan bli litt trangt om vi skal ha mer en oss og ungene i bilen. Men for all del, hvem bryr seg vel om det når man drømmer om at man kan kjøre rundt i et statussymbol som ville fått øynene mine til å glitre. Bilen hadde ikke så verst pris her i Sverige, men jeg regner med at jeg ville grine om jeg så prislappen i Norge. Snodig med så enorme forskjeller på to naboland.

 

Den perfekte familiebilen, det er jeg helt sikker på!

PS. Jeg hadde husket treningsbuksen, og jublet av lykke da den dukket opp i kofferten! Hurra for en lykke! (Nå er jeg bokstavelig, jeg så faktisk med gru på å vandre rundt i vanlige klær en hel helg!) Og med litt flaks hadde jeg joggesko i bilen, for tror muligens jeg ville fått noen lange blikk om jeg gikk rundt i høye hæler og treningsbukse!

 

Riktig så lekker om jeg må si det selv!

Vi møtte ingen på vei ned til garasjen, så det er bare en antagelse.

Facebook siden min finner du HER! (Og jeg blir veldig glad om du trykker liker på den!) 

Snakkes Norge!

Yes, da kan vi endelig si at det er sommer. For i hele natt har jeg våknet minst fem hundre ganger av sauer som har bestemt seg for å rope til hverandre! Ganske sjarmerende egentlig. Vi fant ut at vi like greit kunne kjøre til campingvogna i går kveld, sove der for så å kjøre videre til Luleå i dag. Eldstemann har pappahelg og minstemann avlastning hos bestemor, så nå skal kjærligheten pleies.

Morgenen startet bra, med strålende solskinn og fuglesang i en symfoni av sauene som tydeligvis ikke kaster bort tiden til søvn. Utsikten var som vanlig nydelig, og det var nesten litt kjedelig at vi hadde en ganske lang biltur foran oss.

Verdens vakreste plass.

Etter at vi fikk øynene opp og strekt på bena fikk vi kastet rotet i bilen og stengt av campingvogna. (Og funnet frem småtingene jeg hadde glemt der sist, som jeg veldig gjerne ville ha med meg på turen!)

Det er en fryd å kjøre i det vakre landskapet, og jeg kjente igjen at jeg egentlig bare skulle holdt meg der ute. Men heldigvis frister en aldri så liten tur til nabolandet Sverige også.

Litt kjedelig er det jo å sitte i bilen, så en del unødvendige bilder ble det så klart. Og det er nesten obligatorisk at jeg må ta et som dette når det er sol og sommer.

På veien tok vi et stopp der vi sjekket lufttrykket på bilen. Og ifølge min bedre halvdel er det på sin plass at jeg tar ansvaret for dette, siden han kjører. (At jeg egentlig bare later som at det er jeg som gjør det snakker vi ikke så høyt om! )

Yvonne gjør ting hun egentlig ikke kan.

Før vi kjørte videre stoppet vi innom kiosken søsteren min jobber på, og kjøpte oss kaffe og is.  Kanskje like greit med tanke på hva som ventet oss litt lenger frem på veien!

 

Det du ikke vil se når du skal kjøre langt!

Heldigvis hadde vi ikke vogna på slep, for det det er ikke noe drøm å drasse den med seg over smale strekninger og kampesteiner, og ikke er den hvit når vi kommer frem heller!

Ikke mye som minner om at dette er en hovedvei inn til Norge!

Etter en lengre ristetur kom vi til grensen, og vi krysset fingrene for at vi var ferdig med veiarbeid for i dag. (En smule optimistisk kanskje!) Så var vi endelig i det store utlandet, som fortsatt var dekket av en ganske betydelig mengde snø!

Etter veiene er det ganske mange dyr, men stort sett mest rein og frosker! Og siden rein har verdens beste tid når den står midt på veien og later som at den spiser, så fikk jeg en god mulighet å ta bilde. Lilletassen som diltet etter mammaen kan ikke være så gammel, og jeg må bare si "naaaw, sååå søt!"

Etter noen timer møtte vi på enda mer veiarbeid, og hjemturen går ikke på svenske veier! Tror bare vi holder oss på finsk side! Jeg observerte også at det ser ut til at svenskene gjør bedre grunnarbeid enn det vi klarer, og de er bedre å merke hvor det er ekstra slitsomt å kjøre.

Vi ble også sultne underveis, så et stopp på max var obligatorisk. Maten var som vanlig fantastisk nydelig, og jeg kjenner at vi må ha en ny runde i morgen! Hurra for usunn mat og helgekos!

 

Hotellrommet i Luleå så bra ut, og vi ble møtt av noen sjarmerende typer i sengen! Den var meget god å sove i, og jeg ser frem til noen dager med masse søvn! Jeg sov vel ca tre timer i bilen, så derfor sitter jeg midt på natten å skriver på bloggen. Satser på at jeg blir trøtt snart!

 

Etter  ha slappet av en stund kjørte vi en tur for å få vasket ruten på bilen, den var blitt åsted for fluedød, og vi så fint lite når kveldssolen kom frem. Og siden vi faktisk skulle være litt romantiske fant vi ut at vi kunne gå en tur å ta noen bilder, av meg. Jeg må jo bevise at jeg har vært her!

 

For anledningen har jeg ikke pakket ned treningsbukser, så jeg er med andre ord nødt til å bruke penere klær noen dager. Og om ikke det er romantisk så vet ikke jeg, for det er i alle fall ikke meg selv jeg pynter meg for. Så min bedre halvdel burde være meget fornøyd!

Facebook siden min finner du HER!

 

Auda, køyeseng er ikke så lurt for denne mammaen!

Hurra, om to dager på dette tidspunktet sitter jeg i vårt naboland! Og de idiotiske smertene i ryggen kan bare droppe sabotasjen den prøver på! JEg skal på død og liv dra på tur, om jeg så må grine meg gjennom alle timene i bil!

Det har seg slik at jeg manglet sengeplass i går, og kom frem til at køyesengen til guttene ville være et bedre alternativ en sofaen. Så jeg drasset teppe å puten etter meg og klatret opp i sengen som en full apekatt. Her var det ikke snakk om lette og grasiøse bevegelser som kroppen min en gang ville utført på en perfekt måte. Og lite viste jeg om at jeg ikke ville takle klatreturen ned igjen, og bli straffet med vondt i ryggen.

Om du lurer på grunnen til senge bytte så var det altså slik at eldstemann trengte å ligge nærmere gulvet siden han hadde feber og var dårlig, så han fikk lillebrorens plass, som flyttet inn på min plass. Men neste gang skal jeg heller sove på badegulvet!

Ellers har jeg ikke pakket noe, eller jeg har funnet frem strikkingen da. Men det er mulig at jeg også bør ha med litt klær! Mannen har tatt klesvasken, så de burde være tørre til i morgen. (Jeg har lekt karrièremamma igjen, og jobber kanskje litt i overkant mye! Men våren er den verste tiden, for da skal alt klargjøres før sommeren!)

Nå skal jeg vagge meg i seng, og denne gangen holder jeg meg unna soveplasser over kne høyde slik at jeg må klatre for å komme opp og ned, og krysser fingrene for en lang natt med søvn! (Mannen tar nattevåkingen i dag!)

Kjære sjekker, jeg er opptatt!

Mulig jeg ikke tydelig nok, om jeg skal dømme etter noen av meldingene jeg får. Så for å fjerne all tvil kommer nå et ufattelig klissete skriveri om hvor lykkelig jeg er med min bedre halvdel. (Det var ikke ironi, nå var jeg bokstavelig.)

Jeg og min kjære møttes for mange år siden, litt usikker på nøyaktig hvor mange. Men jeg er ikke av typen som husker merkedager eller bursdager for den saks skyld. (Minus min egen, den glemmer jeg ikke og jeg teller gjerne ned en måned før!)

Han startet vårt vennskap med å kjøre ifra meg, og jeg med å synes han var en dust.

Vi er et typisk ekkelt par som stort sett aldri diskuterer, å når vi gjør det så handler det gjerne om dusjhode i dusjen eller sjokoladen jeg har gjemt i skapet. Eller at jeg glemmer å lukke badedøren, som jeg alltid gjør. Vi er ganske så samstemte og utfyller hverandre. (Uten at jeg bør utdype det så mye, ser at en del av mine omgangsvenner vil le og himle med øynene over den kommentaren!) Vi lever i en ganske harmonisk verden, minus monsteruken der jeg ikke er harmonisk i nærheten av noen som helst. Da er jeg ganske umulig, og det beste er at alle rundt meg går stille i dørene, og at jeg ikke leser avisene. Og selv når vi sover  lite, så er vi like glade i hverandre. Merkelig nok, for jeg leser stadig at forhold som våre ikke eksisterer og at alle foreldre i denne situasjon vil gå hverandre på nervene. Men nå er vi heldigvis ikke de som følger strømmen.

Sjalusi er det også dårlig med, og jeg får meg liksom ikke til å hverken bli fornærmet eller sur om han kommenterer andre jenter, eller menn for den saks skyld. Det kan alltid være greit å se på mennesker som andre synes er vakre, for kanskje jeg kan se det samme. Og når vi er på byen og han blir sjekket opp, stiller jeg meg gjerne et lite stykke unna å storkoser meg med situasjon. For han blir som regel veldig beklemt og det er liksom ikke så lett å avvise noen uansett kjønn. Og ikke er han spesielt sjalu når det kommer til div meldinger jeg har fått opp gjennom årene som jeg gladelig skryter av. Hvem vil vel ikke skryte av dårlige sjekkereplikker om hvor lekker jeg er? Og selv om jeg blir sjekket opp på fergeleie når vi er på vei hjem fra en romantisk feire, så sitter han bare i bilen og ler, mens jeg fortvilet prøver å unnslippe den stakkars ungpøbelen som kjører volvo240 og digger wow. (Mistenker at det kan være noe datagreier...)

Vi sier stort sett en gang i timen at vi elsker hverandre, og mener det. Og det hender ofte at du ser oss ta på hverandre. (Greit, nå er det en del som igjen ler høyt, og sikkert vil beskylde meg for skjult budskap. Men lar det passere, jeg er og blir verdens mest uskyldige person.) At vi ofte holder i hendene på butikken er heller ikke unormalt, og selv om mange tror det er fordi jeg lett kan gå meg bort, så er vi altså romantiske. Vi liker hverandres nærhet og kjeder oss ofte når den andre er borte. Og når vi til en forandring skal ta oss en fest, ja da gjør vi det ilag. Ikke fordi vi må, men fordi vi ønsker og litt fordi jeg tvinger han. Og vi kan gjerne føre en samtale om mer en morgendagens middag eller gårsdagens klesvask.

Så selv om flere har prøvd å sjarmere meg til lugubre samtaler i nattens mulm og mørke, så er jeg altså ikke interessert. Jeg har en aldeles sjarmerende mann som passer helt perfekt for meg. Tålmodig, irriterende, kjærlig og verdens beste venn. Så det er ingen vits å kaste bort tid på meldinger som fyller egoet mitt om hvor fantastisk sexy jeg er med poser under øynene eller hvor herlige pupper jeg har som du aldri har sett. Beklager, men du må nok finne noen andre, for jeg er opptatt!

Facebooksiden min finner du HER! 

Romantisk weekend sa du? Neppe, sykdom på vei!

Neeei, ikke nå igjen!

Typisk at vi ikke klarer å holde oss friske, det var jo ikke noe nytt sånn sett. Men hvorfor må vi på død og liv drasse med oss virus og bakterier hver gang jeg og min bedre halvdel planlegger romantiske utflukter? Det er jo helt håpløst.

Sist vi skulle dra bort noen dager var det Oslo som sto for tur, men da fant jeg like greit ut at jeg skulle få noen ufine smerter i magen som nesten spolerte hele turen.

Denne gangen har vi tydeligvis  fått i hus noen smådjevler som også går løs på magen, kombinert med feber å hodepine. Så eldstemann ligger helt utslått.

Helgen har vi brukt hjemme, så i går var vi i byen så ungene fikk se alle de tøffe syklene på motorsyklenes dag. Minstemann syntes det var litt mye lyd, men han var i superhumør når han fikk se så mange BMW sykler, og ikke minst den tøffe sykkelen med sidevogn og henger. Og flaks for han, for denne mammaen kjenner hun som kjører den :) Så når paraden var ferdig gikk vi og fikk prøvesitte den og fikk lovnad om en prøvetur en annen gang. DET syntes minstemann var veldig tøft. Eldstemann var ikke mindre fornøyd, og vi fikk brynt oss på hundrevis av spørsmål om hvordan den og den motorsykkelen fungerte, og jeg følte meg rimelig dum. For jeg har null peiling på den slags. Heldigvis kunne mannen ganske mye mer enn meg, og kunne svare på både merker og dingsebomser.

Lørdags middagen ble taco, etter guttenes enstemmige ønske. Jeg var ikke akkurat lei meg for det, for mannen laget maten og jeg ryddet bade. Og det trengtes virkelig, for jeg oppdaget at det minst er fire år siden sist jeg gikk gjennom en del av skapene. Så flere søppelposer ble fylt av ting jeg mest sannsynlig bare har puttet unna for å slippe å ta stilling om vi noen gang ville få bruk for det. Klapp på skulderen til meg selv for vel utført arbeid, og klapp på skulderen til mannen som disket opp med et nydelig måltid fingermat.

 

"Se mamma, jeg har spist alt på fatet!" 

I dag har vi gjort fint lite, om du ser bort ifra de fem maskinene med klær jeg har vasket. En liten kjøretur fikk vi oss, så minstemann skulle få sove litt. Som regel sovner han fort i bilen når han har sovet lite, noe han ikke gjør om vi legger han inne. Det har samme effekten på meg, så jeg sovnet rimelig kjapt  også. Og uansett om han sover litt på dagen, så er han like lett å legge om kvelden.

Nå skal jeg strikke litt mer, for jeg mistenker at sommeren i nord er over, vi hadde det jo varmt en dag så. Så denne gangen er det en lue på pinnene, enten til ungene eller meg selv. Litt usikker på størrelsen siden jeg aldri gidder å sjekke strikkefasthet og mikser med pinner og garn etter hva som ligger nærmest. Men den ser bra ut til nå i alle fall, selv om oppskriften er svensk og jeg ikke helt forstår alle forkortelsene.

Facebooksiden min finner du HER!

En baby skal alltid være lamme sin mor!

Hva skal vi liksom med menn? Ettersom de tydeligvis er totalt uansvarlige når det kommer til evnen å ta vare på et barn når det er baby? Jeg bare spør, for jeg observerer at ganske mange sitter med holdninger om at kun mor er god nok for barnet.

Jeg på min side fikk med meg at navlestrengen ble klippet, av far faktisk. Noe som i realiteten betyr at barnet mitt ville klare seg helt fint uten meg. Heldigvis er det nå ikke slik at jeg måtte noen veier etter fødselen, men jeg hadde selvfølgelig mine behov selv om jeg ble mamma. Jeg måtte drite, noe som gjerne kunne ta en times tid etter en heller slitsom fødsel som resulterte i et knekt halebein og noen usannsynlig store smerter som fikk meg til å grine. Ikke noe drømmesituasjon med andre ord. Og siden jeg faktisk anså det som uansvarlig å la barnet ligge for seg selv å gråte, fikk far passe det. Jeg hadde også behov for å sove, selv på dagtid når babyen var våken, bare for at jeg ikke skulle glemme hva jeg het og hvordan år vi var kommet til, i den håpløse amme tåken jeg romsterte rundt i, med såre bryster som hold meg våken om natten. Her snakker vi ikke om bare litt rødming på brystknoppene, men svære sprekker som kunne fått alle og enhver til å sperre opp øynene og gispe.

Det var selvfølgelig ingen som sa noe til at far passert barnet i disse situasjonene, heller tvert om. Han fikk beskjed om at det skulle da bare mangle for han hadde da virkelig vært med på leken. Og da skulle han gjøre sin fordømte plikt den lille timen mor brukte på badet, eller de to timene hun fikk seg en velfortjent høneblund.

Men straks melkemaskin ytret at hun synes det hørtes bra ut med en liten handletur, ja da forsvant likestillingen ut av huset. Den ble faktisk feiet under teppet i samme fart som lynets hastighet! FOR nå var mor virkelig egoistisk, tenk at hun var så uansvarlig at hun skulle forlate det stakkars lille barnet sitt en times tid for handle nye truser! Gudene forby, det var uhørt! Barnet ville få varige traumer og store tilknytningproblemer resten av livet! Tenk å kunne gjøre noe så alvorlig, kast henne til ulvene med det samme.

Jeg bare spør, hva er egentlig forskjellen på "en time borte" og "en time borte"?

"Sånn, da har jeg sydd puter rundt han, så nå går jeg på do, ikke rør deg i mellom tiden!"

Så til alle mødre som faktisk forstår at det er lov å være dame, ikke bare mor. Ta med deg et blad å sett deg på dassen, da kan du tydeligvis ha god samvittighet og nyte litt velfortjent avslapping. Eller gjør som meg, spør folk om de virkelig anser din mann som uegnet som far...Tipper de fleste lukker den store stygge munnen sin da.

Facebook siden min finner du HER! 

(Og om noen skulle lure, så ja, jeg er en smule ironisk!)

De vonde følelsene.

I kveld føler jeg meg bare tom, og uansett hvor mange ganger jeg har prøvd å skrive om noe morsomt eller hyggelig, så sletter jeg teksten med det samme. Jeg får bare ikke til. Jeg føler håpløshet, jeg føler meg sliten og jeg føler meg ensom.

Det er ikke det at jeg ikke trives i eget selskap, for vanligvis nyter jeg å kunne ha litt tid bare for meg selv. Men noen ganger så er det bare vondt, for det er da jeg virkelig får tid å kjenne hvor sliten jeg er. Alle de vanskelige tankene som vanligvis holdes borte med smil og positive tanker er forduftet. Og jeg sitter her maktesløs og stirrer ut i luften.

Og selv om jeg er trøtt, får jeg ikke sove.  Tankene spinner og jeg funderer på alle de bekymringene  som alltid ligger under overflaten.

Jeg tenker på alle de finne ordene jeg får, alle de gode menneskene som vil oss godt, og jeg klarer ikke svare. Ordene er borte,  og de muntre tankene vil ikke frem.

Det er en av de tingene som er så vanskelig med å være mamma, at man må kjenne seg så utrolig liten, så sårbar og så sliten.

Når jeg tenker på de vakre guttene mine får jeg lyst å gråte, gråte for at de er så fine og gode, gråte for smerten den minste må tåle og gråte fordi jeg ikke klarer le. Det er så vondt å vite at jeg ikke kan hjelpe, så urettferdig at barnet mitt må ha det så vondt.

Jeg kjenner på følelsen av ensomhet, og på følelsen av å ikke strekke til

Tankene vandrer, og jeg lar tårene renne. Salte dråper, som tar med seg de håpløse følelsene.

I morgen er en ny dag, en bedre dag.

 

Facebooksiden min finner du her. 

 

"Æ e Kaptein Morgan!"

Overhørte en samtale mellom guttene mine før middagen, og her er samtalen!

Eldstemann: " Lillebror, viste du at vi faktisk er homo sapiens?"

Minstemann: " NEI!"

Eldstemann: "Joda, det er helt sant, alle mennesker er homo sapiens!"

Minstemann: "Nei, for jeg er Kaptein Morgan!"

Jeg måtte le høyt, for tonen på den minste var svært bestemt. Og så slo tanken meg at hvordan i alle dager kan han vite hva Captin Morgan er, ikke drikker vi aldri i nærvær av ungene og heller har vi ikkehatt  noe slikt i hus.

Men etter litt ransakelser innerst i de minste krokene av hjernen kom jeg få at det er en sang som går slik, og siden vi som regel hører på radio i bilen må det være der han har fanget det opp.

Så om noen skulle høre at min søte lille sønn synger så høyt at hele nabolaget hører "Bli med meg og kaptein Morgan, trallalallaaaa" eller "plukket opp noe alkohol på danskebåten" eller "Hiv og hoi, og en flakse med rom, bli med meg og vi drikker den tom!" så har han tydeligvis klisterhukommelse når de kommer til sanger som ikke passer seg for barn!

(Og forhåpentlig vis vil jeg slippe opplevelsen med å hente han i barnehagen stående på et bort å synge "har du bæsj, har du prompa, har du danglebær i rompa!", for det opplevde jeg med eldstemann! Da vurderte jeg å gå ut igjen og sende mannen for å hente han resten av året, i redsel for å bli beskyldt av andre foreldre for dårlig oppdragelse. Men jeg må innrømme at jeg lo så jeg nesten måtte grine når jeg fortalte det til mannen!)

Facebooksiden min finner du HER!

Dusjhode!

Det hender at jeg og mannen er uenige, naturlig nok. Spesielt i uken rundt mine røddager, og da snakker jeg ikke om helligdager om jobb eller religiøs sammenheng. Jeg snakker om mensen, den naturlige faenskapen som kaster seg over meg like overraskende hver måned å får min ganske så gode tålmodighet å krympe til en tynn, tynn line.

Jeg er tydeligvis der nå, for da dusjhode ramlet av slangen så den slo meg i kneet fikk jeg et ganske så høylytt utbrudd. Det ramlet eder og galle ut av munnen min, og selvfølgelig var det mannen sin feil. Det er jo han som på død og liv må ha den gamle og ekle sparedusjen, som jeg helst skulle byttet ut for et år siden. Akkurat denne sparedusjen har han en personlig tilknytning til,  likt som den gamle og veldig utvaska underbuksen som ligger gjemt innerst i skapet. (Men den trenger jeg heldigvis ikke se så alt for ofte, for vi vasker som regel klær så ofte at den ikke får komme frem i dagens lys!)

Så vi har med andre ord vært i en aldri så liten krig de siste dagene, og jeg vet faktisk ikke hva som gjorde at dusjhode tok turen til søppelbøtten. Mulig at han fikk samme opplevelse som meg med en slange i kneet, eller så er han lei av en usannsynlig sur og irritert kjæring som blir sur bare hun nærmer seg dusjen.

Men det er i grunnen ganske bra at den er byttet ut, for mitt neste trekk skulle være dusjnekt! Så jeg puster lettet ut, og kan gå resten av uken i møte med et litt bedre humør. Mine år med irritasjoner er over, så nå får jeg virkelig håpe at jeg liker det nye dusjhode, for jeg vil nødig går rundt å være sur på meg selv!

 Facebooksiden min finner du HER! 

Bilder fra noen ganske idylliske vårdager!

Våren er egentlig en ganske slitsom tid, med vær som skifter fra time til time og tonnevis med sand innendørs. Det er umulig å beregne hvor mye klær jeg skal ha på ungene, for vinterdressen blir for varm og vårdressen for kald. Men av og til får vi noen aldeles nydelige vårdager, med godt vær og forholdsvis greit temperatur. Og så lenge vi har muligheten, så bruker vi disse dagene ute. En annen dum ting med våren er at vi gjerne får en ganske kjip forkjølelse, og helst skal alle fire ta en runde med de ufine bakteriene før vi kan gå over til sommer.

En pakke kritt og en murvegg er perfekt underholdning for barna, og ikke minst tryggere enn veien som vanligvis brukes som tegneark. Og noe av det fineste jeg kan se er barnetegninger. Og om vi skulle gå lei er det bare å finne frem hageslangen og spyle det bort. 

Vi måtte inspirer hullet i veien på Olderbakken, og ifølge eldstemann var det Hulken som var årsaken, mens minstemann syntes teorien om at Supermann hadde kræsj landet var mest sannsynlig. 

Utsikten er helt fantastisk, og jeg skulle virkelig ønske vi kunne bygget oss en hytte akkurat der. Da skulle jeg sittet i timevis og sett utover fjorden og drømt meg bort. (Selv om det er lite realistisk å tro at en mamma kan sitte i ro og nyte utsikten over lang tid. 

Noen tynne strå som har overlevd vinterstormene. Ganske utrolig egentlig, for det mangler ikke på snø eller vind i området!

Guttene finner spennende små skatter i fjæra, og min bedre halvdel lærer dem hva alt er. Og det mangler ikke på spørsmål, for alt skal undersøkes nøye. 

Vi møtte også på to fugler, som ikke var helt fornøyde med vår tilstedeværelse i fjæra. Kjell1 og Kjell2 heter de, ifølge guttene. 

Minstemann inspiserer den gamle båten som har ligget akkurat der i årevis. Når jeg var lita brukte jeg å leke der, og det er mange gode minner som strømmer på når jeg ser mine egne barn på samme plassen. Jeg vurderer nesten å få tak i en gammel trebåt som vi kan plassere i fjæra der pappa og søknene har naust. Så kan både mine gutter og resten av familien bruke den. 

Hvem trenger vel lekeland når du finner store og spennende fjell i fjæra. Minstemann kunne fortelle at han var kongen på haugen, og eldstemann var storfornøyd med å hoppe fra stein til stein. Jeg igjen kjente at balansen min ikke er som den en gang var, og holdt meg på tryggere grunn med kamera. 

Eldstemann først og minstemann etter. Det var så godt å se at minstemann hadde en så god dag, og ikke ble hemmet av smertene. Han gikk kjempelangt og var i et veldig godt humør. Og vi måtte bare bære han et lite stykke på hjemveien. 

Eldstemann lekte farlig nært vannet, og det var ikke langt ifra at han også fikk et vår bad. Han prøvde seg på at han ville bade, men ombestemte seg da han kjente på vannet. 

Eldstemann hoppet fra stein til stein i lynets hastighet, minst og minstemann studerte han og sa «Det der går aldri bra, du blir å ramle i havet!» 

Det er godt å ha en storebror som kan holde deg i hånden når du skal ned en bratt bakke. Søskenkjærlighet på sitt beste, som fikk mammahjerte til å svulme av glede. Fineste guttene mine! 



Og til slutt et bilde av meg selv, som nyter solen til tross for feber og vondt i halsen. Men jeg måtte bare være ute litt, selv om man helst ikke bør det når man er syk. Strikkingen er obligatorisk i fanget, og jeg ser at dagens farge tydeligvis var grønn. 

 

Facebooksiden min finner du HER

Tøfler og baby boots tovet i vaskemaskin. (Advarsel, skrytebilder!)

Jeg er av den typen som ikke han sitte i ro mer enn fem minutter uten å holde på med noe, så for at jeg skal slappe av må jeg ha noe å bedrive tiden med. Så når ungene er i seng på kvelden og jeg er ferdig med å taste på dataen finner jeg frem et håndarbeidsprosjekt. Som regel strikker eller hekler jeg. 

Den siste tiden har jeg laget ulltøfler til barn som jeg har tovet i vaskemaskin, og nå skal jeg lage noen i voksenstørrelser å ha liggende, enten for å selge eller for å gi bort. Så i dag tenkte jeg å vise frem noe av det jeg har laget.

Det første paret voksentøfler laget jeg til meg selv, og jeg må si meg veldig fornøyd med resultatet. De er gode og varme, og helt etter min smak. Mens min bedre halvdel igjen påstår at jeg ser ut som en dame på 200 år når jeg bruker dem. 

Til et par dametøfler går det med ca fire nøster garn og jeg valgte lilla garn i flere fargetoner og grå. Kantene er heklet med gullfarget garn og knappene er jeg usikker på hvor jeg har funnet.

Selv om de er tovet er de lette på foten, ofte synes jeg mange typer garn kan blir litt tunge når de er krympet. 

Som regel har jeg alltid håndarbeidet i vesken min, så når vi er på sykehustimer og det blir mye venting bruker jeg tiden effektivt, og det samme gjør jeg når vi kjører bil. Så selv om jeg har lite tid og hektiske dager, har jeg mulighet å drive med hobbyen min. Og nå som minstemann er i en dårlig periode får han medisin på natten, og da sitter jeg som regel våken til han har fått den. Og da er det fint å ha et nøste i fanget. 

Noen søte små boots som er pyntet med gull, og søte knapper.

Alle er strikket i fritidsgarn og tovet i maskin. Så har jeg pyntet dem etterpå og festet knapper. 

Disse er pyntet med gullkant, og knapper av tre. 

For at ikke små aktive krabater skal skli og falle har jeg påført PopUp Liner under. Men ble ikke helt fornøyd så tror jeg skal prøve å finne noe annet som kan brukes. 

Disse er en av favorittene mine, men kanskje ikke så rart siden jeg elsker lilla.



Jeg måtte også lage et par som det var litt flere farger på.  


Kyllingen laget jeg i påsken, og den skal ikke være vanskelig å få øye på den så knallfarget garnet er. Guttene syntes den var veldig morsom, og så helst at jeg ikke pakket den bort lamme resten av påskepynten.  

 

Om jeg går for lenge uten å bruke kreativiteten min, blir jeg rastløs og grinete, jeg liker følelsen av å bruke tiden min til noe nyttig. Og siden jeg selv blir veldig takknemlig for hjemmelagede gaver, liker jeg å tro at andre også blir det. Så jeg lager ofte ting vi gir bort i gave. Det hender at jeg strikker på bestilling, og jeg bruker også å lage opp litt ekstra småprosjekter frem mot juletiden så andre kan kjøpe enten til seg selv, eller for å gi bort.  

Facebook siden min finner du HER!

Tennisball i halsen!

Som om ikke litt feber i går holdt, så våknet jeg med en hals proppet full av tennisballer, store hårete gule tennisballer som gjør at jeg ikke får til å svelge på en normal måte. Jeg klarer ikke snakke heller, for tydeligvis har tennisballene hoppet litt for mye på stemmebåndene og de har gått i streik. Feberen er tydeligvis på vei ned, for jeg svetter sikkert så mye at jeg kan fylle en 30 liters bøtte, minst! Og det er jo egentlig en forbedring, for i går holdt jeg på å fryse meg stiv. Til tross for 27 grader inne! (Må muligens huske å kjøpe nye persienner til vinduene, ellers blir det en litt i overkant varm sommer, inne!)

Minstemann er også under angrep av noen ufine bakterier. Men merkelig nok har ikke han vondt i halsen, som mora. Så han bombarderer meg med spørsmål for å få meg til å snakke, så han kan le av den skurrete og pippete stemmen min. Han synes det er hysterisk morsomt at jeg hvisker, og han prøver selvfølgelig å gjøre masse som ikke er lov så jeg delvis skal gå i taket, men ikke har stemme til å stoppe han. Så han er med andre ord på bedringens vei, og siden han ikke har feber i dag blir han sendt i barnehagen i morgen!

At humøret ikke er på topp er vel ikke så rart, så jeg sitter her og furter som en sur treåring! Mannbisk som min eldste sønn sa i dag tidlig, når glefset til dørkarmen som traff lilletå mi! Så ikke bare er jeg syk, jeg har også ondt i lilletå mi!

Resten av dagen skal jeg bruke i sofaen, med en colaboks i umiddelbar nærhet og strikking i fanget, halvsovende og snorkende på grunn av enorme buser i nesen!

Mannen er heldigvis hjemme så minstemann blir altså passet på, selv om jeg er ubrukelig!




 

Facebooksiden min finner du HER. 

Mamma, har du husket den?!

Hvorfor er det slik at det forventes at mor i huset skal huske absolutt alt? Når vi skal dra på tur er det jeg som pakker, jeg ordner med alt utenom mannens klær og toalettsaker! De får han klare å rote sammen selv, for det holder at jeg pakker til meg selv, og begge ungene.

 

Jeg husker undertøy, uteklær, ekstraklær, medisiner, kosebamser, kamera, mat for mange dager, småting vi trenger, hva som skal gjøres og i hvordan rekkefølge.

 

Og en ytterst sjelden gang kommandere jeg mannen til å pakke noe, og da forventer jeg at det gjøres. Han slipper tross alt meget billig unna om du ser på helhetsbildet.

 

Når noe glemmes kan du være helt sikker på at det er jeg som får skylden, uansett hva det er som mangler.

 

«Mamma, hvor er de blå sokkene det står onsdag på? Har DU glemt dem?»

 

Neida lille venn, jeg har ikke glemt dem. Jeg visste faktisk ikke at det var dem som skulle være med, og ikke de røde som sier mandag. Jeg kan fortsatt ikke lese tanker, og om du ikke sier dette til meg, så blir de liggende i skapet hjemme!

 

«Hvor er telefon min?»

 

Eh, om du ikke har tatt den med deg regner jeg med ligger der du la den sist, 10mil unna. Og nei det hjelper ikke bli sur å skylde på meg, for jeg har jo bare pakket og holdt orden på alt til meg, ungene og delvis deg. Ja det er surt å glemme telefon og ja det er ditt ansvar å huske den! Jeg gir ikke deg skylden hver gang jeg glemmer noe hjemme, eller kanskje jeg skal gjøre det.

 

Så neste gang vi skal dra bort skal jeg holde meg til å tømme søppel, bære bagasje og fylle drivstoff, gå i veien og spørre om hvor er ditt og hvor er datt. Så får mannen og barna i huset pakke, og bevise at de kan huske alt. Uten at jeg sier hva som trengs og når det trengs. Jeg skal selvfølgelig pakke mine egne ting selv.

 

Og om han klarer å få med seg alt, fantastisk! Da har han fått en ny oppgave i hjemmet. Om det ikke går så bra, ja så vil jeg minne han og ungene på det hver eneste gang jeg får skylden for alt som glemmes.

 


Om barna skulle pakket er jeg helt sikker på at dette ville blitt resultatet!

Jeg forventer heretter at jeg skal få ros for alt jeg faktisk husker, og ikke klaging på den eneste lille tingen på en to sider lang liste av hva vi må ha med. OG jeg vil ha meg frabed kommentarer om at jeg er PMS! (Den var rettet mot mannen i huset altså, det er stort sett bare han som våger seg med den typen kommentarer til meg.)

 

 

Facebook siden min finner du her!

 

En liten oppdatering fra de siste dagene.

Siden formen til minstemann har vært dårlig en lang periode nå, fikk vi innvilget litt ekstra avlastning. Så de to siste dagene har minstemann vært med besteforeldrene på hytta, og vi har vært alene hjemme med eldstemann. Og selv om vi savner han fryktelig mye, er det godt å få ekstra med søvn. Og på to netter får vi hentet oss inn ganske mye. Vi er heldige som har foreldrene mine som kan stille opp, for jeg tror faktisk det vil bli svært vanskelig å finne noen som kan avlaste utenom. Lønnen er ikke spesielt god, og for alle som er vant til å sove om natten må de ta igjen tapt søvn på dagtid. Mamma tilpasser den andre jobben sin med oss, og pappa har tatt pensjonisttøflene på.

Når minstemann er borte prøver vi å få unna alt vi ikke orker å gjøre til vanlig. Vi tar turen innom apoteket å henter medisiner, vi handler ting vi må ha, men har utsatt i det lengste, vi tar unna forfallent husarbeid og vi prøver å slappe litt av i samme slengen.

Eldstemann for også litt ekstra oppmerksomhet, og vi prøver å få gjort ting vi vanligvis ikke kan. Så onsdag tok vi turen til min kjære venninne og spiste nydelig taco. Hun er verdens beste å lage mat, og alt hun spiser liker jeg også! Så er jeg usikker på om jeg vil spise noe, vet hun svaret. En ganske grei ordning for meg, og kanskje litt irriterende for henne. Jeg kan godt finne på å ringe å spørre om jeg liker noe, og det er også henne jeg sender melding i søvnen til.

Torsdag var det handletur som sto på programmet, og vi fikk hentet medisin, handlet mat, jeg fikk bestilt meg linser og nye glass til et par av mine gamle briller og en god del andre ærend vi vanligvis bruker helgene på. En aldri så liten sushimiddag ble det også!

 

Eldstemann var strålende fornøyd siden han fikk mulighet å møte på mange russ, og få seg russekort. Og jeg må si at mammahjerte hoppet litt ekstra da jeg hørte han si «Kan jeg få russekort vær så snill?». For det er ikke alle som spør pent, det husker jeg godt fra den tiden jeg selv vandret rundt i russeklær en måneds tid! Men det han kom med etterpå fikk meg nesten til å gråte litt av stolthet! «Kan jeg få et russekort til, det er til lillebroren min!» Jeg hadde faktisk ikke forventet at 9 åringen skulle huske på lillebroren sin i iveren etter russekort, og mammahjerte må jo bli litt ekstra stolt da. Vi passet på å skryte av hvor snill og godt storebror han er som gjør slikt for lillebroren sin.


Storebror hjelper lillebror!

Siden mannen har fungert som husmor de siste ukene trengte jeg heldigvis bare tenke på litt klesvask når vi kom hjem. Eller rettere sagt min klesvask som han ikke får røre. (Her snakker vi finvask av plagg som ikke tåler hardhendt behandling i vaskemaskinen, resten får han selvfølgelig vaske uten at jeg sier et eneste ord. Nesten i alle fall!)

Og i dag skal vi kjøre å hente minstemann som har vært på en aldri så liten hytteferie noen dager. Har fått rapport om at han har det strålende, og jeg mistenker at han kanskje blir litt fornærmet når vi kommer. For onsdag morgen når de skulle dra var han ikke helt enig i at han kunne være med å kjøre meg på jobb først, «Du må jo forstå mamma at jeg ikke kan komme for sent til å kjøre på hytta!». Jeg prøvde å forklare at de ikke ville kjøre uten han, men det var han ikke så sikker på.

 

Så nå må jeg bare finne frem bøttevis med tålmodighet og huske å gå på do før vi kjører, for jeg vil nødig være pissetrengt når vi kjører over veiene jeg beskrev i går!

 

Ha en strålende helg! 


Facebooksiden min finner du HER!

Sa du veibane, det må være feil!

Jeg ser med skrekk og gru på den dagen vi skal prøve å lure campingvogna hjem fra hytta, eller Ullsfjorden som kanskje blir en litt mer riktig beskrivelse. Veiene utover har virkelig overgått seg selv i år, og du kan trygt si at det er en fordel med nyrebelte og særdeles god helse, ja og ikke minst et kjøretøy som er beregnet for kjøring utenfor veibanen! Her snakker vi ikke om små humper, men om enorme fjell og daler over det hele, og jeg er helt sikker på at ikke en eneste millimeter av veibanen er på samme nivå. Ja for ikke glemme at veien fra før var et lappeteppe, bare ikke så fint som et teppe faktisk kan være. Du kan tydelig se forskjellen på hver eneste årgang av lapper, og du vil garantert slite om du prøver å telle dem. Det blir faktisk enklere å si hvor mange cm av veien som ikke er lappet, og her snakker vi om ganske mange kilometer med asfaltert veibane. Men dette er altså ikke det mest utfordrende problemet på vår ferd. 


Her kan du vel trygt si at det er veiarbeid hvert eneste år, etter at veien raser ut på nøyaktig den samme plassen, av samme årsak som alle de andre årene. Kanskje vi bør lære litt om dette? Som for eksempel hvordan vi skal forebygge?!

Flere plasser finner du enorme hull, av typen du oppdager etter enorme meteoritter som smeller ned fra verdensrommet og lager enorme merker i landskapet. Veien har rett og slett bestemt seg for å stikke av, og etterlate en hinderløype som ikke er forenelig med campingvognfrakting. At den ene plassen med krater er en strekning der veien forsvinner nesten hvert år, er direkte irriterende. Jeg tipper at strekningen egentlig bør kartlegges, ombygges og at veibanen bør forsterkes. Og gjennom alle de årene som er gått, bør veivesenet ha ganske god kunnskap på hva som fungerer eller ikke, men hva vet vel jeg, en helt vanlig sutrete bilist som har fløte i handleposene som er krem når vi kommer frem.


Trappetrinn er en fin ting, når de er i trappen! Veibanen og kjørefeltet ditt bør helst holde samme nivå, og i alle fall merkes grundig i forkant!

 

På en måte kan du jo beskrive veien som en berg og dalbane, og det er helt klart en fordel å ikke ha magen full av sukkerspinn og annet snacks. 

Så nå får jeg bare håpe at de største kratrene blir fikset, så vi kan få campingvogna hjem på en forsvarlig måte, uten at alt innholdet blir ristet i stykker og at vi må gå over hver eneste minste lille skrue for å være sikker på at den ikke ramler sammen etter at vi har slept den over et enormt ujevnt vaskebrett! Og den bør helst bli fikset før juni, noe som ser heller dårlig ut med tidligere erfaringer i forbindelese med andre år. Og jeg er ganske sikker på at veien er litt ekstra ille i år, noe som betyr at det vil ta litt ekstra tid å reparere den. 


Se der ja, enda en utfordring i veien! Heldigvis er den litt bedre oppmerket, så jeg mistenker nesten at det faktisk har ramlet noe ned fra himmelen her!

Jeg er bare en stakkars liten helge turist som kan la være å ta turen utover, så jeg tør ikke tenke på de som faktisk bor der og holder liv i bygda! Og da spesielt de som jobber etter veiene og blir ristet rundt som en småstein i en blikkboks hver gang de tar turen frem og tilbake. Se for deg bonden som skal sende egg fra veis ende til mer sivilisert vei, som skal få dem trygt losset gjennom en jungel av fjell og daler! Se for deg posten som skal leveres, der brev og pakker flagrer rundt i en symfoni av kaos. Se for deg hjemmetjeneste som skal ut til brukere, som må bruke enda mer tid på kjøring og mindre på de som trenger hjelpen. Hvem trenger liksom morgenmedisin når det faktisk er morgen?! Nei sånt er vel ikke det miste viktig, la heller alle flytte på sykehjem i byen. (Vi kan jo bare stable i høyden på de allerede overfylte sykehjemmene vi har, hvem bryr seg vel om at de som blir flyttet rundt som sjakkbrikker, er de som har bygd opp landet og den såkalte velferdsstaten som vi skryter av skal gange alle?!) Se for deg alle som må ferdes på veiene. For det er dem det er synd på, ikke oss som faktisk har et valg. For det er ikke slik at alle kan bo i byene, og jeg tipper at det ville være lite populært med en gjeng med geiter i sentrum av de største byene, som spiser alt de kommer over og driter på trappa til eksklusive butikker. Eller en flokk høns som virrer rundt i rådhusene rundt omkring i skjønn symfoni med politikerne og resten av staben.


Her kan du tydelig telle alle lagene med asfalt som er lagt, samt studere grunnarbeidet i forkant nøye. Litt sånn oppdagelsesferd i tilfelle noen skulle ramle ned, og ikke komme seg opp!

Så det er kanskje like greit å bruke litt penger på veiene, ellers vil landbruket dø ut og byene fylles med enda mer folk som sliter med å finne tak over hode. Og selv om jeg nå har beskrevet strekningen mellom Laksvatn og Jøvik i Ullsfjord i Troms, så er jeg nesten hundre prosent sikker på at den også vil passe inn med tusenvis av andre strekninger i distriktene som blir nedprioritert når den feite pengesekken skal fordeles. Hvem bryr seg vel om disse veiene, som er levebrødet til en relativt stor gruppe mennesker, som faktisk ikke ville få plass i byene om de skulle bli møkk lei av krem i kaffen.


Og et til bilde i tilfelle du ikke fikk med deg hvor stort hull dette faktisk er, på en fra før av smal vei!

Så vær så snill, prøv å legg opp til at reparasjonene av veiene faktisk skal fungere over lengre tid, ikke bare kamufler skadene med små asfaltflekker som forsvinner bare man ser litt hard på dem! 

Facebooksiden min finner du her. 

Nye vårsko til minstemann! (Sponset innlegg.)

Sponset innlegg.

Våren betyr ikke bare lysere dager, hestehov og russekort. De betyr også at lettere klær og sko skal finnes frem bakerst i skapet. Dessverre viser det seg gang på gang at ungene vokser i rasende fart, og skoene som passet for 6-7 måneder siden er blitt krympet på mystisk vis.

Så våren betyr med andre ord nye sko, og her er det en del jeg alltid vurderer nøye når de skal handles inn. De skal avlaste foten, være lette i bruk, praktiske for en fireåring å hive på seg i farten ut døren og ikke minst gi godt støtdemping til en aktiv krabat som gjerne hopper mer enn han går. Skoene skal være behagelige på foten og de skal ikke være for tette.


Første prøverunde gikk utmerket, og disse skoene finner du HER!


Det igjen betyr at det nesten er umulig å finne noen som passer både mine krav og smaken til en rimelig kresen fireåring som helst vil bestemme alt selv. Så skoene er selvfølgelig ikke et unntak, og stakkars oss om vi kjøper inn feil. Han vil for så vidt heller ikke høre på at skoene er bra for foten og ganske sikkert behagelige i bruk over lang tid. Og jeg må bare sitere han når pakken kom, og vi åpnet esken «De her råtøffe skoan va veldig bra mamma!».


" Det går helt fint å bruke dem ute mamma, det var veldig bra! Kan jeg få de blå også?!"


Så når jeg fikk tilbud om å reklamere for Gillmor og Kavat sko var det ikke nei i min munn. Kavat gode svenske sko vi lenge har brukt til guttene, for vi synes det er viktig at de har sko av god kvalitet. Jeg vet selv hvor vondt det kan gjøre i føttene etter en lang dag i aktivitet med noen mer eller mindre uvennlige sko på meg.

Skoene vi fikk ikke bare er godte å ha på foten, men de ser også veldig tøffe ut. De har praktisk glidelås på siden, slik at minstemann ikke må tenke på å knyte dem når de skal av og på i en fei. Sålen kan også byttes ut om ønskelig, og det var god plass til foten. Et veldig stort pluss siden vi som regel alltid har ullsokker på minstemann, som tar mer plass enn vanlige bomullssokker.

 

 

Skoene kan kjøpes i nettbutikken til Gillmor eller du kan dra innom butikken deres på st.Hanshaugen i Oslo. Der finner du også mange andre fine og gode sko til både større og mindre tasser, mamman og pappan og bestemor!

 



Besøk gjerne facebooksiden til gillmor HER! 

 

Jeg er ganske kresen når det kommer til å velge ut hva jeg ønsker å skrive om, så du trenger ikke bekymre deg for at jeg dynker bloggen i sponsede innlegg. Som regel velger jeg ut produkter jeg kjenner til, eller som er smarte dingser som muligens kan komme med i hverdagen som småbarns mamma.

Jada, jeg hoppet i havet! (Og det var IKKE varmt!)

I flere dager lå jeg lavt på facebook, og holdt meg godt unna alle innlegg og personer som kunne finne på å utfordre meg. Jeg er tidenes dårligste taper, og det sier seg selv at jeg ikke kan skade den stakkars stoltheten min! Her snakker vi om heder og nord-norsk ære, så til tross for 1 grader i lufta og sikkert det samme i sjøen har jeg selvfølgelig ikke noe valg.

Jeg tenkte lenge at jeg skulle være voksen og bare la være å bade, men så voksen er jeg altså ikke. Så når lillesøster Iselin først utfordret meg måtte jeg gå noen runder med meg selv, og kom frem til at det sikkert ikke var så lurt. (Kroniske smerter i beina som forverres med kulde er ikke helt forenelig med sjøbad i starten av mai, i Tromsø!) Men dessverre var det ikke bare hun som husket på meg! Min kjære Cecilie var også så omtenksom at hun husket at jeg var der, til tross for ekstremt lite aktivitet på sosiale medier de siste dagene! Og da gikk det selvfølgelig en faen i meg!

Så tusen takk til mamma og pappa som passet guttene så vi kunne dra ned i fjæra å ta et kveldsbad. Det var avsindig kaldt og ikke faen at jeg kommer til å gjøre det igjen de neste 10 årene! Og min teori om at vanne burde være litt varmt, så mange som har hoppet i det stemte dessverre ikke!

Jeg tenkte selvfølgelig sikkerhet og forfengelighet. Så jeg hadde redningsmann med meg og varme klær jeg kunne bytte til. Jeg holdt meg på grunt vann, og var passelig sint så jeg skulle holde temperaturen oppe i kroppen. Solbrillene hadde jeg bare på for syns skyld, sånn for å ha litt stil der jeg tasser rundt i ullundertøy, votter og enorme læsta!

Så til alle som vurderer å bade, det er ikke verd det! 

Beklager språkbruken, vanligvis prøver jeg å snakke litt mer dannet. Jeg skal heller ikke lage noen vane med å legge ut video av meg selv, for jeg blir smårar hver gang jeg må se meg selv på film! 

video:yvonne isbader

 

 

Facebooksiden min finner du her!

Dette har vi holdt på med de siste dagene!

Tenkte jeg skulle dele noen bilder fra helgen vår i campingvogna, som står i Ullsfjorden. Ingen plass gir meg mer ro enn der ute, og selv om det ble veldig lite søvn så har vi hatt det fint.

Denne gangen var det bare minstemann som var med oss, og det er kanskje like greit siden jeg skulle gjøre klar vogna etter en lang vinter. Egentlig bruker vi å ta ei opprydding på høsten, men dessverre ble minstemann så mye syk at vi ikke kom oss utover.


Minstemann får haik med bestefar opp bakken! Mulig vi bør montere hjul på kjelken! 

Det er ikke spesielt stor plass i vogna, så jeg kastet ut mannen og minstemann når vi kom frem og fikk ryddet alt på plass i skap og skuffer. Jeg fant fort ut at det meste av maten var gått ut på dato, at det samles enorme mengder støv i et ubrukt rom og at det ikke er så lurt å sette seg på huk mellom en seng og et skap. Jeg er tydeligvis større over rumpen en jeg trodde!

Fredagen gikk fort unna, og det var en veldig fornøyd liten gutt som endelig skulle få sove i vogna. Han sovnet fort, men det gikk ikke lenge før han våknet å hadde veldig vondt. Så den natten ble det ikke mye nattesøvn på noen av oss.


Endelig er våren kommet, selv om det snør konstant og er varmere i kjøleskapet enn ute! 

Når vi sto opp på lørdagen å så ut, kunne vi konstatere at det var blitt full vinter i løpet av natten. Men det skremte ikke oss fra å være ute, og heller ikke min bedre halvdel fra å ta et bad.


Bare litt vind!

Han var rimelig tøff, for det blåste småjævler ute. (Beklager språkbruken, fant ikke noe bedre ord som kunne beskrive den sure og iskalde nordavinden!)


Jeg fryser med tanken, å det med tykke vinterklær på!

Pappa badet også, ikke fordi han var blitt utfordret, men fordi det bare er sånn vi gjør i vår familie. (Minus meg, jeg holder meg unna kulde stort sett!)


"Mamma, kan du løfte ned den her?! Æ vil ha den i havet! Mulig han synes jeg er supermamma, men så sterk er jeg ikke!"

Minstemann storkosa seg, og var i himmelen da han kunne kaste stein i havet. Han var kanskje litt i overkant ivrig, og vasset ut i havet.


"Neeeei, STOPP!" 

Heldigvis holdt klærne han tørr. Han sliter jo med smerter i bena og varmetap, så iskald sjøvann kan være ganske alvorlig i hans tilfelle.


Vi hang litt etter, siden jeg måtte ta bilde av alt i grøftekantene...

Etter en stund fant vi ut at vi skulle gå opp igjen, for det var langt fra varmt selv om solen skinte. Og minstemann gikk hele veien selv! Og skal si det gledet mammahjerte, for i det siste har han ikke orket å gå så langt.


Gøy å klatre på steinene, spesielt når en hysterisk mamma står å roper med et kamera i hendene!

Når lørdagskvelden kom var det en sliten gutt som skulle legge seg, og all aktiviteten på dagen gjorde at det ble en veldig dårlig natt.

Søndagen gikk jeg gjennom alt i vogna og skrev ned alt vi må huske å ta med oss utover neste gang. Og da skal storebror får være med, for det blir ikke helt det samme uten han. Det var nesten så jeg savnet alt tulle guttene finner på når de skal legge seg, for da ligger de å tuller å holder hverandre våkene, mens de lytter til alt vi voksne snakker om noen få meter ifra dem. 

Vel hjemme ryddet jeg på plass alt rote vi hadde med oss, vasket noen maskiner med klær og innså at jeg var nødt å hoppe i havet! Men det fortjener et helt eget innlegg når jeg finner ut hvordan jeg laster opp film på bloggen! 

Facebooksiden min finner du HER!

Sove lenge sa du!?

I dag hadde jeg store planer om å sove lenge, faktisk så store at jeg har tatt ut en feriedag for at jeg skal ligge å trille i sengen. Eldstemann er hos pappaen sin og vi har avlastning til minstemann.

Men i stede for å sove, så er jeg lys våken. Og til tross for alle mine forsøk på å knipe sammen øynene får jeg ikke sove.

Hver eneste dag sliter jeg aldeles fryktelig med å våkne, men med det samme jeg får muligheten til å sove, ja da er jeg tidenes morgenfugl. Det er nesten som at jeg mistenker at kroppen min prøver å plage meg med vilje!

De siste ukene har jeg vært veldig sliten, så jeg kjenner det er godt å kunne ta det med ro, selv om jeg ikke får sove. Så alt annet enn det viktigste har måtte stå på vent, og det er derfor jeg har skrevet så lite på bloggen.

Siden minstemann har det veldig vanskelig nå, har vi fått innvilget en ekstra dag avlastning i uken, noe jeg vet vil gjøre en enorm forskjell siden vi hadde det tidligere i vinter. For som regel trenger jeg to netter på å hente meg inn litt ekstra søvn, ikke bare den ene vi har i dag. Så får vi krysse fingrene for at det blir en lang og varm sommer her nord, for det bruker som regel å bety mindre smerter på minstemann og meg selv.

Sist helg gikk det opp for meg hvor lite vi faktisk sover, og hvor normalt det er blitt for oss. Vi var i bursdagsselskap og feiret utover de små nattetimene, og jeg tenkte at dagen etter ville bli helt fryktelig så lite jeg ville sove. Men dagen etter merket jeg ingen forskjell. Det var helt som en vanlig dag, selv om jeg bare sov 3-4 timer. Og det var da det gikk opp for meg at det er jo hverdagen vår. For selv og vi ligger i sengen hele natten, så er vi oppe mange, mange ganger. Så noe sammenhengende søvn blir det ikke, og det tar jo som regel en stund før man sovner etter hver gang man våkner.


(Bilde fra verdens fineste plass, lagt unna støy og mas i byen!)

Denne helgen skal vi bruke på å slappe og til å besøke den stakkars campingvognen min som har stått alene og forlatt helt siden sist høst. Vi har faktisk ikke fått mulighet å dra utover på grunn av sykdom på oss eller rasfare. Så jeg har mye som må ordnes i dag, for det er mye som må pakkes og ikke minst handles.

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

hits