hits

februar 2017

Vinterferie med jobb og vanlig hverdag.

Da er vinterferien godt igang, og de stakkars ungene mine m bare innfinne seg med vanlige dager, og ingen ferietur. Men jeg tror ikke de lider noen nd, og selv om det er skolefri kan ikke alle ta seg fri fra jobb/studier. S minstemann er p sfo, selv om han er srdeles misfornyd med at han ikke kan vre hjemme som ALLE de andre. Eldstemann kan passe p seg selv og bruker dagene til ringe og mase om et eller annet regelmessig. (Og det selv om han vet at han fr nei p 90prosent av sprsmlene som kommer!) 

N teller vel osloturen sist uke som en mini-vinterferie selv om formlet med turen var noe annet en ferie, s rampen burde vre svrt fornyde uansett. Vi avventer enda en del prvesvar og skal ta noen nye tester snart. Heldigvis kan vi gjre det her i byen. Og s er det bare vente p svarene fr vi planlegger hva som skal gjres videre. Til tross for litt trbbel rundt legebesket kan det ikke sammenlignes med hva vi opplever i offentlig sektor, og vi flte vi ble lyttet til. S vi krysser enda fingrene. 

Nr vi var i Oslo fikk vi endelig hilse p en fantastisk st liten tass vi skal bli guforeldre til, og det var godt kjenne at jeg faktisk er klar til f en baby i hus. Ingen ting er s koselig som ha en varm sovende liten baby p magen. Flaks at jeg har baby i magen, for jeg tror faktisk jeg ville ftt litt problemer med holde stand p nsket om ikke f flere barn etter de dagene vi var der. Vi hadde i grunnen en fantastisk tur, selv om hjemreisen ble litt trblete med drlig vr p hjemmebane. Men hjem kom vi oss med kofferten full av klr som vi hadde kjpt til ungene. (Alle tre faktisk, jeg har jo innsett at det ikke er s alt for lenge igjen til juni!) 


Tror de to skal klare vre barnevakt p morgenen s mor og far fr sove litt ekstra! Begge er morgenfugler, s da blir vel nummer tre det ogs!

Ellers er formen min ekstremt varierende, og jeg holder fortsatt p bli smspr av g p halv maskin. Heldigvis finnes det ikke noe som heter kronisk svangerskap, s det gr over i juni! 

Facebooksiden min finner du her!

PS. Jeg prver legge ut bilder regelmessig p Instagram siden jeg er s drlig blogge. S du finner meg der som steinihavet :-) 

Hvor blir det av lykken og magien?!

Hvorfor skal det vre s ufattelig vanskelig, nr tiden skal vre den lykkeligste p jord fylt av magiske forventninger og gleden over det nye som skal komme? 

I dag har jeg brukt 2timer p spise 4 tygger brd, men for hver smule knt magen seg. Jeg er s suten at det verker, men jeg klarer ikke spise, for kroppen tror at alt jeg putter i meg er gift. S jeg m bekymre meg over vekten, som m g oppover, for nr perioden med amming kommer vil kiloene renne av. 

Nok en gang mtte jeg gi beskjed til jobb at i dag kommer jeg ikke, ord jeg skulle nske jeg ikke mtte si. For jeg er gla i jobben min, og har ftt den tilpasset s bra som en jobb kan vre. Men ikke det en gang klarer jeg. Jeg vil ikke ha en sykemelding, men jeg har ikke noe valg. 

Jeg ser meg rundt i stuen, ser stvet og rote som flyter og vet at det m ligge der enda litt. Jeg orker ikke gjre noe med det, og vil ikke plegge min bedre halvdel enda mer som m ta vare p guttene og flge dem opp. Han str for matlaging, handling og det husarbeidet som ikke kan vente. 

Voggen str urrt i gangen hos mamma og pappa, men jeg orker ikke starte p jobben det vil vre ordne den. Jeg orker ikke engang planlegge hva som m gjre med den i tankene. 

Det svir av drlig samvittighet nr jeg tenker p bursdagsselskapet vi har lovet mellomstemann, han som hadde bursdag i januar. N er vi i februar og vi har enda ikke klart ordne til fest med vennene hans. 

Og midt oppe i alt dette forventes det at jeg skal se fremover, smile og glde av morslykke. Men istedenfor gr jeg med en klump i mage, en trang til grine og nr jeg glder er det fordi jeg er sint. Sint p alt og alle. 

Jeg er s fryktelig trtt, s sliten og lei at smilet har gjemt seg. Tenk at noe s naturlig som et svangerskap skal vre s tft og vanskelig, det som kvinner har gtt gjennom i tusenvis av r. S hvorfor m jeg takle det s drlig, hvorfor kunne ikke jeg slippe lett unna? 


Mtte morgendagen bli bedre! 

Facebooksiden min finner du her! 

Svangerskapsuke 23.

Da er jeg ankommet svangerskapsuke 23 og 57,1prosent av svangerskapet er over om jeg faktisk fder p termin. Og grunnen til at jeg vet dette er utelukkende fordi jeg har lastet ned et par apper p telefon. S n passer jeg p oppdatere de rundt meg jevnlig om hva som hender med lillelarven i magen. For eksempel er foten denne uken ca 4cm og like lang som storta til 7ringen. 

Jeg har ftt flere sprsml om jeg kan slenge ut noen gravidbilder og svangerskaps oppdateringer regelmessig, og det skal jeg prve p. S jeg fant frem en liste med punkter som er blitt brukt p andre blogger, men kom gjerne med innspill om du synes noe mangler! 

  • Graviduke: 23
  • Termin: 16.juni, om jeg ikke husker feil. 
  • Trinnmester: To antar jeg, mulig jeg br lese de heftene jeg fikk hos jordmoren s jeg ikke hres ut som en uvitende frstegangsfdende hele tiden!  
  • Dager igjen til termin: 121 dager, s takk til appen som holder kontrollen.
  • Neste kontroll: Svrt godt sprsml, en eller annen gang i neste uke! Takk og pris for kalenderen som holder styr p livet mitt, uten den blir det krise! 
  • Kjnn: Jente, om jordmora s riktig p ultralyden! Hper i alle fall det for n hekler jeg en riktig s st prinsessekjole! 
  • Innkjp: Ehh, nei?! Eller jo, har kjpt inn rosa garn som skal bli til babyklr! Det m jo telle tenker jeg! 
  • Mammaklr: Oh yes, denne gange oppfrer magen seg helt ulikt med de andre to gangene s mine vanlige bukser er pakket bort og alle tightser er for stramme rundt magen. Og takk og pris for Cubus som selger jurholdere i min nye strrelse og at jeg kan gjemme de grusomme gravidbuksene under store gensere!  
  • Humr: Hissig, irritabel og med sterke meninger. Fler for kvele noen stadig vekk, og skravler over gjennomsnittet mye om dagen. Jeg holder meg langt unna avisene for lokale politikere str ikke spesielt hyt i kurs. Og det br ikke nevnes bompenger, skolevei eller mat som lukter i nrheten av meg! 
  • Svn: Konstant trtt og sover elendig, og det hjelper ikke p at mellomstemann sliter med nattesvn! 
  • Strekkmerker: Ikke et eneste p magen, men puppene er pent stripet som fr og et par tre har vist seg p hoften. Men alle var der fra fr, de bare sees bedre. 
  • Gravidmage: Oh yes, den vokser og er i veien nr jeg skal ta p skoene. Utsikten ned til fttene er helt borte, og alle plagg sklir opp! Den oppfrer seg ikke som nr jeg bar rundt p guttene. 
  • Vektkning: Endelig har jeg passert startvekten min fra fr jeg ble gravid! N gr det rett vei og jeg tror jeg har lagt p meg litt over et kilo! (Men nr du plusser p det jeg mistet s er det rimelig bra!) 
  • Aktivitet: Tja, babyen er aktiv den, sparker blren som en fotball og ligger i ro hver gang faren eller brdrene skal kjenne sparkene utenp magen!  Og jeg er tobarnsmor fra fr og m pent rre p meg! Men den daglige gturen min har blitt droppet til re for basilusker de siste dagene. Men lover meg selv p tro og re at jeg skal bli flink igjen nr formen er tilbake til normalt utgangspunkt. 
  • Carvings/m ha: Solo, latte med karamell eller vaniljesmak, lakris og en kanelbolle av og til. Og jeg liker vanligvis ikke kanelboller...
  • Plager: Halsbrann som kunne satt fyr p huset, kynnere som gjr vondt, kvalme som aldri gir seg, hovene ben med medflgende smerter, potte tett nese, kviser p strrelse med bolighus over hele meg, en evig trang til tisse. 

Og det var vel det jeg hadde informere om i dag. Jeg er fortsatt ikke noen fornyd gravid kvinne som nyter dagene, og forbanner alle idioter som pstr at svangerskapet ikke er en sykdom. Jeg har aldri flt meg s lite frisk i hele mitt liv og ekstrem svangerskapskvalme er en grusom tilstand. 


Dagens gravid bilde av magen, tatt av 7ringen mens jeg pakket til Osloturen vr.  

Facebooksiden min finner du her. 

Straks klar for Oslo!

Klokken seks i dag tidlig vknet jeg av to stykk unger som skravlet mer enn de vanligvis gjr hele dagen, og det er mye det. De er fryktelig klare for den kommende Osloturen og har muligens mistet evnen til snakke om andre ting. Det var s morsomt hre p dem at jeg ikke ble morgengretten, gleden deres har vist smittet over p meg. 

S da var tiden inne for finne frem kofferten, n skal vi ut p tur. To viltre unger, en gravid hormonell trollkjring og den stakkars mannen som vil fungere som brehjelp.. En aldeles nydelig kombinasjon, og jeg gruer meg! Jeg springer p do annen hvert minutt, jeg fr ekstremt vondt i beina av sitte for lenge i ro, jeg er kronisk tett i nesen med unntak av nr jeg blr neseblod i mindre passende omgivelser. (Som i fly vi for eksempel.) For ikke snakke om at jeg reagerer fortsatt like ille p lukter som ikke passer inn i ja-listen min, og kvalmen er dessverre svrt tilstedevrende. Det positive er at jeg holder p maten, s da skal jeg ikke klage s veldig mye, bare litt. 

Vel, jeg m jo pakke til turen, og innser at det hadde vrt s utrolig mye lettere om det var sommer og mindre behov for vinterklr. Jeg har n kommet s langt at jeg har funnet frem klrne ungene skal ha med, og etter det ble jeg motls, ramlet ned p sofaen og ga litt opp. Hva i alle dager skal jeg ha p meg og med meg? Klrne mine er irriterende trange over magen, og selv om jeg trodde jeg hadde mye som ville g over magen var det feil. Det er vel ikke ok g naken, s jeg fr vel finne ut av det litt fort. 


Ellers har jeg laget meg en liste over ting vi m huske for jeg stoler virkelig ikke p egen hukommelse n om dagen. Skulle tro den bermte ammetken hadde landet litt i overkant tidlig. Kan ogs vre at forkjlelsen henger litt for mye igjen, for de siste dagene har jeg vrt rimelig slagen. Kunne jo ikke g for lenge uten innblanding av basilusker. 

Planen er handle inn litt klr til ungene nr vi er i sr, for jeg antar at utvalget er litt bedre enn her, s jeg pakker alt i en koffert, og stapper den ene i den andre. Kjekt at de ikke er like store, for det holder i massevis drasse p en koffert og rullestol p tog og buss gjennom hovedstaden. 

Men det viktigste formlet med turen er legebesket til minstemann, og jeg kjenner det skal bli godt bli ferdig med det. Vi vet at det ikke er sikkert vi kommer noe videre, men vil i de minste ha prvd. Og det er verd det det koster bde for lege, reise og opphold. Jeg tr ikke hpe at vi fr noen svar, og tenker som s at vi fr ta det som det kommer. 

Facebooksiden min finner du her! 

Kjre mamma, n er morsdagen her igjen!

Kjre mamma, takk for at jeg aldri kom hjem fant deg dekket med lr og med pisken i hnden og pappa i grise kostyme, det ville gitt meg evige traumer. Men ogs takk for at pappa fikk klapse deg p stjerten p butikken, uten at han fikk et klaps i tryne. Du lrte meg hvor fint et forhold kan vre. 

Takk for at jeg fikk g i verdens styggeste tightser i alle himmelens farger, gjerne med hull p knrne. Selv om du ville at jeg skulle kle meg pent og se ut som et barn som kom fra et mblert hjem. Uten denne valgfriheten ville jeg ikke hatt det s bra. Det var nok ikke s lett se andre velkledde piker g rundt med mdrene, mens du hadde en jente med skit p knrne og klr i vill uorden. 


"Neeeeeei, ikke rosa klr!"

Takk for at du lrte meg evnen til smugspise godteri uten bli oppdaget, etter mange rs studier oppdaget jeg teknikken og har n viderefrt dette til min egen mammarolle. Det er noe helt spesielt med fylle munnen med karameller og pst at det ikke er noen ting der til unger som har rene og nesen p stilk! 


Det er vel ingen tvil om at jeg bestemte pkledningen selv, i det minste passet fargene sammen denne gangen! 

Takk for alle de gangene du ignorerte mine ikke fullt s gode unnskyldninger til hvorfor jeg var kommet for seint hjem, men ogs takk for at du ga meg en lrepenge nr jeg virkelig gikk over streken. Jeg tok ikke skade av husarrest og lrte at rlighet varer lengst selv om man av og til kan slippe billig unna. Jeg trekker tilbake slamring med drene, alle forbannelser og innser at det m vre ganske slitsomt ha en unge i hus som spiller Hard-Rock p full guffe bak en lst dr. 


Antar det var bestikkelser p gang, den kjolen der var ikke hverdagsantrekk p meg!

Enda en gang takk for at du holdt ut med det morgensure trynet mitt, om det hadde funnes en gren for snne som meg i olympiske leker ville jeg garantert ha vunnet. Hadde du ikke trket bort Nugatti etter min mellomste sster ville jeg eksplodert i et fyrverkeri s fargerikt at selv det vi ser p tv fra nyttrsaften ville blitt smleker i sammenligning. Jeg hatet st opp, og gjr det fortsatt. Men til tross for mitt eksplosive vesen taklet du morgenene utmerket, og har nesten klart lre meg det. (Jeg blir aldri noen morgenfugl.) 


Det kom tidlig frem at jeg ikke var noen st liten dukke! 


hpe du fr en fantastisk morsdag kjre mammaen min :-) 

Facebooksiden min finner du her! 

Svart mandag!

Selvflgelig mtte min yngste snn treffe et tre i akebakken, knuse rattkjelken og sendte oss til legevakten og i rntgen med en ekstremt vond fot. S vond at vi ikke engang fikk rrer den og det ikke var sjangse i havet for at han kunne st p den. Ingen brudd, men kraftig forstuet. Han ville helt sikkert klare tr p foten ilpet av mandagen.... 

Men neida, nr mandagen omsider kom etter en lang og slitsom vkenatt var foten like vond. (Takk og pris for at jeg la meg i nitiden kvelden fr!) S den yngste kandidaten mtte holde seg hjemme, og bres rundt. Men det passet jo srdeles drlig for min bedre halvdel hadde obligatorisk undervisning som startet fr smfuglene og jeg hadde et mte jeg absolutt ville vre med p. Typisk at en av ungene blir syk eller skadet nr det passer drligst.) Lsningen ble mine kjre foreldre som skulle se etter minstemann mens jeg var p mte, samt fungere som privatsjfr. Vel, det ble en stressende morgen, og den ble ikke bedre av at den sviende smerten i magen kom p niv med det jeg opplevde sist graviditet. Men hva kan man vente etter 20 uker med hode i dass og tiltagende tendens til sure oppstt. 

Vel, jeg kom meg p mte og vi var s vidt i gang da telefon min ringte. Noe som var flaut i seg selv siden jeg hadde glemt sl av lyden. Det var lreren til eldstemann, og jeg kjente svien i magen ble enda kjipere. Han som vanligvis aldri er syk, og som er borte toppen 1-2dager i ret. Han var kvalm og pjusk... Og der var jeg i en kjeller i sentrum, langt unna skolen, mannen i huset var p universitetet og garantert umulig f tak. Jeg forbannet verden et yeblikk. Heldigvis klarte han g hjem, s han fikk beskjed mte opp p sykestuen til bestemoren vente p meg. 

Nr jeg omsider kom meg hjem var jeg rimelig stresset, noe som gjorde at jeg fikk utallige smertefulle kynnere. Ubehagelig og undvendig, og det hjalp ikke p med den gryende hodepinen jeg kjente. S jeg fikk drasset minstemann ned under armen, stappet dem i hver sin ende av sofaen og slengt p en maskin med klr fr jeg gjorde et forsk p sove litt. Men teit som jeg var satt jeg meg ikke mellom mine to trollunger, og de rk selvflgelig i tottene p hverandre. Alt som normalt nr de er syke samtidig med andre ord. 

Vel, jeg holdt ut og priste meg lykkelig nr mannen kom hjem. For da kunne jeg endelig legge meg p det kalde soverommet med lyset av og hpe p at hodepina ga seg. For jeg har jo hundrevis av kommentarer svare p etter at lokalavisen skrev om det siste blogginnlegget mitt. Men den ble bare sterkere og data fikk vre data. 

I dag er det en lysere dag, for eldstemann ble heldigvis ikke drligere og kunne g p skolen. Dessverre var ikke hodepina mi borte nr jeg sto opp, og det ble ikke bedre av at jeg ble vekket alt for tidlig av de som skulle fjerne noen sm hauger med sn utenfor. Hjullaster i oppkjrselen fr halv syv er ikke ok for tiden. Foten til minstemann er stadig like ubrukelig og far i huset er like utilgjengelig. Heldigvis stilte onkelen til minstemann opp, og var brehjelp og privatsjfr nr vi skulle til legen. All bringen mandagen var ikke godt for magen min, og det straffet seg med utallige kynnere i natt. Men n er han sjekket og jeg krysser fingrene for at det blir bedre fr slutten av uka, s vi ikke m ta ny rntgen. Og ikke minst fikk jeg resept p syrenytraliserende som kan lindre den sviende magesmerten litt. S n sitter jeg og teller timer til mannen er ferdig og kommer seg hjem, for da skal vi rake veien til apoteket. 


"Bli gravid sa dem, det blir gy sa dem...."

Facebooksiden min finner du her! 

Og saken i ITroms finner du her. 

Klart jeg vil fde en liten baby, er ikke det normalt?!

Konkurranse om hvem som gr minst opp i vekt  under svangerskapet sa du? Snn for f en st og fin liten baby? Jeg er med, helt klart, for tape s det jomer i veggene. 

Nei, jeg sulter ikke ungen i magen min og jeg har heller ikke noe nske om at den skal vre s liten som mulig nr den skal presses ut.   Som alle andre normale og oppegende gravide mdre nsker jeg det beste for barnet mitt, og legger min flid i droppe rtt kjtt, enorme mengder koffein og andre ting som er p nei-listen. Jeg gjr mitt beste for holde meg fysisk aktiv for ha en fordel nr dagen kommer og jeg skal springe maraton liggende i en fdeseng. Jeg spiser s godt som jeg klarer og tenker over om maten jeg stapper i meg har det nringen som trengs. Ja jeg tryller i meg mye usunt, men nr kvalmen er s fremtredende er det bedre at jeg spiser noe, enn at jeg ikke gjr det. 

Men n har det seg slik at jeg er fdt med en kropp som er unormalt tynn, ja jeg er faktisk blitt omtalt som bde beinrangel, lyktestolpe og det som verre er. Og det gjr jo sitt til at jeg ser ut som en underernrt gravid fanatiker om jeg skal tro enkelte. Dessverre for meg er det snn at det skal ekstremt mye til fr jeg legger p meg, og jeg kan derfor ikke velge se "feit" ut. Jeg er dmt til vre tynn, men jeg nekter godta at andre skal kritisere meg for det. Og ikke kan jeg noe for at jeg ble sengeliggende i tre mneder med ekstrem kvalme og vekttap heller. Jeg har da like mye rett til vise meg frem som hun som veier 30 kilo for mye. Hvorfor er jeg et drligere forbilde enn henne? Hvorfor skal jeg la vre legge ut skrytebilder av den voksende magen jeg er s uendelig stolt over? Kan ikke andre glede seg p mine vegne der jeg strutter av stolthet over jobben jeg gjr, i stede for henge seg opp i hvor mange kilo jeg veier? 

Det er i alle fall fryktelig srende hver gang jeg overhrer kommentarer eller leser andre som skriver nedsettende ting om kroppen til andre gravide. Hva vet vel du om bakgrunnen til hver enkelt? Kanskje hun som veier s lite har slitt med ekstrem svangerskapskvalme eller hun som veier s mye har problemer med stoffskiftet og store mengder vske samlet i kroppen? Det er ikke vekten som avgjr om barnet har det godt i magen vr, og du kan i alle fall ikke passere noen p gaten og bedmme akkurat det. 


Vr stolt av den kroppen du har, uansett hva vekten sier. Det er ikke den som skal gjre deg lykkelig, men dine egne tanker om deg selv. Snakk godt om andre, og du blir positiv til deg selv. 

Facebooksiden min finner du her.