hits

januar 2018

Babyen sitter fast i puppen!

Usj, så kom en av de dagene igjen der jeg føler meg som et meieri og ikke som et fritt, levende menneske. Puppen henger ute til alle døgnets tider, og jeg er sikker på at de er dratt 3-4cm lenger når den 7måneder gamle babyen angriper. Hun blir rasende, for det kommer nemlig ikke ut nok melk, fort nokk. Og da river og sliter hun i den litt slappe, løse mammahuden som holder på plass en håndfull fett, og en klase melkekjertler. Jeg har fått blåpupp, og nå er den på vei å bli gul og lilla også. Det er bare kaldtrekken fra vinduet som får meg til å pakke inn jurene mellom hver runde. Det er bare å ha løse klær på, så det er lett å finne frem hudlefsene når arvingen hyler av full hals. 

Så her sitter jeg da, redusert til en seig biff som må tygges ekstra. Og jeg håper at økedøgnet snart er over, for den stakkars puppen trenger litt omtanke i form av ro og fred en time innimellom. 

Og det hjelper ikke at en baby henger fast i puppen på natta når storebror trenger sitt, for av alle ting blødde han neseblod i natt og jeg fikk æren av å rydde opp i et realt blodbad. Får bare håpe at det er ok å ignorer to små bloddråper på teppet. (Resten klarte trekket å holde unna!) For jeg orker rett og slett ikke vaske det igjen. Det tar et år før det tørker, og jeg har en mistanke om at tappekran kan åpnes neste natt også. Og det holder i massevis å vaske opp sengklær fulle av gulp. Og alt dette med en baby klistret fast eller hylende i umiddelbar nærhet. 

På slike dager når jeg har sovet ekstremt lite, drømmer jeg om å rømme til en varm plass. (Ikke helvete altså, selv om det sikkert er varmt og godt der, og litt roligere enn livet som småbarnsmor har en tendens å utvikle seg til.) Kanskje til en hvit strand med en paraplydrink av realt brennevin i hånden og et berg av sjokolade. Eventuelt sitte i en varm sovepose på fjellet med magisk utsikt, og bålkaffe med litt fløte i, og nyte stillheten. Men det er drømmer, og selv om de kan høres slemme ut i og med at de utføres uten unger, er de god motivasjon når jeg er så trøtt at enhver overflate minner om en luksusmadrass. Dette er i alle fall ikke dagen for Ikea-tur, for da ville jeg ramlet ned i første seng jeg møtte, og blitt der noen dager. "Ammende kvinne funnet utmattet i seng på Ikea varehus." 

"Mamma, kor e melka mi?!!"

Vel økedøgn kan være ekstremt slitsomt, og de tar sjeldent hensyn til hva annet som rører seg i hjemmet. Men i morgen har jeg nok en gang en fornøyd baby, melkespreng og forhåpentligvis noen ekstra timer med søvn. Og det er jo ikke så lenge før disse dagene går i glemmeboken, for det er jo ikke lange tiden av livet du bruker på amming. Plutselig står du der med en liten arving som spiser vanlig mat og tar egne valg. 

Facebooksiden min finner du her, og du kan følge meg som steinihavet på instagram og snap. 

Livet som melke-gulp-luktende-familie!

Hey, jeg føler meg jukset! Skulle det ikke bli bedre med den gulpingen når vi startet med fast føde og frøkna ble sterkere i kroppen?! Det var nå i alle fall ikke meningen at det skulle bli forverret. Vi er gått fra å være en melkegulp-luktende-familie til en sur-magesyre-familie etter at lillefrøken fikk sine første skjeer med grøt. Nå spiser hun det meste hun får, og ikke overraskende går det i div middagsglass på boks og grøt/fruktmos. Samt grønnsaker, skalker og andre ting hun kan gnege på selv. Vedkubber er en absolutt favoritt, så det er ikke usannsynlig at hun har jafset i seg noen småkryp. Samt småstein hun finner i yttergangen. Før kunne gulpeflekkene kamufleres lett med litt vann på en klut og gnikking, nå må jeg vurdere hvordan klær jeg kan bruke for middagsgulp setter dype spor selv etter en runde i maskin. Jeg har til gode å prøve gallesåpe, men innser at det er på høy tid at jeg finner tak i det om ikke alle skjortene mine skal vises frem med oransje flekker. Det er blitt en vane å sniffe på hverandre for å se om vi lukter for mye, eller om vi må bytte klær før vi skal ut døren. 

Vi tror jo at det var strømbruddet i romjula som tok knekken på vaskemaskin, men det var vel muligens i kombinasjon med alder og ikke minst de grusomt mange maskinene jeg har vasket med gulpekluter, sengklær og leker. Det ble i alle fall en dyr fornøyelse å få tak i en vaskemaskin tilpasset våre behov dagen før nyttårsaften... Vi klarer oss ikke uten, å kunne ikke vente ukesvis på at varene skulle bli sendt. 

De lekene her i huset varer ikke lenge før de må rengjøres, og tåler de ikke maskinvask må de pent stå på hyllen til pynt. Håndvask er bare å glemme, dagene mine er fulle av aktivitet der jeg springer som en galning rundt etter den villmannen jeg har fått til datter. Hun skal absolutt prøve å gå, og det funker heller dårlig! Og humøret og stoltheten får seg jo en knekk hver gang hun faller. 

Nå er det ikke det som kommer ut som er problemet, gulping er liksom en del av pakken vi signerte for når vi ble gravide. Men det ser ut til å plage lillemor mer og mer, og søvn hennes blir forstyrret. Noe som er rimelig kjipt så godt som hun har sovet. Sitter hun oppreist går det passe bra, men med det samme hun legges flatt på rygg er det katastrofe. Og det er tydelig at det som kommer opp er ekkelt, for hun sitter på gulvet og grøsser og sutrer. Vi kjenner igjen en del av de vi så med storebroren. 

Det er jo helt normalt at babyer gulper, men innimellom blir de mer plaget av det enn andre. Og dessverre ser det ut til at vi har en svakhet der i den store boken av gener vi sender videre til ungene våre. Temmelig dårlig gjort ja, men det kunne vel vært verre. Mellomste ser ikke ut til å vokse det av seg, og tidligere forsøk på å fjerne medisin har resultert i magesmerter og spisestopp. Så en henvisning ble sendt til barneavdelingen på sykehuset, som jeg virkelig hadde håpet vi skulle holde oss unna med frøkna. Men nå var det så ille at vi ikke kunne gå med skylapper mer. Heldigvis er ikke dette noe vi trenger å være særlig bekymret for, då det kunne vært verre! 

Så de neste ukene skal vi prøve medisin og se etter bedring, for så å fjerne den en stund før neste kontroll. Legen sa at noen ganger trenger de bare medisin en kort periode, så går det seg til. Så vi krysser fingrene for det. 

La oss gulpe litt på det nyvaska sjalet, mamma er jo fri for klær å vaske stakkars!

Heldigvis smakte medisin godt, så det var ingen problem å lure den i lillesjefen ved første forsøk i går, så jeg håper virkelig at det vil gå like lett hver dag! 

Facebooksiden min finner du her. Og jeg oppdaterer stadig både instagram og snap under navnet steinihavet. 

Kjære Kiwi, nå går det ikke mer!

Kjære Kiwi på Fagereng, nå er det krise her! Jeg er av den lovlydige typen, men har fått et alvorlig problem når jeg skal handle ukens rasjoner til storfamilien. (Nåja, vi er vel bare 5stk, men på alle posene vi har med hjem føles det som 45.)  Handling er ikke akkurat er den oppgaven jeg liker best her i verden og den har liksom havnet lenger og lenger ned på listen etter hvert som jeg fikk flere å flere barn. Og nå som det er 3stk å holde styr på, som alle maser på forskjellige måter, kan det å handle matvarer være en oppgave som du trenger tøff trening for. Ja jeg regner det nærmest som ekstremsport. For prøv å finne frem, melk, pålegg, gjær, egg, brød, syltetøy, bleier, tørkepapir, håndsåpe og frukt mens unge nr1 på 12år driver med psykisk terror i form av blikk og sukk og stønn og uff. Ja han er faktisk ekspert, og det hender innimellom at jeg angrer på at han får være med. Jeg er i grunnen usikker på hvorfor han vil være med også, for han virker ganske ofte oppriktig misfornøyd med vårt selskap. Så har du unge nr2 på 8år som vil ha absolutt alt i butikken, og setningen "mamma, kan jeg..." går på repit i så hastig tempo at jeg ikke klarer å samle tankene nok til å lese handlelisten jeg gjorde et forsøk på å krote ned. Og på magen henger unge nr3 som enda ikke har lært å snakke. Eller hun roper noe som høres ut som "hjelp", og siden hun setter igang en ekstrem turnering med det samme vi går inn døren er jeg sikker på at den 6måneder gamle ungen har forstått meningen med det ordet. Hun freser og spytter og river meg i håret jeg trodde var fanget av et hårstrikk. Men de små spagetti armene har fanget tre små hårstrå festet i nakken, og det gjør så ondt at det pipler ut tårer. Hun hyler det hun makter, og smiler kun om noen drar frem et kamera eller brødrene gjør mer ablegøyer enn henne. Hun vil røre alt, og er ikke dirkete fornøyd med at moren har festet henne bom fast i en bæreselle. For ikke snakk om at jeg tørr å bruke sjal i denne situasjon for å knyte henne fast, og babysete på vogna kan du bare glemme. Den særdeles aktive jenten vår vil ikke behandles som en baby nei. 

Du lurer kanskje på hvor mannen er, og han panter flasker. Og der lukter det, så ungene vil ikke hjelpe han nei, og med min flaks er flaskeautomaten full eller får feil når halvparten av flaskene er pantet. Mulig han har en avtale med dere om at det skal bli trøbbel hver gang vi kommer, men det skal jeg ikke spekulere i. Han blir dirigert rundt etterpå for å finne varene jeg husker mellom alle "mamma kan jeg...". 

Så mens jeg navigerer en handlevogn med masete unger rundt meg, og prøver å huske alle nødvendigheten så vi slipper denne formen for handling mer enn en gang i uken har jeg fått en tidsfrist på meg. Grøss og gru, skal jeg klare å springe gjennom butikken på 45minutter? Det er jo hårreisende, men jeg vil jo ikke risikerer at bilen blir borttauet. Busstilbudet er og blir elendig i Tromsø, og ikke vil jeg utsette meg for marerittet å stå å vente på bussen i timesvis i stiv kuling med en unge på magen, 540handleposer, en snart tenåring som klager verre en været og en åtteåring som prøver seg som fotballspiller, turner og skigåer og forstyrrer både biltrafikk og andre uheldige busspassasjerer. For så å sitte på bussen i en hel time inkludert et bussbytte, på en strekning som tar 10minutter med bil på en god dag. Se for deg en bråbrems og alle varene spredd utover bussgulvet, som må plukkes opp i fart noe som er umulig når jeg bærer baby. Grøss og gru, nei det kan vi ikke risikere, og ikke vil jeg bruke penger unødvendig siden bilen vil bli tauet bort for min regning. Jeg kan jo til og med risikere at den får noen riper som ikke er på grunn av ungene! 

En handletur på 45minutter vil gjøre meg til et skremmende mammamonster som dulter til andre kunder med vognen, river ned varer i et forsøk på å tøyle ungene og ikke minst til en kunde som handler mindre fordi jeg ikke klarer å fokusere på handlelisten under tidspress. Så det kan være lurt å skru opp antallet minutter jeg kan parkere der, eller henge opp et nytt skilt der det står "Småbarnsfamilier max 3timer". Da burde både vi, butikken og de andre kundene komme gjennom hendelsen uten traumer. På forhånd, takk!

Facebooksiden min finner du her! Og om du virkelig vil følge så er jeg å finne som steinihavet på insta og snap.