hits

april 2015

Kjre Dressmann!

Kjre Dressmann, som kan f enhver mann til skinne med flunkende ny dress og penskjorte p, jeg har en bnn til dere.

Kan dere vre s snill merke hvor mange nler dere stikker inn i hver skjorte? Det har seg slik at her i huset er det jeg som m fjerne nlene, og jeg vil ndig utsette min bedre halvdel for en klem med et piggsvin, srlig siden jeg tar p meg den noks kronglete oppgaven det er dra ut nler fra en stramt brettet skjorte. Mine fingre er nemlig mye mindre en min bedre halvdels, og det sier seg selv at jeg som er vant til hndtere nler er den mest skadefrie lsningen p skjortebefrielsen.

Siden jeg har en del varme flelser for han som jeg deler seng med, s nsker jeg ikke at han skal tr en nl inn i fingeren og gjennom en blodre samtidig som vi stresser for rekke en penere anledning, og siden jeg kjenner han vil han garantert nekte legebesk av en slik grunn. Og dra ut nlen som stikker gjennom fingeren selv. Det vil resultere i en heftig diskusjon med den hysteriske meg som mener at dette er en legesak og en irritabel herremann som mener at dette fr han fikse selv. Og det vil vi jo ikke oppleve, rett fr vi skal ut i det offentlige og fremst som det perfekte par med matchende klr og veloppdragne barn. For om vi har en opphetet diskusjon fr vi trr over drterskelen vil vi g rundt stive i masken og frese til hverandre, og sl hull p den perfekte fasaden vr.

Mannen i huset er i grunnen lett lure inn i finklr slik situasjon er i dag, og det ville vre svrt synd om han endret mening etter et stikk. For det holder i massevis krangle penklr p de to minste i huset, som ikke helt ser hvorfor de skal bli oppdresset nr det finnes herlige joggebukser og t-skjorter med fargerike monstre og barne-tv figurer i alle former og fasonger.

Siden jeg har god erfaring med dra flis ut av sm barneftter etter lange dager ute i solen, teller jeg alltid antallet som kommer ut og triumferer med det. Og det skal jeg gjre ogs denne gangen.

For i de to skjortene vi handlet under sist besk hadde den ene 8 stikkvpen og den andre 10. Det var to ulike skjorter, s jeg regner med at dere har et vist antall p hver type, og det kan umulig vre s vanskelig klrsje et tall p innpakningen.

S igjen, vr s snill merk hvor mange nler jeg skal forvente finne, slik at vi kan beholde balansen i hverdagslivet p et normalt kaotisk niv.

PS. Takk for nlene, de kommer godt med til diverse hndarbeidsprosjekter, flistrekking ut av barneftter og billige lsninger for holde julepynten sammen enda et r.

Facebooksiden min finner du her.

Bloggen har vrt sykemeldt!

Puh, endelig er formen p bedringens vei, og bde halsen og rene er stort sett tilbake i sin vanlige form. Dessverre kan jeg ikke si det samme om den ufine bihulebetennelsen som fortsatt gir meg tidenes hodepine og noen ekstremt vrange nakkemuskler. (Jeg skal la vre snakke om det som kommer ut av nesen, da det med stor sannsynlighet kan bli litt for sterk kost for enkelte. Men det grnne slimet du finner i lekebutikken kan ta seg en bolle, for det taper konkurransen over vre eklest.)

Jeg har stort sett holdt sengen den siste uken, og kan faktisk ikke huske sist jeg var s drlig. Det er mulig at jeg kan ha fortrengt sitt gang, men om jeg ikke tar helt feil kan jeg telle ganske mange r tilbake i tid. Vanligvis ligger jeg sutrer i et par dager fr jeg delvis kommer meg til bake til standar formen, men denne gangen har det bare vart og vart. Og jeg kan med hnden p hjerte si at jeg er drit lei av min egen sutring.

Heldigvis er hodepinen stort sett borte, og jeg kan se p dataskjermen i mer en noen minutter av gangen, og det er jo et stort framskritt.

Minstemann ble friskmeldt p mandag etter to uker hjemme fra barnehagen og det var en strlende fornyd gutt som fikk vre sammen med vennen sine igjen. Selv om han sa at han kunne vrt frisk et par dager til s han fikk ekstra spilletid nr han var i god form. Ogs mannen i huset har tatt runden med basillene, men han kom seg fort i form igjen. Eldstemann p sin side m vre laget av noe ekstremt bakterie-sikkert stoff, for han har holdt seg frisk. (Bank i bordet og alt det der, han kan bare holde seg frisk!)

Basillene er med andre ord rsaken fra min aldri s lille sykemelding fra skrivingen, og det er kanskje like greit siden mine ord stort sett ville handlet om hvor fryktelig synd det var i meg selv!

Men n gr det fremover, og jeg har et stort hp om at jeg ikke vil vkne med neseblod og det som fles som dagen derp etter en ukes tid p grftefylla i morgen tidlig.

Facebooksiden min finner du her.

Ps. I dag fikk jeg mine frste hestehov denne sesongen, og mammahjerte frydet seg over eldstemann som banket p dren for overraske meg. Minstemann ville ogs glede sin mamma og hadde med seg noen grstein som vi kan pynte stuen med etter fjraturen med barnehagen.


Frste vrblomsten jeg fikk i 2014 :-)

Restgarnprosjektet.

For tiden har jeg konstant tannpine i bena, og bare jeg kjenner antydning til kulde gr verkingen over i biting og stikking. Ikke spesielt morsomt med andre ord, og det eneste som hjelper snn passe er ullsokker. Ilpet av vinteren har jeg strikket mange par tfler som jeg har tovet og gitt bort, og derfor hadde jeg en anseelig mengde restgarn. S jeg pnsket like greit ut en plan om strikke tfler til meg selv som skulle varme mer en bare foten.


Garnet og pinnene ble funnet frem, og alle de sm buntene ble delt i to. S var det bare legge opp masker til det jeg trodde ville bli en passe mengde.


Garnet fly mellom fingrene og jeg inns at etterjobben med feste trder ville bli en kjedelig affre. Men skulle jeg ha tfler, fikk jeg ogs bare godta jobben som fulgte med.


Jeg tok utgangspunkt i oppskriften som Sandnes garn har lagt ut p nett, og og la til litt av egne erfaringer for f dem helt etter mitt nske.


Nr alle trdene var festet og pyntekanten heklet var var det bare slenge de enorme sokkene i vaskemaskin p 60grader. Jeg satt nesten og stirret inn i vaskemaskin siden ventingen ble litt i overkant kjedelig, men inns at tv kunne fungere som bedre underholdning i ventetiden. Nr maskin var ferdig stormet jeg inn p badet og rev ut tflene, dessverre trengte de en runde til p 40grader og jeg gikk fornrmet inn i stuen igjen.


Etter runde to i vaskemaskin var de perfekt tovet, og jeg satte i gang med forme dem etter foten. Det ble litt riving og sliting fr jeg var fornyd, og jeg tenker at den kten kunne regnes som dagens trening. Nr det var gjort hengte jeg dem opp, og krysset fingrene for at de ville trke p null komma niks. Men det gjorde dem ikke, og jeg mtte vente til dagen etter fr de kunne pyntes og syes sammen. S nr klokken ble 0630 og minstemann vekte meg var det bare hoppe opp springe inn p badet. Der han to trre tfler. Jeg rev dem med meg tasset inn i stuen, fant fram resten av restgarnet og sydde i samme hastighet som en symaskin. (I alle fall om det er jeg som skulle bruke den, for det gr langt fra fort.)


Det ferdige resultatet ble som forventet, og jeg kommer til ha store problemer med ta dem av. De er myke, varme og svrt behagelige p foten. Og ikke minst er det veldig morsomt ha litt fart s jeg suser bortover det glatte gulvet, og de skal vre s godt tovet at de vil tle mange, mange runder fr det slites hull i dem.


Siden jeg ikke er slangemenneske mtte min yngste snn stille opp som modell. Han syntes det var veldig fint st p stuebordet, s han stilte villig opp.


Facebooksiden min finner du HER!

Ps. Du kan sikkert lage noen uten restgarn, men litt av gleden med dem er jo bruke opp restgarnet som tar plass som egentlig burde vre til nye nster.

#Strikking #hekling #restgarn #ull #ullgarn #hobby #hndarbeid #skalikkefrysemerpbena

Da har jeg kranglet med symaskin og laget hyttevegger!

Det hender jeg er litt uheldig sier ja til prosjekter jeg ikke har evner til gjennomfre, men nr en fantastisk st liten gutt sier at jeg er verdens beste mamma og spr om jeg kan lage gardiner til hytten hans klarer jeg ikke under noen omstendigheter si nei. (Hytten=Sengen) Men som jeg har skrevet tidligere er jeg og symaskinen svrt drlige venner, vi er faktisk bitre uvenner og alt samvr er en brysom affre! Men jeg hadde ikke noe valg, om jeg ikke skulle sy gardinen for hnd med nl og tr, som ville ende med en sykemelding fordi jeg mangler en finger etter x-antall stikk av den morderiske nlen.


Lilleskatten lurer bare gjennom gardinene og sender en stor takk til henne som donerte dem til oss!

Frste del av prosjektet var finne ut om jeg hadde noe stoff som kunne brukes, og siden jeg gr langt i unng sy-maskinbruk var det drlig stelt med det slaget. Og jeg er heller ikke av den huslige typen med alt for mange gardiner, s jeg hadde ingen som kunne ofres. Det endte med at jeg ringte om assistanse, som inkluderte et koselig besk ute p landet. (Og en perfekt utsettelse av den grusomme oppgaven som l foran meg!)


Prvelsen ligger venter...

Men i gr etter jobb og middag hadde jeg ingen flere grunner til utsette gardin-lagingen, og jeg hentet den forhatte symaskin hos min mor. Jeg har alts ikke en selv og er avhengig av lne hennes om jeg ikke klarer overtale noen andre til sy for meg. Maskinen ble pakket frem, og etter mye om og men fikk jeg trdene der de skulle vre. S startet oppmling av seng, klipping av gardiner i ca perfekt lengde, bretting av ujevne klippekanter og mishandling med stoppenler. Til slutt var alt klart til kamp, og jeg angrep symaskin. De frste rundene gikk drlig for min del, men etter at taktikken ble endret tok gardinene form. Bokstavelig talt, for de strekene jeg sydde var langt fra rette.


Sukk, jeg brukte sikkert mest tid p unng stikke meg p de teite nlene!

Nr jeg svett og forbannet var ferdig ble de kastet i vaskemaskin, for jeg hadde et hp om at det holdt henge dem opp s jeg ikke mtte frem med strykejern. For p andreplass av husholdningsprodukter jeg ikke liker er strykejernet.

Teltveggene til minstemann fikk trke over natten og jeg kom frem til at de var slette nok til sitt bruk. De ville sikkert bli krllet etter noen minutter i bruk, s jeg fant ut at strykjernet bare kunne ligge langt inne i skapet som jeg pner s sjeldent som mulig. Etter jobb i dag var det bare hive seg til med organisering og rydding av barnerom. Det er lurt faktisk klare g rundt sengen nr noe skal fikses p den, s guttene ble satt i arbeid. Det endte med at jeg sendte kranglefantene inn i stuen og ryddet selv s jeg skulle bli ferdig fr middag. Mannen hadde tryllet frem fiskeboller og fr karakteren meget godt besttt for bde smak og dandering.


Perfekt middag, spesielt siden jeg slipper lage den selv! Mannen skal ha all ren for det vi spiser her i huset!

Litt fakta om det jeg har gjort er vel p sin plass og jeg kan fortelle at til oppheng brukte jeg en gammel gardinstang, som er en midlertidig lsning. Vi skal kjpe inn snne smarte snorer som fantes fr i tiden, om jeg finner det vel og merke. P kortsiden av sengen heklet jeg en snor som ble festet med noen saftige blknuter slik at gardinene holder seg p plass. Det var to stykk gardiner som fikk unngjelde og jeg har til og med stoff som kan brukes til sy noen puter til hytta. (Men det blir ikke med det frste!)


Det meste gikk greit, om du ser bort ifra at jeg klarte bryte i stykker ventilen. Litt usikker p hvordan det gikk seg til, og det kan vre at den prvde angripe meg.

Nr jeg var ferdig klappet jeg meg selv p skulderen og roste meg selv for anstrengelsen og kampen jeg hadde vrt gjennom. Jeg kom frem til at jeg sto igjen som vinner, og har tenkt tildele meg selv en stor plate sjokolade i premie.


Minstemann var veldig misfornyd med at han ikke fikk vre ute sammen med broren, men det gikk over nr sengen var klar til bruk! Heldigvis, for en sint og febersyk femring er langt fra noen lett oppgave. Det kunne endt i at jeg sa ja til et nyttsy-prosjekt!

Minstemann var strlende fornyd, og har sjekket klokken hele ettermiddagen slik at han kunne g legge seg. N sover han stt i hytten sin, og vi krysser fingrene for at han fr sove litt bedre denne natten. Han er fortsatt pjusk i formen og natt til i dag var det vel bare noen f timer sammenhengende svn etter klokken 00:30. Noe som gjr at ynene gr i kryss og at stort sett alt jeg tenker p omhandler svn. (Jeg legger ogs all skyld for eventuelle skrivefeil p manglende svn i dag og ikke p latskap fordi jeg ikke gidder lese teksten selv!)

Facebooksiden min finner du her.

Orange is the new black

Jeg elsker tv-serier og jeg hater vente p dem!

Sponset innlegg.

Nr jeg finner en serie som faller i smak blir jeg limt fast i sofaen og tar s f pauser som overhode mulig. Det er nesten s jeg begrenser vskeinntaket slik at jeg ikke m springe p do mer en hyst ndvendig. Og de gangene jeg virkelig er hekta klarer jeg p mystisk vis f ungene i seng til det tidspunktet vi helst ser at de skal legge seg, og jeg blir ekspert p utsette husarbeid som bare kan vente litt til. Jeg roter frem noe garn og strikker et eller annet som ikke trenger min oppmerksomhet slik at garne bare flyr gjennom fingrene mens ynene er lst p skjermen. Alle sesongene som er tilgjengelig blir sett med stor entusiasmen, episode etter episode.


Alt klart, nesten...

Og s kommer den siste episoden i den siste sesongen, og jeg blir nesten like skuffet som et barn som ikke fr gaver p julaften. Surmunnen klistrer seg i ansiktet, og jeg kaster meg over datamaskin for finne ut om det kommer en ny sesong. Det gjr det som regel, men ikke fr om lenge! Og jeg hater vente...

Men s gr det noen dager, og den store skuffelsen slutter plage meg helt til media kommer med slike overskrifter: "N kommer den nye sesongen av Orange is the new black!" Pulsen stiger og jeg kan ikke trykke meg fort nok inn p linken med et stort glis om munnen.

Og hva leser jeg? Den nedslende nyheten om sesongen kommer ikke fr 12 juni, og det er veldig, veldig lenge til!

Men om ikke annet vet jeg hva som skal gjres den 12.juni etter at guttene er i seng. Og det gleder jeg meg til, selv om ventingen ikke er min sterkeste side.

Facebooksiden min finner du her.

#netflix #streamteam

Mkk lei mamma!

Kjipt forkjlelse som nekter slippe taket gis bort! Den kan hentes omgende og vi ser den gjerne forsvinne ut dren fortere en svint.

Minstemann ser ut til vre den uheldige igjen, og det var ikke mange dagene han fikk fr han ble sltt ut p ny. Det kjennes nesten som at vi har vrt syk hele ret, for om ikke den ene har vrt drlig s har det vrt den andre.


Han fikk forbud mot vre ute, men klarte smiske seg til leke med isbiter inne.

Jeg har selvflgelig iverksatt smitteprosedyre, men det er likesom ikke like lett gjennomfre i en knttliten leilighet med fire personer, som i tillegg blir disponert for andres bakterier hver gang vi jogger utenfor dren.

Det er vel kanskje ikke en overraskelse at jeg er dritt lei av hele opplegget og helst nsker meg en ferie p en de plass uten noen som helst menneskelig omgang. Eventuelt en mulighet til ligge i solen uten mtte rre en muskel p flere dager. Flaks at jeg viste det kunne bli slik nr man fikk barn, ellers ville jeg garantert ha flatet ut og vrt sikker p at livet var over.


Minstemann er i alle fall fornyd med tyven han s her om dagen, og har egentlig et bra humr tatt formen i betraktning. Han lurte meg nesten til ringe politistasjon for si ifra om tyven, men vi ble enige i at de sikkert ogs s p nyhetene og oppdaget han!

Men egentlig er jeg mest frustrert, og synes det er fryktelig urettferdig at minstemann gang p gang skal bli syk, han av alle fortjener slippe og jeg skulle s gjerne overtatt s han fikk vre i tipp topp form. Jeg kjenner mammahjerte grte nr han grter, og jeg kjenner at mammaevnen ikke strekker til nr han har det vondt. Jeg kan bare holde han p fanget, trste med gode ord og stryke han over hret til det gr over. Men jeg kan ikke ta bort smerten og ubehaget.

Denne gangen har snrret angrepet p ny, og lymfeknutene blitt store som tennisballer. (Okei, det er en overdrivelse, de er p strrelse med en ert!) Feberen kommer og gr, og energinivet er lavt. Han sov faktisk hele natten til i dag, og det betyr jo ofte at noe trbbel er p vei. Samt at han sovnet p dagen, noe som i alle fall ikke er normalt. Og siden han har hanglet s lenge fr vi gleden av beske legen i morgen. Han er heldigvis en trivelig fyr, s skal ikke klage p det. Men jeg kunne gjerne tenkt meg se litt mindre til han. Mannen blir hjemme med lillemann, og jeg skal p jobb. S fremst ikke natten blir av det ekstreme slaget, for da vil jeg vre uten evne til kommunisere med andre.

Det kjennes godt at denne vinteren har vrt lang, og jeg er virkelig glad for at vi har ftt en ekstra dag med avlastning i uken. Uten den ville jeg sikkert vrt p stadie der jeg sitter i skittentyhaugen og griner. Men jeg klarer alts forsatt holde hode over vann og fungere snn helt greit p jobb. Men jeg hper virkelig p litt varmere tider og en lang sykdomsfri periode, for humret er langt fra der det skal vre. Og jeg er helt sikker p at jeg har ftt fem nye bekymringrynker og snart fr jeg vel grtt hr ogs. For ikke snakke om de store mrke og usexy posene under ynene som kan skremme bort bde de med og uten syn.


Brevet fra Tildelingskontoret som innvilget avlastningen til oss, siden jeg er s glad i legge ut bilder av div brev. Som de fra statsministerens kontor for eksempel.

Men bare vent, nr ungene er voksene skal jeg pkoste meg en hel dag p spa, uten ofre noen andre en eneste tanke. Jeg skal bli pleiet og dullet med etter alle kunstens regler, og etterp skal jeg sette meg ned med en god bok, en boks cola og muligens en skl med karameller.

Facebooksiden min finner du her.

En helt ekte tyv!!?

Takk til mannen med hvit og svartstripet skjorte p Troms Politistasjon som angivelig rmte! Du gjorde dagen min, og jeg kan nesten ikke stoppe le. Ikke fordi du hadde stripet skjorte alts, for den var det ingen ting galt med. Du gikk ut en dr i bakgrunnen av kamerafolkene som skulle bringe dagens nyheter til nord.

Det har seg nemlig slik at min kjre snn p fem r s p tv sammen med oss, for han har alltid et hp om se 1.Brannmenn, 2. Politi eller 3.Sykebilfolk nr vi foreldre gjr et forsk f med oss dagens hendelser. Men det er jo ikke like lett, for han snakker som en foss om han bare fr et rlite glimt av heltene sine, og det gjr han jo relativt ofte siden nyhetene for det meste handler om hendelser som involverer bde ordensmakten, ild og helsenorge.

S nr innslaget fra politihuset kom jublet han hylytt, fr han satte i et rop! "Hrregud, se der! Mamma, pappa se han tyven, han rmme! det nr politiet str skravle. Hrrgeud, tenk at dem lar han ekte tyven stikke av! Serist!" Han hoppet opp og ned p gulvet, og gikk nesten noen runde rundt seg selv. For tyver, det har han aldri sett p tv fr, og i alle fall ikke nr de rmmer fra politistasjon.


Vi kunne ikke annet enn le, og vr forklaring om at de innsatte antakeligvis har sine egne klr p, og ikke stripet fangedrakt ble totalt ignorert. Han var hellig overbevist, og resten av kvelden gikk han rundt strlende fornyd over at han s tyven, men ikke politiet.

S takk til deg i stripete skjorte som mest sannsynlig helt tilfeldig gikk i bakgrunnen av et kamerateam, du har gitt oss dagens og kanskje mnedens beste underholdning! (Og vi hper du kan le med oss, selv om guttungen tror du er en tyv!)

Facebooksiden min finner du her.

H? Genseren p feil vei sa du?!

Man skulle tro at jeg i en alder av 28 r hadde lrt meg hvordan klrne kommer p kroppen, og ikke minst hvordan vei de skal vre. Og man skulle i alle fall tro at jeg ville oppdage en eventuell feil fr jeg nr ytterdren om morgenen. Men der tok jeg veldig feil, for i dag har genseren min vrt p vranga hele dagen, tror jeg.

Nr jeg kom hjem fra jobb gikk turen innom badet for g p do, vaske hender og hive p meg noen tykke ullsokker. Jeg var tydeligvis ikke s bevist p egene handlinger og mer opptatt av rope gjennom baddren istendefor pne den fre en normal samtale med min bedre halvdel. Han hadde funnet et minidrivhus til 200kroner, og dette har jeg gtt rundt snakket om i enorme tider. Men i alle fall, jeg er litt usikker p om genseren kan ha vrt av i dette tidsrommet, for s at jeg ombestemte meg ville ha den p igjen. Men sannsynligheten er stor for at den forble p kroppen.

Nr jeg kom i stuen oppfattet jeg noe merkelig i side-synet, og i det jeg dreide p hodet oppdaget jeg at genseren var p vrangen.


Min frste tanke var hvordan i alle dager det hadde gtt seg til, og min andre tanke var hvordan har jeg klart unng se dette hele dagen p jobb. (Jeg ser penbart ikke s ofte p meg selv i speilet...) En annen merkelig ting er at ikke mine barn har lagt merke til dette, for de er eksperter p oppdage morens sm flauser lenge fr alle andre, og p den mten er de jo et sikkerhetsnett fr jeg skal ferdes ut i det offentlige.

S til alle dem som kan ha lagt merke til at jeg gikk med genseren p vrangen i dag, dette er et ganske sjeldent tilfelle av mammabevisstlshet i vken tilstand. Det er snt som oppstr etter noen r som mor eller far der hode blir alt for opptatt av alle rundt deg selv i kombinasjon med elendig og uregelmessig nattesvn. For ungene var begge anstendige kledd, og om jeg ikke husker helt feil ga jeg dem beskjed om sjekke at merkelappen er p rett side nr ullunderty skulle p fr smfuglene sto opp i dag tidlig.

Resten av uken skal jeg dobbeltsjekke meg selv i speilet fr jeg gr ut dren, og ikke nr jeg kommer hjem igjen.

Facebooksiden min finner du her!

"Se der! Mamma SE DER!"

Under barne-tv i dag l jeg p sofaen tastet p telefon, og oppdaterte meg p dagens nyheter. Som blant annet besto av en femring som hadde sendt brev til statsministeren og ftt svar. Gutten den saken handlet om l p siden av meg i sofaen og bare dultet litt borti meg med jevne mellomrom. En usynlig navlestreng hekter seg fast hver gang han blir syk, og da kreves det en vis mengde mammakontakt ilpet av hvert eneste minutt. Det er forsvidt ganske fint, s fremst det ikke er noe du m gjre uten en unge hengende rundt bena. Han var dypt oppslukt av barnetv og jeg hadde ikke det minste drlig samvittighet for bruke oppmerksomheten min p telefon samtidig som jeg masserte noen vonde sm ftter.

Plutselig hoppet guttungen opp og rev tak i meg og ropte "Se der, mamma se der! MAMMA SE!!!", og jeg var nesten sikker p at det regnet frosker utefor vinduet eller mitt mareritt om at de hvite vandrerne fra Games of Trones hadde dukket opp utenfor stuevinduet. Jeg spratt opp av sofaen og prve finne ut hva det var som skapte en slik entusiasme hos guttungen. Til og med mannen som laget middag snudde seg og lurte p om noe var galt. Minstemann satte armene i siden og s p oss med et blikk som sa at vi var hplse og muligens blinde. Han pekte p tv og sa "Se, marsvinet har ftt babyer og det har jeg aldri sett fr!" S dumpet han ned i sofaen som om ingen ting hadde hendt.

Mor satt igjen som et sprsmlstegn med litt forhyet puls, fr hun ogs falt til bake p telefontastingen i vente av middag.

Facebooksiden min finner du her :-)


Ps. Avisinnlegget kan leses i avisen nordlys, men om du ikke abonnerer p avisen m du betale for se saken. Minstemann var strlende fornyd og har tatt vare p avisen. Han hpet at statsministerens kontor fr kjeft for at han ikke fr noen lekeplass, men ellers er han fornyd med dem.

S uendelig sliten.

Jeg merker godt at det har vrt en lang vinter, og noen dager er kroppen s sliten at den verker av svnmangel og mine egne smerter som alltid ulmer i bakgrunnen. Selv om dagene blir lysere er det vanskelig finne motivasjon til se framover mot sommeren, fordi hverdagen er s altoppslukende. Dagene gr s fort og nettene er s lange.

Minstemann har hatt en lang og drlig periode med mer smerter og mindre svn en normalt. I vinter hadde vi noen ok mneder hvor det var helt greit med svn, ikke akkurat noe srlig juble over med tanke p hva normalen er, men for oss var det mye bedre enn hva vi forventet av tidligere erfaringer. Men den siste tiden har det ikke vrt lett vre liten gutt eller mamma.

Jeg kjenner s uendelig godt p de vonde flelsene av ikke strekke til, av ikke kunne gjre noe for at den lille skatten vr skal ha det bedre. Det gjr vondt ikke kunne si at alt vi bli bra, at alt vil g over. For fremtiden vet vi ingenting om. Det eneste jeg kan gjre er vre der og trste nr ingen ting annet hjelper.

For en stund siden startet minstemann med terapisvmming, og det er veldig positivt for han. Det er alt for kald vre i de offentlige svmmehalene, og han har alltid vrt lei seg over at broren fikk dra bade. Men n er han i et godt oppvarmet basseng hvor en fysioterapeut styrer treningen, og vi hper dette kan ha en positiv effekt. Han er som regel veldig sliten etterp, men gleden av f bade veier heldigvis opp mer en ubehaget i ettertid.

Han har vrt mye syk i vinter, og jeg skulle virkelig nske at vi snart fikk en pause fra de utallige forkjlelsene og ulike virusinfeksjonene som angriper. Til n br vi ha brukt opp kvoten vr p sykdom for en lang stund.

Jeg kjenner at en tur til varmere strk hadde vrt godt, men konomien er ikke der at vi kan kan reise bort. Minstemann har det bedre i varmen, s vi krysser fingrene for en super sommer i nord med mange varme og gode dager. Vi skal vre hjemme i ferien, s det er en fordel om vi kommer oss ut litt. Det blir vel en gang min tur til reise til "syden".

Men tankene om sommeren fr vente, for n holder det i massevis fungere i hverdagen med alt for lite svn og mange vonde flelser. Og frem til jeg kan la meg selv drmme om strre ting skal jeg glede meg over alle de sm hendelsene som gjr hvert eneste minutt verd tiden som jeg er mamma. Som den lille hnden som stryker deg over hret p natten, eller de vakre sm skattene som dukker opp p hjemveien etter skolen. Eller de fine sm ordene som kan f et mammahjerte til banke litt ekstra.



S vil vi forhpentligvis f det litt lettere etter hvert som vret blir mer stabilt og temperaturen gr oppover. Men inntil det hender har vi ftt en ekstra dag med avlastning i uken, s vi kan halte oss videre gjennom hverdagen.

Facebooksiden min finner du her.

Broderier med mening.

Den siste tiden har jeg muligens holdt p med litt for mange prosjekter p en gang, i alle fall om jeg tolker de litt misfornyde signalene til min bedre halvdel som sliter med finne sitteplass i vr ganske store sofa. Men nr jeg har holdt p med en ting har jeg plutselig kommet p en annen ting jeg bare mtte prve med det samme. Men om ikke annet fler jeg at kreativiteten min har blomstret og det gir meg jo en god porsjon energi og glede over egeninnsatsen. Og her er litt av resultatene.

Hekla kurver som kan brukes til oppbevaring med noen velvalgte ord til mottakeren. (Om jeg ikke beholder dem selv, jeg trenger av og til en oppmuntring nr jeg sur og jvlig skal greie et umulig hr etter en lang natt uten svn...)

Den strste av kurvene ble til p vei til og fra Mosjen! Og jeg kan informere om at turbulens og smfly gjr heklingen nesten umulig, for nlen var mer i siden p naboen en i lkken til garnet.

Svn hjelper p det meste har jeg funnet ut.

Viktig budskap!

Noe jeg tror mange vil kjenne seg igjen i.

Mannen i huset var ikke helt enig med meg i at kjleskapet kan brukes som garnlager...

Bursdagsgaven til min ste svigersster.

Et par gode ullgensere er ogs blitt til den siste tiden, for selv om sm prosjekter er underholdene og gr fort egner de seg drlig i kombinasjon av tv underholdning. Stavingen blir som regel drlig nr jeg flger med p flere ting.

Planen er strikke opp s mange votter at jeg ikke trenger bekymre med for det til hsten. Vi bor i nord og kan forvente ca 3 mneder med tynne ullvotter p sommeren, men s m de tykke finnes frem igjen.

Jeg holder ogs p med flere kurver som jeg planlegger gi bort i gave, og ogs de skal pyntes med noen velvalgte ord. (Men med en litt mer nordnorsk uttale.)


Gode, vare tfler er ogs i produksjon, og n mangler det bare siste finpussen med pyntekanter og passende knapper.




Og det siste prosjektet har vrt samle sammen litt flere smsteiner og skatter fra fjra som kan pynte opp i hjemmet. Dessverre var ikke fjra klar for dette enda, s jeg m nok vente en stund til fr jeg kan trylle frem fjra rundt omkring i stuen. Jeg har ogs noen ideer som inkluderer drivved, men det fr jeg ta etter hvert som det blir varmere i vret.

Facebooksiden min finner du her.

#strikket #strikking #heklet #hekling #broderi #brodering #sting #sy #humor #DIY #gaver #interir #hndarbeide #hjemmelaget

Svar fra statsministerens kontor.

Det er ikke hver gang det dumper post fra statsministerens kontor i postkassen, men i gr kom brevet guttene har ventet p. For en tid tilbake bestemte den minste seg for sende brev til sjefen for Norge, og vi fant ut at det var vel statsministeren som passet best. Eldstemann var skribent og han informerte om at det var lite greit s umulig morens skrift er. Jeg skal innrmme at den til tider kan vre litt uleselig, og at mine tidligere norsklrere mest sannsynlig ville felle noen trer over krketrne.

Brevet guttene sendte finner du her.

Minstemann ville klage p veistandarden i Ullsfjorden, for han synes det er fryktelig urettferdig at vi nesten aldri kan dra dit p vinteren, ogs har han et stort nske om at regjeringen skal bygge en lekeplass ved siden av besteforeldrenes hytte. (Som sagt, det var guttene som sendte brev, og det hjalp ikke med innvendinger om at det var lite sannsynlig at vi fikk gjennomslag og konomisk sttte til lage oss en lekeplass.)

Men i gr kom alts svaret som rampen har ventet p og etterlyst flere ganger. Og det var to veldig spente gutter som fikk pne posten sin, og med tanke p at det sjeldent kommer post til dem ble det litt ekstra stas. Eldstemann var snar lese hva som sto p konvolutten, og hoppet noen runder rundt seg selv fr han satte seg ned og leste opp for oss alle. Han er heldigvis en god leser, s teksten fikk vi perfekt fremfrt med innlevelse. (Du vet, noen setninger lysere og andre mrkere.)



I brevet sto det:

Takk for et fint brev til Statsministeren.

Regjeringen jobber hver dag med bygge nye bedre veier og broer slik at folk kan komme seg trygt frem til hytter, jobb, hjem og skole. Det er bra at dere sier ifra om at det trengs en bedre veiforbindelse mellom hytten og der dere bor. Jeg forstr at det er trasig nr veien er stengt. Vi skal tenke p dere nr Ullsfjordforbindelsen skal planlegges.

Selv om det mangler lekeplass ved hytten hper jeg at dere har stor glede av vre der nr dere fr muligheten til komme dit. Det er spennende kunne utforske skogen og klatre i trrne p et slikt sted.

Med hilsen fra statssekretren.



Eldstemann var i hundre, og storfornyd med at de fikk svar. Han var litt skuffet over at det ikke var statsministeren selv som svarte, men han s den at hun Erna kanskje hadde litt for mye gjre til svare p alle brevene hun fr.

Minstemann p sin side var ikke helt fornyd, og svrt fornrmet over at han ikke fikk seg lekeplass. Han informerte om at "det er statens plikt bygge lekeplassa, har ikke lekeplass p hytta!". Det skal sies at fr vi sendte brevet hadde vi en lengre prat om at regjeringen ikke bruker bygge lekeplasser selv om man har veldig lyst p det, og at selv om vi sendte brev s var det ikke sikkert at veien kommer som han nsker. Men den praten var vist glemt, og vi kan vel regne med litt furting i dagene fremover. (Men nr han glemte av furte var han veldig stolt over brevet fra statsministerens kontor, for der hadde moren aldri ftt post ifra.)

Jeg synes det er fantastisk fint at de tar seg tid til svare p brevet fra guttene, for selv om det ikke har s mye si i det store bildet betyr det mye for dem. Det er viktig la barn f si ifra nr de opplever noe som urettferdig, uansett om det er ujevn mengde godteri, en lekeplass eller en vei som er alt for ofte stengt. Og selv om det ikke var Erna Solberg selv som signerte, som vil dette vre et fint mine se tilbake p. S brevet skal jeg ta vare p til guttene blir voksene.

Facebooksiden min finner du her.

Vi som blogger har flelser og er hyst levende mennesker!

Unnskyld meg, men vi som blogger er ogs mennesker med ekte flelser og det er ikke greit rakke ned p oss hver eneste gang ordet blogg nevnes.

Om du misliker at vi foreteller om vre liv, vre hobbyer, vre problemer, vre gleder s kan du faktisk bare la vre lese, for jeg har forsatt til gode finne en blogg som krever at du leser hver eneste lille ord som er skrevet. Hva plager det deg at noen av oss velger bruke litt eller mye av tiden vr p underholde andre med vre ord eller bilder? Fr du vondt i deg nr du ser at andre liker og deler det vi skriver? Eller har du bare bestemt deg for at alle som bloggere er idioter?

Jeg kan isfall fortelle deg en ting og det er at det er like mange forskjellige blogger som det er forskjellige mennesker, og om du hadde fjernet skylappene skal du ikke se bort ifra at du finner en blogg som skriver om det tema som du faktisk kan gjenkjenne deg i, nemlig kritisering og nedrakking p andre mennesker du overhode ikke kjenner eller har kjennskap til.

Noen deler mye av seg selv, andre gjr det ikke. Og det betyr ikke at noen av disse gjr noe feil, for uansett hva du skriver om vil det alltid vre noen som liker lese det

Tror du virkelig at vi som blogger er noe flelseslse naut som sitter foran en dataskjerm?! Vi har da ekte flelser som alle andre mennesker, vi kjenner frustrasjon, sinne, glede, sorg og irritasjon p lik linje med alle de som ikke velger og skrive. Og det er klart vi blir sret nr noen gr til direkte personangrep p oss, klart det svir f hre at jeg er en elendig mor etter at noen bare har lest tre setninger om hvem jeg er og hvordan jeg behandler mine barn. Om du skal si noe negativt kan du i det minste komme med noe konstruktivt, og ikke bare glefse ut hvor idiotisk det er blogge og hvor lite hjernekapasitet vi har. De fleste av oss er oppegende folk, selv om du penbart har bestemt deg for noe annet. Og de fleste av oss bde godtar og noen gang foretrekker konstruktiv kritikk, for det er klart at vi nsker forbedre det vi bruker tiden vr til. Men at du uttaler deg usaklig og ikke minst usmakelig blir bare for dumt.



S neste gang du fler for spytte ut stygge ord, bit dem i deg og husk at du faktisk srer et annet menneske med dine giftige ord. Om du ikke kan st rope ordene p torget i sentrum til de som passerer, br du heller ikke gjre det i full offentlighet p nett.

Facebooksiden min finner du her.

Nye psketradisjoner, for den late husmoren.

Beklager at jeg er en s drlig husmor slik at pskekyllingene og pskedukene blir liggende enda en uke, men jeg fler ikke for bruke den dyrebare fritiden min denne uken p rydde og trke stv etter de siste dagers viltre lek innendrs p grunn av smsyke barn og late foreldre. Det er merkelig at s mye stv kan samle seg p bare en liten uke og at hybelkaninene under sofaen har kommet i en slik strrelse at de kan angripe ftter som sitter p gulvet. Jeg for min del bruker ha fttene p bordet, s jeg skal vente med finne frem stvsugeren til hybelkaninene kryper opp mot bordflaten.

Pskepynten kan godt vises frem noen dager til, selv om enkelte vil hyle og skrike si at jeg er en fryktelig lat mamma. Og siden jeg ikke har tenkt ta til meg kritikken skal jeg smile lurt og informere om at det meste av pynten er laget av barna og de vil helt sikkert like at mor i huset verdsetter de sm gavene s mye at de fr st fremme etter fristen for rydding er gtt ut. At det som vanligvis str stablet rundt p hyller og ledige overflater er en ganske stor andel barnekunst lar jeg vre nevne.

Pskepynt laget av oss i familien, sjarmerende og en god grunn til la psken vare litt lenger.

Denne psken har vi hoppet over tradisjon som inkluderer lim, vatt og paljetter og det ser ikke ut til at guttene har savnet noen av delene. De har begge en god stemme, og om de har lyst gjre noe ropes "mamma" helt til jeg slr p hrselen svarer. De roper forsvidt mamma ganske ofte, selv om de egentlig ikke vil snakke med meg. Det er nesten s jeg mistenker at de har en liten spiller som de har tatt opp ordet p som spilles gang p gang for at jeg ikke skal klare konsentrere meg om noen ting.

Vi har heller ikke vrt p skitur, og for vre helt rlig vet jeg ikke hvor mine ski befinner seg. Det er liksom ikke s sjarmerende trampe seg fremover p noen plankebiter med sn limt fast p undersiden p grunn av ustabilt vr, og jeg savner virkelig ikke sitte i en fjellskrent fryse p bena fordi skiskoene ikke er av det varme slaget. Og siden konomien sier jeg m kjpe noen billige, kan jeg se langt etter de merkene som muligens kan holde sm-trne varme i fem ekstra minutter. Jeg liker heller ikke tisse i skogen, med uteklr som nesten er umulig holde p plass der du gjr ditt beste for styre strlen mellom skoene og ikke opp etter buksebeinene. Isgufs p det aller helligste er ikke foretrekke, og heller ikke barn som kommer springende etter deg nr du gjr ditt forndne. De har en tendens til mobbe sin mor, ettersom de er gutter og bare kan hive ut slagen i en enkel operasjon. Appelsin kan jeg heller ikke spise der jeg sitter ved blet og fr ryk i ynene fordi vinden flytter seg i takt med mine forsk p unng svine i ynene og rykforgiftning. Appelsinen gir meg kle, og det i kombinasjon med ullunderty fr meg nesten til grine.

Jeg har heller ikke jobbet hardt for f de perfekte selfiene, og sminken har jeg bevist latt ligge s jeg skulle slippe vaske den bort fr leggetid. Det er vel og bra ta seg godt ut, men her veier ekstraarbeidet mest og gjr at det blir med tanken. De f minuttene det har vrt strlende sol har jeg ligget p sofaen og tenkt at vi burde vrt ute, fr jeg har husket at minst en av oss fire har vrt feber-syke. Vi har heller ikke utfrt slike "koselige" aktiviteter som ville passet inn med alle tilsynelatende lykkelige ferierende pskefolk. Det har holdt i massevis se p andres bilder som har vist de sjarmerende stundene, og sannelig har jeg ftt en herlig pskeflelse av disse. S takk og pris for at noen ikke er s late og umulige som meg, slik at jeg kunne snylte litt p deres entusiasme og tur glede. Tommelen opp for dem, og muligens ned for meg.

Men det jeg har gjort er lage kakao og boller, av den ekte usunne varianten med helmelk, smr, massevis av sukker og krem. Det var fantastisk nydelig, og samtlige fikk pfyll av den ste kremen. Bollene kan jeg vel muligens ikke skryte over siden de var ferdigbakte nr jeg kjpte dem i forsen tilstand, men om ikke annet varmet jeg dem i ovnen og de var minst like gode som de ikke fult s velykkede bolleprosjektene jeg har vrt gjennom. Ellers har vi spist kvikklunsj til bde frokost, lunsj og middag, og drukket alt for mye cola. Heldigvis laget min mor et nydelig lammelr til oss, s den tradisjonen m vi bare fortsette med. Mammas mat er best.


Pskeegget sist pske fikk st s lenge at gresset mtte klippes, kakaoen serveres i en enorm kopp og guttene har klart lure moren med ut p tur. For som du ser tok minstemann saken i egne hender den ene psken han faktisk ikke var syk, og eldstemann smisket seg til en aketur den psken han var i tipp topp form.

Jeg tviler ikke et sekund p at mange himler med ynene over mine ord, men p en annen side tror jeg at det finnes ganske mange som har gjort som meg i psken, tatt livet med ro og slappet av istedenfor stresse rundt for rekke alle tradisjonene som skal stappes inn i en stram tidsplan for fridagene s mange av oss har. Det kan jo vre at noen ikke ser p disse aktivistene som stress, men s er alle forskjellige og jeg skriver utifra mitt ststed. Stress har jeg nok av i hverdagen, s nr jeg har fri tar den ikke fult s flinke husmoren i meg ferie. S fr vi rydde og vaske nr psken er over om en ukes tid, om jeg ikke utvider den til tre uker. Vi fr n se nr vi nrmes oss.

Facebooksiden til en mislykket husmor finner du her.

Hurra for pskefri, eller ikke?!

En pske "ferie" oppdatering er p sin plass, og jeg kan informere om at det ikke blir noen historier om nydelige solfulle fjellturer og andre hyggelige pskeaktiviteter. (Dessverre...) Det blir muligens en liten avhandling, men jeg lover legge med noen bilder av drlig kvalitet siden kamera mitt forsatt har status "ukjent". Det er p reparasjon for 4gang, s hper at det blir et nytt denne gangen. Flaksen vr er som vanlig drlig, og jeg lurer virkelig p hva jeg holdt p med i mitt tidligere liv, for denne karmaen ikke noe skryte av.

Pskeferien startet jeg med en kjapp vrrengjring som inkluderte henge opp nye gardiner. Siden det er lenge, lenge siden gardinene sist var fremme i lyset, mtte jeg slave med strykejernet i et par timer, og jeg var lykkelig og munter da den siste gardinen var klar til henges opp. Nr jeg hadde ftt alt p plass og skulle beundre mitt eget vel utfrte husmorarbeid, inns jeg at nok en gang at dette ikke er min sterkeste side. For enten har to av gardinene krympet i skapet, eller s har jeg lagt dem opp og glemt det. Du kan tro at det ramlet ut noen gloser nr jeg oppdaget feilen, og mtte sette igang stryke seks nye gardiner. (Den andre gangen sjekket jeg lengden p dem.) Det ble ogs satt ut pskekyllinger og pskeduker, og i et forsk p bevare den ryddige fasaden skrev jeg advarsel til mine ste sm. Det virket og duken ser fortsatt ganske ok ut!



Som vanlig nr psken kommer, blir en av oss syke og minstemann ble angrepet av noen ufine basilusker. Vi mtte med andre ord utsette hyggelige pskeaktiviteter som foregr utendrs. Han har hatt mye vondt i det siste og en forkjlelse er det siste vi trenger. S mor og far hadde store poser under ynene og brukte hvert ledige minutt p tenke hvor fantastisk herlig det er sove. Selvpining er vi gode p, samtidig som mammahjerte grter for den lille pjokken som er urven.



Men om ikke annet fikk vi med oss pskemorgen p tv som filmes her i Troms, og det var to veldig ivrige gutter som skulle finne svaret p pskentten og sende det inn. Det var ikke fult s morsomt nr minstemann grt sine modige trer fordi han ikke vant. Storebroren syntes synd i han, og laget like greit en ny pskentt for se om den fornrma lillebroren ble i litt bedre humr. Jeg kjenner jeg blir s stolt at jeg nesten ikke finner ord for hvor flink og god eldstemann er nr han viser slik omsorg for lillebroren. Minstemann ser helst at han vinner alt, og nde den som sier noe annet. Den frste morgenen endte med at vi love kjre han vise hvor de filmer pskemorgen, og det selv om han forsatt hadde feber og snrret noe voldsomt! Hva man ikke gjr for husfreden sin del?! Heldigvis gr det bra n, og nr han ikke vinner sitter han bare med armene i kryss og furter.

Nr formen til den minste tassen ble bedre tok vi turen til campingvogna, som har mtte klare seg uten oss lenge, lenge, lenge. Nr vi kom frem oppdaget vi at en sikring var gtt, noe som resulterte i en iskald, lite medgjrlig og sur vogn som ikke fristet til mye hygge. Men vi trstet oss med at vi i det minste klarte kjre opp med nybilen, og ikke trengte bre tonnevis med utstyr og en femring som hadde vondt i bena. For selv om vi ikke skulle vre s lenge, har vi usannsynlig mye utstyr med oss. N kunne jo ikke noe mer g galt, trodde jeg...(Erfaringen burde fortalt meg at det garantert kunne bli verre.)


Pakking av utstyr er viktig, og minstemann informerte om at han kunne passe sine egne bamser s hadde jeg en mindre ting mase om. Mulig jeg maser en del nr vi skal noen plasser, men s kjenner jeg jo ogs mannfolkene i huset og vet at om jeg ikke gjr det glemmes et eller annet.

Heldigvis var mine foreldre og sstre p hytta, s guttene fikk holde dem med selskap mens vi pakket ut og gjorde klart alt i vogna. Underveis i ryddingen trdde jeg i en iskald vanndam, og oppdaget til min store skrekk at vannet rant ut av skapet! Jeg kastet meg ned p alle fire, og fant ut at synderen var vasken p badet. Den skiten hadde penbart ikke lyst gi oss en smertefri psketur, og jeg tok opp kampen. Etter noen runder med hndduker gikk jeg til angrep p vasken, og akkurat i det jeg glefset at skiten skulle selges nr vren kommer gikk rrene p plass. Jeg regner med at de hadde lsnet nr vi kjrte utover med vogna i hst, for det som omtales som veier i Ullsfjorden er egentlig en berg og dalbane der enkelte hopp er en smule uproporsjonerte. Dessverre var det s sent at vi ikke orket bre mer vann i mrke, s den natten fikk vi klare oss uten.

Ut over ettermiddagen hadde storebror vrt urolig og sur, og vi hadde lurt veldig p hva som gikk av han. Det skulle vise seg at basiluskene som hadde forlatt lillebroren bare hadde byttet hjem, og nr vi la han var han full av feber og veldig pjusk. Den natten ble det s og si ingen svn, for han og broren byttet p vkne, og ilpet av de sene nattetimene lurte jeg p hva i himmelens navn som fikk meg til vurdere et besk p landet som en god ide. Jeg syntes fryktelig synd p eldstemann, og beskylde meg selv for at vi ikke var hjemme. Her kunne erfaringen ogs ha hjulpet, om jeg hadde husket psken med vannkopper og skredfare.


Minstemann storkoste seg med lekene som har vrt dypt savnet siden i hst, og tok ansvar slik at platten skulle ryddes frem. Jeg m virkelig beundre tlmodigheten, for det er neppe jeg som hadde orket rydde et s stort omrde med sm lekebiler p hans alder. Denne dagen hadde planlagt bl og grilling av plser, men droppet skogstur siden eldstemann var syk. Vret s ganske ok ut, og vi satte igang med forberedelser. Jeg tok ansvar for plsepinnene og brukte sikkert en halvtime p finne de perfekte greinene til dette formlet.



Fr plse, bacon og pinnedeig grillingen gikk jeg en tur i fjre med lillesster, minstemann og en av tanteungene mine. Det var godt vre sammen med familien, og jeg synes det er like morsomt hver gang jeg fr vre sammen med tanteskattene mine. Det var en fin tur helt til minstemann trdde over, og mtte bres hele veien tilbake.JEg og lillesster delte p bringen, for bena mine er ikke helt egnet til den typen utfordringer. Heldigvis kom min bedre halvdel oss i mte slik at han fikk bre han opp den verste bakken. I fjra fant vi mange sm skatter som ble med oss opp p hytta, som skal finnes frem neste gang vi kommer utover.



Grilling ble det, og selvflgelig s jeg ikke i kamera p det eneste bilde av meg. (Utenom noen jeg tok av meg selv, men de egner seg ikke for andres yne...)



Mini-traktoregg var ogs med i bagasjen, og de herlige sukkerbombene ga meg pels p tennene. Men jeg var mest fornyd med skoene jeg kjpte fr vi dro til ca 65 kroner! Det er ikke alltid at prisen avgjr om skoene holder deg varm eller ikke, og jeg har helt klart ftt noen nye favoritt-sko til hyttebruk. De funket bde i skogen, p bar mark og i fjra, og jeg slapp f mer ondt en ndvendig etter en aktiv dag.


Der gikk Gaupa, dessverre regnet og sndde det fr vi kom oss ut og fikk utforsket sporene bedre.

Etter at guttene hadde lagt seg vurderte vi se en film, men det var ikke dvd-spilleren enig i. Den hadde gtt til helvete ilpet av vinteren...(Beklager sprket, men det blir litt ufint innimellom og srlig etter s mange problemer p kort tid!) S vi ble n sittende der i mrke og lytte til en merkelig lyd utenfor. Vi kom frem til at det var et dyr, og plutselig utbryter min bedre halvdel "SE, det er Gaupa!" Og sannelig sto det litt mystiske og majestetiske dyret et lite stykke nedenfor campingvogna! Det var et magisk yeblikk, men jeg mtte vente til dagen etter fr jeg skrev noe p facebook. For hvem i alle dager ville tro en slik nyhet 1.april?! Dette er vel den eneste gangen vi vil se gaupa i sitt naturlige element uten gjerder rundt, s dette skal jeg skryte mye av.



Vre har egentlig vrt helt greit, men ikke slik som p bilde over. Der hadde minstemann og bestefar laget snmann i pskevret som var i uken fr fridagene. (S typisk...) Men heldigvis er det mildvr og snen tiner i et rasende tempo, og enda noen vrtegn er p plass! Klokkestilling og hestehov. For klokkestillingen har rotet det til for svnen min som den alltid gjr. Hurra for en idiotisk ting vi holder p med selv om det er ganske undvendig.

Selv om jeg synes vi er i overkant uheldige med psken, og vi gjerne skulle sovet litt mer s har vi hadde det helt greit. Det kunne vrt som den psken vi ble fanget p hytta med en bil i grfta, vannkopper og ekstrem rasfare. Og siden vi har vrt s mye inne har jeg brukt masse tid p hndarbeid, men det skal jeg vise frem i et eget innlegg nr kamera er kommet hjem igjen!

Facebooksiden min finner du her.

PS. Om du vil lese mer om vre "koselige " pskefeiringer finner du dem her:

- Kaospske

- Pskeferie ender som vanlig i kategorien "delagt feire".

#pske #ferie #mamma #sykdom #barn #familie #denflelsen #bakfasaden #handarbeid #broderi #humor