hits

mai 2013

Folkehelse handler om gi barn og unge en god start i livet!

I dag skal jeg gjre et avvik p regelen om at jeg ikke skriver om politikk, og jeg vil skrive litt om mine tanker fr vi str ovenfor et nytt valg i landet vrt. Og jeg hper at du respekterer mine ord, dette er ikke et innlegg som skal hetse noen, men et innlegg som forteller hvordan jeg opplever disse vakre lftene vi har ftt!

Mobilisering for folkehelse og forebygging

Vi m gjre det vi kan for forebygge sykdom. Langsiktig folkehelsearbeid er derfor ndvendig. Folkehelse handler om gi barn og unge en god start i livet, fordi en god barndom varer hele livet. Lokalsamfunnet spiller en viktig rolle. Samtidig m alle deler av samfunnet ta i et tak. Vi m tenke helse i alt vi gjr, og legge til rette for at folk kan gjre sunne valg. Frivillige organisasjoner, idretten, skole og barnehage, helsestasjoner og frisklivssentraler er viktige samarbeidspartnere.

Dette er ord jeg har hentet fra arbeiderpartiets sider, og jeg skal n dele noen av mine erfaringer rundt dette.

For tre r siden fikk jeg et perfekt lite barn, som hadde med seg litt flere utfordringer en noen kunne forestille seg. Vi ba om hjelp, vi var sliten, bekymret og utmatet.

Vi fikk ikke hjelp, vi ble sendt rundt som en ball p en fotballbane, vi ble sparket fra den ene til den andre, men vi kom aldri i ml.

Gutten vr fikk ikke en god start p livet, overhode ikke. Hvor er den gode barndom som skal vare hele livet, den gode starten?

Vi mtte kjempe, lenge! S lenge at vi nesten gav opp, vi fikk beskjed gang p gang, det er ikke noe som feiler barnet deres! Det er ingen ting galt med han.

Styrket samhandling

Pasienten skal oppleve en god og koordinert behandling. Det krever at alle deler av helsetjenesten samhandler best mulig. Samhandlingsreformen er kommet godt i gang, og legger til rette for at flere og flere fr en mer koordinert og god behandling. Avtaler har styrket samarbeidet mellom kommuner og helseforetak. Kommunene tar i mot utskrivningsklare pasienter og har hy aktivitet for etablere lokale tilbud, som korttids dgnplasser, rehabilitering og styrking av hjemmebaserte tjenester. Det er stor oppslutning om at det er ndvendig satse mer p forebygging og styrke kompetansen i kommunene.

Jeg har per dags dato ikke opplevd en god og koordinert behandling, og samhandling er fravrende. Jeg ser svrt liten samhandling mellom kommuner og helseforetak for vr del, for barn og unges del som skal f en god barndom. Den eneste grunnen til at vi i det hele tatt har kommet dit vi er i dag er utelukket vr fortjeneste, vrt mas og vr kamp for bli hrt og for hente inn opplysninger fra en kant til en annen.

Selv ikke innen de ulike helseforetakene er det samhandling!

Psykisk helse

Mange mennesker sliter. Vi vil gi folk med psykiske lidelser bedre, raskere og lettere tilgjengelig tjenester. Det betyr lavterskeltilbud, kortere ventetid og tettere oppflging av pasientene over tid. Fr man god hjelp tidlig, kan mange lidelser vre spart. Vi vil ke folks kunnskaper om psykiske lidelser og sikre at helsepersonell har god kunnskap om psykiske lidelser. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten skal bli enda bedre p gi tidlig hjelp til ungdom og barn med psykiske lidelser.

Tre r uten svn, med bekymringer og en jobb innen norsk helsevesn ble for mye. Det sa stopp, jeg orket ikke mer. Jeg ville bare sove og s selv at n jeg ha hjelp. Og den eneste grunnen til at jeg fikk denne hjelpen rimelig fort var at jeg nsket meg tilbake i jobb, en jobb jeg ikke kan mestre pga av min hjemmesituasjon, en jobb som gjorde meg syk fordi jeg ikke kunne gi barn og unge det de fortjente. En jobb som krevde at jeg var der p hver eneste vakt, en jobb som krevde at jeg ikke hadde et sykt barn.

Jeg ga ikke opp, jeg kjempet videre, for barna mine, for meg selv og for muligheten leve s normalt liv vi kan ha!

Og det er ikke den sittende regjering jeg kan takke for at jeg har kommet meg opp igjen, overhode ikke!

Hadde jeg ikke jobbet, ville jeg enda sttt p venteliste.

Kortere ventetid

Blir du alvorlig syk, skal du vre trygg p at behandlingen kommer raskt i gang. Du skal ikke vente for lenge. penhet om resultater i sykehusene er ndvendig for heve kvaliteten ytterligere ved norske sykehus, og redusere antall feil og pasientskader. Vi skal bruke teknologien p en klok mte, vi m ha nye IKT-lsninger, vi m ha gode helseregistre som gjr det mulig mle kvalitet p behandlingen. Vrt ml er at alle deler av helsetjenesten samhandler godt og at hver innbygger har kun n journal.


Jeg m bare sprre, hva menes med kortere ventetid? For meg er ventetid synonymt med norsk helsevesen. Skal det virkelig vre slik at barn som ikke er i livstruende fare m vente p en utredning som kan gi dem et verdifult liv og en god barndom uten smerte? Skal det virkelig vre slik at nr vi ber om hjelp fordi vi holder p ramle sammen, m vi regelrett rope for bli hrt? At det er vi som m formidle all informasjon mellom de ulike tjenestene, vi som m lete oss frem til hjelpen vi har rett p? Er det vi som skal minne p det offentlige gang p gang at vi finnes, fordi de roter bort papirer og legger bort sknader? Skal vi virkelig kjempe for dette samtidig som vi str i en serdeles krevende hverdag, der vi ser barnet vrt ha det vondt, der hjerte brister hver eneste gang vi ikke kan trste, der vi grter av frustrasjon fordi vi ikke blir hrt.

Jeg jobber med syke barn og unge, de svakeste som er i samfunnet. Og det eneste jeg kan si er at det svir nr jeg ser hvordan de har det, og jeg er desverre redd for at uansett hvordan parti som sitter med makten vil de forsatt vre de som nedprioriteres mest. For de syke barna er usynlige, de er tall p et papir. Rde tall som viser at de krever mer en de gir! De fr aldeles ikke den gode barndommen arbeiderpartiet s pent snakker om, det gode grunnlaget for livskvalitet. Takk og pris for foreldre som har kapasitet til kjempe for sine barn, for unike personer som jobber p de ulike foretakene som gjr en stor innsats for at vi som prrende skal bli tatt vare p, som stopper opp og sier at de synes det de ser er urettferdig.

Men en ting er sikkert, jeg vil ikke stemme p dagens statsminister, jeg fr lyst grte hver eneste gang jeg hrer han lyver om det gode tilbudet de skal gi oss. Jeg har ikke sett en eneste forbedring siden de kom til makten, og for vr del er alt blitt mye vanskligere.

Jeg hper at vi en dag kan f et helsenorge som vi kan vre stolt over, som kan fungere som verdens beste. Et helsevesen som tar hensyn til alle, som ikke bare tenker tall, og et system som faktisk fungerer!



Og jeg hper at mine ord kan deles og n ut til de rette menneskene, kanskje de kan endre litt tankemnster. Kanskje de kan vurdere faktisk hre p oss som ligger nederst, som har erfaringer og tanker som kan hjelpe dem skape noe som fungerer for alle. Kanskje vi kan hjelpe dem holde alle disse lftene.


Interir i et familiehjem!

Satans jvla mannskitfaenskap som p dd og live mtte klappe sammen nu. Ikke faen at det finnes en ny oppdrive som kan tle st p et vtt og fuktig bad, og som har plass til alt faktisk m putte oppi!

snakke om den idiotiske komoden p bade, den har prvd reparere med bde lim, skrua og til slutt gaffatape.




Men nu har den alts valgt gi faen i arbeide sitt, og gjre m sur og grinat. Faktisk s surkat at skriv p dialekt, som vanligvis unngr av hensyn til andre som ikke like lese det! Og nr tenke m om ramla det ut noen ord som p andre plassa regnes som ufin...

skal gjre et forsk p snu det hele til nkka positivt, men det e jvla vanskelig. Fr har mest lst drefse faenskapen ut vindue. (Vi har heldigvis ikke vindu p bade, s det va vel grunnen til at ikke gjor det!)

Nvel, her skal du f noen bilda av skiten, som skal prve beskrive p en rolig og behersket mte.



Som du ser er bunnen ramlet ut, noe som frer til at jeg m ta ibruk mine kreative evner, og skape en ny. Det er jo veldig populrt med gjenbruk i dag, og jeg flger helt klart siste mote innen intrerir.


Bunnen i alle skuffene har ramlet ut, men hva gjr vel det? Jeg kan jo heller skape komoden til en helt ny og unik, som ingen andre har maken til! Og det er jo bare helt fantastisk, snakk om flaks at den ikke orket mer.


Lsningen ble ta ut skuffene, og la den nydlige innsiden komme frem. De ubehandlede kantene gir det hele et litt rft preg, som ogs er veldig populrt n om dagen. Og de fine merkene etter skuffefestene gjorde bare det hele mer unikt.


Legg merke til de tffe detaljene p den nederste skuffen som fikk vre igjen. Veldig spsielt mnster, som endrer seg jo mer fukt det utsettes for!


For gjre det hele litt mer spennede festet jeg en aldri s liten tapebit p siden, og passet p at kanten ble litt ujevn. Alt kan ikke vre perfekt, den skal jo ikke se ut som noe jeg har kjpt p butikken i gr!


Det ferdige resultatet, veldig sjarmerende innslagg i et nydelig familiehjem om jeg m f lov si det selv.

Og det hele blir bare mer hjemmekoselig med hnduker og vaskekluter i alle mulige farger og fasonger. Alt er nye brettet sammen s det skal se ut som det blir en litt rotete sammensetning, for g sammen med skittentyskurvene og alle klrne som skal vaskes!

Jeg er bare s fornyd med badet vrt, det er ikke det minste trangt og upraktisk. Og de overfylte kurvene gir et nytt inntrykk hver eneste gang vi ser p dem!





Den perfekte supermammaen!

I dag har jeg vrt den perfekte supermamma, og det er nesten s jeg mistenker at allergimedisin jeg puttet i meg, fr jeg sprang ut dren i syvtiden var noe helt annet en antihistaminer...

Dagen startet i femtiden, eldstemann er ikke helt enig i at det er natt nr det er lyst, og lillebror hadde allerede sttt opp flere ganger fr dette i lpet av natten. Men ut av sengen kom vi oss, jeg fikk til og med innvilget fem lange minutter alene p do! (Kan nesten ikke beskrive gleden, ingen barn som prvde operere av meg foten og ingen som ropte mamma!) Eldstemann hadde overgtt seg selv og ftt p seg klrne uten et eneste ord fra oss, og bare det er fantastisk! Vi om oss ut dren 5min fr vi trengte, noe som er stort siden vi stort sett bestandig er 15min p etterskudd.Jeg hadde til og med p meg normale dameklr; ikke bare en gammel joggebukse!

Leveringen i barnehagen og p skolen gikk som smurt, minstemann var storfornyd med at de skulle p grdsbesk og overgangen gikk rett og slett supert. Bare det gjr dagen superbra, for det er alltid like vondt dra fra en liten gutt som helst vil vre lamme mamma og pappa. Storebror var ogs snar ut av bilen, og veldig fornyd med at han skulle vre hele morgenen p sfo.

P jobb fikk jeg gjort unna en god del arbeid, og jeg kjenner det er helt fantastisk vre tilbake. Endelig skal jeg gjre noe nyttig igjen, og konsentrasjon var p topp. Litt ut p dagen hadde jeg to mter jeg mtte rekke, s selve arbeidsdagen ble ikke s lang. Selvflgelig ble det en liten lpetur mellom de ulike avtalene, men det takler en supermamma uten problem til tross for styltesko som egentlig passer best til pynt! (Det er sommer i nordnorge, og jeg tr ikke gamble p at jeg fr brukt dem flere ganger i r!)Og p veien fikk jeg kjpt med meg en latte, som desverre ikke var s god som den jeg vanligvis bruker kjpe! Men ikke snakk om at jeg skulle bli skuffet av den grunn!

Etter dette fikk jeg pappa hente meg, vi er uten bil og min kjre mtte jobbe overtid. P vei hjem plukket vi opp minstemann, og til tross for mine hvite klr hadde jeg INGEN flekker nr jeg kom hjem. (Lurer veldig p hvordan det er teknisk mulig, siden minstemann s ut som en sandloppe nr jeg hentet han!) En kjapp telefon sfo og eldstemann fikk g alene hjem fra sfo. (Han bruker ca 30min p samme strekningen som andre bruker 5. S jeg lurer veldig p hva han holder p med p veien hjem, men det kan jeg ikke bekymre meg for i dag. Det er tross alt en superperfektrosa dag!)

Vel hjemme ble en god hjemmelaget middag tryllet fram. Ovnsbakt laks og hrlig hjemmelaget potetmos som tilbehr! Og dette klarte jeg samtidig som jeg holdt en sliten trering p armen og gjorde leseleksene med eldstemann, med et smil om munnen! Og dette til tross for en halvtimes do-pause med minstemann som har funnet ut at n er han klar for g p do selv, hurra skal vi endelig bli ferdig med bleieperioden?! Det var gode resultater etter at jeg hadde lest tre bker, fem ganger!

S nr min kjre kom hjem ble middagen servert, begge ungene spiste og jeg hrte ikke et ord om at det var sj eller usj. Vi spiste i fred og harmoni! Noe som er en helt ny og spennende opplevelse for oss!


(Og slik var det i stort sett hele leiligheten!)

Etter middag var det p tide vaske klr, brette klr, rydde klr, finne frem klr til i morgen, stvsuge, rydde yttergangen, demontere den jvla komoden som tok kveld p bade, dosere medisiner og planlegge plassen til det nye kleskapet vi m kjpe en av de nrmsete dagene.


(Yttergangen fr vi ryddet, kan ikke helt forst hva som hendte etter at vi gikk ut dren i dag! Eller s har jeg faktisk bare fortrengt synet de siste dagene og hpet at det skulle ordne seg selv. Vi har tross alt en av verdens minste ytterganger, som skal ha plass til uteklr, sko og div vi sikkert ikke trenger!)


(Resultatet etter at ungene!!? ryddet yttergangen! Og selv om jeg ikke er helt fan av sko midt foran drpningen klager jeg ikke, for de har virkelig gjort en god jobb!)

Og selv etter alt dette var det et smil om munnen. Ungene ble stelt, lagt og lest til og s sa det BAAANG. Den perfekte moren ramlet sammen p sofaen og flte seg skutt, s jeg er mer en sikker p at det ikke var zyrtec jeg fikk i meg fr jeg gikk ut dren i dag! Resten av kvelden skal tilbringes p sofaen, etter at jeg har pakket sekkene til i morgen, hengt opp klr, betalt regninger og delt opp en hel melon til morgendagen!

(Om jeg ikke sovner fr den tid!)

"Brunt vann i doen!"

Enkelte ting er det sikkert noen som helst ser at jeg ikke skriver, men for deres del advarer jeg fr dere leser. Dette innlegget vil innholde bsj! Og siden jeg tross alt er mamma og skriver mye om mine tanker rundt dette, mtte det jo komme en dag for det ogs.

Det siste du vil hre nr du str velger plegg p en rimelig stor butikk er dette:

bsja p skolen i dag! det liksom eksploderte ut av rumpa mi, tissa bsj! Det er helt sant, s at det va bare brunt vann i doen! Bare noen f klumpa! Det var vist litt snn gumbamage!

Spesielt nr du str p en helt annen kant en der ungen og stefaren er med handlevognen, faktisk nesten p andre siden av butikken. Til en forandring snakket han veldig hyt og veldig detaljert, og det p eget iniativ! (Ikke noe husker ikke denne dagen nei!)

Jeg kunne ikke annet en le hyt, og mye. Og jeg ler enda nr jeg tenker p den veldig alvorlige gutten som fant ut at han skulle informere om hvordan dagen hadde vrt p skolen, i den minste detalj. Og som unger flest i 7rsalderen er det jo veldig fasinerende alt som kommer ut av kroppen, s det er jo en selvflge at det m snakkes om nr noe avviker fra normalen.

Den litt eldre damen som sto i nrheten av meg flirte ogs, s det var tydelig at hun hadde opplevd barn fr. Men det var vrre med den litt yngre mannen som sto valgte ut kjttkaker, han brstoppet, s p maten og la den fra seg. Jeg vil tro at om han en dag fr barn, vil han f seg flere litt ubehaglige overaskelser...



Etter at jeg var ferdig og le ble jeg litt smflau, det var tross alt ganske mange mennesker i samme omrde som oss. (Men heldigvis sto jeg p en annen kant av butikken, s ingen kunne se at jeg var moren. Jeg ser jo tross alt ut som en 15ring, og ikke en dag eldre!)

Jeg brukte lang tid p velge ut hvordan plegg vi skulle ha resten av uken, s lang tid at de fleste hadde kommet seg langt forbi oss og helt til kassen. S fortsatte jeg handleturen som om ingen ting hadde hendt.

Tenk hvor kjedelig livet mitt hadde vrt uten alle disse morsome og smpinlige yeblikkene!

hjelpe meg, er det mulig?

Hvordan kan det ha seg at sanden som brukes i barnehagen er tusen ganger mer innpsliten en den vanlige vi har i sandkassen? Den klistrer seg fast over alt, og er s og si umulig vaske bort.

Nr minstemann skal hentes i barnehagen hender det at jeg har litt vanskeligheter se han i mylderet av sm barn. Alle ser nemlig ut som sm sandlopper, og det er kun bevegelsene og noen glimt av fargerike klr som skimtes igjennom et fint lag med sand, og som gjr at jeg kan se at det er noen barn der. For si det slik, jeg beundrer virkelig de ansatte i barnehagen som har supersyn og klarer holde oversikten over smtassene. For de virvler rundt i en rasende fart.

Heldigvis bruker ungene bli veldig glade nr de ser foreldrene, og dette er grunen til at vi finner dem s fort. De roper gjerne mamma og kommer springende og kaster seg opp i armene vre. (Noe som ogs frer til at vi blir fulle av pittesm sandkorn, s om du ser meg skitten nr jeg handler en ettermiddag er det fordi jeg har vrt hentet minstemann i barnehagen!)

Sanden er nesten umulig og vaske bort, og uansett hvor mye spe og vann som skal til ser det t som den har trukket inn i huden. Det kan vre en mulighet for at hendene er blitt solbrune, men er ikke helt sikker siden sanden er brun. Nr det kommer til klr ser det ikke ut som at vaskemaskin gjr en god jobb, for uansett hvor mange ganger jeg vasker er det forsatt samlet sand i klrne. Til og med i undertyet, som har vrt godt beskyttet av uteklr.

Pusse brillene til guttungen er en risikosport, og jeg er veldig redd for at glassene etter hvert vil vre like effektive som se gjennom en brusflaske. Papir+sand=sandpapir...Flaks at han trenger noen nye ganske snart, for neste gang de kastet ned en trapp eller hoppes p vil de pensjonere seg. (Og at vi har reservebriller i mellomtiden, vi har til og med to par solbriller!)

Men hvordan kan det ha seg at sanden i barnehagen er s umulig, de kan vel ikke bruke EU-godkjent sand som det var s mye snakk om p 90tallet? Da en eller annen skrue kom frem til at vanlig sand var skadelig og at alle lekeplasser skulle sikres med den nye sanden som oppfrer seg som sement nr det regner. (Noe det gjr store deler av ret!) Hvor mange millioner ble ikke brukt p bytte ut dette, istedenfor p noe som faktisk var viktig?

Sukk, jeg m vel bare g sette p neste maskin med klr, stvsuge, vaske den n brune badebaljen og hpe at jeg fr klrne ngenlunde rene. Slik at jeg ikke blir beskyldt for ikke vre s nye p det nr det gjelder hygiene p barna og meg.


(Heldigvis er sanden der vi egentlig skal ha en vakker sommerplen ganske s bra leke i, og den kan vaskes bort uten problem!)

Noen flere som sliter med mye sand i disse fine vrdagene? (Eller sommer for oss som holder til i nord i alle fall!)

Rre alt som ikke er lov perioden!

Det gikk plutselig opp for meg at vi er ferdig med rre alt som ikke er lov perioden. Og jeg kan ikke annet enn juble av glede, endelig! Tre r med null mulighet til synke ned i sofaen uten mtte sprette opp med det samme igjen. Jeg kan ha pynt p stuebordet uten vre redd for at det skal bli babymat, TVen fr st i fred og potteplantene til bestemor er trygge. (Det har de egentlig alltid vrt, for vi har passet p som hauker!)

Minstemann fant tidlig ut at det var gy trykke p alle knappene for f frem bilde p tven.

Om vi var s uheldig ha dren til oppvaskmaskin litt pen klarte han f den opp, muligens med magi. Og da gikk det ikke lang tid fr alle koppene var slengt utover gulvet. (Jeg hadde ikke oppvaskmaskin nr eldstemann kom til verden, s var ikke helt forberedt p dette.)

I en alder av seks mnd kunne han st, og like lite forberedt som jeg var med eldstemann hadde jeg ikke sikret noen av skapdrene. Det tok ca 3minutter og tmme hele skapet! Legg merke til den usannsynlig ryddige stuen, har litt vanskelig for tro at dette er hjemme hos oss! (Men s hadde jeg ryddet bort alt som sm fingre ikke fikk lov rre!)

Av erfaring hadde jeg byttet ut alle ting som kunne knuses i guttenes hyde nr de var sm, desverre knakk de koden for klatre veldig fort. Men for all del, jeg er veldig glad for at de faktisk kan bevege seg rundt. For det er ingen selvflge, men det m uansett vre litt lov klage, for nr du har hoppet opp av sofaen minst 20ganger de siste fem minuttene er du litt smfrustrert, og vurderer muligheten for at de faktisk skal f lov knuse noe.

Fant ut ganske fort at brusflasker var mer morsomt en sppelskapet, s hadde alltid noen flasker litt gjemt rundt omkring i kjkkenkroken. Kom meg aldri s langt at jeg skrudde opp skapls, men regner med at den ikke hadde fungert mer en noen dager uansett. OG nr jeg tenker meg om er det ekstremt irriterende med drer som ikke gr opp nr jeg skal bruke dem...

Men n er alts denne tiden over, nesten litt vedmodig. Det var jo tross alt svrt god trening nr vi mtte hoppe opp hele tiden!

Men skal ikke lyve, jeg synes det er fantastisk godt kunne sitte i ro i sofaen mer en 2minutter av gangen, og jeg blir stadig like begeistret nr minstemann hrer etter nr jeg sier "Nei, den skal du ikke leke med!".

S om du enda er inne i dette, hold ut, det gr over om en stund :D

"Hei, jeg vil ha en friskmelding!"

Tenk, i dag kunne jeg ringe til legekontoret for be om bli friskmeldt, endelig skal jeg tilbake i arbeidslivet etter ha vrt hjemme siden fr jul. Og ikke snakk om at jeg vil vente helt til neste uke fr jeg starter, s da fr heller sykemeldingen endres. Jeg er s heldig og f komme tilbake til min gamle jobb, men bare for jobbe dagtid. Nyaktig det jeg trenger, for etter at minstemann kom til verden har det ikke vrt mulig jobbe turnus.

Det fles litt rart skulle bli kontordame og ikke jobbe aktivt i pleien. Men jeg liker ogs denne typen arbeid, s vil tro at det gr helt fint. Vil savne jobbe tett p barna, men i det minste vil jeg vre tilstede i boligen.

Etter s lenge borte er det mye sette seg inn i, masse informasjon som skal p plass. For ikke snakke om at rutinene hjemme skal endres, det siste halvret har vi kunne ta det litt med ro om morgenen, men n m vi avgrde mye tidligere. Og for minstemann er det ikke s lett stresse nr han er sliten etter en lang natt, men jeg vil tro at det gr bra etter hvert! Storegullet var veldig fornyd med at han kunne vre p sfo om morgenen, og jeg hper at han fortsetter med de tankene en stund til. Det blir ogs litt sjonglering for f alle lege/behandling/div timer til g opp, men vi skal prve samle flere ting p en dag nr det er noe.

Det er rett og slett helt fantastisk godt kunne fle seg frisk igjen, for selv om jeg virkelig hadde behov for sykemeldingen min er det vanskelig ikke kunne g p jobb. For hvem vil vel ikke fle seg nyttig? Og selv om jeg enda har noen sm plager, er de ikke s store at jeg m sitte hjemme hele dagen.

Og det beste av alt er alle de gode menneskene jeg har jobbet sammen med, som nsker meg velkommen tilbake og er glad for at jeg er der! Det fles virkelig godt, og jeg m si at jeg har savnet dem alle den tiden jeg har vrt borte.

(Bilde fant jeg p facebook og synes teksten er genial! Helt klart et motto jeg lever etter!)

Den skladte trassalderen.

Wrl en illsint liten tass kaster seg ned p gulvet, rasende og overhode ikke motakelig for tilsnakk eller kontakt i det hele tatt.

Han er fornrmet, og han vil ha viljen sin, og det bryr han ikke at det er masse fremmede folk rundt nr vi str i kassen for og betale en ukes forsyninger. Du prver fortvilet f han opp, og hper at ingen beskylder deg for barnemishandling nr du prver vre konsekvent fordi han ikke kan f alle de bladene han nsker. Og ikke kan du g rett ut heller, for mat M dere ha.

S slr tanken meg, det heter seg jo at barn skal gjenspeile foreldrenes oppfrsel, og jeg blir alvorlig bekymret for at jeg har store hukommelsestap. For kan det ha seg slik at jeg gjr det samme nr jeg ikke fr lov kjpe den dyre buksen jeg nsker meg eller alle de fem par skoene jeg ville ha! At jeg ligger der midt p gulvet og hyler for f viljen min?Kan det vre slik at om noen sier et feilt ord til meg s hyler jeg det lille jeg klarer og kaller alle rundt meg dum? For ikke snakke om presser ut en hel rekke krokkodilletrer, som kan f hvem som helst som ikke kjenner meg smelte og gi meg hele verden.

Jeg fr trste meg med at dette hender ikke s alt for ofte, men s har jeg jo alerede konstantert hukomelsestap, s da gr det sikkert fint uansett.

(Dette m jo vre grunnen til at barna oppfrer seg litt merkelig i den skaldte trassalderen, det er egentlig vi voksene som kommer i den! )



S om du er blitt utsatt for min drlige oppfrsel vil jeg bare unnskylde!

Det du br tenke over nr barn skal rydde!

be barna om rydde er like effektivt som sprre kleshaugen som samler seg ilpet av dagen vaske seg selv!



Det frste du fr hre er at de skal bare, s skal de bare litt til og enda litt mer.

(Alts ungene, ikke klrne.)

Nr du etter hvert blir smlei og truer med fjerne leker og det som alvorligere er, hender det at de tar i et tak, men du kan selvflgelig ikke forvente at de rydder slik du tenker.

For barn rydder ikke slik vi gjr det, de er laget for rydde p sin egen mte. Noe som ofte kan vre til stor frustasjon for smfrustrerte foreldre som sliter seg i hret og skulle nske at jul og bursdag var uten gaver. For ikke snakke om besteforeldre som ofte fr lyst kjpe bare liten ting, eller du selv som lider av drlig samviktighet nr du er p en etterlengtet handletur, og har overgitt ansvaret for dine ste sm rotekopper til din bedre halvdel. (Eller til en annen frivillig som gjerne passer smrampen en liten stund og sikkert skjemmer dem bort etter noter!)



Nr barn rydder leker de, de flytter bare p tingene og det er derfor de aldri ender opp der de skal vre. Skal boken i hyllen kan du vre sikker p at underveis er den et romskip som skal til mars eller en flte nedover en elv i en jungel, som strander p en de y. Og det er derfor boken havner i sengen og ikke i hyllen. Og med seg p veien har som regel boken selskap av en hel rekke andre leker som var folk p flten.



Ber du dem legge de nyvaskede klrne i skapet ser de en mulighet til bruke traktor og henger, og de springer rundt og roter ut enda mer mens de leter. S blir klrne lastet opp og alt annet som er i nrhet, og underveis glemmer de at skapet er mlet.



Nr du sier at smbilene skal legges i kassen sin, m du nesten bare regne med at de m kjre dit. p veien kan du vre sikker p at det blir en ulykke og de m tilkalle forsterkninger i form av ambulanse og brannbil. S m alle sykehusremedier finnes frem, for bilen m garantert opereres, og sykehuset er ikke i lekekassen, det er under stuebordet.




Nr dukken skal legges bort ser de bare rart p deg, for i deres verden er den levende og du ville da aldri legge dem i en skuff uten bleiebytte/mat og stell. Og hvem kan vel stelle en dukke uten ekstra klr, bleier og en kopp med vann som de listig har smuglet inn i sofaen, som fungerer som stellebord. Og s blir dukken lei seg og vil ikke sove, og de m bare trste den for det gjr jo alltid du nr de grter.

Men det er en ting du kan gjre som fr dem til rydde som deg, bestikkelser.

(Men for all del, hold deg unna mer leker!)

S de magiske ordene er Om dere rydder opp alle lekene slik mamma vil, s skal dere f en hel rute med sjokolade etterp! Og om barnet er i rett alder kan du ogs friste med penger, og jeg kan garantere at rote blir borte mye fortere en du hadde klart!

Men dette forutsetter at du nsker gjre deg selv en bjrnetjeneste som kan straffe seg i lengden, hvis ikke m du desverre g den vanskelige veien med lre dem rydde med delta selv!

Den uendelige ventetiden.

Skal du vre syk eller ha ansvar for noen andre som er det m du utvikle en enorm tlmodighet. Du m lre deg at venting er like vanlig som puste.

Skal du til legen m du vente p time, vente p prver, vente p henvisning, vente p nye timer og nye prver. Gang p gang m du gjre dette, og ventetiden er lang.

Skal du ske om noen form for sttte, m du vente. Du m vente p attester, papirer og behandlingstid.

P mange mter stopper livet opp. Du str p vent og vet ikke helt hvor veien gr videre. Alt plages utifra ventingen, nr det skal komme svar og nr det skal gjres nye underskelser.

For vr del venter vi p svar og kunnskap, p en grunn til plagene til minstemann. Og vi vet at det ikke er sikkert at vi noen gang fr svar, men vi velger hpe. For selv om vi ikke fr en grunn vil vi kanskje f en beskjed om at det ikke finnes noen, og kan da forholde oss etter det. N str stille og drmmer om at vi skal komme oss videre. Og vi nsker at prvene vi fr svarp om 2-3mnd vil gi oss en rettning g, for det er vondt hele tiden g rundt uten vite, med tusen sprsml. For uvissheten er like vanskelig som ventingen.

Vi venter p NAV, p et svar om vi fr konomisk sttte for dekke de utgiftene vi har ekstra og vi venter p dommen om hva de synes er en krevende hverdag. Jeg hper jeg har formulert meg riktig og at de ser hvor vanskelig vi har det. Hvor mye vi gjr ekstra i forhold til det andre vanlige familier gjr, og jeg nsker at grunn og hjelpestnaden skal bedmmes ut fa de opplysningene jeg fikk nr jeg skte. Men jeg vet ikke hva utfallet blir og jeg vet ikke hvem som skal behandle sknaden, om dette er et menneske som er der for gjre en god jobb eller om det er et som bare vil f unna papirere. Og hele tiden venter jeg, og prver ha s lite forhpninger som mulig. For vi har ikke skt om dette fordi vi nsker og synes det er gy, vi har gjort det fordi vi trenger sttten og fordi det kan hjelpe oss komme gjennom hverdagen p en litt bedre mte.

Vi forbereder oss p at resten av livet ogs vil best av venting, uansett utfall og vei det tar. Vi venter p komme til verden, venter p leve, venter p f egen familie og vi venter til slutt p at vi skal g bort.

Og for klare alt dette m jeg bare nske at tlmodigheten skal bli strre en ventingen, og at det blir like normalt som puste.




Leker i kjleskapet, helt normalt!

Som smbarnsmamma er jeg blitt vant med at ting ikke ligge p de plassene de vanligvis skal ligge, og jeg har etter hvert mtte innse et lego og smstein er like vanlig i sengen som pute, teppen, 20-30bamser, lekebiler, traktor, et ganske stort antall bker, to unger og en mann. Jeg undrer meg ofte over hvordan jeg hadde det fr guttene kom til verden, og har kommet frem til at det m ha vrt litt kjedelig og ensomt. 

 

I gr nr middagen skulle lages fant jeg en sokk og en trepinne p steikovnen, og jeg holdt p kaste sokken inn i stuen. (Ut av syn, ut av sinn!) Men den var full av stein!?? Og da snakker jeg ikke om smgrus, men store grsteiner som tydeligvis var plukket ut nye p skoleveien hjem, med en pinne i den andre hnden. (Og skoene og den andre sokken i sekken, noe som faktisk gjorde meg veldig stolt. For jeg har etter hvert blitt ganske vant til at det mangler en av alle tingene som kommer i par!) Og av erfaring valgte jeg ikke komme med noe sprsml om hvorfor. 

 

(Orket ikke vaske steikovn fr bilde ble tatt, og innrmmer at noen ganger s glemmer vi det etter matlagingen. Sorry, men det er HELT normalt hos de fleste!) 

 

 

 

Jeg blir heller ikke forundret nr jeg finner blyantstreker p doringen, bordet eller veggen og jeg er veldig vant til finne leker i kjleskapet. Og jeg har mer en en gang opplevd at gardinene er brukt som snrrpapir, for ungene har selektiv hukommelse og glemmer gjerne at dette ikke er lov. 

 

 

(Det hender at ogs vrt kjleskap er overfylt med mat. Og for meg som mammablogger legge ut bilde av kjleskapet, blir nesten det samme som en moteblogger legge ut bilder av seg selv i bikini. Ganske avslrende med andre ord. ) 

 

 

 

S jeg har kommet frem til at jeg egentlig hadde feil forestilling av hva som var normalt fr jeg fikk barn. For etter min erfaring er det disse tingene som er normale. Og det unormale er nr du har et ryddig hjem der alt ligger p rett plass, der du er ensom i sengen og der du ikke finner kunst overalt. 

 

 

 

(En liten svale tegnet med tusj p kjkkenbordet, vakker kunst som skal f vre der en stund. Fr jeg prver finne ut en mulig lsning for ta det bort uten skade bordet!) 

 

 

Jeg er kjempestolt over vre gjesteblogger p babyverden.no!

Dette er et aldri s lite skryteinnlegg, s om du ikke liker lese om andre som er fornyd med seg selv kan du bare g videre.

For en uke siden fikk jeg tilbud om gjesteblogge p babyverden.no med innlegget kjennetegn p en uflidd mamma. Noe jeg ogs gjorde, og i dag fikk jeg sprsml om den finske sstersiden til babyverden kunne oversette dette og bruke hos dem. Synes det er utrolig morsomt at den ble s godt motatt, s sa selvflgelig ja :)Veldig godt se at det jeg skriver faller i smak, kjenner det er godt for selvbilde mitt f slike tilbakemeldinger. S kommer helt klart til forsette med bloggingen :)

Jeg har ogs ftt hjelp til endre bloggen min avmarenbj.blogg.noog hper dere liker den :) Synes den ble bedre i alle fall, og er superglad for at noen hjelpet meg, jeg er rett og slett hpls p slike ting!

I morgen trekker jeg 2 vinnere av konkurransen som du finner her, s dette blir siste sjangse til melde seg p :)

Hper alle har en veldig fin kveld.

Nr barnet ditt ikke sover, og ingen ting hjelper.

Hvor ofte har vi ikke hrt at vi m endre vre vaner rundt svn til minstemann, at vi skjemmer han bort og gjr oss en bjrnetjeneste nr vi lar han f sove i vr seng. At det sikkert ikke er ubehag som holde han vken med drlige rutiner.

Vi har ftt rd om la han grte, rd om legge han tidliger/seinere, rd om bytte rom, rd om ha det varmt/kald, rd om det ene og det andre. Men hvordan skal alt dette kunne hjelpe nr gutten ikke sover fordi han har smerter?

Nr jeg sker p svnproblemer p nett finner jeg bare ting som omhandler rutiner/uvaner, aldri noe om medisinske rsaker til at barn ikke sover. Og jeg blir frustrert, for det m da vre andre som har det som oss der ute. Jeg skulle s gjetne nske at jeg kunne lese noe om hva det vil si leve med barn som har svnproblemer av medisinske grunner, og hva vi kan gjre for f en lettere hverdag. For n m vi g veien helt alene, vi m finne retningen selv.

Guttungen er en liten tass som nsker sove, som blir glad nr det er leggetid og han fr muligheten til legge seg. Han legger seg alltid i sin egen seng, og om han hadde hatt muligheten ville han vrt en unge som sov lenge om morgenen. Nr han vker om natten prver han alltid sove mer, men det sier seg selv at nr den lille kroppen ikke finner roen gr det ikke. Selv nr han sover ligger han vrir den lille kroppen, kaster seg rundt og er urolig. Ofte grter han i svne, og det skjrer i hjerte hre den trsteslse grten. Jeg fr s vondt av han, jeg skulle s gjerne nske jeg kunne ta bort smertene.

For overleve lar vi han sove sammen med oss, vi lar han komme inn til vr seng og legge seg der nr han nsker. For jeg tror at omsorgen og nrheten har fr gir han mer en om han skulle ligge ensom og alene i sengen sin med smertene. Han trenger ha en trygg voksen sammen med seg, som kan holde rundt han og trste. Om vi ikke skulle ha han sammen med oss mtte den ene av oss vre vken hele natten, vi ville aldri f muligheten til sove. I det vrste periodene sover den ene av oss p sofaen, som regel pappaen. S str han opp med guttene og jeg fr noen srt trengte timer svn p morgenen. Vi vet aldri nr han vkner, hvor mange timer svn han fr lov ha i lpet av en natt, og de f gangene han sover mye blir vi bekymret og vkner. For da gr tankene automatisk p om noe er galt, og vi m opp sjekke at han har det bra. Det er ikke lett leve med et barn som ikke har det bra, og vi hper og tror at det vi gjr er til det beste for han. Om han trenger nrhet skal han f det, om han trenger en vken mamma skal han f det og jeg vil aldri frata han tryggheten uansett hvor mange anbefalinger og meninger andre mtte ha. Alle barn har behov for omsorg, og noen trenger mer en andre.

S om du noen ganger kommer forteller meg at det jeg gjr er galt, nsker jeg at du skal prve g i vre sko noen uker. F kjenne p kroppen hva det vil si leve uten svn, leve med bekymringene og se hvor vanskelig det er ha et lite barn som ikke har det greit.

Hverdagen vr handler om overleve, om dekke de primre behovene vi har og gi barna vre en oppvekst de fortjenere. Vi har gitt avkall p vre egene nsker og tanker, og er p ingen mte bitter for dette. Men jeg skulle nske at andre kunne ha litt mer forstelse for hvorfor vi ikke deltar s mye som vi gjorde fr, hvorfor vi ikke er de beste vennnen og hvorfor vi er slitene. Jeg er glad for alle som nsker og gi oss tips og rd, men det er lov bruke hode og se hvorfor situasjon er som den er.


Tusen takk til alle dere fantastiske mennesker vi har rundt oss, som tar vare p oss og ser oss for de vi er, som ikke blir sinte nr vi avlyser avtaler og som har forstelse for at vi aldri legger planer langt frem i tid. Vi ser dere og er evig takknemelig for dette.

hjelpe meg, jeg er dden nr minst!

Ligger nede for telling, ikke helt slik jeg skulle bruke denne uken s er en smule bitter og vanskelig ha med gjre. Kan ha noe med at hver gang jeg sovnet i natt mtte jeg lpe inn p do, skal spare dere for detaljene. Men til slutt tippet jeg bare over p gulvet ble liggende, orket ikke de tre meterne til sengen.

Det hele startet selvflgelig nr vi enda var i campingvognen, og jeg kan love deg at det ikke er plassen vre nr man er syk. Heldigvis var mamma og pappa p hytta, for bde jeg og mannen ble like drlig. S etter litt om og menn og litt for mye styr fikk jeg pakket alt i bilen. Mamma kjrte deres bli med meg og minstemann og pappa kjrte vres bli med mannen. Det ble noen stopp p turen hjem, og jeg kan love deg at jeg nesten grt av lykke nr jeg endelig kom inn dren hjemme.

Ligger med tidenes omgangssyka, og kan ikke huske vrt s drlig siden jeg en gang for lenge siden fikk noro-viruset. (Alle som jobber i helsesektoren vil jeg tro vet hva dette er, og hvor jvlig og smittsomt det er! )

Jeg kan ikke trste meg med at dette fungerer som en svrt effektiv slankekur, for jeg griner over alle gram som flyter av kroppen min, for det er nesten umulig f dem p plass igjen.

Minstemann er hos mamma til vi blir i stand til vre mennekser igjen, og eldsteskatten fr vre noen ekstra dager hos pappaen sin. Takk og pris for at vi sammarbeider godt og at ingen av oss er av den vansklige typen nr det gjelder fordeling av samvr. Jeg hper bare at han ikke blir syk, det holder at vi og minstemann har vrt gjennom noen ekstremt tffe dager. Og jeg er ogs evig takknemlig for at mamma og pappa kan passe lilleskatten, vet ikke hvordan vi skulle klart det uten dem.

Det vrste som kan hende er at begge foreldrene i en familie blir syk p samme tid, det passer svrt drlig bestandig.

I dag har jeg ftt i meg cola, og jeg krysser fingrene for at formen er stigende.

S om dere ikke fr noen kontakt med meg p noen dager vet dere hvorfor, jeg er rett og slett halvdd og ligger og synes synd p meg selv!

Om du ser bortifra at jeg ikke fungerer som mamma er jeg ogs bitter over at dette skulle vre frste dag p jobb siden jul, og en dag jeg har gledet meg til lenge. Skal si det var flaut ringe og si at jeg ble borte enda noen dager, siden jeg faktisk har vrt sykemeldt lenge. Men jeg kommer sterkere tilbake og ser virkelig frem til f jobbe bare p dagtid. Det var virkelig godt f beskjed og muligheten til fortsette p min gamle jobb, selv om det forelpig bare er frem til jul. Men jeg kan jo bare hpe at det fungerer og at det etter hvert kan bli en permanent lsning. For nr du finner en arbeidsplass der du trives og har fantastiske folk du jobber sammen med er det trist mtte bytte!

Over og ut!

Hvorfor en mamma trenger en husmorferie.

Den som sier at ferie er null stress, avslapping og late dager har enten ikke barn selv, eller har aldri vrt p ferie. For ferie er langt fra s idylisk som du kanskje tror, det betyr nemlig dobbel arbeidsmengde for mammaen i familien.

Hvem er det som planlegger turen i detalj, vurdere hvor mye som m pakkes, tenker over alle mulige situsjoner som kan medfrer behov for plaster, rensevann og legebesk, samler samme dokumenter som m vre med og klargjr alt. Hvem vasker opp klr, pakker og pakker enda mer?

Alt dette gjr mammaen, lenge fr de skal dra. Og samtidig m hun utfre alle de andre oppgavene som hun har gjennom en dag, hun er hushjelp, vaskehjelp, kokk, lege, vaktmester og ikke minst en mamma.

Nr de kommer frem skal alt pakkes ut, unger skal ha oppmerksomhet og morsome aktiviteter skal utfres. Nr ungene etter hvert sovner, fortsetter hun med de daglige oppgavene. Og til slutt fr hun mulighet til sove noen timer, fr hun str opp fortsetter p alle sine plikter hun gjr med glede og kjrlighet til sin familie.

Vel hjemme skal det pakkes ut, klr skal vaskes og minner skal taes vare p. Barna skal forsatt ha sitt, og det forventes ogs at hun skal vre uthvilt og smilende. Ha ekstra krefter til parforholdet og bare gode minner bra denne fantastiske turen.

S en mamma trenger en husmorfeire for koble ut, for faktisk kunne hvile seg noen f dager uten bli stemplet som lat og egoistisk. For det er alle tjent at en mor ogs fr vre en kvinne, slik at hun klarer st i en hverdag der hun alltid setter barna foran seg selv. For selv om hun har vrt p familieferie betyr ikke dette at hun har ftt ro og avslapping.

S til alle dem som sier at det er egoistisk at mdre drar p tur alene, prv heller tenk over hva de faktisk gjr til vanlig og la disse mammaene f noen dager for seg selv. De elsker barna og familien sin like hyt som alle andre, og er ikke p noen mte egoistisk. Og jeg kan garantere deg at hele tiden de er borte gr uansett tankene til familien, og fr hun drar vil hun garantert ha gjort alt klart slik at de skal f noen like fine dager.

Jeg hper at vi en dag skal kunne vre litt borte fra hverdagen uten ha en evig drlig samviktighet for at vi ikke er tilstede og for at andre kritiserer oss.

Neste gang jeg skal p husmorferie skal jeg dra en plass det er spa og veldig gode senger. Drmmer om sol, varme, spa og svn.




Bilder av de siste dagene.

17mai og helgen ble i helt som jeg hadde tenkt, alt er med andre ord normalt. Men noen bilder har jeg tatt, og jeg tenkte jeg skulle dele dem med dere. M desverre bruke mobilen, og alle skrivefeil skyldes ikke slurv men ordboken som ikke vil skrive det samme som meg. Skal aldri mer klage over den slitene gamle macen min...

Vi startet med 17mai. Det var strlende sol og veldig mange varmegrader, og vi var inne. Hurra for spysjuka...

Slik ser en ekte middag ut. (Husket ikke ta bilde fr jeg spiste, s maten er desverre halvspist! Men det var nydelig og jeg kunne ikke vente med spise.) Reinettellerannet grnnsaker.

Fikk kjresten p kroken, igjen. Eller du kan si at jeg fikk "klypa" i han.

Det ble en tur p bakeri, og sannelig ble det en kake med hjem. (Perfekt til kveldsmat og frokost!)

Er ikke optimist nr det gjelder sommer og nordnorge...S for vre p den sikre siden er det like greit strikke noen ekstra votter.

En sykebil, heldigvis i lekeformat. Ellers ville det vre svrt ubehagelig nr jeg ble pkjrt, men desverre var sirenen like hy. Og gikk fra minstemanb sto opp til han la seg igjen. (Og siden han ikke liner hye lyder holdt han seg for rene store deler av dagen, noe jeg ogs skal vurdere neste gang han er ambulansesjfr!)

Det var sol, s kom skyene og etter hvert litt sol igjen. Og alt p samme dag...

Fine blomsten jeg fikk hos mamma. ( Kan ha noe med at jeg ikke hadde penger p meg og at jeg lovet betale tilbake. ) Snille mammaen min <3

Enda mer mat, men denne gangen nydelig grillmat og salat. Legg merke til det rstilige fatet, i ekte papp. Gleder meg alerede til neste gang.

En sliten liten gutt som tar en pause foran tven. Ikke like lett vre liten og i drlig form. Men han kunne fortelle at det var viktig og roe ned og slappe av. Skal helt klart flge dette rdet fremover.

Enda mer strikking, denne gangen en genser. Ser for meg at det blir en kald sommer, og ungene skal slippe fryse i alle fall.

Fikk til og med tid til litt film. Tenkte at dr. house var p sin plass, til tross for litt mye sykdom i de siste rene. (Litt er vel kanskje en underdrivelse, men pyttsan. Det er god underholdning.)

Sist men ikke minst, favoritten i helgene. Massr hrlig smgodt som gir meg hr p tennene og en litt smkvalm flelse etter litt for store inntak.

S alt i alt har det vrt noen fine dager med mat og rimelig greit med svn og underholdning.

Jeg er verdens fineste!

Det er ikke hver dag jeg fr hre jeg er den fineste. (Om du ser bortifra min bedre veldig romantiske halvdel!) Tenk at colaflasken ogs forteller det til meg, ikke snakk om at jeg n kan slutte med den irriterende uvanen drikke alt for mye brus. S min plan om trappe ned fra mandag m forskyves noen uker.

Jeg skjnner veldig godt hvorfor coca cola gjr dette reklame trikset, men velger se bort fra faktumet at de vil selge mer. Jeg skal rett og slett tro at de gjr dette for styrke mitt litt smslitene selvbilde. S vresegod cola, fortell meg gjerne at jeg er den fineste! Jeg lover tro p dere, og skal helt klart nyte brusen med verdens beste samviktighet, helt til neste tannlegetime..

Campingvogndo!

Jeg er av typen som liker campinglivet, men det er en ting som trekker ned gleden over vre stolt eier av ei vogn. Det er campingdoen, som er s liten at selv barna sliter med f plass. Inne p et rom som er mindre en klesskapet hjemme skal det stappes inn et do, vask, skap og varmtvannsberder. For ikke snakke om en dusj.

Det kan vre svrt utfordende rengjre der inne, og desverre m dotanken tmmes. Det er bokstavelig talt et dritarbeid uten sidestykke, som jeg heldigvis har deligert videre til min bedre halvdel. Sa at jeg var s svak, siden han var s supersterk mtte han gjre det.

Doen er ekstremt liten, og selv ungene har drlig plass nr den skal brukes. Det er nesten umulig sette seg ned og om du fr til plasere beina er du heldig! Aromaen som treffer deg nr du pner luken er ubeskrivelig, det beste er vre tett i nesen...Doen er ogs laget for at det skal gjre vondt sitte der, s ingen m vente p tur. Det heter seg at du kan skylle etterp, men jeg vil ikke pst at tre vanndrper er spyle. OBS! Unng for all del bremsespor...de blir ikke borte av seg selv!

Nr du vasker fingrene m du gjre det i tidenes drligste trykk, og du m huske vre snar s ikke vanntanken tmmes. Ikke s lett nr du prver skylle bort spe.

Det er dr inn til doen, men den kunne like greit vrt fjernet. Du kan glemme all form for privatliv, for alle hrer din minste lyd p yttersiden, og om du skulle vre s uheldig lage lukt siver den ogs ut. Ikke er det spesielt gy hre andre der inne heller!

Det skal iflege produsenten vre mulig dusje inne p doen, med jeg kan ikke klare f det til fungere i praksis. Ikke her du plass lfte armene og du m beregne dusje i kaldtvann. For deb pittelille varmtvannstanken holder bare til en fot. S personlig hygiene m pleies andre plasser.

En god natt med svn.

Nr du vkner av fuglekvitter nsker du gjerne at det faktisk skal vre ekte smfugler som lager lyden, og ikke noen falske som svirrer rundt hode ditt.

Lillemann var litt dramatisk nr han skulle vekke meg, og fant ut at skalle litt var veldig effektivt. Men desverre gjorde det vondt, og jeg mtte trste lillerampen.

Nr jeg fikk bort dobbelsynet konstanterte jeg at klokken var 0730! Helt utrolig, kan ikke huske sist vi fikk sove s lenge. Natten har ogs vrt godt, og for frste gang denne vinteren har guttungen sovet 7timer i strekk. Det var varmt i gr og vi vet av erfaring at det blir en god natt da. Og jeg blir s glad nr jeg ser den fornyde lille gutten, og gleder meg til sommeren nr vi skal p ferie. Vi hper p mange varme dager slik at skatten vr skal f en liten pause fra smertene.

Jeg hper at dagen i dag skal bli like varm som i gr, s minstemann skal f enda en god dag. Det er s godt se at han har det bra, hre den hjertlige barnelatteren og se den ekte gleden over alle de sm tingene som hender i hverdagen.

For meg er lykke se guttene mine, de fantastiske barna jeg har vrt s heldig f. Og ingen sykdom kan endre p de faktum at barna mine er helt perfekte. Og selv om hverdagen vr er krevende vil jeg alltid vre like takknemlig for at jeg har guttene mine, for den sterkeste flelsen en mamma kan ha er kjrligheten til sine barn.

Siden jeg skriver s mye om ulike ting kunne det vre fint f noen hint om hva dere nsker lese. Vil dere at jeg skal skrive litt om hvordan dagene er til minstemann, bde p vondt og godt? Eller mer om hva vi gjr om dagene?

Hvordan f en velykket 17mai.

Hvordan f en velykket 17mai.

Vr strste frykt er at noe skal komme i veien for den fanastiske feiringen vi gjr hver 17mai. Dette er en stor dag for det norske folk, og vi ser jo helst at vi er klare og i form til delta! Men svrt mange blir rammet av sykdom, uvr og andre ubehageligheter. S fr neste rs feiring er det noen sm ting du kan gjre for at dagen skal bli perfekt.

Hvordan unng sykdom. To uker fr den store dagen skal du isolere deg inne, og all kontakt med andre m foreg over telefon eller nett. (Pass opp for datavirus, de kan ogs vre svrt ubehagelige!) Om du har barn m samme prosedyren flges med dem, og pass gjerne p at de er p hvert sitt rom, sn i tilfelle de allerede er smitte av noen lumske bakterier eller virus. (Husk handle inn forsyninger s dere ikke blir uten mat, det kan ogs fre til sykdom. ) Det er svrt viktig unng plasser som skole/barnehage og legekontor i disse periodene, der finner du mest smitte.

Flekker p penklrne. Det sier seg selv at det er lurt sjekke klrne fr de skal brukes, og lag deg gjerne en alarm som minner deg p at du skal gjre dette minst tre dager fr den store dagen. Da vil du ha tid til vaske/stryke eller kjpe nye. Eller s kan du jo ha flere alternativer som du henger opp inne i en lukket pose som er vanntett. (Men dette passer best for dem som har mye plass og mye penger. De fleste har vel bare rd til en bunad...)

Drlig hrdag. Denne kan virkelig gjre dagen sur, og mitt beste rd er enten klippe bort alt hret eller kjpe en lue som str i stil til penklrne. (Stor fordel for oss som bor i nord som ofte har det svrt kaldt, vi kan bruke lue uten at noen ser rart p oss.)

Mas fra oppspilte barn. Ta ut masse smpenger, disse gir du ut gjennom hele dagen slik at de aldri blir fri, s hver gang du ser at de er p tur mase stikker du til dem en 10kroning. (Desverre kan dette bli veldig dyrt, s alternativet er replugger til deg selv!Men det er litt upraktisk med tanke p at du ikke hrer andre heller.)

Vret. Det er fint lite vi kan gjre med vret, men det du kan gjre er kjpe inn solkrem, paraply, vinterkpe, stvler, vinterdress og en tynn sommerkjole. Da burde du vre forberedt p det meste! Om det er mye vind vil jeg anbefale bukse for alle som planlegger sommerkjoler...det ville vre usedvanlig flaut vise trusen til alle rundt deg, nr vinden tar ekstra tak for gjre dagen din drlig.

For alle oss som ikke liker styret og folkemengden og mest feirer for glede ungene. Ta ut 300kr til hver unge, og si at om dere kan dra bort denne dagen kan de f dette i betaling. (Dra gjerne ut av byen til en plass det er lite folk!) Jeg kan garantere at denne summen er svrt fristende og de at de fler at de gjr tidenes beste kupp. (Og det beste av alt, du tjener p det, for ilpet av en slik dag bruker du som regel mye mer p hver unge en det du bestikker dem med som en engangssum.)




S uansett hvordan du velger feire, kan dagen bli svrt god! Lykke til!

Hurra for 17mai.

Til lykke med dagen alle sammen!

Vi blir feire dagen inne foran tven med en liten syk gutt. Storebror er lamme pappaen sin gr i tog, og jeg gleder meg til se bilder av han senere. S krysser vi fingrene for at vi ogs kan vre med neste r!

Hper dere alle har en strlende dag:-)

Besk av Viral gastroenteritt.

Dette innlegget br ikke leses av folk som har fintflende mage og av folk som ikke har ftt barn enda, det kan desverre medfre at du ikke p noen omstendighet vil ha det, eller at du kaster opp!

I kveld fikk vi besk, av en serdeles ufin gjest. En gjest som heter Viral gastroenteritt men som har kallenavnet omgangssyken.

Den gr stille i dren, og du merker ikke fr den roper ut, her er jeg, se meg! (Og jeg mener bokstavelig talt roper ut, enten av den ene pningen eller den andre.) Og om den vil ha ekstra mye oppmerksomhet begge veier. Som du sikkert skjnner skriver jeg om spy og drit, og jeg hater begge deler. Ikke snakk om at alle mine r i helsevesnet eller som mamma har herdet meg. Jeg blir like uvel hver eneste gang kroppsproduktene inntar en tyntflytende form der du kan se hva minstemann spiste til frokost i detalj. (Tydeligvis druer og brd med store korn...)

Jeg er heller ikke helt fornyd med tidspunktet for besket, for selvflgelig er det meldt strlende sol og varmegrader hele helgen, med andre ord er rets tre sommerdager p vei, og for gjre det hele enda litt bedre er det 17mai i morgen, og egentlig avlastningsnatt.

Desverre var det minstemann som var den uheldige, og heldigvis var det hos bestemor og bestefar han tok knekken p gulvmatter, ullpledd og andre ting som var i nrheten. (Og litt heldigvis var jeg og pappaen p apoteket for hente medisin og innom butikken for skaffe forsyninger.) S jeg har bare hatt to runder med griseri, en vaskemaskin med klr, et barnerom ryddet for alt som ikke tler vann, en sofa dekket av tykke pledd som tler vann, og en liten gullskatt i armkroken resten av tiden.

S n er jeg sliten, lei og bekymret. Jeg vet at det blir enda minde svn en vanlig og jeg vet at det blir mer smerter for minstemann.

(Og om noen lurer p hvordan jeg har tid til blogge, s har gutten ogs en far. Og selv en mamma trenger sm pauser, det er dem som fr oss til streve videre! Men alle svar p mailer og kommentarer fr vente, det kommer nr vi fr hentet oss litt inn igjen.)




Kom ogs p til slutt at jeg skulle skryte litt av at jeg gjesteblogger p babyverden.no, skal huske juble mer over dette nr alle i huset er friske.

(Noe vi skal bli fort, jeg har funnet frem plasthansker, munnbind og stellefrakk, samt spe og desinfiserende vaskemidler!)


Bilde og media.

N bruker jeg ikke legge ut bilder du kan kjenne igjen guttene mine her p bloggen, men siden vi har vrt i media de i dag velger jeg legge ut link til disse sakene her. S kan de som nsker se dem.

Bilder som blir postet p nett vil for alltid vre der, s om noen flere ser dem fr det bare vre. Vi har tenkt lenge gjennom dette fr vi la ut noe personlig om oss selv, og jeg fler at alle dem som sttter oss skal f en mulighet se dem de snakker om :)

Intervju i Nettavisen

Saken i lokalavisen itroms

Saken i lokalavisen Nordlys

(Nordlys fikk ogs lov komme hjem til oss p besk og ta bilder.)


(Hper noen minner meg p sminke fr neste gang jeg skal klistres utover en forside p en avis...men dette er alts en veldig daglidags meg, min bedre halvdel og mine sm englebarn!)


Brilleslange!

Etter en lang dag er det ingen ting som er s godt som en godt og varm dusj i det litt slitene dusjkabinette vrt. Jeg kaster av meg klrne og forter meg inn under vannet. Og til min store irritasjon oppdager jeg at brillene fortsatt sitter fast p nesen min. At jeg aldri kan lre ta dem av, det sier seg selv at det er svrt upraktisk vaske hret og ansikte med dem p.

Til tross for svrt mange r som brilleslange har jeg enda ikke lrt meg hva det vil si bruke briller, og siden jeg ikke fungerer s bra uten dem skulle man tro at det mest naturlige i verden var huske at de var der.

Jeg bruker ogs glemme at jeg bruker dem nr jeg endelig skal f litt svn, og det er alltid like stor nedtur nr jeg vkner med noen briller klistret fast i hode mitt. For det fles nemlig som at de har smeltet fast i lpet av natten, og det er allt annet en behagelig. Det kan nesten sammenlignes med flelsene du fr av tr p en legokloss! Ofte kommer brillene litt ut av stilling, for jeg er ganske tykk i hode og som hos de fleste av oss veier det s mye at det lett kan bye noen briller ilpet av noen timer med feilbruk.

Og hvor mange ganger har jeg ikke opplevd at jeg har krsjet brillene i vindusruten nr jeg prvde snike p noen utenfor vinduet?! Au sier jeg bare, det gjr vondt! (Mulig det ogs er straffen for vre nysjerrigper, ikke vet jeg...)

De er ogs ganske dumme nr klr skal av og p, som regel gr det svrt fint ta p seg truse og bukse, sokker og bh, men nr det kommer til overkroppen blir utfordringen strre. S fort jeg m tr noe over hode for f det p meg, er brillene flagret langt bort. (Har vurdert bare bruke jakker, ettersom jeg tydeligvis er seinlrt p noen punkter. Men jeg liker ikke glidels og knapper som kan finne p g opp, og noe sier meg at brrels ikke er det smarteste heller...)

Til tross for dette har jeg bare ei fire stykk vanlige briller ilpet av mitt liv, noe som nesten er litt merkelig med tanke p hvor lenge synet mitt har krevd spesialbehandling. (Solbriller har jeg ikke tall p, s de velger jeg ikke snakke om. Ville ikke bli beskyldt for slse med penger og skade miljet med mitt overforbruk. Trster meg med at jeg bare har kjpt to nye de siste rene. )

Mitt frste par briller fikk jeg en gang p barneskolen, og jeg var ikke spesielt begeistret for dem. I dag synes jeg de er ganske ste, men husker med skrekk hvor forferdelig de var da jeg fikk dem.




Neste par valgte jeg helt selv, en eller annen gang etter barneskolen og de hadde jeg i veldig mange r. Ikke de styggeste brillene som fantes, men de var heller ikke spesielt pene. Men jeg likte dem og de var veldig robuste.




Neste par kjpte jeg for 4r siden ca, og det var de tffeste brillene som var p markede den gang.




Jeg mtte ogs innse at smaken min var ganske dyr, og at jeg var usedvanlig kresen nr det kom til hva jeg ville ha p nesen. Jeg digger fortsatt disse brillene og vurderer sette inn nye glass med rett styrke i dem.




Brillene jeg bruker i dag ble naturligvis lilla, jeg har hatt dilla p fargen i mange r og ble veldig begeistret nr jeg fant noen jeg var fornyd med. Men i det siste har jeg innsett at jeg faktisk kjenner trangen til noen nye igjen, men blir heldigvis stoppet p den konomiske siden. (Bl, jeg prver i det minste vre positiv!)




Hre du sammen med meg i kategorien brilleslange?

Alt er som vanlig, nesten i alle fall!

Selv om hverdagen har tatt en helt ny vei, s e vi fortsatt oss selv. Samme kaoset om morgenen og like mye resten av dagen. I dag har jeg prvd svare p kommentarer og mailer, snakket med div aviser og hatt noen av dem hjemme hos oss.

Jeg sitter igjen med en flelse som er litt uvirkelig, og er s rrt over all omtanken at jeg ikke har ord! Og siden jeg er p god vei bli paranoid av all omtalen skal jeg finne frem solbrillene og hatten til jeg skal utenfor husets fire vegger i morgen. Da skal begge lokalavisene ha en artikkel om oss! Skummelt, rett og slett.

Siden vi viste om intervjuet her hjemme i gr, panikkvasket jeg p alle synlige plasser, det er strengt tatt ikke s ofte vi slipper noen inn hos oss. (Av redsel for at hybelkaninene skal angripe dem!) Jeg fikk til og med ryddet i leiligheten som n ser ganske s bra ut, om du ser bort i fra alle lekene ungene klarte dra utover de fem minuttene jeg var p do i sted. (Brukte s lang tid siden jeg faktisk fikk sitte der i fred, men desverre var straffen at rotekoppene mine slo til.)

Nr guttene skulle stelles for kvelden oppdaget jeg til min store overaskelse at do-sete var blitt pyntet p, min eldste snn kunne fortelle at han hadde gjort lekser der inne...(OG dette mens han satt p do...jeg fikk ikke noe svar p hvordan det kunne ha seg at blyanten var brukt p doen, det husket han ikke. Nja, jeg fr gjre et forsk p vaske det bort.

Fikk ogs en veldig positiv telefon i dag, og ser frem til neste uke. Men det skriver jeg mer om dag! (Kan ikke avslre alt med en gang, det ville jo bare bli kjedelig!)

Resten av kvelden skal jeg bruke p litt mailskriving og en god bok, fr vi tar kveld og hper p en god natt svn.

Tusen, tusen takk alle sammen for omtanken. Minner om at bloggen kan flges p facebooksiden min for de som nsker flge oss videre!

https://www.facebook.com/steinihavet.blogg.no




Mine sm fantastiske gutter, som synes stuebordet er bedre en den veldig slitene sofaen vi eier :)

Svar p en del av sprsmlene vi fr!

Jeg sitter her med en klump i halsen, og tenker over hvor fantastisk mennesket kan vre. Tenk at s mange nsker hjelpe oss!

Jeg har ftt enormt mange hendvendelser, noen med sttte og andre med rd og tips som vi helt klart skal sjekke ut mer. Jeg vil ogs etter hvert svare p alle kommentarene jeg har ftt, men det tar tid. Siden mange sprsml kommer opp mange ganger skal jeg skrive litt om dem her, ogs legger jeg linken hit som svar :) Hper det gr bra, for har ikke s alt for mye tid til data i hverdagen, men nsker svare alle :)

Jeg ser at mange spr om autisme kan vre grunnen, og det er det ikke. Han passer ikke inn i dette og er en kroppsnr og tilstedevrende liten gutt. Han viser ogs alle normale flelser og passer ikke inn i beskrivelsen av sykdommen. Jeg vet at mye kan stemme med mange sykdommer, men denne er utelukket. (Har ogs mye kjentskap og kunnskap om autisme fra fr, s er veldig sikker p at det ikke er grunnen.) Smertene er ogs fysiske siden de kan lindres med smertestillende, og han er for liten til forst at en pille skal kunne ta bort smertene, og f en psykisk virking av disse.

Vi har ogs prvd alternativ medisin uten at det har hjulpet, og takker for alle som freslr dette. Vi vil prve det meste for at han skal f det bra, s lenge det ikke skader han eller gir han ekstra plager. Og det er helt klart mer mellom himmel og jord en det vi kan forklare.

Nr det gjelder kosthold er vi veldig bevist p hva han spiser, og er nye med lage det meste av maten fra grunnen av, selv om det krever mye fra oss som foreldre. Han er en gutt som spiser det meste og som ikke er kresen, s det er lett gi han et sunt og variert kosthold. Men i perioder klarer han ikke spise, og da fr han det han nsker. Han er ikke en gutt som spiser mye godteri, og ha fr svrt lite e-stoffer i seg.

Og forelpig nsker vi ikke gi ha andre tilskudd en tran, for vi dekker opp alle de nringsstoffene og mineralene han trenger gjennom det vi spiser til vanlig.

Han hadde KISS da han var liten, noe han fikk behandling for. Men det tok bare bort den vrste stivheten og magesmertene, s alt det andre kommer av noe annet. Vi var veldig fornyde med manuelterapauten som behandlet han er i Troms, og hun fortjener skryt for den enormt viktige jobben hun gjr. Vi har ogs vrt hos henne med eldstegutten vr, som ogs hadde slike plager. Men han fikk ikke behandling fr vi fikk minstemann, og etter det har han vrt helt fin.

Jeg har ogs god kjenskap til frambu og sse, og regner med at vi etter hvert blir henvist dit.

Jeg m ogs skryte av den innsatsen legene vre gjr, og jeg har stor forstelse at det ogs er vanskelig for dem finne ut av plagene til skatten vr. Til bynne med hadde vi ikke s god erfaring med UNN i troms, men nr vi fikk en fast lege p barneavdelingen ble vi endelig tatt p alvor og fulgt opp. Desverre sluttet hun for en tid tilbake, men vi fikk en annen svrt dyktig lege som skal flge oss opp. Ogs fastlegen vr er vi fornyd med, han er helt unik i jobben sin, og vi er svrt glade for at det er han vi gr til.

Ser at mange spr om borreliose, noe som er svrt usannsynlig siden han aldri har vrt i kontakt med fltt. Vi bor p en kant av landet som tilsier at det skal godt gjre bli bitt, og vi har ikke hatt muligheten til reise siden han kom til verden.

Og igjen vil jeg takke alle sammen, vi er utrolig takknemlig for all hjelpen og sttten vi fr, det er godt at andre ser oss i en vanskelig hverdag!




Tusen takk alle sammen!

Tusen tusen takk for alle rd, tips og sttten vi fr. Jeg hadde aldri trodd at s mange ville hjelpe nr jeg skrev innlegget om gutten vr, og er helt rrt nr jeg ser hvor mange som engasjerer seg for vr del. Jeg vil svare alle etter hvert, men det tar litt tid s jeg hper dere har forstelse for dette :) Og igjen, tusen takk alle sammen, det betyr enormt mye for oss!

Hva feiler snnen vr, kanskje du kan hjelpe oss?

Etter tre r med alt for lite svn er vi p jakt etter noen svar. Jeg skriver dette innlegget i hp om at noen andre der ut kan hjelpe oss p veien mot finne svar p hva som feiler gutten vr. Eller kanskje det er noen foreldre der ute som har det likt som oss og vil ha noen snakke med. Vi fler oss s veldig alene, og nsker ikke at noen andre skal ha det p samme mten. Derfor nsker jeg at alle som nsker vil dele dette innlegget, s kanskje den rette person etter hvert vil lese det.

For tre r siden fikk vi en perfekt liten snn, som ser tilsynelatende frisk ut. Men vi oppdaget tidlig at han sov svrt lite og at svn var veldig urolig. Han grt mye, og fikk ofte smerteanfall der vi ikke klarte roe han ned, og grten stakk oss i hjerte. Hva plaget den lille gutten vr.

Han klarte aldri amme, og vi opplevde at det var vanskelig for han drikke tynn drikke. Han brukte lang tid p lre seg spise mat med biter men n gr det helt fint. Han tlte heller ikke melk, og gikk tidlig over p et kostohold uten dette. Men i dag kan han f sm mengder uten at det plager han.

I lpet av de to frste rene fikk vi pvist astma, refluks og lyskebrokk. Men til tross for behandling sov han ikke bedre, og han kunne vkne 4-5ganger i timen hele dgnet, i perioder var han ogs vken et dgn i strekk og grt og grt. Han er mye syk, og alle virus og bakterier som banker p dren slipper han inn.

Vi har etter hvert funnet ut at smertene er i bena, og det er de som gjr at han ikke klarer sove. Og nr han sover ligger han hele tiden roterer og sparker rund seg. Det kan virke som at det blir litt bedre nr vi holder fttene og maserer dem, noe som gjr at det blir svrt lite svn p oss. Men den siste tiden har vi ogs opplevd at han har klaget p smerter i armene. Han vil naturligvis ikke g nr han har det vondt, og ser helst at vi kan bre han eller at han sitter p fanget. Vi vet at smertene blir vre om han fryser, s vi er nye med ha det varmt rundt han og at han bruker ull nr det er kaldt ute.

Han fr ogs noen anfall som kan ligne p epilepsi, uten at de kan pvise noe p eeg (Registrering av aktivitet i hjernen.) Da faller han bort en liten stund, og glemmer hva han gjorde fr han ble fjern. Det er ikke mulig for oss oppn kontakt med han nr dette pgr, og selv om vi tar i han er det ingen reaksjon.

Han har drlig syn og m bruke briller, og vi tror at han ser svrt drlig i mrke. Det er ogs vanskelig for han skille p kontraster, s nr han skal g i trapp/ujevnt tereng blir han usikker og faller mye. Noen ganger virker det som om synet kobler ut, og han kan se rett p en ting med forsatt lete etter denne. Det opplever vi spesielt nr han sover lite.

Han har ogs problemer med regulere tempraturen, og nr han fr feber blir den ofte veldig hy, eller veldig lav. Om vi ikke passer p nr han blir kald vil han f lav kroppstempratur, vi ser det spesielt nr han skal bade. Vannet m vre varmt og han vil ikke kunne vre i det s lenge som andre barn.

Ofte fr han et veldig merkelig utslett under bena, som kommer og gr. Den ene timen kan det vre der, for s bli borte. Vi klarer ikke finne noen sammenheng med dette og situasjoner/rutiner.

Sprket er drlig utviklet, til tross for mye fokus p bker og lesing. Han forstr alt vi sier, men klarer ikke f ut ordene. Mye av grunnen tror vi skyldes at han bruker s enormt mye energi p smertene og svn, s han klarer rett og slett ikke lre s fort som de andre barna. Han er alltid veldig sliten p ettermiddagen/kvelden og grter mye.




Han har vrt gjennom svrt mange underskelser og tester uten at legene har funnet ut hva som feiler han, s vi hper at kanskje noen andre kan ha svaret. S vr s snill del dette innlegget, det vil bety enormt mye for oss! P forhnd tusen takk :)

14 mai: Siden jeg har ftt s enormt mye respons p dette innlegget er det vanskelig for meg klare svare alle sammen, og jeg ser desverre at det er mange jeg ikke oppdager. Jeg hper dere har forstelse for dette, og jeg vil takke alle for den fantastiske sttten og hjelpen vi fr hos dere! Tusen tusen takk, jeg har ikke ord for hvor rrt jeg er!

Jeg har skrevet svar p noen av de mest spurte sprsmlene som du kan finne p lenken under.

Trykk her s fr du mer informasjon :)

Ny dag,nye muligheter...(Ja srlig!)

"Maaaammmmaaa, ka e klokka?"

Sukk, eldstemann har vist glemt at han skulle ligge i ro og vre stille til alarmen ringte i dag. Etter et par smsinte "hviskebeskjeder" om at han mtte sove videre fordi det var natt ble det stilt.

"MAMMA, SUUUUUTTTAAAA BORTE!"

Minstemann syntes det var helt greit vkne 30 min etter storebror, og vi starter leteaksjon med sk. Etter mye om og men dukket sutten opp i hnden til guttungen, og vi fr han til legge seg ned igjen. (Neste gang m jeg huske at hendene skal sjekkes frst, fr vi gr ut av sengen for lete...)

Det tar nyaktig tre sekunder fr vi gir opp prosjekt svn og str opp.

Eller det vil si, mannen str opp. Jeg klarer rett og slett ikke vkne, og fr meg 20minutters ekstra nydelig sovetid. Helt alene i sengen og uten s alt for mange "mamma". Det skal 3 beskjeder om st opp fr jeg vkner, og jeg er helt sikker p at jeg er 14r og det er mamma som prver vekke meg.

Heldigvis kom jeg fort ned p jorda igjen, ettersom det frste jeg traff var en legokloss p vei ut av sengen.

N p vren m vi beregne ekstra skifteklr til ungene, for ikke snakk om at de klarer holde seg trre en hel dag. Hver eneste slepytt skal absorberes av klrne deres. S som den superflinke og organiserte mammaen jeg er pakket jeg alt i gr. Bytteklr, skolesekk, barnehagesekk, solbriller, vintervotter, regnklr, kjeldress, medisin og ekstra briller. Og med litt flaks fikk vi levert rett utstyr til rett unge og plass, trodde jeg i alle fall.

"Du, se her!"

Jeg har klart blande stvlene til guttene, og de har ftt med seg en av hver strrelse.

Jvlig typisk, og jeg kan forsikre deg om at resten av uken vil jeg sjekke skoene fr jeg sender dem avgrde, og neste skokjp skal vre i ulike farger! (Selv om jeg synes det er veldig sjarmerende se unger i lik jakke og sko...)


(Bilde er funnet p google.)

Noen som kjenner seg igjen med tanke p ustyr som skal avgrde p mandagsmorgenen?

Ullsfjorden, gamle hus og vren. (Bilder)

Tok noen bilder fra pappas hjemplass i gr, den fineste plassen i verden. Spesielt nr det er sol og vindstille, eller nr det er stiv kuling og uvr. S tenkte jeg skulle dele med dere :)

Dette bilde er tatt i "starumen" som jeg alltid har ftt hre det heter, godt mulig det er et annet navn p plassen.

Gjrstaur med rester av gammel piggtrd. Mange farlige feller rundtomkring.

Ikke lett oppdage det rustene jernet i gammelt gress.

Spkelseshuset som de "voksene" kaller Amindahuset. Veldig spesielt hus som alltid har fasinert meg.

Undrer meg p hvordan det var bo i dette huset, om det var et godt hjem eller ikke. Om jeg en dag vinner en usannsynlig stor sum med penger skal jeg kjpe det og resturere det. (Ser for meg at det m rives og bygges p nytt, men det er helt klart lov drmme!)

Ruin etter en fjs vil jeg tro, som er p vei bli spist av naturen.

Bilde er tatt ifra fjra p olderbakken og inn over ullsfjorden mot sjursnes.

Jeg har brukt mange timer i fjren her, og hper at mine barn ogs vil gjre de i rene som kommer. Ingen plass er bedre for f ro og fred.

Noen str som har overlevd vr og vind i vinter. Ser jeg m jobbe en del med teknikken, men bilde er ikke av de vrste heller.

Lykken er finne hestehov, da kan du vre helt sikker p at sommeren er p vei.

"Karl Pedersensjen" Nesten helt sjult av gress og busker.



Og et bilde fra Holmboktura, en veldig rasfarlig strekning som ofte paseres med hjerte i halsen. Spesielt p vinterstid. Du ser bare restene etter det enorme skredet som gikk der i vinter, og gjorde at vi nesten ikke fikk en liten campingtur i psken.

Har du en plass hvor du kan slappe av og stresse ned?

Familien p campingtur, endelig!

Wrllll..... minstemann var ikke helt enig i at mamma skulle bruke tiden p fredag til forberede helgetur til hytta/campingvognen. Han hadde en drlig dag og jeg var et par ganger sikker p at navelstrengen enda var festet mellom oss. Eldstemann igjen hadde en vil ikke hre etter mamma, hvordan kan jeg f henne til eksplodere dag, og han brukte hver minste lille mulighet til finne p noe nytt som han godt vet ikke er lov. Han fant ogs ut at han skulle komme med noen feil ord minst hvert 15min, s broren skulle skrike og jeg bli opptatt av noe annet en han. Det hele endte med null pakking og en mamma som hylte ut at det ikke blir campingtur om dere ikke slutter. (Mulig jeg burde tatt en timeout, men da kunne jeg vrt sikker p at de rev ned huset i mellomtiden.) Heldigvis er det svrt sjeldent jeg mister tlmodigheten, og en gang innimellom m det faktisk vre lov for en mamma bli sit og frustrert.

Da pappen endelig kom hjem hadde jeg mest lyst beskylde han for slippe billig unna, for det kunne umulig vre like slitsomt vre p jobb som hjemme. Men han skjnte tegningen fort tok med ungene ut av mammas synsfelt.

Etter litt frem og tilbake ble vi enig om at vi skulle kjre, men om det ble noe mer tull med eldstemann retunerte vi til byen igjen. S p en liten time fikk jeg pakket alt av utstyr, ordnet med medisiner og puttet ungene i bilen. Siden jeg ikke hadde en sjangs i havet handle p dagen ble pappa sendt inn p butikken med en usannsynlig lang handleliste, srlig med tanke p at vi bare skulle vre borte et par dager. (S gr det nr alt skal gjres p sparket og hode mitt ikke vil sammarbeide nr jeg prver huske hva vi faktisk har i vogna.) Og som den romantikern jeg har stoppet vi i tromsdalen s jeg fikk meg en kaffelatte, humret kom seg og jeg klarte stenge ute lyden av to gutter som kranglet i baksete. Jeg klarte til og med presse frem et takk og smil til min bedre halvdel!

Vel fremme hadde minstemann sovnet p veien, og vi konstaterte at valget av ny bil var genialt. Bilen kjrte opp den nesten umulige bakken som om det bare skulle vre en rett vei. Selvflgelig hadde minstemann sovnet p veien, og var ikke helt fornyd med at vi tok han ut av bilen. Men siden nanni og pestefar var p plass gikk det greit, under tvil. Og verdens snilleste mamma hadde holdt maten varm til oss, s det ble gryterett og loff til kveldsmat/middag, og det varmet hjerte se at minstemann endelig spiste litt. For han er inne i en preiode han bare pirker i maten.

Nr ungene endelig var puttet i seng og sovnet sank jeg sammen. Ikke snakk om at jeg skulle gjre mer en hyst ndvendig. (Om du noen gang har prvd legge to barn p samme tid i en kyeseng i en campingvogn, skjnner du hvorfor jeg sier endelig...Til dere andre kan jeg bare si at det er nesten like vanskelig som vinne i lotto!)

Natten gikk ikke s bra, lilleskatten hadde vondt, og desverre er sengen mindre i vogna en hjemme, s i lpet av natten mtte jeg flere ganger innse at jeg l p gulvet. (Som forvrig trenger en vask etter en lang vinter...) Og klokken 0446 var det morgen. Etter litt diskusjon fikk vi ungene bort fra tanken om g opp til bestemor, og de gikk med p leke litt mens vi sov med et ye pent. Og utrolig nok gikk det bra, de lekte og vi fikk slappet av noen timer til. (Det er fordelen med campingvogn, vi fr det med oss om de gjr noe galt.)

Lrdagen ble tusen gang bedre en fredagen, og vi var ute hele dagen. Jeg fikk til og med muligheten til en liten fototur mens minstemann sovn i bilen, kjresten var sjfr og eldstemann var med besteforeldrene p tur. Roen og stilheten langt unna byen veier opp for ekstraarbeide vi m ha for komme oss dit. For svrt ofte m vi bli hjemme siden formen til minstemann svinger veldig, og barna gr fr alt annet. Det er ikke s lett for oss dra avgrde, vi m planlegge mye og alt som skal pakkes tar sin tid. Det er ogs litt av grunnen til at jeg kjpte en helt ny vogn, slik at vi kan ha en del av utstyret vi trenger der.

Jeg fikk ogs vansket i vognen, noe jeg konstanterte var p tide. (Det var like mye smstein inne i vogna som utenfor...)

I lpet av dagen hadde jeg, kjresten og min pappa prvd tmme energilagrene til eldstemann, men det hele endte med at vi l strd rundt inne p hytten og guttungen hoppet rundt lurte p hva mer vi kunne gjre...S om du noen gang skal prve holde flge med en energisk 7ring, bare gi opp fr du starter ;)

Minstemann hadde ikke vrt i form, og vi merket p kvelden at han fikk vondt. Han sjanglet nr han gikk og sprket ble drligere, og til slutt kom grten. Han er s tapper den lille skatten, og til slutt fikk han endelig sove. Natten ble ikke bra, minstemann grt mye og jeg hadde mest lyst grte sammen med han. Men jeg vet at jeg ikke kan, for da blir han mer urolig og lei seg for se at mamma ikke har det bra. Til slutt fikk han noen timer med rolig svn, og han sov faktisk et par timer lenger en storebror, som fant ut at han like greit kunne st opp i 6tiden. (Han er heldigvis veldig flink til lese og kan holde p med en bok i timesvis. Noe som gjr at den superstolte mammaen kjper mange nye bker til storegullet sitt.)

I dag kjrte vi tidlig hjem, minstemann er i drlig form, og det er bedre for han vre hjemme da. Og siden jeg har en liten gutt som bare vil ligge i fanget og har drlig matlyst hentet vi hamburgermat til lunsj/middag. S hper jeg at resten av dagen blir bedre, og at han ikke holder p bli syk igjen.

S dette er alts vr helg, og grunnen til at jeg ikke har blogget i helgen. S i kveld skal jeg kose meg med blogglesing etter at guttene har sovnet.

Kunne du tenke deg hre mer om hvordan vi har det nr vi er i campingvognen eller om hvorfor jeg valgte kjpe meg en campingvogn? Har liksom ikke lyst til skrive om det hvis ingen vil lese det.

Hper det har vrt en super helg for deg :)

(PS. Blir legge ut noen av bildene jeg tok i helgen i kveld.)


(En smule mye rot, men sn er det ha en liten familie med seg p tur. )

Sdgs!?

Under en liten runde med kjedsomhet fant jeg frem fugleboken. S kom jeg til side 18 og det eneste jeg fikk med meg var sd. ( Mest fordi jeg ikke hadde ventet det ordet i en bok som handler om fugler...)

Og det ble liksom ikke bedre nr jeg leste videre, for selvflgelig hadde jeg fokus p noe helt annet en det teksten faktisk handlet. ( Jada jeg innrmmer at jeg kan vre en smule skitten i mine tanker...) Tro hvem som kom p navnet, og om de satt storflirte med seg selv. For det er jo helt klart at syvringen i huset m sprre hvorfor gsa heter det samme som det hvite som kommer ut av tissemann nr det skal lages baby. (Skal egentlig en syvring kunne dette? M vre noe de har lrt p skolen, for jeg prver enda innbille ungene at de kom med storken...)

Og se for deg bildet de kan publisere p siden for srskrivingsfeil p facebook, det hadde garantert blitt frstesidestoff i vg:-D

Maur VS meg 1-0

Flott da var den jvla faenskapen vknet til live igjen, og jeg kan vre helt sikker p at jeg ikke kan sitte i ro og fred p sofaen, ikke engang nr ungene er borte. Jeg hater de sm udyrene, og ikke snakk om at jeg klarer lre meg leve med dem. De er ekle og jeg er helt sikker p at de kan bre meg ut og spise meg til middag. Og om du noen gang har prvd skvise en maur kan du vre sikker p at den ikke dr, dem tler ALT nesten.

Jeg satt rolig og avslappet i sofaen og ventet p at ungene skulle spise seg ferdig, og plutselig kjente jeg det kl p armen. Min frste tanke var en edderkopp, som jeg ikke er spesielt gla i , men heller ikke hysterisk for. Men det skulle vise seg vre en maur, et ekkelt lite kryp som hadde tatt seg friheten lete etter mat p meg!

Jeg hylte, p samme mte som bare en panisk jente kan, og brlte ut en rekke ord jeg lenge har prvd unng i nrheten av mine barn.

Jeg klarte skvise mauren med fjernkontrollen, og kjente panikken avta litt. (Selv om det klr over hele kroppen...)

S setter minstemann i et hyl, han er nemlig glad i alle de sm udyrene som vandrer rundt var ddelig fornrmet over den morderiske mammaen. "dakkas lille murn, mamma slem!"

S hrer jeg fra eldstemann "Men mamma da, du kan jo ikke drepe den lille mauren, den er jo bare p jakt etter litt mat. Den er sulten etter en lang vinter i dvale!"


Slik jeg ser p udyret!


Og slik ungene ser p dem....

Men bare vent, jeg skal vel f has p dere jvla teroristmaur!

(Om du ikke skulle hre noe fra meg de neste dagene vil ogs dette forklare hvorfor...da er jeg helt sikkert bortfrt av en flokk med maur!)

Real men like curves!!?

Det her bilde kan jeg like.

Ettersom det slr tilbake mot et provoserende bilde som har spred seg p nett ei god stund. (Det andre bilde finner du her.)

Og det er helt sant, ekte kvinner roser andre for den dem er, de kritiserer ikke i samme slengen. Og en ekte kvinne vil uten problem takle det at andre ikke ser nyaktig ut som henne. Hun vil ikke ha behov for kritisere dem som er tynnere/tykkere og hun vil heller ikke skylde p mannen nr hun gjr det.

Menn liker ulike kvinner, p samme mte som vi liker ulike menn.

(Og om noen skulle vre s frekke si at dette skriver jeg bare fordi jeg er tynn, kan jeg med det samme sl tilbake si at jeg faktisk fikk s mye oppdragelse nr jeg var liten at jeg ikke rakker ned p andre for styrke mitt eget selvbilde. Og jeg er ogs sammen med en mann som er tre ganger s stor som meg, s jeg kan med hnden p hjerte si at menn velger jenter utifra egen smak, og ikke de meningene vi har en tendens skulle prakke p dem!)

Ha en fin dag alle sammen :)

Perfekt familie og spkelseshus. (Bilder tatt med nikon D3200.)

Da kommer bildene jeg lovet i sist postet innlegg. Alle er tatt under vr perfekte familietur, der jeg klarte snike meg unna en liten stund for ta noen bilder i fred og ro.

(Trst for operasjon jeg ble utsatt for tidligere p dagen.)

Min bedre halvdel og 7ringen.

"Spkelseshuset", har lenge nsket inspisere det.

Storebror p stranda.

Minstemann vurderer om det er verd sette seg i vannet, eller om han faktisk skal hre etter pappa og pappa.

S gy det er se ungene finne sm skatter i fjra.

Lillebror studerer havet, med de helt nye og rtffe solbrillene.

Gy leke seg med kamera, spesielt nr jeg kan ta nrbilder og bli fornyd med dem.

Utrolig mange fine kontraster n p vren.

Rart tenke p at det en gang har vrt mennesker og liv rundt dette huset.

Vinden og vret har gjort sitt til at huset sakte men sikkert forfaller.

Den gamle ovnen str der enda, men det er ikke lenge fr den ogs raser gjennom gulvet.

Det som en gang var en ytterdr.

Godt kjenne p freden og stilheten ute. Langt unna bilsty og byens lyder.

Storegullet har lrt seg st p vannet. Desverre ville han ikke hre etter oss, og tok seg med andre ord et vrbad.

Meg og minstemann, tror virkelig jeg trenger en runde med sol. Fr bare krysse fingrene for at det blir sol de neste dagene, skal bo ute s jeg fr litt farge og noen fregner.


Hva synes du?

Kunne du tenke deg se flere slike innlegg med massevis av bilder, eller foretrekker du dem med mer "skriftlig innhold"?

Den perfekte lille familien p tur..?

Etter en kaotisk morgen, alts med andre ord en helt normal morgen fant vi ut at vi skulle leve det fantastiske smbarnslivet som alle snakker om. Vi bestemte oss for at fjratur var det beste alternativet, og jeg rota frem klr og utstyr og stappa i bilen. Flaks at ungene lager s mye lyd, ellers hadde jeg sikkert glemt dem i stresset over komme oss ut p tur s fort som mulig. (VIlle ikke risikere sykdom eller regn/sn, til tros for en helt bl himmel.)

Vi kjrt et stykke, og krysset fingrene for at minstemann skulle klare holde seg vken hele veien. (Som vanlig har vi sovet lite, og sengen har fltes mer som et hoppeslott enn en seng!) Men sklart sovnet han, men siden vi var den perfekte lykkelige familien tenkte jeg at det ville g helt fint vekke ved kjreturens slutt.

Vel fremme mtte vi kle om ungene, for til tross for sol og tegn til sommer blste det nesten i orkan styrke. (Det fltes i alle fall slik ut nr jeg skulle kle p ungene fr meg selv...)

Siden vi liker ha fjra for oss selv, egoistisk, perfekt og lykkelig smbarnsfamilie dro vi et stykke ut av byen og fant en plass som garantert ingen andre ville teste ut i dag. (Kan ha noe med at vi m pasere en myr og en knaus og g rimelig langt for komme til havet...)

Noe av grunnen til at vi valgte dette var for at minstemann skulle f trent p g i ujevnt tereng, men se bortifra dette faktumet. Vi var liksom dem perfekte smbarnsfamilien, og da er strengt tatt ingen syke. S mine smerter var ogs p magisk vis borte...(Mulig noen piller hjalp til nr det sto p som verst!)

Fremme i fjra fikk ungene beskjed om leke pent og holde seg unna steinene i vannet, noe de delvis gjorde. Det lekte i alle fall pent.

(Jeg tok ogs noen bilder p turen og kan jo gi dere en smakebit av alle de 388bildene jeg overfrte nr vi kom hjem...mulig jeg burde gjre det litt oftere! Legger dem i et eget innlegg.)

Vi koste oss en god stund, helt til 7ringen fant ut at det var badetid. Desverre tok han ikke av seg klrne, og vi mtte avslutte turen.

(Om noen skulle se oss kjre p vei hjem, s var det derfor den ene av ungene mine satt uten klr. Vi hadde selvflgelig glemt skifteklr p vei ut dren hjemme, og som den perfekte familie skal liksom ingen av barna ramle i havet. )

Resten av dagen gikk med til sykling og middagslaging. Ekte husmaskost, potetmos, smelta smr, fiskegrateng og rkost, helt hjemmelaget. (Nesten, m ve litt mer p de der "perfektgreiene" til neste rde dag med sol!)

S kom leggetiden, og jeg kan garantere deg at den prefekte familien forduftet p noen sekunder. Etter MYE om og men fikk jeg ungene i sengen, og jeg kan garantere deg at om det er noen monster under sengen er de mer redd for oss en vi er for dem! (Nesten litt smsint p mannen som desverre mtte p jobb en tur...han slapp billig unna i dag! S i morgen blir det hans tur :D mohahaha!)




Hvordan se bra ut naken!?

Det sier seg egentlig selv hva du m gjre, men for den glemske delen av befolkningen velger jeg skrive det ned. (Meg inkl.)




Det frste du m gjre er kle av deg alle klrne, om du har dem p deg er du ikke naken, og kan heller ikke se bra ut naken.




Husk ta bort lo fra navel, tr og andre kroppsdeler der det samler seg, ellers vil du se ekkel ut naken. (Spesielt om du har navelsj!)



S m du ta deg en dusj, ellers vil alle fluene stjele oppmerksomheten ifra deg. (Og de fleste av oss vil vel se bra ut naken for f oppmerksomhet.)




Det er en fordel ha lyset p, for det er et ftall som faktisk kan se i mrke, og jeg regner med at det er oppmerksomhet fra mennesker du vil ha. Ikke ulv, katt eller andre dyr.



(Du kan evt sjekke om den som skal se deg har mrkekamera, men de fleste gr vel ikke rundt med dette og ikke er det s lurt bli filmet naken heller. Du vil ikke risikere at filmen fr mer oppmerksomhet en deg.)



Du kan godt ha litt hrvekst, men husk at om du er dekket av en jungel m du tynne ut skogen. (Ellers fr vi samme problemet som med klrne.)

S er det bare vandre rundt, for uansett hva du selv synes om kroppen din vil det alltid vre noen som synes den ser bra ut! Lik og del innlegget s flest mulig vil huske dette, n som vi str foran en ny sommersesong!



(Men for all del, husk fjerne navleloet, da vil alltid noen sikle nr de ser deg!)

(Bildene er funnet p google.)

Doktor 3ring og dobesk.

Det er vel ca 1 ting jeg savner fra tiden fr jeg fikk barn, og det er sitte i ro og fred p do...I dag hadde minstemann funnet ut at mammas fot skulle operers, nyaktig nr mamma skulle sitte en liten stund alene p do. Og selvflgelig husket jeg ikke lse dren, s plutselig ble badet overbefolket. Begge ungene skulle absolutt ha oppmerksomhet, og pappa i stuen var tydligvis ikke av intresse. Etter en del kjefting gikk eldstemann ut, han fant ut at surkingen min ikke var verd hre p. Men minstemann er mer utholden og har vist ftt selektiv hrsel.

Det var foten min som var problemet i dag og lillebror doktor mtte operere. S der satt jeg og hylte og ropte etter vre alene, med en fornyd trering som hadde funnet frem sagen. Amputasjon var et faktum. Og s hrer jeg fra minstemann, 'roligogforsiktig, det gr bra mammamin. Du har aua og e syk!'

Nr barnet mitt sover blir jeg redd.

Nr jeg egentlig skulle vre fornyd og lykkelig for at minstegutten sover, sitter jeg igjen med flelser som bekymring og redsel. For nr gutten min sover er det som regel fordi han er syk, og de gangene han har sovet mye har han blitt veldig syk.

Det virker som at noe ligger og umler under overflaten, som gjr at han ikke kommer helt i toppform. For andre gang p to uker han han sovnet etter barnehagen og sovet til dagen etter.Og svn har vrt urolig, og han har ikke klart ligge i ro. Og nr han vkner er han like sliten som da han sovnet.

Det er vondt vre mamma nr du ikke vet hva som feiler barnet ditt, nr du ser det ha det vondt og du ikke kan gjre noe for at det skal f det bedre. Du trster og brer, men uansett fler du hele tiden at det er for lite.

Og selv om han har sovet har jeg vrt vken i natt, bekymret for hvorfor barnet mitt sover. Bekymret for at tempraturen kryper nedover og bekymret for uroen i den lille kroppen.

Han er enda i drlig form, og han leker ikke s livlig som vanlig. Febern er p vei opp og vi vet vi gr noen vansklige dager i mte.

Jeg hper vi en dag kan f lov til glede oss over at gutten vr sover, at vi en dag skal slippe unna bekymringene. Men frem til da fr vi holde mote oppe, og trste oss med at vi har ftt verdens fineste lille gutt. For han er en skatt, helt unik og perfekt.


Min egen lille supermann, som takler smerten og ubehaget bedre en voksene mennesker.



Hva kjennetegner en pappa fra en mann?

Det finnes noen kjennetegn du kan se etter for finne ut om en mann er pappa.

Det mest penbare er selvflgelig se om han holder, springer eller leter etter en unge. Om han springer/leter etter noen har han som regel panikk i blikket. Litt av grunnen er naturligvis at han er redd for at det skal hende ungen/ungene noe, men det strste grunnen er at de fleste barn har en mamma. Og hun blir garantert veldig sint om hun finner ut at pappaen har mistet ungene, noe enhver mann med fornuft vil unng.

Barna sier ofte pappa, gjerne fem ganger i hver setning s lenge mamma ikke er tilstede, men i en god del familier fungerer ogs stefar som pappa og kan regnes p lik linje med den som har vrt med p lage barnet. Men som regel blir denne mannen kaldt med navn, s dette er ikke et sikkert kjennetegn. Du kan nemlig vre far p mange mter! (Bestefar, stefar, adoptivfar, fosterfar osv.)

En annen ting du kan sjekke er om mannen kan sove middag sittende, med en flokk barn rundt seg som enten bruker han som hoppeslott eller sminkedukke. Dette er en teknikk som krever mye kontakt med barn, bde dag og natt for at den skal lres. Derfor kan du vre ganske sikker p at det er en pappa om du observere dette. En vanlig mann ville ikke klare sovne med en gjeng smtasser springende og ropende rundt seg.

En mann som er pappa, har p samme mte som mamma flekker p klrne, ofte p skulder og lr. For han har ingen problemer med lfte opp et grtende barn som er full av snrr/trer og gjrme, og du vil se av utrykket i ansiktet at han ikke synes det er spesielt ekkelt, og du vil se noe som minner om redsel. For hva om noe er veldig galt fatt med barnet hans?

Ofte vil vi se at pappaer fr mindre hr, og at hrfestet i tinningen kryper sakte men sikkert oppover. Dette er ikke bare p grunn av at han blir fysisk eldre, men siden barn gjerne bruker hret som hndtak nr de fr sitte p skuldrene vil det naturligvis falle av. Grunnen til at mange fr mindre hr midt oppe p hode er som regel fordi de har jenter, og de kan vre ganske brutale nr de bruker pappa som hrmodell. Han klarer ikke si nei til de ste sm smilene, det er det kun mamma som kan.

Om du hyler monster vil alle de som er pappa komme springende, de vil sjekke under alle senger og inni alle skap om det faktisk er monster der, fr de sier at du er helt trygg. S kan du vente noen minutter gjre dette igjen, og du fr samme reaksjon. Om du er veldig heldig med pappaen vil han ogs ta deg p fanget og synge favorittsangen din, minst 10 ganger og helt til du sovner igjen.

Hvis du ber mannen lese deg en barnebok vil du fort oppdage om han er pappa eller ikke. En pappa vil lese boken med innlevelse og alle de 38 gangene du forlanger, bare for beholde husfreden. En vanlig mann vil ikke vite om dette og si nei etter frste gjennomlesning, og da braker kaoset lst.


(Under alle teppene finner du en sovende pappa!)

(Til re for alle pappaene der ute, og spesielt dem som bor i samme hus som meg!)

Del gjerne innlegget videre.

NAV, et tlmodighetsprosjekt uten like.

For en god stund siden skte vi om grunn og hjelpestnad til minstemann, og fikk et flott brev der det sto at det kunne ta opp til 4mneder behandle denne...Og om de manglet opplysninger ville det ta enda lenger tid, men da ville vi f brev om det.

Jeg lurer litt p hva som foregr nr jeg har levert sknaden inn, legger de den bare bort helt til datoen for svar kommer og de m behandle den i siste liten? Det vil isfall forklare en del av de merklige avslagene folk fr p sknader som sendes inn. Og det vil ogs forklare hvorfor de ikke sender ut brev om manglende opplysninger for helt p slutten av ventetiden. Det kan vre mulig de ikke gjr det p denne mten, men det er ingen som bekrefter/avbekrefter mine mistanker, og da m jeg jo f lov til ha dem...

Jeg tror egentlig de burde g en runde med seg selv, for vi vet alle at det smarteste vi kan gjre er frst rydde, s sette oss ned se p TV, ellers blir det gjort drlig hastearbeid fr vi skal legge oss....

Min tidligere erfaring er at du har 6ukers klagetid etter svaret p sknaden kommer, snakk om forskjelsbehandling! (Og teknisk sett s er det vel strengt tatt den som sker som har behov for lengst tid nr vi skal sende en sknad, for det er jo vi som m samle sammen tusenvis av attester og skrive en hyggelig, formell klage selv om vi har mest lyst til skrive ned en rekke pstander som er serdeles uhflig mot et system som skal hjelpe. (Gjerne med ord som inneholder, helvetes, jvla, rvluktera, inkompetentejvla, osv) S du trenger med andre ord noen mneder fr du sender inn klagen.

Jeg sendte inn sknaden i april og da burde den vre ferdig i juli....MEN etter en samtale i dag med NAV ser det ut for at de har sommerferie i juli, ergo m jeg vente helt til i august! ER det mulig? Det er jo en grunn til at vi skte n, vi har liksom behov for de ekstra kronene til dekke ekstra utgifter i forbindelse med barns sykdom. Vi sker ikke fordi vi synes det er morsomt, overhode ikke.

Etter telefonsamtalen i dag fikk jeg melding bra nav, som tydeligvis har funnet ut at de skal forbedre seg.

Vi nsker forbedre oss.

Tenk p dagens hendvendelse til NAV. I hvilken grad ble samtalen avsluttet p en hyggelig og positiv mte. Svar p denne meldingen med et tall fre 1 til 6, hvor 1 er i svrt liten grad, og 6 er i svrt stor grad.

Hilsen NAV

HALLO, selv om dere avslutter samtalen med ha en fin dag videre, s betyr det ikke at jeg er fornyd med innholdet i samtalen eller informasjonen jeg fikk. (Som forvrig forsterket inntrykket mitt av at sknaden ligger venter helt til siste mulighet for behandle den.) Dere kunne i det minste ha unnskyldt dere for den lange ventetiden og hpet at det ikke medfrte for store problemer for min del. Heldigvis er ikke alle jeg har snakket med like ille, henne jeg snakket med sist var et medmenneske, virkelig fortjener en stor medalje med tanke p den kjipe jobbe hun har. (Hvem vil vel sitte snakke med misfornyd, redde og bekymra folk p telefon hele dagen...) Men nr jeg er hyggelig s forventer jeg at den jeg snakker med ogs er det. Desverre ble jeg smittet av den negative tonen og sa som sant var fr jeg avsluttet samtalen jeg hadde ikke forventet at det skulle vrt noe...Hadebra!

(Bilde fant jeg p google og det frste jeg tenkte var nav....)


Lykken er en mandagsmorgen...

Wrlll bde jeg og pappaen str i sengen, minstemann hyler det lille han klarer. Han er nemlig ddsfornrmet over at han ikke fr dytte mamma ut av sengen, og at han ikke fr ha hele puten til mamma i fred. Kjempestart p dagen, hvem har ikke lyst sove noen timer p gulvet liksom? Nja, sove blir vel ikke mulig ettersom han er rasende fordi jeg tok meg frihet til dytte han lenger inn i sengen...Her skal det hyles en time ekstra, og hverken trst eller trussel har noe effekt. (Vr s snill sov, ellers blir vi legge deg i din egen seng....) Ikke den beste mten snakke med en trering, men prv tenke pedagogisk riktig nr du er s trtt at hode nekter samarbeide.

Vi tar morgen og ordner klart det vi ikke hadde husket i grkveld, og minstemann furter. Vanligvis er han en fornyd liten type om morgenen, uansett om han har sovet bra eller ikke. Og vi kommer til det stadie der vi skal ut dren. Han nekter kle p seg, han skal ikke i barnehagen. Kommer ikke p tale! Han skal nemlig bygge hus i dag, et stort hus vi kan bo i. Etter noen runder med verdens hyggligste stemme og overtaling gr han med p at vi m spare mer penger fr han kan bygge et hus, og klrne kommer sakte men sikkert p. MEN i dag skal ha ha skinnhuen p, den strste og varmeste luen som finnes i huset, og til en forandring har vi det varmt ute. Hele seks grader faktisk. Rene sommertempratueren! Jeg lar han bruke den, for noen kamper er det ingen vits ta. Ide vi paserer ytterdra brstopper han, han har ombestemt seg. Luen skal byttes ut, og han skal ha den luen som ligger nederst i kurven, og han kan ikke dra noen plasser fr dette er gjort.

Etter en litt smslitsom morgen kommer vi oss til barnehagen, med en misfornyd 3ring som ikke vil snakke med noen. Vi leverer han, og hper humret kommer seg ilpet av dagen. Bde p han og p oss. Mandag er helt klart ikke vr dag.

N skal denne mammen sove noen timer, for s starte uken p nytt.

Hva vil det si at vi har avlastning?

I dag skal jeg skrive litt om hva det vil si ha avlastning til minstemann. (Har skrevet litt om det fr, det kan du lese her.)Som de som leser bloggen min fast vet, s er han syk og sliter med store smerter, noe som resulterer i veldig lite svn og en veldig sliten gutt. For ca 1r siden fikk vi gjennomslag hos kommunen, og tildeligskontoret gav oss vedtak p avlastning. Til bynne med hver tredje helg. Alts fredag klokken 1500 til sndag klokken 1500. Siden vi er s heldige at mamma og pappa kan gjre dette, startet vi med det s fort som vedtaket var p plass. De fr betalt gjennom kommunen for passe han, slik at vi skal f muligheten til "puste" og samle krefter for st i en serdeles krevende hverdag. Om du ikke har noen som kan avlaste dere, m du beregne st lenge p venteliste for ledige avlastningsforeldre. Det er desverre mangel p frivillige som tar disse oppgavene p seg, s svrt mange har rett p avlastning men ingen mulighet til f dette.

P mange mter er det best for oss at mamma og pappa avlaster, for lilleskatten har ikke s lett for tilpasse seg i overganger mellom de ulike tingene han skal. Han bruker ogs lang tid p bli trygg p folk han ikke kjenner, og jeg ser for meg at det kunne blitt veldig vanskelig for han skulle gi slipp p oss. Og det ville vrt veldig vanskelig for oss ogs, for det fles ikke godt skulle gi noen andre ansvaret for det mest dyrebare vi har. S jeg hper at vi fr fortsette med denne ordningen, og at vi ikke m bytte til noen som er ansatt gjennom kommunen. (Men jeg ser for meg at det ikke er s lett finne noen som er villig til ofre nattesvnen sin og tilpasse seg vre rutiner.)

Mten vi gikk frem p nr vi skte var at vi snakket med vr helsesster og samlet sammen attester fra alle de ulike instansene vi hele tiden har kontakt med, dette la vi med i en sknad som ble sendt inn. Vi var uheldige og det tok veldig lang tid fra vi skte til vi faktisk fikk hjelp, og p meg virket det som at sknaden bare ble liggende, og jeg ringte flere ganger for etterlys svar.

I vinter har minstemann vre mye drlig, og vi kom frem til at vi trengte mer avlastning, og denne gangen gikk det veldig fort f det. (Og det var ikke lett ringe be om mer hjelp, for man vil jo helst klare alt selv.) Vi fikk 4 ekstra dager i mneden som vi kan fordele som vi selv nsker, men vi har kommet frem til at det mest praktiske er ha fast torsdag til fredag hver uke. Da blir det lettere for oss forberede minstemann, og vi unngr at han ikke klarer omstille seg. S det er p mange mter blitt en fast rutine.

Siden eldstegutten min er hos pappaen sin annen hver helg, har vi valgt tilpasse avlastningshelgene slik at han ogs er borte. Men siden vi bare har avlastning hver tredje helg, blir det en del romstering p helgene. Men vi har kommet inn i en god rutine, og minstemann takler det godt.

Nr minstemann skal ha avlastning, pakker jeg klr og doserer opp medisiner som han fr med seg. Jeg skriver ogs liste for hvordan medisin skal taes, selv om jeg vet at mamma har god kontroll p dette. Vi har ogs valgt at vi kjrer han i barnehagen p ukedagene, slik at det ikke skal bli vanskelig for han med overgangen der. En del av fredagene velger mamma ha han hjemme, noe som er godt for han siden han ofte er veldig sliten etter en lang uke.

Er de hjemme bruker vi alltid komme innom en tur p lrdagen p dagen, men til bynne med kunne vi ikke dette. Det ble for vanskelig for minstemann se oss g, men n er han blitt vant til vre der, og ofte ber han oss om g hjem. Og selv om jeg ikke nsker bli nedprioritert, s er det fint vite at han nker vre alene med besteforeldrene, og at han ikke grter nr vi skal g.

Det er ikke like lett skulle gi fra seg ansvaret for barnet sitt en liten stund, og jeg gr ofte rundt med drlig samviktighet. Men innerst inne vet jeg at om vi ikke hadde ftt hjelp, ville vi blitt helt utslitt. S de sm pustepausene innimellom gjr ogs at vi setter mer pris p den tiden vi er sammen med ungene. S n klarer jeg nyte helgene vi har for oss selv, og sover ganske godt om natten.


(Bilde er tatt av ungene under et opphold p sykehuset.)

Om du lurer p noe i forbindelse med det jeg har skrevet skal du bare sprre :) Enten her eller i melding.

Wow, endelig drmmestrrelse p puppene!

Jeg har lenge fundert over hvordan alle rundt meg har ftt rd til kosmetisk kirurgi, og har innerst inne vrt en smule sjalu. Det har seg nemlig slik at svrt mange jeg ser har ftt enorme pupper eller bryster for de som er litt finere p det. Og som de fleste kvinner er jeg selvflgelig ikke fornyd med de jeg har blitt skapt med, og drmmer stadig om at de skulle ke en strrelse over natten. Jeg er ikke den typen som er imot kosmetisk kirurgi, og tenker som s at folk m f lov bestemme over egen kropp, uten at alle skal ha en mening om den. Men ikke snakk om at jeg skal gjre det med meg selv, for jeg vil ikke pfre meg mer smerte en det som er overhode ndvendig. Det fr holde med de to ungene jeg har presset ut av mitt private omrde og hullene jeg tok i rene i mine yngre dager. (Og her snakker vi om en uskarp sikkerhetsnl som var svid med lighter, siden min kjre passer hadde mistet spissen sin.) S det blir ingen operasjon for pynte p meg selv med andre ord.

Jeg hadde sikkert tenkt p en annen mte om jeg faktisk hadde store problemer med noe som teknisk sett kan endres p, men sist jeg viste finnes det ingen mulighet for fylle kroppen med ekstra kroppsfett, s da fr det heller vre.

Men tilbake til de store puppene!

Det har seg slik at jeg fikk en stor "aha" opplevelse under et sjeldent besk p undertysavdelingen. Det var p tide bytte ut noen slitene brystholdere eller BH om du vil, og jeg gjorde store yne da jeg oppdaget det som kalles wonderbra, om jeg ikke tar helt feil. (Igjen...) Det var innebygget puter som hadde samme strrelse som puppen min er i dag, og det er jo GENIALT! S for et par hundre kroner var denne fantastiske saken min, og jeg var snar med komme meg hjem bytte ut den gamle. Og uten smerter og en formue i penger gikk jeg opp flere puppestrelser, og jeg skal si deg jeg er fornyd! (Den eneste gangen brystene mine har vrt p denne strrelsen er etter to stykk barnefdsler, med melkespreng og andre ubehagligheter.

Men desverre var lykken kortvarig, for til slutt m den av igjen. Og da henger de samme sm plommene der, fornrmet over en kjip BH som gjemte dem helt bort.

Heldigvis sier min bedre halvdel at det ikke har noe si hvor store de er, og selv om jeg mistenker han for ikke ha kjent s nye p dem. MEN s har det vel heller aldri vrt mannfolket som har sakt at pupper skal vre store, det er vel strengt tatt vi kvinner som har disse tankene....

Dagens outfit, eller hva det n heter!

Kjre leser, hold deg fast, for i dag poster jeg et meget imponerende innlegg. (Ehm...) Etter mange sprsml om jeg kunne legge ut "dagens antrekk" har jeg gjort en stor innsats med overale min bedre halvdel til en aldri s liten fotografering. (Nr jeg lovet at jeg ikke skulle mase om husarbeid resten av dagen, gikk han til slutt med p det!) Legg foresten merke til mengden sn som enda er igjen, s om jeg skulle f lyst til bruke skiene, kan jeg gr rundt i egen hage! Jeg kan vel egentlig ikke skryte av de helt store forberedelsene, men jeg har ftt forstelse av at disse bildene skal vre av dagens bekledning, da er det jo ikke s farlig?!! (Tror kanskje jeg hadde hatt godt av en tur p solarium og en makeover, men det ser drlig ut!)

Dagens bekledning bestr av en godt brukt joggebukse som er utrolig behagelig, og nye plukket ut av klesskapet. (Den l med andre ord verst!) Genseren er 2dags bruk, og utrolig nok overlevde den dagen i gr uten f noen form for flekker! (Veldig godt gjort nr jeg omges barn.) Sjalet jeg har surret rundt halsen var stort sett bare tilfeldig, og l p ganggulvet nr jeg tasset ut dren.

Siden det ikke er direkte sommer i Troms, m de tykke og varme ullsokkan vre p plass, og de er s store at de enste skoene som passer er "balsfjordbotsan" mine. Men s har jeg jo hrt at hye hler er et must, s da m jo disse falle i smak...(Iflge min bedre halvdel s er dette typisk sko som brukes i balsfjorden, og det burde han vite litt om siden han tross alt har sine rtter derfra, blandt annet.) Nr du bruker denne typen sko er det ekstremt viktig at du har sokkene/lestene godt trekt over buksen din, evt en bukse som er alt for kort!

Hret er nye ordnet, og vasket til re for bildene. (Dere kan i alle fall tro dette, selv om jeg vasket det fordi noen hadde gitt meg en klem med syltety p kjpet og jeg ikke orket bruke hrfner. Jeg har ikke tlmodighet til st foran speilet over lenger tid, og siden jeg har ftt utdelt hr for to stykker s tar det usannsynlig lang tid trke det.)



S dette er alts meg p en helt vanlig dag, og mest sannsynlig slik du vil mte meg p min vei.

(Utenom skoene, de er livsfarlige om jeg skal bevege meg over strre omrder, s har vanligvis p meg joggesko...)

Lille miss amerika = barnemishandling?

Siden jeg fler at jeg faktisk m sjekke opp fakta fr jeg utaler meg om en ting, satt jeg og s p programmet som omhandler sm jenter som dalles opp for vre med i konkurranse om hvem som er finest og flinkest. Og jeg m si at jeg var kvalm etter de frste fem minuttene, hadde mest lyst til sl av TVen.

Hva er det som feiler et menneske som kun nsker seg en jente, og sier i full offentlighet at om hun ikke fikk det, ville hun blitt psykisk syk? OG at hun nsket seg denne jenten s hun kunne melde henne p disse konkurransene. Hva vil de resterende guttene hun har fra fr fle nr de hrer mammaen si slikt? Det kan umulig vre et sunt milj vokse opp i.

S kommer de innom forberedelsene, og jeg sitter her med pen munn. I mine yne er det barnemishandling VOKSE hrene av et barn, og nr du ser den stakkars jenta som hyler av skrekk fr jeg ondt i meg. Skal dette vre underholdning? For meg ser det mer ut som barnemishandling, og jeg synes overhode ikke dette er noe som burde sendes p TV. Mdre som gjr dette mot barna sine burde heller f seg en real omgang juling. (Og det er ikke ofte jeg fler for yte vold mot andre...)


(Bildet er hentet fra google)

Sm babyer farges med brunfarge s de skal se best mulig ut foran disse konkurransene, og jeg lurer veldig p hvem det er som bestemmer at barna er fine nr de ser ut som de er smurt inn i skokrem og s overspaklet at de ikke kan bevege ansiktet? For meg er barn fine nr de er naturlige, med hret til alle kanter og en tann som mangler i munnen. Ikke nr de har en enorm parykk som gjr at hode ser ut som det er tre ganger strre en resten av kroppen og lstenner som stikker ut av munnen. Stakkars barn som vokser opp med dette presset over seg, de kommer aldri til f noe normalt forhold til hva ekte skjnnhet er. Barn skal ikke se ut som dukker, de skal se levende ut.

Og det skal lite hjernekapasitet til for forst at de fleste mdrene gjr dette for egene del, og ikke for barna sin. Hvordan 6mnder gammel baby nsker selv vre med i en missekonkurranse? De stresser rundt og flere bruker beroligende medisiner fr konkuransene, og jeg stiller et stort sprsmlsteng med miljet disse barna vokser opp i. Mdrene glemmer helt barna, og tvinger dem til vre en kunstig framstilling av hva som er vakkert i et samfunn. (Og jeg er veldig glad for at vi ikke er like hysteriske her i nroge, men jeg er redd for at utviklingen gr den veien uansett!) Og nr jeg ser de sier disse tingene s alle kan hre, hva gjr de nr kamera er pakket ned og de fremmede folkene er ute av huset? Som regel prver vi alltid gjre vrt beste, og framstiller oss s ordentlig som mulig nr vi skal sees av andre.

Og istendenfor trste barna nr de gjr feil, kjefter mdrene og bryter ned det lille selvbilde disse jentene har. De blir sure og oppfrer seg som trassige treringer nr barna ikke vinner, istedenfor lre dem at det viktigste er delta og gjre sitt beste. Eller faktisk ta barnet p fanget og gi det omsorg nr det er lei seg og skuffet over at det ikke ndde til toppen.


(Bildet er hentet fra google.)


Disse konkuransene skulle vrt ulovlige, for ingen barn fortjener stresset og presset som oppstr i forbindelse med dem. Hvor er det blitt av verdiene om at barn skal vre barn, og ikke utstillingsdukker? At barn skal g i klr som gir dem muligheten til utfolde seg selv, og ikke minst leve. At de skal kunne ha en flekk her og der uten at det har noe si i forhold til om de er fine eller ikke. Og hvorfor skal vi gjre veldig sm barn til voksene? Det er s utrolig feil, og jeg kan ikke forst hvorfor norske TVkanaler sender dette? Vi burde holde oss for gode til underholde oss med denne typen programmer, og jeg kan love deg at jeg ikke kommer til se flere episoder.


Nr gutten min ikke sover.

Etter ei natt med nesten ingen svn var det godt synke ned p sofaen f seg noen srt trengte timer med hvile. Men desverre sitter jeg alltid med en enorm skyldflelse nr jeg leverer minstemann i barnehagen etter en slik natt, for jeg vet at han ogs er sliten. Det river i hjerte, og den dumme tanken om at jeg er en egoistisk mor lurer seg inn i hode mitt. Selv om jeg vet at han tler svnmangelen godt, s vet jeg at det blir en vanskelig ettermiddag for han. Han grter og blir utilpass. Men han fr uansett ikke sove noe mer p dagtid enn p natten, s om han var hjemme ville det ikke gjort den store forskjellen.

I en god periode sover han ca 6timer sammenhengende om natten, ikke mye for en 3ring. Men det er mye i forhold til hvor mye han sov nr han var mindre, er det veldig mye. Til starte med prvde vi alle de flotte og fine svnrdene som finnes, uten noe som helst form for endring i lilleskattens sovemnster. Og i grunnen er det jo ikke rart, for smertene blir ikke mindre av at han legges tidligere, sover i egen seng p eget rom, ikke snakkes til om natten osv.

For overleve lar vi han komme sove i vr seng om natten, mest fordi vi trenger de f timene med svn vi kan f. Og selv om kvaliteten blir drligere med en urolig liten gutt i sengen, er det bedre en ingen ting i det hele tatt. Og han vkner like ofte uansett hvor han sover, alt etter som hvor mye smerter han har. Men vi legger han alltid i sin egen seng om kvelden, og det er aldri noe problem f han til sove. Han er den typen unge som liker sove, og sier "takk mamma" nr vi sier det er leggetid. Men han fr aldri fred til sove i ro hele natten, og de f gangene dette har hendt har vi blitt bekymret og vknet av den grunnen.

Han mer svn etter at han startet p medisin, og det gjr at vi har en litt mer fornyd og livsglad gutt sammen med oss. S som regel sover han fra han legger seg til det er gtt seks timer, for s vkne opp flere ganger i lpet av resten av natten. Og som regel tar vi morgen veldig tidlig, for han orker ikke prve sove mer. Men det er mye bedre en de frste to rene da han vknet en gang i timen, eller da han gikk vken i over et dgn, for s og sovne noen timer vkne igjen. Grten nr han vknet var hjerteskjrende, og jeg grt sammen med han mens han l tett inntill meg og kastet p den lille kroppen. Hvor mange ganger nsket jeg ikke overta hans plager, slik at han skulle f sove som et lite barn fortjener. Rolig og avslappet gjennom natten.

Jeg er glad for at medisinene gjr dagene hans bedre, selv om jeg vet hva de kan gjre med den lille kroppen i lpet av et langt liv. Men uten dem vil han ikke f nore ro, og det vil skade han like mye. Jeg hper vi en dag vil f et svar p hva som plager han, og ikke minst en behandling som kan hjelpe.

Heldigvis gr vi mot sommer, og varmere tempratur ute. Da vet vi at han fr det bedre og at smertene blir mindre. S vi hper at denne sommeren blir fylt med varme dager.

Om vi hadde hatt muligheten skulle vi tatt han med til varmere strk i lpet av vinteren, og gitt han en liten pause fra kulden og smertene som forterskes av den. For uansett hvor varmt vi har det inne og hvor mye ull han bruker blir han pvirket av kulden ute.

Jeg er s stolt av den fantastiske lille gutten min med det gode smilet og all den kjrligheten han gir til oss rundt seg, til tross for alt det vonde som hele tiden henger over han.

Det blir ikke mye plass i sengen til mamma og pappa, men hva gjr det om vi kan gi minstemann den omsorgen han trenger for komme gjennom den tffe natten?

Vil DU vre med i trekningen av et hjemmelaget smykke?

Minner alle p Gi bort saken jeg har her p bloggen min :D

(Og mamma det funke ikke bestikke m med middag samt like alle innleggan mine, du m vre med i trekninga p lik linje med alle de andre!)

Det du m gjre er trykke liker p facebooksiden min og kommentere under dette innlegget

Nr jeg nr 300 trekker jeg den heldige vinneren av smykket, s om du deler facebooksiden min med andre vil det ikke ta s lang tid :)

(Satser p at ingen forstr at jeg bare gjr dette for f flere lesere, og for at jeg skal finne nye blogger jeg kan lese! :D )

For et diskriminerende bilde.

Nr jeg ser disse bildene blir jeg automatisk irritert, for hvorfor skal vi alltid skille mellom tynn og tykk? Jenten i seg selv har jeg ikke noe imot, alle er fine. Uavhengi av hvordan bmi de har og begge kampanjene kunne vret gode, hadde det ikke vrt for det enorme kroppsfokuset de legger p oss.


Men nr vi kommer til teksten er det noe som skurrer, "real beauty campaign", hvordan i helvete kan det vre ekte skjnnhet nr det kun involverer en gruppe jenter? Hva med oss andre, vi som er veldig tynne, eller dem som er strre? Er ikke vi gode nok til vre med p bilde?

Og det andre bilde er ikke bedre, for om du skal ha noen til elske kroppen sin s m du ogs inkludere alle de ulike formene og fasongene som er der ute.

Jeg er lei av at vi alltid skal fremheve en gruppe, hvorfor ikke ta alle med det samme? For uansett hvordan strrelse du har, vil det alltid vre noen som synes din kropp er den beste i verden. Kan ikke samfunnet ta ansvar og vise at alle m f vre den de er?

Og til alle dem som sier at jamen det finnes jo tusenvis av slike bilder av tynne jenter, s hva er problemet om det kommer et av tykker jenter?

Problemet er at vi bare endrer fokus, og skaper et urealistisk bilde som jenter skal leve etter.

Den dagen jeg ser et bilde der det er jenter i alle fasonger og hyder vil jeg vre fornyd, da har vi grunn til feire. Men frem til da m vi desverre leve i en verden som ikke godtar et menneske for den personen de er, og dmmer det etter utseende.

Da jeg snublet over min store kjrlighet.

Det hele starte en mrk og vindfull vinterkveld for noen r siden. Det skulle bli det frste mte mellom meg og min fremtidige ektemann og livet mitt skulle ta en helt ny vei.

Men slik ble det alts ikke, for den utlmodige mannen kjrte fra meg. Han syntes ikke det var greit st vente p to smtrege jenter som ikke klarte komme seg ut til avtalt tid. S det jeg s av han den dagen var bare bakparten p bilen. Det skal sies at feilen i det hele var en kommunikasjonssvikt mellom mitt kjre sskenbarn og mannen.

Tiden gikk, og vi nrmet oss vr. Jeg og mitt kjre sskenbarn fant ut at det var p tide at jeg fikk oppleve Ikea, problemet var at ingen av oss kunne kjre og ikea ligger 8timers kjring ifra oss.

Tydeligvis hadde mannen litt drlig samviktighet etter vinterkvelden, og sa ja til kjre. (Han hadde ikke opplevd oss sammen enda, og viste med andre ord ingenting om hvor hysterisk morsome vi er...) Han fikk en liten forsmak under bursdagsselskapet til mitt kjre sskenbarn, men n var det for sent trekke seg. Og han var egentlig bare veldig heldig som skulle f lov til sitte 16timer i bil sammen med oss!

Vi avtalte at turen skulle bli en helg p vren, og vi skulle kjre midt p natten s vi var framme ved pningstid. Jeg og mitt kjre sskenbarn fant ut at vi mtte mte opp hos han en halv time etter stengetid p byen, og vi fant ut at den beste lsningen var en real fest fr vi dro. Du kan tro at det ikke var mange som trodde oss nr vi nektet bli med p etterpfest, og publiserte vi ska kjre til Ikea nu, s det kan vi ikke!.

Vi kom oss til leiligheten hans etter en litt svingete tur som inkl. nattmatt, blotting og folk som glemte finne seg et rom. (Burde kanskje si at det IKKE var vi som viste hud...)

Etter et raskt klesbytte kom vi oss i bilen, og jeg tror at mannen egentlig angret seg. (Kan ha noe med finsingen vr gjre.) Men flaks for han s sovnet vi ganske umidelbart vi hadde pasert bygrensen, og sov store deler av veien. Men ettersom jeg var veldig trst p kvelden, var formen redusert. Og mine taleevner var forsvunnet. Jeg kom med flere gullkorn i lpet av kjreturen, og hrtes ikke ut som den skarpeste kniven i skuffen. Og hadde jeg vist at dette skulle bli min framtidige ektemann skulle jeg hrt etter mitt kjre ssken barn nr hun sa N skal du vre stille! (Og det skal mye til, for hun snakker like mye som meg...)

Inne p Ikea skulle man tro at jeg var opptatt av alle de fantastiske tingene, men jeg tok meg selv i g sikle etter mannen. Jeg tok det som et tegn p at det var svrt lenge siden sist jeg hadde sett en kjekk mann naken, og at jeg enda var smfull. For inne i hode mitt gikk han rundt uten klr, noe vanligvis folk ikke bruker gjre.


Det frste bilde tatt av oss sammen, rett etter at han med et "uhell" prvde varme "brystkassen" min p en iskald myrslette i et av vre naboland.

P tur hjem oppdaget vi at vi har holdt til i samme omgangskrets, uten mtt p hverandre fr. Vi snakket lenge, men av en eller annen grunn husker jeg bare hvor fantastisk sexy det var nr han satt der foran meg med de brede og maskuline skuldrene. S for vre helt rlig har jeg ingen anelse om hva som ramlet ut av meg.

Etter dette fikk vi god kontakt p nett, og han var min faste nettkompis nr jeg satt p nattevakt. (Mistenker at han hadde noen trtte dager siden han jobbet dagtid.) Han hadde lovet meg middag, og denne fant jeg til slutt ut at det var p tide vi fikk til. For n var jeg klar for en aldri s liten helgeromanse.

Bilde fra vr frste sommer sammen, og som vanlig slo min meget fotogene side til.

En helg ble til mange, og en dag oppdaget jeg at vi l la planer for mange uker fremover.Og fra dag en hadde vi oppfrt oss som et gammelt ektepar, selv om begge var fast bestemt p at vi ikke skulle ha noe serist forhold. S annen hver uke var jeg usedvanlig usosial, og psto jeg bare l hjemme og leste. (Egentlig trodde ingen meg, men jeg nsket ikke publisere for hele verden at jeg hadde meg en helgevenn...)

Tiden gikk, og vi mtte innse at begge var ute kjrte, for her var det mye flelser i bilde. Vi hadde ramlet over den store kjrligheten uten at vi i det hele tatt var p leting.


Et av mine favorittbilder, og jeg liker tro at vi ser p hverandre p samme mten som da vi fant sammen.

Siden da har vi holdt i lag i tykt og tynt, storm og sol og alle de andre klisjeutrykkene.Vi krangler aldri og det eneste vi har diskutere over er om han tar buksen inn p bade eller om jeg setter oppvasken i maskin. Han var den mest fantastiske gutten jeg noen gang hadde mtt og han valgte meg for den jeg var, med hud og hr og eldstegutten. (Og det beste av alt er at han elsker meg, til tross for alle mine feil og mangler.)

Like forelsket og denne gangen med en liten tass i magen min. (OG til alle dem jeg kjenner som vil flire hyt, jeg snakker om en baby :P )

Dette er da historien om hvordan vi ble til oss. Jeg vil ogs takke mitt kjre sskenbarn som hele tiden dyttet oss sammen, og som lekte kirsten giftekniv.


Meg og kjresten p en brygge i sverige, p klining...(Det har vi imidelrtidig sluttet med, ettersom smguttene som regel overfaller oss hvis vi prver!)

(Siden jeg mistenker at mannen er litt uenig i noen punkter p listen, og han regelmessig tar en titt innom bloggen, kan det hende jeg blir ndt til publisere hans verson av saken om noen dager...)

Til slutt vil jeg kaste p noen <3 <3 <3 for romantisere?!! (er ikke helt sikker p om det er et ord) innlegget litt, bare sn for syns skyld.