hits

januar 2015

Glem "lille larve som aldri blir mett."

Sponset innlegg.

Noen dager, skulle vi bare hoppet over! Og p en mte hadde jeg en slik dag i dag, bare at frste halvdelen var helt ok. Men nr ettermiddagen kom og jeg virkelig merket at det hadde vrt en lang og hektisk uke ramlet humret mitt ned i kjelleren og jeg la bort strikkingen av sikkerhetshensyn! 

Flaks for meg viste minstemann rd, og klarte overtale oss til se p tv. Han bare mtte vise oss hva som var kommet p netflix, og s elsket han jo oss s masse. Siden jeg hpet p mer smiger sa jeg ja. 

Frst satt jeg der i mine egne furtetanker og spekulerte i rsaken til at vi aldri vinner den store gevinsten i lotto, kommer oss unna store utgifter og fr vre frisk mer en 7dager i strekk fr en av oss ramler i staver. Men s la jeg merke til at bde minstemann og mannen i huset lo s sofaen ristet. (Eller nesten i alle fall.) Og ynene mine falt p skjermen! 

Der s jeg to snodige sm larver, som var srdeles uheldige. Og plutselig lo jeg ogs, og glemte helt av at jeg skulle furte over kjedlige voksentanker som stadig holder oss nede p jorden og til tider nede i kjelleren. 

S om du vil ha god underholdning er serien Larva fantastisk morsom. (I alle fall om du har min form for humor, eller mannen, eller guttungen!) 

Advarsel: Dette er en voldelig serie p lik linje med "planeten vr" og andre naturserier der du ser dyr i sitt rette element. Forskjellen er en god porsjon humor og tydeligvis evig liv p de uheldige sm krapylene. 

 

PS. Vi har fortsatt lille Johs p kjkkenbenken, og det ser ut som at den holder p med den magiske forvandlingen! Avsender har ikke meldt seg, og jeg innser at jeg snart skal bli fluemamma! (Ohh, for en lykke!) Du kan lese mer om den saken HER!

Og facebooksiden min finner du her!

 

Mitt hemmelige dobbeltliv.

Jeg m med dette innrmme at jeg lever et dobbeltliv, som ble avslrt med en sms i gr!

Med det samme jeg leste tekstmeldingen ramlet munnen min ned p knrne, litt snn som tegneseriefigurer ser ut nr de er overasket! For dette har vrt s hemmelig at selv ikke jeg vet om det, og uten beskjed fra UDI s hadde jeg vel fortsatt levd lykkelig uvitende.


Jeg ble selvflgelig sittende som et stort sprsmlstegn, og inns at jeg mtte henvende meg til UDI for de saftige detaljene!



Det var ikke helt enkelt finne ut hvor jeg skal skrive nr jeg mangler alternativet"Henvendelser med videresendte klager som tyder p dobbeltliv til utlendingsnemnda!



Nettsiden var ikke den letteste finne frem p, og siden jeg med stor sannsynlighet har brukt den tidligere er jo det litt rart.





Jeg stakk fingeren i luften og bestemte meg for hvor jeg skulle sende meldingen min, siden det ikke er mulig svare p sms fra UDI. Teksten ld som flgende:

Hei.
I dag fikk jeg en sms som forteller meg at klagen min p permanent opphold er sendt til Utlendingsnemnda. Det er jo forsvidt ganske greit, om du ser bort ifra at jeg ikke har skrevet noen klage. Jeg trodde i tillegg at jeg hadde oppholdstillatelse siden jeg er norsk statsborger og har vrt det siden min mor satte meg til verden. Hun har bekreftet dette og informert meg om at jeg var en ganske krevende baby f ut. Hun sa ogs at jeg kom til verden i 1986 og ikke i 1975. Og nr jeg ser i speilet tror jeg hun har rett. S da er det to mulige forklaringer p meldingen jeg fikk! 1. Jeg lever et hemmelig dobbeltliv jeg ikke vet om, som foregr nr jeg sover. Jeg fr hre at jeg prater i svne, s det er ikke usannsynlig at jeg ogs kan g/skrive. Om dere har noen opplysninger om hva jeg holder p med nr jeg liksom skal ligge rolig i sengen min sove hadde det vrt greit om dere sendte meg en kort oppsummering. Bare snn i tilfelle jeg skal ha noen flere barn eller en feit bankkonto! B. Meldingen skulle vre sendt til noen andre, og dere m rote litt rundt i papirene for finne ut hvem som faktisk trenger beskjeden. Forklaring nummer 1 hres jo veldig realistisk ut, men det er med stor sannsynlighet at nummer 2. er det rette svaret.
N er det jo fult mulig at jeg sender denne henvendelsen til feil plass, men jeg fant ingen steder der det sto "Henvendelser med videresendte klager som tyder p dobbeltliv til utlendingsnemnda!
Mvh en ganske forvirret dobbeltgjenger!


Yes, da er det bare telle dager til jeg fr svaret om jeg har en feit bankkonto noen plass, eller flere unger som jeg ikke vet om! Jeg er ganske spent p det siste punktet, for ungene nsker seg jo ssken!

Jeg som rets mammablogger??!

Steinihavetbloggen min er nominert til bli rets mammablogger av mammanett.no, og jeg synes jo i grunnen det er litt morsomt.  Det er en rekke blogger som er med i kampen om topp plasseringen, s jeg har i grunnen et ganske realistisk syn p saken. Men inntil finalistene publiseres skal jeg forsette drmme om reisegavekortet vinneren stikker av med. (Vinter er jo en drlig kombinasjon for smertene til minstemann, s med 10.000kroner ekstra ville vi satt kursen mot varmere strk s fort som mulig!) Tittelen ville jo vrt fin kunne skryte av nr noen bestemmer seg for kritisere meg for vre rlig om mammarollen, eller bare skryte av nr mannen klager p at jeg roter eller er litt fravrende. I grunnen er det ganske stor sannsynlighet for at den tittelen kan g til hode p meg, men det er en bekymring jeg fr ta om jeg skulle f den. 

For at jeg skal kunne bli en av finalistene m det stemmes p meg via sms, men dessverre s koster det 3 kroner. Noe jeg i utgangspunktet ikke synes noe srlig om, selv om jeg forstr begrunnelsen med at de vil unng juks som lett forekommer p vanlig avstemming p nett. S jeg vil med andre ord ikke komme med masse mas om at alle skal stemme p meg, kun til de i nrmeste familie. (De kan godt ofre litt slik at jeg kan f noe nytt skryte av, og ikke bare BMWen og guttene!) Om du nsker gi meg en stemme s blir jeg selvflgelig veldig glad og takknemlig, og jeg lover at jeg skal bre rollen som rets mammablogger helt frem til neste blmandag der ingen ting fungerer og jeg p nytt m klage over vanskelige unger, svnlshet og andre familieproblemer!  

Kjre mammaen min, for stemme skriver du: mblogg47 til 2012. (Og det m ogs du skrive om du vil stemme p meg.) 

De som velger stemme vil vre med i trekningen av noen fine premier som er samlet inn, s mamma om du vinner gavekortet p 2500kroner nsker vi oss en snn god ulldress som vi bruker om natten til minstemann. (Og noen nye votter til eldstemann!) 


Da er det bare nske meg lykke til, s fr vi se om det blir vunnet sydentur eller om vi m fortsette med sparingen av smpenger. 

Facebooksiden min finner du HER! 

Kjre Hjort!

Kjre ordfrer Jens Johan Hjort.

N skal jeg g bort fra mine prinsipper om ikke skrive om politikk og arbeid, for s publisere det offentlig. Og det selv om jeg ikker er sikker p at du i det hele tatt googler deg selv og fr opp mine ord!

Jeg skal ikke skryte p meg at jeg er en av dem som kan Norges politikk ut og inn, og jeg kunne helt sikkert med fordel lest meg litt opp p bde verdier og menneskesyn til alle de ulike partiene. Jeg er ogs en av dem som bare flger litt med nr vi nrmer oss valg, og tar min avgjrelse p stemmeseddelen utifra nyhets artikler og partiprogram jeg enten fr i hendene under en stressende shoppingtur eller finner p venterommet fr legetimen. Dette leses nr jeg tillater meg en lengre pause p toalettet. Jeg er nemlig smbarnsmor, s toalettpausene er det nrmeste jeg kommer kvalitetstid med lesestoff. Jeg har selvflgelig mange tanker og meninger om hvordan vi br ha det i Norge, noe som ogs partiene har. S det er ikke alltid like enkelt bestemme seg for hvem som treffer mitt verdisyn best.

Nr du inntok rollen som leder av Troms skal jeg innrmme at jeg var litt skeptisk, for du snakker jo som en sring. Ikke at det er noe galt med sringer, men for lede en by som Troms er det en fordel at du kjenner kulturen godt og vet at nr vi sier "sl deg ned" s betyr det bare at vi tilbyr deg sitte ned. Heldigvis skulle det vise seg at til tross for ditt sring-fine sprk forsto du at vi ikke var forbannet selv om vi kan hres litt krasse ut.

Vi fra nord er kjent for ta utfordringer p strak arm, og sist vinter var en stor del av oss p badetur i minusgrader og stiv kuling. De fleste av oss kunne kjpt oss ut av knipen med gi noen l til utfordrere, men det gr jo ikke nr det er stoltheten vr som str p spill. Og du har vist at du tar utfordringer p alvor selv om vret er drlig og badetemperaturen er lav. Det er en god egenskap for en som skal vre vakre Troms sin stemme utad.

Du har humor og glimt i yet, og str for det du sier. Det er jo vanligvis ikke en politikergreie, om vi skal tro media. Men om deg har jeg enda til gode lese en sak der du stikker nesen i sky og ignorerer vanlige masete borgere eller journalister. Jeg leser stadig nyhetssaker der du svarer med gode fraser til journalistene som er flinke til lure ut setninger som kan bli brukt mot folk som sitter litt hyt p str. (Ikke noe negativt mot journalister heller, jeg finner det svrt underholdende lese om mennesker som oppfrer seg drlig og forsterker det inntrykket via mindre gjennomtenkte kommentarer. Og det selv om jeg vet at den egenskapen er en av mine drligste, og gjr meg til et litt mindre bedre menneske.)

N tenker sikkert flere at jeg er en stor tilhenger av hyre, men jeg m rlig innrmme at jeg mer eller mindre aldri tenker p hvor ordfrere hrer til i politikken. Jeg er mer opptatt av hvordan personligheter som skal avgjre byens fremtid, borgernes hverdag og ikke minst tryggheten p arbeidsplassen min. For som en del av helsesektoren i Troms berres jeg til stadighet av avgjrelser som tas lengre opp i styre og stell. Selv om et parti har et fint valglfte, betyr det ikke at personene som er grunnlaget for partiet vil fungere i de rollene de stemmes inn i. Men du har vist deg vre en av disse personene som fungerer utmerket i rollen du stemmes frem til. Og det er helt sikkert ingen tilfeldighet at vi ikke har ftt beskjed om spare p kopipapiret de siste tre rene nr vi nrmet oss november/desember. S om det er fordi kommunens konomi er p rett vei, eller fordi dere p rdhuset har innsett at det ikke er s veldig enkelt lese et dokument som er printet over tre andre er jeg usikker p.

Du gir Troms en fint ansikt utad, og for meg ser det ut som at du har bret byvpenet med stolthet. Og mitt grunnlag for vurdering er jo kun det som spres i media, samt jobbrelaterte saker og avgjrelser jeg legger merke til. Men jeg har mtt p deg en gang, noe som var litt sm-flaut for min del. For ikke bare gikk jeg deg nesten ned, jeg s heller ikke hvem du var fr noen guttunger kom springende spurte om du var "han der ordfreren". Men nr en smbarnsmor er p sndags handling etter potetgull og sjokolade er hun som regel i en helt annen verden en alle andre, s jeg unnskylder meg selv for drlig oppfrsel. Om det skulle vre noen trst er du ikke den frste personen jeg ikke har sett rett foran meg, og du blir heller ikke den siste. Og jeg antar at siden du smilte nr jeg kom med mitt "Oisan, beklager", s er du ikke en person som blir snarsint over irriterende folk som ikke ser hvor de gr.


Det er ikke alle som ser s fresh ut med en rein om halsen!

S jeg m innrmme at jeg furter litt over ditt valg av ikke stille til gjenvalg. Hva i himmelens navn skal det vre vits med?! Om du hadde stilt til gjenvalg hadde vi i det minste vist hvordan en av kandidatene ville fungere i praksis, noe som ofte er mer viktig en hva de politiske partiene lirer av seg fr valgrundene. Jeg liker holde meg til det som fungerer, og det gjr du! Og se for deg hvordan det blir om en ukjent person fra sr skal fylle dine sko, for hva vil hende nr politiet ringes ned av en ny ordfrer som fr hre at han skal sles ned! Det blir slitsomt, for de har jo ikke s alt for mange resurser fra fr. Det kan selvflgelig vre en innfdt som fr rollen, men er vel langt fra sikkert.

Hvordan dette vil g fr tiden vise, men det er jvlig dumt at du ikke blir med p veien videre! Men du skal ha takk for jobben du har gjort, og ikke minst takk for den positive stemmen du har vist til omverdenen.

Lykke til videre, og husk fjellvettregelen om at det aldri er for sent snu!

Facebooksiden min finner du her!

Jeg er angrepet av udyr som klusser med varmen!

Denne mammabloggeren ligger for tiden som en strek p sofaen, helt ubrukelig med tett nese, temperaturfeil og et bankende hode. Det gjr jo sitt til at skriveklen ikke merkes, og at jeg kun klarer skrive noen f setninger som hele tiden ender i hvor synd det er i meg. Jeg skulle sikkert vrt mann, for jeg er overbevist om at det er manneinfluensa som angriper meg hver gang det passer drligst.

All energi er forduftet og svnen jeg skulle ta igjen n i helgen har forlatt omrdet. Jeg har sikkert vknet hver time skk svett av feber eller mareritt, og jeg har opp til flere ganger vurdert om livet mitt sto til redde.

S er det bare hpe p at det bare er mor som blir urven denne gangen, slik at guttene slipper g gjennom det samme.

Jeg kommer forhpentligvis sterkere tilbake nr den/de som tetter igjen nesen min og leker med termostaten stikker videre til nestemann. Og tror ikke verden tar skade av ikke f daglige oppdateringer om alt vaset jeg finner p skrive!


Ca slik ligger jeg i dag, men strikkingen er lilla og det er en mac i fanget mitt.

Facebooksiden min finner du her!

Ordinr pris 8925kr, salgspris 3325kr.

Siden jeg er klar over at januarsalget ikke fortsetter resten av ret har jeg planlagt inn litt innkjp n, og p grunn av uforutsette utgifter til en umulig bil var det ikke s alt for vanskelig holde seg til planen om handle "ting og klr" p tilbud. S i dag benyttet jeg og min bedre halvdel muligheten til litt shopping. Egentlig hadde jeg mest lyst bli hjemme p sofaen siden en heller kjedelig forkjlelse har angrepet meg, men det gr jo ikke nr jeg vet at ved neste mulighet for shopping s er salget over. 

Men med tanke p at jeg tror vi har oppfylt listen som jeg hadde planlagt innkjp for, s kan jeg se mellom fingrene p en snufsen nese og et litt slvt blikk. 

Planen i dag var finne en bukse og nye vintersko til eldstemann, han har en stygg uvane med hoppe opp noen klesnummer over natten, s nr han frst trenger klr br vi ha noen klare. Og bde sko og bukse fant vi p tilbud til en veldig ok pris. Jeg skulle ogs fornye innholdet i klesskapet mitt etter en fantastisk vektoppgang p fem kilo. Det hrer ikke mye ut, men gudene skal vite at det har vrt mye arbeid med f vektnlen til krype oppover. Egentlig skulle jeg kjpe meg noen nye bukser, siden de jeg har er litt for trange, men det var drlig fangst der. (Noe det vil vre frem til jeg legger p meg minst fem kilo til.) Men jeg fant mange gensere/cardigans og en ny vinterkpe.


Vel hjemme var det bare regne ut hva innsparingen var, og da ble det litt lettere svelge summen bilen har kostet oss den siste tiden. Typisk at store utgifter bare m komme nr man helst skulle klart seg uten dem. 

Siden jeg har en plan om regne sammen alt vi bruker p klr og smting i r frer jeg opp hvor mye som er brukt, hva prisen ville vrt uten rabatt og hvor mye som er "spart" underveis. Og bare det er motiverende til faktisk flge opp prosjektet vi har startet. 


Selv om innsparing er fascinerende er jeg mer fokusert p selve forbruket, for med bevisstgjring nsker jeg at vi faktisk ser hva vi bruker og begrenser innkjp til det som er ndvendig. Jeg sier ikke at vi skal bli helt hysteriske, men litt oppmerksomhet rundt vrt eget forbruk er sunt. 

Facebooksiden min finner du her!

Helt normalt rote i andres lommer!?

I dag brukte jeg lunsjpausen min til stikke en tur p butikken for kjpe en fantastisk, nydelig og hyst ndvendig sjokolade. Jeg tenkte at det ville vre redningen mot den innpslitne hodepinen som sakte med sikkert prvde felle meg over ende, og gjorde humret mitt like ustabilt som solen om sommeren i Troms. Og siden jeg ikke jobber alene og med krav om konsentrasjon, er godt humr og en vken hjerne en stor fordel.

P butikken var det langt fra vanskelig finne den sjokoladen jeg hadde i takene, samtidig som jeg registrerte en baby i nrheten. For tiden slr de inn p radaren og forteller meg at n er det p tide med en baby til. Jeg er selvflgelig veldig uenig med kroppen p det punktet, for jeg har aldeles ikke glemt hvor slitsomt det var med leieboer. For ikke snakke om at vi fortsatt ikke er ferdig med nattevkingen etter at minstemann kom til verden, for fem r siden.

Nr jeg kom til kassa studerte jeg frst forsiden p avisene for se om en av dem skulle bli veskefyll, men s ble jeg obs p situasjon foran meg. Der var den skyldige i grten, mammaen og det jeg antar er sknene. Den lille tassen var aldeles ikke fornyd med ligge i en bilstol p en handlevogn, og moren plukk den opp. (Jeg understreker her at "den" blir brukt kun fordi jeg ikke la merke til om det var gutt eller jente. Jeg ser ogs p babyer som sm personer og tiltaler dem gjerne etter foreldrenes informasjon om kjnn.) Hendelsen foran meg sendte ut et eller annet signal til mitt sm irriterte hode, og jeg fikk tidenes strste medflelse for moren! For jeg har selv sttt i kassen med en handlevogn full av varer, en grtende baby og i tilleg en utlmodig herremann som ville ha alt han ikke kunne f. Den ganger var det ingen hjelp f, og bare noen hevede yenbryn som s p meg med sintyne. Jeg tipper minstemanns ganske hylytte klage holdt p sprenge trommehinnene deres, s det var vel ikke uten grunn.


Mdre skulle hatt flere armer, spesielt i situasjoner som inneholder mange handleposer og barn!

Men i alle fall, jeg s at denne moren sikkert kunne tenke seg litt hjelp tilbydde meg legge opp varene for henne. Det skulle n bare mangle at man hjelper dem som trenger det, og da ville det jo ogs g kortere tid fr jeg fikk rive papiret av sjokoladen og stappe den i meg p meget ukvinnelig vis.

Da varene var ferdigstablet, skulle det jo betales, og siden mammaen hadde en liten tass p armen var det ikke s lett finne bankkortet i lommen. Hun spurte pent om hjelp, og igjen var det en selvflge at jeg fisket ut korte, smilte pent og fortsatte misjonen min om f sjokoladen i eie.

Det var ikke fr etterp at jeg inns at jeg faktisk hadde vrt rotet i lommen til et vilt fremmed menneske, og at jeg oppfattet det som en helt normal hverdagslig situasjon. Men jeg har jo ikke egentlig noen vane med stikke hendene i andres lommer, s konklusjonen ble at jeg i min tid som turnusarbeider var blitt miljskadet. Jeg er utdannet omsorgsarbeider og har jobbet i pleien i mange r fr jeg gikk over til kontorjobb. Og p den tiden var det ikke unormalt rote rundt i andres ting og lommer.

Jeg hper at mammaen p handletur fikk en fin dag videre, for det gjorde i alle fall jeg. En god gjerning og sjokolade kan nesten eliminere hodepine.

Facebooksiden min finner du her!

Den lille rmlingen er funnet, og har ftt navnet Johs.

Mandagen min startet i samme sjangeren som helgen, men det hele endret seg p magisk vis rundt middagstider. Det var langt fra forventet, men absolutt et kjrkommet avbrudd fra krangel og diskusjon. Og det var faktisk ikke p grunn av sjokoladen mannen min ble beordret inn p butikken for kjpe p vei hjem, som jeg rev av papiret og stappet i meg. (Vi gr en slitsom uke i mte, ettersom jeg bare m ha sjokolade p sekundet. Og mannen forsto tydeligvis tegningen siden han sprang inn kjpte den fr jeg fikk et raseriutbrudd og slengte meg ned p parkeringsplassen. Minuspoeng til meg og plusspoeng til mannen.)

Mannen i huset sto som vanlig for middags lagingen, og halvveis i skjring av grnnsaker fikk familien et nytt kjledyr. Han fikk navnet Johs hos den yngste, og merkelig nok var eldstemann helt enig. Jeg mistenker at den lille tassen fikk navnet sitt etter bestefar i overetasjen, selv om de ikke finnes det spor av likhetstrekk mellom de to. Min pappa er verken liten eller brun/gr og han har jo bde armer og ftter.

Jeg er faktisk litt usikker p hvordan skapning det er som har sneket seg inn i paprikaen for komme seg hjem til oss, men han ligner litt p snne sm larver vi bruker til isfiske. Men det var alts helt uaktuelt at han skulle brukes til det, og minstemann mtte grte litt bare snn i tilfelle vi skulle tenke tanken om knerte han. Etter noen trer fikk han frem at vi aldri, aldri, aldri, aldri mtte drepe han, og at de var bestevenner.


Tror ikke Johs vil stjele s alt for mye av matbudsjettet om jeg holder han borte fra resten av grnnforet i kjleskapet.

N var det jo litt synd at denne larven hadde flyttet inn i paprikaen som skulle vre til middagen vr, for den var mer svart p innsiden en rd. Og vi prver jo s godt vi kan f ungene til spise frukt og grnt, selv om vi ganske ofte sliter litt p det punktet. Eldstemann p sin side var strlende fornyd med larven, for han ble jo tross alt reddet fra spise paprika i dag. Og minstemann var veldig fornyd med endelig ha en kamerat som er like liten som han, som kan se p nr han kjrer bil-spill p nettbrettet. Jeg bare venter p at kravet om ekstra spilletid vil komme siden de fra n av skal vre to som deler p nettbrettet.

Jeg lurer veldig p hvor den paprikaen er dyrket, og hvordan smkryp som finnes der. Jeg regner med at den lille saken ikke har overlevd kulden i kjleskapet, men det er ogs en rliten sjanse for at det har overlevd. Noe som betyr at jeg risikere at den utvikler seg til et monster av ukjent karakter. Det vil jeg ikke, s n m jeg finne p en smart plan for f den ut av huset, uten knuse hjertene til mine barn som "elsker" den og insisterte p at den kan sove ved siden av sengen deres. S den kan ikke bare kastes, og da er vel det eneste alternativet sende den tilbake.


Johs sin midlertidige seng, han bor inne i en pose som jeg har dobbeltsjekket er helt lukket!

Men frst skal vi se om vi finner ut hvordan rase de lille saken er, og s tror jeg at vi m sende den tilbake til familien sin! M bare finne ut hvor den kommer fra, pakke den inn i en eske og sende den avgrde! Mulig jeg ogs br ta en telefon til der den hrer hjemme og si at den er funnet, og at rmlingen snart kommer tilbake. De er sikkert redde for den og blir helt sikkert glad for f vennen sin tilbake.

Facebooksiden min finner du HER.

Her finner du IKKE en koselig tekst om den magiske familiehelgen.

Jada, da har jeg brukt den siste timen til lese om hvordan andre folk har hatt det i helgen, og det er helt klart nedslende lesning for meg. Her har det vrt det totale kaos med sure barn og enda surere foreldre, for det meste. Jeg kan ikke skryte p meg idyll med morsomme familieaktiviteter og koselige dager mens vi venter p solen. S om du fler for moralsk sttte etter en kaotisk og umulig familiehelg skal du bare lese videre. Budskapet er udelt negativt, og du skal slippe hre ord som fantastisk, strlende, nydelig og perfekt. Prv heller trtt, irriterende, hpls og umulig.

Fredagskvelden gikk greit, da var hele gjengen sliten etter en lang uke, s timene gikk fort og ungene kom i seng til et relativt greit tidspunkt. (Trodde vi, helt til lrdags morgen klokken 05:24.)

Men da klokken bikket 00:00 viste jeg at det ville bli en usannsynlig drlig dag. Minstemann hadde fryktelig vondt, noe som jo ogs frer til at en av oss er vkene. Nr han endelig fikk sove litt ut p morgenkvisten bestemte eldstemann seg for at det var morgen, han som vanligvis m rives ut av sengen om morgenen fordi alle vre forsk p mild vekking er forgjeves. Og han hadde ingen planer om vre stille, s lillebroren ble vekket fr mor og far i huset klarte avverge hendelsen. Det igjen frte til at den minste var potte sur, og eldstemann var heller ikke noe bedre. S hele formiddagen brukte de til krangle, og et par ganger var bde nyttnevene og tennene inkludert i kampen.


Det har vrt noen slike runder i helgen, og det betyr vel at sskenkjrligheten er p topp!

Selv om vi alle var i overkant trtte var vi ndt til dra p butikken og apoteket, men bare vi nevnte at vi skulle ut dren slo minstemann seg vrang. Noe som jo er ganske normalt nr han har en drlig dag, selv om vi lokket med lekebutikk var svare blankt nei. S vi hadde to valg, bli fri for mat/medisin eller ringe sprre mamma og lillesster om de kunne passe den lille rampen. Det kunne de heldigvis, for ta han med p handling nr han er urven i kroppen vil bare fre til at vi aldri mer kommer oss ut dren. Eldstemann var sur for at han mtte vre med, men p grunn av bursdagen som var planlagt inn p sndag skulle gaver kjpes. Og jeg er ikke s alt for oppdatert p hva niringer liker, i alle fall ikke iflge min egen. S beklager til alle vi mtte p som s en irritabel mor og en trassig guttunge, vi hadde bare en srdeles drlig dag. Jeg prvde skjerme dere, men jeg kunne liksom ikke la vre be min kjre snn om holde opp med maset. Han hadde bare glemt av avtalen om at masing p butikken resulterer i "ingen ting".

Under handleturen fikk jeg min bedre halvdel kjre meg innom garnbutikken som hadde sin siste dag med salg, slik at jeg kunne forebygge med noen ste sm nster som ikke lager lyd og langt mindre krangler for smting. At jeg fikk dem med rabatt gjre jo ogs at jeg kunne forsvare det hele i forhold til prosjekt onkel skrue! Guttene ventet i bilen, de fikk ikke vre med inn. Og jeg mistenker at de heller ikke ville det. En haug gale damer som er ville i blikket p et lite omrde kan vre direkte skadelig for men, det er i alle fall forklaringen jeg har ftt tidligere. Dette var muligens hydepunktet med helgen, snn utenom cola til frokost p lrdag og en stor pose smgodt p lrdagskvelden.


Tror likheten er slende mellom meg og frosken i dag, s sto over selvfotografering.

Resten av dagen gikk med til enda mer krangling mellom guttene, og nr jeg endelig kunne f dem i seng jublet jeg. Men jeg var ogs s trtt og sliten at jeg bare ble liggende rett ut p sofaen med telefon i hendene. Der kunne jeg lese om alle som hadde det fryktelig morsomt med kino, middag, vennekvelder og nattlig bytur. Jeg fordmte dem alle og og vurderte lage et surt ansikt p samtlige positive statuser p facebook. Men jeg lot vre, for vanligvis med normal svn er jeg en av de ekle og slemme lykkelige som bare har det s bra! S jeg satt heller furtet for meg selv, og s p drlige speserier p tv som gjorde at selv ikke mannen ville ha selskap av meg. Han tasset i seng, s jeg fikk sitte i fred surmule.

Natten tilbragte jeg p sofaen, siden min yngste snn hadde okkupert min plass i storsengen. Jeg husket sist natt godt, og tenkte litt frydefylt at i dag var det mannen sin tur vre vken. Og sofaen er virkelig ikke s verst, for der kan jeg ligge helt i fred uten vkne skviset inn i vegen med tapetmerke i pannen og blye etter at en fot traff meg i nattemrke.


Tenkte at litt fyr i ovnen ville gjre livet litt mer koselig, men det varte ikke s lenge. 30 grader inne er ikke s koselig som det hres ut som.

S n skal bare mandag komme, for arbeidsdagen vil bli den rene feriedag s slitsom som helgen har vrt! Ingen som roper mamma, ingen som ber meg lage dem mat, ingen som roper nr jeg er p do, ingen som kommer inn til meg nr jeg er p do, og ingen megling mellom slsskjemper.

Og for guds skyld, jeg er ikke mindre glad i guttene selv om de av og til hopper meg p tynnslitte nerver! De har det aldeles utmerket, og lider ingen nd selv om moren til tider er bde lei og irritabel. Jeg tar heller ikke skade av at ungene er mer en sure noen dager, men det m da vre like lovlig skrive at det ikke er fult s bra, som legge ut lange tekster og magiske bilder om et romantisk familieliv.

N skal jeg g legge meg, etter at jeg har funnet frem klr til i morgen, pakket sekker og vesker, ryddet opp det verste rotet etter helgen og plages enda litt mer med strikkeprosjektet som nekter samarbeide. Takk og pris for at det er mandag i morgen!

Facebooksiden min finner du HER!

"Jeg var alene ute i barnehagen mamma!"

-Du mamma, i dag var jeg helt alene ute i barnehagen! (Se for deg en femring som gjr seg stor i ynene og forteller med dramatisk stemme.)

- H? Var det ingen der sammen med deg? (Og n kan du se foran deg en mamma rett fr hun skal tippe over til bekymret og en smule hysterisk.)

- Nei, jeg var helt alene og jeg spiste sn! (Femringen sperrer fortsatt opp ynene og nesten piper ut ordene.)

- Javel, enn de voksene da? (N kan du hre en mamma som er litt irritert, og vurderer ringe barnehagen for sprre hva det er snakk om.)

- Ja det var en voksen der, og hun spiste sn! Hun gravde jeg ned i snen og da trodde en rn at hun var en makk, og kom og spiste henne! (Guttungen forteller med dramatisk stemme og veiver med armene.)

- Hva er det du sier? Forteller du eventyr n? (Se for deg en mamma som skjuler et smil bak hnden, og sier seg selv at hun virkelig m slutte med tendensene til hysteri.)

- Nei, det er helt sant! Og jeg er sikker p at sn er sunt for meg, s det kan jeg spise masse av! Er ikke det bra mamma? (N er stemmen til femringen blitt triumferende, fordi han har ftt frem poenget om at barn kan spise sn, selv om ikke voksene kan!)


"Mmmm, godt og sunt!"

Han har stadig noe nytt fortelle fra barnehagen, men noen ganger har jeg en ganske stor mistanke om at han finner stor glede i lurer meg!

Og det fr meg jo p tanken p hva han igjen forteller i barnehagen. Han har jo insistert p at jeg kan flyge p sopelime for mte vennene mine, s det er ikke helt usannsynlig at han dikter opp en historie om at mamma skal koke padder i en stor svart gryte p blet i skogen, og at han m spise paddesuppen. Det er heller ikke usannsynlig at jeg har hale og enorme ftter heller, for det har jo alle troll, ogs trollmdre. Og som du vet s knyter trollmdre ungene sine sammen om kvelden, fr hun synger til dem...

Facebooksiden min finner du her!

Kapplpet mot leggetiden.

Nr vi endelig fr ungene i seng til nsket tid om kvelden klasker vi med hendene og gir hverandre en god klem! For det kan vre en ganske krevede oppgave f to stykk gutter i seng der den ene som regel har helt andre planer enn sove og den andre er overtrtt. Men siden det ikke hender s ofte, blir det en klapp p skuldra og en trsteklem de andre dagene! Vi kan jo ikke helt avst fra fysisk kontakt selv om vi som regel aldri fr "nattero" der kontakt i hovedsak foregr. Men n sporet jeg av fra tema, for dette var ikke hva jeg skulle skrive om i dag.

Kveldstellet hres jo ut som en ganske ukomplisert greie, der kveldsmat, medisiner, tannpuss, dusj, eventyr og godnatt sang skal fyke unna som varer p et samlebnd. Dessverre tar man ikke med i beregningen om at barn er mest slitene og minst medgjrlige p dette tidspunktet, og at monster som regel bare kommer frem etter opprinnelig planlagt leggetid. S det blir med andre ord feil p rullebndet, og noen ganger krsjer hele maskinen s alt kollapser.

Nr slike dager kommer m du nesten bare regne med at hele rullen med tlmodighet brukes til den minste lille papirbit, og da skal jeg rlig innrmme at det er helt fantastisk at vi som regel er to om oppgaven. Men selvflgelig kommer jo disse dagene nr du er alene, s det hjelper fint lite.

Men normalt sett gr kvelds seansen unna uten alt for mye bruk av tlmodighet, og du kan enten juble over resultatet, eller grine litt og si at det umulig kan bli verre i morgen. (Men det kan det, bare for ha det sakt.)

Ettersom vi er p vei bli erfarende foreldre har vi innsett at gode rutiner er en stor fordel, og at om vi bryter dem fryser helvete til is av skrekk! Hvem vil vel ha to sinte unger rundt seg som har svnmangel og dmmer deg nedenom hjem? Heldigvis hrer det til sjeldenhetene, takket vre rutinene. Det kan selvflgelig vre at vi ville unngtt den helt store undergangen om vi hadde mindre rutiner, men p en annen side ville vi vel ftt enda flere sm underganger!

Frst er det barne-tv, der vi samles alle sammen rundt TVen. Mor og far sitter forsvidt mer klistret i telefonene, men ungenes oppmerksomhet er uansett rettet mot tv eller hverandre, s vi faller litt p sidelinjen og kan nyte noen minutter med selvpleie i form av sladder p facebook, mer eller mindre ndvendige nyheter eller mobilspill. Denne halvtimen er det som regel ganske fredelig rundt oss, og om en utenfor s inn ville vi se ut som den perfekte lille familie. (Eller som en gjeng snodige vesen som er mer opptatt av tv/data enn hverandre...)

S er det tid for kveldsmat og medisin, og her mter vi gjerne p de frste utfordringene. De bestr som regel i valg av plegg og gjentatte innbytter av feil plegg. S skal det gjerne diskuteres hvem som fr mest drikke, fr en sparker i leggen til den andre slik at smkranglingen gr over i en hylytt diskusjon om skyldfordeling.

Etter mye om og med gr diskusjon over i sinte blikk etter gjentatte advarsler om drlig oppfrsel, og vi kan bevege oss inn p badet.

Her starter diskusjon om hva som skal gjres frst, og selv om vi har hatt den nyaktig samme rutinen helt siden de var babyer husker de aldeles ikke at de frst skal tisse, s skal vaske fingrene, s pusse tennene, s dusje, s trke seg, s smre med fuktighetskrem og til slutt ta p pyjamas. De vil som heller gjre alt i denne rekkeflgen: vaske fingre, tisse, smre, ta p pyjamas, dusje og s pusse tenner. Og det fungerer jo heller drlig siden jeg helst ser at de legger seg trre i seng om kveld, uten at fuktighetskremen som forhindrer kle og nattevking er vasket bort. Guttene m selvflgelig ogs flge nye med p hva den andre foretar seg, og informere oss om hver minste bevegelse som kan betyr at de gjr noe de ikke fr lov til. p den listen finner du skrape bort lakk fra speilet, pille seg i nesen, legge truser i kurven for ull, pusse tennene for fort, pusse dem for sakte, se litt for mye p den andre, lage alt for hye lyder eller ikke lage lyder i det hele tatt.

Nr vi endelig kommer oss varm og svett ut av badet er det som slipe ls en flokk med ville dyr, og guttene flagrer til alle kanter. Nr de endelig blir hentet inn og jaget i seng skal det bestemmes hvordan bok som skal leses. Der blir de aldri enige, men vi ender som regel med et kompromiss om at de fr velge annen hver dag. Lesingen tar ogs sin tid, for det er gjerne en avbrytelse per setning for sprre om hvorfor boken sier ditt eller datt.

Guttene fr ogs tre natta-sanger etter eget nske, s lenge vi faktisk kan dem. Det betyr at de fr velge en hver, og s bestemmer vi den siste.

To stykk sovende unger, lenge etter at mor og far halvsover p sofaen!

Og s starter den virkelige prvelsen, den som kan ta kvekken p den mest erfarende forelder. Og jeg kan garantert skrive side opp og side ned om utfordringene, men skal gjre det kort i form av noen sm setninger!

- Jeg m tisse!

- Jeg er trst!

- Det er et monster under sengen! HJELP!!

- Nei jeg sa feil, monstre er i klesskapet!

- Mamma, bror puster for hyt!

- Nei mamma, det gjr jeg ikke! Lillebror bare lyver.

- Mamma, storebror ser p meg!

- Mamma jeg er trst igjen!

- Mammaaaaa jeg m tisse!

- Jeg finner ikke blbl! (les:bamse)

- Neeeei pappa, det var den andre "blbl"!

- Jeg fikk ikke nattaklem mamma!

- Mammaaaaa, mammmaaaaaa, papppaaaaa, ROY, YVONNE sover dere?

Du skjnner kanskje tegningen, og om du brer rollen som forelder har du kanskje erfart hele opplegget. Og da kan jeg forsikre deg at du ikke er alene om slite deg i hret og lure p hvordan i alle dager arvingen kan vre s vken, nr du er s trtt!

Facebooksiden min finner du her!

Har barna mistet hrselen, eller er jeg blitt usynlig?

I skrivende stund er jeg helt sikker p at enten har barna mine mistet hrselen, eller s er jeg blitt stum. For ikke en eneste beskjed som gr ut fra meg nr mottakerne p 5 og 9 r! Det er nesten s jeg er blitt usynlig, for ikke engang voldsomme armbevegelser fanger oppmerksomheten til arvingene! De ignorerer moren totalt, og gr foran som et strlende eksempel om jeg hadde vrt en umulig unge som fant p faenskap bare for gjre det. Men n er det ikke helt det jeg driver med, og det jeg nsker formidle er at matboks og drikkeflaske skal finne veien inn p kjkkenet, uteklrne skal henges opp og ikke ligge i en haug p stuebordet, at det ikke skal sparkes fotball i stuen og at lekser skal gjres. Den siste er vel mest rettet mot den eldste av guttene, men lillebroren er helt klar med p sabotere morens forsk p ledelse. S de kan bare spare seg ignorere mammaoppfrselen min!


Jeg sa jo at dere mtte g p rommet med sprettballen s den ikke skulle trille under kjleskapet!

Eller forresten, de legger merke til at jeg er her, for jeg har ftt kommentarer om at trne mine er krokete og at slik ser ogs fttene til hekser ut, og de har ogs informert meg om at jeg har fiskebolle muskler i armene, mens de har ftt markerte muskler p grunn av hard trening. Og jeg antar at de med hard trening sikter til alle gangene de braker sammen fordi begge vil bruke den samme lekebilen eller at den andre liker feil bilmerke. Mine muskler var i alle fall ikke noe skryte av, s etter at de er i seng skal vektene rotes frem fra glemmeplassen til diverse rot som er lokalisert under gardiner og duker som aldri er i bruk! Ja og de fant ogs nytten i meg nr minstemann fant ut at han hadde et sr i munnen, som jeg mtte kontrollere. Han hadde til og med funnet en lommelykt frem, siden jeg ser s drlig!


"Hekseftter!??"

Men den hrselen deres forstr jeg meg rett og slett ikke p, og den har antakeligvis dekning som mobilnettet den gangen jeg fikk min frste telefon. Og p den tiden mtte vi opp p bakketopper og fjellknauser for kunne sende sms med noen f tegn til de av vennene vi husket nummeret utenat til. S jeg m vel teste ut teorien i praksis, og se om de lytter nr jeg klatrer opp kjleskapet eller tv-benken! forhpentligvis har det effekt s beskjeden om kveldsmat nr frem, s jeg fr dem i seng innen rimelighetens tid. Men det er selvflgelig om vi unngr store diskusjoner om plegges nsket som endrer seg etter at brdskiven er ferdig smurt.


"Jepp, her oppe fikk jeg kontakt med mottakeren i andre enden av rommet. Tommelen opp for det! "

Det kan jo vre at lydnivet de siste timene er skyld i den sviktende hrselen, for selv om det bare er to barn i huset har jeg flere ganger mtte sjekke for vre sikker. Og nr jeg hrte dem inne p rommet en liten stund fr kveldsmat var det flere personligheter til stede. Og nr jeg lyttet til dialekt telte jeg opp fem stykker, der to var fra Troms, en fra India snakket gebrokkent norsk, en fra Bergen og en fra vestkanten av Oslo. De hadde tydeligvis en diskusjon om hvem som var tffest, og der slo manne-genet inn og gjorde at stemmen ble hevet til over lovlig lydniv.

Men n er det slik at det finnes en metode for f dem til lytte, og det er nesten s jeg mistenker at de har innebygget radar for sjokolade og godteripapir! For uansett hvor hyt de brker og hvor stille jeg prver vre, s gjr denne handlingen at de tiltrekkes meg med lynets hastighet. De kommer faktisk s fort at jeg ikke engang kan putte sjokoladebiten i munnen fr de er fremme! Og da fr jeg hre det, for er det ikke liksom jeg som sier at de kun fr spise godteri i ukedagene, og er det ikke da veldig urettferdig at jeg gjr det i ukedagene. S da funker tydeligvis hrselen deres, selv om jeg fr like mye svar p tiltale som nr jeg snakker med veggen!

Sukk, s den sjokoladen fr enten bli med meg i vesken p jobb i morgen, eller s fr jeg vente til lrdag!

Facebooksiden min finner du her.

Skriver du til deg selv? (Det gjr jeg!)

Jeg snakker stadig vekk med meg selv, og kan fre lange og spennende samtaler med meg selv nr jeg holder p med husarbeidet hjemme. Ikke alltid fordi jeg faktisk vil snakke til veggen, for noen ganger er det rettet til mine barn som sprang og gjemte seg s de ikke skulle hre morens budskap. Da bruker snakket mitt handle om rydding og slike kjedelige ting. Andre ganger er jeg frustrert og kan finnen p fordmme den hplse fjernkontrollen som ikke lystrer mine ordre, eller trbbel med nett tilgangen. Da kan jeg bli ganske ufin i munnen, akkurat som nr jeg bannes over skruen som ikke vil inn i veggen eller glidelsen som kjrte seg fast i skjerfet. Det hender ogs at jeg slenger noen sjarmerende kommentarer i retning speilet nr jeg passerer det, om gode hrdager eller fine hjemmelagede smykker.

Det er heller ikke usannsynlig at du ser meg snakke om hvordan farge jeg vi ha p garnet og hre at jeg har ganske mange argumenter for de ulike typene. (Og der er ogs litt av rsaken til at min bedre halvdel tvinges med, s jeg ikke skal f s mange rare blikk.)

Men som regel foretrekker jeg kommuniserer med andre som ikke har samme tanker som meg selv, og vet hva mitt neste ord skal bli. Derfor har jeg heller ikke skrevet kommentarer til meg selv bak falsk navn! Jeg ville helt klart avslrt meg selv med det samme, og da ville vel vitsen vrt borte? Og ikke er jeg smart nok til fre meg selv bak lyset med sjarmerende kommentarer om hvor fantastisk lekker jeg tar meg ut. Jeg har jo speil i huset, og vet utmerket godt hvor trtt og sliten jeg kan se ut etter minimalt med svn, der jeg la meg med vtt hr som n er forvandlet til passe et troll eller huldra. Og nr jeg har en god dag, ja da er selvtilliten p topp og jeg kan si det direkte til meg selv.

Om du har lest p diverse nettaviser i dag har du kanskje lagt merke til at en av mine medbloggere er i vinden, i s mte du kan omtale noen som skriver helt ulike ting for det. Saken omhandler beskyldninger om at person har skrevet kommentarer til seg selv under sine blogginnlegg, ved kamuflere dem med et annet navn. Dette er snusket frem av noen som har godt med tid, og kanskje er en smule nysgjerrig p hvordan et annet menneske kan vre s fantastisk perfekt til enhver tid. Om det er hold i beskyldningene kan jeg selvflgelig ikke avgjre, og ikke har jeg noe nske om dmme andre siden jeg er langt fra perfekt. Men sprsmlet om hvorfor gjre noe slikt dukker selvflgelig opp, og jeg kan ikke la vre fundere over saken og hva jeg ville gjort.

Hva oppnr du med skrive kommentarer til deg selv under det du har skrevet? Fr du bedre selvflelse av det, legger du vekt p antall kommentarer og ker antallet fordi du vil ha flest? Hvem vil du narre, deg selv eller dine lesere. Fr du ikke litt drlig samvittighet om du frer dine lesere bak lyset, som jo er rsaken til at du har en populr blogg. Fles det ikke litt tomt vite at positive kommentarer er skrevet av deg selv, og p den mte er ord uten betydning. Hva fler du nr dine egne narrestreker ble oppdaget, og ville de ikke vrt bedre bare skrive sitt eget navn?

Siden jeg ikke har prv dette selv, har jeg heller ikke svar p sprsmlene. For min del er de aller fleste kommentarer jeg fr en positiv oppmuntring som gjr at jeg ikke mister motivasjon min til ville dele litt av livet mitt. Og selv kommentarer av negativ art kan f meg til le som jeg griner. Men om det var jeg som hadde skrevet dem, ville den effekten vrt helt borte. Og ikke har jeg noe nske om lure noen til tro at jeg fr mer ros en hva som er reelt.


"Jeg ligger bare her skriver litt til meg selv, ikke forstyrr!"

S med disse ordene kan jeg informere om at jeg ikke poster anonyme kommentarer til meg selv! Men jeg skriver gjerne en lapp som sier "Du er flink" og henger p pc-skjermen! Men der gr ogs grensen min, som sier at du skal vre den du er og ikke fre andre bak lyset med viten og vilje. Har du noe si deg selv, st for at det er dine ord!

"Kjre Yvonne, du snakker bare tull, men i grunnen er det helt greit!" Hilsen Yvonne.

Facebooksiden min finner du her!

Har svnmangelen skadet meg, og skal jeg le eller grine?

Jeg er i grunnen litt uenig med meg selv om jeg skal le eller grine om en sak jeg leste p familieverden. Jeg kan jo alltids f full panikk om jeg ikke kommer til enighet med humret, men tenker at det er litt undvendig en lrdagskveld.

Saken heter "Den store lgnen om svn", og jeg kan jo bare nevne at jeg ikke kan huske sist vi faktisk sov gjennom flere netter p rad. Her i huset er vi p femte ret med hyppig nattevking, og det uten ke familieantallet. Og det gjr jo at jeg automatisk trykker meg inn p samtlige lenker som har ordet svn i navnet. Hvorfor jeg gjr det er jeg litt usikker p, men det kan jo vre at jeg har en eller annen glede av torturerer meg selv med saker som sier at vi er helt p villspor. For ikke snakke om at vi skal vre halvdde og full av skumle sykdommer. Det siste har vi heldigvis unngtt, s litt flaks m vi jo tross alt ha. N kan det jo diskuteres om ikke en del av mine kjipe manne influensaer hadde blitt sm forkjlelser med mer svn.

Men tilbake til saken, det er alts bevist at veldig, veldig, veldig f personer kan takle 6timer svn i dgnet, men dessverre er sannsynligheten srdeles liten for at vi er en av dem! Og denne sannsynligheten gjr selvflgelig sitt til at journalisten bestemmer seg for komme med noen skremmende setninger som fr meg til bite neglene under sengen!

Svnmangle kan fre til nedsatt immunforsvar, og med unger i hus er dette katastrofe! Det kan vel muligens forklare noen ganske slitsomme perioder med lungebetennelser og annet grnt grr som ikke ville g over s fort som hpet! Jeg har til og med klart hoste i stykker en blodre i lungene, som resulterte i et ganske lekkert blodbad! Det var heldigvis ikke alvorlig selv om jeg var litt bekymret for den kritthvite fargen huden min fikk. (Om du skulle oppleve dette anbefaler jeg deg ikke vise til din mor hva og hvor mye du hoster opp! Hun vil bli ekstremt bekymret og beordre deg til ringe etter sykebil! Men med litt flaks vil du hoste frem at du klarer deg fint i bilen, og slippe gjennom legevakten i et forrykende tempo!) Men i alle fall, tror bare jeg skal forebygge nye sykehusbesk med munnbind og en slik lekker hvit drakt som ikke slipper bakterier inn!

Videre vil du spise flere kalorier om du sover for lite, og det er vel muligens en fordel i mitt tilfelle. Jeg sliter jo fra fr av f i meg like mye mat som kroppen krever, s denne er jeg ikke s veldig bekymret for. Jeg velger selvflgelig ignorer hva som hender inne i kroppen av salt, fett og sukker!

Neste punkt p listen er hukommelse, evne til lring og konsentrasjon, og her m jeg tenke litt gjennom hvordan jeg var fr svnmangelen ble konstant. Jeg var srdeles vimsete og hadde rykte p meg for glemme alt som var eldre en syv dager, men lrekurven var det ikke noe galt med. Og med nrmere ettertanke legger jeg fortsatt nkler p bade, melk i kjkkenskap, glemmer telefon og bankkort, vimser bort klr og glemmer bursdager. Jeg husker forsatt navn veldig drlig, og m som regel g et par runder rundt meg selv for huske hva jeg egentlig skulle handle p butikken. Men p en annen side har jeg full kontroll nr det kommer til ungene og deres avtaler, eller for det meste, sist uke glemte jeg timen hos Logopeden til minstemann. (Og der m mannen ta litt av skylden ogs, for jeg hadde jo informert han om dette i tilfelle jeg skulle glemme hele timen.) Jeg innbiller meg at jeg lrer rimelig kjapt, s n glemmer jeg aldri kjpe sjokolade! S jeg tror faktisk ikke at de sm gr har tatt den helt store skaden de siste fem rene, men for alt jeg vet sitter jeg i morgen og lurer p hva jeg skrev i dag, mens jeg leter etter ungene og ikke klarer konsentrere meg om kleshaugen.

En av de mer skumle fremtidsutsiktene er hyt blodtrykk, hjerte og kar problematikk og slag! Og med den setningen er det bare legge seg under sengen igjen, og ta frem trne, for n er det ikke mer negler bite p hendene! Jeg er forsvidt ikke s alt for bekymret for blodtrykket, for det holder seg lavt og har gjort det hele tiden. Pulsen min er ogs av den late typen, og stress biter sjeldent p meg. S om mannen tar ansvar for handlingen i huset skal jeg klare spise sunne alternativer og trening fr jeg jo hver morgen jeg springer etter en unge som ikke vil kle p seg eller som har rappet telefon min! S selv om svnen ikke dmmer helt i min favr tror jeg at vi skal klare et par r til med rde yne!


Kaffe er lsningen, snn hvis jeg fr lyst sove bak en sppelkasse eller p sofaen p nrmeste mbelforretning!

Jeg skal rlig innrmme at enkelte dager er jeg mer sovende en vken, og jeg sprudler ikke av lykke etter fire timer med svn fr jeg skal p jobb. Og jeg har ftt sprsml om jeg i det hele tatt er vken, nr jeg har subbet inn p jobb rd i ynene og med hret til alle kanter. Men da er trsten vite at jeg kan sove litt nr jeg kommer hjem, og at jeg helt sikkert var mer trtt mandager etter elleville helger i ungdomstiden der solen aldri gikk ned og svn var det siste p prioriteringslisten.

Redningen er se positivt p situasjon, og tenke at det er jo tross alt dag en annen plass, nr vi er vken p natten. Og vi sparer jo slitasje p sengen nr vi ligger lite i den, og nattkjolene mine blir helt klart mer brukt n enn fr! Jeg har til og med ftt muligheten kjpe inn et par nye!

Facebooksiden min finner du her!

En av de vonde dagene for minstemann.

rets frste bursdagsfeiring er over, og jeg hper at hovedgjesten vil minnes dagen som fin. Minstemann har ikke bursdag fr tirsdag, men helgene er et bedre valg for oss til kaffeslabberas. Ettermiddagene er rimelig hplse for tiden og en stor del av familien bor flere timer unna s da blir sndags formiddag et godt valg for feiring.

Kakene ble bakt av min mor og min sster, siden jeg har vrt veldig god planlegge nr ryggen skulle sl seg vrang. Heldigvis er den litt mer samarbeidsvillig, s jeg ser i det minste ikke ut som en gammel kone som subber seg fremover. Kjpekaker blir liksom ikke det samme som hjemmelaget, s jeg er veldig glad for deres hjelp.

Dagen til minstemann har vrt av den drlige sorten, og allerede p morgenen merket vi at dette ville bli en vanskelig dag. Han hadde ikke lyst feire bursdag, og ville heller bare ligge p sofaen uten gjre noen ting. Han vekslet mellom vre sint og lei seg, og stort sett ingen ting var til hjelp. Men etter mye overtaling fikk vi han med p bli med opp til mine foreldre, som har mye bedre plass enn oss. Der gikk det ganske greit, og nr han fikk leke sammen med de andre barna glemte han smertene for en stund. Han fikk mange fine gaver, og jublet hyt flere ganger nr han s hva som var inni dem. Og selv om noen av pakkene inneholdt klr, og ikke lego som str verst p nskelisten takket han pent og sa at det var akkurat s fine gensere han nsket seg. Da kjente jeg mammahjerte vokse litt ekstra, for det er langt fra noen lett oppgave lre smtasser at de skal vise glede over gaver selv om det ikke er nyaktig den tingen de har nsket seg.


Et typisk bilde for dager som ikke er s gode.

Nr selskapet nrmet seg slutten trakk bursdagsbarnet seg litt til siden, og orket ikke leke mer gjemsel med de andre. Han var lei seg, og grt for den minste ting. Noe som er veldig ulikt han til vanlig, nr han ikke er plaget med ubehag i kroppen. S da var det greit holde seg i nrheten av pappaen.

Hjemme fant vi frem de nye legoklossene, men selv ikke dem fikk han i bedre humr. Han liker bygge dem selv, men i dag klarte han ikke, og det endte med at jeg prvde bygge med en hnd, mens han l urolig i fanget mitt. Resten av kvelden endte p samme viset, og han pilket for det meste i kveldsmaten.

Siden vi vet at varme bad hjelper, fikk han sitte lenge i badebaljen rett fr leggetid. Og jeg hper det gjr at han i det minste fr noen gode timer med svn til natten. Det gjr vondt se at han er s plaget, og jeg kjenner bekymringen vokser nr jeg hrer at han bruker mindre ord nr han snakker. Vi m bare krysse fingrene for at han snart fr en bedre periode, slik at han fr en liten pause fra det som uroer den lille kroppen.

Minstemann tror at han fikk alle gavene i dag, men vi valgte pakke inn den fra oss i to pakker, slik at han fikk en i dag og den andre p tirsdag. S da skal vi overraske han om morgenen, og jeg tror det vil vre en svrt lykkelig gutt som str opp da.

Resten av kvelden skal jeg bruke p f alt klart til i morgen, nr hverdagen virkelig starter opp. S barnehagesekk skal rotes frem, uteklr skal sorteres, husnkler og refleksvest skal puttes i skolesekken, klr skal legges frem og alle andre sm og store gjreml skal p plass fr jeg endelig kan krype i seng.

Facebooksiden min finner du her.

Kjre nett-troll, du er avslrt!

Jeg blir stadig like fascinert over hvordan enkelte mennesker klarer legge til noen negative ord p det som er srdeles positive artikler. Disse kommentarene er gjerne personangrep, og bunner vel ut i en god dose sjalusi i kombinasjon med nsket om sre andre. Ikke vet jeg hva som driver hvert enkelt troll som sitter slr p tastaturet samtidig som han/henne hyler ut kommentaren i sinne. For de m jo selvflgelig rope det ut, selv om de skriver det. Troll er ikke kjent for vre stille av seg, og har gjerne noen trr p nesen. De er heller ikke spesielt sjarmerende nr det kommer til oppfrsel, men ser tilsynelatende harmlse ut. Jeg har ogs kommet frem til at denne gruppen mennesker har et stort nske om vre uenige, og vil mest sannsynlig diskutere om hva det mtte vre helt til de tar sitt siste ndedrag. Og det er heller ikke usikkert at de kommer tilbake etter sin dd, slik at de kan diskutere enda litt lengre. De gir seg aldri, og flytter som regel bare p argumentene sine. Jeg lurer sannelig p om ikke enkelte har laget seg en liste over kommentarer med negativt innhold de kan bruke p nett, og har helt sikkert sortert dem etter tema. Men noen ganger gjr de feil, og derav kommentarene som virker helt malplasserte i forhold til tekstens tema.

S se for deg disse trollene da, de som alltid skal komme med noen negative setninger for holde andre p jorden. Hvordan klarer disse seg "p ordentlig" nr de ikke er gjemt bak en PC ? Jeg har fundert litt p dette, og kommet frem til at dette er svrt underholdende!

Se for deg at noen gir en av disse merkelige skapningene noen rosende ord.

Vanlig person: S nydelig du er p hret, det fr deg virkelig til strle!

Trollet: H? Hva mener du med det, sier du at jeg er stygg ellers da, og pstr du at jeg er radioaktiv! Dust!

De klarer utmerket snu det som er en opprinnelig positiv kommentar til noe veldig negativt som overhode ikke har noe med det opprinnelige budskapet gjre.

Eller s kan vi jo tenke litt p en situasjon som kan oppst i kassa p dagligvarebutikken.

Butikkarbeideren: Det blir 436,90 kroner, velkommen tilbake.

Trollet: Hva feiler det deg liksom, nske meg velkommen tilbake n? Det kunne du gjort nr jeg kom inn i butikken, og hvor ble det av den rde lperen! S uprofesjonelt alts!

Trollet tramper ut av butikken for gjre det hele mer dramatisk, og hyler gjerne til kundene p vei inn i butikken at noe rd lper kan de bare glemme.

S har vi jo dem som velger ut kommentarer fra en liste, som ofte bommer ganske kraftig p det temaet samtalen egentlig hadde.

Besteforeldre: Hei, s hyggelig at du kunne komme, vi har sett frem til et besk av deg!

Trollet: Nei, jeg hater virkelig dagens regjering, de idiotene har virkelig rasert Norge etter at de fjernet rsavgiften p campingvogner! Latterlig, og du er garantert rsaken!

Som du ser kan de bomme ganske kraftig med nr kommentarene skal brukes, og vil garanter prve hente seg inn nr de innser at de har dummet seg ut.

Trollet: Ja for du sier jo bare det er hyggelig s du skal kunne prakke p meg den dumme informasjonen som renner ut av munnen din, og det er ogs regjeringens feil!

Som regel er de ikke s flinke til brannslokking, og vanlige mennesker vi forbli sittende som sprsmlsteng etter angrepene.

Videre kan vi jo se litt p hva som hender nr de skal shoppe seg klr.

Den ansatte: Denne genseren vil passe godt til dine farger, og som du ser vil snittet fremheve kroppsfasongen din p en god mte.

Trollet: Hva feiler det deg, selv om jeg ba om hjelp betyr det ikke at du skal gi meg den. Mener du jeg er utlending liksom, ettersom du omtaler fargen min?! Du skal vite at jeg er helt og holdet norsk, og du trenger penbart en tur p treningsstudio din feite gris.

Selvflgelig ba trollet om hjelp til starte med, for ellers ville han jo ikke ftt muligheten til spre eder og galle!

Og s har vi jo situasjoner der andre folk prater sammen p bussen til jobb, og trollet bestemmer seg for bryte inn i samtalen der han sitter p raden foran dem.

Person 1: Ja, det er virkelig trist at Petrus ikke vant lpet i gr, vi vet jo han har det som skal til.

Person 2: Enig der, han gjorde virkelig sitt beste.

Trollet: Han er den strste dusten dere finner, bare se p den drlige taktikken, jeg hadde garanter klart det bedre. For jeg kan absolutt alt som finnes om lping og dere er noen dumme hns.

Vi har ogs de som overhode ikke tler at andre har rett, og de har feil. S de vil diskutere seg grnne uansett hvor penbart det er at de tar feil.

Normal person: Unnskyld, dette er en bussholdeplass, og ikke en togstasjon. Som du ser finnes det ikke skinner p veien her, dessverre. Men jeg kan godt forklare deg veien om du vil.

Trollet: Hva er det du liksom prver pst? At ikke tog gr skinner, hallo? Om du snur litt p hode vil du se at togskinnene er fem kilometer herifra, s da er det jo penbart her jeg skal st vente p toget! Bedreviter, som om du liksom skal diktere hva som er rett.

Videre har du trollene som gr rundt og oppsker muligheter for lire av seg sine negativt ladede ord, uten i det hele tatt sjekke opp fakta i forkant.

Trollet: Hva faen feiler det deg, din alkoholiserte djevel. Jeg ser vel at du brer en pose med barneklr, samtidig som du str og skal kjpe en flaske akevitt! DU er en drlig mor du, som drikker deg drita hver dag med unger tilstede og ikke ofrer de stakkars barna din s mye som noen tanker. Jeg blir kvalm av snne som deg, og hper at barnevernet henter barna dine!

Den normale og svrt overraskede person: Hva? Jeg har da ikke barn og dette er en gave til min 80 r gamle tante!

Ogs denne situasjon elsker trollene legge seg bort i, s de kan fortelle noen at de er elendige foreldre.

Barn: Mamma, kan jeg f dette bladet, vr s snill?

Mamma: Ja, det gr fint, det er jo lrdag i dag og lenge siden sist du fikk et.

Trollet: Jas ja, du er en av de mdrene som skjemmer bort barna dine og lar dem vokse opp til noen snrrvalper som fester seg under skoslene og vil springe ned sosialen siden de aldri lrer verdien av penger. Herregud, jeg skjemmes over denne generasjonen, hva skal det liksom bli av dagens avkom? DU ER EN DRLIG MOR DU!!!

En annen gruppe troll er de som bare m lure inn noen nedsettende ord nr de skal si noe positivt til andre.

Trollet: God jobbet p treningen, jeg ser tydelige muskler p armene dine, men de skulle selvflgelig vrt strre ettersom du faktisk har lftet vekter i fem dager! Her m du alts skjerpe deg.

Jeg har jo en viss peiling p hvorfor trollene som regel holder seg innesperret i mrke hus og gjerne kommenterer bak navn som "detskulleduvist", "anonym", "ikke oppgitt" og "detkandudritei". For de har sikkert startet sin trollkarriere p gaten, og har opplevd at ord kan bli fysiske om de ikke gjemmer seg bak lyktestolper, under bruer og inni sppelkasser. S de er rett og slett redde for miste de fem tennene som overlevde mte med muskelmannen i baren, som trakk ut tennene etter en kommentar om nyaktig hvor mye anabole steroider han hadde spist, og hvor liten penis han hadde. De sitter sikkert og suger p tommelen i frykt for at bestemor skal banke p dren, og de tisser garantert p seg i skrekk nr de tenker p den litt slitene smbarnsmoren som deiste til dem med tre fulle handlenett samtidig som hun brlte at den eneste drlige personen var trollet som sto foran henne.


De gjemmer seg p de minst tenkelige plasser, og skryter gjerne av sin velstand og sitt mageml!

Og selv om jeg helst ser at disse ufyselige vesenene kan holde ordene sine for seg selv, m jeg innrmme at jeg stadig koser meg nr jeg ser nyaktig hvor mye de driter seg ut i diverse kommentarfelt rundt om kring p nett. For selv om de rakker ned p andre, fremstr de gjerne som direkte tpelige og mindre gjennomtenkt en resten av befolkningen. Det kan selvflgelig vre en sann fornyelse svare disse rare individene du finner i mrke smug og kjellere, men det de lever av er oppmerksomhet og svar p tiltale. S for hver gang du skriver en kommentar til dem, vil de vokse til et litt strre troll. Men kanskje om vi lar dem bsje p leggen mange nok ganger uten at det ppekes, s vil de innse at verden faktisk kan vre en ganske fin plass der du kan hoppe over tekster du ikke liker!

Facebooksiden min finner du HER!

Velkommen 2015, og farvel 2014!

Da er vi ankommet 2015 og en aldri s liten oppdatering fra den siste dagen i 2014 er p sin plass. Nyttrskvelden var vi sammen med mine foreldre, minste ssteren min og hennes type. Eldstemann kom hjem p ettermiddagen, og gledet seg til feire denne nyttrsaften med oss. Han er annet hvert r hos pappaen sin, til lillebrorens frustrasjon. Han ser helst at broren alltid er hjemme, selv om de kan krangle s leker flagrer alle veier. (Og n insisterer han p at neste r skal han vre med broren til pappaen hans.)

Nr vi gikk inn i 2015 sto jeg ute og ble dusjet fra oven. Det pste ned, og regnet klarte stadig lirke seg ned mellom skjerfet og jakken. Det var jeg og eldstemann som sto ute i regnet, og s det fine fyrverkeriet bli sendt opp rundt oss. Og jeg m si at det var en av de stundene du virkelig kjenner p lykken av ha barn, for gleden deres smittes over til alle rundt seg. Minstemann hadde tatt kveld, og vi sendte opp noen raketter sammen med han tidligere p kvelden. Vi er heldige som har gutter som ikke er redd for dette, og hadde det vrt opp til meg hadde vi ikke kjpt fyrverkeri i det hele tatt. Men der er jeg nedstemt av guttene, s da fr jeg heller nyte de fine fargene.

Jeg har aldri vrt den som har sett den store fascinasjonen med nyttrsfeiringen, og liker p denne dagen holde meg i ro hjemme, sammen med barna mine. Vi drikker ikke alkohol nr barna er tilstede, s vi har en veldig barnevennlig feiring der vi tilbringer tid sammen. S kvelden bruker vi til se barne-tv sammen, for s kanskje spille noen brettspill. Men ikke i r, for minstemann hadde en drlig dag og da blir det bare grt om ikke spillet gr hans vei. Men vi tar dagen som den kommer, og legger vekt p at vi skal ha det godt i hverandres selskap. Selvflgelig hres det veldig fint ut i praksis, men egentlig bruker vi mesteparten av tiden til megle mellom to overtrtte brdre som insisterer p vre vken resten av ret. Og det fr de lov til, for denne ene dagen i ret.

Nr vi skal spise middag skal penklrne p, minstemann er strlende fornyd med og kunne pynte seg, og eldstemann springer gjemme seg. Siden jeg krangler p han bde skjorte, vest og pen bukse fr han velge sokker selv. Da velger han selvflgelig noen med mye farge, for s komme glisende ut av badet for se om mor i huset sier noe om saken.

En herremann som ikke hadde noe som helst lyst samarbeide med sin mor fotografen, men etter bestikkelse med ekstra spilletid dagen etter gikk det seg til!


Guttene spratt opp i vinduet hver gang de hrte et smell, for de skulle ikke g glipp av noe s spennende som alle rakettene som skytes opp i byggefeltet rundt oss. Bestemor var ikke helt enig i at de skulle ommblere vinduskarmen og bruke gardinene som lianer. Men det gikk greit uten knuste pyntesaker eller gardinstenger i hode.


S var tiden inne for familiebilde, og som vanlig gikk det ikke helt etter min plan. Ungene var ikke klare sitte i ro, og nr den ene s i kamera s den andre bort. Men p en annen side er jo bilde over et ekte familiebilde, for det illustrerer jo det kaoset vi stort sett utgjr.


Det ble et kline bilde ogs, selv om barna gikk inn for vre linselus foran kamera. For selv etter alle de rene vi har holdt i lag sett hverandres drlige dager er det gode flelser inne i bilde.


Av femti bilder ble ett bra av meg selv, og til uken blir det idiotiske kamera levert inn. For ikke vil de fokuserer og i alle fall ikke ta bilder raskt. Dette er andre gangen det oppfrer seg slik, s til uken m jeg levere det inn for en sjekk. S hper jeg bare at problemet blir fikset, og jeg fr det tilbake rimelig kjapt! (Sist gikk det tre mneder, og jeg ser ikke helt for meg at jeg skal klare seg s lenge uten kamera, for det gamle har jeg solgt!)


Ogs minstemann fikk velge sokker selv, og insisterte p at jeg mtte ta bilde av dem. For de var jo bare s kule!


Lillesstera tok ansvar hjalp til med oppryddingen, mens jeg tok bilder av alle som var i nrheten. Jeg er helt sikkert ekstremt irriterende, men mistenker at det er genetisk siden jeg minnes at min far en gang holdt p med det samme.


I ca fem minutter l rampen i ro, eldstemann fant et ulest Donald pocket. Minstemann hadde vondt i bena, og da er det ikke unormalt at han lser dem fast i bordkanten.


Et svrt sjarmerende bilde, men det som hendte to sekunder etterp var at den minste ble rasende for at broren rrte han og stjele plass i vinduet, og moren fikk passet pskrevet nr det kom til terrorisering med kamera. Ekte sskenkjrlighet med andre ord.


S var det tid for selvfotografering, men det har jeg ikke spesielt talent for. Legg merke til flekkende p kjolen, den hadde nemlig fungert som serviett under middagen. Minstemann syntes ikke moren trengte se helt flekkfri ut, for nr jeg klaget p dem sa han "Men mamma da, du ser jo ut som ei mamma nu!".


Bilde nr. 27 fanget hode mitt, s det er vel det nrmeste selfie jeg kommer p en stund!


Guttene ble etter hvert overtrtte og en smule rastlse, og da var eldstemann bokstavelig talt opp under taket. Tror den gutten kan f en karriere innen klatring, for han kommer seg opp stort sett over alt.




Minstemann kunne selvflgelig ikke vre noe drligere enn storebroren, og han valgte bruke brannmuren som lekestativ.

I dag sto jeg opp til at den eldste og den minste i familien var i drlig form, og jeg hadde en mistanke om omgangssjuke. Heldigvis ser det ikke ut til at de blir drligere, s jeg krysser finger og tr for at det gr over fort. Og ikke minst at jeg og eldstemann gr fri! Men snn i tilfelle jeg skulle bli strken, pakket jeg bort de fem eskene med julepynt, trket stv og stvsuget hele leiligheten, kastet ut juletreet og stvsugde p nytt.

S med dette nsker jeg alle sammen lykke til med nytt r, der de positive hendelsene overskygger de negative!

Facebooksiden min finner du her.