hits

Campinglivet

Hjemtur.

Da går veien hjemover og jeg skal innrømme at det blir godt å komme hjem. Selv om vi har klart oss overraskende bra med en 6-7uker gammel baby i vogna. Hun sover heldigvis bra om natten og gråter lite. Storebroren har hatt litt varierende netter, men han har heldigvis en god periode så det blir ikke alt for mye nattevåk. Eldstemann på sin side har arvet morens sovehjerte og sover gjennom alt av bråk, og jeg blir ikke overrasket om han sover seg gjennom både brannalarm og storm.  Nå er han den som sover lengst, omsider. Som liten kunne han gjerne stå opp i 4-5tiden å forvente at vi var like våkene.

Et par dager regn har det vært, men ellers har sola og skyene slåst om plassen. På grunn av den iskalde vinden har ikke tempen vært så bra som vi håpet. Men det ble bading på guttene i basseng, å da er ferien deres komplett! Til og med lillemor fikk putte føttene i bassenget. Med tanke på alle rundene guttene tigget til seg tråbilkjøring fra onkelen har de hatt en perfekt ferie.

Siden det har vært småkaldt har det blitt noen runder med shopping, og det er vel ikke noe sjokk at jeg fant både en og to garnbutikker. Så jeg har flere nøster med meg hjem enn det jeg hadde når vi dro! Blir spennende å lage noe fint med de nydelige fargene.

Vi har også trimmet litt, og jeg nyter virkelig å kunne bevege meg rundt. Lillemor koser seg i bæresellen og sover mer en gjerne hengende på magen min. Genialt når jeg trenger armene fri for å hjelpe de andre to ungene. Barnevogna blir stort sett brukt som en ekstremt dyr handlevogn!

Guttene var kanskje ikke helt fornøyde med alle butikkene, så de fant "manneparkeringen" på IKEA. De ville ikke høre snakk om at det bare var utstilling...

Lillemors første møte med gårdsdyr ble også i Umeå, og det var tydeligvis så kjedelig at vi sovnet før vi nådde frem til grisene. Jeg hadde glemt hvordan de luktet, men hukommelsen ble oppgradert rimelig kjapt!

Det er så fint å ha så mye selvtillit at ammingen uten blandt folk går greit, for det gjør alt så mye lettere. Mulighetene til å oppleve mer blir større og alle i familien kan delta når vi skal noe. Jeg husker godt hvor tøft det var som førstegangsmamma å skulle lure puppen frem når lillegutt ville ha mat. Hurra for det naturlige og hurra for at babyer skal få mat når de trenger, uansett måte.

Du finner meg som @steinihavet på insta, snap og facebook 😊

Sa jeg idyll?!

Vel, skrytet mitt fra i går om hvor fantastisk idyllisk vi hadde det på tur var ikke så smart. Det gikk troll i ord, og familielivet kom til det nivået jeg kjenner igjen! Med andre ord kaos..

Når vi ankom campingen i Umeå pustet jeg lettet ut, for kjøringen hadde gått over all forventning med tre stykk trollunger i baksetet.  Dessverre hadde jeg fortrengt hvor mye arbeid som skal til for å rigge alt på plass i vogna og utenfor vogna, og at alt tar dobbelt så lang tid med en baby. Men det var bare å brette opp armene i det samme vi så guttene hoppe avgårde på sparkesykkel. Lillemoe fant ut at det var på tide å være våken, noe som virkelig begrenset hvor mye jeg fikk gjort.

Noen timer etter ankomsten kom en fortvilet gutt tilbake, med brillene i to deler... Jeg fikk lyst å gråte litt, men innså at det ville gjøre situasjon enda verre. Hva i himmelens navn skulle vi gjøre nå? Han ser jo fint lite uten briller. Nå tenker du kanskje at vi er noen urutinerte foreldre som ikke har ekstra briller med, men dette var altså reservebrillene. De vanlige gikk til faens for en god del uker siden, og vi har ventet på de nye med håp om at de skulle komme før vi dro. Som ikke gjorde det med andre ord, men som vi fikk beskjed om var ferdige et par timer etter at vi var kjørt. Vi fant ut at problemet måtte løses dagen etter, for på kvelden var det lite å gjøre med saken.

I dag sto vi opp til lyn og torden, og det bøttet ned over oss. Ja det var faktisk så mye regn at vi i perioder hadde problemer med å høre hva vi sa til hverandre når regnet pisket ned på taket. Det var lyn og torden og et aldeles forferdelig lurveleven rundt oss. Men prinsessa vi har med oss lar seg ikke plage av den slags, så hun lå fornøyd på bordet og spiste på favorittbamsen. For hun har faktisk funnet den hun liker best. Vel, regn betyr flom rundt oss, og du kan trygt si at elver rant gjennom teltet vårt. Jeg fikk dessverre ikke reddet håndklærne før de ble våte, men om ikke annet ble bena mine vasket i skittent regnvann. Riktig sjarmerende, for det er meldt bra vær resten av uka!

På grunn av brillene til pøbelfrøet måtte vi på handletur, og vi dro avgårde med et ørlite håp om å få fikset brillene og i beste fall finne tak i samme typen innfatning som han har. Egentlig hadde vi ikke håpe on det og neste løsning ville være lim.

Og hos optikeren hadde vi flaks, for sannelig hadde de inne en annen innfatning som passet glassene! Hva er oddsene for det liksom?! Jeg feiret med å gi guttene beskjed om at de resten av ferien får ta det med ro! (Den beskjeden overhøres foresten glatt, og det går nok ikke lang tid før neste krise!)

Dagen har gått med til shopping, rydding og amming.  Så nå gledet jeg meg til morgendagen når jeg og lillemor skal prøve den nye bæresellen vi har investert i!

Du finner meg som @steinihavet på insta og snap om du vil ha flere små glimt i hverdagen vår 😊

Galskap eller genialt?!

Vel, det kan vel diskuteres om det er så lurt å kaste seg ut på campingtur med en 6uker gammel baby, men vi tok sjangsen. Vi er på dag to med kjøring og det går over all forventning. Jeg venter selvfølgelig på at alt skal gå galt, men til nå er det minimalt med krangling i baksetet der guttene plutselig sitter klint opp i hverandre. Merkelig i grunnen, for store deler av turen må de sitte uten underholdning i form av mobiltelefon.  Lillemor er stort sett fornøyd og våkner uregelmessig for å ha seg en matbit og et bleieskift bak i vogna, men hun har sovehjerte til mora så for det meste snorker hun der bak. Det er nesten litt klissete harmonisk bak ryggen min!

Været er i grunnen bra, det er godt over 15grader så da regner jeg det som sommerdag! I går regnet det litt når vi ankom første stopp i Pajala, og i natt slo regnet ned på vogna. Og da sovnet jeg fort og slet når jeg skulle være våken å amme, for det er noe beroligende med dråpene som treffer vogna. (Og nå kommer jo ikke regent inn gjennom fronten, så da er det ekstra kos!) I dag har det vært lettskyet å sol stort sett hele veien, og sommerklærne er i bruk. Lillemor er ikke helt komfortabel hvis det blir for varmt, men med luftig kjole går det bra.

Varmen gjør at jeg føler for å kjøpe en bæreselle til, en som ikke har nyfødt innlegg og er like varm som den jeg bærer med i dag! Vi får se hva som dukker opp i Umeå! For jeg innser at barnevogna sikkert kunne blitt hjemme, lillemor har det best på magen min ser det ut til.

Vi koser oss med andre ord på tur, og det er litt lettere enn hva jeg hadde forestilt meg før vi dro! Det blir spennende å se hvordan resten av turen blir!

Du finner meg som @steinihavet på insta og snap, hvor jeg oppdaterer regelmessig! 😁

Ferie sa du?!

For øyeblikket klamrer jeg meg fast i det lille hårstrået som heter sommerferie, og kniper øynene sammen samtidig som jeg hyler "snart ferie" inne i hode mitt. Det skulle tatt seg ut om jeg satt å hylte det høyt på jobb, eller når jeg subbet gjennom reolene på rema på jakt etter tomater på boks og fiskepudding med en unge som sutrer i armene og en annen som maser om absolutt alt jeg sa nei til før vi gikk ut av bilen. Jeg mistenker at inntrykket ukjente får av at jeg er en håpløs forelder som bærer en seksåring ville blitt kraftig forsterket, men det er ikke min feil at han har vondt og at jeg har glemt å handle inn middag dagen før når vi hadde avlastning. (Den tiden brukte jeg på sofaen med en passe voldelig serie på tv uten noe fot i virkeligheten, med minst mulig behov for hjernekapasitet. Utløp for frustrasjon og avkobling i et, og mye bedre en den håpløse pustingen som må til for å gjennomføre en passe god meditasjon på en dårlig dag.) 

 

Vel, det hårstrået blir mer og mer oppfliset for hver eneste dag, og med tanke på at jeg nesten kan lukte sol, sommer og varme gjør det meg panikkslagen. Jeg svetter og jeg knurrer. (Kan være jeg skal ha mensen også, når jeg tenker meg om.) Men i alle fall, det eneste som står i hode mitt er tanken om at snart kan vi ta guttene med på ferie, vi skal sette oss inn i bilen og legge byen bak oss. Vi skal tasse avgårde i 80kilometer i timen med campingvogn på kroken, og være den harmoniske familien jeg ser for meg på en solskinnsdag. Realiteten er at før vi kommer i bilen har det vært x-antall diskusjoner om hvem som har gjort hva, vi har maset så mye at kjevene verker på overivrige unger som ikke enser foreldrenes småhissige tone og for å gjøre det hele komplett kommer det til å hølje ned, og muligens snø med vår flaks. Men i alle fall er vi på vei til det vi håper blir et par uker med sol, varme og nattesøvn. Sistenevnte er vel egentlig det eneste jeg ønsker når jeg kjenner riktig godt etter, men også sol og varme er et pluss. 

Jeg vet jo at når vi har kjørt et stykke vil blodtrykket senket seg såpass at jeg kan titte bak og se mine søte små i skjønn harmoni i baksete der de nistirrer på hver sin skjerm ikledd hodetelefoner. Og da kommer jeg til å si, endelig ferie. 

Men så er problemet at det gjenstår to hele uker før vi når målet, og selvfølgelig går ikke ting vår vei. Selvfølgelig ikke, det ville jo være usedvanlig unormalt, for vi er ikke overbevist at noen har kastet gan over oss for ingenting. (Vår uflaks kvote er oppbrukt for lenge, lenge siden.) 


Sånn jeg føler meg, bare i en litt eldre kropp...

SÅ i helgen når vi omsider skulle ta vogna helt hjem oppdaget vi noe besynderlig, de stygge flekkene etter sist sommers vannlekkasje var tilbake. Og det var jo rart, tatt i betraktning at den ble reparert før vi avsluttet campingsesongen 2015. Ja det var faktisk så rart at det måtte insiseres nøye. Og sannelig, det humørsyke beiste av ei campingvogna har igjen bestemt seg for å invitere vannet inn, som vi fortvilet prøver å holde ute. Minstemann lærte ganske mange nye gloser den dagen, og jeg måtte bruke flere timer på å overbevise han om at vi skal på ferie uansett hva. (Motgang + lite søvn = dårlig humør...) 

Mandagen kom, og min bedre halvdel fikk i oppdrag å ordne opp, eller i alle fall sjekke med verkstedet om de hadde tenkt å gjøre det. Så rundt lunsjtider var vogna tømt i fronten og vi var nesten helt klare til å kjøre avgårde med henne. Den eneste lille tingen som gjensto var å ta opp det lille søte hjulet i fronten... 

Men det var ikke noe søtt hjul, for i det min bedre halvdel tok i håndtaket sa det knekk, og der sto han med det i hånden. En ekstrautgift, akkurat det vi trengte nå.

Så vi måtte snegle oss gjennom byen med vogna, og irritere alle dem som lå bak oss. Og som de fleste vet har ikke campingfolket det beste rykte etter veien, og vi gjorde det absolutt ikke bedre etter dagens ferd. Men til vårt forsvar er det ikke vår feil at veiene er formet som skilte for fartshumper. 

Jeg bare venter på neste hinder, og er redd at drømmen min om søvn muligens kan gå i tusen knas ganske snart, med målet rett foran nesen vår. For det hårstrået jeg klamrer meg til skulle vært stelt bedre med, det skulle fått både klipp og hårkur for lenge siden. 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Beklager for at jeg ikke svarer på kommentarer, men jeg bruker merkelig lite tid på nett om dagen, og når jeg gjør det er det for å betale regninger, skrive kjipe søknader eller andre ufattelig kjedelige voksengreier. Men jeg leser alle, og veldig mange av dem får meg til å smile. Så takk! 

Det finnes fordeler med barn som sover lite!

Jepp, det finnes en fordel med barn som sover lite, og det er at de som regel takler søvnmangel bedre enn de fleste andre på samme alder. Og det passet bra i dag, siden vi måtte ta den lange turen til hytta for å hente hjem den hullete campingvogna. 


Lilleprinsen i full lek med togbanen, og det selv etter alt for lite søvn og en veldig vond natt. 
Egentlig skulle hentingen taes unna nå på torsdag, men siden vi bor i nord ble planene lagt om når avisene meldte om vinterens tilbakekomst. Vi har ikke spesielt lyst til å legge ut på langtur med sommerdekk når det meldes om snø, og enda mindre lyst å i tillegg skulle dra på en campingvogn. Grunnen til at vogna måtte hjem er det utette vinduet som har bestemt seg for å gi regnet tilflukt inne, og etter mine beregninger ville ikke hånddukene som stoppet regnet fra å ødelegge sofaputene og hele fronten holde lenger en noen millimeter til med nedbør. Så valget var å hente den i dag, etter jobb. Eldstemann har tatt turen til pappaen sin, så det var bare minstemann som skulle være med. 

Dessverre for oss har vi funnet vårt paradis langt ute på landet, hvor veien fungerer mer som en berg og dalbane med relativt store feil og mangler, så kjøreturen er en prøvelse for tålmodigheten når skiltene med anbefalt fartsgrense hånler når vi siger forbi. 


Den kjipeste vegstrekningen i Ullsfjorden sist vår, dessverre er den reparerte veien på god vei ut i havet igjen så det kan være en ide å finne en bedre løsning neste gang den raser ut. 

Så vi hente forsterkninger i form av gatekjøkkenmat og pakket medisiner og mat til minstemann med en ide om at han sikkert ville sove i bilen. Han hadde tross alt ikke sovet spesielt bra natt til i dag, og tok morgen en gang før klokken 0600. (Var så trøtt på det tidspunktet at jeg ikke klarte å se på klokken, men rampen kunne informere om at barne-tv ikke var startet og at det enda var en stund til klokken var seks.) 

Svigerbrodern ble med i tilfelle vi skulle få noe trøbbel når vogna skulle løsrives fra vinterplassen. Heldigvis gikk det lekende lett, og mens mannfolkene arbeidet tok jeg og minstemann turen inn på hytta for å spise kveldsmat og ta medisiner. Han snakket som en foss og kunne fortelle at han aldri før hadde kjørt til hytta bare for å spise kveldsmat. Og det var jo ganske fint, selv om hytta var litt skummel når den var helt kald og stille. Når vi var ferdige inne var campingvogna kommet på kroken, og vi var klare til å ta jomfruturen ned den bratte hyttebakken med nybilen. Den imponerte stort, og det var en strålende fornøyd femåring som gikk ned bakken hånd i hånd med onkelen og fulgte med at alt gikk bra. Til spørsmålet fra onkelen om han noen ganger hadde vært så lenge våken svarte han "Ja, i dag har jeg jo det!". 


Campingvogna på vei opp til hytta hengende på en traktor. Ned kjører min bedre halvdel selv, men opp blir litt for risikabelt ifølge meg, selv om bilen sikkert hadde klart det. 

Veien mot byen tok sin tid, og vi hadde flere runder der vi måtte stoppe for å sjekke at alt var ok med vogna, det var et par humper som var i overkant uopsjonerte og som klarte å slå opp skuffene til bestikket. Men vi slapp heldigvis noen større ryddeaksjoner. Merkelig nok sovnet ikke den minste som var med, og han skravlet og skravlet i baksete. Du skulle ikke tro at den lille solstrålen hadde vært våken i nesten 16 timer, men igjen så er det jo ikke så alt for unormalt for han. Så selv om han har vært lenge våken i dag får det ingen innvirkning på nattesøvn hans, og det ville det heller ikke gjort om han sov i bilen på vei utover og så hjemover igjen. 

Men om ikke annet står campingvogna trygt plassert utenfor hjemmet, så i morgen er det bare å ta fatt på den kjedelige oppgaven med å tømme den før den skal på verksted. (Som forhåpentligvis blir en garantisak, og firmaet som solgte oss vognen klarer å rote frem papirene våre som er "forsvunnet".) 

Og til slutt må jeg skryte litt av BMWen, for den imponerte stort, ikke sinket den i bakkene og den taklet oppgaven med å rygge vogna i oppkjørselen til huset uten antydning til bråk. Så det er nesten litt trist at det blir hjemmeferie i år, og ikke langtur til Sverige. 

Facebooksiden min finner du her! 

Barna mine får ikke lov å se på TV.

Unnskyld, men mine barn får faktisk  ikke se på TV når vi er på ferie. De må dessverre klare seg uten, alle de ukene vi er borte!

Tenk så grusomt at de må leke seg ute, uten noe form for stimulans i form av programmer som skal være så fullproppen av pedagogisk riktig innhold at de garantert må bli noen aldeles perfekte voksne. Jeg tar heller sjansen på at min oppdragelse vil gi dem en real fordel til å bli ok voksne! Det er bra fryktelig at jeg lar dem kjede seg, i form av at de må finne på ting selv! Tenk at de må bruke fantasien sin!

Jeg må virkelig være tidenes dårligste mamma, som prioriterer turer på stranden der de kan bade i timevis, istedenfor at de sitter inne firkantet i øynene og følger med på figurer som springer frem og tilbake med fordreid stemme. Og når været blir dårlig finner vi frem de gode og gamle brettspillene, og koser oss sammen.

 

Det blir kylling til middag i dag, med stekt mais!

At jeg kan være så uansvarlig å la dem springe til lekeplassen barbente og fornøyde. Tenk at de får lov å få blåmerker og skrubbsår og flis i fingeren. Jeg lar dem stolt få vise frem sine sommerpregede føtter, fulle av merker som forteller om aktiv lek.

 

Bryggen er en perfekt lekeplass når voksne følger med.

Istedenfor å la dem oppleve andres lek på en skjerm, tilrettelegger jeg så de kan ordne sin egen. Vi er ute, vi drar på traktor race, vi lager esker til små skatter, vi tegner og vi er lykkelige, helt uten påvirkning fra andre enn oss selv.

 

Den nye skattekisten som skal romme alt det magiske vi finner i sommer!

Og jeg har ikke hørt dem klage, for de er opptatte med å utforske sommeren og omgivelsene rundt oss. En liten flue blir fort en drage og en pinnsvin som forsvinner inn i buskene blir et lite troll. Ikke har de spurt om å se på tv, og ikke savner de den.

 

Sommerfuglen måtte få seg mat, og det tror vi den var veldig glad for!

Vi nyter det, vi nyter å ikke være slaver av en TV som stjeler av tiden vår og gir barna retningslinjer for hvordan de skal leke. Og jeg er fornøyd med valget vi tok om at campingvogna skal være en TV-fri sone!

 Facebook siden min finner du HER! 

Da sjarmen ble brutt på campingplassen av nye naboer! (Høylytt klaging med en snert av humor!)

Ja, selvfølgelig kunne vi ikke få ligge i fred og ro på en stille og idyllisk camping langt unna byens støy! Nei vi måtte jo få en hel jævla omreisende landsby rundt oss, som ikke har lært at innestemme eksisterer og enda mindre funnet ut av campingreglene som folk flest klarer å følge med gode margin.

Og her snakker vi om en svær familie, med 20 stykk campingvogner og likeså mange arbeidsbiler som blir strødd rundt som det måtte passe dem!

Gud forby å respektere andres ting og plass, nei her tar vi oss til rette som den stolte eier av et nytt palass, eller utedass. Har lite med saken å gjøre, de tar seg til rette!

For å gjøre det hele litt mer koselig er flatfyll en obligatorisk del av nattelivet deres, inkludert en aldeles dramatisk såpeopera som du garantert aldri vil se sidestykket til! Det er alt fra lugging til drapstrusler og særdeles upassende ord som selv jeg som nordlending nekter å ta i min munn. Takk gud for at de ikke snakker norsk så mine barn får påfyll til sitt allerede fargerike språk.

Og det er heller ikke spesielt morsomt å skulle ta turen innom fellesdusjen, etter at disse usedvanlig oppdallede naboene våre har vært der. For det ligger strødd av div rekvisitter som jeg antar tilhører sparkel av et eller annet slag! Men jeg skal ikke klage, for kvinnene hadde ikke slengt rundt seg med undertøy iført seriøse bremsespor! Men herredusjen, den var åpenbart blitt omgjort til et slags ungdoms rom der alt slenges rundt og forventes opp plukket av mødre!

Ja så har vi den evigvarende traskingen gjennom vår oppmålte og betalte plass, som allerede er overfylt av to biler, en campingvogn, drøssevis av leker, utestoler og to telt. Nei her vandrer de sikksakk rundt og snubler over barna mine som uheldigvis hadde et øyeblikk av den skjønneste lek der de satt i ro. Den vakre symfonien av barn som lekte stille og fornøyde ble brått avbrutt av en bannende ire som jeg vurderte å klore ut øynene på med mine nylakkerte negler! Og jeg ble ikke spesielt fornøyd da jeg sto i en ørliten tøysak som skal forestille truse og byttet klær, og et fremmed hode sto var klistret inn i vinduet vårt. Direkte uhøflig, og sikkert særdeles ubehagelig for dem da min lekre kropp bærer tydelig preg etter div graviditeter og andre alders skavanker!

Men selvfølgelig, jeg skal ikke klage over gleden da politiet var å inspirerte campingen, for mine barn syntes det var dagens absolutte høydepunkt! De jublet vilt og var helt sikre på at de ville komme tilbake etter hvert. At jeg også var sikker på det, bekymret meg litt.

Ja og at de ikke gidder å gå de fem meterne over plassen til neste vogn er litt fascinerende, for de bruker garantert mer tid på å finne frem bilnøkler barna har sprunget rundt med og kastet i gresset, sette seg i bilen, kjøre gjennom de små og kronglete veiene rundt campingvognene for så å parkere ved målet! Og for å varsle de som var igjen på deres plass, sender de lydsignaler i form av bilens horn. (Som for øvrig kun skal brukes i nødssituasjoner, og dette karakteriseres ikke som en nødssituasjon!) Og for å være helt sikre på at alle fikk med seg at de flyttet på seg, fløyter de litt ekstra! Og gjerne etter leggetid, så jeg får to stykk unger som våkner og lurer på om det er morgen!

Og så har vi nattesøvnen, eller mangelen av sådan. For ikke faen at de klarer å holde kjeft mer enn tre minutter, før en eller annen tulling må rope noe over til den andre siden av campingen til en person som uansett ikke hører hva de sier, så de må ringe dit etterpå! Rett og slett fantastisk at det er mulig, og jeg håper at de alle som en får en ganske kjip halsbetennelse slik at de kan holde kjeft en stakkars stund så jeg og mine barn får sove! De har det sikkert veldig festlig, men jeg blir en sur megge når jeg får sove enda mindre enn vanlig. Å nå er vi ikke akkurat bortskjemte på søvn her i gården. Så i natt lå jeg å holdt pusten i redsel for at guttene skulle våkne.

Så nå er spørsmålet, vil de etterkomme personalets krav om at de skal følge reglene, vil jeg eksplodere i et meget fargerikt fyrverkeri, eller vil de bli kastet ut i morgen tidlig?

Uansett, har vi gardert oss med å finne en bedre plass, med både plass til biler, vogn, telt, leker og annet rask vi garantert har bruk for de dagene vi feriere.

Takk og pris for et aldeles fantastisk personal på campingplassen som faktisk gidder å lytte til min ganske frustrerte klagesang. De skal ha skryt for hvordan de ivaretar oss og hvordan de håndterer situasjonen. Så den strålende lille gamle campingen er virkelig å anbefale, i alle fall når du ikke har ekstremt høylytte naboer! Tommelen opp for Bredsand Camping & Stugby! 

Facebook siden til denne frustrerte bloggdamen finner du HER! 

Sa du veibane, det må være feil!

Jeg ser med skrekk og gru på den dagen vi skal prøve å lure campingvogna hjem fra hytta, eller Ullsfjorden som kanskje blir en litt mer riktig beskrivelse. Veiene utover har virkelig overgått seg selv i år, og du kan trygt si at det er en fordel med nyrebelte og særdeles god helse, ja og ikke minst et kjøretøy som er beregnet for kjøring utenfor veibanen! Her snakker vi ikke om små humper, men om enorme fjell og daler over det hele, og jeg er helt sikker på at ikke en eneste millimeter av veibanen er på samme nivå. Ja for ikke glemme at veien fra før var et lappeteppe, bare ikke så fint som et teppe faktisk kan være. Du kan tydelig se forskjellen på hver eneste årgang av lapper, og du vil garantert slite om du prøver å telle dem. Det blir faktisk enklere å si hvor mange cm av veien som ikke er lappet, og her snakker vi om ganske mange kilometer med asfaltert veibane. Men dette er altså ikke det mest utfordrende problemet på vår ferd. 


Her kan du vel trygt si at det er veiarbeid hvert eneste år, etter at veien raser ut på nøyaktig den samme plassen, av samme årsak som alle de andre årene. Kanskje vi bør lære litt om dette? Som for eksempel hvordan vi skal forebygge?!

Flere plasser finner du enorme hull, av typen du oppdager etter enorme meteoritter som smeller ned fra verdensrommet og lager enorme merker i landskapet. Veien har rett og slett bestemt seg for å stikke av, og etterlate en hinderløype som ikke er forenelig med campingvognfrakting. At den ene plassen med krater er en strekning der veien forsvinner nesten hvert år, er direkte irriterende. Jeg tipper at strekningen egentlig bør kartlegges, ombygges og at veibanen bør forsterkes. Og gjennom alle de årene som er gått, bør veivesenet ha ganske god kunnskap på hva som fungerer eller ikke, men hva vet vel jeg, en helt vanlig sutrete bilist som har fløte i handleposene som er krem når vi kommer frem.


Trappetrinn er en fin ting, når de er i trappen! Veibanen og kjørefeltet ditt bør helst holde samme nivå, og i alle fall merkes grundig i forkant!

 

På en måte kan du jo beskrive veien som en berg og dalbane, og det er helt klart en fordel å ikke ha magen full av sukkerspinn og annet snacks. 

Så nå får jeg bare håpe at de største kratrene blir fikset, så vi kan få campingvogna hjem på en forsvarlig måte, uten at alt innholdet blir ristet i stykker og at vi må gå over hver eneste minste lille skrue for å være sikker på at den ikke ramler sammen etter at vi har slept den over et enormt ujevnt vaskebrett! Og den bør helst bli fikset før juni, noe som ser heller dårlig ut med tidligere erfaringer i forbindelese med andre år. Og jeg er ganske sikker på at veien er litt ekstra ille i år, noe som betyr at det vil ta litt ekstra tid å reparere den. 


Se der ja, enda en utfordring i veien! Heldigvis er den litt bedre oppmerket, så jeg mistenker nesten at det faktisk har ramlet noe ned fra himmelen her!

Jeg er bare en stakkars liten helge turist som kan la være å ta turen utover, så jeg tør ikke tenke på de som faktisk bor der og holder liv i bygda! Og da spesielt de som jobber etter veiene og blir ristet rundt som en småstein i en blikkboks hver gang de tar turen frem og tilbake. Se for deg bonden som skal sende egg fra veis ende til mer sivilisert vei, som skal få dem trygt losset gjennom en jungel av fjell og daler! Se for deg posten som skal leveres, der brev og pakker flagrer rundt i en symfoni av kaos. Se for deg hjemmetjeneste som skal ut til brukere, som må bruke enda mer tid på kjøring og mindre på de som trenger hjelpen. Hvem trenger liksom morgenmedisin når det faktisk er morgen?! Nei sånt er vel ikke det miste viktig, la heller alle flytte på sykehjem i byen. (Vi kan jo bare stable i høyden på de allerede overfylte sykehjemmene vi har, hvem bryr seg vel om at de som blir flyttet rundt som sjakkbrikker, er de som har bygd opp landet og den såkalte velferdsstaten som vi skryter av skal gange alle?!) Se for deg alle som må ferdes på veiene. For det er dem det er synd på, ikke oss som faktisk har et valg. For det er ikke slik at alle kan bo i byene, og jeg tipper at det ville være lite populært med en gjeng med geiter i sentrum av de største byene, som spiser alt de kommer over og driter på trappa til eksklusive butikker. Eller en flokk høns som virrer rundt i rådhusene rundt omkring i skjønn symfoni med politikerne og resten av staben.


Her kan du tydelig telle alle lagene med asfalt som er lagt, samt studere grunnarbeidet i forkant nøye. Litt sånn oppdagelsesferd i tilfelle noen skulle ramle ned, og ikke komme seg opp!

Så det er kanskje like greit å bruke litt penger på veiene, ellers vil landbruket dø ut og byene fylles med enda mer folk som sliter med å finne tak over hode. Og selv om jeg nå har beskrevet strekningen mellom Laksvatn og Jøvik i Ullsfjord i Troms, så er jeg nesten hundre prosent sikker på at den også vil passe inn med tusenvis av andre strekninger i distriktene som blir nedprioritert når den feite pengesekken skal fordeles. Hvem bryr seg vel om disse veiene, som er levebrødet til en relativt stor gruppe mennesker, som faktisk ikke ville få plass i byene om de skulle bli møkk lei av krem i kaffen.


Og et til bilde i tilfelle du ikke fikk med deg hvor stort hull dette faktisk er, på en fra før av smal vei!

Så vær så snill, prøv å legg opp til at reparasjonene av veiene faktisk skal fungere over lengre tid, ikke bare kamufler skadene med små asfaltflekker som forsvinner bare man ser litt hard på dem! 

Facebooksiden min finner du her. 

Dette har vi holdt på med de siste dagene!

Tenkte jeg skulle dele noen bilder fra helgen vår i campingvogna, som står i Ullsfjorden. Ingen plass gir meg mer ro enn der ute, og selv om det ble veldig lite søvn så har vi hatt det fint.

Denne gangen var det bare minstemann som var med oss, og det er kanskje like greit siden jeg skulle gjøre klar vogna etter en lang vinter. Egentlig bruker vi å ta ei opprydding på høsten, men dessverre ble minstemann så mye syk at vi ikke kom oss utover.


Minstemann får haik med bestefar opp bakken! Mulig vi bør montere hjul på kjelken! 

Det er ikke spesielt stor plass i vogna, så jeg kastet ut mannen og minstemann når vi kom frem og fikk ryddet alt på plass i skap og skuffer. Jeg fant fort ut at det meste av maten var gått ut på dato, at det samles enorme mengder støv i et ubrukt rom og at det ikke er så lurt å sette seg på huk mellom en seng og et skap. Jeg er tydeligvis større over rumpen en jeg trodde!

Fredagen gikk fort unna, og det var en veldig fornøyd liten gutt som endelig skulle få sove i vogna. Han sovnet fort, men det gikk ikke lenge før han våknet å hadde veldig vondt. Så den natten ble det ikke mye nattesøvn på noen av oss.


Endelig er våren kommet, selv om det snør konstant og er varmere i kjøleskapet enn ute! 

Når vi sto opp på lørdagen å så ut, kunne vi konstatere at det var blitt full vinter i løpet av natten. Men det skremte ikke oss fra å være ute, og heller ikke min bedre halvdel fra å ta et bad.


Bare litt vind!

Han var rimelig tøff, for det blåste småjævler ute. (Beklager språkbruken, fant ikke noe bedre ord som kunne beskrive den sure og iskalde nordavinden!)


Jeg fryser med tanken, å det med tykke vinterklær på!

Pappa badet også, ikke fordi han var blitt utfordret, men fordi det bare er sånn vi gjør i vår familie. (Minus meg, jeg holder meg unna kulde stort sett!)


"Mamma, kan du løfte ned den her?! Æ vil ha den i havet! Mulig han synes jeg er supermamma, men så sterk er jeg ikke!"

Minstemann storkosa seg, og var i himmelen da han kunne kaste stein i havet. Han var kanskje litt i overkant ivrig, og vasset ut i havet.


"Neeeei, STOPP!" 

Heldigvis holdt klærne han tørr. Han sliter jo med smerter i bena og varmetap, så iskald sjøvann kan være ganske alvorlig i hans tilfelle.


Vi hang litt etter, siden jeg måtte ta bilde av alt i grøftekantene...

Etter en stund fant vi ut at vi skulle gå opp igjen, for det var langt fra varmt selv om solen skinte. Og minstemann gikk hele veien selv! Og skal si det gledet mammahjerte, for i det siste har han ikke orket å gå så langt.


Gøy å klatre på steinene, spesielt når en hysterisk mamma står å roper med et kamera i hendene!

Når lørdagskvelden kom var det en sliten gutt som skulle legge seg, og all aktiviteten på dagen gjorde at det ble en veldig dårlig natt.

Søndagen gikk jeg gjennom alt i vogna og skrev ned alt vi må huske å ta med oss utover neste gang. Og da skal storebror får være med, for det blir ikke helt det samme uten han. Det var nesten så jeg savnet alt tulle guttene finner på når de skal legge seg, for da ligger de å tuller å holder hverandre våkene, mens de lytter til alt vi voksne snakker om noen få meter ifra dem. 

Vel hjemme ryddet jeg på plass alt rote vi hadde med oss, vasket noen maskiner med klær og innså at jeg var nødt å hoppe i havet! Men det fortjener et helt eget innlegg når jeg finner ut hvordan jeg laster opp film på bloggen! 

Facebooksiden min finner du HER!

Hvorfor en campingvogn er "hunkjønn".

På mange måter kan du sammenligne en campingvogn med en gravid mamma, det er svært mange likheter og det er helt sikkert derfor vi omtaler campingvognene som «hun». 

 

Tenk på plassen, det er like trangt i en campingvogn som i en livmor, og uansett hvor du snur deg er det noe som presser mot deg. Du har minimalt med tumleplass, og jo større du er, jo mindre plass er det. 

 

Du tisser inne i livmoren, og det samme gjør du i campingvonen. (Forhåpentligvis i et do med en tank som tømmes, ellers kan du risikere sjenerende lukt og beskyldninger om galskap!) 

 

Man spiser og sover i samme rommet, og fortsatt med svært liten plass rundt seg. 

 

Selv den minste bevegelse vil sees på utsiden, og jo større du er jo mer vil mammaen/campingvogna røre på seg. (Noe som kan være svært uheldig for oss voksene i en campingvogn, spesielt om vi liker å ha hyrdestunden helt privat...) 

 

Når du kommer ut er det som å komme til en helt ny og enorm verden, og som baby gråter du fordi du opplever noe nytt og som voksen gråter du fordi du vet hvor mye arbeid det er å rydde opp etter campingturen...

 


(Bilde er tatt i den tiden jeg fungerte som campingvogn for minstemann.) 

Hengerfeste til traktor?!

Da var tiden inne for å flytte på min andre hjem, den kjære campingvoga mi, og denne gangen skal hun tilbake til sin perfekte vinterplass, langt oppe i skogen. Desverre er ikke veien som går dit like perfekt, og for at den skal komme seg på plass er vi anhengi av traktorhjelp. Jeg har heldigvis søskenbarn med traktor, problemet er at vi ikke har hengerfeste som kan brukes på den. Så hvert år må vi finne tak i dette, og hvert år er vi like dårlig å planlegge.

 

Så nå må vi altså ringe rundt til hele bygda for å finne tak i noe slikt, sjekke om søskenbarnet mitt faktisk har tid og mulighet å dra opp vogna og vi må ikke minst kjøre den utover på de fantastisk dårlige veiene. Og jeg håper bare at vi har litt flaks, så alt går i orden! 

 

Vognen må også vaskes og klargjøres for «vinteren», altså pakkes full av spill, ullklær og ting vi ikke har med oss når vi skal på sommerferie. Vanligvis bruker vi ikke ta den utover før i september, men i år har jeg og mitt beste søskenbarn funnet ut at vi skulle ordne til slekstreff, som er neste helg. Så da må vogna være på plass. 

 

Så om du bor i Tromsøområdet og skulle vite om et hengerfeste som kan brukes på traktor for å dra vanlig henger blir jeg glad for tips, enten så vi kan låne det noen dager eller så vi kan kjøpe det :) Tips gjerne andre om du skulle vite om noen som har slikt å ta kontakt på steinihavet@outlook.com så får du telefonnr :) 

 


(Bilde er tatt når hun kom hjem sist, og før vi rygget henne opp til huset vårt.) 

Først tilvenning til kulden, så kjøre hjem.

Siden vi var litt bekymret for værsyken, måtte vi kjøre hjem i små runder. Litt slik som når du skal på et veldig, veldig høyt fjell. Etter tre uker med sol og varme, sier det seg selv at kroppen kan bli litt satt ut av kulden. Og til dem som ikke vet at jeg holder til i Nord-Norge, så er det grunnen. Vår sommer består av regn, iskald vind og maks 15grader. Om vi er så heldig å få noe annet vær, er det rett og slett flaks eller hallusinasjon. Og det er ikke helt umulig at det skulle finne på å snø, noe som forøvrig har hendt i høyden ifølge de lokale avisene. (Nysnø i fjellet, brrrr....) Men nå er vi altså tatt et steg av gangen og blitt vant til kulden igjen, noe som merkes på haugen av skittenklær som vokser. Så da kan vi ta den siste biten av veien hjem, så i kveld vil jeg med andre ord endelig kunne dusje i min egen dusj, og kunne drite uten å være redd for å sette meg fast i det lille doet i campingvognen. Jeg vil også få muligheten til å sende ungene på rommet om de er ulydige, selv om jeg aldri bruker å gjøre det. (Men jeg har altså muligheten!) 

 

Når vi har fått kommet oss til ro etter den lange reisen, og jeg har fått pakket ut alt rote vi egentlig ikke trengte skal jeg skrive vurdering av campingplassene vi har vært innom, etter ønske fra flere av mine lesere. Og siden vi har en hel uke med barnefri, regner jeg med at jeg skal få god tid til dette, såfremst jeg ikke blir å sove alle dagene. For selv om vi har hatt ferie, betyr det ikke at våre hverdagsproblemer ble borte. Men nå er altså campingferien over, og vi sitter igjen med en god følelse. Og jeg tror at guttene har samlet mange fantastiske sommerminner de vil huske når de blir eldre. 

 

Neste uke skal vi bruke den siste ferieuken til å sove, ettersom begge guttene skal bort. Minstemann har avlastning hos besteforeldrene og eldstemann skal til pappaen sin. Og det ser jeg faktisk frem til nå, for det er ikke bare enkelt å bo i tre uker i en liten campingvogn, spesielt ikke med en liten gutt som ikke alltid har det så godt. Men det er helt utrolig hva vi kan bli vant med, så det har gått mye bedre enn forventet. 

 

Så med andre ord ser vi frem til neste sommer, og gleder oss til nye sommeruker på camping. Sol, varme, strand og gnagsår på føttene etter varme dager i fornøyelsesparker og på shoppingtur. 

 


(Vet ikke helt hvorfor det grå felte kom på bildet, men tipper at det må være fordi jeg viste for mye hud. Er jo tross alt en voksen dame?!! og da må jeg vise meg frem som et forbilde. Eller så er det for min bedre halvdel sin skyld, tror han sliter litt når jeg går rundt å frister i min ganske minimale bikini, han bruker jo bare å se meg i vinterklær til vanlig...)

 

PS. Om du har noen spørsmål eller ønsker for nye innlegg, fyr løs! (Eller foresten, skriv det ned her eller send meg en mail!)

Mygg!

En ting jeg ikke liker med sommeren er mygg, millinoer av mygg som er ute etter blodet mitt. Og til tross for tiltak som myggstopp av ulike slag klarer de fortsatt å stikke meg. 

 

I går klarte en av småjævlene å stikke meg på stortåen, en ekstremt irriterende plass spør du meg. Når du har sko på klør det helt forjævlig, og ikke snakk om at ungene tar seg tid til å stoppe for at du skal lindre kløen. 

 

Og selvfølgelig klør det mest når du skal sove, og med det samme du gir etter og klør så det freser hudrester rundt, klør det mer. Og det blir heller ikke lettere når du har en 3åring delvis liggenede over hode og armene dine, og ikke kan tilfredsstille klølysten. 




Flaks at de får som fortjent...

Nye naboer, ikke like gøy bestandig.

I dag fikk vi oss nye naboer, noe som er like spennende hver gang. For jeg skal innrømme at jeg er veldig nysjerig på alle dem som holder til rundt oss, en egenskap du nesten må ha når du bor på campingplass. 

 

Om du ikke har vært på en slik plass før, skal jeg komme med en liten forklaring på noen regler du må følge før jeg kommer til poenget mitt. 

 

En campingplassen er det oppmålt tomtegresen og regler for hvordan du skal ha vognen/bobilen stående. På denne plassen skal du stå minst 1meter inn på plassen, og draget (fronten, eller der du fester bilen om du vil) mot veien, bilen skal stå foran vognen, og det skal da være god plass til fortelt/ markiser. (De tingene vi fester utpå slik at vi skal få noen ekstra meter til alt rotet vårt!) Grunnen er blandt annet brannsikkerhet, ettersom du har et stort problem om det blir brann. (Gass + ild = PANG!) Du skal også respektere andres privatliv og holde støynivået nede. (Noe som ALDRI følges.) 

 

Men nå har det seg altså slik at våre nye naboer ikke forstår disse reglene, til tross for at de er skrevet på eget språk. 

 

De har valgt å plasere vognen sin nesten helt inn i teltet vårt, og ville helt sikkert puttet den inn om det var teknisk mulig uten å kjøre ned hele skiten. Så vi kan bare glemme å sitte utenfor vognen vår å sole oss, og vi får desverre svært god innsikt i hva de velger å skylle ned i vasken! (For når du er på campingplass må dette samles opp å tømmes på bestemt plass...) 

 



Og de går HELE tiden over vår plass, og studerer veldig nøye hva vi holder på med! (Og da snakker vi helt inntil teltplassen og vognen vår, ikke litt på avstand!) Ekstremt irriterende siden minstemann har funnet ut at det er veldig morsomt å blotte mamma når hun har begge armene fulle og ikke kan holde fast i buksen. Greit at jeg er ganske konfortabel i lite klær, men det er enkelte kroppsdeler jeg liker å ha for meg selv! 

 

Men ellers har dagen vært som normalt, om du ser bortifra at det er sol og nesten litt for varmt. Og det er vel også grunnen til lite blogging fra min side, for jeg må desverre springe etter to veldig aktive gutter hele dagen...(Og de springer aldri samme vei!)

Vurdering av vaskerom.

Så var det på tide å teste ut campingplassen sitt vaskerom. Og siden jeg regner med du vil høre alt om det skal du få en flott omvisning hos meg. Alltid like spennende hva som møter deg...

Det var en vaskemaskin der, heldigvis. Hadde vært litt småkjipt å betale 100kr for to timer med håndvask! Den krevde at jeg hadde med eget vaskepulver, som jeg selvfølgelig ikke var lur nok å ta med på ferie...

Den oppga tid for hvor lenge den skulle vaske, men det siste minutte var faktisk ganske langt! Ganske nøyqktig 16min om du skulle lure, så det kan være greit å beregne god tid.

Om du kan lese svensk kan du følge instruksjon som henger på veggen, så unngår du dumme situasjoner som kokt ull osv.

Tørketrommel var også et innslag, veldig praktisk med tanke på den ikke eksisterende tørkeplassen jeg har i vogna. Og den gjorde jobben sin veldig bra!

Om du skulle være så lite praktisk anlagt at du må vaske noe for hånd finnes det en vask til det også. Men du må sikkert bruke litt tid på å få den så ren at den kan brukes til dette.

De har også skjønt at det mest er barnefamilier som vasker klær, og at det havner flere kilo sand på gulvet når vi tømmer lommer og brettekanter. Godt gjort, for dette er ikke en selvfølge!

Og om du er av typen som gidder å stryke klær har du muligheten til det også, såfremst du har med deg strykejern.

Det var også en låst dør der. Lurer veldig på hva som er innenfor den!

Men alt i alt må jeg si meg fornøyd med vaskerommet, jeg har opplevd plasser der jeg like greit kunne vasket klærne i do!

Zzzz....snork!

Iløpet av natten våknet jeg av et bråk uten sidestykke, og som vanlig skulle jeg til å dytte litt i min bedre halvdel for at han skulle slutte med den irriterende snorkingen. 

 

Men så oppdaget jeg at lyden ikke kom fra han, og når jeg endelig fikk hjernen til å fungere klarte jeg å resonere meg frem til at snorkingen kom utenfor campingvognen. 

 

Jeg åpnet vinduet for å sjekke om noen hadde sovnet rett utenfor, men ingen var å se. Lyden kom fra et av teltene som står et godt stykke unna oss.

 

Snorking er ikke et ukjent fenomen for oss, men jeg har aldri hørt noen snorke så høyt at det nesten utløser jordskjelv. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig for et menneske å lage så høy lyd, og jeg er enda mer forundret over at menneske ikke våknet av det selv. 

 

Det er også ekstremt irriterende å våkne om natten når jeg ikke må, spesielt siden minstemann har noen gode netter. Varmen gjør han godt og han er bare våken et par ganger iløpet av natten, og sovner med det samme igjen. Det er så utrolig godt å se at han har det så bra, og kunne leve nesten som alle andre. Han gråter mindre og vi kan gjøre mer. 

 

Siden de har blitt noen runder på kjøpesenter har jeg kjøpt meg enda et par sko, som jeg bare måtte ha. Og siden de var på tilbud kunne jeg ikke si nei til dem, til tross for min bekymring for overlast pga av sko når vi kjører hjem...

 

 

 

Jeg kjøpte også noen kjærlighetsdrops jeg kan gi til kjæresten om han skulle finne på å klage over alle skoene som er slengt over alt i campingvognen. Så skal det vel gå bra å kjøpe enda flere par om jeg får muligheten til det :D 




Tro om kjærlighetspillene hjelper på kranglefanter også?!! 

Zzzz....snork!

Iløpet av natten våknet jeg av et bråk uten sidestykke, og som vanlig skulle jeg til å dytte litt i min bedre halvdel for at han skulle slutte med den irriterende snorkingen. 

 

Men så oppdaget jeg at lyden ikke kom fra han, og når jeg endelig fikk hjernen til å fungere klarte jeg å resonere meg frem til at snorkingen kom utenfor campingvognen. 

 

Jeg åpnet vinduet for å sjekke om noen hadde sovnet rett utenfor, men ingen var å se. Lyden kom fra et av teltene som står et godt stykke unna oss.

 

Snorking er ikke et ukjent fenomen for oss, men jeg har aldri hørt noen snorke så høyt at det nesten utløser jordskjelv. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig for et menneske å lage så høy lyd, og jeg er enda mer forundret over at menneske ikke våknet av det selv. 

 

Det er også ekstremt irriterende å våkne om natten når jeg ikke må, spesielt siden minstemann har noen gode netter. Varmen gjør han godt og han er bare våken et par ganger iløpet av natten, og sovner med det samme igjen. Det er så utrolig godt å se at han har det så bra, og kunne leve nesten som alle andre. Han gråter mindre og vi kan gjøre mer. 

 

Siden de har blitt noen runder på kjøpesenter har jeg kjøpt meg enda et par sko, som jeg bare måtte ha. Og siden de var på tilbud kunne jeg ikke si nei til dem, til tross for min bekymring for overlast pga av sko når vi kjører hjem...

 

 

 

Jeg kjøpte også noen kjærlighetsdrops jeg kan gi til kjæresten om han skulle finne på å klage over alle skoene som er slengt over alt i campingvognen. Så skal det vel gå bra å kjøpe enda flere par om jeg får muligheten til det :D 




Tro om kjærlighetspillene hjelper på kranglefanter også?!! 

Jeg digger nabobarna.



Jeg må bare si som sant er, at jeg digger barna til de som ligger i en campingvogn nær oss. Ikke fordi de er spesielt veloppdragene, det gjør stort sett det motsatte av hva de stakkars foreldrene sier. (Som jeg forøvrig synes veldig synd i!) Men nå har det seg slik at disse barna får mine til å se ut som englebarn, og det til tross for alle små episoder av trass og verdenskriger vi har iløpet av en dag. 

 

  • Minstemann i vår vogn fant ut at han skulle ta med seg en stein inn i campingvognen og tegne på vinduet. Vi fikk noen flotte riper av dette, men klarte å begrense kunstverket til noen streker. Vanligvis ville jeg vært som en tordensky, men ikke i dag. En av guttene i nabovognen tegnet med stein på bilen deres, noe som resulterte i noen heftige striper som du ikke kan unngå å legge merke til. 
  • Størtstegutten min bestemte seg for at det var helt greit å fylle lommene med sand å legge seg i sengen vår, noen jeg fant ut da jeg skulle sove. (Og jeg kan love deg at det ikke er spesielt gøy å sove på småstein!) Men hvem kan bli sur når jeg ser naboen sine barn fylle en bøtte med sand, bære den inn i vognen og komme ut med den tom! 
  • Minstemann hadde ikke lyst å være med på butikken, og kastet seg ned på gulvet å hylte det lille han klarte i ca fem minutter. (Noe som kan virke som en evighet!) Men så hørte jeg en av barna i nabovognen rope «VIL IKKE» for så å skrike sine modige krokodilletårer en hel time etterpå. Og jeg priser meg lykkelig over at det ikke var oss!
  • Størstegutten fikk klar beskjed om at han ikke skulle gå å grise med vann fra «vannstasjonen», men selvfølgelig måtte han jo vaske sparkesykkelen der. Men jeg tenkte som så at det var helt greit, for det var ikke han som noen timer etterpå sto og spylte vann på alle som gikk forbi. (Igjen må jeg bare si at jeg synes virkelig synd i foreldrene!) 

 

Så til tross for noen små utfordinger iløpet av dagen har jeg funnet ut at vi har det ikke så værst, ungene har det gøy og vi klarer tross alt å få slappe litt av når de har sovnet for kvelden. 

 

 

Noen som husker disse lekene fra de var små? Genial sak som holder ungene i sving en god stund! :) 

Sinkekjører + campingvogn = jævelskap!

Jævla sinkekjørere som faen ikke klarer å holde fartsgrensen til tross for at det ikke finnes spor av is, snø, regn eller andre faktore som skal gjøre at du må senke farten. Måtte dæm brenne i hælvete de jævla rævhållan. Satan å, æ hate når vi ligg bak dem, å må irritere oss over den jævla dårlige kjøringa! 

 

Og selvfølgelig er det vi som får skylden, for ingen klarer å se forbi den enorme hvite saken som vi drasser rundt. Men det har seg altså slik, at det ikke er vi som kjørere sakte. (Såfremst ikke fartsgrensen går over 90km/h, for vi har ikke lov å kjøre fortere en dette!) Men her i nord er det ingen 100soner så det går helt fint for oss å holde farten, og vi er faktisk så smarte at vi har kjøpt en bil med motor som kan dra vognen og litt til. 

 

Vi har desverre ingen muligheter å kjøre forbi, vi er nødt til å bli sluppet forbi av disse idiotene som aldri ser i speilene og stopper slik at milevis med kø kan slippe forbi. De snegler seg frem i sin egen lille verden til stor iritasjon for alle andre, og desverre blir de ikke luket ut av trafikken, selv om de er like farlige som råkjørerne. 

 

 

Men nå går vi heller over på litt mer positiv snakk om livet på veien. For i dag var faktisk jomfruturen til bilen og campingvognen sammen, og det gikk strålende. BMWen hadde ingen problemer med å trekke, og vi merker at det er mer kraft i motoren (Newtonmeter eller noe slikt jeg ikke har planer om å forstå!) enn den gamle SUVen vi hadde. Veien ut fra hytten er alt annet en god, så bilen og vogna fikk virkelig rørt på seg, og alle smålekene som har forsvunnet under skap og senger kom frem. Vi hadde heller ikke problemer med å rygge opp til huset, noe som er serdeles krevende for bilen. (Men skal innrømme at det luktet litt suspekt av bilen etterpå, den har tross alt aldri kjørt med noe så tungt før. Så satser på at det er derfor!) 

 


(Fine vognen og bilen min <3 Synd at været var kjipt vær i byen, men vi har hatt sol hele dagen i ullsfjorden så trenger ikke sutre over det nå! )

Så endelig er babyen min kommet hjem, og om ikke så alt for lenge tar vi ferie. 

(Du tenker kanskje at jeg er litt dum som publiserer at vi skal bort her, men vi er ikke alene i huset og resten av familien blir hjemme! Ikke har vi mye av verdi heller, og det som koster noe tar vi jo med oss!) 

 

Kunne du tenke deg å leser mer om campingvognlivet og våre erfaringer rundt dette? 

Feks hvor gøy det er å være på campingplass med tunghørte eldre folk som spiller svensk dansebandmusikk så det skurrer i høytalerne, sent på natten så ungene vekkes. 

Eller hvor hærlig det er å dusje i fellesdusj der det bor hårete troll i sluken og andre slipper ut litt småkjipe kroppslukter som svir i nesen. 

Eller hvor bra det kan være å kjøre dagesvis med unger i bilen, og tips om hva som kan gjøre turen bedre. 

Eller litt om ting du må kunne for å kunne dra på ferie med vogn. 

 

Kom gjerne med forslag om det er noe du ønsker å vite mer om, jeg har jo tross alt levd dette livet siden jeg var barn og har litt mer en middels intresse/kunnskap for temaet.


Campingvogndo!

Jeg er av typen som liker campinglivet, men det er en ting som trekker ned gleden over å være stolt eier av ei vogn. Det er campingdoen, som er så liten at selv barna sliter med å få plass. Inne på et rom som er mindre en klesskapet hjemme skal det stappes inn et do, vask, skap og varmtvannsberder. For ikke snakke om en dusj.

Det kan være svært utfordende å rengjøre der inne, og desverre må dotanken tømmes. Det er bokstavelig talt et dritarbeid uten sidestykke, som jeg heldigvis har deligert videre til min bedre halvdel. Sa at jeg var så svak, å siden han var så supersterk måtte han gjøre det.

Doen er ekstremt liten, og selv ungene har dårlig plass når den skal brukes. Det er nesten umulig å sette seg ned og om du får til å plasere beina er du heldig! Aromaen som treffer deg når du åpner luken er ubeskrivelig, å det beste er å være tett i nesen...Doen er også laget for at det skal gjøre vondt å sitte der, så ingen må vente på tur. Det heter seg at du kan skylle etterpå, men jeg vil ikke påstå at tre vanndråper er å spyle. OBS! Unngå for all del bremsespor...de blir ikke borte av seg selv!

Når du vasker fingrene må du gjøre det i tidenes dårligste trykk, og du må huske å være snar så ikke vanntanken tømmes. Ikke så lett når du prøver å skylle bort såpe.

Det er dør inn til doen, men den kunne like greit vært fjernet. Du kan glemme all form for privatliv, for alle hører din minste lyd på yttersiden, og om du skulle være så uheldig å lage lukt siver den også ut. Ikke er det spesielt gøy å høre andre der inne heller!

Det skal ifølege produsenten være mulig å dusje inne på doen, med jeg kan ikke klare å få det til å fungere i praksis. Ikke her du plass å løfte armene og du må beregne å dusje i kaldtvann. For deb pittelille varmtvannstanken holder bare til en fot. Så personlig hygiene må pleies andre plasser.

Familien på campingtur, endelig!

«Wræææællll.....» minstemann var ikke helt enig i at mamma skulle bruke tiden på fredag til å forberede helgetur til hytta/campingvognen. Han hadde en dårlig dag og jeg var et par ganger sikker på at navelstrengen enda var festet mellom oss. Eldstemann igjen hadde en «vil ikke høre etter mamma, hvordan kan jeg få henne til å eksplodere» dag, og han brukte hver minste lille mulighet til å finne på noe nytt som han godt vet ikke er lov. Han fant også ut at han skulle komme med noen feil ord minst hvert 15min, så broren skulle skrike og jeg bli opptatt av noe annet en han. Det hele endte med null pakking og en mamma som hylte ut at det ikke blir campingtur om dere ikke slutter. (Mulig jeg burde tatt en timeout, men da kunne jeg vært sikker på at de rev ned huset i mellomtiden.) Heldigvis er det svært sjeldent jeg mister tålmodigheten, og en gang innimellom må det faktisk være lov for en mamma å bli sit og frustrert. 

 

Da pappen endelig kom hjem hadde jeg mest lyst å beskylde han for å slippe billig unna, for det kunne umulig være like slitsomt å være på jobb som hjemme. Men han skjønte tegningen fort å tok med ungene ut av mammas synsfelt. 

 

Etter litt frem og tilbake ble vi enig om at vi skulle kjøre, men om det ble noe mer tull med eldstemann retunerte vi til byen igjen. Så på en liten time fikk jeg pakket alt av utstyr, ordnet med medisiner og puttet ungene i bilen. Siden jeg ikke hadde en sjangs i havet å handle på dagen ble pappa sendt inn på butikken med en usannsynlig lang handleliste, særlig med tanke på at vi bare skulle være borte et par dager. (Så går det når alt skal gjøres på sparket og hode mitt ikke vil sammarbeide når jeg prøver å huske hva vi faktisk har i vogna.) Og som den romantikern jeg har stoppet vi i tromsdalen så jeg fikk meg en kaffelatte, humøret kom seg og jeg klarte å stenge ute lyden av to gutter som kranglet i baksete. Jeg klarte til og med å presse frem et takk og smil til min bedre halvdel! 

 

Vel fremme hadde minstemann sovnet på veien, og vi konstaterte at valget av ny bil var genialt. Bilen kjørte opp den nesten umulige bakken som om det bare skulle være en rett vei. Selvfølgelig hadde minstemann sovnet på veien, og var ikke helt fornøyd med at vi tok han ut av bilen. Men siden «nanni og pestefar» var på plass gikk det greit, under tvil. Og verdens snilleste mamma hadde holdt maten varm til oss, så det ble gryterett og loff til kveldsmat/middag, og det varmet hjerte å se at minstemann endelig spiste litt. For han er inne i en preiode han bare pirker i maten. 

 

Når ungene endelig var puttet i seng og sovnet sank jeg sammen. Ikke snakk om at jeg skulle gjøre mer en høyst nødvendig. (Om du noen gang har prøvd å legge to barn på samme tid i en køyeseng i en campingvogn, skjønner du hvorfor jeg sier endelig...Til dere andre kan jeg bare si at det er nesten like vanskelig som å vinne i lotto!) 

 

Natten gikk ikke så bra, lilleskatten hadde vondt, og desverre er sengen mindre i vogna en hjemme, så i løpet av natten måtte jeg flere ganger innse at jeg lå på gulvet. (Som forøvrig trenger en vask etter en lang vinter...) Og klokken 0446 var det morgen. Etter litt diskusjon fikk vi ungene bort fra tanken om å gå opp til bestemor, og de gikk med på å leke litt mens vi sov med et øye åpent. Og utrolig nok gikk det bra, de lekte og vi fikk slappet av noen timer til. (Det er fordelen med campingvogn, vi får det med oss om de gjør noe galt.) 

 

Lørdagen ble tusen gang bedre en fredagen, og vi var ute hele dagen. Jeg fikk til og med muligheten til en liten fototur mens minstemann sovn i bilen, kjæresten var sjåfør og eldstemann var med besteforeldrene på tur. Roen og stilheten langt unna byen veier opp for ekstraarbeide vi må ha for å komme oss dit. For svært ofte må vi bli hjemme siden formen til minstemann svinger veldig, og barna går før alt annet. Det er ikke så lett for oss å dra avgårde, vi må planlegge mye og alt som skal pakkes tar sin tid. Det er også litt av grunnen til at jeg kjøpte en helt ny vogn, slik at vi kan ha en del av utstyret vi trenger der. 

 

Jeg fikk også vansket i vognen, noe jeg konstanterte var på tide. (Det var like mye småstein inne i vogna som utenfor...) 

 

I løpet av dagen hadde jeg, kjæresten og min pappa prøvd å tømme energilagrene til eldstemann, men det hele endte med at vi lå strød rundt inne på hytten og guttungen hoppet rundt å lurte på hva mer vi kunne gjøre...Så om du noen gang skal prøve å holde følge med en energisk 7åring, bare gi opp før du starter ;) 

 

Minstemann hadde ikke vært i form, og vi merket på kvelden at han fikk vondt. Han sjanglet når han gikk og språket ble dårligere, og til slutt kom gråten. Han er så tapper den lille skatten, og til slutt fikk han endelig sove. Natten ble ikke bra, minstemann gråt mye og jeg hadde mest lyst å gråte sammen med han. Men jeg vet at jeg ikke kan, for da blir han mer urolig og lei seg for å se at mamma ikke har det bra. Til slutt fikk han noen timer med rolig søvn, og han sov faktisk et par timer lenger en storebror, som fant ut at han like greit kunne stå opp i 6tiden. (Han er heldigvis veldig flink til å lese og kan holde på med en bok i timesvis. Noe som gjør at den superstolte mammaen kjøper mange nye bøker til storegullet sitt.)  

 

I dag kjørte vi tidlig hjem, minstemann er i dårlig form, og det er bedre for han å være hjemme da. Og siden jeg har en liten gutt som bare vil ligge i fanget og har dårlig matlyst hentet vi «hamburgermat» til lunsj/middag. Så håper jeg at resten av dagen blir bedre, og at han ikke holder på å bli syk igjen. 

 

Så dette er altså vår helg, og grunnen til at jeg ikke har blogget i helgen. Så i kveld skal jeg kose meg med blogglesing etter at guttene har sovnet. 

 

Kunne du tenke deg å høre mer om hvordan vi har det når vi er i campingvognen eller om hvorfor jeg valgte å kjøpe meg en campingvogn?  Har liksom ikke lyst til å skrive om det hvis ingen vil lese det. 

 

Håper det har vært en super helg for deg :) 

 

(PS. Blir å legge ut noen av bildene jeg tok i helgen i kveld.) 

 


(En smule mye rot, men sån er det å ha en liten familie med seg på tur. )