hits

januar 2016

Enda en helt vanlig sndag hos oss!

Vinter i nord betyr at vi mkersn, mens det snr. Om vi er s teite vente kan vi bli overrasket av enorme mengder som krever adskillig mer tid enn det vi bruker ved hyppige treningsturer ut p trappen. Og i dag var det min tur, siden jeg overhode ikke ville stvsuge. Det siste ret har vi vrt mer en heldige siden min kjre pappa er blitt pensjonist, og det betyr at vi sjeldent vinner kapplpet om komme ut til skufle eller snfreser fr han. Og det ser ikke ut til plage han nevneverdig, for alle vr forsk p si at vi skal gjre det blir "hmfet" bort. Og for all del, jeg klager virkelig ikke. Jeg har friskt i minne ettermiddager etter jobb der jeg mker til det verker i hver eneste lille muskel bare for f en rliten sti til ytterdren. Snmking er ikke min strste hobby, og selv om det er gratis trening kan jeg klare meg uten.

Siden det er s fryktelig kjedelig prve skyve bort isklepper som en svr hjullaster har trkket sammen i oppkjrselen bestemte jeg meg for joine ungene. De hadde et mye triveligere prosjekt p gang, nemlig snmann. For snen var perfekt, srpe vt, tung som faen og ikke minst perfekt til forming. Ungene tok styringen og jeg hjalp til. Vi fant frem smstein som ble yne, en kongle som nese, noen vedpinner til armer og en btte til hatt. Den nye skapningen fikk hedersplassen til stuevinduet, og kan observere den lille og kaotiske familien vr fra frste rad. De siste timene har den til og med strukket litt p seg for f med seg alt som hender bak de tungegardinenemine. Han er vist en av dem som ikke vil unng moroa som kan oppst.

Minstemann fikk ansvaret for tannpussen selv i dag, vi er i en slag selvstendighetsfase hvor vi foreldre er fryktelig kjipe. (Hans ord...) Og midt i pussen kommer han lpende, MAAAMMMAAA! Tanna er ls, og det er skummelt. Jeg mistenker at min ikke fullt svellykkedetanntrekking har gtt innp han, men etter litt godsnakk ble vi enige om at jeg skulle ta den ut. (Vi snakker s ls at den byer seg alle veier, og henger fast i en rliten bit av tannkjttet.) Han satte seg p fanget og tenkte p badeland mens mammaen lekte tannlege. Tanna kom ut fr han rakk ble superredd, og han jublet s hyt at bestemor ioveretasjenhrte han.

Vi har ogs vrt p en kjretur i dag tidlig, for se p det snfylte landskapet. Vi kunne jo se ut av tvbildene av NM at det var vinter ute, og siden eldstemann omentrent gikk rundt seg selv fordi han ventet p dra i bursdag ble en biltur redningen. Guttene trives i bil, og jeg kan speide etter fine motiver jeg kan fange med kamera. Vinn vinn for oss alle, selv om de to yngste ikke var helt enige i forslaget. Det er ikke alltid s lett kjre turn nr det sr s tett at vi flere ganger m ut brste av frontlykter og vindusviskere, men fordelene veier opp for ulempene. Underveis mtte vi p et par svaner, og jeg mtte jo prve meg selv om bildene ikke vil gi meg noen premier. Det var i alle fall et vakkert syn.

Kjreturen var ogs et kamuflert forsk p f minstemann til sove litt, for den siste tiden har han sovet drlig. Han er mye vken og klager mye over vondt i knrne. Og selv om vimassererog holde han varm vekkes han av smertene til stadighet. Det er vondt bde for han og oss, s helgen har vi brukt p slappe av og sove p skift.

Ellers har helgen gtt med til koselig shopping med lillesstra mi p fredagkvelden og lrdagen var guttene p Storelva og s p NM et par timer. Jeg har unngtt alle former for husarbeid og har brukt mest mulig tid p sofaen. Formen er enda ikke helt p topp, selv om jeg er mye bedre enn sist uke.

Facebooksiden min finner du her.

Romantisk aften som pleier parforholdet.

Sponset innhold p skjermen.

Da var tiden inne for en romantisk "date" med kjresten, noe som er ekstremt viktig i hverdagen med barn, kjedelige gjreml og bekymringer som hrer voksenlivet til. Vi trenger bruke litt av tiden p oss selv, men har innsett at vi m fire litt p kravene til de vi anser som en romantisk aften sammen.

Jeg forbereder meg nye, finner frem den mykeste nattbuksen med bare 2-3hull og rydder alt som er synlig av rot fra sofaen. Jeg trker stv av stuebordet og drar p butikken og kjper inn popcorn, smgodt og cola. S beordrer jeg min bedre halvdel til legge fra seg telefon, for n er det tid for film.

 (Okei, muligens jeg lyver litt, det er kanskje han som beordrer meg til legge bort telefon og mac...) 

For en romantisk kveld er like s greit se en film p Netflix der vi ligger i hver vr ende av sofaen og krangler om bollen med smgodt. 

Og jeg m innrmme at jeg synes vi er svrt flinke til prioritere parforholdet, selv om vi ikke m ut av dren for gjre det. 

Dagens anbefaling er Black Sails som vi fant p Netflix, en ganske ganske voldelig serie laget av et menneske med god fantasi og forkjrlighet til pirater. 

Ha en strlende kveld, det skal jeg ha!

Facebooksiden min finner du her. 

Drmmen om husmorferie.

Det jeg nsker meg mest for yeblikket er en husmorferie, enn snn en som gjr at jeg kan sitte med bena hyt hevet i solen og bare nyte varmen som strler mot meg. Gjerne med et glass med paraply i hnden og en god bok hvor ordene formes til romantiske bilder, langt unna alle former for sty foruten om blgeskvulp og noen enslige mkeskrik i det fjerne.

Tenk hvor godt det kunne vrt vandret rundt p en sandstrand i en flagrende sommerkjole og kjent den varme sanden mellom trne, senkede skuldre og vakkert hr som flagrer i fnvinden. Jeg skulle pustet dyp og kjent at jeg levde i hele i kroppen. Ja jeg skulle til og med danset i rundtog vasset i det svale vannet mens jeg speidet ut over det pne havet.

Jeg skulle sttt opp til utsikten av det vakre havet, og spist en eksotisk frokost som ga ro i sjelen ute p en solfylt terrasse i mitt eget selskap.En frokost jeg ikke laget selv og en frokost som noen andre ryddet opp.

S skulle jeg ftt enmassasjefra topp til t, med herlige aromaer i et rom med duse farger, levende lys og magisk musikk i bakgrunnen. Jeg skulle kjent spenningen og stresset slippe taket fra kroppen litt etter litt, ogvandretut fra rommet som et nytt og bedre menneske.

Jeg skulle sovet hver gang jeg flte meg svnig, mellom myke lakener i et svalt rom mens solstrlene danset utenfor og sttt opp nr jeg var uthvilt.

Men bare i drmmene alts, for om jeg hadde reist bort alene uten mann og barn ville jeg hatt tidenes drligesamvittighetogantakeligvisbrukt store deler av dagen p savne dem og lure p hva de gjorde. Det hadde nesten vrt bedre sende dem avgrde, s husmorferien ble tatt hjemme istedenfor. Jeg hadde ikke klart meg langt, langt borte alene og ville mestsannsynligkjedet meg aldeles fryktelig etter en dag eller to. Jeg ville stresset med den drlige samvittigheten og konstant tekt p hvor fint det ville vrt ha de andre med seg. Jeg ville plaget meg selv med tanker om at jeg var en drlig og egoistisk mor. Og sikkert googlet opp skremselspropaganda om hvor alvorlig slemt og skadelig det er at foreldre prioriterer seg selv en gang innimellom, skrevet av disse superforeldrene som lever i en verden med rosa skyer av stt sukkerspinn med barn snillere en utstillingsdukker. De som aldri har problemer eller negative tanker og tror at kun deres mte er rett, og at alt annet er avvik som er graverende og burde straffes p det hardeste.

Det er kanskje p tide jeg fr meg en sydentur, som aldri har vrt i varmere strk, men da m nesten mann og barn vre med. Og i alle fall mannen s han kunne informert om at den drlige samvittigheten varundvendigbruk av tid. For den er jo det, ungene trenger ikke henge i skjrtekanten min til enhver tid og ingen av oss tar skade av vre borte fra hverandre en stund. Og jeg har garantert godt av envirkelighetsfluktinnimellom hvor jeg bare er "meg", og ikke "mammameg". En flukt som ville gi meg ny energi til st i hverdagen og faktisk vre den gode moren jeg er. For selv om jeg drmmer om tid for meg selv lider ikke barna mine noen nd, men av og til glemmer jeg det. Og da er det godt at noen andre minner meg p det.

Men det blir bare med drmmen ogs denne gangen, og det nrmeste jeg kommer en husmorferie er nr jeg er syk og hjemme fra jobb. Ikke akkurat noe jeg foretrekker, men om ikke annet har jeg null drlig samvittighet p de dagene. For det er det ikke plass til mellom feber, snrr og vondt kropp eller utallige turer innom toalettet. Og spesielt ikke nr man trekker tenner som frer til manglende evne til spise, ekstreme smerter og ubehag som ikke kan beskrives.

Facebooksiden min finner du her!

me pureface roller og collagen therapy gel (Fr og etter.)

Sponset innhold!

Jeg er en av dem som gikk gjennom tenrene med 2-3kviser og helt fin hud til tross for drlig kosthold og stress. Jeg var en av de heldige, men  dessverre skulle det vise seg at det ikke varte evig. S godt opp i 20rene fikk jeg et kviseproblem uten sidestykke, selvbilde dalte mildt sagt nr de sm tytene klatret frem fra porene i huden. Jeg flte meg ikke bra, og huden s ikke bra ut. Jeg ble satt p medisiner som tok vekk det vrste, men dessverre var huden blitt stygg og hullete, og det poppet stadig opp sm troll som forsuret hverdagen min. 

S nr jeg fikk tilbud om prve noen nye produkter fr jul kunne jeg jo ikke si nei, selv ikke nr det viste seg at jeg skulle rulle over huden med sm nler. Om det kunne hjelpe meg til f en finere hud kunne jeg sikkert gtt gjennom ilden for det. Jeg hater nr huden er uren og innrmmer glatt at jeg har redigert bort de vrste partiene p noen av bildene jeg bruker. Ikke alle, men noen. 

Nr pakken kom i posten med me pureface roller og collagen therapy gel hoppet jeg av spenning, for ut i fra fr og etterbildene jeg hadde sett var disse produktene geniale. (Jepp, jeg sjekket p forhnd opp hva dette var og leste andres erfaringer. Bde positive og negative.) Jeg rev opp pakken og s gjennom innholdet. Det ga meg en flelse av luksus, noe jeg synes er ganske deilig i en hverdag der vi m tenke gjennom hva pengene brukes p. Rullen hadde et flott design og var god holde i.

Siden jeg har sensitiv hud var jeg bekymret for at jeg ikke ville tle produktene og fikk nesten angst nr jeg kjente sitrus lukten av desinfeksjonssprayen som skulle brukes. Bare jeg ser p appelsiner blir huden min full av eksem. Men heldigvis var bekymringen bortkastet og ikke en eneste eksemflekk har dukket opp. 

Serumet som skal brukes etter behandling hadde en deilig konsistens som var god smre inn ansiktet med, og det har mye si for hele opplevelsen. 

Oppstarten var spennende, og til begynne med prvde jeg meg p et lite parti i ansiktet. Jeg rullet huden og skal innrmme at det ikke var det mest behagelige jeg har prvd. Rullen er jo tross alt full av sm nler, s det sier seg selv at det stikker. Det fine er at etter en stund vil du bli vant til stikkingen, og til slutt bryr du deg ikke om det. 

Jeg hadde lest at jeg kunne bli rd i huden, ikke ulikt slik du ser ut etter en dag i sterk sol uten solkrem. Og det stemte bra for meg, men etter 4-5 behandlinger ble det mindre ubehagelig. Rdfargen gr heldigvis fort over, s etter noen timer var jeg presentabel for resten av verden igjen. 

Siden det ikke er noe fasit for hvordan huden oppfrer seg kom jeg frem til at jeg kunne rulle hver tredje dag, og etter noen uker kunne jeg se forskjell p huden. Mange av de sm arrene etter kviser bleknet bort, og til en forandring var huden myk nr jeg strk over den.

De 10minuttene jeg bruker hver tredje dag faller inn i kategorien "god bruk av tid", for jeg fler meg absolutt bedre nr huden ser bra ut. Litt forfengelig m jeg jo vre.


Fr og etterbilder, tror ikke det er ndvendig merke bildene med hva som er hva. 
Etter behandling har jeg oppdaget at huden min takler sminke bedre, og det er helt slutt p eksemet jeg alltid fikk nr jeg hadde brukt sminkefjerner. Det er blitt mindre kviser og de 2-3 som dukker opp en og annen gang kan jeg fint leve med. Mange av de stygge arrene er nesten helt borte og noen "sint-rynker" i pannen er nesten helt borte. Og det vil jeg pst er et strlende resultat.

Behandlinger passer for alle med aknearr, rynker, store porer, hudormer og uren hud. Og me pure sin behandling er en av de veldig fr som har rollere og kosmetiske formuleringer med dokumentert effekt. Uten Collagen Therapy Gel vil man ikke kunne oppn gode resultater og hunden vil vre vondt og rd i lang tid etter rulling av huden. S snarveier blir fort lange omveier med andre ord. 

CIT Face Roller Basic finner du her.  

Sjekk gjerne ut facebooksiden til me pure her! 

"Anorexia, skikkelig ille p det kjret."

Vinneren av rets til n minstgjennomtenktekommentar er kret:

"Anorexia, skikkelig ille p det kjret. Skaff profesjonell hjelp snarast! Her er det snakk om velja livet eller dauden!"

Kan jeg vre s snill f vre tynn i fred? Uten at noen skal tilegne meg sykdommer jeg ikke har, og aldri har hatt i ymse forum som overhode ikke er egnet til denslags diagnostisering?

Dessverre eller heldigvis alt ettersom hvordan jeg ser det s skulle jeg ramle innom kommentarfeltet under blogginnlegget mitt som ble delt i gr, og for det meste var det en fornyelse lese det som ble delt der. Men nr det kommer til en kommentar fler jeg faktisk for ta meg selv i forsvar, av den enkle grunn at jeg er dritt lei av at kroppsformen min skal diskuteres i det vide og brede, helt lovlig uten at noen s mye som leer p et yelokk.

Ja jeg er tynn, ja jeg har vrt det hele livet, ja jeg spiser mer en nok og ja jeg har et sunt og variert kosthold uten at det har noe si for kroppsvekten min. Jeg er og blir den jeg er, selv etter to barnefdsler og ganske mange r p baken. Det er ingen sykdom, men gener jeg dessverre var s uheldig f utdelt uten at jeg fikk komme med noe nske for kroppsform.

Det nrmeste jeg har vrt en spiseforstyrrelse er presset fra andre rundt meg som har diagnotisert meg og prver snik-mate meg uten at jeg skal forst det. Jeg har faktisk vrt s langt nede at jeg begynte lure p om det var sant, at jeg bare ikke ville innse det selv. Men det skulle vise seg vre et helt annet problem som l i grunnen, og det var holdningene andre har til meg om min kropp. For gudene skal vite at jeg til stadighet fr hre hvor feil det er vre s tynn. Det var s ille at jeg var redd for vise frem armene og bena mine, jeg var grusomt ukomfortabel i alle situasjoner der andre kunne finne p kommentere dem og jeg var helt sikker p at jeg bare var stygg og ekkel. Det hjalp lite at mine nrmeste sa noe annet nr det alltid var en eller annen vennlig sjel som bare skulle bekymre seg litt for meg. Ja det er fint at andre bryr seg, men om du ikke str meg nr kan du spare deg ordene. De gjr det bare vondt verre. For ordne svir ekstra mye nr kroppen min er helt frisk, og at uansett hvor mye jeg spiser s legger jeg p meg minimalt, kilo som forsvinner like fort jeg gr over til et normalt og sunt kosthold igjen.

Jeg har egentlig vrt usedvanlig flink stenge ute kommentarer om vekten min, men da jeg smalt i veggen etter en ufattelig tff periode i livet mitt for noen r siden gikk alt gjennom huden p meg. Synet p meg selv ble endret og mitt normalt s gode selvbilde ble knust. Og jeg har mange ganger lurt p om ting hadde vrt lettere, om jeg ikke i tillegg skulle holde ut med det faktum at verden syntes jeg var ekkel. Som om ikke det holdt at jeg flte meg som verdens drligste mamma, n skulle jeg ogs vre verdens drligste forbilde i tillegg.

Og nr jeg i dag leser slike kommentarer blir jeg ikke sret mer, men forbannet fordi noen andre som er i samme situasjon som meg kan lese dem, og miste troen p seg selv. Troen p at de er gode nok slik de er fdt. Og sist jeg sjekket er det jo en sterk oppfordring fra folk flest at vi skal vre fornyde med den vi er, uansett hvordan form og farge vi har. Ja spiseforstyrrelser er et viktig tema, men det m da g an snakke om det uten beskylde absolutt alle under en en vis kilo for ha det? For sist jeg sjekket var det ingen fasit p vekt i forhold til hvor syk du er av spiseforstyrrelser.

S du som skrev dette til meg, tenkte du noen gang over at jeg faktisk kan vre fdt slik, og at dette er kroppen min helt uretusjert og uforandret etter andres nske? Det er fint at du er bekymret for min helse, men jeg tviler sterkt p at jeg tar dden av g rundt som mine foreldre skapte meg. Og til syvende og sist er ikke kommentarfeltet p nettavisen plassen ytre slike bekymringer.

Facebooksiden min finner du her.

"Hey, voksene har ikke lov krangle!"

Minstemann kommer inn i stuen med strenge yne og utbryter "Hey, hey, hei, voksene skal ikke krangle!" Han str med armene i sidene og skuler p oss, ikke ulikt det vi gjr nr ungene krangler s bustene fyker alle veier.

Jeg om min bedre halvdel diskuterte neste ukers middager og var begge sure og grinete. Han mest selvflgelig, selv om han sier noe annet. Vi "diskuterte" hvem som alltid mtte tenke ut middager, og hadde begge veldig forskjellige meninger om saken. Det var selvflgelig lite fokus p at vi bare kunne komme med forslag og skrive dem ned p et ark.

Jeg svarer minstemann at vi bare diskuterer, og han ser oppgitt p oss og klasker seg i pannen. "Mamma, det der er ikke diskutere, dere krangler og det er ikke lov!".

Vi innser at vi like greit kan legge oss langflate, for den lille tassen har helt rett. Vi krangler, og nr vi gjr det handler det stort sett om middager av en eller annen merkelig grunn. Egentlig er det helt greit, for det betyr at vi har det ganske s bra i lag. Middagen er en bagatell, og nr vi ikke har noe bedre krangle om m jo parforholdet ligge langt oppe p pluss siden.

Jeg innser at minstemann speiler vr oppfrsel, og utbryter "unnskyld, jeg lover slutte med det!" i et hp om at han og broren vil gjre det samme neste gang jeg prver megle mellom dem 5:48 om morgenen.


Slik jeg ser ut nr vi krangler! Jeg var uenig om hvordan bildet skulle vre, klaget og han klaget tilbake. Jeg var uenig og han ble i alle fall uenig. Jeg regner med du skjnner tegningen og det hele endte i en aldeles umoden kranglen som fikk oss begge til le til slutt. Dessverre var minstemann opptatt av noen steiner den gangen og fikk ikke stoppet oss.

(Vi klarte til slutt finne middager for hele neste uke, selv om vi skulte litt p hverandre underveis.)

Facebooksiden min finner du her!

Sjelden komplikasjon sa du? Jeg tar den...

2016 startet ikke s bra som jeg nsket, og selvflgelig mtte jeg klare havne p sykehuset p grunn av en trukket tann. Den ufine slasken ville ikke ut frivillig, og hevnet seg. Og selvflgelig hendte det den helgen vi hadde avlastning og egentlig skulle bruke tiden p sove og hente oss inn. Er det virkelig mulig ha s mye uflaks som oss? Planen var ikke bruke de innbetalte skattepengene fra 2015 selv.

Natt til fredag merket jeg at det som bare var hovent gikk over til vre rdt og varmt, og jeg hovnet opp det dobbelte av sist bilde jeg la ut. Gjennom natten gikk ogs hevelsen nedover halsen, og det gir jo god grunn til bli bekymret. Det verket bde i ret og tinningen p den angrepene siden og det ble vanskelig puste. S turen gikk til tannlegen, s til sykehuset og der ble jeg.

Jeg ble underskt, fotografert p innsiden og til slutt mtte en liten operasjon til for tmme pusset fra sret. Og jeg tuller ikke nr jeg sier at smertene jeg gikk gjennom da og natten etter kan sammenlignes med fdselssmerter. Dessverre fikk jeg ikke noe s fint som en baby ut av hullet, menusannsynligmye gugge som smakte helt forjvlig. Beklager utrykket, men det har vrt flittig brukt i det siste. Jeg grt av smerter, og det har jeg vel ikke gjort p lange, lange tider. For selv om jeg fikk bedvelse hjalp den ikke s godt som den burde. Men damene som sto for inngrepet skal ha ros, jeg flte meg godt ivaretatt selv om jeg overhode ikke var komfortabel med situasjon.Min bedre halvdel syntes et var p sin plass med noen bilder nr de skjrte opp inne i munnen min og tmte kinnet for puss.

Neste steg var antibiotika ogPencilinintravenst, samt dunger av piller for dyve kvalme og smerten. Sistenevnte hjalp ikke, og der og da syntes jeg sykehuset var fryktelig kjipe som ikke ga meg mer. Jeg fikk en gang noe som slo meg helt ut, og etter en uke med smerter var det virkelig godt bli litt likegyldig.


Sympatibilde, jeg hater veneflon.

Til slutt sa blodprvene at jeg kunne dra hjem, og jeg var ikke sen med sjangle ut av sykehuset. For en lykke, ingen annen plass er bedre enn hjemme p badegulvet nr jeg er drlig. Men re, nese hals p UNN iTromsskal ha skryt, jeg er veldigfornydmed oppflgingen fra dem. (Ikke like mye for behandlingen, men det er vel kanskje naturlig nr den frte til syke smerter...)

Fortsatter munnen ute av drift og fast fde kan jeg se langt etter. Men kulen i ansiktet er bittbittelitenog hevelsen er byttet ut med et blmerke som gr frakinnetog ned tilkragebeinet. Det er heldigvis blekt n, og gulfargen er egentlig ganske fin. Det gjr ondt som faen hver gang jeg rrer kjeven, og det strste jeg fr inn mellom tennene er en storParacet.


Eneste form for nring jeg klarte spise. Takk og pris for at det finnes sugerr...

Lrdagen skulle vi feire det bermtevoksen-selskapetfor minstemann, men siden jeg var helt ute av drift mtte mamma steppe inn. Og uten henne hadde det ikke blitt mye feiring, s jeg er henne evig takknemlig. Da slipper jeg i det miste ha drlig samvittighet for at han ikke fikk feire dagen sin. Han var strlende fornyd med bde gjester og kakker, s selv om det ikke bleSpiderman kakevar dagen. S takk til verdens beste mamma og pappa som hjalp oss <3


Minstemanns egenproduserte bursdagsmuffins.

N m jeg bare ta det med ro noen dager, og s blir neste kontroll p mandag.

Facebooksiden min finner du her.

Meg med bollekinn og tann(etter)verk!

Greit, n som jeg vet hvordan jeg vil se ut p en liten prosent av kroppen min om jeg legger p meg 100kilo kan hevelsen bare g ned. Det gjr vondt, jeg er sulten og jeg hper inderlig at de to resterende visdomstennene oppfrer seg som tenner skal og ikke legger seg langflate i et forsk p f meg torturert i flere dager. For selv om selve trekkingen ikke tok s alt for mange timer, s stopper ikke mishandlingen der alts. Og det hjelper ikke at tannlegen var snill, omsorgsfull og alt annet en et troll der han s sknsomt som mulig fikk ut den umulige tanna mi s jeg ikke kunne beskylde han for vre slem!

Men ut kom den, og der den ligger i glasset til tannfeen kan den ikke gjre s mye galt. Dessverre valgte den legge igjen litt gift s hele tryne mitt hovnet opp, n kan jeg hverken spise, snakke eller rre ansiktet mitt. Maten jeg fr i meg kommer gjennom sugerr, og det er begrenset hvor lyst jeg har spise suppe til hvert eneste mltid. Men etter forsket p spise nudler tidligere i dag har jeg funnet ut at jeg like greit fr sulte resten av dagen, for jeg har ikke tenkt kvele meg selv nr jeg alt er i gang. Kanskje sl meg i svime s jeg ikke kjenner verkingen i munnen, men der gr grensen.

Selvflgelig er det en hvis underholdningsverdi i ta selfies nr en svrt kul har plassert seg inedkantav kinnet mitt, men selv vindpustene som treffer huden i omrdet fr trene til trille. Det har blitt noen bilder, og etterreaksjonp min yngste sster ser jeg noe skrpelig, men latterlig ut. Og for all del, jeg skulle ogs flirt hyt, men det er teknisk umulig for yeblikket. Eldstemann mtte ogs vise frem moren til kompisen nr han kom innom etter skolen...

Fra tidligere i dag, da jeg trodde kulen ikke kunne bli strre. Jeg tok feil...

N sitter jeg bare krysser fingrene for at kulen skal forsvinne fortest mulig, for ogs denne gangen har tanntrekkingen vrt drlig planlagt med tidsskjemaet mitt. Sist gang var samme uken som jeg skulle p julebord, og denne gangen er detbursdagsfeiringentil minstemann. Dessverre forsvinner ikke slike kuler s fort som nsket, og jeg m smre meg med tlmodighet. Og det er ikke lett nr jeg er sur, sulten og lider under kjipe smerter hver gang jeg glemmer ta smertestillende fort nok.

For piller det putter jeg i meg, tro meg! Jeg har ingen plan om spille helt, og stapper dem gladelig gjennom den lille glippen jeg klarer lage med munnen. Ikke at de bedver helt dessverre, men de gjr det i alle fall litt mer levelig de to frste timene jeg har god virkning av dem.Jeg holder ogs p bli gal av ikke kunne bite tennene het sammen, for det er rett og slett umulig. Jeg glemte meg av et par ganger i natt og l formelig i fosterstilling og hikstet etterp.

Denne gangen viste jeg i alle fall hva jeg gikk til, ikke at jeg egentlig ser p det som noe veldig positivt. Prv motiver deg selv til g inn hos tannlegen nr du vet at du blir ubrukelig i flere dager og m betale en formue for det. Selv om jeg gikk s sakte jeg klarte ndde jeg dren alt for fort.

S hele dagen har jeg brukt p ligge helt i ro og ikke rre den minste muskel i nrheten av hode mitt, s jeg skulle klare bygge lego-gaven sammen med minstemann nr han kom hjem fra barnehagen. Og det funket drlig, s jeg l s p at han bygde, og jeg m innrmme at han er svrt dyktig.

Jeg hadde tatt tanna med meg hjem i gr for motivere minstemann som hadde en ls tann han overhode ikke ville ta ut, men det viste seg at de dyktige damene i barnehagen. (Ls tann med skarpe kanter+ uhell ute =snrr og trer.) S selv der var jeg ubrukelig. Det endte med at jeg mtte lage to glass med vann til tannfeen, og bruke enda mer penger. Jeg prvde f mamma til fylle glasset mitt, men ettersom hun nektet tror jeg at hun synes det er p tide jeg blir voksen. N skal de sies at den ene halvparten gr tilbake i lommeboken min og at den andre halvparten gir jeg bort med glede. Spesielt ettersom min ste snn var mer opptatt om tannfeen hadde vrt hos oss i dag tidlig enn kreve bursdagsgaver, da han kom hoppende med verdens strste smil om munnen inn i stuen og vekket meg der jeg l p strikkepinner og fjernkontroller og sov.

For tenk det, at den lille gutten min er ikke s liten lenger og jeg kan vel ikke omtale meg selv som smbarnsmor lenger.

Facebooksiden til bloggen min finner du her!

PS. Mens jeg har sittet her tastet i vei har hevelsen kt, s alle tips som kan hjelpe taes imot med et stort takk! Og ja om jeg blir bekymret for at det kan g mot betennelse skal jeg dra til legen og mamma jeg lover hre etter deg og pappa og ikke g ut i sprengkulden som er kastet over oss. (Okei, bare 10-12minus, men det er kaldt nok nr du bor ved havet og det er vind i luften.)

Ja og en til PS. Om jegskriver feil og formulerer meg drlig i dag er det pillene sin feil, og alle andre dager er det meg selv...

Hjelp, n kommer bursdagen tar oss!

Jeg kjenner panikken tar meg, og kaldsvetten pipler i pannen. Ikke fordi jeg skal til tannlegen i morgen for f ut en umulig tann som vokser feil vei, men fordi vi har en barnebursdag nrtforestende. Den skal nemlig feires til helgen, ogdet frer jo med seg litt ekstra arbeid for oss foreldre.

De to siste bursdagene vi har vrt i stilte med fantastiske kaker, s tusen takk til de to skyldige som disket opp med prinsessekaker som vil f min kake til se helt hpls ut. For jeg m jo bake, selv om jeg sikkert vil ha tannpine resten av uka. Og min kjre snn har nsket seg Spiderman kake, som jeg i alle fall ikke kan lage. Selv om noen tenker at jeg bare kunne si nei, s er ikke det et alternativ. Skal jeg virkelig skuffe den forventningsfulle gutten som ser p meg med verdens steste yne og spr veldig pent om han kan f en snn kake? Det gr bare ikke, for det har jeg ikke samvittighet til. Og hadde jeg kunne, skulle jeg betalt meg ut av den knipen. Jeg fr i alle fall god tid til lete p nett etter inspirasjon nr jeg er ferdig hos tannlegen i morgen.

Jada, det blir s lett g fra lage dette til trylle frem en kake som forestiller Spiderman...

Han har ogs bestilt muffins og jordbr/blbrkake, og min mor meldte seg frivillig nr vi fant ut at det var ei snn Pavlova eller hva det n heter han ville ha. Jeg er usikker p om hun er redd for at ingen kaker skal vre spiselig eller om det er fordi hun ville bake den at hun meldte seg. Muffinsene skal vi klare f til selv med en snn 1-2-3pakke fra butikken du bare rrer sammen og slenger i ovnen.

S skal det jo handles inn bde vtt og trt. nsket er pappfat og kopper med "Dusty" p, og jeg priser meg lykkelig over at kaken ikke skulle formes som et smfly, for da ville jeg lagt meg ned p gulvet og hylt mens jeg slo armer og ben i gulvet. Han ville ogs har bordpynt, men det var vist ikke s viktig hva det var. S jeg tenker at jeg bare kan bruke noen lekertil pynt, om jeg skal vre litt ekstra snill den dagen og innfri det nsket.Og jeg m jo ikke glemme ballonger som jeg virkelig hater. (Ser p dem som livsfarlige leker som aldri skulle vrt innen barns rekkevidde eller synsfelt s de kan mase om dem.) Lys til kaka m vi ogs ha, for det som str 2r p holder vel ikke ml nr minstemann blir 6r...

Ja og s m jeg jo huske invitere gjester, for jeg har ingen planer om at minstemann skal bli sret fordi moren glemmer inviterefamilien i selskap. Ser for meg noen rystende avisoverskrifter om barnet som satt alene i bursdagsselskapet p grunn av morens glemsomhet. Det skulle virkelig tatt seg ut.

Vi m ogs bestemme oss for nr begivenheten skal vre, og bde lrdag og sndager er aktuelle dager. Og for vr del er det en fordel ha det tidlig s vi ikke risikerer at formen hans er drlig og han ikke vil feire sin egen bursdag. Det har hendt, og det var srt for bde mor og barn. Men det m heller ikke vre for tidlig, for vi skal jo gjre alt klart frst og helst f slappet litt av fr det braker ls. Selskaper er jo ikke kjent for vre s veldig rolige, og lyden som flger med er jo ofte hyere enn hva det burde.

Og s skal vi finne frem penklr, for vi br jo pynte oss litt. I alle fall har jeg ftt beskjed om at jeg ikke fr g i nattbukse, og om jeg m pynte meg s skal ungene det ogs. Men da m vi sjekke at klrne passer, er uten hull og ikke inneholder flekker etter ketsjup og krem fra sist feiring. Nye klr blir det i alle fall ikke, s lenge dem ikke er alt for sm eller full av hull.

Sukk, jeg fr bare hoppe i det og hpe at vi kommer i ml ogs denne gangen. For vi er jo alltid sent ute, og mangler evne til ta lrdom av det.

Facebooksiden min finner du her.

Endelig skolestart!

Hipp hurra, i morgen er det skole og barnehage igjen, og fr jeg sier noe mer skal jeg bare informere om at jeg ikke hater ungene mine og ikke kan fordra tilbringe tid sammen med dem, at vi ikke lever iet omsorgs og kjrlighetslst hjem og at jeg selv som fikk hre dette som barn ikke har tatt skade av det.

Snn i tilfelle noen skulle tolkekommentaren "Hregud det skal bli deilig sende ungan p skolen" tildet jeg nevnte over. Jeg ville aldri vrt dem foruten, selv om de virkelig har evnen til terge opp sin mor.

Ferier for vr del erofte mye mas, krangling og en god dose manglende hrsel, og denne har ikke vrt utenom det vanlige. Og i perioder har de stesm trollungene mine vrt i overkant "selvstendige" om jeg skal si det p en pen mte. (Eller umulig om jeg skal si det rett frem.) Jeg har flere ganger dratt meg i hret og hatt nedtelling til skolestart. For det er jo da begge guttene skal tilbake til hverdagen, ogs den minste siden vi ville unng ekstra krangling. Det har ogs hendt at jeg har informert dem om at det skal bli deilig med skolestart, uten at jeg tror de har tatt det minste skade av det.

Nyttrsaften var jeg og sstrene mine hos mamma og pappa, og to tredjedeler av oss hadde med familien. Det blir jo gjerne litt brk, ogetter en sskenkrangel mellom mine gutter sa mamma at det var som se oss sstre som sm. (Men det var de to sstrene mine som var verst!) Og hun husket veldig godt at hun brukte se frem til skolestart, s hun regnet med at jeg tenkte at mine tanker ikke var s veldig ulike der jeg etter forsk 10 endret taktikk og ropte at ungene mine skulle slutte. (Jepp, noen ganger hver jeg stemmen, men som regel er det for overdve dem jeg roper til..) Og minnene om en bisk mamma som var lei av krangling om barbiedukker dukket opp med beskjeden om at hun gledet seg til vi skulle p skolen. Jeg mtte le, og beskyldte henne for at jeg hadde store traumer. Jeg ser utfordringen hun hadde da vi var barn.

Merkelig nok var det ingen negative flelser fra min side, s jeg regner med at jeg var like klar som hun nr jeg skulle f vre sammen med venner og komme inn i de normale rammene hverdagen hadde. Der og da var jeg sikkert dritsur, men s hadde jeg jo aldri lyst g frivillig p skolen.

S jeg tror nok mine gutter tenker det samme, selv om jeg fikk beskjed om at de gledet seg til sende meg p jobb i retur.

Tipper jeg og mannen har sett slik ut opp til flere ganger de siste to ukene...

Selv om jeg gleder meg til sende guttene p skolen og i barnehagen i morgen, s har vi hatt mange fine yeblikk innimellom de ikke s veldigkoseligesom som har toppet seg de siste to dagene. Og selv om jeg blir lei, s betyr det ikke at ungene mine betyr noe mindre en dem som velger tie om disse tingene. Mine barn vet hvor de har meg, og de vet ogs at jeg er uendelig gla i dem. Og jeg tror at litt tid fra hverandre bare er sunt, bde for barn og voksene.

Facebooksiden min finner du her.

Ps. Jada, jeg kunne sttt midt i sentrum ropt dette ut uten bekymringer om at guttene skulle f hre det. Men det er lettere gjre det p bloggen siden jeg egentlig er en ganske ansvarsfull mor som ikke forlater hjemmet selv om hun vil klage litt over foreldrerollen.

Familiebildet for 2015 er i boks, velkommen 2016!

P rets siste dag fikk jeg familiebildet som er pkrevd hvert eneste r, et snt som skal vise frem familien fra sin beste side og i beste fall skal brukes p et julekort pflgende r. Det er viktig det bildet, og alle skal dresses opp etter beste evne ogplasseresi perfekt oppstilling klar for fanges av evigheten. Kravene er gjerne at alle skal vre pyntet, hret skal ligge perfekt, huden skal vre ren for matrester og barnaskal sitte i ro og smile pent. Og det er mulig f det til, men sprsmlet er om du virkelig vil g gjennom helvete for fange familien i et yeblikk av total harmoni.

For min del er svaret p sprsmlet nei, det holder i massevis krangle p ungene pene skjorter og dressbukser, samt gjre et forsk p treffe hodene med hrvoks nr de springer rundt seg selv hye p sukker. Det blir sjeldent velykket uten bestikkelser.

S rets krav var rett og slett at alle skulle vre i bildet og helstpkledd.

Og det kravet var ogs tft, men ikke umulig!

ret 2015oppsummeressom bildet, kaotisk og lykkelig. For mellomfrustrasjon, lange netter og bekymringer har glimtene av total lykke dukket opp i form avherligesituasjoner ognydeligebarn som innimellom glemmer at de skal krangle eller st opp fr smfuglene. Mtte 2016 bli litt mindre kaotisk, men fylt av minst like mye lykke og kjrlighet som 2015.

Facebooksiden min finner du her.