hits

februar 2014

Dagens innhold, EMG, nevrografi, hudbiopsi!

Om du synes en EMG-underskelse hres harmlst ut og skal p det innen rimelighetens tid, ikke p under noen omstendigheter les videre p dette innlegget!

Det er litt mye sykdomsprat p meg for tiden, men det er vel ikke s rart med tanke p produksjonsfeilene som p mystisk vis har kommet frem i dagens lyd de siste rene. Men det er n en gang denne sykehusturen som har vrt innholdet i dagen min i dag, s da blir det ogs det jeg skriver om.

Dagen startet lenge fr smfuglene, men denne gangen var det fordi jeg hadde time p sykehuset klokken tte. Et tidspunkt som kan hres greit ut, sfremt du ikke m kjre i k i 30-45 minutter for komme frem. Hurra for veitilbudet i Troms, og de fantastiske bussene som jeg overhode ikke stoler p s bil blir det beste alternativet. Det hjelper jo ikke p at vi har bare en bil, to unger som skal leveres ulike plasser og alt dette fr vi egentlig er vkene.

Men jeg rakk sykehuset med god margin, og satt meg til vente p at klokken skulle bli tte. Jeg var meget rolig, uten de helt store bekymringene for hva de neste timene skulle inneholde, og sovnet. Og hvordan i alle dager jeg klarer sove i en korridor der det springer forbi meg hundrevis av folk er meg et mysterium, men jeg var penbart veldig trtt. Heldigvis prvde ingen rane meg eller vekke meg fr de pnet luken s jeg kunne melde min ankomst. (Som jeg etterp leste var helt undvendig, jeg kunne bare vandret inn p avdelingen og satt meg p en av de vonde trestolene med det samme. Istedenfor den godt polstra sofaen jeg fant.)

Jeg ble ropt opp ganske nyaktig klokken tte, tror jeg i alle fall. Og kom inn til en hyggelig dame som fikk ren av starte underskelsen, og den mest hyggelige delen av den. Sm stt med strm gjennom fttene i form av duppedingser som festes her og der. Dette var ganske s greit, og det det fltes som sm myggstikk som fr trne til krlle seg. Hun fikk litt trbbel med det tekniske, og det ble noen runder ekstra myggstikk. Ikke s galt at jeg synes det var ubehagelig, s jeg tenkte at dette ville bli en helt ok dag. Men hjelpe meg s feil jeg kan ta...

Siden de fleste sikkert ikke vet hva jeg babler om er litt fakta p sin plass, jeg kan dessverre ikke bekrefte om jeg snakker sant eller ikke, men hper at en eller annen fagperson kan legge til en kommentar rette p meg om jeg forteller eventyr. Nevrografi og EMG (elektromyografi eller noe snt) er underskelser som skal sjekke funksjon i armer og bein. Og nevrografi sjekker vel nervene og EMG musklene om jeg ikke drmte det damen jeg fikk forklart. Dette utfres med at strm sendes gjennom armene og beina, og de lrde kan lese noen krketr p en datamaskin f et fornuftig resultat.

Frste delen av EMGunderskelsen var helt grei, men den andre delen kan iflge kjentfolk f voksne mannfolk til grine. Her skal det nemlig fres en nl inn i muskelen for sjekke den elektriske aktiviteten, som sender strm. Det frste stikket gikk helt greit, og kan sammenlignes med en passe stor flis i hnden. Lyden av muskelen var ogs ganske brkete, s om du hater skurr p radioen vil jeg anbefale repropper. P dette tidspunktet var jeg fortsatt ganske positiv, og tenkte at dette skal jeg vel klare ganske bra. Men det var helt til nlen traff en eller annen plass p leggen. Det ramlet ut et hylytt faen... og hadde jeg ikke vrt snn passe godt oppdratt av mine foreldre ville det kommet en glose som den mest hardbarka sjmann ville vrt stolt av. Det gjorde pissvondt, s vondt at jeg hadde mest lyst lpe ut av rommet, uten en tanke for at jeg ikke hadde buksen p, som igjen beviste at jeg bruker store, gode bestemortruser som ser mer gr ut en hvit.

Jeg fikk valget om avslutte, men risikere mtte gjre dette en gang til er ikke et alternativ s jeg bet sammen tennene og holdt ut resten av stikkene. Som kjentes som strikkepinner som ble stukket gjennom foten.

Videre var det p tide bytte rom, og jeg kjente antydninger til at behandlingene av fttene muligens kunne gi meg litt trbbel resten av dagen.

N skulle det termotest og hudbiopsi p plass, og sistenevnte var den jeg bet meg mest merke i. For biopsi bruker som regel handle om skjre i noe, og i dette tilfellet var det vel ganske penbart at jeg var den uheldige.

Termotesten forteller om du har normal oppfattelse av temperatur, og kan gi en indikasjon om det er noe feil i nervetrdene. Den utfres med at du skal trykke p en knapp nr du kjenner forskjell i form av varme eller kulde p en dingseboms som holdes mot huden. Kulde og smerte er p en mte to ulike typer bilder, som begge kan kjre p motorveien som nervetrdene er. Dingsebomsen s ut som en dings med en metallplate p, festet til en ledning som igjen var festet til et apparat. Ogs her ble det registret noe greier p en datamaskin som de lrde m tyde. Jeg synes i grunnen underskelsen gikk greit, men n synes jeg jo det er ganske ubehagelig f noe varmt rett mot huden s jeg hadde klart meg fint uten den prven.


(Jeg haddee en mistanke om hva som ventet...)

Etterp var det biopsien sin tur, og den er til for sjekke hvor mange tynne nerveceller jeg har i hudens ytre lag. S det betyr at de m pille av noen biter av meg. Det utfres s sterilt som mulig, med at det bruker en minikakestikker som lager sm hull i huden, en pinsett som m vre srdeles upraktisk jobbe med som holder huden og en skalpell som skjrer den ls. S puttes det i noen plastbokser av det lille slaget og leveres en eller annen plass for underskes. Du fr selvflgelig lokalbedvelse frst, noe som sikkert er like greit etter det du har vrt gjennom. Srene ble tapet sammen av strips og plastret over. Og jeg fikk beskjed om holde dem trre i en uke.

Etterp kan du vre i aktiviteten som mulig, og legg merke til ordet KAN! For etterp hadde jeg faktisk ikke bare litt ondt, men jvlig ondt i fttene. Og jeg mtte f samboeren til kjre en omvei fr jeg kunne sette mine ben p jobben. Nr jeg kom dit gjorde jeg mitt beste med konsentrere meg, men jeg kjente at jeg ble mer og mer urven i takt med at smertene ble verre. Til slutt mtte jeg kapitulere og dra hjem, etter ha prvd ignorere den voldsomme dunkingen i bena. Og jeg ringte min far som mtte st for redningsaksjonen, og fikk sprsml hos min mor hvorfor jeg m vre s veldig sta nr det kommer til presse meg til det ytterste. (Mamma, det er fordi jeg slektes p deg!)

Vel hjemme ramlet jeg inn p badet, og p dette tidspunktet svirret det i hode av smerter, og for frste gang etter sist barnefdsel kastet jeg opp av smerter. DET hadde jeg aldri trodd etter en harmls liten underskelse. Til slutt fikk jeg krket meg til sofaen der jeg sovnet ganske fort.

Resten av kvelden har jeg fungert heller drlig, og det til tross for noen rosa piller jeg har puttet i meg!

S fr vi bare hpe at de kjipe underskelsene frer med seg noen svar som kan hjelpe meg og forhpentligvis ogs minstemann. For nr jeg ogs har smerter i bena, er det veldig sannsynlig at vi har det samme.

Ellers kan jeg komme med noen sm tips:

1. Barber leggene fr du drar p en slik underskelse, i alle fall om du er redd for at noen skal se urskogen du dyrker p leggen om vinteren. Er du mann kan du vel slippe unna, eller om du ikke har problemer med at andre ser litt hr p kroppe din. Men vr obs p plaster, det kan vre litt ubehagelig dra av om det tar med seg noen smhr som klorer seg fast.

2. Ikke bruk feit krem fr du drar dit.(Sto i brevet jeg fikk med dato og oppmtested!)

3. Ikke planlegg fyll og fanteri i timene etterp. Jobb kan g bra om du sitter helt i ro og gjr noe som ikke krever den helt store hjernekapasiteten.

N kan det selvflgelig vre mindre smertefullt for mange, men det vet du jo ikke fr du har prvd!

#EMG #nevrografi #nevrologisk #smerter #sykehus #hverdag #bakfasaden #mammablogg #hudbiopsi #termotest #tortur #ubehag #tips #helse

Da jeg mtte veggen.

Nr jeg traff den bermte veggen var det s hardt at muren slo sprekker og brekonstruksjonen ble svekket. Jeg ramlet sammen, som et korttrn ved et vindpust. Jeg var utbrent, og fanget i en slitsom boble skapt av depresjon.

Den frste uken sov jeg, jeg sov mer en noen gang. En lang og hvilels svn langt inne i et urolig mrke. Jeg sov og sov. Mitt liv ble redusert fra leve til eksistere.

Den andre uken kastet tungsinnet seg over meg, som et sort filter som ikke ville la meg se det som var lyst og fint. Jeg gikk, jeg spiste, jeg sov, jeg fungerte, men jeg smilte ikke. ynene var tomme for liv, og jeg bare handlet. Og jeg gjorde det letteste valget jeg noen gang har tatt, jeg ba om hjelp!

Den tredje uken ga jeg faen, jeg ga fra meg ansvar. Jeg droppet husarbeide, jeg sov nr jeg trengte og jeg lftet ikke en finger for noen andre. Jeg tenkte kun p meg selv, for frste gang i livet. Ingen flink pike, ingen flink mamma og ingen flink kjrest. N var det min tur la noen andre ta vare p meg.

Den fjerde uken kom grten, og jeg grt for alt. For dopapirrullen som ikke var byttet, for melken som var gtt ut p dato, for juletreet som var feil, for gavene jeg ikke orket lage og for hvor hpls jeg flte meg. For barna som mtte se sin mor grte, for kjresten som mtte ta ansvaret, for verden som var urettferdig og for hverdagen som ikke gikk rundt. Jeg flte meg mislykket, egoistisk, mindreverdig og stygg.

Den femte uken klarte jeg se noen sm lysglimt gjennom det sorte filteret av negative tanker som styrte flelsene, og jeg inns at jeg hadde alt for strenge krav til meg selv som mor, som venn, som kjrest og som kollega. Og jeg s at det var p tide ta et oppgjr med alt i livet.

Jeg lrte litt etter litt at jeg ikke var mislykket nr jeg ikke vaske leiligheten hver uke, og at det var greit stvsuge bare nr jeg s det var behov for det. Jeg lrte at det var lov hoppe over middagen en dag, og heller spise noe lett som brdskiver eller frokostblanding, jeg lrte at det er helt normalt fle seg lei nr du er mamma, jeg lrte at jobben ikke er alt i livet og jeg lrte at venner skal du beholde om de har tid vente p deg. Jeg lrte at jeg er fin uansett hvor tynn jeg er og at jeg er vakker p min mte uansett hva andre mtte tenke om dem saken. Jeg lrte at ungene ville elske meg like mye selv om jeg ikke var tilstede p hver eneste foreldremte og jeg lrte at kjresten skal ta like stor del av familielivet som meg. Jeg lrte at jeg ikke m gi av meg selv hele tiden, og jeg lrte finne gleden i hndarbeid igjen.

Tiden gikk, og for hver dag ble litt og litt av det mrke filteret borte, helt til den dagen jeg oppdaget at jeg levde igjen. Like plutselig som jeg traff veggen, var den borte. Men det krevde blod, svette trer komme seg p bena igjen. For veggen mtte bygges opp, brekonstruksjon mtte forsterkes og sr mtte leges. Det tok tid og det tok krefter, og selv om jeg fikk hjelp var det til syvende og sist min egen kamp.

Depresjon kan ramme selv den sterkeste, og det er en sykdom p lik linje med en knekt fot, en svulst eller et sr. Du kan bli helt frisk, du kan f ettervirkninger og du kan bte med livet. Det er en lumsk sykdom, som ligger under sengen og lurer, og sniker seg frem i mrket. En sykdom som ikke sees utenp, men som spiser deg opp fra innsiden. En sykdom som kan ramme alle, og som fr deg til tro at du ikke er verdifull, at du ikke kan bli elsket og som lurer deg til tenke tanker som ikke er dine. Depresjon har p mange mter sine egne tanker, negative tanker som gjr alt for dra deg ned i stvet og lenke deg fast der.

Men jeg ble frisk, helt frisk etter ha kjempet en vondt kamp mot mine egne holdninger og oppfattninger av livet. Og jeg er i dag den smvimsete jeg, bare litt mer gjennomtenkt.

Jeg lrte at jeg ikke m vre perfekt for fylle rollene mine, jeg lrte at det er lov si nei og jeg lrte velge hvem og hva som er verd min tid. Og jeg ble mer voksen en noen gang, og fikk utdelt en selvinnsikt som gjr at jeg i dag vet nr jeg skal bremse for ikke treffe veggen p nytt. Jeg lrte meg stole p meg selv.



Jeg hper at mine ord kan vre med motvirke den store feiloppfatningen i samfunnet som sier at det er svakt bli psykisk syk! For jeg opplever enda at jeg tar meg selv i tenke at det er flaut at jeg har vrt s drlig som jeg var, at det er et tegn p svakhet. Men egentlig s er det et tegn p sunnhet, et tegn p at du er et ekte menneske med tanker, flelser og sanser. Og jeg hper at en dag vil depresjon vre like naturlig snakke om som en skadet fot.

Facebooksiden min finner du HER!


#mammablogg #depresjon #psykiskhelse #psykisksyk #psyk #flelser #samfunn #sykdom #hverdag #livet #bakfasaden #roller #helse #helseproblem

Skal vi ikke bli ferdig med trassalderen?

N fler jeg meg jukset igjen. Skal liksom ikke trassalderen vre nr ungene er tre r? Ikke fire? Og du hrte helt rett, jeg sier trassalderen, ikke en eller annen hpls alder!.

Minstemann er fire r, og har helt klart noen egne tanker om hvordan hverdagen skal vre. Se bare p noen av situasjonene vi har vrt gjennom de siste ukene, som har krevd en stor porsjon tlmodighet hos oss.

En dag oppfattet han at de norske herrene sviktet p ski, noe som iflge han var grusomt. Han satt i et skrik som kunne overg selv den skumleste dinosaurus og ville overhode ikke la seg trste med at det var trippelt gull p jentene. Jeg liker ikke jenter! Han holdt p slik i en time fr han oppdaget at han heller kunne leke med smbilene, i sofaen, der han ikke fr lov leke med dem?

En annen episode var p vei hjem fra barnehagen, vi mtte stoppe p butikken og far i huset trakk det lengste stret og gikk for handle. Igjen i bilen satt jeg og minstemann, og det gikk nyaktig tre sekunder fr han spurte: Er pappa ferdig snart? Nr jeg var uheldig svare at nei han er ikke kommet seg inn p butikken enda satt han i et hyl som nesten knuste vinduene p bilen, han ville hjem N. Og han kunne aldeles ikke vente p noe pappa, for det var kjedelig. Kjr hjem uten pappa, han kan g! Vi holdt ut i nyaktig 18minutter fr pappaen kom seg i bilen, og han fant ut at han heller kunne vre sint for at vi ikke skulle ha is til middag.

S kom det en pkledningssituasjon, og du kan tro han ble sint nr han mtte ha klr p seg. Hvorfor det liksom? Vi kunne jo bare fyre i ovnen vre hjemme, han trengte ikke dra i noe barnehage og jobben var bare teit. Faktisk kjempeteit, for sitere han nyaktig. S sirenen ble skrudd p og vi brukte en halv time lure p et par sokker. Jeg trr faktisk ikke tenke p hvor lang tid vi brukte p alle klrne samtidig.For naken ut i 10minus var ikke et alternativ.


"Neeeeei, vil det skal vre sommer!"

Og s kan du vre sikker p at det alltid er feil forelder gjr noe, s nr lrdags snaksen skulle utdeles av meg, slo han munnen opp hylte ut at jeg gjorde det helt feil. Jeg mtte jo forst at jeg ikke kunne gi han godteri, det mtte faren gjre. Problemet var at faren ikke var hjemme, og nr jeg sa at da trengte han ikke snaks var han heller ikke enig. Det var ogs feil, og slik holdt han p til han heller bestemte seg for lne godteri hos storebroren, som ikke ville dele.

Videre finner vi stadig frem feil sko om morgenen, ja og jakke. For det er jo helt klart at en firering ikke kan g i den samme jakken to dager p rad, faktisk ikke to ganger p samme dag heller. Og skoene m jo passe til bilen?! Ikke spr meg hvor bilen kommer inn i det her, og hvordan det kan ha seg at den tydeligvis endrer farge stadig vekk.

Matpausene gir ogs rom til uenighet, og her om dagen hadde vi smurt smr p feil side av brdskiven faktisk. Og ikke snakk om at han ville hre p at den var helt lik p begge sider. Han kunne ikke spise en delagt brdskive, det mtte vi da forst.

Alt i alt synes jeg vi fortsatt har litt i overkant mange krasj enda i forhold til at han er fylt fire. Her hadde jeg forventet at nr han sto opp p bursdagen skulle det vre slutt p krokodilletrer og diskusjoner om smting som egentlig ikke er ting i det hele tatt. Men nei, vi holder fortsatt p som fr.

S fr jeg bare krysse fingrene for den femte bursdagen!

S sover vi veldig lite igjen.

Det siste dagene har vrt ekstremt tffe, og minstemann har hatt veldig lange vkeperioder om natten. Det har vrt s ille at vi igjen har vrt nede i fire timer svn i dgnet, noe som gjr sitt med humret og ikke minst formen.

Hva som plager han ekstra er ikke godt si, for det virker ikke som at han har mer smerter enn normalt og han er heller ikke direkte utilpass. Han fr bare ikke sove, selv om han prver. Det kan jo vre at alle rene med drlig svnmnster gjr sitt for at den blir problematisk, men jeg hper det snur snart. For jeg vil helst ikke at han skal mtte gjennom en ny periode som vi hadde da han var mindre med 2-3timer svn p hele natten.

Jeg hper bare han fr litt mer hvile i natt, for vi merker p han hvor utrolig sliten han blir. Sprket blir med det samme drligere og han blir frustrert og sint nr vi ikke forstr. Han leker mindre og han mister den vanligvis s gode konsentrasjon sin. Egentlig takler han s lite svn veldig godt, s dagen gr greit, men p ettermiddagen merker vi godt at han helst burde sove. Og nr kvelden kommer ber han om f legge seg.



Kuledynen har hjelpet, uten tvil. Men n har han funnet ut at han ikke vil bruke den, og vi lar han f en pause. Det er viktig at han ikke fr noen negative opplevelser med den. S fr vi heller prve igjen om noen dager se om han vil bruke den igjen.

Nr vi er s trtte og slitne prioriterer vi de viktigste, og sosialt liv er det frste som fordufter, s alle husarbeidsrutiner som kan vente og andre ting vi ikke m gjre. Vi bruker heller alle kreftene p gi guttene trygghet og den omsorgen de fortjener.

Heldigvis gr vi mot lysere tider, og da blir det lettere takle den store svnmangelen for oss voksne i alle fall.

S fr jeg heller bare drmme om at lilleskatten en dag skal f sove som alle andre, helt uten smerter og helt uten ubehag. Selv om det kanskje er lite realistisk, s m jeg bare tviholde p tanken. Den gjr at vi kommer oss fremover, selv nr vi fler at vi tar to skritt tilbake.

I morgen er det jobb igjen, og det skal bli litt godt komme seg ut av leiligheten. Man ender p en mte opp i en liten boble, da er det godt kunne g litt utenfor den. S fr vi bare krysse fingrene for at det blir en uke uten sykdom og fravr som den siste inneholdt rikelig av.

#mammablogg #helse #sykdom #svn #nattesvn #svnmnster #hverdag #syktbarn

Tatovering er ikke smertefullt!

Etter mye frem og tilbake bestemte jeg med for at kroppen min skulle prydes med en aldri s liten tatovering, eller tre. Jeg har lenge tenkt tanken, men har blitt litt skremt av skrekkhistorier om hvor ondt det gjr. Men jeg opplevde ingen smerte, faktisk ikke et snev av det en gang.


Frst kom det vanskelige valget med bestemme seg for motiv, og jeg har jo forsttt at ofte har tatoveringene en eller annen form for betydning for den som brer dem.

S etter ha studert oversikten i to-tre minutter falt valget p en sint hai og noen hjerter. Og s mtte jeg bestemme meg for hvor jeg skulle ha dem, og jeg endte opp med magen. Haien symboliserer at jeg har fungert som akvarium, og hjertene symboliserer begge guttene mine som har vrt fisk i magen. (Om du har sett bilder av et foster i tidlig stadium ligner de litt p fisk, helt sant!) At haien muligens ser litt skremmende ut betyr at den er god beskytte de to hjertene, eller noe snt. Hjertene skulle kanskje vrt litt mindre dryppende, men dessverre fantes det ingen helt normale hjerter i utvalget.


Nr alt dette var p plass fant jeg frem vaskekluten dynket den godt i vann, tok av plasten og klistret den lille lappen p magen. Og jeg hold pusten, for iflge det jeg har hrt var det n smertene skulle sl inn, og nesten sl meg ned i gulvet. Det eneste jeg opplevde var at jeg muligens kunne brukt litt varmere vann, men det gikk helt fint til tross for litt gsehud p kroppen. Etter en liten stund tok jeg av papirlappen, og en meget sjarmerende hai kom frem. Nr jeg skulle feste hjertene var jeg med godt mot, og fikk det unna uten noen strre flelsesmessige utbrudd.


Jeg m si meg meget fornyd med resultatet, og ikke minst symbolikken i mine helt nye tatoveringer.


Og det beste av alt er jo at jeg kan vaske dem bort i tilfelle jeg skulle angre.

S min erfaring med tatoveringer er med andre ord at de ikke gjr vondt, de tar kort tid f p plass, og om du er uheldig kan du bare vaske dem bort. De kan kjpes p de fleste lekebutikker, og om du er heldig og kjper en partypakke med is fr du noen med p kjpet! Og er du ekstra snill kan du dele med egne barn, ssken eller foreldre.

#tatovering #juksetatovering #smerter #kroppsfokus #kroppshysteri #samfunn #trend #symbolikk #DIY #bloggtips #mammablogg

Er mannen ekstra snill nr han vasker klr?

vre syk mamma er nesten helt umulig, og det er virkelig da man oppdager hvor mye som gjres i lpet av en dag eller to.

Resultatet etter to dager der jeg har vrt helt sengeliggende er overfylte skittentyskurver, smrot over alt, nesten tomt kjleskap og en mann som pstr han er ekstra snill som vasker klr. (Det kommer vi tilbake til!)


(Enda s mye jeg krysser fingrene for det, s vasker ikke klrne seg selv!)

Jeg har heller ikke laget utstillingsdukker som leker rolig og uten lyd, s nr jeg frst fikk hodepine ble den forsterket av to unger som kranglet om hvem som var flinkest til vre troll. Og troll er jo heller ikke kjent for bruke innestemme. Og jeg har bare meg selv takke, for jeg gr jo rundt sier de er trollungene mine!

Guttene synes heller ikke noe om at moren ligger i sengen hele dagen, s de fant fort ut at de skulle holde meg med litt selskap, i form av bruke meg som klatrestativ. Noe som ikke er helt enkelt nr jeg ligger der med nesten 40 i feber og har vondt i hver eneste lille fiber i kroppen. Og ikke har jeg hjerte til jage dem ut heller, for nr minstemann bestemmer seg for vre doktor med storebror som assistent leker de jo veldig bra i lag, og da ville det jo vre ufint forstyrre dem. Selv nr refleksen skal sjekkes og minstemann undervurderer egen styrke nr han treffer meg i leggen.


(Stilen min de siste dagene...)

Men over til det der med klesvasken, hvordan i alle dager kan det ha seg at mannfolk er flinke nr de gjr helt normale oppgaver i et helt normalt hjem? Jeg hrer aldri noe om at jeg er flink nr jeg utfrer samme oppgaven. Ufint, og vet du hva svaret var da jeg kommenterte dette i en meget fornrmet tone, "Ja, det er snn det skal vre!". Hadde det ikke vrt for at jeg var lenket til sofaen under et godt og varmt teppe skulle jeg hoppe p han. (Og det er vel kanskje ogs grunnen til at han trr erte meg p seg!)

N vet jeg at han bare sier det p tull fordi han vet jeg blir sur, men jeg vet om flere som har den oppfatningen og mener serist. Og det provoserer meg, for i et hjem skal man kunne hjelpe hverandre og ta del i de oppgavene man har. Og p den mten ivareta begge partene i forholdet. Og det sier vel seg selv at nr kvinnen er syk skal hun f hjelp s hun fr muligheten ta det med ro, p lik linje som mannen?

S her i huset har vi fordelt oppgaver etter hva vi misliker minst, men det betyr ikke at vi tviholder p det nr en av oss settes litt ut av spill. Og p den mten unngr vi all form for irritasjon som kan skape trbbel i et forhold.

Jeg kan jo legge til at mannen har vrt veldig grei ha med gjre de siste dagene, han har tatt seg av guttene hold skipet gende. S kan jeg vel se mellom fingrene p litt rot. Og om han skulle dratt p handletur ville jeg blitt alene hjemme med ungene, noe som ikke var helt aktuelt nr formen var s drlig. S litt mindre mat en hva vi normalt sett har i kjleskapet kan jeg leve med, for vi har s det rekker i minst en uke til. (Men fr den tid har jeg store planer om vre p bena igjen!) Og ikke sa han noe i gr da jeg brukte opp alt varmtvannet i et forsk p dusje varmen i kroppen. Og han ofret ogs sin plass i sengen s jeg skulle f ligge i fred nr jeg var drlig. (Mistenker at det muligens var noen egoistiske grunner bak dette, siden det kan virke som jeg lper maraton og er sportskommentator i svne, p samme tid. For ikke snakke om varmen jeg utstrler, bokstavelig talt!)

S n hper jeg bare at feberen fordufter og at jeg slutter med den undvendige hosten som gir meg tidenes magemuskler. For ikke snakke om at smertene jeg har i bena blir verre og gjr at jeg halter rundt som en gammel dame. Jeg blir ogs ekstra deppa nr samvittigheten slr inn, og jeg fler jeg ikke strekker til ovenfor guttene. S du kan trygt si at jeg er angrepet av en heftig runde manneinfluensa, for jeg er garantert dden nr her jeg ligger synes fryktelig synd i meg selv.

#manneinfluensa #sykdom #helse #foreldre #mammablogg #foreldreblogg #barn #flelser #oppdragelse #forhold #bakfasaden #husarbeid #husarbeidsrutiner #klaging #hverdag

Liten oppdatering.

Minstemann er drlig, og feberen herjer med den lille kroppen. Han sover mer en normalt, og jo mer han sover jo mer bekymret blir jeg. For jeg ser at det er hvilels svn, og at han ikke har det mye godt. Men jeg klarer ikke sove, for jeg vkner konstant m sjekke om han har det bra, at han puster og at ikke feberen blir for hy.

Det er s vondt vre mamma nr guttene er syke, og spesielt nr de blir spas drlige som lilleskatten er n. For jeg klarer ikke slappe av, og gr rundt som p nler og flger med.

Som regel blir formen bedre av seg selv, og jeg kan senke skuldrene. Men av og til ender det med sykehusbesk, og det krever s enormt mye av bde barn og foreldre.

S jeg fr bare hpe at han blir bedre fort, bde for hans og vr skyld. Storebror var mye bedre i dag, s han fikk dra til pappaen sin.

Jeg kommer sterkere tilbake nr hverdagen blir normal igjen, beklage s mye at jeg ikke skriver mer. Jeg skal heller prve oppdatere facebooksiden min litt mer med statuser og bilder nr jeg ikke fr skrevet her. Tusen takk til alle som leser og deler bloggen min og ikke minst liker siden p facebook.


(Godt ha en kald mammahnd holde i nr feberen er vond takle!)

Besk av virus!

Det er s urettferdig se p hvor mye den stakkars lille gutten vr m plages, og det er s vondt se hvor mye mer smertene virker inn p han nr den lille kroppen blir syk. Hele helgen har feberen herjet med den lille tassen. Han har sovet bde mer og mindre. Flere timer, men mindre sammenhengende. Og ikke snakk om at mammahjerte finner roen og fr sove nr han ligger der med hy feber sover i fanget mitt. S jeg sitter vken og flger med, og kjenner pulsen stiger i takt med feberen. S natten gikk med til bytte vte nattklr, kalde kluter og beroligende nattsanger. S fr det heller vre at vi p nytt m venne han til ligge alene i sin seng nr han blir frisk, selv om han er mye vken. Men nr guttene er drlige s skal de ogs f den tryggheten de trenger, selv nr det er natt og alle cellene i kroppen til mammaen hyler etter svn.


(Minstemann prvde sist gang han var syk lre seg yoga!)

Men i dag nr han vknet kunne du ikke si at han hadde vrt delvis sengeliggende dagen fr. Han var i toppform og feberen var forduftet. Og snn er det ofte med han, en dag kjempesyk og den neste helt frisk. S han har lekt doktor hele dagen, og det var dessverre den uheldige storebroren som fikk gjennomg med spryter, blodtrykk og div andre underskelser. Men nr han skulle sjekke refleksen mtte vi stoppe han, for ikke snakk om at han slr forsiktig i knrne. Han bruker all kraft og det er bare hpe p at han treffer sofaen og ikke foten.

Eldstemann fikk feber igjen i dag, s n er det tydeligvis pan igjen. Stakkars ungen som helst vil p skolen, og ikke vre hjemme kjede seg. Forstr han godt, for sist uke mtte han ogs holde seg hjemme nesten hele uken. S da blir det en liten tur til legen i morgen p han. (Den ekte legen alts, lillebroren kom med diagnosen aua. den var litt tynn i mine yne.)

Dumme feber og dumme virus som har angrepet oss. Og n klr det i halsen min ogs, men om det er fordi jeg selv holder p bli syk eller fordi jeg har sovet s veldig lite vet jeg ikke. Det tar p vre mamma nr guttene blir drlige, og det er ikke fr de blir bedre at jeg kjenner hvor sliten jeg blir.

S jeg fr bare hpe at eldstemann blir feberfri fort igjen, og at vi snart er ferdig med denne runden sykdom. For n er jeg fryktelig sliten, etter mange uker med drlig form p meg selv. P en mte bare overlapper de ulike tingene hverandre, og jeg fler meg hpls. Skal vi liksom aldri f en pause?!

#sykdom #helse #familie #virus #smerter #feber #flelser #mammablogg #helg #familieliv #uflaks #hverdag #bakfasaden #barn #foreldre #oppdragelse #svn

Romantikk, hva er det?

Min bedre halvdel er av den romantiske typen, som godt kan finne p ta noe ugress med hjem eller kjpe meg en bok om hvordan jeg skal utrydde skadedyr som maur. Han er en sjarmerende mann, og jeg m si meg veldig fornyd med han. Hvem smelter liksom ikke av slike fine gaver? (Og jeg ble kvitt mauren!)

For fire r siden gikk han til mine foreldre og ba om min hnd, og siden han er svigermors drm var svaret ja. (Selv om jeg mistenker at de endelig s en mte bli kvitt meg p!) Det resulterte i et frieri og en ring p min finger. Ganske romantisk tenker du kanskje, der han kom hjem fra jobb med blomster og smykke i gave til meg, gikk ned p knr og lurte p om jeg ville bli hans for evig.

Det hres kanskje usannsynlig romantisk ut fri p valentines, og det er det kanskje ogs. Om bruden hadde vrt klar over det.

Men neida, her har jeg vandret rundt i snart fire r uten vre klar over hvordan dag jeg faktisk ble forlovet, og det var kun med en tilfeldighet at jeg s p de gamle bildene fra babytiden til minstemann, og la merke til datoen p bildene. 14 februar.


(Smykke mannen kom hjem med, legg merke til ordet Diamant! Iflge sikre kilder skal det vre min bestevenn, men jeg har litt problemer med kommunikasjon. Blir mest enveis, alts jeg snakker og det hender bare der!)

S jeg m vel bare innse at jeg er s totalt uromantisk som du kan f meg, og at jeg mangler evne til oppfatte romantiske gester som gjres ovenfor meg. Og det er mulig jeg br revurdere mitt syn p hva romantikk er, eller i det minste lre meg hva andre mener om saken. For ettersom jeg forstr er det ikke romantisk sende gubben p sofaen s han fr ligge i fred nr jeg sover drlig om natten, og det er heller ikke romantisk kjpe ferdigmat som jeg serverer etter en kjapp runde med den i mikroen. Jeg skal iflge sikre kilder legge meg selv p sofaen og diske opp med en hjemmelaget rett som jeg har brukt timevis p, i form av planlegging, laging og dilldall p bordet.

N skal det sies at min bedre halvdel mest sannsynlig var like svimmel som meg i gjerningsyeblikket, og at det bare er tilfeldigheter som gjorde at det ble en dato som jeg kan huske. Men vi kan skylde p at vi hadde en baby som sov mindre en seks timer i dgnet p den tiden, og da gr liksom alt som ikke er s viktig i glemmeboken. Og det er vel bare ringen p fingeren som gjr at jeg i det hele tatt husker at vi en gang la planer om bryllup.

S om du noen gang har prvd vre romantisk mot meg, beklager for at jeg tilsynelatende kan se ut som tidenes mest overlegene person. Jeg evner bare ikke til oppfatte slik, og mangler mest sannsynlig et eller annet gen.

#mammablogg #forelskelse #samfunn #valetinesday #blomster #gaver #forlovelse #bryllup #romatikk #flelser #bakfasaden

Du vet du er voksen nr...

Kom over en liste der du kunne sjekke om du var voksen, men siden den ville medfre at jeg aldri under noen omstendigheter ville falle inn i kategorien voksen innen rimlighetens tid, har jeg laget min egen. Br leses med en god porsjon humor og en smule ironi! (Og for all del, ikke ta meg s alt for serist!)

1. Du vet du er voksen nr du blir kalt gamle mor p butikken av noen vilt fremmede unger, uten at de prver fornrme deg.

2. Du vet du er voksen nr du nesten griner av lykke nr noen ber om se legitimasjon nr du kjper l, vin eller flakslodd!

3. Du vet du er voksen nr du bruker solfaktor 20+ for beskytte huden, fordi du er redd for sykdom og ikke rynker!

4. Du vet du er voksen nr "et glass vin" faktisk betyr bare et glass.

5. Du vet du er voksen nr du bruker dine siste kroner p brd, melk og avisen, istedenfor sjokolade, l eller kino.

6. Du vet du er voksen nr du hever et yebryn over bar mage og dyp utringning, midt p vinteren. (Spesielt om du var ung p 90tallet!)

7. Du vet du er voksen nr du fr konfekt i julegave, og nyter den sammen med en kopp kaffe.

8. Du vet du er voksen nr du blir hjemme nr du kjenner det klr i halsen, istedenfor dra p en kanonfyllekule uten sidestykke, med en tanke om at du sikkert blir syk uansett.

9. Du vet du er voksen nr du faktisk ligger i ro hjemme nr du er syk.

10. Du vet du er voksen nr du stirrer intenst p nyhetene og ber barna hysje s du fr med deg hvert minste lille ord.

11. Du vet du er voksen nr du ikke forstr begrep som xoxo, BRB, SNX, ILU, LAX, SAP, SERR, INS, L8R og WTF. (Ungdomssprk!)

12. Du vet du er voksen nr du fint kan gr rundt med hr p leggen, uten f hysterisk anfall i tilfelle noen ser den.


(Bare litt panikk, med andre ord p vei bli voksen da bilde ble tatt!)

13. Du vet du er voksen nr stilige klr byttes ut med praktiske.


(Her snakker vi praktisk fr pent!)

14. Du vet du er voksen nr du kan personnummeret ditt p rams, samt barnas og samboerens. (Og da snakker jeg om de siste sifrene, ikke bare fdselsdatoen!)

15. Du vet du er voksen nr du bruker en truse som er p strrelse med stjerten din, og ikke med en tommelnegl.


(Voksentruser, store og behagelige!)

16. Du vet du er voksen nr du kan motst et fristende program p TV og legger deg i stedet for. (S fremst du ikke har en opptaker s du kan se det senere, da teller ikke dette!)

17. Du vet du er voksen nr du ikke spiser sjokolade til frokost fordi det er usunt, selv om du kan gjre det.

18. Du vet du er voksen nr du kjper ekstra batteri og lysprer, bare for vre p den sikre siden.

19. Du vet du er voksen nr du kaller barndommen din for ?i gamle dager!?

20. Du vet du er voksen nr du glemmer hvor gammel du er, fordi du er ferdig med alle de spennende bursdagene der du plutselig fikk litt mer frihet.

S om du ikke vil bli voksen kan du med andre ord bare gjre det motsatte av listen. Tenker jeg starter med sjokolade til frokost i morgen. (Etter at jeg er kommet meg p jobb, s ikke ungene avslrer meg. Mistenker at det kan vre litt vanskelig ro seg ut av situasjon om de ser mamma med sjokolade i hnden fr tte om morgenen.)

#mammablogg #samfunn #humor #ironi #hverdag #liste #voksen #alder #bloggtips #tips

Oisan, hverdagen hoppet p meg!

I dag krasjet jeg med hverdagen, som forventet. Og du kan trygt si at jeg kan komme meg inn i en slags slummremodus uten problem p bare noen f dager. S nr morgenen kom og vi mtte st opp fr de jvla brkete smfuglene jeg mistenker har tatt bolig i hode mitt, var humret ganske kjipt. Det er godt mulig at en kombinasjon av to stykk unger som var vken p skift i natt var en innvirkende faktor.

Vi kom oss ut dren innen rimelighetens tid, men det var bare fordi eldstemann hadde feber og ikke mtte p skolen. Formen var s bra at han kunne vre alene mens far i huset kjrte mor p jobb og leverte minstemann i barnehagen, og jeg priser meg lykkelig fordi vi er ferdig med smbarnsstadiet p han.

P jobb snublet jeg nesten inn dren, og av erfaring burde jeg vite at det er et heller drlig tegn. Men etter noen runder rundt meg selv kom jeg inn i arbeidet, helt p slutten av dagen rett fr jeg mtte springe siden jeg og guttungen skulle innom legen for en aldri s liten sjekk. Det tar p vre borte fra jobb i litt over en uke, jeg glemmer tydeligvis ALT!

Bare flaks at jeg husket koden s jeg fikk logget meg inn p dataen, som lurte p om det kanskje var p tide oppdatere passordet. Jeg kom frem til at dette ikke var dagen for huske ting, og ignorerte glatt pminnelsen.

Legebesket gikk forresten greit, og vi har tydeligvis et virus i hus. Meg selv var ikke mye skryte av, og jeg hadde helst sett at alle prvene viste at ingen ting var galt. S det kan se ut som jeg snart m gjennom en grusom underskelse som garantert kan sammenlignes med tortur.

Etter jobb var det bare f handlet litt mat til et utsultet kjleskap som hylte hyt etter pfyll. Og s springe inn i barnehagen hente minstemann for s stresse hjem til eldstemann som var alene. (Ikke for det, han klarer seg penbart veldig godt alene, det er bare det at mamma ikke klarer s godt huske p akkurat det!)

Middagen gikk unna uten noen mat p gulvet, og jeg priste meg igjen lykkelig for at vi snart er ferdig med den vanskeligste smbarnsperioden der mat flager mellom veggene og klistrer seg fast p steder som du aldri sjekker. Ikke fr du fr besk i alle fall, som ppeker at hygienen kan vre en fordel i alle hjem.

S kom smfuglene tilbake og prvde banke hull i hode mitt, og ettermiddagen gikk bort i en slags blanding av megling mellom to verdensdeler som kriget om alle lekene som kom innom stuen.


(Okeida, har ikke vasket dusjen med tannbrst i dag!)

Det endte med at jeg utviste dem fra landet, alts stuen og plutselig ble de bestevenner der de klaget p morens vedtak om utvisning.

N sover trollungene og trollmor koser seg med en enorm pose smgodt selv om hun overhode ikke br spise det p grunn av en ganske vanskelig mage. Men det m da vre mte p hvor mye selvkontroll jeg liksom skal ha, spesielt etter en helt vanlig dag som denne!

#hverdag #mammablogg #bakfasaden #svn #nattsvn #oppdragelse #foreldre #barn #familieliv #klaging

Selvflgelig skal du ikke reise bort fra dine barn!?

Beklager, men jeg har ikke det minste drlig samvittighet for at jeg reiste bort noen dager uten mine barn. Det har seg slik at navlestrengen ble klippet like etter fdselen, s de m ikke henge klistret inntil meg dgnet rundt, og de kan helt fint ha det bra sammen med andre omsorgspersoner som str dem nrt.

S uansett hva enkelte eksperter mtte si om temaet s kan de stikke en finger i stjerten! (Unnskyld sprket, men jeg har faktisk sensurert meg litt i forhold til hva jeg egentlig mener om gi voksne folk drlig samvittighet for noe som egentlig ikke er et problem i det hele tatt!)

Mine barn har aldeles ikke ftt noen traumer etter at vi har vrt borte, og de husker fortsatt hvem som er moren nr hun kommer uthvilt og fornyd hjem, etter fire netter med fantastisk oppladende svn, og ikke minst ubegrenset med voksenlek p kveldstid lamme kjresten uten unger som avbryter hver gang vi prver ta p hverandre.

Som om ikke det holder med savnet s skal alts ekspertene prakke p meg en ide om at jeg er verdens drligste mor i det samme sekundet jeg setter bena utenfor hjemmet og min rolle som lege, husmor, vaktmester, koordinator, leksehjelep, politi, president, sykepleier, kokk, renholder og mamma gr over til bare vre meg.

Og for gjre det hele litt ironisk har de samme ?ekspertene? ofte en formanende pekefinger ute og forteller meg at jeg ogs skal huske bevare meg selv som person nr jeg blir mamma. Jeg skal med andre ord prioritere egentid og selvstendighet, i en hverdag som allerede har fullstappet timeplan.

S jeg m bare sprre, hvordan i guds navn skal jeg klare ta vare p meg selv, om jeg aldri skal kunne vre uten barna mine? For det er da ganske urealistisk forvente at dette skal klemmes inn mellom krigsmegling i hjemmet og bsjtrking. (Og ikke minst srdeles drlig nattesvn for fjerde ret p rad!)

I dag kom jeg hjem til storegullet som har storkoset seg hos sin far, i den obligatoriske pappatiden siden vi var s egoistiske ikke holde sammen nr vi oppdaget at vi ikke fungerte i lag som et par. (Men det er en annen diskusjon?) Han hadde det aldeles strlende der, og hadde ingen som helst behov for klage over at moren hadde vrt bortreist. Og samme var det med minstemann som har vrt hos sine besteforeldre som ogs avlaster oss hver tredje helg, det har vrt bra fryktelig for han vre sammen med to omsorgsfulle voksne som skjemmer han bort etter noter og brer han p gulltrone.

Jeg kjenner jeg blir litt sm spr av alle meninger om hva som er rett og galt av foreldre. Kanskje p tide huske at alle familier er ulike og det som ikke fungerer for noen kan vre aldeles strlende hos andre.Og jeg vil faktisk ikke tenke p den store forbrytelsen vi gjr nr vi har avlastning siden vi faktisk har et behov for sove litt ekstra innimellom. Og bare tenk p alle dem som jobber borte fra hjemmet!

Nr det kommer til at ungene fr traumer av vre borte fra foreldrene noen dager, ta deg en bolle. Sist jeg sjekket er bde jeg og min bedre halvdel kommet oss frem i livet uten noen form for problemer selv om vre foreldre noen ganger kunne vre borte, for ikke snakke om alle de gangene vi dro p besk til tanter og onkler. Og vi har ingen problemer med tilknytning til vre foreldre, selv om vi ikke har vrt limt fast i dem de fem frste leverene vre. Jeg mistenker heller at det har forsterket selvstendigheten vi har i dag.

Men selvflgelig, du stapper ikke ungene p fremmede folk reiser bort, og jeg regner heller ikke med at noen foreldre med en liten andel av hjerne kapasitet gjr det heller. For som regel er barna det mest dyrebare en forelder kan ha, og da lar vi virkelig ikke gud og hvermann ta vare p dem i fr favr heller.


(Jeg m bre han med meg overalt! Navelstrengen er forsatt festet!)

Ps. Det finnes forresten en ekspert med navn Stein Erik Ulvund som gr ut mot de andre og sier at det er helt greit dra bort og at du ikke skader ditt barn nr du er borte noen dager. Og om han hadde vrt i nrheten skulle jeg kastet meg over han gitt han en god klem!

#ekspertrd #oppdargelse #barn #foreldre #mammablogg #flelser #hverdag #bakfasaden #reise #barnefri #avlastning

Morsdag er bare tull!?

Om du tenker at morsdag er noe tull, en oppfinnelse av handlestanden for tjene penger br du lese dette!

For hva er egentlig morsdagen? Sist jeg sjekket var det en dag der du skal sette litt ekstra pris p en mamma, et menneske som vi m innse fr alt for lite av det ellers i ret. Og det er jo ikke mor som krever at du skal kjpe gaver til tusenvis av kroner, for du skjnner det at vi faktisk blir glade for litt mindre. Litt ekstra svn, forkost p sengen og en nydelig tegning fra vre barn holder i massevis. Det gjr at vi setter ekstra mye pris p det gode i livet, og det fr oss til fle oss verdifulle, selv nr vi maser, kjefter og setter grenser.


S er du virkelig s slem at du ikke vil glede en mamma? At du vil gjemme deg bak et drlig argument om at denne dagen er noe butikken har lagt opp til? Eller skal du vre voksen og innse at det er en gylden mulighet til sette pris p noen du er glad i.For nr du sier at dette er en undvedig dag, s sier du ogs at alle mdre der ute ikke fortjener bli gjort ekstra stas p! Om du tenker at oppmerksomhet kan vi f hele ret, ikke bare p en spesiell dag s skal jeg si meg enig, men jeg kan ogs skrive under p at det ikke blir gjort. Jeg vet om mange mammaer som aldri fr et takk, en klem eller litt ekstra hjelp i hjemmet, fordi det er ingen som tenker p at vi ogs trenger det! S da er dette en genial mte gjre andre oppmerskom p at vi ogs finnes!

Og det har ingen ting si om mammaen er 20 eller 80 r, hun vil bli like glad for at sine barn tenker litt ekstra p henne.En mamma slutter aldri vre mamma, selv ikke nr barna blir voksene selv.

Du skal vite at denne dagen kjenner vi virkelig hvor glad vi er for den lykken vre barn er. For uansett hvordan utfordinger livet gir meg, vil mine barn alltid vre den strste gleden i livet mitt. Og det er virkelig ikke alle som fr gleden av ha en mor, eller som for gleden av f barn. S sett pris p de som er der!

Det fineste jeg vet p morsdagen er nr sm barnearmer legger seg om halsen min som et smykke, og jeg fr den beste klemmen i verden. For da kjenner jeg meg som verdens heldigste mor. Og nr jeg fr den fine lille tegningen med strekmanner kjenner jeg trene presse seg frem av lykke.

Og om du skulle glimte til gjre litt ekstra husarbeid skal du helt klart f en stjerne i boken, for mammameg synes det er fantastisk god kunne slippe litt unna hverdagens rutiner og mas.

Nr det kommer til gaven som ofte blir gitt, s skal jeg ikke nekte for at jeg gleder meg stort nr jeg kan lirke av papiret med to hpefulle barn som tilskuere, som undrer seg om mamman blir like glad som hun alltid blir for det fine de har funnet frem. Og jeg kan love deg at jeg blir nyaktig like begeistret for en smstein som et smykke, for det er tanken bak som betyr noe. Det er gleden over at mine barn nsker gi meg noe som fr frem smilet, og det er lykken over at noen har tatt seg tid sammen med dem for overraske meg som gjr at jeg strler.

S til alle som har en mamma i nrheten, finn p noe ekstra p sndag. Og husk at det ikke m vre s stort, for vi er ikke kravstore! Hjelp en liten gutt eller jente til lage et kort, pakke inn et hjemmelaget dorullprosjekt eller dra med dem kjp en liten ting som kan glede. Og ikke minst legg av deg tanken om at dagen er noe bare for butikkene. Det er en egoistisk tanke, uansett om det er hold i den eller ikke. For skal ikke mdrene f rene av bli satt litt ekstra pris p? Er vi s ubetydelige at vi ikke skal f den lille oppmerksomheten dette er?



Og til alle mammaer der ute, husk at du fortjener denne oppmerksomheten! Gled deg over dine barn, selv nr de oppfrer seg som rumpetroll og du helst har lyst gjemme deg under segen i frustrasjon. Det vil bli bedre, og til slutt vil du savne tiden du aldri fikk sitte i ro. Husk at for barna betyr du alt, og husk at det er lov skryte av den vakre tegningen du fr i gave. Selv om det bare er et ark med noen streker, for det er tanken bak du skal huske p.

#mammablogg #morsdag #flelser #oppmerksomhet #hverdag #bloggtips #barn #foreldre #lykke #samfunn

Status fra Oslo.

Kjenner det var godt med en liten ferie, og jeg m si at det er fantastisk godt sove mye og lenge. Nesten litt for godt, for i dag vknet jeg helt stiv i kroppen av ha ligget i ro s lenge. Virkelig et luksusproblem.

Jeg merker tydelig at vi er preget av vre foreldre nr vi drar p tur, s stakkars Ronny fr gjennomg. Vi passer p at han fr mat i seg, at han ikke roter for mye og fler med om han plutselig kan bli syk. Og det til tross for at han er rundet 30!

Og det er vel bare flaks som gjr at vi ikke beordrer han i seng klokken tte p kvelden.

Dagen i gr gikk med til shopping, og jeg m beundre min egen innsats. Og til min store lykke tok vi turen til nordbyen og svinebyen. (Les= Svinesund!) og jeg fikk meg et aldeles nydelig MAX mltid. Ingen hamburgerbule er s bra som den, og jeg stappet i meg bde lkringer og annetb ymse tilbehr. (Som selvflgelig var helt idiotisk med tanke p at jeg ikke burde spise mye og feit mat p en gang! Men jeg fikk i alle fall bekreftet at magen min fortsatt ikke er helt p topp, i tilfelle jeg skulle vre usikker p det!)

Vi fant en del klr p tilbud og min bedre halvdel kjpte meg en jakke i morsdagsgave, siden jeg har vrt s smart dra bort den helgen morsdagen er. Du kan tro jeg skal vre grinete i morgen nr ungene mine er i Troms, og jeg sitter i Oslo. Kommer sikkert til grine litt for meg selv, siden jeg ikke fr susse og klemme p dem. S mulig jeg m feire den p mandag. Hilsen i lokalavisen har jeg ogs ftt, og den kan du se her.

Jeg kom ogs frem til den konklusjon at mannfolk kan skravle like mye og kanskje mer en damer!

Og det beste av alt var at vi var innom en svr garnbutikk, der min bedre halvdel glimtet til og ble med meg inn. Veldig romantisk! S n skal jeg hekle mange sm kosekaniner som noen sste sm skal f hos mdrene sine :)


(Kosekaninene, den bakerste er fire r og har vrt med minstemann overalt, og overlevd mange runder i vaksemaskin. S de holder seg godt.)

Oppdateringen hjemmefra var at minstemann storkoser seg med besteforeldrene, og hadde vrt p skitur sammen med bestefaren. Og iflge besteforeldrene vil han bli det nye skitalentet i Norge! De hadde ogs vrt kjpt han en ny ball, s n spiller han og bestefar fotball i stuen, til bestemors store frustrasjon. Jeg regner med at fr eller senere m et eller annet g i gulvet, og da blir det mnelyst for i alle fall bestefaren. Minstemann er s st at han slipper unna.

I dag hper jeg p f brukt kamera litt, og kanskje jeg deler noen med dere om det blir bra. Eller om noe morsomt skulle hende.

Ha en strlende dag!

#shopping #oslo #ferie #reise #mammablogg #hverdag

Da var vi i Oslo! (Hjelp!?)

S kom vi oss alts avgrde, til tross for at formen min ikke er helt p topp enda og til tross for tidenes drligste samvittihet som gjr at jeg nesten svimer av. Tenk at jeg reiser noen dager fra barna mine, og tar med pappaen/stefaren. Hva har det vel si at eldstemann storkoser seg hos pappaen sin og at minstemann har det aldeles strlende hos besteforeldrene som brer han p gullpute og lar han spille fotball i stuen?

At jeg i tilegg har vrt s smart legge turen til den eneste morsdagen i ret er vel straffen for mine synder. Tenk at jeg skal sitte milevis unna ungene p sndag, uten kunne klemme p dem til de stikker gjemmer seg under sengen.

Som vanlig var jeg sent ute, s klokken ni i gr kveld fant jeg ut at det ville vre lurt pakke, siden flytiden var ekkelt tidlig om morgenen. Men hva gjr man ikke for billige biletter.

P flyplassen observerte jeg at flypersonalet var like trtt som meg, og jeg ble automatisk bekymret. For om de skulle fungere like drlig som meg fr ni om morgenen ville vi ikke komme av flekken. Men jeg var for trtt til bite negler!

Vel fremme i Oslo fant vi fort fram til Ronny, eller vaktmester Lasse som jeg egentlig mistenker at han heter. (Et annet besk parkerte han der, og var s selvsikker p at der kunne han parkere uten problemer.)

Og han kjrte oss rundt i tull, tror jeg.S n har jeg ikke peiling p hvor jeg egentlig er! (Utenom at jeg sitter i en behagelig sofa med macen i fanget, og fr med meg sm deler av en rotete mannesamtale. En liten handlerunde ble det, og undeveis pstr Royen min at vi mtte flere snne kjendiser. Ikke at jeg s dem da, men jeg s heller ikke den stakkars mannen jeg nesten gikk p.

Og til natten skal jeg sove, leeeenge! ( n fikk jeg en tre i yet fordi jeg savner ungene...)

(Ps. Neste gang jeg pakker m jeg huske tannbrsten!)

Du skal ikke amme offentlig!

Unnskyld, men vil du ta med deg maten din sette deg inn p toalettet? Det tar seg ikke ut at du spiser her!

For en stund siden overhrte jeg det som tilsynelatende s ut som en tilfeldig forbi passerende be en ung mor som satt p kaf om g p toalettet amme. Jeg stusset litt, for jeg hadde ikke engang oppdaget at hun satt der og fylte sneipen med mat. Jeg fikk ikke med meg svaret siden jeg var litt for opptatt med springe etter mine egen barn, som skulle i hver sin retning. Den ene p jakt etter spill og den andre sushi! Men i forkant av min barnejakt hadde jeg lagt merke til at denne jenten satt godt tildekket, uten at du i det hele tatt s antydning til bar hud eller nippel. Hun virket til og med litt smnervs i mine yne, og siden jeg ikke hadde lagt merke til hva hun holdt p med, fr hun mange poeng i vre diskr.

Men jeg har grublet litt p dette, og vurderer neste gang jeg er p kaf be de som lager lyder nr de spiser om ta med maten og sette seg p do. (Du forstr sikkert at jeg blir smspr av slafsing, hhmmhhming og andre ufine lyder nr folk spiser.) For om det er hygienisk riktig for en baby nyte et mltid p do, s kan vel en voksen person ogs gjre det? Og selvflgelig br de ta hensyn til mine egoistiske behov om f spise et mltid uten lyd i rene.

Du tenker kanskje at jeg skulle kjpt meg repropper, men hvorfor skal liksom jeg ta hensyn nr det penbart ikke er ndvendig kjpe yebind nr du ser en ammende mor? Hallo, selvflgelig m man da ta hensyn til meg og mine meninger?!

N er jeg ikke ammende selv, og med sist barn fikk jeg ikke ammet i det hele tatt. S jeg er nesten litt fornrmet over at jeg aldri kom i en slik situasjon, for jeg har helt klart noen passe frekke motsvar. Og jeg hadde med glede glefset dem fra meg der jeg svinset rundt i en ammetke som fjernet store deler av korttidshukommelsen, og kunne resultert i en naken pupp etter endt amming.

Tenk f si: Beklager, jeg kan forst at du er sjalu som ikke kan f pupp fra din mamma, men du ser ut til vre godt voksen s da er det naturlig spise maten sin selv.

Og jeg kunne helt klart funnet p dette: Amme? Hva er det du snakker om, jeg har da ingen unge?! Mens jeg s p den andre person som om den skulle vre naken og fra mnen.

Eller p en litt drlig dag: Se til helvette pell deg bort med de hjerneskada meningene dine. Ungen min har for faen rett til ete like mye som du, din tomsing! Mtte du brenne til evig tid! (Mens jeg holdt ungen for rene selvflgelig, den trenger strengt tatt ikke f inn sin mors tvilsomme nordnorske ordbruk med morsmelken. Bokstavelig talt!)

Og jeg kunne helt klart finne p late som at jeg ikke hrer, og gjre noen selvsikre bevegelser med armene late som at de tre, fire tegnene jeg har lrt gjennom rene i jobben min er en hel samtale. Alts mamma, hjem, buss og ferdig (Uflaks for meg om person faktisk kunne tegnsprk, men pyttpytt.)


(Beklager, du m vente til vi kommer hjem fr du kan spise. Ironisk at de ser mer av puppen nr du ikke fr mat!)

Men svare ja og g p toalettet er definitivt ikke et av alternativene mine. For i mine yne har sm babyer akkurat like mye lov spise p kaf som store babyer! Og s lenge mor ikke vifter med puppen til hele forsamlingen og roper se hit, s ser jeg heller ikke noe problem at hun utver en urgammel skikk i moderne omgivelser. For vi har vel ikke glemt at unger har blitt ammet fra tidenes morgen? Og at vi p den tiden garantert gjorde det i offentlighet, mest sannsynlig rundt et leirbl som var matplass for flere?

Facebooksiden min finner du HER!

#Samfunn #amming #amme #baby #nyfdt #kaf #mammablogg #meninger #hensyn #flelser #hverdag #humor #ironi #mat

Dagens status, ikke mye skryte av!

Formen ble ikke betraktelig bedre etter ny medisin i gr, men iflge de lrde s kan det alts ta noen dager. At jeg er drligere prver jeg ignorere her jeg ligger p sofaen og nesten dr litt hver gang jeg prver svelge noe. Ikke engang de grufulle stikkpillene fr meg i bedre humr, til tross for en del morsomme ingredienser. (Som jeg tipper egentlig kan sl ut en hest!)

Hadde det ikke vrt for at matlysten ogs var forduftet hadde det ikke vrt hp for meg, for overalt hvor jeg snur meg ser jeg lekre bilder av eksotiske matretter som vanligvis ville f meg til sikle. Men jeg sikler alts ikke, for jeg vet at med det samme jeg prver tilfre magen min mat vil den sl meg ned i bakken. Tipper at det er en eller annen form for hevn med tanke p nei-maten jeg vanligvis forer den med. Som om jeg kan motst hamburger, cola og sjokolade?! (Eller, det har jeg vel funnet ut at jeg klarer de siste dagene?)

Jeg m si jeg er bekymret for den fantastiske osloferien jeg og min bedre halvdel skal prve oss p til uken. For vil jeg i det helle tatt bli et menneske igjen i lpet av de neste fem dagene?! Det er nesten s panikken tar meg, flaks at jeg er s inni granskauen sliten at jeg ikke orker. Heldigvis har vi vrt s oppegende nr vi bestilte flyreise at vi betalte noen kroner ekstra i forsikring, i tilfelle ungene skulle bli syke. (Ironisk, for ungene er friskere enn p lenge!)


(Nrbilde av lsen min!)

Men om ikke annet kan jeg glede meg over dagens statistikk p bloggen min, den forteller meg at enten er det veldig mange som gr inn p helgens blogg og oppdager meg, eller s gleder hundrevis av mennesker seg over min beretning om stikkpiller. (Bare vent til jeg skal informere om resten av komplikasjonene som kommer p grunn av smertene. Denne stakkars mammaen skal virkelig f kjrt seg fremover!) Dere finner foresten helgens blogg her, om dere vil lese svarene jeg ga p noen merkelige sprsml! Kan ogs legge til at jeg fortsatt bor i Troms, og at de bare har skrevet feil!

Og til slutt vil jeg bare si at for hver liker p facebooksiden min jubler jeg hylytt, s om du skulle kjenne en liten spire av medlidenhet blir jeg veldig glad om du liker og deler den. (Kan jo legge til at jeg har lovet gi bort et eller annet nr den nr 600likerklikk, om det frister mer en glede en stakkars liten syk meg!)

TRYKK HER S KOMMER DU RETT TIL FACEBOOKSIDEN!

#helse #hverdag #sykdom #smerte #mammablogg #bakfasaden #facebook #klaging #uflaks #medisin #humor #reise