hits

februar 2016

Snufs, host og hark.

Vi var absolutt ikke ferdige med rets kvote av sykdom, for de siste ukene har vi vrt syke alle mann. Hver sin tur selvflgelig, og til og med eldstemann som vanligvis har et immunforsvar ut over normalen har hostet s innvollene var p vei ut. Og p symptomene ser det ut til ha vrt ulike virus som har vrt innom. Denne helgen gikk turen tilbake til meg, og jeg har vrt sengeliggende. Men n er formen min bedre, og jeg krysser fingre og tr for at vi er ferdige for denne gang med papirlommetrkle, nesespray, febernedsettende og halspastiller. 

Sykdom krever jo sitt fra oss alle, og du kan trygt si at vi kun gjr det aller viktigste og sparer kreftene til nr de er helt ndvendige. Lite nattesvn i kombinasjon av ulike kjipe og aggressive virus gjr sitt til at humret faller og formen blir urven. Og nr det blir slik drmmer jeg virkelig om at minstemann skal bli smertefri slik at han kan sove hele natten. (For da vil jo ogs vi sove.) 

Heldigvis har vi ftt ekstra avlastning, og jeg satser p at vi klarer hente oss inn snart. Det er godt se at tildelingskontoret behandlet foresprselen vr raskt og innvilget ekstra tid til oss. Takk og pris for at mamma ikke jobber fast s hun faktisk kan jobbe mer nr vi trenger det. For kommunen betaler henne nr hun har minstemann. 

S fort alle mann er friske skal vi omsider komme oss ut p tur. Skiene roper i boden, og det er faktisk litt unormalt for jeg trives best utendrs p sommeren. Sn og meg er liksom ikke de beste vennene. Men n har jeg lyst g p ski, spise kvikklunsj og lage bl. Jeg m faktisk smile litt nr jeg tenker hvor koselig det skal bli. (Om vi kommer oss s langt, vel og merke.) 

Ekstra krevende hverdag betyr ekstra lite tid til pleie kjrligheten, og jeg krysser fingrene for at alle holder seg frisk og at jeg og min bedre halvdel kan tilbringe en helg helt alene om et par uker. Selv om vi ikke kan ta oss rd til noen lengre tur bort, s satser vi p stabilt vr s vi kan dra se hvordan campingvogna har det. Til n i vinter har vi ikke kommet oss utover, og pappaen min har hatt oppdraget med sjekke den nr han er der ute. Siden vi m passere en veldig rasfarlig strekning er det risikosport dra dit. Vrmeldingen sjekkes nye fr avgang og det ville vre kjipt mtte ringe jobb si at jeg ikke kommer p grunn av stengt vei. Vi m ogs klargjre vogna og sjekke hva vi m ha med om vi skal dit i psken. I r har jeg fri hele pskeuken og s lenge vret er stabilt tar vi turen utover. Og det skal bli godt, jeg savner skogen, fjellene og havet. Naturen der ute gir meg energi og ro. 

Jeg m ogs ta fatt p ny stnad om grunn og hjelpestnad, og jeg kjenner faktisk jeg gruer meg litt til prosessen. For det blir s fryktelig tydelig hvor mye ekstra belastning vi har nr jeg skriver detaljert om hverdagen vr. For til vanlig nsker jeg ikke at fokuset skal ligge p utfordringene. Men det er bare hoppe i det, og f den klar. Regner med jeg kan beregne en del mneder behandlingstid, og jeg vil helst unng at vi fr avslag rett fr sommerferien igjen. (Sist runde var et kapittel for seg selv, og jeg satser p bedre lykke denne gangen.) 


S dagene humper og gr her hos oss, selv om jeg ikke har orket skrive om det. 

Facebooksiden min finner du her. 

Ung kjrlighet.

"Om du skal ha morsdagskort m du lagevalentinsgavenfor meg!" Eldstemann ser p meg med et lurt blikk, vel vitende om at jeg er fryktelig gla i gaver. (Og at jeg ikke sier nei til lage ting til han.)

Min snn er tydeligvis av det romantiske slaget, noe som gjr at jeg blir fryktelig stolt. Da m vi jo ha gjort noe som er bra med tanke p oppdragelsen vi gir. Han skal nemlig ordne gave til sin utkrede til selveste Valentines, og jeg velger ignorere det faktum at han kjpslr med meg for f meg til ordne gaven.

(Han har jo sine meninger om shopping, s jeg er vel det beste alternativet.)

Han har jo funnet seg "dame", noe som ikke er s unormalt nr dem kommer i 10rsalderen. Jeg liker tro at det hele begrenser seg til holde i hnden, men jeg synes minnes at mitt frste kyss var i den alderen. (Eller 6r senere, om du leser dette mamma!) Det fr det til knyte seg i magen, for jeg husker hvor nervs jeg var. Hvor spennende det opplevdes og hvor kry jeg var etterp. Ikke at jeg gikk rundt skryt av det alts, for det var vr lille hemmelighet. S for alt jeg vet kan det hende eldstemann og kjresten gjre det samme. Men jeg velger ikke tro det, for det er alt for skummelt for en nybakt storebarnsmamma fordye.

S i gr kveld satt jeg heklet s jeg fikk blemmer p fingrene og tryllet frem hjerte han ville ha. Det skulle vre rosa og mtte ha fyll. Han ville det skulle ha yne og munn og det mtte vre ferdig til sndagen s han kunne gi det til frkna si. Og helst burde den ha et skilt hvor det str "be my valentine" p.

Hjerte ble godkjent av rampen min som plutselig er blitt veldig stor, og jeg hper det faller i smak nr han gir detvidere For tenk det, dette er hans frste kjrestegave av det jeg hper blir mange opp gjennom rene.

Facebooksiden min finner du her.

Snufs, snufs!

Jess, nede for telling med en heftig forkjlelse inkludert en ekstremt kjip hodepine. jeg som trodde kviten min var brukt opp etter den tanntrekkings episoden for noen uker siden. Heldigvis ser det ut til at jeg er p bedringens vei, og jeg kan faktisk se p tv og vre i godt opplyste rom uten grine. (Greit det var ikke s ille, men ikke langt unna.)

At jeg er drlig til vre syk har jeg skrevet om flere ganger tidligere, s jeg skal spare dere den kjipe lesningen om grnne buser.

Humret er i grunnen p topp, for snille mammaen min kjpte meg skolebolle og en boks cola p dagen. Hun er og blir verdens bestem mamma. <3 (Hun fortjener det hjerte, selv om jeg hater bruke dem!) Etter et besk hos dem kom mannen hjem mennydeligeroser til meg. (Han ble lei surkingen min tror jeg og stakk ut en times tid...) Han kan virkelig vre romantisk om han bare vil, og han var vist blitt inspirert av lillesstra mi som hadde kjpt blomster til mamma. Jeg ble i alle fall superglad og smiler hver gang jeg ser p dem.

N har det seg slik at morsdagen og allehjertersdag faller p sndag, s min bedre halvdel tenkte det var greit spre gavene utover. S jeg krysser fingrene for en morsdagsgave, selv om jeg overhode ikke krever det. Men jeg digger gaver, og spesielt nr dem er fra guttene mine.


Bilde illustrerer de siste dagene veldig bra!

Eldstemann p sin side skulle vre gavmild, men ikke helt uten f noe i gjengjeld. Men det fortjener et eget blogginnlegg senere. (Beklager til deg som hater vente og kommer til bli smsur p meg, men jeg kan liksom ikke skrive ferdig innlegget fr sndag!)

Det eneste positive med ha hold sofaen i dag ogs er at jeg har klart hekle litt, og det fles i det minste litt givende positivt nr jegfler meg overkjrt av en buss, et tog og hurtigruta. Du finner meg som @steinihavet p Instagram, og der legger jeg hovedsakelig ut bilder av det jeg lager.

N ser jeg at det meste jeg skriver dreier seg om hvor synd det er i meg, s jeg gir meg for i dag.

Facebooksiden min finner du her.

Eldstemann p shopping.

"Roy, forstr m ikke p jente!!" 10ringenslr ut med armene og ser helt oppgitt ut, man skulle nesten tro at verden var p vei g under. Han var akkurat kommet hjem fra handletur sammen med venninna si.

"Oi, ka har hendt? Har du ftt oppsigelsen fra dama?" Min bedre halvdel svarer, og selv min oppmerksomhet rettes fra innsiden av yelokkene mot den oppgitte gutten i sofaen. Han har kjreste, og selv om det er langt til et serist forhold kan det jo vre trbbel p trden.

"Hregud, dm blir jo aldri lei av g i butikka!" Han ser p stefaren med et oppgitt blikk, og er tydeligvis ute etter en god dose sympati. Dagens shoppingrunde har vrt hard, og han har kommet til den samme konklusjon som veldig, veldig mange andre mannfolk. Shopping er kjedelig, spesielt nr du tasser etter en dame i endelse butikker med markedsfring rettet mot kvinner.

P dette tidspunktet l jeg p sofaen med trer som trillet av latteren, for dette hadde jeg ikke forventet, enda. Og jeg ser dem for meg der hun gr frst i godt humr, og han slepende etter med det litt forvirrede blikket menn ofte har i den situasjon.

Og det er vel ingen overraskelse at det ble sendt noen sure blikk i min retning. For jeg er penbart en av de jentene som aldri blir lei av g i butikker iflge han. (Vet ikke om jeg er helt enig alts.)

"Ikke vre med p shopping nei, tenkte m det..."

Eldstemann er p god vei mot tenrene, og lrer seg stadig mer om livet som som venter. Og heldigvis er noen av problemstillingene enklere og mer humoristiske enn andre.

Facebooksiden min finner du her.

(Og eldstemann selv har godkjent at jeg skriver dette og publiserer i offentligheten, snn hvis du lurer.)

Oppdatering om minstemann.

Jeg fikk sprsml om hvordan det gr med minstemann og ser at det er en god stund siden jeg har skrevet noe om plagene hans. Hverdagen vr er liksom det vi kjenner til, s selv om vi har litt ekstra utfordringer glemmer jeg det litt. Og jeg er redd for bli stemplet som en sutrekjrring som baserer bloggen sin p f medlidenhet fra andre og for at den skal bli kjedelig fordi jeg skriver om de samme tingene. Men p en annen side er dette en del av hverdagen vr, og da br jeg jo kunne skrive om det uten bekymre meg for hva andre tenker om saken.

For oss er det viktig ha minst mulig fokus p minstemanns plager og smerter, for han skal fr muligheten p lik linje som alle andre barn faktisk vre et barn. Men selvflgelig tenker vi gjennom enkelte ting flere ganger fr vi bestemmer oss. Og det er ikke til legge under en stol at alt for lite nattesvn kjennes veldig godt p kroppen bde for liten og stor. Heldigvis takler minstemann dette veldig bra, men han vet jo ikke noe annet heller.

Nyttrsaften fikk guttene vre vkne til klokken 12 for se p fyrverkeriet, og det ble sent fr minstemann var i seng. Den natta var han vken en halvtimes-times tid fr han sov videre og tok morgen klokken 6. Uhyre tidlig, spesielt etter s lite svn. Han vekket broren, og ut over morgenen var det ikke vanskelig se at den eldste hadde sovet alt for lite. Mens minstemann p sin side var i helt normalt humr, helt uanfektet av at han bare hadde sovet rundt 5 timer den natta. Og da gikk det virkelig opp for meg at det er jo slik det kan vre for han. I en drlig periode er han vken mange ganger i lpet av natten, og om vi slr sammen timene er summen den samme eller mindre. Hadde det bare vrt snn at han vknet av at han varuthviltog ikke fordi det verker i bena. Han vil s gjerne sove mer, men vkner gang p gang av at det gjr vondt. Og nr han vker m vi vkne, og trste, masere eller i vrste fall fylle badebaljen med varmt vann s han kan f lindring p den mten.

Vi har ogs varmeteppe som er flittig i bruk, men ikke om natten. Og varme-sokkene vi har fra hjelpemiddelsentralen har begrensetbatterikapasitet. Vi m ogs passe p dem nr de er i bruk, s de fr ogs hvile om natten. Men ullkr innerst, ulldress over og tykke hjemmestrikka ulltfler er gull verd. (Bokstavelig talt, det koster en formue for hvert plagg og siden de slites mye forene enn andre klr gr det med enorme mengder i lpet av et r.) Han holder seg i alle fall varm med ull p, og vi vet godt at om han fryser blir smerten verre. Mange ganger skulle jeg nske jeg kunne spinne, veve og strikke med lynets hastighet s jeg kunne laget klrne selv, for spare litt utgifter. Heldigvis har de jevn temperatur p rommet etter at vi pusset det opp i sommer.

Den siste tiden har vret skiftet fra time til time, og det gr fra mange pluss til mange minus og det gir utslag p smertene. S det blir lite svn og mye frustrasjon. Det er i slike perioder jeg sender noen sure tanker tilhelsevesenetom at de trenger mer kunnskap s de kan finne ut rsaken. Men jeg vet jo godt at selv om vi fr en rsak, vil det jo ikke trylle smertene bort. Kanskje det kan finnes en behandling, men jeg tviler. Vi prver i det lengste unng smertestillende, men er det for ille fr han selvflgelig det. Vi fr bare hpe at sommeren kommer tidlig i r og med mye varme, for dafr han det litt bedre.

Han er en ivrig liten tass, og har lenge hatt lyst starte p fotballtrening. Det sa vi selvflgelig ja til ogdet gr over all forventning, han stortrives og springer rundt som en helt iflge faren som har ren med flge han dit. (Jeg har lovet stille opp nr det blir turneringer, men tenker at det holder at en av oss flger til trening.) Han fr s mye positiv energi og glede av det, at den ekstravanskeligenatten etterp er verd det. For vi vet jo at jo mer aktiv han er, jo mer intense blir smertene om natten. Og nr han er sliten og har vrt veldig aktiv, ser vi at han halter og han vil helst ikke vil g. Men han har godt av trening, og siden han er hypermobil er det bare postivt styrke muskelaturen rundt leddene. Han har ogs bassengtrening i gruppe med fysioterapeut hver fredag i et godt og vamt basseng, og etter den aktiviteten har han som regel en usedvanlig god ettermiddag. S det varme vannet lindrer godt.

Den siste tiden har han klaget veldig mye over smerter i det ene kneet og ppekt flere ganger at det er ekstra ille der. Men vi m bare vente se hvordan det gr. Vi skal ogs prve et annet behandlingsopplegg som gr p hypnose og avspenning p sykehuset, men det fr jeg skrive mer om etter hvert.

Ellers jobber vi fortsatt med sprket, men det er litt vanskelig motivere nr han sover lite. Jo mindre svn jo mer uklar blir ordene som kommer ut. Det er kun uttalen som er problemet, for han har et godt ordforrd og skravler fra han str opp til han legger seg. Han har alltid noe p hjerte, og kommer stadig med gullkorn som virkelig beriker hverdagen vr.

Vi voksene er slitene etter en lang vinter med lite svn, for vi takler det ikke like bra som han. Og selv om vi prioriterer svn og deler p "nattevaktene", er det langt fra s mye som vi burde f. S selv om vi skulle nske vi kunne vre mer sosial blir gjerne svn og rolige kvelder foran tv prioritert nr vi har avlastning samtidig som eldstemann er hos pappaen sin. Heldigvis har vi en dag/natt i uken med avlastning, ellers tror jeg at det kunne vrt veldigvanskelig klart st i full jobb. For jeg skal innrmme at noen dager er det ufattelig tungt skulle komme seg ut av sengen og avgrde nr hvert eneste lille fiber roper etter svn. Jeg er ogs selv veldig plaget med verking i bena og hoftene, s jeg hper bare at det ikke utvikler seg feil vei.

S kort fortalt er ting som fr, like frustrerende men like fullt normale. Hverdagen humper og gr og jeg drmmer stadig om bedre tider, lottopremie eller sydentur til varme strk.

Facebooksiden min finner du her.

(PS. Om du har noen sprsml er det bare skrive dem her, s skal jeg prve svare innenrimelighetenstid. Jeg vet jeg burde prioritere svare oftere, men hater gjre det p telefon og orker ikke dra frem dataen hver gang jeg skal svare. Der er jeg en smule lat dessverre.)

Bombetrussel! (Ulv,Ulv...)

Jeg hper det usle krapylet av et menneske som har sendt bombetrussel til et par skoler i dag fr straffen den fortjener, for det er ikke rent lite folk han berrer av det egoistiske, ondskapsfulle tullet. Mennesker som er uskyldige og ikke skal trenge utsettes for dette.

S om intensjonen med trusselen var berre flest mulig m jeg si godt jobbet(dryppet med sarkasme). Du har virkelig klart det store.

Skolene ble stengt, noe som selvflgelig har mye si bde for elever og de som er ansatt ved skolen. Redselen og bekymring var garantert til ta og fle p, for selv om det stadig vekk ropes om bombetrusler m man ta det alvorlig. Man vet jo aldri om akkurat denne gangen er da det smeller.

Videre ble politi, ambulansetjenesten ogbrannvernetberrt, forpolitietskal etterforske,brannvesenetskal vre bredt om det smeller, klare til slokke brann. Og ikke minst skal helsetjenesten forberede seg p det som kan skje. Det blir unntakstilstander, og det andre arbeidet stopper opp. De sakene som ikke er akutte der og da legges bort, saker kanskje er mindre viktige i det store bildet, men enormt viktig for enkeltpersoner. Kanskje det m kalles inn flere p jobb, folk som har en etterlengtet fridag. Arbeid legges bort, og bunken p skrivebordet vokser.

Se p omgivelsene rundt, p naboer som blir bekymret, redde og skrekkslagne. Kanskje de m beordres til forlate hjemmet sitt. Se damen som har hjemmekontor og jobber med en viktig oppgave, som m utsettes slik at flere andre arbeidstakere m vente p det de trenger for jobbe videre.Eller se p mannen som har en ekstra fridag som er lovet bort til kakebaking sammen medbarnehageungen sin. En pappa som jobber turnus og ser sine barn mindre enn andre p grunn av kveldsjobb. En pappa som m skuffe barnet sitt p grunn av andres egoistiske og slemme handlinger.

Se p aktivitetene som foregr p en skole, kveldskurs og treningshall. Se p alle dem som ikke kan delta p aktiviteten de bruker denne kvelden. Barn som har gledet seg til trening, vre seg fotball eller turn. Se redselen hos mange av barna, som blir usikre og utrygge.

Og alt dette har mestsannsynliget enkelt menneske klart stelle i stand.

Det er s frykteligundvendig gjre dette mot andre, og jeg hper at den eller de ansvarlige fr drlig samvittighet og den straffende fortjener. For det er overhode ikke greit true p denne mten. Det er drlig gjort, umodent, lite gjennomtenkt og ekstremt ufint.

Selv om dette berrer oss litt ekstra i dag, har jeg samme tanker om alle andre tilfeller hvor noen velger true offentligheten. Det er s feil, og det gjr vondt vite at vi mennesker kan vre s dumme og tankelse. For selv om ingen bombe gr av, er konsekvensene store.

Og om det advares mange nok ganger uten en reel fare, s vil vi til slutt ikke reagere. den dagen det faktisk er en bombe der, vil skadene bli strre enn dem skulle vrt.

Facebooksiden min finner du her.

#bombetrussel #terror #ulvulv #trussel #terrorisme #terror #skole