hits

mars 2016

Dagens ros...

Mamma, du e s fin og gr i hret!! Min yngste snn gliser mot meg, og min bedre halvdel knekker sammen i latter p trappen. Han som faktisk har noen gr hr...

Vel, det var ikke helt det jeg forventet hre nr vi kom i ytterdren i ettermiddag, og jeg skal innrmme at jeg ble stende se p den ungen som angivelig skal vre en av arvingene mine. Hvor i himmelens navn har han sett de gr hrene?! Selv om jeg var trtt nr jeg sto opp i dag etter en natt med minimalt med svn, s var jeg ikke s fjern at jeg glemte se om noe hadde hendt med hrmanken p hode i lpet av natten. Jeg gr jo stadig rundt og hper p at det skal vre like fint som nr jeg legger meg. Men som vanlig s det rimelig uryddig ut, og det skal mer en hrbrste til for temme det. Jeg har tykt og umulig hr, og det slr seg virkelig lst i lpet av natten. Det jeg ikke s var gr hr i alle fall, og selv om det det har vrt en hektisk dag p jobb s tviler jeg p at det er teknisk mulig forandre farge uten blande inn fiffige frisrprodukter. 

Selvflgelig kunne jeg gjerne ftt gr hr p leggene, det ville jo vrt svrt praktisk ettersom de er dekket med en svart urskog som vokser ut rimelig kjapt etter et forsk p kappe den ned. Men jeg synes det er litt tidlig bli helt grhret fr jeg er fylt 30. (De hrete leggene kan du lese om her.)

S der sto alts min kjre trollunge og fornrmet moren, vel vitende om at moren ville sette opp en snurt mine og springe inn p bade for sjekke bare for sikkerhets skyld. Han vet veldig godt at jeg er lyshret, og at hrfargen min ikke heter gr. Men han har gtt i skole hos de to andre av samme kjnn han deler hjem med, og det betyr at mor skal tynes der det lar seg gjre. 


Ingen gr hr, bare gr ryk fra blet!

Og jeg som trodde han ville fortsette skryte av moren resten av livet, og komme med nydelige komplimenter som varmer et mammahjerte. Men det ser ut til at ogs han er blitt eldre, og da blir det jo plutselig veldig festlig heller terge den stakkars moren. (Okei, stakkars er vel ikke rett beskrivelse av meg, men det passet bedre en tffeste eller steste.)

Facebooksiden min finner du her.

Mitt hr, mine legger!

I mange, mange uker har jeg p trass latt hret p leggene vokse ekstra langt og jeg har med vilje spradet rundt uten ullsokkene jeg vanligvis bruker p hjemmebane. Jeg har passet p fremheve de lekre, hrete leggene og det hele har jeg gjort med den strste fornyelse. 

hrregud mamma, leggan dine e mer hrat en Roy sine! W?. Eldstemann springer rundt seg selv og gjr seg til, og fr massiv sttte fra min bedre halvdel. De har funnet ut at de skal danne en motstandsgruppe mot mine hrete legger, og som den rebellen jeg er s kjenner jeg trassen banke p dren. 

Jeg lekser dem opp med hvorfor kroppen har hr og informerer om at det de ser n er en normal kvinnekropp slik den er skapt. Jeg dryler et par sofaputer etter dem, og poengterer at hrene blir, og alle forsk p voksing nr jeg sover vil bli straffet med inndragelse av datatid, ingen godteri resten av ret og utkastelse av soverommet for han jeg deler det med. Her er ingen kjre mor. 

Ikke snakk om at jeg kommer til fjerne det svarte teppe som pryder partier av leggene mine p oppfordring fra andre. Det kommer aldri til hende. Selv om jeg ikke synes det er nevneverdig sexy med hr som nesten holder til en genser om jeg spinner meg garn, plager det meg ikke spesielt. Her er det jeg som bestemmer over kroppen min, og om jeg vil ha et ekstra lag med isolasjon p mine nederste kroppsdeler, ja s har jeg det. Vi har en lang vinter i nord, og det holder i massevis for meg fjerne litt hr nr anledningen byr seg de tre sommerdagene vi har. S fr jeg en jevn brunfarge ettersom hrene vokser i klynger og flekker p leggene. Det holder at jeg fr noen hvite flekker p ryggen nr jeg ikke fr smurt meg ordentlig med solkrem. Men skulle vokse eller barbere fordi guttene i huset har bestemt seg for at de kan snuble i hret er og blir uaktuelt. 

Dessverre for meg har jeg innsett at jeg m gi etter, for de siste dagene har jeg holdt p bli spr av luggingen som oppstr nr jeg er pkledd med sokker og tights. Det tar seg ikke ut g i shorts p jobb eller butikken med minusgrader og stiv kuling ute. Luggingen er i grunnen kjipere en stoltheten jeg svelger nr hrene fjernes. Hvorfor i himmelens navn m hrene lugge snn, jeg hadde jo planer om fortsette sparingen frem til sommeren. Jeg sparer jo penger p barberskum, barberblader og i vrste fall voksing nr jeg er for lat gjre noe med det selv. Men det fr vre mte p hvor mye lugging jeg skal takle for understreke et poeng. Og ikke minst syne jeg eldstemann godt kunne leve med en mor med hrete legger s han fr et litt mer realistisk syn p kvinnekroppen enn det som pryder forsiden p hovedsakelig kvinnebladene vi ser i butikken. (Merkelig egentlig, for de br jo vre de frste til vise litt hr og kviser, som vi alle har fra tid til annen. Selv dem som pstr noe annet.) 

N skal det sies at samtalene rundt leggene mine foregr i en svrt humoristisk tone, s jeg tar meg ikke nr av klagingen deres. Jeg er p ingen mte traumatisert, og fordmmer dem bare i liten grad av "hplse mannfolk". Og jeg skal garantert finne noe sl tilbake p fr eller senere. ye for ye, tann for tann. 

Facebooksiden min finner du her. 

#Verdensproblemer #Kvinneproblemer #Kvinnekamp #Latskap #Trass #Legg #Hr #Ogendaflereordsomjegikkegidderskrive

Jeg skal ikke vre den forelderen som lukker ynene.

Om mine gutter skriver noe nedsettende, svertende, diskriminerende eller ydmykende til andre p nett s hper jeg inderlig at jeg fr beskjed om det. Jeg ber faktisk om at jeg informeres, slik at jeg kan gjre noe med det. 

Stadig flere profilerte bloggere/offentlige personer velger gi et hint, eller en direkte beskjed til foreldre nr de opplever at deres ste sm ikke er fullt s ste som utsiden viser, og jeg klapper i hendene for dem. Ikke for snrrungene alts, men for de offentlige personene som velger sette foten ned for en oppfrsel som er langt fra ok. 

Voksene kan vi ikke gjre s mye med dessverre, men vi kan gjre en jobb for at barna vre skal lre seg korrekt oppfrsel. Og da er det en fin start faktisk gi beskjed til foreldrene nr vi opplever at barna deres oppfrer seg drlig. 

Jeg har ikke mulighet henge over skuldrene til barna mine hele tiden nr de sitter p nett, og jeg ser for meg at det blir en enda strre utfordring etter hvert som de blir eldre og fr tilgang til sosiale medier p andre forum en i hjemmet. For jeg kan ikke flge etter dem til venner, p skolen, til klubben eller byen. Jeg kan ikke fotflge dem, og selv om vi legger mye vekt p god oppfrsel kan jeg aldri vre sikker p at de faktisk bruker det de har lrt i kontakt med andre. For alt jeg vet kan de bli snrrunger. 

Det kan vre lett slenge fra seg frekke og stygge kommentarer p nett nr du sitter gjemt bak en dataskjerm eller p en mobiltelefon som voksen. Og det er nok ikke vanskeligere nr du er barn og ikke har like god kontroll p konsekvens av egen oppfrsel.

N har ikke min eldste snn tilgang til sosiale medier enda, men nr den dagen kommer kan jeg love deg at om han vil skjule sine spor fra sin mor, s vil han klare det. S ha tilgang til passord og brukerkonto tviler jeg sterkt p vil virke, og da er det utvilsomt bra at den som opplever hatske meldinger og hets kontakter meg. 

Jeg skal i alle fall ikke vre den moren som sitter med skylapper og later som at hennes barn er englebarn. Jeg vet at dem ikke er det, og jeg vet at oppgaven med oppdra dem er blitt vanskeligere jo mer tilgjengelig omverdenen er. Jeg skal ikke vre deres bestevenn, men jeg skal vre moren. S fr det s vre at de blir sure p meg, men for vre rlig driter jeg i det. Venner kan de finne p sin egen alder, min oppgave er losse dem gjennom bde gode og vonde dager slik at de blir skikket til vre selvstendige voksene med omsorg og omtanke for andre. Om jeg vil mestre oppgaven vet jeg ikke, men jeg skal i alle fall ikke sette meg passiv tilrette og la de gjre som de vil. 


Selvflgelig hper jeg at det vi prver lre dem gr inn, slik at jeg aldri vil sitte i en situasjon der jeg fr meldinger om drlig oppfrsel. Men jeg vet ikke, for hvem barnet mitt er nr ikke jeg befinner meg i samme omrde kan vre en annen en den jeg ser her hjemme. Jeg husker fortsatt hvordan jeg selv var som tenring, og jeg kan love deg at jeg ikke sprang hjem til mamma og fortalte om hvor mye jeg drakk i helgen og hvor mye trollskap vi fant p. Men det ble heldigvis folk av meg, fordi mamma av en eller annen grunn alltid fikk vite det om jeg gikk over grensene for det som kan regnes som akseptabel oppfrsel fra en opprrsk tenring. (Ja nesten alle gangene?) 

Hvorfor skal vi alltid gjre alt alene og ikke ta imot den hjelpen vi kan f fra andre? Selv om hjelpen kanskje ikke kommer fra den kanten vi tenkte og bringer med seg gode nyheter. 

S til Sophie Elise, takk for at du varsler. Det gjr utvilsomt jobben som forelder enklere. Jeg sier ikke at alle barn er like enkle oppdra, men i det minste vil du ha et forsprang om du vet hva arvingen holder p med. 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Jeg vil ha meg frabedt idiotiske kommentarer som gr p person jeg nevner, for de er og blir like dumme som trakasseringen enkelte tenringer sender ut. Er du voksen finner du noe bedre bruke tiden din p enn kaste skit om andre p nett. Prv skrive noe fint om andre og forsett med det. Og ja, jeg er ikke perfekt jeg heller, men jeg prver i det minste g foran som et god eksempel. 

 

rets pskepynt.

Siden jeg av erfaring vet hva som venter oss nr pskeferien starter laget jeg pskeverksted for noen uker siden. Jeg har en tanke om at pskepynten er mest koselig nr den er hjemmelaget, s hvert r ordner jeg til s guttene kan lage nye, gule pskekreasjoner som kan pynte opp hjemmet vrt. Jeg har til og med tatt vare p ting jeg selv laget som lita jente. 

Prosessen med lage pynten er preget av litt kos og mye stress, for ungene mine er ikke like tlmodige nr vi setter i gang med liming og tegning. Men selv om det krever en god dose energi er det verd det, og jeg hper at ungene vil huske dette som gode minner. (Selv om mor sliter seg i hret noen ganger.) De er i alle fall veldig stolte av alt det fine de lager. 

Jeg kunne pyntet hjemmet vrt med ferdigkjpt pynt, men det blir ikke s personlig og varmt som det vi har skapt selv. Kreativiteten trenger rom for spire, og nr jeg har muligheten lage noe med barna griper jeg den. Forming var favoritten min p skolen, og det har jeg tatt med meg videre i livet. 

Her er noen bilder fra rets forberedelser til festen vi feirer over at solen er p vei tilbake og vi gr mot lysere tider. Gult for solen, smfugler for livet og hybelkaniner under sofaen for et aktivt hjem med unger i. 


Eldstemann er skaperen av familien. 

Begge guttene har kommet hjem fra skolen/barnehagen med pynt i r. Ingen ting gleder mammahjerte mer.

Jeg har til og med kjpt inn pskeblomster, for f en flelse av vr. Ikke mye som minner om det ute i alle fall. 

Gult er rimelig kult, og vi hper at det kommer noe gult p himmelen ogs. 

Min og minstemanns familie, vi laget sammen s han bestemte hvordan de skulle vre, og jeg adld ordre.

Ikke alt er hjemmelaget, og de dansende kyllingene har garantert en av ungene maset seg til et r. 

Enda flere skatter fra barnehagen, pluss kyllingen jeg laget som barn.

Og nr ungene var i seng mtte jeg lage meg litt p egenhnd. 

Ogs mitt verk, og den stsete av dem alle. 

God Pske! 

Facebooksiden min finner du her. 
 

Sa du pskeharmoni?!

Gi meg styrke, repropper og en btte med tlmodighet. 

Klokken 5 var det morgen i dag, ikke helt som nskelig nr jeg har arbeidsfri og i det minste vil ligge i fred og ro i sengen og late som jeg sover til minst klokken 11. Minstemann var frst oppe, og han vekket eldstemann, og de satte straks igang med en heftig diskusjon om hver som skulle bestemme hvordan radiokanal de skulle hre p. Det endte med at lyden kom opp i et ikke akseptabelt niv og jeg ble bekymret for at politiet ville banke p dren for roe ned festen. Det kunne foresten vrt veldig fint nr jeg tenker meg om, for jeg tror muligens ungene kunne lrt noe av det. Men p en annen side hadde jeg sikkert besvimt av skrekk om de sto p dren, s brket fra guttene er foretrekke. 

Vel, jeg klarte holde meg i sengen til klokken tte, med noen sm unntak nr jeg mtte innom barnerommet for mekle mellom de krigende partene. Jeg var ikke i spesielt godt humr nr jeg trampet inn i stuen og slang meg ned p sofaen, men minstemann var strlende fornyd med at han kunne legge istappene av noen tr p magen min. (Muligens rsaken til at han vknet s tidlig.) Eldstemann p sin side synes jeg er rimelig dum for tiden, s han hadde nok sett at jeg holdt sengen. Sjarmerende, det blir foresten veldig gy den dagen jeg fysisk m dra han ut av sengen om morgenen for f han avgrde til skolen, men for yeblikket hopper han gjerne opp frst av alle og lager s mye lyd at ingen andre klarer sove til ringeklokken gir beskjed om at det er morgen. 

Siden guttene ikke har vrt bestevenner tenkte vi at en tur i fjra ville bli en fin avkobling, og etter litt klesvask p formiddagen ble sekken pakket med plser, brus og lovnad om at vi skulle stoppe kjpe marshmallows. Minstemann er i et merkelig humr og ville faktisk ikke p tur. Det er veldig unormalt, for han elsker vre ute. Men vi kom oss avgrde og holdt ut 40minutter i bil p smale veier fulle av turister som burde ftt et kjapt kurs i kjre p svingete landeveier med partier av is. Ja og ikke minst to stykk unger i baksete som fortsatte kranglingen. (Musikken var skrudd opp, men de klarte fortsatt overdve den.) 


Nr vi kom frem til den perfekte plassen vr var det bare laste ut av bilen og f ungene avgrde. Det gikk greit ca fem minutter, s ble hylingen og herjingen i snen avbrutt av mas om sjokolade og brus. Jeg vurderte brle litt p det tidspunktet, men var egentlig ganske harmonisk siden jeg omsider hadde kommet meg p tur, s de fikk beskjed pelle seg p oppdagelsesferd til blet var klart og middagen kunne lages. 


Omsider kom dagens mest behagelige yeblikk, nr begge guttene var opptatt med grille plse p hver sin side av blet. Og det er yeblikket jeg velger huske fra denne dagen. 


N sover begge, og jeg krysser fingrene for at morgendagen blir bedre. For det vil vre veldig kjedelig ha en slik dag nr eldstemann drar til faren sin for bruke resten av psken sammen med han. Men p en annen side vil jeg garantert tenke at det blir en smule godt skille de to kranglefantene som kjeder seg hjemme. 

Facebooksiden min finner du her! 

#pskeferie #pskekos #pskevret  #sskenkjrlighet  #smbarnslivet #mammalivet #hverdagslykke #bakfasaden #sskenkjrlighet

 

Rent og ryddig, eller vent n litt!?

Det er s typisk at nr hele leiligheten er tmt for hybelkaniner, smuler og ymse organismer som virker skremmende s tar det nyaktig ti minutter fr alt er som fr. Nesten som en magnet som drar ut innmaten av sofa og puter og strr det utover gulvet, samtidig som brdboksen kastes rundt s smulene spres til alle kriker og kroker i vrt lille hjem. 

Og her om dagen var ikke s ulikt de andre gangene, men vi var smarte nok vente hel til slutten av dagen fr vi vasket. Slik at virvelvindene kunne legge seg og vi kanskje fikk nyte noen timer med en ren og ryddig leilighet, noe vi ellers aldri fr. Som regel kan jeg rydde noe og de to sekundene jeg snur meg bort har leker og andre ting p mystisk vis krpet tilbake der de ikke skal ligge. Og det er ikke snn at vi ikke har faste plasser til ting, for det er helt ndvendig nr vi bor fire stykker i ei lita leilighet. Problemet er at det stort sett bare er jeg som husker at bkene skal st i bokhylla og at klrne skal i skittentyskurven eller i klesskapet. Ja for ikke glemme at jeg er den eneste som husker at legoklossene som ikke brukes skal i de svre eskene fulle av lego under sengen til ungene. 

Men i alle fall, kvelden kom og jeg tenkte at den skulle nytes med knekkebrd med et tonn av plegg, riktig slsing for at ikke tapet av kalorier etter dagens vasking skulle g ut over vekten min. Sokkene var av s jeg kunne nyte tr p gulvet uten risikere at fttene ble fulle av smuler, eller at jeg trkket p en av de grusomme torturinstrumentene lego egentlig er. Jeg var strlende fornyd i grunnen, for ikke bare hadde jeg det rent og ryddig rundt meg, det vi trodde var omgangssyke var ikke det. (Usikker p hva det var, men ingen flere tegn til sykdom etter det fatale besket p lekebutikken.) Jeg labbet i et bedagelig tempo og tenkte at livet er virkelig ikke verst. Jeg trkket ned, og kjente noe mykt under foten. Noe som var klissete og hadde en ganske uformelig konsistens. Jeg grsset og var helt sikker p at jeg hadde trkket p en rotte. Jeg har jo lest at det bare blir mer og mer av dem i kloakken, kanskje dem omsider hadde funnet veien opp gjennom de hrete rrene vre. (Jeg ryter, s jeg har krysset fingrene for at hret fungerer som et nett som holder dem ute. Veldig realistisk, jeg vet.) Jeg moter meg opp, lfter foten og kaster et blikk den akkurat var plantet. Og hva ser jeg der, joda, en brdskive som tydeligvis har hoppet ut av matavfallsdunken og bestemt seg for treffe gulvet med plegget opp. Hva er oddsen for det? Det m jo vre nye planlagt  s jeg skulle f foten innsmurt i ketsjup. Jeg var tydeligvis litt for fornyd med livet, s jeg mtte bare bli minnet p at jeg ikke vil f et rent og ryddig hjem med det frste. Og den tanken om at vi ikke hadde ftt spysjuke i hus kunne jeg glemme, for brdskiven tilhrte minstemann og han m vre syk for at han ikke spiser opp ostesmrbrdet sitt. 


Facebooksiden min finner du her. 

PS. Ser ut som vi gikk fri for sykdom denne runden, minstemann er i grei form og ingen andre springer ned toalettet heller. Hurra, endelig litt flaks! (Bank i bordet og alt det der?)

Sndag med Netflix p tv, data og mac!

I dag har vi en slvedag hjemme, ingen planer og ingen ml. Guttene ser p film p Netflix, jeg p macen og min bedre halvdel p sin data. Og vi bare koser oss.  

Vi har regler for bruk av tv, film, data og nettbrett, s nr ungene fr ekstra tid med det er gleden stor. Og jeg fler det er viktig at de skal f gleden med en filmdag p lik linje som jeg flte da jeg var ei lita jente. Ikke snakk om at vi fikk ligge inne hele dagen se p TV hele dagen. (Jeg var lita fr det fantes data og nettbrett i det norske hjem, og det nrmeste jeg kom spill var en delagt boks jeg kunne spille Tetris p om jeg klemte hardt nok rundt den.)

Jeg har til og med gitt guttene popkorn n fr middag, og det br gjre at jeg fr minst en halvtime med serien min. For jeg har dilla p The Reign som handler om de kongelige for lenge siden. Det er en fin flukt fra virkeligheten tilbake til en annen tid og mennesker med luksus p alle kanter. Ja eller i alle fall luksus for rstallet de var i.


 

Jeg har ogs laget meg en liste over alternative filmer og serier jeg skal sjekke ut etter leggetid for guttene i kveld. 

PS. Om du ikke har sett Hundreringen anbefaler jeg filmen p det varmeste. Jeg lo s trene trillet frste gangen jeg s den. 

 

Pskeferien startet som vanlig.

Jeg viste det var for godt til vre sant, men det tok alts 10 r fra jeg ble mamma til katastrofen inntraff. Noe som i grunnen er ren flaks. 

Dagen startet relativt bra med at minstemann vekket eldstemann fr halv seks, men med det samme pskemorgen startet glemte de kranglingen og vi fikk sove litt ekstra. (Men de var innom soverommet med gjevne mellomrom passet p at vi ikke sov for godt.) Alt som normalt og vi bestemte oss for bytur siden vi uansett mtte dit for ordne med de nye brilleglassene til minstemann.  Han hadde klaget en del over vondt i bena p morgenen s vi tok med rullestolen, for vi ville ikke risikere bre han gjennom hele byen om det skulle knipe om. (Dette er egentlig den andre lrdagen p rad at han er i drlig slag fra morgenen av, s vi har en anelse om at det er en sammenheng mellom det og svmmetreningen p fredagen. Men vi er langt fra sikre.) Men tilbake til saken, for at byturen skulle bli s bra som mulig bestakk vi guttene med et besk p lekebutikken etterp, begge hadde spart opp en god slump penger og de brant i lommen. Underveis ble minstemann litt mer stille enn normalt, med unntak av noen sure utbrudd nr vi ikke gjorde som han ville, men vi la skylden p at han hadde vondt. 

Vi gjorde oss ferdige i byen, fikk nye glass p brillene og tok kjreturen til lekebutikken nr vi ga opp f parkeringsautomaten til virke. Det ble en srdeles dyr parkering, irriterende nok siden det ikke funket dra kortet for avslutte betalingen. (Idiotisk system som krever at vi estimerer hvor lang tid vi skal bruke, som om det er mulig med to unger p slep.) Men vi lrte, s det blir en annen parkeringsplass neste gang, selv om det betyr at vi m st ute og risikere at vi m koste bilen etter en time med ekte nord-norsk vintervr. 

Nr vi omsider ankom lekebutikken var den eldste meget ivrig, mens den minste bare snn passe entusiastisk. Og der burde det ringt en varselklokke, for han bruker vanligvis juble hylytt. Vi gikk inn, og jeg hengte meg opp i noen tegnebker jeg s nytten i til vren nr vi kan dra til campingvogna uten risikere at vi blir innesperret av ras. (For som vanlig starter pskeferien med stor skredfare i fjellet, og stengt vei.) Plutselig hrer jeg min bedre halvdel rope, helt i andre enden av bygget. Og jeg fr med meg kun et ord som er SPY! Jeg kaster meg rundt, og innser at dette blir stygt. Jeg har alltid fryktet dette yeblikket og har tusen ganger tenkt gjennom hvordan jeg skal reagere. S jeg springer til kassen, ber om MYE papir og springer i den retningen jeg hrte utropet fra. (Jeg glemte si at ungen hadde kastet opp, og at vi trengte btte og vann?) 

Synet som mtte meg var akkurat som jeg hadde forestilt meg, men heldigvis var ikke lukten s ille som den kan vre. (De som ikke har opplevd oppkast skal slippe forklaringen, og alle andre vet hva jeg snakker om s detaljene dropper jeg denne gangen.) Jeg tar et kjapt overblikk over skadeomfanget og ser at ingen av lekene i nrheten er truffet, og finner ut at det er best starte verst. S jeg trker i vei og forteller til den triste gutten at det gr helt fint og at uhell hender alle. Jeg forteller om gangen storebror mtte spy i en rundkjring og at vi alle fr eller siden kaster opp p litt dumme plasser. Jeg passer p understreke at det ikke er hans feil og sier at selvflgelig skal han f kjpe leken han s p. Videre roper jeg p eldstemann som har gjemt seg et godt stykke unna og krever at han ofrer genseren sin til broren. (Eller, ofre er vel ikke rett ord siden han var svrt fornyd med gi den fra seg, for han var alt for varm.) Jeg innser at vi m gi beskjed til betjeningen og sender han avgrde som budbringer. Jeg lurer enda p hvordan han fremla budskapet, for han kan vre noe dramatisk til tider. Nr det var gjort gikk jeg over til bekymre meg for andre i nrheten, enn om det er noen der som kan bli smittet om han faktisk er syk. Men det er vanskelig beregne nyaktig nr vi skal bli syke, dessverre og jeg tipper at vi ikke er de enste med smittsomme bakterier ute i offentligheten i disse dager. Jeg fr bare hpe at ikke noen med drlig immunforsvar var en av dem som mtte oss i dag. 

Etter det gikk jeg over til bekymre meg for hva alle andre tenkte om oss, for det kunne helt sikkert se ut som at vi var snne drlige foreldre som tar ungene med p handling selv om de er syke og burde holdt sengen. Men heldigvis forkastet jeg tanken ganske raskt, for jeg tenker aldri snn om andre og jeg tror at de aller fleste med barn vet veldig godt at nr ungene frst kaster opp s har du ingen mulighet vite det p forhnd. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bilde fra sist pske, og ganske lik det jeg kunne tatt i dag! 
 

Det skal ikke vre lett vre forelder, og heller ikke butikkansatt s vi paset p beklage oss veldig og hjalp til som best vi kunne fr vi betalte leken og kom oss ut av butikken s fort som mulig med en neve poser i hnden i tilfelle mer oppkast p vei hjem. 

Nr jeg tenker meg om er det ganske imponerende at vi har klart oss gjennom ti r uten spy p butikken, for minstemann er plaget med gulping/oppkast. Og vi har heller ikke vrt fritatt for omgangssyken, heller tvert om. 

S n venter vi i spenning p om det er omgangssyken eller bare vanlig oppkast p grunn av refluks. Som vanligvis bare kommer om natta, eller etter ha sttt p hode rett etter mltider. Men vi har aldri fr klart en pske uten at en av oss er syke p en eller annen mte, s jeg mistenker at vi har noen runder med vaskebtta og vaskemaskin foran oss. Flaks at vi ikke har reist i campingvogna, for det ville gjort ting litt mer kompliserte. (Vi har prvd det fr, og det er ikke anbefale.)

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Jeg ryddet unna alt som kunne komme til skade rundt sengen til minstemann og har satt en btte inn til han snn i tilfelle natten blir av det ubehagelige slaget.

Kvinnegrupper p facebook.

Jeg har s lite drama i livet mitt at jeg stadig tar meg i lese kommentarer i diverse kvinnegrupper p facebook, for der er takhyden s lav at du skaller panna bare du tenker p st oppreist. Det beste er nok faktisk bli liggende nr jeg tenker meg om. Mulig jeg egentlig leser det fordi jeg av og til virkelig fler for ta andre i forsvar nr de sparkes mens de ligger nede. For i mange tilfeller er det mengden mot den ene som tr vre rlig. (Og ja, jeg er ganske sikker p at mange av dem som dmmer ikke har helt rent mel i posen selv?)


"La oss alle ha piggene ute, det blir riktig koselig jenter!"

Men i alle fall, det som forundrer meg er at det er s liten takhyde for andres meninger, for svrt ofte er det krasse personangrep som er svaret p sprsml og utsagn. Og n er jeg fra Nord-Norge s det skal litt til fr jeg regner noe som et personangrep. 

Det m da vre helt undvendig slenge drit til andre? Hva i alle dager oppnr hun med utve hersketeknikk og ungdomsskolementalitet i samme setningen? Fler hun seg bedre med seg selv eller klapper man seg selv p skulderen og sier god jobba? Jeg klarer liksom ikke helt forst hva som er gleden i vre slem med andre, for det er det man er nr man ikke kan skriver et motsvar i en saklig tone uten blande inn et frodig sprk som fr selv meg til rdme, trusler om barnevern og sladring til arbeidsgivere. (Jepp, har sett alt det, uten at jeg og mange med fant saken graverende.)

N skal jeg vre den frste til innrmme at jeg er langt fra perfekt, det er jeg virkelig ikke. Men jeg jobber i alle fall mot vre den beste utgaven av meg selv, for kunne vre et forbilde for barna mine. Og ikke bare nr de er til stede, jeg er snn ogs nr de ikke ser. Som nr jeg kommenterer p facebook eller nr jeg snakker med andre. For det eneste jeg personlig oppnr med slenge med leppa til andre er en ekkel flelse i magen og et drlig humr.

Og er jeg uenig i noe, s skriver jeg det p en konstruktiv og saklig mte. Om jeg synes noen har stygge gardiner, ja s blir den tanken inne i hode mitt med vissheten om at det garantert er noen andre som synes mine er det samme. Du m ikke p dd og liv si alt du mener. Ikke alle tanker egner seg p trykk og srlig ikke dem som er til for rakke ned p andre. 

Facebooksiden min finner du her. 

Ps. Om du gr lei av drama i div grupper og forum anbefaler jeg serier som handler om dyreriket, der har du ekte drama som br holde i massevis. (Selv om div aper kan vre vel s ufine som oss mennesker?) 

Irettesatt og avslrt!

Den flelsen nr sjefen din avslrer at du spiser sjokolade p jobb og minstemann i familien fr det med seg. Jeg kan love deg at det ble oppvaskmte i bilen?

Det har seg snn at jeg gjerne kan finne p putte i meg uante mengder sjokolade, og at det dukker opp p jobb er heller ikke s unormalt. S nr jeg satt koste meg med de beryktede pskeeggene i dag, ble jeg observert. Ikke s mye fordi det var sjokolade og torsdag, men fordi jeg spiste kun kremen inni dem. Den er absolutt best. (Og sjokoladen sparer jeg til min bedre halvdel, snill som jeg er.) 

S nr vi mtte p sjefen nr jeg skulle fylle p lageret av pskeegg, mtte det jo nevnes. Og arvingen har jo superhrsel, og fikk med seg det hele. Jeg trodde frst at han var for opptatt av sjokoladehyllen, og pustet lettet ut fr vi fortsatte handleturen med godt humr. Kun ved bladhyllen dalte humret litt siden minstemann insisterte p at han ville ha et blad, noe han ikke fikk. Jeg var dum og han ville aldeles ikke hre p at han kunne mase p besteforeldrene som skal ha han i helgen. (Avlastning og helt barnefri, kryss i taket!) 

Ute i bilen satte han blikket i meg, og forlangte f vite om jeg spiser sjokolade p jobb! Han s meget streng ut, og jeg har jo en intensjon om ikke lyve s jeg mtte innrmme at sjokoladen var ikke den jeg hadde ftt i dag tidlig, men en jeg hadde kjpt tidligere i uken nr jeg skulle jobbe litt ut over ettermiddagen. Og han var ikke fornyd med svaret, og jeg fikk passet pskrevet. Det er absolutt ikke greit spise sjokolade p jobb midt i uken, og nr ikke guttene fr lov til det s fr ikke jeg heller. Jeg prvde meg p at jeg trodde det var lov spise lrdagsgodtet p en tirsdag, men det falt heller ikke i god jord. Og det var under tvil at jeg skulle f spise sjokoladen jeg fikk i gave. (Ogs snne beryktede pskeegg, i tilfelle du lurte.) Men han kunne se mellom fingrene p det hele om han fikk sjokolade i dag og p lrdag, for ellers ville det vre urettferdig. Jeg kasta inn hndkleet og inns at kampen var tapt fr den starta. 

Oss p tur hjem! 


Men dagen har ikke bare gtt med til skjenneprekner i bilen, i dag da jeg trtt og sur kom for sent p jobb etter en endels k som sneglet seg frem fikk jeg en veldig positiv overraskelse. En av mine ste kollegaer innom med blomster og sjokolade til meg, helt uventet. Og jeg kan ikke beskrive p noen god mte hvor godt det er bli verdsatt, og jeg er virkelig takknemlig. Jeg elsker gaver, og jeg blir helt rrt over omtanken. Tenk s snilt, komme med blomster p en helt vanlig torsdag uten at jeg har gjort noe mer en jobben min. Det er godt det, og gir absolutt ekstra motivasjon i arbeidsdagen. Og n str blomstene i vinduskarmen, og jeg sitter her med en god flelse. Det har vrt en fin dag! 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Det var ikke noe sjakktrekk be trollungen min om mase p besteforeldrene, for han sladret selvflgelig til mamma i det samme vi satte vre ben der. Sukk, avslrt igjen? 

 

Barn, sprsml og mensen.

Ja, du kan trygt si at vi snakker om det meste her hjemme, og takket vre Newton har min kjre snn blitt informert om puberteten. Og han er svrt fascinert av det hele, for tenk at kroppen gjr s mye rart. Og i dag var det mensen som var tema for ettermiddagen, og som enste kvinne i huset er det vel ikke s rart at jeg fr sprsmlene. Fr du leser videre br du tenke over om du vil hre om det temaet, for jeg har stor forstelse for at ikke alle vil hre om de samme tingene som ungene gjerne spr om?

Frste sprsml i forhret, for det fltes som det s fort sprsmlene haglet over meg, var om jeg hadde mensen. Nr han fikk ja til svar konstaterte han at jeg kan med andre ord kan bli gravid. Og det er jo bra, han kunne godt tenke seg ssken. (Jeg kan ikke tenke meg vre gravid, bare s det er sakt.) Han har ftt med seg all informasjon, og han har vist tenkt en del p dette fr han bestemte seg for sjekke ut sin nylig lrte kunnskap p omrdet. Jeg tipper han vil ha en stor fordel nr de skal lre om det p skolen. Neste sprsml var om det kom blod ut av tisshnsa mi, han hadde vist glemt hva det het. Jeg svarte som sant er, at ja det kommer blod ut. S fikk jeg til sprsml om det kom klumper ut ogs?! Ehh, trenger de vre s detaljerte p tv liksom, men ja det kan komme klumper ogs. Han nikket fornyd, for det er tydelig at mine svar samsvarer med det han har sett?! p tv. 

Videre kunne han informere om at det kommer et egg ut, og det var ikke et snt vi hadde i kjleskapet. Litt av en kombinasjon av emner, mat og mensen i samme slengen. Men han har forsttt poenget, og det er jo bra. Like greit at han ikke gr rundt tror at det er jeg som lager egga i kjleskapet. 

S ville han vite om jeg hadde mensensmerter, for det var det noen som hadde. Og jeg svarte at det stemmer, for det er da jeg gjerne ligger p badegulvet en gang innimellom. Og da var jo selvflgelig neste sprsml om det var en gang i mneden, og jeg svarte at ja det tror jeg. Han himlet med ynene og synes vist ikke moren har helt kontroll p det omrdet. At jeg ikke kan huske snne ting liksom, det m jo alle ha kontroll p. 

Neste sprsml var om jeg brukte bleier, og da fniste han litt over. Han synes det er svrt festlig, og roper gjerne Hadepbade, du bruke bleia! etter meg. Han lurte ogs p om jeg brukte tamponger og hvordan det fles. N mtte jeg ogs le litt, for det var da mte p sprsml. Og hvordan i alle dager skal jeg liksom forklare hvordan en tampong fles? Det er ikke akkurat som om jeg har viet det spesielt mye oppmerksomhet. Jeg tror faktisk ikke jeg har tenkt mer over det enn at jeg ikke synes det er s gy putte dem inn og dra ut. De er ndvendige for min egen komfort, og da fr jeg leve med dem. Jeg valgte svare at jeg vet ikke hvordan det fles, med et hp om at han godtok det. Han var ikke fornyd med svaret, men lot det passere. Men han informerte om at jeg ikke mtte kaste tamponger og bind i do, de hrer hjemme i spla. 

Videre ville han vite om jeg viste nr jeg fikk mensen, og der mtte jeg svare nei. Jeg er og blir distre, og mensen er ikke noe jeg vier mye oppmerksomhet. S nr jeg kjenner det verker i magen og humret daler s vet jeg hva jeg har i vente. Det syntes han var ganske teit av meg, for hvordan skulle jeg vite nr jeg mtte bruke bleien?! Men det var alts helt greit at jeg hadde uhell i trusa av og til sa han, for snt hender innimellom.  Snakk om vre pedagogisk riktig?

Utsprringen var ferdig og han rundet av det hele med du mamma, du er veldig PMS for det vet jeg!. Jeg hevet yenbrynene og vurderte be om en forklaring. Men nr jeg tenkte meg om var det kanskje best avrunde det hele. For uansett hva jeg mtte si, ville min bedre halvdel stille seg p lag med sin snn, for det er han som har lrt ungene terge moren med dette. Spesielt den ene uka i mneden nr jeg kan finne p glefse til svar. Riktig sjarmerende. 

Samtaleemnene er mange, og jeg regner nesten med at det er flere som kjenner seg igjen. For ungene bryr seg fint lite om hva vi regner som ok snakke om, eller ikke. Og i grunnen er det ganske fint, for hvorfor skal vi ikke kunne snakke om de mest naturlige tingene i livet. Mulig jeg er miljskadet etter mange r i helsevesenet, men kropp er liksom like naturlig snakke om som snen som ligger utenfor. 

Facebooksiden min finner du her. 

Mamma trenger ogs vre alene.

Tirsdag betyr fotballtrening p minstemann og et par timer med en helt stille leilighet. Faktisk s stille at tven nesten m st p. Jeg har nemlig inntil videre meldt meg ut av fotballmamma klubben, og lar faren flge som er lidenskapelig opptatt av den typen sport. Jeg holder meg til vre super engasjert fr de drar, og nr de kommer tilbake. Og i mellomtiden ligger jeg p sofaen og stirrer i taket eller ser p tv og tenker p alt jeg skulle ha gjort. Jeg trenger vel ikke nevne at tiringen svrt sjeldent gidder sitte hjemme med moren p en helt vanlig tirsdag uten bestikkelser, s han fordufter rimelig fort. Og hvis ikke blir han med dem p trening.

Det er ikke det at jeg ikke vil sttte guttungen alts, jeg oppfordrer han mer en gjerne til vre aktiv, og jeg skal heller ikke skryte p meg at jeg viker til siden for at far skal f verdifull pappatid med guttungen. Jeg vil bare veldig gjerne ha noen timer i lpet av en uke der jeg er helt alene, for resten av tiden er jeg alltid sammen med noen. Jeg er aldri alene, og det er i grunnen en ganske stor forvandling fra da jeg en gang var ung. (Greit, jeg er ganske ung enda, men nr jeg refererer til ung er det til tiden fr jeg fikk barn og gr hr.) Jeg var den som gjerne kunne bruke mange timer i eget selskap. Og jeg kunne ogs bli ganske sur og grinete om det var litt for mange rundt meg, og jeg ikke fikk ro nr jeg hadde behov for det.

I dag er det ikke s ille, men om det hender mye rundt meg og jeg har mange bekymringer kjenner jeg trangen til vre alene melde seg. Som regel setter jeg det behovet til siden, for det er ikke alltid like gjennomfrbart i hverdagen med sm barn, familieliv og arbeid p toppen. S nr jeg endelig ser muligheten til en pust for meg selv, griper jeg sjansen med pne armer. Jeg blir mer harmonisk nr jeg fr litt egentid, og da blir jeg en bedre mamma. 


(Selfie, med god hjelp fra fjernutlser og kamerastativ.) 

Heldigvis har jeg ikke det minste drlig samvittighet for det, s jeg nyter mine sm timer mens jeg drmmer om hobby prosjektene jeg gjerne vil prve. For det var ikke husarbeidet jeg nevnte nr jeg sa jeg tenkte p alt jeg skulle ha gjort. Det kan jeg heller bry tankene med resten av uken, til lrdagen kommer og jeg m kaste den bort p rydding og vasking for at hjemmet vrt skal se snn passe anstendig ut. 

Facebooksiden min finner du her. 

#egentid #familieliv #ensomhet #bakfasaden #fotballmamma