hits

mars 2014

Hverdagshandling gir mange overraskelser! (Dessverre..)

Hvordan jeg tror jeg handler og hva jeg faktisk kjøper er to ganske ulike ting. Noen produkter blir tydeligvis laget på en måte som gjør at du glemmer dem med det samme de har landet i handlevognen, og ikke før du kommer hjem oppdager du hva som faktisk ble med hjem. Jeg blir alltid like forundret over hvor dyrt det jeg handler er, men egentlig så er grunnen at jeg har fortrengt halvparten av det jeg kjøper. 

 

Handleposene er ofte litt avslørende, men som regel unnskylder jeg dem med at de er blitt mye mindre siden sist vi var på butikken.

 


 

Under ser du bilde av hva jeg tror er med hjem, og hva jeg kan ramse opp om noen spør meg hva vi har kjøpt. Men ganske beklagelig er det altså langt fra sannheten, og jeg blir alltid like overrasket når jeg pakker ut av posene. For vare etter vare avslører at jeg har handlet på tom mage, med hukommelsestap! 

 



På dette bilde ser du hva vi faktisk handlet, og hva som var grunnen til at summen på kassa lappen ble adskillig høyere enn forventet. 

 


 

Så skal jeg fra nå av handle utelukkende det som står på handlelisten, eller skal jeg fortsette å bruke min selektive hukommelse? Svaret blir at jeg forsetter som før, for ifølge mine bregninger spiser jeg såpas variert og sunt, at litt potetgull og annet snadder ikke skader mer en det behager. Jeg er laget for å nyte livet, og det inkluderer også god mat og drikke! Men ikke si det til ungene, for de får altså bare slikt i helgene og må vente til de blir voksen for å gjøre det samme. 


Dobbeltmoral så det synger altså, men er ikke det slik alle voksene er?! Jeg husker enda godt at mamma luktet karamell, selv om hun påsto hun ikke hadde spist det!

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mammablogg #kosthold #næring #mat #handling #shopping #penger #samfunn #humor #hverdag #bakfasaden #dobbeltmoral #brus #potetgull #hverdagslykke

Jeg glemte meg av, beklager!

Selv om jeg virkelig går hardt inn for å være den perfekte husmor som gjør alt i hjemmet, må jeg innrømme at jeg stadig glemmer meg av. 

Her om dagen for eksempel byttet jeg lyspærer på bilen, og etter litt bannskap gikk det opp for meg at strengt tatt er det vel ikke en husmoroppgave. 



(Hadde heldigvis finnkniven i bilen så jeg fikk åpnet den idiotiske pakningen, men skal bytte den ut med en praktisk rosa saks! Selvfølgelig!)

Jeg er for så vidt helt sikker på at det var en mann som designet lyktene på bilen, for å slippe å bytte dem selv. For når jeg som er tynn og spinkel sliter med plassen når jeg skal ha pærene inn og ut, så kan umulig en mann få plass. 

 
(Ikke mange cm å gå på nei, men fikk pæren på plass!)

Men pærene ble byttet og jeg kom meg nesten usett hjem. Jeg vil jo for all del ikke bli oppdaget i å stjele min manns oppgaver, ettersom jeg har forstått det slik at mannen har ansvar for bilen. (Selv om det er jeg som eier den?) 


(Jeg må virkelig beklage min særdeles ufine oppførsel!)
 

En annen dag var vi på langkjøring, og ettersom det var jeg som måtte springe inn på do ble det naturlig for meg å ta med kost og vaskebøtte for å fjerne et tykt lag av salt på vinduene. 


(At jeg i tilegg står med en hånd i lommen gjør vel ikke inntrykket bedre!)
 

Så sto jeg der med kosten i handen, offentlig og vasket av bilen uten den minste tanke for at andre husmødre kan reagere og se ned på meg. 


(Vinduene trengte virkelig den vasken, men neste gansk skal selvfølgelig mannen få lov å gjøre dette!)
 

Og jeg vil jo for all del ikke bli oppfattet som en selvstendig kvinne som er for likestilling. Og stakkars mannen min som må leve med en kvinne som er uavhengig og gjør bilting. Grusomt, rett og slett. 


(Jeg gremmes over hva jeg fikk meg til å gjøre, fysj og fysj. Beklager så mye kjære mamma!)

Og jeg skal ikke nevne antrekket jeg hadde på meg, det er jo hårreisende at jeg kan bevege meg offentlig i gamle treningsbukser. Det verste må jo være at jeg avslører mitt dårlige talent når det kommer til hår og makeup.  

Jeg lover selvfølgelig forbedring i fremtiden, og skal virkelig gjøre mitt beste for å behage mannen min. Beklager så mye, jeg har mye å lære!

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mammablogg #husmor #hverdag #bil #lyspærer #likestilling #husmor #husmoroppgaver #mannejobb #humor #ironi #bakfasaden #bilvask #BMW #vedlikehold #bloggtips #husmorblogg 

Sa du lørdag?!

I dag startet jeg dagen med å våkne før ungene, og jeg kan faktisk ikke huske sist det hendte. Hva i alle dager jeg var våken for før klokken 06:00 spør jeg meg også om, for sist jeg sjekket var det faktisk lørdag i dag! Og på lørdag skal man liksom kunne sove lenge, i alle fall med et øye åpent om ungene står opp først.  

Selvfølgelig måtte jeg på do når jeg våknet, men i panikk for å vekke ungene før de våknet av seg selv lå jeg å tvinnet beinene sammen og prøvde å ikke tenke på elver, hav, rennende vann, drikke og svømmebasseng. Og som du kanskje skjønner gikk ikke det så bra. Jeg klarte å holde meg i nøyaktig 27minutter før jeg kastet meg ut av sengen og snublet meg inn på badet. 

Lykken over å treffe toalettringen kan ikke beskrives.  

Etter hvert ble det liv i resten av familien, og morgenen gikk med til å være dommer, megler og advokat. Det var ikke mye enighet ute og gikk, og det endte med besøksforbud. Nr 1 fikk sitte på rommet i fred og nr 2 fikk sitte i stuen. En løsning som fungerte i ca 5 minutter.  

(Litt blingbling må til i hverdagen, selv når man bare skal på rema å handle brød og dopapir!) 

 

Så var det tur for hverdagshandling, eller det nærmeste jeg kommer regelmessig shopping! Vi valgte en av byens litt større rema butikker, og med minstemann godt plassert i handlevognen fant vi alt som sto på listen, og enda mer. I kassen fant vi frem minstemann igjen, som var strålende fornøyd med å passe på eggene. I god tro fant jeg frem bankkortet mitt, og tastet kode. 

Det kom en høy pipelyd, og jeg registrerte at det sto "jaså ja, du er av typen som handler uten penger ja, snakk om å være uansvarlig voksen! Skal du liksom være mamma, når du ikke engang klarer å huske om du har penger eller ikke! Synk ned i gulvet og bli borte!" (Ok, mulig jeg overdriver litt nå, det kan være at det sto "ikke gyldig" eller "ikke dekning"!)   

Jeg mumlet noe om at jeg skulle overfør penger og kastet meg over telefon. Takk og pris for mobilbank, og budsjettkonto der matpengene står, som jeg åpenbart ikke har overført fra denne uken. Og det beste av alt var at hun bak meg i kassen fikk til nøyaktig det samme som meg! Hva er liksom sannsynligheten for det?!  

Når vi kom hjem husket jeg at det var noe jeg hadde glemt, og plutselig kom det en lyspære over hode mitt! Vi hadde helt glemt at eldstemann skulle i bursdag, og at han skulle vært der for 10minutter siden.  

Resten av dagen gikk slag i slag, og når guttene endelig var i seng fant jeg ut at jeg virkelig trengte kake. Så på magisk og ganske grisete vis forvandlet jeg det ganske ryddige kjøkkenet til en matsal som har vært offer for matkrig. Men om ikke annet fikk jeg til kaken, og den ble faktisk så perfekt som den kan bli når det er jeg som lager den.  

(En av mine søte små prøver seg på pynten min, igjen! Den eldste påstår det er den minste som er synderen, og den minste påstår at det er naboen...) 

Merkelig nok kom minstesøsteren min på besøk, og jeg har en mistanke om at det var kaken som fristet mest. Ikke den ganske usosiale søsteren som sitter å trykker på en datamaskin. 

(Om du ikke tåler litt sterke ord vil jeg anbefale deg å ikke lese de neste linjene! Du er herved advart!) 

Nå må jeg for all del huske å stille den dumme klokken før jeg legger meg! 

Satans jævla faenskap vi skal plages med hvert Svartens halvår! Som om ikke vi ikke slit nok med den jævla søvnen, enn at vi i tilegg skal rote med hode til oss sjøl å ungene med å stille klokka. En skikk som er idiotisk, latterlig og patetisk, før ikke snakke om totalt unødvendig i forhold til samfunnet vi leve i! JÆVLA PISS!  

Det var alt for i dag, sov godt og drøm søtt. For i morgen blir du garantert å være forvirret siden klokken igjen lager hodebry med rutiner og vaner. 

PS. Vi har fått nytt kjæledyr, han heter Eddis og er en edderkopp. Jeg er ikke så glad i den ennå, men ifølge ungene vil jeg bli det snart. Den lever på brødsmuler og bor i stuen! 

Facebooksiden min finner du HER!

En varmende gave.

Minstemann elsker å få post, dessverre kommer det bare kjedelige brev fra sykehus, nav, helfo og andre instanser som har med han å gjøre. Men i dag kom det en helt egen pakke bare til han, pakket inn i spennende gråpapir, og alle vet at slike pakker er magiske. Du kan tro det var en lykkelig liten gutt som skulle åpne denne. Han jublet og kunne ikke vente med å rive av papiret. 


( "Se mamma, det er pakke til BARE meg!!" )
 

Inne i pakken var et nydelig hjemmestrikket ullteppe, som skal få varme lillegutten om natten når han sliter som mest med smerter og ubehag. 


(Prøver nyteppe og studerer det fine brevet han fikk! Det skulle opp på veggen!) 
 

Gleden vi så hos den lille gutten vår kan ikke beskrives, og jeg må si at mammahjerte gråt noen tårer av gleder når jeg så takknemmeligheten han viste. 


(Nydelig håndarbeid og perfekt fargekombinasjon!)
 

Teppe ble selvfølgelig testet med det samme, og minstemann ga klar beskjed at det skulle han bruke når han skulle sove i kveld. 

 
("Mamma, kan ikke febern bli borte så jeg kan være ute snart?")

Jeg kan nesten ikke beskrive hvor rørt og takknemmelig jeg er for at noen har tatt seg tid til å strikke til oss. Tenk at noen kan vise så mye omsorg uten å kjenne oss, og gi oss av sin tid! Jeg blir så utrolig rørt av den handlingen, og vet at dette teppe vil komme veldig godt med. Natten er en utfordring for oss, og det er en utfordring å holde skatten god og varm. Og når vi må bruke ull på han hele tiden, prioriteres klær først. 

Så tusen, tusen takk til misshada.blogg.no for at du har gjort dette for oss! Det betyr enormt mye, og arbeide ditt er nydelig. Jeg fikk en tåre i øye når du sende meg mail om du kunne få lov til å strikke for oss, og du skal vite at dette er noe vi vil ta med oss i hjerte! Og når jeg vet at du ikke har det så lett selv, blir jeg enda mer rørt og glad! 



Til og med baksiden av teppet er like fint, og jeg tør ikke tenke på hvor mange tråder det har vært å feste og hvor lang tid det tar! 


Facebooksiden min finner du HER! 

 

#mammablogg #gave #pakke #samfunn #takknemmelighet #følelser #omsorg #strikket #strikk #hjemlaget #håndarbeid #hobby #smerter #ull #sykdom 


Litt klaging og litt skryt av mine hekleprosjekter!

At vi skulle klare å holde oss unna virus og bakterier var vel litt for mye å håpe på! Så i dag har jeg vært hjemme med en syk liten tass, som ikke har vært i slag. At han i tilegg ikke sov mer en noen timer natt til i dag kjennes godt på kroppen, og hadde det ikke vært for at jeg må henge opp klær før jeg legger meg hadde jeg sovet for lenge siden. 

 

Minstemann kunne fortelle at han hadde vondt i halsen, og at han derfor ikke kunne snakke finsk i dag. Jeg viste faktisk ikke at han kunne det når han var frisk, men da vet jeg det med andre ord. 

 

I natt skal han være hos besteforeldrene som avlaster oss, og jeg kjenner virkelig at kroppen min hyler etter å ligge i ro en hel natt. Selv om vi prøver å sove litt innimellom blir ikke kvaliteten på søvnen så bra. Og den siste uken har ikke vært god for lilleskatten.

 

Ellers har jeg brettet et fjell med klær, flyttet dem noen meter og heklet store deler av dagen. For når jeg ikke er opptatt med ungene, er på jobb, stresser med husarbeid eller skriver på bloggen prøver jeg å bruke mine kreative evner til håndarbeid. 

 

Så nå skal jeg benytte muligheten til å skryte av noen av de siste tingene jeg har laget! 

 

 

Som du vet formerer kaniner seg veldig fort! Heklet i bommul og tåler vask på 90 grader, så de er virkelig perfekte for småtasser som ikke bryr seg så mye om lekene får en runde i sølepytt eller matfat. 

 

Jentekjole i str 3-6 mnd. Heklet i ull, så den passer best på vinterstid, eller i nord-norge!

 

Hjertedetalj på kjolen, har heklet fast perler så de ikke skal pilles bort av småramp som finner dem spisende! 

 

Kanten på kjolen måtte også pyntes opp litt, og jeg sier meg fornøyd med resultatet. 

 

Så en babykjole i 0-3 mnd, som tok veldig lag tid å lage. Mange små detaljer og et enormt skjørt som er verdig en dronning! 

 

På denne kjolen har jeg pyntet med silkebånd, og heklet i ullgarn. 

 

Så trengte en av dukkene nye sko, og jeg heklet noen mini-baby boots. Endelig fikk jeg bruk for de små knappene jeg hadde liggende. Disse kommer jeg til å lage flere av, koselig småpjusk som ikke tar så alt for mye tid. 



Nå har jeg en babyjakke på kroken, og planen er å hekle både bukse, votter og sokker som skal passe til.

 

Facebooksiden min finner du HER! 

 

#mammablogg #helse #sykdom #hverdag #bakfasaden #hobby #håndarbeid #hekling #heklet #ullgarn #babykjole #kanin #hjemmelaget #diy


En praktisk og ryddig yttergang, nesten.

Å innrede en yttergang på 140 x 130cm elegant, praktisk og stilfullt er nesten like lett som å balansere på høye hæler på en islagt oppkjørsel eller bøye seg på en anstendig måte i et miniskjørt. Det krever planlegging og smarte løsninger. Når du i tilegg skal dele denne yttergangen med 3mannfolk og du selv er over gjennomsnitte glad i sko shopping, så har du virkelig en utfordring. 

 

Så i dag skal jeg med andre ord illustrer hvordan jeg har klart å få en fungerende og praktisk gang, uten å betale skjorta og ræva for det. (Jeg kan verken spankulere rundt i høye hæler eller i det hele tatt bevege meg i skjørt, så ikke forvent elegant og stilfullt!) 

 

 

Som du ser mangler vi ikke klær som skal få plass i det lille rommet som naturlig vis har to døråpninger, og minimalt med veggplass. 


 

Gangen ser for så vidt grei ut når vi ikke har noe i denne, men med tanke på at vi er en familie på fire som skal ha plass, kunne den helt klart vært tre ganger så stor. Men det er den altså ikke, så da får jeg heller gjøre det beste ut av den. I dag må du nesten gå ut av rommet for å kle på deg, så du kan jo bare forestille deg kaoset når vi skal ut fire stykker tidlig om morgenen, og har dårlig tid. (Og det har vi jo som regel!)


 

At store deler av den 1 av de 2  brukbare veggene har måtte gi plass til et mindre pent sikringsskap er heller ufint, men jeg ser jo nødvendigheten med strøm. Så mulighetene for denne veggen er altså ganske begrenset, men et nøkkelskap fikk heldigvis plass, ja i tilegg til speilskapet. 

 

Sko løsningen har hele tiden vært en enorm utfordring, ettersom mine sko dominere ganske mye av plassen. Jeg kunne for eksempel kjøpe mindre sko, men det ville være en særdeles dårlig løsning. Så jeg kjøpte en opphenggreie på IKEA, som kunne holde fast i støvlettene som jeg nesten aldri bruker. (Legg merke til nesten!) At skoene blir mindre synlig når jeg henger jakkene opp er helt klart en fordel, for vakkert og stilfullt kan jeg ikke skryte på meg at det er. 

 

Vesken fikk jeg en gang jeg kjøpte sko, og den får æren av å holde på ski skoene som merkelig nok tar dobbelt så mye plass som vanlige sko, og som er meget ubehagelig å snuble i. Og om sommeren bytter de plass med sandaler og andre sommersko vi med litt flaks kan få bruk for.


 

Speilskapet er min store stolthet, og får gangen til å virke mye større enn den er. Den gir meg også en gylden mulighet til å ta et siste øyekast over meg selv før jeg springer ut døren. Viktig at jeg ser ut som en småsliten mamma, og ikke lurer noen til å tro det motsatte. Skapet har jeg kjøpt på Ikea, og har plass til enda flere av mine sko. Og alle skjerfene som bare henger til pynt, men som jeg ikke har hjerte til å gi bort fordi jeg kanskje får bruk for dem. 

 

En kurv som jeg fant da min bedre halvdel flyttet til meg har også fått plass i skapet, og der har jeg faktisk enda flere sko. Og tanken var en gang at jeg skulle kjøpe flere slike, men så langt er jeg enda ikke kommet. Og ikke vet jeg hvor de kan kjøpes heller. 


 

Gjemt bak alle skjerfene er det masse kroker, så der har jeg stukket unna enda flere sko som bare kan brukes på  dager med 20+ ute. (Og det kan vi ikke skryte på oss å ha ofte her nord.) 


 

Et par paraplyer har også fått plass, tydeligvis. Flaks at jeg har så god plass i skapet så vi kan ha dem, selv om de aldri er i bruk. Jeg kan jo ikke risikere at regn og vind ikke skal klare å omforme håret mitt til et kråkereir. 

 

Skoskap kan helt klart brukes til mer en sko, og derfor har votter og luer fått plass i dem. En hylle for hver av oss. 

 

 

Jakkeopphenghyllen eller hva det nå heter kunne helt klart vært både penere og mer praktisk, men den fungerer heldigvis til sitt bruk. Så lenge den fungerer skal den få lov å pryde veggen min. At vi kanskje kan ha litt mange jakker er ikke usannsynlig, men med vinter nesten hele året må jo det være lov. Ja også har jeg en krok til enda flere skjerf på denne veggen, og de er i nesten ukentlig bruk. Oppå hyllen oppbevarer jeg klær som er sjeldent i bruk, men som må brukes av og til. Og siden jeg som regel ikke går å ser i taket, plager de meg ikke mye. 


 

Jeg bestemte meg også for å gi en forklaring til de som har vært på besøk hos oss, ettersom det kan se ganske kaotisk ut inne i resten av leiligheten. At plakaten også har en praktisk årsak er en god bonus. Den skygger for lyset som tvinger seg inn om natten i sommermånedene, og ber ungene mine stå opp lenge for småfuglene. 


 

Ullsokkene mine har selvfølgelig fått en egen hylle, og jeg må si meg veldig fornøyd med samlingen. At jeg ikke har strikket dem selv er jo også en bonus. 


 

Også enda litt mer sko, og denne gangen ikke bare mine. Guttenes peneste sko må også ha plass, slik at ikke minstemann krangler seg til å bruke dem i barnehagen. 


 

 

Jeg er litt usikker på hva jeg faktisk har i min hylle, men de øverste lagene er votter, luer og alt jeg ikke finner plass til andre steder. Men hyllene får i alle fall plass til veldig mye og anbefales på det sterkeste, spesielt om man har litt mer en man muligens trenger. 


 

En pitteliten yttergang som på merkelig vis fungerer ganske bra, selv når vi er fire stykker som prøver å samle oss i den på en gang. Som sardiner i boks.  

 

Facebooksiden min finner du HER! 

 

 

#blogg #mammablogg #interiør #praktisk #oppbevaring #skap #skoskap #ikea #bakfasaden #tips #bloggtips #diy #humor #yttergang #hjem 

 

Dagens antrekk, teddybjørnjakter!

 Jeg tenkte det var på høy tid med et aldri så lite outfit innlegg, der jeg viser frem de nydelige klærne mine som er nøye valgt ut. Ingen tinger overlatt til tilfeldigheten, og jeg må virkelig si meg fornøyd. Klærne faller inn i kategorien «småsliten mamma» eller «teddybjørnjakter», der den første stilen er en jeg kjører ganske ofte. Jeg må jo si at jeg er litt redd for negativ oppmerksomhet ettersom jakken åpenbart er laget av en kosebamse. Men hva gjør man ikke for utseendes skyld?  

Buksen er av typen ufattelig behagelig, og kan brukes til de meste. Den passer perfekt til sofasliting og har godt innarbeidet hengeknær og slapprumpe.

 

Jakken er laget av det beste teddystoff du kan finne, og den varmer like mye som en varm og god bjørneklem, eller noe sånt. God å ha på er den i alle fall, for når den er på er det merkelig nok lettere å få klem fra ungene! Vanligvis hyler de bare å springer bort når moren kommer å krever litt oppmerksomhet! 



Som du ser har jeg lagt mye tid i poseringen! Skjerfet brukte jeg lang tid på å finne frem, faktisk 19sekunder siden det hang bak en jakke. Og fargekombinasjon passet godt med jakken. 

 

Ullsokkene er av den gode gamle typen, strikket og tovet. Disse er kun til helgebruk, når jeg skal pynte meg litt ekstra. (Og fordi det er et hull under, som jeg ikke orker å stoppe!) 

 

Skoene, eller tøflene om du vil er ekte Balsfjord boots, og kan brukes til ethvert antrekk med sin lekre utbrukte stil. Nesten litt retro om jeg må si det selv. De varmer ikke så mye, men læstan fikse den saken. 

 

Vottene er gode og tykke, og ikke minst spesialdesignet. Ikke alle kan går rundt å si de eier et eksemplar av disse tøffe vottene. Det går ikke engang å sette pris på dem, så unike er de. (At de er laget av meg selv er kanskje den største grunnen til at ingen har maken...) 



Spaden er en selvfølge for å pynte opp antrekket, siden jeg ikke fant noen vesker i samme slengen som jeg gikk ut døren. Men når jeg ser resultatet av bilde, så passet den kanskje bedre inn. Litt prøving og feiling i moteverden er jo vanlig, bare ikke for meg. 

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mote #outfit #antrekk #mammablogg #vinterbilde #boots #humor #bakfasaden

Kjære VG!

Kjære VG, jeg ser meg nødt til å komme med noen oppklarende fakta om Nord-Norge etter dagens sak om drømmeværet som skal fylle Norge med munterhet og latter. Ifølge overskriften kommer drømmeværet til landet, noe som gjerne tolkes til at det betyr sol. 

Men med en kjapp realitetssjekk kan jeg observere at det snør småjævler ute, og at vinden prøver å røske ned kabelnettet fra veggen for å surre det rundt et uheldig tre og rive det ned i samme slengen så det knuser noen vindusruter. 

Nå kan det jo være at dere tror at vi i nord elsker uvær siden vi har vært så tvilsomme at vi har bosatt oss på et ganske ugjestmildt område, som resulterer i endeløse dårlige veier, skredutsatte boligfelt og annet småsnaks som gjør hverdagen litt ekstra spennende. Men det har seg altså slik, at de fleste av oss liker sol! Og helst ser vi at den skal varme oss etter en lang periode med deprimerende mørke og spreng kulde som når inn i bein og marg. Om det er noen som virkelig drømmer om sol, så må det da være oss småbleike nordlendinger som trasser vind og vær i et heller ustabilt klima. 

Egentlig er vi ikke så ulik mennesker sør for nordland, altså søringer. Vi har stort sett samme drømmer og behov som dem, og selv om vi bruker litt kraftigere utrykk når vi snakker, så har vi altså en like stor drøm om sol som resten av Norge. Ikke er vi et eget folkeslag og ikke har vi annen tempratur regulering som dem. 

Så kjære VG, kan dere være så snill å gi oss beskjed neste gang det meldes fint vær her i nord og skitvær sørpå, så vi kan forberede oss på det mystiske fenomenet som lyser på himmelen i ny og ned, og som får oss til å kaste klærne og juble av lykke. 



(Det hender faktisk at solen kommer frem her nord, og her har dere beviset!)

PS. Selvfølgelig lover vi å ikke mobbe søringene fordi de har dårlig vær, og for at de ikke kan kjøre bil på vinterføre! Helt sant, jeg lover!

 

#samfunn #media #vg #været #klima #sol #storm #nordnorge #søring #nordlænding #bakfasaden

Hvor blir det av sponsoren?

Jeg skjønner ingen ting, hvor blir det av alle mine gratis ting? 

Nå har jeg tross alt vært toppblogger en uke, merkelig nok, og fortsatt er det ingen som tilbyr meg gratis frisør, moteriktige klær eller produkter jeg faktisk ikke vet at jeg trenger. Greit at jeg ikke ligger helt i toppen, men over 50plass må da for all del telle det også. Det er tross alt ganske mange som titter innom bloggen hver dag, og det er jeg jo umåtelig stolt over. 

Her har jeg jobbet hardt for å komme meg opp på listen, men får ingen ting for det. (Okei, jeg har ikke gjort noe mer enn ellers, og får ganske mye gjennom fine kommentarer og meldinger. Ja og en ganske god latter av alle dem som ikke helt forstår at jeg ofte snakker med humor og ironi, og ikke er en oppdallet husfrue.) 

Men jeg tenker som så, at med den etterveksten jeg har så burde jo en eller annen frisørkjede finne ut at jeg kan gjøre genialt god reklame for dem, ettersom det ikke skal mye til før jeg ser adskillig bedre ut en i skrivende stund. Litt farge og en slettetang, og jeg vil bli någen lunde anstendig. 


(Jeg har ikke jukset med bilde, helt sant nesten!)

Og klærne, har dere lagt merke til hva jeg vanligvis trasker rundt i? Altså  gamle joggebukser som henger i rumpen og som har gode utposninger på knærne etter litt for mange timer i bruk. Og det til tross for normal hygiene som fører til jevnlig vask. Og jeg har jo heller ikke noe stort utvalg gensere som pryder overdelen av meg, og jeg ender som regel opp i de samme plaggene, igjen og igjen. Så her kunne mange moteforetninger tjent god reklame med å fiffe meg litt opp, og ikke minst få meg til å se ut som en anstendig husmor. 

Ja også var det alle de produktene jeg ikke vet at jeg trenger, for jeg er ganske sikker på at om du studerer bildene nøye vil du finne både kviser, små hakk i huden eller rynker som det kanskje heter, ujevnheter her og der og ikke minst et ekstremt dårlig utvalg av sminke. Men nei, jeg har ikke fått spørsmål om å reklamere for en eneste liten rynkefjerner, kvisedemper eller øyevippeforlenger. 


(Mitt store utvalg av sminke til hverdagsbruk, når jeg i det hele tatt husker på at de finnes!)

Men siden ingen har lyst å bli assosiert med min uromantiske mammablogg så får jeg heller drømme om herlige spa opphold med alle mulige fancy behandlinger som kan få meg til å roe helt ned og senke skuldrene til ja, skuldernivå. Jeg kan drømme om utbytting av innholdet i garderoben, om hårklipp som ikke tømmer kontoen og om et godt utvalg i sminkehyllen, som for tiden er ganske tynt. Og ikke minst kan jeg drømme om alle de der pengen det heter seg at toppbloggere tjener. Ja og ikke minst lure på hva begrepet ?mye penger? er, for det har jeg ikke klart å finne ut. 

Om en fremtidig sponsor leser dette, så vil du mest sannsynlig få ja om dette er det du har å tilby: 

- Ullundertøy til barn, som tåler maskinvask og som holder lenge. 

- Spa opphold for meg, og eventuelt den stakkars mannen min som må holde ut med meg. 

- Frisørtime, helst i går. Etterveksten er veldig synlig og jeg husker aldri å bestille meg ny time. 

- Penger for det jeg skriver, såfremt jeg ikke må fremstille noe som vakkert og romantisk. (Den evnen mangler jeg, men igjen kan jeg fremheve ting som kan gjøre livet litt bedre. Som hemoroidekrem, feit hudkrem, kondomer og ja slike ting andre ikke biter på!) 

- Klær, som kan passe min ganske så spinkle kropp.

- Soting til vinduene på bilen, lyktene og annet kult som kan piffe den opp. Nye høytalere og bedre anlegg i den. Og seterens, jeg har lyst interiør og barn, ikke en god kombinasjon! Evt. bare en ny BMW, eller nye sommerdekk, ja og egentlig det meste som omhandler bilen. 

- Et hus! (Helst et i Tromsø, for i motsetning til mange andre elsker jeg hjembyen min!)

- Noen bokser cola. 

- Uteklær til barn, som tåler bruk av normalt aktive barn.Ja og de bør helst takle nord-norsk klima! 

- Solbriller, spesielt med styrke til barn. 

- En sydentur, den hadde virkelig gjort seg nå! 

- Romantisk weekend tur for to, samme hvor bare jeg kan reise bort.

- Hushjelp! 

- Et års forbruk av dopapir! 

- Ny datamaskin, min kjære Mac er på vei å ta kveld. 

- Ja å gratis drivstoff til bilen! 

- Gratis fotograf som kan ta noen flotte bilder av meg og mine barn og få oss til å se ut som en perfekt liten familie som alltid smiler og poserer lydig. (Fotografen bør ha god erfaring med mennesker som aldri ser på samme plass, menn som ikke liker å bli tatt bilde av og unger som gjerne går sine egne veier, hele tiden!)

- Mat, alt fra ferdiglaget middag til brød, kaker og annet snadder!

Det var vel alt jeg kom på i øyeblikket, men jeg er altså åpen for forsalg! (Og for øyeblikket er det dårlig med hemoroider, men jeg kan pynte litt på sannheten for å fremme en god sak!)


(Masse penger for en fireåring, lite penger for en mamma!)

Og til alle dere som ikke er potensielle sponsore, såfremst jeg ikke får ekstremt godt betalt reklamerer jeg bare for produkter jeg ser på som brukbare. (Og med brukbar så skal de fungere hundre prosent, være genialt morsomt eller gi meg en god latter!) Men nå ser det ikke ut som at jeg vil dynke bloggen min med denne typen innlegg, så du kan puste lettet ut! 

#sponset #reklame #toppblogg #bloggtips #blogg #mammablogg #humor #samfunn #rosablogg 

Jeg har løyet, beklager!

Beklager alle sammen, jeg har løyet hele tiden! Så nå skal jeg avdekke sannheten om hva som befinner seg bak fasaden i dette huset! Jeg har fått beskjed om at jeg skjemmer meg ut så ærlig som jeg er, så da må jeg bare krype til korset og gjøre et bedre inntrykk. Jeg må bare beklage at jeg har vært litt uheldig og fortalt om slitene dager, manglende nattesøvn og sjarmen det kan være med kranglende barn. Jeg har funnet på alt sammen, og skal i dag fortelle dere litt om den vanlige hverdagen min! Jeg er ingen småsliten og delvis uflidd mamma!

Jeg starter alltid dagen med en time på badet der jeg sminker meg, krøller håret og kler på meg det nøye utvalgte delikate antrekket jeg har funnet frem kvelden i forveien. Ingen ting skal være opp til tilfeldigheten, så selv smykkene er nøye utvalgt. 


(Selv når tøvet skal tørkes skal mannens øyne behages!)

Husarbeide er min oppgave, og selvfølgelig slipper mannen å løfte en finger. Jeg tørker støv som om det skulle stå om livet, og du kan ikke finne et eneste støvkorn hos oss. Selv ikke om du leter bak steikeovn eller under sofa. Alle tingene våre har en utvalgt plass, og jeg er nøye med å påse at alt holdes rett og pent. 


(Det skinner av gulvet når jeg er ferdig, og slik er det alltid!)

Gulvet ligger jeg på kne og skrubber, og jeg gir meg ikke før det er skinnende rent og jeg kan speile meg i det! Jeg er meget nøye, og ikke en eneste liten flekk unnslipper. Selv rundt kjøkkenbordet er det strøkent til enhver tid, og jeg har lært mine barn at de skal spise uten å grise. Selv minstemann spiser med kniv og gaffel! 

 

(Barnas klær brettes ekstra nøye, og kjøpes selvfølgelig i de dyreste butikkene!) 

Klærne vasker jeg med et smil rundt munnen, før jeg bretter dem nøye å legger dem i klesskapet med et nøye gjennomtenkt system der alt sorteres etter farge. Brettekantene kan måles med linjal, og hvert eneste plagg er like nøye lagt sammen. 

 
(Alltid med et forførende blikk på mannen!)

Det første jeg gjør etter jobb er å piffe meg litt opp, før jeg går inn på kjøkkenet å tryller frem de lekreste middagsretter som selv barna spiser. Jeg baker de lekreste kaker, og sjarmerer alle med mitt fine lille kjøkken. Mannen blir vartet opp, og trenger selvfølgelig ikke gjøre noe hjemme. Jeg passer på at han alltid har det bra, disker opp og diskuterer aldri. Jeg har tross alt forståelse for at mannen er sjefen i hjemmet, og jeg alltid må stå til tjeneste for han.  

Jeg er alltid sminket og går bestandig i lekre klær som kan behage mannen og jeg ville aldri la meg forfalle til en sliten husmor. Jeg blir aldri lei av hverdagen, og kunne aldri tenke meg husmorferie, spa eller andre useriøse aktiviteter. 

Så må jeg bare beklage igjen at jeg har vært så uheldig å fremstille livet mitt som noe kaotisk og ærlig. Jeg skjønner at jeg må fremstille det litt penere, slik at ikke uheldige sjeler føler seg truffet når de leser bloggen min. Og det er jo helt klart at en perfekt mammablogger til er det verden trenger, som pynter på fasaden om fremstiller livet som noe romantisk og vakkert, uten regnværsdager! 

Facebooksiden min finner du HER!

#mammablogg #mamma #barn #familie #husarbeid #støv #perfekthusmor #husmorpoeng #bakfasaden #samfunn #blogg 

 

Hva du ikke vil oppleve på kurs!

Kurs er noe de fleste i arbeidslivet er innom, og som regel er de lærerike og gir faglig påfyll i form av et eller annet mer eller mindre viktig tema. Det blir ofte arrangert i ulike lokaler med stoler som kommer rett fra helvete, eller en verre plass for alt jeg vet. De gir deg en besk tresmak i rumpen og uansett hvor mange ulike sittemåter du prøver blir de ikke behagelige. Hver pause reiser du deg i lynets hastighet med påskudd om kaffepåfyll eller toalettpause. Og er det for ille simulerer du en viktig telefonsamtale du bare må gå ut for å ta, å istedenfor å snakke står du å maserer stjerten for å få følelsen tilbake i rumpeballene som åpenbart ikke gir god nok polstring. Det er stolen som gjør at du må opp å røre deg, og den kan være en ganske irriterende sabotør når det kommer til konsentrasjon på slutten av en lang sitteøkt. Men dette er helt klart ikke det kjipeste du kan oppleve på kurs, for det er en ting som virkelig kan ta mote fra selv den mest drevene kursgjenger. 

«Er det noen spørsmål?» 

Det er nå to mulige utfall av sitasjon, enten kan du snart forlate lokalet, eller så blir du sittende på den vonde stolen som gir deg tresmak i stjerten i mange, lange, pinefulle minutter, fordi en eller annen smarting finner ut at de har spørsmål, til tross for oppfordringer gjennom mange timer med lærdom i form av et menneske som står å snakker til mange. Og dette må selvfølgelig komme etter at det blir annonsert at nå er dagen over. Men nei, her skal det spørres i det siste sekundet, når alle andre har mest lyst å ta på jakken og forsvinne ut av rommet som ofte er fylt av dårlig inneluft, rare kroppslukter og overparfymere personer som åpenbart har en svikt i luktesansen. Og hadde bare spørsmålet vært av en slik karakter at det kunne fenge resten av forsamlingen skulle jeg virkelig ikke sakt noe, men i nøyaktig 98,7 prosent av tiden så er det et spørsmål som for det første er vanskelig for foreleser å forstå, for det andre er svart på flere ganger i løpet av dagen og for det tredje helst bør diskuteres opp, ned og i mente.  

Og jeg lurere virkelig på om ikke disse menneskene oppfatter den ekstreme utålmodigheten som suser gjennom rommet i form av sukk og stønn, rasling i vesker og svært mange forsøk på å ta på jakker, stille. Og hvorfor i alle dager kan de ikke spørre når det aktuelle temaet er oppe til gjennomgang, når foreleser legger til rette for faglig diskusjon? Nei de bare må pine en mengde mennesker som mest av alt har lyst å rope, HOLD MUNN, vi vil ut! Og om du har virkelig uflaks møter du på to slike mennesker, i samme rom. Som gjerne bestemmer seg for å være uenig med hverandre. Så det som skulle være et enkelt spørsmål blir en diskusjon om noe du overhode ikke får med deg der du ser på klokken og oppdager at den avtalte kurstiden er over, samtidig som du kjenner irritasjon vokse. 

Når det endelig blir stille og kursholder takker for i dag spretter folk opp og springer mot dører i et forsøk på å nå friheten først. Som om det skulle dreie seg om liv og død, og at ikke alle vil slippe ut. Nesten som å rømme fra et fengsel og frykte at du blir fanget for alltid i et nett av spørsmål som irriterer vette av deg og tvinger deg til å sitte på en grusom stol som er laget mer for tortur enn behag. 


(Nesten slik satt jeg i dag, men på en grusom klappstol, i et annet bygg, en annen plass med andre klær på!) 

PS. Jeg snakker selvfølgelig ikke om kurset jeg var på i dag, av fare for å fornærme noen. Og om jeg skulle treffe noen med mine ord, kan det muligens være en ide for denne person å tenke over egen kursoppførsel! For kursspørrere er noe av det mest slitsomme og irriterende du kan støte på, og det kommer faktisk før bæsjbleier, oppkast, sinkekjørere og folk med ekstremt dårlig personlig hygiene! 

 

#samfunn #jobb #arbeidsliv #kurs #uflaks #spørsmål #helvete #irritasjon #bakfasaden #jobbkurs 

 

 

 

 

 

Hvordan går det med minstemann?

Vi får ofte spørsmål om hvordan det går med minstemann, og jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord om dette i kveld. 

Han har det ikke så godt nå om dagen, har mye smerter og vi merker at på ettermiddagene har han brukt opp energien og tålmodigheten, og ikke minst øker ubehaget han har. Natten er heller ikke helt optimal, og det blir mange oppvåkninger i løpet av de timene man helst skulle sove. På en natt kan han være nede i 4-5 timer med usammenhengende søvn, noe som er alt for lite for en 4åring. 

I dag hadde han ekstra vondt når han sto opp, og vi så tydelig at han slet med å gå. Han haltet og ville være hjemme. Det tar litt tid for medisin virker når vi står opp, og den første halvtimen ligger han for det meste i ro, eller sitter på fanget. Han blir ekstra sliten når han har vært hele dagen i barnehagen, så vi prøver å hente han tidlig for at han ikke skal bli så alt for sliten på ettermiddagen. Heldigvis har han det best på dagen, så han får godt utbytte av tiden i barnehagen.  

Den siste tiden har han også hatt mye vondt i hode, og ikke ville ha høye lyder rundt seg. Men med tanke på hvor sliten en kropp kan bli av å ikke sove, er det ikke rart. Jeg vet bare selv hvor urven jeg blir jo mindre jeg sover. 

Vi ser tydelig at når det bytter mellom varmt og kaldt ute så sover han mindre, og vi kjenner virkelig savnet etter sommer. Og vi drømmer om en tur til varmere strøk som kanskje kan gi han noen gode dager. Vi prøver så godt vi kan å ha det varmt inne, og kle han i ull. Også om natten sover han med det, siden han får mer smerter av å fryse. Heldigvis godtar han å sove i en hel ull-dress og de varme lestene er gode å ha. Men vi ser at ullundertøyet slites mye fortere enn vanlige klær, og det er langt fra billig å kjøpe inn.

Og selv om vi søkte om ekstra stønad for dette fikk vi det ikke innvilget.  

Han er også inne i en periode der han ikke vil bruke kuledynen, og vi lar han få slippe så han ikke skal få noen negative følelser til denne. Han er så urolig når han har så mye smerter, og da snurrer han hele tiden rundt i sengen. Det blir vanskelig med et teppe på 6kilo som er i veien. Så får vi heller prøve på nytt når vi kommer i en mer normal rytme, for vi velger å tro at det blir bedre snart.

I en periode har vi hatt litt ekstra avlastning, en natt ekstra i uken så vi har kunne sove oss opp litt, men det er ikke så lett å gi slipp når man er vant til å våkne opp mange, mange ganger i løpet av en natt. Men nå er det tilbake til vanlig avlastning, så vi får håpe at vi får litt roligere netter snart. 


Vi kjenner godt på det at vi har et barn som krever mer enn andre på samme alder, men vi ser også for en fantastisk omsorgsfull liten gutt han er. Det er bestandig noen gode ord fra han og en god klem. Og uansett hvor trøtte vi er om natten er det vanskelig å ikke bli sjarmert av en liten tass som sier «mamma, du e verdens beste!» eller «mamma, æ elske dæ!». 

#mammablogg #sykdom #barn #smerter #hverdag #søvn #søvnmangel #søvnplager #søvnrutiner #helse #bakfasaden 

Dåpsdag i bilder.

Kjenner at det skal bli godt å ramle i seng, for føttene verker etter høye hæler og hode verker enda mer fordi dte har sovet for lite. Men det har vært en nydelig dag, der vi feiret dåpen til den minste tantejenten min. 

 

Og siden jeg er ganske trøtt deler jeg bare noen bilder med dere i kveld.  

 

 

Målselv kirke, som er ganske ny. For den gamle tok fyr og ifølge persten var det eier av kirken som hadde gjort dette. Altså "herren" der oppe. 


 

Et kors laget av stein, faktisk 48stk. 


 

Jeg hadde så høye sko at jeg måtte sitte for at lillesøster skulle få bilde av meg. 

 

Om jeg skal ha slike lysestaker her hjemme, skal dem helt klart være like stor som denne! 


 

Lys som er tent på den store dagen til to småtasser. 

 

"Mamma, i morgen skal vi døppe lillemor! Oppi en boks brus faktisk!" Minstemann hadde sine egene tanker om hva vi skulle i kirken. 

 

Nydelig glasspynt, og ifølge minstemann var det en magisk hånd. Litt usikker på hvorfor, men regner med vi får svaret etter hvert. 

 

Steinkorset var der for at vi alle skulle få tenne et lys for de to små dåpsbarna. 

 

Bordpynten som minnet meg om da jeg selv var liten, og hadde en minisutt som denne som var knall gul. Var vel 6-7år vil jeg tro, men husker ikke hvor jeg fikk den fra. 

 

Måtte bare si som lillesøster "awww..." 

 

Ja å enda mer pynt, den er morsom å ta bilder av! 

 

Kakepynten som på merkelig vis hadde blitt presset ned i kaken. (Mistenker at en av mine sønner eller tanteunger kan være den skyldige!) 

 

Ja en "selfie" måtte jo til. Må si jeg har talent for den slags greier. 

 

Hjemturen fant sted i et nydelig vinterlandskap, helt motsatt av de siste dagene med regn og nesten ingen snø. Tipper de stakkars utenlandske soldatene som er på vinterøvelse blir litt forundret. Det så i alle fall slik ut når de sto å tok bilder etter veiene. 



Et ganske vanlig syn på turen hjem, bare at denne hadde stoppet midt på veien. Ganske upraktisk siden den sto midt i en sving. Og det er egentlig flaks at det ikke var på vei til dåpen, for da havnet vi bak en sinkekjører som åpenbart likte best å ligge i feil kjørebane, spesielt på strekninger med dårlig sikt fremover. Men selvfølgelig, du har jo litt tid å svinge tilbake når du ligger i 40 km i en 80 sone. Jeg var bare litt sur, helt sant!! 

 

Det har vært en strålende dag, for guttene oppførte seg som så eksemplarisk som det er teknisk mulig å bli, og de klarte faktisk å holde seg rene og pene i mange timer! Nyskoene jeg skaffet meg i går var strålende å gå i, eller så strålende som stylter kan bli. Ingen gnagsår eller noe. Maten var god, og kakene bedre, og vi var en fornøyd gjeng som kjørte hjem utpå dagen. 

 

#mammablogg #dåp #dåpsdag #kirke #symbol #søndag

Gravide er skyld i overvekt, dødfødseler og syke barn!?

Jeg burde virkelig vite bedre enn å gå inn på blogger som åpenbart er ute etter å dynke meg i dårlig samvittighet for et eller annet. Men i dag ramlet jeg innom en blogger som tydeligvis tar trening og sunt kosthold meget seriøst, nesten på grensen til fanatisk ut ifra det ene innlegget jeg leste og kommentarene under. Jeg vet jo at jeg ikke skal la meg provosere av drittkjæringer, men jeg klarte liksom ikke la være. (Alle som jeg er litt uenig med blir jævla drittkjæringer, jeg er fra nordnorge så det er ikke så negativt som det høres ut, som regel.) 

Det sto helt sikkert et eller annet fornuftig i innlegget, men jeg hang meg altså opp i det at gravide damer som ikke trener og ikke spiser hysterisk sunt ikke bryr seg om ungene sine. (Det sto ikke ordrett slik, men det var ordene som dukket opp i mitt hode når jeg leste dette!) Kjæringen hadde også klart å skrive at dette var grunnen til overvektige barn, dødfødsler og syke barn og jeg tror muligens det ga utslaget på mitt lille utbrudd i kveld. At noen i det hele tatt kan hentyde til at folk selv ønsker sine barn syke og døde er for meg en gåte, og faktisk ganske ufint! Og kanskje en smule lite gjennomtenkt.

Jeg er åpenbart en av de der grufulle damene som overhode ikke bryr seg om den lille skapningen som var i magen min, fordi jeg var avhengi av å sniffe på madrassen, drikke en kopp enkel kaffelatte med karamellsmak 5-6dager i uken. Jeg trente ikke mer en før, altså ingenting og jeg spiste nøyaktig likt som jeg alltid gjør. En god blanding av sunt og usunt! Hadde jeg lyst på en kebab, ja så stappet jeg den i meg og ville jeg ha en sjokolade kan du ta deg faen på at den fant veien i hus ganske fort. 

Greit at man skal tenke på helsen, og hva som er det beste for barnet. Men det må da finnes en grei middelvei? 

OG hva med alle dem som faktisk ikke får lov å trene når de er gravide, av ulike årsaker. (Ja, de finnes faktisk, i motsetning til hva enkelte går rundt å tror!) Skal de bare legge seg ned å dø av dårlig samvittighet fordi en eller annen kjerring har funnet ut at de er dårlige mødre fordi de ikke har et så vakkert og fantastisk svangerskap som henne? Nei stikk fingeren i jorden og sjekk etter, så skal du se at svangerskap kan være en pest og plage for en ganske stor del av den kvinnelige befolkningen, og ikke så lett som det høres ut. Teorien kan ofte høres veldig bra ut, men så går det galt når den skal ut i praksis. 

Så når jeg tenker meg om har jeg ikke det minste snev at dårlig samvittighet for at jeg ikke presset kroppen min til mer når jeg gikk gravid med mine gutter. Ikke fikk jeg overvektige barn, og ikke hadde jeg noen kjipe fødsler som resultat av null trening under de 9mnd jeg fungerte som hotell. (For all del, begge fødslene er kjipe men det er da ikke til å unngå når du skal presse ut en baby!) Begge ungene kom ut uten komplikasjoner av spesielt komplisert art, og ingen av dem var fordi jeg ikke hadde gjort noe mer en hva jeg normalt gjør! 

Jeg har skrevet om graviditet før, og du kan trygt si at det ikke var den beste tiden i mitt liv. Så om jeg i tilegg til alle de andre plagene skulle vært hysterisk opptatt av maten jeg spiste og treningen jeg ikke kunne utføre ville jeg helt sikkert havnet på lukket avdeling med en boks piller i umiddelbar nærhet. (Kan lese HER!)


(Beklager babyen, du går tydeligvis ikke en lys framtid i møte, for jeg spiste fire kinderegg på en halv time i dag!) 

Ja og til slutt vil jeg bare nevne at om du er uenig med meg så skal du selvfølgelig få lov til det. Men du er advart om hva jeg vil omtale deg som! 

#graviditet #svangerskap #fødsel #sykdom #helse #trening #kosthold #ernæring #følelser #bakfasaden #mammablogg 

Dagens innkjøp!

Om du tenker at NÅ har det virkelig rablet for henne, har du nesten helt rett.  Nesten fordi jeg handlet i går, og rett fordi jeg faktisk skal fortelle om innkjøp fra shoppingrunden i går. 

Som en god blogger må jeg vel starte med litt historie om dagen, eller gårsdagen i mitt tilfelle. 

Jeg og kjæresten, og den eldste rampen min tok turen på shopping etter middag, og det skulle ikke mer en noen timer med motivasjon før jeg fikk dem på gli. Mulig at trussel om at jeg ikke rydder og vasker klær før jeg får noen nye er grunnen, men det snakker vi selvfølgelig ikke om.

Du kan jo se for deg en dame vandrende rundt i ring, hit og dit og to hannkjønn som dilter etter i en slags zombiegange, da har du oss.  

Vanligvis ender shoppingturer i katastrofe, jeg blir dritsur og ikke snakkende til i flere dager fordi jeg ikke finner et eneste lite plagg. (Bokstavelig talt, det er ikke så lett å være under normalen når det kommer til klesstørrelser!) 

MEN i går hadde jeg flaks, og jeg fant hele to bukser som passet min spinkle kropp! Og for å gjøre det hele enda litt bedre fant jeg også noen plagg til overkroppen, en pentopp og en kåpe! Å med på et av kjøpene fikk jeg noe ekte juggel som jeg kan pynte meg med!  


(Sorbet på nerstranda i tromsø skal ha skryt for å ta inn bukser i xxs, som jeg ikke passet! Jeg måtte opp i xs å hylte nesten av glede der jeg prøvde å hoppe rundt av glede i prøverommet!)

Handleposene, ganske mange når jeg tenker meg om. Vanligvis bruker de å inneholde matvarer når de ankommer i den mengden. Eller til nøds klær til ungene som vokser som ugress. 


(Ikke dårlig fangst på to timer, og kåpen må jo være storfisken!)

Alt sammen nøye plukket ut av posene og stappet i sofaen. 



(Mulig jeg skulle lagt ned en innsats i bildene, men to timer med shopping var faktisk ganske utmatende for en utrent kropp!) 

Kåpen, til den nette sum av 149 kroner! (Jada, du leste helt rett! Her snakker vi om en shoppingtur av sjeldenhetene!) Den var rett og slett jævlig bra! (Prøvde å huske noen slike søte ord som andre bloggere bruker,  men så flink er jeg altså ikke!) 


(Oppdaget at jeg kanskje må vaske speilet i yttergangen, ser ut til at mine søte små har brukt det som papir!)


(Den ene av mine to nye bukser! Og mine meget behagelige sokker!)

«Selfie» av meg selv med toppen jeg skal bruke på søndag. Flaks at den dukket opp, for jeg vil nødig gjøre min mor forlegen med å stille opp i en utringet sak som er ekstremt gjennomsiktig og fremhever mine litt småslappe bryster.


(Ikke helt min type pynt, men gratis er gratis!)

Ja og blingblinget jeg fikk med på en av butikkene fordi jeg brukte alt for mye penger. Takk for påminnelsen liksom?

Vi hadde en strålende ettermiddag på shopping, og vel hjemme satt jeg klistret med et stort smil om munnen. Merkelig nok smilte ikke mannen og guttungen like mye...


Ja og til slutt må jeg vel legge til noe kliss som dette: 

Snakkes søtinger, jeg bare elsker dere. Xoxoxo <3<3<3

(Og trøst deg med at dette ikke vil bli et veldig vanlig innlegg på min blogg, for da må jeg be om lønnsforhøyelse. Det merkes garantert at jeg har brukt litt mye penger på meg selv, og jeg må nesten grine av lykke med tanken!) 

 

#shopping #innkjøp #mote #klær #samfunn #outfitt #mammablogg #bakfasaden

Yvonne VS potteplanten

I dag har jeg slåss med en potteplante, vi hadde egentlig et ganske greit forhold. Den fikk henge i fred å gjøre sitt og jeg fikk sitte å jobbe med mitt. I delte kontor i et stille felleskap. 

Så hva som egentlig har hendt vet jeg ikke, det kan være at den misliker meg som person, eller at den rett og slett ble lei av all snakkingen min. Men i dag bestemte den altså for å gå til angrep! 

Jeg prøvde å kle på meg jakken samtidig som jeg tullet et skjerf rundt halsen og lirket må meg skoene i en slags merkelig dans, og plutselig traff den armen min. 

Første tegn til katastrofe var da jeg kjente det klø i nesen, men jeg koblet det ikke mot potteplanten. Jeg tenkte som så at det kanskje var en busemann som ville ut. Jeg sprang ut av kontoret og låste døren. 

Når jeg kom tilbake og satt meg ned merket jeg at kløen i nesen hadde spredd seg til øynene mine og at halsen virket litt småtrøblete. Ikke noe unormalt egentlig, med tanke på at jeg er ganske allergisk og kan reagere slik på alt fra støv til katter og ikke minst de grusomme sviblene som fyller alle butikker rett før jul. 

Etter en liten stund kjente jeg en klump i halsen, som resulterte i en hostekule som garantert vil merkes på magemusklene i morgen. Og midt inne i hostingen oppdaget jeg blomsten på veggen som stirret på meg, og jeg er helt sikker på at den viste meg bladet! (Faktisk bombesikker når jeg tenker meg om!) 

Som på film dukket det opp en lyspære over hode mitt, og jeg hoppet opp av stolen og slet løs planten som tviholdt i veggen! Slepte den ut på pauserommet og tenkte at ?nå skal alt bli bra?!

Planten var ikke helt fornøyd med utviklingen, så som et slags siste pek kastet den over meg trolldom! Jeg ramlet sammen i en slags halvliggende stilling på stolen, og tenkte at nå er verdens ende kommet. For i takt med at jeg slepte ut potteplanten økte kløen i øynene og nesen ble en slags rennende foss. Egentlig kan jeg leve ganske greit med disse to tingene, men da lungene også ble rammet måtte jeg kapitulere. Jeg rømte bygningen og håper at dagen i morgen blir bedre enn i dag!  

Så du kan vel si at Yvonne vs potteplanten ble 1:1 

Men en ting er sikkert, jeg tipper planten vil få det bedre der den står nå, og jeg håper virkelig at jeg også vil få det litt bedre uten snufsing. Så får vi bare håpe at ingen av mine kollegaer reagerer like sterkt på den som meg. Og så lite grønne fingre jeg har, tror jeg muligens den har større sjanse for å overleve utenfor min rekkevidde! 


(Dette bilde er fra den gangen en av potteplantene hjemme ble lei meg, en ufin jævel med andre ord!)

 

Ps. Ingen kom til alvorlig skade under denne flyttingen, selv om potteplanten muligens føler seg litt utkastet! 

 

#hverdag #jobb #potteplante #blomster #arbeid #kontor #allergi #bakfasaden

Høydepunkt fra arkivet.

Som lovet har jeg laget en liste med høydepunkter fra arkivet etter et helt år som blogger. Og etter mange timer med gjennomlesning ble jeg endelig ferdig, og det hadde vel ikke vært mulig om barna var hjemme denne helgen. Jeg må virkelig beundre dere som følger bloggen min, for jeg kan ikke holde meg til et tema, jeg klager mye og jeg veksler konstant mellom humor og alvor. Skrivefeil har jeg mange av og jeg er åpenbart ikke så flink til å ta spennende bilder som kan pryde mine innlegg. Så takk for at du holder ut og leser alt jeg skriver. 

Det første innlegget jeg skrev på bloggen inneholdt noen tanker for hva denne skulle gi meg, og som lovet har jeg laget en blogg med et ganske realistisk bilde av hverdagen til en småbarnsmamma. 

Velkommen til en mammablogg litt utenom det vanlige.

 

Jeg har skrevet om de idiotiske penklærne jeg av og til prøver å tvinge på ungene, som ikke er laget for barn i bevegelse. 

Nå vet jeg hvorfor det er umulig å pynte barnet!

Så har jeg gjengitt noen vanlige hverdagssituasjoner, som av og til blir litt mer kompliserte enn hva som er nødvendig.

Kveldsmat, øl og en treåring. 

Første gangen jeg virkelig klatret oppover blogglistene var da jeg skrev om uflidde småbarnsmødre, og du kan trygt si at det var delte meninger om saken. Men jeg som fersk blogger jublet når jeg så statistikken skyte til topps. Babyverden likete også dette innlegget, og jeg gjesteblogget hos dem. 

Kjennetegn på en uflidd småbarnsmor.

Den skremmende stillheten kan få enhver mamma og pappa til å tisse i buksen, så det fortjente virkelig litt plass. For når ungene blir stille vet jeg at det er fare på ferde. 

Den skremmende stillheten. 

Veskedamer er skrekken å møte på venterommet! (Om du leste vaskedamer, les igjen!) Vi tilbringer mye tid på ulike venterom, og jeg har virkelig studert disse plass tyvene. 

Dagens ungdom!

Så var tiden inne å vise noen bilder av mitt ryddige og nøye gjennomtenkte hjem, ekstra pyntet for anledningen. (Okei, greit, mulig jeg lyver, det er bare bilder av det vanlige rotet.) 

Bilder av mitt hjem.

Tiden var igjen inne å ryste bloggverden å sette sinnet i kok. Jeg protesterte mot et bilde som var direkte sårende for tynne jenter, som deltes konstant på facebook. Det var selvfølgelig delte meninger om saken, og svært mange anså det som helt greit å si at tynne jenter er ben som menn ikke liker!

Snakk om å være ondskapsfull!

Det er ikke alltid like lett å være mamma til en liten gutt med smerter, så av og til skriver jeg om hvor vanskelig dette er. Det er sårt som mamma å se at den lille skatten din ikke har det godt.

Takk mamma!

Jeg blir stadig tatt for å være mindreårig, selv om jeg nærmer meg 30 med stormskritt. Denne gangen var det gynekologen som bommet på alderen. Flaut for han, morsomt for meg! 

15 år og 2 barnsmor.

Under et hyttebesøk leste jeg i fugleboken til foreldrene mine, og midt mellom småspurv og ørn, oppdaget jeg at det finnes en type fjærkre som heter sædgås! 

Sædgås!?

Vi har lenge ønsket å komme i kontakt med andre som har barn med samme problemer som minstemann, og etter mange tanker frem og tilbake valgte vi å prøve gjennom bloggen. Dette oppdaget lokalavisene og nettavisen, så saken fikk mye oppmerksomhet. Svært mange kom med tips, og jeg er rørt over omtanken. 

Hva feiler sønnen vår?

Det er ikke uvanlig at kjøleskapet blir fylt av andre ting en mat, så når noe mangler sjekker jeg der først, for så å gå gjennom skuffer og skap. 

Leker i kjøleskapet.

Etter en lang periode med sykemelding var tiden inne for jobb igjen. Denne gangen kun på dagtid, så jeg kunne starte med det samme. Så da måtte jeg finne ut hvordan man avbryter en sykemelding, noe som åpenbart ikke er en vanlig problemstilling. 

Hei, jeg vil ha en friskmelding! 

En periode var det veldig populært med 30dagers utfordring i bloggverden, og jeg vil selvfølgelig regnes som en ekte blogger. Spørs om ikke jeg misforsto litt, men fant ut at det beste var å ta alle utfordringene på en gang. 

Jukseutgaven av 30dagersutfordringen. 

Det hender jeg føler meg som en mislykket mamma, noe jeg også velger å sette ord på. Det resulterte i mange som ble glad for lesingen, og andre som ble sure siden jeg stakk hull på den romantiske boblen de åpenbart lever i. 

Ingen vellykket mamma, overhode ikke! 

Som en stolt campingvogneier er det klart at campinglivets gleder skal deles. Og med alle de morsomme menneskene du møter på campingplasser må jeg jo gi det litt plass. 

Noen grupper campingmennesker.

Sommerferien kom, og vi kjørte og kjørte og kjørte, og det er jeg litt glad for. For ingen kjente meg når jeg plutselig sto med buksen på anklene, midt inne på et enormt kjøpesenter. 

Helvette og rumpeblotting!

Dessverre fikk vi avslag på søknaden vår til NAV rett før vi skulle dra på ferie, og det er ikke så lett å glemme dette. Så i ferien måtte jeg ta meg tid til å skrive en klage på avslaget vi fikk, som var begrunnet med loven der det står at vi har rett på den. Ganske ironisk. Jeg la ut mine tanker på bloggen, og jeg er overveldet av responsen på dette. Noen uker etter at vi kom hjem kom kontrabeskjeden, søknaden var behandlet feil, og vi fikk skriftlig beklagelse fra nav. Endelig kunne vi senke skulderen litt. 

Tusen jævla takk NAV! 

Jeg liker å ta bilder, og hver gang jeg har muligheten drasser jeg med meg kamera. Denne strålende sommerdagen tok vi med svigermor på tur, og jeg fikk ta massevis av bilder. 

Da har vi luftet svigermor!

Sex er vanligvis et tema som er ganske tabu, så det sier seg selv at jeg bare må skrive om det. Jeg er jo tross alt en mammablogger, og har litt erfaring rundt temaet. Hva gjør du om barnet kommer overrasker under litt sengehygge etter leggetid? 

"Mamma, hva gjør du med tissen til pappa?"

Facebook mammaer har vel de fleste møtt på, så jeg tok meg litt tid å skrive om de ulike personlighetene. 

Facebookmammaer. 

Etter hvert kom trangen til å bli en toppblogger, og jeg hadde observert at undertøysbilder drar lesere inn på bloggen. Så jeg rotet frem kamera og tok bilder av undertøyet mitt. 

Undertøysbilder.

Siden jeg ikke ble fornøyd med antall lesere når jeg la ut bilder av undertøy, gikk jeg over til plan B, silikon. Alle vet at silikon selger, og jeg ga etter for presset og skaffet meg dette. Innlegget ble en stor hitt, og teorien min om at silikon selger ble forsterket, uansett om det er i brystene eller skoene. 

Silikon, før og etterbilder. 

Barne-tv er ikke like gjennomtenkt bestandig, så jeg priser meg lykkelig for at vi ikke har fisk eller dyr! 

Budskapet i barne-TV

Så fikk jeg et ønske om jeg kunne skrive om en helt vanlig dag i mitt liv, noe jeg selvfølgelig gjorde med den største glede! 

En vanlig dag i mitt liv! 

At man må lære noen nye ting som foreldre er helt klart, så jeg skrev like greit litt om hva du må lære. 

Noe av det du må lære for å være forelder.

Jeg har fortsatt traumer etter at jeg måtte bruke gymsko på skolen, så når jeg skulle handle dette til guttungen, vred jeg meg i smerter. Det er neste like ille som badehetten! 

De fryktelige gymskoene! 

Gjennom årene har jeg møtt på mange nattevakter, både gjennom jobb, som pasient og som pårørende, og jeg ønsket å gi dem litt oppmerksomhet for den viktige jobben de gjør når alle andre sover.  Oppmerksomheten jeg fikk etter dette gjør meg ydmyk og rørt! 

Til nattevakten!

Interiør på barnerommet er alltid en hitt, å med et så spesielt rom som mine gutter deler måtte jeg bare legge ut noen bilder. Jeg kan garantere at ingen andre har det helt likt! 

Ferske bilder av barnerommet. 

Etter at minstemann kom til verden fikk jeg bekkenløsning, og har vært veldig plaget siden den gang. Mange tror at dette er noe som går over etter fødsel, så jeg følte det var på sin plass å fortelle at det kan vare livet ut. Ikke alle er så heldige at de blir bra igjen. 

Bekkenløsning, ikke bare for gravide.

Trening er et populært tema, og jeg fikk folk til å tenne på alle pluggene når jeg skrev at alle småbarnsforeldre har tid til å trene. Men etter å ha lest det jeg skrev, var de fleste veldig enige. 

At småbarnsforeldre ikke har tid til å trene er tull.

 Så var tiden inne for å leke kjendis igjen, og denne gangen i en landsdekkende avis. VG ønsket å høre om da eldstemann fikk mobiltelefon, og vi ble trykket ut på to hele sider. 

Leker kjendis i dag!

Minstemann sine julegaveønsker var ikke helt etter plan, han vil nemlig ha en jentebaby! Siden jeg synes det holder med de to ungene jeg har, håper jeg julenissen ikke innfrir dette og at minstemann ønsker seg noe mer realistisk neste år. Som en lekebil eller en film. 

En jentebaby i julegave!

Enhver god blogg må ha spørsmålsrunder, så jeg laget meg like greit noen spørsmål og svar selv. Ingen skal komme å fortelle meg at jeg ikke er ekte blogger i alle fall. 

Svar på spørsmålsrunden til meg selv.

Jeg får en del klager på at jeg er ærlig når det kommer til hvordan livet er, så isteden for å være så negativ gjorde jeg et forsøk på å skrive om en slitsom dag i en positiv tone. Mulig jeg ikke så flink til akkurat det?

En jævla bra dag!

Så skapte jeg storm i vannglass med å si at jeg ikke var enige i at man slutter å leve når man får barn. Jeg har aldri følt meg mer levende enn etter at guttene kom til verden. Dette var skrevet på en ganske humoristisk måte trodde jeg, men noen av tilbakemeldingen tok skrivingen bokstavelig. 

Kan ikke få barn, skal leve livet!

Eldstemann er en løsningsorientert gutt, så når lillebroren okkuperte doen litt for lenge var det ingen problem. 

"Må man, så må man."

Debatten om luksusklær raste en stund, og når jeg blir beskyldt for å være en dårlig mor fordi jeg tenker økonomisk og kler ungene mine i behagelige klær måtte jeg jo si min mening om saken. Det oppdaget nettavisen så i samme slengen som de skrev om bloggeren som mente luksusklær var best, linket de til meg som motvekt. 

Luksusklær til barn, helt nødvendig. 

Vi har lenge jaktet på et hus på landet som kan gi oss et pusterom i hverdagen, så når vi ikke fant det på finn.no prøvde vi oss gjennom bloggen. Fikk massevis av tips, men dessverre var de fleste husene alt for dyre, eller lå for mange timer unna oss. Men vi gir ikke opp og leter fortsatt etter huset som venter på oss. 

Familie søker eldre ensomt hus. 

I julen fikk jeg en overraskelse som fikk frem tårene, tenk at noen har brukt tid på å strikke meg noen nydelige lester! Dette er virkelig den beste gaven jeg kunne få, og lestene er en av favorittene mine. Og at noen som ikke kjenner meg kan vise slik omsorg er virkelig rørende. 

Til nissemor og julenissen! 

For første gang siden minstemann kom til verden skulle jeg og min bedre halvdel ta turen på kino, men det gikk ikke helt etter planen. 

Et forsøk på kinobesøk.

Av og til blir jeg rasende på foreldre som krangler om sine barn, uten å se at den eneste som lider er barnet. Når du går fra den andre forelderen krever det at du samarbeider om barnet og biter i deg litt ubehageligheter. Barnet er uskyldig og skal ikke lide for foreldrenes valg. 

Selvfølgelig eier du ditt barn!

Nakenhet er et tema som ofte kommer på banen, og det skremmer meg å se at vi går i feil retning. Så mine barn vokser opp i et hjem der mamma dusjer naken og ikke kler på seg for å gå på do om natten. Ja til nakenhet i naturlige situasjoner. 

Nudistmamma.

Sykdom er ikke noe nytt i denne familien, så da jeg var uheldig å bli sittende med en eske stikkpiller måtte det jo formidles til omverden. (Advarsel, du kan risikere å le så du griner av dette, om jeg skal tro de som har lest det!) 

En liten stikkpille duliksom. 

Amming på offentlig plass fortjener oppmerksomhet, og det er veldig delte meninger om saken. Jeg står for at amming er naturlig, og der andre kan spise kan også babyer det. 

Du skal ikke amme offentlig!

Etter noen runder i tenkeboksen bestemte jeg meg for å skrive om da jeg møtte veggen, og responsen har vært enorm. Det gleder meg at mine ord kan støtte andre, og jeg er glad for at jeg valgte å dele dette som er så veldig personlig, men også normalt. 

Da jeg møtte veggen. 

 


Han en strålende kveld og trøst deg med at det er minst et år til jeg lager en slik liste igjen, om den ikke var noe for deg! 

#arkiv #høydepukter #media #mammablogg

Ikke si gratulerer til meg i dag!

Ikke si gratulere med dagen i dag, vær så snill! Hvorfor skal du gratulere meg med at kvinner må kjempe for å få en hverdag som egentlig bør være den naturligste ting i verden. 

Jeg ser spørsmålet om hva denne dagen betyr for meg, og den betyr at vi fortsatt har noe å jobbe mot, noe vi må kjempe for. Den er et symbol på at verden er en urettferdig plass, som trenger sterke mennesker som kan kjempe for rettighetene til kvinner. 

Ja vi skal markere dagen, vi skal kjempe, men vi skal ikke gratulere. 

Tror du at jeg føler at en gratulasjon er på sin plass når min mann får ros for å stå opp med barna, når det er en selvfølge at jeg gjør det? Tror du at jeg smiler når du sier gratulere å jeg vet at min jobb i hjemmet ikke blir like mye verdsatt som når en mann gjør det?  

Tenk på den kvinner som sitter i et hjem der hun opplever psykisk og fysisk vold, en kvinne som ikke får bestemme over sin egen hverdag. En kvinne som lever i frykt. Hva tror du et "gratulerer" vil gjør for henne? 

Egentlig lille venn, er det synd i deg. 

Se for deg den lille jenten som må vaske gulv, tørke støv og lage mat, mens brødrene springer rundt i full lek. Tror du at hun vil få det bedre med et gratulerer? 

Tenk deg kvinner som sitter innesperret i hjem, som slaver uten mulighet å si ifra. Kvinner som ikke får bestemme over sitt eget liv, som brukes som brikker i et spill, som flyttes rundt ettersom det passer fedre, onkler, brødre, menn. Tror du at de ønsker en gratulasjon? 

Jeg føler at å si gratulerer blir et hån, et hån mot alle de kvinnene som fortsatt lever i en hverdag der de ikke kan styre sitt eget liv. Kvinner som blir dyttet rundt på, alt ettersom hva det passer for de rundt, kvinner som må kjempe seg til samme rettigheter som mannen. Kvinner som ikke får et takk for det de gjør, for det er en selvfølge!


(Selv om en ting er ulovlig, betyr det ikke at den ikke eksisterer!)

Jeg ønsker ikke blomster, jeg ønsker rettferdighet! Jeg ønsker menneskeverd, et samfunn som ser på kvinner og menn som likestilte, som like verdifulle. Jeg ønsker at alle skal åpne øynene og se den virkelige verden, en verden som forsatt holder kvinner fanget i et nett av piggtråd i form av ord, trusler og handlinger! 

Den dagen verden oppnår at kvinner kan bestemme over seg selv, helt og holdent, den dagen skal du få lov å si gratulerer. Men før den tid ber jeg deg om å kjempe, om å sette ord på ulikhetene og jobbe for alle de kvinnene som ikke kan stå opp for deg selv. 

Facebooksiden min finner du her. 

Middagshvil er nydelig, men ikke så lurt!

Noen dager er jeg litt ekstra trøtt, og i dag var en av dem. Jeg sto opp nøyaktig ti minutter før jeg måtte springe ut ytterdøren for å komme meg til jobb, noe som gjør at jeg tar det første og beste å slenger på meg, stapper håret i et strikk og røsker med meg et eple til frokost. Ute i bilen våknet jeg litt mer, og min første tanke var at nå har jeg glemt ungene! Heldigvis har vi avlastningshelg, så det var altså ikke tilfelle. 

Etter jobb ramlet jeg ned på sofaen å ventet på at middagen skulle bli servert hos min mor, og jeg sovnet selvfølgelig. Det ble 20 fantastiske minutter i drømmeland, før jeg måtte tvinge opp øynene og få meg mat.

Middagen ble inntatt i en rasende fart, og etter litt snakk med minstemann evakuerte jeg hjem. Der fant jeg igjen fram til sofaen, og sovnet før jeg i det hele tatt fikk satt meg ned. (Det føltes i alle fall slik når jeg våknet med armer og ben alle veier etter fire timer.) Så du kan trygt si at det er stor fare for at nattesøvnen blir litt komplisert, men så trøtt jeg er enda er det en liten sjanse for at det skal gå bra. 


(Ikke i nærheten av de varene jeg handlet i dag, men orket liksom ikke forlate sofaen, finne frem kamera, ta bilde, legge det inn på maskin for så å legge det ut på nett! Latskapen lenge leve!) 

Når jeg våknet var jeg selvfølgelig sulten, og siden ingen av ungene er hjemme hadde vi muligheten å dra på butikken. Som de fleste vet, er det ikke så lurt å handle på tom mage rett etter at du har våknet. Så nå er kjøleskapet fylt av masse god mat, som jeg virkelig skal kose meg med de neste dagene. 

Helgen skal brukes til å sove masse, spise og bare ta det med ro! Rett og slett hverdagslykke for en litt småsliten mamma som av og til trenger en liten pause. 

Avlastning er virkelig en nødvendighet når man skal leve med så lite søvn som vi gjør, og så lenge jeg vet at guttene har det god selv om de ikke er sammen med meg, sover jeg med den beste samvittighet. 

 

#mammablogg #avlastning #avlastningshelg #søvn #hverdag #bakfasaden

1 år som steinihavet!

Overskriften er kanskje litt misvisende, ettersom jeg ikke er en stein som ligger i havet. Dessverre tenkte jeg ikke over at jeg en dag skulle skrive en slik overskrift! 

Beklager at jeg ikke kommer med innlegget som jeg har lovet, men jeg er åpenbart ikke så flink å beregne tiden min. Så når jeg endelig fikk ramlet ned i sofaen oppdaget jeg at klokken var mye mer en jeg hadde forventet, og med tanke på at jeg må se gjennom over 400 blogginnlegg for å finne høydepunktene må jeg bergene litt mer tid enn jeg har før sengen skal besøkes. 

Men siden jeg tross alt har vært ?blogger? i et helt år i dag, må jeg jo komme med noen vel utvalgte ord. (Okei, mulig jeg lyver en smule nå, for egentlig skriver jeg bare det første som faller meg inn!) 

For et år startet jeg bloggen fordi jeg ønsket å vise at hverdagen ikke nødvendigvis kan være som den ofte fremstilles i sosiale medier, uten rosa skyer og andre elementer som pynter på sannheten. Jeg valgte rett å slett å vise frem det som er bak fasaden, og jeg føler egentlig at det har jeg klart. Når jeg var helt fersk kunne jeg ikke forstå hvordan toppbloggerne klarte å få så mange lesere, og det kan jeg for så vidt ikke skjønne nå heller. 

Men litt faste lesere har jeg, og det gleder meg å se at statistikken går oppover, for det betyr at jeg må klare å få til noe bra. Så det neste året er målet å doble mitt antall lesere og følgere på facebook. Jeg kom frem til at det ikke var realistisk å sikte seg inn som toppblogger, for det har tydeligvis ikke bloggen potensialet til å bli så lenge jeg ikke er mann, jålete, huslig eller ekstremt provoserende. Og jeg er dessverre bare litt av delene. (Du leste rett, ifølge min bedre halvdel er jeg litt mann, spesielt når det kommer til den romantiske biten!)

Bloggen gir meg mye, og alle som følger den gir meg motivasjon til å forsette! Så tusen takk for at akkurat du velger å bruke av din tid til å lese om en ganske håpløs småbarnsmor som ikke klarer bestemme seg for om hun skal være humoristisk eller alvorlig, som skriver om alt mulig og som ikke klarer holde seg til et bestemt tema. Uten deg ville det ikke vært noe vits med alle skriveriene mine! 


(Til ære for min mor, som motiverer meg når jeg har lyst å gi opp! ) 

 

Trenden shoppestopp! (Jeg ser ikke helt problemet!)

Her i huset har vi ikke klistret oss på den nye trenden shoppestopp, og jeg må si som sant er at jeg ikke helt kan forstå hvordan i alle dager småbarnsfamilier klarer å shoppe så mye at de går i økonomisk ruin. (Spesielt ikke om de foresatte står i full jobb og gjerne har flere barn!) 

For det første er det ekstremt sjeldent jeg kommer meg på shopping, og det er kun når jeg absolutt må ha noe at jeg tar den farefulle ferden innom fristelsenes verden. (Som når minstemann plutselig har 5cm for korte bukser eller når eldstemann plutselig stjeler mine sokker.) Det er ikke det at jeg unngår shopping, men hver gang jeg er så uheldig å planlegge et besøk innom et av byens kjøpesenter så kommer et eller annet i veien. Trøtt unge, snørret unge, sint unge eller utslitt mamma. At mannen også må lokkes med gjør jo sitt at det settes en automatisk stopper for denne typen aktivitet. 

For det andre så har jeg bommet stygt da jeg produserte barn, og fått noen som hyler hjelp i det samme sekundet jeg prøver å slepe dem med inn på en butikk som ikke inneholder leker eller bøker. Da krangler de høylytt og blir plutselig omformet til potetsekker! (Nesten som transformers, bare at de ikke er roboter som blir biler!) Om jeg prøver å forberede dem på hva vi skal før vi går ut døren vil de bruke all verdens tid på å komme seg ut døren, som de ekspertene de er på å hale ut tiden så butikkene stenger før vi har det minste sjanse til å nå frem. 

For det tredje så har jeg faktisk ikke så mye penger til overs at jeg kan kaste dem bort på innkjøp som jeg ikke har bruk for. Av en eller annen merkelig grunn er det en feil med kontoen min, så med det samme lønnen kommer inn, går den ut til div andre kontoer. Regningene skal betales, mat skal handles og til slutt skal jeg fordele resten til sparing og nødvendige innkjøp som når minstemann plutselig går med piratbukser og jeg blir fri for sokker. Og om du en dag har vandret rundt barføtter i 10 minusgrader lærer du deg å prioritere hva pengene skal brukes på.

Og for det fjerde har jeg faktisk ikke plass å kjøpe inn alt som faller i smak, for når du bor i en minileilighet med mann og to barn, ja da kan du bare ha det som er høyst nødvendig. (I alle fall om du ønsker å ha det rimelig ryddig, slik jeg helst ser at det skal være.) Om jeg skal anskaffe noe nytt, ja så må jeg velge ut noe gammelt som skal bort. Og det skal jeg si deg, med det personlige forholdet jeg har til mine sko, så kan jeg faktisk ikke bytte dem ut med noen nye! 


(Et sjeldent bilde her i huset! Klær og sko til mor muligens kunne klart seg uten sammen med mer nødvendige barneklær!)

Så jeg trenger med andre ord ikke å sette noe kjøpestopp, den er allerede gjennomført i form av voksenliv med barn som bonus. Her er det ikke rom for romantiske middagsdater, ubegrenset med sko og vesker i alle mulige fasonger og farger?

(Men for all del, om jeg hadde hatt ubegrenset med penger kunne jeg godt brukt litt ekstra på klær til meg selv, spa, hushjelp, jålesaker, andre saker osv. For så å sette en stopp når jeg ble lei av sløsingen. Men det ser altså ikke ut til at det vil hende med det første, selv om jeg hver eneste dag ønsker så hardt jeg klarer og jeg til og med har skrevet ønskeliste til julenissen. Så jeg får bare forsette som før med hjemmespa i form av delvis mishandling. LES mer om det her!)

#shoppestopp #shopping #innkjøp #innkjøpsstopp #samfunn #overforbruk #mammablogg #skjønnhet #sminke #spa #humor #bakfasaden #økonomi #handling #klær #barn #foreldre #lønn #penger #forbruk 

Hvorfor det mamma?

Minstemann synes verden er en spennende plass, noe som er ganske morsomt når det kommer til ting jeg ser morsomheten i å lære bort. Som hvorfor det ikke er blader på trærne og hvorfor snøen er hvit. Kanskje ikke så veldig morsomt når jeg ikke kan svare, men det gir meg i alle fall en gylden mulighet til å lære noe nytt, og google er helt klart min venn. (Jeg prøver selvfølgelig å holde meg til seriøse nettsider, slik at jeg unngår vranglære som må plukkes bort når han setter sine ben på skolen.) 


(Hvorfor må bollene være like store?)

I dag er det de dagligdagse tingene som har krevd en forklaring. Noen av dem går for så vidt greit, som hvorfor det kommer bæsj ut og ikke mat, hvorfor menn ikke kan føde babyer og hvorfor vi spiser med munnen og ikke nesen. Og dette er spørsmål som går greit, og som gjerne kommer med 5-10minutters mellomrom.

Så kommer vi til de litt mer flaue spørsmålene, som jeg tipper noen vil snu seg bort å rødme av, men som fortsatt krever en forklaring til 4åringen. Og som gjerne kan komme når vi er ute blant folk. Hvorfor henger det en tråd ut av tissetassen din mamma?(Les: tampong.) Hvorfor kan ikke mannfolk gulpe ut babyer? Hvordan kom babyen inn i magen? Når tid skal vi dra på nudiststrand igjen? (Vi har ikke prøvd det, men igjen er et ord som ofte henger seg fast i setningene til ungene.) Hvorfor får jeg ikke drikke øl, igjen? Hvorfor har ikke du hår på tissen mamma? Listen er uendelig lang, og jeg må si at etter snart ni år har jeg blitt ganske flink å svare uten å le, for man skal jo ta spørsmål seriøst. At folk rundt oss ramler sammen i latter kan være litt upraktisk, men så lenge de ikke blir sure går det jo stort sett bra. 


(Hvorfor må du ta bilde av lillebror?)

Så har vi selvfølgelig de litt mer irriterende spørsmålene som kommer på løpende bånd uten noen form for pause imellom. Og uansett hva du måtte gi til svar, kommer et nytt spørsmål i retur. 

«Hvorfor snakker du mamma?» For å gi deg beskjed om hva du skal gjøre! 

«Hvorfor det mamma?» For at jeg vil du skal kle på deg!

«Hvorfor det mamma?» Fordi jeg ikke vil du skal fryse! 

«Hvorfor det mamma?» Fordi det føles vondt å fryse.

«Hvorfor det mamma?» Fordi kroppen er laget slik!

«Hvorfor det mamma?» HVORFOR spør du så mye? 

«Fordi jeg vil, hvorfor svarer du ikke mamma?» Jeg vet ikke!

«Hvorfor det mamma?»

Du skjønner tegningen, her skal det settes et hvorfor med nøyaktig alt, og uansett hva jeg svarer vil jeg ikke slippe unna spørsmålsfellen som egentlig bare er skapt for å teste tålmodigheten min. (Som for øvrig er gangske bra, når jeg tenker etter!)


(Hvorfor har du så lange pupper mamma?)

Et par pinlige spørsmål har det jo blitt opp gjennom årene, og selv om jeg kan le så jeg griner av dem i dag. Så var det nesten så jeg sank i jorden da de plumpet ut av munnen til mine barn.

En gang var vi på badeland, og vi satt i boblebadet for å varme oss. Guttungen satt å surret for seg selv, og jeg og min bedre halvdel slappet av. Ut av det blå dukket det opp en herremann som var (sliter litt å finne et ikke-diskriminerende ord som kan unngå at jeg fornærme noen!) litt stor. Han var tre ganger så stor som min bedre halvdel, som heller ikke er noe smågutt, og han hadde retning rett mot oss. Guttungen gjorde store øyne, før han ropte «Mamma, hvordan skal han store mannen få plass oppi her?! Boblebadet er for lite!» Jeg hadde mest lyst å dø og fordømte bråket boblene laget så guttungen ropte så alle i lokalet hørte oss. Vi avsluttet baderunder ganske raskt, samtidig som jeg mumlet at man ikke måtte si sånt og slepte etter meg en liten tass som overhode ikke kunne forstå hva han hadde gjort galt. «Mannen var jo kjempestor, som Senjatrollet!» (Et enormt troll som er bygget på Senja, som bærer en ekte båt under armen og som rommer et hus i magen...) Jeg håper fortsatt at mannen ikke fikk med seg den lille talen til guttungen, og jeg må virkelig bare beklage! (Og jeg har virkelig prøvd å oppdra dem til å ikke kommentere andres utseende, men de har av og til litt vansker med å oppfatte hva som var negativt og hva som var positivt. For i guttungens verden var det bra å være så stor som mulig, så han synes jo det var et kjempe kompliment!)

En annen gang hadde jeg med meg guttungen i undertøysavdelingen, der jeg skulle handle meg strømpebukser. Gutten var meget ivrig å skulle hjelpe sin mor, så han studerte innpakningene veldig nøye. Plutselig hører jeg «Se her mamma, her er strømpebukser for gravide mannfolk! Hvorfor henger dem lamme dameklærne?» Om ikke butikkene hadde vært full av folk, ville det ikke vært så flaut. Men innen hørevidde sto en eldre herremann med ekte kulemage, som så ut som han hadde svelget en sur sitron! Det ble ingen bh på meg den dagen, og jeg har etter dette lært at snakkesalige små gutter skal få slippe å være med sin mor på undertøyshandling. 

En annen gang var det tanten som fikk unngjelde da vi var på vei på feire. Guttungen satt lenge stille i baksete, før han snudde seg mot tanten og utbrøt «hvorfor bruker du bh?» Vi lurte selvfølgelig på hvorfor han spurte om det, og kan kunne fortelle at tanten hadde ikke pupper, så da ble det også unødvendig med bh. (Beklager lillesøster, håper du ikke har traumer!) 

En annen gang fikk jeg spørsmål om hvorfor damen bak kassen hadde så lang nese, og om hun var en heks! For hekser hadde lange neser, for det hadde jeg fortalt han. Jeg tror faktisk ikke det finnes noen form for mulighet å redde seg ut av en slik situasjon, og jeg håper ikke damen tok seg nær av han. Hun hadde jo ikke så lang nese som han ville ha det til, og hun kunne jo ikke vite at han hadde kommentert ørene til en eldre mann bare noen minutter før. Han så nemlig ut som den disney elefanten, var det Dumbo han het? 


(Hvorfor kan jeg ikke flytte disse steinen til campingvognen?)

Jeg kunne holdt på i evigheter, for det er ikke sjeldent at vi får søte små gullkorn hos guttene som kan få enhver person til å gjemme seg under sengen. De er og blir noen vitebegjærlige småtroll som gjerne vil vite hvordan alt fungerer. Så får jeg bare trøste meg med at de må gjennom det samme om de noen gang skal være så heldige å få egne barn! 

 

Tusen takk!

Når spørsmålet kom om jeg ville stille opp i avisen med innlegget om da jeg møtte veggen tenkte jeg litt over saken. Ikke fordi jeg ikke ønsket å bli assosiert med psykisk sykdom, men fordi jeg var litt usikker på om oppmerksomheten var det jeg ønsket. 

Men etter å ha lest alle de fantastisk fine meldingene jeg har fått i dag er jeg ikke i tvil! For om teksten min kan gi støtte til  andre, ja da vil jeg virkelig gi den. Jeg liker å skrive, og det gir meg mye å omdanne tankene som surrer rundt til ord. 

Mange meldinger handler om andre i samme situasjon, som ikke tørr å snakke om vanskene sine. Og jeg kjenner at jeg vil gråte litt for dem, for det er så vondt å skulle gjemme unna noe så stort og tøft som depresjon. Og jeg blir veldig ydmyk når jeg ser at andre finner trøst i det jeg skriver, for tenk, det jeg er ikke alene om dette. Depresjon er vanligere enn man skal tro, og mange ville fått seg en aha-opplevelse om det sto skrevet i pannen til alle dem som har vært berørt. 

Når jeg startet å blogge tenkte jeg lenge gjennom hvordan jeg ville takle oppmerksomheten om jeg skulle havne i mediebilde eller får en blogg som ble litt stor. Og jeg kom frem til at jeg som person vil klare det veldig bra, og at jeg har en familie som står i ryggen min. At jeg valgte å skrive om temaer som ofte er litt på kanten av det normale er jo ikke unaturlig, for det er jo slik jeg er. Jeg ser ikke noe flaut i å snakke om skittentøys vasken som holder på å spasere inn i vaskemaskinen selv, og ikke blir jeg ille berørt av stikkpiller heller. Jeg kan godt fortelle om at jeg av og til vil rømme til månen og at jeg andre dager har det helt fantastisk fint der jeg sitter å hører på mine barn som krangler så hårtustene fyker. Og for hver gang jeg publiserer noe tenker jeg over om dette er noe naboen kan få kjennskap til, eller ikke. 

At jeg skriver både humoristisk og alvorlig er fordi det er slik jeg er. Jeg kan godt tulle om mye, men jeg har også evnen til å ta ting alvorlig tenke over hva livet gir meg.

Jeg håper at alle mine nye lesere vil finne underholdning i det dem leser, og jeg må bare takke til alle som velger å følge bloggen min på facebook. Og tusen takk for alle de fantastisk fine tilbakemeldingene jeg har fått, de gjør meg både rørt og litt flau. Jeg har vist enda litt å lære før jeg kan takle så mange positive ord på en gang! 


(Bilde har jeg tyvlånt fra Nordlys sin side, så får jeg bare håpe ingen blir sure!) 

Om du trykker her vil du komme til artikkelen i Nordlys som handler om meg!  Avisdamen har vært flink å skrive hun også! 

Ps. Jeg kan med andre ord bekrefte at bloggingen fortsatt ikke har gått meg til hode, så jeg har enda bena godt plassert på landejorden. (Enn så lenge, noen avisartikler til, og du skal se at jeg ikke blir snakkende til!) 

Krokodilletårer!

Ikke for å provosere halve befolkningen, men jeg må bare si som sant er. Krokodilletårer finnes, i høyeste grad! Jeg vet jo at det sies at vi ikke skal bruke ord som trassalderen, og da antar jeg at det også gjelder krokodilletårer. 

Har du noen gang opplevd den lille sneipen sette i et hyl uten sidestykke i det samme sekundet som ordet nei forlater leppene dine? Og det lille trollet hyler og hyler, helt til du snur ryggen til, da blir det musestille. Så stille at du kan høre en knappenål falle? For så å åpne munnen og slippe ut en lydstrøm som kan måles på samme skala som jordskjelv når du ser på arvingen igjen? 

Dette er krokodilletårer, tårer som skal få deg til å krøke tærne i medlidenhet å kjenne hjerte blø, så du skal omgjøre NEI til JA i lynets hastighet, selv om tårene muligens er en smule fremprovosert.  

Unger er noen smarte små skapninger, og de vet utmerket godt hva som skal til for å få ja, godklem og kos fra sine foresatte. (Jada, det er sikkert noen som er veldig uenig! Men jeg har gjort min egen forskning, både på egne barn og i form av observasjoner fra historier om da jeg var et lite troll!)

Om du lurer på hvor krokodilletårer kommer fra så er det et utrykk som visstnok skal ha oppstått i middelalderen, i form av at krokodiller gråt som babyer for å lokke mennesker til seg for å spise dem. Altså falske tårer. Dette påstår i alle fall wikipedia, og en del andre nettsider. Nå har dette endret seg litt med tiden, for vi mener vel strengt tatt ikke at små barn prøver å spise oss etter å ha lokket oss med hylingen, og av og til noen magisk fremtryllede tårer. 

Men at unger gråter for å få viljen er sikkert, og senest i dag så jeg et forsøk på dette. Vi bruker som vanlig på søndagene å se en film på formiddagen, og annen hver gang får guttene velge hva vi skal se på. Eldstemann synes dette er en helt grei ordning og er meget flink til å holde oversikten over hvem sin tur det er, minstemann igjen synes ikke noe om det. Han vil helst se brannmann Sam hver eneste gang, og det er alltid hans tur. Og når vi sier at nei, i dag er det storebror som skal velge blir han rasende og presser ute noen søte små tårer der han stormer ut av rommet. Etter ganske nøyaktig ti sekunder hører vi en liten pause, han sjekker rett og slett om vi følger etter. Når vi ikke gjør det, flytter han seg nærmere og nærmere stuen, samtidig som lydnivået øker. Her skal hver minste lille bit av mammas samvittighet stå til prøve, og jeg mistenker at minstemann tenker: "Om jeg gråter ekstra høyt, synes de ekstra synd i meg, så jeg får ekstra masse tid til brannmann Sam! Jeg klarer sikkert å øke lydnivået litt til!"

Dessverre for minstemann synes jeg ikke så synd i han at jeg gir etter, og han må bare innse at han kommer lenger med ord enn krokodilletårene. Denne mammaen har vært ute en vinterdag før!

Andre situasjoner disse tårene kommer er ved godtehyllen i butikken, ved inngangen til lekebutikker, når jeg nekter godteri på mandager og når det er noen andre sin tur, og da spesielt storebrødres!


(En situasjon der krokodilletårer kan oppstå!) 

Ps. Også voksne kan prøve seg på krokodilletårer, så om du ser en godt voksen dame gråte sine modige tårer i skobutikken, er det mest sannsynlig fordi hun prøver å få mannen til å kjøpe sko, som han nekter! 

 

Sanker husmorpoeng!

Når jeg leser disse nydelige kakebloggene som viser noen nydelige kreasjoner uten sidestykker får jeg også lyst til å være en perfekt husmorkakebakermammablogger! Så i dag bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk, for dette ser jo virkelig enkelt ut. Bare se på alle de lyse vakre bildene som viser ryddige kjøkkenbenker og ingredienser oppmålt i fancy målebeger og boller. 

Så i samme slengen som vi tok helgehandelen plukket jeg med meg diverse bakevarer som åpenbart egentlig skal være en selvfølge i ekte husmødres kjøkkenskap. Jeg vred hjernen det lille jeg klarte for å huske alle ingrediensene til den nydelige suksesskaken jeg så bilde av i går, og handlet på innpuls. På magisk vis klarte jeg å få med meg hjem alt jeg trengte, i rett mengde. Så jeg konkluderte med at enten må jeg være et kokketalent uten sidestykke eller så har jeg bedre hukommelse når det kommer til tall enn hva jeg skulle tro. Ti kroner på sistenevnte. 

Jeg ventet til etter leggetid før jeg kastet meg ut i utfordringen med et strålende humør, siden kjøkkenbenkene var lovlig ryddige. (Grunnen var et aldri så lite besøk av lokalavisen tidligere på dagen, der jeg forsøkte å gi et inntrykk av at jeg ikke er like mye rotehode som det kan høres ut.) Jeg fant fram alt jeg trengte og klappet meg selv stolt på skulderen. Her skulle det virkelig husmorpoeng på plass. Jeg drømte om å sitte i sofaen med opptrekte ben og et smakfullt og delikat kakestykke søndag formiddag, mens ungene satt dypt konsentrert over tegne blokken. 


(Kaken etter steking, tror jeg muligens hadde for mye eggehvite i forhold til mandler! Men den smakte himelsk! Cola-boksen er en selvfølge når jeg skal utføre vanskelige oppgaver, og oljen brukte jeg til pynt?!)

Jeg burde vel egentlig innsett at i det samme sekund det som dagdrømmen slo inn var alt håp ute, og spesielt da jeg i min egen lille verden holdt på å bruke litt i overkant mye melis, istedenfor å følge oppskriften. Jeg reddet meg i siste sekund. 

Etter noen minutter så det ut som at en bombe hadde eksplodert på kjøkkenet, med eggehviteprydete vegger og melisglasert kjøkkenbenk. Men humøret var på topp, og kaken havnet i ovnene. 


(Oisan, ikke helt som jeg tenkte nei! Men den smakte også godt!)

Så kom kremen som skulle være inni, og jeg innså at jeg muligens kunne trengt litt veiledning eller større kunnskaper om mer enn bare tall. Den så ut som en klump med flytende smør. Jeg stappet det inn i kjøleskapet å håpet på det beste. Samtidig som jeg prøvde å dele den teite kaken å flytte den. DET var langt fra enkelt, og den porøse skiten gjorde sitt beste for å irritere meg grønn. Etter en del krangling la den seg der jeg ville ha den, og jeg tenkte som så at den skulle jo ligge helt i ro så om den ikke var hel gikk det bra. 


(Det så mer ut som kålrotstappe enn kakefyll, men den smakte forsatt nydelig!)

På dette stadiet forbannet jeg enhver idiot som kan påstå at å bake er lett, og vurderte å drefse faenskapen i søpla og aldri røre bake sakene igjen. Men nå hadde jeg også virkelig lyst på kake, og til tross for maltraktert utseende smakte kaken godt. (Jeg sjekket nøye underveis, for å se at alle delene var som de skulle. Selv om jeg ikke kan bake kaken, vet jeg hvordan den skal smake!) 


(Kanskje ikke så veldig delikat nei, og om du ser ekstra nøye legger du merke til resultatet av kranglingen når den skulle på plass! Skal ikke komme med noen kommentar om hvordan den ser ut, men den smaker fortsatt strålende!)

Jeg tok en pause, furtende i sofaen over manglende evner som baker, og vurderte neste trekk. Jeg kom frem til at jeg måtte sjekke kremen jeg stappet i kjøleskapet, og til min store forundring ble den som den skulle når jeg rørte i den. Humørmåleren gikk i taket, og jeg la kremen på kaken og prøvde igjen å flytte en aldeles latterlig bunn som overhode ikke ville samarbeide. Til slutt landet den på rett plass, til tross for at jeg flyttet den med øynene lukket i samme tempo som lynet har. Jeg pustet lettet ut og tok en velfortjent smakebit. Kaken smakte aldeles nydelig. 


(Valgte et nydelig orange plastfat kjøpt på slag en eller annen gang som skulle fremheve kaken, det har blitt merket av div kjøkkenkniver og ser godt brukt ut. Viktig å holde seg til bakfasaden-stilen jeg fører, også når det kommer til smakstest av kake!) 

Siden jeg var ganske lei av hele bake greien, fant jeg ut at jeg like greit kunne vente med sjokoladetoppingen til i morgen. Det har jeg laget 3746 ganger før, minst, så den kan rett og slett ikke bli mislykket.

Men uansett hvordan det gikk krever jeg en hel haug med husmorpoeng, spesielt for oppryddingen av kjøkkenet etter bake gilde. Heretter overlater jeg bakingen til dem som kan det, og skal heller oppsøke et konditori når jeg først finner ut at jeg må ha kake. Og ikke minst fortjener jeg poeng siden jeg bruker lørdagskvelden til husmorting! 

Så noen kakeblogger blir jeg helt klart ikke, den biten overlater jeg til de magiske menneskene som allerede er der ute. (De må være magiske så ryddig som de har det når de baker, og så flotte kaker de skaper. For de søler sikkert aldri og de kan garanter ikke gjøre feil!) Og om du fikk lyst til å prøve litt kake terrorisme, sjekk ut denne siden detsøteliv. Her kan du sikle over de lekreste fristelser, og om du har litt mer husmorevner enn meg, finne oppskrifter til å lage dem også! 

Ps. Jada, vet at man ikke skal spise kake på søndag. Men feirer at jeg ehhh, har vasket klær i helgen og da må det være lov med kake!