Interiør

Badet må oppgraderes!

Siden jeg stort sett bruker 50%av døgnet inne på badet og studerer toalettet inngående i disse dager har jeg innse at vi har litt trøbbel når vårt nye medlem melder sin ankomst. Det er ikke sånn katastrofe trøbbel, men det er passe kritisk om jeg ikke har planer om å bruke golvet som stellebord. Selvfølgelig kan det være en positiv ting, for det minimerer sjansen for at arvingen ramler på gulvet. Men spesielt praktisk blir det ikke, selv om man vil få god trening i å bevege seg fra sittende til stående for hver gang vaskekluten skal vris opp og bleier skal finnes frem. Vårt tidligere stellebord også omtalt som vaskemaskin har fått en tørketrommel montert der stellematta skal ligge, og siden ingen av oss er spesielt høye vil ikke den plassen duge mer. Så nå må jeg ofre kommoden der jeg samler alt rote mitt jeg sjeldent bruker, men insisterer på å ha fremme. Det rote må finne seg en ny plass, og for at det skal bli mulig må noe annet rot kastes. Så jeg ser for meg timevis med jobbing. Det skal også trylles frem skapplass til klær, noe som kan bli en spennende utfordring med tanke på at de to vi har fra før  har for liten plass i sine hyller. 


Så må vi finne en ny badebalje, men det måtte vi ha gjort uansett. Han som for øyeblikket omtales som minstemann bruker varmt vann som smertelindring, og i dag får han nesten ikke plass i baljen vi har i dusjen og jeg har store problemer med å tømme den etter bruk. Og det er jo en smule kjipt. Dessverre er neste alternativ nytt dusjkabinett med badekar, og det koster. Vi har funnet et som kan brukes, men diskuterer enda med oss selv om vi kan ta oss råd til dette nå som vi plutselig vil trenge både barneklær og utstyr. Men minstemann trenger muligheten å bade, så vi må vel bare blåse ut flaggermusene og skrape sammen det det koster. Om ikke annet vil alle barna ha nytten av det, samt vi sparer ryggen for hver gang vi tømmer vannet ut av baljen vi bruker i dag. Og et fotbad mens jeg dusjer kan jo ikke være så alt for grusomt heller. Mulig jeg sender mannen avgårde på handling med det samme. 

Det jeg også har innsett mens jeg har ligget i fosterstilling på badegulvet er at vi svikter grovt når det kommer til renhold! Det er utallige plasser det ligger støv av ymse kulturer og jeg innser at vi må heretter vaske på gammelmåten, på kne med vaskebøtta i umiddelbar nærhet og en tue som når alle vanskelige plasser! Under dusjen, vaskemaskin og i nærheten av badevekta er det ekstra ille, så de får vi angripe med noe bakteriedrepende før vi rengjør resten av rommet. 

Siden kvalmen ikke har gitt seg skal jeg ikke beskrive toalettet noe nærmere, bare tanken på det får magen til å knyte seg, men ettersom jeg bor i hus med 3stk mannfolk er det sikkert en god del som forstår hva jeg vil frem til. Æsj, æsj og enda mer æsj. 

Facebooksiden min finner du her! 

(Sorry mye gravid-prat, men det er stort sett det eneste jeg tenker på om dagen...Det blir bedre til sommeren, da går jeg over til å skrive om babyer!)

Bilder av et helt vanlig hjem, på en helt vanlig dag!

Greit, nå får det holde med superperfekte hjem for en stund, og siden det var så vanskelig å oppdrive noen interiørbilder med støvkorn og rot legger jeg det ut selv. (Sådeså!) Ikke at jeg har det så fryktelig uryddig, men de fleste bildene jeg har sett i ettermiddag (når jeg har klart å gjemme meg inne på do en stund) er av ryddige hjem der ingen barn kan bo. Eller i alle fall må det være veldig lydige barn som aldri springer inne, for så mange dyre og skjøre ting gir meg pusteproblemer.  Her i huset glemmes regelen om å gå inne hvert femte minutt, og det jeg har av verdi som jeg er redd for er langt unna rekkevidde for aktive barn. Ja utenom macen, men som regel holder dem seg langt unna strikkehjørnet mitt. Ingen ting ondt om de som verdsetter hjemmet sitt mer en meg, men jeg føler at vi av og til trenger å se noen vanlige hjem også. De med hybelkaniner og riper i gulvet. Og jeg er ganske sikker på at de fleste har det jeg beskriver som vanlige hjem, og det er ikke de folkene som poster bildene sine i sosiale medier. 

Mine bilder er selvfølgelig helt ferske, og jeg har ikke ryddet eller vasket før jeg tok dem. Jeg er irriterende sliten etter en lang dag og en enda lengre ettermiddag siden minstemann har hatt fryktelig vondt. Sist uke skrøt jeg til legen om at det var veldig, veldig lenge siden han har hatt smerteanfall av denne typen, så de ordne må jeg pent bite i meg. Og det virkelig river i hjerte når barnet mitt gråter og gråter fordi det gjør så fryktelig vondt. Det krever energi, og når guttene endelig hadde sovnet pustet jeg lettet ut både fordi han endelig fikk sove og fordi jeg omsider kunne slappe av. Jeg trenger noen timer pause før jeg skal legge meg og antakeligvis få en elendig natt med søvn. Og alt dette er grunnen til at jeg i dag ville se et helt vanlig hjem, bare for å få en bekreftelse på at jeg ikke er alene. 


Strikkehjørnet mitt, med noen få av alle prosjektene som er på gang. Genseren med traktor må jeg rekke opp igjen, den er ikke god nok. Dessverre kan jeg bare skylde på meg selv, for jeg kunne vært mer nøye når jeg strikket. Den rosa dotten vet jeg faktisk ikke hva er, men det tilhører en av ungene. Muligens er det en videreutviklet hybelkanin. Og av alle ting har Macen klart å støve ned, så det betyr at det er lenge siden sist jeg blogget. 

Kjapp tur innom badet, og der var det ingen som hadde ryddet siden i dag tidlig. Det ødelagte strikket kunne med fordel funnet veien til søppelbøtten bare en meter unna. Og om du er av det oppmerksomme slaget vil du se at jeg fortsatt ikke har gjort noe med hyllen, den er fortsatt like lekker som før der den pynter opp badet med sponplatene sine. 

Det skal egentlig ikke være klær på hyllen, men de finner stadig vekk veien dit. Ja å bare så det er informert om så er den ledningsbiten helt ufarlig, men veldig irriterende. Vaskemiddelet skal være på øverste hylle på grunn av sikkerhet, men når jeg tenker meg om klarer begge guttene å kom seg dit opp om de vil. Hva dopapiret gjør der vet jeg ikke, det skal egentlig være innen rekkevidde, og om du ikke har armer på 1,5meter så feiler den nye oppbevaringsplassen. 

De hyllene var en gang veldig ryddige, og det var når vi pusset opp rommet sist sommer. Etter det har ungene innredet etter eget ønske, og de foretrekker usymmetrisk oppstilling og et hint av uorden. Vaskekluten er faktisk limt fast i den skoesken, men jeg vet ærlig talt ikke hvorfor. 

"Mellomgangen" er oppsamlingsplass for alt, og der er det aldri orden. Jeg har fortsatt ikke funnet motivasjon til å prøve å lage noe fornuftig system, så alt bare stables der det er en liten overflate. Men siden jeg skulle ta bort duken for noen dager siden måtte jeg fjerne alt som var der, så nå ser det i grunnen ganske fint ut. Ellers er det vinteruke på skolen og i barnehagen så turutstyr ligger over alt.

Yttergangen som skal inneholder alle klærne våre. Dessverre er ikke "skal" et realistisk ord, så nå kryper klærne lengre å lengre inn sammen med all småstein vi drar med oss. Skoene kan stilles opp pent, men kun min bedre halvdel setter sine to par sko på plass. Rema-posen hører ikke til i lue/votter/hals hyllen, og teknisk sett kan de lukkes igjen. Men om jeg gjør det blir ungene sure, så jeg har gitt opp den kampen. 

Den evige papirmøllen har flyttet inn for godt, og nå er det en søknad om hjelpemidler som skal avgårde, heldigvis er den ferdig utfylt så jeg må bare signere og sende. De nøklene hører i alle fall ikke til der, og den skyldige kan du nesten se. Og sannelig fikk jeg ikke med meg all påskepyten, så det egget får bare ligge der frem til neste år. 

Kjøkkenkroken i all sin prakt, som gjerne blir en tiltrekkende oppsamlingsplass. Vinflaskene har jeg fått, og de skal forvandles til vaser når jeg finner limet jeg har kjøpt, men det er på mystisk vis forsvunnet. Jeg drikker så å si aldri vin, så da må jeg få flasker hos andre. 

Bordpynten min som dukket opp to sekunder etter at duken ble lagt på plass. 

Og til slutt har du påskepynten min som garantert blir stående der noen uker til, oppå er enda et klesskap. De klærne var jeg på jakt etter i dag tidlig, men da lå de en annen umerket plass. (Påskepynten fikk omhyggelig plass i esken, og jeg nekter å åpne den fordi jeg har glemt 1 egg!) 

Vel da er dagens rundtur over, og jeg skal ta fatt på den kjipe oppgaven det er å rekke opp x-antall omganger på en genser som skulle vært ferdig for noen uker siden. Minstemann går rundt i en alt for kort genser, og selv om våren er i luften må han bruke den enda en god stund. Så de neste 4-5 dagene skal jeg strikke på meg brannsår i fingrene, ønsk meg lykke til! 

Facebooksiden min finner du her. 

#bakfasaden #interiør #hjem #mammalivet 



 

 

 

Årets påskepynt.

Siden jeg av erfaring vet hva som venter oss når påskeferien starter laget jeg påskeverksted for noen uker siden. Jeg har en tanke om at påskepynten er mest koselig når den er hjemmelaget, så hvert år ordner jeg til så guttene kan lage nye, gule påskekreasjoner som kan pynte opp hjemmet vårt. Jeg har til og med tatt vare på ting jeg selv laget som lita jente. 

Prosessen med å lage pynten er preget av litt kos og mye stress, for ungene mine er ikke like tålmodige når vi setter i gang med liming og tegning. Men selv om det krever en god dose energi er det verd det, og jeg håper at ungene vil huske dette som gode minner. (Selv om mor sliter seg i håret noen ganger.) De er i alle fall veldig stolte av alt det fine de lager. 

Jeg kunne pyntet hjemmet vårt med ferdigkjøpt pynt, men det blir ikke så personlig og varmt som det vi har skapt selv. Kreativiteten trenger rom for å spire, og når jeg har muligheten å lage noe med barna griper jeg den. Forming var favoritten min på skolen, og det har jeg tatt med meg videre i livet. 

Her er noen bilder fra årets forberedelser til festen vi feirer over at solen er på vei tilbake og vi går mot lysere tider. Gult for solen, småfugler for livet og hybelkaniner under sofaen for et aktivt hjem med unger i. 


Eldstemann er skaperen av familien. 

Begge guttene har kommet hjem fra skolen/barnehagen med pynt i år. Ingen ting gleder mammahjerte mer.

Jeg har til og med kjøpt inn påskeblomster, for å få en følelse av vår. Ikke mye som minner om det ute i alle fall. 

Gult er rimelig kult, og vi håper at det kommer noe gult på himmelen også. 

Min og minstemanns familie, vi laget sammen så han bestemte hvordan de skulle være, og jeg adlød ordre.

Ikke alt er hjemmelaget, og de dansende kyllingene har garantert en av ungene maset seg til et år. 

Enda flere skatter fra barnehagen, pluss kyllingen jeg laget som barn.

Og når ungene var i seng måtte jeg lage meg litt på egenhånd. 

Også mitt verk, og den søtsete av dem alle. 

God Påske! 

Facebooksiden min finner du her. 
 

Barnerommet, før og etter!

Lykken var stor da soverommet til guttene ble erklært ferdig, endelig skulle vi få en leilighet som ikke så ut som en bod fylt til randen av rot. Jeg så virkelig frem til å flytte klesskapene ut av kjøkkenkroken, og vi jublet når vi innså at vi ikke ville trenge en helt leteaksjon for å finne ladere, mobiler og andre ting vi trenger ofte. Malingen og gulvet gikk greit, det som er krevende er når alt skal flyttes på plass. Skap skal monteres sammen, sengen skal opp og minst tusen skruer skal inn i veggen. 

Midt inne i oppussingen måtte vi ta en pause for å dra i bryllup, og etter litt leting fant vi frem både penklær og andre nødvendigheter i rotet. Hurra for mitt kjære søskenbarn som er blitt en frue, og at vi fikk dele denne dagen sammen med dem. Jeg innså også i prosessen at jeg ikke kan være helt håpløs som husmor, for da ville jeg vel ikke blitt sprø av rotet. 
Malingen gikk fort, det som tok tid var gulvet. Heldigvis er pappaen min pensjonert elektriker, så vi sparer mye på at vi ikke må betale noen for å ordne med varmen. Minstemann var en dyktig hjelper, og deltok aktivt i malearbeidet. Eldstemann var hos pappaen sin, men var innom flere ganger for å sjekke fremgangen. Litt kjipt å stå inne når det er sol, men på en annen side er det greit å kunne ha vinduene åpne uten å risikere at regnet blåser inn. 

Når rommet var ferdig startet det værste arbeidet, og bære inn skap og annet rot. Hyller skulle skrues opp og sengen monters. Den er og blir et mareritt, i alle fall når den skal monteres.  (Hvordan få en knirkefri seng!) Men den er solid og tåler en trøkk, og etter en runde med tape er det slutt på knirkingen. Minstemann hjalp til, og hadde lært av bestefaren at det er viktig å tørke bort svetten underveis. 
Og her er det ferdige resultatet, et mye lysere og varmere rom. Under senga er det esker som guttene har legoen sin i, og jeg mistenker at det er ganske mange tusen som ligger under der. Men så lenge de leker med det og bygger i vei skal jeg ikke si noe. Pilen og snakkeboblen er tavler som du kan henge ting på, men jeg må finne noen nåler som kan brukes. (Er litt skeptisk for at de skal havne i senga, så får vel ta en runde med sikkerhet før de skal brukes.)
Nye hyller til ting som skal stå litt i høyden. Pinjataen på klesskapet må vi vel ordne til neste bursdag, men inntil da får den passe på rommet fra toppe av klesskapet. Brannmann minstemann har selvfølgelig insistert på en krok til arbeidsklærne sine, slik at han lett kan ta dem på om det oppstår en krise i hjemmet. For å unngå lekofeller på gulvet har vi funnet ut at byggverkene skal stå på bordet. Ingen ting er så kjipt som å trø på lego når du står opp om morgenen. 


Spent på hvor lenge det er orden i hyllene og eskene, har en mistanke om at det ikke varer så alt for lenge. Praktisk med hyller som unytter plassen godt, istedenfor bokhyllene vi har brukt å ha der. Noen av eskene er merket for kun en av guttene, med beskjed om at den andre ikke får røre der. Siden de må dele rom er det greit at de får ha noen private ting som den andre ikke får røre. Så langt har dem respektert den regelen. 


Også må jeg jo ha med et obligatorisk detaljbilde, for syns skyld! Knottene til skapdøren falt i smak, selv om jeg må innrømme at jeg kjøpte dem mest for min egen del. De grønne hyllene var veldig lure, og får plass til småting. Minstemann fylte sin med bamser, og eldstemann har ikke bestemt seg helt hva han skal ha i sin. Speilet er en favoritt som er kjøpt for lenge siden. Jeg hadde store planer om å finne noen grønne gardiner, men var innom x antall butikker og ingen hadde noen lysegrønne, barnevennlige gardiner. 

Vi er fornøyde med resultatet, og nå venter ryddingen av resten av leiligheten. Men det får vi ta når formen min er bedre. 

Facebooksiden min finner du her.

Hjelp, vi skal pusse opp!

Akkurat nå sitter jeg her og sliter meg i håret! Det er ikke selve arbeide med oppussing som er problemet, men alt som skal planlegges i forkant. Farger skal bestemmes, møbler skal plasseres og timevis med shopping ligger foran oss. 

Så i kveld har jeg googlet halve verden og tilbake, og kommet frem til at gulvet jeg vil ha ligger 8timer unna oss. (Og om jeg går for det, vil det faktisk koste mindre for oss å kjøre å hente det, enn å kjøpe samme versjonen her.) Og så har vi bestemt oss for hvordan type varmekabler som skal brukes, så der gjenstår prisen jeg må betale for det gildet. Men om det hjelper oss til mer nattesøvn, så skal hver en krone være verd det. 

Ellers har jeg bestemt meg for å kaste ut hyllen guttene har bøker i, og heller utnytte plassen best mulig med hyller som henger rett på veggen. De vil koste med ca 1500 til sammen, om jeg ikke finner samme typen billiger en annen plass. Eller så finner jeg noe jeg liker bedre og så sliter jeg meg enda mer i håret. Jeg må også sjekke at veggen tåler vekten som blir hengt på den, men den oppgaven delegerer jeg til min bedre halvdel. 

Jeg regner med vi blir å bytte papir på veggene, eller miljøstrier som det så pent heter. Og veggene skal bli hvit-hvit-littmørkhvit og varmgrønn eller varmgrønngrønn eller noe sånt. Satser på at de i butikken vet hva jeg vil ha, men jeg sparer noen hårstrå i tilfelle de ikke vil hjelpe en forkommen kvinne i malingsavdelingen. 

Og så har vi organiseringen som må til for å få ut de to klesskapene og den enorme jernklumpen av en seng guttene har. Sengen og det største skapet må demonteres, noe som dessverre høres mye lettere ut enn det er. Det andre skapet klarer vi sikkert å lirke ut døren. Så må kjøkkenbordet skrues i småbiter, slik at alt fra rommet får pass i den lille stuen vår. Og jeg må jo ikke glemme alle tonn med klær og leker som skal få et midlertidig hjem i stuen. Og midt oppe i alt dette skal ungene organiseres, og slik som det ser ut nå vil eldstemann være hjemme, og minstemann på avlastning. Jeg kom frem til at søvn er en fordel når vi skal leke byggmestere. 

Det er i alle fall ikke en lett oppgave å pusse opp et rom når du har minimalt med plass rundt deg, og ingen muligheter for å lagre ting ute på grunn av det særdeles kjipe drittværet vi har i nord. 

Og jeg som ble sprø av å male en bokhylle!!

Så det er bare å krysse fingrene for at dette prosjektet ikke blir en total katastrofe av uante dimensjoner! 

Facebooksiden min finner du her. 

 

Dagens interiørtips.

Yes, så var dagen kommet for en aldri så liten oppdatering på interiørfronten, dokumentert med nøye utvalgte bilder av mitt ytterst perfekte hjem. 

Friske blomster er et must for å få den perfekte look i vinduskarmen. Blomstene var nye utvalgt av meg selv som et hit til min bedre halvdel om at det er på tide å skjemme meg litt bort. Han tok hintet og dagen etter sto det en 10pakning cola i kjøleskapet. 

Videre har jeg benyttet meg av reklamen som dumper ned i postkassen som en alternativ duk, og til pynt har jeg ofret min beste brystholder av typen bestemorstil.  Sokkene er tilføyet av eldstemann, og for å understreke det hele fant jeg frem et par av mine sommersokker. 

Penklær som er for små fungerer utmerket som blikkfang mellom kjøkken og stue, og den sorte sammenrulla duken er siste tilskudd på interiørfronten. 

Også gangen har fått en oppdatering, og temaet er blanding. Som du ser er varme-sokker, caps og papirer fra forsikringsselskapet med på å skape et lekkert blikkfang. Den gamle tven som ikke virker har fått hedersplass på hyllen, og kom godt til nytte når jeg ville fremheve det tykke støvlaget som skaper et tilbakeblikk fra gamle dager. 

På badet har jeg brukt mange uker på å skape den perfekte look, men jeg ga meg ikke før det var perfekt. Hver lille hårstrå er nøye plassert og tannkremtuben bryter opp fargebildet og gjør det hele mer lekent. Nydelig, rett og slett. 

Hånddukene er nøye utvalgt til å utgjøre den sjarmerende helheten på badet, og meningen er at de skal matche med alle de ulike sokkene vi har. Hyllen til hånddukene er nøye limt sammen med gaffatape for å fremme det lekene og upersonlige preget jeg ønsker rundt meg. 

Stuen er under stadig endring, men slik ser den ut i dag. Her har jeg brukt klær for å skape et inntrykk av en varm atmosfære og hvem sier at klær bare varmer kroppen?! TVen gir den perfekte bakgrunnslyd til lekende barn og stuen har selvfølgelig mange innslag av legoklosser for å gi et lekende inntrykk. 

Jeg må si meg svært fornøyd med alle endringene, og håper du har likt mine hjemmekoselige bilder. 

Facebooksiden min finner du her.

Hyllemaling, ikke så lett som det ser ut!

Jeg trodde det var en enkel og grei oppgave å male en bokhylle!

Når hyllen var i hus måtte jeg gå til innkjøp av maling, og mine ferdigheter innen dette holder seg stort sett til vegger der farge og utstyr har vært kjøpt av andre. Men denne gangen måtte jeg altså gjøre jobben helt selv, og det betyr et besøk på malingsavdelingen. En plass jeg har holdt meg langt unna frem til nå!

«Hvordan hvitfarge? Eggehvit, kritthvit, hvithvit, hvithvithvit?»

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke så forskjellen på de ulike hvitfargene, og jeg antar at jeg mangler et eller annet kvinnelig gen som skal hjelpe meg på vei å se forskjellen på hvit og hvit! Jeg valgte hvithvit, tror jeg!

«Hvordan glans skal det være på den?»

Her kunne jeg selvfølgelig ikke si høyt hva min første tanke var, men jeg har et vagt minne fra skolen og seksualundervisning. Glans hører penis til, ikke hvitmaling. Men jeg valgte den typen som skal være lettest å få fin, og gudene skal vite at det trengs.

Etter litt trasking mellom enorme hyller med duppe dingser som åpenbart hører malingens verden til, fant jeg en malerkost og en rulle som kunne brukes.

Vel hjemme måtte hyllen vaskes, bøtte og grønnsåpe ble funnet frem, og jeg satte i gang med stor iver. Dessverre hadde jeg glemt at det var noe dritt å vaske ubehandlet tre, og det er vel også litt av grunnen til at driten skal males. På dette stadiet var jeg ganske sikker på at jeg hadde satt i gang med et ikke fult så smart prosjekt, og jeg forbannet samtlige sider på nett som påstår at interiør og maling er en koselig søndagsyssel.

Dagen etter var det tid for maling, og litt motvillig gikk jeg med på at minstemann skulle være malehjelp. Med tanke på at jeg ikke akkurat kan påstå jeg er noen ekspert i faget, var det ikke usannsynlig at minstemann ville ha mer erfaring fra vannmaling i barnehagen. Og jeg ville jo ikke risikere at fireåringen var bedre enn meg.

 

Minstemann var korrekt kledd i arbeidsbukser og en alt for kort genser!

Vi fikk av lokket, og vi satte i gang. På forhånd hadde jeg maset hull i hode på minstemann om å ikke grise, men det første han klarte var å male meg i håret. Jeg innså at dette ville bli en lang dag, og ble ikke mer begeistret da jeg oppdaget at hyllen slukte mer maling en hva som var beregnet.

Siden jeg hadde tyv lånt yttergangen til mine foreldre, var jeg i tillegg livredd for å søle maling på pappas blå vegger, eller gulvbelegget for den saks skyld. Da første dråpe maling traff gulvet var jeg på randen av sammenbrudd, og minstemann ble sendt til sin far. Jeg påsto at faren sikkert spiste is uten oss, så da var han snar ut døren. Sikkert litt ufint og langt ifra pedagogisk riktig, men det var effektivt.

 

Legg merke til stilen! Det var jo tross alt hviledag, og da arbeidet jeg like greit i snegletempo!

Malingen ble tørket opp, og jeg fikk male resten av hyllen uten de helt store katastrofene og med selskap av kun en edderkopp som prøvde å tippe malingspannet gjentatte ganger!

Når jeg kom til hyllene måtte kreativiteten frem, og jeg bestemte meg for at en søppel bøtte, to store malingspann og en lim bøtte ville gjøre susen. Unnskyld for søppelbøtten mamma, men jeg tenkte den var bedre å bruke en kjøkkenstolene!

Selvfølgelig ble jeg fri for maling underveis, og etter en nød samtale til min far fikk jeg noe maling han hadde i boden. Han var litt usikker på hva det var, og det vet ikke jeg heller. Men det så hvit ut, og det luktet som maling. Jeg krysset fingrene for at det ville gå bra, og denne gangen var hellet på min side!

Etter sikkert hundre runder med kosten kunne jeg si meg så fornøyd som det er mulig å bli med mine amatørpregede malings kunnskaper. Og det var bare å sette seg ned å se på malingen tørke, en aktivitet som anbefales om du vil unngå andre former for husarbeid.

 

Det obligatoriske før og etterbildet! Har litt lyst å pynte skapet med noen barnetegninger, av typen strekmann. Men var litt usikker på om jeg ville utsette meg selv for enda et besøk innom malingsbutikken!

Resultatet ble egentlig ganske bra, i alle fall om du tar av brillene å står noen meter unna.

Så nå er spørsmålet, skal den bli hvit, eller skal jeg være så overivrig at jeg pynter den på en eller annen måte?! For etter store protester måtte jeg innse at den skal inn på barnerommet, og ikke bli min nye oppbevaringshylle for garn.

Facebook siden min finner du HER!

Hvordan få knirkefri seng! (DIY)

Da vi kjøpte sengen til guttene tenkte vi at den var et genialt innkjøp som ville glede oss lenge. Den var laget av metall og ville ikke bli tygget i stykker med det første, i tilfelle vi skulle få husdyr. Den ville tåle en trøkk og kunne helt sikkert overleve at taket ramlet ned. Og vi var overbeviste om at de to meget aktive guttene våre ville like den veldig godt, selv om den minner litt om et fengsel. (Men det kan skjules med madrasser!)

 

Det vi ikke tenkte på var den inni hælvetes irriterende knirkingen som kan terrorisere selv den mest tålmodige sjel. Bare vi ser på sengen kommer den skjærende lyden av metall mot metall, nesten som en gammel dør som er uvenn med dørkarmen. Og du vil helst ikke tenke på hvor mye lyd det blir av den når to guttene bruker den som klatrestativ, sjørøverskip eller borg.

 

Siden det vi fortsatt ønsker å ha en seng som tåler litt hardhendt behandling, er det ikke et alternativ å bytte den ut. Men lyden måtte bort, før jeg fikk et sammenbrudd eller den ga seg i kast med å forstyrre guttene i nattesøvn.

 

Så en pakke vinduspakninger ble funnet frem, saksen ble lokalisert og sengen delvis demontert.

 

Vel vitende om arbeide som lå foran meg kastet jeg ungene og mannen ut av huset før jeg satte i gang. De skulle ikke bli utsatt for mitt ganske velutviklede språkbruk som jeg har fanget opp gjennom årene, og som ikke passer seg for andres ører.

 

Så her kommer oppskriften på hvordan du får en knirkefri seng!

 





Det du trenger for å få slutt på knirkingen er:

-         Vinduspakninger, kan kjøpes på en bygg butikk.

-         Saks.

-         Ekstremt mye tålmodighet og litt muskler i armene.

-         Ha gjerne en person tilgjengelig om du trenger løftehjelp, men utstyr denne med hørselvern i forkant!

 





Skru av delene som gnikker mot hverandre, klipp pakningene i passe lengde og lim dem fast på de utsatte punktene.





Husk å ikke lime rett over hull for skruer, for du vil nødig måtte tvinge umulige skruer gjennom listen også!

 





Der det er trangt om plassen deler du pakningen!

 


(Dobbel tape på de ekstra utsatte plassene!)



Husk at det er bedre med litt for mye, enn litt for lite!



Så kan du beundre dine ekstremt praktiske egenskaper og glede deg over en knirkefri seng!

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mammablogg #køyeseng #bloggtips #tips #DIY #gjørdetselv #seng #knirkeseng #interiør #bakfasaden #råd #soverom #barneseng #hverdag #pakning #barnerom

 

Da har jeg flyttet inn på pikerommet!

«Du mamma, vi har tenkt litt!»

Sist helg kom guttene traskende inn i stuen og kunne fortelle at de hadde en plan og at de måtte snakke litt med oss.

Jeg var veldig spent på hva de skulle komme med, og regnet nesten med at det var forhandlinger om lørdagsgodt.

Men der tok jeg feil, de skulle nemlig diskutere muligheten for rombytte.

«Vi har tenkt over saken, og siden dere bare sover burde vi få det største rommet, og dere det minste!»

Jeg må si vi ble veldig sjarmert, og tanken har slått meg at vi egentlig skulle byttet rom med dem. Så jeg måtte selvfølgelig svare ja, selv om det er en ekstremt stor jobb som sto foran meg.

Så denne helgen har jeg brukt til å flytte rundt på hundrevis av bøker, leker og annet rusk som vi sikkert trenger. Bilder har byttet veggplass og smykkene mine har fått et nytt hjem. Sengene har fått nye plasser og minstemann er storfornøyd. Så jeg er spent på hva eldstemann sier når han kommer hjem fra pappaen sin.

 


Litt lei bare, etter å ha kranglet på plass skruer som ikke hadde lyst å samarbeide! Jeg må også huske å kjøpe et nytt skrujern, for det gamle er ubrukelig!

 


Legg merke til den veldig "ergonomiske" stillingen, sånn blir det når kroppen er sliten og roper at den egentlig vil legge seg under sengen og sove!

Det verste med hele oppgaven var å demontere sengen til guttene, den veier sikkert et tonn og har en million skruer som kan ramle inni sengen og skape trøbbel. (Noe de selvfølgelig gjorde opptil flere ganger!) Så etter noen timer med bannskap var sengen på plass på det andre rommet.

 


Min flinke lille hjelper!


Hva skal man liksom med sofa når man har en pappeske?


Minstemann var veldig flink å hjelpe til, så for hver ting jeg flyttet var han å flyttet litt til på dem. Men etter hvert fikk han veldig vondt, og måtte ta seg en velfortjent pause foran TV-en i fanget til pappaen, før medisin fikk virke og han flyttet seg i pappesken. (Det stemmer om du legger merke til at han bruker nattklær, men han insisterte på at dem skulle være på hele dagen!)

 


Snart ferdig med det som skal bli mine smykkers nye hjem! Og med den plasseringen er det jo et håp om at de får henge i fred og ro!


Etter en hel dag med bæring, skruing, vasking og snekring så jeg endelig et lys i tunnelen av rot og kunne falle sammen med en datamaskin i fanget!

 


Storfornøyd med ny datamaskin, cola på bordet og rolig lørdagskveld!


Så nå har jeg flyttet inn på pikerommet mitt som nå er en del av leiligheten, men også det samme som jeg sov på som liten jente når jeg bodde hos mine foreldre.  

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mammablogg #interiør #soverom #seng #køyeseng #barndom #barnerom #hverdag #bakfasaden

 

 

 

En praktisk og ryddig yttergang, nesten.

Å innrede en yttergang på 140 x 130cm elegant, praktisk og stilfullt er nesten like lett som å balansere på høye hæler på en islagt oppkjørsel eller bøye seg på en anstendig måte i et miniskjørt. Det krever planlegging og smarte løsninger. Når du i tilegg skal dele denne yttergangen med 3mannfolk og du selv er over gjennomsnitte glad i sko shopping, så har du virkelig en utfordring. 

 

Så i dag skal jeg med andre ord illustrer hvordan jeg har klart å få en fungerende og praktisk gang, uten å betale skjorta og ræva for det. (Jeg kan verken spankulere rundt i høye hæler eller i det hele tatt bevege meg i skjørt, så ikke forvent elegant og stilfullt!) 

 

 

Som du ser mangler vi ikke klær som skal få plass i det lille rommet som naturlig vis har to døråpninger, og minimalt med veggplass. 


 

Gangen ser for så vidt grei ut når vi ikke har noe i denne, men med tanke på at vi er en familie på fire som skal ha plass, kunne den helt klart vært tre ganger så stor. Men det er den altså ikke, så da får jeg heller gjøre det beste ut av den. I dag må du nesten gå ut av rommet for å kle på deg, så du kan jo bare forestille deg kaoset når vi skal ut fire stykker tidlig om morgenen, og har dårlig tid. (Og det har vi jo som regel!)


 

At store deler av den 1 av de 2  brukbare veggene har måtte gi plass til et mindre pent sikringsskap er heller ufint, men jeg ser jo nødvendigheten med strøm. Så mulighetene for denne veggen er altså ganske begrenset, men et nøkkelskap fikk heldigvis plass, ja i tilegg til speilskapet. 


 

Sko løsningen har hele tiden vært en enorm utfordring, ettersom mine sko dominere ganske mye av plassen. Jeg kunne for eksempel kjøpe mindre sko, men det ville være en særdeles dårlig løsning. Så jeg kjøpte en opphenggreie på IKEA, som kunne holde fast i støvlettene som jeg nesten aldri bruker. (Legg merke til nesten!) At skoene blir mindre synlig når jeg henger jakkene opp er helt klart en fordel, for vakkert og stilfullt kan jeg ikke skryte på meg at det er. 


 

Vesken fikk jeg en gang jeg kjøpte sko, og den får æren av å holde på ski skoene som merkelig nok tar dobbelt så mye plass som vanlige sko, og som er meget ubehagelig å snuble i. Og om sommeren bytter de plass med sandaler og andre sommersko vi med litt flaks kan få bruk for.


 

Speilskapet er min store stolthet, og får gangen til å virke mye større enn den er. Den gir meg også en gylden mulighet til å ta et siste øyekast over meg selv før jeg springer ut døren. Viktig at jeg ser ut som en småsliten mamma, og ikke lurer noen til å tro det motsatte. Skapet har jeg kjøpt på Ikea, og har plass til enda flere av mine sko. Og alle skjerfene som bare henger til pynt, men som jeg ikke har hjerte til å gi bort fordi jeg kanskje får bruk for dem. 


 

En kurv som jeg fant da min bedre halvdel flyttet til meg har også fått plass i skapet, og der har jeg faktisk enda flere sko. Og tanken var en gang at jeg skulle kjøpe flere slike, men så langt er jeg enda ikke kommet. Og ikke vet jeg hvor de kan kjøpes heller. 


 

Gjemt bak alle skjerfene er det masse kroker, så der har jeg stukket unna enda flere sko som bare kan brukes på  dager med 20+ ute. (Og det kan vi ikke skryte på oss å ha ofte her nord.) 


 

Et par paraplyer har også fått plass, tydeligvis. Flaks at jeg har så god plass i skapet så vi kan ha dem, selv om de aldri er i bruk. Jeg kan jo ikke risikere at regn og vind ikke skal klare å omforme håret mitt til et kråkereir. 


 

Skoskap kan helt klart brukes til mer en sko, og derfor har votter og luer fått plass i dem. En hylle for hver av oss. 

 

 

Jakkeopphenghyllen eller hva det nå heter kunne helt klart vært både penere og mer praktisk, men den fungerer heldigvis til sitt bruk. Så lenge den fungerer skal den få lov å pryde veggen min. At vi kanskje kan ha litt mange jakker er ikke usannsynlig, men med vinter nesten hele året må jo det være lov. Ja også har jeg en krok til enda flere skjerf på denne veggen, og de er i nesten ukentlig bruk. Oppå hyllen oppbevarer jeg klær som er sjeldent i bruk, men som må brukes av og til. Og siden jeg som regel ikke går å ser i taket, plager de meg ikke mye. 


 

Jeg bestemte meg også for å gi en forklaring til de som har vært på besøk hos oss, ettersom det kan se ganske kaotisk ut inne i resten av leiligheten. At plakaten også har en praktisk årsak er en god bonus. Den skygger for lyset som tvinger seg inn om natten i sommermånedene, og ber ungene mine stå opp lenge for småfuglene. 


 

Ullsokkene mine har selvfølgelig fått en egen hylle, og jeg må si meg veldig fornøyd med samlingen. At jeg ikke har strikket dem selv er jo også en bonus. 


 

Også enda litt mer sko, og denne gangen ikke bare mine. Guttenes peneste sko må også ha plass, slik at ikke minstemann krangler seg til å bruke dem i barnehagen. 


 

 

Jeg er litt usikker på hva jeg faktisk har i min hylle, men de øverste lagene er votter, luer og alt jeg ikke finner plass til andre steder. Men hyllene får i alle fall plass til veldig mye og anbefales på det sterkeste, spesielt om man har litt mer en man muligens trenger. 


 

En pitteliten yttergang som på merkelig vis fungerer ganske bra, selv når vi er fire stykker som prøver å samle oss i den på en gang. Som sardiner i boks.  

 

Facebooksiden min finner du HER! 


 

#blogg #mammablogg #interiør #praktisk #oppbevaring #skap #skoskap #ikea #bakfasaden #tips #bloggtips #diy #humor #yttergang #hjem 

 


Yvonne VS potteplanten

I dag har jeg slåss med en potteplante, vi hadde egentlig et ganske greit forhold. Den fikk henge i fred å gjøre sitt og jeg fikk sitte å jobbe med mitt. I delte kontor i et stille felleskap. 

Så hva som egentlig har hendt vet jeg ikke, det kan være at den misliker meg som person, eller at den rett og slett ble lei av all snakkingen min. Men i dag bestemte den altså for å gå til angrep! 

Jeg prøvde å kle på meg jakken samtidig som jeg tullet et skjerf rundt halsen og lirket må meg skoene i en slags merkelig dans, og plutselig traff den armen min. 

Første tegn til katastrofe var da jeg kjente det klø i nesen, men jeg koblet det ikke mot potteplanten. Jeg tenkte som så at det kanskje var en busemann som ville ut. Jeg sprang ut av kontoret og låste døren. 

Når jeg kom tilbake og satt meg ned merket jeg at kløen i nesen hadde spredd seg til øynene mine og at halsen virket litt småtrøblete. Ikke noe unormalt egentlig, med tanke på at jeg er ganske allergisk og kan reagere slik på alt fra støv til katter og ikke minst de grusomme sviblene som fyller alle butikker rett før jul. 

Etter en liten stund kjente jeg en klump i halsen, som resulterte i en hostekule som garantert vil merkes på magemusklene i morgen. Og midt inne i hostingen oppdaget jeg blomsten på veggen som stirret på meg, og jeg er helt sikker på at den viste meg bladet! (Faktisk bombesikker når jeg tenker meg om!) 

Som på film dukket det opp en lyspære over hode mitt, og jeg hoppet opp av stolen og slet løs planten som tviholdt i veggen! Slepte den ut på pauserommet og tenkte at ?nå skal alt bli bra?!

Planten var ikke helt fornøyd med utviklingen, så som et slags siste pek kastet den over meg trolldom! Jeg ramlet sammen i en slags halvliggende stilling på stolen, og tenkte at nå er verdens ende kommet. For i takt med at jeg slepte ut potteplanten økte kløen i øynene og nesen ble en slags rennende foss. Egentlig kan jeg leve ganske greit med disse to tingene, men da lungene også ble rammet måtte jeg kapitulere. Jeg rømte bygningen og håper at dagen i morgen blir bedre enn i dag!  

Så du kan vel si at Yvonne vs potteplanten ble 1:1 

Men en ting er sikkert, jeg tipper planten vil få det bedre der den står nå, og jeg håper virkelig at jeg også vil få det litt bedre uten snufsing. Så får vi bare håpe at ingen av mine kollegaer reagerer like sterkt på den som meg. Og så lite grønne fingre jeg har, tror jeg muligens den har større sjanse for å overleve utenfor min rekkevidde! 


(Dette bilde er fra den gangen en av potteplantene hjemme ble lei meg, en ufin jævel med andre ord!)

Ps. Ingen kom til alvorlig skade under denne flyttingen, selv om potteplanten muligens føler seg litt utkastet! 

 

#hverdag #jobb #potteplante #blomster #arbeid #kontor #allergi #bakfasaden

Hvordan oppbevare Lego instrukser!

Om du har barn som leker med Lego/Duplo, er dette et # DIY tips til deg eller et "gjør det selv tips" for de som liker norsk best. (Når jeg tenker meg om er dette også et innlegg for deg om du bygger med lego, ikke bare for barn! ) 

Etter en episode der jeg skulle bygge opp noen av barnas tidligere Lego prosjekter opplevde jeg at en halv side i et av instruksjonsheftene var revet vekk, noe som resulterte i hyl og skrik på minstemann i familien, og en litt grinete mamma. Jeg ble rimelig frustrert siden jeg i forkant hadde letet som en gal etter byggeheftet, siden det er litt av sjarmen med Lego.


Så jeg tok saken i egne hender, og fant frem lamineringsmaskin og saks. Nå skulle alle heftene ordnes slik at vi unngår katastrofer i fremtiden. 

Det du trenger er: 

- Lamineringsmaskin

- Plastlommer til lamineringsmaskinen

- Legohefter, og helst hefter som inneholder alle sidene. 

- Hullmaskin

- Saks

- Perm eller sterk tråd. 

- En ledig bordplate og god tid. 



Om du ikke skulle ha en slik maskin, så kan jeg informere at den kan kjøpes for 200-300 kroner, og den jeg bruker fant jeg på biltema. Et innkjøp som virkelig har vært til god hjelp i huset vårt.


Finn frem alle heftene, finn en ledig bordplate og sett i gang med arbeidet. Det første du gjør er å klippe til heftene, så legger du dem inn i plastlommene som må kjøpes til lamineringsmaskinen. 



Når du har laminert arkene og de er blitt avkjølt klipper du til slik at de blir like store. Klipp litt utenfor selve instruksjon for best resultat. Så sorterer du alt etter rekkefølgen og finner frem hullmaskinen.  



Når du har tatt hull i arkene legger du dem i en perm, og om du ikke skulle ha dette kan du bruke en tråd. La den være litt løs slik at du kan bla med arkene. 



Et siste tips er å merke alle de ulike arkene i hver instruksjon med tall, i tilfelle de små river alt ut av permen. Da er det lett å finne frem til rett plass, siden du bare følger tallet som står på arkene. Jeg brukte en vannfast tusj som egentlig skal brukes til merking av klær. Men man tar det man har!

Lykke til, og del gjerne innlegget videre. 

Hvordan lage jule-lenker!

I dag har vi laget julepynt, hele familien, i nøyaktig 27 minutter og 18sekunder, tror jeg. Mulig det var 26 minutter, men jeg tok ikke tiden. 

 


 

Siden vi er av den typen som prøver å lage noen tradisjoner rundt julen fant vi ut at jule-lenker måtte være en strålende ide, de pynter jo opp og kan kastes når julen skal feies ut døren. (Eller, jeg håper de kan kastes, men har en mistanke om at familiens yngste medlem ikke vil være helt enig!) Det høres kanskje ut som en koselig avslappende familieaktivitet, men du kan vel si at jeg bommet litt der. For jeg tok grundig feil i at ungene syntes det var like morsomt som foreldrene å lime sammen papirstrimler. 

 

Vi kom godt i gang, og mamma tok ledelsen som strimleklipper, siden hun var litt bekymret for hvordan pynten ville se ut når den var ferdigprodusert, og ungene ventet ikke tålmodig i mellomtiden. Limstiftene ble underholdning i ventetiden, og det måtte bare litt håndvask til før vi kunne starte. Eldstemann fant fort ut hvordan det skulle gjøres, men han var ikke særlig fornøyd med egene ferdigheter og kommentaren «det hær e sååå teit!» dukket opp til stadighet, minstemann igjen var mer opptatt av lengden på lenken, så for hver strimle som ble limt sammen måtte han opp på stolen og måle hvor lang den var. Siden jeg var saksvokter fikk far i huset hjelpe minstemann, og jeg kunne fornøyd lage min egen lenke. Etter å ha limt sammen 17 strimler kunne eldstemann fortelle at dette var en kjedelig ting å gjøre, og han prøvde flere ganger å stikke av. Men har mamma bestemt at vi skal ha en koselig familiestund, så skal det jammen være også. Minstemann så også etter en utvei, og når telefon ringte var de snare å ta den. 

 

Det var bestemor som informerte om at posten var kommet, og plutselig var de ute av døren begge to. For i dag skulle de være flinke å hente den, merkelig sammentreff må jeg si. 

 

Så der satt altså mamman og pappan og limte sammen papirstrimler, for å pynte opp stuen.

 

Nå henger leken i stuen, og forteller meg at vi muligens ikke blir en rolig og koselig familie, men om ikke annet har vi jo tross alt gjort noe sammen, selv om det bare var i 27minutter! 

 



 

Om du etter min beretning skulle finne på å prøve på dette, men ikke husker hvordan du lærte dette i barneskolealder, skal jeg lage deg en liten huskeliste. 

 

  1. Saks til klipping av papir. 
  2. Tape til å henge opp lenken, evt til å tape sammen ringene som løsner når du prøver å henge den opp. 
  3. En limstift for hvert barn, om du ikke skulle ønske å lære dem om å vente med det samme. Og det kan være en fordel at limet kan vaskes bort med vann! 
  4. Papir i mange farger, og ettersom jeg kan huske fra barneskolen så skulle det være så mange som mulig. Mulig at papiret heter et eller annet fancy, men om du skulle mangle dette kan du farge vanlige tegneark, og bruke det. Eller feks male dem først i de fargene du ønsker. 



 

Klipp opp strimlene i passende størrelse, slik at de kan danne en ring. (Se bilde for ca mål.) Strimlene kan med fordel være i samme størrelse, om du da ikke ønsker et unikt og litt rotete utseende da. Lim sammen stimlene til en lenke, og pust rolig for hver gang limet går i gulvet, hver gang du får lim på armer, i håret og andre plasser. Pust litt mer rolig når du innser at limet ikke holder, og pris deg lykkelig for at det vil være et helt år til neste gang, minst. Heng resultatet opp på en synlig plass, helst i taket. Lykke til! 

 

Et ekte #diy innlegg om nytt #interiør på denne fantastiske #mammablogg du har snublet inn på. (Hææ, var det ikke lov å skryte av seg selv sa du?!) 

Bilder fra en julepyntet leilighet!

Da var julen ankommet huset vår, og jeg har brukt mye tid på å skape det perfekte juledesignet. Pynten er nøye valgt og plasert ut på sine faste plasser, i alle fall denne julen. Alt passer sammen i en hærlig symfoni av farger og fasonger, og jeg kan helt klart skryte på meg at ingen ting hører sammen.

 

 

Med litt flaks klarte jeg å ta et bilde av barnerommet uten et hode foran kamera og med alle lekene godt gjemt utenfor linsens rekkevidde. (Tror jeg i grunne fortjener en permie for det, spesielt med tanke på hvordan barnerommet er designet! Du kan lese mer om det HER.)

 

Stuen i vår ikke så alt for store leilighet. Her kreves det god logistikk for å få det til å gå rundt, så alle esker med div pynt må flyttes mellom leilighet og mørkloft hos mine foreldre. Jeg lar de ofte stå litt ekstra i stuen, som et eksotisk innslag i sammensetningen av møbler. Det har ingen ting med latskap eller dårli tid å gjøre, helt sant! 

 

Julekalender har både jeg og ungene i år, og det er jo pynt i seg selv. Innpakkingspapiret fant jeg bak noen esker oppe på klesskapet til mannen og ungene. Vi har også gått bort fra tradisjon med matter, så vi har heller et "rorry" puslespill på gulvet for å pynte opp. Og så hender det at vi må bruke strøm til flere tig å en gang, og da har jeg den sjarmerende skøyteledningen fremme. 

 

Ellers pyntes hjemmet opp med en kirke, som du kan ha stearinlys inni. Eller du kan gjemme unna litt småting som du ikke helt vet hvor du skal plasere. 

 

Enda en sak som vi kan ha lys i. Denne har vi for å minne på ungene at nissen sender rein ut og sjekker vinduene i julen for å se om de er snille. (Snakk om flaks, for i dag hadde det faktisk vært en gjeng utenfor som spiste opp mammas rosenbusk!) 

 

Denne nissen er en god del år, og arvet fra min mor den gangen jeg flyttet ut hjemmefra. Kanskje ikke noe sjokk at den også kan ha stearinlys bak. 

 

Så noen hjemmesnekra nisser, legg merke til at vi tydeligvis har vind i stuen. (For det er jo ikke sån at jeg har glemt å legge sjegget til rette før jeg tok bilder, helt sant!) 

 

Kjøkkendelen er også pyntet på en ekstremt sjarmerende måte. Velger å si at stilen er "Hjemmerot  kombinasjon med julerot". Nå har vi jo siden disse bildene ble tatt byttet ut kjøleskapet, så der er for øyeblikket upyntet av div papirer. Men jeg kjenner på meg at det ikke blir slik lenge, for det er jo tross alt viktig å beholde stilen sin. Selv når man er uheldig. (Les om det HER, hvis du vil vite hva jeg mener med uheldig!)

 

Litt lys må vi ha i mørket, for nå er vi inne i mørketiden og det er bare noen få timer med lys om dagen. Julekulen er nøye valgt ut av min mann, og gitt meg som den første gaven i årets julekalender. 

 

Pepperkakehus må også til i julen, og jeg kanskryte av at det er helt allergivennlig. At det er bak noen kaldenderpakker går forsåvidt greit, for da avdekkes det jo litt for hver dag som går. To fluer i en smekk med andre ord! Også dette er nøye gjennomtenkt på forhånd. 

 

Også det siste tilskuddet i nissefamilien, som jeg forsåvidt har laget selv. Så den er virkelig unik, for jeg har laget oppskriften også. 

 

Håper du likte min lille omvisning, og ikke minst mitt familieære design som er tilpasset en families bruk. 

 

(PS. Jeg tenkte jeg skulle skrive ned oppskriften å legge ut her på bloggen, sån i tilfelle noen skulle ønske seg en av samme typen! Og om noen ønsker kan jeg ta bilder underveis slik at også de som bare kan hekle litt får til!) 

Hvordan pynte med smykker!

Selv om jeg kanskje er over gjennomsnittet fornøyd med å tasse rundt i treningsbukser elsker jeg smykker. Så opp gjennom årene har jeg fått i hus noen få eksemplarer. (Husk at få er et relativrt begrep...) Nå har jeg jo funnet ut at det teiteste jeg finner på er å slenge alt i en eske, så jeg har like greit laget meg veggpynt av alt sammen, på en måte som gjør at jeg kan bruke smykkene om jeg ønsker selvfølgelig. Så i dag kommer det med andre ord et interiørtips fra meg, med mange bilder av samme ting! 

 

Siden vi bor i et lite kott har jeg benyttet meg av flere plasser der jeg samler opp «blingblinget» mitt, og kanskje mest for å fremheve at det faktisk finnes en kvinne i familien. (Kan være vanskelig å oppdage da guttene i familien okuperer store deler av plassen med deres gutteting!) 

 

Mitt hjørne, ganske upraktisk plasert rett utenfor romdøren til guttungene. Legg merke til skiltet over, lever helt klart etter de ordene. (En god grunn til å ha litt mange sko!) 

 

Noen kjøpte smykker og andre har jeg laget selv. 

 

Blomstersmykke, med litt støv på. Mulig at det trenger seg en luftetur i nærmeste fremtid! 

 

Et smykke for høsten må også til, som jeg fikk i adventskalenderen min sist jul. (Jada, jeg er teknisk sett voksen, men jeg tror faktisk verden går under om jeg ikke skulle få kalender i julen!) 

 

Må jo ha et innslag av rosa, så jeg etter hvert kan sikte meg inn mot den rosa bloggtoppen! (Må bare finne ut hvordan først, for synes det er litt vanskelig å forstå reglene for toppblogger. Så like de er må det jo være noen hemmelige normer som skal følges! )  

 

Så har vi en liten haug med div på badet, der ørepynten har selskap av hårpynt, som igjen får selskap av litt støv og annet småpjusk jeg bare la fra meg. 

 

Inne i et skap har jeg enda litt mer, samt et par esker med noen mer eksklusive smykker som skal få ligge i esken så lenge de ikke brukes. (Håper i alle fall de ligger inni der, men er ikke helt sikker!) 

 

Noen esker må til for å få plass til enda flere øredobber og annet jeg ikke var helt sikker på hvor jeg skulle gjemme unna. Er litt fasinert over at jeg eier sebraørepynt, da dyremønster ikke er førstevalget mitt. 

 

Noen litt eldre smykker henger på soverommet, mest fordi jeg har et personlig forhold til dem alle og ikke kan gi dem bort. Også her er det en miks av hjemmelaget og kjøpt. 

 

Enda et smykke. (Gikk tom for ord, så vet ærlig talt ikke hva jeg skal skrive, men det må være en kommentar under alle bildene, ellers ser det feil ut!) 

 

Samme problemet som med bilde over!

 

Mine første briller, til skrekk og advarsel. (Det heter jo at brillene skal pynte opp, men disse gir meg frysninger på ryggen. Kan være fordi jeg ikke ville bruke dem, i utgangspunktet!)

 

Ugla, som er enorm. Alle jenter med respekt for seg selv må ha et stort smykke, omså bare for pynt! 

 

Noen av favorittene, det turkise fikk jeg hos min søte lillesøster i gave og sverdet med vinger kjøpte jeg til meg selv! 



Nå håper jeg at dette ikke var så kjedelig lesing at du sovnet underveis, men jeg tekte at som en seriøs blogger var det viktig å vise frem litt #interiør #smykker #pynt #ideer #bloggtips #skjønnhet og min forfengelighet. Ettersom jeg har en mann som påstår at jeg noen ganger oppfører meg mer som en mann, enn den kvinnen jeg er...

 

Facebooksiden min finner du HER! 

Endelig var nysofaen på plass!

Jeg har i lange tider ventet på den dagen vi skulle få en ny behagelig sofa med plass til hele familien inn i stuen, og jeg har ventet og ventet på at leverandøren endelig skulle få fingeren ut! Noe som skulle vise seg å være litt vanskelig for dem, ettersom den tydeligvis var limt fast. (Unnskyld utrykket, men du vet at jeg er fra NordNorge sant? Vi er gjerne kjent for å være litt vulgær og udannet i språket vårt! Men jeg prøver etter beste evne å pakke det litt inn, så mine skriverier skal passe for alle.) Heldigvis for vår del hadde vi valgt en forhandler som virkelig var serviceinnstilt, og som så problemet vårt når det kom til ulempen med å ikke ha en sofa! De gav oss tilbud om samme typen sofa, men i en annen farge som de hadde på lager. 

Så i dag fikk min bedre halvdel i oppgave å hente sofaen, og få den inn. (Noe som ikke er så lett som det høres ut, for han mangler muligheten å bruke den ene armen sin for øyeblikket, enten produksjonsfeil eller skade, enda litt usikker!) Så jeg regnet med at det ble min jobb å bygge den sammen, for selv om den ikke er helt flatpakket skal det litt arbeid til før en sofa kan sittes i. 

Når jeg ble hentet på jobb kunne min bedre halvdel fortelle at vi hadde husket nesten alt når det kom til sofaen, men vi hadde altså ikke målt om den kom seg inn ytterdøren og klarte svingen inn til stuen. Jeg kjente angsten tok meg og vurderte å gjøre som små barn, holde seg for ørene og rope så høyt jeg klarte så jeg ikke skulle høre resten av samtalen. Heldigvis hadde de klart å få den inn, etter at en dør var fjernet og div andre møbler var flyttet. Så det var bare å glede meg til jeg kom hjem, for nå måtte den skrues sammen. 

Men tror du ikke luringen hadde gjort det, så det første jeg kunne gjøre når jeg kom inn døren var å synke ned i en helt ny sofa, lukke øynene og late som at klesvasken ikke var på vei ut badedøren og at middagen laget seg selv. Og her ligger jeg, og bekymrer meg for hvordan jeg skal klare å komme meg på jobb i morgen, eller i seng i kveld! (Om du bare MÅ se bilde finner du det straks på siden min på facebook! Av typen elendig mobiltelefonkvalitet, men hvem vil vel ta masse bilder når de kan ligge helt stille på et perfekt underlag? Ikke jeg i alle fall.) 

#interiør #sofa osv :P 

Interiør på barnerom, orginalt design.

En god mammablogger har selvfølgelig noen bilder av interiør fra barnerom, og jeg skal derfor ordne et helt eget innlegg om dette i dag. Siden vi bor i et kott av en leilighet i påvente av et boligmarked som slipper inn unge familier må guttene mine dele rom. Rommet er helt klart ikke av de største, så noen utfordringer er det når det skal innredes med stil. Siden det er ungene som skal bo og leke der, har de selvfølgelig fått lov til å delta i planlegging og utføring av arbeide. De har faktisk gjort det meste når jeg tenker meg om. Fokuset for rommet er lek og frihet til å røre seg, for jeg har altså barn av den aktive sorten.

Lekene er nøye samlet sammen etter årevis med lange handleturer på div lekebutikker. En god del er også gaver som er ramlet inn døren. Det er viktig å fylle alle overflater, gjerne med leker i ulike farger. Bytt gjerne ut vanlige matter med leker, det skaper et bedre inntrykk av at det bor barn der. 

Plaseringen er svært nøye beregnet, for her skal det virkelig se ut som det leker barn. Legg merke til lekekatten på gulvet, tror den sitter å lusker etter en mus. 

Det skal mye øvelse til før du klarer å plasere tingene på rett plass, slik at helhetsbilde blir bra. Men etter noen runder sier vi oss fornøyd med resultatet.

En av tingene som er virkelig vanskelig å få til er leken på hyllekanten, og jeg må innrømme at det krever flaks for å klare dette kunststykket.

Lekekjøkken er en selvfølge på et barnerom, og alle vet jo at verktøy og legeting hører hjemme der. Den grønne platen er plukket av en verktøysbenk. 

Bøkene er nøye valgt ut slik at de skal ta seg pent ut i hyllen, ingen har samme farge eller størrelse. Vi har brukt lang tid på å få denne samlingen, og derfor vokter hunden dem. 

Det er svært så populært med veggord, så dette måtte vi ordne. Mest sannsynlig er det ingen som har en helt maken, men det er selvfølgelig lov å kopiere ideén vår. 

Eldstemann har ordnet med bilder på veggen, ettersom minstemann tok seg av veggordene. Som du ser har vi valgt å bruke sykehustape, for å få et litt annet utrykk enn med vanlig tape eller en ramme. 

Det sier seg selv at lekene ikke skal ligge i hyllen, det ville jo gi et inntrykk av at ingen brukte dem. Så vi har valgt å sette et par tomme lekekasser oppå hverandre og stable det som skulle være inni oppå. Den rosa kurven hørte egentlig til i mammas klesskap, men ble på mystisk vis flyttet inn på barnerommet. 

Vinduskarmen er også pyntet, og vi har valgt å droppe gardinene. Selvfølgelig ikke fordi de blir brukt som slenge eller klatrevegg, sånt gjør da ikke mine barn. Roboten lager lyd, og du kan høre den flere meter før du ankommer huset. Lampene er kjøpt på ikea, etter mange runder innom div butikker for å finne dem som passer best inn på rommet. Robot VS dinosaurer. 

Siden det er viktig at det utenfor rommet er med på å gi et helhetsbilde har vi valgt å ha en annen farge på hyllen som står utenfor døren. Katten er fortsatt på vakt, og jeg føler meg trygg på at musen ikke slipper unna. 


Døren inn til rommet har vi valgt å ha litt anonym, slik at ikke det blir for mye interiør og farger. Det er veldig praktisk at den kan lukkes, for jeg vil ikke risikere at folk som er på besøk blir sjalu på det perfekte rommet vårt. 

Om du skulle ha noen spørsmål om dette fantastiske designet skal jeg svare etter beste evne. Jeg er svært stolt over egen innsats, og kan ikke forstå hvorfor jeg aldri vinner noen konkurranser som går på dette temaet, for dette er jo helt unik. 

 

Tannfeen kom ikke på besøk!

Om du tror på tannfeen må du ikke under noen omstendigheter lese resten av denne teksten! Den er kun egnet for ikke troende og foreldre! Istedenfor kan du gå til ønskelisten jeg har skrevet til nissen, for den kan leses uten risiko for sorg og andre skumle følelser. 

 

For noen dager siden mistet 7åringen en tann, igjen. (Kanskje ikke mistet, med du skjønner poenget!) Selvfølgelig var han strålende fornøyd for det betyr at tannfeen kommer på besøk. Så glass med vann ble funnet frem, og tannnen sluppet oppi med et litt plupp! Det var en spent og fornøyd gutt som la seg, for iløpet av natten ville tannfeen komme innom. 

 

Problemet er at tannfeen var litt for svimmel denne kvelden, og glemte helt å stikke innom. Hun var mer opptatt av å ligge på sofaen med bena høyt hevet og potetgullposen i umiddelbar nærhet. Og når det ble natt for henne var både tanna og småpenger glemt. 

 

Så kom morgenen, og jeg oppdaget til min gru at tannfeen hadde bommet stygt. For hvem vil vel skuffe en liten gutt som forventningsfult ønsker å se noen kronestykker i tannglasset?! I panikk fikk jeg min bedre halvdel til å forstå hva som hadde hendt, og jeg beordret han og guttungen inn på bade for å vaske en maskin med klær. (At klokken sikkert ikke var mer en syv om morgenen var kanskje litt spesielt, men vi har heldigvis enorme mengder klær som alltid må vaskes.) 

 




 

Jeg rotete i skuffer og skap for å finne noen småkroner, og selvfølgelig ble minstemann veldig interessert i hva mamma holdt på med. Vanligvis sitter hun ganske så rolig i sofaen for å våkne om søndagene. Ikke er det noe feil med hørselen heller, så han oppfattet fort at det va småpenger jeg holdt på med. Han ville også ha penger, og jeg fant i panikk noen strikkepinner som laget ca samme lyden. Han så skeptisk på meg men sa ikke noe mer. 

 

Nå måtte jeg klare å lure pengene oppi glasser uten en lyd og uten at minstemann som på dette tidspunket var lenket fast i foten min. Jeg kom på den enkleste løsningen, og sa at det sto en skål med potetgull på benken han kunne få. Og de små fotene fikk raserfart på vei inn på kjøkkkene, og i alt båket klarte jeg å putte pengene i glasset. Springe til sofaen og klappe med selv fornøyd på skulderen. 

 

Det var to fornøyde gutter som spiste potetgull til froksot, og det var i alle fall en fornøyd 7åring som oppdaget masse 20kroninger i glasset, for i min panikk hadde jeg selvfølgelig ikke sett hva jeg la oppi...

 

Neste gang skal tannfeen være flink å gjøre sin plikt, for en slik morgen vil jeg helst unngå flere ganger. Så mitt råd til alle foreldre, aldri under noen omstendigheter bli liggende på sofaen når du skal fungere som tannfe! 

 

#mammablogg #foreldreogbarn #tannfe 

Handletur på rema og ny sofa!

«NEEEEI, jeg vil ikke!»

 

Min bedre halvdel prøver fortvilet å få meg ut av sofaen jeg har ramlet ned i, ikke snakk om at jeg hører etter. Jeg vil sitte her, og jeg vil ikke gå videre. Denne sofaen vil jeg ha, og det er ikke snakk om at jeg skal gi meg med det første. Han prøver å bestikke meg med colabokser og sjokolade, men nei. Jeg vurderer å gråte litt, bare for å understreke poenget. 

 

Så i dag kjøpte vi ny sofa, til tross for at vi bare skulle en snartur på rema å handle noen matvarer. 

 

Det skal sies at vi egentlig har snakket om å kjøpe en ny lenge, og at jeg har prøvd hundrevis av ulike typer før jeg fant den som passet rumpen min perfekt. Og det var en felles avgjørelse at det ble denne. Pengene har vi lagt av på forhånd, og merket med sofa slik at vi kunne få en som varer en stund. 

 

Men nå har det seg slik at denne sofaen er ganske mye større en den andre, så nå må det endring til i stuen. En komode må ut av stuen og småstolene til ungene må få et nytt hjem, for nå får de plass i sofaen. Godstolen og puffen må også få nytt hjem, og den kan jeg kanskje bytte bort mot noen hundrelapper. Nytt stuebord må også på plass, så det gamle må jeg adoptere bort, for min bedre halvdel sier at det umulig kan være noen som vil kjøpe det. Hva vet vel han om hva som er fine bort eller ikke! Mannfolk...

 

Jeg ser også frem til bedre søvn, for i de dårligste periodene til minstemann sover vi på skift, og da er sofaen redningen. Så at vi endelig skal kunne sove på en rett overflate er et stort pluss. 

 

Nå skal det sies at det enda er noen uker til den kommer, men da har jeg heldigvis litt tid å rydde plass til den, og avsløre alt som ligger under og i den gamle. (Satser på at jeg finner noen småmynter.) Og før den tid vil jeg også ha vært på jobbtur til det store utlandet, vært innlagt på sykehuset med minstemann, vasket minst 20maskiner klær, støvsuget 9ganger, vasket doen 4ganger og sovet ganske lite. Jeg skal også ha heklet noen nye figurer og lære hvordan jeg legger ut bilder fra instagram på blggen. (Om du ønsker å snike på meg der heter jeg steinihavet)

 


Det eneste bilde jeg fant av sofaen er fra min tid som gravid, noe jeg altså ikke er i dag. Og ser at for fire år siden var sofaen på god vei å bli sliten, så du kan jo tenke deg til hvordan den er i dag. 

Jeg har ikke grønne fingre.

At jeg ikke har grønne fingre er et faktum, og jeg kan knerte en kaktus uten å gjøre annet enn å eie den. Det har hendt at jeg har kjøpt meg planter som liksom skal pyte opp stuen og gi den et bedre innemiljø, men det ender med katastrofe hver eneste gang. Jeg hadde sikkert ikke klart å holde liv i ugress om jeg prøvde, og priser meg lykkelig for at jeg ikke tok jobb som gartner. 

 

For all del, jeg liker blomster og kunne godt tenkt meg å pytet opp med alle mulige vakre kreasjoner. Men det går rett og slett dårlig hver gang jeg prøver meg på dette. Jeg er et håpløst tilfelle på dette punktet, og vil mest sannsynlig være det for bestandig. 

 



Men jeg har også funnet ut at om det er min bedre halvdel som eier blomstene så overlever de, så det må være noe med meg og eierskapet. For vi gjør altså ingen forskjell på blomstene, de behandles helt likt. Men med det samme jeg sier at det er min plante, faller den død om.

 



For eksempel denne planten kjøpte jeg før sommeren, og til tross for godt stell når vi var på ferie døde halvparten. Og det gikk ikke lang tid før hele var historie.

 


 

Siden jeg klok av skade ikke kan eie noe grønt og levende, valgte jeg å gi en gressmann til storegullet mitt. OG det funket! 


 

Så neste gang det skal kjøpes inn noe slikt i mitt hjem, skal den eies av ungene eller mannen. (Det eneste jeg kan få er blomster som uansett dør etter en stund, eller de falske av plast!)

Fikk nytt kjøkken i dag!

Da kan jeg fornøyd konstantere at jeg har fått meg nytt kjøkken! Mulig det kan bli et problem med tanke på høyden min, men tror det skal gå bra. Det er i alle fall nytt! 

 

 

Nå ser jeg helst at du ser mellom fingrene på rote i bakgrunnen, det er nemlig mannen i huset sin arbeidsoppgave og han var desverre ikke hjemme og ryddet før fotografering! (Og ikke orket jeg å gjøre det, ettersom jeg hadde nok arbeid med en sint treåring som brukte "NEI" som dagens ord!)



Plutselig oppsto den skumle stilheten som jeg har beskrevet før! Minstemann har tegnet i boken til storebror! 

 

"Hva er det du har gjort, har du tegnet i boken til storebror? Nå blir han veldig lei seg!"

"Hææ, storebror ikke komme hjem i dag, komme hjem anna dag!" 

 

Og så mente minstemann at problemet var løst, for han hadde tross alt tegnet en veldig fin mus og en isbjørn! 

 

 

Leker i kjøleskapet, helt normalt!

Som småbarnsmamma er jeg blitt vant med at ting ikke ligge på de plassene de vanligvis skal ligge, og jeg har etter hvert måtte innse et lego og småstein er like vanlig i sengen som pute, teppen, 20-30bamser, lekebiler, traktor, et ganske stort antall bøker, to unger og en mann. Jeg undrer meg ofte over hvordan jeg hadde det før guttene kom til verden, og har kommet frem til at det må ha vært litt kjedelig og ensomt. 

 

I går når middagen skulle lages fant jeg en sokk og en trepinne på steikovnen, og jeg holdt på å kaste sokken inn i stuen. (Ut av syn, ut av sinn!) Men den var full av stein!?? Og da snakker jeg ikke om smågrus, men store gråsteiner som tydeligvis var plukket ut nøye på skoleveien hjem, med en pinne i den andre hånden. (Og skoene og den andre sokken i sekken, noe som faktisk gjorde meg veldig stolt. For jeg har etter hvert blitt ganske vant til at det mangler en av alle tingene som kommer i par!) Og av erfaring valgte jeg å ikke komme med noe spørsmål om hvorfor. 

 


(Orket ikke vaske steikovn før bilde ble tatt, og innrømmer at noen ganger så glemmer vi det etter matlagingen. Sorry, men det er HELT normalt hos de fleste!) 

 

 

 

Jeg blir heller ikke forundret når jeg finner blyantstreker på doringen, bordet eller veggen og jeg er veldig vant til å finne leker i kjøleskapet. Og jeg har mer en en gang opplevd at gardinene er brukt som snørrpapir, for ungene har selektiv hukommelse og glemmer gjerne at dette ikke er lov. 

 

 


(Det hender at også vårt kjøleskap er overfylt med mat. Og for meg som mammablogger å legge ut bilde av kjøleskapet, blir nesten det samme som en moteblogger å legge ut bilder av seg selv i bikini. Ganske avslørende med andre ord. ) 

 

 

 

Så jeg har kommet frem til at jeg egentlig hadde feil forestilling av hva som var normalt før jeg fikk barn. For etter min erfaring er det disse tingene som er normale. Og det unormale er når du har et ryddig hjem der alt ligger på rett plass, der du er ensom i sengen og der du ikke finner kunst overalt. 

 

 

 


(En liten svale tegnet med tusj på kjøkkenbordet, vakker kunst som skal få være der en stund. Før jeg prøver å finne ut en mulig løsning for å ta det bort uten å skade bordet!) 

 

 


Bilder av mitt hjem.

I dag viser jeg frem noen bilder av hjemmet mitt. Ettersom jeg bor sammen med tre gutter som har et annet syn på rydding en meg, er det alltid mye rot. Og siden jeg vil vise et så realistisk bilde av hverdagen min som mulig, er bildene som de er...

Bade, like ryddig som alltid. Og legg merke til den usedvanlig fine gulfargen på veggen. Siden guttene ikke helt ser vitsen med å legge klærne i kurven, slenges de på gulvet for å pynte opp rommet litt ekstra. Og siden yttergangen er svært liten, må skoene tørke på badet. Hurra for vår og snø og regn.

Så langt kom klærne jeg tørka å bretta i går. Av en eller annen grunn fikk jeg ikke lagt dem i skapet og de havnet på gulvet. Teppetrekket ver jeg ikke helt hvor kommer fra, og jeg mistenker at den minste i familien har funnet det frem. Her ligger også mattene som skal være på badet...

Resultate av de fem minuttene minstemann var inne på rommet før han dro i barnehagen idag. Jeg kan enda ikke forstå hvordan han klarer å rote ut så mye på den korte tiden. (Løsningen ble at jeg slo av lyset og lukket døren!)

Min nye bordpynt, veldig personlig og orginal. Tenker den skal få bli der en stund til. Sån for å være sikker på at alle får med seg hvor smart det er å pynte med klær?!!

Kjøkkenbordet, med en bok som omhandler bæsj. Kanskje ikke det mest delikate jeg kunne pynte med, men tydeligvis synes eldstemann at den hører hjemme der. Vanligvis har jeg en duk på bordet, men om jeg ikke tar helt feil ligger den under sofaen. Sikkert edderkoppen jeg så om dagen som har lagt den der! Duken som faktisk ligger der, hører hjemme på en benk. Så hvordan den har kommet seg dit er vanskelig å svare på. 

Stuen, pyntet med dvdesker. Når dette ble utført oppsto stillheten jeg snakket om i går! Minstemann er flink å finne på nye måter å pynte på, og det er ingen ting galt med kreatviteten her i huset.

Håper jeg ikke er alene om å ikke ha et perfekt hjem. Men i dag skal det ryddes og med litt flaks holder det seg bra til i ettermiddag:-) 

Hvordan har du det hjemme i dag?

Påskeegg.

Siden eldstemann har vært hjemme i dag har vi gjort litt hobbyting på dagen. Siden påsken nærmer seg ble det påskeegg som sto på plan. Egentlig skulle de være gule, men malingen var tørket og jeg måtte improvisere. Fant noe tøy maling og den funket like bra.

Eggene pyntet vi med silkebånd og knappenåler. Siden jeg manglet knappenåler måtte innom mamma en snartur, selv om ingen er hjemme der. Rart å komme inn i tomt hus, for det er først i fjor at mamma fikk jobb utenfor hjemmet. Så jeg er vant til at hun alltid var hjemme.

Siden jeg laget dem med eldstemann fikk han være med på fargevalg. Og jeg må si at de ble veldig fine, og jeg gleder meg til vi får pyntet med dem.

Fargene er ikke så skarpe som på bildet, men desverre er ikke kvaliteten på mobilkameraet noe å skryte av.

De lilla eggene ble min favoritt. Nå må jeg bare få hentet resten av pynten vår på lofte, så starter vi påskefeiringen tidlig i år. For jeg feirer at våren er på vei, til tross for enorme mengder snø ute.

hits