hits

februar 2015

Krev at dine foreldre stiller opp!

Da det lille føret begynte å spire i magen min, avgjorde jeg at mitt liv skulle vies til å være mor. Jeg skulle ta ansvar for et lite menneske, og ingen andre en vi som foreldre skulle være ansvarlige for at barnet får vokse opp på en best mulig måte. Og med mitt valg var det ingen krav rettet til besteforeldrene. Ja jeg skulle gi dem den fine muligheten å bli besteforeldre, men jeg skulle ikke kreve at de skulle stå skolerett å vente på at jeg knipset. 

Jeg leser stadig om foreldre som er sure på besteforeldrene, fordi de velger å dra til varmere strøk i tre måneder på vinteren, fordi de ikke vil stille opp som barnevakt hver helg så foreldrene får leve barnløs tilværelsen og fordi de dyrke sine hobbyer. De klager på at besteforeldre skal stille opp, og at alle andre får mer oppmerksomhet en dem og deres barn. Og det får meg til å lure, er det ikke vi foreldre som bestemmer oss for å få barn og skal ha ansvar for det?

Selvfølgelig ønsker jeg at besteforeldrene skal være inkludert i mine barns liv, og jeg er evig takknemlig når de passer mine gutter. Men det er ikke et krav, og om jeg får nei til svar når jeg spør om de kan passe dem så er det greit. Jeg blir ikke sint, jeg dømmer dem ikke. De har tross alt vært ansvarlig for fire barn og brukt all sin tid som unge på oss. De har ofret bedre middager, reiser til utlandet og muligheten til å gjøre akkurat det dem ønsker. 

Jeg er heldig som har mine foreldre som avlaster oss, og det er et valg mine foreldre har tatt selv. Jeg ville aldri presset dem til å være avlastingshjem for guttungen, av den enkle grunn av at de skal bestemme over sine liv. Men de ønsket dette selv, og lønnes av kommunen når de har han. Det er deres jobb, og bare deres valg å stille opp. Og vi føler oss heldige som har denne muligheten. 

Så nei, jeg blir ikke sint om jeg spør om barnevakt og ikke får det, jeg blir ikke sjalu når jeg ser andre besteforeldre ta barnebarn på ferie og jeg blir ikke frustrert når mien foreldre bestemmer over sitt liv. For det er jo ikke de som har fått barn, det er jeg. 

Mine foreldre hadde ansvaret for meg og mine søsken som barn, og nå er det min tur å gjøre det samme for mine barn. Det er ikke besteforeldrenes ansvar, og de skal få bestemme over sin tid nå som de har voksene barn. Noe annet ville være egoistisk og feil, for gudene skal vite at de har stilt opp når vi trengte det. De har tross alt holdt ut med våkenetter, trassige barn, ingen selvrealisering, mange bekymringer og ansvar fordi de valgte å gi meg og mine søsken livets rett.

Så istedenfor å kreve, vil jeg takke dem for de gangene de er tilstede for mine barn og for alle de årene de hadde ansvaret for meg. De har full rett til å bestemme over sine liv, og skal ikke være avhengig av sine barns tillatelse for å gjøre det de ønsker.

Guttene mine er mitt ansvar! 

Den eneste gangen du har rett til å kreve noe hos dine foreldre er da du selv var barn. Da kunne du kreve at de skulle stille opp. 

Facebooksiden min finner du her. 

 

Mitt uknuselig øyeblikk!

Ja, hva er det når som gir meg energi til å reise meg når jeg ligger i skittentøyhaugen og griner? Hva er det som gjør at jeg klarer å le selv etter fire timer usammenhengende søvn det siste døgnet? Hva er det som gjør meg til en uknuselig mamma når det hagler småstein rundt meg? 

Jeg har tatt et dykk i arkivet og sjekket ut bildene som får meg til å smile litt ekstra, hva som gir meg det overskuddet jeg trenger for å holde ut i en krevende hverdag med lite søvn og mange bekymringer. Og kanskje er jeg den heldige som stikker av til London for litt egentid på luksushotell der Netflix sponser turen! For de ba meg nemlig legge ut bilde av mitt uknuselige øyeblikk, men som vanlig er jeg ubestemt og klarer ikke helt bestemme meg for når jeg følte meg sterkest. 


Jeg får ekstra superkrefter når jeg går i strandkanten ved midnatt og ser på den fantastiske midnattssolen. Disse mulighetene kommer hvert tiende år, og gir meg ekstra power helt til jeg husker at egentlig burde jeg ligge hjemme i sengen å sove. 


Eller så få jeg magiske mammakrefter når jeg drasser med meg min bedre halvdel på hotell, og savner ungene så mye at jeg har hjemlengsel. 


Ingen ting er så avslappende som en vakker vårdag med noen ekstra varmegrader hvor jeg kan sitte i solveggen og strikke noe ukomplisert. Da kan ikke engang en kjip forkjølelse stjele energien jeg samler opp. 


Og sannelig får strikkingen meg til å tro at jeg er den perfekte husmor og mamma når jeg kjenner garnet fly gjennom fingrene. (Og det er klart, jeg tror virkelig at jeg ser like strøken ut, uansett antrekk og floke-grad på håret. 


Jeg kan ikke legge under en stol at jeg glemmer omverdenen i noen minutter når jeg ser verden gjennom kamera, og ikke minst når jeg ser tilbake på alle de magiske øyeblikkene det har fanget. (Og de ikke fult så magiske øyeblikkene, som får meg til å le og grine samtidig.) 


Og om jeg kjenner at jeg har mest lyst å hoppe ut vinduet å springe til skogs, kan mammatilværelsen bli helt levelig bare jeg kan lese en ukomplisert og romantisk bok. (Gjerne av typen husmorporno!) 


Og en vakker høstdag langt ute på landet fyller kroppen min med gode følelser og bøttevis med tålmodighet. Når jeg står der, med den vakre og mektige naturen rundt er jeg verdens sterkeste mamma, en mamma som glemmer alt det som er vanskelig for en liten stund. 


Men når hverdagen sier at jeg ikke kan fly rundt i fjæra med kamera, reise bort til spennende plasser, sitte i solen eller leke den perfekte husfrue med strikking i armene så er det kun en iskald cola som kan fylle meg med magiske mammakrefter! 

Facebooksiden min finner du her! 

#UnbreakableMums #KimmySchmidt #Netflix

Men egentlig lille venn, så er det synd i deg.

Men kjære lille venn, hadde du trodd at hun skulle jatte med deg for resten av livet? La seg føye av alle dine idiotiske meninger og tanker? Varte deg opp som at du var den mest intelligente skapningen som finners i denne verden? 

Jeg har stått på sidelinjen, jeg har sett og hørt. Og jeg har gråt inni meg, hele mitt hjerte har blødd for henne! Og hele mitt hjerte har hatet den uslingen du er. Det svinet som snakker nedsettende om et annet menneske, så mye at det begynte å tvile på seg selv. 

Du trodde kanskje du var lur som prøvde å få henne til å vende ryggen til familien, du tror kanskje vi ikke forsto hvert lite blikk hun sendte oss, du trodde kanskje at vi ville forsvinne for bestandig. 

Du trodde kanskje det var rett å la henne være alenemor og skjule alt bak en fasade der du angivelig skulle være tilstede. Du tror kanskje det var greit at du lot henne være husmor, kokk, ryddehjelp, handlehjelp og slave. Som om en kvinnes jobb var å føye seg etter deg, stå på pinne når du roper og skreve når du knipser. Du gjør meg kvalm, ditt svin. 

Men du skal vite at vi var der hele tiden, vi bare ventet på at hun skulle få opp øynene for en lømmel du var! For selv om du var et svin, og du påvirket henne, vil hun alltid være en del av oss. En familie som har tolerert deg for hennes del, selv om vi helst ville stenge deg ute. 

Hadde det vært opp til meg, hadde vi hentet henne for lenge siden. For de årene hun har brukt sammen med deg vil for alltid være tapt, og de sårene hun har fått vil ta lang tid før de gror. Og jeg skulle så gjerne ønske at vi hadde kunne hjulpet henne unna deg for lenge siden. 

Men egentlig lille venn, så er det synd i deg. For din personlighet er så fordømmende at du får meg til å dømme deg. Du får frem alle de vonde følelsene i folk, og det eneste du trenger er hjelp. For du er ikke frisk, du kan umulig være det, når du utsetter et annet menneske for det du har gjort. 

Og det svir å tenke på det lille barnet, som skal ha deg som forbilde. Et forbilde som har et så nedverdigende syn på kvinner, at du hører hjemme i forhistorien. Du er en idiot og en tufs som har misbrukt den tålmodige som kom inn i ditt liv, og ønsket å hjelpe deg. Og istedenfor å berømme henne har du spytte på hennes hjelp. Du har gjort narr av hennes følelser og du har rakket ned på alt som er perfekt med henne. 

Ord kan slå hardere en slag, og du har brukt ordene til å psyke ned et annet menneske, fordi du ikke følte deg bra selv. Du har trykket de rundt deg ned i driten, for å fremheve deg selv. 

Unnskyldningene har vært mange, men absolutt ingen av dem forsvarer din oppførsel.

Den oppførselen du har vist er utilgivelig, og selv om jeg ønsker deg strake veien til helvete, så håper jeg at noen faktisk klarer å hjelpe deg. For det kan umulig være godt å leve i en verden der du ser på alle andre som idioter. Det kan ikke være godt å miste jobb etter jobb, menneske etter menneske, fordi din egen oppførsel er så usmakelig og kvalmende.

Verden dreier seg om mer enn deg, og det er på tide at du forstår at alle dine handlinger gjør deg til et usmakelig menneske. 

 

Måtte du få hjelp, slik at du kan møte mennesker med respekt istedenfor misnøye og hat! Og jeg håper for din del at du en dag kommer dit at du ser hvilken kronidiot du har vært, slik at du kan bli et bedre menneske for det lille barnet du er far til.

Og husk det, ensomheten er din egen feil så skyv ikke ansvaret over på de som krysser din vei. 

Facebooksiden min finner du her. 

Helgens store begivenheter.

Denne helgen har familien Høgås-Jensen blitt utsatt for en rekke store begivenheter. 

Lørdag handlet herr Høgås inn til helgen, og med seg hjem var en mozellflakse helt utenom normalen. Det er uvisst om flasken har vandret inn i posen selv, for herr Høgås sier han ikke oppdaget avviket på butikken. Det var ikke før frøken Jensen inspiserte handleposene at flaskens unormale form ble kommentert. Frøken Jensen vurderte det til trygt å smake på brusen, og sier at hun skal sende en mail til Ringnes som produserer brusen. Hun ser helst at formen på flaskene er som normalen, og er litt bekymret for om den blir avvist i panteautomaten. Det er uklart hva årsaken til feilen er, men vi håper å kunne informere mer om dette om produsenten svarer på tiltale. 


Den omtalte Mozell flasken som kom ubemerket inn i leiligheten til familien Jensen-Høgås. 

Til tross for fasongen på flasken, kunne den brukes til middagsretten Taco. De minste i familien Jensen-Høgås merket ingen forskjell, og syntes flasken var veldig festlig. 

Lørdag formiddag fikk frøken Jensen møte sine to tanteprinsesser som hun ikke har sett siden romjulen. Også to av de andre stilige tantebarna var tilstede. Store avstander og mye sykdom i form av forkjølelse og omgangssyken har gjort at planlagte besøk er blitt utsatt. Frøken Jensen informerer om at begivenheten fikk tantehjerte til å banke litt ekstra, og at barna ble utsatt for massiv fotografering. Den minste prinsessen var en utmerket modell og sjarmerte samtlige i senk. Men også de andre barna var flinke til å smile pent på bildene, og bestemor fikk et nytt bilde av alle sine seks barnebarn. Ifølge tilbakemeldinger på publisering av bildet på det sosiale nettverket Facebook er barna usedvanlig sjarmerende. Det bekrefter samtlige av foreldrene.


Bestemors smykke ble nøye inspisert under lørdagens besøk av lillemor. Ifølge sikre kilder gav bestemor smykket til den lille prinsessa. 

Søndag kan vi melde om store mengder snø på Kvaløysletta, og herr Høgås har flere gang vært ute for å rydde frem bil og inngangspartiet. Det ryktes om at herr Høgås og Herr Jensen i overetasjen konkurrere om hvem som når ut først når grensen for akseptabelt snønivå er passert. Det er uvist hvem som har ledelsen, da det snør så mye at sikten ut vinduene er blokkert. Frøken Jensen er bekymret for om snøen vil påvirke morgentrafikken mandag, da hun nødig vil stå i kø i en time før arbeid. Hun har utalt at å stå i kø er "Noe jævelskap og bortkastet tid!", det har her Høgås bekreftet som er sjåføren. Den eldste av barna i familien informerer om at han ser på snøen som et positivt innslag i hverdagen, da det er vinterferie neste uke. 


Frøken Jensen informerer om at bilde ble tatt under de få minuttene det var lite snøfall søndags ettermiddag, men dette er ikke bekreftet av andre vitner. Det ryktes om at frøken Jensen av og til overdriver, men det blir rene spekulasjoner. 

Fru Jensen har også strikket ferdig en ullgenser og levert til en av tanteguttene, og via bildebevis har hun sett at den både passer og falt i smak hos mottaker. Hun håper på å fullføre flere slik i tiden fremover, men har ikke bestemt seg for hvem som skal få ullgenser i gave neste gang. Det ryktes at garn er handlet inn og at hun for sikkerhets skyld har kjøpt dobbelt opp. Heldigvis fikk hun en strikkekurv hos fru Bjørkmo i overetasjen, slik at garnet blir holdt på en plass og ikke utgjør noen umiddelbar fare for omgivelsene. Herr Høgås har satt ultimatum at garn ikke skal flyte rundt, og frøken Jensen må beregnere straffereaksjoner om hun ikke overholder forbudet. 


Frøken Jensen er svært fornøyd med den nye (gamle) kurven og ønsket den varmt velkommen. Hun uttaler seg om at den skal få hedersplass i stuen, og at hun liker det retro utseende svært godt. Kurven skal være av eldre årgang, og har tilhørt familien i lange tider. 

Facebooksiden til frøken Jensen finner du HER! 

#strikking #hverdag #bakfasaden #nyheter #hobby #håndarbeid #familie #barn #kjærlighet #hverdagslykke #brus #feil #ekstremvær #snø #ringnes

"Jeg ble frisk av sjokoladen!"

Eldstemann har heldigvis ikke arvet morens dårlige immunforsvar, og han holder seg som regel på bena selv om alle ligger som dødende fluer rundt han. Han har tidligere gitt beskjed om at han synes det er urettferdig at han aldri blir syk og må være hjemme. Jeg vet ikke om jeg er helt enig i den påstanden, men det ville han ikke høre noe snakk om. 

Men i dag ble han altså slått ut av noen kjipe bakterier, og vi har vel aldri opplevd han så stille og rolig en fredags ettermiddag. Vanligvis er det full lyd føring, hopp og sprett og ekte søskenkjærlighet mellom brødrene i form av høylytte diskusjoner. 

Pappaen til eldstemann kom innom på ettermiddagen, og hadde kjøpt påskeegg av typen i den lilla esken som smaker som sjokolade. Guttene var strålende fornøyd, og det tok ikke lang tid før de satt rundt kjøkkenbordet med hver sin lille skje og gaflet i seg melkekrem. 

Eldstemann hostet og harket, og det ble merkelig stille etter sjokoladegomsingen. Helt til vi hørte en triumferende stemme.

"Hør, æ slutta å harke! Det må være sjokoladen. Æ trur æ må spise det hver dag, helt sant!

Vi prøvde å si at nei sånn var det ikke, men den lille rampen hadde funnet sitt snitt til å spise masse godter hver dag. 

"Jamen, æ e jo blitt syk på mangel av sjokolade!" Han satte et storfornøyd blikk i oss, og var tydeligvis svært fornøyd med oppsummeringen av dagens sykdom.  

Våre ord om at det ikke er sånn det henger sammen prellet av som vann på gåsa. Han hadde bestemt seg, og ville ikke høre at vi fortalte om gamledager da det ikke fantes godteri eller sjokolade. 


"Mamma, i dag orker jeg ikke klatre opp dørstokken!"

Jeg håper nesten at den lille gullskatten min har rett, for jeg ser jo helst at barna mine får være friske og raske. 

Facebooksiden min finner du her! 

Hvordan handle gaver på sparsomt budsjett.

De fleste har opplevd at økonomien skranter i perioder, noe som fører til at alt som ikke er nødvendig bortprioriteres. Kanskje du er student, eller nybakt huseier.

En ting vi gjerne kjøper selv om vi må leve på knekkebrød noen uker er gaver, av ønsket om å glede andre. Eller, de fleste gjør det vel for å glede andre, mens noen bruker penger på dyre gaver for statusens del og ikke minst redselen for hva andre tenker om deg. Ingen vil vel stemples med "kjip" i pannen. 

Men det er heldigvis mange ting du kan ordne uten å slå deg selv personlig konkurs, bare du vet hvordan. Så i dag skal du få mine beste tips til hvordan trylle frem fine gaver som gleder mottakeren.

1. Tenk over hvem du gir gaver til, og lag deg en liste slik at du alltid kan sjekke til hvem og når du skal gi gaver. Så kan du spre handlinger utover hele året, og finne mange fine ting på tilbud. Jeg har nå laget meg en liste der jeg skriver ned navn og dato for bursdager for de som bruker å få gaver, slik at jeg sjeldent vil oppleve panikkhandling en lørdags formiddag rett før vi skal i selskap. Det gjør at jeg bruker mer tid på å finne gaver som passer til mottakeren, og ikke minst kan jeg handle på slag. For ting er jo like gode, selv om de handles til redusert pris. Det viktigste er tanken bak gaven. 

2. Følg med når lekebutikkene kjører tilbud, og stikk innom dem. De beste tilbudene er ikke publisert i reklamen, så noen runder innom lekebutikkene gir mer uttelling en hva du skulle tro. De fleste med barn vet som regel hvor mye gaver ungene skal gi, og du kan derfor kjøpe inn flere ting å ha liggende. Ofte kan du finne produkter som har kostet svært mye til veldig reduserte priser, noe som gjør at du faktisk kan gi gaver som er verd mer en den summen du opprinnelig ville bruk på en gave. 

3. Ta deg en shoppingrunde innimellom å gå innom butikkene, ofte har de restkurver der du kan finne mye fint. Disse finner du spesielt etter salgkampanjer, og med litt flaks kan du finne både klær og andre ting til under 70% av prisen du vanligvis ville betalt. Ulempen er at du ikke kan bytte varene, så tenk nøye gjennom om dette er noe som ikke trengs å byttes. 

4. Kjøp julegaver hele året, slik at ikke alle utgiftene kommer i desember når alt er til full pris. Lag deg en liste over hvem du mest sannsynlig vil gi gaver til, og kjøp underveis. Dette gjør at du kan finne unike gaver som passer godt til den som skal få dem. 

5. Om du lager pakkekalender til barna, foreldre eller andre i desember, er det lurt å huske på denne hele året. Sist jul brukte jeg 200kroner pr unge på små kalendergaver, siden jeg hadde handlet inn etterhvert som jeg fant de på tilbud. Ungene var strålende fornøyde med gavene, siden de fikk mange kvalitets-leker som vil holde lenge. Jeg er ikke noe fan av småting som bare kastes i en skuff.  Jeg laget også kalender til min mamma og pappa, uten at det kostet en formue. Og utifra tilbakemeldingene ser det ut som om gavene falt i smak. 

6. Bonuskort er en fin ting, for ofte har de ulike kjedene spesielle kampanjer for medlemmer. Disse koster som regel ingen ting, men kan gi deg utbytte i kuponger og spesialtilbud. Noen betaler også ut en vis prosent av det du kjøper, så om du samler opp litt kan du fort få noen ekstra lommepenger. BR-leker gi klistremerker til en verdi av 1 krone for hver tiende krone du bruker. Når du har samlet opp mange klistremerker, kan du bytte dem inn mot ønsket vare til samme pris. Så det kan innmelding kan være lurt, selv om det tar deg noen ekstra minutter. Jeg velger også å få tilbud på mail, så får jeg med meg tilbud som noen ganger først gjelder for medlemmer. 

7. Det finnes flere apper som samler opp tilbud, så disse kan god benyttes. Der samles ofte kundeaviser og det oppdateres ukentlig. Om du har en nyere telefon så har dem alltid i lommen. Så har du noen ledige minutter når du venter hos legen, tar bussen, slapper av etter jobb eller i reklamepausene til favorittserien kan du se gjennom tilbud og avgjøre om noen av disse er verd din tid og dine penger. 

8. Gaver som er laget for hånd blir ofte mer verdsatt en en vase som puttes inn i et skap. Om du kan strikke/hekle er det utallige muligheter, og gaver som votter/luer er noe alle trenger. Følg med når det er garnsalg og sjekker ut restkurver kan du finne mykt og varmt garn til redusert pris. Men husk å kjøpe nok garn siden det er vanskelig å finne samme type når varen er utgått fra sortimentet. Er du god med treverk kan du lage alt fra nøkkelskap til hyller. Det trenger ikke å koste så mye, bare du er flink å lete etter materialer som ikke koster en formue. Du kan også lage drops/karameller og legge i en glasskrukke du har pyntet. Jeg bruker også å lage smykker, og handler i perler og utstyr når jeg finner dette på tilbud. Det tar ned utgiften, og jeg kan lage opp flere smykker samtidig. Alle disse tingene koster selvfølgelig arbeidstid, men du kan også lage mange fine ting uten at du må bruke timesvis på det. 

9. Nettshopping kan være smart, siden de fleste nettbutikker har restkurver. De er som regel mye lettere å rote rundt i, enn de du finner på butikken Men husk å sjekke hva frakten koster slik at du ikke ender opp med å betale mer en hva du ville gjort på full pris. Det kan være lurt å kjøpe flere ting på samme nettside, eller finne nettbutikker som dekker frakten. Noen nettsider gir muligheten for å trykke opp egne bilder på t-skjorter, kopper, nøkkelringer osv, som kan bli fine og personlige gaver. Her er smart å be om å få tilsendt nyhetsbrev, for svært ofte får du bedre pris om du går direkte fra en mail inn til nettsiden. Leveringstid kan variere, så det kan være lurt å planlegge slike gaver god tid før du skal gi dem bort. 

10. Lag deg en egen e-postadresse for shopping, slik at du ikke må lete deg gjennom hundrevis av "reklamemailer" på den du bruker til viktigere saker. Mange nettsider er kjent for å sende ut litt i overkant mye reklame. 



Lykke til med handlingen, og husk at det er ikke hvor mye du har betalt for en gave som avgjør hvor verdifull den er. 

Facebooksiden min finner du her. 

Tolk søkes.

LOL! 

Vi merker at eldstemann ikke er en liten gutt mer, og jeg blir stadig like overasket over ord og utrykk han lærer. 

Sist vi kjørte han til trening lyttet vi til lokalradioen, og eldstemann fikk med seg en skikkelig dårlig reklame. En sånn du gjerne blir litt flau av å høre på. 

I baksete hører vi "Den der e jo helt LOL!"

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke det utsagnet, og følte meg i det øyeblikket som en veldig,veldig voksen mamma. Er jeg virkelig blitt så gammel at jeg ikke får med meg "populære" ord som slenges ut av dagens unge? Jeg gremmes, og må finne en eller annen ordliste så jeg kan fortsette å kommunisere med eldstemann, (I den grad du faktisk kommuniserer med gutter i den alderen, for som regel får jeg bare "hmm og tjaaa eller næææ" til svar på mine utsagn.) Skal tro om det finnes tolketjeneste for foreldre som ikke forstår sine barns språk?!

Facebooksiden min finner du her. 

Svømmetrening og nye badebriller.

Minstemann har startet med svømmetrening en dag i uken, sammen med fysioterapeut og en gruppe andre barn. En fantastisk mulighet siden treningen er i godt oppvarmet basseng. Våre forsøk på bading i de andre bassengene som er åpen for almenheten har fungert dårlig, og han har ikke klart å være lenge i vannet før leppene ble blå og vi måtte ta en rasende guttunge opp av vannet. Han elsker å bade, og insisterer på at han ikke fryser selv om han hakker tenner og er skjelver så han rister. Så de gangene han har bader er når vi har vært på ferie og det har vært veldig varmt i luften. Vanligvis sitter han bare i strandkanten, og leker med sanden. Etter slike badeturer har smertene blitt verre, og har alltid endt med vanskelige netter og mye gråt. 

For en stund siden bestilte vi badebriller med styrke til han, og de kom faktisk samme uken som oppstart med svømmingen. Når vi bestilte dem viste vi ikke om svømmingen, så til en forandring gjorde tilfeldighetene oss en tjeneste. Guttungen var superfornøyd med både briller og bassengtrening, og kunne ikke vente med å lære seg å svømme. Svømmebrillene bestilte vi så han skulle ha om det blir ferie på oss til sommeren, og fordi han hadde så veldig lyst på noen siden storebroren har det. Han var storfornøyd med å bruke dem i den lille badebaljen som står i dusjen. Men det ble ekstra stas når han får bruke dem i et stor basseng. 

Vi har enda ikke sett om svømmingen har noen innvirkning på søvnen og smertene, siden det ble storm etter første baderunde. Da sov han heller lite, og var veldig urolig både på kvelden og natten. Og andre gangen ble han syk på ettermiddagen, og da blir han mer smertepåvirket og sover enda dårligere enn vanlig. 

Men om ikke annet er treningen i vann bra for han og den med på å styrke kroppen hans. Han har hypermobile ledd, og overbelastning kan gi smerter. Så vi håper treningen kan gjøre at leddene får er støtte og at han får mindre smerter. Det er sikkert ikke så dumt at jeg og faren får litt trening heller, så det er jo en bonus for vår del. Ikke like lett å holde tempoet til guttungen i vannet.

Siden treningen er på dagtid må vi veksle litt på hvem av oss som følger, og jeg må vel sjekke ut muligheten til lønnet permisjon for å delta. Sist gang avspaserte jeg hele dagen så jeg og lillerampen fikk en dag for oss selv. Eller alene var vi vel ikke, for etter en kjapp tur innom fysioterapeuten på morgenen fir å ta mål til rullestol dro vi på shopping med min mamma og søster, før vi dro på bading. Og skal si det føltes god i mammahjerte å bruke hele dagen til å kun fokusere på den lille skatten min. 

Nå blir det spennende å se om ingen andre faktorer spiller inn på nattesøvn og smerter etter neste trening. Men vi krysser fingrene for at det blir en bedring, selv om vi ikke har de helt store forhåpningene. 

Facebooksiden min finner du her. 

Snufs og boller.

Sukk, en ny runde med bakterier er foran oss, og vi kan se frem til enda mindre søvn! Sukk og æsj, og mange flere stygge ord. 

Det er minstemann som er den uheldige, og ifølge han selv er han mer forkjølet en broren. Han skal jo gjerne konkurrere, så lenge han vinner, og siden broren er helt frisk så vinner jo han. Han har også imponert oss med hvor flink han er å snyte seg, og insistert på at han måtte få premie. 

I dag har det hørtes ut som at den lille tassen er kommet i stemmeskiftet, og sannelig har han fått feber også. Han nyser konstant, og det regner bakterier på oss andre. Så i morgen blir det ingen barnehage. Så får vi bare håpe at han ikke blir dårligere, og at det går fort over. (Og håpe at resten av oss holder formen på plass!)

Jeg for min del har bakt boller siden vi måtte holde oss inne, og resultatet ble svært velykket. Det overasket meg, siden jeg vanligvis ikke er en dreven baker, og de smakte himmelsk sammen med vaniljekrem og nykokt kakao! Jeg var smart nok å bake så mange at jeg kan fryse ned noen til en senere anledning når jeg ikke har videre lyst å leke husmor. Vi overgikk til og med oss selv og inviterte svingerbrodern og guttungen på nybakte boller og kakao! (Regner med det utgjør noen plusspoeng på husmorskalaen!)

Nå skal jeg sette meg ned å strikke videre på ullgenseren til tanteungen min, før jeg ruller i seng. (Har muligens spist litt for mange nybakte boller!) 

Ha en strålende kveld :) 

PS! Kryss fingrene for at jeg blir med videre i kåringen av årets mammablogg i morgen. I dag er vist siste dagen å stemme, så forhåpentligvis trenger jeg ikke funderer på om jeg når opp eller ikke i morgen. (Jeg som årets mammablogger)

Facebooksiden min finner du her!

 

I dag har vi vært forlovet i 1780 dager.

I dag har jeg og min bedre halvdel vært forlovet i 1780 dager, mer eller mindre. Han var av den romantiske typen som spurte mine foreldre om tillatelse, og hadde åpenbart tenkt gjennom datoen for når han skulle fri. Jeg på min siden mangler alle ferdigheter som handler om romantikk og oppdaget ikke før flere år etter at jeg fikk ring på fingeren på alle hjertes dag! 

Planen var at vi skulle gifte oss året etter, men det ble fort lagt på is når vi oppdaget at familiens siste tilskudd hadde store søvnproblemer. Så brudekjolen er kjøpt, men datoen er slettet. Det hender t jeg prøver den og sitter på nett og ser surt på alle andre som gifter seg. Heldigvis er jeg positiv av natur så det varer ikke så alt for lenge. 

En dag i fremtiden vil vi helt sikkert gi hverandre et ja, men det får bli når vi har tid, overskudd og bedre økonomi. Vi er jo ikke akkurat mindre forelsket i hverandre selv om jeg ikke har vaset rundt i brudekjole en hel dag. 

Når det kommer til romantikk i hverdagen kan vi vel ikke skryte på oss en overdrevet trangen til å feste hjerter over alt rundt oss, men vi er heller ikke ukjent med litt kroppskontakt i ny og ned. Og elsker deg er ord som brukes daglig. Ja og når jeg tenker meg om bruker vi å sende noen slengkyss gjennom luften til hverandre når vi sitter i hver vår ende av sofaen og ser på hver sin dataskjerm! 

I dag har vi selvfølgelig feiret valentinsdagen, og det gjør vi på følgende måte: 

- Starte dagen før småfuglene for å megle mellom to sinte barn som ender med tårer. 

- Jeg har sovet noen timer ekstra på formiddagen og mannen har tatt ungene med ut så jeg fikk sove. Han har flyttet snø og jeg har utgjort en liten slitasje på sofaen. 

- Husarbeid, masse husarbeid som har samlet seg opp den siste uken. Sengeskift, klesvask, støvtørk, opprydding, enda mer klesvask, rydding, klesvask og vask av toalettet.

- Handletur av typen storhandling med urolige unger som nekter å være med. Vi kjøpte garantert 30prosent unødvendige varer og bare 40prosent av det som sto på handlelisten, som vi glemte å sjekke før vi sto i kassen og skulle betale. 

- Spist pizza hos mamma, som var fantastisk nydelig. Det må jo regnes som å spise middag ute, og med litt godvilje kan vi late som at det ikke var minstemann som tørket pizzasaus på ermet til genseren min. Vi trengte jo tross alt ikke lage maten selv, eller vaske opp etterpå. 

- Legge ungene som er overtrøtte og som hermer etter hvert enste ord du sier! De holdt ut veldig lenge og fortjener mest sannsynlig en medalje for innsatsen for de fikk med seg hvert et lite ord som ble sakt. 

- Oppdage at den minste i huset har feber, og forstå hvorfor han har vært så sutrete hele dagen. Masere bena hans og håpe at han i alle falle får noen gode timer med søvn. 

- Sitte i hver vår ende av sofaen og se på en eller annen skjerm. Muligens blir jeg å skrive noen hjerter på facebook til han, men det har jeg ikke bestemt meg for enda. 

Og til slutt skal vi legge oss, mest sannsynlig på hvert sitt rom så en av oss får sove. Tror jeg skal være snill å la han få sove, og håpe at det gir meg noen poeng i kjærestebanken. 



Hurra for alle hjertes dag, og hurra for at vi ikke trenger å han spesiell dag for å være glade i hverandre. 

Facebooksiden min finner du her. 

Du sikrer barnet i bilen, men gir det ikke MMR-vaksinen?!

Vaksinering av barn er et omdiskutert tema om dagen, og jeg leser mange argumenter både for og imot. Og hva andre velger får være opp til dem, selv om jeg er bekymret for hva som vil hende om det blir helt slutt på MMR-vaksinen.

Når jeg ble gravid var det flere valg jeg måtte ta, det var mange tanker som skulle tenkes og vaksinasjon var en av disse. Skulle jeg gi barnet mitt vaksine, eller skulle jeg la være. 

Valget falt for vaksinen, for jeg vil ikke være den mammaen som sitter med et dødende barn i armene fordi hun trodde at naturen kunne ordne opp selv og alt ville ende med lykkelig slutt. Jeg vil ikke være den mammaen som oppdager at barnet er blitt alvorlig syk, har svekket immunforsvar og i tillegg er blir smittet av meslinger på butikken. Jeg vil ikke være den mammaen som sier at det er helt greit at naturen rydder ut de svakeste, som i noen tilfeller er helt friske barn i utgangspunktet. Jeg vil ikke være den mammaen som sitter med anger og tenker tilbake på hva jeg skulle gjort. Jeg ville aldri kunne tilgi meg selv om jeg viste at jeg kunne forhindret at mitt barn døde. Jeg vil ikke være den mammaen som opplever at barnet mitt mister hørselen og aldri vil høre natta-sangen min mer, fordi jeg valgte å tro at vi ville klare en runde kusma helt uten komplikasjoner, selv om bevisene er store for hva viruset kan gjøre med kroppen. Jeg vil ikke være den mammaen som sitter å ser på barnet sitt i sykehussengen der det kjemper for å beholde livet på grunn av en hjernehinnebetennelse som kunne vært unngått med et lite stikk. 

Jeg vil heller ikke være den bestemoren som ser mitt voksene barnet sitt blir smittet av røde hunder under sitt svangerskap, slik at fosteret blir døvblindfødt. Jeg vil ikke være den bestemoren som ser sorgen i mitt voksene barns øyne fordi jeg valgte å tro på naturens gang, uten innblanding av helseforebyggende tiltak. Jeg vil ikke være den bestemoren som ser barnebarnet mitt slite med alvorlige misdannelser på grunn av min redsel for senskader. Senskader som er dårlig dokumentert, og er informasjon fra usikre kilder som forteller at alle som vaksinerer barna sine er håpløse. Og jeg vil heller ikke være den bestemoren som ser sitt voksene barn aldri få barn, på grunn av kusma i puberteten. 

Jeg vil ikke være den kvinnen som har barn som smitter andre, smitter de som allerede har kjempet for livet sitt, de som er så syke at de ikke kan ta vaksinen. Jeg kan ikke stå rak i ryggen å si at de bare skal dø, for mine barn overlever helt sikkert siden de er friske. Jeg skal ikke være den personen som smitter de svakeste i samfunnet fordi jeg eller mine barn bærer på dødens våpen. 


Jeg gjør det jeg kan for å beskytte mine barn, og det ville føles feil å sikre dem i bilen, men ikke ta en vaksine jeg vet kan forhindre sykehusinnleggelse og alvorlig sykdom med fatale konsekvenser. 

Min samvittighet, kunnskap og omtanke for andre gjorde utslaget for valget om at mine barn skulle vaksineres, og jeg er glad for at mine foreldre vaksinerte meg. 

Facebooksiden min finner du her. 

Nabolaget mitt! (Sponset innlegg.)

sponset innlegg

 

I lille Tromsø på fine Kvaløysletta finner du et fint lite nabolag, som lever i harmoni side om side med alle aldersgrupper spredd rundt i hus og leiligheter. Her er det ingen som krangler om tomtegrenser og ingen som blir sure om barna sykler inn i på den asfalterte gårdsplassen som er den perfekte sykkelbane. Vi er en rolig gjeng, som gjerne følger med naboenes hus når de er bortreiste, tar inn posten eller slår av en prat når flere meter med snø skal ryddes bort under vinterhalvårete. Det er 27 år siden vi flyttet hit, og jeg minnes at det aldri var sure mine når vi barna sprang gjennom naboenes hager og muligens plukket naboenes blomster for å glede våre mødre. Og nå er jeg så heldig å se at mine barn er like velkommen i nabolaget som jeg var den dagen mine foreldre flytte hit. 



Norsk tipping har laget seg et nytt spill, rettet mot slike fine nabolag for alle oss som er over 18. Det går ut på at om du spiller og naboen vinner, så vinner du også. Og om du vinner, så vinner naboen også. Og hver fredag trekkes et nytt nabolag ut og kan glede en rekke mennesker som bor rundt hverandre. 

Les mer om Nabolaget på Norsk tipping som du finner her!

Se for deg samtalen over gjerdet etter en slik gevinst:

"Jaaa, da slo vinnerlykken til, æ skal nu kjøpe mæ en ny fres, en sånn med gullkant!"

"Ja, det va nu bra at han Hansen vant, før nu blir det ny asfalt i oppkjørselen!".

Været ville med andre ord blitt et nedprioritert tema, til tross for store snøskavler og mye merarbeid. 

Kanskje ditt nabolag blir neste vinner?  

Lykke til, og husk at det er 18års aldersgrense for å spille. 

"Hvordan takler dere så lite søvn?"

Siden spørsmålet om hvordan vi gjør det om natten med minstemanns søvnmønster stadig melder seg, kan jeg jo like greit ofre det noen ord. 

For fem år siden sa vi farvel til nattesøvn, og for et par år siden innså vi at nattesøvn vil være borte i mange år fremover. Og du kan trygt si at vi har kjent på hva søvnmangel kan føre til, i kombinasjon med hverdagen og utfordringer som skaper ekstra bekymring. Immunforsvaret skrangler og det vi tok som en selvfølge før er blitt noe helt annet i dag. 

Men det er fult mulig å klare seg med lite eller dårlig søvn, så lenge du lytter til kroppen. (Det har jeg ikke vært så flink til, enda.) En eller annen har uttalt seg om at "en god soldat sover når han kan", og der har du oss. Vi sover når vi kan, i bilen, under barnetv, på venterommet hos lege eller på do. (Det siste er det vist bare jeg som har klart, og det varte vel bare noen sekunder, tror jeg!) Og vi sover på skift, slik at en av oss i alle fall får en hel natt med søvn. 

Som regel blir sofaen forvandlet til seng hver kveld, og den ene av oss sover der. Vi har ikke noe system på det, men tar det litt på hvem som trenger det mest. Vi er heldigvis ikke der at vi krangler om hvem som er mest sliten, så til nå har vi fortsatt ikke vært uenige om den fordelingen. I perioder har jeg tatt første del av natten og mannen siste del, men det gir igjen litt for lite søvn til oss begge. Så ser du meg i joggebukse og bustet hår er det fordi natten har vært litt ekstra krevende. Da kan det være greit å klappe meg på skulderen og se mellom fingrene til manglende svar på tiltale eller glemte avtaler. 

Minstemann legger seg alltid i sin seng, og sover der til han våkner. Da flytter vi han over på vårt rom så vi ikke må vandre frem og tilbake hele natte. Og for oss fungerer det heller dårlig med 2 voksene og 1 urolig barn i sengen. (Om den hadde vært en halvmeter lengre hadde det kanskje funket, men det har vi ikke plass til.) Iløpet av natten blir det gjerne noen runder med massasje av små føtter som verker, spark i form av urolige ben og armer som klasker deg i hode. De få gangene han faktisk har sovet hele natten har vi våknet og lurt på om alt var bra med han. Vi har bevist valgt å la han få beholde den gode rutinen med å sove i egen seng, selv om det medfører at den ene av oss ikke kan sove der om natten. Så fremst han ikke våkner før vi legger oss. 

Alt dette gjør jo at søvn er en av de tingene som står høyest på prioriteringslisten når vi har avlastning, så jeg hopper gjerne over en sosial sammenkomst for å velte meg over i sengen og sove så lenge jeg klarer. 

Av og til er det fryktelig slitsomt å holde hode over vann, og det hender at jeg fordømmer hele verden når jeg er ekstra lei. Men heldigvis er jeg positiv av natur så jeg finner alltids noe å glede meg over. Som youtubeklipp av Truls Svendsen, sjokolade eller en god diskusjon der jeg bare krangler for å gjøre det. (Selv om det hører til sjeldenhetene, for alle som kjenner meg god vet at det er like greit å holde munn når jeg er på krigsstien.) Jeg savner det å kunne sove ved siden av min bedre halvdel, uten å bli vekket gang på gang. Jeg savner den selvfølgen nattesøvn var og jeg savner å våkne uthvilt om morgenen. Men det er ikke der fokuset vårt ligger, selv om savnet noen ganger melder seg. 

Lenge jobbet vi med at han skulle være i sin egen seng, og at vi heller skulle komme til han der. Men i praksis er det faktisk viktigere at vi får søvn, en at vi skal holde på et prinsipp en eller annen har bestemt skal være det rette. For oss er det ikke rett å tvinge en unge som har vondt å sove alene, for han trenger tryggheten og foreldrene sine også om natten. Så får vi heller bare vente, og håpe at en dag vil vi kunne sove som normalt igjen. 

Det er heldigvis lenge siden vi hadde døgn der han nesten var våken i et strekk, og jeg håper så inderlig at det er noe vi aldri mer vil oppleve. Ikke for vår egen del, men for minstemann. Det er ingen ting som river så mye i hjerte som å se et barn vri seg i smerter, og prøve å sove uten hell. Han kunne sovne, for så å brått bli vekket av smertene og gråte helt til han sovnet igjen. Slik kunne vi holde på flere dager på rad, og jeg må innrømme at jeg egentlig ikke forstår hvordan vi klarte å takle det. 


Når jeg tok valget å bli mor, sa jeg også ja til alt det kunne medføre.  

De siste fem årene har vi prøvet og feilet, og kanskje funnet den veien vi må gå. Og svaret på hvordan vi klarer dette, er at vi ikke har noe valg. Vi kan ikke si at dette orker vi ikke, og må bare bite tennene sammen på dager som vi helst skulle hoppet over. 

Facebooksiden min finner du her. 

 

"Grønne fingre"

Jeg kan ikke skryte på meg grønne fingre, men er selvfølgelig pålagt å gjøre mitt beste når det kommer til barnas julegaver. Eller nærmere bestemt eldstemann sin julegave fra lillebroren sin. Baktanken var at min bedre halvdel skulle fungere som gartner og læremester, men i et svakt øyeblikk glemte jeg dette og kastet meg uti noe helt ukjent. Nemlig potteplanter, og det med barn som tilskuere! Og som vi alle vet, barn sier det rett ut om vi ikke duger, så jeg måtte virkelig gjøre min flid med arbeidet og late som at jeg var en ekspert! 



Det hele fant sted for noen uker siden, og et fint lite drivhus fikk plass på den knøttlille kjøkkenbenken vår, rett over varmtvannstanken. Utviklingen på frøene som ble plantet gikk i et rasende tempo. Og en etter en stakk små grønne hoder opp av jorden, helt til sist uke! Da oppdaget vi et hvit lag over den ene esken, og jeg måtte bite i meg all frykt for muggel. ("Grøss") Det ble gjort kort prosess på den planten, og mine barn lå nesten på gulvet med tårer i øynene og hånlatter når de så sin mor delvis i panikk prøve å pille ut det ekle i søppelbøtten. Ikke mye medlidenhet og heller ingen hjelpsomhet her i gården. 



De siste dagen har jeg sett at plantene var på vei å vokse ut av drivhuset sitt, og vi måtte til verks for å redde dem før det var for sent. Jeg hadde selvfølgelig ikke nye potter eller jord liggende, så min mor ble redningen. Merkelig at hun kan ha satt en så "u"huslig datter til verden! 



Denne jobben gikk på sett og vis greit, og selv om hjelpen uteble var de små sjefene innom kjøkkenbenken for å passe på at moren ikke avlivet blomstene. De var også nysgjerrige på hva skruen og bindersene hadde sammen med blomsterting og gjøre, og jeg kunne stolt informere dem om at det var for å støtte opp plantene om de overlever ompottingen! 



Vanligvis dør alle potteplanter som kommer inn i mitt hus, så jeg tenkte å belønne dem som har holdt ut mitt selskap med litt ny og næringsrik plantejord. Jeg har en eller annen gang hørt at de trenger det, i tillegg til vann og lys. Dessverre for meg er det kaktusene som overlever og derfor har jeg utsatt marerittet av å flytte dem over i en større potte. For å si det sånn, iløpet av prosessen rant alle mulige former for bannskap gjennom hode mitt og delvis ut munnen. Særlig når de grusomme kaktusene nesten kastet seg over hånden min og skjøt piler etter meg. Men nå har de altså fått bedre plass, og kan vokse opp til å bli noen enda mer ufine planter. (Og jeg sitter her med det jeg mistenker er noen pigger i hånden!) 



Den eneste planten som har overlevd over tid, er den jeg fikk hos min mor da eldstemann kom til verden. Den har på merkelig vis klamret seg til livet, selv når den har vært utsultet og avglemt! Så i dag belønnet jeg den med ny jord og en dæsj med vann. 



Det blir spennende å se om plantene overlever og blir større. Vi skal prøve å finne på en bedre løsning når det kommer til drivhus, og det er nesten så jeg vurderer å bygge meg et eget som kan stå i en vinduskarm!

Facebooksiden min finner du her! 

Kjære mammaen min!

Kjære mammaen min, gratulere så mye med morsdagen og takk for at jeg får feire min. For uten deg ville ikke jeg vært her, og ei heller mine barn. 

Jeg må takke deg for alle de dagene jeg har gitt deg grå hår, og for alle de gangene du har byttet illeluktende bleier på meg. Jeg var helt sikkert ikke den roligste ungen som fantes på den tiden, så det ga deg vel noen ekstra utfordringer når vaskeklut og bleier skulle treffe rett på en sprellende jente. 

Ditt første møte med meg var da jeg brukte deg som hybel, og utifra bildene tok jeg stor plass! Takk for at du holdt ut med hovene ben og alle de andre mindre sjarmerende trekkene med svangerskapet. 

Takk for alle timene jeg fikk bruke deg som liggeunderlag, jeg sov garantert bedre på magen din enn i sengen. 

Takk for at du tørket bort sikkel og holdt meg ren! Det kan umulig ha vært en lett oppgave. 



Takk for at du lurte i meg mat, selv om jeg syntes den heller skulle brukes til frøsing. Du må virkelig ha vært oppgaven verdig, siden skjorten din er helt hvit! Godt jobbet.

Takk for at du tok meg med på ferie, enda det betydde merarbeid for deg. Jeg har full forståelse for at du satte meg i en henger, slik at du fikk se på forsiden til avisen i noen få sekunder. 

Takk for at du holdt ut alle mine mer eller mindre høylytte protester, selv om jeg nesten slo ut trommehinnene til alle i nærheten! 

Og jeg mener det virkelig, takk for at du holdt ut med alle mine raseriutbrudd, dem har det vært mange av!

Takk for at du lot mine søstre sminke seg, det lærte meg hvordan jeg ikke skal sminke meg. 

Kjære mamma, takk for at du er akkurat den du er! Takk for ditt smil, takk for din klem, takk for din tålmodighet og takk for den veiledningen du ga meg gjennom barndom og ungdom! 

Facebooksiden min finner du her! 

PS. Om dere ikke hører noe fra meg på en stund er jeg rømt til skogs, noe sier meg at noen i nærmeste familie vil være ute etter meg når jeg publiserer disse bildene! 

 

Stille før stormen.

Det er fortsatt stille før stormen i Tromsø, og vi tok en aldri så liten kjøretur for å sjekke forholdene. Ole holder seg på god avstand, og det er null stress med tanke på ekstremvarselet som henger over oss. 

Viden er fortsatt innenfor normalen, og kun en liten tønne var blåst avsted. Kjøreturen over til Kvaløya gikk helt uten komplikasjoner. 

Vi tar som sakt livet med ro, og bruker de sjarmerende vindforholdene til kiting. Og kaste bort en slik mulighet på en lørdag ville være synd, i alle fall ifølge gjengen vi observerte på vår vei. 

Solen skinner, og skaper et magisk lys over byen. 

Det er til og med blå himmel, vinden var fortsatt levelig med, og jeg skulle veid hundre kilo til. Is og vind er en dårlig kombinasjon når du skal stå i ro for å ta bilder. 

Ellers kan jeg informere om at vinden har tatt vimplene på Rimi på Storelva. Samt at vi har handlet in alternativ mat som kan varmes på ovnen og strømmen skulle ta seg en pause. Spar og Rema er vist utsolgt for telys, så jeg regner med at flere har forberedt seg på mulig strømbrudd. 



Folk går fortsatt lørdagstur, og til en forandring er veiene helt uten den idiotiske saltingen som foregår vinterhalvåret. Godt føre til tross for null grader med andre ord. 

Så nå kan vi finne frem strikkingen og sette oss til å vente på Oles ankomst. 

Facebooksiden min finner du her. 

#oOe #vær #vind #orkan #storm #nordnorge #Tromsø #Kvaløya #stilleførstormen osv osv :-D 

Ekstremvær i nord, og merarbeidet det fører med seg.

Sannelig ser det ut til at all snøen som har vært sporløst borte i vinter har tenkt å komme på en gang! Det laver ned, å om ikke så alt for lenge kommer vi inn i måkkesnø for å få plass til mer snø fasen! Eller, jeg er jo ikke helt sikker på at vi kommer dit, men det er stor sannsynlighet for det. For i morgen hadde vi planlagt et besøk til hytta, en plass du helst ikke drar om det meldes ekstremvære og metervis med snø. Og da snakker jeg om nord-norsk vintervær om noen lurer, vi hyler og skriker ikke av 10 cm snø som fyker litt rundt hushjørnene. Nei når det meldes om dårlig vær her forventer vi flygende isbjørner i gatene og hustak som flyttes fra hus til hus. Noe som igjen maksimerer sjansen for snøras noe aldeles forjævlig mye. (Beklager språket, men det vil ganske sikkert komme noen fraser til før jeg er ferdig å skrive.) 

På en måte er det jo fint at det kommer snø, for det får oss i det minste til å tro at det er lyst ute, selv om vi ikke ser mer en fem cm ute av vinduet. Og utsikten samsvarer med tv uten signal i riktig så gamle dager, sånn da jeg var ung.

Når det varsles om ekstremvær her nord, så betyr det bokstavelig talt at vi kan regne med litt merarbeid. Vi kan fort se flygende kuer utenfor vinduene, biler som seiler over himmelen og fly som kjører etter veien. Orkan styrke betyr at trærne ligger langflat, og ikke bare svaier litt i vinden. Så når vi skal ut å gå søndagsturen må vi lime luen fast på hode og finne frem lodd som vi fester på bena så vi ikke flakser alt for langt avgårde når vindrossene herjer villmann. Vi lar være å tisse ute og finner frem vernebriller så ikke snøen skal fryse fast i øyenvippene. Stearinlys finnes frem og vi kontrollerer at vi har nødrasjoner av sjokolade og cola slik at vi ikke må ut å kjøre etter mørkets frambrudd. (Hele tiden med andre ord, utenom noen få timer midt på dagen når vi uansett er på jobb.) Men selvfølgelig, om det sku tikke inn ei melding fra forsikringsselskapet om at det er dårlige kjøreforhold så må vi jo uten en tur, ingen ting er så morsomt som å leke brøyteplog på ekte nordnorske vinterveier. 

Ved strømbrudd finner vi frem flintstein og tenner opp bål midt på stuegulvet, hvor vi griller rotter som trekker inn når uværet blir for ugjestmildt ute. Så vi er mer eller mindre selvforsynt og kan ha noen særdeles koselige stunder rundt bålet. Litt røyk kan vi leve med, og har vi et våkent øye klarer vi å fange inn trær som fyker forbi til ny tennved. 

Barna holdes kun hjemme om gradestokken kryper til minus 20 grader og da snakker vi om inne, men for å være sikker på at de kommer hjem knyter vi et tau i dem så vi kan dra dem tilbake når skoledagen er slutt.


"Kom igjen unga, jobb forter! Nu kjæm han snart med meir sny!"

Om været er skikkelig ille inviterer vi inn andre borgere av byen, og finner frem brennevinet! Så skåler vi med ulv, jerv og elgen, mens vi alle ler av at det renger i hovedstaden. Skadefryden er god å ha når vinden brøler utenfor døren, og far i huset klager på den faens snøfresen som atter en gang har gått til streik for dårlig lønn, for liten hviletid mellom vaktene og ustabilt arbeid. 

Og så setter vi oss ned med en neve tørrfisk å trøster oss med at det vi om et halvt års tid får sommer med ti grader og pissregn. 

Facebooksiden min finner du her! 

 

"Sa det BOM da den døde?"

"Du mamma, døde den ugla?" Minstemann ser spørrende på meg under kveldens tv-program. 

"Ja, den ble alvorlig syk og døde." Jeg svarer og håper at ikke ordene skal få tårene til å strømme på guttungen som er en veldig sympatisk type, vanligvis. 

"Hvorfor det da, den så ikke syk ut!?" Minstemann er kommet i alderen der hver svar følges opp av flere spørsmål. 

"Nei, kroppen til ugla klarte ikke å leve mer, og selv om den ikke så syk ut så ble den det." Jeg sitter på nåler å bare venter på tårene og prøver å finne noen gode svar for å triste den lille tassen som for noen dager siden gråt over ponnien som var død. Den han fikk ri på for over et år siden. 

"Sa det BOOOM da den døde?" Minstemann ser forventningsfullt på meg.

"Nei, hjerte stoppet helt stille, så den eksploderte ikke." En storøyd mamma innså plutselig at vi må begrense timene guttungen får se på tegnefilm iløpet av uken! 


"Mamma, hvorfor er det sånn!"

Facebooksiden min finner du her! 

#gullkorn #mammalivet #bakfasaden #hverdag

Det er kjedelig å være voksen!

Noen ganger er det fryktelig kjedelig å være voksen! Så i dag sitter jeg her å surker for meg selv, mens jeg tenker på hvor fint jeg må ha hatt det som baby. Jeg kunne bare hyle litt og så fikk jeg full service. Jeg slapp garantert å være sulten, og om jeg hadde vondt i magen var det alltid noen som strøk meg på ryggen å bysset meg i søvn. Jeg kunne prompe og spy uten at noen så mye som leet på et øyelokk, og om jeg rapet fikk jeg skryt. Når jeg bæsjet slik at både body å strømpebukse ble tilgriset var det alltid noen som sto på pinne og vasket meg ren. (Det gjør jeg forresten ikke i dag, sånn om noen lurer.) Jeg fikk levende underholdning i hvert sekund av min våkene tid, og jeg fikk sove akkurat når det passet meg. Jeg var alltid god og varm, og trengte ikke ofre klærne mine en eneste tanke. Ikke måtte jeg tenke på penger og ikke trengte jeg å bekymre meg for fremtiden. Jeg var rett og slett en fornøyd baby som hadde det helt utmerket.


Meg en gang i mitt første halvår utenfor mammas mage! Jeg var vist fink å klore fra meg, så jeg var avvæpnet med votter! Det har jeg ikke tatt noen skade av og selv på sommeren nå som voksen har jeg alltid et par i vesken. De er alltids i ull og har tommel, men votter er votter. 

Jeg har vurdert å oppføre meg som baby nå også, men noe sier meg at mannen i huset ikke har så lyst å bære rundt på en gråtende 28åring. Han ville heller ikke like å bli vekket på natten av en lys våken og smilende meg som vil ha oppmerksomhet, samtidig som han må gå å varme en flaske med varm melk til meg. Som jeg igjen vil grise med så sengen blir våt. Han skulle få lov å pynte meg i søte rosa plagg og jeg skulle sprelle så mye på stellebordet at babypudder og alt i nærmeste omkrets fløy veggimellom. Jeg hadde sikkert holdt ut en times tid før jeg igjen lengtet til mitt liv som kjedelig voksen! 

Facebooksiden min finner du her. 

Mitt hemmelige dobbeltliv er avslørt!

Da kan jeg bekrefte at jeg ikke har et hemmelig dobbeltliv, da UDI svarte på min henvendelse rimelig kjapt. Jeg trengte med andre ord ikke å vente 3 arbeidsdager på svar, noe som jo er ganske bra. Jeg hadde helt sikkert blitt veldig utålmodig på å finne ut om jeg hadde en fet bankkonto en eller annen plass. Det er jo nesten litt trist at jeg ikke hadde det, for januar har tatt med seg litt for mange utgifter som ikke var planlagt i budsjettet. På en annen side er det kanskje like greit jeg ikke hadde noe dobbeltliv, for det er jo en liten grad av sannsynlighet for at jeg var av typen som brente regninger og handlet over evne. 

Om du vil lese om mitt første møte med UDI finner du det her! 

Svaret jeg fikk er dette: 



Hei, Yvonne
Vi viser til e-posten du sendte oss 27. januar 2015. 
Vi beklager at du fikk denne tekstmeldingen, som vi opplagt har sendt til feil mottaker. Vi kan altså bekrefte at ditt alternativ nummer to er det mest sannsynlige. Disse meldingene blir sendt ut etter opplysninger som er lagt inn i vår elektroniske søknadsportal, og her er det antagelig noen som har skrevet inn feil telefonnummer til seg selv. 
For å endre dette slik at du unngår eventuelle meldinger i framtiden ber vi deg om at du sender en kopi av tekstmeldingen til oss. Der skal det stå et referansenummer. slik at vi kan finne personen det egentlig gjelder. 
Ha en god dag videre!

Nå skal jeg finne frem koden og sende i retur, slik at jeg ikke får flere meldinger som setter meg i ubalanse. (Og slik at rett vedkommende får beskjedene den skal ha, for jeg mistenker at det må være en ganske vond opplevelse å ikke få innvilget opphold.) Uheldigvis er det ikke mulig å svare på selve mailen, så det blir litt vanskelig å sende dem et bilde av tekstmeldingen. Så jeg må med andre ord finne frem på den litt umulige nettsiden igjen, å se om jeg finner alternativet "send bilde med feil tekstmelding slik at rett person får rett melding!". 

Svaret mitt er som følgende: 

Hei, og takk for kjapt svar. 

Det var fint å få bekreftet at jeg ikke har noe dobbeltliv. I e-posten jeg fikk til svar ba dere meg om å sende dere bilde av meldingen, men siden jeg ikke har mulighet å svare på e-posten så får jeg sende svaret her. 

DUF xxxxxxxxxxxxx og fødselsdato er xx.xx.75

Regner med at det er informasjonen dere trenger til å endre telefonnummeret og sende informasjon til rett person. 

Lykke til med fremtidige meldinger! 

Mvh Yvonne Jensen

Eldstemann har vært veldig fascinert over meldingen moren har fått, og syntes nesten det var litt trist at jeg ikke gikk i søvne eller hadde noen flere barn. Men han trøstet seg med at han heldigvis ikke måtte dele rom med noen flere, for det var allerede for lite til to.

Facebooksiden min finner du her.