hits

april 2016

Hvorfor jeg ikke er redd for pirater!

I samarbeid med Netflix

Jeg er ikke redd for pirater, og kan fint se skumle filmer og serier med dem som hovedkarakterer uten grine i etterkant av redsel. Og rsaken er ganske enkel, sannsynligheten er svrt liten over at de vil nrme seg en liten robt og p hurtigruta vil de stte p store problemer uansett. 

De f gangene jeg er p sjen blir i pappas lille hvite robt og forhpentligvis i hurtigruten en eller annen gang i fremtiden. S vi tar sistenevnte som eksempel i forklaringen min.

Pirater er gjerne noen sleipe typer og er velkjent for heve det sorte flagget sitt for skape frykt og kaos. Men selv dem kan mte sine overmenn, selv om de er noks fryktlse. Det finnes faktisk en gruppe til som er likedan, og som ville f dem til skjelve i buksen. 

Jeg ser ikke for meg at pirater skal legge seg til hurtigruta med et stjlet antikk skip fulllastet med svre kanoner og blodtrstige pirater vpnet til tennene med alle mulige former for kniver, klare til kamp. Der de kaster anker over ripa og drar hurtigrute-sjarken inntil, og kaster seg over kanten med ordre i form av rop, skrik og brl om at kaptein skal overgi seg og lasten med. (Eller kanskje de brler skatten.) Men om s skulle hende er jeg ikke bekymret, for scenarioet som vil utspille seg er en kamp de er dmt til tape. 

Hva i alle dager en sjrver skal med hundrevis av nikonkameraer, luksurise capser og hndvesker fullstappet av ste sm trollfigurer og postkort med norske fjell og fjorder er jeg usikker p. Men kanskje skal de tmme ut trollene og fotografere dem med sitt nyrvede kamera som krever data og strm for at det skal gi noe utbytte. Mulig de planlegger rane en elektroforretning etterp, i ekte vikingstil. Men hva vet vel jeg om det.

Uansett ville planen sltt feil for piratenes del, da turistene ville trodd at dette var en typisk norsk greie, og de ville klappet entusiastisk og tenkt at dette m vre bedre enn spise sauehoder og spa bort sn nr det snr. De ville fyrt av kameraene sine i en slik fart at piratene ble blendet, og satt dem ut av spill de sekundene det tok fr den fulle delen av passasjerene reagerte komme frem. Slik at de kunne snuble over den i oppstyret av frykt for at det er tollere som skal ta fra dem smuglergods i form av alt for mange flasker sprit tatt med over Norges grenser, godt gjemt under kofferter og sko i bagasjerommet p bilene nede i lasterommet. Det er dyrt drikke i Norge, og det vet selv dem som ikke vet hvor p karte vi holder til. De ville virret rundt som panikkslagende hns og skremt de stakkars piratene til tisse p seg. 

Men da ville instinktet til mdreklubben innsett alvoret, og kommet p banen for fullt. De ville sttt der med det ville i blikket de gjerne fr nr de ser en farlig situasjon og armene ville vrt plassert sint i siden. Og de hadde brlt at kniver ikke er noe lekety, og i alle fall ikke nr du veiver rundt med dem. De ville trampet frem, nappet til seg knivene i lynets hastighet og beordret piratene i skammekroken for den ufine oppfrselen, og gitt dem beskjed om at der fikk de st til de kunne oppfre seg. Maken til oppfrsel foran barn, og at de endatil str der tisser seg ut istedenfor g p do. Uhrt rett og slett. 

Pirates treasure background
Licensed from: Anna_Omelchenko / yayimages.com

S med andre ord er jeg ikke spesielt bekymret for at pirater skal komme skremme meg, og jeg kan trygt sove etter ha sett film om dem p kveldene. 

Og med det vil jeg anbefale Black Sails som du finner p Netflix, en perfekt serie for tv-kvelder hvor du vil drmme deg bort til andre tider og en fantasiverden som ikke handler om skittentyskurven, oppvask eller middagslaging. For ikke snakke om diskusjoner med sta unger og mannfolk som slenger sure sokker over alt. 

Dette kunne vrt en skrytehistorie, men jeg dropper rosemalingen.

Hadde jeg ikke vrt en av dem som liker fortelle den fulle sannheten, s ville du n ftt servert en super historie om perfekte foreldre som strekker seg langt for lage hjemmelagede leker til sine barn. Men en snn person er jeg ikke, og helgen vr var noe helt annet en hva bildene tilsier.

Fredag bestemte vi oss for dra utover til campingvogna, selv om vi har avlastnings helg og minstemann var med mine foreldre til hytta. Fem meter fra vogna. Formen min hadde vrt drlig de siste dagene, men jeg flte meg tross alt bedre. S vi pakket de tre tingene vi trenger nr vi er alene, og kastet oss i bilen. Det er ingen tvil om at vi trenger f litt pauser fra hverdagen, og det smarteste vi kunne gjort var legge oss i hver vr ende av sofaen og stirre p en firkanta skjerm. 

Men, n var det jo meldt strlende vr med unntak av lrdags formiddag, og som regel henter vi nye krefter der ute. Det var ganske seint nr vi kom frem, og det tar noen timer f vogna varm. S der hutret jeg rundt med tre lag ull p bena og irriterte meg over at vi var teite ta den lange kjreturen p elendige veier, med en henger p slep. 

Den natta sov jeg elendig, og det ble ikke bedre av st opp om morgenen og se at bakken var hvit. Dessverre var vrmeldingen til en forandring korrekt, og for gjre det hele litt bedre var halsen blitt Sahara med kaktuser og lpende struts og alt som hrer til. Hva gjr man ikke for dra i 80rsdag og f grillmat hos mamma og pappa. For grille skulle vi uansett vr, der stopper ikke litt sn oss. 

Heldigvis var det en liten fornyd gutt som s at vi var kommet frem, og han hadde selvflgelig store planer for oss. P formiddagen var vi innom en meget sprek 80ring siden vi regnet med at det ville f haugevis av gjester p ettermiddagen, og s gikk turen tilbake til leiren. P dette tidspunktet hadde solen bestemt seg for komme frem, men temperaturen var ikke noe skryte over. Formen min var blitt betraktelig verre, men jeg trosset den for sitte i solen. Siden jeg strikker ullgenser til minstemann var planen og tegne ferdig elg-mnsteret mens jeg fikk noen absolutt ndvendige doser D-vitamin. Mens jeg holdt p med det under et svrt ullpledd var min bedre halvdel av det kreative slaget. Jeg har nemlig vrt slengt med leppa og informert minstemann om at pappaen garantert kunne bygge han en ny tilhenger til traktoren. Den gamle ga etter i vinter, og det var stor sorg i huset for den traktoren er i bruk like ofte som nettbrettene. Og det sier litt om favoritt-graden. En ny henger koster en formue, og den har jeg dessverre ikke p konto for yeblikket, s da m vi vre kreative. Ikke akkurat like stt som si at vi prioriterer lage ting og oppfordrer vre barn til skape lekene sine selv som i gamledager. For hadde jeg kunne brukt penger p en ny traktor og henger, ja da hadde jeg gjort det. Men det viktigste var i alle fall at minstemann var fornyd, og jeg hjalp jo til noen minutter. Akkurat s mange at lillesster kunne forevige oss, snn i tilfelle jeg skulle pynte p sannheten under bryllupstalen til minstemann en gang i fremtiden. Ja om han velger gifte seg da, det fr tiden vise. 


Frste trinn p veien mt en ny henger, og selv om ikke intensjon bak prosjektet er like romantisk som jeg kunne fremstilt det m vi klappe oss lev p skulderene. Jeg tipper at minstemann vil huske dette som et godt minne fra barndommen. 

Utsikten var perfekt, men det var varmere i psken nr hele omrdet var dekket av sn. 

Et bilde som kan fortelle en historie om aktive foreldre som er tilstede hele dgnet, men dette var stort sett det eneste yeblikket jeg deltok i noe hele helgen. Utenom det sov jeg, tastet p telefon eller spiste sjokolade. 

Det ferdige resultatet, som er en brann/mkker vogn. Stor applaus til far i huset og bestefaren som sto for design og arbeid. Den skal garantert kjre mange lass med ved i lpet av det neste halvret. Minstemann arbeidsmann er klar for nye eventyr igjen. 


Og til slutt mnsteret jeg ikke kom noen vei med.

S ble det tid for grillmat, og mammas kokkelering sviktet ikke. Hun str for hovedjobben og pappa str ved grillen. Maten var s nydelig at jeg spiste meg kvalm, og rett etterp sovnet jeg til tross for relativt mye skravling rundt meg. Jeg sov like greit hele veien til kvelden, s var jeg vken noen timer fr jeg lutrygget sjanglet ned i campingvogna for sove videre. 

Natt til i dag har feberen vrt en sann plage, og s mange mareritt p ei natt kan jeg ikke huske h opplevd fr. S nr det endelig var morgen ville jeg hoppe rundt og danse i ring, men Sahara stoppet meg og jeg kastet meg over colaflaska og en pose sjokolade. 

N er jeg heldigvis mye bedre, og jeg er klar for en ny uke. Og selv om formen og vret har lagt en demper p helgen var det godt endelig vre i Ullsfjorden igjen. 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Tusen millioner takk til min reddende engel som ga meg tilgang til drama p nett s jeg kunne ligge p sofaen strikke med ynene klistret p skjermen. Du redda dagen min sta <3 (Legg merke til at du fr et hjerte, det e ikke dagligdags fra m!) 

Hva blir veien videre?!

De siste dagene har jeg gtt noen runder med meg selv, og vurdert for og imot bloggingen min. Skal jeg forsette, eller la den g inn i glemmeboken. Jeg har stadig temaer som dukker opp som jeg kan tenke meg skrive om, men de kommer alltid p et like upassende tidspunkt, som nr jeg str i dusjen alt for sent p kvelden eller nr jeg stresser ut dra om morgenen. Og i begge situasjoner er det veldig sannsynlig at jeg glemmer det jeg har p hjerte, for jeg har liksom ikke mulighet skrive det ned fr andre tanker overtar plassen. Jeg har for lite tid om dagen, og om natten prver jeg i det lengste sove. Ikke for det, jeg har fr klart rydde timeplanen for skrivingen min, men n er det bare lettere dra frem garnnstene og trylle frem et eller annet mens jeg nyter underholdningen andre lager nr guttene sover. For ikke glemme at jeg jobber 100%, det krever jo ogs ganske mange av dgnets vkene timer, og resterende skal brukes til det som s pent kalles fritid. Misvisende ord, jeg fler meg ikke mye fri nr jeg tmmer sppelposen som dryper ut av btten eller henger opp sokker. 

S kommer det faktum at noen velger stjele det jeg skriver, personlige ord som handler om meg og mine barn og den situasjon vi opplever. De lange timene nr alt er vondt, og de tffe flelsene jeg som mamma str med. Tvilen siger p, og hver eneste ord jeg skriver vurderes opp og i mente, er det for personlig, hva er sjansen for at det stjeles? Skal jeg la dette kvinnemenneske delegge det jeg har bygd opp, skal jeg legge terapien jeg fr av skrive p hyllen for henne? Det ligger p en offentlig nettside, alle kan lese det. 

Som igjen frer meg til sprsmlet om mine barns privatliv. Er det rett av meg dele mine mammatanker? Det er jo ikke til unng at de dreier seg om barna mine, og for at jeg skal kunne beskrive og fargelegge det jeg vil frem til m jeg bruke sm klipp av livet deres. Sier jeg for mye, eller er det helt ok mengde? Holder det for meg tenke over om mine ord kan leses av mamma, naboen eller barn nr de er 14r? Jeg deler langt fra alle situasjoner vi str i, og jeg hper egentlig at jeg har klart skape en grei balanse som ikke vil gi mine barn en ubehagelig flelse nr de blir eldre. Nr det kommer til sprsml om hvordan jeg er som person fr de bare tle det, for jeg regner med at de uansett kommer til bruke mange r p vre flaue over foreldrenes umoderne oppfrsel. De vet at jeg ikke er perfekt, og det er jeg i grunnen veldig glad for. 



S hva skal jeg gjre? Skal jeg forsette eller skal jeg la bloggen sakte men sikkert skyves ut av bevisstheten til alle dere fantastiske mennesker som leser. Ja faktisk bde dere som er enige og dere som er uenige. Jeg har ingen problemer med at andre har ulike meninger enn meg, det er et forfriskende pust som fr meg til tenke. For innerst inne vil jeg vre et uperfekt harmonisk menneske med rom for de som er det motsatte. 

Jeg er nok ikke ferdig med valget mitt, og jeg vet ikke hva veien blir videre.

Facebooksiden min finner du her. 

Bloggen min blir kopiert, igjen!

Atter en gang har damen bak bloggen gladehjem stjlet min tekst, og publisert den som sin egen bde p bloggen og Instagram. Og det irriterer meg at jeg ikke kan anmelde henne, og se p saken som ute av verden. Men politiet har viktigere ting gjre, s jeg akter ikke g til det skritt at jeg skal bruke deres tid p putte noen papirer i en skuff. Saken vil bli henlagt som de fleste av denne typen karakter. Det er ikke en alvorlig forbrytelse, men den er ille nok nr du tenker over hva hun faktisk stjeler. 

Hadde hun bare valgt en av de mer humoristiske tekstene ville jeg ikke leet et yelokk, men nr hun velger bruke mine ord om den pkjenningen det er ha et sykt barn blir jeg kvalm og drlig. Hvordan forbilde er du som mor nr du velger gjre slikt, hva lrer du videre til dine egne barn? At de kan ta det de selv liker og lyve si at det er deres? Vel, det forbilde ville ikke jeg selv hatt til mine barn. Nr du har syke barn selv br du vite hvordan det fles, og ikke hente teksten fra noen andre. For ikke har du spurt om lov, og ikke har du skrevet at du har lnt teksten hos meg. Og selv om jeg har publisert det offentlig, betyr det ikke at du kan gjre som du vil med teksten. 


Teksten hun har lagt ut p sin blogg!


Teksten som er kopiert.


N tenker du kanskje som leser at mennesket kan vre i psykisk ubalanse, men jeg antar at s lenge hun har omsorgen for barn s m hun vre spas tilregnelig at hun kan vurdere hva som er greit eller ikke p nett, og at hun kan ta flgene av egne handlinger. Jeg kan selvflgelig ta feil p det punktet, men om s er br noen passe p henne og rydde opp i hennes feil s det tviler jeg p. 

Og s over til hvorfor jeg velger skrive dette her, hvorfor jeg avslrer henne p en offentlig nettside. Nr absolutt alle andre forsk p kontakte henne blir avvist med blokkering eller taushet str jeg ikke igjen med s mange andre valg. Det er ikke greit at hun stjeler det jeg skriver, og nr hun etter gjentatte beskjeder velger fortsette m jeg prve en annen lsning for f stopp p plagiatet hun driver med. Jeg ser jo tydelig at hun leser bloggen min, ettersom hun s flittig kopierer den. 

Dette er kanskje ikke den beste mten gjre det p, og det er sikkert ikke den som er mest sknsom. Men nr hun ikke vil hre eller handle nr jeg tar kontakt fr jeg bare stille meg selv i et drligere lys. Jeg er ikke perfekt, og har heller ikke noe nske om vre det.

Og nei jeg kan ikke bare overse det, for jeg synes ikke det er greit la slikt passere uten konsekvens for henne som krenker det arbeidet jeg legger ned i min blogg. 

Hele teksten som er kopiert fra meg finner du her! 

Akeulykke og avlastningshelg.

Helgen gikk ikke helt som planlagt, og istedenfor vre sosial med venner har jeg sovet bort helgen. Jeg har faktisk vrt s tappet for energi at jeg ikke engang orket lage meg brdskiver innimellom. S har trstespist sjokolade med god samvittighet, for vanligvis spiser jeg vanlig mat fr jeg trykker innp snaks. 

De opprinnelige planene var grillfest p fredag og bursdagsfeiring p lrdag, og jeg klarte fullfre 1/4del. Lrdagen skulle vi ogs komme oss til byen og f ordnet med filterbrillene til minstemann som gikk i stykker i psken, og rette p brillene som atter en gang henger p halv tolv. Eller jeg br muligens skryte av dem, for det er mer en imponerende hva de har tlt. 

Vel, alt s bra ut p onsdagen, og jeg var ikke mer en normalt sliten. Vi har heldigvis vedtak p litt ekstra avlastning, s selv om det har hadde vrt noen netter med alt for lite svn gikk det greit kombinere med jobb og familieliv. Men det skulle snu p torsdagen, og det burde jeg forsttt etter en veldig slitsom natt. En av de vrste p lenge faktisk. 

Torsdagen kom og om du ser bort ifra litt neseblod p jobben skulle jeg klare slappe av den kvelden natten og samle nye krefter. For etter eldstemanns trening var jeg fri til ligge helt i ro og kanskje sovne p sofaen. 

Men p dagen hadde minstemann vrt utsatt for en akeulykke i barnehagen, og det s ut til g greit s vi leverte han til foreldrene mine og stresset avgrde med eldstemann som skulle p trening s vi kunne handle i mellomtiden. Dessverre hovnet han veldig opp i mellomtiden, og siden han var s veldig stille og rolig fant vi det tryggest ringe legevakten nr vi kom hjem med eldstemann. Og kort oppsummert ble det mye venting, CT og en veldig sein kveld p oss. Heldigvis viste bildene fra rntgenavdelingen at alt var fint, s vi trengte ikke dra tilbake p sykehuset dagen etter. (Han har tidenes blveis p ye og kinnet, og er selv veldig fascinert over alle fargene.)


Nr ungene ligger slik er det som regel et drlig tegn, heldigvis gikk alt bra denne gangen.

S ikke overraskende var jeg utslitt nr jeg kunne synke ned i sofaen etter jobb p fredag. S det var med tungt hjerte jeg lsrev meg og fant frem sminkekosten. Jeg tenkte som s at jeg sikkert ville bli i bedre form etter hvert for jeg hadde veldig lyst vre sosial, men etter bare noen timer mtte vi dra hjem. Det eneste jeg ville var legge meg. Heldigvis fikk vi oss nydelig grillmat fr vi dro hjem.

Og s sov jeg og sov, og var bare vken nok til registrerer at jeg hadde ekstremt vondt i fttene p lrdagen og at jeg mtte avlyse bursdagsfeiringen til mitt kjre sskenbarn. Heldigvis har hun stor forstelse for hva jeg gr gjennom, og jeg trengte ikke vre redd for at hun skulle bli sur. 

I dag har det vrt litt mer energi tilstede, men dagen har ikke vrt mye skryte av. Ja foruten om den herlige sndagsmiddagen mamma laget oss, den var mer en nydelig. Og alle gullkornene til minstemann. 

Fr hpe vi gr en ny og bedre uke i mte i alle fall! 

Facebooksiden min finner du her. 

Bilder av et helt vanlig hjem, p en helt vanlig dag!

Greit, n fr det holde med superperfekte hjem for en stund, og siden det var s vanskelig oppdrive noen interirbilder med stvkorn og rot legger jeg det ut selv. (Sdes!) Ikke at jeg har det s fryktelig uryddig, men de fleste bildene jeg har sett i ettermiddag (nr jeg har klart gjemme meg inne p do en stund) er av ryddige hjem der ingen barn kan bo. Eller i alle fall m det vre veldig lydige barn som aldri springer inne, for s mange dyre og skjre ting gir meg pusteproblemer.  Her i huset glemmes regelen om g inne hvert femte minutt, og det jeg har av verdi som jeg er redd for er langt unna rekkevidde for aktive barn. Ja utenom macen, men som regel holder dem seg langt unna strikkehjrnet mitt. Ingen ting ondt om de som verdsetter hjemmet sitt mer en meg, men jeg fler at vi av og til trenger se noen vanlige hjem ogs. De med hybelkaniner og riper i gulvet. Og jeg er ganske sikker p at de fleste har det jeg beskriver som vanlige hjem, og det er ikke de folkene som poster bildene sine i sosiale medier. 

Mine bilder er selvflgelig helt ferske, og jeg har ikke ryddet eller vasket fr jeg tok dem. Jeg er irriterende sliten etter en lang dag og en enda lengre ettermiddag siden minstemann har hatt fryktelig vondt. Sist uke skrt jeg til legen om at det var veldig, veldig lenge siden han har hatt smerteanfall av denne typen, s de ordne m jeg pent bite i meg. Og det virkelig river i hjerte nr barnet mitt grter og grter fordi det gjr s fryktelig vondt. Det krever energi, og nr guttene endelig hadde sovnet pustet jeg lettet ut bde fordi han endelig fikk sove og fordi jeg omsider kunne slappe av. Jeg trenger noen timer pause fr jeg skal legge meg og antakeligvis f en elendig natt med svn. Og alt dette er grunnen til at jeg i dag ville se et helt vanlig hjem, bare for f en bekreftelse p at jeg ikke er alene. 


Strikkehjrnet mitt, med noen f av alle prosjektene som er p gang. Genseren med traktor m jeg rekke opp igjen, den er ikke god nok. Dessverre kan jeg bare skylde p meg selv, for jeg kunne vrt mer nye nr jeg strikket. Den rosa dotten vet jeg faktisk ikke hva er, men det tilhrer en av ungene. Muligens er det en videreutviklet hybelkanin. Og av alle ting har Macen klart stve ned, s det betyr at det er lenge siden sist jeg blogget. 

Kjapp tur innom badet, og der var det ingen som hadde ryddet siden i dag tidlig. Det delagte strikket kunne med fordel funnet veien til sppelbtten bare en meter unna. Og om du er av det oppmerksomme slaget vil du se at jeg fortsatt ikke har gjort noe med hyllen, den er fortsatt like lekker som fr der den pynter opp badet med sponplatene sine. 

Det skal egentlig ikke vre klr p hyllen, men de finner stadig vekk veien dit. Ja bare s det er informert om s er den ledningsbiten helt ufarlig, men veldig irriterende. Vaskemiddelet skal vre p verste hylle p grunn av sikkerhet, men nr jeg tenker meg om klarer begge guttene kom seg dit opp om de vil. Hva dopapiret gjr der vet jeg ikke, det skal egentlig vre innen rekkevidde, og om du ikke har armer p 1,5meter s feiler den nye oppbevaringsplassen. 

De hyllene var en gang veldig ryddige, og det var nr vi pusset opp rommet sist sommer. Etter det har ungene innredet etter eget nske, og de foretrekker usymmetrisk oppstilling og et hint av uorden. Vaskekluten er faktisk limt fast i den skoesken, men jeg vet rlig talt ikke hvorfor. 

"Mellomgangen" er oppsamlingsplass for alt, og der er det aldri orden. Jeg har fortsatt ikke funnet motivasjon til prve lage noe fornuftig system, s alt bare stables der det er en liten overflate. Men siden jeg skulle ta bort duken for noen dager siden mtte jeg fjerne alt som var der, s n ser det i grunnen ganske fint ut. Ellers er det vinteruke p skolen og i barnehagen s turutstyr ligger over alt.

Yttergangen som skal inneholder alle klrne vre. Dessverre er ikke "skal" et realistisk ord, s n kryper klrne lengre lengre inn sammen med all smstein vi drar med oss. Skoene kan stilles opp pent, men kun min bedre halvdel setter sine to par sko p plass. Rema-posen hrer ikke til i lue/votter/hals hyllen, og teknisk sett kan de lukkes igjen. Men om jeg gjr det blir ungene sure, s jeg har gitt opp den kampen. 

Den evige papirmllen har flyttet inn for godt, og n er det en sknad om hjelpemidler som skal avgrde, heldigvis er den ferdig utfylt s jeg m bare signere og sende. De nklene hrer i alle fall ikke til der, og den skyldige kan du nesten se. Og sannelig fikk jeg ikke med meg all pskepyten, s det egget fr bare ligge der frem til neste r. 

Kjkkenkroken i all sin prakt, som gjerne blir en tiltrekkende oppsamlingsplass. Vinflaskene har jeg ftt, og de skal forvandles til vaser nr jeg finner limet jeg har kjpt, men det er p mystisk vis forsvunnet. Jeg drikker s si aldri vin, s da m jeg f flasker hos andre. 

Bordpynten min som dukket opp to sekunder etter at duken ble lagt p plass. 

Og til slutt har du pskepynten min som garantert blir stende der noen uker til, opp er enda et klesskap. De klrne var jeg p jakt etter i dag tidlig, men da l de en annen umerket plass. (Pskepynten fikk omhyggelig plass i esken, og jeg nekter pne den fordi jeg har glemt 1 egg!) 

Vel da er dagens rundtur over, og jeg skal ta fatt p den kjipe oppgaven det er rekke opp x-antall omganger p en genser som skulle vrt ferdig for noen uker siden. Minstemann gr rundt i en alt for kort genser, og selv om vren er i luften m han bruke den enda en god stund. S de neste 4-5 dagene skal jeg strikke p meg brannsr i fingrene, nsk meg lykke til! 

Facebooksiden min finner du her. 

#bakfasaden #interir #hjem #mammalivet