hits

januar 2017

Da var billettene kjpt!

Da er billettene til Oslo bestilt, overnatting avtalt og jeg har klaget hylytt i et par dager om at jeg M ha kreditkort for leie bil og det er noe dritt. Men i min tilstand m vi ha bil, srlig nr det er to unger, kofferter og en rullestol med p turen. Offentlig transport betyr mye lukt, og jeg tror i grunnen at flyreisen holder i massevis. Kvalmen er fortsatt faretruende tilstede, og litt for mye anstrengelser betyr trbbel. Derfor velger vi ogs bruke flere dager i Oslo enn det vi ville gjort normalt, men p en annen side fikk vi da billigere flybilletter. Men dyrt er det uansett og jeg skulle virkelig nske at vi slapp dette. Men vi reiser for at mellomstemann skal til privatlege, og jeg fler at det er mer riktig en noen gang n som vi venter en liten skatt til sommeren. En annen mening en lokalsykehuset skader ikke. Vi har snakket med klinikken vi skal til, journalen er klar og vi har sjekket ut kartet hvor vi skal. 

hospital
Licensed from: vilevi / yayimages.com

Jeg prver ikke plage meg selv for mye med tenke p de konomiske utgiftene, men nr jeg vet hva vi trenger av ting det neste halvret er det ikke s lett. Det er dyrt reise og egentlig den siste utgiften vi trenger n, men det er ikke s mye gjre med den saken. Vi skal vel klare oss, vi gjr som regel det. Og jeg hper at vi fr den hjelpen vi sker n. Men alt skal i alle fall prves, jeg kan ikke sitte se at hele barndommen hans preges av smerter. 

Ellers merker jeg godt at nattevkingen vi har n er ekstra krevende, og det er svrt lite hjelp f fra meg. S mannen fr ta seg av mellomstemann nr han har drlige netter. Heldigvis har han en veldig ok studieplan s det gr greit. Sove fr vi gjre nr vi blir veldig gammel, for det ser ikke ut til bli med det frste. 

Men slik det er n for yeblikket sovner jeg nr kroppen bestemmer, og frykten er at jeg skal duppe av nr jeg er p jobb. For n kan jeg sovne bde med matbordet og nr jeg holder p med ting. Strikking kan bli litt for "beroligende" og for at jeg i det hele tatt skal fungere m jeg sove minst 10timer i dgnet og helst 12 for at det skal vre optimalt. Slitsomt, for dgnet har jo bare 24 timer. Men om jeg ikke sover nok blir jeg hengende over do hele dagen, og det prver jeg unng i det lengste. 

Facebooksiden min finner du her. 

Hjelp, bare 4 mneder igjen!

Ohh no! Det gikk plutselig opp for meg at om en fire mneders tid sitter vi med en liten baby i armene, noe som betyr at jeg i hyeste grad br f fingeren ut nr det  kommer til planlegging. Vi m ha klr, vogn, seng, sengklr, bilstol og hundrevis av andre smting jeg overhode ikke kommer p hva er for det er 7r siden sist vi hadde baby i hus. 

Om jeg hadde vrt litt mer sentimental og behold en del av barneutstyret ville det ikke vrt s krise, men jeg skulle ikke ha flere barn s vi solgte alt. Jeg har lenge gtt rundt trodd at vi behold barnesenga i det minste, men neida den er ogs vinket farvel til og vrt nye tilskudd m muligens sove i en skuff. Men det er vel ikke helt greit etter dagens standar re opp der, og kommodene er jo heller ikke like stabile som de var for 40r siden. 

Heldigvis har vi en vugge, men den trenger en seris oppfriskning fr den kan brukes. Den ble hjemmesnekret til meg nr jeg var baby for en 30r siden av min bestefar, og jeg vil gjerne bruke den igjen til min lille prinsesse. Men frst skal det grusomme rde fargen som er beiset p bort, og jeg m sikre den siden min far sier den veldig lett kan tippe rundt. (Mistenker at jeg kan ha falt i gulvet, selv om de sier at det ikke er tilfellet!) Prosjekt vugge skal starte s snart det blir spass lite regn eller sn ute at jeg kan bruke pussemaskin uten risikere elektriske stt med fatale flger. Men det ser noe drlig ut for yeblikket, for alle sluser er pne og i morgen slr det om til sn igjen. Alt vi fikk for noen uker siden er faktisk regnet bort, s snen er velkommen selv om det har en tendens komme litt i overkant mye p en gang. Men alt er bedre en gjrmete vinterklr som m henge til trk i dusjen. 

Og n m jeg vel rydde plass til bde smklr og seng p soverommet, s den store ommbleringen kan vel ikke utsettes mer. Men fysj for en jobb det blir, vi har alt for mye ting, hyller og rot som burde vre sortert, vurdert og muligens kastet, solgt eller gitt bort. Svre hyller m flyttes og sengen skal snues rundt i et rom som er for lite i utgangspunktet, men nr det er gjort skal jeg f plass til barnesengen vi ikke har. 


Meg i en ganske sjarmerende tvangstrye som var ganske vanlig for 30r siden, vi m ha vrt noen ekstrem babyer!  Jeg blir trenge en snn s jeg ikke glemmer slappe litt den neste tiden! 


Det blir en hektisk vr med bde reiser, innkjp og planlegging mens jeg vokser og blir enorm med alle bivirkninger det frer med seg som sure oppstt i form av det som kommer fra magesekken og ikke minst ordene som av og til ramler ut med negativ undertone, kynnere og en ekstrem trang til springe p do hvert femte minutt. Ja for ikke snakke om drlig nattesvn, bein som ser ut som tmmerstokker og en tlmodighet som nesten er ikkeeksisterende!  

Facebooksiden min finner du her. 

Sa du knip igjen!?

Som barn lrte jeg meg g p do, og fikk en ganske grei kontroll over blren min. Ja den var faktisk s god at jeg kunne drikke bde en og ti drinker gjennom tenrene uten mtte springe p do i tide og utider, ja jeg kunne til og med holde meg p racertur gjennom grusa bygdeveier i dagene etter regnvr nr sledamene regnes som krater.  Ja jeg kunne til og med sove halve dgnet og bare ignorer den lille stemmen som sa at n var det p tide tmme blsen etter alt for mye drikke natten i forveien.

Men n, som tobarnsmor og gravid med nummer tre har kroppen min penbart glemt hva det vil si knipe igjen. Og det er ikke knipevelsene det skal st p alts, jeg har vrt riktig s flittig klippe igjen bde i bilen, p kontoret og i sofaen nr jeg ser p tv. Her trenes det for harde livet, for jeg vil jo fortsatt kunne hoppe uten at det drypper av meg. Og jeg innbiller meg at jeg unngr alt for mye slark i utstyret om musklene holdes vedlike regelmessig.

Vel, problemet er n slik at jeg stort sett klarer holde meg s lenge jeg gr rimelig regelmessig p do siden blren blir klemt flat av livmoren siden den er midt inne i produksjon av en ny trollunge. Tarmen br for s vidt heller ikke vre full for det pvirker ogs drpekapasiteten jeg har for tiden, den holder seg i det minste tett s treng som fordyelsen faktisk er. Jeg er hellig overbevist om at frokosten p mandag ikke kommer ut fr etter kveldsmat p fredag uke etter. Men n er det ikke tarmen som er tema i dag, den kan bare vre treg for min del s lenge ikke alt stopper opp, noe som jo lett kan hende nr man er smelt p kjukka. Svartens mannfolk som slipper unna s lett!

Det jeg ville frem til er at nr kroppen er s ommblert p innsiden at alle organer er presset opp under armene, i armene og ned over lrene s gr det heller drlig nr absolutt alt av muskulatur trekker seg sammen, ja selv de musklene du ikke vet at du har krker seg. OG da plir trykket s stort at du rett og slett tisser deg ut av et bittelite nys. Sm drper eller en foss, alt etter som hvor mye som er innenbords for yeblikket. Mengden avgjres ogs av larven som vokser p innsiden, og jeg antar at de med flere larver har strre utfordringer enn meg.  S nysing er og blir en ekstremsport s lenge du ikke klarer knipe igjen fort nok. Og selv om du skulle klare knipe, s betyr det ikke at kroppen samarbeider s mye at du faktisk klarer stoppe strmmen som er p vei ut.

S til alle dem som sier at svangerskapet er s romantisk, ikke nys nr du har deg! DET vil blir svrt ubehagelig og flaut, s fremst ikke din bedre halvdel eller sengepartner har noen merkelige fetisjer du ikke vet om. (Men for de fleste s vil vi vel holde den slags vsker p plass under akten!)



Og vet du hva, dette er helt normalt og mer vanlig du skulle tro, s hvorfor vi dr av flauhet nr vi sniker oss ut av mterom, knyter jakken rundt midjen eller springer som en gal mot nrmeste toalett er meg en gte. For vi mdre m da kunne snakke om vre egne tisseproblemer nr vi kan diskutere tyngden p bleier og konsistensen av bajsen til ungene vre over en bedre lunsj i byen.

Facebooksiden min finner du her!

En liten bolle oppdatering!

Frst m jeg bare si takk for at du bryr deg! Jeg blir rrt nr jeg fr sprsml om hvordan det gr og om jeg enda er her, og jeg tror ikke det er graviditets hormonene som spiller inn her alts. Den siste tiden har ikke motivasjon for skrive vre p topp, og jeg fler at alt jeg prver f ned p papirer blir trt, kjedelig og ikke noe jeg ville lese selv. S da ender det med at jeg sletter alt, og legger fra meg macen. 

Formen min er fortsatt veldig varierende, kvalmen har hengt seg fast og jeg er redd den vil forsette slik til lillemor er ute av magen. Men snn er det bare, og det gr jo tross alt over en eller annen gang i perioden rundt juni. 

Magen vokser, og jeg er kommet dit at det bye seg er et treningsprosjekt i seg selv. Jeg puster og peser som en hval nr jeg skal snre sammen skoene og er nok et ganske spesielt syn til tross for den lille magen min. Den henger liksom lengre ned en sist og er derfor mer i veien. Og det hjelper ikke p at med det samme skoene er p plass s m jeg p do, atter en gang, for blren krymper i takt med magen som vokser. De siste dagene har sokkene strammet mistenkelig mye, og i dag mtte jeg g til innkjp av stttestrmper. Verkingen i bena om jeg sitter/str for lenge er ganske uholdbar og det supersexy sokkene skal lindre det litt. N ser leggene mine ut som en 90rs gammel dames, tynne som pipestilker og med hr som stikker ut. Dessverre lugger hrene s mye at jeg m ta vinterpelsen, og jeg ser for meg at det blir like slitsomt som ta p sko. Bare at det varer lenger, s mulig min bedre halvdel m tr til. Han er sikkert mer stdig med hvel en meg uansett.


Dem kunne vrt helt gr...Men neida, la oss kjre p med en knall farge s all oppmerksomhet dras mot fotan! 

Jeg har endelig klart jobbe litt, og det fles godt komme seg ut av dra. Men jeg m nok innse at jeg vil vre delvis sykemeldt frem til permisjon. S lenge kvalmen vedvarer bruker jeg fortsatt en time p spise en liten brdskive om morgenen, og om jeg bare stresser rlite granne s blir kvalmen uoverkommelig. 

Lillemor er en aktiv frken, og n kan vi kjenne henne nr vi tar p magen om hun ligger i rett stilling. Ganske magisk og kjenne det kjre lille livet p innsiden som vi er s heldige f i familien vr. Vi gleder oss til mte henne eller han om jordmora tok feil og det er en gutt. 


20uker p vei og rimelig halvveis i produksjon! 

Dessverre ser det ut til at jeg skal bli plaget med mange og kjipe kynnere, og selv om de ikke gjr direkte vondt er de svrt ubehagelige. Men det sies jo at det blir mer og mer av dem for hvert svangerskap. Vel ogs stress pvirker dem, s jeg m belage meg p leve rolig frem til sommeren. (Som om det er mulig med to unger utenfor magen!!) 

Ellers kan jeg skryte p meg rikelig med sure oppstt, en potte tett nese og kviser p strrelse med fjellene rundt oss! Ja og ikke la oss glemme at jeg blr neseblod bare noen ser p meg. S jeg trster meg med solo, kaffe latte med karamellsmak, smarties og lakris. Muligens ikke det beste kostholdet, men jeg m bare ha disse tingene! Og fr jeg dem ikke blir jeg riktig s ufin ha med gjre. 

Men jeg er i grunnen lykkelig uansett om vret er elendig og formen er katastrofe. Jeg er i alle fall bedre enn jeg var, og kan glede meg over at jeg kan vre sosial igjen, vre sammen med guttene og surre rundt som det hormonelle trollet jeg er. 

Facebooksiden min finne du her!

Profesjonelle gravidbilder, eller ikke?!

Selvopptatt som jeg er blitt i det siste, vurderer jeg gjre litt mer ut av gravidmagen denne gangen. Ikke snn at jeg skal g med den bar eller lime glitter p den, men jeg vurderer f tatt gravidbilder. Snne skjnne romantiske, som illustrerer hvor fantastisk magisk det er ligge med hode p dokarmen eller den umulige oppgaven sitte p huk tisse i skogen. (Friluftsliv og kul p magen er og blir upraktisk, balansepunktet er helt ute kjre og jeg risikerer ramle over ende og d i overvelt som en eller annen sau.) Ja bilder som rett og slett fr meg i strlende humr og virker som p-piller p samme tid. For at jeg ikke har hatt noe romantisk svangerskap s langt er ikke til stikke under en stol. Og med alle kvisene som popper frem i tryne mitt som om jeg var en hormonell tenring kan ikke resultatet bli rent og klassisk, uansett hvor mye jeg prver. 

Jeg har i alle fall funnet ut at nakenbilder blir det ikke, for s kaldt vi har det om dagen nekter jeg kle av meg andre plasser enn p badet hjemme som sikkert har en temperatur p 50grader. Men utenom det er jeg i grunnen pen for de fleste ideer nr jeg tenker meg om, s om du har noen tips blir jeg glad om du skriver dem i kommentarfeltet. Selv om jeg er drlig svare alle, leser jeg alltid det som str der! 

Sprsmlet n er jo nr jeg burde ta disse bildene, skal jeg drye lengst mulig s magen er enorm, eller skal jeg ta det nr jeg fortsatt har en vis evne til bevege meg uhindret rundt? Skal det vre bilder som skal pynte veggen, eller bilder jeg bare tar frem innimellom. Skal guttene vre med eller ikke? 

Mulig jeg m f noen andre bestemme det for meg, s jeg slipper ta noen avgjrelser. De siste ukene har jeg hatt problemer nr det kommer til velge ting, og det ser ikke ut til gi seg med det frste. S fr jeg skal ut dren bytter jeg bukser tre ganger, prver minst fem par lester og bruker sikkert fem minutter p vurdere om jeg m p do eller ikke. (Noe jeg alltid m, for hvis jeg ikke tisser fr jeg gr ut dren m jeg garantert snu etter fem minutter.) 


Dagens illustrasjon er av mangel p nye bilder av meg selv, s her er mammaen min et par dager fr jeg ankom verden, med min far som fotograf :-) Tipper hun var en smule lei, for jeg hadde det ikke spesielt travelt med komme ut av magen! 

Det er langt fra lett vre en hormonell mamma. 

Facebooksiden min finner du her! 

Boksen avslrer om det blir ei ho eller en han!

Det var hverken katt eller hund som l p innsiden, det var en baby! Vi vrt p ultralyd og kan glede oss over en frisk liten larve som spirer p innsiden. Alt s bra ut, og det var en aktiv krabat som tumlet rundt og gjemte hode bak armene. Litt sm sjenert for kamera bare. 

Vel, denne gangen hadde vi (les: jeg) bestemt at vi skulle vite hva det ble, og nr svaret kom fikk jeg en liten tre i yekroken. Vel det ville jeg ftt uansett kjnn for det er noe magisk med se den lille tassen som turnerer inne i magen hele dagen. N har jeg kjent spark lenge, og da er det ekstra stas f et slags romvesen-bilde p den lille skapningen som snart skal ta livet vrt med storm. 

For gjre det hele litt ekstra hytidelig for guttene gikk vi til innkjp av typiske klr som den lille larven vil bli ptvunget frem til den kan velge selv. En handletur jeg for svidt hadde kunne klart meg uten s kvalm som jeg var, men jeg bet tennene sammen og glefset ikke til et eneste menneske som luktet feil. Vel hjemme puttet vi klrne i en boks, og ventet p at ungene skulle komme hjem. 


Frst ble bildene inspisert, og s ble det ekstremt spennende boksen pnet. Den ene av guttene jublet, den andre laget surmunn og la armene i kryss. Delte meninger om resultatet med andre ord, selv om protesten var med et glimt i yet. Guttene var i alle fall veldig fornyde med at de var de frste som fikk vite hva det ble, og det skjnner jeg godt. For oss var det viktig at dem var de frste som fikk nyheten.


Som du ser av bildet s blir det en liten prinsesse, eller et sta troll om hun slektes litt for mye p mora. Og vi gleder oss stort, selv om vi ikke har noen som helst formening om jente-oppdragelse. Det er jo gutter vi er ekspert p. S n skal det kjpes inn rosa garn, for denne jenta blir ptvunget bde rosa og kjoler helt til hun kan protestere hylytt. 

Facebooksiden min finner du her. 

 

Gravidbukser!

Jeg mtte gi etter, for vinteren er lang i nord og om jeg skal g med magen hengende ut vil jeg nok pdra meg frostskader ganske fort. S n har jeg gtt til innkjp av gravidbukser, snne ekstremt usexye du drar helt opp under armene og som gjerne siger litt i rva. Men det skal dem ha, de gir en merkelig flelse av vre voksen, faktisk rundt nrmere 90r! Av en eller annen grunn klarte jeg unng disse nr jeg gikk med mine andre to barn, men denne gangen har jeg blitt s brei rundt rva at jeg ikke har sjans bruke mine vanlige bukser, selv ikke nr jeg har et hrstrikk mellom knappen og knappehullet. Jeg fr dem rett og slett ikke over hoftene. (Og det er n dessverre ikke vekten som gjr det, for jeg er fortsatt ikke kommet opp i startvekten jeg hadde fr jeg ble gravid.) Jeg hper det er innafor at gravide damer gr graver nedi buksen for fiske opp trusene som siger ned, for n er det ikke snakk om at jeg vil klare gjre det p en kvinnelig og diskr mte, med buksene trukket opp til halsen. Vel, det fr g som det gr, jeg skal ikke fryse mer en hyst ndvendig. 

Hjeeelp, det er noe som rrer seg der inne i magen, gjemt bak de fryktelig sjarmerende buksene!


18uker p vei, smlei og ikke fullt s fornyd med dagsformen. 

Nr jeg alt drasset en uvillig mann med meg p x antall butikker for finne de beste tilbudene fant vi ogs noen ste sm plagg til spiren i magen, selv om det ikke var mye velge mellom i nytrale plagg. S jeg hper vi finner ut om det er hund eller katt som er p vei, for det vil nok gjre handlingen litt enklere! (Om jeg  vil stole p resultatet da!) 


Mye finere klr en mine! 

I gr var vi ogs p sykehuset med minstemann, og heldigvis var det ikke noe alvorlig som feilte han. S vi m bare ta tiden til hjelp s vil nok formen hans bli bedre. Det gikk i alle fall greit med han p skolen i dag, og han var veldig glad for se alle vennen sine igjen. S vi krysser fingrene for at feberen ikke kommer tilbake med det frste. S n str bursdagsfeiring p planen, frst for familien i helgen og s for vennene en annen helg. 

Facebooksiden min finner du her! 

P tide flge aktivitetsanbefalingen til helsemyndighetene, og kjpe noen nye Jurholdere.

Mlet for de neste mnedene er g 30minutter hver dag, snn for skaffe meg mammapoeng for god oppfrsel under svangerskapet anbefalt av staten. Jeg vet at jeg bare har godt av det, og s lenge jeg ikke labber rundt p asfalt skal det g helt fint hper jeg. (Evig optimist, ignorer bare den sviende smerten i bekkenet.) Vi bor i perfekte omgivelser med kort vei til skog og fjre, s traskingen etter veier kan heldigvis begrenses veldig. Og med litt flaks er jeg bedre trent etter at lillerampen kommer ut, enn jeg var fr den hoppet inn. Det sto i alle fall at n har jeg sjansen til komme i god form p en eller annen nettside for kommende mdre. Dessverre har det gtt litt tregt med den turen min hver dag, men jeg lover p tro og re at jeg skal forbedre meg. 


Fra en tur i fjra sist vinter, nr sola var kommet godt frem fra vinterdvalen. 

Minstemann sin form er p bedringens vei, og for frste dag p lenge er han feberfri, og humret er tusen ganger bedre enn hva det har vrt. Kulen p halsen er der fortsatt, men det ser ut til gjre mindre vondt. S om natten gr bra skal han fr vre p skolen i morgen, og det tror jeg han gleder seg til. Han er superlei av bare vre inne, og er rimelig sjalu p broren som farter rundt. (Broren p sin side er sjalu siden han aldri er syk og fr vre hjemme...Her snakker vi rake motsetninger, den ene er syk en gang i mnedene og den andre maks en gang i ret.) 

Jeg har ogs innsett de siste dagene at det hadde vrt en fordel at jeg var en sentimental samler, men dessverre har jeg solgt nesten alt av barneutstyr og jeg kunne absolutt dratt nytte av klrne jeg brukte sist svangerskap. Men n m det meste skaffes inn p nytt, og til begynne med trengs det flere jurholdere for fordelene mine har penbart bestemt seg for poppe opp tre strrelser allerede n, s jeg tr ikke tenke p hvordan det blir nr de ogs skal inneholde melk. Sukk, jeg vet jeg ikke br klage over store pupper, men slik drastisk vekst er vondt, ser fjernt ut og koster fordi strre BHer er mye dyrere enn vanlige. Og ikke har jeg noen nytte av store pupper heller, jeg er helt sikker p at det m vre lettere amme nr de er mindre. Ja ogs har jeg ftt en rekke nye strekkmerker p dem, selvflgelig. Men s lenge dem ikke gjr vondt skal jeg ikke klage over dem. 

N skal jeg finne meg et glass Solo, som jeg har dilla p for tiden. Det er faktisk s ille at jeg vkner om natta har lyst p en glass av den gyldne drikken, og jeg bare m ha det ellers blir jeg et surt, skummelt og rabiat gravidmonster. 


Ahh, m jo bare bli lykkelig av se p det bildet!  Hrlig, vakker og usunn leskedrikk i perfekte omgivelser.

Ellers venter vi i spenning p timen med ultralyd for finne ut hva som sparker meg i magen. Jeg vet jo at ultralyden er for sjekke at alt str bra til og sette termin, men det er liksom noe spesielt med se den lille, og kanskje f vite om det er en liten prins eller en prinsesse som gjrer p innsiden.  Begge guttene var godt bevarte hemmeligheter, men denne gangen klarer jeg ikke vente. Ogs minstemann er veldig enig i at vi m vite hva det blir, og jeg tror ikke vi trr komme hjem uten et svar til han. 

Facebooksiden min finner du her. 

Feilopplysninger i journalen.

Siden vi planlegger et besk til privat barnelege for f en ny vurdering, har vi hentet ut journalen til minstemann, og jeg m si at den var jo en spesiell lesing. De fleste notatene har vi jo sett, og det meste av innholdet er vi veldig godt kjent med. Men nr det kommer til uttalelsene fra et enkelt menneske vi har mtt p ble jeg rystet, at hun kan sitter der lyve s det renner legge ord i munnen vi aldri ville sakt. Jeg ble rett og slett kvalm nr jeg leste gjennom det, og stiller sprsml med om vi er de eneste som har opplevd det samme. Jeg kan jo forst at enkelte leger ikke vil ta i oss med ildtang om de legger vekt p ordene til dette mennesket. Ikke bare kommer hun med egne meninger, men ogs med feil opplysninger. Skulle nesten tro at hun ikke har lyttet til det vi har informert om i det hele tatt. 

Vel, jeg finner henne i alle fall srdeles uprofesjonell og akter klage dette inn. Det er nesten s jeg angrer p at vi ikke har sjekket dette tidligere, s vi kunne tatt dette opp nr hendelsene fant sted. Men hvem i himmelens navn skulle tro at det som skal vre fagfolk oppfrer seg slik. Jeg blir rett og slett flau p persons vegne. Dette er noen r siden, og det er vel i grunnen etter det at vi ikke fler vi er blitt hrt nr vi er p sykehuset, s det er nesten s jeg mistenker en sammenheng. 

Et av sitatene gikk p at vi nsket rullestol, og det MTTE vre en som bare vi foreldrene kunne trille s alle s at han var syk. Og bare den setningen er jo til bli spr av. Vi ba om en rullestol som han kunne trille, fordi vogna vr var for lita og de vognene vi kan f gjennom hjelpemiddelsentralen er alt for store for bilen vr, og at andre mennesker reagerer negativt p at store barn sitter i vogn s for han ble drlige dager ekstremt negative nr vi var p tur. Som om jeg for alt i verden vil at en 5ring skal sitte i vogn, og ikke g rundt selv? Mistenker at det aktuelle menneske aldri har prvd drasse rundt p tunge vogner eller rullestoler, for da ville hun innsett hvor lettvint og behagelig det er ha barn som bruker bena sine til enhver tid. (Dette var da ikke en av legene vel og merke.)

Heldigvis var resten som vi forventet, ganske rotet og med hundrevis av forskjellige personer vi har forholdt oss til. Noen smting er feil, men de har ikke s mye si i det store bilde. 

S n sitter jeg med en vond mageflelse, for jeg fler at vi blir mistrodd og sett p som hysteriske foreldre som "pfrer" barnet vrt sykdom. Og det hjelper svrt lite de nettene vi sliter oss gjennom p grunn av smerter og ubehag, eller de ettermiddagene vi m avlyse alle planer for vre hjemme med et barn som ikke har det bra. 

hospital corridor
Licensed from: vilevi / yayimages.com

Og dessverre mtte det sendes enda en ny henvisning til sykehuset, for minstemann er i drlig slag og til tross for medisin gr ikke kulen p halsen ned. Veldig typisk start p ret for vr del, og ekstremt synd siden han har bursdag i morgen. S all bursdagsfeiring er utsatt, og bursdagsgutten ligger for det meste triller energils p sofaen. S fr vi se om det tar lang tid fr timen s de fr sjekket hva som gjr at han er hoven. Men jeg krysser fingrene for at kulen forsvinner av seg selv fr den tid. For selv om enkelte "fagfolk" mener vi sykeliggjr ungen vr med vilje, er det vanskelig for oss beordre han bli hoven eller f andre symptomer som ikke kan "tenkes" frem. Og den siste plassen jeg vil tilbringe tiden min er faktisk p sykehuset.

Facebooksiden min finner du her. 

Hadepbade 2016 og velkommen 2017.

Da har vi vinket hade til 2016, og nr jeg tenker meg om er det helt ok. Det var et slitsomt r p mange mter, men ogs uten tvil et r med mange gode minner. Og n ser vi frem til 2017 og lurer veldig p hva det nye ret skal bringe med seg, annet en et nytt familietilskudd. Lilleskatten i magen vokser, og mor i huset kan nok ikke skylde p julemiddagen om noen ser magen. 

Det har vrt en rolig jul for vr del, minstemann har vrt i drlig form og det har blitt noen legebesk p den karen. Vi trodde han var p bedringens vei, s han fikk slippe ut en liten time p dagen i dag nr vi skulle skuffe unna nattens sn, men det var en drlig ide. S i kveld var han full av feber hadde vondt over alt, tett neste og en enda strre kul p halsen. Men vi fr vente hre hva legen sier i morgen nr han skal p ny kontroll. 

Eldstemann dro til pappaen sin tidligere i uka, og jeg er faktisk glad for det. Ikke spesielt morsomt vre frisk og rask guttunge nr familien m holde seg inne. 

For frste gang siden kvalmen om klarte jeg g tur for noen dager siden, og selv om vret var litt tvilsomt tok vi turen i fjra s p blgene. Det fltes rett og slett magisk ut kjenne at kroppen fungerte igjen, selv om jeg innser at en del av muskelkraften min har forduftet. Tenk at et svangerskap skal kunne vre s vanskelig, enda s naturlig det liksom skal vre!

Nyttrsfeiringen i gr ble i alle fall rolig, mannen hadde ftt halsbetennelse, og heldigvis skulle vi bare opp en etg spise middag. Tradisjon tro er vi hos mamma og pappa og spiser. Siden minstemann ogs var i drlig slag inns vi at han neppe ville vre vken til naboene fyrte opp raketter, s redningen ble at onkelen kom innom med fyrverkeri s han fikk se. Tidlig p kvelden var det et strlende vr, men det ga seg en time fr klokken 12. Og da var det rimelig godt sitte i egen sofa med treningsbukse p og se ut p sauene som ramlet ned fra himmelen. Det var s ille at fjellfyrverkeriet mtte avlyse oppskytingen, og det er vel 20r siden sist. Vi krysser fingrene for at det blir ny oppskyting i lpet av de neste dagene, og ikke godsakene er vannskadet etter grsdagens fjelltur. 

Her kommer noen bilder fra den iste uka i perfekt mobil kvalitetet! 


Ikke helt vret for en bttur, men gy se p blgene. 

Bevis p at jeg ogs var med. 

Etter fjraturen lagde vi snmann, dessverre glemte vi sjekke vrmeldingen fr vi satte igang. 

S bare etter noen timer var Kalle blst over ende og nesten opptint. 

Nyttrsvret var ikke s veldig mye skryte av, men litt sn og vind tler vi. 

Faklene vi prvde tenne blste bare ut, s lsningen ble stjerneskudd. 

Og det obligatoriske fyrverkeri-bildet i et sekund der sndrefset ikke var alt for ille. 

Minstemann inspiserer mitt alternative bl i hagen i dag, og det brenner enda etter 10timer! 

Penklrne p den lille stunda vi var spiste middag hos mamma pappa! Nydelig pinnekjtt, men ikke like godt som det vi hadde laget selv til julaften. S neste r blir det storproduksjon av bde pinnekjtt og fenalr.

Og til slutt et aldri s lite bilde av den voksende magen, og de lekre ull-tflene mine som jeg syntes passet helt fint til penkjolen. Hva skal jeg med hye hler liksom... Om jeg ikke husker helt feil er jeg rundt 16uker p vei, og dobbelt s stor som med de to andre. (Joda, er en smule bekymret for antallet som er inni der!) 

Og med det sier jeg godt nytt r, mtte 2017 bringe med seg mye spennende! 

Facebooksiden min finner du her!