april 2014

Mine beste mamma egenskaper!

Når jeg tenker meg om har jeg faktisk lært meg ganske mange ferdigheter innen faget mamma, og i dag tenkte jeg å komme med noen ting jeg er spesielt stolt over! (Eller i alle fall ser på som svært praktiske, for min del!) 

1. Jeg er usedvanlig flink å finne noe interessant i hver eneste lille småstein som må ligge på veien mellom bilen og inngangsdøren! Og jeg har et svært godt utviklet ordforråd som kan beskrive alle småsteinene. Også når de nesten ser helt identiske ut!

2. Jeg kan tisse med lynets hastighet, samtidig som jeg avverger en verdenskrig i rommet ved siden av, helt uten å heve stemmen.

3. Jeg kan utføre husarbeid på få minutter og få leiligheten tryllet om til et eldorado for rote-lystene små troll og inspiserende voksene, spesielt når vi venter besøk av andre som kan tenkes og ikke kjenne til hvordan vi egentlig kan ha det.

4. Jeg har verdens beste syn, og har utviklet øyne i nakken. Jeg kan få med meg alle små detaljer som små fingermerker av sjokade under kjøkkenbenken eller sjokoladepapirbiter under sofaen.

5. Jeg er en mester på å snakke med rolig mamma stemme, selv når jeg har totalt panikk og helst vil gjemme meg under sengen og bli der resten av året!

6. Jeg har utviklet en helt eksemplarisk evne til å bevege meg i svært høy hastighet, for å unngå større katastrofer som knust tv på besøk hos andre.

7. Jeg er ekspert på å roe situasjonen, og kan trylle bort det meste med tryllestøv jeg har i lommen.

8. Jeg har utviklet en helt egen evne til å huske alt som daglig må gjøres, uten i det hele tatt å tenke over det, samtidig som jeg følger med hva arvingene holder på med og fører en voksen samtale med min bedre halvdel.

9. Jeg har oppdaget at svaret «jeg vet ikke» fungerer utmerket i pressede situasjoner, selv når jeg egentlig vet svaret men ikke vil si det i frykt for å rote til noen av punktene over, og da spesielt nummer 7. Ja og selvfølgelig for punkt nummer 10!

10.  Jeg har utviklet en særdeles praktisk evne til å åpne brus, potetgullposer og sjokolade uten at en eneste lyd kan avsløre meg, der jeg står gjemt bort bak en skapdør og later som at jeg finner frem noe jeg skal bruke til middagen.



Og til slutt får jeg bare prise meg lykkelig, for når jeg studerer utgangspunktet mitt, så var det aldeles ikke sikkert at jeg ville bli noe særlig til omsorgsgiver. Der jeg vandret rundt med kleshengeren over hode og stappet dukken med hode i potten. (Noe jeg for øvrig tror er arvelig, for det gjorde guttungen på 4årskontrollen, der han påsto at dukken skulle spise!) Men når det er blitt et relativt normalt menneske av meg, så bør han og boren også ha gode forutsetninger for å bli det samme!

 

Facebooksiden min finner du HER!

Så uendelig lei!

De siste dagene har jeg vært i et elendig humør, og når kveldene endelig har kommet har jeg ramlet i seng og sovnet før hode traff puten. Det er så mye og huske på, mye som må planlegges og ofte så alt for liten forståelse. Minstemann har det ikke så lett, han har mer smerter og vi merker godt at det krever mye. Men natt til i dag sov han lenge, og når han sto opp var han mye mer utvilt en hva han bruker.

Så etter hans ønske tok vi middagen vår på sushiplassen, som han så fint omtaler det som. Og det var fantastisk godt, en liten time som om alt var normalt, ingen taker på ting vi må gjøre og ting jeg må huske.

Etterpå gikk vi innom lekebutikken, og det var en strålende fornøyd gutt som gikk rundt og så på lekene. Og jeg kjente hvor sårt det er at han ikke kan ha det slik hele tiden, at han ikke kan få går rundt som andre barn uten å være plaget av smerter. Da var det vondt å være mamma, men også godt for jeg så den lykkelige gutten som fikk lov å være barn.

Heldigvis er det lett å finne små gleder i hverdagen, som muntrer meg opp når jeg er sliten og lei, små ting som kanskje ikke betyr noe for alle, men som er gull verd for meg. Den fine lille gutten som gir meg en klem, den vakre lille hestehoven som storebror kom inn med. De gode ordene fra en liten skatt som sier den er glad i meg. Gleden over barna mine, og hvor heldig jeg er som har dem. Og gleden over at vi snart går inn i en tid med mer varme, etter en lang vinter.



"Se mamma, snart er det sommer ute!"

Og heldigvis er det lov å være sliten, for til syvende og sist er det jo alle de dårlige dagene som får meg til å glede meg over de gode.


Facebook siden min finner du HER!

 

Dag Sørås! (Han sa DAG SØRÅS!)

 At min bedre halvdel er mye mer romantisk enn meg er kanskje ikke noe nytt, men det betyr ikke at jeg misliker at han tar vare på meg.

Så i kveld skal altså jeg og han på show med Dag Sørås, en ganske så ironisk nordlending med en aldeles fantastisk svart humor, som får enhver gammel bestemor til å grine sine modige tårer. (Om hun ikke er lokalkjent, for da vil hun le så hun griner!) Du kan gjerne si han setter ting på spissen, og om folk synes jeg til tider kan være litt krass i mine skriverier, så bør de ikke høre på han! Og jeg ble litt fjortis når mannen sa hva vi skulle, for han sa faktisk Dag Sørås! (Weeee!)

Humoren er rett frem, krass, en fare for statskirken, og jeg ser virkelig frem til kvelden! Og fyren er en «ikkevoksen» voksen som reiser rundt og prater skit til folk.

Når jeg fikk beskjed om hva vi skulle ble jeg også oppfordret til å dalle meg litt opp! OG da mente han ikke en ny treningsbukse, men heller litt mer normale klær som folk bruker når de beveger seg i det offentlige. Men jeg skal selvfølgelig ikke la dette ødelegge sjansen min til en morsom aften, så jeg jeg skal lete bakerst i skapet etter noen vanlige bukser som ikke faller inn under kategorien slum.

For å ta det helt ut planlegger vi også å spise litt sushi i forkant, på en av byens kjøpesenter! Det er viktig å pleie parforholdet, spesielt når man har små barn. Så romantikk skal tydeligvis stå som førsteprioritet, hvem bryr seg liksom om søvn og slike fysiske behov?!

Jeg bør kanskje nevne at guttene er borte denne helgen, så ikke noen tror at vi lar dem være hjemme alene. (Selv om jeg tror de ville klart seg bra når de plutselig fikk fri tilgang til godteskap, ikkelovårøreting, nettbrett og tv! De ville juble av tanken, jeg vil gråte!)


(Så i kveld vil jeg ikke sitte hjemme i sofaen å strikke!)

Ha en strålende dag og kveld!

 

Facebooksiden min finner du her!

 

Melding i søvne!

Som regel kan jeg skrive bokmål med bare noen få innslag av skrivefeil som nesten bestandig skyldes slurv, eller at jeg har skrevet for mye på telefon. (Der jeg gjerne kutter bort en del bokstaver og hovedsakelig bruker dialekt!)

Men det er våken tilstand! For jeg kan tydeligvis skrive melding når jeg sover, men den er alt annet en forståelig.

 I dag på jobben tikket det inn en melding på mobilen, og jeg stusset litt. Min første tanke var jo at meldingen ikke skulle til meg, for jeg hadde jo ikke sendt noe.

 «Kan du forresten oversette den meldinga fra i går kveld?:P»

«Den forsto jeg bare litt av :P»

 Så jeg gikk tilbake i loggen og så fort hva det var snakk om! Jeg kunne ikke annet enn å le høyt, der jeg satt over en bunke papirer som er alt annet en morsomt! Jeg hadde altså sendt melding, i søvnen, midt på natten! OG jeg hadde ikke telefon i sofaen lamme meg, der jeg hadde sovnet noen timer tidligere. Og jeg tror faktisk aldri jeg har hørt om andre heller som har klart dette kunststykket.

 Det skal sies at teksten var langt fra forståelig, og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg snakket om!

 «Vekkerklokka at ille og det eneste f sfo før nu»

 Men det har åpenbart et eller annet med vekkeklokken å gjøre og skolefritidsordningen(sfo) å gjøre. Men hva min venninne skulle med disse opplysningene er et svært godt spørsmål.

 Men om ikke kan jeg prise meg lykkelig for at det var hun jeg sendte melding til, og ikke noen andre. For da hadde jeg mest sannsynlig stupt under sengen og blitt der. En slik melding ville garantert ha blitt tolket til at jeg var på en heftig aften på byen, midt i uken!

 De som kjenner meg igjen, de vet jeg er litt små spesiell og klarer de merkeligste ting! Så om du er lagret på telefonlisten min og får melding midt på natten, så har jeg altså fått en mulighet til litt søvn og bruker den til å sende ut mystiske beskjeder. Får du meldingen på dagtid er jeg mest sannsynlig lamme minstemann og han har endelig klart å snike seg unna med morens telefon!  


(Jeg må med andre ord innse at jeg ikke ser slik ut når jeg sover!)
 

(P.s. Flaks at jeg ikke fikk jobbtelefon før i dag, og at jeg vet at den skal legges på en hemmelig plass før jeg legger meg?)

Facebooksiden min finner du HER!

 

 

 #mammablogg #sms #melding #humor #hverdag #søvn 

Kjære ulltøysprodusent!

Nå har det seg slik at vi er storforbruker av deres produkter, og jeg må si at jeg er veldig takknemlig for at dere lager disse. For gudene skal vite at vi trenger dem her i nord.

Men kan dere være så snill å bruke litt mindre tid på design og utseende, og mer på hvordan dere skal forsterke utsatte områder som knærne. Det er ikke så nøye hvordan farge og mønster plaggene har, så lenge de overlever mer enn noen få uker i huset vårt. Det er ikke farger og motiver som får meg til å kjøpe produktet deres, men hvor lenge det holder i bruk. Og for å være helt ærlig så tror jeg ikke barna mine bryr seg nevneverdig om hvordan farge på tråden i sømmene, eller hvor mange prikker genseren har. Og som regel er jo gjerne undertøy uansett gjemt bak ett lag av andre klær.

For det har seg slik at mine gutter er aktive barn, som alltid er i bevegelser og som gjerne sliter ut et par ull-bukser i uken.

Nå er det ikke det at mine barn er mer aktive enn andre, for jeg har studert andre barn nøye både i barnehagen, på butikken og på skolen, og jeg ser at de barna springer like mye rundt. Og det er heller ikke jeg som vasker feil, for jeg følger faktisk vaskeanvisningen slavisk, jeg bruker nøye utvalgt vaskemiddel og jeg prøver så langt det lar seg gjøre å bruke klærne flere gang før de vaskes. Men nå har det seg også slik at guttene ikke bryr seg så mye om det dypper litt middag på skjorten. Og jeg vil nødig la dem går ut offentlig med de klærne og bli beskyldt for dårlig hygiene. 

I dag ble jeg sittende å nesten grine foran kleshaugen jeg hadde vasket, for åtte av ti underbukser var blitt hull i, og jeg er helt uten evner til å sy sammen de enorme hullene som på merkelig vis alltid vokser seg gedigne på et minimum av tid. Og for all del, jeg kan forstå at ungene piller på hullene, for det ville jeg også gjort om jeg var på deres alder.


"Ånei, ikke enda et hull!"

Så nå må jeg altså kjøpe inn åtte nye underbukser, eller egentlig ni nye. For en ble hullete sist uke, og måtte nappes ut av klesskapet. Og det koster penger, masse penger jeg helst ville brukt på noe koselig som litt ekstra ferie, sjokolade eller sparing til hus.

 Og ikke kan jeg glede meg til sommeren, for når den kommer har jeg fortsatt en gutt som må bruke ull undertøy. Han får vondt av å fryse, og det eneste som holder han varm er ull. God og varm og lite slitesterk. Så når andre går over på bomull, ja så fortsetter vi å bruke ull. Og jeg grøsser med tanken på hvor mye penger som har gått til innkjøp av undertøy.

 Så vær så snill å bruk litt tid på å forsterke klærne deres, på knærne, i stjerten og på albuene. For disse plassene blir som regel alltid hullete lenge før plagget er klart for utskiftning, og skaper en heller ufin økonomisk utgift. Det går helt fint om de ikke ser så bra ut, så lenge de faktisk kan brukes av normalt aktive barn i en lengre periode. 

(PS. Jeg velger forresten å la tvilen min komme dere til gode, for først tenkte jeg det var et komplott for å tjene mer penger, men jeg velger å tro dere ikke er bevist på problemet!)

 


"mamma, se en mus har spist hull i ull-buksen min!"

Vennlig hilsen en mamma som sitter her med tårer i øynene og innser at hun igjen må ta barna med på shopping, en prøvelse hun til nød ønsker å oppleve.

 

Facebooksiden min finner du her.

 

 

#mammablogg #ullklær #ull #tøy #hull #bakfasaden #mote #klær #samfunn #hverdag #klesvask #produsent #klesprodusent #barn #foreldre #mamma #gutt #gutter  

 

"Se den store gutten sitter i vogn! Det må være en dårlig mamma!"

Fantastisk, da vil vi få enda mer peking og stygge blikk når vi er på handletur med minstemann, som om ikke det vi ble utsatt for fra før holdt i massevis. 

Det har seg slik at han ser tilsynelatende frisk ut, noe som gjør at de fleste ganske normalt antar at han er det. Ikke kan du se at han har smerter og ikke kan du se hvor vanskelig det er for han å gå når han har det som verst. Men de kan se at den store fireåringen sitter i en vogn og sutter, og da tenker de fleste. «Hjelpe meg, hva feiler liksom de foreldrene som har en så stor unge i vogn? Som får sutre og klage som den vil? De kan umulig være skikket som foreldre!» Etterfulgt av himlende øyene og meget synlig peking. 

Jeg er overhode ikke dum, og jeg har utmerket hørsel, så det er ikke vanskelig å få meg kommentaren om at jeg er uskikket som mor fordi barnet mitt sitter i vogn når de passerer oss. 

Jeg er for så vidt vant til dette, og har for lengst innsett at folk kanskje bruker sine små grå litt lite når det kommer til å sette spørsmålstegn med egen oppsummeringer av situasjoner de ser.

Men at en barne-fysioterapeut fyrer opp under på dette gjør meg regelrett forbannet. Jeg nesten dirrer av sinne der jeg ser den enorme pekefingeren over meg! For jeg har faktisk ikke valgt selv å få et sykt barn, og det er vanskelig nok fra før, enn at vilt fremmede mennesker skal få offentlig støtte i hetsingen de driver med! Det er regelrett latterlig! 

Greit at det sikkert er mange barn som sitter for lenge i vogn uten at det er behov for det, men jeg er ganske sikker på at det ikke er slik over hele linjen. For da ville vi ikke bli utsatt for en stille mobbing hver gang vi beveger oss offentlig med guttungen i barnevogn. Og når jeg ser meg om i min ganske store omgangskrets, ja da kan jeg fortelle deg at de aller, aller fleste har byttet ut vognen med sko lenge før ungen runder tre år. 

Så vær så snill å husk på oss som daglig blir forhåndsdømt, hetset og behandlet som idioter. For det har seg slik at vi faktisk tar hensyn til barna våre, og ikke alle med gangproblemer sitter i rullestol.



(Er det ikke ganske ille at vi gleder oss til å få en rullestol?! For å slippe hva alle andre tenker om oss som foreldre!) 
 

Takk og pris for at vi er på vei å søke om en rullestol, så vi kanskje slikker denne problemstillingen hver gang vi er så uheldig å bevege oss lenger enn noen meter i slengen. Og da spesielt for min gutts skyld, for han forstår utmerket godt hvem alle peker på!

 

Facebook siden min finner du HER!

 

 

#mammavogn #rullestol #barnevogn #samfunn #fysioterapi #mammablogg #barn #smerter #foreldre #hverdag #mobbing

 

Påskekaos.

Jeg regner nesten med at de fleste er lei av fantastiske fremstillinger om perfekte familiepåsker der man går timevis på ski i solsteiken, barn som leker harmonisk sammen og strålende middager. Ingen husarbeid og lange dager i idyll.

Så jeg skal heller fortelle om vår påske, og jeg kan love deg at det ikke er mye idyll her. Kanskje toppen en time til sammen i alle disse fridagene som kommer med påsken. Ikke har vi prøvd skiene og heller ikke vært ute i solen. Regnet derimot, det har vi fått rikelig med.


Påskeværet! Meget sjarmerende...

Mandag. Jeg startet påskeferien min på mandagen med et besøk hos legen min, som resulterte i at jeg fikk noen nye piller. Disse pillene skal jeg ta på kvelden en god stund før jeg legger meg, noe som kanskje høres ganske greit ut. Men de resulterte i at jeg ble ekstremt trøtt, sovnet før klokken 18:00 og sov i 14timer. (Og nei, det er ikke snakk om sovemedisin, dessverre!) Ungene var heldigvis ikke hjemme, så det var mulig for meg å sove så mye. Og med tanke på resten av påsken, ja så var det kanskje like greit.

Påskebusken pyntet med min hjemlaga påskepynt!

 Tirsdag sov jeg enda mer, og var helt utslått. Jeg var konstant sulten, og tømte nesten lageret for sjokolade. Men om ikke annet var jeg smertefri, og jeg fikk presset meg til å pynte ferdig til påske. Og da mener jeg bokstavelig talt jeg, for ungene hadde jeg sendt ut med mannen, for jeg ville helst ikke krangle om hvor påskekyllingene skulle stå og hvem som hadde laget hva i sist år. Der tapte jeg garantert noen «mammapoeng» men det driter jeg i, pynten kom opp og ungene kunne glede seg når de kom inn, fulle av gjørme og sørpe. Og jeg kjente at dette ville bli en lang påske.

 

Barnearbeid!

Onsdag måtte vi bare innse at værgudene ikke var fornøyd med Nord-Norge, og de ga oss en kalddusj. Flaks for meg var jeg mindre trøtt denne dagen, og en liten shoppingtur ble gjort unna. Vi brukte alt for mye penger, og jeg er ganske sikker på at vi har usunn mat så det holder i minst et helt år. Men når medisin gjør at matlysten skyter til topp, så klarer jeg ikke styre meg.  Og jeg håper bare det resulterer i at jeg faktisk går opp i vekt, ikke ned! Denne dagen brukte jeg ellers foran datamaskinen, opptatt med å redde alle filene som den idiotiske harddisken prøvde å omgjøre til ubrukelige. Det resulterte vel i at jeg mistet enda flere «mammapoeng», for ungene fikk minimalt med oppmerksomhet. Men det ser heldigvis ikke ut som at de tok skade av det. (Rettelse, at minstemann tok skade av det, eldstemann var hos pappaen sin!)


Påskekylling etter inspirasjon fra Donald Duck!

Torsdag, nå var virkelig påsken kommet over oss, for minstemann var drit lei av å gå hjemme. Han ville i barnehagen, og han ville ikke være hjemme. Han regelrett surket hele dagen, og fikk utallige utbrudd. Stort sett alle setningene startet med «jeg vil IKKE» og økte i volum utover dagen. Mot kvelden slo de garantert ut på jordskjelvmålere rundt om i Norge. Jeg må si at jeg virkelig fikk bruk for tålmodigheten denne dagen, der jeg gjorde mitt beste med å snakke med behersket og rolig stemme, selv om jeg helst ville rope.


Se mamma, det regner enda mer!

Fredag. Vi dristet oss til å kjøre til hytten, og etter flere timer med pakking av klær, mat, medisiner og unødvendigheter kom vi oss avgårde. I løpet av disse timene eksploderte jeg minst 7 ganger når mannen og guttene i huset ikke klarte å høre etter. Jeg var potte sur og burde helt klart vært i sengen enda. Jeg kjeftet og smelte så høyt at det er ganske mulig at naboene ringte ordensmakten, men heldigvis kom vi oss på veien før de dukket opp. Noen minutter etter start hørte jeg fra baksete «åhå, som vi gleder oss til påskeegg i morgen!». Joda, for du kan tro at denne mammaen hadde husket de dumme eggene. Mannen så panikken i øynene mine, og satte kursen mot nærmeste åpne kiosk. Gode råd var dyre, og årets påskeegg kostet ganske mye mer enn hva de har gjort før. Men å se skuffelsen i øynene til mine barn er helt klart ikke et alternativ. Nesten fremme kom vi til en ulykke, og ble stående i kø. Og du kan jo tenke deg hvor morsomt det er med to barn i baksetet. «Mamma, er vi fremme snart?» «Mamma hvorfor kjører vi ikke?» Mamma, ditt og mamma datt! Og når jeg i tilegg observerte at voksene folk tok seg til rette og brukte situasjon som underholdning måtte jeg telle sakte til ti inne i meg! Når vi endelig kom oss til hytta var det bare å ta bena fatt å stavre seg opp tindenes verste bakke, med en unge som jeg delvis holdt og delvis dro etter meg. Han hadde ondt i bena og han ville ikke gå. Og selv om jeg var mentalt forbered, er jeg ikke i fysisk god nok form til å klare dette uten å puste og pese som en gammel dame på 80 år som har en eller annen luguber lungesykdom. Når vi var inne på hytten fikk i femten minutter med idyll, ungene lekte tilsynelatende i harmoni, og jeg tenkte at påsken tross alt ikke var så fryktelig. Eldstemann gjorde sin flid med å være ved, og jeg må virkelig beundre innsatsen. Dette skulle jo bli riktig koselig. Men det var helt til minstemann fikk et av sine smerteanfall, og han gråt og gråt. Og da står vi der, med en følelse av å ikke kunne hjelpe og det eneste vi kan er å bære og trøste. Når kvelden endelig kom og ungene sovnet, var jeg snar med å lukke øynene selv også. Men det skulle vise seg at jeg like greit kunne vært våken.


Guttene i et sekund av enighet.

 Lørdag, eller retter natt til lørdag. Værgudene fant igjen ut at de skulle plage oss litt ekstra, for vi sover jo ikke lite nok fra før! Så de prøvde bokstavelig talt å rive ned hytten med vindkastene. Og med en unge som sover ekstremt dårlig og som er livredd uvær, ja da blir det ikke mye søvn. Det hamret og banket og regnet slo mot blikktaket over oss. Og jeg gremtes over at jeg kunne finne på å tenke tanken på denne turen. Når det endelig ble morgen var jeg så trøtt at øynene gikk i kryss og min stakkars tålmodighet var tynnslitt. Ungene kranglet så hårtustene flagret, jeg var sur, mannen var sur og være var surt. Vi bestemte oss for å returnere tilbake, for til kvelden var det meldt enda dårligere vær og enda mer vind. Alt ble pakket i et hattefokk og vi la i vei ned til bilen, i sur vind og pøsende regn. Etter å ha stappet bilen med unger og bagasje ble det ble en lang kjøretur hjem. Og vel hjemme sendte jeg ungene inn på rommet sitt og fant fra støvsugeren som kunne overdøve kranglingen. Det var helt klart en nødvendighet, selv om vi hadde det nesten helt støvfritt. Jeg brukte ekstra lang tid på å støvsuge i alle kriker og kroker, og tenkte som så at nå klarte jeg i det minste å skaffe meg noen «husmorpoeng», der jeg på en flott måte kamuflerte mitt forsøk på å overdøve ungene!

 


Vi skulle i det minste ikke fryse på hytta, for eldstemann tok inn den største kubben han fant!

Søndag sto jeg opp med en følelse av at jeg hadde spist en kaktus i løpet av natten. Og når jeg prøvde å snakke kunne jeg konstatere at stemmen var borte vekk. Jeg tasset inn i stuen, og den første kommentaren jeg fikk var: «Du mamma, du må kjøpe deg jentebokser, så ikke den store ræva di heng ut!» Jeg var med andre ord like lekker som jeg følte meg, og hadde det ikke vært for sjokoladen som ble frokosten min, ja så hadde jeg lagt meg ned midt på golvet og grint mine modige tårer. Sener var det familiemiddag hos mamma, og den var aldeles nydelig! Hun kan virkelig lage mat, og lammelåret nesten smeltet i munnen. Etterpå sende jeg mannen og ungene ut og jeg satt helt i ro på sofaen, full av feber og faenskap.


Egentlig er det ikke sol på bildet, men jeg har jukset med lyset å later som!

Mandag, eller 2påskedag for de som lurer. I dag spiste vi en nydelig påskefrokost, eller egentlig påskelunsj med tanke på at den ikke ble ferdig før 11:30. Ikke at jeg laget noe komplisert, men fordi jeg også måtte være dommer for ungene. Og det var ikke reint få saker som skulle komme frem i lyset og avgjøres. Kakaoen ble kokt, ferdiglagde rundstykker fra butikken ble varmet opp og noen få sorter pålegg ble kastet på bordet. Etter mat fortsatte ungene som før, og jeg måtte igjen ta frem støvsugeren. Og takk høyere makter for at den bråker ekstremt mye! Etter hvert tok mannen ungene med seg ut, og jeg fikk sitte i fred inne og synes synd i meg selv. Feberen herjer og humøret er ikke på topp. Og selv om jeg hører dem hyle ute, så nyter jeg at ingen hopper på meg, kaster seg over meg, sier mamma eller kravler rundt meg. For å være syk med unger rundt seg, det er ikke så alt for godt.

Jeg er dritlei påsken og gleder meg til hverdagen i morgen og jeg skal med glede stå opp tidlig å levere ungene på skolen og i barnehagen, for nå er de klare for å leke med vennene sine, og slippe unna de slitsomme foreldrene en stund. Jeg liker ferie, men for å være helt ærlig så er jeg mer sliten nå, enn etter en hel uke med jobb. Jeg har verdens beste unger, men akkurat som meg har de også dårlige dager og blir sure når været er elendig.  

Så om du trodde du var alene om å ha en litt slitsom påske, tro om igjen. Du er heldigvis ikke den eneste mammaen som sliter seg i håret og undrer seg over hvorfor ungene alltid må krangle eller stå opp før småfuglene når dere endelig har noen fridager sammen. Det er helt normalt, og garantert mer vanlig enn idylliske feriedager der alle er venner og livet er en dans på roser.

 

Facebook siden min finner du her!

  

#mammablogg #påske #påskeferie #hverdag #bakfasaden #idyll #virkeligheten  

 

Skal virkelig en ulykke være underholdning?

På vei til hytta i påsken møtte vi på en ulykke, trafikken sto stille og noen gutter kom for å informere oss om hva som hadde hendt. Vi skjønte jo at det var en ulykke, for varseltrekanten sto synlig midt på veien og det sto flere biler foran oss.

 

Det var en gutt som hadde vært uheldig på ski, og veien var sperret for at helikopteret med hjelpen skulle kunne lande. Vi spurte om de trengte hjelp. Det var ikke nødvendig, for ambulansen var kommet. Vi ble inne i bilen for å vente, og tankene rundt hva som hadde hendt raste gjennom hode. Bekymring, spørsmål og nysgjerrighet på en gang.

 

Etter en stund kom en bil til, den kjørte forbi alle oss andre som sto i kø, og guttene som stoppet trafikken måtte springe til for å stoppe den. Og jeg stiller meg spørsmål om hva sjåføren tenkte når han valgte å kjøre forbi en kø av bilder, der du tydelig kunne se at det sto en varseltrekant midt på veien.

 

Etter å ha snakket med guttene som tydelig ble irritert, kjørte han inn i lommen foran oss og den neste bilen. Det sier seg selv at et felt av kjørebanen bør være åpen når det har hendt noe, i tilfelle ambulansen må forbi. Spesielt på svingete, smale og dårlige veier som denne distrikts veien er.

 

Det mannen i den andre bilen så fikk seg til å gjøre, gjorde meg kvalm og sint. Han gikk ut av bilen, og stilte seg opp for å se på de som arbeidet med den som var skadet. Som om det skulle være lørdagsunderholdning på TV og det manglet bare popkorn og cola i bilde som utspant seg foran meg. Noe så lite respektløst ovenfor den som var skadet, pårørende og redningsmannskapet.  Mannen valgte også å la et barn stå å se på det som foregikk foran oss på veien. 

 

Jeg tenker at dette ikke er en situasjon et barn bør se. For hvem vet hva som vil hende foran, hva om den som er skadet er dø? Skal et barn stå å se på dette som om det er en teaterforestilling og hva vil det gjøre med barnet? Jeg ville aldri gjort dette med mine gutter, de skal lære at ulykker kan hende, men også at de skal vise respekt og handle med sikkerhet. For når du kommer til et ulykkessted er det sannsynlig at flere ulykker kan hende i kaoset som gjerne oppstår, og så fremst du ikke er den første på stede så skal du vente og holde deg i ro i bilen din, til annen beskjed blir gitt. Du stiller deg ikke midt i veibanen og følger med på dramaet foran deg.

 

Jeg blir kvalm av slik oppførsel, for selv om du får lyst å se hva som hender, så må du faktisk bortprioritere ditt eget ego. Av respekt for de som er innblandet i ulykker bør man faktisk styre sitt eget behov for å være nysgjerrig.

 

Hva ville du følt om det var du som lå der, alvorlig skadet og redd for livet ditt, beglodd av en haug av tilskuere som bruker din uheldige situasjon som underholdning?


 

Så vær så snill, neste gang du kommer til en ulykke der det er mennesker nok til å hjelpe, både på veiene og ellers, tenk deg om! En ulykke er alvorlig nok for de som er innblandet, og alle mennesker har et ansvar for å vise respekt og omtanke. Still deg ikke opp og se på det som hender. Det er unødvendig og dirkete ufint.

 

Og jeg håper at det vil gå bra med gutten og familien som var innblandet i ulykken, de har min dypeste medlidenhet.

 

 

 

Facebook siden min finner du her.

 

 

 

Hvordan få knirkefri seng! (DIY)

Da vi kjøpte sengen til guttene tenkte vi at den var et genialt innkjøp som ville glede oss lenge. Den var laget av metall og ville ikke bli tygget i stykker med det første, i tilfelle vi skulle få husdyr. Den ville tåle en trøkk og kunne helt sikkert overleve at taket ramlet ned. Og vi var overbeviste om at de to meget aktive guttene våre ville like den veldig godt, selv om den minner litt om et fengsel. (Men det kan skjules med madrasser!)

 

Det vi ikke tenkte på var den inni hælvetes irriterende knirkingen som kan terrorisere selv den mest tålmodige sjel. Bare vi ser på sengen kommer den skjærende lyden av metall mot metall, nesten som en gammel dør som er uvenn med dørkarmen. Og du vil helst ikke tenke på hvor mye lyd det blir av den når to guttene bruker den som klatrestativ, sjørøverskip eller borg.

 

Siden det vi fortsatt ønsker å ha en seng som tåler litt hardhendt behandling, er det ikke et alternativ å bytte den ut. Men lyden måtte bort, før jeg fikk et sammenbrudd eller den ga seg i kast med å forstyrre guttene i nattesøvn.

 

Så en pakke vinduspakninger ble funnet frem, saksen ble lokalisert og sengen delvis demontert.

 

Vel vitende om arbeide som lå foran meg kastet jeg ungene og mannen ut av huset før jeg satte i gang. De skulle ikke bli utsatt for mitt ganske velutviklede språkbruk som jeg har fanget opp gjennom årene, og som ikke passer seg for andres ører.

 

Så her kommer oppskriften på hvordan du får en knirkefri seng!

 





Det du trenger for å få slutt på knirkingen er:

-         Vinduspakninger, kan kjøpes på en bygg butikk.

-         Saks.

-         Ekstremt mye tålmodighet og litt muskler i armene.

-         Ha gjerne en person tilgjengelig om du trenger løftehjelp, men utstyr denne med hørselvern i forkant!

 





Skru av delene som gnikker mot hverandre, klipp pakningene i passe lengde og lim dem fast på de utsatte punktene.





Husk å ikke lime rett over hull for skruer, for du vil nødig måtte tvinge umulige skruer gjennom listen også!

 





Der det er trangt om plassen deler du pakningen!

 


(Dobbel tape på de ekstra utsatte plassene!)



Husk at det er bedre med litt for mye, enn litt for lite!



Så kan du beundre dine ekstremt praktiske egenskaper og glede deg over en knirkefri seng!

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mammablogg #køyeseng #bloggtips #tips #DIY #gjørdetselv #seng #knirkeseng #interiør #bakfasaden #råd #soverom #barneseng #hverdag #pakning #barnerom

 

Påsken kom som kastet over oss, helt normalt!

Beklager mitt fravær, men jeg har vært veldig opptatt med å sove de tre siste dagene. Og da snakker vi 14timer i døgnet, selv om jeg verken har tid eller mulighet til det. Men jeg hadde ikke noe valg, og ville sovnet stående om jeg hadde prøvd å holde meg våken.

 

Prøver ut en ny medisin som kanskje kan gjøre hverdagen min litt mindre smertefull, og den slår meg helt ut. Og da snakker vi ubeskrivelig trøtt, på grensen til hva jeg faktisk kan takle. Jeg har sovet og sovet, og kan bare prise meg lykkelig at jeg har fri og en mann som kan ta minstemann om natten. Men av en eller annen merkelig grunn har jeg vært våken tidlig om morgenen, stikk motsatt av hva jeg vanligvis bruker, så da fikk far i huset sove litt ekstra. 

 

Nå tror jeg ikke det er noen fare at jeg sover litt ekstra, for vi har jo flere år som skal soves opp. En annen bivirkning er at jeg blir ekstremt sulten, hele tiden. Litt sånn som jeg var før i tiden, i mine yngre dager som det så pent heter. Tipper at dette er grunnen til at en av bivirkningene i bruksanvisningen er «vektoppgang». Så jeg krysser fingrene for at medisin kan hjelpe meg med det også, når jeg først må ta den!

 

Så de siste dagene har jeg holdt meg i ro med hekletøy i handa og datamaskin i umiddelbar nærhet. Jeg jobber med å overføre alle bildene mine fra en gammel og lite samarbeidsvillig harddisk til en ny. En jobb som krever mye tid og enorme mengder tålmodighet, som jeg dessverre mangler når jeg mest av alt vil sove.

 

Men om ikke annet har jeg påskefri, ingen er syke og været kan jeg stenge ute med å dra gardinene foran vinduene. Jeg har heklet fire par baby tøfler som er ferdig tovet og en påskekylling, laget noen aldeles nydelige deigklatter med fyll inni og jeg har mye mindre vondt enn hva jeg vanligvis bruker å ha.

 


(Påskepynting på gang, må kanskje innrømme at det ble tatt i påsken sist år!)


 

Jeg minnes med gru sist påske, da vi dro til campingvogna, ble innesperret på grunn av rasfare og hadde en unge med skyhøy feber og vannkopper. En låne bil med bremser som sviktet og en meter med snø som lavet ned!  Ja og en mann med vannkopper, som er hakke verre en manneinfluensa!

 


(Måtte værgudene være snille i år og spare oss for anstrengelsene med mye snø i år!)


 

Så er det bare å krysse fingrene for at vi holder oss frisk resten av fridagene og at jeg kanskje klarer å være mer våken.

 

God påske og husk at det ikke er alle tingene andre gjør som setter standard for din påske. Det er ikke verdens undergang om du ikke lager hundre påskekyllinger lamme barna, ikke står flerfoldige timer på kjøkkenet samtidig som du er i skiløypen eller at barna dine ikke hører etter.

 

Facebooksiden min finner du HER! 

#mammablogg #påske #medisin #helse #søvn

Give away, oppskrift på heklet traktor!

Jeg tenkte det var på tide å ha en «giveaway» på bloggen, og jeg hadde jo helt glemt at jeg hadde lovet det når facebook siden min fikk 600 liker klikk, og nå har den over 700. Så etter mange runder med hva jeg skulle gi bort, bestemte jeg meg for at denne gangen blir det en oppskrift jeg selv har laget. Jeg har prøvd å lage den så lett som mulig, slik at også de som ikke er så dreven i hekling kan klare å lage den.  (Om du har sett den før stemmer det, den ligger på min gamle hobbyblogg som jeg etter hvert vil slette.)

 

Traktoren falt i smak hos guttene i huset, og oppsto etter at minstemann insisterte på at han måtte ha en traktor i sengen. Jeg syntes det hørtes litt ubehagelig ut, så jeg laget like greit en myk en.

 

Oppskrift på heklet traktor!

 




Jeg brukte heklenål 3 og mor Aase bomullsgarn fra Sandnes garn. Men du kan sikkert bruke andre garntyper og jeg vil tro at drops paris kan fungere bra. Fargene kan du velge selv, men synes personlig at traktorhjul må være svart. Denne gangen ble det en gul traktor, og det passer jo bra i skrivende stund siden det er påske.

 

 

Forkortelser:

Lm = luftmasker

Fm = fastmasker

1i2 = Hekle 1maske gjennom 2masker(felling)
2i1 = Hekle 2masker i 1maske (øking)

 

Start med 10luftmasker, så hekler du 10omg med 10fastmasker frem og tilbake. Du snur med 1lm. Når lappen er ferdig hekler du 40fastmasker rundt denne, hekle 11omg til sammen. Så hekler du 1i2m i hvert hjørne så du har igjen 36fm. Hekle så 7omg 36fm. Nå må du lage panser til traktoren, da hekler du 9fm frem og tilbake 9omg, også her snur du med 1lm. Når dette er ferdig skal du hekle videre på karosseriet, da hekler du 54fm rund "førerhytten" og panseret. Her hekler du 10omg.For at traktoren ikke skal bli så veldig ujevn, hekler jeg 15fm videre, og fester tråden litt midt på siden. 

 

Nå er du kommet så langt at du skal hekle "steinbrettet" eller bunnen om du vil. Hekle 9fm frem og tilbake 18omg, også her snur du med 1lm. Etterpå fyller du traktoren og syr fast bunnen. 

 

Så skal du hekle hjul, 2små og 2store.  

Små hjul:

1.Lag en ring og hekle 6fm i denne.

2. 2i1 på alle de 6fm så du får 12fm.

3. 1fm, 2i1 (18fm)

4. 2fm, 2i1 (24fm)

5. 3fm, 2i1 (30fm)

6. 4fm,2i1 (36fm)

7. 2omg 36fm.

8. 4fm, 1i2 (30fm)

9. 3fm, 1i2 (24fm)

10. 2fm, 1i2 (18fm)

11. 1fm, 1i2 (12fm) Her fyller du hjulet med vatt.

12. 1i2 (6fm) og sy sammen hullet, spar en passe bit tråd som du bruker når du fester det i traktoren.

Stort hjul:

1. Samme som med de små hjulene, men når du er ferdig med nr7. skal du øke til 42fm (5fm, 2i1) så hekle 2omg 42fm, så minske med 5fm, 1i2 til 36m og så fortsetter du på nr8.

Så skal du hekle skufla/leseapparatet. 

Legg opp 10lm, hekle 10fm i disse og fortsett med dette 30omg. (Også her snur jeg med 1lm) Så bretter du sammen lappen og hekler den sammen med 10fm.

Sidene på skuflen (2stk):

1.Legg opp 15lm

2.Hekle 15fm.

3. 1i2, 11fm, 1i2 (13fm)

4. 1i2, 9fm, 1i2 (11fm)

5. 1i2, 7fm, 1i2 (9fm)

6. 1i2, 5fm, 1i2 (7fm)

7. 1i2, 3fm, 1i2 (5fm)

8. 1i2, 1fm, 1i2 (3fm)

Brett sammen og hekle 7fm i det som blir kanten utover. 

Når du har laget delene ferdig syr du sammen.

Det neste du lager er feste til skuflen som en avlang lapp. Da legger du opp 40lm og hekler 40fm i 4omg. Jeg brukte et sugerør inni når jeg sydde igjen. Klippet det i passe lengde, og delte det på langs så det skulle passe inni.

Noen bildeforklaringer:

Her har jeg heklet de ekstra maskene i karosseriet.




Så langt sydde jeg igjen før jeg fylte den med vatt.

 




Slik blir hjulet før jeg fyller det og syr igjen.

 




 Her ser du lappen som er til skufla.

 




Kanten til skuflen før jeg har brettet den sammen.

 




Brettet sammen og heklet fm-kant på den ene siden.

 


Slik ser det ut når jeg syr sammen feste rundt sugerøret.

 




Den ferdige traktoren :)

 

 

Jeg synes den ble litt ekstra søt med øyne og munn, men det holder sikkert med bare lykter om du ikke liker synålen så godt!

 





Oppskriften kan bare brukes til hjemmebruk, og hvis du har spørsmål må du bare spørre. Hvis du legger ut bilder på f.eks. bloggen din og facebook, link gjerne til oppskriften min.

 

Facebooksiden min finner du HER.

 

(Ny give away når facebooksiden når 1000 liker klikk! Og da blir det ikke en oppskrift, men noe  annet lurt!) 

 

#mammablogg #hekling #hekleoppskrift #traktor #håndarbeid #leke #leker #hjemmelaget #hobby #heklet #giveaway

 

Til min kjære Roy!

 

Advarsel, her kommer et ekstremt rosa og klissete blogginnlegg som er i overkant romantisk og som skal avsluttes med flere <3 (hjerter!)

I dag skal vi feire bursdagen til min bedre halvdel, til den mannen som kom og tok hjerte mitt med storm. Mannen som gjør livet mitt komplett og som får meg til å holde ut selv de mest utfordrende dagene. Mannen som får meg til å le, mannen som får meg til å grine av lykke, mannen som får meg til å føle meg vakker selv når jeg henger over dass og spyr, høygravid og med en kroppsfasong som en flodhest. Mannen som fikk meg til å ønske flere barn, og mannen som står sammen med meg i hverdagen. Så dette innlegget er til han, og derfor skriver jeg resten på dialekt! Personlig, sårbart og uforståelig for noen. (Okei, først skal vi sove noen tima, og så skal vi feire!)

 


(Nyforelsket og noen år yngre, nå er vi gammelforelsket og litt eldre!)

 



 Til min kjære Roy.

 Takk for at du e verdens beste kjærest, min bestevenn og min samtalepartner. Min støtte i hverdagen og min elsker. Du e så unik, så perfekt og så god som æ aldri trudde et menneske kunne være. Med ditt fine smil og dine gode ord kan du får mæ til å fly. Du e verdens beste pappa og stepappa, og guttan kunne virkelig ikke fått et bedre forbilde! Du e våres klippe i hverdagen, der du står stødig selv når det blåse som verst.

Æ elske dæ ufattelig mye, og æ hadde aldri trudd at æ kunne finne den kjærligheten æ føle for dæ. Du gjør livet mitt til en dans på rose, selv når stormen rase og æ føle verden går imot mæ. Om æ ikke hadde møtt dæ, ville æ enda vært sikker på at alle kjærlighetshistorier va oppspinn og fantasi, men du beviste at æ kunne bli helt lykkelig og trygg lamme et annet menneske!

Hverdagen ville vært uten lys om det ikke va før dæ, og æ håpe du tenke det samme om mæ.

Du e min store kjærlighet og det menneske æ ønske å dele resten av livet med. Du gir mæ lykke, latter og gode følelsa.

Mamma, her må du slutte å lese!

Du e den elskern æ alltid har lengta etter, den perfekte sengekamerat! Eller som sangen sir: «Æ syns at du e kul, æ lika dæ, du intelligent og alikavæl har du funne ut at du vil ligg med mæ! Det e det som e så digg med dæ! Hjem til mæ eller hjem til dæ det hakke nåkka å si!»

Takk for at du e min, og takk for at du valgte mæ! Æ håpe dagen din blir like fantastisk som dæ! Med kake og pakka som du egentlig ikke like, og den lille familien din <3<3

 Stor suss og klem fra den lille halvfeite bondekjæringa di! <3<3<3 (Intern spøk, så ikke bli fornærmet! Jeg har ingen problemer med folk som er større enn meg eller bor på landet!)

 


(Romantikk i sommerferien, før han prøvde å kaste meg i vannet!)


 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mammablogg #bursdag #kjærlighet #romantikk #følelser #kjærest #typen #bursdagshilsen #rosablogg

 

Det er ufint å strikke/hekle i pausen!

Jeg har åpenbart ikke forstått hva en pause er, og må bare beklage til alle som har sett meg hekle eller strikke på kurs, møter eller andre sammenkomster som krever små pauser.(Dette var ironisk, jeg beklager overhode ingen ting!)

Det er selvfølgelig veldig ufint av meg å sitte i ro med strikketøy i fanget, småsnakke litt med sidemann og vente på at pausen er over. Jeg burde kanskje heller være en av dem som springer på do og skaper kø, den som alltid skal en snartur på butikken og kommer for sent tilbake eller den som bare vandrer hvileløst rundt i ring fordi det er dødelig kjedelig å vente og på denne måten stresser opp andre. Jeg burde heller sette meg å trykke på et nettbrett eller en telefon, gjerne med litt lyd på så jeg kan underholde alle rundt meg med det bare jeg ønsker å se. Kanskje jeg skal ta den helt ut å bruke pausen på å spise høylytt med smattelyder. Men strikke, nei gud forby. Noe SÅ ufint. Det er da bare slik husmødre driver med, der de sitter hjemme hele dagen å driver dank. (Eller kanskje vi skal legge av oss den latterlige og gamle forestillingen om at kvinner bare sitter i ro og tar seg bra ut?!)

Men jeg kan jo komme med litt informasjon som kanskje kan sette strikking og hekling i pauser i et annet lys, som kanskje kan fremheve at dette ikke er en aktivitet for late kvinner som bare sitter hjemme.

Det har seg slik at de aller fleste kvinner og noen menn også faktisk, kan gjøre flere ting på en gang. De ser nytten i å utnytte hverdagen til det maksimale og ser muligheter der andre driver dank. Disse menneskene kan produsere og glede hundrevis av andre fordi de tar seg tid og bruker sine kreative evner på en positiv måte. De tar faktisk vare på et gammelt håndverk som er nyttig for samfunnet, og de skaper interesse for et fag som mange har glemt.

At strikking og hekling også har en beroligende effekt er vel ikke så nøye, og at den hjelper folk til å faktisk holde ut en lang dag der de sitter på en stol opp og ned er i alle fall ikke noe å legge fokus på. Nei gud forby, tenk at de vanligvis er vant til å bruke kroppen sin og arbeide. For det er slik at dagens husmødre jobber like mye som alle andre, de tar vare på hus, hjem og familie og de burde aldeles ikke brukes i et eksempel som noen som er late og lite samarbeidsvillige.

Hva så om noen strikker i en pause? Har det virkelig noe å si for alle de andre i rommet, så lenge de er deltagende resten av tiden? Og jeg bare spør, hva i alle dager har strikking og hekling i dette tidsrommet med mekling i arbeidslivet å gjøre? Er det virkelig så mye verre enn de som bruker data og nettbrett når de venter, eller er bare personen som utalte disse ordene som har et problem:

«En gjeng med folk satt og hekla og så på hverandre i mange dager. Først like før meklingsfristen, begynte det å skje noe.»

Snakk om å være trangsynt, for selv om det kanskje ikke høres så galt ut egentlig, så er hentydningen bak en god grunn til å si ifra om at dette var en særdeles useriøs kommentar! Hun som sa dette er av alle ting NHO-leder og burde kanskje ta seg et lite kurs i hva som er lurt å uttale seg om å hva som ikke er det. Greit hun synes forhandlingene gikk sakte, de gjør ofte det når noen er uenige, men å være smålig å legge skyld på de menneskene som faktisk bruker pauser som de skal brukes, er feil. Å jeg er ganske sikker på at hun kunne ordlagt seg på en særdeles bedre måte, uten å være kritiserende over for en gruppe mennesker.

 




Og nei, jeg kommer aldeles ikke til å slutte med strikkingen eller heklingen min i pauser, på venterom eller andre plasser jeg har noen minutter med ventetid! For en god husmor strikker når hun kan, for hun vet aldri når muligheten byr seg igjen. I en hverdag full av småbarn, arbeidskrav og forventninger til alle rollene hun må utfylle dag ut og dag inn!

 

Facebook siden min finner du HER!

 

 

strikking #strikkeblogg #hekling #forhandlinger #samfunn #arbeidsliv #pauser #hverdag #ironi #mammablogg #LO #fagforbund #NHO #media #nyheter #samfunnsspørsmål #pausevirksomhet #idioti #hekleblogg

 

Husfruen behager sin mann, selv på hjemmedager!

Som den perfekte husmoren jeg er har jeg jo en rekke aktiviteter jeg liker å utføre på mine fridager, de dagene jeg ikke vasker altså. Det sier jo seg selv at jeg ikke bare kan sitte å slenge i en sofa når jeg har muligheten, så disse dagene bruker jeg alltid til hygge. Alt jeg skrev i innlegget du finner under er bare tull og oppspinn, så jeg beklager så mye for å ha ført deg bak lyset!

En dag i mitt liv!

 


Fargen i garnet fremmer virkelig det lekre stoffet i den nydelige sofaen.


 

Strikking er en rolig og behagelig situasjon jeg gjerne starter dagen med, og det er jo særdeles viktig at garnet passer til interiøret. Det skulle tatt seg ut at jeg strikket noe i farger som ikke passer inn! Jeg får frysninger på ryggen av tanken! Grøss!

 

 



 

Noen ganger prøver jeg å se dypt konsentrert ut for syns skyld, det er viktig og ikke fremstå alt for feilfri.

 

 





Jeg bare elsker nydelige kaker, som jeg selvfølgelig ikke spiser selv. Gud forby å få i seg masse usunne kalorier. Jeg har selvfølgelig en elegant og lekker oppskriftsbok med bare hemmelige oppskrifter. (Helt sant, de er ikke klippet ut av ukeblader eller andre tidsskrifter! Og det er i alle fall ikke min venninnes bok!)

 





Jeg er nøye underveis, og alt jeg lager blir helt perfekt. Aldri at kakene klapper sammen eller blir annet enn hva jeg tenkte før start. Min mann fortjener kun det beste, og da krever det jo at jeg gjør en god innsats. Og jeg må jo selvfølgelig tenke på hvordan jeg selv ser ut, for det ville jo være katastrofe om noen så inn vinduet og så meg usminket og ulekker! Flaks at jeg aldri søler, og at alle min klær er nøye utplukket for alle anledninger.

 


Hjemme er jeg ikke så nøye med skoene, men litt stil må de selvfølgelig ha. Og hvem bryr seg liksom om ryggproblemer og feilstilling i bena, det er sikkert bare oppspinn fra kvinner som ikke er så nøye med seg selv! Jeg får altså aldri vondt, og kan bruke disse lekre skoene i timer av gangen!

 


Den luftige og fristende sjokoladekaken som snart skal trylles om til et unikt kunstverk med bier og blomster og sånt.


 

Jeg bruker også litt tid på internett, der jeg gjerne henter inspirasjon fra andre perfekte husfruer, slik at jeg kan forbedre mine egenskaper. Selvfølgelig passer datamaskinen meget godt inn i leiligheten, hvem bryr seg liksom om hva den kan yte, så lenge fargen er bra? Jeg må jo også lese meg opp på tips og råd om hvordan jeg skal behage min mann, og tilfredsstille han på best mulig måte, både sosialt og ja andre ting. Han skal jo være mitt hovedfokus, og jeg skal leve rundt han har jeg lest!

 


Jeg prøver ikke å selge bloggen med den dype utringingen!
 

Det ville jo være direkte usmakelig og uverdig for en perfekt husfrue som meg! Kroppen min skal jo bare se bra ut for min mann, ikke for at jeg skal like den. Og betyr det at jeg må stå opp klokken tre på natten for å pynte meg før mannen står opp noen timer etterpå, ja så må jeg selvfølgelig gjøre det! 

 







Når kvelden kommer skifter jeg selvfølgelig til aftenantrekk, og tar meg noe litt lettere. Jeg er selvfølgelig veldig nøye med påkledningen, for det er absolutt viktig å ta seg bra ut til enhver tid. Hvem vet når man må rømme ut om natten, skal jeg liksom plutselig stå i offentligheten uten mine nydelige og delikate klær? Usminket og med håret i uorden? Nei det går virkelig ikke ant, og tenk om mine nabofruer ville seg meg på den måte. Gud forby!

 

Før jeg legger meg og får skjønnhetssøvnen leser jeg litt på sengekanten, og jeg må si at denne avslappingen er aldeles fantastisk etter en hektisk dag med strikking og baking. Helst leser jeg bøker som er romantiske, så jeg får søte drømmer. Livet er jo en fantastisk dans på roser, så jeg vil jo ikke lese om dem som påstår noe annet.

 

Så venter jeg på mannen som også skal legge seg, han skal selvfølgelig få ryggmassasje og behandles som en kongelig. Det er jo tross alt min oppgave i hjemmet å få han til å føle seg bra, selv når jeg er sliten etter en lang dag! Jeg anbefaler alle å alltid være hyggelig, selv når du er litt sliten. Mannen skal da ikke måtte gjennomgå fordi du ikke mestrer dine oppgaver i hjemmet. Han er jo helt uskyldig i dette, stakkars!

 





Og til slutt sovner jeg, og drømmer vakre drømmer om den fantastiske morgendagen. Jeg ligger selvfølgelig helt i ro og håret er like pent når jeg står opp, sminken er perfekt og klærne har ikke en liten krøll engang. Utseende er selvfølgelig nest høyeste prioritet, etter familien.

 

Snakkes bloggen, elsker deg <3 <3 

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

Del og lik dette innlegge om du ønsker å se flere av samme sort! 

 

#mammablogg #husfrue #husmor #husmortips #bloggtips #kvinne #samfunn #rosablogger #interiør #bakfasaden #fasade #romantikk #baking #strikking #håndarbeid #hverdag #sminke #antrekk #sko #humor #ironi

 

 

Amerikanske marinesoldater møter sine overmenn! (Norsk oversettelse)

På facebook i disse dager sprer det seg et innlegg skrevet av en amerikansk soldat som får kjenne norsk vrede på sitt sterkeste, dette er på engelsk og jeg har nå gjort et forsøk på å oversette dette til norsk, slik at de som ikke er så dreven i språk kan lese! Les og le!

Denne marinesoldaten kommer i kamp med noen unger, og hva som hender videre får han til å angre.

 


(Bilde er hentet på facebook!)

 

 

Amerikanske spesialstyrker øver på en taktisk krig i den norske byen Trondheim med nederlandske, tyskere og andre allierte, for opplæring i urban kamp. Min infanterienheten ble plassert på en stor fotballbane ved siden av en barneskole. Husk det var ingen faktisk kamp, ​​den var simulert, det var stort sett bare drilling av manøvrer og taktikk.  Men vi var fortsatt sendt av sted med våpen og utstyr, osv. Det er februar. I Norge. Kald som faen. Snø opp til våre knær. Norge har åpenbart ingen snø dager, slik at alle barna våre har i skolen.

Uansett, så Norge har denne mest deilige og fantastiske delikatessen, jeg har ingen anelse om hva den heter, men det er en slags bacon-innpakket pølse. Vi bare antok at den ble kalt godteri av Herren. Som amerikanere ble vi naturlig og umiddelbart avhengig. Du finner disse på bensinstasjoner, og det bare hendte at det var en på den andre siden av skolen vi hadde campet med. Noen andre av mine medsoldater fra marinen og jeg ba om tillatelse til å gå til denne bensinstasjonen, og vi legger ut på vår vei.

Vi kom oss nesten til område der hovedinngangen til skolen var, og dørene ble åpnet, skolen var ute. Der var bare noen få unger, kanskje 6 eller 7år gamle. Masse snakking og masse latter. Glaning på oss når vi gikk forbi, med våre våpen og store latterlige vinterdresser. En liten veslevoksen liten fyr gjorde skyte lyder til oss, og vi lagde skyte lyder tilbake.

Og så gjorde noen i gruppen, jeg vet ikke hvem, Gud hjelpe meg jeg vet ikke hvem ?

Noen kastet en snøball og traff en liten jente i leggen.

Og de lille Norske ungene utløste helvete!

Det var et skingrende skrik av uforståelig vrøvl og døren til skolen ble slått opp. Skolebarn strømmet ut som en endeløs flom av noe som aldri slutter. Skrikende, smilende, springende!! Hvorfor i helvete sprang de? Små jævler laget snøballer raskere enn fysikkens lover skal tillate. Det var som den filmen Elf. Hvis du kan forestille deg kjøring i en rask bil i en snøstorm og stikker hode ut av vinduet. Nå skal du forestille deg at snøflakene som treffer deg i ansiktet er på størrelse med en snøball. Vi kunne ikke se en jævla ting. Vi kunne ikke springe. Vi kunne nesten ikke puste. Hellige helvete!

Vi prøvde å returnere ild og kastet en, kanskje to halvpakkede, dårlig laget snøballer som gikk i stykker i luften, som en homofil med knekk i håndleddet.  Jeg er fra Texas. Vi var en enhet stasjonert i Nord-Carolina. Vi var så utkonkurrert, og ute av vårt element, at det bare fikk dem til å le hardere. Vi var avskåret fra våre viktige styrker. Vi prøvde å utføre en flankemanøver, men de var for raske. Jeg tror noen av dem kastet stein!

Som mine kamerater. Jeg kunne se dem hurtig vagge i sine enorme dresser tilbake til leiren som noen skadde hvite Teletubbies under visnende ild. Faen ta taktikk, faen ta meg, faen ta godteriet fra Herren, det her var overlevelse! Jeg var den trege i gruppen. Mine snø støvler var for store, men det var det minste paret de hadde å avse for faen!! Mine soldater hadde forlatt meg bak.

Jeg prøvde å trekke min hette over hode og holde hode ned. Min forsvarsløse kropp ble fortsatt overøst med bestialsk snø, fienden vrimlet rundt meg og dro meg ned, kaklende som en flokk med hyener rundt en skadet gnu. Jeg prøvde å kaste dem av med å spinne. Jeg kom ut av mine støvler og falt. Jeg begynte å skrike og gå i forbønn for å få dem til å stoppe, men enten forsto de ikke eller så ga de seg en god nordisk faen i det.

De bokstavelig talt låste meg ned med omentrent fem barn på hvert ben. Det var faktisk da jeg tenkte, å hellige skit! Jeg var virkelig i trøbbel. Mine snø votter ble dratt av og slengt inn blant trærne. De startet og skufle snø inn i dressen min. Har du noen gang opplev at noen har sluppet en isbit innafor skjorten din? Vel nå forestill deg noen spa en håndfull isbiter ned i skjorta. Det tar bokstavelig talt ifra deg pusten i kroppen din. De forlot meg liggende som et «familie manns» ulykkes offer.  Stønn og skrik i kulden. Rifle pakket med snø og skit. Støvel begravet et sted. De springer i vei, leende, snakkende på deres gale språk. Jeg lå der og prøvde å finne ut hva i den store amerikanske helvete som hadde skjedd. Aldri undervurder kraften av de svermende barna

Del denne marinehistorien med dine venner.

 

 

Nå skal jeg ikke skryte på meg å være verdens beste på oversetting av amerikansk, men historien ble i alle fall litt mer sammenhengende enn google translate klarer å få til. Og det viktigste for meg var å oversette teksten så min kjære svigermor kunne glede seg over den fantastiske humoren!  Om du vil lese den engelske teksten finner du den HER!

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

 

#blogg #humor #mammablogg #marinen #soldater #hverdagshumor #krig #kamp #barn #pågangsmot #barndom #skole #vinter

Sa du amme andres barn?!

Jeg observerer at amming er et aktuelt tema om dagen, og denne gangen med problemstillingen om man kan amme andres barn. Nå har jeg ikke lest en eneste artikkel om dette, så jeg har egentlig ikke de helt store forestillingene til hva allmenheten tenker om saken! Men selvfølgelig har jeg noen meninger om saken.

Mitt forhold til puppen er at den fungerer som en melkedispenser, og ellers er det noen fettklumper som henger på overkroppen til kvinnen. Ikke så veldig romantisk med andre ord, og kanskje på grensen til primitivt. Jeg fant like mye glede i å mate mitt barn med flaske, som når jeg ammet det, og når jeg tenker meg om tror jeg faktisk at jeg slappet mer av og var mer komfortabel med situasjon når det var flasken som ga mat, ikke meg. Så amming og pupp er med andre ord et ernæringsmessig tema i mitt hode, ikke noe intimt.

I alle samfunn har det før vår moderne tid vært normalt med ammer, kvinner som ammet andres barn. Dette var ofte den eneste muligheten for at barnet skulle overleve og morsmelken var med andre ord et spørsmål om liv og død.

I dag har vi morsmelkerstatning som gir en god og fullverdig ernæring til en baby, så trenger vi da at andre kvinner skal amme vårt barn?

Det første som slår meg når jeg tenker over om hvordan jeg ville følt det om mine barn ble ammet av andre, var at jeg ville da ha null kontroll over hva dette mennesket hadde puttet i seg. Det kunne godt være proppet full av medikamenter eller andre stoffer som kan være skadelig for barnet, og det er jo lite sannsynlig at melken ville være testet i forkant, slik det gjøres i melkebankene våre. (Ammende kvinner kan levere overflødig melk til intensivavdelingene for å hjelpe nyfødte små barn som trenger litt ekstra starthjelp. Og om jeg ikke husker helt feil får de betalt for melken!) Så for meg ligger bekymringen for dette i hva barnet mitt får i seg, en bekymring jeg helst vil slippe frem til barnet er så stort at det kan skaffe seg næring uten min hjelp. Tanken om at barnet skulle dies av en annen kvinner har jeg ikke de store problemene med, for om det ikke var andre muligheter ville jeg selvfølgelig sett at barnet mitt fikk mat, og ikke måtte gå sulten. Men da ville jeg helst ha overvåket kvinnen i lang tid så jeg visste hva hun spiste i forkant. Men nøden lærer naken kvinne å spinne, og da kan man vel se mellom fingrene på ganske mye.

Amming er og blir en matsituasjon i mitt hode, og hvem som fører gaffelen har vel lite å si så lenge næringen er rett og maten kommer dit den skal.

 





Så kan vi jo diskutere om hvorfor vi stadig blir mer og mer redde for kroppskontakt og nærhet. For det er jo ikke bare amming som stadig går i en rar retning, som fremstilles som noe magisk og fantastisk som skal utføres nøyaktig likt hos alle, innenfor hjemmets fire vegger bak lukkede gardiner.

Samfunnet går i en retning som er litt skremmende, for alt som i alle år har vært naturlig og normalt skal omgjøres til noe skummelt og skremmende, noe unormalt og ubehagelig. Det må være lov å avvike fra normalen og det må være enda mer lov å se lenger enn sin egen nesetipp. La mennesker være ulike og vær så snill å ta hensyn til at alle er ulike. Det betyr ikke at noen er unormale selv om de gjør ting ulikt andre, og det betyr i alle fall ikke at det de gjør er feil.  

Se bare på nakenhet foran barn, på det stadig mindre aksepterte kroppsbilde og på normene som sier at alt skal være perfekt.

 

Trykk her for å finne facebooksiden min!

 

Du kan lese mer om nakenhet foran barn her.

 

#mammablogg #amming #ernæring #tabu #samfunn #hverdag #bakfasaden #baby #bryst #pupp #mamma #foreldrerollen #normer



 

Da har jeg flyttet inn på pikerommet!

«Du mamma, vi har tenkt litt!»

Sist helg kom guttene traskende inn i stuen og kunne fortelle at de hadde en plan og at de måtte snakke litt med oss.

Jeg var veldig spent på hva de skulle komme med, og regnet nesten med at det var forhandlinger om lørdagsgodt.

Men der tok jeg feil, de skulle nemlig diskutere muligheten for rombytte.

«Vi har tenkt over saken, og siden dere bare sover burde vi få det største rommet, og dere det minste!»

Jeg må si vi ble veldig sjarmert, og tanken har slått meg at vi egentlig skulle byttet rom med dem. Så jeg måtte selvfølgelig svare ja, selv om det er en ekstremt stor jobb som sto foran meg.

Så denne helgen har jeg brukt til å flytte rundt på hundrevis av bøker, leker og annet rusk som vi sikkert trenger. Bilder har byttet veggplass og smykkene mine har fått et nytt hjem. Sengene har fått nye plasser og minstemann er storfornøyd. Så jeg er spent på hva eldstemann sier når han kommer hjem fra pappaen sin.

 


Litt lei bare, etter å ha kranglet på plass skruer som ikke hadde lyst å samarbeide! Jeg må også huske å kjøpe et nytt skrujern, for det gamle er ubrukelig!

 


Legg merke til den veldig "ergonomiske" stillingen, sånn blir det når kroppen er sliten og roper at den egentlig vil legge seg under sengen og sove!

Det verste med hele oppgaven var å demontere sengen til guttene, den veier sikkert et tonn og har en million skruer som kan ramle inni sengen og skape trøbbel. (Noe de selvfølgelig gjorde opptil flere ganger!) Så etter noen timer med bannskap var sengen på plass på det andre rommet.

 


Min flinke lille hjelper!


Hva skal man liksom med sofa når man har en pappeske?


Minstemann var veldig flink å hjelpe til, så for hver ting jeg flyttet var han å flyttet litt til på dem. Men etter hvert fikk han veldig vondt, og måtte ta seg en velfortjent pause foran TV-en i fanget til pappaen, før medisin fikk virke og han flyttet seg i pappesken. (Det stemmer om du legger merke til at han bruker nattklær, men han insisterte på at dem skulle være på hele dagen!)

 


Snart ferdig med det som skal bli mine smykkers nye hjem! Og med den plasseringen er det jo et håp om at de får henge i fred og ro!


Etter en hel dag med bæring, skruing, vasking og snekring så jeg endelig et lys i tunnelen av rot og kunne falle sammen med en datamaskin i fanget!

 


Storfornøyd med ny datamaskin, cola på bordet og rolig lørdagskveld!


Så nå har jeg flyttet inn på pikerommet mitt som nå er en del av leiligheten, men også det samme som jeg sov på som liten jente når jeg bodde hos mine foreldre.  

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mammablogg #interiør #soverom #seng #køyeseng #barndom #barnerom #hverdag #bakfasaden

 

 

 

Posytron.no en nettside med smarte dingser!

Sponset innlegg! (Ingen skal si at jeg ikke følger loven!)

 

Det hender at jeg får forespørsler om å reklamere for produkter, og av og til så er det for noe jeg faktisk ser nytten i. Så i dag skal du får høre om to nyttige dingser som jeg i alle fall trenger. Dingsene har jeg fått fra nettsiden posytron.no


Den første er en veldig praktisk sak som kan gjøre livet veldig mye bedre i bilen. Det er en FM transmitter som sender signaler over radioen i bilen, og siden jeg har en kjip innebygget spiller så mangler jeg mulighet for å plugge, dytte eller koble telefon min rett i den. (Den mangler en USB kontakt!) Så da må jeg bruke FM nettet, eller radioen om du vil. For å få det til trenger jeg en nyttig dings, som den på bilde under. Den er praktisk, tar liten plass og ser bra ut. Så når ungene finner ut at de skal krangle er det bare å finne frem mobil, musikk og skru opp volumet. (Eventuelt om kjæresten eller noen andre er litt for slitsomme i bilen!)




 

Den smarte dingsen på bildet kan kjøpes HER!

 

Siden ikke alle bryr seg like mye om musikk i bilen, eller andre plasser for den saks skyld så skal jeg også fortelle om en sak som kan gjøre husmorlivet ganske så bra. I alle fall når det kommer til å dele opp kaninmat. (Eller grønnsaker!)





På bilde ser du en slik Nicer Dicer Plus sak, eller et genialt hjelpemiddel som jeg omtaler den som. Den kutter opp grønnsaker og andre matsaker på få minutter, og det ser virkelig ut som at du er verdens mest rutinerte med kniv. Alle bitene er i samme størrelse, og ser maten bra ut, så er den ofte bedre også. (Husk å låse døren til kjøkkenet så du ikke blir avslørt, så kan du med fulle rettigheter skryte over dine usedvanlige gode kutteferdigheter når maten serveres.) Ikke minst sparer du mye tid når du skal lage maten, og for meg med barn er jo det et stort pluss. Denne vil passe utmerket på små kjøkken eller i campingvogn, siden du kan legge delene i esken! Vær obs på at det er usannsynlig morsomt å dele minitomater, så salaten kan få litt overvekt av dette!

 




 

Denne smarte dingsen finner du HER!

 

Hurra for praktiske dingser som kan sendes rett hjem, og ingen slitsomme handleturer!

 

Facebooksiden til posytron.no finner du HER!

 

Barnehagetanten!

 

For en stund siden var han der pappabloggeren uheldig og omtalte barnehageansatte som tantene, noe som har skapt rabalder av ulik karakter. Noen ser ikke problemet og andre føler seg tråkket på tærne, noe som er ganske naturlig med tanke på hvor forskjellig alle sammen er. (Pappabloggen finner du her!)

 

Jeg har selv noen tanker om saken, men dem er garantert representert av andre voksene som blogger, så jeg skal heller komme med 4åringens syn på saken.

 

For han blir det alt for vanskelig å omtale de voksene i barnehagen som terapeuter med spesialisering i en eller annen retning, og siden han slektes på både sin mor og far, har han ikke en sjanse i havet å huske navn. Så hva skal han da si til de voksene, som ikke gjør noen fornærmet eller som får folk til å sette spørsmålstegn til oss som foreldre og vårt syn på utdanning. Tante er jo helt utelukket, uansett hvor koselig jeg forestiller meg at det er. Og så lenge alle har veldig forskjellige syn på hva en tante gjør, ja så sier det seg selv at det blir totalt kaos for alle.

 

«Mamma, jeg sa det til voksingene!»

 

Ganske genialt om jeg må si det selv, han kaller dem bare for voksingene, og da forstår jeg med det samme hvem han snakker om. Enkelt og greit, og uten så mye som å fornærme en eneste person. For alle som jobber i barnehagen er jo voksene, og da blir det jo naturlig å omtale dem som det også.

 


(På vei inn i barnehagen for å være lamma barna og voksingene!) 

 

Så fra og med i dag vil barnehagepersonale hete voksinger i vår familie! 

 

Facebooksiden min finner du HER!



 

 

#mammablogg #barnehagetante #barnehagepersonell #barnehage #språk #samfunn #pappablogg #foreldre #yrke

 

Hvordan klarer dere å sove så lite?

Jeg får ofte spørsmål om hvordan vi klarer å leve med så lite søvn som vi får, og jeg kan godt forstå hvorfor det spørsmålet kommer. Og egentlig er det lett å svare på. 

Før jeg fikk barn kunne jeg sove 12 timer hver natt, og jeg brukte enhver mulighet til å sove litt ekstra. Når jeg skulle opp om morgenen hadde jeg regnet ut nøyaktig hvor mange minutter jeg trengte for å få på meg klærne og springe til busstoppet, for at jeg skulle sove mest mulig.  

Jeg kunne sove på de merkeligste plasser, og jeg prioriterte gjerne søvn før fornøyelser.  

Når jeg fikk eldstemann ble antallet timer med søvn redusert ganske kraftig, naturligvis. Ikke kunne jeg sove hvor som helst og ikke kunne jeg planlegge morgenrutinene etter meg selv. Og når eldstemann var av den typen som gjerne tok morgen før småfuglene, måtte jeg lære meg å leve med et normalt antall timer søvn. Det gikk helt greit, selv om jeg stadig drømte om å legge meg ned å sove der jeg var. Som på vei til jobben i en grøftekant eller midt på butikkgulvet under en kjedelig hverdagshandling.  

Så gikk det noen år, og jeg konstaterte at jeg fint kunne leve med 7 timer søvn i døgnet, uten at det påvirket meg spesielt mye.  

Når minstemann kom til verden var jeg forberedt på en del våkenetter, og tenkte at pyttsann, det går jo over etter hvert. Og det var også det alle sa til oss når hverdagen viste seg å være langt fra det normale. Hvor mange ganger fikk vi ikke høre at han ville sove når han var 1 år? 

Den første tiden kunne vi sove noen få timer usammenhengende i døgnet, og minnene er som pakket inn i tåke. Vi innså at her var noe veldig galt, for gråten til minstemann var ikke vanlig sutring. Han hadde vondt, fryktelig vondt. Så vi byttet på å sove, samtidig som vi bekymret oss for at lilleskatten fikk alt for lite søvn.  

Årene gikk, og på et merkelig vis har vil lært oss å leve med hyppige oppvåkninger og lite søvn. 

Ja vi er trøtte, men ikke i nærheten av hva vi var for fire år siden. Og jeg drømmer fortsatt om å sove i grøftekanter og på butikkgulvet, eller hvor det kan se merkelig behagelig ut i øyeblikket kroppen sier at nå vil jeg sove.  

Så med andre ord takler vi alt dette fordi vi må, og fordi det er livet vi lever. Det er barnet vårt det er snakk om, og for barna kan man gå til verdens ende og tilbake i høye hæler.  

Men for å hjelpe oss på veien har vi avlastning en natt i uken og hver tredje helg, slik at vi kan sove oss opp litt. Helgene tilpasser vi etter når eldstemann er hos sin pappa, så vi får helt barnefri og kan bruke tiden nøyaktig som vi ønsker. (Godt plantet i seng eller sofa!) Om sommeren har vi ekstra avlastning, så da prøver vi å klemme inn et helt år med manglende sosialt liv. Noe som ikke er så veldig lett å gjøre på en uke, ja også sover vi mye.  

Ellers sover vi på skift. Den ene tar første delen av natten å den andre tar neste. Og ikke minst sover vi når vi kan, så er vi ekstra sliten ja så legger vi oss når ungene legger seg.  

Mange vil sikkert si at vi er veldig kjedlige som ikke orker dra på besøk eller være med på ting, men for vår del handler det om å prioritere hva vi skal bruke krefter på. Er vi sliten, ja så presser vi ikke kroppen mer enn den trenger. For også vår helse merker at de siste fire årene har vært tøffe, og vi vet at det kan gå lenge mellom gode netter med mye søvn. 

Men dette er hverdagen vår, og barna går alltid først for det er dem som er svaret på hvordan vi klarer det. Guttene er motivasjon og gleden som gir oss de ekstra kreftene som skal til, både når det kommer til å sove lite og til å kjempe oss frem.  


Dag går over i natt. 

Så svaret er enkelt, vi klarer det fordi vi kan , fordi vi har verdens fineste gutter som gir oss energi for å leve i vår hverdag. 

 

Facebooksiden min finner du HER! 

 

#mammablogg #søvn #søvnproblemer #nattesøvn #nattero #helse #hverdag #avlastning #barn #foreldre #barndom #bakfasaden #søvntips #søvnråd 

hits