hits

april 2017

Svangerskapsuke 33

  • Graviduke:  33 og noen dager. Eller som jeg helst liker omtale det s er jeg ferdig med 83prosent av svangerskapet! 
  • Termin: 16.juni fortsatt!
  • Trinnmester: 3 (Snart ferdig, snart ferdig...)
  • Dager igjen til termin: 48 dager igjen! Kjenner panikken tar meg, leiligheten er ikke klar ikke jeg heller! 
  • Neste kontroll: M innom legen en tur neste uke, s da m vel kroppen sjekkes igjen siden den ikke klarer oppfre seg som den burde. 
  • Kjnn: Lita prinsesse.
  • Innkjp: N er det meste p plass, i alle fall liker jeg tro det. Vi har seng, vogn og klr s da er vi vel greit i ml. Etter hvert skal vi ogs anskaffe en bresele, brystpumpe, rosa sengklr(de vi har er veldig bl, og det hadde jo vrt litt stt med rosa.). Av smting m ammeinnlegg, bind, bleier, regntrekk til vogna og sutt handles, men jeg stresser ikke. Vi skal ogs f kjpt en babygym og en uro ha over senga. Kjpte det nytt til guttene, s kan ikke bryte tradisjon n!
  • Mammaklr: Uten ville jeg gtt rundt med t-skjorta over magen fordi den ikke gr over og konstant rrlegger-sprekk. Kroppsfasongen min har definitivt endret seg, og det merkes p alle klrne. Kun sokkene funker som de skal, p dager jeg ikke er for hoven i beina. 
  • Humr: Svrt svingende, jeg er rett og slett humrsyk og blir grinete for ingen ting. Drlig musikk p radioen fr meg til eksplodere og jeg kan finne p grine over tv-reklamer. Fryktelig slitsomt for alle! 
  • Svn: Nei, n er det totalt umulig finne en komfortabel stilling ligge i, nr jeg frst har sovnet m jeg uansett opp for tisse. 
  • Strekkmerker: Nei, det eneste jeg er heldig med under svangerskapet er vist at hunden kan tyes i det uendelige uten problem! 
  • Gravidmage: Jepp, stor, rund og brei. Tung bre er den ogs, og jeg har vurdert bruke trillebr for bre den rundt! 
  • Vektkning: Tvilsom, trodde jeg gikk bra opp, men inns fort at det var vske i beina nr det p mystisk vis forsvant et par kilo p noen par dager. Ser ikke ut til at jeg skal vre s heldig at jeg gr opp noe ekstra denne gangen. 
  • Aktivitet: Lillemor spreller hele dagen og jeg sliter som faen med bevege meg rundt. Jeg fler meg som en elefant med leddplager og det knirker nr jeg rrer p meg. En kort gtur er nok til fremkalle kynnere som er p grensen til vonde og hvis jeg ikke passer p fles det som at bekkenet skal deles i to. 
  • Carvings/m ha: Samme som sist, men det vrste er sniffingen p alt som ikke er bra lukte p! (Kan leses mer om her!) M fortsatt drikke store mengder kaffe latte med vaniljesmak og rettferdiggjr summen jeg bruker p at jeg hverken drikker eller ryker! Det er bedre at jeg fr den kaffen enn at jeg er sur hele dagen...
  • Plager: Ja jeg startet jo p klagingen under aktivitet, men jeg kan like greit forsette. Jeg har sure oppstt av en annen verden, kvalmen gjr at jeg nesten dr nr jeg putter tannbrsten i munnen, nesen er potte tett og jeg har konstant hodepine. Jerntablettene er harde for magen og n svir det som faen i spiserret og jeg tror jeg har en gasslekasje! Beina verker som faen, bekkene fles knyttet sammen med et fliset tau og prolapsen i ryggen har bestemt seg for fortelle at den er der. komme seg ut av senga om morgenen er et strev og nr jeg ligger er det som at en person p 300kilo sitter p brystkassen min og jeg fr nesten ikke puste. Huden min er knusk trr og jeg har atter en gang blitt plaget av eksem. Kvisene som dukker opp er fortsatt p strrelse meg fjell og bde fingre og ben er hovene. S ja, du kan trygt si at jeg har en del plager... Men jeg fr fort farge i ansiktet av solen, s den bleke hudfargen er nesten kamuflert! 

De obligatoriske bildene: 


Kjretur til stranda i gr, og siden jeg s ei som bada naken fant jeg ut at tempen var ok s magen kunne vises frem ute! (Jeg ville alts ikke badet i havet n, s varmt har vi det ikke!)


Jeg har strre mage denne gangen nr jeg studerer bilder fra sist svangerskap, men om jeg skal flge mlingen p helseskjema skal den vre mindre. S det er vel noe i at man brer jenter og gutter ulikt. (Om de ikke s feil to ganger og det er en gutt, man vet jo aldri!) 

Facebooksiden min finner du her! 

M jeg g trusels n?

Det ville vel ikke ta seg s bra ut publisere p facebook om noen kan kjpe truser til meg i Sverige, jeg prver da i det minste oppfre meg noe sivilisert s en snn status ville nok bety sosialt selvmord eller noe i den duren. Og noe sier meg at truseshopping p vegne av andre ikke hrer inn under de siviliserte kategoriene. Mulig at mine bekjente som jobber i helsesektoren ville sett p sprsmlet som en selvflge, men vi er da ganske miljskadet gjennom revis av nakenhet i alle mulige former og fasonger. S underty er liksom det minste problem. Men det er vel mest sannsynlig at de som kjrer langtransport suser forbi i vrt naboland, dessverre er noen av dem er kanskje ikke de rette personene sende p delikat undertys shopping. (Oh yes, her lever fordommer i fleng og prototypen p en tatovert gammel fyr med olje p nevene kommer automatisk opp nr jeg hrer vogntog. Og det selv om jeg ikke har noen snne p vennelisten nr jeg tenker meg om!) Og dessverre sender ikke butikken til Norge...

Vel, problemet er at de eneste trusene jeg liker er oppdrive i vrt naboland, s hver eneste sommer kjper jeg inn en god dose tyfiller som skal holde frem til neste ferie. Men denne gangen glemte jeg ta med i beregningen at en liten bonus skulle klore seg fast i livmoren og forandre hele kroppsfasongen min. S alle utenom to truser er for sm! Og jeg er kommet til den ndelse grensen for hva som er behagelig g med! n m jeg kjpe meg nye truser og det helst med det samme! De slappe utvaska fillene jeg bruker er blitt alt for trange, og jeg fr total angst om jeg m g enda en dag med noe som strammer s mye at kroppen deles i to. Det er bare de to av de nvrende plaggene som passer, og jeg har overhode ikke noen planer om vaske klr hver dag s jeg kan bytte p dem, for ikke snakke om katastrofen som vil oppst om jeg er s uheldig nyse med full blre... 

Jeg kunne selvflgelig gtt trusels, men da hadde jeg bare forskjvet problemet for jeg har faktisk ikke s mange bukser og tightser som gr gjennom nlyet heller. Nr jeg tenker meg om har jeg faktisk bare 2 tightser, 1 vanlig bukse som er p grensen til for stram og 3 stykk treningsbukser som kan brukes uten fremkalle angst og panikk hos meg. 

Dagens trusefangst!


S jeg mtte handle truser i dag, noe som er en av de aller verste tingene jeg kan foreta meg s kresen jeg er. De m vre store nok, helst s store at de dekker hele rva, jeg hater fryse vi bor tross alt i nord. De m vre i bomull og de m vre passe tynn i stoffet. Tykke truser blir bare klamt og alt for tett! (Beklager opplysningen, men som sakt har jeg jobbet i helsesektoren hele mitt yrkesaktive liv, og noen filter er forsvunnet p veien.) De kan ikke ha strikk som strammer og om det er blonder p dem m den absolutt ikke kl! Fordelen er jo at det ikke er s nye med farge, for de blir se utvasket ut etter frste runde i maskin med sokker, hndduker og andre plagg som kokes p 95grader... Det er lenge siden jeg har prvd se sexy ut, og s lenge det vil innebre ekstra husarbeid vil jeg ikke prve p det heller! 

Jeg fant noen i dag, men det gjenstr se om de gr gjennom nlyet og vil funke til sitt bruk. Hvis ikke fr jeg bruke dem som noen dyre vaskefiller! De vil uansett ikke funke s bra som de nydelige, herlige, deilige trusene jeg bruker kjpe p ferie i Sverige! Jeg fr bare holde ut frem til neste sommer og det jeg hper blir en sommerferie med vogn over grensen!

Facebooksiden min finner du her! Og jeg er @steinihavet p snap og instagram! (I alle fall nr telefon min kommer tilbake fra verkstedet, den dinosauren jeg bruker n gir meg gnagsr p tommelen og trer av frustrasjon.)

Tentamen for foreldre!

I gr hadde vi snn foreldre tentamen, du vet de halvrs samtalene p skolen hvor du fr hre om oppdragelsen din er helt ute kjre, eller om du bare ligger loffer etter grften. Det er alltid like skummelt med denne vurderingen for det kan jo hende at alt har gtt riktig s galt siden sist. Ja faktisk kan vi ha kjrt oss fast en eller annen plass p veien. S jeg skjelver alltid like mye i knrne og biter negler s bare halve fingeren str igjen fr slike begivenheter, for man vet jo aldri! 

Heldigvis ser det ut til at vi klarer holde jevn kurs fremover i grfta, s det var bare godord hre om arvingen. Kartleggingsprven i norsk og matte ga en god pekepinne p hva han m jobbe mer med, s jeg synes i grunnen bra at de har prvene. Hele livet settes vi p prve, og disse testene er et godt hjelpemiddel spr du meg. Hvorfor ikke bli vant til dem med det samme, istedenfor vente for lenge og ke presset og skummelheten rundt dem. Jeg skulle i alle fall nske at vi hadde slikt da jeg startet p skolen. Det som er litt synd er at de ikke sier noe om hvor godt an de ligger nr de er s sm, s det blir ikke like lett tilpasse lringen etter hvor langt de faktisk er kommet i lreprosessen i de enkelte fag. Med storebror vet vi hvordan han ligger an begge veier. 

Vel, vi besto tentamen og jeg er stolt og kry over guttungen, noe jeg ville vrt uansett innsats p han. Men jeg m innrmme at hjertet hoppet over noen slag nr jeg s matteprven og inns at han er s glad og flink med tall. 

Stor i munnen som vi har vrt, lovet vi for lenge siden at nr han knekte lesekoden skulle han f telefon og ikke minst et spill p den. Og i gr var det bare innse tabben nr vi fikk bekreftet det vi allerede har sett, han kan lese! S vi m skaffe en telefon som kan brukes til spille Pokemon p! Den vi hadde var selvflgelig for gammel. Og fr vi har ordnet det blir det neppe refred et sekund i huset! 


En ukeplan er alltid sirlig puttet ned i mappen sin, og den andre er vi heldige om den dukker opp i et stykke! Om den i det hele tatt blir med hjem... Men jeg har vel ikke noe jeg skulle sakt om jeg spr min egen mamma om hvordan jeg gjorde det... 

N er det bare vente p neste tentamen som skal vre i omlp, og den kan bli riktig s underholdene. Siste ml var ve p skrive med sm bokstaver og ikke krote i alle bker, og jeg har ikke klart flge det opp. Jeg kludrer over alt og mistenker at min snn gjr det samme! S det blir nok stryk f der ja. 

Heldigvis er dette bare forberedelsene til hstens eksamener nr vi skal inn p teppe til helsessteren igjen, og det er virkelig nervepirrende opplevelser. Jeg glemmer aldri den gangen en av mine ste sm stappet hode til dukka i potten nr han fikk beskjed om mat den. Han kom med tidenes sleskeste blikk i min retning og sa NAM hyt og tydelig mens han smilte stt til helsessteren.  Hadde det funnes et svart hull i umiddelbar nrhet hadde jeg forsvunnet i det! 

Facebooksiden min finner du her og om du vil ha enda mere spam er jeg finne som @steinihavet p bde insta og snap!

Endelig gr det fremover!

Fredag kom min bedre halvdel hjem, og jeg m si meg svrt fornyd med det. Han p sin side er muligens litt lei av beordringen og den overdrevene omsorgen min, men det fr han bare finne seg i nr han er s dramatisk havner p sykehus nr jeg er p kjukka. Han er ikke i toppform, s jeg holder han lenket p sofaen med bare rsm gturer innimellom. S denne uken fr han pent ta det med ro selv om han skuler og surmuler nr jeg beordrer han til det. Denne gangen er det i alle fall jeg som vet best. De siste to dagene har han ftt lov vre med nr jeg har levert unger her og der, og siden jeg ikke er i en tilstand som sier det er aktuelt at jeg skal fre bilen har vi vrt et utmerket team. Her snakker vi om fylle ut hverandre s mye at vi i det minste fungerer som en person til sammen! Ikke drlig bare det. 

Jeg har selvflgelig snufset inn en aldri s liten forkjlelse og halsen verker som faen, nesen renner konstant og jeg fler meg i grunnen en mellomting mellom smfull og bakfull, for svimmelheten er like tilstede enda jeg knasker jern og vitaminer til den store gullmedaljen for f opp blodprosenten. Heldigvis er det sol ute, for ellers ville jeg vrt sur ogs. S en god halvtime fr lunsj satt jeg i solveggen og nt flelsen av puste som en hvalross med astma. Jeg er ute av stand til jobbe, og kjenner at jeg er litt smsur for det! Fortsatt ikke godtatt at jeg er en av de gravide som ikke er s flink til oppgaven. 

Men n er det ikke lenge igjen, og jeg tipper at nr forkjlelsen slipper, mannen er helt p beina igjen og jeg har ftt slappet av litt, vil jeg f totalt panikk over alt som ikke er klart. (Og det er jo en del, nr jeg tenker over det.) 


Mageboeren synes ikke noe om bli brukt som bord, s hun sparket ned koppen! 

Vel, jeg innser at om jeg skal f tatt noen gravidbilder br jeg f ut fingeren n, men det er ikke noe som blir prioritert siden vi valgte kjpe ny barnevogn for vre sikker p at det blir plass til bde vogn og rullestol i bilen. Om jeg kommer over en hobbyfotograf holder det sikkert i massevis , jeg m bare gidde lete etter en! For det hadde jo vrt kult med noen bilder som kan brukes som prevensjon ved en senere anledning. 

Kaos-tilvrelsen fortsetter og jeg priser meg lykkelig for all hjelp vi har ftt den siste uken. N skal vi klare oss ganske greit vil jeg tro. 

Facebooksiden min finner du her og jeg er @steinihavet p insta og snap! 

Nr alt gr galt p en gang.

Hva gjr du nr hele hverdagen kollapser, og det eneste du vil er krlle deg sammen i en ball holde deg for rene. Jeg ville bare gjemme meg under sengen, og ikke komme frem fr alt var i orden igjen. Men det gikk jo ikke, for jeg er jo mamma. S jeg inns fort at f panikk ikke ville fre til noe konstruktivt, og prvde fortvilet f de sm gr til samarbeide. Dessverre har jeg en ikke eksisterende hukommelse om dagen, og glemmer det meste jeg m huske. S den tankeprosessen ble ikke s lett, i tillegg til at jeg bekymret meg gal for han som var innlagt p sykehuset. Han som jeg aldri har trengt s mye som de siste mnedene. 

Jeg forbannet stort sett alt i universet, rasende p den ubrukelige kroppen min som ikke fungerer som den skal, sint p de dumme bakteriene som har angrepet min bedre halvdel og frustrert p vegne av barna mine. For ikke bare min verden raste sammen, deres trygge hverdag med faste rammer og rutiner ble med et helt andeledes. En pappa og stefar p sykehuset, en syk mamma hjemme. En mamma som prvde etter beste evne trste og ikke knekke samme selv. 

Det var ganske alvorlig en stund, og selv i normal tilstand ville jeg blitt stresset. Men alt blir s mye verre nr kroppen raseres av svangerskaps hormoner, og stresset det frer med seg har ikke vrt helt bra for kroppen min. Heldigvis er han endelig p bedringens vei, og i dag var formen mye, mye bedre enn hva den har vrt. S vi krysser fingrene for at han kommer hjem snart. Ikke at det betyr at hverdagen er tilbake, for vi m nok regne med en sykeperiode hjemme ogs der han ligger i ro. Men da slipper jeg i alle fall fle p den totale ensomheten nr ungene er i seng og jeg endelig kan puste. 

Men jeg m fortsatt be om hjelp for komme meg gjennom hverdagen, og det er f ting som er s vanskelig som innrmme at n m noen andre stille opp. For der det er lett hjelpe andre, er det like vanskelig be om hjelpen selv.  Men for alle sin del kan jeg ikke bare bite tennene sammen, og spesielt ikke for det lille livet som ligger inne i magen. Og det er tft nok klare nattevkingen alene n, i tillegg til alle andre rutiner som vi vanligvis er to om. S uten dem rundt meg ville jeg vel ha havnet p sykehuset selv. For selv om jeg fler meg relativt rolig, er kroppen min stresset n. Men jeg er uendelig sliten. 

Vi lever i en slags krisetilstand der alle primrbehov blir dekket, og alle handlinger prioriteres etter viktighetsgrad. Det er bare ta en dag av gangen, og hpe p det beste. Om ikke annet var det en rliten forbedring i blodprosenten min, s da hjelper i alle fall jerntablettene jeg putter i meg. Og p magisk vis har et par kilo med vske forsvunnet ut av kroppen min, s jeg klarer st mer en fem minutter av gangen! 

Facebooksiden min finner du her. 

Skitur er byttet ut med sykehusinnleggelse!

Da er tredjemann nede for telling, og da snakker vi helt ute kjre. Faktisk s nede for telling at han ble innlagt p sykehuset! Veldig typisk pskeferie med andre ord, for vr del alts. Hvert eneste r er det et eller annet som hender i psken, og jeg skal vre rlig og trodde at det hold med blodprosenten min som er alt for lav  og at minstemann er forkjlet og har feber som kommer og gr. Men min bedre halvdel gr av med seieren, og det til gangs. En rolig hverdag er penbart ikke noe vi fortjener...

Etter en lang natt med feber og smerter var det bare hive seg rundt dra p legevakten med han i formiddag. Der var veien kort opp til akutten og videre til avdelingen. Han er rimelig syk, men er forhpentligvis godt tatt vare p der han ligger. Og det har vel aldri passet drligere med sykehusinnleggelse for han enn n. 


Vel, hvordan jeg skal klare det her har jeg enda ikke funnet ut av, for det er rimelig heftig skulle ivareta to stykk unger nr det svimler for ynene og jeg ikke klarer bevege meg fortere enn sneglefart. De er heldigvis greie gutter, s de klarer gjre det meste selv. Heldigvis har jeg god hjelp i min mamma pappa. 

S fr vi bare hpe at medisin hjelper fort, slik at jeg snart fr han hjem. Bde for min del og for guttenes del, for selv om han bare vil bli liggende p sofaen s vil det hjelpe p humret til alle mann. 

N skal jeg prve finn ut hvor jeg kan hente noen ekstra krefter, tmme en flaske solo og stappe i meg uante mengder kvikk-lunsj, muligens grte litt og synes aldeles fryktelig synd i mannen, ungene og ikke minst meg selv. 

Mtte vi snart f litt medgang!

Facebooksiden min finner du her. 

Er det lov kaste ungene ut i nrmeste snskavel?

Det er pske, det er sol (merkelig nok), klokken er 7 om morgenen og jeg vurderer kaste ut ungene i nrmeste snskavel. Pskeharmonien er med andre ord p plass, og jeg skulle nske det var tirsdag og vanlig hverdag igjen. Ja jeg skulle faktisk nske jeg kunne sende dem p skolen, det uten det minste drlig samvittighet. Og jeg er neppe den eneste som kjenner p de flelsene en eller annen gang i lpet av pskeferien. 

Unger som krangler s busta fyker i det ene sekundert og herjer i det neste, lenge fr smfuglene er sttt opp er ikke oppskriften p en velykket pske, og i dag gikk det s langt at absolutt alt godteri er inndratt for dagen. Jeg forventer faktisk mer fra en 7 og 11ring fr klokken seks om morgenen. S i r slipper ikke pskeharen inn, og kommer han p dra blir jeg denge ls p han med alle kreftene jeg har igjen. Og morgendagens avisoverskrift vil vre " Kvinne 30 gikk ls p pskeharen, mtte stoppes av politiet og kjres til legevakt for sjekk."

De fikk sjokolade, kakao og brus i gr, s de lider overhode ingen nd, og srlig ikke nr de fikk muligheten til forbedre sin oppfrsel flere ganger fr klokken slo seks i dag tidlig. Jeg vil pst at de fikk i overkant mange sjangser, s nr tlmodigheten min tok slutt har de seg selv og takke. Og tro meg, du trenger ikke synes synd i dem, for det er det alts ikke. 


Ikke la deg lure, vi har det ikke s harmonisk som bildet prver lyve om!

N kan heldigvis ikke dagen bli noe verre, s jeg satser p at vi i ettermiddag kan lage litt pskepynt sammen og kose oss med noen gulrtter og epler. For jeg har ingen planer om oppheve forbudet mitt, selv ikke med eksemplarisk oppfrsel de neste timene p arvingene. 

God pske. 

Facebooksiden min finner du her. Og om du vil flge meg p insta finner du meg som @steinihavet

PS. Vi klarte ikke denne psken uten basiller heller, s minstemann er potte tett og hoster som en gammel gubbe. Jeg er konstant svimmel og fr hodepine om jeg ser litt for hard p tv, s vi overlater finvret til alle dem som er ute og er ikke sjalu i det hele tatt. 

Vel hjemme etter besket i hovedstaden!

Da er vi kommet oss hjem til kalde nord, og ser at vrmeldingen har skiftet til perfekt pske! Og da snakker vi om hvite bakker, sol og knallbl himmel. Noe som er s sjeldent at jeg ikke kan huske sist vi hadde s gode prognoser. Ikke at det har s mye si for min del da, for jeg er selvflgelig blitt drligere m pent ta livet med ro. Bare det minste antydning til stress og jeg blir hardt straffet med svimmelhet, ekstrem hodepine og en trtthet som ikke kan beskrives. Blodprosenten er blitt enda lavere, og jeg har ftt sexy tmmerstokk-legger. Jeg fler meg absolutt ikke vakker, og hater som pesten vre gravid. Stakkars den jvelen som prver fortelle meg at dette skal vre en magisk tid med lykke, hp og enhjrninger som fjerter rosa hjerter. 


Sjekket ut gammelbyen i Fredrikstad, og tok bilder som pappaen min skal f se fra omrdet han var innom nr han hadde militrtjeneste. (Alts masse bilder av byen, ikke av meg!) 

Vel, nok om formen, for jeg lot ikke den stoppe meg fra ha noen fantastiske dager i sr. (Eller, jeg sov over gjennomsnittet mye, peste som en hval, slet med g lengre enn noen meter og mtte pent ta meg en pust i bakken hvert femte minutt. Men ser du bort ifra det hadde jeg det bra!) 


Frste runden ute med bare armer for i r, og vi sendte selvflgelig massevis av bilder hjem til dem som holdt p sn bort. 

Vi fikk husrom hos familien min, og jeg og min bedre halvdel ble virkelig bortskjemt. Ikke nok med at vi hadde barnefri, men vi ble ogs vartet opp som kongelige! (Og jeg skal vre s rlig si at det fltes rett og slett fantastisk ut.) Vi ble enda til kjrt rundt p omvisning som ekte turister og fikk lre mye om Sarpsborg og Fredrikstad som vi ikke viste fra fr. 


Hpet mte p en kjempe, men det kom ingen ut nr jeg banket p dren. Kanskje de ikke ville mte en likbleik nordlending! 

Sndag var det dags for barnedp, og vi gledet oss stort til feire dagen sammen med gudsnn vr, foreldrene og resten av gjestene. Vi fikk til og med ren av lese opp noen tekster i kirken, og jeg skrev selvflgelig om min til en litt mer nord-norsk versjon og truet med lese den siden vi ikke beskjed om hytlesningen  fr lrdagskvelden. Takk for den liksom. 


Klar for kirka og dp! Jeg presset skoene p meg, men inns ganske fort at vsken i bena ville komme seirende ut av kampen. Hye hler er heller ikke anbefale med tanke p tilstanden min, det blir s langt falle om jeg svimer av!

Min versjon av dpsteksten: 

" Dem bar sm unga til han fr f han pelle p dem, men flgeran jaga dem bort. Da Jesus s det, blei han drittforbanna og brlte: La snrkvalpan komme t m og nekt dm for guds skyld ikke. Kken til Gud hre til snne skapninga som dm. Sannelig sir dkker: Den som ikke krsje gudskken som en snrvalp, har ikkje en skit dr gjre lpp ikkje inn. Og s rkka han tell s ungan, klaska nvan p dem og velsigna smtrollan. "


Hardt med selskap, s da er det greit finne en mage sove p. M innrmme at jeg gleder meg veldig til juni kommer og lillemor popper ut. Men helt greit lne andre sine babyer i mellomtiden! 

Selv om det var koselig borte, var det fantastisk komme hjem igjen p mandag. Savnet etter ungene var aldeles fryktelig og gravid-hormonene gjr ikke saken bedre! For som vanlig nr vi skulle bort og ungene skulle bli igjen klarte begge bli syke. Til og med han som aldri er syk... Dog var det bare en forkjlelse, men det er ille nok nr du sitter hundrevis av fjell unna og har tidenes drligste samvittighet. Og det selv om ungene hadde det helt fint hjemme uten den masete moren. Men vi hadde med oss gaver hjem, og begge ble strlende fornyde. S vi kan godt dra bort flere ganger... 

N skal jeg gjre et forsk p nyte psken, og krysse fingrene for at blodprosenten forbedrer seg betraktelig. For det er ikke s veldig gy vandre rundt som et spkelse! 

Facebooksiden min finner du her. 

Svangerskapsuke 30

  • Graviduke: 30 
  • Termin: 16.juni og det glemmer jeg ikke med det frste! 
  • Trinnmester: Da er jeg ankommet nummer 3 iflge gravid-appen jeg lastet ned, for ha kontroll med ukene kunne svare nr noen spr meg om snt!
  • Dager igjen til termin: 72!!! (HJELP, jeg er jo ikke klar enda!) 
  • Neste kontroll: Ja det var et god sprsml, husker faktisk ikke. Men det str i kalenderen s fr opp varsel litt i forkant. OG bra er det ellers ville jeg gtt glipp av veldig mange timer! 
  • Kjnn: Fortsatt en jente, mtte sprre p nytt da vi var en ekstra kontroll p grunn av min ikke alt s samarbeidsvillige form! 
  • Innkjp: Ja, og jeg griner nr jeg ser hvor mye alt koster. Jeg fler meg ranet, naken og fattig! (Men lillemor vil vre godt kledd alts!) N er seng, stelleplass og vogn i rute, og planen er klar for bilstol. S det er stort sett smting og melkemaskin, stellematte, babygym og kanskje en vippestol som str p planen. Samt en god pute til amming, hundrevis av bind og ammeinnlegg og muligens noen tisselaken til senga som redder den fra dryppende melkekraner. 
  • Mammaklr: Ja, stilen er blitt litt mer snn kjerringaktig! Nesten p grensen til bestemor inspirert med svre uformelige klr, det mangler bare print av svre fargerike blomstre som gir deg psykisk sammenbrudd. Ja ogs har jeg funnet frem den kjre treningsbukse stilen, s svre bukser som ikke strammer og lange skjorter fra cubus redder de vrste dagene. 
  • Humr: Ja det kan du trygt si er svingende, men er noe hissig og blir irritert over det meste. Jeg har meldt meg ut av nyhetsverdenen og vil trolig ikke f med meg en eneste nyhet fr etter fdselen av hensyn til de jeg bor sammen med. Utbruddene nyhetene kan fremprovosere egner seg ikke engang for en hardbarket fisker! Men jeg ler mye ogs, for humor finnes det mye av i hverdagen. 
  • Svn: Nei den er som fr, srdeles ustabil! Men jeg som gravid sover i grunnen ganske godt, s lenge jeg har et svrt teppe jeg bygger opp beina med, to hodeputer og nesespray. Ja og teppe til mannen s han m ligge fryse hele natta. (Er det rart han fr hr p ryggen?!)
  • Strekkmerker: Niks, og jeg tror rlig talt ikke jeg fr noen heller. Da ville jeg vel ftt det nr jeg gikk gravid frste gang for 11r siden. Men skal aldri si aldri, det kan jo hende jeg fr det denne gangen. De tre p lret og hundre p puppene oppsto lenge fr jeg ble gravid frste gang, s de telles ikke mer. 
  • Gravidmage: Oh yes. Jeg fler meg som en hvalross p land. sitte rett i ryggen er nesten umulig og det beste er ha en passe bakoverlent stilling! Du skulle sett hvor vakkert jeg satt nr vi var i kirken, p de alt for smale kirkebenkene. Satser p at det ble sett mellom fingrene p med tanke p kulen jeg brer. 
  • Vektkning: Omsider ser det ut til g rette veien, og jeg jubler. Men jeg hper faktisk jeg klarer legge p meg minst ti kilo til fr jeg er ferdig. N holder maten seg for det meste inne, selv om jeg er ekstremt kvalm til tider. 
  • Aktivitet: Jo mer aktiv lillemor er i magen, jo slapper blir jeg. Hver gang jeg prver g meg tur i sunt tempo fr jeg enormt med kynnere, og de gjr s vondt at jeg holder meg til sneglefart. Heretter vil jeg regne samtlige handleturer som trening! 
  • Carvings/m ha: Samme som sist, men det vrste er sniffingen p alt som ikke er bra lukte p! (Kan leses mer om her!)
  • Plager: Ja dessverre. Om du ikke vil hre klaging m du stoppe lesingen n. Jeg har alt for lav blodprosent, sliter med kvalme, ramler sammen i fosterstilling av sure oppstt, fr lsninger i bekkenet, kronisk tett nese med unntak av periodene jeg blr neseblod, intens hodepine og s er jeg ekstremt sliten. 

De obligatoriske bildene: 


Trtt, men fattet! Jukset litt, s bilde er noen dager gammelt og fra uke 29.  


"Hva holder du p med?! Lyset er noe som heter sol, og jeg kan forst trangen til sprelle som en orm!"

Det gr over, i juni...

Facebooksiden min finner du her! 

Hukommelsessvikt!

"Er du helt sikker p at du skal hente ut enda en eske av medisin din? Den skal vare i hundre dager!" Jeg fikk et sprrende blikk og inns fort at n hadde jeg glemt noe igjen. Men at et besk p apoteket skal vre totalt slettet fra hukommelsen er ganske forunderlig. 

Hukommelsen har sviktet meg helt, og nr jeg ikke engang klarer huske at jeg har hentet medisiner noen dager i forveien er det ikke s mye annet gjre enn le hyt, og bli passelig smflau over egen oppfrsel. Takk og pris for at det ikke var en medisin som kan tenkes misbrukes, det ville fltes veldig ille! Jeg dr nesten litt av tanken... 

Jeg glemmer stort sett alt som jeg ikke skriver ned eller putter inn i kalenderen min, og det er nok mest flaks at jeg husker meg selv nr jeg skal noen vei. Og n har jeg heldigvis noe skylde p. (Det er ikke ukjent at jeg kan vre passelig distre til vanlig.)  

Forklaringen ligger vel i graviditeten og den ufint lave blodprosenten jeg har. Som dessverre ikke har forbedret seg av biff, piller og brokkoli! Men magen vokser som den skal, lillelarven spreller aktivt og s lenge jeg ikke fr noen andre ufyselige symptomer m jeg bare holde ut. Selvflgelig hadde det vrt fint unng hodepine og den ekstreme trttheten, men det gr i alle fall over i juni! 


Hva var det n jeg hadde glemt igjen?!

Siden formen er stabil blir det Oslotur og barnedp til helgen, og vi gleder oss masse. For n skal vi p kjrestetur uten ungene! (Ja om du ser bort fra ungen i magen!) 

S er det bare hpe at jeg klarer huske alt som skal pakkes til oss og ungene. 

Facebooksiden min finner du her! 

Spring, spring, solen skinner!

Tenk, endelig fikk vi et glimt av sola og vi slapp alt vi hadde i fingrene og stormet ut dren. Ikke snakk om at vi kaster bort dyrebare minutter med sol nr man er bosatt p en plass det snr smjvler halve ret og regner resten av det. 

Solstolene ble rotet frem fra spindelvev og rotteskit, og ble plassert strategisk i retning solen. Og i dag var det jo lett sitte vendt mot sola, for n s vi den jo klart og tydelig fra knallbl himmel med bare et par-tre skyer. Vanligvis ser vi den s sjeldent at vi ikke vet helt i hvordan retning vi br titte, og da kan det hende vi gr glipp av dyrebare solsekunder fordi vi har ryggen til nr vrgudene letter litt p skjrte og slipper frem de gule strlene. 

Gleden var i alle fall til ta og fle p, og du kan trygt si at det var magiske tilstander mellom fjellene av sn som omkranser huset. Ja ikke engang brket fra hjullasteren som fortvilet prver holde snmassene unna veien klarte forstyrre den magiske stemningen. Og nr vi lyttet ekstra godt kan det hende vi hrte smfuglene. (Mser er jo ganske sm, ikke sant?!) 


Vi nyter vren de 10 minuttene den er her! 

Vel, jeg gjr det meste for unng dagens dose tran som inneholder livsviktige d-vitaminer, s med det samme jeg kjente varmen fra den gule steikeovnen varme, brettet jeg frem armer og mage. Ikke snakk om at jeg skal kaste bort det som kan bli den enste soldagen denne vren! Det ble rabalder p innsiden nr magen ble brettet frem, s det er mulig at lillelarven fikk sjokk nr lyset traff. Vi vaser jo gjerne rundt i halvmrke store deler av ret, s hun er jo mest vant til mrke. 

Vi fikk en god time i solen fr et slr av hvit kastet seg rundt solen og sende ned hvite klumper p oss, men det gr helt fint For det var rett fr vi svimte av i varmen og jeg er redd vi ikke var langt unna solstikk. Og n kunne vi jo g inn gi ungene mat, det ville jo vrt helt uaktuelt s lenge solen var fremme. S enten mtte de ha sultet ved siden av brdboksen, eller s mtte de laget maten selv. 


Dagens barnearbeid. Guttungen tok jobben og sa at det var like greit for gravide kjrringer har ingen ting gjre p et tak! 

For syns skyld lftet jeg litt p spaden til re for fotografen. 

Nye inspeksjon av nesen viser tre nye fregner, noe som betyr at kraften fra solen var betydelig. Min bleike hudfarge er blitt en liten nyanse mrkere bleik, og det sier jeg meg fornyd med. 


"Ehh mamma, kor han skal f plass til den snyen?!" Jeg kunne ikke gi han noe godt svar, for som vanlig nr jeg ikke vil ha sn laver det ned i ekstreme mengder! 

Det har vrt en perfekt lrdag, og vi blir legge oss med et smil om munnen. Dette er minner vi skal leve lenge p, om vi ikke er veldig heldige og mter solen nr vi skal reise til sr i neste uke! 

Ha en strlende dag! 

Facebooksiden min finner du her!