hits

april 2013

Hurra for den jvla vren...

Da var den her igjen, vren. Den "fantastiske" rstiden jeg bare elsker....

Det frste som hender er at alle mulige smkryp kommer frem, og siden jeg er s utrolig sosial blir jeg alltid like glad nr jeg vkner av en eddis som klatrer i hret mitt. Hva er vel bedre en litt selskap i sengen, siden det ikke holder med en mann og to unger. Det er alltid plass til flere, og hva skal jeg med rolig og behagelig svn, om jeg i det hele tatt fr sove?

Den andre tingen er at snen smelter, egentlig ganske bra det. Og siden jeg elsker klesvask passer det jo veldig bra med all gjrmen ungene kliner utover seg selv. Jeg fler meg superflink hver gang jeg fyller/tmmer vaskemaskin og henger opp hundrevis av smklr. (Som ikke er s veldig sm mer...) Og jeg blir alltid like fornyd nr jeg skal legge klrne p plass, og oppdager at kleshyllene har rast sammen. Og dette har jeg ren av gjre hver eneste dag, i mange mange mneder.

Det tredje kjennetegnet er alle de fristende dammene som fyller veier,parkeringsplasser og alle de plassene jeg nsker ferdes. For det er jo s behagelig g rundt kliss vt p bena, nesten som fotbad. Og siden det tydeligvis er magnet i vannet fr jo ungene badet ute, jeg sparer med andre ord varmtvann. For regnklrne er laget s vannet skal klare renne inn og oppi vinterstvlene. Og da fr jeg jo enda mer fantastisk klesvask. Hurra!

Vi fr ogs oppleve alle typer vr, og ilpet av en time har vi sn, sol, regn og haggel. Og det igjen frer til at i det ene minutte m vi ha vinterdekk og i det andre sommerdekk, s jeg kan virkelig kose meg med bytting av dekk. Til og med flere ganger i lpet av en dag. Vi er bra heldige, ikke sant? Og siden veiene er fulle av stv,skit og gjrme bytter bilen farge, og jeg kan i tilegg kose meg med bilvask hver dag, uten at noen tror jeg er blitt gal. Heldigvis er ikke solen s ofte fremme, s vi trenger ikke vre redd for f solbrent eller utvikle skumle sykdommer p grunn av dette. OG alle vet jo at for mye sol gir ekstre mye rynker, s det forklarer sikkert hvorfor jeg ser ut som en 15ring. (Les her for mer informasjon.)

Jeg fr ogs lov vre den perfekte husmor hver dag, og jeg stvsuger og vasker etter hver gang noen har pnet ytterdren. For hele leilighete blir full av sle og smstein, og hva kan vel vre mer fornyelig en gjre husarbeid? Ikke ligge p sofaen sove sammen med edderkopper i alle fall.

Og vren er jo en forsmak p de to dagene med sommer vi har her i nord, og vi kan forberede oss med finne frem solbrillene. (Som varer i revis, siden vi ikke fr bruk for dem s alt for ofte.)

Tempraturen kryper oppover og vi fr svimlende 3-5grader, nesten litt i overkant av hva jeg takler. Men skal ikke klage over varmen alts, det ville vre for dumt.

Siden bde klrne og ungene er fulle av gjrme etter en tur utfor dren, fant minstemann ut at han like greit kunne vaske seg selv med klrne p. Jeg tipper at han tenkte at det ville bli en morsom vannkarusell i min beste venn vaskemaskinen.

"Jeg husker ikke"

Om du selv har barn vet du hva jeg snakker om og fler det kanskje en smule igjen, om det er en av de som enda ikke har kommet s langt vil jeg anbefale deg huske dette. For det kan vre kjekt ha med seg den dagen du skal passe p et barn.

Barn er fdt med selektiv hukommelse, de husker bare nyaktig det som passer dem, og ingen ting annet. Det er derfor det alltid mangler votter, sokker, bukser, uteklr, blyanter, matbokser og viktige papirer etter en dag p skolen. Om noen har gjort noe galt hjemme, har de ogs glemt hvem det er. I noen tilfeller prver de gjerne huske, og du fr som svar at det var julenissen eller monster under senga. Som da jeg oppdaget at noen hadde dekorert veggen og kjkkenbordet med tusj. (Begge var skyldige, men selvflgelig husket de det ikke. )

En annen ting de alltid glemmer er husreglene, for hvem i alle dager kan huske at det bare er p lrdager vi spsier sjokolade? Og det er heller ikke s lett huske at vi gr inne og ikke springer, pluss at ropestemmen hrere til ute. Nr vi minner dem p dette, fr vi alltid til svar at det hadde de glemt.

De husker heller ikke vaske fingrene nr de har vrt p do. Og dette til tross for at vi har passet p at de gjorde dette daglig fra den frste gangen de satt p potte/do. Ikke engang trusselbilder som viser ste sm bakterier som kryper p fingeren etter et dobesk hjelper p husken.

Leksene er ogs veldig vanskelig f med seg, og om lrerne er s lure at de gir huskelekse kan det vre sikker p at 90prosent av klassen har glemt hva det var fr de gikk ut av klasserommet. Og uansett hvor mye jeg lokker og lurere, s husker han aldri hva leksene var.

Men s kommer vi til de tingene de alltid husker. Som da jeg med et uhell en kaotisk og slitsom morgen sa til minstemann at han skulle f sjokolade etter middag, om han tok p seg alle klrne uten krangle og at han hadde p de skoene jeg bestemte. (Joggesko er sjeldent lurt midt p vinteren...) DA husket han veldig godt hva jeg hadde sagt, og etter middag mtte jeg finne frem den siste rest av sjokoladen min. De husker ogs om du kommer med utsagn som Nr du blir fire r kan du f lov til... OG p nyaktig firersdagen str du der, rd i kinnene og m innse at du har lovet minstemann at han skal f barbere seg selv...De husker ogs hvis du lover dem premie, gaver eller andre ting de liker godt, og slikt glemmer de aldri.

Og unger er smarte, s de spr deg gjerne om ting nr du er litt opptatt med andre ting, som facebook eller nettavisen eller en tvserie du ikke har sett p lenge. S legger de inn et sprsml i en ganske uskyldig setning, og du svarer hmmm, jaaaaa.... Ungen springer bort veldig fornyd, og nyaktig en uke etterp lurer de p om du husket kjpe dem det nye spillet som hadde lanseringsdato denne dagen. Nr du ganske forundret sier h? Kan de fortelle med nyaktige tidspunkt, nr du lovet hva.





15 r og 2barnsmor.

I dag var det tid for en ny kontroll p sykehuset, denne gangen for meg selv. Jeg var tidlig ute, til en forandring. (Grunnen kan vre at jeg kun hadde ansvar for f meg selv ut dren, og at pappa var privatsjfr.) Jeg meldte meg i luken og satt meg for vente, og tenkte at dette tar tid s jeg kan like greit sjekke mail og facebook. MEN til min store forundring ble jeg ropt opp med det samme, jeg ramlet nesten av benken. (UNN er ikke kjent for ha kort ventetid.)

Legen hadde jeg aldri mtt fr, og han hadde tydligvis ikke sjekket journalen fr jeg kom inn. Han startet p den vanlige rekken med sprsml, og kom til har du hatt samleie? Jeg stusset litt over sprsmlet, men svarte ja med den strste selvflge. (Jeg vet tross alt at jeg har to barn, og de kom ikke med storken.) Legen s litt rart p meg, men fortsatt med de obligatoriske sprsmlene. Han lurte p hvordan det sto til, og jeg sa at jeg var sykemeldt. Han s enda en gang p meg, og jeg tilfyde at jeg vanligvis jobber i full stilling i kommunen. S lurer han p om jeg har vrt gravid, og jeg sier ja to ganger. Frste gang for 7r siden. Han ble stor i ynene, og tok en rask titt i papirene. Aha, jeg trodde du va 15r, s du holde deg godt for alder! Supert tenkte jeg, og lo. Nja, jeg fyller 27 i r, s der bommet du litt!

Det er ikke unormalt at jeg blir tatt for vre yngre en jeg faktisk er, s jeg tenkte ikke noe mer over det.

Etter timen, som forvrig var ferdig nr timen egentlig skulle starte gikk jeg for betale. Jeg leverte inn arket og ventet p kvittering, og sto i mine egene tanker. Vil du ha en bekreftelse levere p skolen? Jeg ser meg rundt lurer p hvem den hyglige damen snakker til. Det var vist meg hun tenkte p, og for andre gang p en halv time blir jeg tatt for vre en mindrerig. Jeg trekker p smilebndet og sier at nei det er lenge siden jeg gikk p skole. Hun titter ned i papirene, og jeg fr igjen hre at jeg holder meg godt for alderen.

S min bekymring om bli voksen kan jeg bare legge bort, og jeg trenger heller ikke bekymre meg for de sm linjene jeg har ftt rundt ynene. For det er tydeligvis bare jeg selv som ser dem.

Bilde av meg selv for en del r siden, litt mer sminke men tydeligvis ikke s veldig forandret....

Syk jeg? Overhode ikke!

Da jeg vknet i dag oppdaget jeg at i lpet av natten hadde jeg prvd spise kaktusen min og kt varmen i leiligheten med litt for mange grader. Og for gjre det hele enda bedre hadde stemmen min gjemt seg, og nektet komme frem igjen.

Jeg rullet ut av sengen og kravlet inn p bade. Og av alle ting hadde jeg sltt av varmekablene der, for n var det kaldt. Jeg klarte med litt flaks lure p meg klrne, fr jeg ramlet i gulvet av utmatelse.

S oppdaget jeg til min forundring at ungene var ferdig pkledd og klare til g ut dren. Jeg viste ikke at de kunne vre s stille at jeg klarte sove etter at de tok morgen, det m vre noe nytt de har lrt seg. (Sikkert like greit siden stemmen min er borte.)

Jeg sa til mannen at jeg snart var klar for vre med levere dem, han spurte om det var s lurt, jeg s ikke helt bra ut. (Noe jeg ignorerte selvflgelig, tenk at han kan vre s slem si at jeg ikke ser bra ut.)

Ungene ble levert, og jeg kjente en lett banking i hode. Og skyldte p at jeg sikkert hadde sltt meg p vei inn i stuen nr jeg skulle spise kaktusen.

Nr jeg sjanglet inn hjemme igjen skyldte jeg p at jeg sikkert hadde tmt baylisflasken, etter at kaktusen var spist, for s ustdig har jeg ikke vrt siden sist kaffekveld lamme mitt kjre sskenbarn.

Jeg nys, og kom frem til at n er pollensesongen igang. (Selv om det ikke er antydning til grnt p trrne og enda godt med sn ute.) Jeg fant frem allergimedisinen fra skapet, og brstet bort stvet av den. Og med det samme fant jeg frem paracet og ibux og hpet p at kroppen tilgir meg for stappe den full av medisiner.

Mtte dagen g fort, s jeg snart kan legge meg sove. Da skal jeg drmme om sol,varme og campingferie.


Jeg nekter og vre syk, og er sikker p at s lenge jeg ikke innser at det er virus eller bakterier som roter til kroppen min s er jeg frisk!

Til julenissen!

Kjre julenisse, jeg vet at du finnes og at det kanskje er litt tidlig sende inn mine nsker. Men siden jeg ikke har adressen din, velger jeg publisere det her p bloggen min i hp om at du snubler over den nr du er p sommerferie de 364 dagene i ret du ikke jobber som julenisse.

  1. Jeg nsker meg en hushjelp, som er like nye som meg nr hun vasker, bretter klr og rydder. Hun br ogs tenke ganske likt som meg, s jeg vet hvor jeg finner tingene mine nr de er ryddet bort. Om hun har magiske egenskaper gjr det ingen ting, det kan jeg leve med.
  2. Jeg nsker meg en kokk, helst en person som elsker lage mat og som er ekstremt dyktig. Denne person br kunne jobbe p et ekstremt lite kjkken, og tle litt rot rundt seg. Sfremst jeg ikke fr hushjelpen frst.
  3. Jeg nsker meg en uke p luksusspa, der jeg fr svn, nydlige behandlinger og ro. Om det ikke er i norge gjr det ingen ting, jeg se mellom fingrene p litt lenger reisevei.
  4. Jeg nsker meg en helt ny garderobe, med klr tilpasset min figur og minst 30par nye sko til alle anledninger. Og jeg er ikke kresen, s om det ikke bare er merkeklr gjr det ingen ting.
  5. Jeg nsker meg hus, helst et helt nytt et med god plass. Om det ikke er svmmebaseng ute gjr det ingen ting, det er stort sett for kaldt i nord-norge til at vi kan bade ute. Et inne holder i massevis.
  6. Jeg nsker meg fast frisrtime minst fire ganger i ret, slik at jeg fr en mulighet til se bra ut p hret. Og fri tilgang til div hrprodukter jeg bruker. Jeg skal ikek vre vanskelig, s du kan selv velge hvordan salong du ordner dette p.
  7. Jeg nsker meg mye mbler, spesielt seg og sofa siden de jeg har er p grensen til falle sammen. Sengen er spesilet viktig siden vi fr s lite svn, og da burde vi ligge godt de f timene vi fr. Sofaen fr helst vre barnevennlig, men ellers har jeg ikke store krav til den.

Jeg tror dette var alt, men om jeg skulle komme p noen flere nsker publiserer jeg dem her, s du br helt sikkert sjekke bloggen min regelmessig, spesielt i ukene fr julaften.

Ha en super dag julenissen, jeg gleder meg til jul! (Selv om vi bare er i april...)

Forklaringen p slettetang og krlltang, rettet mot mine mannlige lesere.

Til mine mannlige lesere.

I dag skal jeg forklare hva en krlltang og en slettetang er. Men frst br jeg vel skrive litt om hvorfor vi bruker disse. Det har seg slik at vi kvinner aldri blir fornyd med det hret vi fr utdelt, s om vi har krller nsker vi slett hr og omvendt. Jeg tror at det er en mann som har funnet opp disse tingene, i frustrasjon over alle timene hans bedre halvdel brukte p frisrsalonger, og alle pengene det kostet. Vi er veldig opptatt av hret vrt, og enhver diskusjon rundt det vil gjre oss grinete. Hret er noe av de viktigste vi har, og det er bare glemme snakke oss til fornyft. S om din kvinne velger bruke mange timer hver dag p dette, fr du trste deg med at du ikke er den eneste som m vente.

En slettetang brukes til slette hret, den varmes opp og vi drar den gjennom hret. Disse gr som regel p strm, og har flere ulike innstillinger som passer til de ulike hrtypene. Den blir veldig varm, s jeg vil anbefale deg ikke g inn p badet nr din kjre holder p med dette, i tilfelle hun blir overasket og brenner seg. For de kvinnene som er ekstra flinke med hr, kan de ogs krlle hret med denne. Men de fleste av oss har ikke slike egenskaper, og m bruke en krlltang.

Krlltangen fungerer p samme mten som slettetangen, men her snurrer vi hret rundt den slik at varmen fr krllene til holde. For oss som har usedvanlig vanskelig hr, er det lurt bruke en tang som gr p gass. Ikke at jeg skjnner hvorfor den er bedre, kanskje fordi den blir varmere. Du m regne med at vi bruker lang tid p dette, og det er bare synke ned i sofaen og se en film i fred og ro. S vil dere begge vre fornyde.

Det finnes hundrevis av ulike merker, men det lnner seg legge litt penger i dem. Mest fordi vi elsker luksusflelsen det gir oss. (Ogs er det litt konkuranse om hvem som har den beste, og vi skryter gjerne av det om det er vr bedre halvdel som har kjpt den.) Siden alle har litt ulike meninger om hvordan merke vi liker best, kan det vre en fordel sprre din kjre om dette fr du kjper henne dette i gave.

Jeg har ogs funnet ut at slettetangen kan brukes til stryke p merkelapper p barnas klr, s om du skulle vre alene med barn kan det vre en ide skaffe seg en slik. Du har bare bakepapir mellom tangen og lappen og s klemmer du dem fast. Genialt siden du kommer til de fleste plasser du ikke gjr med strykhjern.


I tilfelle jeg ikke er s flink forklare meg p en god mte legger jeg med et bilde av dem, den verste er en slettetang og den underste er en krlltang.

Ha en strelnde dag alle sammen.

Jeg vokste aldri ut av trassalderen.

I dag er en av de dagene du vet alt blir feil, lenge fr du fr opp ynene og vkner til live. Natten har vrt langt fra rolig, og siden jeg var s voksen i gr kveld, satt jeg lenge vken uten gjre noe som helst. (Av erfaring burde jeg vite at det ikke er s lurt...) Og nr mine ste sm tok morgen klokken fem var det komplett umulig sove mer, til tross for at min bedre halvdel skulle passe guttene. Men som sagt bor vi i en liten leilighet, og jeg er sikker p at lydnivet til guttene automatisk blir skrud opp nr jeg skal sove litt ekstra. Jeg sovnet en liten stund, men vknet til et rabalder uten like i stuen, min kjre hadde sovnet og gutten hadde vrt musestille en stund. (Jeg har skrevet om stillheten fr, og den betyr som regel ikke noe bra.) De hadde funnet ut at flatbrd og smr var en passende frokost, og i godt sammarbied hadde de klatret opp i skapet og funnet frem det de trenger. Mltidet hadde gtt bra, men nr de skulle rydde bort beviset gikk det galt. Alt havnet utover det usedvanlig stvfrie gulvet mitt, som jeg med flid hadde rengjort i gr. Jeg ga opp prosjekt soving og gikk inn i stuen. Etter en stund kom avisbudet og la lokalavisen i postkassen. (Husk at vi sto opp p et umennesklig tidspunkt, i alle fall for de uten barn!) Og p side syv i avisen var det klistret et ganske normalt bilde av meg som du finner her.Og til min store forundring hadde han ftt noe fornuftig ut av samtalen, og jeg pusta lettet ut og tenkte at kanskje det blir en bra dag til tross for den litt kjipe starten. (Jeg prver i det minste vre positiv.)

Siden ungene hadde spist forkost, psto de at de ikke skulle ha noe mer fr lunsj, og jeg var desverre for trtt til vre den pedagogiske rette mammaen. S jeg gikk fem p nr de startet krangle...(Og alle som har kranglet med en 7 og 3ring vet at du ikke har en sjangse. ) Det hele endte med at de ikke spiste noe mer.

Vi mtte ta en bytur i dag, og selvflgelig ble det diskusjon fr vi skulle ut dren. Minstemann nektet ha klr p seg, og ikke snakk om at han ville forhandle. Eldstemann fikk feil klr og fant ut at han ville ha pengboken sin med seg. Desverre svir pengen hull i lommen hans, s de burde brukes med det samme. OG det betyr uendelig mye masing under handleturen. Nr vi til slutt var klar for g ut dren var jeg blitt en sur og grinete mamma, som egentlig burde holdt seg hjemme. Og jeg ga beskjed om at penge deres ble hjemme, for n var jeg lei av mas.

Eldstemann m alltid lne film nr de er med skolen p biblioteket, og desverre har vi ikke s veldig god tid p levere dem inn. (Jeg har prvd si at det fr han ikke lov til, men det glemmer han s fort han er utenfor min rekkevidde.) Og siden hukommelsen tydeligvis har sviktet de siste rene, var vi ndt til ta turen innom der i dag. (Muligheten for purregebyr er stor, og ikke snakk om at jeg har s mye penger at jeg kan bruke dem undvendig...) Minstemann p sin siden har klart bye innfatningen p brillene sine, og med et hp at det kunne fikses tok vi truen innom vr faste optikker. Desverre var det ikke hp for brillene, og vi hper at vi snart fr time hos yelegen s vi kan kjpe nye. (Jeg priser meg lykkelig for at vi fr dekket det meste av utgiftene til briller, ellers ville det bli en periode med vann og trt brd.) Brillene ble rettet opp s mye som mulig, og vi fikk justert neseputene p reservebrillene.

Midt under handleturen fant de selvflgelig ut at de var sultene, akurat ide vi paserte en av byens hamburgersjapper. Bare det vi manglet for gjre turen komplett.

P vei hjem mtte vi innom dagligvarebutikken, og med det samme vi gikk inn dren hrte jeg kan jeg f... og slik gikk det resten av handleturen. S til alle dem som kanskje mtte p meg da, vanligvis er jeg ikke rd i ansiktet med ryk ut av rene. Og jeg bruker heller ikke kjefte p ungene, selv jeg sa med en veldig sur tone at de skulle st i ro ved siden av meg...(Og jeg vet utmerket godt at det eneste som hender om jeg hevere stemmen er at jeg selv blir mer grinete...)

Nr vi kom hjem var det p tide rydde opp etter morgenens utskeielser, og jeg jaget alle guttene ut. (Inkludert min bedre halvdel som mtte passe dem.) Jeg husket rett fr de gikk ut at de var sultene og i dag fikk de spise lunsjen sin ute. (Og det var de heldigvis fornyd med!)

I dag er ogs en slik dag at jeg helst vil st lage middag alene, og p disse dagene er jeg sikker p at guttene enda er festet til navelstrengen. S det endte med at jeg skjrte meg i hndflaten p tidenes uskarpeste kniv, og hylte ut at n fikk de pelle seg bort. (Jada, veldig voksen og etisk korekt, men en mamma har faktisk lov miste tlmodigheten en gang iblandt. )

Etter middag prvde jeg fortvilt ikke irritere meg over noen av de jeg deler hus sammen med, og etter en god halvtime eksploderte jeg, og kom frem til at egentlig har ikke ungene gjort s mye utenom det vanlige. Det har seg slik at jeg aldri vokste ut av trassalderen, og da sier det seg selv at noen dager er jeg helt umulig ha med gjre. S i straff for min drlige oppfrsel ga jeg meg selv beskjed om g p rommet, i nyaktig 26minutter uten kontakt med noen andre. Et minutt for hvert r jeg er, og istendefor timeout kaller jeg det tenke seg om tid. Det kan vel kanskje diskuteres om det faktisk er straff, eller et pusterom for samle meg. For i dag er jeg en sliten, smsur og grinete mamma, som overhode ikke vil sammarbeide med noen.

Resten av dagen skal ungene f sitte slik, og jeg driter i TVtid. Og gleder meg til de har sovnet og jeg kan sitte helt i fred og vre en "hissigpromp" eller "pms" som jeg har ftt hre jeg er hele dagen.



Ps, alle skrivefeil skyldes mest sannsynlig svnmangel, og jeg ber om at ingen kommenterer dem. Det vil mest sannsynlig fre til at macen flyver ut vinduet. Heldigvis er denne dumme dagen snart over, og jeg takker for at dere orker lese klagingen min.


Jeg er fortsatt sjefen.

"Du mamma kan f sove p syv madrassa med et eple under?"

Eldstemann vil finne ut om han er en prins, og han vet nyaktig hvordan det skal gjres. Problemet ligger i at vi ikke har mer en fire madrasser her hjemme og det siste eple gikk i sppeldunken nr jeg oppdaget sm tannveier som hadde vrt der ganske lenge. (Jeg regnet med det var noe galt med smaken, siden det bare var tatt en prvetygge av det.)

Selvflgelig m jeg sprre hvorfor han skal nsker vre en prins, og til svar fr jeg at det er fordi han skal bestemme over oss. (Smating, han har tydeligvis oppdaget at de konglige kan gjre stort sett hva de vil, i alle fall p barnetv...)

Jeg svarer at da m jo jeg og pappaen vre dronning og konge, s da bestemmer vi jo fortsatt over han. Men det var han ikke enig i, for det kan bare vre en kongelig i dette huset.

Vet ikke hvor enig jeg er i dette, men jeg skal la han f leve i troen. Vi kan desverre ikke f bekreftet at han er prins, og det beyr at mamma fortsatt er sjefen.




S ringte lokalavisen...

De siste dagers kte lesertall er ikke gtt ubemerket, og rett etter middagstid ringte en av lokalavisene vre. (Ikke det beste tidspunktet, s jeg er litt smbekymret for hva jeg tror jeg sa og hva som faktisk kom ut av munnen min.) Og selvflgelig var dette en av de dagene jeg var alene med guttene, og minstemann er i drlig form.

Av erfaring bruker det g greit gjre flere ting p en gang, og ryddet opp etter "hurtigmaten" jeg klasket i hop til middag. (Ungene var i det minste fornyd med den, om du ser bortifra grnnsaksblandingen...) Og samtidig skulle jeg passe p to gutter, der den ene har bestemt seg for at han ikke vil sammarbeide med mamma i dag.

Og med det samme jeg avsluttet samtalen hrte jeg et brak i stuen...(Jeg burde oppfattet stilheten som var frst!)

S n m jeg rydde opp togbanen, enda en gang fr jeg stvsuger....Sukk. Og s skal jeg mote meg opp til sjekke nettavisen, men det jeg har sagt kan umulig vre mer rotete enn dette!

"takk mamma"

I dag skulle jeg skrive et morsomt innlegg om vren, men s ble lillemann drlig. Og jeg velger heller skrive om det.

Minstemann har det ikke bra, han sliter med smerter og sover veldig lite, og noen ganger blir det ekstra ille. Det er en slik dag i dag. Han er en fornyd gutt som sjeldent grter, til tross for smertene og alle utfordringene sine. Men i dag grt han, og grten stikker meg i hjerte. For det er s lite vi kan gjre med smertene hans, jeg trster og holder han, synger og prver s langt jeg kan gi han omsorg. Men han er utrstelig, og jeg vet at han har det ikke bra. Han holder pusten og spenner kroppen, og trene triller nedover det vakre barnefjeset. Jeg grter inne i meg, hvrofor kan jeg ikke ta smerten hans, hvorfor m det lille barnet ha alle disse plagene. Det er s urettferdig, og meningslst, for han fortjener det ikke.

Nr smertene blir s store fr han ekstra medisin, og det svir i hjerte hver gang jeg m gi han dem. Men uten dem vil livskvaliteten hans bli s uendelig liten. Og selv om vi helst ser at han skal f s lite medisin som mulig, ville det vre svrt uansvarlig og ikke gi han dem. Jeg jobber enda med min egen samviktighet, for det er ofte jeg leser at barn blir overmedisinert. Innerst inne vet jeg at dette ikke gjelder oss, men jeg stopper alltid og lurer. For hvem skulle ikke nske at barnet sitt kunne leve uten medisiner?!

Nr jeg ga skatten min smertestillende sa han med grtkvalt stemme "takk mamma". Jeg kjente trene mine presse p og hjerte briste.

I dag gjr det vondt vre mamma.




Leve farlig, har bytta til sommerdekk!

Yes, da va det tid for sommersko p bilen, i alle fall i store deler av norge. Vi her i nord burde vente en god stund til, i alle fall i flge avisen. Men til en forandring skal jeg leve farlig, og jeg byttet mine i dag. ( Ehm alts gutta p dekkbutikken gjorde det...) S om det snr i morgen, noe som er ganske sannsynlig siden vi bare er i april, m bilen min st hjemme.

Bilen ser syk ut, og trenger en vask. Kjenner jeg nesten m grine litt nr jeg ser skiten p den, og nr jeg tenker p hvor fort den blir slik etter vask...S om det skulle vre kjrbart i morgen skal den f en vask. Men i alle fall er felgene rene og pene...( Ikke mye trst nr jeg vet hvordan arbeid jeg har i vente, noen som melder seg frivillig som vaskehjelp?)

Dagen i dag, ikke fullt s vanlig som den bruker.

Det finnes en ting som er mer ubehagelig en tr p legoklosser, det er sove p dem. S nr jeg vknet i dag etter 4-5timer med usammenhengende svn var jeg ikke spesielt fornyd nr jeg kjente legostempel p magen. Og siden jeg lever etter regelen ikke kjefte p andre mtte jeg holde munn, men inne i hode mitt hylte jeg ut en god ramse nord-norske gloser. Men i det minste var det ikke vanskelig komme seg ut av sengen, for med et dytt fra minstemann l jeg p det iskalde gulvet og kravlet. (Noe jeg mistenker har hendt flere ganger i lpet av natten...)

Jeg tasset som vanlig inn p bade og gjorde et forsk p forbedre eget utseende, uten srlig hell. S var det barna sin tur, og etter en times tid med 2-3 verdenskriser, kapplp for gi medisin, knust glass og de vanlige utfordringene vi gjerne har fr skole/barnehagetid kom vi oss ut dren.

Nr jeg var vel hjemme igjen, sank jeg ned i sofaen og la macen i fanget. Sjekket facebook, mail og s innom bloggen. Og da oppdaget jeg til min store overaskelse at jeg hadde enormt mange lesere, noe jeg s p som litt merkelig. Men tenkte ikke s alt for mye over det, og laget meg forkost. Etter frokost kunne jeg gange lesertallet med 2, og jeg tenkte at det var da voldsomt hvor engasjert alle var for et lite blogginnlegg. For jeg er ikke dummere en at jeg forsto hva alle leste, mitt smprovoserende med viktige innlegg fra i gr. Jeg gjorde t forsk p svare p alle kommentarer, noe jeg tross alt synes er hflig og viktig nr noen tar seg tid skrive. Men etter en stund mtte jeg gi meg over, det ble rett og slett for mange.

Resten av dagen brukte jeg tiden godt, jeg vasket klr og lekte den perfekte husmor.(hh, burde kanskje ikke skrive dette i redsel for at noen skal bli fornrmet...men tar den sjangsen!) Guttene ble hentet og vi mtte ta turen p handling.

Men minstemann skulle aldeles ikke p noe handletur, ikke snakk om. Han ropte nei, og kroppsprket var enda tydligere. Etter litt om og men spurte jeg hvorfor vi ikke skulle handle, og svaret var ikke det jeg hadde ventet meg. Med strenge yne og peikefingern p plass sa han:

Vi skal spare penga s vi kan bygge hus!

Jeg sto der med pen munn, superstolt for at minstemann sa en setning med mange ord, og veldig fasinert over at han hadde funnet ut at vi skulle bygge hus. Og for at vi skal kunne det, m vi spare penger. Han er jo tross alt tre r, og snakker veldig lite i forhold til andre p samme alder. S jeg kan med andre ord ta farvell med min kjre cola, kaffelatte med karamellsmak og andre goder jeg unner meg selv. For han har et veldig godt poeng, om vi noen gang skal komme oss p boligmarkede er det p tide at vi sparer der vi kan.

Og i kveld var guttene tidenes beste venner, spesielt nr det var noe de ikke fikk lov til gjre. S hver gang vi sa nei, sa de ja i kor og holdt godt rundt hverandre.




Det har vrt en merkelig dag, og jeg kjenner at det skal bli godt synke ned i sengen. (Som jeg p forhnd skal rydde for leker...spesielt legoklosser!)


Tynn VS tykk.

Nr du kaster en stein i havet, lager den ringer i vannet. Kaster du en stor stein blir det mange og store ringer og kaster du en liten blir det motsatt.

I gr kastet jeg en stein, som skulle vise seg vre veldig stor. Og det jeg sikter til n er innlegget her p bloggen min.

(http://steinihavet.blogg.no/1366707001_snakk_om__vre_ondskap.html)

Om jeg hadde vist at s mange skulle egasjere seg, ville jeg skrevet dette for lenge siden. For jeg har alltid syntes det var urettferdig at vi skal dmme andre for fremheve oss selv. Alle de fine tilbakemeldingene gjr meg stolt, de viser at det er mange som bryr seg. Og det er godt se at jeg ikke sitter alene med alle disse tankene.

En ting jeg har tenkt en del over er at det fremstilles som en konkuranse over hvem som har det vrst. Hvem bryr seg om det finnes flere bilder av tykke eller tynne ? Har det noe si? Skal vi ikke heller tenke at disse bildene er feil, ondskapsfull og lite gjennomtenkt? Vi burde flytte fokuset slik at vi kan godta at alle er forskjellige, og da er det uvesentlig hva som faktisk finnes der ute. Alle slike bilder er mobbing, enten av enkeltpersoner eller grupper, og det er noe jeg aldri kan st for.



For den som ikke er fornyd med selvbilde sitt sliter ikke mest med kroppen sin, men med tankene rundt denne. Og uansett hvordan du ser ut, vil tankene vre de samme. Det er bare bytte ut stor/liten og de vil passe inn p alle. Jeg er stygg, ingen liker meg, jeg er ekkel, alle ser ned p meg, kunne jeg bare vrt strre/mindre osv...

Om du nsker f noen til fle seg bedre, gjr det p en mte s ingen blir sret. For den beste rosen er den som kommer uten noe negativt.

Tusen takk til alle dere som har lest innlegget, kommentert og sendt meldinger, det betyr mye for meg! :)

Snakk om vre ondskapsfull!

Dette bilde kom opp p facebook, og jeg kjenner at det er sjeldent jeg blir s provosert og sint som jeg er n. Hvorfor i faen skal det vre lov kritisere og rakke ned p en gruppe, for trste en annen? Hva er det som foregr i hode p folk nr de kan synes et slikt bilde er greit? Det er diskriminerende og ondskapsfullt!

Skal det vre s vanskelig forst at alle m f lov til ha den kroppen og strrelsen de har, uten at det skal vre galt? Det er ikke feil vre stor og det er heller ikke feil vre liten, men desverre er det noen der ute som ikke forstr at jo mer du kritiserer noen andre, jo mindre bra fr du det med deg selv.

Om du skal bygge opp ditt selvbilde p grunnlag av kritikk av andre, kan du bare glemme f det bra med deg selv.

Jeg hper at den personen som har laget dette bilde fr hjelp, for det er tydelig at det er en bitter person som ikke har det godt med seg selv.



Og til alle dere som blir sret og kvalm av bilde, dere skal vite at dere er like vakre som alle andre!

Spa for smbarnsmdre.

Det er bare tull at smbarnsmdre ikke har tid til hjemmespa, vi m bare gjre det p en litt annen mte en vi vanligvis bruker. Jeg skal n ta for meg noe av de vanligste behandlingene.

For skape rett stemning kan du kjpe inn juksetelys som du kan plassere p strategiske plasser, sett gjerne p litt rolig musikk og gjr deg klar til en dag med herlig behandling. (Ekte telys er brannfarlige og vil bare skape bekymring...) Den viktigste delen er ha et eller flere barn lamme deg, gjerne under 4r.




Peeling av huden i fjeset er en populr behandling, og vanligvis bruker vi massevis av kroner for f en profesjonell til gjre dette. Men hvem sier at vi trenger dra p et spa for f dette til? En tur ut p vren med vre ste sm, og problemet er lst. Det eneste du m gjre er sette deg ned og la barna stryke deg i ansiktet. (N kan det sikkert diskuteres hvor bra det er for huden bli behandlet med slevann og smstein, men det fr vi gjre ved en senere anledning. N gjelder det se lsninger og ikke problemer.)

P spa fr du ogs en rekke kroppsinnpakninger, og sjokolade er ofte veldig populrt. S det du kan gjre for f til dette hjemme er kjpe inn en passe mengde sjokolade og la barna spise dette. S ber du dem om f en klem, og hele deg blir dekket av smeltet sjokolade fra topp til t. For vi vet jo alle at det meste av sjokoladen de fr, ikke havner inne i munnen, men p hender og i ansikt.




Det er ogs superpopulrt med masasje, og selv om du ikke har en fansy behandlingsbenk er det mulig f til dette hjemme i egen stue. Du legger bare et pledd p gulvet, slenger deg ned sier ahh, det skal bli godt f ligge i fred p gulvet en stund... Ungene vil hre Kom hopp/kn p mamma og du vil f den beste masasjen p lenge.




Det er ogs populrt med armoabad, s det du gjr er kjpe inn nsket badeskum og sette barna i badekar/balje. S sier du det er ikke lov grise med vann i dag og barna vil gjre det stikk motsatte. Og selv om du ikke sitter i badevannet selv, vil du vre dekket av hrlig varmt armoavann.



S med andre ord er det fult mulig f litt srt tiltrengt kroppspleie, og etter en slik dag kan jeg garantere at det blir lenge til neste gang du fr behov for pleie deg selv. Og det beste av alt er at barna ikke tar betalt for jobben, s du sparer noen tusenlapper. (For om du betaler dem for jobben er det barnearbeid, noe du for alt i verden m unng!)


#mammablogg #spa #helse #skjnnhet #problemlsning #foreldre #barn #mammalivet #mammarollen #alternativ #bakfasaden #hverdag


Utfordringer i forholdet og lsning p disse.

Jeg fr hele tiden hre at et godt forhold m du jobbe for og kjrligheten m pleies. Dere trenger kjrestetid, egentid osv. N har det seg slik, at jeg og min bedre halvdel har et stabilt og godt forhold. Og derfor m vi jo ha gjort et eller annet rett, for iflge div aviser/nettsider og folksladder skal det vre nesten umulig f til etter noen r i samme hus.

1. Den frste utfordingen et par kan mte, er diskusjon og krangling. Det sier seg selv at dette er bortkastet tid, og da har du alt for lite gjre. Lsningen er f deg en unge som sover ekstremt lite, og jeg kan garantere at du ikke orker krangle.

2. Den andre utfordingen er husarbeid og fordeling av dette. Her kan du bare drite i husarbeidslister og faste rutiner, for hvem gidder flge dem uansett? Den beste lsningen er gjre det din bedre halvdel sier uten utsette det. Da vil husarbeide bli gjort med det samme, og hos de fleste vil fordelingen bli bra. (For begge vil som regel se ting de er misfornyd med, og be den andre gjre dette.)

3. Den tredje utfordringen er penger og hva som er fornuftig bruk av dette. Her er lsningen det samme som p den frste utfordingen. F deg et barn som aldri sover, og du vil automatisk prioritere kun kjpe det aller mest ndvendige, for hvem orker g p kjpesenter etter 4-5dgn uten svn?

4. Den fjerde utfordringen er fordeling av egentid, nr skal dere vre sammen og nr er det lov vre alene. Fler du at du er for lite/mye sammen med din bedre halvdel er det p tide handle. F dere barn, og jeg kan med hnden p hjerte si at dere aldri fr muligheten til noen av delene. (Og de f gangene dere har barnevakt vil dere prioritere svn, og problemet er lst.)

5. Den femte utfordringen er sexlivet, som ofte roer seg ned etter den frste forelskelsen. Her kan jeg ikke hjelpe deg! Snakk med en samlivsterapaut eller ta deg en tur innom snuskbutikken og kjp det du trenger for ta ansvar for egen tilfredsstillelse.

6. Den nest siste utfordringen er kommunikasjon eller mangel p denne. Den beste lsningen er faktisk lytte til din bedre halvdel, s om du ikke er klar for dette nr din kjre fr munndiar, kan du ta det opp p film og lytte p det seiner. Husk informer om dette p forhnd. Facebook kan ogs vre et godt hjelpemiddel, sjekk statusen til din partner og du vil f oppdateringer om humr, jobb og hvor denne oppholder seg i verden.

7. Den siste utfordringen er sjalusi, en irriterende funksjon som stort sett alle er fdt med. Hos de fleste minsker sjalusien i takt med at vi modnes. Det beste du kan gjre er stole p din partner, for om du ikke gjr det har dere en mrk framtid i vente. Du kan evt sperre han/hun inne, men i lengden vil dette fungere drlig. (Du vil ogs risikere bli sperret inne og passet p av hvitkledde folk...)

Egentlig er min mening at s lenge du er glad i din partner, s vil du ikke f problemer med alle disse tingene. Et forhold br handle om gi og f, og s lenge begge parter gjr dette vil dere ha det bra sammen. (Og n snakker vi om teori og ikke praksis.)

En utfordring som bare menn har, er at kvinner har en lei tendens til bli litt for lenge p kjpesenter. S om du vil ha henne hjem og du ikke orker bre henne hylende gjennom foretningene, kjp deg en konevogn og problemet er lst!


Fyllabilder!??

Tft bilde?



Om du leser bloggen min kan du av sist innlegg se at jeg tok meg friheten til en aldri s "liten" fest i gr. Og det frte jo igjen til tidenes drligste form i dag. S etter noen timer med nerver fant jeg frem kamera for finne ut hva som faktisk hendte i gr. (Jeg velger ikke tro p de tingene hjernen min forteller meg i dag, s kun bildebevis kan overbevise meg...)

Det var mange bilder, og de fleste var langt fra publikumsvenlige, s jeg velger spare deg for dem.

Neste gang jeg skal til lillester skal jeg ta med det beste kamera mitt, og ta noen tffe bilder med ulike bakgrunner. Hvem sier at leret og prosjektor ikke kan brukes til andre ting en vise bilder? (Hun vet ikke noe om det enda, s ikke sladre :P )

Jvla alkohol og fyll!

Det er ikke ofte jeg velger skrive innlegg p dialekt, men i dag fr det bli slik. Noen dager er det ikke mulig tvinge hjernen til bruke barnelrdommen jeg en gang fikk, den er sint p meg for min terorisering av den i gr. Det er ogs mulig at jeg vil bruke noen sterke ord, s om du ikke liker det vil jeg anbefale deg hoppe over dette innlegget.

Fy hlvete, vkna med tidenes dunking i hode, og tenkte automatisk at ungan hadde ftt tak i verktyskista og hammer. Men s slo det m at ungan e trygt plasert hos bestemor, e faen m aleina heime med min bedre halvdel. S kjenne gjennom dunkinga at kjften e like trr som sahara, kommer til daue om ikke fr tak i vann. yan holder godt lukka, s ikke skal sleppe inn lys, fr e jvlig sikker p at da e alt hp ute. e s tissatrengt at e sikker p at m ha tmt i m heile have, nu skal det ut!

Skankan treff golve, tasse m inn p bade, eller sjangle e vel det rette ordet. (Fortsatt med yan igjen...) Selvflgelig m dra til vaskemaskin st pen, kneet mitt treffer den satans jerndingsen som skal holde den igjen. velge ikke hyle av frustrasjon, ettersom dunkinga i hode har kt i styrke. (Men tenke nen heilt frjvlige glosa.)

Endelig treff ringen, der sitt lenge. Hode mitt har bestemt s fr at det ikke vil sammarbeide, s nu prve det snurre rundt hele rommet. trur du faen m ikke at det klare det? Eller har jorda tatt helt av ehm.. trille rundt i verdensrommet?! (Au, alt for mye hjernekapasitet brukes til tenke p den mten, m bare la vre.) Det ene ye jekes opp, bokstavelig talt. Fr har tydeligvis ikke gidda vaske av m det teite spakle fr ramla i senga. Det ser i speilet e skummelt, selvflgelig m det vre m sjl. stappe hode ned i vasken drikk, ikke faen at gidde tenke p ting som bakteria og tannkremresta. Fr her str det om livet, selv om ikke kan forst koffer e s innihelvetes trst, som drakk s mye i gr.

Om du p det her punkte tenke at m vre faen s unasvarlig som velge drikke nr har unga, kan du stikke en finger opp i rva! Fei fr egen dr fr du kommer feie fr mi. Sfremst du ikke e bokstavelig faktisk tar kosten fatt utfr ytterdra...

Hode mitt holder p eksplodere, gir m en god faen i at levra ikke har det s bra etter i gr. rote rundt i panikk fr finne paracet, fr det e den eneste redninga. trr i m en tabbis legg m rett med p golve, ligg der til virkninga slr inn.

Etter en god 20minutter s e p vei bli menneske igjen.

tvinge hode til fungere, ka faen va det egentlig gjor i gr? finn ut at det tryggeste e la de tankan ligge ei stund til, sn i tilfelle aldri vil mte p folk igjen. Kamera fr ligge trygt i veska gir faen i sjekke loggen p telefon. Den sku vrt montert med alkoholls, ettersom av en eller anna grunn like ringe nr fr promille i kroppen, aldri ellers. s mye mannskit lire ut av m til vanlig, kan du ta d faen p at folk fr s noen slitsomme samtale nr ringe.

Og det beste med hele elendigheta e at faen m e skyld i den sjl, fr det va nesten ingen som tmte i m sterkere drikke i gr, kunne tenknisk sett sakt nei nr sjenka m ny dram. Og som den tvilsomme nordlndingen e, s drikk stort sett mer sprit en vann. S du kan jo tenke d virkninga. Blandevann e fr pyse, e nesten flau fr at vanne ut spriten med isbita.

e faen m gla fr at e mamma, og at det e ekstremt sjeldent havne p fylla. S den hr uka kan love d at blir vre tidenes beste mamma, som prise s lykkelig over den litt slitsomme hverdagen som bare e barnemat i forhold til en tur p byen.

Sia e blitt spass gammel at har ftt litt livserfaring velger ikke bruke ordan "Aldri igjen!" fr vet at om ei stund fortrenge dagen i dag...

Mamma m av og til vre seg selv!

Som regel er jeg veldig tilfreds med tilvrelsen som skalt voksen smbarnsmor. Jeg trives med ansvar, rutiner og livets utfordringer. Jeg har ingen problem med takle mitt barns sykdom, og jeg holde ut i selv de mest svnlse periodene. Det konomiske plager meg heller ikke og jeg kunne ikke nsket meg noe annet liv en det jeg har. Aldri har jeg flt at jeg mistet noe av min ungdom fordi jeg fikk barn og aldri har jeg drmt meg bort til et annet liv.

Men s kjenner jeg jeg rastlsheten som et lite stikk i magen, fremkaldt av en flelse eller musikk. Tankene avviker fra alt som omhandler hverdagen, alt ansvaret og alt som skal huskes. Jeg kjenner mammaen i meg m gi plass til den jenten jeg er, den livlige og sosiale Yvonne som elsker vre sammen med andre voksene.

For av og til fr jeg behov for utagere, slippe ansvaret og bare eksistere. Og jeg tror at siden jeg lar meg selv f lov til dette, er jeg den beste mammaen guttene mine kan f.

Det er ikke ofte disse flelsene kommer, og som regel prioriterer vi svn nr vi har den srt trengte avlastningshelgen vr. Men innimellom tar vi oss en fest, gr ut og spiser og nyter livet som voksen.

S baylis og kaffe kjpes inn og den halvfulle flasken bacardi rotes frem fra skapet, og stvet blses bort.

Og selvflgelig skal det spakles og pyntes, for det er ikke ofte jeg har muligheten til st en hel time p badet. Sminken finnes frem og smres p, hret krlles og penklrne rotes ut av skapet. Ingen ting er s godt som se seg selv i speilet og vre fornyd med det man ser. Men den strste gleden er kunne vre sammen med gode venner, og bare vre meg selv. For selv en mamma trenger en pause fra rollene som mor, arbeidstaker, sykesster, hushjelp og psykolog. For til vanlig brer vi et ansvar hele tiden, og det er ingen som tar skade selv om vi av og til senker skuldrene og tenker p oss selv.

Barna har det godt trygt sammen med besteforeldre, og vi trenger ikke ha drlig samviktighet. For denne pausen er bare bra for bde oss og ungene, og det gjr at vi verdsetter tiden vi har sammen. Uten muligheten til kunne vre meg selv, ville jeg mistet gleden jeg har i hverdagen.

Og til alle dem som dmmer mdre fordi de velger av og til bare vre seg selv, tenk deg om neste gang. For alle har rett til vre eget indiviid, og hvorfor skulle det vre s galt dyrke seg selv en liten stund? Og desverre er det slik at mange av den som kritiserer mest, trenger feie for egen dr. Ingen er perfekte og du kommer ikke langt med vre negativ mot andre.

Campingkos og avlastning.

Ahh, hva er vel bedre en stikke av fra byen nr vi har barnefri og muligheten? S i grkveld fant vi ut at vi skulle se til campingvogna siden vi dro fra den i panikk i psken. (Rasfare, stengte veier og vannkopper var grunnen.)

Morgenmeg, godt plasert i en sofa. (Om du skulle lure p hvorfor putene er dekket med pledd, s er de letter vaske en selve puten. Vanligvis har jeg jo med meg smguttene hit, og de sitter ikke mye i ro nr de spiser...)

Og selvflgelig m vi underholdes med dr. House. S de neste timene skal vi se noen episoder til, for s kjre hjem. For i kveld skal bursdagen til min bedre halvdel feires med middag og vennekos.

Ordbok for menn, vippetang!

N har jeg ftt hre at noen av mine lesere er menn eller gutter, og for glede dere skal jeg legge ut forklaringer p ting vi jenter ofte bruker, men er fremmed for dere. I dag skal vi ta for oss verktyet som heter vippetang.

Tenger som ser ut som dette brukes ofte til klippe/bite av noe. Men det er alts ikke det vi gjr. Funksjonen til vippetangen er bye yenvippene, slik at de vippes oppover. Det hres kanskje veldig meningslst ut, med for oss er det like viktig som drite. (Nesten i alle fall.)

Jeg ser at dette kan vre en type informasjon du egentlig ikke har bruk for, men ikke kom si at du aldri har lurt p hva den brukes til. (Om dette skulle fre til at du prver den i et svakt yeblikk, ikke stikk den inn i yet eller ha noen br bevegelser mens du klemmer vippene. S i vrste fall river du dem av, og blir avslrt.) Og jeg er ganske sikker p at din evt kjrest vil bli veldig glad for en glitrende ny vippetang, og ikke minst overasket nr det er du som kommer med den. S da er det stor mulighet for at du fr noe igjen, p en positiv mte.

Til mamma og pappa.

Nr jeg kom til verden fikk ikke mamma og pappa en bruksanvisning, noe som sikkert har gitt dem noen ekstra gr hr. For jeg er overhode ikke satt sammen p en enkel mte, og jeg har alltid vrt mer sta en jeg burde. (Iflge div lrere i ungdomsskolerene.) Iflge mine kjre foreldre var jeg en svrt nsket unge, i alle fall helt til de inns at de hadde ftt verdens vakreste prinsesse. (Mye mulig at jeg fikk hre litt for ofte hvor fin jeg var, men det ser ikke ut til at det har medfrt noe stor skade i voksen alder.) P mange mter er jeg veldig glad for at jeg ble fdt som jente, ettersom min kjre storebror skulle bytte meg ut med sykkeldekk om jeg ble fdt som gutt. Og siden jeg var en liten prinsesse trodde jeg stort sett at verden bare dreide seg om meg, og mine behov. (Og slik tenker vel de fleste i alderen 0-5r.) Jeg hadde tydeligvis mye kle i tennene mine, noe som frte til at pappa og storebror ofte fikk noen fine tannmerker p armer og ben. (Mamma sier at det var utelukket deres feil, ettersom de ikke stoppet meg.) Men det ble brtt slutt p biting etter en liten episode der pappas nese fikk gjennomg...Og jeg fant ut at det var tryggest klipe folk med trne. (Noe jeg etter hvert ble ekspert p, og enda mestrer.)

Nr jeg ble rundt fem r endret hele min verden seg, og neste tilskudd i sskenflokken kom til verden. Dette var en veldig traumatisk opplevelse, ettersom hun fant ut at hun skulle melde sin ankomst tidlig p morgenen. Og hjemme var storebror som barnevakt. Men nr jeg vknet og tasset inn til mamma og pappa, var det ingen der. Jeg tasset vidre inn i stuen og heller ikke der var det noen. Jeg sjekket alle rom, skap og skuffer og var sikker p at monstre under trappen hadde tatt dem. (Og selvflgelig sjekket jeg ikke storebror sitt rom, for hvordan femring tr vekke en 10r eldre bror som sover?) S der satt jeg i trappen og grt mine modige trer, mens min sster kom til verden.

Jeg mtte etter hvert innse at jeg ikke var den eneste som trengte oppmerksomhet, og jeg inntok rollen som eiesyk storesster. (Noe jeg egentlig enda holder p med!) N har jeg alltid vrt den som elsker sove, og selvflgelig fikk jeg en sster som alltid sto opp fr smfuglene. Og selskapssyk som hun var, ble jeg alltid vekket alt for tidlig. (Og om vi er i samme hus og sover i dag, gjr hun det samme!)

rene gikk, og plutselig vokste det frem en mage p mamma og 3 ssken skulle bli til 4. Det ble en jente denne gangen ogs, og pappa kunne vre helt sikker p at han aldri mer vil f husfred. P denne tiden var jeg vel ca 9r, og ganske voksen etter min egen mening. Jeg fikk det for meg at den minste ssteren min skulle vre en prinsesse, og er vel kanskje medskyldig i at hun er over gjennomsnitte interesert i sminke og klr. (Ikke at jeg helt forstr hvordan det gikk seg til, for jeg er ikke spesielt opptatt av mote...)

P denne tiden gikk jeg ogs inn i tennrene, og jeg vil tro at mamma og pappa fikk enda flere gr hr. Jeg sov enda mer og lenger, og det var s og si umulig f meg ut av sengen sfremst jeg ikke skulle noe jeg nsket. Staheten steg ogs noen hakk og med nrmere ettertanke gikk det vel aldri tilbake. Jeg oppdaget ogs at dren til soverommet mitt kunne lses, og jeg fikk endelig privatliv. (For alle som har ssken vet at de bare m inn p rommet ditt rote, til tross for trusler og forbud!)

I dag er jeg en skaldt voksen, med egene barn og sikkert mange av de samme tankene som mamma og pappa hadde for mange,mange r siden. Om jeg ser godt etter har jeg ftt noen gr hr, for begge barna mine har arvet staheten min. En egenskap jeg er svrt glad for at vi har.

Takk mamma og pappa for at dere holdt ut med oss, gjennom smbarnsr, tennrene og n som vi er blitt voksene!

En firerings syn p politikk.

For noen r siden laget min eldste snn dette byggverket, og jeg satt lenge funderte p hva det skulle forestille. For ikke snakket han om biler og det var tydelig at han hadde et ml med det han gjorde. Jeg tenkte at han sikkert laget seg en by eller kanskje bilveier.



Til slutt mtte jeg sprre hva han laget, og han sendte meg et blikk som sa at "mamma er ikke mye smart".

"Ser du ikke at bygge politikk, for den e jo ganske rotat og vanskelig forst? "

For si det slik, det siste jeg hadde tenkt p var at en firering skulle illustrere politikk i form av treklosser p stuegulvet. Men han hadde lenge fulgt med p nyhetene og om jeg ikke husker helt var dette i et valgr. Og som barn flest fanget han opp mye av det vi voksene snakket om, og skapte seg et bilde av hvordan det var. S om jeg skal forklare noen hva politikk er, tenker jeg alltid p dette bilde. For det viser at ingen ting er direkte A4 og du m alltid regne med at den tar en ny vei, og at det oppstr mange nye retninger uansett hvor du beveger deg.

Bilder av mitt hjem.

I dag viser jeg frem noen bilder av hjemmet mitt. Ettersom jeg bor sammen med tre gutter som har et annet syn p rydding en meg, er det alltid mye rot. Og siden jeg vil vise et s realistisk bilde av hverdagen min som mulig, er bildene som de er...

Bade, like ryddig som alltid. Og legg merke til den usedvanlig fine gulfargen p veggen. Siden guttene ikke helt ser vitsen med legge klrne i kurven, slenges de p gulvet for pynte opp rommet litt ekstra. Og siden yttergangen er svrt liten, m skoene trke p badet. Hurra for vr og sn og regn.

S langt kom klrne jeg trka bretta i gr. Av en eller annen grunn fikk jeg ikke lagt dem i skapet og de havnet p gulvet. Teppetrekket ver jeg ikke helt hvor kommer fra, og jeg mistenker at den minste i familien har funnet det frem. Her ligger ogs mattene som skal vre p badet...

Resultate av de fem minuttene minstemann var inne p rommet fr han dro i barnehagen idag. Jeg kan enda ikke forst hvordan han klarer rote ut s mye p den korte tiden. (Lsningen ble at jeg slo av lyset og lukket dren!)

Min nye bordpynt, veldig personlig og orginal. Tenker den skal f bli der en stund til. Sn for vre sikker p at alle fr med seg hvor smart det er pynte med klr?!!

Kjkkenbordet, med en bok som omhandler bsj. Kanskje ikke det mest delikate jeg kunne pynte med, men tydeligvis synes eldstemann at den hrer hjemme der. Vanligvis har jeg en duk p bordet, men om jeg ikke tar helt feil ligger den under sofaen. Sikkert edderkoppen jeg s om dagen som har lagt den der! Duken som faktisk ligger der, hrer hjemme p en benk. S hvordan den har kommet seg dit er vanskelig svare p. 

Stuen, pyntet med dvdesker. Nr dette ble utfrt oppsto stillheten jeg snakket om i gr! Minstemann er flink finne p nye mter pynte p, og det er ingen ting galt med kreatviteten her i huset.

Hper jeg ikke er alene om ikke ha et perfekt hjem. Men i dag skal det ryddes og med litt flaks holder det seg bra til i ettermiddag:-) 

Hvordan har du det hjemme i dag?

Dagens ungdom!

Nr du kommer inn p et venterom, forventer du at det skal vre mulig og sitte vente. Og som regeler er det godt med sitteplasser, alt ettersom hvordan type venterom du er p. Ventestolens kvalitet avhenger ogs av hva formlet med ventingen er, og hvordan type tjeneste du skal ha.

P venterommet til den kommunale legevakten finner du rader av benker, som gir en svrt ubehagelig tresmak i baken. Og du m ogs beregne sitte svrt tett inntil vilt fremmede og syke mennesker. (Ikke spesielt fristende med tanke p hva som kan feile dem og hvor smittsomt det kan vre!) Men det kommer litt an p hvor mange som trenger legehjelp der og da. Grunnen til at stolene er s ubehagelige er fordi de nsker skremme bort alle som ikke er livstruende syk. Derfor passer de ogs p at det skal vre ekstra lang ventetid, gjerne noen timer. (Som regel har de nesten ddsyke blitt lei innen den tid, og tatt veien hjem.)

Kommer du inn p din private tannklinikk er det behagelige og separate stoler, slik at du ikke trenger sitte klistret inntil fremmede mennesker som rister av nervsitet. (Tannlegen hper at s lenge vi sitter i hver vr stol, smitter ikke nervsiteten like mye og vi er relativt rolige nr vi skal behandles. Og det sier seg selv at du gjerne blir litt ekstra stresset nr du skal vre kroppsnr med en fremmed...) Det er ogs mange stoler, og gjerne flere en de som jobber der. Med andre ord trenger du ikke vre redd for bli stende de 2-5min du m vente p tur.

P offentlige kontorer som NAV og skatteetaten er det ogs godt med stoler, og her kan du gjerne velge mellom intime benker og separate stoler. Sfremst det ikke er alt for mange som venter p tur. Sittekvaliteten varier ganske mye, og jeg m rlig talt si at jeg tror det er en tilfeldighet hvilken stoler som havner der.

Nr du kommer inn til manuellterapi/fysioterapi er det gjerne satt opp like mange stoler som det er behandlere, og de er ogs separate. Dette er noe som kan skape store utfordringer, for det har seg slik at p disse plassene samler veskedamene seg, de som trenger en stol til seg selv og en til vesken sin. (Uansett strrelse og fasong.) Vanligvis ville jo de fleste av oss flytte bagasjen, slik at den nyankommene kan sette seg p stolen. Men ikke disse damene, de eier nemlig begge stolene og har ingen plan om ta hensyn til den tilsynelatende friske ungjenten som kommer inn. Som regeler har jeg opplevd at de som havner i denne gruppen mennesker er litt eldre damer, som gjerne lukter surt og har et skulende blikk over ukebladet de nettopp har revet ut et ark fra.Damene er ofte lett p bena, og har som regel ingen problmer med verken st eller g, og uansett hvor mye andre trenger stolene mer en dem, deler de ikke. De utstrler fiendlighet, og gjr at alle i rommet fr det ubehagelig. Og gjerne er de frst rope ut Dagens ungdom, hplse og med drlig oppdragelse, fy og fy! og jeg m for all del ikke glemme det lille snftet de kommer med nr de ser noe de er misfornyd med.

Ironisk, ettersom det er disse som er alle de overnevnte tingene. Jeg har aldri opplevd en skalt ungdom som okkuperte en ekstra stol p denne mten, og som regel er de alltid s hflige at de reiser seg om det skulle komme noen som trenger stolen mer en dem. De smiler og stjeler i alle fall ikke ark fra ukebladene som er ment brukes av alle som besker venterommet.

Nr du opplever dette har du noen f alternativer til hva du kan gjre, og det avhenger litt av hvor irritert du blir. Den frste muligheten er sette deg p fangert til damen, eller p vesken. (Men vr obs p at den kan inneholde strikkepinner, noe som er svrt smertefult f opp i rumpen.) Den andre muligheten er sprre hflig om hun kan flytte vesken, men i de fleste tilfellene m du nesten regne med at hun ignorere deg og later som at hun har drlig hrsel. Den siste muligheten er st vente, uansett hvor vondt det gjr i kroppen din. S fr du heller krysse fingrene for at terapauten er fort ferdig og at du slipper bort i fra udyret som sitter der og forurenser resten av rommet.


herlige onsdag...

Av en eller annen grunn er jeg som et tordenvr ca 1uke i mnd, rimelig ustabil og med fare for hye lyder og nedbr. (Les kjefting og trer.) Men jeg har desverre ikke muligheten til isolere meg under sengen, s hverdagen m g som normalt.

Etter et aldri s lite besk hos manuellterapauten min var dette synet som mtte meg. Og selvflgelig frte det til torden, for ingen ting er s irriterende som at noen klistrer seg inn i bilen min... Og med tanke p den fantastiske brytingen i troms by, var det en stor utfordring komme seg p veien. Hurra for ustabile hormoner som gjr at humret mitt blir like svingende som veinette i norge.

Positiv?! som jeg er, hadde jeg et lite hp om at veien skulle vre brytet nr vi kom hjem. Men desverre er det tydeligvis slutt p brytepengene, og vi m leve med noe som skal forestille en vei. De 10-15cm hye sporene gjr at bilen overhode ikke vil bryte seg opp i innkjrselen, og denne gang kom det bde lyn og torden...Etter noen forsk kom vi oss opp, men det var mer flaks en noe annet. Siden jeg er av den oppfatningen at du ikke skal klage p noe du ikke prver forbedre, har jeg sakt ifra til kommunen. S n er det store sprsmlet om de lser problemet, eller venter s lenge at isen regner bort...

Den skremmende stillheten.

Er det en ting smbarnsforeldre frykter, s er det stillhet. Den betyr som regel at noe er galt, veldig galt.

Har du noen ganger opplevd at du str der i dine egene tanker, for s oppdaget at det er musestille rundt deg? Og stillheten er skremmende, for nyaktig fem sekunder siden hadde du en eller flere unger som laget et lydniv som er langt over anbefalt grense. Du kjenner pulsen ker og bekymringrynken kommer godt til syne i pannen.

Som regel er det ikke hendt noe alvorlig galt og i de fleste tilfeller er det snak om tusj p veggen eller en biblioteksbok som har havnet i do, men det kan du aldri vre sikker p nr stillheten slr inn. Og som regel tenker vi automatisk at noe veldig galt har hendt, og vi glemmer helt vre sinte. Og med det samme lettelsen slr inn, mumler vi noen linjer om at dette m du aldri gjre igjen, fyfy. For hva om lilletassen hadde skadet seg?

En annen grunn for stillheten kan vre at din lille hpefulle har funnet ut at han skal sove, dette hender som regel ekstremt sjeldent s det er forstelig at du blir automatisk bekymret. Og som regel passer det heller drlig at de skal bestemme sovetiden selv, for da kan du vre hundre prosent sikker p at de ikke vil sove nr du sier det er p tide. Og alle vi med barn i huset, vet jo hvor koselig det kan vre vekke en liten tass p lading. For egentlig sover de ikke, se samler bare krefter.

Den siste grunnen er ulykke, og det er faktisk s ubehagelig tenke p at jeg kjenner jeg fr en liten klump i magen. Og siden jeg ikke vil forsterke de ubehagelig og bekymrede tankene smbarnsforeldre har, velger jeg ikke utdype dette punktet.

Bilde under illustrerer min minste snn nr han fant ut at do-rullen skulle utforskes for et par r siden. Og jeg kan bekrefte at det er MYE papir p en rull....(I alle fall s mye at det holder fra bade til stuen, og tilbake igjen!)




Yes, bilder av meg faktisk.

Siden jeg liker se bilder av de som skriver p bloggene jeg flger, velger jeg legge ut noen av meg selv. Sn hvis noen skulle ha de samme tankene.

Siden jeg ikke har noe annet p hjerte i kveld, legger jeg ut et bilde av meg selv. Det er vel ca4r gammelt, men jeg er ganske sikker p at jeg ser ca sn ut i dag. (Har ikke orket finne frem et speil for sjekke!) Det er ogs et veldig typisk bilde for meg, for av en eller annen grunn kan jeg ikke smile pent og sitte i ro. Jeg m lage en grimase, eller finne p noe annet tull. P den tiden hadde jeg heller ingen problemer med spise nr jeg ville og hva jeg ville, og det er slik jeg nsker vre.

S etter ha rotet gjennom tusenvis av bilder fant jeg endelig et hvor jeg ser p den som tar bilde, og egentlig burde jeg f en premie for det! Om jeg ikke husker helt feil er bilde fra bursdagen min i hst, s det burde stemme ganske bra over virkeligheten. Hvis du ser bortifra at jeg ikke sminker meg daglig og heller ikke krller hret.



Og s ble jeg lei av se p bilder av meg selv, s disse fr holde.

Kaffestund er gull i munn?!

Dagen startet med mye lyd og stress. Med andre ord en helt normal dag i en smbarnsfamilie. Ungene ble levert og bilen ga beskjed om at den trengte drivstoff. S nr vi alerede var p kjring bestemte jeg at en belnning var p sin plass, og turen gikk til tromsdalen. Det har seg slik at jeg drikker kun kaffelatte med karamellsmak, og den br vre kjpt p kaffekroken for at jeg skal vre fornyd.

S om du er i troms eller skal ditt m du ta turen innom pyramiden i tromsdalen for f deg supergod kaffe. (Og om du lurer er ikke dette et sponset innlegg, men bare min erfaring.)

Ha en super dag alle sammen:-)

Hvorfor smbarnsforeldre mister sexlivet sitt!

Som de fleste vet blir ikke sexlivet det samme etter at vi fr barn, og det snakkes om en rekke rsaker til dette. Disse gr som regel ut p at mdrene fr masse nrhet av barnet, og miste lysten p den stakkars pappaen som tyr til en uskyldig runde porno, som igjen gjr at mor i alle fall ikke har lyst blablabla....

MEN jeg er sikker p at grunnen er mer penbar en div profilerte personer skulle tro!

Barn er nemlig fdt med innebygget radar, de nsker ikke ssken fr de er minst 1r. Og hvis du bare er s uheldig tenke tanken p en seksuell omgang med din bedre halvdel, har du et lyst vkent barn som vil ha oppmerksomhet. Og uansett hvor tungt barnet sov nr du vurderte situasjon, s kan jeg garantere at barne vkner. Og da sier det seg selv at det blir svrt vanskelig f til en ordning der du kan kose med din partner, ettersom normale mennesker ikke holder p som kaniner med barn tilstede!

Og s tenker du kanskje at da m jo barnevakt vre en mulighet, noe som forsvidt stemmer. Men hvem i alle dager kan ha barnevakt 4-5kvelder i uken? For om det bare er en sjelden gang kan du vre sikker p at med det samme dere skal ha litt sengekos, sovner dere av utmattelse. For alle gangene dere har prvd p dette i lpet av den siste tiden, har den minste i familien vknet og gjerne holdt dere vkene i mange timer. (De skal jo tross alt vre sikker p at dere ikke finner p noe lurerei, for ikke snakk om at oppmerksomheten skal deles med flere ssken en de eventuelt har fra fr.)

Barna har ogs innebygget en reservemekanisme som de utlser hvis de ser at de alerede nevnte punktene ikke fungere! Det hete gulp, og gir en svrt ubehagelig lukt. Denne plaserer de strategisk p mamma, slik at pappa overhode ikke fr lyst til tafse p for eksempel brystene!)

S kjre forskere og andre personer som prver finne ut hvorfor smbarnsforeldre ikke har noe sexliv, her har dere grunnen. (Og jeg kan med hnden p hjerte si at det er frsteklasses forskning, pga av erfaringer og timer med grubling i de sene nattetimer.)

Vrtegn og selskap!

Wow, det kan se ut som at vren er p vei! Selv om jeg bare kan sn og enda mere sn utfoe vinduene. For hver vr fr vi besk av noen sm kryp, som gjerne drar med seg stvet under sofaen og ut p gulvet. Men siden jeg ikke nsker at de skal havne i stvsugeren har jeg ikke hjerte til fjerne det.(Ogs er det en veldig god unnskyldning utsette husarbeide litt til...for kan jeg ikke stvsuge m jeg hoppe over stvtrkingen og for ikke skaffe mer stv m jeg sannelig hoppe over klesvasken ogs!)

Her har du bilde av smkrypet jeg har dpt til Rambo. Heldigvis er jeg god venn med han, s er bare glad for selskapet. Men det sprs om jeg er like fornyd nr sommer er i anmasj og mauren finner veien inn... Men der vil jeg garantert skrive mer om nr vi gr inn i juni/juli.

Kjennetegn p en uflidd mamma.

Nr du ser en kvinne som ser uflidd ut, og gjerne har noen barn sammen med seg har vi for vane og tenke at hun er ikke s nye p det. Men stemmer egentlig dette? Det er noen kjennetegn du kan se etter, for finne ut hvor mye hun egentlig bryr seg.

1. Flekker p bryste/skulder, flekker p lret og generelt p resten av kroppen.

Disse kommer ikke av at hun aldri vasker klr, men fordi hun alltid velger prioritere barnet sitt frst. Flekkene p skuldrene viser at hun alltid holder barnet inntil seg og trster det nr det grter. Hun lfter alltid barnet sitt opp, uavhengi om det har skittene sko eller ikke. Hun bryr seg ikke om at barnet tar p henne med sle/syltety hender, for det er viktiger vise barnet at hun alltid er der for det.

2. Klrne som ser to nummer for store ut er ikke et resultat av at hun aldri ser i speilet, men fordi hun har valgt bruke pengene sine p barnet etter at det kom til verden. Og klrne brukte hun under svangerskapet, og de ble automatisk for store. Der ligger ogs forklaringen p at hun ikke flger motebilde.

3. Hret er i uorden og trenger en klipp. Ogs her velger moren prioritere barna. Selv om hun er veldig bevist p at hun skulle tatt bedre vare p seg selv, gr det aldri fremfor barna. Og mest sansynlig mtte hun avlyse sist frisrtime for en av gullskattene ble syke. Hun hadde ogs ordnet hret fr hun gikk ut dren, men under pkledning av barnet rotet det til hret. Og hun hadde rett og slett ikke tid til gjre det p nytt.

4. Hun ser sur ut, men egentlig er hun bare trtt. Hun mener ikke sende ut singnaler om at hun er sur, det er fordi hun har vrt vken hele natten med et barn som trengte hennes nrhet og ubetingede kjrlighet. Og tiden hun skulle bruke til sminke seg, gikk med til holde en liten kropp p fanget.

S neste gang du ser en sliten, uflid mamma, skal du tenke over denne listen og vurdere situasjon p nytt. For kanskje det er slik at mammaen bryr seg s masse, at hun ikke har tid til sitt eget utseende. For henne vil barna komme frst, og da fr det heller vre at resten av verden dmmer henne nr hun ikke flger siste mote, er skinnende ren og smiler hele tiden.


#mammablogg

Kjpesenter kan vre ekstremsport.

Og nrme seg et kjpesenter en fredags ettermiddag med to sm gutter er ikke en ekstremsport vi ofte begir oss ut p. Vi og guttene er slitene etter en lang uke, og da er offentlig plass et omrde som regnes til faregrad 4. (Der 0 er ingen fare, og 5 er ekstrem fare.)

Men i dag mtte vi alts bevege oss inn i det farlige omrdet, og ansvarlige som vi er hadde vi forberedet guttene og avtalt p frhnd hvordan regler vi skal bruke, og hva de oppnr med flge disse. Solbrillene til minstemann var klare, og med tanke p at det er stor sjangse for at vi fr et glimt av solen i lpet av helgen ville vi hente dem s fort som mulig.

Besket hos optikker gikk bra, minstemann fikk tilpasset brillene sine og var veldig forundret over at han kunne se godt med dem. Det er frste gang han har solbriller med styrke, siden det ikke ble oppdaget fr sist hst at han trengte det. (Og siden vi har det mrkt hele vinteren er ikke solbriller det frste vi prioriterer.) Og jeg er glad for at vi ventet, for n fikk vi kjpt gode briller inkl glass til en veldig overkommelig pris. Ogs storebror fikk nye, og jeg m rlig innrmmet at jeg nesten er litt sjalu. For favoritten min er pilotbriller, og jeg kunne godt ha tenkt meg noen som s lik ut.

Etter dette gikk vi p kafe, og det er vel den beste belnningen vi kan f, smakfull kaffe og kakao/juice til guttene. Siden vi mtte en av mine beste venner der, satt vi en stund. Og vil lovet guttene en tur innom lekebutikken som belnnig for at de satt i ro ved bordet. Og hvis du ser bort i fra noen sm forglemmelser og distraksjoner gikk det overaskende greit. Det var nesten s jeg mistenkte at vi hadde vurdert faregraden feil. Men s kom turen til lekebutikken, og pappa tok med guttene dit, mens jeg gikk p apoteket. Og her ble det noen sm utfordringer, for ikke snakk om at guttene ville g samme vei, og siden ikke pappaen kunne dele seg i to ble det vanskelig for han holde utsikten. Heldigvis er det god mobildekning i dette senteret, s han fikk ringt etter assistanse fr skaden ble for stor.

Vi avsluttet handleturen og retunerte hjem, for det er aldri for sent snu.

Sprktrening med kort.

Nr jeg har muligheten henter jeg alltid minstemann tidlig i barnehagen. Han blir fort sliten og ettermiddagen kan vre tffe for han. S det var en veldig fornyd og glad gutt som ble hentet i dag. Og jeg s muligheten til litt sprktrening, som til bare fr til i helgene. Siden minstemann snakker lite skal vi trene s mye som mulig p dette, men alltid p hans premisser. Nr vi ver har jeg kjpt noen kort med bilder, og vi ver p se hva som er p bildene, sette ord p dem og ve p begreper som over/under, farger og former. Nr han sier et ord bekrefter jeg med gjennta dette, uten si at det er feil selv om ikke utalen er perfekt.

Det er fantastisk kunne sitte sammen med barnet sitt og gjre noe begge trives med. Og jeg blir glad nr jeg ser gleden og mestringen gutten fler. Og ikke minst stolt nr jeg hrer at han prver nye ord og av og til bruker dem i det daglige. Vi leser mye ned barna og ser resultatet av dette gjennom storebroren. Han har veldig godt utviklet sprk og kan lese svrt godt i forhold til alderen. Og jeg skal rlig innrmme at jeg sitter med en klump i halsen og tre i yenkroken nr han leser for lillebror. Da ser vi godt hvor glade guttene er i hverandre.

P bilde ser du esken til kortene, i alle fall litt av dem. For lille engelen insisterte p at hnda skulle vre med p bilde. Jeg har kjpt dem gjennom en bokklubb p nett, og selv om de handler om lre seg lese er de perfekte til lre ord. S om du har barn som strever med sprket kan disse vre et godt hjelpemiddel. S selv om vi har mange utfordringer i hverdagen, er det ogs mange som gir oss glede. Og treningstiden er en unik tid vi har, bare jeg og gutten sammen uten forstyrelser fra andre ting.

Er der noen andre som har erfaring med sprkstrening p sm barn?

Jvla legokloss!

Noen dager hadde det vrt best holde sengen, ikke for min egen del men for alle andre som er ndt til sosialisere seg med meg. For etter en natt med to unger som har funnet ut at de skal vre vkene, er jeg trtt og grinete. Vanligvis er det bare minstemann som vkner og krever mammas oppmerksomhet, noe jeg er ganske vant til etter tre r. Men nr storebroren ogs finner ut at han skal vkne, utenom tidspunktene til broren blir det mer krevende. S etter fire-fem runder med jeg m p do, jeg er trst, jeg er redd, jeg fr ikke sove osv mistet jeg mote, men siden jeg ikke hadde muligheten til krype under sengen gjemme meg, holdt jeg ut. med det samme storebror sovnet, s fant minstemann ut at han skulle vkne, og vi hadde det gende igjen. S til sammen har jeg vel kanskje sovet fire timer, noe som danner et drlig grunnlag for resten av dagen.

Og du vet at det blir en drlig dag med det samme du pner ynene, og det hele forsterkes nr du gr ut av sengen og trr p en legokloss. (Som egentlig er strengt forbudt drasse inn p mamma og pappas soverom...) Jeg hinker ut av soverommet og lirer av meg noen gloser som overhode ikke passer for en smbarnsmamma. Det jvla lille torturinstrumente skulle vrt ulovlig, for jeg kan ikke tenke meg til noe som er vrre. (Velger ignorere tanken om at avbrutt svn er en godt kjent mte torturere folk p..)

Nr jeg endelig nr badedren oppdager jeg at den er pen, noe som betyr iskaldt bad. Og jeg kjenner frustrasjon vokse innerst inne i magen, for n blir i alle fall dagen et mareritt. Jeg har fortsatt ikke ftt opp ynene spas mye at jeg oppdager vannet p doringen, s jeg slenger meg ned og aner fred og ingen fare. Jeg kjenner det vte, og tenker automatisk at en av guttene har vrt uheldige. (Jeg sjekket etterp, det var vann etter en aldri s liten "vannlekasje" fra vasken. Minstemann har funnet ut at han skulle stelle seg selv, og har lekt med vaskeklut og vann...du kan tenke deg til skadeomfanget om du har vrt i nrheten av en aktiv trering som skal gjre alt selv!)

S etter et kaldt og vtt dobesk finner jeg frem dagens antrekk, og for si det sn jeg havner ikke i et moteblad med det frste. Jeg river ut den fste treningsbuksen jeg ser fra skapet, pluss skjorten som ligger verst. S fr det bare vre at fargene ikke stemmer. Ikke verdens fineste klr vil klare forbedre humret mitt.

Jeg tasser ut i stuen, og oppdager at n er regnet kommet. Og selvflgelig har jeg mange ting jeg m gjre p dagen i dag, noe som mest sannynlig betyr at jeg vil tr meg vt i lpet av dagen. For stvler blir for kaldt, og de andre skoene synes det er helt greit slippe inn vann. Og jeg skal ikke bynne p katastrofen som venter meg nr guttene skal hentes, for desverre lages ikke uteklrne for at de skal tle ekte nord-norsk vinter. S i kveld vil bade vre fylt av vte, stinkende uteklr.

Etter de vanlige diskusjonene om matpakker, pkledning og div andre verdensproblemer er guttene klare. Og jeg sender dem med pappaen, s fr han levere i dag. Ikke snakk om at jeg vil mte p noen andre en de i familien de neste timene, s ondskapsfull er jeg ikke. Jeg skal synke ned i sofaen og smsove litt fr jeg m gjre meg klar til mte litt senere, med en boks cola og macen i fanget.

En helt vanlig ettermiddag, med kaos og tendenser til verdenskrig.

S var vi der igjen, den krevende ettermiddagen som m fungere p et vis. Jeg skal lage middag, passe p barna, vre hushjelp og hjelpe med lekser. Vanligvis ville dette vrt null problem, s lenge bde mor og far er hjemme. Men s har det seg slik at pappaen er mer p jobb en hjemme, og jeg str her alene med en 3ring som krever det dobbelte av oppmerksomhet en barn flest og en 7ring som har tusen "gode" ideer som han bare m prve, og som vil ende i katastrofe om jeg ikke flger med.

Middagslagingen utfrte jeg med en 3ring p armen, som i tilegg hyler av full hals. Jeg mistenker at vi har ftt besk av et nytt virus, og kan forvente noen dager uten sosialisering og svn. Jeg sjonglere mellom kasseroller, matvarer og 3ringen, og klarer heldigvis utfre oppgavene med en hvis form for sikkerhet. For ikke snakk om at jeg vil risikere stikkskade eller brannskade og mtte oppske legevakten. (Det er faktisk den siste plassen jeg vil sette mine ben, etter litt for mange negative opplevelser.) Midt ute i kokingen oppdager jeg en eim av mindre god lukt, minstemann har funnet ut at kjkkene og armen til mamma er et fint toalett. Hva i alle dager gjr jeg n? Ikke kan jeg sl av varmen og maten kan heller ikke passe seg selv. S jeg ringer mamma, som heldigvis bor i etg over meg, hyler ut min nd og spr pent om hun kan komme ned fem minutter passe p middagen, s jeg fr vasket lillemann. Heldigvis kan hun det, og maten er reddet. (Matlysten kan jeg ikke gjre noe med, og jeg kan love deg at de f tyggene jeg presset ned smakte alt annet en godt!)

Selve mltidet gr rimelig greit, hvis du ser bort i fra et veltet glass med solbrsirup, en dusj av gryterett i ansiktet og et serdeles hyt lydniv. Jeg har heldigvis innlagt vann og rikelig med vaskekluter.

Etterp er det tid for lekser med 7ringen, noe han er svrt misfornyd med. Han har minst tusen unnskyldninger for hvorfor han ikke skal gjre dem og jeg m innrmme at jeg desverre er enig i de fleste. (MEN det sier jeg ikke til han, og prver etter beste evne motivere han til gjre s godt han kan.) I tilegg sitter minstemann storgrter p fanget mitt, og jeg tror rlig talt ikke han helt vet hvorfar han grter. (Og jeg fant heller ingen god grunn, s jeg prvde trste s godt jeg kunne.) Han fr lov til ha sutten i munnen, noe som vanligvis er fy,fy nr det er uteom leggetid. Etter en lengre diskusjon om hvordan han skal regne ut en matteoppgave kan vi g videre, n er det norsk som str p planen. Han skal skrive en historie, om en spade i "jeg" person, med fokus p stor forbokstav og punktum. Desverre har han funnet ut at dette er kjedelig, og ikke snakk om at han vil skrive mer en det som alerede er kommet p papiret. Han sutrer og klager, men til slutt har han skrevet et par linjer, som jeg godtar under tvil.

N kjenner jeg virkelig hvor lite jeg sov i natt, og verkingen i foten min ker i styrke. Det har vrt en lang dag, og jeg kjenner godt at jeg har vrt hos "nledamen" for en behandling. Men ikke snakk om at det er noe unnskyldning nr du skal vre en velfungerende mamma, som holder orden i hjemmet og har bttevis med tlmodighet. Guttene krangler, og lydnivet jeg trodde var p maks ker noen hakk, det er p tide med handling. Jeg anstrenger hjernen og kommer opp med en genial lsning, snmkking for penger og barnetv.

Eldstemann blir storfornyd med at han kan tjene noen kroner, kaster p seg klrne og springer ut. (Hvorfor kan det ikke vre like enkelt be han kle p seg om morgenen??) Han skal mkke av bodtaket, s jeg selv slipper det. (Jeg er litt redd for bli beskyldt for barnearbeid eller bestikkelse, men s lenge gutten og jeg er fornyd kan jeg beskyldes for hva som helst!) Minstemann fr sitte i armkroken, se p barnetv og ha sutten i munnen, og jeg nyter tre minutters ro. Desverre m jeg sette p en maskin klr, de vasker ikke seg selv. Etter det m jeg rydde opp etter middagen, og s m jeg brette alt som allerede er trt og s legge det p plass. da er garantert tiden inne for en ny runde med mat, s kveldsstell og s leggetid.

Heldigvis har jeg selektiv hukommelse, og husker ikke tiden fr jeg fikk barn, s jeg vet med andre ord ikke at dette er veldig slitsomt. Og nr du ikke vet om noe annet, s klarer du deg fint med det du har! :)

nei, mer sn!

I dag regner det ute, iflge vret som var meldt i gr. Men jeg selv tror det heter sn og vind! S legger ut et bilde av synet som mtte oss nr vi skulle ut dren i dag...

S da var det bare lete etter spaden, og hive unna. Noe som kan vre svrt vanskelig ti min etter at vi er vknet. For av alle ting forsov vi oss, noe jeg trodde var teknisk umulig med to barn i huset. S om du har barn selv kan du tenke deg kaoset. Klr som flyger alle veier, matpakker som skal smres og unger som springer i alle retninger. Rett og slett hverdagsgy!? (Jeg prver i det minste vre positiv!)

Som du ser har vinden laget ekstrajobb til meg, vanligvis kommer det aldri sn inn mot ytterdren. S nr vi pnet den ramlet det sn inn, noe jeg er svrt misfornyd med. Mtte vren komme, fort!

Hva betyr egentlig sol, jeg er forvirret!

N er jeg helt sikker p at noen har hatt det veldig morsomt nr de lrte meg hva de ulike vrtypene heter, eller s snakker metrologer et annet sprk en oss.

Til i dag var det meldt sol. S solbrillene var lagt frem p nattbordet og jeg var klar for ha den tynne ullhuen p meg, og bare den tykke vinterjakken p vei ut for hente posten. Og med godt mot og en drm om f litt d-vitamintilskud, som jeg for tiden er serdeles underernrt p pnet jeg ytterdren. Og hva mter meg? (Jeg er litt usikker hva jeg skal skrive her, for jeg er veldig forvirret med tanke p hva typen vr egentlig heter...) Jeg tror det er sn og vind som mter meg, i alle fall ramler det mye hvit ned fra himmeln, og det fyker rundt. Jeg snur, gr inn kler p meg den tykke luen, en ekstra jakke og vinterbuksen. Har ingen planer om bli funnet livls p vei til postkassen. "Kvinne funnet livls ved postkasse, hun hadde solbriller p!". Jeg tasser ut og prver se opp mot himmelen, ingen stor gul kule der, bare masse hvite stvkorn som treffer meg i yet.

Vel inne igjen setter jeg meg ned for lese nettavisene, og oppdager en artikkel om vret. Og der meldes det om store mengder nedbr, ogs kaldt regn p metrologenes talemte. Det betyr med andre ord at vi fr det ekstremt glatt, slafsete og vtt de neste dagene. Og verst av alt, den snen vi ikke har ryddet av tak, boder og veranda m bort, helst fr regnet setter inn. Vekten vil garantert bli det dobbelte med disse sm vanndrpene som ramler fra himmelen, og jeg vil helst sitte med taket over hode, ikke p hode. Men jeg er litt usikker, for hva om det ikke blir regn? Kan jeg da utsette den dumme snryddingen til i morgen, for jeg har overhode ikke lyst til krype opp p taket i dag. (Og garantert ikke i morgen heller...)

Og igjen spr jeg, hvem i helvete er det som sitter bestemmer at vi m ha s jvlig drlig vr? Kan vi ikke til en forandring slippe unna? Faens jvelskap!

Men tilbake til metrologene, hvorfor kan vi ikke samkjre ordene vre slik at vi faktisk kan tolke vrmeldingen p rett mte? Det er ikke lenge siden det ble meldt om ekstremvr og at alle burde holde seg inne. Men hva opplevde vi? Joda, noen f snkorn og frisk bris. (Og jeg snakker om fr vi fikk de enorme mengdene sn som vi har n...)

Jeg har ogs registert at det ofte meldes om vr og sommer, gjerne to ganger i ret, men har enda ikke opplevd dette! For ikke snakk om at regn og maks 10 grader er sommer, og nr det er vr forventer jeg hestehov ute, ikke sn og enorme hvite fjell uansett hvor jeg snur meg.

S siden jeg stort sett bare blir forvirret av vrmeldingen, velger jeg holde meg borte fra denne. Og har derfor en bnn om at lokalavisene lar vre publisere artikler ang morgendagens vrtype. (For unasett hvor mye jeg prver holde meg borte fra disse, m jeg trykke meg inn p dem, og fr falske forhpninger.)

Sykehus betyr som regel venting.

Som regel er det en stor sammenheng mellom sykehusbesk og venting. Vi venter p time, vi venter p svar, vi venter p lege, vi venter p blodprver og vi venter p vente. Men etter noen r i systemet har vi bygget opp en enorm mengde tlmodighet (ca 7timer holder vi ut fr lagrene er tmt!) nr vi skal ta turen inn for krontroll, og minstemann har blitt godt kjent med lekerommet. Han er alltid like fornyd nr han fr kjre "postman Pat" bilen som str der, og han har heldigvis ingen negative flelser ang UNN. Vi kan ikke si det samme, siden vi desverre forstr litt mer en det han gjr. Og vi har opplevd mye arroganse og ansvarsfraskrivelse. Men i det siste har vi opplevd det motsatte og til og med ventetiden er gtt ned. (Om du ser bort i fra 3juledag da vi ventet i syv timer p en respet, pga av en lege som var mer opptatt med subbe hull i skoene en hjelpe oss...og derfor vet jeg at vi har tlmodighet i syv timer, men ikke mer en det! )

Den fantastiske legen til minsmann har sluttet, og jeg m si at vi har vrt svrt bekymret for hvordan oppflging vi ville f etterp, for hun var unik. Kanskje en av de beste legene jeg har mtt per idag, og det er ikke f, desverre. Men fr hun sluttet henviste hun oss til en nevrolog, og jeg priser meg lykkelig for dette. Selv om vi bare har vrt hos han to ganger, og vi enda ikke har noen svar, s jobber han like aktivt med finne ut av plagene som skatten vr har. S jeg er faktisk positiv til framtiden, og det er jo et svrt stort pluss i boken at han ikke lar oss vente i timesvis fr vi fr komme inn. Han er rlig og sier som sant er, at de vet ikke hva de leter etter, og det er ikke sikkert vi vil f svar, men han gir oss heller ikke opp. Og et ganske stort team er koblet inn for finne en rsak.

En av de tingene vi snakket om i dag var en del sykdommer som kunne vre mulig rsak, og nr legen plutselig ramset opp alle mine symtomer gjorde jeg store yne. Kan det stemme at vr antagelse om at mine plager ligner p guttungen sine, selv om det aldri er registrert barn som har denne diagnosen? Vi har lege vist at uansett hva som feiler han s vil det vre svrt sjeldent, og kanskje det frste dokumenteret tilfellet.

Jeg skal rlig innrmmet at jeg ikke hadde forventet at jeg kanskje fr en lsning p mine plager, og i alle fall ikke nr vi var hos en barnelege. S det skal n sendes henvisning til spesialistnevrolog, som skal utrede meg, for en sykdom jeg ikke viste fantes. (Jeg velger ikke tenke over de underskelsene jeg m igjenom, ettersom de hrtes veldig smertefulle ut. Og at hvis jeg tar disse er det svrt lite sannsynlig at minstemann m gjre dem med det frste, uansett resultat! Det jeg fikk med meg om testene var et eller annet med biopsi, alts en prve av vevet. Som igjen betyr at de m pirke i meg, tro om jeg kan forlange narkose!? Ettersom jeg holder p d ved en liten blodprve i fingern, m dette vre hundre ganger mer ubehagelig. Ikke snakk om noe verdens tffeste i disse tilfellene...)

Det som forunderer meg er at mange av de tingene jeg trodde var normale er symptomer, og jeg har derfor ikke nevnt de for legen min heller. Og at ved en tilfeldighet har jeg brukt en litt spesiell smertelindring, som tydeligvis gir gode resultater p denne sykdommen. (Og det forklarer jo hvorfor jeg har null effekt av feks paralgin forte, som bare gjr meg grinete og trtt. Samt noen udelikate bivirkninger du garantert ikke vil hre om, sfremst du ikke har en eller annen for for spesiell fetisj!)

S n er sprmlet, skal jeg google det og proppe hode fullt av informasjon som mest sannynlig ikke stemmer, eller skal jeg vente til jeg kan f fornuftige svar hos en lege?

(Kjenner jeg meg selv godt, blir det en aldri s liten skerunde...hpls nysjerrig som jeg er!)

Kveldsmat og l, til en trering...

Det er tid for kveldsmat, ungene har omsider funnet plassen sin ved bordet etter 4-5 runder med "skal bare", "m bare" og "vil ikke". (Og etter en trussel om at om de ikke setter seg til bordet m de legge seg uten mat!) De har spist det meste av maten og det er p tide med ny runde drikke. Vanligvis ber minstemann om eplejuice eller jordbrsaft(ogs kaldt solbrsirup av oss andre...) men ikke i dag. Han har tydeligvis utvidet ordfordet sitt. (Noe som er helt fantastisk tatt i betraktning at han ikke snakker s mye enda!)

Siden det er pappaen som er skipper i dag, ligger jeg i ro p sofaen og "smuglytter" til praten rundt bordet. (Smuglytter er vel kanskje ikke det rette ordet, i og med at de har et lydniv som er veldig langt over innestemme...) Og det meste gr inn det ene re og ut det andre.

" vil ha l!"

Jeg setter vannet jeg drikker i vranghalsen, hva var det minstemann sa? Hvor i alle dager har han lrt det, ingen av oss drikker l. Og nr bestefaren gjr det ber han aldri noen om gi han ei l. Og hvorfor i alle dager vil han ha det til kveldsmaten?

Og hva hender nr vi sier "Nei, du kan ikke f l". Han blir sint, for han VIL ha l og han vil ha det n. Og som alle som har/hatt treringer i hus vet, kan de vre sm bomber som gr av med den minste motgang. S gode rd er dyre, og jeg oppdager at pappen finner frem eplejucen, skjenker i glasset og sier " Her fr du ei l!". (Jeg orker ikke skrive noe om hva som er etisk og pedagogisk riktig, for alle slike ting gr litt i glemmeboken nr vi str midt i trassalderen.)

Jeg gruer meg til det som etter hvert vil komme fra barnehagen " Vi(barnehagen) lurer p hvorfor minstemann sier han vil ha l til maten, og nr vi sier nei sier han at pappa gav han det!?"

Mulig jeg m nevne dette i morgen nr vi leverer han, for jeg ser helst at vi slipper noen misforstelser.

S kom smertene, som lyn fra klar himmel.

Jeg kom desverre til verden med noen skjnnhetsfeil, liker kalle dem det selv om de holder til p innsiden av huden min. Og dette medfrer at jeg fr ekstreme smerter i perioder, og som regel blir jeg alltid like overumplet av dem. Og som de fleste med barn vet, er det komplett umulig bli liggende en dag eller to uten kunne gjre noen ting, for alt du m utsette hoper seg opp i store fjell rundt omkring i den lille leiligheten vr. Og som lyn fra klar himmel slo smertene ned i gr, rett fr jeg skulle dosere medisner, rydde bort klr og forberede den nye uken. Og som vanlig ramlet jeg ned p gulvet uten tenke en eneste fornuftig og positiv tanke. For siden smertene er s sterke er jeg sikker p at jeg skal stryke med hver eneste gang de kommer, og som vanlig har den distre parten av meg funnet ut at det var lurt ikke bestille de sterke smertestillende jeg bruker i ndsfall.

Den beste plassen i leiligheten nr jeg har det slik er p badegulvet, der er det varmt og godt. Og heldigvis hadde vi vasket der inne tidligere p dagen, s jeg slapp unna selskap fra hybelkaniner og hrballer som vaskemaskinen spytter ut etter hver klesvask. Om noen av de andre jeg deler hus med skulle vre s uheldige mtte p do, fr de bare vente til jeg er klar for komme ut. Eller de fr g til naboen for gjre sitt forndende. Jeg blir nemlig veldig selvsentrert nr jeg prver puste meg gjennom smerter som jeg p mange mte sammenligner i styrke med de jeg hadde da ungene skulle ut av magen min.

Siden legene p sykehuset ikke klarer bli helt enige med seg selv om hva som feiler meg, fr jeg heller ingen annen behandling en smertelindring nr det str p. Og jeg kan derfor ikke skrive noe om rsaken til plagene, selv om jeg har en mistanke om hva som feiler meg. Det har hendt at smertene har vrt s gale at jeg er blitt hentet i sykebil, noe som bde er falut og veldig ubehagelig. For hver lille bevegelse gjr plagene strre, og det fles ikke godt vre festet i en bre p nord-norske drlig asfalterte veier. S etter en runde i sykenbil vet jeg nyaktig hvor alle humpene er. Det positive igjen er vel at ungene synes jeg er kjempetff som har kjrt sykebil, for de vil jo ogs gjre det. (Og er det ikke fantastisk at de kan ignorere det faktumet at jeg var syk da jeg kjrte den, og at de alltid fokuserer p det positive!)

Heldigvis er smertene mindre i dag, og av erfaring br jeg vel ringe til legen min for f resept p smertestillende som kan gjre kvelden bedre. Men av en eller annen grunn synes jeg det er veldig flaut ringe be om dette, for hva om de tror at jeg bare sutrer? (Jeg vet jo innerst inne at det bare er i mitt hode at de tenker sn, men det hjelper ikke...) Og jeg hater fle meg syk, og vre redusert til en sofaliggende krpling. Og jeg hper at legene en dag fr ut fingern og bestemmer seg for at kvinnesykdommer er noe som m forskes mer p, s de kan gi oss den behandlingen vi trenger.

Og n har jeg enda noen timer der jeg kan ligge synes synd p meg selv, fr ungene og mannen kommer hjem. S resten av tiden skal jeg bruke p badegulvet, i selskap med edderkoppen som holder til under vaskemaskinen.

Hvem er jeg?

S dette er alts meg, og kjrt barn har mange navn. Men i hovedsak lystrer jeg mamma for det meste, og de sjeldene gangene noen bruker mitt fornavn blir jeg s overasket at jeg glemmer svare.

Siden det er s populrt velger jeg legge ut et bilde av meg selv, tegnet av den eldste snnen min for noen r siden. S jeg har tydeligvis stort hode, yne i ulik strrelse og fire armer. Og utifra bildet tolker jeg kroppsfasongen min til epleform med tannpirker armer og ben.

Jeg er utdannet som omsorgsarbeider og har jobbet turnus siden jeg startet i arbeidslivet for mange,mange r siden. Men n er det stopp, jeg m g over i dagjobb og str med et skille i livet for hva jeg skal gjre videre. Noe jeg synes er nesten umulig, for jeg hadde planer om jobbe innen pleien frem til ungene var litt strre, videreutdanne meg og fortsette i samme sporet. Men etter at minstemann kom til verden har jeg mtte legge mange planer p hyllen, og forst meg rett, det er virkelig verd det. Han krever at foreldrene er hjemme p ettermiddagen og i helgene for han har et mye strre omsorgsbehov en du forventer av en gutt p 3r, s vi m tilpasse oss. Etter hvert vil jeg sikkert skrive litt om hvordan det er f et barn med spesielle behov og utfordringene jeg mter i arbeidslivet, for det er mange!

Jeg bor i den lille byen Troms, som for tiden er rimelig gjemt i et hav av sn. N bor vi i et kott av en leilighet og har en dag et nske om f strre plass og hus, men markede er umulig for smbarnsfamilier. Og vi har ikke muligheten til flytte en plass det koster mindre bo, s vi fr gjre det beste ut av situasjon. S etter hvert har jeg blitt ekspert p lagring og praktiske lsninger, for det er helt utrolig hvor mye plass utstyret til ungene tar. Og jeg burde vel kanskje nevne at jeg alltid har litt for mye garn og sko, s de krever ogs kreative og gode lsninger med tanke p plasering.

Jeg liker tro at jeg er unik, litt morsom og en god venn, men det fr mine nrmeste bekrefte om du skulle mte p dem. For mine gode venner regnes ogs inn i kategorien "nrmeste". Og av negative sider kan jeg liste opp mer, siden jeg legger bedre merke til dem en de positive. Jeg kan vre veldig distre, er elendig nr det gjelder huske navn og kjenner aldri igjen de jeg mter p min vei. Jeg gr rett og slett i min egen lille verden, og kan pasere mine foreldre uten se dem. Men dette er medfdt, og nsker du kontakt m du gjerne stoppe meg og si hei.

Ellers er jeg veldig fasinert av mennesker, og det er svrt sjeldent at jeg misliker noen. Jeg elsker se alle de ulike personene som finnes der ute, og sammler p gode vennskap.

Jeg har to barn, begge gutter og har funnet den store kjrligheten. (Og jada, jeg vet at det hres veldig rosa og klisjeaktig ut, men det er faktisk sant.) Vi har et solid og godt forhold, og om jeg m finne noe jeg kan vre misfornyd med m det vre at han legger buksen i stuen, istedenfor henge den opp p bade. S jeg er veldig fornyd i mitt valg, og liker tro at han er like fornyd med meg. Selv om jeg aldri putter koppene inn i vaskemaskinene nr jeg er ferdig med dem. Og siden vi har vrt gjennom veldig mange utfordringer de siste rene, vet vi at vi holder godt sammen i tykt og tynt, s etter hvert vil vi gjennomfre bryllupet vi har utsatt siden minstemann kom til verden.

Jeg elsker cola og kan godt kose meg med sjokolade til frokost, og jeg sier aldri nei til et godt mltid laget av noen andre, selv om du kanskje ikke tror det nr du ser meg. For til tross for at jeg blir tengnet som en ganske rund dame, er jeg veldig slank. Jeg ligger godt under gjennomsnittet og det er slik jeg er skapt. Jeg har langt hr, og har ingen planer om endre frisyre fr etter at jeg er blitt en kone. Jeg elsker klr, men desverre har jeg ikke tid til shopping som i gamledager, s jeg gr stort sett i treningsbukser. De er praktiske i en hverdag med sm barn, s det fr vre at andre ser p det som et teng p uflidhet. Sko har lenge vrt en stor lidenskap, og desverre kjper jeg ikke s mange par som jeg nsker. Jeg fr alltid en god flelse nr jeg finner de perfekte skoene og endelig kan ta dem i bruk. S p det punktet er jeg vel en smule matrealistisk og overfladisk, men jeg prver heller ikke vre perfekt.

Og sist vil jeg skrive mitt favorittmotto, som har reddet meg mange ganger nr jeg har vrt p grensen til legge meg ned d av ulike grunner. Som nr jeg sparker foten i bordkanten eller er s trtt at jeg bare svimser rundt. Eller nr jeg er flau av en eller annen grunn, eller nr jeg ser hvor mye sn som er kommet ilpet av natten og vet at den m ryddes bort!

"Du kan ikke drepe deg selv ved holde pusten!"

N vet jeg hvorfor det er helt umulig pynte barnet!

Jeg har alltid lurt p hvordan i alle dager penklrne kan se s fine ut p p utstillingsdukkene, og hvorfor det alltid er en kamp for f dem p ungene. For ikke snakk om at de vil pynte seg frivillig, sfremst det ikke er hverdag og de egentlig bare kan g i joggebukser som grenser til utvasket. Og nesten hver gang jeg klarer tvinge dem i klrne, revner en sm eller det faller av en knapp. Men i gr s jeg hvordan det er meningen at klrne skal brukes, du skal nemlig ha barn uten hode og med armer som kan demonteres ved pkledning. For mens jeg satt og drakk kaffe kom butikkdamen og tok en kjole av den ene dukken, og for f dette til tok hun av armene. S n er sprsmlet mitt, hvordan i alle dager har klesprodusentene funnet p dette? Har de ikke barn selv, eller har de funnet en ny mte og produsere dem p. Og det er jo klart at klrne holder seg veldig fine, ettersom dukkene str helt i ro. S jeg tenker at bilde under ilustrere en barnebursdag med aktiviteter som "hvem kan st stille lengst" og "hvem kan st enda litt lenger i ro!".

Men jeg skal innrmme at jeg fr frysninger av oppstillingen, for med den livlige fantasien min tenker jeg automatisk at det er barn som str der. Og da blir det jo plutselig en veldig grotesk og ekkel forestilling, for jeg kan umulig tro at noen synes det er underholdene og se barn uten hoder. S reklamen slr helt feil ut for min del, ikke snakk om at jeg vil kjpe klr jeg asosierer med hodelse mennesker.

En annen ting som slo meg er at de har "sommer" klr p dukkene, burde de ikke ta litt mer hensyn til at vi enda har vinter i flere mneder? Om jeg hadde klart f dette p ungene ville de garantert fryse fast med det samme ytterdren gr opp, og de ville mest sannysnlig ringt etter noen i hvit frakk som kunne hente moren sin. For ikke snakk om at noen med sine fulle fem ville ha s lite klr p ungene vinterstid. (Selv ikke nr 3ringen trasser og innsisterer p at det er badebukse som er dagens antrekk, for "trassalderen" kan f de fleste fornuftinge voksene vippet av pinnen!)

nei, er jeg blitt voksen?

Fredagskveld, barnefri og ingen planer. Facebook mtte inspiseres og jeg oppdager at jeg er p tur og poste min andre status i dag! Katastrofe, n er vi virkelig ute kjrer. Jeg holder p bli gammel, til tross for at jeg ser ut som en smjente under 15 r. (Les:http://steinihavet.blogg.no/1364112452_ser_jeg_ut_som_en_15r.html) Hva har hendt med det sosiale livet vi en gang hadde, der vi alltid var p farten og benyttet hver eneste mulighet til litt sosial stimuli? Hvor er nsket om en ekte bygdefest blitt av og hvorfor fler jeg ingen panikk over at vi bare kan synke ned i sofaen og gjre ingen ting?

Svaret er enkelt, vi er enten s bedvd av svnmangel at vi har mistet vre normale flelser eller s er vi rett og slett kommet over i gruppen "voksen". Og den siste biten bekymrer meg, for i mitt hode er det en del kategorier du m oppfylle for kunne vre dette.

1. Du m eie og kjre bil.

2. Du m eie hus.

3. Du m ha 1 eller flere unger.

4. Du m drikke svart kaffe hver morgen.

5. Du m passe p at du ser nyheten og distriksnyheten hver dag. Samt vre fult oppdatert p vret.

6. Du m like st opp fr klokken 07:00 og helst br du vre i seng til 22:00.

Og siden jeg kun kan krysse av p 1 og 3, er det ganske sannsynlig at det er svnmangelen som er skyld i at vrt sosiale liv er ruinert. (Men bekymringen ligger der og ulmer, og jeg skal flge nye med om jeg etter hvert vil gjre noen av de andre tingene p listen...) For jeg har faktisk ingen behov for vre voksen, jeg vil heller vre en ansvarlig ungdom som forsatt kan regnes som litt tff nr jeg kjrere rundt i den fine BMWen min og spiller listemusikk. (Jada, vet at det hres utrolig teit ut at en 26ring har slike nsker, men det har liksom vrt drmmen siden jeg var 10-12r! Og som det sies, du skal alltid strekke deg mot drmmene dine. ) Jeg vil helst se at ungene ser p meg som en ung og bare litt streng mamma, som ikke blir lagret som "gamla" p telefon nr de en dag fr dette. Selv om jeg sa da jeg var 16 at om ti r er jeg voksen, har jeg ombestemt meg. S om du spr meg igjen om 10 r, er jeg sikkert voksen da;)

Ha en fin fredagskveld, for det skal jeg nr jeg gjr ingenting og venter p at jeg kan g legge meg. For ingen ting er s fint som sove hele natten og kunne ligge i sengen til langt ut p dagen i morgen.

Avlastningshelg og dobesk.

Da var det rundt tre uker siden sist, og vi skal p nytt f et lite pusterom i hverdagen, til samle nye krefter og sove.

Siden minstemann har vrt borte siden i gr, har jeg sovet lenge i dag, i alle fall lenge i min verden. Og til en forandring kunne jeg st opp, tasse i dusjen og sitte s lenge som jeg ville p do. En luksus som sjelden forekommer her i huset, for hver eneste gang jeg skal p do er det mas fra smrampen min. "Maaaammma ditt og maaaaammma datt". Og siden vi har en trering i huset str det ikke nkkel i do-dren, og jeg kan garantere at jeg aldri husker lse den. S det betyr at jeg som regel fr en eller to tilskuere, nr jeg helst ser at jeg fr vre alene. For selv en mamma har naturlige behov, som dobesk og privatliv nr hun sitter der. Og ikke snakk om at det hjelper jage dem ut, for som alle som har barn vet, gjr de nyaktig hva de vil s lenge du ikke sitter med makten. (Og makten minster du i det sekundet du setter deg ned p rammen, for s f den tilbake nr du har vasket fingrene etterp!)

Det er ogs veldig fint kunne stelle seg, uten at noen kommer springende inn p bade for "bomelomme" (er litt redd for at noen skal ta seg nr av dette innlegget, i og med at dobesk som regel er veldig privat, men desverre er de rammene visket ut for meg etter at jeg ble mor.) For nr du str tar p deg parfyme og deilige luksuskremer du egentlig ikke burde bruke penger p, er det ikke spesielt gy kjenne stanken av drlig mage...Litt av gleden blir automatisk borte, og du vet at "mamma, trke m" kommer tre sekund etterp. Og uansett hvor lenge jeg har jobbet i omsorgsyrket og vrt smbarnsmor kommer jeg aldri til bli konfortabel med bsjlukt og rutinene rundt dette. S i dag passet jeg p bruke ekstra lang tid p bade, bare fordi jeg kunne vre alene der.

Det er ogs svrt godt kunne dusje uten selskap, for med det samme dodren pner seg blir det kaldt inne p bade. Og jeg HATER fryse, spesielt nr jeg er trtt og nydusjet. Og smguttene kommer gjerne inn p badet for kragle litt, bare for vre sikker p at jeg fr det med meg. S som regel m jeg avslutte dusjen med delvis vasket hr, for mekle mellom smenglene mine. S nr jeg har muligheten prver jeg dusje s lenge at det blir fritt for varmtvann. (Det er desverre ikke s veldig lenge, siden vi har en liten tank!)

Og etter en time p badet, subber jeg meg inn i stuen, finner fram en boks cola og tar frem macen. For alt dette er ting jeg ikke kan gjre til vanlig, og det er derfor setter jeg ogs s stor p pris p det.

Jeg elsker ungene mine, og kunne ikke byttet de bort mot noe. Men selv jeg trenger en pause, for det har vi aldri muligheten til ellers. Vi lever i en hverdag der vi f flge faste rutiner og oppgaver og prioriteringer for at barna vre skal ha det best mulig. S jeg er s fantastisk glad for at vi har muligheten for f avlastning gjennom kommunen, for det er tft skulle leve uten pauser, spsielt nr vi har en liten gutt som krever s utrolig mye mer en det som er forventet av en 3ring.

Snbilder...sukk!

Siden snen tar opp store deler av dagen har jeg ikke annet valg en blogge om det. Siden jeg har sakt mitt om saken i et tidligere innlegg legger jeg ut bilder denne gangen.

Synet som mter meg nr jeg gr ut dra, spaden har til og med stilt seg opp til bruk. Vi er veldig samkjrte n.

Utsikten mot bilen min, som vi forvrig fikk hjem i dag. ( Den har koset seg inne hele psken p verkstedet.)

Klesstativet mitt, tror bare jeg skal droppe tanken om trke klr ute de neste 2-3 mnd. Og enda er det meldt mer sn de neste ukene. Hurra for vrgudene og nordnorge...

Og til slutt den fantastiske utsikten, vurderer pynte inne i snhulen. Fordelen med null utsyn er at ingen ser inn heller. S om vi skulle nske kan vi g rundt uten klr, og problemet med trkeplass til klrne er lst.

Jvla sny og faenskap!

Frst vil vil advare mot at det her innlegget e skrevet p ekte nordnorsk og om du har et problem med det br du g videre ganske s fort. S vil medele at skriv det kun for syte og klage, fr nu e dritlei sny og jvelskap som ramle ned fra himmeln. S om du ikke vil hre min lille klage om vret e det her garantert feil innlegg fr d.

S vil si at du bare kan drite i kommentere om du ikke e enig med m, fr vil garantert svare p en frekk og uhflig mte. Fr nr vret e som nu, blir dritsur og vanskelig ha med gjre. Om du kommentere at du e enig, e du hjertlig velkommen til sttte opp om den fanastiske sutringa mi.

Det frste vi ser nr vi legg oss e sny, og det frste vi ser e enda strre menga. sku faen m tru at himmeln prvde dumpe alt den jvla mannskiten p oss med vilje. Og kan ikke fatte frst km som i utgangspunkte fant ut at dem sku bosette s p en s idiotisk plass som det her. Troms e faen m vrdens strste snyhll, og ikke helvet at snyen kan fordeles jevnt over hele vintern, som forvrig vare i 9mna. Fr jul ser vi kanskje to tre hvite snkorn, og i januar ramle det ned et par til. Men s kommer februar vi e rimelig lei vintern, da sir det BANG. Himmeln pne s det kommer en enorm mengde p kort tid, s gr det noen uke og skiten regne bort. Noe som betyr slaps, glatte veia og is. S kommer mars og himmeln pne s p nytt, men da vet vi ogs at den stakkars mengden som kom i februar e barnemat i forhold til ka vi vente oss. Men det e bare et helt vanlig r, s kommer de tidene der mengden blir ekstrem i nordnorsk mlestokk. Da snakke om en 2-3meter sny i dgnet. (Mulig mengden ikke stemme helt, men det fles faen m sn nr vi m ut mkke av take et par ganga i uka s det ikke skal klappe sammen. ) Hadde vi kunne pakka skiten og flytta hadde vi gjort det, men vi e desverre innesnd og har ingen mulighet forlate omrdet.

Siden vi har god erfaring med veintern kan love d at utstyret e p plass, fres, spada til de ulike typan sny og ekstra mat og medsin i tilfelle vi blir innestengt over en lenger periode. (Nr det kommer en meter sny om natta s e det faktisk umulig f opp ytterdra, uten kravle ut av et vindu. Sfremst du bor i 2etg, for bor du i en kjeller e du fanga!) Takk og pris fr telefon og internett s vi ikke daue av kjedsomhet. Tven gidde ikke ha p, fr kan garantere at den kastes t vindue s fort vren kommer, fr det eneste som vises omhandle "vren, pollen og gressbrann" sr i lande. Satans idiota som styre tvsendingen. (Det hende at det kommer et og anna innslag herifra, som nr det gr ddsras, og det e overhode ikke god underholdning.)

S har vi den fantastiske pska der det frventes at det skal vre sol, blkos og ferie, og lure p kas hjernedau person som fant p det der, fr kan ikke huske ei eneste pske der vi faktisk va innom alle de delan. Dem kan heller bynne asosiere pska med ras, store nedbrsmengda, stengte veia og minimalt med fri. Fr selv om vi ikke e p det vanlige arbeide vres, kan garantere at vi str ute mkke den jvla snyen unna fr ha rmningsveia 20tima i dgnet. Og de stakkars timan vi fr med svn s trur du faen ikke vi drmme om mannskiten som lave ned ute, og vi sku vre s uheldig drmme om nkka anna gr det takras. da kan garantere at bde vi og ungan vkne, og det e like greit ta mrra.

Det e faktisk kommet s mye sny nu at ungan e lei, det sir jo litt om mengden. Dem vil heller ligge inne og trille istedenfor g ut s fort dem fr muligheten. Ikke engang de enorme snyhulen vi har lage e brukanes til lek, fr snyen fylles like fort i dem som vi mkke dem opp. Ake kan vi bare glmme, fr selv akebakkan e rasfarlig.

Skal vi p bytur m vi g midt i veien, fr p samtlige hus e det s lange istappa at dem kan spidde ka det mtte vre som e s uheldig g under dem. Og du kan jo vre sikker p at du fr takras i hode hvis du e s uheldig at du skal springe d inn p en butikk, sfremst dem ikke har klart holde taket snfritt. (Med andre ord umulig, ettersom skiten lave ned forter en vi klare mkke.) Og parkere du bilen burde du ha sker p den, og spade med d. Fr nr du kommer tilbake kan garantere at den e innebryta, nedsnyd og umulig finne. Se fr d frustrasjon nr vi m mkke frem to-tre bila fr vi finn den rette.

Etter et par uke med ekstreme mengda snykasting har s ondt i kroppen at vurdere legge m under senga daue! Det gjr ondt i hver lille muskel kroppen har, og kroppen prve tvinge m til ligge helt musestille nr den opdage at nrme m yttergangen fr finne frem uteklean. Og gir m nu vel faen i kor godt trent blir, foretrekk faktisk vre utrent og smertfri...Det e faktisk s ille at snart kan gifte m med spaden sia ser den mer en kjresten min, og gidde ikke engang bli sjalu over at han har et forhold med fresen. (Som forvrig sa god natt i gr, nr det e helligdag og ingen mulighet for f nye dela til den. Jvla dritt, kan dem ikke lage utstyr som tle ekte vinter? )

S nu gr trekk fr gardinan, fyre s mye at vi fr en sn passe god sommertempratur inne og kler p m bikinien kjpte for 10r sia. Ettersom den ser ubrukt ut kan det s vre at ikke har samme kroppen.

hpe den jvla vintern e over snart eller at vinn spas mye i lotto at vi kan ta frste flyet srover.