hits

januar 2014

En liten stikkpille duliksom!

Om du aldri har prvd stikkpiller skal du prise deg lykkelig og juble hylytt. (S fremst du ikke sitter p et bibliotek, da m du gjre det inni deg.) Egentlig br du ta en seiersdans, banke s hardt i bordet at det knekker og lage et stort kryss i taket! For stikkpiller er langt fra noe ukomplisert greie.

Se for deg at du skal stappe en liten pors klump i stjerten, som smelter om du er uheldig i holde den litt for lenge, etter legens anbefaling.

I panikk pnet jeg den komplett umulige lille pakningen med en liten hvit tubelignende masse. En masse med en spiss p den ene siden og en butt ende p den andre, som egentlig ikke er s liten nr du ser nye p den. Og den frste tanken som slo meg var at jeg en gang hrte noe om hvordan vei den skulle inn, som jeg tydeligvis fortrengte i det sekundet ordene kom inn i rene mine. Jeg kjente at den ganske slappe stjerten min strammet seg til, og at blodtrykket kte i takt med smertene som var den utlsende rsaken til at klumpen. Jeg forbannet damen p apoteket som puttet pakken i posen p en meget diskr mte, uten s mye som nevne hvordan jeg skulle stappe den inn i rumpen. Som om jeg bryr meg om at noen gamlinger rundt meg fikk hre at jeg skulle innta deres verden en stund. (Jeg innbiller meg at gamle folk blir plaget med disse ganske ofte, siden en stor del av dem har samme problem som meg. Kan ikke svelge piller!) Men jeg mtte alts innse at det var litt sent sprre nr jeg sto hjemme p badegulvet med buksen p knrne og en liten pille i hnden.

Og hva om jeg ikke traff riktig, jeg er jo ikke akkurat den som har best kontakt med rumpehullet mitt! Vanligvis skal ting ut av det, ikke inn. Jeg kommer frem til at om jeg i det hele tatt skal klare f slappet av i setemuskulaturen er det en fordel at jeg sitter, s jeg dumper ned p toalettsete og kjenner at pulsen stiger.

Tanken faller p at jeg kan be om hjelp, men hvem skal jeg liksom sprre? Jeg tipper at min mor har gjort slikt fr siden hun har satt fire barn til verden, som alle har vrt rikelig forkjlet med feber i barnerene. Men p en annen side tror jeg ikke hun har det helt store nske om hjelpe sin 27 r gamle datter med putte medisin i rumpen. S tenker jeg p mannen min, som helt sikkert ville komme med et sleskt smil si selvflgelig. Men jeg mistenker at hans tanker vil vre p noe helt annet en den litt pinlige tilstanden som jeg hadde for yeblikket, og jeg ser ogs for meg at det ville bli en traumatisk situasjon nr ungene stikker hode inn toalettdren og ser at far i huset str med en finger i rumpen p mamma. Kan bli vanskelig forklare.

Tydeligvis vurderte jeg situasjon for lenge, for plutselig str jeg med en hvit masse som holder p smelte mellom fingrene mine, og det gjr ikke oppgaven enklere. Jeg tar sats, stikker den dit jeg tror er rett, for det er jo helt umulig se seg selv i rva nr man skal utfre dette inngrepet p seg selv. (Unnskyld sprket, men har du lagt merke til hva jeg skriver om?! Tipper at temaet er mer flaut enn ordene!)

Flaksen er penbart p min side, og noen sekunder jubler jeg over god innsats. Men i det samme tanken var tenkt og jeg skal puste lettet ut kjenner jeg en infernalsk kle spre seg p innsiden av endetarmen, en flelse som kun kan beskrives som tusen paniske maur! ynene utvider seg og jeg ser rundt etter en redning. Og kun flaksen gjr at jeg ikke oppdager dokosten! Trangen p kl p innsiden er nesten p grensen til hva jeg kan takle, og jeg er sikker p at dette er straffen for alt galt jeg har gjort gjennom hele livet!

S kommer virkningen kastet over meg, som en symfoni av lykke i det samme smertene avtar.

Og hadde bare dette vrt den lykkelige slutten skulle jeg jublet, men nei s heldig er du alts ikke.

For etter en liten stund i lykkeland kjenner jeg trangen til lette litt p lufttrykket. Og her kan du helt klart se bort ifra sm smygere, for klumpen du nettopp har puttet inn i rumpen blir til olje! Og oljen vil ut, fort og brkete, s hyt faktisk at selv naboen kan hre deg. Og jeg hper for guds skyld at du enda sitter p toalettet nr du slipper ut luften, for med den frser det ut masse, masse olje. Mer en du faktisk kan tro finnes i en liten hvit stikkpille.



En ting er i alle fall sikkert, jeg vil ikke bli noe stikkpillemisbruker, for noe jvligere torturmetode skal du lete lenge etter. Det er nesten s jeg heller skal ligge vri meg ubrukelig p badegulvet!

Ps. Jeg overdriver ikke, helt sant!

Facebooksiden min finner du HER!

#sykdom #smerter #humor #medisin #samfunn #bakfasaden #mammablogg #stikkpiller #rumpe #uflaks #smertestillende #behandling

Dagens outfit.

Tenkte det var p tide med dagens antrekk, eller outfit for dem som synes det hres bedre ut. Jeg har selvflgelig brukt timer i klesskapet fr jeg fant frem hva jeg skulle bruke, og i alle fall dagesvis p bade for velge spakkel. For ikke snakke om tiden som gikk med til f hret til se ustelt ut!



N endte jeg opp som sminkels, siden jeg valgte g for den naturlig bleike stilen jeg automatisk fr i det samme sekundet jeg blir syk. Noe jeg er i skrivende stund. Longsen er godt brukt, og henger sjarmerende i stjerten og p knrne. Ullsokkene er svigermors verk, og det finnes garantert ikke maken. Hullet under ten gjr de bare ekstra moteriktige, ettersom jeg fr luftet foten om det skulle bli litt varmt. Genseren inneholder litt bling for gjre antrekket litt mer sjarmerende. Jakken kjpte jeg for en hundrelapp for en god stund siden, og jeg m si at kvaliteten overasker meg. For yeblikket har den gitt liv til flere hybelkaniner, som er p grensen til f plass under sofaen.



Ja ogs for fremheve at jeg er mamma i mine utrolig sexy klr valgte jeg ha minstemann med p bildet. Men han fikk alts bare liv st bak meg, s han ikke skulle stjele hele oppmerksomheten.



Hret har jeg valgt beholde i en naturlig sofastil, og jeg brukte lang tid p bestemme meg hvor hrstrikket skulle vre.

#outfit #mammablogg #mote #antrekk #shopping #klr #barn #foto #bakfasaden

Bilder fra facebook.

Siden jeg ikke er hyggelig ha med gjre i dag heller, skal jeg skrive s lite som mulig og heller legge ut noen bilder jeg har funnet p facebook.

En situasjon vi helt klart kan kjenne oss igjen i!

Et bilde sier mer en tusen ord, ingen tvil om at dette bilde kunne vrt oss.

Grunnen til at jeg bare legger ut bilder i dag!

Et kjent problem p jobben! Hvor mange ganger har jeg ikke trippet rundt skriveren med et ye p klokken, klar for kaste meg ut dren.

Linda, det her kunne vrt oss en lrdagskveld!

Tenk hvor forundret du ville blitt om du oppdaget de der under en fisketur!


Kjenner panikken tar meg!

Flte meg plutselig veldig skyldig, i alle fall nr jeg tenker tilbake p tennrene!

"Jvla morgenfuggel!"


H? Er det ikke slik man trener liksom?

Kjenner pulsen stiger bare av se p bildet!

Mistenker at det ikke egentlig er sjokoladeplegg som er problemet..

Det blir oppvask i morgen!

For en dum, teit mkkadag. Jeg har faktisk lyst hoppe ut vinduet og springe hylende bort. (JA tenk, og det skriver jeg offentlig uten s mye som heve et yebryn! Stakkars familien min som m lese dette, de har det bra grusomt! Bare vent til du leser resten!)

Her setter jeg meg ned etter leggetid, med et hp om f slappe av en liten stund uten s mye som en lyd rundt meg. Jeg har en drm om kanskje f muligheten til stjele fjernkontrollen til TVen noen f minutter, og ikke minst bare eksistere. Men hva hender? Jo det ligger en irriterende liten skit p bordet mitt, ved siden av den dumme og teite lekefiguren. Og det til tross for at alle andre enn meg har forbud mot pynte p bordet, det nye fine bordet som jeg hper kan vare en stund fr det blir offer for hrverk! Men neida, der ligger alts en liten sppelfigur, og en bsj. Jeg mistenker mine to trollunger, og ettersom den ene har lagt igjen et spor i form av briller er det ikke vanskelig forske seg frem til hvem som har vrt der! At trollunge nr to har lekt med lego tidligere gjr at ogs han havner p listen over skyldige.


Jeg kjenner at irritasjonen vokser, og at jeg er p vei eksplodere. S i et hp om redde meg selv, og omgivelsene kaster jeg meg inn p kjkkenet for finne godteposen jeg kjpte i helgen! MEN tror du ikke gubben i huset har vrt prvesmakt nesten alt sammen, og alle de tingene jeg trengte for unng et realt sinneutbrudd fult av spydige kommentarer og ufinheter. Jeg kjenner at hode mitt endrer temperatur, og om jeg hadde sett meg selv i speilet ville jeg observert en rd farge bre seg opp over halsen, og et blikk som kan sl den strste mann ned i bakken.

Gubben kan prise seg lykkelig for at han hadde lagt seg, men i morgen blir det oppvask! FOR nr mor i huset har rddager regnes mattyveri som en alvorlig forbrytelse.

Om du n sitter tenker at jeg er en hpls mor kan du drite og dra, jeg kommer aldri til bli noen fasadebygger, s har jeg en drlig dag kan du vre helt sikker p at jeg vil buse ut med det ogs. Eller som den minste trollungen bruker si nr han er sint, "jvla mansjiit".


Hormonmonster!

I dag vknet jeg i vill panikk, hundre prosent sikker p at jeg var midt inne i en heftig fdsel som holdt p ta livet av meg, minst.

Takk og pris for at det bare var en drm, men dessverre s hadde jeg ondt som faen. Av den typen som minner om rier og noe annet jeg ikke helt klarte lokalisere fr jeg fikk opp ynene og fikk en legokloss under foten.

Jeg hadde med andre ord blitt omgjort til et hormonmonster over natten, men medflgende magesmerter som gjerne sender meg p kne flere gang ilpet av dagen. Og midt oppe i det hele kjente jeg en brennende smerte i magen, en smerte som ikke kunne vre annet en sr i spiserrert.

Nr jeg vandret rundt som en flodhest var en av bivirkningene ekstrem kvalme, noe som tydeligvis har frt til komplikasjoner i dag. Jeg har sure oppsttt ganske ofte, og det frer til svie. (Bokstavelig talt, jeg snakker ikke om alle ordene som kan ramle ut av meg i hormonmonstertilstanden, men det som kommer opp fra magen til spiserret. Feks om jeg spiser for mye, for feit mat, drikker for mye brus, er litt overaktiv eller hoster s det kjennes som lungen holder p ramle ut.)

S smertene var ganske ille, og jeg vurderte et besk hos legen, men kom frem til at det sikkert gikk over ilpet av dagen. Der tok jeg feil, s det frste jeg mtte gjre etter kurset jeg var p, var springe krokrygget som en hundre r gammel heks til legekontoret og sutre meg til en akutt time, selv om det var midt p dagen og de overhode ikke mtte ta meg inn. Takk og pris for en medflende person i luken og verdens flinkeste lege.

S etter ganske mange timer med tortur fikk jeg hentet medisin, og optimisten i meg tenkte at n blir jeg bra med det samme! (Jeg er litt skuffet, for det gjr forsatt inni helvettes vondt i magen!)

Og til slutt kan jeg bare legge til at det IKKE blir noen flere barn med det frste, for traumene etter nattens drm vil ta litt tid fortrenge. Jeg er forsatt ikke kommet dit at jeg gr rundt og innbiller meg at jeg hadde perfekte svangerskap og ikke minst vakre fdsler. Og jeg oppsummerer den tiden med blod, svette og trer. (Ja to fine trollunger som fikk meg til fle at slite var verd det. Synd jeg ikke kan si det samme om plagene jeg har i dag!)


(Bilde fra en annen gang jeg var et hormonmonster. Jeg var i bursdag, og det tryggeste var la meg lese i fred og ro! S jeg ikke gikk til angrep p de andre gjestene!)

PS. De neste dagene vil jeg mest sannsynlig vre ekstremt negativ, smfrekk og drittsur. Det er ikke personlig rettet mot noen, men jeg er alts kommet inn i monstertilstanden igjen.

Nudist mamma!

Jeg m vel bare innse at jeg er en aldeles fryktelig mamma, som lar barna mine se meg naken regelmessig. Tenk at jeg utsetter dem for min nakene kropp, de m jo selvflgelig bli traumatisert for livet. Tenk at jeg dusjer uten klr, noe s umoralsk, jeg burde heller g rundt lukte gugge! Eller jeg kan lse dren til badet og hpe p at minstemann ikke m p do nr jeg er der, for det er jo selvflgelig bedre at han har uhell i buksen, enn at han fr se sin mor trke seg etter en dusj. Ja for ikke snakke om nr vi er i svmmehalen og jeg dusjer naken der sammen med ungene, med en hel haug av andre damer.


(Katastrofe, tenk jeg har badet nesten naken ute ogs. Med barna i nrheten!!)

Og tenk nr barna var sm og jeg badet naken sammen med dem i badekaret, det var bra grusomt til tross for at de ble fdt noen mneder fr av den samme kroppen, og lagt p det samme brystet. Ja og hadde det ikke vrt for at vi ikke har badekar ville jeg helt sikkert gjort det enda, med god samvittighet. Forferdelig ikke sant!

Jeg tr ikke tenke p hva som hender nr de kommer inn p badet nr jeg sitter p toalettet! Tenk at jeg kan vre s uansvarlig og ikke ha nkkel i dren. Hvem bryr seg liksom om at ungene med et uhell kan lse seg inne p badet, uten vindu. Det er da bedre skjerme dem for en naken rumpe.

(Helt naken, bde mor og barn. Kanskje vi m kle p statuen!?)

Og tenk at jeg utsetter dem for traumen det m vre se at mamma sover naken om natten, det m jo vre en tff opplevelse for hvem som helst. Det m jo vre noe som frer til tusenvis av timer med terapi, for det er jo galskap at mamma kan fle seg vel med egen kropp. For ikke snakke om at jeg var naken da jeg presset dem til verden.

Eller kanskje jeg er en ganske genial mor som innser at mine barn har godt av se sine foreldre naken, for lre at kropp er en naturlig del av livet? Kanskje de lrer at man skal vre glad i den kroppen man har, og at den ikke m gjemmes bak et lag av klr. Kanskje de lrer nr det er naturlig vre naken, og nr de br ha klr p seg. Og kanskje de lrer at en naken mor er like naturlig som et nakent barn.

Eller skal vi vaske bsjrumper i mrke, bytte klr p barnet med bind for ynene og amme gjennom en t-sjorte? Ja og ikke minst bade ungen med klrne p. Jeg bare spr, for i debatten som er i media n om dagen fr jeg et strekt inntrykk av at folk som velger vise seg naken i i eget hjem er noen skrullinger som tydeligvis mangler hjerneceller og evne til fungere som menneske.

Men om s skulle vre, s fr jeg heller vre en skrulle, istedenfor lre mine barn vre flau over egen kropp.

Og til deg som tror at mine barn kommer til d av skam nr de ser at deres mor skriver i offentlighet at hun av og til er naken, ta deg en bolle!

Facebooksiden min finner du HER!

#media #kroppsfokus #kropp #samfunn #foreldre #oppdragelse #nudist #barn #barndom #hygiene #naken #klr #mammablogg #debatt #samfunnsdebatt #humor #ironi

En hel natt med svn!

Endelig ser vi et glimt av lys fremfor oss. Minstemann har veldig god virkning av kuledynen, faktisk bedre enn hva vi hadde hpet. S den siden den kom i hus har han sovet mye,mye bedre enn fr. Det er enda perioder med oppvkninger, men de kommer ikke like ofte. Natt til lrdag hadde det ikke vrt mye svn for han, men natt til i dag sov han hele natten! Fra halv tte nr han la seg til syv, noe som er veldig unormalt. S selv om det forsatt er vanskelige netter, s har han det mye bedre. Og om vi kan oppn mer og bedre svnkvalitet s ser jeg virkelig frem til tiden fremover.

Og jeg m si at mammahjerte gleder seg, ikke minst over den fornyde lille gutten som springer rundt og er i et fantastisk humr. Han har selvflgelig mye mer energi nr han fr sove, sprket er bedre og han blir ikke irritert for smting.

S i dag har han og pappaen prvd skiene siden det er litt varmere ute. Og iflge minstemann skulle han lre seg hoppe i dag, s vi mtte finne frem hjelm. Ikke noe si p troen p seg selv. Men etter litt snakk gikk han med p at han kunne lre snu, g i oppoverbakke og ikke minst g i nedoverbakke frst.



S krysser jeg bare fingrene for at natten blir rolig, for i morgen skal jeg p kurs. Og da kan det vre en fordel at jeg ikke er s alt for trtt.

"God natt, gla i d!"

Det ble faktisk mer svn natt til i dag, p minstemann. Den hplse moren vknet minst en gang i timen fordi hun ikke kunne forst at ungen faktisk sov. Ikke fr i halv firetiden vknet han, og jeg m si at mammahjerte gleder seg. Dette lover virkelig godt for nydyna.

N skal minstemann vre noen dager hos besteforeldrene p avlastning, og vi skal ta igjen litt tapt svn. Noe jeg tydeligvis trenger ettersom jeg har vrt ganske distre i dag, ja alts mer enn normalt! Fr bare hpe at jeg ikke rotet det undvendig mye til for meg selv p jobb. Fant egentlig fort ut at et var like greit jeg holdt meg til relativt enkle oppgaver, som makulere noen esker med papir som har samlet seg opp. S jeg fant frem en liten barnestol og satt meg ned foran makuleringsmaskinen. Den igjen ville ikke sammarbeide, s den streiket hver gang den hadde jobbet for mye. Snakk om vre ufin! S jeg gikk over til rydde kontoret, og m bare takke den som brte bort alt rote jeg hele tiden la utenfor kontordren som jeg skulle ta unna selv! Fantastisk, for s svimmel som jeg har vrt ville jeg sikkert glemt det ogs. For nr jeg endelig gikk hjem glemte jeg lse ut vaktpermen, noe som ikke er s koselig for dem som er p jobb. Jaja, det kommer en bedre dag i morgen, hper jeg p.

Min bedre halvdel er av typen som er ganske flink, s han hadde handlet nye vintersko til guttene i dag. Det er jo s kaldt at selv helvette fryser, og jeg kan vel ikke la dem bruke sm sko som er beregnet for regn, sludd og litt bedre temperatur enn vi har. S vi tok turen til eldstemann som er hos pappaen sin fikk sjekket at dem passet, med ullsokker!

Her skulle det egentlig vre et bilde, men det gikk alts ikke. Ikke engang datamaskinen sammarbeider i dag!

God natt!

Ps. I gr fikk jeg melding hos min snn der det sto god natt, jeg ble utrolig sjarmert og stolt, og svarte noe slikt God natt gullskatten min, masse glad i deg. Og fikk til svar ja. Jeg kjente at mammahjerte nesten hoppet ut av brystet av kjrlighet! Bare minutter etterp ringer telefon, og det er en rrt og stolt bestemor med trer ynene i andre enden. Hun hadde ogs ftt nattamelding, men der hadde den lille rampen skrevet god natt, gla i d!...


Frste natt med kuledyne!

Frste natten med kuledyne ble ikke som hpet, men vi ville ikke sett noen forskjell uansett ettersom dette var en av de vanskligste vi bruker ha.

Minstemann har ogs en tilstand som gjr at han gulper mye, noe som er vondt, ubehagelig og smaker fryktelig ekkelt. Som regel er han ikke s plaget med dette, men i natt var det ekstra ille. (Ganske typisk nr vi liksom skal prve noe nytt for f sove mer...) S han vknet hele tiden, og jeg mtte ha han halvsittende i sengen igjenom natten. Jeg valgte ikke bruke dynen, annet en ha den i sengen. Det er viktig at han blir vant med den i positive situasjoner, og en natt med ubehag er ikke godt.

I tilegg hadde han vrt utrolig aktiv hele dagen i gr, srlig p ettermiddagen. Da ser vi gjerne at han fr mer smerter om natten og det blir mindre svn. Han blir selvflgelig frustrert selv, og da er det i alle fall ikke en god ide skulle bruke noe nytt til han.

Men vi prver p nytt i dag, han er fortsatt veldig bestemt ha den p nr han legger seg.



Dynen er litt kald, s n m jeg henge i f strikket et lett og varmt ullteppe han kan ha under. Men det ser ut til at jeg mangler litt timer i lpet av dgnet til rekke det, s vi fr klare oss med et fleecpledd i frste omgang. (Selv om det ikke kan mle seg med ull.) Han blir veldig fort kald, og det hender ofte at den synker mye. Vi bruker stort sett bare ull til han, for da ser vi at det blir mindre lav tempratur. Og ikke minst blir det mindre smerter. Etter hvert skal jeg f strikket flere pledd s han har, for vi m bytte sengklr veldig ofte pga av de sure oppsttene han har. (Har vel egentlig skulle strikket dette for lenge siden, men har liksom ikke funnet motivasjon.)

Ettermiddagen ble brukt i sofaen for minstemann, han var trtt og sliten etter en dag i barnehagen og alt for lite svn. S han fikk sitte med nydynen i fanget og se p mikkes klubbhus. Jeg fant en liten motivasjonsbit og ryddet klesskapet til ungene. Der fant jeg litt i overkant mange sm klr, og det vi ikke har bruk for skal jeg gi bort til noen som trenger det mer enn oss. Jeg kunne sikkert lagret en del, men vi har rett og slett ingen plass til det. S da kan jeg heller glede noen andre med dem.

N skal jeg rydde siste rest, s skal jeg synke ned i sengen forhpentligvis sove litt flere timer enn sist natt.

PS. Regner nesten med at innlegget er proppet av skrivefeil og drlig formulering, men er ikke i skrivemodus og konsentrasjon min har gjemt seg. S istedenfor se hva jeg skriver har jeg sjekket facebook, sett p tv, skravlet i telefon og smsmist sjokolade.


#mammablogg #kuledyne #smerter #svn #refluks #svnproblemer #smerter #klr #tv #barn #foreldre

Rosa-alarm!

Tenkte jeg skulle skryte litt over kjolen jeg har heklet, for jeg m bare si som sant er, den ble fin! (Om du liker rosa og bling, samt babyklr!) En sjarmerende kjole som mest sannsynlig vil forme en liten jente til bli rikmansfrue, eller noe snt. (Har ftt med meg debatten i media om de stakkars bodyene med feil tekst!)

(Litt stor for dukken, men det m den vel nesten vre for passe en baby. Om jeg ikke husker helt feil!)

 

Jeg har heklet den i ullgarn s den skal vre god og varm og har delvis fulgt en oppskrift. Men som vanlig mtte jeg rote den til med noen egene innslag, men den ser ganske lik ut som den egentlige kjolen. Vil jo ikke fornrme damen som har laget den!

(Et av mine innfall nr det kom til endringer p oppskriften!)

Jeg tenkte det skulle vre en veldig rosa kjole, og jeg m si at det rykket litt i egglederen nr jeg var ferdig! Tenk om jeg hadde en liten jentebaby som kunne ha den p seg! (Det gikk over fort, s bare ta det helt med ro!)

For gjre den litt ekstra st heklet jeg en knallrosa pyntekant rund, med sm glassperler.

Knappene brukte jeg litt tid p, ikke bare fordi jeg har en merkelig greie med knapper og liker se gjennom dem innimellom. (Tror ikke jeg noen ganger vil f for mange, og det beste jeg vet er finne gamle esker med knapper hos andre, som jeg kan f! Det er nesten litt som med sko!)

Siden det er en baby som skal bruke denne kunne ikke knappene vre for store, og jeg sier meg fornyd med dem jeg fant.

N m jeg bare finne en passende utvalgt som kan f kjolen, og som fr tilatelse av sine foreldre til bruke den. (Det er kanskje en fordel at det er en jente, om jeg skal tolke debatten som gr rett! Selv om jeg er bekymret for skape et lite prinsessemonster!)

Endelig kom kuledynen!

Endelig kom kuledynen vi har ventet p, som kanskje vil gi lilleskatten en bedre nattesvn. Vi har ventet og ventet, for det er tydeligvis noe rot i systemet en eller annen plass, etter at helseforetakene overtok denne typen hjelpemiddel fra Nav-hjelpemiddelsentral. I alle fall er det forklaringen jeg har ftt.


(Ser kanskje ikke s stor ut p bilde, men den er alts det! Ser for meg at det kan bli litt drlig plass nr vi skal p tur, men om den virker er der det helt klart plassen den tar!)

Den ble levert p dra p dagen, s jeg er nesten litt glad for at jeg er syk, og har holdt meg hjemme i dag. (Men bare nesten alts, jeg liker jobben min synes ikke noe om ligge hjemme slenge!) S jeg fikk pakket opp og lagt den p plass i sengen. Vel merke etter en god del klumsing der jeg pustet som en hval. Den er ganske stor, tung og umulig behandle, s det blir nesen som putte en elefantfot i en menneskesokk!

Minstemann har gledet seg, for han husker veldig godt kuledyna full av kuler som han fikk prve p sykehuset. Og har snakket en del om den etter at vi var der.


Ser ut som en helt vanlig dyne nr den ligger p senga, men den kjennes nesten som en ballbinge tmt inni et teppetrekk!

Jeg hadde forventet litt protest nr han skulle legge seg og hadde planen klar for tilvenning. Dynen veier 7kilo, og det kan bli litt skummelt om du legger den p for fort, men der tok jeg tydeligvis feil. Minstemann skulle ha den helt p, og det var ikke snakk om ta den av etter en stund. Det kan du bare glmme mamma! fikk jeg beskjed om. Men skal innrmme at jeg har vrt noen turer innom soverommet etter at han sovnet.

Jeg er spent p natten, og om dette kanskje kan gjre at han ikke trenger smertestillende om natten. Kuledynen skal vre beroligende og stimulerende, s den har i mange tilfeller god effekt hos mennesker med blandt annet nervesmerter.


Lilleskatten og blbl(bamsen) var veldig fornyd nr de la seg, s hper de fr sove hele natten til en forandring!

Jeg tenkte jeg skulle skrive mer om kuledynen, funksjonen og hvordan den brukes. Men jeg vil frst sjekke opp de fakta jeg kan for se at dem faktisk stemmer. Det er vel ikke s mange som vet hva dette er, selv om den har vrt brukt som hjelpemiddel i Norge i over 10r.

I dag er ogs soldagen i Troms, og siden vi har et strlende klarvr mtte jeg ta et bilde av den. (S jeg kan ha nr vret snur, og vi bare fr kjipt sn eller regnvr!) Men kjenner jeg er litt lei kulden, for det er ikke lenge jeg kan vre ute fr jeg nesten hoster ut en lunge eller to. Og det er heller ikke godt for minstemann som har sovet mye drligere enn vanlig, og klaget mer over smerter.

Solen som lyser opp Troms, kan ikke klage p utsikten vr! Og skal si det var godt se den lyse inn vinduene etter en hel vinter i mrke!

N skal jeg slappe litt av resten av kvelden. (Les: Rydde stuen, se gjennom posten, henge opp en maskin klr, brette et fjell av klr, legge dem p plass, finne frem alt til i morgen, pakke tingene til minstemann siden vi har avlastningshelg, dosere opp medisiner,hekle litt videre p en babykjole, spise kveldsmat nr2, ta en dusj og til slutt legge meg!)

#kuledyne #svn #svnproblemer #nattesvn #behandling #hjelpemiddel #nav #sykehus #smerter #barn #foreldre #mammablogg #sanser

"Mamma, hva om det blir brann her?"

Mamma, hva om det tar fyr i huset vrt nr vi sover?


(Bilde er lnt fra google!)

Ogs barna blir preget av brannen i Lrdal, av den fryktelige tragedien som har rammet s alt for mange.

Jeg er redd mamma, for hva om det hender oss! Huset vrt str veldig nrt de andre sitt!

S hvordan skal jeg som mamma berolige disse sm skattene mine, hvordan skal jeg trygge dem s de fortsatt kan leke bekymringslst rundt?

For jeg er redd selv, hva om dette faktisk hender meg? Det skal s utrolig lite til, et lite lys, en drlig sikring, en skadet ledning, en gnist fra ovnen. Vil jeg klare redde dem ut, vil jeg klare varsle de andre i tide? Vil jeg i det hele tatt komme meg ut?

Etter nyhetene kom tok jeg en runde gjennom leiligheten vr, jeg sjekket brannvarslerne, jeg sjekket at det ikke var fyrstikk innen barns rekkevidde, jeg flyttet unna det som sto for nrt vedovnen. Og jeg tenkte s bra at vi med jevne mellomrom sjekker ledninger for brudd. Jeg tenkte s bra at vi har det elektriske i huset i orden, og s bra at vi aldri gr fra stearinlys nr de brenner. Jeg tenkte at s bra vi har plassert brannslokningsapparatet p en god plass, selv om det ikke ser bra ut. Jeg tenkte at det var en god vane at vi trekker ut kontakter og ladere fra stikkontaktene, og at vi alltid bruker de som hrer til det som skal lades.Jeg tenkte at vi er flinke som passer p hvordan prer vi bruker i lampene og jeg tenkte at det var godt gjort av oss sl av alle julelys nr vi sov. Og jeg tar alltid en ekstra runde fr vi legger oss sjekker at komfyr er av og at ingen ting dekker til varmekilder. Jeg tenkte s bra at jeg har snakket med barna mine om hva vi skal gjre om det blir brann, hvem vi skal varsle og hvordan vi skal oppfre oss.



Jeg har snakket om hvor farlig ryken kan vre, og at den er tykkest oppe i taket, og at hvis det er mye m vi krype. Jeg har fortalt at pne vindu og drer gjr at flammene blir sterkere og jeg har snakket om hvor viktig det er at de aldri rrer brannslokningsapparatet uten at det er en nd situasjon. Jeg har latt dem f hre brannvarsleren, slik at de ikke skal bli s alt for redd nr den hyler og jeg har forklart at det viktigste er at vi kommer oss ut, selv om bde klr og Blbamsen blir igjen inne. Jeg har lrt dem ndnummeret og jeg har forklart hva som hender om de misbruker det. Vi har snakket om hva de skal si, og hva som er adressen vr. Jeg har lrt dem at ild er trygt om du behandler det riktig, men farlig nr du ikke passer p. Jeg har lrt dem de viktige ordene "REDDE, VARSLE, SLOKKE."

S fr jeg bare hpe at alt det som vi har snakket om aldri vil bli bruk for!

Og til slutt tenkte jeg at selv om jeg virker overbeskyttende for disse tingene, s er det verd det. For om den ene lille tingen jeg gjr kan forhindre at det blir brann, s kan resten av verden tenke hva de vil om meg. Det er viktigere at jeg kan si til mine barn at vi har gjort alt vi kan for at vi skal vre s trygge som mulig, slik at de kan sove godt om natten.

Mine tanker gr til alle disse menneskene som har mistet sine hjem, som har vrt gjennom en fryktelig katastrofe og som n m bygge opp livene sine p nytt. Og jeg beundrer dem for at det gikk s bra, for det er alle de unike menneskene som handlet rett som gjorde at ingen menneskeliv gikk tapt. Og selv om det er trist og vondt med alt de mistet, s er de viktigste at ingen gikk bort.

#brann #forebygging #foreldre #oppdragelse #mammablogg #redsel #velse #lring #samfunn #barn #frykt #flelser #hus #hjem #redning #husbrann #stearinlys

Gravide har ikke lov klage!

Hvorfor er det s mye klaging fra gravide over hvor flt dem har det? Leser utrolig mange statuser der gravide klager! Synes dem heller skal glede seg over alt det spennende som hender...?

(Jeg har ftt tillatelse fra den som skrev dette til bruke ordene, og jeg har skrevet det om fra dialekt til bokml. Personen mener heller ikke at all klaging er feil, men overdervet mye av den siden det overskygger faktumet at du faktisk skal f noe s fantastisk som et barn. Jeg velger vinkle til at all klaging er galt i mitt innlegg, fordi jeg litt for ofte fr hre at ingen fr lov klage og at det er usmakelig. Personangrep er ikke lov i mitt kommentarfelt, og vil bli slettet om jeg synes det er rettet mot den som har startet denne diskusjonen. )

Kyss meg en vis plass, nr jeg var gravid fant jeg ikke mye glede med konstant henge over toalettet, uansett hvor mye jeg prvde fokusere p hva som ville komme nr jeg var ferdig med mishandlingen. Ja du hrte meg rett, vre gravid var for meg mishandling, med konstant kvalme og oppkast. Bare jeg tenkte p mat vrengte magen seg, og jeg mtte vagge meg til nrmeste toalett, sppelbtte for unng ekstraarbeid i etterkant. Om du har vrt gjennom en real runde med matforgiftning er du inne p hvordan det er, men i dette tilfelle gikk det ikke over etter noen dager. Nei det fortsatte i rundt 9mnd. Det var jo selvflgelig litt spennende observere hvordan de ulike matsortene s ut nr de kom i retur, men jeg kunne alts klart meg uten den studien.

Og for gjre det hele litt mer spennende var kroppen s fylt av hormoner at jeg i det ene sekundet kunne vre strlende fornyd, til vre sikker p at hele verden hatet meg i det neste.

Jeg koset meg ogs med vann i kroppen, og krampene i bena som vekket meg hver natt var jo en fin velse til mitt liv som mamma.

Og nr termin nrmet seg kunne jeg jo fryde meg med en kropp som flte seg stappet, og som la sin flid i ve p fdsel. Kynnere dag og natt som gjorde at jeg nesten ramlet i gulvet av ubehag.

Du tenker kanskje at ja, men du valgte jo dette selv?! Men fr jeg fikk mitt frste barn fikk jeg fremstilt et bilde av at det var s fantastisk vre gravid, det var den beste tiden i livet og jeg kom til strle av glede. En fremstilling som dessverre bare omhandler en liten brkdel av kvinner. Ingen sa noe om hvor tft flelsesmessig jeg kunne f det, ingen sa noe om smerter og ingen sa noe om at jeg kunne spy hele svangerskapet, ikke bare de tre frste mnedene.

N tenker du kanskje at barna mine vil f alvorlige traumer fordi de leser at mammaen ikke taklet vre gravid, men nr jeg kjenner etter har jeg ingen problemer med at min egen mor fortalte meg sannheten om hennes svangerskap. Jeg forstr henne faktisk veldig godt, og fler p ingen mte at jeg er mindre nsket selv om hun hadde det vanskelig. Og jeg er faktisk veldig glad for at hun valgte vre rlig, slik at jeg fikk et mer realistisk bilde av hva jeg skulle gjennom den gangen for tte r siden, da jeg hang over toalettsklen og hadde mest lyst synke ned i bakken.

Nr det kommer til om folk har lov klage eller ikke s har jeg den oppfatningen at folk kan gjre hva de vil. Jeg vet hvor jvlig det kan vre, og nr folk spurte hvordan jeg hadde det svarte jeg som sant var, grusomt!

Dette gjr meg ikke mindre glad i mine barn om du tror det, jeg er garantert like glad i dem som alle andre. Jeg elsker dem like hyt, for jeg har tross alt gitt dem ni mneder av mitt liv der jeg ble redusert til en sengeliggende hvalross, uten evne til fungere som mor, kjrest eller arbeidstaker.

S kjre deg, om du har problemer med at noen klager mye, ikke les hva de skriver! De gjr det mest sannsynlig fordi de trenger omtanke og sttte, for uansett hvordan du vrir og vender p det s er det en prvelse for kroppen bre frem barn.

Og om du synes det blir mye negativt skader det jo ikke si noen hyggelige ord til den det gjelder, kanskje ordene er det som gjr at de faktisk klarer se opp av toalettsklen en liten stund.

Og hvorfor skal det liksom vre s galt klage p svangerskap, nr man kan klage p bilen, p jobben, p maten og p livet generelt. Er ikke klaging en helt normal del av det leve? Vi har gode og drlige dager, og det ville vre lgn og alltid fremstille et bilde der alle er lykkelige til enhver tid.

S neste gang du ser en gravid klage, gi henne noen oppmuntrende ord eller send henne til meg s jeg kan gjre det. For jeg synes det er helt greit klage, ja takk til virkeligheten og nei takk til fasadebygging.

Men selvflgelig, jeg kan forst at 4-5 klage statuser ilpet av en dag kan f enhver til irritere seg, men du har jo da valget ikke lese dem?!

Selvflgelig kan du ogs henge med hode nr du er gravid!

Ps. Jeg var ikke en av dem som klaget p facebook da jeg var gravid, s jeg fler meg ikke truffet av statusen. Men gudene skal vite at jeg hadde god grunn til klage, for jeg hadde det ikke bra. Og selv om jeg fikk verdens fine barn ut av prvelsen, s var det ikke like lett se det nr jeg l der helt ubrukelig.

#mammablogg #graviditet #svangerskap #svangerskapskvalme #svangerskapsplager #kvalme #barn #baby #foreldre #irritasjon #facebook #mamma #bakfasaden #flelser


Advarsel, klaging! (jada, igjen!)

hjelpe meg, n hender det igjen. Nesen tetter seg med noe ubestemmelig gugge, noe med mistenksom farge. Halsen fylles av kaktuspigger som overhode ikke synes noe om maten jeg prver f ned gjennom den, og bankingen i hode nr nye hyder. Og for gjre det hele litt mer underholdene verker kroppen litt i overkant av hva jeg vanligvis tler, eller s er det bare at grensen for hva jeg takler har flyttet seg. (En tier p det siste alternativet!)

Nr jeg blir syk fr jeg manneinfluensa, jeg blir som en krpling uten evne til tenke eller ta vare p seg selv. Men ikke fr jeg har ignorert alle symptomer noen dager, i et hp om at det bare er pollenallergi mitt p vinteren. (Hvem vet, det kan da blomstre litt selv nr vi har mellom 10-15 minus hver dag!?) Og som du kanskje forstr klager jeg helt forferdelig mye, faktisk s mye at ungene pst at mamma kjenner litt god etter!. Snakk om oppfrsel, der slektes de p fedrene. (Helt sant, jeg bruker da aldri si til min bedre halvdel at ha kjenner godt etter, helt sant!)

At jeg m fungere som mor samtidig som jeg er syk er heller vanskelig, og alle mine intensjoner om vre en konsekvent men rettferdig mor blses bort som sm stvkorn i sommervinden. Jeg glemmer alt som heter regler, og blir ufattelig svak for smisk og smiger. S nr den lille ser p meg med store yne og et veldig stt smil, og spr om f se p tv sier jeg ja med det samme. (At det frister med litt rolige barn som er opptatt av TVen kan jo vre litt av grunnen.) Og nr eldstemann tilbyr seg lage mat til den minste, og spr p sitt peneste vis om han kan f nugatti er det jo klart at jeg svarer ja uten tenke meg om.

Men om ikke annet kan jeg se frem til en dag med fri i morgen, med hrklipp og en tur innom nledamen s jeg slipper ha vondt i helgen. (S fr jeg bare ignorere det faktum om at jeg er rimelig redusert i skrivende stund, for ikke snakk om at jeg ofrer en dag med avspasering p ligge halvdd p sofaen med tidenes strste medflelse for meg selv!)

Jeg krysser bare fingrene for at termostaten lar seg justere av noen piller ilpet av morgendagen, s skal jeg vel klare det meste. Alt fra lse verdensproblemer med barna til nyte litt fantastisk egentid. Ja ogs kommer svigermor p besk, jeg er ganske sikker p at hun sikkert lager oss middag om jeg spr veldig pent!


(Bilde har ingen ting med teksten gjre, men det var det frste jeg fant da jeg skulle finne et som passet! S du fr ta til takke med det, skal gjre mitt beste legge ut et bedre i morgen!)

#mammablogg #helse #manneinfluensa #skitsnakk #klage

Sliten og trtt, hverdagen vr.

Igjen er vi inne i en drlig periode, en periode der minstemann har det vondt, enda mer vondt en vanlig. Det igjen frer til veldig lite svn, og i lpet av sist natt var han vken minst en gang i timen fra han la seg til vi sto opp i sekstiden.

Vanligvis sover lilleskatten helt til i 1-2tide om natten, men i det siste har han vknet lenge fr dette. Han surker, han vrir seg og han spr hvorfor det gjr s vondt. Og som vanlig m jeg svare, at nei det vet jeg ikke. Hvor mange ganger har jeg ikke nsket at jeg kunne overta alle plagene han har?!

Vi venter p om sknaden om kuledyne blir godkjent, for vi har et hp om at denne kan hjelpe han. Men selv om det er veldig lenge siden sknaden ble sendt, har vi fortsatt ikke ftt noen tilbakemelding. Dessverre betyr det at vi m ringe rundt forhre oss om hva som hender, noe jeg helst vil slippe nr vi har evig nok med alt det andre. Og den evige ventingen er ganske slitsom.

Kuledynen er et hjelpemiddel, en dyne full av plastkuler som skal gi lett trykk mot kroppen. Den er ofte brukt til personer som av ulike rsaker ikke fr til ligge i ro og finne roen selv nr de skal sove, og den gir ogs lindring gjennom massasje nr kulene rrer seg har jeg lest. Og siden lilleskatten nsker ha trykk p bena nr det gjr vondt, kan kanskje dette hjelpe oss til mer svn og mindre smertelindring. Om vi skulle vre s heldig f dette uten noe om og men skal jeg skrive mer om hva det innebrer og hvordan du bruker dette.

Ellers m vi bare holde ut og prve gjre det best mulig for han. Vi merker at han er sliten etter en hel dag i barnehagen, og ofte grter han mye p ettermiddagen og ligger i fanget vr. Han vil ikke g selv, noe som er vanlig nr han har vondt. Men vi er heldigvis to, s nr den ene sitter med han i fanget styrer den andre med matlaging og storebror. Og vi synes det er s veldig godt vite at dagen er spas grei, s han har det godt i barnehagen. S p dagen lrdag og sndag har vi tid til gjre familieting sammen, selv om fristelsen er stor bare ligge i ro hjemme uten gjre noe.

Det er nesten litt rart hvordan man tilpasser livet nr ikke alt blir som det var tenkt, og p en mte gr det veldig bra, selv om vi gjerne skulle hatt litt mer tid hente oss inn, i alle fall n om vinteren.

Siden jeg jobber full tid p dag blir det ikke mye svn p dagen, men i det siste har jeg mtte f meg en halvtime p yet fr middag. Og vi bytter p nattevkingen, men som regel tar jeg natten og pappaen morgenen etter, slik at jeg kan ligge en liten time for meg selv sove. Jobben min er til tider krevende, og jeg har mye ansvar, s det er ganske frustrerende n som jeg har mindre energi en ellers. Men jeg fler ikke at dette gr ut over jobben jeg gjr, og jeg har heldigvis muligheten til komme senere slik at vi ikke m stresse de dagene som starter drlig.

Siden vi er s slitne nedprioriterer vi alt som ikke er viktig, og jeg blir derfor veldig lite aktiv p nett. Jeg hper jo at folk har forstelse for det, selv om jeg ser at lesertallene mine virkelig daler. Men snn er det bare, jeg har ikke mer gi enn det jeg gjr n. S om det gr noen dager uten skriverier er det rett og slett fordi jeg ikke har de ekstra kreftene som skal til. Men jeg skal prve legge ut litt n og da.

Jeg blir uendelig glad nr jeg ser at dere liker det jeg skriver, og tipser andre om Facebook siden min og ikke minst bloggen. Og alle de fine tilbakemeldingene varmer virkelig, selv om det gr utrolig lang tid fr jeg svarer. Jeg bruker som regel ta meg en time svare p alt nr muligheten byr seg!


(Bilde forklarer p en mte hvordan vi har det, vi str i grsonen og ser mot lyset, og vet at selv om det blir borte en stund, vil det etter hvert komme tilbake!)

Nr facebooksiden min nr 600liker vil jeg trekke ut en heldig vinner som flger siden min til f en ting. Jeg bde strikker og hekler og tenkte jeg skulle lage noe selv. For i mine yne betyr hjemmelaget litt ekstra, siden noen har brukt tid og krefter p skape noe til meg. S om du har forslag til hva blir jeg glad for tips. S kan jeg se hva det blir til etter hvert.

Ha en strlende dag!

#mammablogg #konkurranse #giweaway #sv #svnlshet #foreldre #barn #sykehus #hjelpemiddler #kuledyne #facebook #hverdag #hverdagsliv

" sa ananas!"

P vei til skolen, barnehagen og jobben i dag satt de to minste i familien kranglet i baksetet. Eldstemann slektes litt for mye p meg og blir sur nr han vekkes, og minstemann hadde sovet alt for lite. Vi to som er foreldre var s trtte at vi ikke orket hysje p de krigerske guttene, og fant ut at det var et fint tidspunkt for dem ve seg p forhandlinger til senere i livet, eller noe snt.

Plutselig hyler minstemann ?Ananas!?

Eldstemann blir stille og kommer med ?H, ka du sa???

Minstemann utbryter " SA ANANAS!"

Eldstemann snflirer nr han sier "Men koffer i alle daga sir du det da?"

Minstemann ser strlende fornyd ut og utbryter ? ville bare si det!?


(Sskenkjrlighet, av den koslige typen!)

Jeg og pappaen sitter smflirer for oss selv, uten bryte inn. For det viste seg jo at de fint kunne ordne opp selv.

S kan vi jo lure p hvordan minstemann kan assosiere ananas med hvem som skal kjres frst om morgenen.

Selvflgelig eier du ditt barn!

Selvflgelig har jeg forstelse for at du ikke kan g ut med ungen din nr den skal overleveres til eksen og nyfruen, det sier seg vel selv at dine egoistiske behov og svekkede flelser skal g foran den lille ungen som str der med trer i ynene midt i en dragkamp mellom de to menneskene som er viktigst i livet. Skal vi liksom bry oss om barnas behov?!

Og s klart er det greit at du nekter barnet ditt dra i bursdag til bestemor, fordi det er pappaens mamma som fyller r, og din tid vre sammen med barnet. Skal du liksom ta hensyn til at barnet fortsatt lever med to familier og er like glad i dere alle? Hrt snn, det er jo helt uholdbart.

Og selvflgelig forstr en trering at siden noen ord er skrevet p et papir s fr det ikke lov vre mer en nyaktig en dag i uken og annen hver helg hos pappa eller mamma, og ikke en time mer. For det er jo mamma eller pappa som eier barnet mest. Skal vi liksom se p et barn som et selvstendig individ, istedenfor en ting du kan kaste mellom deg og din eks. Skal du liksom bry deg om at barnet savner den andre, som ikke er der sammen med dere? Uaktuelt, for det er jo mor og far som skal prioriteres.

S klart er det greit at du bruker trusler mot din eks, hva s om det gr ut over barnet som sitter i trappen og tyvlytter. Alle trenger vel f hre at mamma skal nekte pappa se dem resten av livet. Pyttsann, spas m man da tle selv nr man er fem r og veldig usikker fordi man plutselig har ftt to hjem og to ukjente voksne som bare krangler rundt seg.

Og det er vel en selvflge at barnet ikke kan ta tingene sine med til mamma, tenk om mamma tyvlner det nye spillet og koser seg med den en times tid etter leggetid. Og selvflgelig skal du ikke la barnet ditt f ha de gode, varme og behagelige klrne p nr det skal dra til den andre, det er jo dine klr. Hvem bryr seg vel om at det er barnet ditt som bruker dem, det er jo dine penger som er brukt. Det er jo helt klart at du har retten p din side i det du gjr, skal du liksom sette barnet fr dine egne umodne og barnslige tanker?

Og det er jo klart at du skal loppe den andre for maksimalt med penger, for du blir jo s sliten av ha barnet lamme deg hele tiden. Skal du liksom la far ha barnet mer, slik at du fr avlastning og hvile? Det ville jo vre tape, ikke sant? For her er det jo snakk om en kamp, en konkurranse som m vinnes p dd og liv.

Tenk at et barn kan nske seg foreldre som snakker sammen, som samarbeide og som kan vre i samme rom uten g ls p hverandre. Noe s urealistisk liksom, og undvendig. Hva skal liksom skape drama i hverdagen om du skal vre enig med det menneske du laget et barn sammen med?

S kan jeg jo sprre til slutt, skal det virkelig vre slik? Skal vi virkelig vre s firkantet at vi nekter se mer en vr egen nese, skal vi virkelig aldri bite tennene sammen og ofre noe for vre barn, skal vi virkelig eie dem med hund og hr? Og i de fleste tilfeller er begge foreldrene helt normale mennesker som begge kan delta i oppdragelsen av et barn, selv om de ikke passer sammen. Det handler om sette barnet fr seg selv, for til syvende og sist er det det saken handler om. I det sekundet du velger bli forelder s skal du faktisk vie livet ditt til ta vare p dette uskyldige og nye mennesket, og gi det en god og omsorgsfull start slik at det kan vre rustet til takle utfordringene senere i livet.

#mammablogg #barnefordeling #samfunn #oppvekst #oppdragelse #mamma #pappa #barn #flelser #oppdragelse #ekskjreste #samlivsbrudd #sjalusi #bitterhet

"Her er sjekkelisten for hva lite svn kan fre til" (Srlig...)

Etter fire r uten spesielt god og regelmessig nattesvn br jeg vel strengt tatt vite bedre enn trykke meg inn p en artikkel som heter ?Her er sjekkelisten for hva lite svn kan fre til!?

S n sitter jeg her og funderer over punktene p listen, og bekymrer meg for min egen helse. Tror nesten at jeg egentlig er dd, om alt stemmer. Mistenker nesten at punktene er til for skremme livskiten av en stakkars smtrtt mamma, eller pappa for den saks skyld.

- Risikoen for overvekt ker. Sover man lite blir man fortere sulten, og fr mer lyst p junk rett og slett.

Okei, dette fr jeg virkelig ikke til stemme, for i mitt tilfelle er det heller motsatt. Mulig det er en stavefeil, eller bare litt alminnelig skremselspropaganda.

- Strre fare for at man er innblandet i en ulykke.

Joda, denne stemmer ganske bra. Fredagen p jobb skadet jeg meg stygt p et papir, et realt papirkutt p tommelen var ikke helt med i beregningen den dagen. S ser den med ulykker, hadde helt sikkert unngtt dette om jeg sov mer natten i forveien.

- Man ser mer sliten ut.

Tja, er litt usikker. Sist jeg sov over 12timer s jeg ut som et troll som hadde ligget i vinterdvale noen r. OG da s jeg faktisk mer sliten ut en jeg vanligvis gjr. Og i grunnen er det vel aktivitetsnivet som gjr meg sliten nr jeg gr litt grundig inn p livet mitt.

- Strre risiko for pdra seg en forkjlelse

Har vansker for se hvordan i alle dager jeg skal klare bli mer forkjlet enn det som er realiteten i dag, for etter at jeg fikk unger har vi pdratt oss hver eneste lille bakterie som har flakset forbi oss. Og med bare en unge sov jeg helt klart s mye som er anbefalt og litt til. S dette m kanskje vre mennesker uten barn, som ikke har brukt opp uflakskvoten sin fra fr!

- Hjernevevet delegges

herregud, n fikk jeg panikk her. Er dette grunnen til at jeg satte melkepakken i kjkkenskapet og smret i fryseren? (Det kan da umulig ha noe med at jeg gjorde slike ting lenge fr jeg reduserte nattesvn til et minimalt niv inkludert hyppige oppvkninger. Jeg drmte sikkert bare at jeg tmte melk i sukkerboksen istedenfor forkostblandingen en gang for veldig mange r siden!)

- Strre sjanse for bli flelsesmessig pvirket.

Litt usikker p om jeg skal le eller grte, s dette punktet ser ut til stemme. Men om ikke annet er jeg blitt litt mer flsom enn fr, og er iflge min bedre halvdel et steg nrmere en kvinnelig oppfrsel, til tross for min tendens til rulle over p siden og snorke i vei.

- Mindre fokus og fr problemer med konsentrere seg.

Takk og pris for svnproblemene, uten dem ville jeg vrt en superkvinne uten sidestykke og sikkert endt opp p et eller annet forskningsinstitutt for sjekke ut min fabelaktige hjerne. S jeg skal klare meg fint med noen sm facebook pauser nr jeg egentlig skal vaske leiligheten p grunn av drlig konsentrasjon om det som egentlig skal gjres!

Jeg var jo helt sikker p at det var enden p listen, men det viste seg alts at dette var det som kunne hende etter kort tid med drlig svnkvalitet, for det kommer faktisk flere punkter p listen!

- Sjangsen for slag er fem ganger strre.

Regner med at de sikter til slag fra andre rundt meg, ettersom humoren min blir hyserisk morsom hver gang jeg sover for lite. Nr jeg tenker meg om blir jeg ogs ganske irriterende nr jeg er trtt, og prver f de rundt meg til ha det p samme mte. Flaks at jeg er snar springe?

- Risikoen for f en del krefttyper ker.

Bekymringsverdig, m vurdere slutte med alle e-stoffene og de andre ulumskhetene jeg fr i meg. For ikke snakke om den ekstreme solingen jeg driver med de to mnedene med sommer vi har her i nord!

- Sjangsen for f diabetes blir strre.

Fantastisk, det betyr at jeg ogs m slutte drikke min hyst ndvendige colaboks hver dag. Kommer ikke til overleve, og hva skal jeg liksom gjre hver gang jeg forvandles til et hormonmonster en gang i mneden? Skal jeg liksom vre sukkersyk i tilegg til grinete? (Tok du den, sukkersyk!)

- Risikoen for f hjertelidelser ker.

M si meg enig med denne, for s sur som jeg blir nr jeg med et uhell treffer et bordbein eller en vegg nr jeg skal bevege meg rundt i svarte mrket om natten, er sikkert pulsen og blodtrykket p grensen til overlevelig. Og dette er bare smting i forhold til de gangene jeg kjenner hjerte grte nr barnet mitt ikke fr sove av smerter.

- Antallet spermier reduseres

Ehh, sist jeg sjekket produserte ikke kroppen min den typen ting. Men for all del, kanskje det forhindrer flere barn med det frste og reduserer risikoen for enda mindre svn?!

- Faren for d ker.

Det gjr den ogs nr jeg gr ute i mrke, nr jeg kjrer bil og nr jeg str p kanten av et stup med bind for ynene. S du kan vel si at svnmangel ikke er alene om ke den sjangsen!

S jeg m alts med andre ord vre et supermenneske, eller s er muligens svnmangel ikke s dramatisk som side2 vil ha det til. Om du ikke er som meg og hopper over store deler av teksten i artikkelen, kan du g inn her lese resten av de kloke ordene som sikkert str der:

http://www.side2.no/helse/article3738245.ece


Fra den tiden jeg sov minst 8timer i dgnet, alle bilturer og stort sett bestandig jeg hadde muligheten.

Kanskje de neste gang kan skrive noen velformulerte ord om hvordan du kan takle svnmangel p best mulig mte nr du faktisk ikke har mulighet til gjre noe med saken, slik at jeg og sikkert en hndfull andre personer fr noen gode tips for f hverdagen til fungere bedre.

#mammablogg #svn #svnrd #svntips #forskning #barn #svnproblemer #foreldrerollen #humor #ironi #samfunn #tips #rd #media #artikkel #helse #sykdom #bekymring #familie #svnkvalitet #tull og #tys

Nr mamma skal spise!

De f gangene jeg gjr et forsk p spise utenom vre faste mltider blir jeg omringet av mine barn, det er nesten magisk og jeg mistenker at jeg i kombinasjon med mat blir en barnemagnet.

Ungene kan vre hvor som helst i leiligheten, men i det samme jeg tar en tygge av maten samler de seg rundt meg, med store runde yne og smil som kan smelte selv det kaldeste hjerte.

Av en eller annen grunn blir de alltid sultne nr jeg spiser, og det til tross for at det bare er kort tide siden de gikk fra matbordet. Og jeg kan ogs spise den samme maten, men nr den ligger p mitt fat er den mye mer spennende enn p andres.

Som regel er det alltid minstemann som spr frst: ?Snille gamle mammaen min, kan f smake?! Vr s snill!? Og om jeg skulle falle for fristelsen gi han en tygge, som jeg som regel gjr kommer eldstemann og sier ?Fr smake, sia lillebror fikk?!? Og jeg m bare gi fra meg tygge nr to, for hvem vil vel vre en urettfredig mamma over noen munnfuller med mat?

Men som regel vil de smake litt til, og litt til helt til jeg blir lei og jager dem av grde med beskjed om at mamma vil spise maten sin i fred, for n er hun veldig sulten. Og om de ikke hrer etter spiser jeg like greit dem ogs! Mulig den siste biten ikke er spesielt pedagogisk riktig, men satser p at jeg har lrt dem spas mye at de kan takle litt tull og tys, ogs nr jeg sitter skuler bak et matfat.

Jeg er ikke spesielt bekymret for dette, selv om jeg savner spise maten min i fred, for de gjr det aldri med noen andre enn meg. S drlig oppdragelse er det alts ikke, men heller den magneten jeg snakket om. At de vet at mammaen er ganske svak for ste sm barn som bruker sin fineste stemme til sprre pent kan ogs vre litt av sakens kjerne, i alle fall nr det kommer til hvorfor jeg aldri fr spise for meg selv.



S moralen er at jeg fr spise samtidig som dem, eventulet bytte fat under middagen. S slipper jeg kanskje sm hender som prver stjele brokkolien min nr jeg ser bort noen sekunder.

#mammablogg #mat #barn #moralen #familielivet #mamma #mammarollen #trollunger #oppdragelse #pedagogisk #humor #matro

Hyttetur og bilder av lyset.

Da har kulden angrepet nord ogs, og jeg kan skrive under p at det ikke er spesielt behagelig. Men heldigvis har vi godt med klr, s det stoppet oss ikke fra dra en snartur til mine foreldres hytte. (Kunne sikkert bod i campingvogna ogs, men der har vi ikke vann p vinteren! Jeg hadde ingen planer om tisse ute i minusgrader, og spesielt ikke nr det er rundt 17 av dem. )



Pappas traktor har tydeligvis parkert seg for vinteren, noe som betyr at vi faktisk m bruke bena en del. Men for all del, litt trening skader helt sikkert ikke. Heldigvis er det bare et halvt r til sommeren, s da kan vi igjen kjre opp! Heldigvis var det bare meg og min bedre halvdel som tok turen utover, ettersom det er avlastningshelg for oss.




Hytten, langt oppe i skogen og langt unna folk. Helt perfekt for samle litt krefter, og med muligheten for g naken uten at noen blir fornrmet. (I alle fall nr det er litt varmere.)



Prvde se meg om etter juletre til neste r, skal nemlig vre litt tidligere ute enn jeg vanligvis er. Tipper jeg vil spare en god del penger i alle fall, om det overlever et helt r vel merke.




Mnen var litt uheldig og ramlet ned i skogen, lurer p om den hadde en fuktig kveld p byen i gr.




Den gamle fjsen som str der jeg drmmer om ha en koselig hytte en vakker dag. Perfekt akebakke rett nedenfor og en aldeles nydelig utsikt. Har vurdert flytte inn der, men kom frem til at det muligens ikke blir spesielt varmt nr vinder blser rett gjennom.



Fr vi kunne kjre oss hjem mtte jeg ta noen bilder, og igjen m jeg bare skryte av min meget tlmodige kjrest som faktisk gidder vente hver gang jeg m ut ta bilder. (Og det blir jo ganske mange ilpet av en kjretur!)




Ullsfjorden i lyset som snart gjemmer seg igjen.


Ingen av bildene er redigert, s fargene du ser er fargene som ble fanget gjennom linsen.


Heldigvis er det ikke s lenge til vi fr lengre dager.


Neste stopp var i Lakselvbukt for kjpe litt cola, viktig med veimat og drikke nr man er p tur. Og som du ikke ser p bilde ligger butikken rett frem.




Fjellene der inne er s utrolig mektige, og jeg kunne sikkert se p den i timesvis. I alle fall nr jeg ikke har ungene lamme meg, for da br jeg vel helst flge med p hva de holder p med.


Istken er nesten magisk.


Mnen hadde kommet seg p plass, heldigvis.


Det var nesten -24 nr jeg tok bildene, s jeg kjente det godt i fingrene etterp. Og den stakkars utebuksen min som har tjent siden jeg var 16 holdt ikke s godt p varmen, s om jeg skal fortsette p dette visert m jeg fornyde den.


Kan foresten legge til at jeg ikke har glemt bloggen de siste dagene, men er litt fanget i tidsklemmen.


Og s var det nesten slutt p lyset, og vi kunne nesten uten stopp kjre resten av veien hjem.


Til slutt kom vi mot byen og s alle lysene fra tusenvis av hus. M vel oppdatere meg p hvordan ta bilder i mrke, ettersom vi ikke har noe srlig med lys hele vinteren.

Resten av kvelden skal jeg mest sannsynlig tilbringe i sofae med strikking i fanget og en boks cola. Den perfekte lrdagskvelden etter en hektisk uke.




















Fordelen med reise uten barn!

Det er ikke s alt for lett skulle dra noen plass uten barna, selv om jeg alltid sier at det er en drm og nesten mitt hyeste nske, snn etter vre frisk, sove og f hushjelp. S jeg skal n lage en liste over fordeler som gjr at jeg gruer meg litt mindre. (Jada, jeg velger det selv og vet godt at barna vil ha det strlende nr jeg er borte, men mammahjerte nekter skru seg av!)

- Jeg kan g rolig med koffert, avisen under armen og en fancy kaffe i hnden.

- Jeg m ikke beregne holde et grtende barn en hel time nr vi str i k for sjekke inn p flyplassen.

- Jeg vil ha god plass i kofferten, og antakeligvis problemer med fylle den. Ingen barneklr som stjeler plass, og helt klart en mulighet til ta med minst fem ekstra par sko, og fortsatt ha mulighet shoppe nr jeg er borte. (Til og med uten ha overlast p vei hjem!)

- Jeg vil kunne sove p flyet med god samvittighet, om du ser bort ifra bekymringen om at jeg snorker, eller snakker i svne.

- Jeg kan sitte med vinduet nr vi flyr!!!(WEEEEE!!!)

- Jeg kan g i hye hler, ha p lyse klr og ordne hret. (Okei, bare ordne hret da, resten bruker jeg som regel ikke fikse uansett om jeg har barn sammen med meg, eller ikke!)

- Jeg kan spise mat nr jeg er sulten, og jeg kan spise den maten jeg har lyst spise!

- Jeg kan drikke en l til forkost, selv om jeg vanligvis aldri drikker det. Men muligheten er alts der.

- Jeg kan prate ustanselig i telefon, jeg kan sitte ubegrenset p nett og jeg kan lese en god bok uten en flelse av overse to stykk gutter. (Okei, litt overdrevet siden jeg ogs skal vre sosial nr jeg reiser, men igjen s har jeg alts muligheten.)

- Jeg kan g p do i fred, uten selskap eller panisk banking p dren og aller minst uten skremmende stillhet utenfor dren, som neste alltid betyr fare.

- Ja ogs kan jeg kose meg nr jeg ser andre mdre springe rundt i vill panikk med unger som springer i alle retninger. Og jeg kan sende noen medflende smil til de med babyen som grter p flyet og jeg kan nikke til pappen som brer p den illsinte tassen som overhode ikke vil vente p noe sikkerhetskontroll.

- Og ikke minst kan jeg kjenne hvor mye jeg savner barna mine, og glede meg til jeg kan komme meg hjem igjen til dem.

Som du kanskje forstr skal vi snart ut reise, helt uten barn. Og jeg m si at jeg faktisk fler meg som en uskikkelig tenring som sier hun skal sove hos en venninne og heller er p fest hele natten. Det er nesten s jeg ringer mamma spr om lov, for hundrede gang. Og nr jeg leter over alt etter tekster som forteller meg at jeg overhode ikke er en drlig mor som drar bort noen dager for samle krefter og nyte tilvrelsen sammen med kjresten, finner jeg ut at jeg egentlig bare kan kaste den drlige samvittigheten ut vinduet! Jeg vet jo at barna har det kjempefint, at turen koster oss veldig lite og at det ikke er snakk om mer en fire dager! Men prv fortell det til mammahjerte!

Og med det samme vi gr ut dren uten barna, s gr vi inn i rollen som han og henne, ikke mamma og pappa. S skal jeg gjre mitt beste nr det kommer til sove mye, nyte livet og faktisk bare kjenne p at vi lever. (For iflge ganske mange lever man ikke nr man har barn. I alle fall det jeg fikk forstelse for etter at jeg kom med min lille beretning om den saken!)



Ps. Vi skal forville oss til storbyen, alts Oslo. Og som vi alle vet s er nordlndiger noen snodige skruer, s det kan bli spennende. Heldigvis har vi invitert oss p besk til en kompis og fruen, som har litt sringerfaring siden de har utvandret fra det kalde nord.

S var treringen blitt til fireringen!

For fire r siden satt jeg med en liten nyfdt gutt i armene, en liten gullskatt som smeltet et mammahjerte, en liten tass som fylte hjerte p samme mte som nr storebror kom til verden fem r fr.

Lite viste jeg om hva som skulle vente oss, hva disse fire rene skulle inneholde. Jeg hadde ingen formening om hvordan utfordringer som skulle legge seg foran oss, og jeg hadde heller ingen tanker om at nattesvnen aldri ville bli normal igjen.

Men jeg var lykkelig, s uendelig takknemelig for den vakre lille skapningen som var et resultat av meg og pappaen. Jeg var sliten, jeg hadde vondt og jeg var srbar, men den lille skatten gjorde at alt slite var verd det.

rene gikk, og i dag sitter vi her med en fantastisk god og omsorgsfull firering, en gutt med humor og glimt i yet og en gutt som ikke har det s lett som alle andre. Han har temprament etter mammaen og tlmodighet etter pappa, en kombinasjon som noen ganger sier pang, og andre gang ikke. Han er den lille helten vr, en modig liten tass som holder ut uansett hvordan prvelser han m igjennom.

Og selv om han insisterer p at han blir tte r, s blir han alts fire. Vi er ferdig med smbarnstiden, for fire r har p mange mter vrt en milepl i utviklingen, en ny fase i livet hans.

S blir det spennende se hva fremtiden bringer, om vi noen gang fr svar p plagene til minstemann, og om vi kanskje fr litt mer flaks i tiden fremover. Kanskje vi fr svar, og kanskje ikke.


Men det som betyr noe er at vi har en vakker liten gutt som vi var s heldige ftt i vre armer.

Trassalderen og Jesper Juul.

Av en eller annen grunn passer trassalderen veldig godt nr jeg leser teksten denne mannen har skrevet. Jeg kjenner at jeg blir automatisk vanskelig, av den enkle grunn at det som skrives ikke fungerer i praksis. Han er sikkert en flott mann og han har mange gode poeng, jeg nsker ikke kritisere han, men jeg m innrmme at jeg ikke er like enig bestandig.

I teorien er det han skriver veldig rett og logisk, det hres nesten litt magisk ut og jeg skulle virkelig nske at jeg kunne snakke min srdeles selvstendige trering fra et eller annet pfunn han har i det samme sekundet vi m g ut dren.

Jeg er enig i en god del av det mannen skriver, og jeg vet at barnet mitt ikke trasser for irritere p seg foreldrene. Han gjr ikke dette for vre vanskelig og han gjr det ikke bevisst. Men nr det kommer til forslagene om hvordan jeg skal reagere bommer han kraftig.

For en stund siden var vi p butikken, og jeg testet den skalte pedagogisk riktige metoden. Minstemann ville ha en leke, minstemann kunne ikke f leken, mamma forklarte at den leken kan du ikke f, men jeg forstr at du nsker deg den og at det er vondt ikke f den. Minstemann setter i et hyl uten sidestykke, mamma sier igjen sine ord p en rolig og grei mte. Minstemann hyler enda mer og holder seg for rene, mamma fortsetter handlingen, minstemann slenger seg ned p gulvet og ker lyden enda noen desibel, mamma merker at hele butikken ser p henne med store yne. Minstemann fortsetter utfoldingen av egen selvstendighet, mamma tar ungen under armen og tramper ut av butikken, uten varer, uten i det hele tatt gidde tenke p at det er pedagogisk feil gi beskjed til treringen at han ikke fr vre med p butikken nr han nekter gjre som han skal, og at han har med hre etter neste gang.

Vel hjemme evaluerte jeg episoden og kom frem til at neste gang blir det en advarsel, s rett i bilen hjem. Ikke noe mer snakk, ikke noe mer babbel om flelser og annet tull som uansett ikke hres i hylene fra den illsinte lille gutten. For min erfaring er at jo mer jeg snakker, jo mer hyler ungen.

S fr han heller utfolde sin egen selvstendighet nr det kommer til dra i barnehagen i nattbukse, bruke den strste skinnluen p den varmeste dagen i ret, ha klrne p vrangen eller tisse i potten istedenfor i do.

For selv om det hres fint ut kan ikke barn snakkes til ro bestandig, og da har jammen meg mamma ogs lov til trasse, eller utvikle sin egen selvstendighet som det s fint heter!

S kan bare alle andre smartinger som mener jeg gjr feil komme innom her en morgen etter tre timer svn og hjelpe til, s skal jeg helt sikkert klare snakke rolig og behersket nr jeg finner doen overfylt av dopapir og lekebiler, en hel melpakke utover stuegulvet, forklare rolig at du m ha klr p nr du gr ut og smile strlende nr jeg egentlig vil grine fordi jeg er sliten og trtt.

Det beste foreldrene kan gjre er se vennlig p barnet,si flott!, snu seg og g ut av rommet. P vei ut kan man snu seg og si: Bare si fra om du trenger litt hjelp. Med en stende invitasjon som denne kan barnet be om hjelp uten fle seg ydmyket.Hvis de voksne faktisk ikke har tid til vente de f minuttene ekstra, kan de sette seg p huk foran barnet ogsi: Jeg vet godt at du helst vil gjre dette selv, men akkurat n har jeg det travelt, s jeg vil gjerne gjre det for deg, hvis det er i orden?De fleste barn svarer hyggelig p de hyggelige sprsmlene.

(Utrag av tekst som str p dagbladet.no)

Det her er vel ikke helt realistisk, snn i den ekte verden? De fleste barn jeg har mtt svarer ikke hyggelig p hyggelige sprsml nr de er trtte og vil gjre selv, de hyler alt de makter og kaster stvelen i hode p deg!

Til slutt vil jeg bare legge til at dette ikke er et angrep p Jesper Juul, men jeg er desverre enda i selvstendighetsalderen og velger rope skrike uansett hvor hyggelig han prver vre. Spesielt nr han gir meg drlg samvittighet fordi jeg ikke er en mamma som alltid smiler og er fornyd, som alltid snakker rolig og bestandig har tid til la barna gjre som de selv nsker.

Men om ikke annet er jeg flink fortelle guttene mine at de er flinke, gode og at jeg elsker dem, s jeg er ganske sikker p at de vil vokse opp til selvstendige individer selv om jeg tvinger p dem klr fr vi gr ut i 15minus om morgenen, eller at jeg ber dem om oppfre seg nr jeg tramper ut av butikken.


(20grader ute, og minstemann har vinterjakke og skinnlue p seg, etter eget valg selvflgelig. )

#mammablogg #barneoppdragelse #oppdragelse #trassalder #selvstendighetsalder #barn #forelder #terapi

Vi selger ikke XS her!

Det er ikke ofte jeg tar med tid eller rd til kjpe klr, s nr jeg gjr det nsker jeg gjerne at det skal vre en positiv opplevelse.

Nr jeg skulle handle i romjulen gledet jeg meg stort til finne noe jeg kunne ha p meg, noe som passet og noe jeg kunne fle meg pen i. N vet jeg at det er s si umulig finne dette, ikke fordi jeg er kresen, men fordi kroppen min er for tynn og for lang. Jeg er rett og slett skapt feil, i alle fall om jeg skal flge standaren p strrelser som er p butikkene.

Det er noen f butikker som har klr som sitter p meg, og b-young var en av dem. En butikk jeg virkelig likte og som jeg alltid fant noe som passet i. I alle fall topper, gensere og kjoler. I lpet av rene har store deler av klesbudsjettet mitt blitt lagt igjen der, med glede. S selvflgelig gikk turen innom med det samme, for det er s vondt hver eneste gang jeg prver plagg som ikke passer, som er alt for store for kroppen min. Den slitene mammakroppen som har merket mange,mange r uten svn. Jeg gjr nesten hva som helst for unng prverom, s da er det naturlig at jeg velger de butikkene jeg vet at jeg har funnet klr som passer i fra fr. Jeg kan ikke akkurat g opp eller ned i strrelse om noe ikke sitter som det skal.

Men denne gangen var det ikke en positiv opplevelse, for jeg oppdaget fort at det ikke var et eneste plagg i butikken som var i min strrelse. Ikke engang en liten t-sjorte fant jeg, og etter ha prvet flere plagg i strrelsen over ville jeg synke ned p gulvet og la trene strmme. Hvorfor skal det vre s vanskelig, er det for mye be om finne klr som passer meg? Klr som jeg kan fle meg vakker og vell i, klr som faktisk passer?

Min bedre halvdel s frustrasjon min, og spurte betjeningen om de hadde noe i XS. Svaret han fikk gjorde ikke akkurat humret mitt bedre, for de har sluttet ta inn klr i denne strrelsen iflge damen i kassen. Jeg hadde lyst rive ned prverommet, men kledde bare p meg og tuslet ut av butikken. Det er tydeligvis ikke meningen at jenter som meg skal bruke klr som passer, vi skal ikke f lov til glede oss over handleturen i butikken.



Hvorfor skal det vre slik at min mann kan g p en butikk med kun store strrelser som den naturligste del av denne verden, uten at noen s mye som hever p et yebryn? Men nr jeg klager p at det ikke finnes butikker med klr til meg s fr jeg beskjed om at jeg har et luksusproblem? Tipper at du ikke ser mye luksus nr du str der avkledd og sret i prverommet, med en vishet om at du igjen m kjpe klr som ikke passer. Det gjr vondt for meg som er tynn, p lik linje med de som er er tykke. Det er ingen forskjell p flelsen av ikke passe noe, uansett om det er fordi du er stor, liten, mann, kvinne.


Hvordan oppbevare Lego instrukser!

Om du har barn som leker med Lego/Duplo, er dette et # DIY tips til deg eller et "gjr det selv tips" for de som liker norsk best. (Nr jeg tenker meg om er dette ogs et innlegg for deg om du bygger med lego, ikke bare for barn! ) 

Etter en episode der jeg skulle bygge opp noen av barnas tidligere Lego prosjekter opplevde jeg at en halv side i et av instruksjonsheftene var revet vekk, noe som resulterte i hyl og skrik p minstemann i familien, og en litt grinete mamma. Jeg ble rimelig frustrert siden jeg i forkant hadde letet som en gal etter byggeheftet, siden det er litt av sjarmen med Lego.

S jeg tok saken i egne hender, og fant frem lamineringsmaskin og saks. N skulle alle heftene ordnes slik at vi unngr katastrofer i fremtiden. 

Det du trenger er: 

- Lamineringsmaskin

- Plastlommer til lamineringsmaskinen

- Legohefter, og helst hefter som inneholder alle sidene. 

- Hullmaskin

- Saks

- Perm eller sterk trd. 

- En ledig bordplate og god tid. 



Om du ikke skulle ha en slik maskin, s kan jeg informere at den kan kjpes for 200-300 kroner, og den jeg bruker fant jeg p biltema. Et innkjp som virkelig har vrt til god hjelp i huset vrt.

Finn frem alle heftene, finn en ledig bordplate og sett i gang med arbeidet. Det frste du gjr er klippe til heftene, s legger du dem inn i plastlommene som m kjpes til lamineringsmaskinen. 



Nr du har laminert arkene og de er blitt avkjlt klipper du til slik at de blir like store. Klipp litt utenfor selve instruksjon for best resultat. S sorterer du alt etter rekkeflgen og finner frem hullmaskinen.  



Nr du har tatt hull i arkene legger du dem i en perm, og om du ikke skulle ha dette kan du bruke en trd. La den vre litt ls slik at du kan bla med arkene. 



Et siste tips er merke alle de ulike arkene i hver instruksjon med tall, i tilfelle de sm river alt ut av permen. Da er det lett finne frem til rett plass, siden du bare flger tallet som str p arkene. Jeg brukte en vannfast tusj som egentlig skal brukes til merking av klr. Men man tar det man har!

Lykke til, og del gjerne innlegget videre. 

Den siste dagen i 2013

Tenkte jeg skulle dele noen bilder med dere fra den siste dagen i 2013, siden jeg ikke finner noe annet skrive om denne litt kjedlige dagen i januar.


Vi startet dagen med en kjretur i strlende vintervr, og underveis fikk vi oppleve hval p fjorden, kakebesk hos en god kollega og et aldeles nydelig landskap. (Som jeg selvflgelig mtte ta bilde av for prve det nye stativet til kamera!)


S gikk veien hjem, og jeg sprang nesten rundt i panikk ryddet stuen slik at besket ikke skulle tro vi hadde ligget p sofaen hele julen. Jeg prvde til med rydde opp minstemann. Men s kom jeg p at jeg hadde kommunisert med mitt kjre sskenbarn hele julen, s jeg kunne bare la vre. Hun viste godt at vi faktisk hadde ligget p sofaen, s det var ikke mye avslre.


Nyttrsmiddagen skulle vi innta hos gamlingene, sammen med den ene ssteren mi, typen, meg, minstemann, min bedre halvdel, sskenbarnet mitt og hennes type. Siden minstemann ikke har spesielt god nattesvn kom vi frem til at han like greit kunne vre vken utover kvelden. Han er ikke av dem som blir overtrtt, og gledet seg stort over at vi skulle se p stjerneraketter som han kaller dem. Siden han var med p feiringen holdt vi oss unna alkohol, s i dag er formen p topp. Perfekt vre smbarnsmor 1 januar, for i mine yngre dager var jeg alltid p grensen til stryke med der jeg l i fosterstilling p gulvet og syntes fryktelig synd i meg selv.


Siden jeg var redd for grise p klrne fant jeg frem mammas forkle, for ikke snakk om at jeg vil f flekker p den nydelige kjolen jeg fant etter ha vrt innom nesten alle butikkene p jekta. (Jeg fant alts mange fine klr, men dessverre s har div butikker funnet ut at de skal slutte ta inn klr i xs. Noe som p godt nordnorsk er jvlig satans irriteranes!)


Jeg mtte selvflgelig nyte en boks cola den siste dagen i ret, selv om ikke sstra var helt enig i at det skulle gjres under fotograferingen! Men etter litt klaging tok jeg meg sammen, og s nesten helt normal ut p neste bilde!



Det ble ogs tid til noen bilder av de kvinnelige medlemmene av slekten, alts meg ssteren og sskenbarnet. Og m bare si at det er fryktelig morsomt ta bilder der vi har pyntet oss, for jeg ser aldeles ikke s krllete ut til vanlig.



Videre gikk turen ut for sende opp raketter, og da bestemte kamera seg for ikke sl av blitsen, selv om jeg prvde p det. Litt kjipt, ettersom bildene ikke blir som jeg vil ha dem da. Men et bilde fikk jeg, selv om den teite ledningen kom i veien. (Som jeg ikke s i mrket!) Men er heldigvis ikke noe fotograf, s da kan jeg slippe unna med slike feil.



S ble minstemann trtt, og vi gikk inn s han fikk legge seg. Han sov seg inn i det nye ret.


(Stjernerakett!)

S jeg kan ikke si annet enn at det var en fin overgang inn i 2014. S n hper jeg p et r fylt med mindre sykdom, mindre uflaks, mindre utgifter, men med mye kjrlighet og vennskap.

Godt nytt r, hper du fr et strlende 2014!